Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 61, 400–497 Inntektskapitler: 3400–3497

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet, utlendingsmyndigheter og integreringspolitikken. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområdene og Svalbardbudsjettet ligger også til departementet. Samtidig har departementet forvaltningsansvaret for et stort antall lover og er klageinstans i mange forvaltningssaker.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2018 prioritere trygghet og rettsikkerhet, og viderefører med dette Regjeringens prioriteringer for regjeringsperioden. Budsjettforslaget legger til rette for etablering av nasjonalt beredskapssenter for politiet og anskaffelse av tre nye politihelikoptre. Regjeringen foreslår at avtalen om leie av fengselsplasser med Nederland forlenges med ett år. I Agder foreslår Regjeringen å starte byggingen av nytt fengsel med avdelinger i Mandal og Froland. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til vergemålsforvaltningen.

Det har kommet betydelig færre asylsøkere i 2016 og første halvår av 2017 sammenlignet med høsten 2015. Selv om det fremdeles er knyttet usikkerhet til omfanget av antall asylsøkere framover, er det grunn til å redusere kapasiteten i utlendingsforvaltningen. Som følge av bl.a. mange asylsøkere høsten 2015 ligger utfordringen i 2017 og 2018 fremdeles i å sørge for god integrering av flyktninger og innvandrere.

1.1 Verdigrunnlag og politisk utgangspunkt på Justis- og beredskapsdepartementets område

Regjeringen vil føre en justispolitikk som bidrar til å sikre den enkeltes behov for trygghet og rettssikkerhet. Rettssikkerhet er en grunnleggende forutsetning for en demokratisk rettstat. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for institusjoner og ordninger som ivaretar den enkeltes rettigheter. Rettssikkerhet for den enkelte foreslås bl.a. styrket gjennom økt bevilgning til vergemålsforvaltningen.

Justis- og beredskapsdepartementet har videre forvaltningsansvar for om lag 150 lover. Foruten lovgivning om justissektoren omfatter dette den alminnelig delen av den offentlige retten og store deler av privatretten. «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes» het det i Frostatingloven. Et godt lovverk må oppfylle mange krav. I fortalen til Jyske lov 1241 er dette beskrevet slik: «Loven skal være ærlig og rettferdig, tålelig etter landets sedvane, passende og nyttig og tydelig så at alle kan vite og forstå hva loven sier.» Lovgivning er et viktig styringsverktøy, og i en moderne rettstat må det stilles høye krav til lovgivningens kvalitet. For øvrig vises det til omtalen under programkategori 06.10.

Regjeringen har som grunnleggende verdi at hver enkelt skal føle trygghet i hverdagen. Regjeringen vil forebygge og bekjempe kriminalitet gjennom et moderne og handlekraftig politi.

Regjeringen vil sørge for at landet er rustet til å håndtere fremtidige kriser. Regjeringen har gjennom denne stortingsperioden styrket politiet og PST, bedret evnen til sentral krisehåndtering samt satset på IKT-sikkerhet. Dette arbeidet vil fortsette bl.a. gjennom arbeidet med nærpolitireformen, oppfølging av det digitale sårbarhetsutvalget, innfasing av nye politihelikoptre og redningshelikoptre og etablering av et nytt beredskapssenter for politiet.

Asylinstituttet skal gi beskyttelse til mennesker som har et reelt beskyttelsesbehov og må ikke misbrukes. Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Personer som ikke trenger beskyttelse, eller ikke fyller vilkårene for oppholdstillatelse i Norge, skal returneres til sine hjemland, eller det landet de har oppholdstillatelse i. Asylstatus skal først innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknaden.

Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Det er avgjørende for samfunnet at nyankomne innvandrere raskt kommer i arbeid og ikke blir stående utenfor arbeidslivet og blir avhengig av kontantytelser. Regjeringens integreringspolitikk bygger på at den enkelte innvandrer skal møtes med krav om å bidra og delta, og en forventning om stor egeninnsats. Samtidig er integrering et samspill mellom mange parter – stat, kommuner, næringsliv, frivillige organisasjoner og ulike fritidstilbud. Alle må bidra og den enkelte innvandrer er den viktigste bidragsyter. Dette er viktig for å opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig velferdssamfunn.

Det er viktig å se helheten innen Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Departementet vil fortsatt ha spesiell oppmerksomhet rundt særlig tre områder der man kan oppnå gode resultater ved å styrke og effektivisere alle ledd: straffesakskjeden, samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden og migrasjonskjeden. Satsingene i Prop. 1 S (2017–2018) skal bidra til mer effektive kjeder og til god samhandling mellom aktørene i hver kjede. I tillegg ivaretar departementet oppgaver og ansvarsområder som faller utenfor de tre kjedene.

Regjeringens mål for justissektoren ble endret med virkning fra 2015. Regjeringen har mål på områder i de tre kjedene som er særskilt utfordrende og hvor Regjeringen i denne regjeringsperioden ønsker å oppnå bedre resultater. Departementet foretar jevnlig en vurdering av om det har oppstått nye problemstillinger eller utfordringer innenfor justis- og beredskapssektoren som må møtes med nye tiltak og mål. Målene for kjedene har gitt en klar retning og tydelig prioritering av hva som ønskes oppnådd. Samtidig er Regjeringen opptatt av at målene skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og for brukerne. Det er derfor nødvendig med en kontinuitet i målene, og Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at målene for de tre kjedene i hovedsak videreføres i 2018.

1.2 Mål for justis- og beredskapssektoren

Tabell 1.1 Mål for justis- og beredskapssektoren

Straffesakskjeden

Samfunnssikkerhetskjeden

Migrasjonskjeden

Redusere alvorlig kriminalitet

Redusere sårbarhet i samfunnet

Færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov

Raskere bosetting av flyktninger

Styrke forebyggingen av kriminalitet

Kunnskapsbasert forebygging

Høyere deltakelse blant innvandrere i arbeids- og samfunnsliv

En mer effektiv straffesakskjede

Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

Raskere retur

Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Raskere avklaring av identitet

1.3 Straffesakskjeden

Straffesakskjeden inkluderer bl.a. forebygging, etterforsking, påtale, domstolsbehandling, straffegjennomføring og tilbakeføring til samfunnet.

Politiet og påtalemyndigheten utgjør de to første leddene i straffesakskjeden. En effektiv forebygging kan redusere antallet saker i senere ledd i kjeden. Det er påtalemyndighetens ansvar å lede etterforskingen samt forberede og føre saker for retten.

De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid og med høy kvalitet. I straffesaker tas det avgjørelser knyttet til spørsmålet om skyld og straff, i tillegg til avgjørelser mens politiets etterforsking pågår. Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom skal få ny behandling av sin sak i retten. Kommisjonens arbeid er viktig for den enkeltes rettssikkerhet.

Kriminalomsorgen gjennomfører idømt straff og stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet. Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, motvirker nye straffbare handlinger, er betryggende for samfunnet og innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.

Konfliktrådene tilbyr gjenopprettende prosess i straffesaker hvor gjerningsperson, fornærmede og andre berørte kan møtes og gjennom dialog komme frem til gode løsninger. Gjenopprettende prosess har til hensikt å gjenopprette mest mulig av skaden offeret er påført gjennom den kriminelle handlingen. Gjenopprettende prosess kan benyttes i straffesakskjeden som egen strafferettslig reaksjon på påtalestadiet og domstadiet, som deldom eller som ledd i en straffegjennomføring. Konfliktrådene er ansvarlig for gjennomføringen av straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Rettighetene til ofre og pårørende skal ivaretas gjennom hele kjeden. Voldsoffererstatning gis når skadevolder er ukjent eller ute av stand til å gjøre opp for seg. Det skal innen utgangen av 2017 være etablert tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene.

En effektiv straffesakskjede forutsetter god samhandling mellom virksomhetene, gode og effektive arbeidsverktøy og tilstrekkelig kapasitet i alle ledd. Forebygging og bekjempelse av kriminalitet krever i tillegg innsats fra aktører utenfor justissektoren. Godt samarbeid med andre offentlige virksomheter, næringsliv og frivillige organisasjoner er derfor viktig. Et godt internasjonalt samarbeid er også en forutsetning for en effektiv straffesakskjede.

Figur 1.1 Justis- og beredskapsdepartementets underliggende og tilknyttede virksomheter i straffesakskjeden

Figur 1.1 Justis- og beredskapsdepartementets underliggende og tilknyttede virksomheter i straffesakskjeden

1.3.1 Utvikling og resultater

Den registrerte kriminaliteten i Norge har gjennom flere år vist en nedadgående trend. I 2016 ble det anmeldt fire pst. færre lovbrudd enn året før, mens nedgangen er på nærmere ti pst. fra 2014. Det har særlig vært en nedgang i anmeldte eiendomstyverier. Samtidig har det vært en økning innenfor flere typer av alvorlig integritetskrenkende kriminalitet og alvorlig profittmotivert kriminalitet. Økningen skjer innenfor saksfelt som er krevende å etterforske og iretteføre. En stadig større andel av sakene har en IKT-knytning, noe som øker betydningen av digitale spor. Dette stiller også politiet overfor nye utfordringer og krever en annen kompetanse enn tidligere.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte lovbrudd totalt var 94 dager i 2016, mot 95 dager i 2015. Oppklaringsprosenten for lovbrudd totalt var 53,4 pst. i 2016. Resultatet er relativt stabilt fra året før. Politiets restanser av ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder gikk ned med om lag fem pst. fra 2015 til 2016. Siden 2013 er nedgangen på hele 21 pst.

Det er viktig for rettssikkerheten at domstolene har tilstrekkelig kapasitet slik at saksbehandlingstiden ikke blir for lang. I 2016 nådde tingrettene samlet sett Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i alle sakstyper. Selv om utviklingen har vært positiv de siste årene, er det fortsatt en vei å gå før alle domstoler når Stortingets mål for saksbehandlingstid. Lagmannsrettene nådde samlet sett målene for saksbehandlingstid i tvistesaker i 2016, men ikke for straffesaker. Måloppnåelsen i straffesaker er redusert, særlig når det gjelder bevisanker.

Fra 2005 til 2016 økte antall døgn som gjennomføres i fengsel med over 70 pst. I samme periode gikk antall dommer som skal gjennomføres i fengsel ned med 15 pst. Dette viser at selv om kriminalomsorgen har mottatt færre dommer på ubetinget fengselsstraff, har den totale straffetiden i fengsel økt markant. Forklaringen på færre antall dommer som gjennomføres i fengsel er etableringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, hvor de kortere dommene sones, mens lengre dommer forklares med alvorligere saker og skjerpet straffenivå.

Nærpolitireformen ble vedtatt av Stortinget i juni 2015. Målet med reformen er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger samt sikre innbyggernes trygghet i møte med en mer mobil og digitalisert kriminalitet. Reformen er den høyest prioriterte utviklingsoppgaven i politiet frem mot 2020. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) evaluerer arbeidet med reformen og leverte i februar 2017 en statusrapport for 2016 hvor det bekreftes at arbeidet er i rute, samtidig som det ble gitt råd og anbefalinger for den videre gjennomføringen.

Nye politidistrikter ble etablert 1. januar 2016. Antall distrikter ble redusert fra 27 til 12. Den nye tjenestestedsstrukturen ble endelig fastsatt i mai 2017. Sluttresultatet ble 225 tjenestesteder. Dette innebærer at politiressursene samles på færre tjenestesteder slik at det kan etableres sterkere fagmiljøer. For en nærmere omtale av reformen vises det til programkategori 06.40.

I perioden 2013–2017 har det vært en økning i politibemanningen med underkant av 1 000 årsverk. En tilstrekkelig grunnbemanning er viktig for å realisere nærpolitireformen og for å videreutvikle et desentralisert politi.

Figur 1.2 Bemanningsutvikling i politiet 2008–2017

Figur 1.2 Bemanningsutvikling i politiet 2008–2017

Regjeringen har styrket påtalemyndigheten for å bidra til større kapasitet og bedre kvalitet i etterforskingen og påtalebehandlingen av straffesaker. Som en del av nærpolitireformen er det utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskingsfeltet.

Styrket forebygging av kriminalitet

Arbeidet med å utvikle den kriminalitetsforebyggende innsatsen er videreført siden etableringen av departementsutvalget for kriminalitetsforebygging og kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging i 2015.

Gjennom nærpolitireformen løftes forebygging frem som en primærstrategi. Det innebærer at den forebyggende innsatsen skal være førende for hele politiets virksomhet, innenfor samtlige kriminalitetsområder. Et godt tverretatlig samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Politiråd og politikontakter i alle landets kommuner er i reformen viktige virkemidler for å utvikle bedre og mer lik kvalitet på politiets tjenester.

Økt innsats mot alvorlig kriminalitet

Regjeringen har som mål særlig å redusere alvorlig integritetskrenkende kriminalitet og alvorlig profittmotivert kriminalitet.

Regjeringen la i 2016 frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), som ble behandlet av Stortinget 25. april 2017, jf. Prop. 12 S (2016–2017). Planen omhandler i hovedsak målgruppen barn og unge. Tiltakene på Justis- og beredskapsdepartementets område omfatter forebygging, etterforsking, beskyttelse av ofre og forskning.

Statens barnehus er styrket ytterligere. Høsten 2016 ble det etablert et nytt barnehus i Moss. Opprettelse av en underavdeling av Statens barnehus i Tromsø, lokalisert i Kirkenes, samt pilotprosjektet for en underavdeling av Statens barnehus i Bodø, lokalisert i Mosjøen, vil styrke tilbudet til barn som bor i disse områdene. Erfaringene med bruk av barnehus er gode og antall tilrettelagte avhør som gjennomføres er økende. Det er en positiv utvikling når det gjelder ventetid for gjennomføring av tilrettelagte avhør.

Regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet (2017) inneholder 25 tiltak for å styrke innsatsen. Det er per 2017 opprettet syv samlokaliserte enheter der Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og politiet arbeider sammen mot arbeidslivskriminalitet. Det er i 2017 kommet på plass næringslivskontrakter i samtlige politidistrikt, og det skal innen utgangen av 2017 også etableres bo-koordinatorer i alle politidistrikt. I 2016 ble det etablert et Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) som skal bidra i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.

Effektivitet i domstolene

Regjeringen er opptatt av at kapasiteten i domstolene først og fremst skal styrkes gjennom digitalisering og modernisering. Det er fra 2014 til 2017 bevilget nærmere 200 mill. kroner til økt satsing på IKT i domstolene. I tillegg har domstolene siden 2014 fått tilført om lag 45 mill. kroner til økt bemanning. Satsingene har bidratt til at domstolene avgjør flere saker per år. I straffesaker har antall behandlede saker økt med ti pst. mellom 2012 og 2016, mens antall behandlede tvistesaker har økt med syv pst. I 2017 ble det bevilget 28 mill. kroner til igangsetting av tidenes digitaliseringssatsing i domstolene, Digitale domstoler. Domstoladministrasjonen har beregnet at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet, målt i netto nåverdi, er på om lag 150 mill. kroner. Domstolene vil beholde gevinstene. Det vises til programkategori 06.20 for nærmere omtale.

Økt kapasitet og redusert soningskø

Regjeringen er opptatt av at tiden fra pådømmelse til soning igangsettes er kortest mulig og at politiet har tilstrekkelig tilgang på varetektsplasser. Regjeringen har derfor utvidet kapasiteten for gjennomføring av straff og varetekt med både kortsiktige og langsiktige tiltak.

Totalt har Regjeringen økt kapasiteten til gjennomføring av fengselsstraff og varetekt med 571 plasser, herunder bl.a. 255 plasser på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) og 242 midlertidige plasser i Nederland. Ytterligere 300 fengselsplasser vil stå ferdig i Agder i 2020. Når plassene i Agder er klare og leieavtalen med Nederland løper ut, vil regjeringen totalt ha sørget for en økning i kapasiteten på gjennomføring av fengselsstraff på 509 nye plasser.

Tiltakene har gitt god effekt i form av markant nedgang i soningskøen og bedre kapasitet til varetektsplasser for politiet. Særlig leie av fengselsplasser i Nederland har bidratt til dette. Soningskøen er betydelig redusert, fra i overkant av 1 000 dommer rett før fengselet i Nederland åpnet i september 2015, til 227 dommer per 1. september 2017.

Figur 1.3 Utvikling i soningskø ubetingede dommer 2012–2017

Figur 1.3 Utvikling i soningskø ubetingede dommer 2012–2017

Gamle og nedslitte fengselsbygg har vært en stor utfordring i flere år. I 2016 ble det brukt om lag 200 mill. kroner til vedlikehold av fengselsbyggene. Dette inkluderer både det ordinære vedlikeholdet på ca. 85 mill. kroner og bevilgning til ekstraordinært vedlikehold på 115 mill. kroner. I regjeringsperioden er det bevilget til sammen 255 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold, som kommer i tillegg til midlene som årlig brukes på ordinært vedlikehold. Samlet er det i perioden 2013–2017 utført vedlikehold for ca. 890 mill. kroner.

