Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S HOD (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3701–3750, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og sin familie, når man trenger det.

Sentrale mål for regjeringen innenfor helse- og omsorgssektoren er:

  1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

  2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren

  3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsning på bedre behandling og forebygging

Gjennom plan- og reformarbeid er regjeringen i gang med en helhetlig nytenkning i store deler av sektoren. Regjeringen vil sette i verk de vedtatte pasientrettighetene knyttet til ordningen fritt behandlingsvalg og legge fram en nasjonal helse- og sykehusplan denne høsten. Stortingsmeldinger om primærhelsetjenesten og legemiddelpolitikken er lagt fram, og Stortinget har behandlet en melding om folkehelsepolitikken.

Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres. Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter. Vi skal flytte makt fra systemer til den enkelte, fordi alt vi gjør skal gjøres for å gi bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk, og ønsker en ny kurs i synet på samhandling og samarbeid mellom det offentlige og kommersielle, ideelle og frivillige aktører. Mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum.

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenestene gjør en uvurderlig jobb, og sørger for god kvalitet gjennom hele døgnet. Samtidig ser vi på viktige områder at det er behov for endringer og forbedringer. Dette handler særlig om behovet for bedre organisering, effektivitet og kommunikasjon. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus, kommuner og tilbud vitner om potensial for bedring. For mange venter for lenge på hjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

1.1 Pasientens helsetjeneste

Å skape pasientens helsetjeneste handler om å sikre et godt møte med helse- og omsorgstjenesten på alle nivåer, enten man er pasient, bruker eller pårørende. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av tillit fra befolkningen. Skal den tilliten ivaretas må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og alle gis en sterkere stemme i utviklingen av tjenestene. Det er en målsetting at pasienter og brukere i større grad enn i dag skal være aktivt deltakende i beslutninger om egen helse og behandling. Det skal satses på medvirkning på alle nivå, fra nasjonal utvikling og beslutninger til pasient- og brukerinvolvering på lokalt og individuelt nivå. Regjeringen vil i budsjettet for 2016 prioritere tiltak som styrker disse målsettingene. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i 2016.

1.2 Nasjonal helse- og sykehusplan

Regjeringen legger fram Nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget høsten 2015. Planen skal informere Stortinget om status og utfordringer i spesialisthelsetjenesten og gjøre det mulig for Stortinget å ta de viktigste beslutningene om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles. Planen vil drøfte framskrivninger av behovet for tjenester, personell og kompetanse. Den vil ha tiltak for å styrke pasientens helsetjeneste og redusere uønskede forskjeller i kvalitet og praksis mellom sykehus og helseregioner. Planen skal legge til rette for en fortsatt desentralisert sykehusstruktur i Norge, med en ryggrad av akuttsykehus. Regjeringen vil i planen gi Stortinget sin anbefaling om hva slags sykehus vi bør ha i framtiden og hvordan disse bør inngå i en nasjonal sykehusstruktur.

1.3 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Alle er i større eller mindre grad berørt av helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om framtidens primærhelsetjeneste, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen gir en retning for den videre utviklingen av de kommunale tjenestene, den vektlegger helheten og drøfter behovet for teamarbeid, økt kompetanse og bedre lederskap.

Gjennom regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, vil regjeringen legge til rette for at flere eldre kan bo lenger hjemme, og leve aktive og selvstendige liv – med tilpassede tjenester. Samtidig må kapasiteten økes og kvaliteten i tjenestene styrkes, så alle kan få et tilbud tilpasset sitt behov. Gode tjenester er avhengig av kompetanse hos de ansatte, framtidsrettet organisering og bedre samarbeid mellom fagmiljøene.

Derfor legger regjeringen fram Kompetanseløft 2020 som skal bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste. For å bidra til bedre kvalitet i tjenestene skal regjeringen utvikle en standard for kvalitet – en trygghetsstandard for sykehjem.

Regjeringen har sendt på høring forslag om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Lovforslaget innebærer en vesentlig styrking av rettighetene til eldre i praksis, og vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri pliktene de har. Regjeringen vil også utarbeide en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen vil iverksette en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenesten.

1.4 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet og utvikle en folkehelsepolitikk som skaper mestring og muligheter. Det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for en god folkehelse, med flere sunne leveår og økt livskvalitet i befolkningen. Det handler både om å redusere risiko for sykdom og lidelse, fremme sosiale fellesskap og psykisk helse, og bidra til opplevelse av mestring i livet. Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder.

Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Tiltak for å fremme psykisk helse er derfor en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk.

Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre det enklere å ta sunne valg. I den nye folkehelsepolitikken setter også regjeringen aktiv aldring på dagsorden.

1.5 Riktig legemiddelbruk – bedre helse

Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om legemiddelpolitikken, Meld. St. 28 (2014–2015), Legemiddelmeldingen, Riktig bruk – bedre helse. Regjeringens mål er at legemiddelpolitikken skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, en likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, legge til rette for forskning og innovasjon og at legemidler skal ha lavest mulig pris. Legemiddelpolitikken må understøtte arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste, og legge til rette for mer brukerinvolvering, samvalg og informasjon.

1.6 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Tall fra de fire første pakkeforløpene tyder på at resultatene er svært gode, og utgjør en forskjell for pasientene. Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene med pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser.

1.7 Fritt behandlingsvalg

Regjeringen har innført fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. Altfor mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes.

Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Pasientenes rettigheter styrkes. Kjøp av private gjennom anbud økes og offentlige sykehus har fått økt frihet til å behandle flere pasienter.

Retten til fritt behandlingsvalg innføres høsten 2015, først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern samt innenfor enkelte områder av somatikken.

1.8 Rus og psykisk helse

Mange med rus og/eller psykiske problemer får ikke god nok og rask nok hjelp. Regjeringen vil styrke tilbudet til ruspasienter og pasienter med psykiske lidelser. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk. For å sikre kvalitet og tilgjengelighet må de kommunale tjenestene også styrkes.

Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet, som en egen proposisjon høsten 2015. Regjeringen har lagt til rette for en styrking av kommunenes arbeid innen psykisk helse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil styrkes videre, og det legges til rette for flere psykologer i kommunene.

1.9 Helse som mestring

Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i mestring: evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenestene vil for framtiden møte flere brukere med kroniske lidelser som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

1.10 IKT og digitalisering

En moderne helsetjeneste krever gode og brukervennlige IKT-løsninger. IKT gir oss nødvendige verktøy for å skape en trygg og moderne helse- og omsorgstjeneste. En styrket satsing på IKT er en forutsetning for å oppnå helhetlige pasientforløp gjennom bedre samhandling, mer effektivitet og økt brukervennlighet. Regjeringen støtter og jobber med flere tiltak for å realisere dette.

Å styrke pasientenes rettigheter og flytte makt til pasienter og pårørende, innebærer også å satse på åpenhet, informasjon og medbestemmelse. Endringsarbeid skal ta utgangspunkt i pasientenes behov, og kvalitetsdata må i større grad reflektere pasientenes og pårørendes opplevelser og erfaringer.

1.11 Kunnskapsbaserte tjenester

Gode helsetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, og omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Regjeringen vil legge til rette for forskning og styrke innovasjon og næringsutvikling. Det skal etableres et program for nasjonale kliniske multisenterstudier i de regionale helseforetakene, og satses på innovasjon i omsorgssektoren. Mer tjenesteforskning og innovasjon skal også understøtte mål om god kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. Mer bruk av kvalitetsindikatorer, data og registre, samt beslutningsstøtte for ansatte, skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet. Høsten 2015 legges det fram en handlingsplan for oppfølgning av HelseOmsorg21-strategien.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 185 mrd. kroner. Dette er fordelt med om lag 155 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og om lag 30 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. tabell i kap. 3.

Samlet foreslås om lag 11 mrd. kroner, eller 6,3 pst., mer enn i saldert budsjett 2015. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter samt økte pensjonskostnader for de regionale helseforetakene. Sett bort fra dette, samt flytting av enkelte oppgaver mellom departementene, herunder overføring av vel 1,2 mrd. kroner fra programområde 10 til kommunenes frie inntekter i forbindelse med at kommunene fra 1. januar 2016 får lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 6,7 mrd. kroner, eller om lag 3,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2015. Realveksten fordeler seg med om lag 4,7 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,9 mrd. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Den underliggende utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2015. Utgiftene til legemidler forklarer dermed en vesentlig del av den anslåtte realveksten på programområde 30.

Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningen til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven med 200 mill. kroner neste år. Videre foreslås de kommunale tjenestene til personer med rusproblemer og helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med til sammen 600 mill. kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter.

De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger går fram av boks 2.1.

