Prop. 1 S HOD (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3701–3750, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Helse- og omsorgspolitikken

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgstjenestene. Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte helsetjenester er der for seg og sin familie, når man trenger det.

Sentrale mål for regjeringen er:

  1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

  2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren

  3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging

Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene. Ikke bare gjennom budsjetter og bevilgninger, men gjennom nye ideer og bedre løsninger: Nasjonal helse- og sykehusplan, Folkehelsemeldingen, Primærhelsetjenestemeldingen, Legemiddelmeldingen, Prioriteringsmeldingen, samt innføring av reformen fritt behandlingsvalg, opptrappingsplanen for rusfeltet, rett til kontaktlege for alvorlig syke og rettighetsfesting av BPA.

Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres. Regjeringen vil styrke pasientens rettigheter. Vi skal flytte makt fra systemer til den enkelte, fordi alt vi gjør skal gjøres for å gi bedre kvalitet og mer trygghet for pasienter, brukere og pårørende.

Regjeringen vil ta alle gode krefter i bruk, og ønsker en ny kurs i synet på samhandling og samarbeid mellom det offentlige og kommersielle, ideelle og frivillige aktører. Mangfold bidrar til valgfrihet, innovasjon og effektivitet. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum.

Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Innenfor en rekke områder viser forskning og analyser at vi oppnår svært gode resultater. Dyktige ansatte i alle ledd av tjenestene gjør en uvurderlig jobb, og sørger for god kvalitet gjennom hele døgnet. Samtidig ser vi på viktige områder at det er behov for endringer og forbedringer. Dette handler særlig om behovet for bedre organisering, effektivitet og kommunikasjon. Overganger og samhandling på tvers av nivåer og funksjoner må bli bedre. For mye variasjon i kvalitet mellom ulike sykehus, kommuner og tilbud vitner om potensial for bedring. For mange venter fortsatt for lenge på hjelp. Regjeringen vil ta vare på det som fungerer bra, og forbedre det som kan bedres.

1.1 Pasientens helsetjeneste

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasienten som partner i utviklingen av tjenestene. I møtet med helsetjenesten skal hver enkelt pasient oppleve respekt og åpenhet, slippe unødig ventetid og få delta mer i beslutningene om egen behandling og hvordan den skal gjennomføres. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten med utgangspunkt i pasientens behov. Norge har og skal ha et godt offentlig helsetilbud. Skal dette ivaretas, er tjenestene avhengig av tillit fra befolkningen. Skal den tilliten ivaretas må tjenestene utvikles, mangfoldet tas i bruk og alle gis en sterkere stemme i utviklingen av tjenestene. Det skal satses på medvirkning på alle nivåer, fra nasjonal utvikling og beslutninger til pasient- og brukerinvolvering på lokalt og individuelt nivå. Regjeringen vil i budsjettet for 2017 fortsette å prioritere tiltak som styrker disse målsettingene. Regjeringen vil skape større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet for å skape pasientens helsetjeneste og å følge utviklingen over tid. Derfor legger regjeringen i 2016 fram den tredje meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Det er en utfordring at pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler. Regjeringen har fjernet taket på hvor mange pasienter sykehusene kan behandle, samtidig som sykehusene får betalt for å behandle flere pasienter ved at den innsatsstyrte finansieringen ble økt. Helseregionene er bedt om å kjøpe mer ledig kapasitet hos private for at pasientene skal slippe å vente unødvendig lenge på undersøkelse eller behandling. Pasientenes valgfrihet er økt. Dette gjør regjeringen ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor og bruker mer av den ledige kapasiteten hos private, bl.a. gjennom innføringen av reformen fritt behandlingsvalg. Gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserer regjeringen ventetiden og øker pasientbehandlingen. Dette gir resultater. Det har vært en positiv nedgang i ventetid og andel fristbrudd de siste årene og hittil i 2016.

1.2 Den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Stortinget har gitt sin tilslutning til stortingsmeldingen om framtidens primærhelsetjeneste, Meld. St. 26 (2014–2015). I meldingen har regjeringen beskrevet utfordringer og pekt ut retningen for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Regjeringen arbeider nå med oppfølgingen. Meldingen foreslår flere lovendringer som skal bidra til å utvikle en helhetlig og kompetent helse- og omsorgstjeneste i kommunene, tilpasset brukernes behov og utfordringene som ligger foran oss. Sentrale tiltak er knyttet til kompetanse, ledelse og teamorganisering.

Regjeringen har som mål å sikre trygghet for eldre og pleietrengende gjennom å skape en omsorgstjeneste med kapasitet og kvalitet. Gjennom regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, har regjeringen startet arbeidet med å legge til rette for at flere eldre kan bo lenger hjemme, og leve aktive og selvstendige liv – med tilpassede tjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for utbyggingen av kapasitet i kommunene. Derfor er den statlige tilskuddsordningen bedret. Det har ført til et taktskifte i kommunenes søknader om tilskudd til utbygging av sykehjem og heldøgns omsorgsplasser, og antallet plasser med innvilget tilskudd per år er i snitt om lag doblet under denne regjeringen. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser fra og med 2021. For å sikre at kommuner som fortsatt har behov for å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskifting eller renovering skal ha mulighet til det, legges det opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i statsbudsjettene for årene 2017–2020.

Regjeringen vil ha en faglig sterk kommunale helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Omsorgen trenger både varme hender og kloke hoder. Derfor satser regjeringen på å styrke kompetansen hos de ansatte. Regjeringen har lagt fram Kompetanseløft 2020 som skal bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste. For å bidra til bedre kvalitet i tjenestene er regjeringen godt i gang med å utvikle en standard for kvalitet – en trygghetsstandard for sykehjem.

Stortinget har vedtatt forslag om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Lovforslaget innebærer en vesentlig styrking av rettighetene til eldre i praksis, og vil forplikte kommunene sterkere enn i dag til å innfri pliktene de har.

1.3 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet og utvikle en folkehelsepolitikk som skaper mestring og muligheter. Det offentlige spiller en viktig rolle i å legge til rette for en god folkehelse, med flere sunne leveår og økt livskvalitet i befolkningen. Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjeringen vil gjøre det enklere å ta sunne valg, og skal legge fram en tverrdepartemental handlingsplan for kosthold i befolkningen 2017–2021.

Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Tiltak for å fremme psykisk helse er derfor en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk. I budsjettet for 2017 legger regjeringen fram program for folkehelse i kommunene. Programmet har som et mål å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Programmet er en oppfølging av Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen, og skal bidra til utvikling av tiltak, metoder og verktøy for å fremme psykisk helse og til erfaringsoverføring til kommunenes arbeid med å integrere barn og unges psykiske helse i det ordinære folkehelsearbeidet.

I den nye folkehelsepolitikken setter også regjeringen aktiv aldring på dagsorden. Regjeringen vil møte utviklingen med lengre liv og høyere andel eldre i befolkningen med å satse på aktive eldre og utvikle aldersvennlige samfunn. Et viktig ledd i dette er regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, Flere år – flere muligheter.

I Norge har vi en ungdomsgenerasjon som røyker stadig mindre, men det siste tiåret har vi hatt en dramatisk økning i snusbruk blant unge. Før var snus ofte en vei ut av røykingen, nå er det blitt en vei inn i tobakksavhengigheten. Regjeringen ønsker å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og forslaget om standardiserte tobakkspakninger er et viktig skritt på veien mot en tobakksfri generasjon.

1.4 Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering

Gode helsetjenester krever gode og tydelige prioriteringer. Gode prioriteringer gjør det mulig å gi pasientene best mulig hjelp, ta i bruk nye behandlinger og sikre tillit. Gode prioriteringer er grunnlaget for en bærekraftig helsetjeneste, som sikrer likeverdighet og en trygg og offentlig finansiert helsetjeneste for alle. Forutsigbare prioriteringer er også en forutsetning for å hindre at makt, tilfeldigheter og andre forhold fører til urettferdig fordeling. Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om prioritering, Meld. St. 34 (2015–2016), Verdier i pasientens helsetjenester – melding om prioritering. Meldingen skal sikre rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenester. I stortingsmeldingen foreslår regjeringen at tre kriterier skal legges til grunn for prioritering i helsetjenesten: Nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Regjeringen foreslår i tillegg endringer som vil bidra til rask og likeverdig tilgang til effektive legemidler, samt å sette ned et utvalg som skal se på prioriteringsspørsmål i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

1.5 Bedre tilbud til kreftpasienter

Kreftpasienter skal oppleve god kvalitet, rask oppfølging og trygg behandling i møte med helsetjenesten. Regjeringens viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Pasienter etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp, med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.

I 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft, som skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft.

Tall fra de fire første pakkeforløpene viser at resultatene er svært gode, og utgjør en forskjell for pasientene. Nye tall fra 2016 viser at stadig flere pakkeforløp gjennomføres innen maksimalt anbefalt forløpstid. Regjeringen er opptatt av å ta erfaringene med pakkeforløpene for kreft med i arbeidet med andre sykdommer og lidelser. I tillegg til pasientforløp for pasientgrupper med kreftsykdom, er det etablert, eller er under etablering, pasientforløp for pasientgrupper med alkoholisme, psykose, rusakutt, truende for tidlig fødsel og habilitering. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide pakkeforløp for pasienter med hjerneslag.

1.6 Rus og psykisk helse

Å prioritere rus og psykisk helse er en av regjeringens sentrale målsetninger i helsepolitikken. Rusfeltet har ikke fått den oppmerksomhet og prioritering som utfordringene på området tilsier. Utfordringene på rusfeltet er omfattende og har over flere år blitt dokumentert. Regjeringen vil derfor fortsette å styrke innsatsen innenfor rus og psykisk helse. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er økt, og helseregionene er instruert om å prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern høyere enn somatikk. Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for rus som skal bidra til å sikre kvalitet og tilgjengelighet i de kommunale tjenestene. I tillegg er reformen fritt behandlingsvalg innført, og det pågår et arbeid for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet. Regjeringen styrker helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og det er lagt til rette for flere psykologer i kommunene gjennom en økning i tilskuddsordningen. Regjeringen er godt i gang med arbeidet med å etablere pakkeforløp for rus og psykisk helse, og høsten 2016 ble oppstartmøte for arbeidsgruppene og referansegruppen for pakkeforløp for psykisk helse og rus avholdt.

1.7 Helse som mestring

Nøkkelen til god helse ligger ikke i fravær av sykdom alene. Mange vil leve større eller mindre deler av livet med ulike former for sykdom eller funksjonsnedsettelser. God helse ligger i mestring: evnen til å mestre sin situasjon, oppleve selvbestemmelse og føle verdighet. Helse- og omsorgstjenestene vil for framtiden møte flere brukere med kronisk sykdom som vil kreve langvarig oppfølging. For å møte denne utfordringen må tjenestene tilpasse seg brukere og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.

Mange får ikke den habilitering og rehabilitering de har krav på. Derfor vil regjeringen løfte dette feltet og fremmer i budsjettet for 2017 en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor. Derfor har opptrappingsplanen sitt hovedfokus rettet mot kommunene.

1.8 IKT og digitalisering

Regjeringens mål er en mer digital helse- og omsorgstjeneste. Bruk av teknologi er en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste. Regjeringen støtter anbefaling om en utviklingsretning mot en felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet med digitalisering krever en sterkere nasjonal styring av IKT-utviklingen i sektoren. Regjeringen har derfor etablert Direktoratet for e-helse som skal bidra til utvikling av felles standarder, herunder sørge for nasjonal styring og koordinering. Økt samordning og felles prioriteringer skal gi bedre muligheter for å etablere enkle og sikre e-helsetjenester til det beste for pasienter, innbyggere og helsepersonell. Ny teknologi gir bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidra til at flere kan bo lenger hjemme. Ny teknologi gir i tillegg mer effektive helsetjenester. Regjeringen skal legge til rette for økt bruk av velferdsteknologiske løsninger.