Styrket tilbud til rusavhengige og psykisk syke

Som ledd i oppfølgingen av Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), er det iverksatt flere tiltak som har gitt et betydelig styrket tilbud til rusavhengige og psykisk syke i kriminalomsorgen. I 2017 ble det bevilget 12 mill. kroner til etablering av tre nye stifinnerenheter for innsatte som har rusproblemer. Videre ble det bevilget ti mill. kroner til styrking av tilskuddsordningen til vertskommuner for fengsler for å yte helse- og omsorgstjenester i fengsel til personer med rus og psykiske problemer. Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) er et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusavhengige som dømmes for kriminalitet relatert til rusavhengigheten. Dette er nå gjort permanent og landsdekkende, gjennom økt bevilging på 30 mill. kroner fra og med statsbudsjettet for 2016, noe som ga en økning i bruken av ND i 2016.

Regjeringen har også sørget for at bevilgningen til straffegjennomføring i institusjon (§ 12-soning) er økt med ti mill. kroner fra 2014, noe som har bidratt til å øke bruken av denne straffegjennomføringsformen. Videre er tilbudet til innsatte med særlige behov knyttet til sin psykiske helse styrket gjennom en tilleggsbevilgning på ti mill. kroner til Ila fengsel og forvaringsanstalt fra 2015. Dette har ført til at flere innsatte som har vært isolert over lengre tid har fått et bedre tilbud med mer tid uten full isolasjon.

Tidlig innsats og tilpassede reaksjoner for barn og unge

Barn og unge som er i risikosonen for å involveres i kriminalitet skal vies særlig oppmerksomhet. Tidlig innsats er helt sentralt. Ungdom mellom 15 og 18 år som utfører kriminelle handlinger kan få en vanskelig overgang til voksenlivet. I tillegg til belastningene for ofrene, vil samfunnet også påføres store økonomiske og sosiale kostnader over tid. Erfaringer viser at gjenopprettende prosesser gir lavere tilbakefall og i større grad ivaretar ofre og pårørende på en god måte. Dette er viktige elementer i straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Konfliktrådene er tilført nødvendige ressurser for å håndtere økningen i antall saker.

En følgeevaluering fra Nordlandsforskning vil gi mer kunnskap om bl.a. effekten av de nye straffereaksjonene. Underveisrapporten kom i 2017 og viser at mange av ungdommene får god hjelp gjennom de nye straffereaksjonene, men at det også er utfordringer. Rapporten følges opp av Sekretariatet for konfliktrådene og departementet. Studien gjennomføres over fire år og avsluttes mot slutten av 2018.

Barn skal ikke sone i fengsel med mindre det er strengt nødvendig og alternative reaksjoner skal benyttes så langt som mulig. I de tilfeller der fengsel likevel er nødvendig, har Regjeringen sørget for at det gis et tilrettelagt tilbud. Ungdoms-enhet øst på Eidsvoll ble åpnet i april 2016, og kriminalomsorgen har nå åtte tilrettelagte plasser for personer under 18 år.

Flere viktige lovendringer

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 5. desember 2016 Straffeprosessutvalgets utredning NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov på høring. Utvalget foreslår en helt ny lov om behandlingen av straffesaker. Siden ikraftsettingen av någjeldende straffeprosesslov i 1986 har det skjedd en betydelig utvikling på straffesaksfeltet. Det er behov for en ny og moderne straffeprosesslov.

Regjeringen fremmet 31. mars 2017 Prop. 70 L (2016–2017) Endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen). Lovendringene medfører et prinsipielt skifte ved at dagens ordning med lagrette i de alvorligste straffesakene for lagmannsretten oppheves, og at disse sakene skal avgjøres av en meddomsrett med to fagdommere og fem meddommere.

Regjeringen har i tillegg fremmet Prop. 106 L (2016–2017) Endringer i straffeprosessloven (biometrisk autentisering), Prop. 120 L (2016–2017) Endringer i straffeloven mv. (smitteoverføring og allmennfarlig smittespredning) og Prop. 137 L (2016–2017) Endringer i straffeloven m.m. (skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser og styrket oppreisningsvern ved krenkelser begått av flere i fellesskap).

Regjeringen fremmet 16. juni 2017 Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). Lovendringene skal gi større treffsikkerhet ved identifiseringen av lovbrytere som ikke bør straffes – de utilregnelige som ikke kan klandres for sine handlinger. Videre skal lovendringene styrke samfunnsvernet og øke kvaliteten i rettspsykiatrisk sakkyndigarbeid. Lovendringene er viktig som oppfølging etter 22. juli-saken.

1.3.2 Hovedutfordringer

En velfungerende straffesakskjede innebærer at tiden fra anmeldelse til fullbyrdelse av dom er kortest mulig. Det er også avgjørende at virkemidlene som benyttes bidrar til å forhindre ny kriminalitet, bl.a. gjennom forebyggende arbeid, bruk av alternative straffereaksjoner og god tilbakeføring til samfunnet etter gjennomført straff. Alle ledd i straffesakskjeden må være godt rustet til å håndtere forventet saksmengde. Underkapasitet i ett ledd kan skape flaskehalser som hindrer målet om en effektiv kjede.

Det er fortsatt en utfordring med mørketall innenfor flere typer av alvorlig kriminalitet. En rekke studier viser at mange saker som gjelder vold og overgrep aldri kommer til politiet eller til hjelpeapparatet for øvrig. Det må fortsatt arbeides for å avdekke flere saker og for å sørge for at ofrene får nødvendig oppfølging.

Antall innkomne saker i domstolene vil trolig fortsette å øke i årene som kommer på grunn av befolkningsvekst og økt satsing på politi og påtalemyndighet. Veksten vil ifølge SSBs prognoser trolig bli størst i og rundt storbyene. Dette kan skape kapasitetsutfordringer for domstolene i de aktuelle regionene.

Regjeringen vil arbeide videre for å sikre tilstrekkelig kapasitet i kriminalomsorgen til å håndtere dagens og fremtidens behov for straffegjennomføring.

Samfunnsendringer gir nye utfordringer

Det er en rekke samfunnsmessige faktorer som påvirker kriminalitetsutviklingen. Internasjonalisering, teknologisk utvikling og demografiske endringer som befolkningsvekst, urbanisering og migrasjon er blant disse faktorene.

Kommunikasjon, samferdsel og teknologi skaper en mer internasjonal verden. Rammene for forebygging og etterforsking av kriminalitet utfordres ved at lovbrudd ofte har internasjonale koblinger. Nettverk opererer nasjonalt og internasjonalt, bruker internett i sin virksomhet og transaksjoner går på tvers av landegrensene. Disse faktorene bidrar til å gjøre avdekking og etterforsking mer krevende. Videre gir dette økt behov for internasjonalt politisamarbeid.

Teknologien er i stadig utvikling og endrer måten kriminaliteten utføres på og nye former for kriminalitet oppstår. For å kunne forebygge og bekjempe kriminaliteten må aktørene i straffesakskjeden ha både utstyr og kompetanse til å kunne følge med i den teknologiske utviklingen.

Nødvendig omorganisering

Regjeringen arbeider for en mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Organiseringen av virksomhetene i straffesakskjeden må til enhver tid tilpasses de gjeldende utfordringene. Dette er nødvendig for å sikre effektiv samhandling og gode tjenester.

Utredning av særorganstrukturen og organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser ble avgitt 18. mai 2017 (NOU 2017: 11) og er sendt på høring med frist 1. desember 2017.

En stor andel av landets tingretter har få ansatte og liten saksmengde. Dette gjør det utfordrende å fordele domstolenes ressurser på en effektiv måte.

Strukturen i kriminalomsorgen består også av mange små og geografisk spredte enheter. Hensynet til effektiv drift tilsier at nye fengsler bør være større, og flere av dagens enheter bør erstattes med færre og større enheter. Som et ledd i Regjeringens arbeid med avbyråkratisering skal mer av ressursene gå til selve straffegjennomføringen og mindre til ledelse og administrasjon.

Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har på oppdrag fra departementet gjennomført en evaluering av kriminalomsorgen ut fra de mål som er beskrevet i Prop. 105 L (2015–2016) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen m.m.) og de alternative modeller for organisering som har vært drøftet samt en trenivåmodell. Rapporten er til behandling i departementet, og regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

1.3.3 Mål og tiltak

Målene som ble fastsatt på bakgrunn av de politiske ambisjonene og utfordringene for straffesakskjeden i 2017 videreføres i 2018:

  • En mer effektiv straffesakskjede

  • Styrke forebyggingen av kriminalitet

  • Redusere alvorlig kriminalitet

Redusert kriminalitet sparer samfunnet for store menneskelige og økonomiske kostnader. Kriminalitetsforebygging bidrar til færre lovbrudd, og færre ofre for kriminalitet, og gir mindre total ressursbruk i samfunnet. Tidlig innsats og forebygging er en god investering. Innsatsen må både rettes inn mot allmennheten og enkeltpersoner og grupper som enten har utviklet et kriminelt atferdsmønster, eller som står i fare for å gjøre det. Et godt tverrsektorielt samarbeid er viktig for å sikre tidlig innsats og tett oppfølging. Det er særlig viktig å forebygge og sikre oppfølging i saker der barn er ofre for kriminalitet.

IKT-modernisering i politiet har i stortingsperioden vært en prioritert satsing. Ekstrabevilgningene på 140 mill. kroner til IKT-området foreslås videreført i 2018 (100 mill. kroner til IKT-modernisering fra 2016 og ytterligere 40 mill. kroner til IKT-sikkerhet fra 2017). Politiet har fremdeles et betydelig investeringsetterslep på IKT, og infrastrukturområdet vurderes som det mest kritiske. Dagens IKT-infrastruktur tilfredsstiller ikke kravene til en samfunnskritisk etat som politiet, og har heller ikke et tilstrekkelig sikkerhetsnivå for å understøtte utveksling og behandling av gradert informasjon. Eksterne revisjoner har gitt politiet kritiske merknader.

Domstolenes kapasitet skal bedres ytterligere gjennom modernisering. Regjeringen foreslår å fortsette satsingen på prosjektet Digitale domstoler med 37 mill. kroner i 2018. Totalt vil det da være bevilget 65 mill. kroner til prosjektet siden 2017. Gjennom Digitale domstoler vil saksbehandlingen i de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett fulldigitaliseres. Det samme vil all kommunikasjon med eksterne aktører. Dette vil også være effektiviserende for politiet og kriminalomsorgen. På sikt vil satsingen medføre at alle de aktuelle domstolene når Stortingets mål. Domstoladministrasjonen har anslått at gevinstene blir på om lag 16 mill. kroner i 2018, hvorav om lag 12 mill. kroner er på domstolenes driftsbudsjett. Det foreslås at domstolene beholder gevinstene. Om lag halvparten av gevinstene vil gå med til å dekke økte driftsutgifter, mens de resterende gevinstene vil gi domstolene rom til å behandle flere saker.

For å kunne møte økt sakstilfang og sikre at domstolsbehandlingen ytes effektivt og med god kvalitet foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til domstolene med 21 mill. kroner til økt kapasitet, videre utredning knyttet til nye tinghus samt videreføring og ev. utvidelse av prøveprosjektet med opptak i retten.

Departementet vil sammen med Domstoladministrasjonen fortsette arbeidet med å følge opp lokale initiativ til endringer i domstolstrukturen gjennom sammenslåinger av tingretter, i tillegg til å vurdere felles ledelse for flere tingretter. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede domstolenes organisering med vekt på hvordan det kan legges til rette for økt effektivisering og raskere saksavvikling.

Det er viktig at domstolsregionene som opplever spesielt stor befolknings- og saksvekst, også i fremtiden har domstolsbygg som tilrettelegger for effektiv saksavvikling og god kvalitet. Det er gjennomført konseptvalgutredninger (KVU) for nye tinghusløsninger i Bergen og Stavanger. I tillegg er det i 2016 og 2017 bevilget prosjekteringsmidler til nytt tinghus i Drammen. I 2018 foreslås det bevilget 6 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med forprosjektering av ny tinghusløsning i Bergen. Se nærmere omtale av oppfølgingen med tinghusprosjektene under programkategori 06.20.

Regjeringen fortsetter å utvide og modernisere straffegjennomføringskapasiteten.

Regjeringen foreslår at det bevilges 732 mill. kroner til nytt fengsel i Agder. Med bakgrunn i gjennomført konseptvalgsutredning (KVU). Regjeringen foreslår også å bevilge midler til å forlenge leieavtalen om 242 fengselsplasser i Nederland, for å unngå en markant økning i soningskøen inntil nytt fengsel i Agder er etablert. Forebygging av ny kriminalitet etter endt straff krever at innsatte gis gode muligheter til å ta tak i utfordringene sine. Det er i denne sammenheng behov for å styrke tilbudet til innsatte med rusproblemer.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende tiltak og satsinger:

  • Øke bevilgningen til politiets driftsbudsjett med 100 mill. kroner i frie midler og videreføre 295,7 mill. kroner fra 2017-budsjettet for å skape økt handlingsrom i politidistriktene.

  • Øke bevilgningen med 42 mill. kroner til oppfølging av opptrappingsplan mot vold og overgrep, herunder 11 mill. kroner for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep mot barn, 11 mill. kroner til Statens barnehus og 20 mill. kroner til styrking av politiets kapasitet og kompetanse til etterforsking i saker som gjelder vold og overgrep mot barn. Sistnevnte er en videreføring av bevilgningsøkning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

  • Øke bevilgningen med 166,4 mill. kroner som følge av helårsvirkningen av om lag 350 nye politistillinger i 2017.

  • Bevilge 98,5 mill. kroner til gjennomføring av nærpolitireformen, herunder også lønn- og regnskapssenter.

  • Øke bevilgningen med 8 mill. kroner til Den høyere påtalemyndighet i forbindelse med organisasjonsendringer som følge av nærpolitireformen.

  • Øke bevilgningen til domstolene med 21 mill. kroner til økt kapasitet, videre arbeid knyttet til nye tinghus samt videreføring og eventuell utvidelse av prøveprosjektet med opptak i retten.

  • Økte bevilgningen med 9 mill. kroner til Digitale domstoler (totalt 37 mill. kroner).

  • Starte opp etablering av nytt fengsel i Agder med avdelinger i Mandal og Froland – 732 mill. kroner.

  • Som følge av etablering av nytt fengsel i Agder foreslår Regjeringen å øke opptaket ved utdanning av fengselsbetjenter ved KRUS – 65,5 mill. kroner.

  • Nederland – videreføring av leie av fengselskapasitet – 302 mill. kroner.

  • Videreføring av bevilgning til utvidelse av elektronisk kontroll (EK) – 40 mill. kroner.

1.4 Samfunnssikkerhetskjeden

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. For å sikre en systematisk tilnærming, ser Regjeringen arbeidet med samfunnssikkerhet som en kjede. Systematisk kunnskapsutvikling som grunnlag for forebyggende tiltak skal bidra til færre hendelser og et bedre beredskapsarbeid. God beredskap gjør ansvarlige aktører i stand til å håndtere hendelser og gjenopprette samfunnets funksjoner raskt, hvis hendelsen skulle inntreffe. I alle ledd av kjeden er kontinuerlig læring, forbedring og tilpasning til endringer i risiko- og sårbarhetsbildet en forutsetning for å lykkes.

Samfunnssikkerhetskjeden er kjennetegnet av mange aktører som ivaretar ulike deler av arbeidet, både offentlige aktører på ulike forvaltningsnivå, private og frivillige organisasjoner. Godt samfunnssikkerhetsarbeid stiller derfor store krav til samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og et godt samarbeid med private og frivillige aktører. Samfunnssikkerheten påvirkes av utviklingen i Norge, men i stor grad også av globale utviklingstrekk. Digitale sårbarheter, IKT-kriminalitet, en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et økt antall terroranslag internasjonalt, er eksempler på globale utfordringer som også påvirker Norge og norsk sikkerhet.

En viktig forutsetning for god samfunnssikkerhet er forståelse for de særskilte utfordringer arbeidet innebærer. God samfunnssikkerhet handler om å arbeide systematisk med mulige hendelser som det er usikkert om noen gang vil skje. En årvåken og risikoerkjennende kultur er avgjørende for å lykkes. Dette gjelder generelt, men er særskilt viktig i forhold til digital sikkerhet. Digitaliseringen av samfunnet skaper avhengigheter og sårbarheter som går på tvers av sektorer, ansvarsområder og landegrenser. Dette krever høy kompetanse, systematisk arbeid og samarbeid mellom aktørene i de digitale kjedene.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge. Departementet har en samordningsrolle og et pådriveransvar for samfunnssikkerhet i sivil sektor, jf. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen), fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017. Dette innebærer å sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet på tvers av sektorgrensene.

