Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 61, 400–497 Inntektskapitler: 3400–3497

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Særlige tema

3 Sektorovergripende klima- og miljøomtale

3.1 Svalbard

Regjeringens mål om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard. Svalbardmiljøloven av 15. juni 2001 med tilhørende forskrifter tar vare på denne målsettingen. En stor del av Sysselmannens virksomhet er knyttet til miljøvernrelatert arbeid. I Sysselmannens organisasjon er det samlet både politifaglig og miljøvernfaglig ekspertise. Dette legger til rette for en effektiv etterforsking av miljøkriminalitet og for et godt faglig informasjonsarbeid.

Lokalt er svalbardmiljøloven med forskrifter viktige verktøy for å ta vare på miljømålene. Sysselmannen skal i sin miljøforvaltning ta hensyn til endringer i klima, aktivitet og tilførsel av forurensing, og sikre at lokal virksomhet skjer innenfor rammer som sikrer at den samlede belastningen på arter og økosystem ikke blir for stor. Samtidig skal det legges til rette for bruk som er i samsvar med målene for bevaring av naturen på Svalbard. Sysselmannen skal videre legge bedre til rette for reiselivet innenfor forvaltningsområde 10, som bl.a. omfatter Isfjordområdet og nærområdene rundt lokalsamfunnene. Dette skal skje i dialog med aktørene på Svalbard. Samtidig skal arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard videreføres.

Et aktivt forebyggende arbeid vil kunne påvirke holdninger og skape forståelse for de reguleringene som gjelder øygruppen. Økende turisme og ferdsel på Svalbard viser at det er behov for å holde oppsyn med og avdekke eventuelle brudd på forskriftene om vern av Svalbards natur- og kulturmiljø. Klimaendringene fører til stadig mindre utbredelse av sjøis, som er leveområde for isavhengige arter som isbjørn og sel. Dokumentasjon av utviklingen innen ferdsel og annen virksomhet er viktig for å målrette tiltakene. Sysselmannen legger vekt på rask og effektiv etterforsking og oppklaring av mulige straffbare forhold. Svalbard og Longyearbyen vil på grunn av økt aktivitet få større betydning som base for beredskap mot forurensing. Kystverket har ansvaret for oljevernberedskapen i området, med Sysselmannen som lokal ressurs. Lange avstander og arktisk klima gjør det vanskelig å håndtere oljeutslipp i området. Forebyggende tiltak for å unngå slike hendelser er derfor svært viktig. Der er forbud mot bruk av tungolje som drivstoff i de store verneområdene på Svalbard.

For å redusere risikoen for hendelser med miljøskade til følge, er det en statlig lostjeneste for all skipsfart i farvannene på Svalbard på samme måte som på fastlandet. Ut fra lokale forhold er det gjort enkelte tilpasninger i reglene.

Miljødirektoratet påla Longyearbyen lokalstyre et rensekrav på kullkraftverket i Longyearbyen (ikke for CO2). Renseanlegget ble ferdigstilt med antatt helårseffekt i 2016. Prosjektet er fullfinansiert over svarbardbudsjettet i perioden 2012–2014.

Tabell 3.1 Utviklingen i utslipp fra kullkraftverket

CO2 (t/år)

SO2 (t/år)

Nox (t/år)

Støv (t/år)

2016

69 768

0,24

73

7

2015

64 220

511

117

112

2014

63 698

536

165

116

2013

54 657

336

169

92

Tabellen over viser at utslipp av SO2 og støv fra kraftverket gått betydelig ned. Det er fortsatt utfordringer med at kullkraftverket i Longyearbyen har høye utslipp av CO2 i forhold til den mengden energi det produserer. Økningen over tid er i hovedsak knyttet til økt produksjon.

Miljødirektoratet har gitt pålegg om å utrede rensing av utslippene til luft for kullkraftverket i Barentsburg.

3.2 Politi- og lensmannsetaten

Politiets viktigste oppgaver innenfor miljøvern er å bekjempe miljøkriminalitet gjennom forebyggende virksomhet, etterforsking med høy kvalitet og adekvat reaksjon. Økokrim har en særlig nasjonal rolle i kampen mot miljøkriminalitet, både gjennom etterforsking og iretteføring i særlig alvorlige og prinsipielle saker, og som rettleder og bistandsorgan for politidistriktene.

Politidistriktene har en sentral rolle i arbeidet med å kjempe mot miljøkriminalitet. Det er etablert samarbeidsrutiner og -avtaler med oppsyns- og tilsynsmyndigheter som skal utvikles videre.

Politidistriktenes ordning med miljøkoordinator ble evaluert i 2013–2014. I forbindelse med etablering av nye politidistrikt er det etablert en egen funksjon som skal ha et overordnet fagansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker og miljøkriminalitet, samt et selvstendig ansvar for etterforskning av alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Politidistriktets miljøkoordinator er organisatorisk plassert i funksjonen.

Kontroll- og tilsynsmyndigheter har blitt styrket de siste åra, noe som fører til flere administrative sanksjoner, bl.a. gebyr for mindre brudd på miljølovgivningen. De alvorligste forhold skal som hovedregel etterforskes av politidistriktet, i noen tilfeller av Økokrim.

Politiet og kontrolletatene har sammenfallende overordnede målsettinger for sitt arbeid. Etatene kan dele informasjon, bli enige om et felles trusselbilde og samordne kontrollaktivitetene, slik at offentlige ressurser blir utnyttet best mulig. Sentralt miljøforum og Fylkesmiljøforum, som begge blir ledet av politiet, legger bl.a. til rette for dette.

Det enkelte politidistrikt og særorgan er pålagt, som en integrert del av de ordinære planprosessene, å følge opp retningslinjer gitt for rådgiving overfor politidistriktene og særorganene innenfor eiendom, bygg og anlegg. Bl.a. blir energieffektivitet i bygg vektlagt. Politidistriktene og særorganene kan gjøre innkjøp fra rammeavtaler inngått av Politiets fellestjenester på vegne av etaten. I den grad miljøhensyn ikke er tatt hensyn til i inngåtte avtaler, blir dette tatt inn ved inngåelse av nye avtaler så langt dette er forenlig med de tekniske krava som er stilte til de produktene som skal benyttes av politiet.

4 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

4.1 Domstolene

Modernisering og effektivisering av domstolene vil hovedsakelig skje gjennom prosjektet Digitale domstoler og Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS, tidligere Stifinner II), samt gjennom etablering av nye, felles saksbehandlingssystemer.

Digitale domstoler og ESAS ble igangsatt i 2017, og etablering av felles saksbehandlingssystem ferdigstilles i 2017. Prosjektene strekker seg over totalt åtte år. I tillegg til kortere saksbehandlingstid og gevinster for domstolene og involverte aktører, vil kvaliteten i saksbehandlingen og rettssikkerheten bedres gjennom nye og bedre arbeidsmåter som tilpasses et stadig mer digitalisert samfunn.

De fire siste årene har saksbehandlingssystemet Lovisa blitt vesentlig modernisert og forberedt til digitale arbeidsmåter. Høyesterett vil ta i bruk systemet i løpet av 2018. Med et felles saksbehandlingssystem er mye lagt til rette for å effektivisere saksbehandlingen både i straffesaker og sivile saker.

Digitale domstoler innebærer fulldigitaliserte (papirløse) rettsprosesser i domstolene før, under og etter behandling av straffesaker og tvistesaker. Prosjektet omfatter de 12 største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. I tillegg vil domstoler der det er fattet vedtak om å innføre permanent felles ledelse omfattes av satsningen, inkludert den nye sammenslåtte Sogn og Fjordane tingrett. På sikt er det naturlig at alle domstolene omfattes av prosjektet.

De første gevinstene antas å kunne hentes ut i 2018, og vil øke gradvis frem til prosjektet ferdigstilles i 2022. Om lag halvparten av gevinstene vil gå med til å dekke økte driftsutgifter, mens de resterende gevinstene vil gi domstolene rom til å behandle flere saker.

En fulldigital rettsprosess skal være på plass i disse domstolene innen seks år. Det vil si at sakene mottas digitalt, prosesskriv under saksforberedelsen utveksles digitalt, saken behandles i tingretten digitalt, dommen sendes og forkynnes for partene digitalt og alle sakens dokumenter arkiveres digitalt.

Aktørportalen legger til rette for elektronisk utveksling av dokumenter mellom advokater og domstoler i sivile saker. Aktørportalen er nå tatt i bruk i de største domstolene og i domstoler hvor det er fattet vedtak om permanent felles ledelse. Departementet er i gang med regelverksendringer slik at det skal bli obligatorisk for bestemte brukergrupper å benytte Aktørportalen, i de domstolene Aktørportalen er tilgjengelig. Det tas sikte på at regelverket skal være på plass tidlig i 2018. Regelverket vil redusere utfordringene med halvdigitale saker og bidra til gevinster av elektronisk samhandling. Videreutvikling av Aktørportalen er en prioritert oppgave i andre halvår 2017 og i 2018. Regjeringen har som mål å gjøre Aktørportalen tilgjengelig for alle domstoler på sikt.

Digital samhandling og mulige integrasjonsløsninger mot andre aktørers saksbehandlingssystemer er et sentralt satsingsområde og vil skje fortløpende i hele prosjektperioden. Gjennom prosjektet ESAS, skal det bl.a. etableres sikker og stabil tilgang til elektronisk informasjon på tvers av virksomhetene i straffesakskjeden, og strukturert informasjon skal utvides, som gjør det mulig med videre elektronisk samhandling. På den måten legges det til rette for å avvikle overføring av informasjon på papir. I løpet av første halvdel av 2017 er det foretatt tekniske forbedringer i systemet, hvilket åpner for at flere aktører kan koble seg på i løpet av året.

Straffeprosesslovutvalget, nedsatt 20. juni 2014, leverte sin utredning 3. november 2016. Mandatet var å utrede en ny straffeprosesslov som er bedre tilpasset vår tid, og som legger til rette for å avvikle straffesaker rettssikkert og effektivt. Utvalget skulle også vurdere muligheter og gevinster som ligger i tilpasning til og rasjonell utnyttelse av moderne teknologi, herunder bruk av opptak av lyd og bilde ved bevisopptak/etterforsking og i domstolen.

Utredningen har vært på høring og er nå til oppfølging i departementet.

Regjeringen ønsker et likeverdig domstoltilbud i hele landet. Regjeringen vil bedre ressursutnyttelsen i domstolene, styrke domstolenes mulighet til å videreutvikle egen kompetanse og kvalitet og gjøre domstolene bedre egnet til å tilpasse seg variasjoner i saksmengde og type.

Eiker, Modum og Sigdal tingrett og Kongsberg tingrett ble 1. juli 2016 slått sammen til én tingrett – Kongsberg og Eiker tingrett. Fra 1. januar 2017 skjedde det samme med Bergen og Nordhordland tingrett, og fra 1. juli 2017 ble Fjordane tingrett og Sogn tingrett én. Domstoladministrasjonen og departementet vil fortsette samarbeidet med å følge opp lokale initiativ til endringer i domstolstrukturen. Det er også nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede domstolenes organisering med vekt på hvordan det kan legges til rette for økt effektivisering og raskere saksavvikling.

Regjeringen startet i Oslo høsten 2016 et toårig prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Prosjektet blir i første omgang forlenget med et halvt år. Hurtigbehandling medfører at flere straffesaker kan gjennomføres uten utsettelser, og at flere straffbare handlinger blir straffeforfulgt. Sakene pådømmes i Oslo tingrett kort tid etter pågripelse og det skal avklares raskt om en eventuell anke skal tas til behandling i Borgarting lagmannsrett. Domfeltes straff utover det som anses utholdt ved varetektsfengsling sones umiddelbart etter rettskraftig dom. I de tilfellene det er aktuelt, fattes raskt utvisningsvedtak med innreiseforbud, og det gjennomføres retur ut av landet. Dermed kommer utenlandske lovbrytere raskere ut av landet, og hindres i å begå nye straffbare forhold i Norge.

Fra 1. januar 2017 kan påtalemyndigheten forhåndsinnkalle til forkynnelse av straffedommer. Det kan fastsettes tid og sted for forkynnelsen forut for hoved- eller ankeforhandling. Ankefristen løper fra det varslede forkynnelsestidspunkt, selv om siktede hverken møter til domstolsbehandlingen av saken eller forkynnelse av dommen. På denne måten oppnås det lettere rettskraftig dom, hvilket bidrar til en mer effektiv straffesaksavvikling.

4.2 Politiet

Nærpolitireformen er den største omstillingen av politiet i nyere tid. Målet med reformen er et politi som er synlig og tilgjengelig, med kapasitet og kompetanse tilpasset samfunnsutviklingen og et endret kriminalitetsbilde. Gjennom reformen ble antallet politidistrikter redusert fra 27 til 12 i 2016. Færre distrikter, etablering av fellestjenester for administrative funksjoner og en endret lokal tjenestestedsstruktur, er nødvendige forutsetninger for en mer effektiv tjenesteproduksjon.

I januar 2017 la Politidirektoratet frem sin beslutning om ny tjenestestedsstruktur. I de lokale prosessene ble ulike alternativer for tjenestestedsstrukturen drøftet. Politimestrene har hatt omfattende lokale prosesser i det enkelte poltidistrikt med involvering av kommunene og tjenstemannsorganisasjonene. Kommunene har også hatt tilbud om deltakelse i lokale styringsgrupper. Etter høring hos berørte kommuner oversendte politimestrene sine tilrådninger til Politidirektoratet i desember 2016.

Kommunene fikk anledning til å klage på Politidirektoratets beslutning, og direktoratet mottok 72 klager. Etter klagebehandling i direktoratet og deretter i departementet, ble syv klager tatt til følge. Dette resulterte i opprettholdelse av bl.a. tjenestested for Hemnes kommune i Nordland, Stranda kommune i Møre og Romsdal og Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Resultatet etter klagebehandlingen er at antall lensmannskontor og politistasjoner reduseres fra 340 til 225.

Endring i etaten skal nå konsentreres om kvalitetsdelen av nærpolitireformen. Nye arbeidsmetoder og nye arbeidsverktøy vil på sikt bidra til at færre oppgaver krever personlig oppmøte på tjenestesteder, og politiet skal løse en større del av oppgavene ute på stedet. Mannskapene får opplæring i nye arbeidsmetoder, og patruljene utstyres for å løse disse oppgavene. Arbeidsmetodene vil i første omgang være rettet mot etterforsking, søk og åstedsundersøkelser. Det er også utarbeidet en handlingsplan for etterforskingsfeltet med formål å heve kvaliteten i straffesaksarbeidet og øke oppklaringsprosenten for straffesaker. Planen er en sentral del av nærpolitireformen og implementeres nå i politiet. Det er også satt i gang arbeid for å etablere forebygging som primærstrategi på alle politiets virksomhetsområder.

Politidistriktene har utpekt politikontakter som skal være i den enkelte kommune én eller flere dager i uken. Politikontaktene skal bidra til tettere og mer systematisk samarbeid mellom politiet og lokale aktører for å forebygge kriminalitet og skape trygge lokalsamfunn. Dette kommer i tillegg til politidistriktets ordinære patruljevirksomhet og øvrige aktiviteter. Politikontakten vil være fast kontaktpunkt i det lokale samarbeidet mellom politi og lokale samarbeidspartnere.

Politiråd er etablert i de fleste kommuner. Her møtes politiet og kommunene jevnlig for å drøfte felles utfordringer og legge gjensidig forpliktende planer. Politikontakten skal følge opp gjennomføringen i det daglige arbeidet. Politiråd skal på plass i alle kommuner.

For å understøtte et effektivt samarbeid innen kriminalitetsforebygging, beredskap og forvaltning, er det viktig å vurdere innretningen av politirådet, herunder også samspillet med andre koordineringsorganer, i og på tvers av kommunene. Innhenting og kunnskapsdeling knyttet til beste praksis for politiråd vil være viktig for å styrke og videreutvikle samarbeidet på lang sikt.

Politidirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre politireformen i tråd med overordnede forventninger og rammer, og utarbeide en plan for realisering av gevinstene. Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015) ligger til grunn for å identifisere gevinstforventninger. Direktoratet la frem første versjon av gevinstrealiseringsplanen 14. juni 2017. Planen viser en samlet oversikt over forventede gevinster i reformarbeidet og vil være retningsgivende for det videre arbeidet. Planen vil bli oppdatert underveis i reformprosessen når ny kunnskap og/eller endrede forutsetninger foreligger.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å evaluere nærpolitireformen. Oppdraget vil gå over fire år. Difi leverte i februar 2017 en statusrapport for reformarbeidet som er gjennomført i 2016. Det fremgår av rapporten at arbeidet så langt er i henhold til plan. Det vil si at politiet i hovedsak har gjennomført planlagte tiltak i 2016. Etter Difis vurdering er det etablert et godt grunnlag for det videre reformarbeidet. Difi vil levere en tilsvarende statusrapport for arbeidet i 2017 der også en foreløpig evaluering av kultur, holdninger og ledelse vil inngå i leveransen. Den avsluttende delen av evalueringen (2019–2020) vil være en effektevaluering av om målene med reformen blir nådd samt evaluering av tjenestestedsstrukturen.

Et utvalg som har utredet påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse leverte sin utredning (NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden) 2. mars 2017. Utredningen tar for seg dagens situasjon i påtalemyndigheten (både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå) med sikte på å legge til rette for en videreutvikling og en kvalitetsreform – som igjen kan bidra til forbedringer i straffesaksarbeidet. Utredningen er sendt på høring med frist 1. oktober 2017.

Det regjeringsoppnevnte utvalget som vurderte endringer i oppgaver og organisering av særorganene i politiet og politiets nasjonale beredskapsressurser, leverte sin utredning 18. mai 2017, NOU 2017: 11 Bedre bistand. Bedre beredskap Fremtidig organisering av politiets særorganer. Utredningen er sendt på høring med frist 1. desember 2017.

Det skal iverksettes et pilotprosjekt der helsevesenet overtar ansvaret for berusede personer slik at disse ikke plasseres på glattcelle. Oppdraget er gitt i tildelingsbrevet til Politidirektoratet. Gjennomføringen av dette oppdraget må skje i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

4.3 Kriminalomsorgen

Regjeringen vil at mer av ressursene i kriminalomsorgen skal gå til selve straffegjennomføringen og mindre til ledelse og administrasjon. Ved behandlingen av Prop. 105 L (2015–2016) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omorganisering av kriminalomsorgen m.m.), jf. Innst. 80 L (2016–2017), 2. desember 2016 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av kriminalomsorgen ut fra de mål som er beskrevet i proposisjonen og de alternative modeller for organisering som har vært drøftet, samt en trenivåmodell. Samarbeidende instanser, frivillige organisasjoner, ansatte- og brukerorganisasjoner bør involveres i evalueringen.»

Difi har gjennomført evalueringen, og rapporten ble levert i september 2017. Rapporten er til behandling i departementet.

Strukturen i kriminalomsorgen lokalt består av mange små og geografisk spredte enheter. 40 fengsler er lokalisert på nærmere 60 steder, når lokale underenheter inkluderes. Nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter bør erstattes med færre og større enheter.

Stortinget har etter forslag fra Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017 vedtatt oppstart av byggeprosjekt med nytt fengsel i Agder jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017). Regjeringen foreslår at det etableres to avdelinger med hhv. 200 plasser i Froland og 100 plasser i Mandal. Justis- og beredskapsdepartementet vil legge ned om lag 120 fengselsplasser i Agder i forbindelse med etableringen av det nye fengselet. Det nye fengselet vil gi en økning i kapasiteten og en vesentlig forbedring av strukturen i området. Flere gamle, små og uhensiktsmessige fengsler erstattes av færre og større nye fengselsenheter tilrettelagt for moderne straffegjennomføring. For det nye fengselet planlegges det benyttet en ny standardisert løsning som er utviklet for fengselsbygg, såkalt Modell 2015. Modell 2015 skal bidra til mer tids- og kostnadseffektive planleggings- og byggeprosesser samt mer kostnadseffektiv drift.

Arbeidet med Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS) er satt i gang i 2017 for å forbedre den elektroniske kommunikasjonen mellom politiet og påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

4.4 Nødmeldingssentraler

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i 2014 at det er lønnsomt å redusere antallet sentraler i hver etat og i størst mulig grad å samlokalisere disse. Felles geografiske virkeområder har praktiske og beredskapsmessige fordeler, og vil kunne legge til rette for mer effektiv håndtering av hendelser og færre feil og misforståelser i samvirket mellom etatene. Flere av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler er derfor i ferd med å samlokaliseres vegg-i-vegg i de nye politidistriktene, som har sammenfallende geografiske grenser som 110-regionene. Det legges også til rette for at helsetjenestens AMK-sentraler kan plasseres samme sted på et senere tidspunkt hvis de selv ønsker det. Den første samlokaliserte nødmeldingssentralen åpnet i distrikt Innlandet på Hamar den 30. mars 2017, etterfulgt av Bodø den 6. juni. Det tas sikte på å igangsettes samlokalisering av ytterligere to nødmeldingssentraler i 2017.

4.5 Nødnett

Utbyggingen av Nødnett har vært en stor statlig investering i kritisk infrastruktur og er et eksempel på et omfattende tverrsektorielt digitaliseringsprosjekt. Innføringen av et felles robust digitalt radiosamband i hele Norge medfører at nødetater og andre beredskapsaktører kan kommunisere mer effektivt i sitt daglige virke og i kriser. Et felles kommunikasjonssystem bidrar til økt beredskap gjennom å gjøre nød- og beredskapsaktører i stand til å samvirke bedre på tvers av sektorer, organisasjoner og geografiske grenser og således yte befolkningen bedre tjenester. 1. mars 2017 ble Direktoratet for nødkommunikasjons (DNK) ansvar og funksjoner overført til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og DNK ble avviklet som selvstendig virksomhet. DSB forvalter nå statens eierskap til Nødnett. Tilførsel av teknisk kompetanse til DSB legger til rette for en mer strategisk tilnærming til nød- og beredskapskommunikasjon og til IKT-utvikling innen samfunnssikkerhetsfeltet.

4.6 Klareringsmyndighet

Justis- og beredskapsdepartementet har som følge av endringer i sikkerhetsloven startet etableringen av Sivil klareringsmyndighet. Virksomheten skal være den sentrale klareringsmyndigheten for den sivile sektor, og Regjeringen har som ledd i lokaliseringspolitikken besluttet at den nye virksomheten etableres i Moss. Den nye myndigheten settes i drift i 2018 med overføring av klareringsoppgaver fra berørte klareringsmyndigheter.

4.7 Utlendingsforvaltningen

Utlendingsforvaltningen inkluderer en rekke ulike virksomheter som har ulike oppgaver og roller. God samhandling på tvers av de ulike virksomhetene er en forutsetning for effektivitet i forvaltningen. I sin etatsstyring legger derfor departementet vekt på at etatene samordner sine innspill til departementet, og videre at det er en tett dialog og gjensidige tilpasninger underveis i gjennomføringen av ulike tiltak. Dette gjelder særlig forenklings- og moderniseringsarbeidet.

4.7.1 Modernisering av utlendings-forvaltningens IT-løsninger

Regjeringen foreslår å videreføre investeringsmidler på 86,7 mill. kroner i 2018 til utvikling og modernisering av i UDIs IT-løsninger. Utlendingsforvaltningens systemer har utfordringer med mangelfull datakvalitet, vanskelig tilgjengelig informasjon og en økende sikkerhetsrisiko. Sentrale prosesser preges av manuelle rutiner og delvis manglende funksjonell støtte. IT-moderniseringen skal bidra til bedre oversikt over og kontroll med asylsøkere og til effektivisering i forvaltningen. I 2017 vil bevilgningen på 100 mill. kroner bidra til bl.a. forbedret logistikk i registrering og behandling av asylsaker, samtidig som det gjøres arkitekturtiltak som muliggjør fremtidig endring, bedre datakvalitet og videre modernisering. I 2018 planlegges det for at den foreslåtte bevilgningen til IT-utvikling i stor grad rettes inn mot logistikk i UDIs drift av asylmottak. UDI planlegger bl.a. å videreutvikle støttesystemene som operatørene benytter for administrasjon av beboernes opphold ved mottaket for å effektivisere mottaksvirksomheten. Dette vil gi bedre utnyttelse av plassene slik de er fordelt mellom ulike mottak. I tillegg til å gi bedre funksjonalitet, vil de nye løsningene utvikles i tråd med vedtatte prinsipper innenfor digitaliseringspolitikken slik at arbeidet understøtter en stegvis modernisering av utlendingsforvaltningens systemer.

Som klageorgan har UNE dels egne teknologiløsninger utover de som er felles for utlendingsforvaltningen for øvrig. Pågående forbedringsarbeid omfatter bl.a. forbedring av nettsiden, og det planlegges tiltak for bedre støtte til klagesaksbehandlingen og tilrettelegging for økt samhandling mellom aktører i utlendingsforvaltningen. I tillegg er det startet opp et arbeid som vil gi nye verktøy for analyse og rapportering, noe som vil gi bedre styringsinformasjon. Dette er tiltak som på sikt vil bidra til bedre tjenester for brukerne, bedre styring og flyt i saksbehandlingen.

4.7.2 Bedre strategisk styring av mottaksvirksomheten

En hovedutfordring på utlendingsfeltet er å sikre et riktig dimensjonert, kostnadseffektivt og fleksibelt mottakssystem, som legger til rette for utlendingsforvaltningens asylsaksbehandling, og samtidig gir et forsvarlig og tilpasset mottakstilbud for beboerne. Sett i lys av erfaringene med håndteringen av de økte asylankomstene høsten 2015 og så senere nedbygging av en etter hvert stor overkapasitet, har UDI igangsatt arbeid med en rekke strategiske tiltak på mottaksområdet. Dette omfatter identifisering av utfordringer og tiltak for å oppnå et mest mulig effektivt mottakssystem, særlig sett hen til den betydelige risikoen for fortsatt store svingninger i tilstrømningen. Som et ledd i arbeidet med mottaksstrategien utvikles og implementeres det nye konkurransegrunnlag og kontrakter som nyttegjør det økte handlingsrommet i nytt regelverk for offentlige anskaffelser som trådte i kraft ved årsskiftet. Kontraktene vil innrettes mot å gi en størst mulig innholds- og kapasitetsmessig fleksibilitet i mottakssystemet, samt tilrettelegge for kontraktsoppfølging og god økonomisk kontroll. UDI gjennomfører videre et internkontrollprosjekt som skal styrke UDIs systemer og rutiner for effektiv og forsvarlig oppfølging og kontroll av asylmottak.

4.7.3 Mer effektiv organisering av innledende asylsaksbehandling

UDI og POD/PU driver et utviklingsarbeid med sikte på å utrede ulike aktuelle arbeidsmodeller og strategier for å effektivisere asylsaksbehandlingen i den innledende ankomstfasen, herunder også innkvarteringslogistikken. Driften på Ankomstsenter Østfold har siden oppstarten sent i 2015 gitt et godt praktisk erfaringsgrunnlag ved at en her har prøvd ut og evaluert ulike nye arbeidsmodeller, først gjennom håndteringen av de store ankomstene av asylsøkere som vedvarte de første månedene etter opprettelsen, og senere i 2017 i forbindelse med mottaket av store puljer av relokaliserte asylsøkere.