1.9 Kunnskapsbaserte tjenester

Gode helsetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, og omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Regjeringen vil legge til rette for forskning og styrke innovasjon og næringsutvikling. Som en oppfølging av HelseOmsorg21-strategien, har regjeringen lagt fram en handlingsplan med konkrete tiltak for en målrettet innsats i verdikjeden fra forskning til innovasjon til kommersialisering. Det er etablert et program for nasjonale kliniske multisenterstudier i de regionale helseforetakene, og det satses på innovasjon i omsorgssektoren. Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg som skal se på tiltak for enklere tilgang og bedre utnyttelse av helsedata. Helsedirektoratet har lagt fram en nasjonal strategi for persontilpasset medisin som skal sikre at pasienter skal få rask og trygg tilgang til persontilpasset medisin. Mer bruk av kvalitetsindikatorer, data og registre, samt beslutningsstøtte for ansatte, skal bidra til mer kunnskapsbasert praksis og bedre kvalitet. Forslaget om etablering av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister er vedtatt i Stortinget. Registeret skal bidra med viktige data til bruk i forskning, planlegging og styring i helse- og omsorgstjenester i kommunene.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag er om lag 189,9 mrd. kroner. Dette er fordelt med 158,4 mrd. kroner på programområde 10, Helse og omsorg, og 31,5 mrd. kroner på programområde 30, Stønad ved helsetjenester, jf. tabell i kap. 3.

Samlet foreslås om lag 4,9 mrd. kroner, eller 2,6 pst., mer enn i saldert budsjett 2016. Forslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter samt redusert anslag for pensjonskostnader for de regionale helseforetakene med 4 950 mill. kroner. Sett bort fra dette, samt overføring av enkelte oppgaver mellom departementene, foreslås bevilgningsnivået økt reelt med om lag 3,9 mrd. kroner, eller om lag 2,1 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2016. I forbindelse med forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene overføres om lag 1 186 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Videre overføres det om lag 364 mill. kroner fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett knyttet til omlegging av ordningen med betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter.

Realveksten fordeler seg med om lag 2,64 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 1,25 mrd. kroner på programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Den reelle utgiftsveksten knyttet til legemidler er om lag 800 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. En ser da bort fra forslag om å overføre finansieringsansvaret for enkelte legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Utgiftene til legemidler forklarer dermed en vesentlig del av den anslåtte realveksten på programområde 30.

Det foreslås videre at av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplan for rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering og 50 mill. kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten som del av opptrappingsplan mot vold og overgrep.

De viktigste styrkingene ut over anslag for regelstyrte ordninger går fram av boks 2.1.

Boks 2.1 Regjeringens hovedprioriteringer på Helse- og omsorgsdepartementets område sammenliknet med saldert budsjett 2016

Kortere ventetid og økt kvalitet i sykehusene 1 888,0 mill. kroner

Lån til sykehusinvesteringer 363,0 mill. kroner

Opptrappingsplan for rusfeltet1 345,0 mill. kroner

Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene . 205,4 mill. kroner

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering2 200,0 mill. kroner

Forsering av vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke 100,0 mill. kroner

Etablering av protonbehandling 75,0 mill. kroner

Program for folkehelsearbeid i kommunene3 56,1 mill. kroner

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten4 50,0 mill. kroner

Vedlikehold av Folkehelseinstituttet5 50,0 mill. kroner

Opptrappingsplan mot vold og overgrep 22,0 mill. kroner

Elektronisk helsekort for gravide 20,0 mill. kroner

Psykologer i kommunene 20,0 mill. kroner

Tiltak for barn og unge med ervervet hjerneskade 13,7 mill. kroner

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 10,0 mill. kroner

Persontilpasset medisin 8,0 mill. kroner

Pakkeforløp, psykisk helse- og rusområdet 5,3 mill. kroner

Fri rettshjelp ved klage på tvangsbehandling4,6 4,5 mill. kroner

Legemiddeltiltak 4,0 mill. kroner

Norsk pasientskadeerstatning 3,1 mill. kroner

Sykkel-VM 3,0 mill. kroner

Ledelsesutvikling 3,0 mill. kroner

Politiattest i kommunal helse- og omsorgstjeneste6 2,5 mill. kroner

Styrket atomberedskap 2,2 mill. kroner

Pilotprosjekt Evenes luftambulanse og Valdres lokalmedisinske senter 2,0 mill. kroner

Meningokokkvaksine 1,9 mill. kroner

1 345 mill. kroner, hvorav 300 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og 45 mill. kroner til tverrdepartemental oppfølging av planen, hvorav 12 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

2 200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

3 Omprioritering innenfor området.

4 Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår i opptrappingsplan mot vold og overgrep.

5 50 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

6 Over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

2.1 Kortere ventetid og økt kvalitet i sykehusene

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2017 med 1 888 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. Med dette legges det til rette for å videreføre antatt høyere aktivitet i sykehusene i 2016 enn forutsatt, svarende til om lag 34 mill. kroner, og øke pasientbehandlingen ytterligere med om lag 2,1 pst. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,6 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 4 950 mill. kroner lavere i 2017 sammenliknet med saldert budsjett 2016.

I beløpet for økte driftsbevilgninger på 1 888 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (177 mill. kroner) samt underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (36 mill. kroner). Videre er det gjort fratrekk for utfasing av særskilt tilskudd til pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og eller utmattelsestilstander (15 mill. kroner). De regionale helseforetakene forutsettes å videreføre behandlingsopplegget som en integrert del av tjenesten. Behandlingsopplegget vil bli evaluert.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør for de regionale helseforetakene 712 mill. kroner i 2017. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015 og 2016, og regjeringen foreslår å tilføre 535 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2017. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto om lag 177 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst, svarende til om lag 36 mill. kroner for de offentlige og 14 mill. kroner for de private.

Fritt behandlingsvalgreformen i spesialisthelsetjenesten ble innført i 2015. Fritt behandlingsvalg er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Samtidig har offentlige sykehus fått økt frihet til å utnytte sitt økonomiske handlingsrom til å behandle flere pasienter. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris. Godkjenningsordningen for private har fra oppstart omfattet døgnbehandling innenfor rus og psykisk helsevern. I tillegg har enkelte tjenester innenfor somatikk vært inkludert. Fra 2017 utvides ordningen til å omfatte flere somatiske tjenester. Utgiftene til pasientbehandling som omfattes av fritt behandlingsvalg er anslått til 200 mill. kroner i 2017. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 888 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2,1 pst. Det foreslås i tillegg å øke bevilgningen til Fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere med 10 mill. kroner. Ansvaret for drift av fagenheten er lagt til Helse Midt-Norge.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2016, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og juni 2016. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2017.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,5 pst. fra 2016 til 2017. Fra 2017 er finansering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Det er budsjettert med en vekst på om lag 8,5 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter laboratorier og radiologi.