1.4.1 Resultater

For å sikre et helhetlig og fremtidsrettet samfunnssikkerhetsarbeid har Regjeringen utarbeidet to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet. Den 9. desember 2016 fremmet Regjeringen Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. også Innst. 326 S (2016–2017). Meldingen redegjør for Regjeringens politikk for arbeidet med samfunnssikkerhet og er Regjeringens strategi for samfunnssikkerhet i et fireårsperspektiv. Regjeringen fremmet også Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar, 9. juni 2017.

Omstillinger og økte ressurser gir bedret politiberedskap

Nærpolitireformen innebærer en betydelig omstilling av politiet for å styrke etatens måloppnåelse og bidra til et tryggere samfunn, bl.a. gjennom ny politidistriktsstruktur og en mer effektiv strategisk ledelse. Den nye strukturen bidrar til en mer enhetlig organisering og gir et godt grunnlag for å utøve en mer effektiv strategisk ledelse av politiet. Politidirektoratet har i tillegg etablert en nasjonal ledergruppe som består av politimestrene, sjefene for særorganene og ledergruppen i direktoratet. For en bred omtale av reformen vises det til programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i juni 2014. Handlingsplanen hadde opprinnelig 30 tiltak, alle med konkret oppfølgingsansvar i ett eller flere departement. Handlingsplanen er dynamisk. Det vil si at eksisterende tiltak kan justeres og at nye tiltak skal utvikles ved behov. Dette er viktig for å sikre at arbeidet følger samfunnsutviklingen og endringer i trusselbildet. Nye tiltak utarbeidet etter 2014, samt status for alle tiltak i planen, er omtalt på Regjeringens nettside radikalisering.no.

Politidistriktene har i 2016–2017 kartlagt viktige objekter, forhåndsutpekt objekter som politiet vil kunne be om bistand fra Forsvaret til å sikre, utarbeidet objektplaner og utarbeidet oversikter til Politidirektoratet (POD) om øvelser som er avholdt i samarbeid med Forsvaret. Etterlevelse av instruks om sikring og beskyttelse av objekter krever kontinuerlig arbeid og oppdatering av det til enhver tid gjeldende planverk. POD har utviklet et system for kontinuerlig oppfølging og vedlikehold av objektplanverkene fremover, samt en plan for øvelsesvirksomheten.

Alle virksomheter plikter å ha oversikt over egne sårbarheter, samt å sette inn tiltak for å redusere disse. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget 20 mill. kroner til arbeidet med å sikre politiets skjermingsverdige objekter.

Regjeringen har pekt ut en ny retning for modernisering av IKT i politiet. Den gir en mer gradvis tilnærming til modernisering av IKT, med vekt på mindre prosjekter som gir raskere resultater for virksomheten og setter brukere og publikum i fokus. Politiets posisjoneringsløsning er endret slik at alle operasjonssentraler kan se andre distrikts ressurser. Politidistriktene kan også logge seg inn i andre distrikters politioperative logg og følge pågående hendelser utenfor eget distrikt. Som en del av nærpolitireformen er det utviklet en arbeidsmetode som går ut på at politipatruljen ferdigstiller flere oppgaver på stedet, som etterforsking. Elementene i metoden er arbeidsstøtte ved bruk av mobile enheter, gjennomføring av lydavhør på stedet og sporsikring. Metoden gir grundigere politiarbeid, raskere saksbehandlingstid og bedre service til publikum.

Grunnberedskapen som ivaretas av politidistriktene er styrket med både personell og materiell. POD har fra 1. januar 2015 innført responstidkrav som gjelder ekstraordinære hendelser og/eller hvor det er behov for umiddelbar innsats fra politiet. Gjennom etablering av de nye politidistriktene, nye operasjonssentraler og utvikling av kapasitet, legges det grunnlag for å redusere responstiden. Kravene til politiet responstid skal gradvis skjerpes frem mot 2020 i tråd med nærpolitireformens intensjoner. I perioden fra 2013–2017 har det vært en økning i politibemanningen i underkant av 1000 årsverk. Samtlige politidistrikt har fått pansrede kjøretøy, og det er innført fremskutt lagring av våpen i politiets biler, båter og helikoptre. Ny våpeninstruks trådte i kraft april 2016. Kompetansen til å bevæpne politipatruljer er delegert fra politimester til operasjonsleder. Dette medfører at politiet raskere kan bevæpnes i situasjoner hvor tjenestepersonene vurderer dette som nødvendig. Alle operative politipatruljer er nå sertifisert for bruk av tjenestevåpen.

Politiets operasjonssentraler har blitt styrket, og skal styrkes ytterligere gjennom nærpolitireformen. Færre og større operasjonssentraler gjør distriktene i stand til å håndtere flere og større hendelser med en langt bedre kvalitet enn tidligere. POD har i 2017 økt antall operatørplasser ved politiets operasjonssentraler. To operatørsentraler har også fått tilleggskapasitet til drift av et annet distrikts operasjonssentral dersom en sentral skulle bli satt ut av drift eller ha behov for bistand.

Politidistriktenes mannskaper med ekstra kompetanse på skarpe situasjoner (IP3-personell) er økt med nesten 400 tjenestepersoner siden november 2012.

De nasjonale beredskapsressursene leverer tjenester av høy kvalitet. Beredskapstroppen har siden 2013 blitt styrket med over 50 pst., som innebærer mer personell og bedre materiell. Beredskapstroppen har i dag en døgnkontinuerlig grunnbemanning med fem minutters klargjøringstid. Det er i tillegg etablert en beredskapsordning som sikrer ytterligere mannskaper ved behov. I 2016 ble det lagt til rette for at Beredskapstroppen kan benytte politihelikoptrene som ildstøtteplattform.

PODs evne til å samordne politiets innsats og sikre god informasjonsflyt ved kriser er styrket de siste årene med etableringen av Politiets situasjonssenter (PSS). PSS bidrar til informasjonsflyt fra politidistriktene til PODs ledelse og til Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg er PODs evne til å koordinere og informere, både i egen sektor og med samarbeidende direktorater, styrket.

Politiets tilgang på helikopterressurser ble i 2016 styrket ved inngåelse av ny avtale om bruk av luftambulanse og ved avtale om bruk av Kystverkets Los-helikoptre. Det ble i august 2017 inngått avtale om anskaffelse av tre nye politihelikoptre. Helikoptrene vil gi politiet større rekkevidde, samt kapasitet til å forflytte personell. Helikoptrene er planlagt levert i løpet av høsten 2019 og vil etter planen ha base ved det nye beredskapssenteret når det er ferdigstilt.

For å øke beredskapstroppens maritime kapasiteter er det besluttet å anskaffe nye aksjonsbåter. De første båtene vil bli levert i 2018.

Regjeringen har fastsatt ny instruks for Forsvarets bistand til politiet. Instruksen trådte i kraft 1. september 2017.

En prioritert oppgave i politiet er arbeidet med bedre ledelse og styrket ledelseskultur. Et mål i nærpolitireformen er et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom godt medarbeiderskap og god ledelse. Utvikling av nye metoder, strukturer og prosesser for utøvelse av politiets oppgaver er derfor et viktig bidrag i kulturutviklingen i politi- og lensmannsetaten. Det jobbes med kulturendring gjennom å endre måten politiet jobber på, innføre mer enhetlig praksis i utførelsen av kritiske kjerneoppgaver, samt ved å bli bedre på styring og ledelse og gjennom økt åpenhet og godt ytringsklima. Difi har fått i oppdrag å levere en foreløpig evaluering av kultur, holdningen og ledelse i løpet av høsten 2017.

Det gjennomføres årlig stabsopplæring for ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet, POD og politidistriktene. Det gjennomføres også øvelser og trening for å skape en bevisstgjøring av lederansvaret og tjenestepersoners handlingsplikt.

Det legges økt vekt på målrettet øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet. I 2016 ble det besluttet å gjennomføre to større kontraterrorøvelser; øvelse Gemini i Sør Vest politidistrikt og øvelse Tyr på Østlandet.

Den nye nasjonale kontraterrorøvelsen Nordlys avholdes for første gang i 2017. Politiet har ansvar for planlegging og gjennomføring, med støtte fra Forsvaret. Øvelsen skal sørge for samtrening mellom politi og forsvar i henhold til gjeldende trusselbilde.

«Nasjonal prosedyre – Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold – PLIVO» ble fastsatt med virkning fra 2. mars 2015. Prosedyren er per juni 2016 fullt ut implementert ved at alle nødetatene har gjennomført godkjent opplæring og trening av mannskaper.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 11. mars 2016 Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler). Proposisjonen inneholdt bl.a. forslag om utvidet adgang til bruk av kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed, samt et forslag om å åpne for bruk av dataavlesning som et nytt skjult tvangsmiddel. Lovendringene trådte i kraft 17. juni 2016, med unntak av nytt kapittel 16 d i straffeprosessloven om dataavlesning, som trådte i kraft 9. september 2016.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er betydelig styrket

PSTs budsjett er økt med om lag 300 mill. kroner i regjeringsperioden (korrigert for pris- og lønnsvekst, pensjonsutgifter og mva.-reformen). Gjennom disse midlene har PST fått styrket sin kapasitet til å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme og til å forebygge digitale trusler og ulovlig etterretning. En større IKT-satsing har gitt et mer effektivt og målrettet PST. Andre viktige styrkinger er innen livvakttjenesten, spanings- og innhentingskapasiteten, et nytt analysesystem, IKT og sikkerhet og arbeidet med fremmedkrigerproblematikken. Bevilgningene har også gitt PST nye tilleggslokaler.

PSTs nye operasjonssenter ble åpnet i januar 2017. Senteret gir et oppdatert situasjonsbilde til enhver tid, og er et nasjonalt knutepunkt for all operativ aktivitet i PST.

Et profesjonelt brann- og redningsvesen

Regjeringen har besluttet å etablere en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell. Fagskolen lokaliseres til nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i 2017 igangsatt etableringen av skolen.

Gjennom nærpolitireformen har Regjeringen fått tilslutning til at brann- og redningsvesenets 110-sentraler skal lokaliseres sammen med politiets operasjonssentraler. Videre skal 110-regionenes geografiske grenser tilpasses de nye politidistriktsgrensene. Den første samlokaliserte sentralen ble åpnet på Hamar i mars 2017, mens den andre ble åpnet i Bodø i juni 2017. I Bodø er alle de tre nødetatene samlet vegg-i-vegg. Den samlokaliserte sentralen i Ålesund vil åpne i løpet av 2017, mens Ski og Tønsberg skal åpnes i 2018.

Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland (nå Leonardo SPA) om levering av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere seks helikoptre av typen AW101. De første helikoptrene planlegges levert i fjerde kvartal 2017. Helikoptrene skal gjennom et innfasingsprogram i Forsvaret før de første helikoptrene settes i drift i løpet av 2018. De nye redningshelikoptrene er planlagt innfaset innen 2020. Dette innebærer en vesentlig styrking av redningstjenesten i Norge. Helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikoptre.

Hovedredningssentralene har hatt en dobling av hendelser de siste ti årene. Økningen er nå noe mindre enn tidligere. Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige, frivillige og private aktører. Den frivillige innsatsen er svært viktig for Regjeringens mål om å sørge for en trygg og pålitelig beredskap for den enkelte i samfunnet.

Nødnett ble bygd ut og tatt i bruk i hele landet i 2015. DSB ivaretar nå statens eierskap til nødnettet etter at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble avviklet som egen virksomhet 1. mars 2017. DSB har ansvar for å følge opp leverandører og tilby nødnettjenester til nød- og beredskapsaktører. Nødetatene er kjernebrukere i Nødnett, men Stortinget har også forutsatt at Nødnett skal brukes av flest mulig andre nød- og beredskapsaktører. Som tabellen under viser bruker stadig flere organisasjoner Nødnett.

Figur 1.4 Antall kundeavtaler for bruk av Nødnett

Figur 1.4 Antall kundeavtaler for bruk av Nødnett

Tydeligere krav til oppfølging etter øvelser og hendelser

Gode øvelser er et viktig virkemiddel for å øke samfunnets evne til å håndtere kriser og styrke arbeidet med samfunnssikkerhet. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, er Regjeringens strategi for samfunnssikkerhet i et fireårsperspektiv. I meldingen fremheves læring etter øvelser og hendelser som en av åtte sentrale områder av stor betydning for samfunnssikkerheten. Regjeringen innfører krav til oppfølging av funn fra øvelser og hendelser innenfor samfunnssikkerhetsområdet i den statlige forvaltningen i sivil sektor. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen), fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017, fastsetter kravene til departementene, jf. omtale under programkategori 06.50, punkt 4.3.1.

DSB utarbeider relevant veiledningsmateriell for å bidra til at kravene gjennomføres på en hensiktsmessig måte og at de følges opp.

Det pågår en utstrakt øvelsesvirksomhet blant sentrale myndigheter på alle nivå i forvaltningen. Nasjonalt øvelses- og evalueringsforum er et tverrsektorielt øvelsesforum som legger til rette for deling av beste praksis om øvelsesvirksomheten, samt koordinering av planlagt øvingsvirksomhet. I 2017 har forumet rettet økt oppmerksomhet mot samordning og ambisjoner for øvelsesaktiviteten, samt tiltak som kan øke metode- og analysekompetansen hos aktørene, for å bidra til god kvalitet på evalueringer og oppfølging.

Justis- og beredskapsdepartementet har lagt til rette for et Øvingsforum for departementene hvor formålet er å samkjøre og utnytte øvingsaktiviteten i departementene og deres sektor. Dette har gitt økt grad av forutsigbarhet for departementene og bedre tilrettelegging ut fra deres behov for øvelser.

IKT-sikkerhet og digitale sårbarheter

NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn, sammen med en rekke andre utredninger, har gitt norske myndigheter et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne møte de sårbarheter som følger av økt digitalisering av samfunnet. Regjeringens politikk på området presenteres i Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, og Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar.

I Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar gis en oversikt over status på oppfølgingen av anbefalingene fra Det digitale sårbarhetsutvalgets rapport NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn. Justis- og beredskapsdepartementet vil benytte statusoversikten til å følge opp departementene i det videre arbeidet med nasjonal IKT-sikkerhet. I meldingen fremmes forslag til de mest sentrale tiltakene under fire områder. Regjeringen mener disse områdene er av særlig betydning for nasjonal IKT-sikkerhet:

  • Forebyggende IKT-sikkerhet – virksomheters egenevne

  • Avdekke og håndtere digitale angrep

  • IKT-sikkerhetskompetanse

  • Kritisk IKT-infrastruktur

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og Kripos har, gjennom etableringen av Felles Cyberkoordineringssenter (FCKS), videreutviklet samarbeidet med formål å forebygge og avdekke angrep i det digitale rom. FCKS skal analysere hendelser samt gi råd til involverte aktører og beslutningsstøtte til myndighetene.

Rammeverket for digital hendelseshåndtering ferdigstilles i 2017 og beskriver den nasjonale strukturen for hvordan Norge organiserer seg for å håndtere digitale hendelser. Et førsteutkast til rammeverket ble utarbeidet som del av forberedelsene mot den nasjonale IKT-øvelsen høsten 2016. Funn fra øvelsen vil bli benyttet for å ferdigstille rammeverket.

Regjeringen har innført Nasjonalt begrenset nett (NBN) i alle departementene, og det er en vesentlig økning i antall brukere av datasystem som tillater kommunikasjon og behandling av høygradert informasjon mellom sentralt og regionalt nivå. Utstyr tilpasset for lavgradert tale over telefon er anskaffet og benyttes aktivt gjennom hendelseshåndtering og øvelser.

Endret risikobilde og styrket beredskap på Svalbard

For å styrke og tilpasse Sysselmannen sine oppgaver innen rednings- og beredskapsområdet og for å kunne foreta nødvendige inspeksjoner og oppsyn med den økte trafikken til havs og rundt øygruppen, ble det bevilget 18 mill. kroner i 2016 for å utvide sesongen for tjenestefartøyet «Polarsyssel» med om lag tre måneder til ni måneder.

Evalueringsrapporten etter skredulykken i Longyearbyen 19. desember 2015 ble overlevert departementet i september 2016. Rapporten identifiserte både positive erfaringer, og læringspunkter av betydning for den videre beredskaps- og krisehåndteringsevnen på Svalbard.

På Svalbard opprettet NVE i 2016 regional snøskredvarsling for regionen Nordenskiöldland med UNIS som samarbeidspartner for observasjoner. I tillegg etablerte NVE en lokal varsling for Longyearbyen. Etter snøskredet i februar 2017 ble den lokale snøskredvarslingen gjennomgått av NVE og Norges geotekniske institutt (NGI). Gjennomgangen viser at varslingen må ta hensyn til usikkerhet og manglende data, og det er behov for et bedre kvalitetskontrollsystem. Endringer i klima kan ha ført til at tidligere skredhistorikk ikke lengre er like gjeldende for dagens situasjon.