Etatene peker i sitt utredningsarbeid på viktige kvalitative gevinster som kan oppnås gjennom bedre samarbeid om asylsaksregistrering og innledende asylsaksbehandling. De viktigste elementene er at UDI utfører asylintervjuet og gjør flere av vurderingene samordnet med politiets arbeid som en integrert del av den innledende fasen. Dette øker mulighetene for et mer differensiert og optimalisert saksbehandlingsløp samlet sett. Gevinster vil kunne hentes ut i form av bedre kommunikasjon og mer individuelt tilpasset behandling av brukeren/ asylsøkeren. Et viktig grep har bl.a. vært å finne frem til metoder for å unngå å bruke tid på unødig å lukke og åpne saker. Videre har man vurdert forbedringer i organisering og bruk av felles støttetjenester samt andrelinjeekspertise i alle deler av saksflyten. Bedre saksflyt vil kunne redusere samlet samtaletid med søkeren, og dermed også andre følgekostnader som f.eks. bruk av tolk. Et annet element i strategien består av mer effektiv bruk av digitale tjenester som f.eks. selvregistreringsløsninger, noe som i liten grad er avhengig av samlokalisering mellom UDI og PU.

Regjeringen legger i bevilgningsforslaget til grunn videreutvikling av ankomstsenterfunksjonen for å legge til rette for en samlokalisering av UDI og politiet i den innledende asylfasen.

4.7.4 Økt opptak og lagring av biometri til bruk i saksbehandlingen i utlendings-forvaltningen

Tilgang til biometrisk informasjon som ansiktsfoto og fingeravtrykk er sentralt for å kunne gjennomføre en effektiv og brukervennlig utlendingsforvaltning, og det gir myndighetene bedre forutsetninger for å føre kontroll med identiteten til søkerne. Slik informasjon kan ses på som faste bakgrunnsdata om søkerne, som kan gjenbrukes til ulike formål, forutsatt at informasjonen behandles på en hensiktsmessig og betryggende måte. Økt opptak og lengre tids lagring av biometrisk informasjon for de aktuelle søkergruppene for opphold i Norge vil derfor kunne bidra til forenklinger.

Ved søknader om visum og opphold i Norge, har fingeravtrykk tidligere bare vært lagret i begrenset grad. Stortingets vedtak av 10. juni 2016 ga imidlertid hjemmel i utlendingsloven til utvidet nasjonal lagring og bruk av de biometriske dataene. En del søkere som skulle forlenge sine opphold i Norge har måttet møte opp på nytt for å få tatt fingeravtrykk hos politiet når søknaden leveres og nye oppholdsdokumenter utstedes. For mange betyr dette unødvendig ressursbruk bl.a. til reising. Mangel på mulighet for å sammenligne utlendingers biometriske data over tid, som et kontrollvirkemiddel, fører også til risiko for ID-juks på ulike vis. Dette kan skje gjennom at samme person tidligere har søkt andre typer tillatelser under andre navn/identiteter, og/eller at personer har framvist falske ID-dokumenter, uten at dette blir oppdaget.

Stortinget bevilget midler i 2017 for nødvendige investeringer i systemløsninger innenfor utlendingsforvaltningen, herunder UDI, politiet og utenrikstjenesten, for å kunne gjennomføre utvidet opptak, lagring og bruk av biometri. Fullføringen av løsningen er planlagt innen utgangen av 2018, jf. omtalen under kap. 490, post 45. Politiets fellesløsninger for lagring og gjenfinning av biometriske data gjenbrukes og videreutvikles, noe som sikrer høy kvalitet og riktig tilgang til opplysningene også for regulerte politiformål som kriminalitetsbekjempelse og for kontroll i forbindelse med utstedelse av norsk ID-kort til utlendinger, jf. lov om nasjonale ID-kort.

4.7.5 Bedre samhandling mellom utlendingsforvaltningen og modernisert folkeregister

UDI og Skattedirektoratet har de siste årene samarbeidet om felles løsninger for automatisk tildeling av d-nummer og fødselsnummer i folkeregistret ved registrering og innvilgelse av opphold i saker etter utlendingsloven. Deler av løsningen er nå i drift. Dette har effektivisert rekvireringsarbeidet og bidratt til økt kvalitet i folkeregistreringen, ettersom den skjer på standardisert måte gjennom utlendingsforvaltningen og ikke som tidligere fra mange ulike etater på det tidspunktet utlendingen fikk behov for d-nummeret. Samlet sett er tiltaket derfor også en forenkling for brukeren.

Folkeregistret har nå også forberedt at utlendingsmyndighetene skal kunne legge inn en ytterligere opplysning om hvorvidt ID er kontrollert ved at biometri er sammenlignet mellom ulike kilder. Utfyllende regelverk og rutiner for dette er nå under utredning. En adgang til å oppta og lagre biometri over lengre tid for flere grupper utlendinger, vil etter hvert gi stadig bedre grunnlag for å fastslå utlendingers ID på en best mulig måte, samt bidra til å forhindre eller luke ut feilaktige/ misvisende registreringer i folkeregistret.

4.8 Mer effektiv integreringspolitikk

I Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk la Regjeringen fram en rekke tiltak som sammen skal bidra til at flere innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere i jobb eller utdanning. De viktigste grepene er styrket kartlegging av den enkeltes kompetanse, oppstart av kvalifiserende tiltak allerede i asylmottak, økt arbeidsretting, og større fleksibilitet for kommunene i innrettingen av innholdet i introduksjonsprogrammet.

Nedenfor følger de viktigste effektiviseringstiltakene for 2017 og 2018.

4.8.1 IMDis omorganisering og utvikling av nye digitale verktøy

Første halvår 2017 har IMDi gjennomført en omorganisering. Målet med omorganiseringen er å styrke IMDi som et helhetlig og tydelig fagdirektorat. Den nye organiseringen skal bl.a. legge til rette for mer effektive og enhetlige arbeidsformer, mer strukturert og enhetlig samarbeid med sektormyndighetene og kommunene, bedre beslutningsprosesser og klart fagutviklingsansvar.

IMDi er det sentrale bindeleddet mellom de statlige aktørene og kommunene. IMDi er i gang med å utvikle nye digitale verktøy. De nye løsningene skal støtte hele kjeden fra en flyktning har fått opphold, er bosatt i en kommune og til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram.

4.8.2 Integreringsmottak

Tiden i asylmottak preges av venting. Beboerne lever i stor grad av uvisshet mens søknaden om beskyttelse blir behandlet. Lang botid i mottak kombinert med en passiv tilværelse kan gi negative konsekvenser for det videre livet i Norge. Regjeringen arbeider derfor for at oppholdstiden på mottak skal være så kort som mulig. Samtidig er det hensiktsmessig at denne tiden benyttes til integreringsfremmende tiltak som språkopplæring og kvalifisering. Det er imidlertid en avveining i hvilken grad slike tiltak skal gjelde for personer med en uavklart asylsak.

Regjeringen har i denne sammenheng iverksatt flere tiltak for å fremme integrering i mottaksfasen, deriblant etablert fem integreringsmottak. Målgruppen for mottakene er personer i asylmottak som nylig har fått innvilget opphold og som venter på bosetning, samt personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget opphold. Formålet er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse.

Integreringstiltak i mottaksfasen innebærer en vesentlig tidsbesparelse for de involverte beboerne. I stedet for å være passive mens de venter på bosetting eller svar på søknad om opphold, kan de bruke tiden til å styrke sine muligheter i det norske arbeidsmarkedet. I 2016 ble hele 15 291 personer bosatt i kommunene. Gjennomsnittlig ventetid fra opprettet sak til bosetning var 13,6 md. og ventetiden fra vedtak om opphold til bosetning var i gjennomsnitt 4,8 md.

Det er avgjørende for fremtidens statsfinansielle situasjon og nivået av velferdsytelser i Norge at en høy andel innvandrere og asylsøkere blir selvforsørgede skattebetalere. Dette er grundig utredet i NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit.

4.8.3 Verktøy for kartlegging av kompetanse

En elektronisk løsning for selvregistrering av kompetanse er utviklet og tatt i bruk i integreringsmottakene og Drammen statlige mottak. På sikt skal løsningen tas i bruk i alle kommuner med integreringsmottak eller ordinære mottak. Kartlegging av den enkeltes kompetanse tidlig gjør det mulig å tilpasse, dimensjonere og prioritere kvalifiseringstilbudet. Tilbudet kan tilpasses den enkeltes ressurser og behov, og det gjør det også mulig å starte kvalifiseringen tidlig.

4.8.4 Endringer i statsborgerloven og introduksjonsloven

Departementet har sendt på høring forslag om endringer i introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Disse to ordningene er de viktigste virkemidlene for å bidra til at personer kommer inn i og forblir i arbeidslivet. Forslagene skal bidra til et mer målrettet og effektivt integreringsarbeid ved at flere går over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Prinsippet om ett statsborgerskap står på DIFIs liste over tidstyver i forvaltningen. En eventuell innføring av dobbelt statsborgerskap vil forenkle statsborgerregelverket og praktiseringen av regelverket betydelig. Mye saksbehandling er knyttet til kravet om løsning fra tidligere statsborgerskap og vurdering av unntak. Regjeringen har besluttet å sende på høring et forslag om å endre statsborgerlovens prinsipp om ett statsborgerskap.

5 Styring og kriseledelse – vurdering av status og tilstand

I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn presenteres 14 tverrsektorielle samfunnsfunksjoner som er kritiske for samfunnssikkerheten og hvor flere departementer har et ansvar. Det kan være avhengigheter mellom disse samfunnsfunksjonene, og departementene må samarbeide for å ivareta samfunnssikkerheten. En samfunnsfunksjon anses som kritisk dersom et avbrudd på syv døgn eller mindre vil true befolkningens behov, samtidig som beredskapsressurser utfordres innenfor denne rammen.

For hver av de 14 samfunnsfunksjonene er det utpekt et hovedansvarlig departement som skal sikre nødvendig koordinering og samordning mellom berørte departement. Inndelingen i 14 kritiske samfunnsfunksjoner og plassering av ansvar hos et hovedansvarlig departement er et sentralt virkemiddel for å styrke den tverrsektorielle samordningen i arbeidet med samfunnssikkerheten.

Det skal utarbeides status-/tilstandsvurderinger for de 14 samfunnskritiske funksjonene. Dette innebærer en vurdering av hvilken evne samfunnet har til å opprettholde funksjonene dersom disse utsettes for ulike påkjenninger. Det skal utarbeides status/tilstandsvurderinger for samtlige 14 funksjoner i løpet av fire år. De hovedansvarlige departementene er ansvarlige for å få utført vurderingene, og skal presentere disse i sine respektive budsjettproposisjoner.

Stortinget har gitt sin tilslutning til systemet med status-/tilstandsvurderinger, jf. Innst. 326 S (2016–2017).

For budsjettåret 2017–2018 presenteres status-/tilstandsvurdering for de samfunnskritiske funksjonene Styring og kriseledelse (Justis- og beredskapsdepartementet), Helse og omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet) og Kraftforsyning (Olje- og energidepartementet).

5.1 Om styring og kriseledelse

Samfunnssikkerheten hviler på to grunnleggende forutsetninger. For det første kreves en autonom stat der forvaltningsorganer og konstitusjonelle organer fritt og uten utilbørlig press kan utføre tillagte oppgaver. Dette er en forutsetning for at beslutninger skal kunne fattes, tiltak iverksettes og kontrolloppgaver utføres. For det andre må myndighetene kunne opprettholde beredskap og håndtere ekstraordinære hendelser, dvs. hendelser av et omfang og en alvorlighetsgrad som nødvendiggjør koordinering av en rekke ulike aktører og hvor kriseledelsen løftes til sentralt nivå.

Samfunnsfunksjonen Styring og kriseledelse handler om evnen til å sikre at disse to forutsetningene ikke brytes. Funksjonen er i tråd med dette delt i to kapabiliteter:1

  • Evne til å opprettholde konstitusjonelle funksjoner og virksomhet i prioriterte deler av forvaltningen.

  • Evne til å opprettholde nasjonal beredskap, håndtere kriser og andre uønskede hendelser.

De to kapabilitetene omtales nærmere nedenfor. Status-/tilstandsvurderingen fokuserer på evnen til å opprettholde kapabilitetene dersom uønskede hendelser inntreffer. Viktigheten av det forebyggende arbeidet bør likevel understrekes. Det omfatter alt arbeid som kan redusere muligheten for at en uønsket hendelse inntreffer, eller på forhånd redusere konsekvensene av mulige hendelser. Eksempler er sikring av bygninger og datasystemer, og etablering av redundante løsninger slik at f.eks. bortfalt strøm kan erstattes med strøm fra annen kilde.

Det er i etterkant av terrorhandlingene 22. juli 2011 gjennomført en rekke tiltak for å bedre samfunnssikkerheten. I tillegg er enkelte tiltak fortsatt under gjennomføring, mens noen tiltak er av mer permanent karakter. Det er tiltak rettet mot alle trinn i samfunnssikkerhetskjeden; kunnskap, forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting og læring. En rekke tiltak er direkte rettet mot evnen til å håndtere kriser, og flere er også relevante for evnen til å opprettholde konstitusjonelle organer og forvaltningen. I vedlegg II til Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn gis en oversikt over status for tiltakene per desember 2016. Denne vurderingen berører enkelte av tiltakene.

Status-/tilstandsvurderingen må sees i lys av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin rapport Risiko 2017 og Riksrevisjonens rapport om politiets og Forsvarets objektsikring.2 NSM understreker viktigheten av å redusere sårbarheter for å beskytte våre verdier. NSM viser i Risiko 2017 til at NSMSs tilsynsaktivitet på områdene objektsikkerhet og fysisk sikring har vist at flere av de virksomheter det føres tilsyn med ikke har oppdatert risikovurdering eller gjennomført sikkerhetsrevisjoner. Tilsynet viste også at mange virksomheter som forvalter skjermingsverdige objekter, ikke har planer for å oppskalere sikkerheten ved økt risiko. Arbeidet med å bedre objektsikkerheten er nærmere omtalt under del I punkt 1.3.1 og programkategori 06.50.

Riksrevisjon påpekte i sin rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015 (Dokument 1 (2016–2017)) at Justis- og beredskapsdepartementet ikke hadde sørget for at Politidirektoratet sikrer og beskytter objekter i henhold til instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig. Det ble videre påpekt at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke hadde gitt nødvendig prioritet til samarbeidet mellom politiet og Forsvaret ved sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker. De to departementene hadde heller ikke sørget for at Politidirektoratet og Forsvaret har etablert permanent grunnsikring for egne skjermingsverdige objekter. Riksrevisjonens rapport er fulgt opp gjennom egen prosess, jf. Innst. 483 S (2016–2017).

Gjennomføring av analysen

Status-/tilstandsvurderingen tar utgangspunkt i beskrivelsen av den samfunnskritiske funksjonen Styring og kriseledelse, med de to tilhørende kapabilitetene, i rapporten Samfunnets kritiske funksjoner.3

Arbeidet med samfunnssikkerhet skal være basert på systematisk risikostyring, jf. Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017. Denne vurderingen følger derfor på et overordnet nivå metodikken som benyttes innenfor risikostyring, der man identifiserer og vurderer verdier, sårbarheter og risikoer, samt tiltak for å forebygge uønskede hendelser og styrke beredskapen, og trekker konklusjoner om i hvilken grad man har tiltak tilpasset trusselbildet.

Justis- og beredskapsdepartementet har innhentet mer detaljert informasjon om den evne Stortinget, Høyesterett, Kongehuset og departementene har til å opprettholde kapabilitetene. Departementet har til dette formål utviklet et sett spørsmål som de ulike virksomhetene har besvart. Svarene, som er graderte etter sikkerhetsloven, gjengis nedenfor i en overordnet, ugradert form.

5.2 Konstitusjonelle organer og forvaltningen

Samfunnssikkerhet bygger på et velfungerende statsstyre, med Grunnloven som fundament. Den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene) må kunne utføre sine oppgaver uten utilbørlig press.

En fungerende forvaltning er en forutsetning for at staten skal kunne ivareta sine oppgaver. Statsforvaltningen består av departementene, direktorater og ytre etater, samt fylkesmennene og andre myndighetsorganer. Hver statsråd er konstitusjonelt ansvarlig overfor Stortinget innenfor sitt ansvarsområde.

Departementene har et selvstendig ansvar for å ivareta sikkerheten og kontinuiteten i egen virksomhet. I tråd med dette har det enkelte departement ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor, og for å samordne samfunnssikkerhetsarbeidet i egen sektor med arbeidet i andre departement og sektorer.

Justis- og beredskapsdepartementet har en generell samordningsrolle innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Departementet har i henhold til Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet ansvar for et helhetlig, systematisk og risikobasert arbeid med samfunnssikkerhet på nasjonalt nivå på tvers av alle sektorer.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap understøtter Justis- og beredskapsdepartementet i dette arbeidet. Departementets ansvar er forankret i kgl. res. 10. mars 2017 om Ansvaret for samfunnssikkerheten i sivil sektor på nasjonalt nivå og Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle innen samfunnssikkerhet og IKT-sikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementet skal videre koordinere orienteringer til regjeringen og Stortinget om tilstanden på samfunnssikkerhetsområdet. Departementet er i tillegg lederdepartement i sivile nasjonale kriser med mindre annet blir bestemt.

Politiet er en sentral aktør ved håndteringen av ekstraordinære hendelser, og politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. PST skal bl.a. utarbeide trusselvurderinger og utføre livvakttjeneste på norsk jord for norske og utenlandske myndighetspersoner, jf. beskrivelse under programkategori 06.40. Politiets samvirke med relevante aktører, herunder de andre nødetatene og Forsvaret, er vesentlig for beredskap og oppgaveløsing, jf. omtale under del I og programkategori 06.40. Politiet kan anmode Forsvaret om bistand bl.a. til forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur. Forsvarets bistand er tydeliggjort i den nye instruksen for Forsvarets bistand til politiet. Instruksen ble vedtatt i 16. juni i år og trådte i kraft 1. september 2017.

5.2.1 Avgrensning

Kapabiliteten «konstitusjonelle organer og forvaltningen» dekker i utgangspunktet et spekter av forvaltningsorganer på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Den følgende vurderingen avgrenses imidlertid til organer som er nødvendige for den nasjonale myndighetsutøvelsen og for å opprettholde en autonom stat, dvs. Storting, Høyesterett, Kongehuset og departementene.

I denne sammenheng er ikke alle oppgaver som utføres i Stortinget, Høyesterett, Kongehuset eller departementene like viktige. Fokus er på de oppgaver som er avgjørende for at virksomheten skal kunne si at den oppfyller sin konstitusjonelle funksjon.

Den evne Stortinget, Høyesterett, Kongehuset og departementene har til å ivareta sine konstitusjonelle funksjoner avhenger av to forhold. For det første av arbeidet som gjøres gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden for å kartlegge trusler, forebygge hendelser, styrke beredskapen og lære av hendelser som inntreffer. Dernest vil det avhenge av de ulike virksomhetenes evne til å opprettholde sine konstitusjonelle oppgaver selv om en uønsket hendelse skulle inntreffe.

5.2.2 Trusselbildet

Det er usikkert hvordan eventuelle fremtidige hendelser vil forløpe. God forståelse av trusselbildet er en forutsetning for det forebyggende arbeidet og for å styrke beredskapen og håndteringsevnen. Ut fra behovet for å kunne ivareta de sentrale konstitusjonelle oppgavene fremstår likevel visse trusler som mer alvorlige enn andre. I langtidsplanen for forsvarssektoren Kampkraft og bærekraft (Prop. 151 S (2015–2016)) understrekes det at den sikkerhetspolitiske situasjonen på relativt kort tid har endret seg. Vi opplever styrkeoppbygging i nordområdene og større sikkerhetsutfordringer i våre nærområder enn for bare få år siden. I Stortingets innstilling til behandlingen av langtidsplanen (Innst. 62 S (2016–2017)) understrekes det at den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden i sum er mer krevende og kompleks enn på lenge, og at store utfordringer tett på NATOs ansvarsområde kan få direkte konsekvenser for norsk og alliert sikkerhet. I denne situasjonen utfordres skillet mellom fred, sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt.

Hybride trusler er statlige eller ikke-statlige aktørers trussel om, eller bruk av, en kombinasjon av politiske, militære og økonomiske maktmidler, samt informasjon og sivile maktmidler for å utnytte svakheter, skape uro og oppnå mål. Slike trusler kan gjøre det krevende å fastslå om en situasjon er av sivil eller militær karakter. Hybride virkemidler kan rettes mot f.eks. forsyning av legemidler, drivstoff og strøm, de kan forsøke å manipulere informasjon til befolkningen og å påvirke politiske prosesser. Hensikten er å destabilisere samfunnet, svekke myndighetenes styringsevne og eventuelt berede grunnen for militære operasjoner.

Digitale angrep kan være krevende å oppdage, og kan i ytterste konsekvens utgjøre en trussel mot nasjonale interesser og en krenkelse av norsk suverenitet. Aktørene kan være andre stater, organiserte ikke-statlige grupperinger og private rettssubjekter. Problemstillingene er ofte globale, og risikoen for straff og konsekvenser er lav. Ingen sektorer, og få nasjoner, kan i dag kontrollere sin digitale sårbarhet alene. NSM understreker i sin årlige trusselvurdering Risiko 2017 at de gjennom flere år har sett en tydelig og jevn økning av antall målrettede cyberangrep mot både offentlige og private norske interesser. Angrepene blir ifølge NSM mer avanserte og mer profesjonelt utført. I Norge er digitaliseringen kommet langt4, derfor møter vi sårbarhetsutfordringene tidlig. Sett fra et samfunnssikkerhetsperspektiv er den største trusselen de aktørene som har ressurser til å gjennomføre handlinger som vi ikke oppdager, som oppdages for sent, som kan forårsake skader på kritisk infrastruktur, eller som kan påvirke demokratiske prosesser.

Terrorisme er alvorlig kriminalitet som undergraver både vår demokratiske styreform og menneskerettighetene, og et formål er ofte å så frykt i en befolkning i den hensikt å oppnå politiske mål. De siste to årene er bl.a. Brussel, Paris, Istanbul, Stockholm, Berlin, Manchester, London, Nice og Barcelona rammet av terror. I tillegg er flere planlagte angrep avverget.

I PSTs åpne, årlige trusselvurdering for 2017 vurderte PST det som «mulig» at det vil bli gjennomført terrorangrep mot Norge. Ekstreme islamister representerer etter PSTs vurdering den største terrortrusselen mot Norge. I april 2017 oppjusterte PST trusselvurderingen til «sannsynlig».5 Etterretningstjenesten sier i sin trusselvurdering for 2017 at terrortrusselen fra ISIL og sympatiserende islamistiske miljøer vil vedvare i 2017.

5.2.3 Regjeringens arbeid

Regjeringen arbeider aktivt gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden for å kartlegge trusler, forebygge hendelser, styrke beredskapen, og for å lære av hendelser som inntreffer. Regjeringens arbeid er presentert i flere ulike dokumenter. Av disse er følgende særlig sentrale:

  • Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn er Regjeringens strategi for en fire-års periode innenfor samfunnssikkerhetsfeltet, og legger fundamentet for arbeidet med å styrke beredskapen og bedre evnen til å håndtere kriser. I meldingen fremheves åtte sentrale områder av stor betydning for samfunnssikkerheten. Blant disse er digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet, og alvorlig kriminalitet (herunder politisk motivert vold). Her beskrives både trusler og tiltak. Vår evne til å håndtere hendelser og sivil-militært samarbeid og totalforsvaret er også viet egne kapitler.

  • Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet- et felles ansvar er Norges første stortingsmelding om IKT-sikkerhet, og gir en samlet oversikt over myndighetenes oppfølging av anbefalinger fra det digitale sårbarhetsutvalget (NOU 2015: 13), samt en oversikt over prioriteringer i det videre oppfølgingsarbeidet.

  • I langtidsplanen for forsvarssektoren Kampkraft og bærekraft (Prop. 151 S (2015–2016)), legger Regjeringen frem sine planer for forsvaret. I langtidsplanen understrekes det at forsvarets ambisjonsnivå og krav til beredskap må endres i lys av en ny sikkerhetspolitisk situasjon, fremtidens internasjonale operasjoner og Forsvarets vesentlige bidrag til samfunnets samlede beredskap. Det er særlig viktig å styrke beredskapen og evnen til å håndtere de mest omfattende oppgavene: Forsvar mot trusler, anslag og angrep.

Regjeringen har også lagt frem flere strategier og handlingsplaner innenfor spesifikke temaområder. Blant disse er Norges nasjonale strategi for CBRNE-beredskap (2016–2020), handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme (2014), og Justis- og beredskapsdepartementets strategi mot IKT-kriminalitet særlig sentrale, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn.

I tillegg er trussel- og risikovurderinger fra PST, Etterretningstjenesten, NSM og DSB viktige for å forstå trusselbildet.

5.2.4 Kontinuitetsplanlegging

Det er ikke mulig å gardere seg mot at uønskede hendelser inntreffer, og det er verken ønskelig eller mulig å fjerne all risiko (jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn). Stortinget, Høyesterett, Kongehuset og departementene må derfor være i stand til å opprettholde sin virksomhet selv om en hendelse skulle inntreffe. Opprettholdelse av konstitusjonelle organer og forvaltningen handler om kontinuitetsplanlegging, dvs. hvordan sikre videre drift selv om de skulle utsettes for uønskede påkjenninger.

Departementene skal i henhold til Sivilt beredskapssystem (SBS) planlegge for hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde kan opprettholdes under ekstraordinære hendelser. SBS definerer en rekke tiltak som skal gjennomføres for at dette målet skal nås.

Under en hendelse vil nøkkelpersonell kunne bli funksjonsudyktige. Det er da viktig med retningslinjer som sikrer kontinuitet i virksomheten. Regjeringen fastsatte 17. januar i år ved kongelig resolusjon regler om midlertidig suksesjon for statsministeren eller statsråder i nærmere angitte krigs- og krisesituasjoner. Resolusjonen viderefører – med enkelte presiseringer – bestemmelsene i den sikkerhetsgraderte kgl.res. av 7. desember 1984 om suksesjon i den politiske ledelse under krig, krigsfare og lignende forhold. Reglene skal sikre statsrådets beslutningsdyktighet og funksjonsdyktige departementssjefer i en helt akutt fase. Det er ikke meningen at noen skal fungere i medhold av disse reglene over lengre tid. I regelverket er også de særskilte fullmaktene til statsministeren videreført og presisert. De nye reglene for suksesjon er ikke gradert. I likhet med hva som gjelder i flere andre land, er det vurdert som hensiktsmessig at det i Norge finnes en offentlig tilgjengelig suksesjonsordning som sikrer ordningen legitimitet og som gjør det klart hva som gjelder i en krisesituasjon.

Stortinget, Høyesterett og Kongehuset har egne kontinuitetsplaner.

5.2.5 Justis- og beredskapsdepartementets undersøkelse, vurdering og oppfølging

For å undersøke hvilken evne Stortinget, Høyesterett, Kongehuset og departementene (heretter «virksomhetene») har til å opprettholde sin virksomhet under er krise, har Justis- og beredskapsdepartementet innhentet informasjon fra virksomhetene bl.a. om følgende forhold:

  • Har virksomheten identifisert de funksjoner/oppgaver som den anser som kritiske for at virksomheten skal kunne ivareta sin konstitusjonelle funksjon?

  • Er nøkkelpersonell som utfører de kritiske oppgavene identifisert, og er det utpekt stedfortredere dersom nøkkelpersonellet skulle bli tjenesteudyktig?

  • Har virksomheten lokaler (både primærlokaler og alternative lokaler) som er egnet til å håndtere en uønsket situasjon?

  • Har man på de aktuelle lokalitetene informasjonssystemer som er egnet til å innhente, bearbeide og eventuelt formidle informasjon til andre relevante aktører?

Virksomhetene rapporterer å ha identifisert de oppgaver de anser som kritiske for deres konstitusjonelle rolle, det er identifisert nøkkelpersonell som skal ivareta de kritiske funksjonene, og det er identifisert stedfortredere for disse. Personellet har nødvendig kompetanse og nødvendige fullmakter.