Som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015), Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse og rusproblematikk fra 2017. Det foreslås overført 86,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbudet i kommunene.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for enkelte legemiddelgrupper med til sammen 730 mill. kroner, svarende til forventede utgifter for helseforetakene i 2017. Overføringen gjelder flere kreftlegemidler og legemidler mot pulmonal arteriell hypertensjon (PAH-legemidler). PAH er en alvorlig hjerte- og lungesykdom. Oppstart, evaluering og avslutning av behandling med disse legemidlene gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten. Det er enkelte legemidler som overføres som kan erstatte hverandre i bruk, slik at det er mulig å dra nytte av priskonkurranse.

En ny lov om strafferettslige særreaksjoner vil tre i kraft i oktober 2016. Det må påregnes noe tid fra ikrafttredelse til de første dommene foreligger. Utgifter til spesialisthelsetjenesten som følge av utvidet virkeområde for de strafferettslige særreaksjonene antas derfor å være begrenset den første tiden etter ikrafttredelse. Det anslås på usikkert grunnlag at spesialisthelsetjenesten vil få økte kostnader i intervallet fra 0 til 5 mill. kroner i 2016, fra 6 til 25 mill. kroner i 2017 og fra 12 til 50 mill. kroner i 2018 og framover. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 888 mill. kroner.

2.2 Innføring av en ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene

Som varslet i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, foreslås det innført en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. Bakgrunnen for forslaget er at merverdiavgiften skaper en vridning når helseforetakene kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter. Merverdiavgiften kan derfor motivere til egenproduksjon framfor å kjøpe tjenester fra private tilbydere. Innføringen innebærer at helseforetakene vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften i virksomheten. De tolv private institusjonene med langsiktige driftsavtaler med Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, som årlig mottar oppdrags-/og bestillerdokument, inkluderes i ordningen på linje med de statlig eide helseforetakene. For øvrige spesialisthelsetjenester som helseforetakene kjøper fra private eller gir tilskudd til, vil det bli gitt en indirekte kompensasjon ved at de regionale helseforetakene får tilbake 5 pst. av betalt vederlag eller tilskudd til slike private virksomheter.

Ordningen er ingen støtteordning og det legges opp til at ordningen skal være budsjettnøytral for staten i oppstartsåret 2017. På bakgrunn av regnskapstall for kjøp av varer og tjenester til driften i foretakene gjøres det et trekk i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene i 2017 som kompenseres med bevilgninger basert på innsendte oppgaver over faktisk betalt og sjablongmessig beregnet merverdiavgift i løpet av året.

2.3 Lån til sykehusinvesteringer

Det foreslås å gi lån på til sammen 363 mill. kroner til fire nye store byggeprosjekter i 2017. Dette gjelder:

80 mill. kroner til nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus, med en låneramme på 567 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2020.

175 mill. kroner til nytt sykehus i Stavanger, med en låneramme på 5 930 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2023.

18 mill. kroner til oppgradering av sykehuset i Helse Førde, med en låneramme på 1 125 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2025.

90 mill. kroner til oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen, med en låneramme på 370 mill. 2017-kroner, som utbetales i perioden 2017–2020.

Det forutsettes at framdriften i planleggingen av nytt sykehus i Drammen opprettholdes i 2017.

2.4 Forsering av vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke

Som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet, foreslås et engangstilskudd på 100 mill. kroner til forsering av vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Hensikten er å bidra til økt aktivitet i områdene på Sør- og Vestlandet der arbeidsledigheten har økt mest. Midlene foreslås fordelt med 15 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 70 mill. kroner til Helse Vest og 15 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Midlene skal fordeles av de regionale helseforetakene etter individuell vurdering. Vedlikeholdstiltakene skal komme i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak, og det skal rapporteres på sysselsettingseffekten.

Ved at det bevilges statlig investeringslån på 70 pst. av prosjektkostnadene, legges det til rette for investeringer i sykehusbygg på Sør- og Vestlandet på til sammen om lag 6,7 mrd. kroner akkumulert over årene 2017–2020. Dette kommer i tillegg til tiltakspakken mot ledighet.

2.5 Etablering av protonbehandling

Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. Det foreslås 75 mill. kroner i investeringstilskudd i 2017 til en preforprosjektfase. De regionale helseforetakene får i oppdrag å planlegge for ett senter innen 2022 og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Utbyggingen av protonbehandling finansieres med 30 pst. tilskudd og 70 pst. statlig lån.

Etablering av protonbehandling i Norge vil bidra til økt grad av helbredelse, redusere langtidsskader og bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom. Dette vil ha særskilt stor betydning for barn og unge, som i større grad kan bli i stand til å fullføre skole og delta i arbeidslivet, og leve fullverdige liv.

2.6 Tiltak for barn og unge med ervervet hjerneskade

Hvert år får 60–80 barn en ervervet hjerneskade av moderat eller alvorlig grad. Mange får ikke et sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsforløp tilpasset sitt behov, og det er variasjon i tilbudet. Det foreslås 13,7 mill. kroner til et prosjekt som vurderer behandlingsforløpet for disse pasientene og foreslår tiltak for å sikre faglig kvalitet i alle ledd av kjeden. Forslaget omfatter tiltak på sykehusene som inngår i behandlingskjeden, og ev. medfinansiering av økte oppgaver for Sunnaas som behandlingsinstitusjon for barn med alvorlige ervervete hjerneskader.

2.7 Persontilpasset medisin

Ny teknologi og økt kunnskap om molekylær biologi gir store muligheter for mer treffsikker og skreddersydd forebygging, diagnostikk og behandling med færre bivirkninger og større behandlingseffekt for den enkelte pasient. For at norske pasienter skal kunne ta del i utviklingen av persontilpasset medisin, foreslås det til sammen 8 mill. kroner til området i 2017. Midlene skal gå til oppbygging og drift av en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter, samt etablering av et nasjonalt nettverk med oppbygging av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene. Tiltakene er foreslått i Helsedirektoratets nasjonale strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Formålet er å legge til rette for at norske pasienter skal få tilbud om mer persontilpasset medisin, sikre en trygg implementering og imøtekomme tjenestens behov for å kunne tilby persontilpasset medisin.

2.8 Pakkeforløp, psykisk helse- og rusområdet

Det foreslås 5,3 mill. kroner til å etablere pakkeforløp innen psykisk helse- og rusområdet. I alt 22 forløp på området er planlagt utviklet og implementert innen 2020. Det er forutsatt et nært samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer og andre aktuelle samarbeidspartnere.