For å gi Longyearbyens innbyggere økt trygghet vinteren 2017/2018, planlegger NVE å videreføre snøskredvarslingen på Svalbard, i hovedtrekk slik den ble etablert i januar 2016. Regjeringen foreslår derfor å videreføre bevilgningen på 1 mill. kroner over NVE sitt budsjett for dette formålet. Longyearbyen Lokalstyre skal etter planen overta denne lokale varslingen på sikt.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det bevilget 20 mill. kroner til skredsikring til NVE/Longyearbyen Lokalstyre.

Helseberedskapen i Longyearbyen vil styrkes fra 2018 med en vaktordning for anestesilege i tilknytning til Sysselmannens helikopter kombinert med mer medisinskteknisk utstyr i Longyearbyen.

Et helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid

Ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) ble fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017 og trådte i kraft fra samme tidspunkt. Samfunnssikkerhetsinstruksen erstatter den tidligere instruksen fra 2012 som ble opphevet ved kgl.res. 1. september 2017, jf. omtale under programkategori 06.50.

Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsrollen og har bidratt til å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet over tid. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har evaluert tredje tilsynsrunde, samt vurdert alternativer virkemidler for tilsyn og eventuelle endringsbehov i ordningen. Det vil bli igangsatt en ny tilsynsrunde med departementene basert på en endret tilsynsordning. Den endrede tilsynsordningen innebærer mer spissede og avgrensede tilsyn basert på risiko og vesentlighet, jf. omtale under programkategori 06.50.

Regjeringen har etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner, jf. omtale under programkategori 06.50. Programmets overordnede mål er både å videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer, rammebetingelser og forutsetninger, og å øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner innenfor rammene av NATOs sju grunnleggende forventninger. Totalforsvarsprogrammet planlegges ferdigstilt i 2020.

Høsten 2016 ble det fastsatt en Nasjonal strategi for CBRNE beredskap.1 Strategien er utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap og gjelder for perioden 2016–2020. Norge skal i fred, krise, væpnet konflikt og krig ha et velfungerende system for å forebygge, håndtere og lære av CBRNE-hendelser, jf. omtale under programkategori 06.50.

God beredskap i hele landet

Sivilforsvarets samlede operative styrke skal bestå av 8 000 tjenestepliktige, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Målet ble oppnådd i 2017. Ledelsen i Sivilforsvaret er styrket. Det er bevilget 30,2 mill. kroner til investeringer i utstyr i Sivilforsvaret i perioden 2014 til 2017, men det er fortsatt et betydelig materielletterslep. Samlet gir imidlertid bevilgningene et styrket og mer moderne Sivilforsvar, og en bedring i beredskapen i hele landet.

Figur 1.5 Utvikling av Sivilforsvarets operative styrke

Figur 1.5 Utvikling av Sivilforsvarets operative styrke

Fylkesmannen fikk i 2016 en ekstra bevilgning på 10 mill. kroner til å styrke sitt samfunnssikkerhetsarbeid. Fra 2017 er denne bevilgningen lagt inn i den ordinære budsjettrammen for fylkesmannen. Dette gir et styrket samfunnssikkerhetsarbeid på regionalt nivå og overfor kommunene.

DSBs kommuneundersøkelse for 2017 viser en bedring i kommunenes systematiske samfunnssikkerhetsarbeid, jf. programkategori 06.50. I 2017 har DSB utgitt to nye veiledere som omhandler samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannsembetene skal implementere veilederne i sitt planarbeid og benytte disse i sin veiledning overfor kommunene.

Forebyggende sikkerhet etter sikkerhetsloven

Regjeringen fremmet 16. juni 2017 forslag til ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), jf. Prop. 153 L (2016–2017). Loven er fremmet av Forsvarsdepartementet, og vil erstatte lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Det er et mål at loven bidrar til å styrke sikkerhetsarbeidet og setter myndigheter og virksomheter bedre i stand til å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser mot et trussel- og risikobilde i stadig og rask endring. Arbeidet med å utforme en ny sikkerhetslov er basert på Sikkerhetsutvalgets rapport NOU 2016: 19 Samhandling for sikkerhet – Beskyttelse av grunnleggende samfunnsfunksjoner i en omskiftelig tid, jf. Prop. 1 S (2017–2018) Forsvarsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har som følge av endringer i gjeldende sikkerhetslov startet etableringen av Sivil klareringsmyndighet. Virksomheten skal være den sentrale klareringsmyndigheten for sivil sektor, og Regjeringen har som ledd i lokaliseringspolitikken besluttet at den nye virksomheten etableres i Moss.

Det er også i 2017 gjennomført tiltak for å sikre skjermingsverdige objekter i sivil sektor, herunder implementering av sikringstiltak, råd og veiledning og økt tilsynsaktivitet fra NSM. I 2016 ble et av politiets større infrastrukturobjekter flyttet for å bedre sikkerheten. I 2017 startet et tilsvarende omfattende arbeid med et annet av politiets objekter. I politiet har også enkelte andre mindre objekter blitt bedre sikret i 2017 ved at objektene er flyttet til andre lokaler. Samlet sett har aktiviteten ført til at objektene er bedre sikret i 2017 enn i 2016, selv om det fortsatt gjenstår et betydelig arbeid.

Innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Tidlig forebyggende innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig samfunnsoppgave. De siste årenes arbeid mot radikalisering har gitt forbedring på enkelte områder, noe bl.a. sjef PST har vist til ved flere anledninger. Regjeringen jobber videre for at denne positive trenden skal fortsette, bl.a. ved å følge opp tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme og utvikle nye tiltak i tråd med endringer på feltet.

Regjeringen har styrket Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vesentlig. PSTs nye analysesystem vil gjøre tjenesten bedre i stand til å gjennomføre kontraterrorarbeid og gi beslutningsstøtte til regjering, politi og forsvar. PSTs arbeid mot fremmedkrigere har bl.a. ført til flere domfellelser av returnerte fremmedkrigere. PST har hatt ansvar for etterforsking av fremmedkrigere som har reist til bl.a. Irak og Syria de siste to årene. Etter oppstarten i oktober 2015 er åtte personer domfelt. For seks av de domfelte foreligger det rettskraftige avgjørelser. Det er i tillegg berammet flere hovedforhandlinger høsten 2017. PSTs innsats på dette området har blitt lagt merke til internasjonalt.

Det er gjort endringer i passloven som gjør det enklere å nekte eller tilbakekalle pass til personer som mistenkes for å planlegge reiser til konfliktområder for å delta i væpnet konflikt, eller for å begå terrorhandlinger eller terrorrelaterte handlinger. Endringen trådte i kraft 1. juni 2017.

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2017 lagt frem en strategi mot hvitvasking, finansiering av terror og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Det er også lagt frem en nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering i Norge.

Regjeringen skjerper innsatsen mot digitale trusler. En rekke tiltak er iverksatt for å øke informasjons- og erfaringsutvekslingen mellom de norske etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

1.4.2 Hovedutfordringer

Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn er Regjeringens strategi for samfunnssikkerhet i et fireårsperspektiv. I meldingen fremheves åtte viktige områder av stor betydning for samfunnssikkerheten. De fire første gjelder spesifikke trusler og risikoer innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. De fire siste områdene omhandler ulike aspekter ved arbeidet for å bedre samfunnssikkerhet og håndteringsevne, uavhengig av konkrete risikoer. De åtte områdene er:

  • digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet

  • alvorlig kriminalitet

  • alvorlige naturhendelser

  • smittsomme sykdommer og farlige stoffer – en bedre CBRNE-beredskap

  • vår evne til å håndtere hendelser

  • sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

  • holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet

  • læring etter øvelser og hendelser.

Digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet

I årene som kommer vil samfunnet møte stadig større og mer komplekse IKT-sikkerhetsutfordringer. IKT-infrastruktur og -systemer blir mer globale, omfattende og integrerte. Flere enheter kobles til internett, bruk av skytjenester vil øke og flere IKT-funksjoner settes ut til tredjepart. Trusselvurderinger forteller at fremmede stater er villige til å bruke en rekke virkemidler for å få tilgang til sensitiv og skjermingsverdig informasjon, og for å påvirke politiske, økonomiske og forvaltningsmessige prosesser og beslutninger. Samme virkemidler brukes av kriminelle aktører. Regjeringen fremmet Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar 9. juni 2017. Meldingen legger et godt grunnlag for et systematisk arbeid for å bedre IKT-sikkerhet og redusere digitale sårbarheter.

Alvorlig kriminalitet

Et gjennomgående trekk ved dagens kriminalitetsutvikling er at den blir stadig mer teknologisk avansert, organisert og grenseoverskridende. Radikalisering og voldelig ekstremisme, etterretning mot Norge og norske interesser, IKT-kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering, samt arbeidslivskriminalitet, er kriminalitetsområder som i særlig grad kan true samfunnssikkerheten. Kriminalitetsbildet krever høy faglig kompetanse i politiet og en samordnet innsats, både nasjonalt og internasjonalt. Nærpolitireformen er et viktig grep for å sikre et politi med god kapasitet og profesjonalitet i møte med dagens og fremtidens kriminalitetsbilde.

Alvorlige naturhendelser

Hvert år ødelegger naturhendelser som flom, skred og storm for store verdier. Utfordringene med naturhendelser vil trolig bli større i årene som kommer. Godt forebyggende arbeid, inkludert aktiv tilpasning til et endret klima, samt god beredskap over hele landet er viktig for å håndtere utfordringene, jf. Prop. 1 S (2017–2018) Klima- og miljødepartementet, Prop. 1 S (2017–2018) Olje- og energidepartementet.

Smittsomme sykdommer og farlige stoffer – en bedre CBRNE-beredskap

Økt global reisevirksomhet, endringer i klimaet og økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier, kan gi økt risiko for smittespredning og sykdomsutbrudd i Norge. En rekke stoffer som industri, næringsliv, transportsektor og landbruket er helt avhengig av, kan utgjøre en fare. CBRNE-hendelser er potensielt alvorlige, de kan være vanskelige å håndtere og håndteringen krever ofte spesifikt utstyr, spisskompetanse og trening. En helhetlig og koordinert tilnærming er viktig for å sikre en tilfredsstillende og kostnadseffektiv CBRNE-beredskap. Arbeidet med å følge opp Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap (2016) og andre strategier og planer på området skal bidra til en god CBRNE-beredskap.

Vår evne til å håndtere hendelser

Som samfunn må vi være forberedt på å håndtere store hendelser som utfordrer beredskapen i særlig grad. God håndtering krever samordnet innsats fra mange aktører; fra nødetater, kommuner og statlige etater, til frivillige organisasjoner og privat næringsliv. Bedre samordning, profesjonelle og robuste nødetater er viktige tiltak for å øke krisehåndteringsevnen. Det er gjennomført og pågår fremdeles en lang rekke tiltak for å bedre samfunnets krisehåndteringsevne. God krisehåndteringsevne er en sammensatt utfordring som stadig vil kreve fornyet innsats og nye eller justerte tiltak.

Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden er mer krevende enn på lenge. For at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver, er samarbeid med offentlige myndigheter og private aktører innenfor rammen av totalforsvaret nødvendig. Sivil krisehåndtering og samfunnssikkerhet skal på sin side dra nytte av Forsvarets bistand. Gjensidig sivilt-militært samarbeid har fått økt aktualitet og må styrkes i årene framover, både nasjonalt og innenfor NATO. Arbeidet skjer bl.a. ved at Regjeringen har etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner, jf. programkategori 06.50. Se også Prop. 1 S (2017–2018) Forsvarsdepartementet og Prop. 1 S (2017–2018) Utenriksdepartementet.

Holdninger, kultur og ledelse for en god samfunnssikkerhet

Hvordan myndigheter og andre forholder seg til risiko, og samfunnets evne til krisehåndtering, påvirkes av holdninger og kultur i og mellom relevante organisasjoner. Regjeringen arbeider for å styrke ledelsesforankringen og nødvendig samordning av samfunnssikkerhetsarbeidet. Arbeidet må bygge på en oppdatert forståelse av risiko og sårbarheter.

Læring etter øvelser og hendelser

Systematisk oppfølging og læring etter øvelser og hendelser er viktig for å bedre evnen til å håndtere fremtidige hendelser. Det foregår betydelig øvingsvirksomhet i Norge i dag. Det er innført nye krav til oppfølging etter øvelser og hendelser som må følges opp, både gjennom veiledning og kompetanseheving, men også gjennom prioriteringer og ledelsesoppmerksomhet i organisasjonene som øves. Å utnytte læringspotensialet og sikre god oppfølging av øvelser og hendelser står sentralt i Regjeringens arbeid på området.

Justis- og beredskapsdepartementet har et sektoransvar for viktige deler av arbeidet på de åtte områdene nevnt ovenfor. Sentrale deler av departementets mål og politikk er innrettet for å styrke samfunnssikkerheten på disse områdene. Der andre departementer har et hovedansvar, skal Justis- og beredskapsdepartementet være en pådriver for at arbeidet er koordinert, helhetlig og med nødvendig framdrift, jf. programkategori 06.50.

1.4.3 Mål og tiltak

Målene som ble fastsatt på bakgrunn av de politiske ambisjonene og utfordringene for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden i 2015 videreføres også i 2018:

  • Kunnskapsbasert forebygging

  • Redusert sårbarhet i samfunnet

  • Styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering

  • Bedre ledelse og styrket ledelseskultur.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende strategier og tiltak:

  • Bevilge 660 mill. kroner for å starte etablering av nytt beredskapssenter for politiets nasjonale beredskapsressurser, som bedrer beredskapen i Norge gjennom å gi rask, effektiv og sikker innsats fra beredskapsressursene i tillegg til å ivareta krav til objektsikring .

  • Bevilge 102,8 mill. kroner til anskaffelse av tre nye politihelikoptre med transportstøtte som vil gi en viktig forbedring av beredskapen i Norge.

  • Videreføre 140 mill. kroner til IKT-modernisering og IKT-sikkerhet bevilget til politiet i 2016 og 2017.

  • Bevilge 27 mill. kroner til PST for å videreføre stillingene som følge av asylankomstene i 2015, samt noe styrking av PSTs kapasitet .

  • Øke bevilgningen med 10 m ill. kroner for å styrke politiets arbeid med IKT-kriminalitet .

  • Bevilge 26,7 mill. kroner for å fortsette etableringen av en offentlig toårig fagskole for utdanning av brann og redningspersonell.

  • Bevilge 25 mill. kroner til forsterket sikring av skjermingsverdige objekter i Nødnett.

  • Bevilge 17,2 mill. kroner til å samlokalisere ytterligere en 110-og 112-sentral i 2018 .

  • Bevilge 31,7 mill. kroner til oppstart av Sivil klareringsmyndighet i løpet av 2018.

  • Gjennomføre anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for Sea King. Regjeringen foreslår i tillegg betydelige midler til drift, vedlikehold og modifisering av dagens redningshelikoptre. Samlet foreslås det avsatt om lag 3,2 mrd. kroner til disse tiltakene.

  • Avsette til sammen ca. 608,5 mill. kroner til Nødnett i 2018 .

  • Styrke Sivilforsvaret, gjennom en bevilgning på 9,4 mill. kroner til ny godtgjøringsordning og 13,3 mill. kroner til nytt utstyr.

  • Øke bevilgningen til DSB med 10 mill. kroner som en videreføring av økningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.

  • Legge til rette for god informasjonsdeling gjennom etablering og videreutvikling av nasjonalt rammeverk for digital hendelseshåndtering.

  • Utarbeide en ny strategi for IKT-sikkerhet og handlingsplan med konkrete tiltak. Strategien vil ha en bred tilnærming til utfordringene.

  • Legge til rette for en langsiktig oppbygging av IKT-sikkerhetskompetanse gjennom å utarbeide en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet.

  • Videreutvikle et totalforsvar som er tilpasset nye utfordringer, gjennom et helhetlig program for videreutvikling av totalforsvaret og arbeidet med NATOs sju grunnleggende forventninger. Programmet skal ferdigstilles innen utgangen av 2020.

  • Være vertsnasjon for NATO-øvelsene Trident Javelin 2017 (TRJE 17) og Trident Juncture 2018 (TRJN 18). Parallelt gjennomføres nasjonale øvelser (POLARIS/GRAM), som er en god mulighet til å teste og øve totalforsvaret .

  • Gjennomføre, på nasjonalt nivå, flere tverrsektorielle øvelser som gir mulighet for bred deltagelse på departements- og direktoratsnivå. Dette inkluderer NATOs årlige øvelse Crisis Management Exercise (CMX) og den nasjonale kontraterrorøvelsen Nordlys, som er øvelser for sivil og militær side.