Boks 2.1 Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2015

Kortere ventetid og økt kvalitet i sykehusene 2884 mill. kroner

Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene 641 mill. kroner

Psykisk helse og rustiltak 472 mill. kroner

Sykehusinvesteringer 365 mill. kroner

Forsering vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke 300 mill. kroner

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 200 mill. kroner

HPV-opphentingsprogram 72 mill. kroner

Moderne elektronisk samhandling 41,3 mill. kroner

Mobilisering mot ensomhet 36,8 mill. kroner

Nye apotektjenester 30 mill. kroner

Overvåkning av legemidler og klinisk utprøving 18,7 mill. kroner

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 15 mill. kroner

Fritt behandlingsvalg – følgeevaluering 10 mill. kroner

Ny teknologi i spesialisthelsetjenesten 10 mill. kroner

Pasientskadenemnda 6,8 mill. kroner

Norwegian Pumps & Pipes – tiltakspakke 5 mill. kroner

Pakkeforløp på kreftområdet 3 mill. kroner

Radikalisering og voldelig ekstremisme 3 mill. kroner

Merknader: Styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og eller/psykiske problemer med 400 mill. kroner, helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 mill. kroner, samt ytterligere 200 mill. kroner til rettighetsfesting av BPA for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven, bevilges som frie inntekter til kommunene over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Av den tverrdepartementale satsingen gjennom opptrappingsplan for rusfeltet bevilges til sammen 42 mill. kroner på andre departementers budsjett (Justis og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kunnskapsdepartementet).

2.1 Kortere ventetid og økt kvalitet i sykehusene

For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling – ofte selv om ledig kapasitet finnes. Regjeringen starter i 2015 innføringen av fritt behandlingsvalgreformen i spesialisthelsetjenesten. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Samtidig har offentlige sykehus fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom til å behandle flere pasienter.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2016 med 2 884 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2015. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2015 enn forutsatt, svarende til om lag 800 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med 2,5 pst. Dette er en høy budsjettert aktivitetsvekst sammenliknet med tidligere år. Bruk av retten til fritt behandlingsvalg antas å utgjøre 0,3 prosentenheter av den budsjetterte aktivitetsveksten. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst., samtidig som det gis dekning for antatt økte pensjonskostnader med 1 950 mill. kroner fra 2015 til 2016.

I bevilgningsforslaget på 2 884 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, underregulering av laboratorie- og røntgentakster og utfasing av midlertidig tilskudd til innføring av nødnett, jf. omtale nedenfor.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, omtalt under avsnitt 2.20 nedenfor, utgjør for de regionale helseforetakene 668 mill. kroner i 2016. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015, og regjeringen foreslår å tilføre 500 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2016. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto om lag 168 mill. kroner.

Midlertidig tilskudd til innføring av nødnett på 57 mill. kroner er ikke videreført i budsjettforslaget for 2016, selv om det vil påløpe innføringskostnader også dette året.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst, svarende til om lag 21 mill. kroner for de offentlige og 9 mill. kroner for de private.

Sykehusene skal fra neste år overta ansvaret for overgrepsmottak. Ny spesialistutdanning og ny spesialiststruktur for leger vil innebære en økt kostnad for helseforetakene. Erstatningsutbetalingene i pasientskadeordningen vil øke fra 2016 som følge av endret kapitaliseringsrente. Videre foreslås det å øke den lave satsen for merverdiavgift fra 8 til 10 pst., som medfører økte transportkostnader for de regionale helseforetakene. Disse elementene, som til sammen utgjør om lag 265 mill. kroner, forutsettes håndtert innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 2 884 mill. kroner.

I saldert budsjett for 2015 ble det lagt til grunn en lønnsvekst i helseforetakene på 3,3 pst. fra 2014 til 2015. Lønnsveksten i helseforetakene anslås nå til 2,7 pst. i 2015, som gir en innsparing for helseforetakene med om lag 500 mill. kroner.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 2 884 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på 2,5 pst. Kostnadene per prosentenhet vekst i pasientbehandling er anslått til om lag 920 mill. kroner. I dette beløpet er bevilgninger til dekning av pensjoner holdt utenfor. Det vises til omtale ovenfor der det framkommer at det samlet foreslås bevilget 1 950 mill. kroner til å dekke anslått økte pensjonskostnader fra 2015 til 2016.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene, fritt behandlingsvalg og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2015, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2015. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2016.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. fra 2015 til 2016. Det er budsjettert med en vekst på 9 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi.

Fra 2009 er flere spesialisthelsetjenester som utføres av andre enn leger inkludert i regelverket for innsatsstyrt finansiering og egenandel. Fra 2016 legges det opp til at polikliniske konsultasjoner utført av flere helsepersonellgrupper inkluderes i ISF innenfor gitte fagområder. Dette vil bidra til mer effektiv bruk av arbeidskraften i spesialisthelsetjenesten.