2.9 Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenestene

Bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås økt med 148,6 mill. kroner til å dekke første års utbetaling av tilskudd til om lag 1800 heldøgns omsorgsplasser, med en tilsagnsramme på 2 972 mill. kroner.

Det foreslås å endre dagens investeringstilskudd slik at det fra 2021 utelukkende gis investeringstilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke, og at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen fra 2017 til og med 2020. I disse årene vil tilsagnsrammen bli fordelt mellom tilskudd til plasser som gir netto tilvekst og tilskudd til utskifting/renovering av allerede eksisterende omsorgsplasser. I 2017 vil 20 pst. av rammen bli forbeholdt netto tilvekst, økende til 40 pst. i 2018, 60 pst. i 2019 og 80 pst. i 2020.

Budsjettforslaget legger til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017, svarende til om lag 45 mill. kroner. Hensyn tatt til noe lavere søknadsinngang i 2016 enn forutsatt i saldert budsjett, foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner neste år.

For å heve kompetansen i sektoren foreslås det å styrke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 40 mill. kroner i 2017. Det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet foreslås styrket med 24 mill. kroner og tilskuddet til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag med 16 mill. kroner.

Som del av regjeringens arbeid for å styrke den medisinskfaglige kompetansen i sykehjem og hjemmetjenester, foreslås det å styrke bevilgningen til Noklus (Norsk laboratorievirksomhet utenfor sykehus) med 1,8 mill. kroner. Noklus arbeider for å gi bedre kvalitet og sikkerhet på laboratorietjenestene utenfor sykehus. Deltakelse i Noklus kan gi sikrere diagnostisering og prøvetaking, reduserer antall unødvendige legebesøk og sykehusinnleggelser og reduserer risikoen for feilbehandling.

2.10 Opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen vil foreslå å øke bevilgningene til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020, hvor av 541 mill. kroner ble bevilget i 2016. For 2017 foreslås en opptrapping med ytterligere 345 mill. kroner, hvor av 300 mill. kroner gjennom styrking av kommunenes frie inntekter og 45 mill. kroner gjennom en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Det foreslås 12 mill. kroner til etablering av tre nye Stifinner-enheter over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, 10 mill. kroner til styrking av fengselshelsetjenesten og 20 mill. kroner til å etablere økt kunnskap om effekt av tiltak og den behandling som tilbys rusmisbrukere gjennom Forskningsrådets program Helsevel. Videre foreslås det 3 mill. kroner til kompetanseutvikling på området rus og vold. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 150 mill. kroner i 2017.

2.11 Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Regjeringen fremmer en opptrappingsplan mot vold og overgrep. Planen er utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning for 2017 gjennom opptrappingsplanen på 176 mill. kroner, hvor av 22 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett: 17 mill. kroner til kompetansetiltak og andre forbedringer av tjenestenes ivaretagelse av voldsofre og overgripere og 5 mill. kroner til å styrke forskningsprogrammet Helsevel i regi av Norges forskningsråd, som et tiltak for å følge opp kunnskapsbehov identifisert i opptrappingsplan mot vold og seksuelle overgrep. Videre foreslås helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med 50 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter, jf. nedenfor. Denne styrkingen inngår i opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

2.12 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det foreslås en ytterligere styrking av dette tjenestetilbudet i 2017 på 50 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter, jf. omtale ovenfor. Fra 2014 til 2017 er det med dette lagt til rette for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med om lag 836 mill. 2017-kroner.

2.13 Psykologer i kommunene

Tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester foreslås økt med 20 mill. kroner. Dette legger til rette for 65 nye psykologårsverk i 2017. Samlet sett er det i 2016 og 2017 lagt til rette for minst 215 nye psykologårsverk i kommunene.

2.14 Elektronisk helsekort for gravide

Det foreslås 20 mill. kroner til å utvikle en nasjonal løsning for elektronisk helsekort for gravide. Tiltaket vil understøtte regjeringens mål om å styrke svangerskaps- og barselomsorgen. Det er behov for et elektronisk helsekort som er tilgjengelig for helsepersonell som samarbeider om god svangerskapsomsorg, og som ivaretar sikker håndtering av sensitive helseopplysninger.

2.15 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Regjeringen legger med dette fram opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, jf. del III. Det foreslås 100 mill. kroner i øremerkede tilskudd til opptrappingsplanen i 2017 i tillegg til 100 mill. kroner gjennom styrking av kommunenes frie inntekter. Det legges opp til at statlige stimuleringsmidler gjennom opptrappingsplanen økes til 300 mill. kroner innen 2019. Videre foreslås det å overføre 57 mill. kroner fra raskere tilbake-ordningen under Arbeids- og sosialdepartementet, som i dag går til helserelaterte tjenester, og øremerke disse til arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Planen gir oversikt over hovedutfordringene på feltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Planen skal også bidra til å styrke brukerperspektivet og bedre kvalitet, samhandling og koordinering mellom nivåene og innenfor disse. For å få dette til er endringer i arbeidsformer og kompetanse nødvendig.

2.16 Program for folkehelsearbeid i kommunene

Det foreslås totalt 56,1 mill. kroner gjennom omprioriteringer innenfor kap. 714 til å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene: 46,1 mill. kroner til ny tilskuddsordning til lokale utviklingstiltak og 10 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering. Programmet finansieres ved å samle eksiterende tilskuddsordninger til et større og mer langsiktig utviklingsprogram. Færre og større tilskuddordninger vil bidra til langsiktighet og større fleksibilitet i kommunenes utviklingsarbeid. En samling av tilskudd vil føre til forenkling av tilskuddsforvaltning og rapportering.

Program for folkehelsearbeid i kommunene er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på å utvikle og spre metoder og tiltak for å styrke barn og ungdoms egne ressurser, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet og hindre utstøting. Programmet skal legge til rette for samarbeid mellom aktører innen bl.a. helsetjenesten, skole og barnehage, politiet og frivillig sektor.

2.17 Styrket atomberedskap

Det foreslås 2,2 mill. kroner til å styrke atomsikkerhet og ikke-spredning, bl.a. til oppfølging av anbefalingene etter IAEAs evaluering av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring, inkl. sikring av norske atomanlegg.