1.5 Migrasjonskjeden

Internasjonal migrasjon handler om mennesker som flytter fra en stat til en annen og omfatter både inn- og utvandring. Det skilles mellom fire hovedtyper av migrasjon: flukt, arbeid, utdanning og familie. Det er ofte sammensatte årsaker og motiver for den enkeltes beslutning om å søke seg til et annet land.

Migrasjonskjeden defineres som prosessen fra en person søker om oppholdstillatelse eller beskyttelse i Norge, via vedtak i utlendingssaken, til innvilget oppholdstillatelse, bosetting og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, eller avslag og retur til hjemlandet eller trygt tredjeland for de som har søkt fra Norge.

Innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde involverer oppgavene i migrasjonskjeden Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Landinfo, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kompetanse Norge, Politidirektoratet (POD), herunder Politiets utlendingsenhet (PU), politidistriktene, Nasjonalt ID-senter, Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Når det kommer til bosetting, kvalifisering og opplæring samt videre integrering er kommunene viktige aktører. Vertskommuner er også sentrale aktører overfor asylmottak. For øvrig er utenriksstasjonene også en del av førstelinjen i utlendingsforvaltningen.

Temaer under migrasjonskjeden omtales nærmere i del II. For saker som omhandler politiet, tvangsretur og verifisering av identitet vises det til programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet. For saker som omhandler innvandring, asylmottak, behandling av asyl- og oppholdssaker og assistert retur vises det til programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring. For saker som omhandler integrering og bosetting vises det til programkategori 06.95 Integrering og mangfold.

1.5.1 Utvikling og resultater

Innvandring til Norge

De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. Ifølge SSB utgjorde innvandrere og barna deres om lag 17 pst. av befolkningen ved inngangen til 2017, det vil si om lag 884 000 personer. Den samlede nettoinnvandringen i 2016 var 3 700 lavere enn året før, noe som i hovedsak skyldes høyere utvandring.

I 2016 innvandret om lag 50 500 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge. Flyktningstrømmen til Europa høsten 2015 har i stor grad påvirket antallet og sammensetningen av innvandrere til Norge. Antallet innvandrere med bakgrunn som asylsøkere eller flyktninger var 15 200 i 2016, noe som var en økning på 64 pst. sammenlignet med 2015. Det er først når en asylsøker får innvilget sin søknad og blir bosatt vedkommende inngår i SSBs befolkningsstatistikk, og de økte asylankomstene i 2015 blir derfor i hovedsak synlig i denne statistikken først fra og med 2016. Familie var likevel den viktigste innvandringsgrunnen i 2016. 16 500 personer ble registrert som familieinnvandrere i 2016, hvorav 4 200 var tilknyttet en person med flyktningbakgrunn. Den største enkeltgruppen av innvandrere i 2016 var personer fra Syria. Rundt 9 500 syriske statsborgere fikk innvilget beskyttelse i Norge, mens 1 500 kom gjennom familieinnvandring.

Det har vært en jevn nedgang i arbeidsinnvandringen siden 2011, da 26 700 nye arbeidsinnvandrere ble registrert i Norge. I 2016 registrerte 14 400 personer seg som arbeidsinnvandrere, noe som er en reduksjon på om lag 21 pst. sammenlignet med året før.

Antall asylsøkere

Selv om mange personer fikk behandlet sin søknad om beskyttelse i 2016, var antallet nye registrerte asylsøkere til Norge det laveste siden 1997. Totalt ble om lag 3 460 asylsøkere registrert i Norge. Av disse oppga 320 personer å være enslige mindreårige. Flest asylsøkere har kommet fra Eritrea, Syria, Afghanistan og Irak. Så langt i 2017 har antallet asylsøkere holdt seg lavt med ankomster på 2 865 asylsøkere til Norge per 31. august, hvorav 149 enslige mindreårige. Dette ankomstbildet står i sterk kontrast til situasjonen i 2015. Totalt ble det registrert om lag 31 150 asylsøkere i 2015, hvorav 5 480 enslige mindreårige.

Asylsøkere som har vært en del av EUs relokaliseringsmekanisme, har stått for en betydelig andel av antallet som har kommet til Norge i 2016 og spesielt i 2017. 1 509 asylsøkere har kommet til Norge gjennom ordningen i løpet av de to årene, hvorav 256 i 2016 og 1 253 i 2017. De norske relokaliseringene ligger an til å utgjøre rundt 5 pst. av det totale antallet relokaliserte i EU. Til sammenligning utgjør den norske befolkningen om lag 1 pst. av Europas befolkning.

Årsaken til at det i 2016 og 2017 har kommet et lavt antall asylsøkere er sammensatt. EUs samarbeid med Tyrkia og landene på Vest-Balkan om migrasjonskontroll, bedre registrering av ankomne over yttergrensene og midlertidig gjeninnføring av indre grensekontroll på enkelte grenseoverganger i fem Schengen-land har bidratt til klart færre irregulære ankomster til Schengen-området og til færre sekundærbevegelser innenfor dette området. Det er også foretatt flere innstramninger i utlendingsregelverket, jf. omtale under pkt. 3.1.3 under programkategori 06.90 i Prop. 1 S (2016–2017). Det kan antas at signaleffekten av den norske innvandringspolitikken har gjort at asylsøkere har valgt andre land enn Norge. Fra 2015 til 2016 var det en nedgang i antall asylsøkere til Europa på om lag 7 pst. Norge hadde en nedgang på om lag 90 pst. og var det landet i Europa med størst prosentvis nedgang i antall asylsøkere.

Utviklingen i ankomstene av asylsøkere i tiden fremover er fortsatt svært usikker. Det anslås at det vil komme mellom 2 000 og 12 000 asylsøkere i 2018. Til grunn for bevilgningsforslagene ligger det en prognose på 4 250 asylsøkere i 2017 (inkl. 1 250 relokaliserte) og 6 000 i 2018.

Bosetting, kvalifisering og integrering

Integreringspolitikkens mål er at alle som skal bo og leve i Norge kommer i jobb, lærer norsk og bidrar til fellesskapet. Den norske grunnloven sikrer demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene. Norsk lov setter rammer for alle som bor i Norge, og alle skal være kjent med sine plikter og rettigheter. Innenfor disse rammene er det stor frihet til å leve sitt liv som man ønsker i Norge.

Regjeringen legger vekt på at tiden i mottak skal brukes godt, at bosetting i kommuner skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold og at kvalifisering til arbeidslivet er målrettet og effektiv. Regjeringen legger vekt på at den enkelte som kommer til landet har et stort ansvar for å bli en del av det norske samfunnet. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere kan bli godt integrert gjennom egeninnsats og samspill mellom myndigheter, lokalsamfunn og næringsliv.

For at nye innvandrere skal komme i arbeid og bidra til fellesskapet, er det viktig at de raskt etablerer seg og finner seg til rette i et nytt lokalsamfunn. I 2016 bosatte kommunene over 11 300 personer med fluktbakgrunn. Det er det høyeste bosettingstallet i Norge noensinne, og er en økning på 46 pst. fra året før. Fra 2013 til 30. juni 2017 er det bosatt 46 943 flyktninger. Samtidig med at norske kommuner har bosatt flere enn noen gang, har bosettingen gått raskere. I 2015 var gjennomsnittlig tid fra vedtak til bosetting 9,4 mnd, mens det per juni 2017 var nede i 4,6 md. Regjeringen mener det likevel er mulig å redusere tiden ytterligere.

Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å bidra til at innvandrere med fluktbakgrunn kommer inn i det norske samfunnet og kvalifiseres til det norske arbeidsmarkedet. Et høyt antall deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap fører til et økt press på tjenestene i kommunene og kan påvirke kvaliteten på tilbudet. I 2016 deltok i underkant av 24 000 personer i introduksjonsprogrammet, noe som er en økning på 34 pst. fra året før. 58 pst. av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014, var i arbeid eller utdanning i november 2015. Dette var en nedgang på fire prosentpoeng fra året før. For menn var snittet 66 pst., mens det for kvinner var 49 pst. Regjeringens mål er at minst 70 pst. av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning ett år etter endt program. Det er store variasjoner i resultater mellom kommunene.

Ifølge SSB deltok ca. 42 000 personer i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i 2016. Dette er en økning på 13 pst. fra 2015. Av deltakerne hadde 95 pst. rett og plikt til norskopplæring. Menn og kvinner deltar i omtrent like stor grad. Det er et mål at 70 pst. av kandidatene med rett og plikt til opplæring skal oppnå nivå A2 eller bedre på skriftlig prøve, og 90 pst. skal oppnå nivå A2 eller bedre på muntlig prøve. Målet ble nådd i 2016 (se beskrivelse av språknivåene under programkategori 06.95.)

Andelen enslige mindreårige flyktninger som deltar i arbeid eller utdanning etter de er bosatt er høyere enn for bosatte generelt. Det er svært viktig at enslige mindreårige raskt kommer i gang med og fullfører en utdanning. Det gir et godt utgangspunkt for å komme i arbeid og ellers finne seg til rette i samfunnet.

Afghanske enslige mindreårige med fluktbakgrunn, den største gruppa som ble bosatt de siste to årene og i all hovedsak gutter/unge menn, deltok i arbeid eller utdanning i omtrent like stor grad som den øvrige befolkningen på samme alder (20–24 år).

Returer og arbeid med identitetsavklaring

I perioden 2013 til 2016 er antall utreisepliktige personer i mottak vesentlig redusert, fra nærmere 5 700 ved utgangen av 2013 til om lag 1 950 ved utgangen av 2016. Regjeringens satsing på retur har bidratt til nedgangen.

I 2016 reiste 1 456 personer med assistert retur, en økning med om lag 21 pst. sammenlignet med året før. Per 31. august 2017 bodde det 1 641 personer med utreisepliktige i mottak, hvorav over halvparten hadde vært i mottak i mer enn fire år. Tidsdimensjonen i returarbeidet er sentral og tilbøyeligheten for å velge assistert retur reduseres med botiden i Norge. Lavere ankomster av asylsøkere og det høye antallet returer de siste årene har gjort at målgruppen for assistert retur i dag er mindre og mer krevende. I løpet av de sju første månedene i 2017 returnerte 408 personer med assistert retur.

Politiet gjennomførte totalt 8 078 uttransporter i 2016, det høyeste antallet returer som er gjennomført i løpet av ett år. Dette er et godt resultat, og skyldes bl.a. den fortsatt intensive satsningen på retur. Måltallet på 9 000 returer ble likevel ikke nådd som følge av få nye asylsøkere i 2016 og en mer krevende saksportefølje. Som et resultat av forsterket innsats over tid, har politiet fått gjennomført uttransporter av personer som av ulike årsaker har påført samfunnet høye kostnader. Sakene er preget av tung kriminalitet og bruk av falske identiteter. Av de som ble uttransportert i 2016 hadde 1 385 personer fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge, og 1 346 ble returnert i henhold til Dublinkonvensjonen. I tillegg ble 5 347 personer uten lovlig opphold, som ikke hadde søkt beskyttelse i Norge, tvangsreturnert. Fra oktober 2013 til 31. juli 2017 er over 23 000 personer uten lovlig opphold i Norge uttransportert.

Norge har en effektiv returpolitikk, og flere europeiske land besøker Norge for å lære av vår returpraksis. EU lanserte en oppdatert handlingsplan for retur i 2017, som bl.a. legger vekt på å styrke retursamarbeidet med tredjeland.

1.5.2 Hovedutfordringer

På migrasjonsfeltet er det identifisert åtte hovedutfordringer, som omtales nærmere nedenfor:

  • Store, uforutsigbare svingninger i antallet asylsøkere.

  • Risiko for et høyt antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

  • Et stort antall asylsøkere og andre utlendinger som oppholder seg i Norge med uavklart identitet.

  • Utlendinger som gir falske opplysninger, er kriminelle eller på annen måte utgjør en sikkerhetstrussel.

  • Store svingninger i bosettingsbehovet.

  • Lav arbeidsdeltakelse blant innvandrere.

  • Risiko for svekket oppslutning til samfunnets velferdsmodell, norsk kultur og norske verdier.

  • Personer med utreiseplikt og lang botid i Norge som er vanskelige å returnere.

Uforutsigbarhet og håndtering av svingninger i antallet asylsøkere

Migrasjonssituasjonen i Europa har vært forholdsvis stabil og kontrollert det siste året. Dette har hatt sammenheng med iverksatte tiltak, og samarbeid mellom naboland inngått tidlig i 2016. Migrasjonspresset mot Europa vedvarer imidlertid, og en videreføring av samarbeidet er utfordrende. Mens den irregulære migrasjonen over Egeerhavet og gjennom Vest-Balkan ble kraftig redusert, økte de irregulære ankomstene over det sentrale Middelhavet. Fraværet av en sterk, sentral regjeringsmakt i Libya, og tilstedeværelsen av nettverk av menneskesmuglere har gjort det vanskelig å demme opp for den irregulære migrasjonen derfra. EUs stats- og regjeringssjefer ble på sitt uformelle møte på Malta i februar 2017 enige om forsterket innsats for grensekontroll i Libya (Malta-erklæringen). Gjennomføringen av erklæringens tiltak har vært utfordrende, men sommeren 2017 viste de resultater i form av reduserte ankomster. Samtidig er UNHCR og IOM involvert for å bedre standarden i tilbudet som blir gitt migrantene i Libya og nabolandene i Afrika. Reduserte ankomster over det sentrale Middelhavet kan gi forskyvninger til andre irregulære migrasjonsruter. Ankomstene over det vestlige Middelhavet har allerede økt, og det er tegn på at Svartehavet mellom Tyrkia og Romania kan etableres som en ny rute.

Norge har, som ett av fem land, opprettholdt den midlertidige indre grensekontrollen som ble innført 26. november 2015, under henvisning til at det sterke og uforutsigbare migrasjonspresset medførte risiko for negativ påvirkning på offentlig ro, orden og indre sikkerhet. Grensekontrollen utøves på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland, og er basert på kontroll og profilering av passasjerlister. Hjemmelsgrunnlaget for dagens grensekontroll utløper 11. november 2017. Behovet for fortsatt kontroll på indre grense vil bli vurdert utfra den sikkerhets- og trusselsituasjonen som da foreligger. Det kan ikke utelukkes at en eventuell avslutning av ordningen med midlertidig indre grensekontroll vil ha betydning for migrasjonstilstrømningen. Politiets vurdering er at grensekontrollene har en god preventiv effekt. I tillegg til den midlertidige personkontrollen på indre grense, har politiet opprettholdt en intensivert territorialkontroll i grensenære områder.

På bakgrunn av bl.a. disse forholdene, sett sammen med de store variasjonene i antallet asylsøkere til Norge de siste par årene, vurderes usikkerheten knyttet til antall asylsøkere fortsatt som stor. Store svingninger i antallet asylsøkere skaper utfordringer knyttet til planleggingen og tilpasningen av forvaltningen. Behovet for mottaksplasser i 2018 antas å være langt lavere enn hva tilfellet var ved inngangen til 2015, og UDI bygger ned mottaksplasser og saksbehandlingskapasitet i tråd med budsjettforutsetningene. Dette bidrar til at en stor økning i asylankomstene på ny vil kunne skape store utfordringer, til tross for at man etter den kraftige asyltilstrømmingen høsten 2015 har gjennomført tiltak som gjør utlendingsforvaltningen bedre i stand til å håndtere masseankomster. Det er særlig i ankomst- og registreringsfasen det er viktig med planlagte og forberedte løsninger for å ha best mulig kontroll på avklaring av ID, registrering, innledende innkvartering og overføring til videre mottaksløsninger. To ankomstsentre ble etablert i 2015, i Østfold og Finnmark.

Regjeringen har som mål å redusere antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Et stort antall asylsøkere medfører økte offentlige utgifter på utlendingsfeltet og setter det norske asylsystemet under press. I budsjettforslaget for 2018 foreslås det at 716 mill. kroner av innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger godkjennes som offisiell flyktninghjelp (ODA-godkjente utgifter), og dermed inngår som en del av bistandsbudsjettet. Dette er en nedgang på 3,9 mrd. kroner fra 2016, da nærmere 4,6 mrd. kroner av mottaksutgiftene ble ført over bistandsbudsjettet. Personer som ikke har et reelt behov for beskyttelse medfører merutgifter for den norske stat, og beslaglegger ressurser som kunne vært brukt på personer i nød. Det er også grunn til å påpeke at et høyt antall asylsøkere kan føre til høy sekundærinnvandring gjennom familieinnvandringsinstituttet, noe som på sikt kan skape utfordringer for det norske velferdssystemet.