Som et ledd i samhandlingsreformen vil kommunene fra 1. januar 2016 få en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tidligere øremerkede midler tilsvarende 603 mill. kroner i de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene, foreslås innlemmet i kommunenes frie inntekter.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper med til sammen om lag 1 170 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2016. Dette gjelder bl.a. legemidler til behandling av hepatitt C, veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler og anemilegemidler. Dette er kostbare legemidler, men med relativt få brukere. Oppstart med behandling av disse legemidlene, evaluering og avslutning gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten. Videre er det flere legemidler innenfor disse terapiområdene som kan erstatte hverandre i bruk, slik at det er mulig å dra nytte av priskonkurranse. En overføring av finansieringsansvaret til sykehusene vil derfor gjøre det mulig å oppnå rabatter gjennom anbudsprosesser, noe som ikke kan oppnås med dagens folketrygdfinansiering.

2.2 Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene

For å bedre kvaliteten, kapasiteten og valgfriheten i omsorgstjenestene, foreslås det en samlet netto styrking på 641 mill. kroner i 2016.

Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med 205 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2500 heldøgns omsorgsplasser, med en tilsagnsramme på 4100 mill. kroner. Regjeringen har sendt på høring forslag om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Økningen i investeringstilskuddet legger til rette for at kommuner som ser behov for økt kapasitet, kan bygge ut sitt boligtilbud til pasienter og brukere i omsorgstjenestene.

Budsjettforslaget legger til rette for 1200 nye dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2016, svarende til om lag 71 mill. kroner.

Det foreslås 156 mill. kroner til forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket skal omfatte alle pasient- og brukergrupper og kommunale omsorgstjenester for å avklare om statlig finansering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og bedre behovsdekning. Forsøket skal omfatte to modeller, inkludere 20 kommuner og vare i tre år. Det tas sikte på oppstart 1. mai 2016.

Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett er det i 2015 bevilget 300 mill. kroner til oppfølging av endring i pasient- og brukerrettighetsloven. Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere om lag 205 mill. kroner til oppfølging av endringen i pasient- og brukerrettighetsloven.

Som del av Kompetanseløft 2020 foreslås det å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning for ansatte i omsorgssektoren med 30,7 mill. kroner. Øvrig øremerkede bevilgninger til omsorgstjenestene foreslås redusert med om lag 27 mill. kroner.

2.3 Psykisk helse og rustiltak

Regjeringen vil forsterke innsatsen for mennesker med rus- og/eller psykiske helseproblemer. I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, viser regjeringen hvordan det lokale psykisk helsearbeidet skal styrkes, bl.a. gjennom innføring av lovkrav om psykolog i kommunen fra 2020. Videre tas det sikte på innføring av øyeblikkelig hjelp døgntilbud for disse brukergruppene fra 2017 og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus tidligst fra 2017.

Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet, som en egen proposisjon høsten 2015. Opptrappingsplanen vil ha en ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 185 mill. kroner i 2016 inkludert midlene i ordningen med fritt behandlingsvalg.

Som et ledd i satsingen på rusfeltet er det foreslått at 400 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med en økt satsing på rusfeltet. Det foreslås i tillegg en tverrdepartemental satsing med 80 mill. kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstols-program, utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre og styrking av arbeidstrening, aktivisering mv. i regi av frivillige organisasjoner.

Videre foreslås tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunene økt med 45 mill. kroner, hovedsakelig gjennom tilsvarende reduksjon i andre tilskudd til psykisk helse og rusarbeid. I Meld. St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, varslet regjeringen at den vil innføre et lovkrav om psykologkompetanse i kommunene fra 2020. Tilskuddsordningen foreslås lagt om til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016 inntil lovplikten trer i kraft. Dette legger til rette for til 150 nye psykologårsverk i kommunene i 2016.

Øvrige øremerkede bevilgninger til tjenester til personer med psykiske helseproblemer foreslås redusert med om lag 22 mill. kroner til andre prioriterte tiltak. Tilleggsbevilgninger i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015) til Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene på 5 mill. kroner og 8,6 mill. kroner til frivillig arbeid, er videreført.

I tillegg styrkes psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom den foreslåtte aktivitetsveksten på 2,5 pst. i spesialisthelsetjenesten, omtalt i avsnitt 2.1. Målet om at psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg skal ha større vekst enn somatikk videreføres. Retten til fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten innen rus og psykisk helse innføres høsten 2015.

2.4 Sykehusinvesteringer

Det foreslås å gi lån til to nye byggeprosjekter med til sammen 365 mill. kroner i 2016.