Virksomhetene rapporterer at de vil kunne ivareta sine kritiske oppgaver i sine primære lokaler. Behovet for alternative lokaler varierer mellom virksomhetene. De virksomheter som har behov for å kunne ha tilgang til alternative lokaler, har slik tilgang.

Ved en krise vil flere ulike kommunikasjonsverktøy kunne være aktuelle, og virksomhetene har delvis ulike behov. Samtlige virksomheter rapporterer å ha identifisert de kommunikasjonsverktøy de anser som viktigst både på primær og eventuell alternativ lokasjon. Deling av informasjon på tvers av ulike plattformer gir imidlertid nye utfordringer som må håndteres, jf. omtale av informasjonssikkerhet under programkategori 06.50.

Samlet sett mener Justis- og beredskapsdepartementet, basert på det innrapporterte materialet, at Stortinget, Høyesterett, Kongehuset og departementene har evne til å opprettholde de oppgaver virksomhetene vurderer som kritiske for at de skal kunne ivareta sin konstitusjonelle oppgaver selv om de skulle bli utsatt for en uønsket hendelse.

Denne evnen må imidlertid kontinuerlig fornyes og tilpasses trusselbildet. Det krever oppdatert kunnskap om trusler, sårbarheter og risikoer, og vedvarende innsats for å styrke forebyggingen og bedre beredskapen. Justis- og beredskapsdepartementet vil fremheve følgende som særlig viktig for dette arbeidet:

  • arbeidet med trussel- og risikovurderinger fra PST, Etterretningstjenesten, NSM og DSB, samt tiltak for å samordne etatenes arbeid og vurderinger, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn.

  • videreutvikling av totalforsvaret for tilpassing til nye utfordringer, rammebetingelser og forutsetninger, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, herunder gjennomføringen av et eget program for å videreutvikle totalforsvaret og øke robustheten i samfunnskritiske funksjoner.

  • oppfølging av forslaget til ny sikkerhetslov, bl.a. med hensyn til utpeking og klassifisering av skjermingsverdige objekter, jf. Prop. 153 L (2016–2017).

  • videreføre arbeidet med utvidelse av graderte kommunikasjonsløsninger.

  • oppfølging av Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet – et felles ansvar, bl.a. med nedsettelse av et IKT-sikkerhetsutvalg, gjennomføringen av en pilot for etablering av alternativt kjernenett, og opprettelsen av et nasjonalt rammeverk for å håndtere digitale hendelser.

  • virksomhetenes eget arbeid for å kunne håndtere kritiske situasjoner. Dette er et kontinuerlig arbeid.

5.3 Nasjonal beredskap og krisehåndtering

Med ujevne mellomrom inntreffer ekstraordinære hendelser. Siden 22. juli 2011 har flere slike hendelser inntruffet, bl.a. helikopterulykken på Turøy (2016), snøskredet på Svalbard (2015) og brannene i Gudvangatunnelen (2013 og 2015).6 Slike store hendelser setter beredskap og krisehåndteringsevne på prøve, og vil ofte kreve at krisehåndteringen løftes fra lokalt eller regionalt til sentralt nivå.

Det sentrale systemet for krisehåndtering fremgår av Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet av 1. september 2017. Regjeringen har det øverste ansvar for beredskapen i Norge. Dette omfatter det overordnede politiske ansvaret for både styringen og håndteringen av kriser som oppstår. Den enkelte statsråd har det konstitusjonelle ansvaret på sitt område, innenfor de lover og bevilgninger Stortinget har gitt. Den enkelte statsråd beholder sitt konstitusjonelle ansvar også i en krisesituasjon.

Beredskapsplanverket er viktig for krisehåndteringsevnen. Planverket legger føringer for hvordan hendelser skal håndteres. Nasjonalt beredskapsplanverk er en samlebetegnelse på alle større sivile og militære planer for å håndtere ulike kriser. Det omfatter nasjonalt beredskapssystem (med Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF)), planer for det enkelte departement og planer for sektorovergripende hendelser. Videre foreligger det beredskapsplaner for håndtering av ulike hendelsestyper som fjellskred og pandemisk influensa, og det finnes særlige ordninger innenfor områdene atomberedskap og beredskap mot akutt forurensning. Politiet har et eget beredskapssystem som beskriver politiets ansvar og roller, herunder arbeid med samfunnssikkerhet generelt og håndtering av akutte uønskede hendelser spesielt. Planverket er for det meste sikkerhetsgradert. Alt planverk skal rulleres regelmessig.

5.3.1 Et spekter av mulige hendelser

Arbeidet med samfunnssikkerhet omfatter hele krisespekteret. Krisehåndteringsapparatet må kunne håndtere alle typer hendelser, enten det er tilsiktende hendelser, ulykker eller naturhendelser. Spennet av mulige hendelser er stort. Dette fremgår av DSBs krisescenarioer, som pt. omfatter 24 scenarioer innenfor ulike hendelsestyper:

  • tilsiktede hendelser som strategisk overfall, terrorangrep, cyberangrep og skoleskyting

  • alvorlige naturhendelser som ekstremvær, skogbrann, solstorm, langvarig vulkanutbrudd på Island og jordskjelv i by

  • pandemi

  • alvorlige ulykker som atomulykke, offshoreulykker og gassutslipp fra industrianlegg.

Det vil innenfor alle hendelsestyper kunne forekomme hendelser av et slikt omfang og med en slik alvorlighetsgrad at de setter nasjonal beredskap og krisehåndteringsevne på prøve, og hvor behovet for koordinering på tvers av sektorgrenser vil være betydelig. Det må legges til grunn at alvorlige hendelser som vil kreve ekstraordinær innsats vil kunne inntreffe. Erfaring viser også at de mest krevende hendelsene ofte er de som kommer uventet og er ekstraordinære i sin karakter.

I det følgende fokuseres det derfor på mål og tiltak knyttet til vår evne til å håndtere hendelser, og ikke på beredskap knyttet til spesifikke trusler og risikoer.

5.3.2 Regjeringens arbeid

5.3.2.1 Samfunnssikkerhetsmeldingen – Regjeringens strategi

Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn legger fundamentet for arbeidet med å styrke beredskapen og bedre evnen til å håndtere kriser. Meldingen har et eget kapittel om vår evne til å håndtere hendelser. Det fokuserer i sin helhet på den operative beredskapen, med et fokus på de hendelser som i særlig grad utfordrer beredskapen. De øvrige kapitlene drøfter også mål og tiltak av betydning for krisehåndteringsevnen. Eksempler er utfordringer knyttet til beredskap og håndtering av spesifikke risikoer og forutsetninger for godt samvirke mellom nødetatene. Et eget kapittel er viet læring etter øvelser og hendelser, og det presenteres nye krav til systematisk oppfølging av læring etter øvelser og hendelser. I tillegg fokuserer et eget kapittel på Regjeringens arbeid for å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle arbeidet med samfunnssikkerheten, herunder håndteringen av sektorovergripende utfordringer.

5.3.2.2 Varsling og kommunikasjon under kriser

Riktig varsling er avgjørende under kriser. Departementene er gjort bedre i stand til raskt å kunne sørge for varsling av andre departementer og Statsministerens kontor ved krise. Døgnkontinuerlig tilstedeværelse i Sivilt situasjonssenter og tilsvarende beredskap i POD, PST og NSM NorCERT, samt SITSEN i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementets operasjonssenter, bidrar til tidligere oppdaging, varsling og håndtering av hendelser.

Retningslinjene for varsling og rapportering på samordningskanal er nylig revidert. Dette innebærer at kommuner, fylkesmenn og DSB sender situasjonsrapporter til overordnet samordningsmyndighet ved uønskede hendelser – såkalt rapportering på samordningskanal. Formålet med situasjonsrapportene er å gi overordnet myndighet et sektorovergripende bilde av situasjonen, og er en del av myndighetenes beslutningsgrunnlag i håndteringen av en hendelse.

Trygg kommunikasjon om gradert informasjon er også viktig. Regjeringen har gitt Forsvarsdepartementet i oppdrag å stå for utvikling og drift av Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN) og Nasjonalt HEMMELIG nett (NHN) for sentralforvaltningen og andre utvalgte brukere. I tillegg utreder Kommunal- og moderniseringsdepartementet mulighetene for en felles ugradert/lavgradert løsning for alle i det nye regjeringskvartalet. Justis- og beredskapsdepartementet iverksatte i fjerde kvartal 2016 et arbeid med å klargjøre departementenes lokaler til å motta en høygradert IKT-løsning gjennom installasjon av fiberkabler, kryptoutstyr med mer. Arbeidet resulterte i at alle departement kan ta imot en høygradert IKT-løsning så snart en løsning er klar. Foreløpige estimater tilsier at NHN kan være klar til innføring medio 2018.

5.3.2.3 Øvingsvirksomhet

Store, alvorlige hendelser skjer heldigvis sjeldent. Derfor er øvelser, og systematisk læring etter øvelser og hendelser, avgjørende for vår evne til å bedre kunne håndtere hendelser når de inntreffer.

For Justis- og beredskapsdepartementet er det et mål å styrke samhandlingen i beredskaps- og krisehåndteringen, jf. programkategori 06.50. Avklarte ansvarsforhold, god rolleforståelse og gjennomtenkte rutiner er spesielt viktig når hendelsene blir store, og må i størst mulig grad fastsettes utenom kriser. God rolleforståelse skapes gjennom praktisk erfaring, trening, øvelser og refleksjon over egen og andres praksis. Det gjennomføres derfor årlig en omfattende øvingsvirksomhet, og både regjeringen, departementene og sentral krisehåndtering øves.

Øving i regjeringen

Regjeringen og regjeringens sikkerhetsutvalg øver regelmessig, minst en gang i halvåret. Det øves på tematikker innen både beredskap og sikkerhet, herunder gradert kommunikasjon. Dette kommer i tillegg til jevnlig og systematisk kompetanseheving for regjeringskollegiet innen relevante områder innen sikkerhetspolitikk og samfunnsberedskap. Erfaringer og konklusjoner fra øvelsene følges opp. I tillegg øver den enkelte statsråd sammen med sitt departement.

Øving i departementene

Justis- og beredskapsdepartementet kartlegger årlig øvingsvirksomheten til departementene. Kartleggingen for 2016 viser at alle departementene gjennomfører to eller flere øvelser i året. Dette omfatter interne øvelser, sektorvise øvelser og tverrsektorielle øvelser. 13 av 14 departement har deltatt i øvelser som andre har tatt initiativ til. 12 av 14 departement oppgir også at de har en egen øvelsesplan, og 13 av 14 departement svarte de hadde en fast rutine for evaluering av øvelser.

Øvingsmålene som meldes inn omfatter bl.a. å trene/øve kriseorganisasjon, å tydeliggjøre/klargjøre ansvar, å bruke planverk og å håndtere kriser. Etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering er departementenes øvingsmål i stor grad relevante. 13 av 14 departement rapporter også at øvelsene fører til endringer i planverk eller til andre tiltak.

For å styrke departementenes øvingsvirksomhet ytterligere, har Justis- og beredskapsdepartementet ved Krisestøtteenheten på bakgrunn av kartleggingen igangsatt kompetansehevende tiltak for departementene med vekt på utarbeidelse av styrende øvingsdokumenter, utforming av øvingsmål, og på evalueringsmetode.

Justis- og beredskapsdepartementets kartlegging av departementenes øvingsvirksomhet viser forøvrig til tilsynene med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid, hvor det i tredje tilsynsrunde fremgår at ikke alle departement har hatt en tilfredsstillende oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor. Manglende oversikt kan føre til at departementene ikke kan identifisere de mest sentrale øvingsmålene. Justis- og beredskapsdepartementet understreker derfor i sin kartlegging av øvingsvirksomheten viktigheten av at alle departement gjennomfører arbeidet med en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for sin sektor. I denne sammenheng er den nye instruksen for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet sentral. Den nye instruksen tydeliggjør, som ovenfor nevnt, kravene til departementenes arbeid, herunder deres øvingsvirksomhet.

Øving i Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet deltar årlig i flere øvelser. I 2016 omfattet dette:

  • Crisis Management Exercise 2016. CMX er en årlig krisehåndteringsøvelse i regi av NATO, der det øves prosedyrer i NATOs krisehåndteringssystem (NCRS) og nasjonalt etter SBS og BFF.

  • Gemini 2016: Formålet var å øve og evaluere Forsvarets evne til å støtte politiet i maritime kontra-terror operasjoner for å verne vesentlige nasjonale samfunnsinteresser. Departementene øver samvirke og koordinering bl.a. gjennom bruk av Instruks for Forsvarets bistand til politiet.

  • Øvelse Tyr hadde til formål å øve samvirke mellom politiet og Forsvaret, i tråd med bistandsinstruksen, og har som hensikt å styrke samarbeidet mellom politiet og Forsvaret knyttet til fellesoperative ressurser.

  • Nasjonal IKT-øvelse 2016 (IKT16) hadde til formål å sette Norge bedre i stand til å håndtere et større IKT-angrep som rammer tverrsektorielt.

I tillegg ble det gjennomført flere varslingsøvelser og tverrsektorielle øvelser for justissektoren, samt andre departementsøvelser. Dessuten etterspørres Justis- og beredskapsdepartementet med underliggende etater som deltakere i andre departementers øvelser. KSE bistår ofte i planlegging og gjennomføring av disse øvelsene. Justis- og beredskapsdepartementet har på bakgrunn av øvingsaktiviteten og evaluering av denne laget en detaljert plan med oppfølgingspunkter, ansvarsfordeling og tidsfrister for oppfølging.

5.3.3 Justis- og beredskapsdepartementets undersøkelse, vurdering og oppfølging

For å undersøke nærmere hvilke evne departementene har til å håndtere kriser, har Justis- og beredskapsdepartementet innhentet informasjon om bl.a. følgende forhold:

  • Departementenes evne til å avdekke tilspissede situasjoner, og avgjøre om situasjonen skal håndteres gjennom ekstraordinære beslutningsstrukturer.

  • Om departementene har identifisert og opplært personell som skal delta i ledelsen og håndtering av en krise.

  • Om departementene har et oppdatert, dokumentert og øvet beredskapssystem, og om det gjennomføres systematiske beredskapsøvelser.

  • Hvilke kommunikasjonssystemer som skal benyttes under krisehåndteringen, og om disse testes.

  • Hvilke tilsyn som er ført med virksomheten de senere år, og om eventuelle avvik er tilfredsstillende fulgt opp.

Samtlige departement rapporterer å ha egnede mekanismer for å identifisere tilspissede situasjoner og for å vurdere om situasjonen må behandles gjennom ekstraordinær beslutningsstruktur som stab eller forsterket linje. Personell som skal delta i kriseledelsen er identifisert og har fått nødvendig opplæring. Samtlige departement har også identifisert hvilke eksterne aktører som må involveres under en krise, og det er etablert arenaer for samhandlingen med disse.

Samtlige departement rapporterer å ha oppdaterte og dokumenterte beredskapssystemer som øves regelmessig, jf. også gjennomgang av departementenes øvingsvirksomhet ovenfor. Departementene arbeider også for å gjøre oppfølging av funn fra øvelser og hendelser mer systematisk.

Departementene rapporterer å ha identifisert de kommunikasjonsløsninger som skal brukes under kriser, og disse testes regelmessig.

Det føres tilsyn med samtlige departement. På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet har DSB i tre runder siden oppstarten i 2001 ført tilsyn med samtlige departements samfunnsikkerhetsarbeid (med unntak av Forsvarsdepartementet som ikke er omfattet av tilsynsordningen). Nasjonal sikkerhetsmyndighet fører tilsyn med samtlige departement etter sikkerhetsloven. I tillegg har Riksrevisjonen gjennomført forvaltningsrevisjon med utvalgte departement. Tilsyn og revisjon er viktige virkemidler for å sikre etterlevelse av regelverk, og for å gi informasjon om iverksettelse og virkninger av offentlige tiltak.

Samlet sett vurderer Justis- og beredskapsdepartementet, på bakgrunn av den innsamlede informasjonen, at departementene har evne til å håndtere kriser der krisehåndteringen løftes til sentralt nivå. Sentralt for denne vurderingen er:

  • Etableringen av Sivilt situasjonssenter (KSE) i Justis- og beredskapsdepartementet, som sammen med Forsvarsdepartementets situasjonssenter (SITSEN) og Utenriksdepartementets operasjonssenter er vesentlige bidrag til krisehåndteringen.

  • Pågående utrullering av nye kommunikasjonsløsninger til bruk under kriser.

  • Den omfattende øvingsvirksomheten i departementene. Denne er en forutsetning for å lære å håndtere hendelser i og med at hendelser inntreffer sjelden. Det er etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering en positiv trend i departementenes beredskapsarbeid generelt og i deres øvingsaktivitet, jf. omtale ovenfor og programkategori 06.50 punkt 4.3.1.

  • Departementenes arbeid for å kunne identifiseres hendelser, ha oppdatert planverk, utpeke og trene nøkkelpersonell, samt teste kommunikasjonsløsninger.

Justis- og beredskapsdepartementet vektlegger i tillegg det arbeid som er gjort for å sikre skjermingsverdige objekter i sivil sektor og arbeidet knyttet til informasjonssikkerhet (jf. programkategori 06.50).

Evnen til å kunne håndtere alvorlige hendelser må imidlertid kontinuerlig fornyes og videreutvikles. Det krever oppdatert kunnskap om forhold som kan påvirke håndteringsevnen når hendelser først inntreffer. Justis- og beredskapsdepartementet vil fremheve følgende arbeid som særlig relevant for å opprettholde og videreutvikle håndteringsevnen:

  • Et godt og oppdatert beredskapsplanverk. I 2017 gjennomgår SBSen et utvidet revisjon, med tilpassing til NATOs reviderte NCRSM (NATO Crisis Response System Manual).

  • Variert, målrettet og jevnlig øvingsvirksomhet. I tillegg til øving i regjeringen og departementenes egne øvelser, vil det de kommende årene bli gjennomført en rekke større øvelser som vil involvere departementene i varierende grad. Disse vil gi verdifull trening i ulike sider ved krisehåndteringen.

  • Systematisk oppfølging av læring etter øvelser og hendelser. Dette er en forutsetning for god læring. Regjeringen innførte i forbindelse med Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn nye krav til systematisk oppfølging av funn fra øvelser og hendelser. Disse implementeres nå, og det utvikles veiledningsmateriell.

  • Videre utrullering av nye kommunikasjonsløsninger, herunder gradert samband Nasjonalt BEGRENSET nett (NBN) og Nasjonalt HEMMELIG nett (NHN) (jf. omtale ovenfor).

  • Oppfølging av ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 1. september 2017). Instruksen tydeliggjør en rekke krav som er relevant for departementenes evne til å forebygge og håndtere hendelser. Blant disse er krav til oversikt over risiko og sårbarhet i egen sektor, krav til å ivareta ansvaret for krisehåndtering innenfor egen sektor, å utvikle og vedlikeholde planverk for håndtering av uønskede hendelser, og for målrettet øvingsvirksomhet og systematisk oppfølging av funn fra øvelser og hendelser. Instruksen tydeliggjør også ansvaret til departement med hovedansvar for kritiske samfunnsfunksjoner, herunder at det utarbeides og vedlikeholdes risiko- og sårbarhetsanalyser for de kritiske samfunnsfunksjonene som departementet har et hovedansvar for. Det stilles også krav om at det skal planlegges og gjennomføres felles øvelser, samt at disse evalueres og at læringspunkter følges opp.

Tilsyn etter Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet, og NSMs tilsyn etter sikkerhetsloven, vil være viktig virkemidler i oppfølgingen av de vurderinger som her er gjort.

6 FNs bærekraftmål – rapportering

FNs bærekraftmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.

Delmål 5.2 omhandler avskaffing av alle former for vold mot jenter og barn.

Norge har utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn. Regjeringen prioriterer arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, blant annet gjennom implementeringen av tiltakene i en rekke handlingsplaner på feltet. Dette gjelder Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017), Et liv uten vold, tiltaksplan for å forebygge og motvirke vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, En god barndom varer livet ut (2014–2017) og Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020). En egen handlingsplan for å forebygge og bekjempe voldtekt vil bli lagt frem i løpet av 2018. Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider tett i dette arbeidet. Regjeringen følger opp vedtak i Stortinget og la høsten 2016 fram en opptrappingsplan som skal medvirke til å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Se også Barne- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon.

FNs bærekraftsmål nr. 16: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Delmålene faller i stor grad sammen med nasjonale prioriteringer og policy. Styrking av den internasjonale innsatsen er i tråd med norske interesser. Arbeidet mot vold og overgrep er organisert gjennom flere tverrdepartementale handlingsplaner for å dekke alle former, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, overgrep mot barn og vold og overgrep i parforhold. En egen handlingsplan mot menneskehandel ble lagt frem høsten 2016.

Norge har svært få voldsrelaterte dødsfall i internasjonal målestokk. I norsk kriminalomsorg er det et konstant fokus på forebygging og bekjempelse av vold.

Grunnloven beskytter grunnleggende rettigheter og sikrer rettsstaten ved at inngrep overfor private må ha hjemmel i lov, likhet for loven og rett til en uavhengig domstol. Forvaltningsloven ivaretar rettssikkerhet gjennom lovverket. Offentlighetsloven og miljøinformasjonsloven sikrer enhver rett til innsyn. Samene har som urfolk rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.

Innsatsen mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger står sentralt for oppfyllelse av delmålet. Hvitvaskingsforbrytelser er rangert øverst på ØKOKRIMs risikovurdering 2015–2016. For å styrke kunnskapen på området, er det i 2017 publisert en egen risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering. I 2017 har regjeringen også lansert en strategi mot hvitvasking og terrorfinansiering. Tverrgående tiltak skal styrke innsatsen med å forebygge, avdekke og iretteføre hvitvasking. Forslag til ny hvitvaskingslov har vært på høring i 2017, og ny lov vil implementere vesentlige deler av standardene til Financial Action Task Force (FATF) og EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger er en høyt prioritert aktivitet, og de senere år har vi sett en positiv trend i så måte. Nye tiltak er likevel nødvendige, og blant forslagene til vurdering er en modell med sivilrettslig inndragning av formuesgoder, utenfor straffesak.

Innsatsen mot ulovlige pengestrømmer må skje gjennom internasjonalt samarbeid, både strategisk og operativt. Internasjonalt samarbeid på etterretnings- og etterforskningsstadiet er høyt prioritert. Norge fortsetter også å ha en aktiv deltakelse i relevante internasjonale fora, særlig FATF og FN, for å bidra til internasjonal regelverks- og normutvikling innen anti-hvitvasking og inndragning av utbytte. Som gjesteland i G20 i 2017 har Norge også frontet innsatsen mot ulovlige pengestrømmer i dette forumet.

Regjeringen gjennomførte et nasjonalt og tidsavgrenset våpenamnesti i perioden fra 1. mars til og med 31. mai 2017. Ordningen med våpenamnesti innebærer at personer som selv melder fra til politiet om besittelse av uregistrerte skytevåpen, ikke risikerer straff for ulovlig våpenbesittelse. I dette våpenamnestiet ble det innlevert 8 066 skytevåpen til politiet.

Norges politikk om nulltoleranse for korrupsjon ligger fast, og internasjonale oversikter viser at Norge er blant de minst korrupte landene i verden. Det er likevel klart at korrupsjon er et samfunnsproblem også i Norge, og trussel- og risikovurderinger viser problemet er særlig omfatter bestikkelser i noen utsatte bransjer i privat sektor. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (Krisino-undersøkelsen) fra 2015 viser bl.a. at kun mellom to og tre pst. av respondentene svarer bekreftende på om man kjenner til at noen har forsøkt å tilby bestikkelser.

7 Mål for integrering

Hovedmålet for integreringspolitikken er at alle som bor i Norge, skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet. Et godt kunnskapsgrunnlag og tilgang til relevant informasjon om innvandrere og deres barn er en forutsetning for god politikkutvikling på integreringsområdet. Dette er målet for ordningen Mål for integrering. Tallgrunnlaget gir grunnlag for videre analyser og politikkutvikling.

Alle departementene har et selvstendig ansvar for å gi innvandrere like muligheter, retter og plikter på sitt område, og for å bidra til at målene i integreringspolitikken blir nådd. JD har et overordnet ansvar for å samordne regjeringens integreringspolitikk. En jevnlig rapportering på sentrale indikatorer på området er viktig for at JD kan ivareta samordningsrollen på en god måte, men også for at fagdepartementene kan ivareta sitt sektoransvar.

Mål for integrering gir kunnskap om innvandreres deltagelse i arbeid og utdanning, og om levekår og deltagelse i samfunnet. Bildet er ikke fullstendig, og det kan være flere årsaker til at situasjonen endrer seg i positiv eller negativ retning. Det er ulike grunner til at personer har innvandret til Norge. Det er folk som kommer fra EØS-land for å arbeide, eller folk som kommer på grunn av krig og forfølgelse i hjemlandet. Andre kommer for å leve sammen med familien som bor i Norge. Det er gamle og unge, noen har bodd i Norge i kort tid, andre i mange år, noen har høy utdanning, andre mangler skolegang. Det er derfor stor variasjon i resultater i statistikken for personer som inngår i definisjonen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Indikatorene i ordningen er delt inn i fire temaområder: arbeid og sysselsetting; utdanning og kvalifisering; levekår; frivillig virksomhet og deltagelse. De er valgt fordi de også er relevante for politikkutviklingen i departementene. Rapporteringen vil bidra til at det utvikles mer målrettede tiltak som kan rette opp uønskede skjevheter og snu uønsket utvikling på spesifikke områder.

Tilgangen til statistikk endrer seg stadig, og indikatorene er derfor under utvikling. Kilden for statistikken er i all hovedsak Statistisk sentralbyrå dersom ikke annet er angitt.

7.1 Arbeid og sysselsetting7

7.1.1 Sysselsetting

Etter EØS-utvidelsen for vel ti år siden har Norge i flere år vært blant de landene i EØS-området med høyest innvandring (relativt til befolkningen). Arbeidsinnvandrere fra geografisk nærliggende områder har vært den største innvandrergruppen i denne, og Polen har i alle i disse årene vært det største avsenderlandet.

Både det siste året og i perioden etter EØS-utvidelsen står sysselsettingsutviklingen blant innvandrere i kontrast til utviklingen i majoritetsbefolkningen. Antall sysselsatte innvandrere har økt, mens antall sysselsatte i majoritetsbefolkningen har gått noe tilbake.8 Det siste året, fra 2015 til 2016, ble det 13 000 flere sysselsatte innvandrere, mens antall sysselsatte i majoritetsbefolkningen gikk tilbake med 8 000 personer. Over 390 000 innvandrere var sysselsatte i 2016 – 60 pst. flere enn i 2008. All netto sysselsettingsvekst etter 2008 har kommet blant innvandrere.9

Den høye innvandringen til Norge etter EØS-utvidelsen har gitt flere arbeidsmarkedsmessige utfordringer. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har fått merke økt konkurranse om ledige stillinger. Det er påvist at arbeidsinnvandrere har fortrengt grupper i majoritetsbefolkningen, særlig ungdom i storbyene og personer med svak yrkeskompetanse. Også tidligere ankomne innvandrere fra Asia og Afrika har merket økt konkurranse fra arbeidsinnvandrere.

Mange innvandrere mistet jobben rett etter finanskrisen i 2008. I den etterfølgende perioden, fram til 2014, tok imidlertid sysselsettingen seg klart mer opp blant innvandrere enn i majoritetsbefolkningen. Det har således vært en klar konvergens i sysselsettingsratene blant innvandrere og i majoritetsbefolkningen, se figur 7.1. I 2008 var sysselsettingsraten blant innvandrere 8,2 prosentpoeng lavere enn i majoritetsbefolkningen. I 2016 var denne forskjellen redusert til 6,5 pst.