Samtidig som antallet enslige mindreårige asylsøkere som ankommer Norge er kraftig redusert, har enkelte utfordringer knyttet spesielt til denne gruppen økt. I mottak for enslige mindreårige har det vært en økning i antallet forsvinninger og andre uønskede hendelser. En økning i antall begrensede tillatelser i 2016 og 2017, økende botid i mottak og flere flyttinger mellom mottak som følge av nedleggelse, kan i kombinasjon ha hatt en negativ effekt på enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringen tok i 2017 flere grep for å møte disse utfordringene, herunder besluttet å bosette enslige mindreårige med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert identitet. I 2018 anslås det at det vil være betydelig færre enslige mindreårige i mottak sammenliknet med situasjonen i 2016 og 2017. Årsakene til dette er bl.a. at mange har blitt bosatt og at mange av de gjenværende mottaksbeboerne ikke lenger er mindreårige. Til tross for dette er det nødvendig å følge utviklingen i situasjonen for denne gruppen tett også i tiden fremover.

Misbruk av systemet, kriminalitet og sikkerhet

Det er flere tilfeller av at personer forsøker å misbruke asylinstituttet for å få opphold i Norge. Eksempler på dette er personer som søker beskyttelse idet de pågripes for kriminelle handlinger, eller personer som oppgir feil identitet. Det er også de som reiser på besøk til landet de har flyktet fra kort tid etter at de har fått beskyttelse i Norge. Forholdene i det landet som en utlending har flyktet fra kan også endre seg over tid. FNs flyktningkonvensjon og utlendingsloven åpner for å kalle tilbake flyktningstatus og oppholdstillatelse dersom beskyttelsesbehovet faller bort og flyktningen trygt kan vende tilbake til hjemlandet.

De senere årene er det gitt økt oppmerksomhet til saker hvor det er innvilget tillatelse på feilaktig grunnlag, særlig falsk identitet eller proformaekteskap. Håndteringen av disse sakene er tidkrevende og innebærer ofte tilbakekall av tillatelser og opprettelse av utvisningssak. Slike saker ender ikke nødvendigvis med en retur, men arbeidet er nødvendig for å sanksjonere misbruk og hindre at personer får oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag. De siste årene er det bevilget ekstra midler for å intensivere arbeidet med å avdekke tilfeller der oppholdstillatelse har vært gitt på bakgrunn av falske opplysninger.

Retur av personer uten lovlig opphold

Asylsystemets troverdighet og bærekraft er betinget av at den som ikke får oppholdstillatelse, forlater landet. Retur kan skje på egenhånd eller med assistanse fra norske myndigheter. Personer som ikke overholder utreisefristen, vil bli tvangsreturnert.

Et ineffektivt returarbeid gir økt belastning på offentlige tjenester. Å leve uten lovlig opphold er dessuten en belastning for den enkelte, både voksne og barn. Når et stort antall personer lever ulovlig i landet, mange uten kjent identitet og ofte på ukjent oppholdssted for myndighetene, øker også faren for at det begås kriminelle handlinger da det er vanskelig å tjene til livsopphold på lovlig vis uten oppholdstillatelse. Retur av personer som allerede er ilagt en straffereaksjoner er dessuten prioritert. Retur er derfor også et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak, og vil redusere bruken av ressurser i straffesaks- og migrasjonskjeden.

Å få gjennomført retur er i stor grad avhengig av at den som skal returnere medvirker. Det er en utfordring å motivere personer med utreiseplikt til å returnere egenorganisert eller med assistanse. En rekke faktorer har betydning for valget om å returnere, herunder situasjonen i Norge og i hjemlandet, oppholdstid i Norge, familiesituasjonen og utsikter for å bli tvangsreturnert. Erfaring og forskning tilsier at det er viktig at personer med ulovlig opphold i landet returneres så raskt som mulig. I dag er 2/3 av utreisepliktige i mottak lengeværende, det vil si at de har oppholdt seg i landet mer enn 18 md. etter avslag på søknad om beskyttelse. Videre medfører flere forsvinninger til at en økende andel utreisepliktige befinner seg utenfor mottakssystemet. Det er utfordrende å nå denne gruppen med effektive returtiltak sammenlignet med utreisepliktige som bor i mottak.

Utfordringene ved tvangsretur er hovedsakelig knyttet til at opprinnelseslandet ikke samarbeider om å verifisere identitet og/eller ta tilbake sine egne borgere, eller fordi vedkommende selv aktivt skjuler sin rette identitet. Disse utfordringene gjelder ofte grupper som har lang oppholdstid. Det er derfor viktig å opprettholde innsatsen for å få til rask retur av alle med endelig avslag på søknaden om beskyttelse. Samarbeid med opprinnelses- og transittland om avtaler og praktiske løsninger for retur er viktig i så måte.

En svært høy andel av dem som har søkt beskyttelse fremviser ikke gyldige identifikasjonspapirer. En prioritering av returfeltet over flere år har medført at mange av de gjenværende personene med returplikt er tyngre saker å jobbe med, og det kreves mer ressurser per sak enn tidligere. Dette stiller større krav til politiets og utlendingsforvaltningens arbeid med å avklare identitet. Samlet sett fører disse utfordringene til at returarbeidet blir mer arbeids- og ressurskrevende for politiet og utlendingsforvaltningen for øvrig.

En effektiv integreringspolitikk

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit påpeker at den norske velferdsmodellen både er en ressurs og en utfordring når det kommer til integrering av innvandrere. Høy innvandring av personer med lave kvalifikasjoner og små muligheter for selvforsørgelse representerer en utfordring. Samtidig bidrar liten økonomisk ulikhet og solide utdanningsinstitusjoner til høy mobilitet blant etterkommere av innvandrere. Vi har imidlertid så langt ikke lykkes godt nok med å innlemme innvandrere i arbeidslivet i Norge. Hvis det norske samfunnet ikke lykkes, er det en risiko for at økende økonomisk ulikhet kan spille sammen med kulturelle forskjeller og svekke grunnlaget for samhørighet, tillit og samfunnsmodellens legitimitet. Regulert innvandring, sammen med en effektiv integreringspolitikk, er derfor viktig for å sikre velferdssystemets bærekraft.

De som får opphold i landet, skal gis insentiver og muligheter til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Innsatsen for å kvalifisere til arbeid skal være målrettet og effektiv. Integrering er et samspill mellom mange parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten og arbeids- og næringsliv. Alle må bidra, og den enkelte innvandrer er den viktigste bidragsyteren gjennom egeninnsats.

Regjeringen legger vekt på at tiden i mottak skal brukes godt til å lære seg norsk språk og tilegne seg grunnleggende kunnskap om samfunn, kultur og verdier. En høy andel av asylsøkere i mottak deltar i norskopplæring, men få rekker å fullføre før søknaden er behandlet. Det understreker behovet for rask oppstart og et intensivt opplegg. Kartleggingen av kompetansen til asylsøkere skal starte i mottak. Utprøvingen av det nye systemet for slik kartlegging har vist at det må forbedres på enkelte punkter og innføres trinnvis.

Bosetting av flyktninger i kommunene skal skje så raskt som mulig etter vedtak om opphold. Usikkerhet i antallet asylsøkere og antall som får innvilget oppholdstillatelse, er en utfordring for planlegging og gjennomføring av kommunenes bosettings- og kvalifiseringsarbeid. Som følge av det høye antallet asylsøkere i 2015, og at mange av disse har fått opphold, må kommunene fremdeles bosette og gi tilbud om kvalifisering til mange flyktninger i 2018, selv om det har kommet få asylsøkere til Norge i 2016 og 2017. At bosettingsbehovet kan bli betraktelig redusert i 2018, kan føre til at noen kommuner ikke vil få flyktninger å bosette og må avvikle tiltak. På den annen side kan færre flyktninger bidra til at kommunenes utdannings- og kvalifiseringstilbud og arbeidsmarked blir ilagt større vekt i bosettingsarbeidet.

Dersom mange ikke deltar i arbeidslivet, kan dette gi utfordringer for velferdssystemets bærekraft og legitimitet. Regulert innvandring, sammen med en effektiv integreringspolitikk, er derfor viktig for å sikre velferdssystemets bærekraft. Det er godt dokumentert at det er systematiske forskjeller i levekår mellom mange innvandrere og den øvrige befolkningen. Barn som er innvandrere eller norskfødte med to innvandrerforeldre, har større sjanse for å vokse opp i hushold med vedvarende lavinntekt enn andre barn. I 2015 utgjorde innvandrerbarn 53,4 pst. av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er nær sammenheng mellom lavinntekt og lav yrkesaktivitet. Selv om mange innvandrere er i jobb, er det likevel for mange som står utenfor arbeidslivet. I 2016 mottok over 130 000 personer sosialhjelp i Norge, i kortere eller lengre tid. Av de var nærmere 60 000 innvandrere, og i overkant av 1 500 var norskfødte med innvandrerforeldre. Det er derfor nødvendig å legge bedre til rette for at innvandrere blir kvalifisert for det norske arbeidslivet, og at de blir stående i arbeid.

Det er store variasjoner i kommunenes tilbud om introduksjonsprogram, i resultatene mellom kommuner og mellom ulike grupper av deltakere. Kvinner har lavere overgang til arbeid eller utdanning etter endt program. Det har dessuten vist seg å være utfordrende for kommunene å arbeids- og utdanningsrette programmet, etablere heldagstilbud, gi individuell tilpasning og sikre tilstrekkelig tilgang på gode og relevante tiltak. Liknende utfordringer gjelder kommunenes tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. I tillegg er det behov for å utdanne flere lærere med relevant kompetanse.

Det er behov for å styrke samarbeidet mellom kommuner og private og offentlige arbeidsgivere. Det kan gi muligheter til i større grad å innrette opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogrammet og andre kvalifiseringstiltak etter det lokale behovet for kompetanse og arbeidskraft. Trass i en rekke tiltak de siste årene, er det fortsatt rom for forbedringer av systemet for å få godkjent innvandreres medbrakte kompetanse. Det er bl.a. behov for bedre og mer effektive godkjenningsordninger av utdanning og yrkeskvalifikasjoner.

Lavere deltakelse i tradisjonelle frivillige organisasjoner og ved valg blant personer med innvandrerbakgrunn er en utfordring. Det er videre behov for å skape flere møteplasser og nettverk for frivillige, private og kommunale aktører på integreringsområdet.

Flertallet av personer med innvandrerbakgrunn i Norge klarer seg bra, både i utdanning og arbeidsliv. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Likevel har noen problemer med å fullføre en utdanning, har en svak tilknytning til arbeidslivet, blir avhengige av offentlige velferdsytelser og blir involvert i kriminalitet. Hvis mange beboere i enkelte byområder tilhører slike grupper, kan det skape betydelige utfordringer. Forebyggende tiltak er derfor viktig.

1.5.3 Mål og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har følgende mål for migrasjonskjeden for 2017:

Mål migrasjonskjeden

Migrasjonskjeden

Færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov

Raskere retur

Raskere avklaring av identitet

Raskere bosetting av flyktninger

Høyere deltakelse blant innvandrere i arbeids- og samfunnsliv

Regjeringen vil innrette regelverk og praksis med formål om en bærekraftig asylpolitikk som ivaretar en regulert og kontrollert innvandring. Dette vil kunne bidra til å redusere risikoen for store svingninger i asylankomstene, noe som skaper store utfordringer for utlendingsforvaltningen. For å forebygge nye, kraftige økninger i antallet asylsøkere og å oppnå målet om færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov, fremmet Justis- og beredskapsdepartementet 16. juni 2017 forslag om å om å videreføre de midlertidige endringene i utlendingsloven som ble vedtatt på bakgrunn av Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven (innstramninger), og som trådte i kraft 20. november 2015. Regelverket skal også fremme deltakelse i det norske samfunnet.

Norge vil videre delta aktivt i EUs arbeid med migrasjonsutfordringene også i 2018. Regjeringen støtter europeiske løsninger på dette feltet, basert på enkle, forutsigbare og effektive rettsregler, og en reform av EUs rettsakter som søker å forebygge ukontrollerte sekundærbevegelser og sikre en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa. Norge har bidratt med fartøy i Frontex sine fellesoperasjoner Triton og Poseidon. Bidraget til redningsoperasjonen Poseidon med redningsskøyta Peter Henry von Koss ble avsluttet i juni 2017, mens bidraget til operasjon Triton videreføres ut 2017 med fartøyet Olympic Commander. Norges bidrag til Triton videreføres ikke i 2018. Ankomstene over det sentrale Middelhavet har gått ned, noe som har redusert mengden redningsoppdrag det norske bidraget har vært involvert i.

Norge er aktivt engasjert i FN-prosessene om de globale plattformene for migrasjon og flyktninger, som vil gi føringer for hvordan land skal opptre i forbindelse med håndteringen av store folkeforflytninger. Regjeringen har foretatt en intern gjennomgang av relevante internasjonale konvensjoner for å identifisere statens folkerettslige handlingsrom når det gjelder håndtering av store migrasjonsstrømmer. Det vises til omtale i Del III om anmodningsvedtak 68.18 (2015–2016).

Situasjonen knyttet til asylmottak er en helt annen i dag enn etter de mange asylsøkerne i 2015. Det er nå ikke behov for ekstraordinære tiltak for å håndtere høye ankomsttall eller å øke bosettingskapasiteten. Samtidig må man være forberedt på at nye endringer i ankomstbildet kan skje. Erfaringene fra 2015 tilsier at det er særlig viktig å ha kontroll med søkerne i den innledende asylfasen, slik at tilstrekkelig registrering, ID-kontroll og nødvendige helseundersøkelser gjennomføres så raskt som mulig, samt at det fra starten av legges et godt grunnlag for det videre saksløpet. Ankomstberedskap for den innledende asylfasen er derfor særlig viktig. Ankomstsentrene i Østfold og Finnmark, som ble opprettet høsten 2015, har hatt en slik beredskapsfunksjon, da sentrene representerte en styrket kapasitet for å kunne håndtere den innledende fasen. Regjeringen ønsker å utnytte mulighetene et ankomstsenter gir også i en situasjon med lavere ankomster, slik at tiltaket ikke kun blir et beredskapstiltak. Det foreslås derfor å videreutvikle ankomstsenterfunksjonen på Østlandet ved å legge til rette for en samlokalisering av UDI og politiet i den innledende asylfasen. Tilstedeværelse av begge etatene, og forbedring av saksflyten i den innledende asylfasen, kan gi store gevinster knyttet til bl.a. reduserte mottaksutgifter, bedre kvalitet i asylsaksbehandlingen, raskere retur og raskere bosetting. Gitt dagens nivå på antall asylsøkere, innebærer en videreføring av ankomstsenterfunksjonen på Østlandet at et slikt senter vil drives med til tider et betydelig antall tomme plasser. Regjeringen mener likevel det er viktig å sikre tilstrekkelig beredskap i den innledende asylfasen. Driften ved ankomstsenteret i Finnmark er for øvrig avsluttet og utgjør inntil videre et rent beredskapstiltak.

Som beskrevet ovenfor har nye utfordringer i mottak blitt synlige gjennom 2016 og 2017, spesielt knyttet til gruppen enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige er i en spesielt sårbar situasjon og har behov for et tilstrekkelig tilpasset tilbud i alle ledd av migrasjonskjeden. Det antas at utfordringene knyttet til enslige mindreårige vil bli mindre i 2018, som følge av at det antas å bli færre mottaksbeboere i denne gruppen i 2018. Regjeringen viderefører likevel flere tiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere. Herunder foreslås det å opprettholde i overkant av 50 mill. kroner i øremerkede midler til bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for denne gruppen til tross for redusert antall beboere. Enslige mindreårige vil fortsatt prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Det er samtidig ikke en ønsket situasjon at barn som ikke vil møte vilkårene for opphold i Norge og andre europeiske land, utsettes for en lang og risikofylt reise til Europa. Det er derfor viktig å opprettholde et regelverk som begrenser muligheten for varig opphold for enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov.

Mottak, bosetting, kvalifisering, arbeids- og samfunnsdeltakelse henger sammen. Store svingninger i bosettingsbehovet fordrer at det utarbeides en helhetlig strategi for opp- og nedbygging av bosettingskapasiteten. IMDi, i samarbeid med relevante statlige og kommunale aktører, skal i 2018 gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningene til kommunene med henblikk på svingningene i bosettingsbehovet.

For å bidra til målrettet kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid har Regjeringen i et lovforslag som ble sendt på høring 14. juli 2017, foreslått å innføre en plikt for kommunen til å sørge for opplæring til asylsøkere i mottak, og en plikt for den enkelte asylsøker til å delta. Plikten gjelder både norskopplæring og opplæring i norsk kultur og norske verdier. En plikt for kommunen signaliserer at opplæring for asylsøkere er en viktig oppgave å legge til rette for. I tillegg får den enkelte asylsøker forutsigbarhet om at opplæring skal tilbys. Plikten til å delta gir en tydelig forventning om at asylsøkere skal delta i opplæring kort tid etter at de har kommet til landet og tilegne seg språklige ferdigheter.