Det foreslås lån til Oslo universitetssykehus til vedlikeholdsinvesteringer med en låneramme på 1,3 mrd. kroner for perioden 2016–2019, og en utbetaling i 2016 på 315 mill. kroner.

Det foreslås videre lån til Universitetssykehuset i Nord-Norge til etablering av et PET-senter i Tromsø med en låneramme på 375 mill. kroner, som skal utbetales i perioden 2016–2018. Det foreslås 50 mill. kroner i investeringslån til prosjektet i 2016. Med dette vil alle regionene ha egne PET-senter. PET er forkortelse for positronemisjons-tomografi. PET-skanning er en metode for å finne aktive kreftceller, og bidrar til mer effektiv kreftbehandling.

2.5 Forsering av vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke

I statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.

Som ledd i regjeringens tiltakspakke, foreslås det et ettårig tilskudd til helseforetakene. Den ekstra innsatsen rettes mot helseforetak i områder på Sørlandet, Vestlandet og Nordvestlandet, dvs. områder der ledigheten har økt mest. Det foreslås på denne bakgrunn at 50 mill. kroner fordeles til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 200 mill. kroner til Helse Vest og 50 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter en individuell vurdering. Det skal rapporteres på sysselsettingseffekten. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak.

2.6 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. I 2015 ble tjenestene styrket med ytterligere 270 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Det foreslås en ytterligere økning i 2016 på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter. Tiltak for å ta arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten videre beskrives i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.

2.7 HPV-opphentingsprogram

Det foreslås 72 mill. kroner knyttet til at kvinner opp til 26 år gis tilbud om vaksine mot humant papillomavirus (HPV) gjennom et opphentingsprogram i 2016 og 2017.

2.8 Moderne elektronisk samhandling

Modernisering av dagens informasjonsutveksling skal bidra til bedre pasientsikkerhet, kvalitet, informasjonssikkerhet og effektivitet.

Ved Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015) ble det vedtatt å bevilge 15,8 mill. kroner til modernisering av den tekniske løsningen for formidling av elektroniske resepter og utveksling av basismeldinger (henvisning, epikriser mv.). For 2016 foreslås dette videreført og ytterligere styrket med 25 mill. kroner, til sammen 41,3 mill. kroner mer enn saldert budsjett for 2015.

I tillegg foreslås 25 mill. kroner til nødvendige endringer i IKT-systemene for å legge til rette for etablering av nettapotek i Norge, jf. omtale i avsnitt 2.10 nedenfor. Dette vil gi innbyggerne mulighet til å kjøpe reseptpliktige legemidler på nett.

2.9 Mobilisering mot ensomhet

Det foreslås 36,8 mill. kroner til mobilisering mot ensomhet, hvor av 20,8 mill. kroner er en videreføring av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015). Å være ensom kan føre til både psykiske og fysiske problemer. Innsatsen handler om å fremme sosialt felleskap, møteplasser og deltakelse. Gjennom gågrupper og seniordans skal eldre aktiviseres fysisk og sosialt (4 mill. kroner), frivilligheten skal gis midler til en kampanje for fellesskap og sosial støtte (6 mill. kroner), frivillige skal brukes som besøks- og aktivitetsvenner i omsorgstjenesten og ny teknologi for mobilisering og opplæring av pårørende skal tas i bruk (6 mill. kroner), tilskudd til aktivitet blant seniorer og eldre (18,8 mil. kroner) og 2 mill. kroner til regjeringens arbeid med å fremme aktive eldre.

2.10 Nye apotektjenester

Departementet har sendt på høring forslag til regelverksendring som opphever dagens begrensninger knyttet til forsending av legemidler fra apotek. Det tas sikte på at endringen skal gjelde f.o.m. 2016. Norske apotek vil da kunne etablere netthandel med reseptpliktige legemidler. For å legge til rette for effektive nettapotekløsninger må det imidlertid gjøres endringer i den tekniske e-reseptløsningen, og det foreslås 25 mill. kroner til dette.

Det er dokumentert at over 50 pst. av pasientene med astma/kols bruker medisinene feil. En veiledning i hvordan inhalasjonsmedisinene skal brukes foreslås gjennomført av farmasøyter i apotek. Det foreslås at det i en prøveordning tilbys veiledning til førstegangsbrukere, med en anslått kostnad på 5 mill. kroner i 2016.