2.18 Antibiotikaresistens

For å møte utfordringen med antibiotikaresistens ble det i 2016 øremerket om lag 6 mill. kroner for å følge opp Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Midlene videreføres til 2017. I tillegg har de regionale helseforetakene styrket de regionale kompetansesentrene for smittevern med om lag 3,5 mill. kroner for å bistå i implementeringen av antibiotikastyringsprogrammer i helseforetakene. Regjeringen foreslår videre å styrke satsingen mot antibiotikaresistens i landbruks- og matsektoren med 10 mill. kroner over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

2.19 Meningokokkvaksine

Det ytes i dag stønad til meningokokk A+C+W+Y-vaksine, jf. blåreseptforskriften § 4-3. Det foreslås samlet 1,9 mill. kroner for å utvide dette tilbudet til grupper som er spesielt utsatt for denne type smitte, og for å åpne for støtte til ny meningokokkvaksine B for personer som er spesielt utsatt for meningokokk B-sykdom.

2.20 Sykkel-VM

Det foreslås 3 mill. kroner til folkehelsetiltak i Bergen knyttet til Sykkel-VM 2017. Tilskuddet skal fremme god sykkelkultur og sykling som transport og hverdagsaktivitet både blant barn, unge og voksne.

2.21 Vedlikehold av Folkehelseinstituttet

Folkehelsehelseinstituttets lokaler på Lindern har stort vedlikeholdsetterslep og det er behov for vedlikeholdstiltak og oppgraderinger. Det foreslås 50 mill. kroner til vedlikehold for å sikre drift, imøtekomme pålegg og hensynta beredskap, sikkerhet, offentlige krav og effektivitet. Av dette foreslås 40 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

2.22 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Det foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten knyttet til pasientskadeordningen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten med 10 mill. kroner.

2.23 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten, herunder bruk av medisinsk sakkyndige, med 3,1 mill. kroner.

2.24 Legemiddeltiltak

Det foreslås 2 mill. kroner til Statens legemiddelverk for å styrke kapasiteten til å gjennomføre metodevurderinger av legemidler. Det foreslås videre 2 mill. kroner til rådgivningstjeneste ved Legemiddelverket. Rådgivningstjenesten vil være rettet mot klinisk forskning, utvikling av produkter og bedriftsspesifikke behov.

2.25 Ledelsesutvikling

Det foreslås 3 mill. kroner til arbeid for bedre ledelse og samhandling på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten, en økning med 1,2 mill. kroner fra tildeling i 2016. Nasjonal ledelsesutvikling i helseforetakene og KS har initiert to pilotprosjekter med utgangspunkt i samhandlingsarenaer både på toppledernivå og på operativt nivå, samt utvikle modul for lederutvikling om samarbeid.

2.26 Fri rettshjelp ved klage på tvangsbehandling

Medikamentell tvangsbehandling er et særlig inngripende tvangstiltak og blir av mange opplevd som svært integritetskrenkende. For å styrke pasientenes klagemuligheter og rettsvern i møte med helsetjenesten foreslås det at pasienter i psykisk helsevern gis fritt rettsråd uten behovsprøving og egenandel ved klage til fylkesmannen over vedtak om behandling uten samtykke etter psykisk helsevernloven. Ordningen gir rett til å få dekket advokatsalær i inntil fem timer i slike klagesaker. Lovendringen antas å tre i kraft 1. juli 2017, forutsatt Stortingets tilslutning til forslaget. For 2017 foreslås 3 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og 1,5 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett til etablering og forvaltning av ordningen.

2.27 Politiattest i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Alle som skal yte kommunale helse- og omsorgstjenester må legge fram politiattest, jf. endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven vedtatt juni 2016. Det foreslås 2,5 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for å dekke de økte utgiftene for politimyndigheten.

2.28 Pilotprosjekt Evenes luftambulanse

Det foreslås 1 mill. kroner i 2017 til et pilotprosjekt som skal bidra til mer systematisk arbeid med prosedyrer, erfaringsutveksling, samhandling og kommunikasjon. Ambulansehelikopterbasene i Evenes og Tromsø skal omfattes av arbeidet, jf. Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016) og Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019. Målet er å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Oppdrag er gitt Helse Nord RHF i 2016.

2.29 Pilotprosjekt Valdres lokalmedisinske senter

Det ble bevilget 1 mill. kroner til et pilotprosjekt forankret ved Valdres lokalmedisinske senter i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016). Bevilgningen foreslås videreført i 2017. Målet er å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus.

2.30 Budsjett- og strukturtiltak

Gjennomgående budsjettiltak

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at bevilgningene reduseres med om lag 740 mill. kroner, hvorav 712 mill. kroner for regionale helseforetak og 28 mill. kroner for sentral helseforvaltning mv. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2016, og regjeringen foreslår å tilføre om lag 535 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom til bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2017.

Videre er 21-, 50-, 60- og 70-poster underregulert med om lag 1 pst. i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst. Den reduserte priskompensasjonen utgjør om lag 51,4 mill. kroner. Budsjettposter med tilskudd til virksomheter som sykehus og private ideelle organisasjoner er holdt utenfor og prisomregnes på vanlig måte.

Ut over bevilgningsreduksjonen knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, foreslås det i tillegg å redusere driftsbevilgningene til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet med 5 mill. kroner for hver av etatene, til sammen 10 mill. kroner.

Alle statlige virksomheter skal i 2016 ta i bruk digital post til innbyggere. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, bl.a. i form av reduserte portokostnader. For å realisere deler av disse gevinstene, foreslår regjeringen en samlet reduksjon på 196,3 mill. kroner i 2017. For Helse- og omsorgsdepartementet innebærer dette at budsjettforslaget for 2017 isolert sett er redusert med 9,6 mill. kroner.