Mangelen på relevant kompetanse hos lærere er en risikofaktor for kvaliteten i opplæringen i norsk for voksne innvandrere. I 2018 foreslås det å sette av midler til kompetanseheving av lærere i norskopplæringen. Kommuner med integreringsmottak og kommuner i tilknytting til disse prioriteres.

Videre, for å gjøre kvalifiseringsarbeidet for innvandrere mer effektivt, har Regjeringen sendt på høring et lovforslag med flere tiltak. Det foreslås bl.a. å tydeliggjøre at kommunen skal bygge på kvalifiseringsarbeid som er gjennomført i mottak ved utformingen av introduksjonsprogrammet og at kommunen alltid skal vurdere bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak for den enkelte deltaker i introduksjonsprogrammet. Det foreslås også en presisering i lovverket at kommunene kan velge å forlenge introduksjonsprogrammet til inntil tre år i de tilfellene et forlenget program vil øke muligheten for deltakelse i arbeidslivet eller til å nå målsettingen i den individuelle planen.

De som rammes av negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse lever med langvarige belastninger. Dette begrenser også mulighetene deres til å delta i samfunnet gjennom arbeid, utdanning og frivillig engasjement. Deltakelse er viktig også for å bygge tilhørighet og tillit i samfunnet. Regjeringen har i 2017 lansert en ny fireårig handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for å styrke dette arbeidet. Personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller tvangsekteskap, kan ha behov for å bryte med sin familie eller nettverk, og noen lever med sikkerhetstiltak på hemmelig adresse. En av hovedutfordringene for utsatte som bryter med nettverk er ensomhet, og for å gjøre det enklere for utsatte å komme i kontakt med personer som kan være støtte og mentor, skal det innføres en mentorordning. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvaret for utviklingen av ordningen, som skal skje i samarbeid med frivillige organisasjoner på feltet, blant annet Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Det er viktig å sikre trygge boområder og sette inn tiltak rettet mot utsatte områder med levekårsutfordringer og kriminalitet. Det foreslås derfor en styrket politiinnsats i Oslo Sør som skal bidra til mindre kriminalitet, bedre integrering og trygge bomiljøer. Se omtale under kap. 440, post 01. Satsingen skal sees i sammenheng med annen innsats i området.

Personer med avslag på sin søknad om beskyttelse må returnere til hjemlandet så raskt som mulig. Regjeringen viderefører satsningen på politiets returarbeid og returarbeid i mottak. Arbeidet med å styrke samarbeidet med viktige opprinnelsesland for retur videreføres, herunder med felles landstrategier for retur mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Som en del av dette foreslås det å opprette en ny spesialutsending for Nord- og Vest-Afrika som skal jobbe for forbedrede returforutsetninger til området.

Avklart identitet gir en mer effektiv og sikker saksbehandling i UDI og UNE, muliggjør flere returer og letter kontrollene av om personer som oppholder seg i landet har tillatelse til å være her. Regjeringen foreslår å bevilge midler til å videreføre investeringer knyttet til utvidet opptak, lagring og bruk av biometri, taps- og verifikasjonstjenester, nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere og håndholdte mobile enheter i politiet som har blitt igangsatt i 2017. Arbeidet med disse tiltakene er forsinket.

Regjeringen foreslår bl.a. følgende tiltak:

  • Øke bevilgningen til politiet med 30 mill. kroner til en styrket politiinnsats i Oslo Sør. Innsatsen skal bidra til å forebygge kriminalitet, med særlig vekt på oppfølging av unge i risikosonen og forhindre rekruttering til miljøer som begår kriminalitet. Innsatsen skal bidra til mindre kriminalitet, bedre integrering og trygge bomiljøer.

  • Videreføring og videreutvikling av ankomstsenterfunksjonen med formål om å ivareta behovet for beredskap og øke effektiviteten i håndteringen av asylsøkere i ankomstfasen.

  • Øke bevilgningen midlertidig med 29,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i politiet for å bygge ned restanser i familieinnvandringssaker som en videreføring av revidert nasjonalbudsjett for 2017 .

  • 2 mill. kroner til mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap.

  • Opprette spesialutsending for Nord- og Vest-Afrika med formål om forbedrede returforutsetninger til området.

  • 6,7 mill. kroner til innføring av plikt til opplæring i norsk språk og norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak.

  • 2,9 mill. kroner til kompetanseheving av lærere i norskopplæring .

  • 2 mill. kroner til å utvikle en offentlig norskprøve på C1-nivå. I tillegg settes det av til sammen 4 mill. kroner på Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet s budsjett.

  • Videreføre 86,7 mill. kroner til IT-utvikling i UDI for å fortsette moderniseringen utlendingsforvaltningen IT-systemer og tilrettelegge for økt funksjonalitet og effektivitet.

  • Videreføre bevilgningsøkningen på 105 mill. kroner fra 2017 knyttet til returarbeid mv.

  • 30,5 mill. kroner til videre investeringer som muliggjør utvidet registrering, lagring og bruk av biometri i utlendingssaker.

  • Øke bevilgningen til politiet med 104,3 mill. kroner for å ivareta endringene i grenseforordningen artikkel 8 om Personkontroll ved inn- og utreise av Schengen.

1.6 Rettssikkerhet og sivil rettspleie

Flere av Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområder på det sivilrettslige området knytter seg til ordninger og oppgaver som verken tilhører straffesakskjeden, beredskapskjeden eller migrasjonskjeden. Dette gjelder bl.a. domstolenes behandling av sivile saker, sivile forvaltningsoppgaver/gjøremål i politiet og øvrige sivilrettslige ordninger.

Domstolene er den tredje statsmakt og samfunnets viktigste konfliktløser enten saken gjelder arbeidsforhold, familieforhold, økonomi, offentlige vedtak eller andre rettslige tvister utenfor strafferetten. Konflikter kan løses både gjennom mekling og ved dom. Forliksrådene er et rimelig og effektivt tvisteløsningsorgan hvor en stor andel tvistesaker får sin endelige løsning. Avgjørelser fra forliksråd kan bringes inn for tingretten.

Konfliktrådene behandler også sivile saker og bidrar til at partene sammen kommer frem til en løsning på en kostnadseffektiv måte.

Politiet har ansvar for en rekke sivile rettspleie- og forvaltningsoppgaver, herunder tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, midlertidig sikring, stevnevitnefunksjon, pass-, våpen- og vaktvirksomhetsforvaltning, saker om oppholdstillatelse, registrering av asylsøkere og uttransportering av personer uten lovlig opphold i landet.

Blant de sivilrettslige ordningene i justissektoren skal vergemålsordningen ivareta mennesker som ikke selv kan ivareta egne interesser. To andre sivilrettslige ordninger er rettshjelpsordningen, der det offentlige helt eller delvis dekker advokatbistand i nærmere bestemte saker, og voldsoffererstatningsordningen, hvor det offentlige forskutterer gjerningspersonens erstatningsansvar overfor mennesker som har vært utsatt for en straffbar handling.

Et fellestrekk ved disse ulike ansvarsområdene og ordningene er ivaretakelse av enkeltpersoners rettssikkerhet, noe som står sentralt for en rettsstat som Norge og er viktig for den det gjelder, for samspillet mellom borgerne og for samfunnet for øvrig.

1.6.1 Utvikling og resultater

Domstolsbehandling av sivile saker

Stortingets mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid gjelder både for den enkelte domstol og for domstolene samlet. Tingrettene holder seg samlet sett innenfor målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tvistesaker. Andelen som når målene er imidlertid redusert fra 79 pst. i 2013 til 75 pst. i 2016. Den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har økt fra 5,1 til 5,3 md. de siste fem årene. Fra 2015 til 2016 ble imidlertid saksbehandlingstiden redusert fra 5,6 til 5,3 md.

Antall anker over dom i tvistesaker har økt jevnt i lagmannsrettene. I 2016 nådde lagmannsrettene samlet sett Stortingets mål i tvistesaker for første gang siden 2010. Antall behandlede saker økte med ni pst. fra 2013 til 2015, men gikk ned igjen med syv pst. i 2016. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid gikk imidlertid ned for tredje år på rad i 2016. Fra 2013 til 2016 er saksbehandlingstiden redusert fra 7,5 til 5,8 md.

Sivilrettslige ordninger

Siden vergemålslovens ikrafttredelse i 2013 har antall personer med verge økt fra 50 000 til om lag 64 000. Samtidig har midler til forvaltning økt fra 13 mrd. kroner til over 20 mrd. kroner. I tillegg til å opprette vergemål, oppnevne verger/representanter, forvalte finansielle eiendeler og samtykke til bruk av kapital, har fylkesmannen bl.a. også ansvar for opplæring, veiledning og bistand til om lag 47 500 verger og representanter. Det varierer hvor mange oppdrag hver enkelt verge tar på seg. I underkant av 40 000 verger har ett oppdrag.

Statens utgifter til fri rettshjelp økte fra 645 mill. kroner (eks. mva.) i 2015 til 682 mill. kroner i 2016. Kostnadsøkningen knytter seg til fri sakførsel, og særlig til økningen i antall saker om overprøving av tvangsvedtak fra fylkesnemndene og flere barnelovsaker for domstolene. Det vises forøvrig til omtale av anmodningsvedtak knyttet til fri rettshjelp under programkategori 06.70.

1.6.2 Hovedutfordringer

Domstolsbehandling av sivile saker

Kapasiteten i domstolene er styrket de senere år, noe som har bidratt til at domstolene avgjør flere saker per år enn tidligere. Økt saksinngang til domstolene fortsetter imidlertid å presse kapasiteten og det er sannsynlig at økningen i antall saker vil fortsette i årene som kommer som følge av befolkningsvekst og styrking av politi og påtalemyndighet.

Sivilrettslige ordninger

På vergemålsområdet har saksinngangen vært større enn forventet ved reformstart i 2013. Sammen med utfordringer knyttet til utviklingen av nytt IKT-system har den økte saksinngangen gitt kapasitetsutfordringer for vergemålsforvaltningen og påvirket graden av måloppnåelse. Ifølge SSB vil befolkningsveksten fortsette. Det blir flere eldre, flere grupper får behov for verge og antall vergemål vil derfor fortsette å øke de neste årene.

1.6.3 Mål og Tiltak

Domstolene

Regjeringen vil møte utfordringene med økt saksinngang i domstolene med modernisering og effektivisering. Modernisering og effektivisering skjer i hovedsak gjennom prosjektet Digitale domstoler som skal sikre fulldigitalisert saksbehandling i de tolv største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Det er imidlertid også behov for en styrking av domstolene på kort sikt. Det er derfor foreslått å bevilge 21 mill. kroner til økt kapasitet, videreutvikling knyttet til nye tinghus samt videreføring og ev. utvidelse av prøveprosjektet med opptak i retten. Styrkingen retter seg mot domstolene generelt og vil ha innvirkning på saksbehandlingstiden både i straffesaker og sivile saker.

Sivilrettslige ordninger

Departementet har økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende som virksomhetsspesifikt mål på vergemålsområdet. Departementet vurderer innretningen på dette målet for 2018. Vergemålsområdet er fremdeles et prioritert område som Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmannsembetene vil bli målt på i 2018. For å kunne møte økt saksinngang er det behov for å øke kapasiteten i vergemålsforvaltningen. Det er også et betydelig behov for videreutvikling av saksbehandlingssystemet for at vergemålsmyndighetene skal kommunisere digitalt med brukerne, noe som er viktig for å frigjøre saksbehandlingskapasitet i embetene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vergemål med 43 mill. kroner i 2018. Målet er å sette vergemålsmyndighetene i bedre stand til å nå målene med reformen.

Ansvarsområder innenfor straffesakskjeden, samfunnssikkerhetskjeden og migrasjonskjeden

Fordeling av ansvaret for virkemidlene tilknyttet straffesakskjeden, migrasjonskjeden og samfunnssikkerhetskjeden fremkommer i tabellene.

Tabell 1.2 Justis- og beredskapsdepartementets sektoransvar for kriminalitetspolitikken

Forebyggende arbeid

Politiet, Kriminalomsorgen, Konfliktrådene

Etterforske og påtale kriminalitet, operativt politiarbeid

Politiet, Påtalemyndighetene

Rettsbehandling i domstolene

Domstolsadministrasjonen, Domstolene

Gjennomføring av straff og varetekt

Kriminalomsorgen, Konfliktrådene

Gjenoppretting

Kontoret for voldsoffererstatning

Tabell 1.3 Andre departementer med virkemidler tilknyttet straffesakskjeden

Forebyggende arbeid

Kunnskapsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Kulturdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 1.4 Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for migrasjonskjeden

Politiet og UDI

Registrering av asylsøknader, kartlegging av reiseruter

Politiet, UDI, UNE og Nasjonalt ID-senter

Avklaring av identitet

UDI

Behandling av asylsøknader, foreta asylintervju og ev. alderstest, forvalte advokatvaktordning

UDI

Innkvartering av asylsøkere i mottak, herunder omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år

UDI

Tilrettelegge for egeninitiert og assistert retur

UNE

Behandler asylsøknader i andre instans og anmodninger om omgjøring av egne vedtak

IMDi

Bosetting, introduksjonsordning og norskopplæring

PST

Vurderer hensynet til grunnleggende nasjonale interesser i enkeltsaker

Politiet

Drifter politiets utlendingsinternat Trandum og gjennomfører tvangsretur og ledsaget assistert retur

Førstelinje ved søknad om oppholdstillatelse i Norge

Statens sivilrettsforvaltning/UDI

Fri rettshjelp/advokatordning

Statens sivilrettsforvaltning

Representantordning for enslige mindreårige asylsøkere

Tabell 1.5 Andre departementers ansvar innenfor migrasjonskjeden:

Barne- og likestillingsdepartementet

Barneverntjenester til alle barn i landet

Bo- og omsorgstilbud til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

Tilskudd til organisasjoner som fremmer asylsøkeres interesser

Kunnskapsdepartementet

Barnehage

Grunnskole

Videregående opplæring

Utenriksdepartementet

Vurderer utenrikspolitiske hensyn i enkeltsaker

Bidra i arbeidet for flere returavtaler, og bruke Norges posisjon til å sikre flere avtaler

Førstelinje ved søknad om oppholdstillatelse fra utlandet

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgstjenester

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Planlegging og byggesaksbehandling (mottaksdrift)

Generelle tilskudd til kommuner

Bostøtte

Tabell 1.6 Ansvarsfordeling mellom departementene for tverrsektorielle områder i samfunnssikkerhetsarbeidet

Samfunnskritiske funksjoner og områder

Hovedansvarlig departement

Utøvende virksomheter/ forvaltningsnivåer

Øvrige departementer med ansvar

Elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester (Ekom)

SD

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Forsvaret, ekomtilbydere

JD, FD

IKT-sikkerhet i sivil sektor

JD

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), NorSIS, Datatilsynet, Nkom, DSB, eiere av kritisk viktige IKT-systemer, digitale registre og arkiver, Direktoratet for IKT- og forvaltning (Difi)

SD, KMD, øvrige departementer

Satellittbasert

kommunikasjon og navigasjon

SD

Norsk romsenter, Kystverket, Nkom, Statens kartverk

JD, NFD, KMD

Kraftforsyning

OED

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), Statnett SF, Statkraft, fjernvarmeselskaper, kraft- og nettselskaper, DSB, Meteorologisk institutt

JD, KD

Vann- og avløp

HOD

Mattilsynet, Helsedirektoratet (Hdir), Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Miljødirektoratet, Statens strålevern, vannverkseiere (offentlige og private vannverk), fylkesmennene, kommunene

KLD

Forsyningssikkerhet

NFD

Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, DSB, Petroleumstilsynet (Ptil), matvarenæringene, drivstoffnæringene, bygg- og anleggsbransjen, transportbransjen, fylkesmennene, kommunene, Forsvaret

LMD, SD, HOD, ASD, JD, FD, OED

Transport

SD

Statens vegvesen, Avinor, Bane NOR SF, Luftfartstilsynet, Kystverket, Statens jernbanetilsyn, Sjøfartsdirektoratet, havnevesen, Norges rederiforbund, Meteorologisk institutt, DSB, fylkeskommuner, kommuner, transportaktører

NFD, KD, JD

Finansiell stabilitet

FIN

Norges Bank, Finanstilsynet, finansinstitusjoner, banker

Helse og omsorg

HOD

Statens helsetilsyn, Hdir, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Direktoratet for e-helse, Statens strålevern, Statens legemiddelverk, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Veterinærinstituttet, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Norsk helsenett SF, DSB, Sivilforsvaret, de regionale helseforetakene, helseforetakene, fylkesmennene, kommunene, Forsvaret

ASD, LMD, NFD, JD, FD

Lov og orden

JD

Politidirektoratet (POD)/politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), DSB, Sivilrettsforvaltningen, Riksadvokaten, Kriminalomsorgsdirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Datatilsynet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Tolldirektoratet/Tolletaten, Forsvaret

FIN, FD, KMD, HOD

Redningstjeneste

JD

Hovedredningssentralene (HRS), POD, politiet, DSB, Sivilforsvaret, Hdir, de regionale helseforetakene, helseforetakene, Forsvaret, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO)/industrivern, DSB, Avinor, redningshelikoptertjenesten, luftambulansetjenesten, fylkesmennene, kommunene, frivillige organisasjoner

FD, HOD, SD

Styring og kriseledelse

JD

POD, politiet, PST, DSB, NSM, Hdir, Statens strålevern, Forsvaret, Norsk rikskringkasting (NRK), Statens kartverk, øvrige etater, fylkesmennene, kommunene

SMK, UD, FD, HOD, KUD, KMD, øvrige departementer

Forsvar

FD

Forsvaret, NSM, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell

JD, SD, OED, NFD, HOD, UD

Natur og miljø

KLD

Fiskeridirektoratet, Kystverket, Miljødirektoratet, Meteorologisk institutt, NVE, Norges geologiske undersøkelser (NGU), Ptil, Norsk Polarinstitutt, Statens strålevern, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, DSB, Forsvaret, fylkesmennene, kommunene

NFD, SD, OED, KD, ASD, LMD, JD, HOD, FD

Oversikten viser departementenes ansvar for 14 sentrale områder innen samfunnssikkerhet. Områdene er tverrsektorielle samfunnsfunksjoner som er viktige for samfunnssikkerheten, hvor flere departementer har et ansvar og hvor det er avhengigheter. Det er utpekt et hovedansvarlig departement for hvert av områdene, jf. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen), fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017. De hovedansvarlige departementene skal innenfor sitt hovedansvarsområde:

  • Sørge for at det utarbeides og vedlikeholdes risiko- og sårbarhetsanalyser for de kritiske samfunnsfunksjonene som departementet har et hovedansvar for.