2.11 Overvåkning av legemidler og klinisk utprøving

Det foreslås 10,9 mill. kroner til implementering av nytt system for bivirkningsmeldinger og til lisenskostnader både for Statens legemiddelverk og for Relis-sentrene. Et velfungerende system for registrering og oppfølging av bivirkningsmeldinger er sentralt i legemiddelovervåkingen. Bivirkningsmeldinger fra alle EØS-land rapporteres til det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og til WHO. Ved en revisjon av det norske legemiddelovervåkingssystemet i 2013 ble vesentlige avvik rapportert til EU-kommisjonen. Den foreslåtte styrkingen er nødvendig for å utbedre dette.

Nytt EU-regelverk for klinisk utprøving av legemidler til mennesker stiller nye krav til godkjenningsprosedyrene. Kravene vil få betydning for organisering av godkjenningsordningen og for tid som går med til dette arbeidet. Det foreslås bevilget 7,8 mill. kroner i 2016 til å dekke de økte kostnadene, hvorav 2,2 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

2.12 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Det foreslås 15 mill. kroner til å delfinansiere helseundersøkelsen Hunt 4. Helseundersøkelsen er Norges største samling av populasjonsbaserte helsedata og biologisk materiale.

2.13 Fritt behandlingsvalg – følgeevaluering

Det foreslås 10 mill. kroner til en forskningsbasert følgeevaluering av fritt behandlingsvalg. Evalueringen skal bl.a. belyse hvordan fritt behandlingsvalg bidrar til å realisere de sentrale målene for ordningen som reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og stimulans til de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Evalueringen skal legges opp slik at den muliggjør læring og legger til rette for et framtidig godt beslutningsgrunnlag for videre utvikling av fritt behandlingsvalg. Det er behov for ulike typer prosjekter som både kan gi en prosess- og resultatorientert evaluering.

2.14 Ny teknologi i spesialisthelsetjenesten

Det foreslås 10 mill. kroner til nasjonalt system for innføring av nye metoder for å styrke kapasiteten til utarbeidelse av metodevurderinger. Internasjonale studier viser at den medisinskteknologiske utviklingen er blant de viktigste årsakene til kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten. Det er behov for kunnskapsbaserte beslutninger om innføring av ny teknologi og legemidler og utfasing av eksisterende metoder i spesialisthelsetjenesten. Systemets formål er å sikre likeverdig tilgang til nye metoder som er trygge, som har dokumentert effekt og som er kostnadseffektive. Systemet bidrar til økt kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten og er et viktig virkemiddel for å understøtte kunnskapsbaserte prioriteringsbeslutninger i tjenesten.

Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet utreder nasjonale metodevurderinger etter bestilling fra de regionale helseforetakene. Det er bevilget øremerkede midler til Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet for dette formålet over flere år. Dersom behovet for metodevurderinger overstiger det antall metodevurderinger som er lagt til grunn for disse bevilgningene og aktørenes rammer, legger departementet til grunn fra 2016 at disse finansieres over de regionale helseforetakenes egne rammer og at det etableres formaliserte strukturer for dette mellom aktørene.

2.15 Pasientskadenemnda

Det har vært en vekst i antall nye saker i pasientskadenemnda, og det forventes ytterligere økning i 2016. Det foreslås 6,8 mill. kroner til saksbehandlingskapasitet i Pasientskadenemnda.

2.16 Norwegian Pumps & Pipes – tiltakspakke

Det vises til omtale under avsnitt 2.5. Som ledd i regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, foreslås det et ettårig tilskudd på 5 mill. kroner til Helse Vest RHF og initiativet Norwegian Pumps & Pipes. Dette er et samarbeid mellom Stavanger universitetssykehus, andre kunnskapsmiljøer i regionen, næringslivet og Stavanger-regionen for å øke teknologioverføringen fra olje og gass til helse og omsorg. Norwegian Pumps & Pipes vil kunne bidra til å sikre nye innovative løsninger og støtte opp under helse og omsorg som et næringspolitisk satsningsområde, i tråd med HelseOmsorg21-strategien.

2.17 Pakkeforløp på kreftområdet

Det foreslås 3 mill. kroner til en forskningsbasert evaluering av pakkeforløp for kreft over 3 år. Det innføres 28 pakkeforløp for kreft i 2015. Målsettingen er å hindre ventetid på utredning og behandling som ikke er medisinsk begrunnet, og å gi kreftpasienter god kvalitet, rask oppfølging og et forutsigbart pasientforløp. Hvordan pasienttilfredshet endres og brukermedvirkning sikres ved innføring av pakkeforløpene vil være viktige elementer i evalueringen. Det er behov for å gjøre studier på implementering og etterlevelse av de definerte forløpstidene i pakkeforløpene. Det er videre behov for å undersøke hva som er optimal funksjonsfordeling, ut fra kvalitet, logistikk, pasienttilfredshet og ressursutnyttelse.