Figur 7.1 Sysselsetting, 2008–2016

Figur 7.1 Sysselsetting, 2008–2016

Mens sysselsettingen blant befolkningen i alt lå på 65,6 pst. i aldersgruppen 15–74 år i 4. kvartal 2016 – og på om lag 66,7 pst. blant befolkningen eksklusive innvandrere (samme aldersgruppe) – var tilsvarende andel 5,4 prosentenheter lavere blant innvandrere.

Dagens sysselsettingsrater er sterkt påvirket av de aktuelle gruppenes sammensetning med hensyn til alder, kjønn, botid og landbakgrunn. I perioder med høy tilstrømning av flyktninger vil det for eksempel være en tendens til at sysselsettingsraten i gruppen som helhet faller, fordi det tar tid før de nyankomne kommer i arbeid.10

Det er ifølge Frischsenteret et tydelig konjunkturmønster i den innledende integrasjonsprosessen, der det tar kortere tid å komme i arbeid jo bedre konjunktursituasjonen er i Norge. Dette reflekterer at arbeidsmulighetene for innvandrere generelt sett er vesentlig mer konjunkturfølsomme enn de tilsvarende mulighetene for norskfødte.11

Landbakgrunn

Det er store forskjeller i sysselsetting mellom de ulike innvandrergruppene, se figur 7.2. Innvandrere med bakgrunn fra Vest-Europa, Nord-Amerika m.fl. og EU-land i Sentral- og Øst-Europa har høyere sysselsettingsandeler enn innvandrere fra bl.a. Asia og Afrika.

Figur 7.2 Sysselsetting blant innvandrere etter landbakgrunn, 2016

Figur 7.2 Sysselsetting blant innvandrere etter landbakgrunn, 2016

Disse forskjellene har vært nokså stabile og uavhengig av konjunkturene på arbeidsmarkedet. Innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika m.fl. og EU-land i Sentral- og Øst-Europa domineres av arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til arbeidsinnvandrere eller øvrig befolkning. Innvandrergruppene fra Asia og Afrika består i større grad av flyktninger, og en del av dem har relativt kort botid i Norge.

Frischsenteret finner at personer som har kommet som asylsøkere eller familieinnvandrere gjennomgående har vesentlig høyere sysselsettingsrater og lavere uførerater enn overføringsflyktninger.12 Det er rimelig å anta at dette primært er et seleksjonsfenomen. Ved utvelgelse av overføringsflyktninger har man i noen større grad ønsket å prioritere flyktninger med spesielle behov for hjelp, samtidig som det har vært lagt vekt på forutsetninger for å kunne integreres i Norge. Det er grunn til å tro at overføringsflyktninger har færre ressurser enn flyktninger med opphold etter asylsøknad som har tatt seg til Norge på egenhånd. Familieinnvandrere til andre enn flyktninger har klart høyere sysselsettingsandeler enn familieinnvandrere til flyktninger. Dette henger blant annet sammen med at utdanningsnivået til flyktninger og deres familieinnvandrere hittil har vært lavere enn blant andre innvandrere. Videre er det slik at flyktningers medbrakte utdanning og kompetanse i liten grad verdsettes i det norske arbeidsmarkedet.13

Botid

Botid betyr mye for integreringen i arbeidslivet. Med lengre botid høynes sysselsettingsnivået i de fleste innvandrergrupper. Forskjellene gruppene imellom utjevnes likevel ikke. Også blant afrikanske innvandrere med botid på over ti år er sysselsettingsandelen lav. Det er ikke mange flyktninger som er sysselsatt de første par årene i landet, noe som bl.a. skyldes deltakelse i introduksjonsprogrammet. Sysselsettingsandelen blant flyktninger øker derimot mye de første fem-sju årene etter ankomst, både blant menn og kvinner, men deretter flater sysselsettingsratene ut eller går til dels ned. Mannlige flyktninger opplever en noe raskere økning i sysselsetting med økende botid enn kvinner. Mennene oppnår et høyere sysselsettingsnivå enn kvinner før utflating eller eventuell nedgang. Det er klare indikasjoner på fallende tendens etter om lag 7–10 års opphold i Norge. Dette mønsteret er særlig tydelig for menn. Gjennomsnittsalderen i denne fasen av integreringsprosessen er godt under 40 år, og dermed klart lavere enn den vi vanligvis forbinder med høy risiko for uttrekning fra arbeidslivet.14 Det finnes ikke et klart svar på hva dette skyldes.

Kjønn

Blant innvandrere i alt hadde menn enn sysselsettingsandel på 63,5 pst. og kvinner 56,6 pst., som utgjør en forskjell på 6,9 prosentpoeng. Tilsvarende differanse i befolkningen ellers var på 3,6 prosentpoeng, der andel for menn var 68,5 pst. og for kvinner 64,9 pst. Kjønnsforskjellene er særlig store blant innvandrere fra Afghanistan, Pakistan, Somalia og Tyrkia. Blant innvandrere fra Bosnia-Hercegovina, Chile, Etiopia, Filippinene og Serbia er kjønnsforskjellene om lag som i majoritetsbefolkningen.

Figur 7.3 Sysselsetting fordelt på kjønn, 2008–2016

Figur 7.3 Sysselsetting fordelt på kjønn, 2008–2016

Alder

Sysselsettingen variere mye med alder. I alderspopulasjonen til SSBs arbeidsmarkedsstatistikk, som er 15–74 år, er det en forskjell i sysselsetting på 6,5 prosentpoeng mellom majoriteten og innvandrere. Ser man på aldersgruppen 15–66 år vil denne forskjellen bli større, 11,3 prosentpoeng. I den mest yrkesaktive aldersgruppen mellom 25 og 54 år som utgjør tre fjerdedeler av innvandrerne, er forskjellen på hele 16,4 prosentpoeng.

Gjennomsnittsalderen blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa er lavere enn i majoritetsbefolkningen. Det trekker sysselsettingsraten opp i denne gruppen.

Norskfødte

Sysselsettingsraten blant norskfødte med innvandrerforeldre befinner seg mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre er fortsatt en ganske ung og relativt liten befolkningsgruppe. Omtrent halvparten av de norskfødte som er med i statistikken til SSB (15–74 år), er under 23 år. Mange er under utdanning og utenfor arbeidsstyrken. I den mest yrkesaktive aldersgruppen, 30–39 år, er sysselsettingsraten 7 prosentpoeng over nivået for innvandrere i samme aldersgrupper, men samtidig 9 prosentpoeng under nivået for majoritetsbefolkningen.

7.1.2 Arbeidsledighet

Den samlede arbeidsledigheten har hatt et noe høyere nivå de siste par årene enn tidligere på grunn av utviklingen på arbeidsmarkedet. Oljeprisfallet i 2014 har medført store omstillinger på arbeidsmarkedet og lavere etterspørselen etter arbeidskraft. I denne perioden har vi også sett at arbeidsinnvandringen har falt. Det er grunn til å tro at arbeidsinnvandringen er følsom for etterspørselen etter arbeidskraft i Norge. Samtidig som arbeidsinnvandringen har falt, har den humanitære innvandringen (flukt) økt. Familieinnvandringen har holdt seg mer stabil over tid, og denne innvandringskategorien var den største i 2016.

Arbeidsledigheten blant innvandrere er langt høyere enn i majoritetsbefolkningen. De nyeste tallene viser en registret ledighet blant innvandrere på 7,1 pst. mot 2,3 pst. i befolkningen eksklusive innvandrere (regnet som andel av bosatte). Dette var en nedgang på 0,7 prosentpoeng fra samme tid året før. For resten av befolkningen var nedgangen på tilsvarende tid bare 0,1 prosentpoeng. Det har på samme tid vært en økning blant innvandrere som deltar på arbeidsmarkedstiltak.

Figur 7.4 Arbeidsledighet, 2011–2017

Figur 7.4 Arbeidsledighet, 2011–2017

Landbakgrunn

Afrikanske innvandrere er fortsatt gruppen med høyest ledighet på 11,1 pst., se figur 7.5. Dette er også en innvandrergruppe med stor andel flyktninger. Mange voksne flyktninger har et kompetansenivå som ligger vesentlig under gjennomsnittet i majoritetsbefolkningen, og Norge har et arbeidsmarked med høye kompetansekrav. Det ser også ut til at innvandreres medbrakte kompetanse blir lite verdsatt i det norske arbeidslivet. Sysselsettingen blant flyktninger i Norge er langt høyere for dem som har norsk skolegang.15 Det er større forskjell i sysselsetting etter utdanningsnivå for flyktninger som har utdanning utelukkende fra utlandet. Sysselsettingsgapet er da på rundt 20–30 prosentpoeng. Sysselsettingsgapet mellom flyktninger og den øvrige befolkningen er imidlertid redusert til under ti prosentpoeng når vi ser på dem som har videregående opplæring eller høyere utdanning fra Norge.16

Figur 7.5 Arbeidsledighet etter landbakgrunn, 2011–2017

Figur 7.5 Arbeidsledighet etter landbakgrunn, 2011–2017

Innvandrere fra EU-landene i Øst-Europa hadde nest høyest ledighet med 8,5 pst. i 1. kvartal 2017. Arbeidsledigheten blant innvandrere fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa var litt høyere enn for befolkningen uten innvandrerbakgrunn i perioden 2006–2008. Den økte imidlertid kraftig under og til dels rett etter finanskrisen. Ledigheten i gruppen gikk ned igjen etter noen år, men kom aldri helt ned til nivået før finanskrisen. Ledigheten for denne gruppen har siden holdt seg på et betydelig høyere nivå enn for befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Forskjellen i ledighet mellom disse nevnte EU-landene og den øvrige befolkningen kan tilskrives forskjeller i ansiennitet, alder, yrke og næring. Dette tyder på at innvandrerne var mer utsatt for arbeidsledighet under finanskrisen, fordi de jobbet i yrker som var konjunkturutsatte, og hadde kort arbeidserfaring i Norge.17

Botid

Arbeidsledigheten er størst blant dem som har vært bosatt i Norge mellom 4–6 år, der ledigheten var 6,5 pst. første kvartal 2017, se figur 7.6. Denne gruppen har hatt en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra samme tid året før. De som har vært bosatt inntil 4 år hadde en nedgang på ett helt prosentpoeng, mens gruppen som har vært bosatt mer enn 7 år hadde en nedgang på bare 0,3 prosentpoeng.

Figur 7.6 Arbeidsledighet etter botid, 2011–2017

Figur 7.6 Arbeidsledighet etter botid, 2011–2017

Kjønn

Tallene viser at det er litt høyere ledighet blant innvandrermenn, 7,4 pst., enn innvandrerkvinner, 6,8 pst. i første kvartal 2017. I befolkningen i alt er det også mennene som har høyest ledighet med 3,6 pst. mot 2,4 pst. blant kvinnene, se figur 7.7.

Figur 7.7 Arbeidsledighet blant menn og kvinner, 2011–2017

Figur 7.7 Arbeidsledighet blant menn og kvinner, 2011–2017

Norskfødte

Det er lavere arbeidsledighet blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant innvandrere. Det var registrert 1 174 ledige norskfødte med innvandrerforeldre 1. kvartal 2017, der flertallet var i alderen 15–29 år. Dette utgjorde en andel ledige på 4,1 pst. i denne gruppen. Til sammenlikning var den registrerte ledigheten på 8,2 pst. blant innvandrere og 3,2 pst. i befolkningen ellers i aldersgruppen 15–29 år.

Både norskfødte med innvandrerforeldre og de i befolkningen uten innvandrerbakgrunn i alderen 15–29 år hadde en nedgang på 0,7 prosentpoeng i forhold til 1. kvartal i fjor, mens ledigheten gikk ned med 1 prosentpoeng blant innvandrerne i samme alder.

7.2 Utdanning og kvalifisering

Barnehagen er en viktig arena for inkludering og språkutvikling. Undersøkelser fra SSB og Fafo18 viser at gratis kjernetid har hatt god effekt tidligere, bl.a. en økning på 15 pst. i barnehagedeltakelsen for fire- og femåringer med innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn fra bydeler som hadde tilbud om gratis kjernetid i barnehage, skårer bedre på kartleggingsprøver i lesing og regning på både 1., 2. og 3. trinn sammenlignet med barn med innvandrerbakgrunn fra bydeler som ikke hadde tilbud om gratis kjernetid. For barn uten innvandrerbakgrunn er det ingen forskjell. Barnehagedeltakelsen for barn definert som minoritetsspråklige ligger fortsatt lavere enn for øvrige barn: 79,4 pst. mot 93,8 pst. av øvrige barn i 2016. For fire- og femåringer er ikke forskjellen i deltakelse stor, men den er større jo yngre barna er.

En samlet vurdering av indikatorene for grunnopplæringen viser at både norskfødte med innvandrerforeldre og barn, unge og voksne som selv har innvandret opplever utfordringer i møte med utdanningssystemet. Noen forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever for noen indikatorer er stabile eller øker over tid. Dette gjelder for eksempel andelen som får læreplass. Når det gjelder andelen elever på de to laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver, er det fortsatt stor avstand mellom både elever som selv har innvandret, norskfødte elever med innvandrerforeldre og øvrige elever. Blant personer i aldersgruppen 16–25 år er det over dobbelt så stor andel av innvandrere som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført og bestått videregående opplæring, sammenlignet med norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. Denne forskjellen har økt noe over tid, og spesielt hos mennene.

Samtidig er det også positive trekk. Ser vi på antall grunnskolepoeng, er avstanden mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever liten, og norskfødte jenter med innvandrerforeldre får flere grunnskolepoeng enn gutter uten innvandrerbakgrunn. Avstanden mellom de som selv har innvandret og øvrige elever er større, men det har vært en liten, positiv utvikling de tre siste årene både hos innvandrergutter og innvandrerjenter.

Det har vært en svak positiv utvikling når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring for alle elever, og de norskfødte elevene med innvandrerforeldre har også nærmet seg de øvrige elevene noe de siste årene. De norskfødte jentene med innvandrerforeldre hadde sammen med jenter uten innvandrerbakgrunn i 2016 høyest gjennomføringsgrad av alle. Elever som selv har innvandret har hatt en svak bedring i gjennomføring de siste tre årene, men ligger fremdeles langt etter både norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. Alderen når en kommer til landet betyr mye for om en innvandrer klarer å fullføre og bestå. Det har likevel vært en positiv utvikling de siste tre årene når det gjelder fullføring for elever som kom til landet i videregående alder.

Vi ser imidlertid at elever med innvandrerbakgrunn har vanskeligere for å få lærekontrakt eller bli tatt opp som lærekandidat sammenlignet med øvrige elever, og dette viser seg å være nesten like vanskelig for norskfødte med innvandrerforeldre som det er for innvandrere. Når det gjelder de som tar videregående opplæring som voksne, er andelen med innvandrerbakgrunn som fullfører og består en del lavere enn for øvrige voksne. Samtidig har det vært en positiv utvikling over tid; både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn, 25 år og eldre, fullfører og består i større grad enn for tre år siden.

Det er store variasjoner blant elever med innvandrerbakgrunn. Det er også betydelige variasjoner etter landbakgrunn. Mange oppnår like gode eller bedre resultater enn gjennomsnittet for alle elever. Mange elever med innvandrerbakgrunn har også store ambisjoner om høy utdanning.19 Tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning øker generelt i befolkningen. Blant norskfødte med innvandrerforeldre – både hos menn og kvinner- er det en markant større andel som tar høyere utdanning sammenlignet med både den øvrige befolkningen og de som selv har innvandret. Lærerne i barnehagen og skolen bør speile mangfoldet i samfunnet for øvrig, men fortsatt er andelen med innvandrerbakgrunn blant lærerstudentene lav. Andelen har likevel økt noe det siste året, og det er også en svak økning i andelen med innvandrerbakgrunn blant personalet i barnehage og skole.

7.2.1 Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage

Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. 79,4 pst. av minoritetsspråklige barn i alderen 1–5 år gikk i barnehage i 2016. For øvrige barn i samme aldersgruppe var andelen 93,8 pst. Andelen barn som går i barnehage, øker med barnas alder (figur 7.8). For minoritetsspråklige barn er forskjellen mellom ulike aldersgrupper mye større enn for øvrige barn. Blant 4- og 5-åringer er andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage, nesten like høy som for øvrige barn, men for 1–2-åringer er andelen en del lavere enn for øvrige barn, særlig for ettåringene. Minoritetsspråklige barn starter altså senere i barnehage, og har dermed i gjennomsnitt gått færre år i barnehage før de begynner på skolen, selv om det store flertallet av minoritetsspråklige barn har gått i barnehage før skolestart.

Barnehagen er en viktig arena for inkludering og språkutvikling. SSB gjennomfører på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet en longitudinell undersøkelse for perioden 2017–2023 der man følger skolegangen til fire årskohorter barn med innvandrerbakgrunn fra bydeler i Oslo som hadde tilbud om gratis kjernetid i barnehage. Første delrapport fra desember 201620 viser at disse barna skårer bedre på kartleggingsprøver i lesing og regning på både 1., 2. og 3. trinn sammenlignet med barn med innvandrerbakgrunn fra bydeler som ikke hadde tilbud om gratis kjernetid. For barn uten innvandrerbakgrunn er det ingen forskjell. De gode resultatene gjelder særlig for jenter, for barn der mor ikke er i lønnet arbeid og for barn fra familier med lav inntekt. Neste delrapport kommer i 2018 og vil vise hvordan barna gjør det på nasjonale prøver på 5. trinn.

Gjennom enkeltstudier, dialog med innvandrerbefolkningen og statistikk over yrkesaktivitet og bruk av kontantstøtte kan vi anta noen årsaker til den lave barnehagedeltakelsen for barn med innvandrerbakgrunn. Årsakene kan være både av økonomisk og kulturell art. Det at mødre har hovedansvaret for små barn kombinert med mødrenes lavere yrkesdeltakelse og høyere bruk av kontantstøtte gjør at det er lite incentiver for å la barnet begynne i barnehage som ettåring. Også bekymring for om barnet får god nok omsorg og tro på at det holder å gå i barnehage fra tre-fireårsalder for å lære norsk før skolestart bidrar til senere barnehagestart.

Trenden de siste årene er stadig økende barnehagedeltakelse, noe som gjelder for både minoritetsspråklige barn og øvrige. Blant de aller yngste barna har økningen i dekningsgrad for minoritetsspråklige ikke helt holdt tritt med økningen for øvrige barn, og det er større forskjell i dekningsgrad for ettåringene nå enn i 2005. Også de siste tre årene har økningen i dekningsgrad vært noe lavere for minoritetsspråklige ettåringer, enn for øvrige ettåringer. Det kan henge sammen med forklaringene over på hvorfor noen minoritetsspråklige foreldre foretrekker en senere barnehagestart.

For 2–5-åringene er bildet et helt annet. For alle disse aldersgruppene er forskjellen i dekningsgrad mellom minoritetsspråklige og øvrige barn vesentlig mindre enn i 2005. For minoritetsspråklige 2–5-åringer er altså den langsiktige trenden en sterkere vekst i dekningsgraden enn for øvrige barn, men de siste tre årene har forskjellen vært omtrent uendret, unntatt for 5- åringene der forskjellen har økt.

Fra 2015 til 2016 har det vært en økning i dekningsgraden for alle aldersgrupper minoritetsspråklige barn, og forskjellen i dekningsgrad mellom minoritetsspråklige og øvrige er noe redusert, unntatt for ettåringene der økningen var større for øvrige barn enn for minoritetsspråklige barn.

Regjeringen innførte i 2015 en nasjonal moderasjonsordning for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid for fire- og femåringer fra familier med lav inntekt Fra høsten 2016 ble også treåringer fra familier med lav inntekt inkludert i ordningen med gratis kjernetid. Minoritetsspråklige barn er overrepresentert blant lavinntektsfamilier, og dermed også blant familier som har rett på moderasjon og/eller gratis kjernetid. Dette betyr at disse ordningene kan ha en sterkere effekt på å øke barnehagedeltakelsen for minoritetsspråklige barn, og at økonomi dermed ikke lenger behøver å være et hinder for barnehagedeltakelse.

Figur 7.8 Andel barn i barnehage blant minoritetsspråklige barn og øvrige barn, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.8 Andel barn i barnehage blant minoritetsspråklige barn og øvrige barn, 2014–2016 (pst.)

7.2.2 Resultat på nasjonale prøver for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Nasjonale prøver skal måle elevenes ferdigheter i lesing og regning og i deler av engelskfaget. Resultatet skal gi skoleeieren et grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Elever på 5. og 8. trinn deltar på nasjonale prøver. Nasjonale prøver er delt inn i tre nivåer på 5. trinn og fem nivåer på 8. trinn. Her omtaler vi bare prøvene på 8. trinn.

Det er en høyere andel av innvandrerne som er fritatt fra nasjonale prøver enn norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever.21 På 8. trinn er 9 pst. av innvandrere fritatt fra nasjonale prøver i lesing. I regning og engelsk er henholdsvis 6 og 8 pst. fritatt. Det er små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige når det gjelder andelen som er fritatt. 4 pst. av norskfødte med innvandrerforeldre er fritatt i engelsk, lesing og regning. 2 pst. av øvrige er fritatt i hvert enkelt av fagene engelsk, lesing og regning.

Prosentandelen elever på de to laveste mestringsnivåene er høyere blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn blant øvrige elever (figur 7.9). Det er størst forskjeller i lesing og minst forskjeller i engelsk. Tallene må tolkes i lys av at andelen som er fritatt, er høyere for innvandrere enn for norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige.

I lesing gjør jentene det betydelig bedre enn guttene. I regning gjør guttene det noe bedre enn jentene. Disse forskjellene gjør seg gjeldende både mellom gutter og jenter med innvandrerbakgrunn og øvrige gutter og jenter. Det er små forskjeller mellom gutter og jenter i engelsk.

Botiden har stor betydning for elevenes mestringsnivå, siden det har mye å si for tid til å utvikle gode norskferdigheter. De som har bodd i Norge i 5–6 år, nærmer seg i lesing nivået til de norskfødte med innvandrerforeldre.

Figur 7.9 Andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 i nasjonale prøver i fagene engelsk, lesing, og regning på 8. trinn, etter innvandringskategori, 2016 (pst.)

Figur 7.9 Andelen elever på mestringsnivå 1 og 2 i nasjonale prøver i fagene engelsk, lesing, og regning på 8. trinn, etter innvandringskategori, 2016 (pst.)

I 2014 startet Utdanningsdirektoratet med måling av utvikling over tid for de prøvene som gjennomføres elektronisk, det vil si engelsk og regning. For å kunne måle utvikling over tid, gjennomfører et representativt utvalg av elevene såkalte ankeroppgaver. Ankeroppgavene blir gjentatt hvert år. På sikt vi vi derfor kunne måle utviklingen fra år til år. Prøvene i lesing ble gjennomført elektronisk første gang i 2016.

7.2.3 Grunnskolepoeng for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Grunnskolepoeng blir brukt som inntaksgrunnlag til videregående opplæring. Poengene er beregnet ved å ta gjennomsnittet av alle standpunkts- og eksamenskarakterer, og multiplisere med 10. Elever som mangler sluttvurdering i flere enn halvparten av fagene, får ikke beregnet grunnskolepoeng.

Det er små forskjeller mellom grunnskolepoengene til norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Bare 2,1 poeng skiller disse i 2016. Avstanden mellom innvandrere (de som selv har innvandret) og øvrige elever er noe større. 4,7 poeng skiller disse i 2016. Det er vanskelig å vurdere resultatene til innvandrerelever, da mange av dem ikke kan vurderes ut fra ordinære læreplaner, fordi de trenger tid til å tilegne seg et nytt språk. Litt over en tiendedel av innvandrerelevene har ikke fått beregnet grunnskolepoeng i 2016. Det er særlig de med 0–2 års botid, 44 pst., som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng. Botiden har stor betydning for hvor mange grunnskolepoeng innvandrere har ved utgangen av 10. trinn. Det er først blant de med mer enn 7–8 års botid at tallet på grunnskolepoeng nærmer seg tallet på grunnskolepoeng for norskfødte med innvandrerforeldre.

For alle kategoriene totalt får jenter i gjennomsnitt 4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Og norskfødte jenter med innvandrerforeldre får flere grunnskolepoeng enn gutter uten innvandrerbakgrunn.

Vi vet også at det er en sterk positiv sammenheng mellom elevprestasjoner og hvilket utdanningsnivå elevens foreldre har.22 Relativt mange ungdommer med innvandrerbakgrunn har foreldre med lav utdanning. Forskjellen i antall grunnskolepoeng mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever reduseres når det sammenlignes innenfor grupper av elever hvor foreldrene har tilsvarende utdanningsbakgrunn.23

Figur 7.10 Grunnskolepoeng etter innvandringskategori og kjønn, 2014 – 2016

Figur 7.10 Grunnskolepoeng etter innvandringskategori og kjønn, 2014 – 2016

7.2.4 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse fem år etter at de starter i videregående opplæring

Andelen som starter i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole, er 98 pst. for norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Andelen er noe lavere for innvandrere med 87 pst. Det er først og fremst de med svært kort botid (0–4 år) som ikke går over i videregående opplæring. Innvandrere med over 4 års botid starter i videregående opplæring omtrent like ofte som de uten innvandrerbakgrunn.

De norskfødte med innvandrerforeldre har de siste årene nærmet seg de øvrige elevene noe når det gjelder å fullføre og bestå videregående opplæring i løpet av fem år. Dette gjelder både guttene og jentene, men de norskfødte jentene med innvandrerforeldre gjennomfører nå marginalt bedre (80,1 pst) enn de øvrige jentene (79,9 pst.) og bedre enn alle øvrige grupper.

Litt over halvparten av innvandrerne som startet i videregående opplæring i skoleåret 2011–2012 (2011-kullet), fullførte og bestod videregående opplæring i løpet av fem år (figur 7.11). Dette er betydelig lavere enn andelen norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. Hvor lenge man har bodd i Norge har mye å si for fullføringsprosenten. Tall for 2016 viser at 49 pst. av de som har bodd 5–6 år i landet, fullfører og består innen fem år. Av de som har bodd mer enn 13 år i landet, fullfører og består 63 pst.

Årsaker til at elever slutter er mange, for eksempel manglende motivasjon, feilvalg, mangel på læreplasser, eller gjentatte stryk.24 Det er en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består videregående opplæring, både for elever med og uten innvandrerbakgrunn. Karakternivået fra grunnskolen forklarer også mye av forskjellen i fullføringsandel mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever med samme karakternivå og samme sosiale bakgrunn, fullfører og består i like stor grad videregående opplæring. Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører og består i større grad enn øvrige elever med samme sosiale bakgrunn og likt karakternivå fra grunnskolen.25 Tidligere forskning har vist at elever med innvandrerbakgrunn jobber mer med lekser, og i større grad planlegger å ta høyere utdanning enn øvrige elever. Et ekstra driv hos elever med innvandrerbakgrunn vil altså kunne kompensere for andre faktorer og bidra til mindre forskjeller fra øvrige elever.26

Figur 7.11 Andelen som startet i videregående opplæring i skoleåret 2009–2010 (2009-kullet) til 2011–2012 (2011-kullet), og som fullførte og bestod videregående opplæring i løpet av fem år, etter innvandringskategori og kjønn (pst.)

Figur 7.11 Andelen som startet i videregående opplæring i skoleåret 2009–2010 (2009-kullet) til 2011–2012 (2011-kullet), og som fullførte og bestod videregående opplæring i løpet av fem år, etter innvandringskategori og kjønn (pst.)

7.2.5 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjent lærekontrakt.