  • Ha oversikt over tilstanden knyttet til sårbarheter for de områder som departementet har et hovedansvar for, og utarbeide status- og tilstandsvurderinger for disse som fremlegges for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene. Status- og tilstandsvurderingene utarbeides etter en tidsplan fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Avklare ansvar mellom relevante aktører, herunder identifisere eventuelle gråsoner eller overlappende ansvarsområder. I saker der det er uenighet mellom departementene skal saken forelegges Justis- og beredskapsdepartementet.

  • Planlegge og gjennomføre felles øvelser, evaluere og følge opp læringspunkter.

  • Samarbeide med og forelegge forslag til beredskapstiltak, -planer, regelverk og andre viktige saker for berørte departementer.

  • Sørge for erfaringsutveksling og kompetanseheving for berørte aktører.

  • Bistå Justis- og beredskapsdepartementet med informasjonsinnhenting og rapportering.

Innføringen av hovedansvarlige departementer innebærer ikke endring av sektoransvaret eller Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, men er en tydeliggjøring av ansvaret. Justis- og beredskapsdepartementets samordningsansvar har hovedvekten på samordning mellom to eller flere områder.

1.7 Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak under Justis- og beredskapsministerens ansvarsområder:

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2012–2013

83

Offeromsorg

340

2012–2013

515

Sivilombudsmannen

340

2012–2013

588

Storskog grensekontrollstasjon

340

2014–2015

462

Foreldelsesregler

340

2014–2015

523

Bevæpning

341

2014–2015

606

Velferdsobligasjoner

341

2014–2015

610

Besøksforbud

341

2014–2015

612

Omvendt voldsalarm

342

2014–2015

618

Offentleglova

342

2014–2015

619

Åpenhet i offentlig virksomhet

342

2014–2015

621

Juryordningen

342

2014–2015

623

Opptrappingsplan vold

343

2014–2015

629

Statens barnehus

343

2014–2015

630

Dødsstedsundersøkelse

343

2014–2015

645

Kompensasjonsordning 110-sentraler

343

2015–2016

47

Boligtransaksjoner

344

2015–2016

114

Menneskehandel – Oppfølging

344

2015–2016

117

Menneskehandel – Kompetanse

344

2015–2016

118

ROSA

345

2015–2016

119

Menneskehandel – Internasjonalt samarbeid

345

2015–2016

120

Menneskehandel – KOM

345

2015–2016

122

Menneskehandel – GRETA

345

2015–2016

126

Menneskehandel – refleksjonsperiode

345

2015–2016

127

Menneskehandel – organisasjoner

346

2015–2016

129

Barn som forsvinner fra asylmottak

346

2015-2016

130

Lokaler til sosial dumping

346

2015-2016

360

Digitale rettsmøter

346

2015-2016

364

Menneskehandel – etterforskningsteam

347

2015-2016

365

Generell bevæpning

347

2015-2016

453

Scandinavian Star

347

2015-2016

521

Evaluering av straffeloven

347

2015-2016

655

Statens barnehus – retningslinjer

348

2015-2016

806

Skjulte tvangsmidler

348

2015-2016

807

Skjulte tvangsmidler

348

2015-2016

808

Evaluering av Kommunikasjonskontrollutvalget

348

2015-2016

809

Gjennomgang og evaluering av bruken av dataavlesning

349

2015-2016

810

Overgrep begått av barn og unge

349

2015-2016

818

Avhør av barn og unge

349

2015-2016

955

Sivilombudsmannen

349

2015-2016

1001

Spesielle rettshjelpstiltak

350

2016-2017

94

Evaluere organiseringen av kriminalomsorgen

350

2016-2017

96

Straffeloven § 184 bokstav a

350

2016-2017

98

Personvern

350

2016-2017

101

Fri rettshjelp – gjennomgang av ordningen

350

2016-2017

103

Straff og behandlingstilbud for rusmisbrukere

351

2016-2017

108.31

Markedsføring av kreditt

351

2016-2017

271

Sikkerhet i domstolene

351

2016-2017

272

Barnesaker i domstolene

351

2016-2017

273

Ny fengselskapasitet

352

2016-2017

274

Fengsel i Agder

352

2016-2017

275

Fengsel for kvinner på Evje

352

2016-2017

276

Evaluering av endringene i salærforskriften

352

2016-2017

517

Politreformen

352

2016-2017

519

Utstedelse av våpenkort og pass

353

2016-2017

520

Politireformen

353

2016-2017

521

Politireformen

353

2016-2017

523

Korrupsjonshandlinger

354

2016-2017

558

Kredittjenester

354

2016-2017

559

Markedsføring av kreditt

354

2016-2017

560

Angrefrist på forbrukslån

354

2016-2017

605

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

354

2016-2017

608

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

355

2016-2017

613

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

355

2016-2017

621

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

355

2016-2017

622

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

355

2016-2017

623

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

356

2016-2017

624

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

356

2016-2017

625

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

356

2016-2017

629

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

356

2016-2017

630

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

356

2016-2017

631

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep

357

2016-2017

874

Fri rettshjelp – Likestillings- og diskrimineringsområdet

357

2016-2017

879

EOS-kontrolloven

357

2016-2017

882

Årsmelding NHRI

357

2016-2017

885

Hundeloven

357

2016-2017

889

Tjenestenummer i kriminalomsorgen

357

2016-2017

892

Beskytte barn mot pornografi og seksualisering

358

2016-2017

923

Bekjempelse av voldtekt

358

2016-2017

924

Bekjempelse av voldtekt

358

2016-2017

925

Bekjempelse av voldtekt

358

2016-2017

926

Bekjempelse av voldtekt

358

2016-2017

944

Lagring av IP-data

359

2016-2017

1036

Boligkjøpers reklamasjonsmuligheter

359

2016-2017

1037

Tilstandsrapport ved bolighandel

359

2016-2017

1038

Takstmannens uavhengighet

359

2016-2017

1039

Markedsvurdering av takstmann

359

2016-2017

1040

Bolighandel og tid

360

2016-2017

1042

Selgers rett til å utbedre mangel ved bolig

360

2016-2017

1043

Omvendt voldsalarm

360

2016-2017

1126

Politireformen

360

2016-2017

1127

Politireformen

360

Anmodningsvedtak under innvandrings- og integreringsministerens ansvarsområder:

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2014–2015

418

Kamptolker i forsvaret i Afghanistan

362

2015–2016

12

Mottak av flyktninger

362

2015–2016

13

Midlertidig tillatelse

363

2015–2016

31

Evaluering av endringer i utlendingsloven (innstramminger)

363

2015–2016

68.3.1

Avlaste og styrke UDI

363

2015–2016

68.18

Internasjonale konvensjoner

363

2015–2016

123

Oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel

365

2015–2016

125

Dublin III-forordningen

365

2015–2016

434.1

Saksbehandling UDI

365

2015–2016

436.1

Kommunenes situasjon – utgifter

366

2015–2016

439.10

Karenstid ved søknad om statsborgerskap

366

2015-2016

444

Religiøse ledere

366

2015-2016

505

Statsborgerskap

366

2015-2016

525

Statsborgerskap

367

2015-2016

528

Tilsyn med mottakene for EMA

367

2015-2016

851

Underholdskrav ved familiegjenforening

367

2015-2016

852

Familiegjenforening

368

2015-2016

853

Tvangsekteskap

368

2015-2016

854

Familieetablering

368

2015-2016

859

Familiegjenforening

368

2015-2016

921

Tilsyn med drift av asylmottak

369

2015-2016

936

Asylmottak – kjønn

369

2015-2016

937

Kjønnsbasert forfølgelse

369

2015-2016

939

Sikkerhet for kvinner på flukt

369

2015-2016

944

Oppholdstillatelse – Likestillingsutvalget

370

2016-2017

108.30

Evaluering av flyktningavtalen

370

2016-2017

255

Barn med begrenset opphold – bosetting

370

2016-2017

610

Foreldreveiledningskurs

370

2016-2017

648

Tilbakekall av statsborgerskap

371

2016-2017

649

Tilbakekall av statsborgerskap

371

2016-2017

650

Tilbakekall av statsborgerskap

371

2016-2017

651

Tilbakekall av statsborgerskap

371

2016-2017

652

Tilbakekall av statsborgerskap

371

2016-2017

685

Kontaktforum for minoritetskvinner og æreskultur

372

2016-2017

743

Au pair

372

2016-2017

744

Au pair

372

2016-2017

745

Au pair

372

2016-2017

842

Overføring av oppgaver fra IMDi til fylkeskommunene

372

2016-2017

843

Overføring av oppgaver fra IMDi til fylkeskommunene

372

2016-2017

928

Kompetanse om menneskehandel med barn

372

2016-2017

929

Taushetsplikt i forvaltningen – mindreårige ofre for menneskehandel

373

2016-2017

930

Representanter for EMA

373

2016-2017

931

Bosetting av EMA med begrenset oppholdstillatelse

373

2016-2017

933

Statens barnehus

374

2016-2017

935

Barn som utnyttes i menneskehandel

374

2016-2017

937

Barn som utnyttes i menneskehandel

374

2016-2017

938

Barn som utnyttes i menneskehandel

375

2016-2017

1006

Kriterier for mottak

375

2016-2017

1007

Mottak – ideelle og frivillige aktører

375

2016-2017

1113

Tilskudd for flyktninger med nedsatt funksjonsevne

375

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

Administrasjon

400

Justis- og beredskapsdepartementet

479 801

575 990

560 330

-2,7

Sum kategori 06.10

479 801

575 990

560 330

-2,7

Rettsvesen

61

Høyesterett

101 332

108 462

109 967

1,4

410

Domstolene

2 188 983

2 409 565

2 518 145

4,5

411

Domstoladministrasjonen

81 532

84 425

-100,0

414

Forliksråd og andre domsutgifter

252 602

268 741

267 241

-0,6

Sum kategori 06.20

2 624 449

2 871 193

2 895 353

0,8

Kriminalomsorg

430

Kriminalomsorgen

4 324 987

4 838 695

4 883 588

0,9

432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

196 022

189 372

256 437

35,4

Sum kategori 06.30

4 521 009

5 028 067

5 140 025

2,2

Politi og påtalemyndighet

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

15 460 604

17 396 557

18 214 483

4,7

442

Politihøgskolen

567 155

585 294

628 210

7,3

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

852 970

890 524

860 596

-3,4

445

Den høyere påtalemyndighet

212 297

244 538

253 242

3,6

446

Den militære påtalemyndighet

7 778

8 681

8 740

0,7

448

Grensekommissæren

6 159

5 165

5 519

6,9

Sum kategori 06.40

17 106 963

19 130 759

19 970 790

4,4

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

739 713

759 763

773 131

1,8

452

Sentral krisehåndtering

25 778

26 651

25 889

-2,9

453

Sivil klareringsmyndighet

8 900

31 740

256,6

454

Redningshelikoptertjenesten

1 141 256

2 866 865

3 202 549

11,7

455

Redningstjenesten

277 545

293 387

297 691

1,5

456

Nød- og beredskapskommunikasjon

1 030 127

969 862

608 510

-37,3

Sum kategori 06.50

3 214 419

4 925 428

4 939 510

0,3

Andre virksomheter

460

Spesialenheten for politisaker

40 204

46 125

46 445

0,7

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1 109 612

1 087 943

1 171 116

7,6

467

Norsk Lovtidend

4 171

4 221

4 284

1,5

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

15 584

16 718

16 835

0,7

469

Vergemålsordningen

401 869

370 005

405 474

9,6

Sum kategori 06.60

1 571 440

1 525 012

1 644 154

7,8

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

470

Fri rettshjelp

728 168

736 278

723 263

-1,8

471

Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

192 243

192 437

197 633

2,7

472

Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

441 268

390 013

-100,0

473

Statens sivilrettsforvaltning

42 545

46 568

428 145

819,4

474

Konfliktråd

111 993

122 833

149 735

21,9

475

Bobehandling

95 365

83 802

97 833

16,7

Sum kategori 06.70

1 611 582

1 571 931

1 596 609

1,6

Svalbardbudsjettet

480

Svalbardbudsjettet

276 138

320 938

238 370

-25,7

Sum kategori 06.80

276 138

320 938

238 370

-25,7

Beskyttelse og innvandring

490

Utlendingsdirektoratet

7 879 427

4 279 096

2 686 991

-37,2

491

Utlendingsnemnda

287 246

328 934

316 745

-3,7

Sum kategori 06.90

8 166 673

4 608 030

3 003 736

-34,8

Integrering og mangfold

495

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

244 840

262 727

231 540

-11,9

496

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

10 739 269

16 288 843

14 864 419

-8,7

497

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

2 211 699

2 373 014

2 068 628

-12,8

Sum kategori 06.95

13 195 808

18 924 584

17 164 587

-9,3

Sum utgifter

52 768 282

59 481 932

57 153 464

-3,9

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

Administrasjon

3400

Justis- og beredskapsdepartementet

26 462

8 986

6 603

-26,5

Sum kategori 06.10

26 462

8 986

6 603

-26,5

Rettsvesen

3410

Domstolene

327 718

370 606

417 015

12,5

3411

Domstoladministrasjonen

5 004

Sum kategori 06.20

332 722

370 606

417 015

12,5

Kriminalomsorg

3430

Kriminalomsorgen

115 541

115 887

115 108

-0,7

3432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

5 138

1 013

1 035

2,2

Sum kategori 06.30

120 679

116 900

116 143

-0,6

Politi og påtalemyndighet

3440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1 878 589

1 798 209

1 732 608

-3,6

3442

Politihøgskolen

44 631

33 660

34 397

2,2

3444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

13 078

12 697

14 500

14,2

Sum kategori 06.40

1 936 298

1 844 566

1 781 505

-3,4

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

204 613

171 837

175 604

2,2

3454

Redningshelikoptertjenesten

24 511

25 197

25 877

2,7

3455

Redningstjenesten

2 864

3456

Nød- og beredskapskommunikasjon

455 225

420 772

485 854

15,5

Sum kategori 06.50

687 213

617 806

687 335

11,3

Andre virksomheter

3469

Vergemålsordningen

51 939

9 177

9 378

2,2

Sum kategori 06.60

51 939

9 177

9 378

2,2

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

3470

Fri rettshjelp

3 999

3 844

3 948

2,7

3472

Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre

1 188

3473

Statens sivilrettsforvaltning

261

5

5

0,0

3474

Konfliktråd

519

663

681

2,7

Sum kategori 06.70

5 967

4 512

4 634

2,7

Beskyttelse og innvandring

3490

Utlendingsdirektoratet

4 771 953

1 532 613

858 438

-44,0

Sum kategori 06.90

4 771 953

1 532 613

858 438

-44,0

Integrering og mangfold

3495

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

906

3496

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

372 912

415 949

274 441

-34,0

3497

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

217 919

85 198

50 505

-40,7

Sum kategori 06.95

591 737

501 147

324 946

-35,2

Sum inntekter

8 524 970

5 006 313

4 205 997

-16,0

Fotnoter

1.

CBRNE står for kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale.

Til toppen
Til dokumentets forside