Fra 2017 innfører regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. Dette vil i større grad ansvarliggjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader. Bare én av tre statlige virksomheter betaler i dag pensjonspremie til SPK. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter mer personale enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på arbeidskraft. Den delen av statens pensjonsutgifter som i dag ikke blir finansiert av premieinntekter, dekkes sentralt av staten over kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse og kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden. Modellen som innføres vil medføre økte premieinntekter til SPK og dermed reduserte tilskudd til SPK. Virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. Modellen er samlet sett provenynøytral på omleggingstidspunktet. Det vises til Gul bok 2017 for nærmere omtale. Over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett foreslås samlet 364,3 mill. kroner som teknisk justering knyttet til forenklet modell for premiebetaling til SPK, fordelt med:

  • 23,901 mill. kroner over kap. 700, post 01, Helse- og omsorgsdepartementet

  • 24,228 mill. kroner over kap. 701, post 01, Direktoratet for e-helse

  • 10,567 mill. kroner over kap. 701, post 21, Direktoratet for e-helse

  • 0,244 mill. kroner over kap. 702, post 21, Beredskap

  • 105,595 mill. kroner over kap. 710, post 01, Folkehelseinstituttet

  • 25,076 mill. kroner over kap. 710, post 21, Folkehelseinstituttet

  • 0,66 mill. kroner over kap. 712, post 01, Bioteknologirådet

  • 131,669 mill. kroner over kap. 720, post 01, Helsedirektoratet

  • 0,826 mill. kroner over kap. 720, post 21, Helsedirektoratet

  • 12,713 mill. kroner over kap. 721, post 01, Statens helsetilsyn

  • 14,182 mill. kroner over kap. 722, post 01, Norsk pasientskadeerstatning

  • 8,758 mill. kroner over kap. 723, post 01, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

  • 5,909 mill. kroner over kap. 729, post 01, Pasient- og brukerombud

Budsjettendringer knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, overgang til digital post, forenklet modell for premiebetaling til SPK mv., omtales ikke nærmere under de enkelte kapitler og poster i del II.

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi

Helse- og omsorgsdepartementet har følgende seks hovedinnsatsområder for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi innenfor helse- og omsorgssektoren.

  • sykehus

  • e-helse

  • legemidler

  • sentral helseforvaltning

  • kommunale helse- og omsorgstjenester

  • kunnskapsbasert folkehelsearbeid

For nærmere omtale vises det til avsnitt 14.2, Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft, i del III, Omtale av særlige tema.

Felles administrative tjenester i den sentrale helseforvaltningen

Det tas sikte på felles produksjon av administrative tjenester i den sentrale helseforvaltningen, jf. omtale i Prop. 122 S (2015–2016). Alle etater under Helse- og omsorgsdepartementet skal ta i bruk Direktoratet for økonomistyring sin fullservicemodell for lønn, regnskap og reiseadministrasjon 1. januar 2017. Utsettelse gis til 1. januar 2018 når det gjelder regnskapstjenester for Folkehelseinstituttet. Norsk Helsenett SF er gitt oppdrag om å etablere et administrativt tjenestesenter for IKT, anskaffelser og arkiv for alle etater i helseforvaltningen. Senteret etableres med virkning fra 2017 og skal være fullt etablert senest 2018. Etablering av enkeltfunksjoner ved Norsk Helsenetts øvrige lokasjoner i Trondheim og Tromsø skal vurderes fortløpende. Minst en oppgave skal på egnet tidspunkt etableres på Svalbard. Finansiering vil skje i form av brukerbetaling innenfor etatenes gjeldende budsjettrammer.

Budsjett- og strukturtiltak under folketrygden

Det legges til grunn at egenandelene som omfattes av egenandelstak 1 og 2 i sum justeres i tråd med forventet prisvekst, svarende til om lag 90 mill. kroner på årsbasis. Økte egenandeler per 1. juli 2016 for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen mv. innebærer en helårsvirkning i 2017 på om lag 70 mill. kroner. Resterende prisjustering foreslås gjennomført ved å øke tak 1 fra 2 185 til 2 205 kroner, svarende til om lag 20 mill. kroner. Egenandelene under egenandelstakene foreslås uendret i 2017.

Det foreslås å avvikle sykdomslisten (også kalt diagnoselisten) i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m., som gir fritak for egenandeler for fysioterapibehandling. Pasienter med diagnoser som står på denne listen må da betale egenandeler. Formålet med endringen er å legge til rette for mer rettferdig fordeling og best mulig bruk av fysioterapiressursene. Samtidig foreslås det å øke aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12 til 16 år og redusere egenandelstak 2 med 680 kroner fra 2670 kroner til 1990 kroner. Samlet innebærer dette en netto reduksjon i utgiftene under folketrygden med 140 mill. kroner. I tillegg øker inntektene til kommunene fra de pasientene som nå må betale egenandel, anslått til om lag 175 mill. kroner. Budsjettnøytralitet for kommunene ivaretas gjennom at rammetilskuddet over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett redusert tilsvarende.

Trygdens utgifter til stønad til tannbehandling er om lag fordoblet fra 2008 til 2015. Dette er en betydelig vekst ut over vedtatte utvidelser av stønadsordningene og takstjusteringer basert på forventet kostnadsutvikling. Det foreslås på denne bakgrunn at takstene ikke prisjusteres for 2017, svarende til 69 mill. kroner i reduserte utgifter for folketrygden. Omfanget av takster for stønad til tannregulering virker utgiftsdrivende for folketrygden og prisdrivende for de pårørende. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere og forenkle takster ved kontroller i behandlingsforløpet med tannregulering for barn og unge, med en forventet innsparing for folketrygden på 32 mill. kroner. Videre foreslås det å redusere enkelte av folketrygdens refusjonstakster med 19 mill. kroner, hvor av 16 mill. kroner til å styrke prioriterte tiltak innenfor tannhelsetjenesten på kap. 770.

Det foreslås en omlegging i refusjonsordningen for melkeerstatning for småbarn med melkeproteinallergi og -intoleranse. Det finnes i dag to ulike typer melkeerstatninger på markedet, hydrolysert (spaltet) melkeprotein og melkeerstatning basert på enkeltaminosyrer/andre proteinkilder, der sistnevnte er vesentlig dyrere enn hydrolysert melkeprotein. Det antas at om lag 90 pst. av småbarn med melkeallergi vil kunne bli symptomfrie ved bruk av hydrolysert melkeprotein. Det foreslås at førstevalget i behandlingen skal være hydrolysert melkeprotein. Legen vil likevel kunne foreskrive melkeerstatning basert på enkeltaminosyrer/andre proteinkilder for de småbarna som har behov for slike produkter. Det foreslås i tillegg å endre avansen på melkeerstatninger og produkter til behandling av fenylketonuri. I dag er avansen på 40 pst. opp til et beløp på 500 kroner, og for beløp over 500 kroner er avansen 300 kroner. Det foreslås å endre avansen til 25 pst. og å fjerne splittbeløpet. Det anslås at disse to tiltakene i kombinasjon vil redusere folketrygdens utgifter med 20 mill. kroner.