Av 19 500 søkere (med ungdomsrett) med læreplass som førsteønske skoleåret 2016/17 var det 13 400 som hadde lærlingplass per 31. desember 2016. I tillegg var det drøyt 800 lærekandidater. 73 pst. av søkerne var altså enten lærlinger eller lærekandidater ved utgangen av året. Andelen med innvandrerbakgrunn som har oppnådd lærekontrakt eller er tatt opp som lærekandidat i 2016, er lavere enn øvrige elever (figur 7.12). Og den er omtrent like lav for norskfødte med innvandrerforeldre som den er for innvandrere. Det er store forskjeller mellom gutter med innvandrerbakgrunn og øvrige gutter. Innvandrerjenter har hatt en nedgang i andelen som har fått læreplass siste året. Hos norskfødte jenter med innvandrerforeldre ser vi en markant nedgang siden 2014. Det er imidlertid svært få i denne gruppen som ikke har fått læreplass (kun 32 personer), så endringer mellom år må tolkes med forsiktighet.

Det er ingen systematisk sammenheng mellom å få godkjent lærekontrakt og botid. Andelen som hadde fått godkjent lærekontrakt eller plass som lærekandidat var for eksempel den samme i gruppen med 3–4 års botid som i gruppen med 11 års botid eller mer. Det kan være sammensatte årsaker til manglende læreplass, men ifølge fylkeskommunene kan søkers navn, karakterer, fravær, bosted og nettverk ha betydning. Den viktigste årsaken ser imidlertid ut til å være manglende språkkunnskaper.27

Figur 7.12 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjent lærekontrakt eller plass som lærekandidat1, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.12 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjent lærekontrakt eller plass som lærekandidat1, 2014–2016 (pst.)

1 Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikke krav om at du må ha bestått fag på videregående skole. Målet for en lærekandidat er å oppnå planlagt grunnkompetanse.

7.2.6 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring

I 2016 var 18 pst. av innvandrere i alderen 16–25 år verken i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring (figur 7.13). Til sammenligning gjaldt dette 8 pst. av norskfødte med innvandrerforeldre og 7 pst. av øvrige i alderen 16–25 år. Generelt er en høyere andel av mennene enn kvinnene representert i denne gruppa. Særlig er det en kjønnsforskjell blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det er en større andel norskfødte menn med innvandrerforeldre enn øvrige menn som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring, mens det ikke er forskjell mellom norskfødte kvinner med innvandrerforeldre og øvrige kvinner. Andelen i alderen 16–25 år, som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring, har hatt en svak økning for innvandrere siste året. Norskfødte og øvrige har derimot hatt en svak nedgang.

Botid ser ut til å ha stor betydning. Blant innvandrere som har bodd 0–4 år i landet, er 29 pst. verken i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring. Andelen blant de som har bodd 5–8 år i landet er 14 pst. og tilsvarende andel finner vi blant innvandrere med lenger botid enn dette.

Figur 7.13 Andelen i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring1, etter innvandringskategori og kjønn, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.13 Andelen i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført videregående opplæring1, etter innvandringskategori og kjønn, 2014–2016 (pst.)

1 De med ukjent utdanning er ikke telt med.

7.2.7 Andelen av innvandrere i alderen 25–30 år, som kom til landet i ungdomstrinnalder eller i videregående alder, som har fullført og bestått videregående opplæring

Alder ved ankomst til landet, har stor betydning for om en innvandrer klarer å fullføre og bestå videregående opplæring (figur 7.14). Jentene klarer seg bedre enn guttene enten de kom i alderen 13–15 år eller 16–18 år.

For de som kom til landet i videregående alder (16–18 år), har det vært en økning de siste årene i andel som har fullført og bestått videregående opplæring, mens for de som kom til landet i ungdomsskolealder (13–15 år) har det vært en liten nedgang.

Figur 7.14 Andelen innvandrere i alderen 25–30 som har fullført og bestått videregående opplæring, etter alder når de kom til landet, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.14 Andelen innvandrere i alderen 25–30 som har fullført og bestått videregående opplæring, etter alder når de kom til landet, 2014–2016 (pst.)

7.2.8 Andelen personer med innvandrerbakgrunn, 25 år og eldre, som har fullført og bestått videre- gående opplæring i løpet av fem år

Av totalt 6 400 voksne som startet i videregående opplæring for første gang skoleåret 2011–2012, var det bare 57 pst. som fullførte og bestod i løpet av fem år. Kvinner fullfører og består videregående opplæring i større grad enn menn innen fem år. Andelen av de med innvandrerbakgrunn som fullfører og består, er en del lavere enn for øvrige voksne (figur 1.15). Samtidig har det vært en positiv utvikling over de siste tre årene; både menn og kvinner med innvandrerbakgrunn, 25 år og eldre, fullfører og består i løpet av fem år i større grad enn for tre år siden.

Figur 7.15 Andelen personer med innvandrerbakgrunn, 25 år og eldre, som startet i videregående opplæring for første gang skoleåret 2009–2010 til 2011–2016, og som har fullført og bestått innen fem år (pst.)

Figur 7.15 Andelen personer med innvandrerbakgrunn, 25 år og eldre, som startet i videregående opplæring for første gang skoleåret 2009–2010 til 2011–2016, og som har fullført og bestått innen fem år (pst.)

7.2.9 Andelen innvandrere som ikke har fullført grunnskoleutdanning

Andelen innvandrere som ikke har fullført grunnskolen og som heller ikke har fullført utdanning på høyere nivå enn grunnskole, er 2 pst. (figur 7.16). Andelen uten grunnskole øker med alderen. For aldersgruppen 67 år og eldre er andelen uten grunnskole 5 pst. Til sammenligning er tallene for den øvrige befolkningen 0,1 pst. I den øvrige befolkningen er det gruppen 60–66 år som har høyest andel uten grunnskole med 0,3 pst.

Vi ser en kjønnsforskjell, fra alderen 25–29 år, der flere kvinner enn menn ikke har fullført grunnskolen. Kjønnsforskjellen i kvinners disfavør øker med alder. Blant de yngste, og særlig i aldersgruppen 16–19 år, er det imidlertid høyest andel menn som ikke har fullført grunnskolen.

Figur 7.16 Andelen innvandrere 16 år og eldre som ikke har fullført grunnskoleutdanning1 eller høyere nivå fordelt på alderskategorier og kjønn. 2016 (pst.)

Figur 7.16 Andelen innvandrere 16 år og eldre som ikke har fullført grunnskoleutdanning1 eller høyere nivå fordelt på alderskategorier og kjønn. 2016 (pst.)

1 SSB mangler opplysning om utdanningsnivå for mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå på ssb.no beregnede verdier for denne gruppen. Slike beregnede verdier er også benyttet i denne figuren.

7.2.10 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i høyere utdanning

Tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning generelt viser en stigende tendens, sterkest for norskfødte med innvandrerforeldre, men også for den øvrige befolkningen. Mange studenter med ikke-vestlig landbakgrunn er svært ambisiøse, og flere starter høyere utdanning rett etter videregående opplæring sammenlignet med majoritetsungdom. Spesielt norskfødte med innvandrerforeldre velger oftere prestisjefylte studier enn studenter med norsk bakgrunn. Dette er studier som medisin, odontologi, siviløkonom, juss og sivilingeniør.28 En større andel av norskfødte med innvandrerforeldre er i høyere utdanning enn både andelen av innvandrere og andelen av befolkningen for øvrig, og slik har det vært i flere år.29 Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 19–24 år, var hele 44 pst. i høyere utdanning i 2016 (Tabell 7.1). I befolkningen ellers er var den tilsvarende andelen 37 pst.

En klart lavere andel av de som selv har innvandret er i høyere utdanning enn i befolkningen ellers, og andelen er stabil. Dette kan ha sammenheng med lavere gjennomføring i videregående opplæring, som igjen henger samme med kort botid og derav manglende norskferdigheter.

Tabell 7.1 Studenter i høyere utdanning, etter utvalgte årskull, innvandringskategori og årstall. Prosentdel av befolkningen

I alt

Innvandrere

Norskfødte med innvandrer-foreldre

Den øvrige befolkningen

2014

2015

2016

2014

2015

2016

2014

2015

2016

2014

2015

2016

Studenter 19–24 år (pst.)

34

34,9

35,1

16,8

18,4

17,9

41,5

43,1

44,2

36,1

36,1

37,2

Studenter 25–29 år (pst.)

15,2

15,6

15,9

8,4

9,1

9

19,8

19,7

20,1

17,3

17,3

17,7

Studenter omfatter kun studenter registrert bosatt i Norge per 1. oktober.

Kilde: SSB 08103

Kjønnsfordelingen mellom de som tar høyere utdanning de senere årene har vært at kvinnene er i flertall. I alt er 16 pst. av alle menn i aldersgruppen 19–34 år i høyere utdanning i 2016, mens om lag 24 pst. av kvinnene i samme aldersgruppe er det.30

Innvandrerbefolkningen skiller seg ikke fra den øvrige befolkningen når det gjelder kjønnsfordeling. Blant de som selv har innvandret, er 7 pst. av mennene og 11 pst. av kvinnene i aldersgruppen 19–34 år studenter. Av de norskfødte med innvandrerforeldre er 28 pst. av mennene og 36 pst. av kvinnene i samme aldersgruppe studenter. Av befolkningen ellers var 18 pst. av mennene og 27 pst. av kvinnene i aldergruppen 19–34 år i høyere utdanning i 2016. Uavhengig av kategori er det altså kvinnene som i størst grad tar høyere utdanning, men det er verdt å merke seg at norskfødte menn med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i langt større grad enn øvrige menn.

7.2.11 Andelen med innvandrerbakgrunn blant studentene i barnehagelærerutdanningen

Andelen studenter med innvandrerbakgrunn på barnehagelærerstudiet øker hvert år, jf. figur 1.17. Av drøyt 8 000 studenter i 2016 utgjorde de med innvandrerbakgrunn 11,8 pst., henholdsvis 9,2 pst. som selv har innvandret, og 2,6 pst. norskfødte med innvandrerforeldre. Andelen med innvandrerbakgrunn blant mannlige og kvinnelige studenter på barnehagelærerutdanningen er ganske lik, henholdsvis 12,6 pst. for menn og 11,6 pst. for kvinner.

Figur 7.17 Andelen med innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant studentene i barnehagelærerutdanningen, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.17 Andelen med innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant studentene i barnehagelærerutdanningen, 2014–2016 (pst.)

En undersøkelse om barnehagelæreryrkets status fra 201431 viste at respondentene plasserer yrket på en 11. plass av 12 yrker, der butikkmedarbeider kom på sisteplass. På topp ligger lege, advokat og ingeniør, men også toppidrettsutøver, politi, journalist, lærer i skolen, sykepleier, håndverker og saksbehandler i offentlig sektor har høyere skåre enn barnehagelærer. Denne statusoppfatningen kan være en årsak til at ungdom med innvandrerbakgrunn, og da kanskje særlig de som er født i Norge, ikke søker barnehagelærerutdanning, men heller orienterer seg mot andre yrker.

7.2.12 Andelen med innvandrerbakgrunn blant studenter i lærerutdanninger for arbeid i grunnopplæringen

Av 20 000 studenter som utdannet seg til å bli lærer i grunnskole og videregående opplæring i 2016, var det bare 6,8 pst. med innvandrerbakgrunn (figur 7.18). Andelen med innvandrerbakgrunn som går på slike utdanninger, har likevel økt det siste året. Dette gjelder både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Lærerutdanningene i figuren under omfatter allmenn-/grunnskolelærerutdanning inkludert masterutdanning for grunnskolelærere, fag- og yrkesfaglærerutdanning, integrert masterutdanning og praktisk pedagogisk utdanning.

Utfordringene med rekruttering er størst for grunnskolelærerutdanningene, mens søkningen til lærerutdanningene som rekrutterer til arbeid i videregående opplæring øker. Undersøkelser Norstat gjennomførte for Kunnskapsdepartementet i perioden 2009–201432 viste at læreryrkets status vurderes som en del lavere enn for bl.a. advokat, lege og ingeniør, på samme måte som for barnehagelærerne. Forskning har vist at unge med innvandrerbakgrunn i Norge er spesielt opptatt av yrker som gir god inntekt og høy prestisje i samfunnet, slik som leger, advokater og lignende.33 Når arbeid i barnehagen og skolen vurderes å ha lavere status enn disse yrkene, kan det være en årsak til at ungdom med innvandrerbakgrunn ikke søker lærerutdanning. På den andre siden er det et minstekrav til karakteren 3 i norsk og 4 i matematikk for å kunne bli tatt opp til de fleste lærerutdanningene for skolen. Dette kan være et mulig hinder for unge som selv har innvandret, og som har hatt kort tid på å lære seg norsk.

Figur 7.18 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant studenter under utdanning for å bli lærer1, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.18 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant studenter under utdanning for å bli lærer1, 2014–2016 (pst.)

1 Lærerutdanninger som kvalifiserer for arbeid i skolen

7.2.13 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om generell godkjenning i NOKUT

På området utenlandsk utdanning har etterspørselen etter NOKUT sine tjenester fortsatt å øke. Det gjelder både pågangen av søknader til godkjenningsordningen, generell godkjenning, og saksmengden på området informasjon og rådgivning.

I 2016 ferdigbehandlet NOKUT til sammen 7 651 søknader om generell godkjenning. I 2016 økte gjennomsnittlig saksbehandlingstid med 0,5 måneder sammenlignet med fjoråret. NOKUT oppgir en søknadsvekst på 18 pst. som en årsak til at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har økt fra foregående år. Den økte søkningen er forklart med vekst i antall søknader fra flyktningeland som Syria og tradisjonelle arbeidsinnvandringsland som Polen, Serbia og Storbritannia. I tillegg har ny digital søknadsportal trolig bidratt til å senke terskelen for å søke om godkjenning av utenlandske kvalifikasjoner.

Tabell 7.2 Antall individuelle søknader, samlet tall på vedtak, restanse ved årsskiftet og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for perioden 2010–2016.

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Individuelle søknader

3 879

4 357

5 125

6 163

6 572

7 530

7 651

Samlet tall på vedtak

3 631

3 975

4 414

7 410

6 584

5 718

7 294

Restanse (årsskiftet)

626

707

865

348

267

434

1 065

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (mnd. årsskiftet)

2,8

3,1

2,8

3,1

1,3

1,6

2,1

I 2013 etablerte NOKUT godkjenningsordningen for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen), etter vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2013. Allerede det samme året gjennomførte NOKUT 25 vedtak. I 2016 gjennomførte NOKUT til sammen 123 vedtak i ordningen. 80 søkere fikk godkjent utdanningen sin.

7.3 Levekår34

Det er godt dokumentert at det er systematiske forskjeller i levekår mellom innvandrere og befolkningen som helhet. Levekår måles gjerne gjennom ulike sosioøkonomiske variabler som sysselsetting og lavinntekt.

Andelen med vedvarende lavinntekt blant innvandrere har på samme måte som for befolkningen for øvrig økt noe de senere årene og ligger på et høyt nivå. Lavinntekt henger tett sammen med lav yrkesaktivitet, se temaområde arbeid og sysselsetting.

Barn som er innvandrere, eller norskfødte med innvandrerforeldre er langt mer utsatt for å vokse opp i hushold med vedvarende lavinntekt enn det som er gjennomsnittet for alle barn. Godt over halvparten av alle barn i lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn. Det er likevel klare forskjeller i risikoen for å tilhøre lavinntektsgruppen når man ser på barnas landbakgrunn.

7.3.1 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med vedvarende lavinntekt

Innvandrere er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt. I siste treårsperiode, 2013–2015, var andelen med vedvarende lavinntekt i befolkningen som helhet, uten studenter, 9,3 pst. For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 28,5 pst. De siste årene har det vært en økning i andelen med lavinntekt, fra henholdsvis 7,7 pst. og 24,9 pst. i 2009–2011. Manglende eller liten yrkesaktivitet er den viktigste årsaken til at personer har vedvarende lavinntekt. Dette bidrar også til å forklare hvorfor innvandrere og særlig innvandrergrupper med liten yrkesaktivitet er spesielt utsatte for lavinntekt.

Figur 7.19 Personer med vedvarende lavinntekt (treårig, EU60). 2005–2007 – 2013–2015. pst. Uten studenter

Figur 7.19 Personer med vedvarende lavinntekt (treårig, EU60). 2005–2007 – 2013–2015. pst. Uten studenter

Vedvarende lavinntekt er vanligere blant kvinner enn menn. Blant hele befolkningen har 10 pst. av kvinnene og om lag 8,6 pst. av mennene vedvarende lavinntekt. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er forskjellen motsatt og mindre. I perioden 2013–2015 hadde nesten 29 pst. av mennene lavinntekt. Andelen var 0,6 prosentpoeng lavere for kvinner.

I befolkningen er det minst vanlig å ha vedvarende lavinntekt blant de som er i alderen 35–66. Andelen er noe høyere for unge i etableringsfasen mellom 18–34 og eldre på 67 eller mer, hvor de fleste har gått ut av arbeidslivet. Andelen blant barn i alderen 0–17 år er om lag på gjennomsnittet for befolkningen som helhet. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er vedvarende lavinntekt mest utbredt blant barn under 18 år. 38 pst. bodde i hushold med vedvarende lavinntekt i perioden 2013–2015. For unge i etableringsfasen er andelen 31,6 pst., om lag dobbelt så stor som for unge i befolkningen i alt. I alderen 35–66 er andelen lavere. Her har litt over 1 av 5 vedvarende lavinntekt i perioden. Forskjellene mellom aldersgrupper kan skyldes flere faktorer, der den viktigste er forskjeller i yrkesaktivitet. Den høye andelen blant barn skyldes i første rekke at de hører til store hushold med lav yrkesdeltakelse.

Det er store forskjeller i andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt når man ser på bl.a. botid og landbakgrunn.

Det er en klar sammenheng mellom botid og lavinntekt. Årsaken er at det tar tid å bli integrert, spesielt på arbeidsmarkedet. Innvandrere med kort botid har stort sett mindre tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som har bodd lengre i landet. 51,3 pst. av alle innvandrere med kort botid (3 år) tilhørte hushold med vedvarende lavinntekt i 2015. Blant de med lang botid (10 år eller mer) var det 20,6 pst. som gjorde det samme, men fremdeles har de med lang botid en klart større risiko for å være i lavinntektsgruppen enn gjennomsnittet i befolkningen.

Figur 7.20 Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt, etter botid. 2013–2015

Figur 7.20 Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt, etter botid. 2013–2015

Risikoen for å være i lavinntektsgruppen er høyere for innvandrere fra Øst-Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika sammenliknet med innvandrere fra Norden, Vest-Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika og Oseania uansett botid. I førstnevnte gruppe var andelen i perioden 2013–2015 samlet på 31,3 pst. og 24,9 pst. for de med botid over 10 år. Andelen for de fra Norden, etc var samlet på 13,2 pst. og 8,7 pst. for de med over ti års botid. Enkelte landgrupper har relativt høy andel med lavinntekt også etter lang botid i Norge. I treårsperioden 2013–2015 hadde om lag seks av ti innvandrere med bakgrunn fra Somalia med botid på 10 år eller mer lavinntekt. Andelen for innvandrere med bakgrunn fra Irak og Afghanistan med samme botid var henholdsvis 45 og 39 pst. Noen landgrupper, f.eks. Filippinene, India, Bosnia og Sri Lanka skiller seg ut med en relativt liten lavinntektsandel blant dem med lang botid.

7.3.2 Andelen barn under 18 år som lever i husstander med vedvarende lavinntekt

Barn som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre er langt mer utsatt for å vokse opp i hushold med vedvarende lavinntekt enn det som er gjennomsnittet for alle barn. Andelen med vedvarende lavinntekt i perioden 2013–2015 var 10 pst. for alle barn og 38 pst. for de med innvandrerbakgrunn. Fra 2011 har andelen med vedvarende lavinntekt økt både for alle barn i befolkningen og for de med innvandrerbakgrunn. Den store andelen med lavinntekt generelt i innvandrerbefolkningen, kombinert med høy innvandring de siste årene, har ført til at innvandrerbarn nå er i flertall blant barn i lavinntektshusholdninger. En studie viser også at perioden med lavinntekt oftere blir langvarig for barn med innvandrerbakgrunn enn for andre barn. Nærmere 54 pst. av barna som tilhørte en lavinntektshusholdning i åtte sammenhengende år (2007–2014) hadde bakgrunn fra land i Asia, Afrika mfl.35

Figur 7.21 Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. 2004–2006 – 2013–2015

Figur 7.21 Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. 2004–2006 – 2013–2015

Det er store variasjoner i andelen etter landbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn fra Somalia, Irak og Afghanistan skiller seg ut ved å være sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. 79 pst. av barn med bakgrunn fra Somalia tilhørte en familie med vedvarende lavinntekt i 2015. Det samme gjaldt for over halvparten av barna med bakgrunn fra Irak, Syria, Afghanistan og Eritrea. Dette er barn som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i landet av flyktningeforeldre. De tilhører ofte barnerike familier med svak yrkestilknytning og hvor avhengigheten av ulike offentlige støtteordninger er høy. Blant barn med bakgrunn fra land som India, Bosnia, Sri Lanka, Filippinene og Vietnam er andelen langt lavere, mellom 9 og 18 pst. av barna fra disse landene var å finne i lavinntektsgruppen i 2015.

7.3.3 Boforholdsstatistikk for 2015

Tabell 7.3 Boforholdsstatistikk12

Andel som leier

Andel som eier

Andel trangbodd

Innvandrere fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand

41,4 pst.

58,6 pst.

18,4 pst.

Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenfor EU/EØS

40,2 pst.

59,8 pst.

31,1 pst.

Norskfødte med innvandrerforeldre3

30,2 pst.

69,8 pst.

44,0 pst.

Øvrig befolkning

13,2 pst.

86,8 pst.

7,5 pst.

1 Å bo trangt er definert som aleneboere som bare har ett oppholdsrom, husholdninger med flere personer enn antall oppholdsrom, og at husholdningen har mindre enn 25 kvadratmeter boareal (p-areal) per person i husholdningen.

2 Tidligere har Folke- og boligtellingen vært benyttet som kilde. Disse tallene har imidlertid ikke vært oppdatert siden 2011, og man har nå tilgang til ny, registerbasert statistikk over boforhold som oppdateres årlig. Denne er lagt til grunn for rapporteringen. Tall for 2016 kommer først 13. september, derfor oppgis 2015-tall her.

3 Innvandrere født av to utenlandske foreldre utenfor Norge.

Eie og leie

Det er vanlig å eie sin egen bolig i Norge. Andelen innvandrere som eier sin egen bolig, er likevel lavere enn for resten av befolkningen, men øker med botid i Norge. Både innvandrere og barn av innvandrere er mer trangbodd enn befolkningen for øvrig. Det er imidlertid verdt å merke seg at barn av innvandrere er en yngre gruppe, og generelt har barn og unge andre boforhold enn eldre. De er for eksempel betydelig mer trangbodd og har lavere sannsynlighet for å eie sin egen bolig. Det kan vises til ytterligere analyse/utredning i artikkel fra SSB om sammensetningen av innvandrergrupper og norskfødte med innvandrerforeldre.

Oppsummering; andelen som bor trangt har økt for innvandrere fra Afrika, Asia etc. siden 2011. Det henger sannsynligvis sammen med at SSB har økt målet for trangboddhet fra 20 til 25 kvadratmeter for å tilpasse seg mål i andre land og EU-silc.

7.4 Frivillighet og samfunnsdeltagelse

En viktig del av integreringspolitikk er å legge til rette for at innvandrere også deltar i samfunnslivet, som for eksempel i politikken eller i frivillige organisasjoner, men også som tilsatte i offentlig sektor.

Prosentandelen tilsatte innvandrere i ulike yrker kan si noe om forutsetningene for at tjenestene er tilpasset mangfoldet i befolkningen. Dette er særlig viktig i tjenester som utøver myndighet overfor andre. Representasjonen av ulike personer med ulik bakgrunn i tjenestene har også betydning for opplevelsen av tillit til systemet og tjenestene.

7.4.1 Andel personer med innvandrer- bakgrunn blant de tilsatte i staten36

Det statlige tariffområdet omfatter departementene og de underliggende virksomheter. Andelen statsansatte med innvandrerbakgrunn var 3. uke i november 2016 på 10,7 pst. Dette omfatter både landgruppe 1 og 2. Andelen statsansatte med bakgrunn fra landgruppe 2 var 3. uke i november 2016 på 5,2 pst. Fra landgruppe 2 var andelen menn på samme tidspunkt 5,8 pst. og kvinner 5,5 pst.

7.4.2 Andel ansatte innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn innenfor kultur- og mediesektoren

Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn utgjør i 2016 9,0 pst. av alle arbeidstakere i kultur- og mediesektoren. 55 pst. av disse er kvinner og 45 pst. er menn. Dette er det samme som i 2015.

7.4.3 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant ansatte i barnehage

I 2016 var det registrert om lag 94 000 sysselsatt i barnehagene når kategorien «annet personell» (yrkesgrupper som vaktmester, rengjøringsarbeidere m.m.) er holdt utenfor. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn utgjorde i 2016 om lag 14 pst. av personalet som arbeider direkte med barna, og de aller fleste av disse har selv innvandret, jf. figur 7.22. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde bare 0,7 pst. av de ansatte. De siste tre årene har andelen ansatte med innvandrerbakgrunn økt noe, fra 13,2 pst. i 2014 til 14,4 pst. i 2016. Det kommer hovedsakelig av en økning i andelen innvandrerkvinner. 90 pst. av de ansatte i barnehagen er kvinner. Blant mennene som er ansatt i barnehagen, har 15,1 pst. innvandrerbakgrunn. Blant kvinnene er andelen med innvandrerbakgrunn 14,3 pst.

Figur 7.22 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant de ansatte i barnehagene, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.22 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant de ansatte i barnehagene, 2014–2016 (pst.)

7.4.4 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant undervisningspersonalet i grunnskoler og videregående skoler

Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn er litt høyere for fylkeskommunale videregående skoler enn for de kommunale grunnskolene (figur 7.23). Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en svært liten andel. Andelen med innvandrerbakgrunn blant det mannlige undervisningspersonalet i kommunale grunnskoler er litt høyere enn det er blant de kvinnelige. I fylkeskommunale videregående skoler er det motsatt, og andelen med innvandrerbakgrunn blant det kvinnelige undervisningspersonalet er høyere enn blant det mannlige. Det har vært en svak vekst i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn de siste årene, både i kommunale grunnskoler og i fylkeskommunale videregående skoler.

Figur 7.23 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant undervisningspersonalet1 i grunnskoler og i videregående skoler, 2014–2016 (pst.)

Figur 7.23 Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant undervisningspersonalet1 i grunnskoler og i videregående skoler, 2014–2016 (pst.)

1 Tallene inkluderer både hoved- og biarbeidsforhold.

7.4.5 Frivillighet

Det har vært utført jevnlig befolkningsundersøkelser om frivillig innsats. Undersøkelsene viser at nivået for antall frivillige, tidsbruk og omfanget av frivillig innsats er høyt og til dels stigende. Hele 61 pst. utfører i 2014 frivillig innsats for minst en frivillig organisasjon. I tillegg til befolkningsundersøkelsen i 2014 har det vært utført en egen undersøkelse knyttet til innvandrerbefolkningen i 2015. Å få gode data om innvandrere og barn av innvandrere sin deltakelse i frivillig organisasjonsliv har vist seg vanskelig knyttet til svarprosent, representativitet og metoder. Til tross for at det ble utført en egen undersøkelse rettet mot målgruppen var dataene ikke gode nok til å kunne si noe representativt for innvandreres deltakelse.