2.18 Radikalisering og voldelig ekstremisme

Som oppfølging av Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme foreslås det å styrke de fem regionale ressurssentrene mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) med til sammen 3 mill. kroner. Styrkingen skal bidra til at sentrene kan øke sin kompetanse og bistå kommunene i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

2.19 Budsjett- og strukturtiltak

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med om lag 695 mill. kroner, hvorav 668 mill. kroner for regionale helseforetak og 27 mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015, og regjeringen foreslår å tilføre 500 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2016.

Ut over bevilgningsreduksjonen knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, foreslås det i tillegg å redusere driftsbevilgninger til sentral helseadministrasjon, herunder spesielle driftsutgifter, med til sammen 55 mill. kroner.

Budsjettendringer knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen mv. omtales ikke nærmere under de enkelte kapitler og poster i del II.

Omorganisering av den sentrale helseforvaltningen

Helse- og omsorgsdepartementet har gått gjennom organiseringen av underliggende etater. Det skal gjennomføres en strukturreform som reduserer antall etater fra 15 til 11. Den nye organiseringen vil samle fagmiljøer, og legge til rette for mer effektiv helseforvaltning slik at samfunnets ressurser utnyttes bedre. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten etableres for mer effektiv klagebehandling, og Direktoratet for e-helse etableres for styrket gjennomføringskraft på e-helseområdet. Det skal f.o.m. 2016 innføres modell for felles administrative tjenester. Endringen skal sikre mer effektiv og samordnet bruk av felles administrative tjenester i helseforvaltningen. Omorganiseringen vil medføre kostnader til flytting, tilpasning av IKT-systemer mv. Samlede omstillingskostnader anslås til i størrelsesorden 50–70 mill. kroner, og forutsettes dekket innenfor foreslått budsjettramme. I tillegg kommer flyttekostnader knyttet til lokalisering av Nasjonalt klageorgan i Bergen. Det vises til nærmere omtale i del III, avsnitt 13.2, Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft.

Egenandeler

Det legges til grunn at egenandelene i sum justeres i tråd med forventet prisvekst, svarende til om lag 89 mill. kroner. Innenfor denne rammen foreslås egenandelstak 1 og egenandelstak 2 videreført på samme nominelle nivå som i 2015. Egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser i utlandet, samt pasientreiser foreslås økt med 8 pst. i gjennomsnitt. For legemidler på blå resept foreslås det maksimale kronebeløpet uendret på 520 kroner, mens den prosentvise egenbetalingen økes fra 38 pst. til 39 pst. Egenandelen for pasientreiser, legemidler på blå resept, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli, som svarer til en økning på 4 pst. for året under ett.

For frikortmottakere innebærer budsjettforslaget en reell nedgang i utgiftene til egenandeler som omfattes av tak 1og tak 2.

Medisinsk forbruksmateriell

Det foreslås at såkalte barrierekluter/hudfilmkluter ikke lenger skal dekkes av blåreseptordningen. Dette innebærer at produktgruppen fjernes fra produkt- og prislistene for inkontinens og stomi. Statistikken og tilbakemeldinger viser at barriereklutene først og fremst brukes som vaskeprodukt. Folketrygden skal kun gi refusjon til produkter som brukes i behandling av irritasjonsdermatitt. Tiltaket vil anslagsvis gi en samlet innsparing for folketrygden på 30 mill. kroner.

Redusert apotekavanse

Det foreslås en endring i apotekenes avanse på legemidler som gir en innsparing på 30 mill. kroner, fordelt med 20 mill. kroner på folketrygden og 10 mill. kroner for helseforetakene. Endringen som foreslås vil frigjøre midler for å legge til rette for etablering av nettapotek, og at det etableres en prøveordning for inhalasjonsveiledning i apotek.

Tannbehandling

Trygdens utgifter til stønad til tannbehandling har økt med mer enn 80 pst. fra 2008 til 2014. Dette er en betydelig vekst ut over politiske satsinger og takstjusteringer basert på forventet kostnadsutvikling. Utgiftsveksten så langt i 2015 er vesentlig, selv om takstene for 2015 ble videreført på samme nominelle nivå som i 2014. Det foreslås på denne bakgrunn at takstene ikke prisjusteres for 2016, svarende til 67 mill. kroner i reduserte utgifter for folketrygden. Videre foreslås å styrke prioriterte tiltak innenfor tannhelsetjenesten med 25,8 mill. kroner mot at trygdens stønadsordning til tannbehandling reduseres tilsvarende. Dette vil skje gjennom reduksjon av enkelte takster.