Det foreslås en endring i apotekenes avanse på legemidler, svarende til en innsparing for det offentlige på 24 mill. kroner, fordelt med 13 mill. kroner for folketrygden og 11 mill. kroner for helseforetakene. Til grunn for anslaget ligger en reduksjon av prosenttillegget, for apotekenes innkjøpspris (AIP) over 200 kroner, fra 2,5 pst. til 2,25 pst.

Det foreslås å overføre finansieringsansvaret for PAH-legemidler (pulmonal arteriell hypertensjon) fra folketrygden til helseforetakene, jf. omtale av det økonomiske opplegget for helseforetakene.

For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst, svarende til om lag 36 mill. kroner for de offentlige og 14 mill. kroner for de private.

3 Oversiktstabeller

Utgiftsendringer sammenliknet med saldert budsjett inneværende år

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

907,3

1 047,4

15,4

10.10 Folkehelse mv.

2 046,9

1 962,4

-4,1

10.20 Helseforvaltning

1 741,5

1 957,6

12,4

10.30 Spesialisthelsetjenester

140 637,7

141 860,7

0,9

10.50 Legemidler

354,1

353,5

-0,2

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

8 318,4

10 237,6

23,1

10.70 Tannhelse

263,7

286,6

8,7

10.80 Kunnskap og kompetanse

708,4

678,2

-4,3

Sum før lånetransaksjoner

154 977,9

158 384,0

2,2

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Helse og omsorg

154 977,9

158 384,0

2,2

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 470,0

5 607,2

2,5

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

24 357,0

25 660,0

5,3

30.90 Andre helsetiltak

180,0

235,0

30,6

Sum før lånetransaksjoner

30 007,0

31 502,2

5,0

Lånetransaksjoner

0,0

0,0

0

Sum Stønad ved helsetjenester

30 007,0

31 502,2

5,0

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

184 984,9

189 886,2

2,6

Årsverk

Kap.

Virksomhet

2015

2016

700

Helse- og omsorgsdepartementet

216,5

214,6

701

Direktoratet for e-helse

a

239,4

710

Folkehelseinstituttet

1066,5

1266,6

712

Bioteknologirådet

b

6,0

720

Helsedirektoratet

1422,4

1433,9

721

Statens helsetilsyn

119,0

112,8

722

Norsk pasientskadeerstatning

152,3

158,4

723

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

b

79,7

729

Pasient- og brukerombud

64,0

64,3

750

Statens legemiddelverk

253,2

255,0

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

52,7

c

Statens strålevern

119,1

c

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

163,1

c, d

Statens institutt for rusmiddelforskning

45,6

d

Nemndssekretariater mv.

110,8

d, e

Sum

3785,2

3830,7

Samlet sett er det en økning på 46 årsverk i den sentrale helseforvaltningen fra 2015 til 2016. Økningen er i hovedsak knyttet til regjeringens styrking av arbeidet med IKT i helse- og omsorgssektoren.

Årsverkstall for den enkelte virksomhet i 2015 og 2016 er ikke sammenliknbare pga. omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. Endringer i tabelloppsettet er knyttet til følgende:

a Skilt ut fra Helsedirektoratet.

b Tidl. medregnet i nemndssekretariater mv.

c Innlemmet i Helsedirektoratet.

d Innlemmet i Folkehelseinstituttet.

e Innlemmet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister per mars. F.o.m. 2015 er det innført en ny innrapporteringsordning, A-ordningen.

Anmodningsvedtak

Det vises til samlet omtale i del III, kapittel 15.

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

2007–2008

189

Kvalitetsforskriften

2008–2009

556

Spesialistgodkjenning

2011–2012

408

Fast kontakt for ofre og pårørende ved krise

2013–2014

26

Rammevilkår for ideelle organisasjoner

2013–2014

506

Førstelinjen innen psykiske helsetjenester

2014–2015

71

Taxfree-ordningen

2014–2015

425

Diagnosekoder forskrivning av antibiotika

2014–2015

494

Plikt dagaktivitetstilbud

2014–2015

707

NOU, palliasjonsfeltet

2015–2016

22

Ergoterapikompetanse

2015–2016

23

Elektronisk helsekort for gravide

2015–2016

24

Diabetesplan

2015–2016

34

Koordinator og kontaktlege

2015–2016

89

Kapasitetsbehov for transplantasjoner

2015–2016

91

Den gylne regel

2015–2016

92

Omsorgstilbud i frivillig sektor

2015–2016

93

Regel for medikamentgjennomgang

2015–2016

262

Spesialisering innen vold mot barn

2015–2016

263

Medisinsk forbruksmateriell

2015–2016

434.11

Kartlegging av sårbare personer i mottak

2015–2016

437.1

Migrasjonshelse og smittevern

2015–2016

437.2

Helsepersonell blant beboere på mottak

2015–2016

437.3

Psykisk helsevern, traumeenheter

2015–2016

437.4

Fleksible oppsøkende behandlingsteam

2015–2016

439.5

Språkkontroller på helsestasjoner

2015–2016

520

Strafferettslige særreaksjoner

2015–2016

521

Strafferettslige særreaksjoner

2015–2016

522

Strafferettslige særreaksjoner, statistikk

2015–2016

542

Statlig ledelse ved norske sykehus

2015–2016

543

Akuttkirurgiske tilbud

2015–2016

544

Nasjonal helse- og sykehusplan

2015–2016

545

Basestruktur for luftambulanse

2015–2016

546

Elektiv kirurgi

2015–2016

627

Alvorlig rusmiddelavhengighet, prevensjon

2015–2016

628

LAR-behandling, graviditet

2015–2016

629

Langtidsvirkende prevensjon, LAR

2015–2016

658

Biobanker, helseregistre mv.

2015–2016

662

Opptrappingsplan, rehabilitering av eldre

2015–2016

786

Ungdomshelsestrategi, kroppspress

2015–2016

787

Ungdomshelsestrategi, kroppspress

2015–2016

817

Barn og unge som begår seksuelle overgrep

2015–2016

838

Ansvar for hjelpetjenestene til barn og unge

2015–2016

839

Medikamentfrie behandlingstilbud, barn og unge

2015–2016

840

Strategi for barn og unges psykiske helse

2015−2016

961

Norsk helsearkiv

2015−2016

962

Lagring av sensitive pasientopplysninger

2015−2016

999

Tjukkasgjengen

Til forsiden