Tidligere undersøkelser har vist at innvandrere generelt er underrepresenterte i frivillige organisasjoner. Noen undersøkelser nyanserer bildet noe. Deler av innvandrerbefolkningen gjør en forholdsvis høy frivillig innsats, særlig innen religions- og livssynsorganisasjoner innen velferdsfeltet. Høyere deltakelse synes særlig å ha sammenheng med språkferdigheter og botid. Til tross for en høyere frivillig innsats på enkelte områder, er innvandrerbefolkningen sjeldnere medlemmer og har sjeldnere verv i organisasjonene de jobber for.

8 Likestilling

Nedenfor følger omtale av status og arbeidet med likestilling i departementet og i Justis- og beredskapsdepartementets underliggende og tilknyttede etater. Det vises også til virksomhetenes årsrapporter.

8.1 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 8.1 Oversiktstabell for departementet

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

2016

436

37

63

99,6

0,0

5,0

2,0

4,0

2015

410

37

63

96,8

N/A

N/A

2,2

5,0

Tabell 8.2 Fordeling av stillinger 2015 og 2017

August 2015

Februar 2017

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Dep.råd og eksp.sjef

4

7

3

8

Avdelingsdirektør

23

20

25

24

Fagdirektør

13

12

17

14

Underdirektør

3

4

3

4

Spesialrådgiver

2

1

2

2

Lovrådgiver

12

7

15

4

Prosjektleder

3

7

3

4

Seniorrådgiver

101

57

129

68

Rådgiver

56

23

49

26

Seniorkonsulent

16

0

14

2

Førstekonsulent

21

14

13

7

Konsulent

3

1

Sum

257

153

273

163

Antallet inkluderer både ansatte lønnet på kap. 400 og de som er lønnet over andre kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet. Ansatte i permisjon er også inkludert i tallene.

Kilde: DSS per aug. 2015, DFØ per 1. feb. 2017

Departementet har fra 2015 til 2017 en netto økning i antall ansatte på 26 stillinger. Økningen er knyttet til at Integreringsavdelingen ble overført fra Barne- og likestillingsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet 1. april 2016. Totalt ble det overført 34,7 årsverk.

Oversikten viser at andelen kvinner i departementet er på 63 pst. og uendret fra 2015. Kvinneandelen i øverste ledersegment er i 2017 27 pst. mot 36 pst. i 2015. Kvinneandelen på mellomledernivå er i 2017 51 pst. mot 53 pst. i 2015. Sett opp mot den totale kjønnsbalansen hvor kvinneandelen er på 63 pst. er kvinner underrepresentert i lederstillinger.

I stillinger som fagdirektør har kvinneandelen økt fra 52 pst. i 2015 til 55 pst. i 2017. Departementet har også flere kvinner i saksbehandlerstillinger som seniorrådgiver, rådgiver og førstekonsulent. Blant seniorrådgivere har kvinneandelen økt fra 64 pst. i 2015 til 66 pst. i 2017. Kvinneandelen for rådgivere er redusert fra 71 pst. i 2015 til 65 pst. i 2017. I førstekonsulentstillinger er det i 2017 35 pst. mot 40 pst. i 2015.

Tabell 8.3 Lønn (i 1000 kroner)

August 2015

Februar 2017

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Dep.råd og eksp.sjef

1 140

1 303

1 342

1 248

Avdelingsdirektør

897

870

907

898

Fagdirektør

781

781

794

794

Underdirektør

694

694

713

721

Spesialrådgiver

1 108

1 194

1 115

1 031

Lovrådgiver

758

695

804

771

Prosjektleder

735

804

799

993

Seniorrådgiver

615

629

629

652

Rådgiver

475

510

522

515

Seniorkonsulent

484

519

462

Førstekonsulent

460

452

471

468

Konsulent

430

356

Kilde: DSS per aug. 2015, DFØ per 1. feb. 2017

Forskjellene i lønn på toppledernivå forklares i noen grad ut fra stillingenes tyngde, herunder ansvar, omfang og kompleksitet jf. lederlønnssystemet.

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å ha mest mulig lik kjønnsbalanse i alle stillinger og lik lønn for sammenlignbare stillinger. Det er små lønnsforskjeller mellom kjønnene på saksbehandler- og mellomledernivå. Det er bare kvinner som jobber deltid. I 2017 arbeider 2,3 pst. av kvinnene deltid, mot 5 pst. i 2016. Bruken av deltid er i stor grad knyttet til omsorgspermisjoner.

Ved tilsettinger i ledig stilling skal minst èn kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne innkalles på intervju. Dette skal omtales i innstillingen.

8.2 Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

2 075

36

64

69,6

3,9

13

6,2

7,5

1,6

4

2015

2 116

37

63

67,3

0,9

10,5

2,5

5,2

0,5

2,3

Kilde: DA

Per 31. desember 2016 var det 2 075 ansatte i domstolene, tilsvarende 2 003 årsverk. Det er overvekt av kvinnelige ansatte i DA og domstolene. Dette skyldes i hovedsak at kvinner er overrepresentert i saksbehandlerstillinger, som utgjør om lag halvparten av det totale antallet medarbeidere i domstolene. Turnoveren i administrative stillinger i domstolene er relativt lav. Endring i kjønnsfordelingen vil derfor ta tid, uavhengig av hvilke tiltak som iverksettes. Domstolene har fokus på balansert kjønnsfordeling i arbeidet med rekrutterings- og personalpolitikk. Dette gjelder både saksbehandler- og dommerfullmektigstillinger, kvinner til dommerstillinger og flere kvinnelige ledere. Innstillingsrådet for dommere praktiserer moderat kjønnskvotering.

Det iverksettes tiltak for å bedre arbeidssituasjonen for medarbeidere som av helsemessige årsaker har behov for tilpasninger. Det fokuseres på god seniorpolitikk i domstolene. Det er få medarbeidere med innvandrerbakgrunn i domstolene.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må ses i sammenheng med at kvinner er overrepresentert i saksbehandlerstillinger, og menn i dommerstillinger som er vesentlig høyere lønnet.

8.3 Politiet

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid

(pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

16 595

54,7

45,3

95,1

1

8,7

5,2

7,9

2,3

5,5

2015

16 286

55

45

94,4

1

9,6

6,3

8,1

2,6

5,4

Tabellen inkluderer Politidirektoratet og alle underliggende enheter og er basert på data fra etatens personal- og lønnssystem. Tallene inkluderer ikke PST.

Ekskl. timelønnede, medarbeidere på pensjonistvilkår, eksterne eller medarbeidere i permisjon uten lønn.

Kjønnsbalanse: Totalt er antall ansatte som får lønn, inkl. medarbeidere i foreldrepermisjoner (ikke årsverk)

Lønn: Beregnet av gjennomsnittlig grunnlønn per md. for alle ansatte (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidsansatte er omregnet tilsvarende 100 pst.-stilling.

Deltidsansatte inkluderer ikke medarbeidere i delvis omsorgspermisjoner.

Kjønnsbalanse i lederstillinger er et viktig satsningsområde innen politiets HR-arbeid. For lederstillinger med personalansvar er det en målsetting om minimum 40 pst. ledere av hvert kjønn. Resultatet i 2016 var 30 pst. kvinner i slike stillinger, en økning på 1 pst. fra 2015.

Politidirektoratet utarbeidet i 2016 Overordnet plan for kjønnsbalanse i lederstillinger (2017–2022). Planen skisserer fokusområder, prinsipper for tiltak og måltall for kjønnsbalanse. Det er et spesielt fokus på kjønnsbalanse i politilederstillinger med personalansvar. Målsettingen er at det innen 2022 skal det være minimum 30 pst. ledere av hvert kjønn i disse stillingene. Resultatet i 2016 var 18 pst., hvilket innebærer en økning på 2 pst. fra 2015. Andelen kvinnelige ledere i juriststillinger økte fra 36 pst. i 2015 til 37 pst. i 2016. Andelen kvinnelige ledere i administrative stillinger økte fra 58 pst. i 2015 til 59 pst. i 2016.

Kjønnsbalanse ved rekruttering til Politihøgskolen er en forutsetning for å lykkes i arbeidet med å oppnå kjønnsbalanse i politilederstillinger. I 2017 var det totalt 3 763 søkere som hadde Politihøgskolen som første prioritet. Av de som ble tatt opp utgjorde kvinner 46 pst. Målet om en kvinneandel på 40 pst. er dermed oppfylt.

Det ble i 2016 planlagt et mentoringprogram i politiet med oppstart våren 2017. Programmet skal blant annet bidra til bedre kjønnsbalanse i lederstillinger i politiet.

Antall ansatte i politi- og lensmannsetaten per 31. desember 2016 var 16 595 (kap. 440, 442 og 448). Av disse var 45,3 pst kvinner, hvilket er en liten økning fra 2015 (0,3 pst).

Om lag 8,7 pst. av kvinnene og 1 pst. av mennene i politiet arbeidet deltid i 2016. For kvinner er dette en nedgang på nærmere 0,9 prosentpoeng sammenlignet med 2015. 7,9 pst. av kvinnene og 5,2 pst. av mennene var midlertidig ansatt i 2016.

Studentene som er tatt opp ved Politihøgskolen besvarer en anonym undersøkelse om landbakgrunn. I 2016 oppga 11 pst. å ha innvandringsbakgrunn. 6,3 pst. oppga å ha minst en forelder født utenfor Norden eller Nord-/Vest-Europa. Politihøgskolen vil satse ytterligere på rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til studiet.

Tall fra SSB viser at i 2016 hadde 5,1 pst. av de ansatte i politiet innvandringsbakgrunn, en økning fra 4,5 pst. i 2015. Av disse hadde 565 bakgrunn fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Osceania utenom Australia og New Zealand. De resterende 285 hadde bakgrunn fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand.

Gjennomsnittlig brutto grunnlønn per md. for samtlige stillingskategorier i politi- og lensmannsetaten var 41 015 kroner i 2016, hvorav 39 901 kroner for kvinner og 41 939 kroner for menn. Gjennomsnittlig grunnlønn pluss faste tillegg per md. for samtlige stillingskategorier i politi- og lensmannsetaten var 43 462 kroner i 2016, hvorav 41 514 kroner for kvinner og 45 077 kroner for menn. Lønnsforskjeller kan forklares ut fra variabler som bl.a. ansiennitet og kjønnsfordeling over tid. Det er også flere menn i lederstillinger.

Politidirektoratet har som mål at sykefraværet ikke skal overstige 4,5 pst. totalt for året. Det totale sykefraværet i politiet i 2016 var 4,9 pst., hvilket er om lag det samme som i 2015. Legemeldt sykefravær er høyere for kvinner (5,5 pst.) enn for menn (2,3 pst.)

8.4 Kriminalomsorgen

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

M

K

M

K

M

K

2017

4 833

54

46

97

6

16

12

13

2016

4 923

55

45

97

5

16

15

15

Tallene er per 1. mars og inkluderer aspiranter ved KRUS. Lønnen viser avtalt fastlønn.

Kilde: KDI

Kjønnsfordelingen blant ansatte i kriminalomsorgen viser 46 pst. kvinner og 54 pst. menn i 2017. Dette er samme nivå som fire foregående år. Det er en større andel kvinner som jobber deltid sammenliknet med menn. Andelen deltidsansatte utgjør ca. 22 pst. av de ansatte. Andelen midlertidig ansatte er økt siden 2014, men går ned fra 2016 til 2017. Dette henger trolig sammen med forslaget om omorganisering av kriminalomsorgen fra en trenivåmodell til en tonivåmodell, som førte til at kriminalomsorgen i en periode så seg nødt til å bruke midlertidighet i stillinger som kunne berøres av omorganiseringen.

Kvinners andel av gjennomsnittlig fast avtalt månedslønn er om lag 97 pst. av menns lønn.

Kjønnsfordeling hos aspirantene ved KRUS var 51 pst. menn og 49 pst. kvinner ved siste opptak i 2016. Departementet er tilfreds med en så vidt høy andel kvinnelige aspiranter.

8.5 Hovedredningssentralen (HRS)

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

48

83,3

16,7

66,7

0

0

0

0

1

2,8

2015

48

77,6

22,4

63,9

0

0

0

0

1,1

2,6

Kilde: HRS

Av seks ledere ved de to Hovedredningssentralene var fem ved utgangen av 2016 menn. Ved nyrekruttering oppfordres alltid kvalifiserte kandidater med ulik utdanning samt arbeids- og livserfaring til å søke stillingen. Det gjennomføres imidlertid ingen form for kvotering. Til stillingene som redningsleder er det et krav om såkalt operativ erfaring. Dette innebærer at kandidatene ofte komme fra mannsdominerte yrker som Forsvaret, politiet eller sivil luft- og sjøfart. HRS har en forventning om at andelen kvalifiserte kvinnelige søkere vil øke i takt med at kvinneandelen øker blant disse yrkesgruppene. Per 31. august 2016 var 4 av 36 redningsledere ved de to Hovedredningssentralene kvinner.

Personellet lønnes likt i den enkelte stilling uavhengig av kjønn eller bakgrunn. Derfor jobbes det ikke aktivt med å jevne ut forskjeller mellom kjønnene. Det er viktig å nevne at Hovedredningssentralens lavest lønnede stillinger (konsulentstillingene) kun er besatt av kvinner.

8.6 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

13

23

77

87,5

0

23

0

7,7

0

0,96

2015

14

22

78

85,6

0

21

0

14,2

0

2,79

Kilde: Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker hadde per 1. juli 2017 12 ansatte. Dette utgjorde 10,9 årsverk. Kvinner utgjorde 75 pst. av staben. Samtlige lederposisjoner var besatt av kvinner, og statens målsetting om 40 pst. kvinner i lederposisjoner er således overoppfylt. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er redusert noe i perioden 2015 til 2017, men med få mannlige ansatte gir relativt små endringer store utslag.

8.7 Kontoret for voldsoffererstatning

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

51

35

66

105,6

16,7

15,2

16,7

12,1

0,2

2,8

2015

55

36

64

104,3

50

20

0

8,6

0,2

3,2

Kilde: Kontoret for voldsoffererstatning

Det er små endringer i forholdet mellom antall ansatte menn og kvinner, samt i lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, fra 2015 til 2016 hos Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Hovedårsaken til høyere snittlønn blant kvinner er at 3 av 4 i ledergruppen er kvinner. KFV hadde 51 ansatte per 1. juli 2017, som utgjorde 47 årsverk.

Tallene for deltidsansatte og midlertidig ansatte varierer. Det skyldes at mange ansatte ved Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) har vært ansatt i deltidsstillinger, samt at det i 2016 ble bestemt at rådgivere ved RKK ikke skulle ansettes i faste stillinger. Noen deltidsstillinger ved RKK er erstattet med fulltidsstillinger midlertidig ut 2017. RKK-ene er overført til politiet og blitt en del av Støttesentrene for kriminalitetsutsatte, som del av politiets nye offeromsorg.

8.8 Sekretariatet for konfliktrådene

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

20161

131

31

69

96,3

0,8

7,6

4,7

4,4

1

3,8

2015

124

30

70

90,4

0,8

8

1,6

1,6

N/A

N/A

1 Om 2016-tallene: I rapporteringen på kjønnsbalanse, lønn, deltid og midlertidig er det brukt tall fra første halvår 2017. Tallene for antall (N), foreldrepermisjon og legemeldt fravær er tall fra 2016.

Kilde: Sekretariatet for Konfliktrådene

Per 1. juli 2017 utgjorde bemanningen i Sekretariatet for konfliktrådene (SfK) 121,4 årsverk. Kvinner er overrepresentert blant de ansatte. Sekretariatet ledes av en kvinnelig direktør og assisterende direktør er kvinne. 14 av 18 konfliktrådsledere er kvinner. SfK har som mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfold i befolkningen og ha en variert erfaringsbakgrunn med hensyn til kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette gjenspeiles i virksomhetenes stillingsannonser.

8.9 Spesialenheten for politisaker

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

36

36

64

86

7,7

8,7

0

4,4

1,52

2,69

2015

37

38

62

89

0

4,3

5,3

3,6

0,9

1,3

Kilde: Spesialenheten for politisaker

Det er flere kvinnelige enn mannlige ansatte i Spesialenheten for politisaker. I tillegg til 36 fast ansatte som utgjør 35,2 årsverk per 1. juli 2017, har Spesialenheten utnevnt tolv advokater på verv. Av disse er ni menn og tre kvinner. Ledelsen i Spesialenheten består av to menn (40 pst.) og tre kvinner (60 pst.) hvorav én av mennene og én av kvinnene er advokater på verv. Dersom en gjør beregninger med utgangspunkt i fast ansatte ledere er kvinneandelen i ledelsen 67 pst.

Personell lønnes likt i den enkelte stillingskategori uavhengig av kjønn. Årsaken til at statistikken viser lavere lønn på kvinner er at virksomhetens lavest lønnede stillinger (administrasjon) kun er besatt av kvinner.

Spesialenheten har som mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfold i befolkningen og ha en variert erfaringsbakgrunn med hensyn til kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette fremgår i Spesialenhetens stillingsannonser. Dersom det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til nye stillinger innkalles minst én søker til intervju.

8.10 Statens sivilrettsforvaltning

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

72

35

65

92

0

7

1,4

5,6

0,1

3,3

2015

74

35

65

89

0

4,3

5,3

3,6

0,9

1,3

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) hadde per 1. juli 2017 66 ansatte. Dette tilsvarte om lag 60 årsverk. Fordelingen mellom kvinner og menn var hhv. 64 pst. og 36 pst. På ledernivået direktør, assisterende direktør og avdelingsdirektør er kvinneandelen stabil på 67 pst.

SRF har som mål å ha et inkluderende arbeidsliv der medarbeiderne skal gjenspeile mangfold i befolkningen og ha en variert erfaringsbakgrunn med hensyn til kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Disse forholdene vektlegges i virksomhetens rekrutteringsprosesser og gjenspeiles også i stillingsannonser. SRF har kontinuerlig oppmerksomhet på å øke andelen menn i forbindelse med rekruttering.

8.11 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

639

56,6

43,4

91,5

1,9

6,7

2,5

2,4

2,1

2,6

2015

561

56,5

43,5

89,5

1,8

8,8

2,8

2,5

0,5

0,7

Kilde: DSB

Høsten 2016 ble det besluttet at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) skulle avvikles som eget direktoratet, og at DNKs ansvarsområder og funksjoner skulle overføres til DSB fra 1. mars 2017. Tallene for 2016 i tabellen ovenfor består derfor av DSB og det tidligere DNK. Tallene for 2015 representerer DSB før sammenslåingen.

Andelen kvinnelige ledere i DSB utgjør etter sammenslåingen med DNK totalt 31 pst.

DSB jobber for å nå målet om 40 pst. andel av kvinnelige ledere. Det er i dag stor forskjell innenfor de ulike ledernivåene, med 58 pst. kvinneandel på direktørnivå mot 26 pst. kvinneandel i mellomledersjiktet. Innenfor mellomledersjiktet finner vi de tradisjonelt mannsdominerte delene av virksomheten med sivilforsvardistrikter og regionskontorer innenfor elsikkerhet. Her er kun 4 av 29 ledere kvinner, og rekrutteringsgrunnlaget består i hovedsak av menn.

DSB jobber for likestilling og en balansert kjønnssammensetning gjennom rekrutteringsprosesser, og har et særlig fokus på at kunngjøringstekstene skal utformes slik at virksomheten kan tiltrekke seg begge kjønn og samtidig stimulere til økt mangfold innenfor virksomheten. DSB tilstreber likelønn mellom kjønnene, samt å redusere uønskede lønnsforskjeller mellom nyansatte og ansatte som har arbeidet i DSB i flere år. Likelønnsprinsippet er nedfelt i DSBs lønnspolitiske dokument.

8.12 Utlendingsdirektoratet

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

1 517

32,8

67,2

95,8

1,7

7,4

38

34,7

2,5

4,4

2015

1 187

30,1

69,9

93,7

4,8

16,5

17

16,5

2,9

4,7

Kilde: UDI

Det er en stor økning i midlertidige ansatte i UDI i 2016. Dette har antagelig ført til lavere sykefravær og mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn (andel midlertidig ansatte menn er betydelig høyere enn andel midlertidig ansatte kvinner i 2016). Lønnsnivået er lite endret fra 2015 til 2016 da det er større andel midlertidig ansatte i 2016 – og forholdsvis flere midlertidig ansatte menn.

8.13 Utlendingsnemnda (UNE)

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

337

29

71

95,8

2

12

0,3

0,5

4,2

3,5

2015

338

30

70

93,6

5

14

0

0,3

4,4

2,6

Kilde: UNE

Kjønnsfordelingen i UNE har de siste årene vært om lag 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. Blant ledere var fordelingen per 31. desember 2016 63 pst. kvinner og 37 pst. menn (ekskl. direktør). Gjennomsnittslønnen for kvinner er 6 pst. lavere for kvinner enn menn i UNE. Større andel menn i de høyere stillingskategoriene forklarer en vesentlig del av denne forskjellen. Innad i hver stillingskategori er forskjellene vesentlig mindre, med unntak av kategori 1 (seniorrådgivere og fagdirektører), der forskjellen er omtrent den samme som på overordnet nivå.

UNE har utarbeidet en tiltaksplan for likeverd og mangfold. Et av tiltakene som skal gjennomføres i 2017, er å forbedre lønnsstatistikkene slik at eventuelle lønnsmessige forskjeller enklere kan identifiseres/analyseres. UNE er også i gang med å se på hele rekrutteringsprosessen slik at fokuset på likeverd og mangfold følges gjennom hele prosessen. Planen skal evalueres i slutten av 2017.

8.14 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

År

N

Kjønnsbalanse (pst.)

Kvinners lønn i pst. av menns lønn

Deltid (pst.)

Midlertidige stillinger (pst.)

Legemeldt fravær (pst.)

M

K

M

K

M

K

M

K

2016

261

35

65

97,8

2,2

5,9

13,2

21,8

3,9

4,6

2015

259

37

63

96,5

1,1

7,3

14,7

17,7

2,6

4,8

Kilde: IMDi

Det er et mål for IMDi å ha en sammensetning av medarbeidere som gjenspeiler befolkningen med hensyn til etnisk bakgrunn, kjønn, alder, funksjonsevne og seksuell orientering. IMDi har i sin personalpolitikk at direktoratet skal oppfylle de krav og målsettinger som er nedfelt i lov og avtaleverk om å fremme likestilling mellom kjønnene.

IMDi har som mål at minst 25 pst. av direktoratets ansatte skal ha innvandrerbakgrunn. Samlet andel ansatte med innvandrerbakgrunn i IMDi var 29 pst. i 2015. Direktoratets kjønnsfordeling har over flere år vært i overkant av 60 pst. kvinner og i underkant av 40 pst. menn. I 2016 var 65 pst. av de ansatte kvinner. Tall for 2016 viser at direktoratet hadde 56 pst. kvinner i toppledelsen og 64 pst. kvinner i mellomlederstillinger.

Lønn skal være et aktivt personalpolitisk virkemiddel. Som en del av personalpolitikken, skal lønnspolitikken blant annet sikre like muligheter for lønnsutvikling for alle direktoratets tilsatte, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne mv. Lønnspolitikken skal praktiseres mest mulig konsekvent og helhetlig.

IMDi skal praktisere en livsfaseorientert personalpolitikk som stimulerer til utvikling og læring for alle ansatte og bidrar til å forhindre for tidlig avgang. Personalpolitikkens områder må ses i sammenheng slik at alle medarbeidere i IMDi opplever et godt og utviklende arbeidsmiljø med karrieremuligheter i alle livsfaser.

9 Tekniske endringer i kontostrukturen og bruk av stikkordet kan overføres

Det foreslås at kap. 411, Domstoladministrasjonen, post 01 driftsutgifter opphører og bevilgningen flyttes til kap. 410 Domstolene, post 01 driftsutgifter for å bidra til økt fleksibilitet.

Under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten foreslås det opprettet en ny post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med stikkord «kan overføres». Posten skal dekke investeringsutgifter knyttet til etableringen av det nye beredskapssenteret for politiet.

Det foreslås at kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 01 driftsutgifter gis stikkord «kan nyttes under» slik at bevilgningen i 2018 kan benyttes under kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon, post 01 Driftsutgifter, og kap. 456, post 01 gis stikkord «kan nyttes under» slik at bevilgningen kan nyttes under kap. 451, post 01. Forslaget har bakgrunn i at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) fra og med 1. mars 2017 ble avviklet som egen virksomhet, og at DNKs ansvar og funksjoner i den forbindelse er overført til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det foreslås at kap. 472 Kontoret for voldsoffererstatning og rådgivning til kriminalitetsofre, post 01 og post 70, opphører som følge av at ansvaret med å etatsstyre KFV er delegert til Statens sivilrettsforvaltning med virkning fra 1. juli 2017. Bevilgningen på kap. 472, post 01 foreslås overført til kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 01. Det foreslås å opprette en ny post 70 Erstatning til voldsofre under kap. 473. Bevilgningen på tidligere kap. 472, post 70 flyttes hit.

Det foreslås at kap. 474 Konfliktråd, post 60 Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak bytter navn til post 60 Tilskudd til kommuner, slik at den kan dekke flere typer tilskuddsordninger.

Det foreslås at det opprettes en ny post 70 Tilskudd under kap. 474 Konfliktråd som følge av at det overføres midler til tilskuddsordningen for arbeid mot vold i nære relasjoner fra kap. 440, post 70 Tilskudd.

Det foreslås at kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold gis stikkordet «kan overføres».

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2017

Forslag 2018

400

21

Spesielle driftsutgifter

2 364

400

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting

15 558

24 755

410

22

Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler

3 000

6 591

430

60

Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.

8 104

76 800

440

22

Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag

3 730

8 996

451

21

Spesielle driftsutgifter

289

7 248

474

60

Tilskudd til kommuner

19 268

475

21

Spesielle driftsutgifter

13 489

7 457

490

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling

1 320

4 415

490

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

1 752

8 794

496

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,

8 822

44 659

496

60

Integreringstilskudd

11 173 478

497

21

Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap,

2 440

44 607

10 Anmodningsvedtak under Justis- og beredskapsministeren

Vedtak nr. 83, 4. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop. 65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen og Morten Ørsal Johansen om endringer i voldsoffererstatningsloven og opprettelse av en offeromsorg, jf. Dokument 8: 156 (2010–2011) og Innst. 150 S (2011–2012).

Det skal innen utgangen av 2017 være etablert tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene, etter modell fra Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Offeromsorgskontorene skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning gjennom hele straffesakskjeden og skal lose brukerne til profesjonell hjelp – både i kommunalt og statlig tjenesteapparat. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) overføres til politiet i løpet av 2017. Totalbevilgningen til de nye offeromsorgskontorene i 2017 er 28 mill. kroner, inkludert 9 mill. kroner overført fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Vedtaket anses dermed som fulgt opp.

Vedtak nr. 515, 6. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved søksmål.»

Grunnlaget for Stortingets vedtak fremgår av Dokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S (2012–2013).

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende på høring våren 2018 et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som partshjelper ved søksmål. Et høringsforslag vil fortrinnsvis bli behandlet sammen med andre forslag til endringer i tvisteloven. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 588, 10. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen sikre den nødvendige fremdrift i konseptvalgutredningen av grensekontrollstasjon ved Storskog i Finnmark.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 og Innst. 260 S (2013–2014).

Justis- og beredskapsdepartementet mottok en konseptvalgutredning (KVU) 30. september 2015. Utredningen påpeker betydelig usikkerhet knyttet til prognoser for fremtidig trafikk og antall grensepasseringer over Storskog, men trafikken forventes å øke på sikt.