2.20 Andre hovedprioriteringer

Partikkelterapi og protonbehandling

Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. De regionale helseforetakene vil bli bedt om å gå videre med konseptfaseplanleggingen slik at endelig konseptvalg og innfasing kan besluttes i statsbudsjettet for 2017. Regjeringen vil foreslå et eget statlig investeringstilskudd til formålet. Protonbehandling er et alternativ til ordinær strålebehandling ved kreftsykdom, og gjør det mulig å gi høyere stråledoser, med mindre stråleskader. I første omgang vil slik behandling særlig være aktuell for barn og yngre pasienter.

3 Oversiktstabeller

Utgiftsendringer sammenliknet med saldert budsjett inneværende år

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

709,2

906,7

27,8

10.10 Folkehelse mv.

1 892,4

2 029,2

7,2

10.20 Helseforvaltning

1 931,1

1 744,9

-9,6

10.30 Spesialisthelsetjenester

131 743,5

140 824,4

6,9

10.50 Legemidler

315,6

354,6

12,4

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

7 556,3

8 148,7

7,8

10.70 Tannhelse

231,6

263,7

13,9

10.80 Kunnskap og kompetanse

758,3

707,3

-6,7

Sum før lånetransaksjoner

145 137,9

154 979,6

6,8

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Helse og omsorg

145 137,9

154 979,6

6,8

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 176,8

5 470,0

5,7

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

23 567,4

24 392,5

3,5

30.90 Andre helsetiltak

192,2

180,0

-6,3

Sum før lånetransaksjoner

28 936,4

30 042,5

3,8

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Stønad ved helsetjenester

28 936,4

30 042,5

3,8

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

174 074,3

185 022,1

6,3

Årsverk

Kap.

Virksomhet

2014

20151

700

Helse- og omsorgsdepartementet

208,3

216,5

710

Folkehelseinstituttet2

950,7

1066,5

715

Statens strålevern

117,4

119,1

716

Statens institutt for rusmiddelforskning

43,2

45,6

720

Helsedirektoratet3

1291,6

1422,4

herunder: Helseøkonomiforvaltningen

538,6

546,0

721

Statens helsetilsyn

105,7

119,0

722

Norsk pasientskadeerstatning

147,0

152,3

724

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

49,6

52,7

725

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

170,6

163,1

729

Pasientombudene

68,1

64,0

750

Statens legemiddelverk

242,8

253,2

Nemndssekretariater mv.4

94,1

110,8

1 F.o.m. 2015 gjelder ny innrapporteringsordning for årsverk. Ordningen medfører brudd med tidligere statistikk, og årsverkstallene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tall fra tidligere år. Timelønte, overenskomstlønte og ledere på lederkontrakt har tidligere ikke vært en del av statistikken fra Statens sentrale tjenestemannsregister. Det er de fra 2015. De nye tallene per 1. mars 2015 er i tillegg usikre da det er ulik grad av tilpasning til den nye ordningen.

2 I følge tabellen har Folkehelseinstituttet vokst med 116 årsverk. Av dette knyttes 23 årsverk til usikkerheten som følge ny innrapporteringsordning. Av den reelle veksten er vel 25 årsverk er knyttet til innlemming av Giftinformasjonen 1. januar 2015. Eksternfinansierte oppdrag har økt med nærmere 27 årsverk. Den resterende økningen er knyttet til nye oppgaver, herunder sykdomsbyrdeprosjektet, vaksineprogrammet, helseregistre mv.

3 Helsedirektoratet har reelt vokst med om lag 150 årsverk i perioden. Av dette er vel 120 årsverk knyttet til fagområdet e-helse og IT-området i Helsedirektoratet/Helfo. Over 13 årsverk er overført fra Kunnskapssenteret til Helsedirektoratet knyttet til fagområdet pasientsikkerhet, mens tre stillinger er overført fra Nav til sekretariatet for Statens seniorråd. Helfo har styrket bemanningen med åtte årsverk som følge av nye oppgaver. Øvrige endringer er knyttet til arbeidet med pakkeforløp kreft, spesialistutdanning, Omsorgsplan 2020, medisinsk utstyr, tannhelsefeltet, rehabilitering mv.

4 Nemndssekretariater mv. omfatter sekretariatene for Bioteknologirådet, Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister per 1. mars.

Til toppen
Til dokumentets forside