Ny grensekontrollstasjon bør først vurderes når det foreligger nærmere avklaringer om arbeidet med ny grensestasjon på russisk side. Justis- og beredskapsdepartementet vil ha en dialog med russiske myndigheter om saken, men har så langt ikke fått nærmere avklaringer. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 462, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om foreldelsesregler for forsettlige handlinger som har døden til følge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av foreldelsesfristen for brudd på straffeloven § 148 første ledd første punktum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen), jf. Dokument 8:4 L (2014–2015) og Innst. 172 L (2014–2015).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad: «Komiteen har merket seg at vedtaket er under behandling, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende på høring et lovforslag høsten 2017. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 523, 5. mai 2015

«Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders praksis med bevæpning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Sveinung Rotevatn og André N. Skjelstad om generell bevæpning av politiet, jf. Dokument 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S (2014–2015).

Bevæpningsutvalget overleverte sin utredning NOU 2017: 9 Politi og bevæpning 29. mars 2017. Utredningen er sendt på høring med frist 1. november 2017. Utvalget har blant annet evaluert ordningen med fremskutt lagring av våpen i bil og perioden med midlertidig bevæpning. Evalueringen vil bli sett i sammenheng med vurderinger utført av Politihøgskolen (PHS) som sluttføres i løpet av 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter høringen av NOU 2017: 9 og når vurderingen fra PHS er sluttført.

Vedtak nr. 606, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner (SIB) som modell. Dette for å sikre forebygging av og mindre tilbakefall til kriminalitet i aldersgruppen 18–30 år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 305 S (2014–2015), jf. Meld. St.12 (2014–15).

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet forslag til pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner. Departementene fremmer forslag til tilsagnsfullmakt i statsbudsjettet for 2018, slik at forpliktelser om fremtidig utbetaling kan inngås. Hovedformålet med pilotprosjektet er å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet.

Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører. I en typisk velferdsobligasjon stiller en investor med kapital for å finansiere en tjeneste som utføres av private eller ideelle aktører. Det offentlige betaler investoren avhengig av resultatoppnåelse i etterkant. Investoren tar risikoen for at tjenesten gir de ønskede resultatene.

Departementene kommer til å gi AVdir og KDI et felles oppdrag om å gjennomføre pilotprosjektet på nasjonalt nivå. Gjennomføringen av prosjektet, herunder utforming, anskaffelse og inngåelse av kontrakter vil skje lokalt i utvalgte kommuner. Kommuner som deltar i pilotprosjektet vil få mulighet for å søke om midler til dekning av deler av kostnadene til utvikling, anskaffelse og administrasjon. Staten vil også bidra med midler til dekning av deler av kostnadene til sluttoppgjøret for levering av resultat etter gjennomført prosjekt. Prosjektet vil starte opp i løpet av høsten 2017, og skal evalueres. Vedtaket anses med dette fulgt opp.

Vedtak nr. 610, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).

Evalueringen av ordningen med besøksforbud skal gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, som en del av forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner. Lovens effekt på tryggheten for trusselutsatte, politiets bruk av dette tiltaket og oppfølging i bruddsituasjoner skal kartlegges. Evalueringen skal i tillegg omfatte en vurdering av dagens registreringsmåter i politiets straffesaksregister (STRASAK). Evalueringen skal presenteres i en NOVA rapport og skal være ferdigstilt i mai 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med resultatene fra evalueringen.

Vedtak nr. 612, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med omvendt voldsalarm gjøres godt kjent slik at ordningen kan benyttes i større grad enn i dag.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt og Knut Storberget om å styrke beskyttelsen til personer utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, jf. Dokument 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).

Per 1. juni 2017 var det nedlagt påstand om omvendt voldsalarm i 15 saker. Alle landets politidistrikter har fått tilsendt orientering om ordningen. Videre er distriktene orientert om ordningen både skriftlig og muntlig i en rekke sammenhenger. Både Riksadvokatembetet og Politidirektoratet har informert om ordningen til politidistriktenes ledelse/ledere. Den tekniske løsningen, juridiske problemstillinger samt erfaringer fra konkrete OVA-saker er flere ganger presentert på samlinger for politidistriktenes familievoldskoordinatorer, familievoldsetterforskere og påtaleledere.

Riksadvokaten har i mål- og prioriteringsskrivet for straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatene i 2017, på nytt minnet om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll med kontaktforbud. Se også omtale under vedtak nr. 630, 25 april 2017 og vedtak nr. 1073, 20. juni 2017. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 618, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om å evaluere endringen av offentleglova § 16 første ledd tredje punktum på egnet måte i løpet av tre år.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Helge André Njåstad, Geir S. Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offentleglova (unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner/ fylkeskommuner med parlamentarisk styreform), jf. Dokument 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014–2015).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at vedtaket er under behandling og vil bli fulgt opp innen fristen. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Anmodningsvedtaket er under behandling og vil bli fulgt opp innen fristen, ved at en evaluering vil foretas.

Vedtak nr. 619, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet orienterte i Prop. 1 S (2015–2016) punkt 9 side 227 om oppfølgningen av vedtaket. Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2015–2016) og Innst. 285 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgningen.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte ut brev 13. mars 2017 med en oppfordring om å gå gjennom interne reglementer og retningslinjer knyttet til åpenhet og innsyn. Brevet ble sendt til departementene og Statsministerens kontor, fylkesmennene, Sysselmannen på Svalbard, Domstoladministrasjonen, Sametinget, kommunene, fylkeskommunene og Longyearbyen lokalstyre. I brevet ble det bedt om at adressatene formidlet forespørselen videre til underordnede eller tilknyttede organer, og om at de vurderte om brevet også skulle sendes videre til aktuelle selvstendige rettssubjekter. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 621, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, hvor lekmannselementet fremdeles skal stå sterkt og rettens avgjørelser skal begrunnes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Hans Olav Syversen og Olaug V. Bollestad om oppheving av juryordningen og erstatte den med meddomsrett, jf. Dokument 8:43 S (2014–2015) og Innst. 330 S (2014–2015).

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 19. februar 2017 Prop. 70 L (2016–2017) Endringer i straffeprosessloven mv. (oppheving av juryordningen). Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 623, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).

Regjeringen la 28. oktober 2016 frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for overgrep (Prop. 12 S (2016–2017)). Opptrappingsplanen ble behandlet i Stortinget 25. april 2017. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 629, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).

Fra 1. september 2017 innføres en ny betalingsordning for finansiering av medisinske undersøkelser i barnehus. Dette innebærer at de regionale helseforetakene har et «sørge for» ansvar for gjennomføring av medisinske undersøkelser i barnehus. Alle barn som avhøres ved statens barnehus skal få et tilbud om medisinske undersøkelser. Når politiet ber om rapport som skal inngå som dokument/bevis i en straffesak, skal denne tilleggsrapporten finansieres av politiet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 630, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).

Se omtale under vedtak nr. 629, 25. april 2017. En eventuell innføring av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved uventet barnedødsfall vil, utfordre både Grunnloven § 102 imidlertid og EMK art. 8, og må utredes nærmere. Politiet har imidlertid en obligatorisk plikt til å iverksette etterforskning når barn dør plutselig og uventet, kun med unntak der dødsårsaken åpenbart er naturlig.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 645, 10. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en slik ordning på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).

Stortinget uttrykte ved behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) Om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) en forventning om samlokalisering av politiets operasjonssentraler og brannvesenets 110-sentraler en til tre steder i 2016, og at sentralene som samlokaliseres i 2016 må være etter lokalt samtykke. Regjeringen legger dette til grunn.

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt DSB om innspill til hvordan en slik ordning kan innrettes. DSB har i dette arbeidet innhentet eksterne vurderinger. Der fremkommer det bl.a. stor usikkerhet knyttet til fremtidig verdifastsettelse av eksisterende lokaler og ulike vurderinger rundt kompensasjon av investeringer som ikke er nødvendige for å drive tjenesten forsvarlig. Videre er det utfordringer knyttet til at mange av sentralene driver økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand som gjør at en kompensasjonsordning kan medføre brudd på EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til kompensasjonsordning når man har fått utarbeidet et tilfredsstillende grunnlag for de aktuelle sentralene som oppfyller kriteriene i anmodningsvedtaket.

Vedtak nr. 47, 26. november 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både kjøper og selger, herunder det varslede arbeidet om takstmenn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:68 S (2014–2015) og Innst. 46 S (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 316 orientert om oppfølgningen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen avventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om oppfølgningen av vedtaket før det kan kvitteres ut.»

Departementet arbeider med oppfølgningen av vedtaket. Regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem. En oppfølging av utredningen vil også omfatte vurderinger knyttet til takstmannens rolle i boligomsetningen og eventuelle lovregulerte forsikringsordninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 114, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre god helsefaglig, sosialfaglig og juridisk oppfølging av mennesker som er utsatt for menneskehandel og vurdere å opprette flere egnede botilbud og spesialiserte krisesentre for denne gruppen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Handlingsplanen mot menneskehandel lansert i desember 2016 inneholder flere tiltak som tar sikte på å heve kompetansen hos personer som i sitt arbeid kan komme i kontakt med mulige ofre for menneskehandel. Kapittel 4 i planen nevner opplæringstiltak for barnevernet, helse- og omsorgspersonell og politiet. I 2016 er det i regi av Frelsesarmeen opprettet et tilbud for mannlige ofre for menneskehandel som tilbyr bolig og oppfølging. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 117, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan bidra til å sikre at politi, påtalemyndighet, tollvesenet, sikkerhetsansatte på flyplasser, barnevernsansatte, ansatte på asylmottak, helsepersonell, lærere m.m. får kompetanse til å kunne identifisere ofre for menneskehandel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Handlingsplanen mot menneskehandel lansert i desember 2016, inneholder flere tiltak som tar sikte på å heve kompetansen hos personer som i sitt arbeid kan komme i kontakt med mulige ofre for menneskehandel. Kapittel 4 i planen nevner opplæringstiltak for barnevernet, helse- og omsorgspersonell og politiet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 118, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vurdere å gjøre det om til et permanent tiltak og sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltaket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Handlingsplanen mot menneskehandel viderefører ROSA, som er gitt midler for å drifte en hjelpetelefon rettet mot mulige ofre for alle former for menneskehandel. Våren 2017 ble det iverksatt et prosjekt for å vurdere effektivisering og forenkling av bistanden til offer. Det vil bli vurdert nærmere hvilke oppgaver som skal utføres av ROSA. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 119, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet knyttet til bekjempelse av vår tids slaveri.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Handlingsplanen mot menneskehandel fastslår at Norge fortsatt skal være en pådriver for å styrke, samordne og gjennomføre det globale regelverket mot menneskehandel. Norge finansierer prosjekter i transitt- og opprinnelsesland som støtter opp under myndighetenes innsats mot menneskehandel. Innenfor rammen av EØS-finansieringsmekanismen støtter norske myndigheter bekjempelse av menneskehandel i aktuelle EU-land. Norge deltar videre i flere prosjekter i regi av Nordisk Ministerråd og Østersjørådet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 120, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede om Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har nødvendig myndighet til å utføre de oppgavene den er satt til å utføre.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

Handlingsplanen mot menneskehandel fastslår i tiltak nr. 1 at KOM skal få et nytt mandat. Våren 2017 ble det iverksatt et prosjekt for å effektivisere og forenkle bistanden til ofre, og spørsmålet om KOMs rolle er en sentral del av de forhold prosjektet skal utrede. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at prosjektet er avsluttet.

Vedtak nr. 122, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som nye straffalternativ i straffeloven (1902) § 224, jf. GRETAs anbefaling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S (2015–2016).

I sin andre evalueringsrapport fra juni 2017 om Norges gjennomføring av forpliktelsene i Europarådskonvensjonen om tiltak mot menneskehandel, gjentar GRETA sin oppfordring til Norge om å endre straffeloven (2005) § 257 ved å ta inn «slaveri eller slaverilignende praksis». Departementet vil vurdere spørsmålet om det er grunnlag for en lovendring på ny og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 126, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel, samt tydeliggjøre regelverket.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

Handlingsplanen mot menneskehandel har et tiltak om at refleksjonsordningen skal tydeliggjøres og at misbruk av ordningen skal hindres. Herunder skal det vurderes om det er hensiktsmessig med en oppdeling av ordningen, slik at antatte ofre først får innvilget refleksjonsperiode av kortere varighet, som deretter utvides til seks måneder dersom vedkommende tar imot den bistand som tilbys. Våren 2017 ble det iverksatt et prosjekt for å effektivisere og forenkle bistanden til ofre for menneskehandel. Prosjektet vurderer også endringer i refleksjonsperioden. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 127, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan organisasjoner kan sikres bedre forutsigbarhet og kontinuitet i arbeidet med å hjelpe mennesker utsatt for menneskehandel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

Våren 2017 ble det iverksatt et prosjekt for å effektivisere og forenkle bistanden til ofre for menneskehandel. Det vil bli vurdert hvilke organisasjoner som fortsatt bør få støtte til å bistå ofre, og hvilken finansiering som eventuelt bør gjennomføres. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at prosjektet er avsluttet.

Vedtak nr. 129, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn som forsvinner fra asylmottak blir ettersøkt og at det settes inn særlige tiltak for å hindre at de blir utsatt for menneskehandel og utnyttet i prostitusjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

I handlingsplanen mot menneskehandel er Politidirektoratet gitt ansvar for å sikre at innsatsen hvor barn forsvinner fra mottak eller omsorgssenter prioriteres på linje med andre forsvinningssaker, og at politidistriktene etablerer gode samarbeidsrutiner med utlendingsmyndighetene og barneverntjenesten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 130, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping eller utviser grov uaktsomhet i denne sammenheng, skal kunne straffes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring av straffeloven slik at utleier kan holdes ansvarlig ved ulovlig virksomhet i lokaler som blir leid ut, jf. Dokument 8:117 S (2014–2015), Innst. 63 S (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende på høring et lovforslag høsten 2017. Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 360, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å digitalisere straffesakskjeden med tanke på å øke antall rettsmøter med digitale dokumenter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016), Innst. 6 S (2015–2016), Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017), samt Innst. 285 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2016–2017) er det gitt en beskrivelse av hvordan vedtaket er fulgt opp. Justiskomitéens flertall gir i Innst. 6 S (2016–2017) uttrykk for at den er positiv til regjeringens digitale satsing i domstolene, men mener at det må stilles krav til aktørene for å få til en mest mulig optimal effektivisering. Flertallet ba derfor regjeringen sammen med Domstoladministrasjonen i løpet av 2017 gjøre Aktørportalen obligatorisk for alle aktører, og slik at færrest mulig unntak gis.

Departementet er i gang med regelverksendringer slik at det skal bli obligatorisk for bestemte brukergrupper å benytte Aktørportalen i de domstolene Aktørportalen er tilgjengelig. Det tas sikte på at regelverket skal være på plass tidlig i 2018. Regelverket vil redusere utfordringene med halvdigitale saker og bidra til gevinster av elektronisk samhandling. Vedtaket anses med dette fulgt opp.

Vedtak nr. 364, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen opprette dedikerte etterforskningsteam for å bekjempe menneskehandel i alle politidistrikt, etter modell fra EXIT-gruppen i Hordaland politidistrikt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 6 S (2015–2016).

I tråd med utviklingen av nærpolitireformen vil det etableres dedikerte funksjoner, enheter eller personell som skal forebygge og etterforske menneskehandel, i alle politidistrikter. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 365, 17. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen frembringe kunnskap om hvordan generell bevæpning påvirker politiets oppgaveløsning.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 130 S (2015–2016) Innstilling fra justiskomiteen om redegjørelse av justis- og beredskapsministeren i Stortingets møte den 2. juni 2015 om midlertidig bevæpning av politiet.

Regjeringen mottok 29. mars 2017 NOU 2017: 9 Politi og bevæpning — Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet. Utredningen behandler, som et av flere emner, sammenhengen mellom bevæpning og politiets oppgaveløsning. Utredningen er sendt på høring med frist 1. november 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 453, 18. desember 2015

  • «1. Stortinget ber regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor granskingskommisjonen for brannen på Scandinavian Star

  • 2. Stortinget ber alle offentlige myndigheter å stille til rådighet for kommisjonen ethvert materiale som kommisjonen anser kan være av interesse for saken.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 143 S (2015–2016) Innstilling fra Stortingets presidentskap vedrørende granskingskommisjon for brannen på Scandinavian Star.

Granskningskommisjonen leverte sin rapport 1. juni 2017. Vedtaket anses dermed fulgt opp.

Vedtak nr. 521, 14. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen starte en evaluering senest tre år etter at lovendringen er trådt i kraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 122 L (2014–2015) Endringer i straffeloven 2005 mv. (strafferettslige særreaksjoner m.m.) og Innst. 179 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet har i Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 320 orientert om oppfølgingen av vedtaket. Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2016–2017) og Innst. 285 S (2016–2017) ingen merknader til oppfølgingen.

Ved lov 29. april 2016 nr. 7 ble virkeområdet for de strafferettslige særreaksjonene utvidet, slik at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon. Stortinget har bedt regjeringen starte en evaluering av lovendringen senest tre år etter ikrafttredelsen. Lovendringen trådte i kraft oktober 2016. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil kommet tilbake til Stortinget på egnet måte. En evaluering vil foretas ved samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Vedtak nr. 655, 12. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for statens barnehus innen 1. oktober 2016.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø, Tove Karoline Knutsen, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Stine Renate Håheim, Kari Henriksen og Hadia Tajik om nasjonale retningslinjer for barnehusene, jf. Dokument 8:62 S (2015–2016) og Innst. 259 S (2015–2016).

Felles retningslinjer for Statens barnehus ble ferdigstilt 1. november 2016. Det er behov for å gjøre enkelte justeringer i retningslinjene. En revidert versjon vil foreligge innen utgangen av 2017. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 806, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av reglene om bruk, oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon i lys av at omfanget av overskuddsinformasjon har potensial til å øke vesentlig ved gjennomføringen av forslagene i Prop. 68 L (2015–2016), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen av vedtaket. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Reglene om sletting av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll mv. er nedfelt i straffeprosessloven § 216 g. Bestemmelsen ble endret ved lov 21. juni 2013 nr. 86, men er ikke iverksatt. Begrunnelsen for dette er at iverksetting forutsetter at det gis nærmere forskrifter som ennå ikke er ferdigstilte. Departementet har sendt på høring forslag til endringer i reglene om sletting og sperring av blant annet overskuddsinformasjon, med frist for innspill 15. januar 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 807, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at Kommunikasjonskontrollutvalget fører oversikt over antall saker med unnlatt underretning, hvilke straffebud personen har vært mistenkt for brudd på, hvilke typer skjulte tvangsmidler som er tatt i bruk og begrunnelsen for den unnlatte underretningen, slik at det er mulig å følge utviklingen politisk over tid, og unngå formålsutglidning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen av vedtaket. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Nytt Kontrollutvalg for kommunikasjonskontroll ble oppnevnt 28. april 2017. Departementet har i brev av 31. august 2017 bedt det nye utvalget rapportere på antall saker unnlatt underretning, hvilke straffebrudd personen har vært mistenkt for brudd på, hvilke typer skjulte tvangsmidler som er tatt i bruk og begrunnelsen for den unnlatte underretningen i årsrapporten for 2017. I tillegg vil departementet be utvalget utarbeide varig statistikk på dette, slik at det er mulig å se utvikling over en periode. Vedtaket anses som fulgt opp.

Vedtak nr. 808, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av Kommunikasjonsutvalget 3–5 år etter lovendringene knyttet til skjulte tvangsmidler er trådt i kraft.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen av vedtaket. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Lovendringene knyttet til skjulte tvangsmidler trådte i kraft hhv. 17. juni 2016 (utvidet adgang til bruk av kommunikasjonskontroll, ransaking, romavlytting, teknisk sporing, kameraovervåking og tvangsmiddelbruk i avvergende og forebyggende øyemed) og 9. september 2016 (dataavlesning). Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en evaluering av Kommunikasjonsutvalget 3–5 år etter lovendringene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 809, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang og evaluering av bruken av dataavlesing før det har gått fem år, og på egnet måte presentere resultatet for Stortinget.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2015–2016) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) og Innst. 343 L (2015–2016).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen av vedtaket. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Lovendringene knyttet til dataavlesning trådte i kraft 9. september 2016. Justis- og beredskapsdepartementet vil, etter at reglene har fått virke en tid, vurdere hvordan en evaluering best kan gjennomføres i tråd med Stortingets ønske. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 810, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til forbedringer i regelverket for taushetsplikt i saker som omhandler volds- og overgrepsutsatte barn, dersom de ulike utredningene påpeker behov for endringer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om behandling av barn og unge som begår overgrep, jf. Innst. 337 S (2015–2016) og Dokument 8:55 S (2015–2016).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen av vedtaket. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Det vises til tiltak 14 i En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). I tråd med tiltaket vil Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer følge opp arbeidet knyttet til bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen. Målet er å komme fram til en entydig forståelse som kan danne grunn for en felles, tverrsektoriell veileder, som i stor grad kan erstatte eksisterende veiledere på området. Det kan eventuelt også gjennomføres endringer i gjeldende lovbestemmelser dersom det viser seg behov for dette. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 818, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om behandling av barn og unge som begår overgrep, jf. Dokument 8:55 S (2015–2016) og Innst. 349 S (2015–2016).

Det er faglige gode argumenter for at avhør av barn under 16 år som er mistenkt for overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus. Justis- og beredskapsdepartementet vil utrede praktiske og økonomiske konsekvenser av en slik endring. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 955, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringa i styringa av sentralforvaltninga ha som ein føresetnad at ein i alminnelegheit godtek og bøyer seg for oppfatninga til Sivilombodsmannen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er fra dokumentet Særskilt melding fra Sivilombudsmannen – Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger ikke Sivilombudsmannens uttalelser, jf. Dokument 4:2 (2015–2016) og Innst. 376 S (2015–2016).

Justiskomiteen har i Innst. 285 S (2016–2017) følgende merknad til oppfølgningen: «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende oppfølgingen av vedtaket. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 24. mai 2017 brev til departementene med omtale av anmodningsvedtaket, og der departementene ble bedt om i sin styring av sentralforvaltningen å bygge på Stortingets anmodning. Vedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Vedtak nr. 1001, 17. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen åpne for at midlene som gis gjennom tilskuddsordningen til spesielle rettshjelpstiltak (kap. 470 post 72), også skal kunne benyttes til rettspolitisk arbeid, ettersom rettspolitisk arbeid er en naturlig del av rettssikkerhetsarbeidet som de frivillige organisasjonene bedriver.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2015–2016) og Innst. 400 S (2015–2016) om revidert nasjonalbudsjett 2016.

Regelverket er revidert slik at det er åpnet for at tilskuddsmidlene kan benyttes til rettspolitisk arbeid. Vedtaket anses med det fulgt opp.

Vedtak nr. 94, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av kriminalomsorgen ut fra de mål som er beskrevet i proposisjonen og de alternative modeller for organisering som har vært drøftet, samt en trenivåmodell. Samarbeidende instanser, frivillige organisasjoner, ansatte- og brukerorganisasjoner bør involveres i evalueringen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 80 L (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017).

Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt evalueringsrapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi. Rapporten er til behandling i departementet og regjeringen kommer tilbake til saken på egnet måte.

Det vises for øvrig til omtale under programkategori 06.30 Kriminalomsorg.

Vedtak nr. 96, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater, jf. Innst. 85 L (2016–2017) og Dokument 8:88 L (2015–2016).

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende på høring et lovforslag. Det tas sikte på høring våren 2018. Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 98, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen se på om dagens personopplysningslov er tilstrekkelig til å ivareta personvern på en best mulig måte, inkludert barn og unges personvern.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om å opprette en personvernkommisjon for justissektoren, jf. Innst. 79 S (2016–2017) og Dokument 8:94 S (2015–2016).

Vedtaket er under behandling i forbindelse med gjennomføringen i norsk rett av EUs personvernforordning. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 6. juli 2017 høringsnotat om ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning, på høring. Forordningen gjelder direkte i EU fra 25. mai 2018, og det tas sikte på at den nye norske personopplysningsloven skal tre i kraft samme tidspunkt. Lovendringene i denne forbindelse vil bli foreslått i en lovproposisjon til Stortinget. Det vil bli bedt om Stortingets samtykke til innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen i en samtykkeproposisjon.

Vedtak nr. 101, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen fri rettshjelp for å se om den bør utvides til flere områder, eller endres på andre måter, for å sikre at den blir mest mulig rettferdig, målrettet og effektiv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å styrke ordningen med fri rettshjelp, jf. Dokument 8:97 S (2015–2016) og Innst. 74 S (2016–2017) fra justiskomitéen.

Anmodningsvedtaket er under behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Se også omtale under anmodningsvedtak nr. 874, 12. juni 2017.

Vedtak nr. 103, 2. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017).

Regjeringen la i juni 2017 fram strategien «Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021». Et av tiltakene i strategien er å «Vurdere det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet under straffegjennomføring for personer med rusproblemer eller avhengighet, og om innretningen av dette bør endres.» Frist for det tiltaket er satt til senest innen 2020. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 108, underpunkt 31, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å stramme inn på markedsføringen av kreditt, herunder forbrukslån.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket anses fulgt opp. Reglene om markedsføring av kreditt ble strammet inn ved fastsettelse av forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt.

Vedtak nr. 271, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om å styrke sikkerheten ved de øvrige tinghus og lagmannsretter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.

Grunnsikring av domstolene har de siste årene vært særskilt prioritert. En grunnsikring av alle landets domstoler vil møte utfordringene forbundet med økt antall rettssaker med alvorlige forbrytelser og høyt konfliktnivå. Grunnsikring omfatter etablering av en indre sone hvor kun dommere og andre ansatte i domstolen kan bevege seg fritt, samt overfallsalarmer og innsyn i rettsaler. Overfallsalarm og innsyn i rettssalene er langt på vei etablert i alle domstoler, mens soneskille gjenstår i noen få lokaler. Dette gjelder særlig bygg som på grunn av utforming gjør det komplisert å foreta bygningsmessige endringer. Arbeidet med å ferdigstille grunnsikringen i domstolene vil fortsette.

Fra 2014 har det vært permanent sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesterett, som det første domstolbygget i landet. Våren 2017 ble dette også etablert i Oslo tinghus. Sikkerhets- og adgangskontroll vil sikre ansatte og brukere mot innføring av gjenstander som kan skade andre, f.eks. våpen, eksplosiver mv. Tiltaket bedrer sikkerhetssituasjonen i domstolene og skaper trygghet for gjennomføring av både straffesaker og sivile saker. Domstolsadministrasjonen vurderer fortløpende, på bakgrunn av sårbarhets- og risikovurderinger, etablering av sikkerhets- og adgangskontroll i flere store tinghus.

Spørsmålet om sikkerhetstiltak i tinghusene i Bergen, Stavanger og Drammen blir ivaretatt i forbindelse med utredningene som er igangsatt for disse tinghusene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder den videre sikringen av domstolene.

Vedtak nr. 272, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å styrke arbeidet med barnesaker i domstolene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.

Regjeringen har tilrettelagt for at saker som behandles etter barneloven gis høy prioritet i norske domstoler. Domstoladministrasjonen gjennomfører flere tiltak for å sikre at Norges forpliktelser overfor FNs barnekonvensjon ivaretas og at saksbehandlingen gjennomgående er effektiv og holder høy kvalitet.

Domstolene har lagt til rette for at saksforberedende møter mellom partene i barnelovsakene skal benyttes oftere. Domstoladministrasjonen har også utviklet en rekke ulike kompetansetiltak for å oppfylle lovgivers intensjoner og folkerettslige forpliktelser. Det er bl.a. utarbeidet en nasjonal veileder for behandling av foreldretvister som har vært benyttet i kompetansearbeidet med domstolene. Flere domstoler samarbeider også med lokale familievernkontor, psykologer og advokater og enkelte domstoler deltar i forskningsprosjekter på det barnefaglige området. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 273, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende plan i revidert nasjonalbudsjett, for utbygging av ny kapasitet innenfor eksisterende fengselsmur basert på Modell 2015.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2016–2017).

Vedtaket anses fulgt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017, se omtale i Prop. 129 S (2016–2017), side 47.

Vedtak nr. 274, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan modulfengslene i Mandal og Froland kan finansieres i revidert nasjonalbudsjett for 2017, slik at byggestart kan bli i 2017.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2016–2017).

Vedtaket anses fulgt opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2017, se omtale i Prop. 129 S (2016–2017), side 48.

Vedtak nr. 275, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere 10 nye lukkede soningsplasser for kvinner ved Arendal fengsel avd. Evje, med sikte på oppstart 1. desember 2017.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2016–2017).

Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner til tiltaket. Det vises til omtale under programkategori 06.30 Kriminalomsorg. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 276, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.

Forskriftsendringen knyttet til godtgjørelse ved reisefravær trådte i kraft 1. januar 2017. Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en evaluering av endringen innen tre år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 517, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsmiljøloven og Hovedavtalens intensjoner knyttet til ansattes og organisasjoners medbestemmelse blir fulgt med tanke på implementering av politireformen.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–17) Om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).

Tjenestemannsorganisasjonene og vernetjenesten i politiet er involvert i gjennomføringen av nærpolitireformen, både på sentralt og lokalt nivå. I alle politidistriktene deltar tjenestemannsorganisasjonene og vernetjenesten blant annet i styringsgruppene for arbeidet med ny organisasjons- og tjenestestedsstruktur. Politidirektoratet har opplyst at medbestemmelse primært ivaretas gjennom faste møter for informasjon, drøftinger og forhandlinger.

Som et ledd i utvikling av etaten ble det i 2013 etablert en egen HR-avdeling i Politidirektoratet, og som ledd i nærpolitireformen ble det vedtatt at alle politidistriktene skal ha en egen HR-stab. HR-stabene er i løpet av 2016–17 etablert i alle distrikter. HR-avdelingen i Politidirektoratet og HR-stabene i distriktene skal profesjonalisere etaten bl.a. i riktig bruk av arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. I 2014 ble partene enige om en omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Avtalen legger et godt grunnlag for å sikre forutsigbar prosess og vilkår ved omstilling.

I Difis evalueringsrapport om reformarbeidet i 2016 bekreftes Politidirektoratets rapportering at tjenestemannsorganisasjonene er involvert i gjennomføringen av reformen, både på sentralt og lokalt nivå. Det konkluderes med at samarbeidet stort sett er godt i politidistriktene. Regjeringen mener at profesjonaliseringen av arbeidsgiverfunksjonen og faste møtearenaer gir et godt grunnlag for god samhandling, informasjon, og medbestemmelse mellom partene.

Med dette som bakgrunn, anser regjeringen at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 519, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake med en plan for utstedelse av våpenkort og pass i den nye tjenestestrukturen, som sikrer en god balanse mellom kvalitet, sikkerhet og brukervennlighet».

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–17) Om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).

Rutinene ved søknad om våpenkort er at det sendes en søknad til politiet om å kunne erverve og inneha skytevåpen. Det er ikke nødvendig med personlig fremmøte hos politiet for å få våpenkort, og det vil ikke ha betydning for den enkelte søker om søknadsbehandlingen foregår lokalt eller sentralt i distriktet. Med dette som bakgrunn anser regjeringen denne delen av anmodningsvedtaket som gjelder utstedelse av våpenkort som utkvittert.

Når det gjelder pass så er vedtaket under behandling. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte i løpet av høsten 2017.

Vedtak nr. 520, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tjenestestedene i den nye strukturen har kompetanse og politikraft i tråd med Stortingets intensjon, som beskrevet i Innst. 306 S (2014–15).»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–17) Om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017). Vedtaket ble utkvittert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017, se omtale i Prop. 129 S (2016–2017), side 50.

Vedtak nr. 521, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at ved klagebehandlingen skal også kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har betydning for helheten i politiets tilgjengelighet, kunne vektlegges.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:35 S (2016–17) Om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene etter gjennomføringen av politireformen og Innst. 211 S (2016–2017).

Departementet har gjennom oppdragsbrev til Politidirektoratet formidlet Stortingets klare føringer om involvering av kommunene i utformingen av ny tjenestestedsstruktur. Arbeidet har blitt fulgt opp tett i styringsdialogen.

Rapporteringen fra Politidirektoratet viser at samtlige kommuner har fått tilbud om å sitte i styringsgruppene. Noen kommuner har valgt å la seg representere av regionråd eller andre kommunale samarbeidsorgan.

Politimestrenes forslag til ny tjenestestedsstruktur ble sendt på høring lokalt før politimestrene oversendte forslag til Politidirektoratet om ny struktur. Politidirektoratets beslutning ble offentliggjort 13. januar 2017 med informasjon om klageordningen for kommunene.

Politidirektoratet omgjorde beslutningen ett sted før klagene ble sendt over til departementet. Også de klager Politidirektoratet mente falt utenfor forskriftens virkeområde, ble behandlet av departementet. Det ble gjennomført en grundig gjennomgang hvor også kvaliteten på arbeidet som er lagt frem for kommunene, og andre forhold som har betydning for helheten i politiets tilgjengelighet, ble vurdert.

Departementet omgjorde beslutningen tre steder slik at det totale antall tjenestesteder nå er 225.

Med dette som bakgrunn anser regjeringen at vedtaket er fulgt opp.

Vedtak nr. 523, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 191 L (2016–2017) fra Justiskomiteen om utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjonshandlinger.

Vedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 558, 4. april 2017

«Stortinget ber regjeringen i sitt nært forestående arbeid med implementering av EU-direktivet om realkreditt i norsk rett om særskilt å vurdere innføring av begrensninger i koblingen av rabatter, bonuser og tjenester direkte knyttet til bruken av kredittjenester. Stortinget ber regjeringen videre vurdere mulighetene for ulike forbud av denne type koblinger sammen med vurderinger av mulighetene for generelle innstramminger i regelverket for markedsføring av usikret kreditt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller, jf. Innst. 231 S (2016–2017) og Dokument 8:121 S (2015–2016), og Stortingets anmodningsvedtak 4. april 2017.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 på høring forslag til lovendringer for å følge opp vedtaket. Anmodningsvedtaket er dermed under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 559, 4. april 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan reguleringen av markedsføring som utføres av bankers leverandører kan bedres, herunder om bankene kan holdes juridisk ansvarlig for markedsføring som utføres av leverandører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller, jf. Innst. 231 S (2016–2017) og Dokument 8:121 S (2015–2016), og Stortingets anmodningsvedtak 4. april 2017.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 på høring forslag til lovendringer for å følge opp vedtaket. Anmodningsvedtaket er dermed under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 560, 4. april 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere en kort angrefrist på usikrede forbrukslån.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å lukke gjeldsfeller, jf. Innst. 231 S (2016–2017) og Dokument 8:121 S (2015–2016), og Stortingets anmodningsvedtak 4. april 2017.

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp ved at det allerede finnes en slik angrefrist. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer imidlertid en endring av angrefristreglene, og sendte 7. september 2017 på høring forslag til lovendringer.

Vedtak nr. 605, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utvikle en egen strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep, som sikrer økt kompetanse og bedre verktøy i politiet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer arbeidet med å utarbeide en strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Arbeidet er forankret i det interdepartementale samarbeidet om vold og overgrep. Strategien benytter en modell for nasjonal respons som bidrar til en helhetlig og systematisk tilnærming, herunder koordinering, styring og lovverk, tilstrekkelig kunnskap og kompetanse for alle involverte sektorer. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 608, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre god informasjon og kunnskap om vold og overgrep til flyktninger og innvandrere og andre grupper som er overrepresentert i statistikk over vold og overgrep.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

For å forebygge og avdekke vold i nære relasjoner er det vesentlig at utsatte har informasjon om sine rettigheter og om hvilke hjelpetilbud som finnes. Politiet har gjennomført en informasjonskampanje for å forebygge vold i nære relasjoner («Hvor lite skal du finne deg i?»). Kampanjen skal gi økt kunnskap om tematikken og hva politiet kan bistå med, slik at voldsutsatte kan søke hjelp for å komme ut av den voldelige situasjonen.

Det er videre etablert en nasjonal nettportal (dinutvei.no) som gir oversikt over hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Portalen drifter også en «spørsmål-svar» tjeneste hvor det gis mulighet til å stille spørsmål anonymt. Portalens målgrupper er både utsatte, utøvere, pårørende og fagfolk. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress drifter portalen med en redaksjon på 3 stillinger. Deler av innholdet i portalen er oversatt til arabisk, kurdisk, somali, thai, tyrkisk, urdu, farsi, russisk, samisk, spansk, engelsk, fransk og polsk.

I 2017 innførte regjeringen 50 timers opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere. Formidling av den enkeltes plikter og rettigheter etter norsk lov er en sentral del av denne opplæringen. I læreplanen for norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere inngår det et undervisningsopplegg om Vold i nære relasjoner, som fins oversatt på 19 språk. I «Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)» inngår tiltak for å øke informasjonsarbeid til utsatte om deres rettigheter, samt styrke informasjon om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I 2016 og 2017 gjennomførte Røde Kors kampanjen #stoppekstremkontroll, med veiledning fra IMDi og Bufdir.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Vedtak nr. 613, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen arbeide med å forbedre tilgangen på relevant statistikk over hvor mange tilrettelagte avhør som medfører domfellelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Det er gitt et oppdrag til Statistisk Sentralbyrå (SSB) for å gjennomføre et forskningsoppdrag som skal gi større kunnskap om hvordan det går med saker om vold og seksuelle overgrep mot barn, fra anmeldelse gjennom alle ledd i straffesakskjeden, frem til eventuell dom. Oppdraget er krevende fordi ulike deler av straffesakskjeden bruker ulike datasystemer som gir vanskeligheter med å samordne data. Det er også en utfordring å håndtere sakene fordi de også må følges gjennom flere årganger. Saker er ikke nødvendigvis anmeldt, etterforsket, påtaleavgjort eller domfelt innenfor rammen av en og samme årgang. Rapport fra SSB vil foreligge innen utgangen av 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 621, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for å tydeliggjøre straffeloven § 311 slik at import av seksuelle dukker fremstilt som barn blir kriminalisert.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Vedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 622, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Jf. omtale under vedtak nr. 610, 8. juni 2015. Evalueringen av ordningen med besøksforbud skal gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, som en del av forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner. Lovens effekt på tryggheten for trusselutsatte, politiets bruk av dette tiltaket og oppfølging i bruddsituasjoner skal kartlegges. Evalueringen skal i tillegg omfatte en vurdering av dagens registreringsmåter i politiets straffesaksregister (STRASAK). Evalueringen skal presenteres i en NOVA rapport og skal være ferdigstilt i mai 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i etterkant av dette.

Vedtak nr. 623, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm, og sikre at bruken av omvendt voldsalarm blir kraftig utvidet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Justis- og beredskapsdepartementet vil i løpet av høsten 2017 anmode Politidirektoratet om å utvikle retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm. Vedtaket sees i sammenheng med anmodningsvedtakene 612, 8. juni 2015 og 630, 25. april 2017, og 1043, 20. juni 2017. Retningslinjene skal ferdigstilles innen 1. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 624, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021). Justis- og beredskapsdepartementet vil i løpet av høsten 2017 anmode Politidirektoratet om å etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester. Retningslinjene skal ferdigstilles innen 1. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 625, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Det skal i løpet av 2017 nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål knyttet til partnerdrap. Utvalget skal utrede forhold som antas å ha betydning for å forebygge disse drapene bedre, blant annet ved å kartlegge om offentlige myndigheter kunne gjort mer, herunder identifisering av risikofaktorer og håndtering av disse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 629, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død, jf. vedtak 630, 8. juni 2015.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

En eventuell innføring av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved uventet barnedødsfall utfordrer både Grunnlovens § 102, og EMK art.8 og må utredes nærmere. Politiet har imidlertid en obligatorisk plikt til å iverksette etterforskning når barn dør plutselig og uventet, kun med unntak der dødsårsaken åpenbart er naturlig.

Regjeringen vil komme til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 630, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å utrede spørsmålet om bruk av omvendt voldsalarm som et straffeprosessuelt virkemiddel. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Se også omtale under anmodningsvedtak 612, 8. juni 2015, og omtale under anmodningsvedtak 1043, 20. juni 2017.

Vedtak nr. 631, 25. april 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 247 S (2016–2017) fra Justiskomiteen om Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021).

Vedtaket er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 874, 12. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om fri rettshjelp med behovsprøving på likestillings- og diskrimineringsområdet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) og Innst. 388 L (2016–2017) fra familie- og kulturkomitéen.

Anmodningsvedtaket er under behandling i departementet. Vedtaket ses i sammenheng med vedtak nr. 101 (2016–2017), 2. desember 2016.

Vedtak nr. 879, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 431 L (2016–2017) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i EOS-kontrolloven.

Vedtaket er til behandling i departementet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 882, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 435 S (2016–2017) fra justiskomiteen om årsmelding for 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 885, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:71 S (2016–2017) Om offentleg tryggleik og ansvarleg hundehald og Innst. 340 S (2016–2017). Vedtaket er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 889, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen informere Stortinget på egnet måte om regjeringens konklusjoner i saken om innføring av tjenestenummer for ansatte i kriminalomsorgen, senest høsten 2017.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 413 S (2016–2017).

Saken er under behandling. Kriminalomsorgsdirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av direktoratet, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) som skal vurdere bruk av tjenestenummer i kriminalomsorgen. Det forventes at arbeidsgruppen kommer med sitt forslag i løpet av oktober måned. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte så snart som mulig.

Vedtak nr. 892, 13. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad, Anders Tyvand, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi, jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) og Innst. 433 S (2016–2017).

I oppfølgingen av Innst. 247 S Stortingets behandling av Prop. 12 S (2016 – 2017) opptrappingsplanen mot vold og overgrep har Stortinget bedt regjeringen utvikle en egen strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep. Justis- og beredskapsdepartementet vil sammen med andre relevante departementer følge opp vedtaket om å nedsette et utvalg som en del av arbeidet med denne strategien, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 923, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot voldtekt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).

Det er igangsatt arbeid med en handlingsplan for å styrke arbeidet mot voldtekt. Viktige satsingsområder i planen vil være forebyggende tiltak, styrket offeroppfølging og tiltak for å bedre kvaliteten på etterforskningen og påtalearbeidet. Handlingsplanen skal utarbeides av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 924, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme med tiltak som konkret sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre i møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).

Innen utgangen av 2017 skal det være etablert 12 kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene, etter modell fra Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim.

Det vises også til omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når handlingsplan for voldtekt er ferdigstilt.

Vedtak nr. 925, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av voldtektsmottakene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).

Det vises til omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017.

Vedtak nr. 926, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen iverksette flere tiltak som sikrer kompetanseheving hos politiet og rettsapparatet når det gjelder saker om voldtekt og overgrep.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).

Det vises til omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017.

Vedtak nr. 944, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:126 S (2016–2017) om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).

Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede generell lagringsplikt for IP-adresser. Det må i den forbindelse blant annet vurderes om tiltaket kan gjennomføres innenfor rammen av Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 1036, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 1037, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen som kan øke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares bedre i en tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med oppfølgingen av vedtaket, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem.

Vedtak nr. 1038, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Regjeringen ønsker å følge opp NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å se nærmere på forslagene utvalget la frem. En oppfølging av utredningen vil også omfatte vurderinger knyttet til takstmannens rolle i boligomsetningen. Vedtaket er dermed under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 1039, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å følge opp vedtaket i samarbeid med Finansdepartementet, i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Vedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å følge opp vedtaket i samarbeid med Finansdepartementet, i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Vedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 1042, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven § 4-10, og fremme forslag til Stortinget om dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 477 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 475 S (2016–2017).

Justis- og beredskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å utrede spørsmålet om bruk av omvendt voldsalarm som et straffeprosessuelt virkemiddel. Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Se også omtale under anmodningsvedtak 612, 8. juni 2015 og anmodningsvedtak 630, 25. april 2017.

Vedtak nr. 1126, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbeides et dokument slik det er beskrevet i Innst. 306 S (2014–2015), som et grunnlag for videre evaluering av sluttresultatet.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen av nærpolitireformen i tråd med Stortingets intensjoner og Innst. 491 S (2016–2017).

Politimestrene i distriktene har sendt ut et dokument som beskriver tjenestetilbudet i ny struktur. Dokumentene har blitt sendt ut til samtlige kommuner i perioden februar-august 2017, hvorav de fleste ble sendt i juni. Dokumentene vil inngå som grunnlag i evalueringen av tjenestestedsstrukturen som skal gjennomføres fire år etter at den er gjort gjeldende.

Vedtaket anses med dette fulgt opp.

Vedtak nr. 1127, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nærpolitireformen gjennomføres etter Stortingets intensjoner, jf. Innst. 306 S(2014–2015).»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dokument 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen av nærpolitireformen i tråd med Stortingets intensjoner og Innst. 491 S (2016–2017).

Nærpolitireformen utgjør den største endringen i politiet i nyere tid. Regjeringen mener, som et flertall i Stortinget, at reformen er avgjørende for at politiet skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Regjeringen legger ikke skjul på at reformen er omfattende og krevende, da den berører de fleste deler av politiets virksomhet. Omstillingen er planlagt gjennomført i perioden 2016–2020. Regjeringen mener at Stortingets intensjoner kommer tydelig frem i de politiske grunnlagsdokumenter og har fulgt arbeidet med reformen svært tett. Stortinget har blitt orientert om arbeidet i Prop. 1 S (2016–2017), og vil bli holdt orientert videre i de følgende år gjennom budsjettproposisjonene. Det har også blitt gjennomført møter med forlikspartene på Stortinget flere ganger for å avstemme forståelsen av innholdet i reformen. Justis- og beredskapsministeren har besøkt samtlige politidistrikter i landet bl.a. for å sikre at Stortingets intensjoner om nærpolitireformen ligger til grunn for de endringene som gjøres.

Regjeringen har videre bestilt følgeevaluering gjennom Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) for ytterligere å kvalitetsikre arbeidet, og med mulighet for læring og forbedring underveis. Første rapport fra Difi om gjennomføringen i 2016 kom i februar 2017. Høsten 2017 kommer det en egen rapport fra Difi, hvor en foreløpig evaluering av reformarbeidet knyttet til kultur, holdninger og ledelse i politiet presenteres. Evalueringsrapport for gjennomføring av reformen i 2017 kommer i februar 2018. Difi konkluderer i sin rapport av februar 2017 med at arbeidet er i rute, noe som også bekreftes i Politidirektoratets rapportering til departementet.

Reformen har nå pågått i nesten to år. Det er lagt ned mye godt arbeid med å legge til rette for ønsket utvikling. Strukturendringene har fått mye oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, men det er også laget planer, igangsatt opplæring og driftsatt tiltak for utvikling av tjenestekvaliteten. Grunnlaget som er lagt denne første perioden av reformen vil gi mer synlige resultater i årene som kommer.

Med dette anser regjeringen at vedtaket er fulgt opp.

11 Anmodningsvedtak under Innvandrings- og integreringsministeren

Vedtak nr. 418, 17. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen utforme retningslinjer, i form av en egen ordning, som innebærer at kamptolker Forsvaret brukte i Afghanistan fra 2006 fram til november 2014, kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.
Stortinget ber regjeringen sikre at det er en konkret individuell vurdering av den enkelte søker og dens situasjon som ligger til grunn for vurdering av innvilgelse av oppholds- og arbeidstillatelse. Stortinget ber om at retningslinjene gir en lav terskel for å innvilge oppholds- og arbeidstillatelse for denne gruppen, og at eventuelle avslag skal bygge på særlige og tungtveiende grunner.
Stortinget ber regjeringen sikre at saker hvor det tidligere er gitt avslag, skal realitetsbehandles på nytt dersom ny søknad fremsettes.»

Dette vedtaket lå opprinnelig under Justis- og beredskapsministeren, jf. at det ble fattet mens denne ministeren også hadde ansvar for innvandringsfeltet. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Bård Vegar Solhjell, Trine Skei Grande, André N. Skjelstad, Rasmus Hansson, Liv Signe Navarsete, Heidi Greni og Geir S. Toskedal om å beskytte kamptolker fra Afghanistan (Dokument 8:37 S (2014–2015) og Innst. 162 S (2014–2015)).

Vedtaket er fulgt opp ved at nye retningslinjer for håndtering av porteføljen trådte i kraft 5. mai 2015, jf. GI-06/2015 Retningslinjer for overføring av personer som har vært ansatt av norske styrker i Afghanistan og som har deltatt i operativ tjeneste som tolk etter 1. januar 2006, samt deres nærmeste familiemedlemmer. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Justis- og beredskapsdepartementet og Meld. St. 15 (2015–2016) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonene 2014 og 2015.

Etter at GI-06/2015 hadde vært virksom i over to år, anså regjeringen at tidligere tolker som mener å ha et beskyttelsesbehov som følge av jobben for norske styrker i Afghanistan i forbindelse med International Security Assistance Force (ISAF), har hatt tilstrekkelig anledning til å søke etter GI-06/2015. Regjeringen har besluttet å innføre en midlertidig instruks for å ivareta Forsvarets tolker i forbindelse med Resolute Support Mission (RSM) som ble etablert i 2015 etter at ISAF ble avsluttet i 2014. Den midlertidige instruksen trådte i kraft 29. juni 2017 (GI-08/2017 Overføring til Norge av tolker som har vært ansatt av Forsvaret i Afghanistan etter 1. januar 2015) og gjelder frem til en ny ordning for tolker/lokalt ansatte i fremtidige utenlandsoperasjoner er på plass, jf. anmodningsvedtak 419 (2014–2015). En interdepartemental arbeidsgruppe utreder dette.

Vedtak nr. 12, 13. oktober 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med mulige forenklinger i registrering og mottak av flyktninger, mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstider og andre forbedringer som kan korte ned tiden fra ankomst til bosetting.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket ansees fulgt opp gjennom tiltakene som framgår av kategoriomtalen 06.90. Dette gjelder bl.a. tiltak som modernisering av utlendingsforvaltningens IKT-løsninger hva angår støtte til asylsaksregistrering og -behandling. Videre har UDI og PU i fellesskap utviklet en ny samarbeidsmodell for den innledende asylsaksbehandlingen som gir potensiale for raskere registering og asylintervju med høyere kvalitet bl.a. når det gjelder klarlegging av identitet. Modellen er basert på samlokalisering av de to etatene i ankomstfasen og har vært under utprøving i 2017 ved Ankomstsenter Østfold. Arbeidsmodellen skal videreføres og videreutvikles i 2018. Modellen bygger på at en vesentlig del av asylsøknadene skal kunne avgjøres i løpet av ankomstfasen, mens asylsøkeren befinner seg i et ankomstsenter. Dette vil i mange tilfeller kunne spare både saksbehandlingstid og kostnader, samt korte ned tiden til bosetting eller retur, jf. også øvrig omtale av arbeidet med forenkling, modernisering og bedre gjennomføringskraft i utlendingsforvaltningen, under del III.

Vedtak nr. 13, 13. oktober 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjør det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 152 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (tilleggsbevilgning som følge av økning i antallet asylsøkere til Norge) og Innst. 20 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom forslag til endringer i utlendingsloven, jf. Prop. 149 L (2016–2017).

Vedtak nr. 31, 16. november 2015

«Stortinget ber regjeringen på grunn av den korte tidsfristen og mangelen på høring komme tilbake til Stortinget med en evaluering av lovendringene i løpet av to år. Denne evalueringen må gi rom for en høring.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven (innstramninger) og Innst. 391 L (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet sendte den 19. januar 2017 på høring forslag om videreføring av de midlertidige endringene i utlendingsloven. Høringsinstansene ble også invitert til å dele erfaringer med lovendringene siden de trådte i kraft i november 2015. Departementet fremmet 16. juni 2017 forslag om å videreføre de midlertidige endringene i utlendingsloven for Stortinget, sammen med en evaluering, jf. Prop. 149 L (2016–2017).

Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 3, kulepunkt 1, 3. desember 2015

«Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.»

Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom tiltakene som framgår av kategoriomtalen 06.90. Dette gjelder bl.a. tiltak som modernisering av utlendingsforvaltningens IT-løsninger hva angår støtte til asylsaksregistrering og -behandling. Videre har UDI og PU i fellesskap utviklet en ny samarbeidsmodell for den innledende asylsaksbehandlingen som gir potensiale for raskere registering og asylintervju med høyere kvalitet bl.a. når det gjelder klarlegging av identitet. Modellen er basert på samlokalisering av de to etatene i ankomstfasen og har vært under utprøving i 2017 ved Ankomstsenter Østfold. Arbeidsmodellen skal videreføres og videreutvikles i 2018. Modellen bygger på at en vesentlig del av asylsøknadene skal kunne avgjøres i løpet av ankomstfasen, mens asylsøkeren befinner seg i et ankomstsenter. Dette vil i mange tilfeller kunne spare både saksbehandlingstid og kostnader, samt korte ned tiden til bosetting eller retur, jf. også øvrig omtale av arbeidet med forenkling, modernisering og bedre gjennomføringskraft i utlendingsforvaltningen, under del III.

Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 18, 3. desember 2015

«Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016). Vedtaket har bakgrunn i avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre av 19. november 2015, Tiltak for å møte flyktningkrisen («asylforliket»), jf. vedlegg 2 til Innst. 136 S (2015–2016) til Dokument 8:14 S (2015–2016).

Antallet migranter som ankom Europa på irregulær måte i 2015 var rekordstort og skapte store utfordringer både i EU og i Norge. I kjølvannet av denne situasjonen ble asylforliket vedtatt. Det er ikke nytt at folk flytter over landegrenser eller blir tvunget på flukt og må søke beskyttelse utenfor opprinnelseslandet. Nytt er imidlertid det store volumet, hurtigheten og dramatikken rundt størrelsen på folkeforflytninger, særlig fra andre kontinenter til Europa, samt den økte koblingen til sikkerhetsutfordringer og kriminalitet.

De blandede migrasjonsstrømmene, der både personer med beskyttelsesbehov og migranter med andre motiver inngår, setter utlendingsforvaltningen og mottakssystemene under betydelig press. Mange asylsøkere fremmer ikke asylsøknaden i det første trygge landet de kommer til, men reiser videre til foretrukket destinasjonsland. Tilstrømningen til Europa fra 2015 og utover har også medført store belastninger på nasjonale beredskaps- og velferdssystemer i de landene som var mest berørt, utfordret helt sentrale deler av det europeiske samarbeidet og satt en ny politisk dagsorden i mange land. I tillegg er det tydelige sikkerhetsutfordringer ved ukontrollert migrasjon. Menneskesmuglere og andre organiserte kriminelle profitterer på den irregulære migrasjonen, samtidig som migrantene utsettes for stor risiko på sin vei mot Europa.

Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har, med innspill fra andre departementer, foretatt en intern gjennomgang av relevante internasjonale konvensjoner for å identifisere statens folkerettslige handlingsrom i lys av mulige tiltak og ordninger for å håndtere utfordringer med flukt og migrasjon. Departementene har også sett på hvordan norske interesser kan ivaretas gjennom tiltak, nasjonal lovgivning og norsk støtte eller initiativ i tilknytning til pågående internasjonale prosesser.

Departementenes interne gjennomgang har vist at Norge generelt har et betydelig folkerettslig handlingsrom innenfor sentrale konvensjoner når det gjelder valg av virkemidler og tiltak for å håndtere store migrasjonsbølger. Samtidig bygger folkeretten på noen grunnleggende prinsipper for å ivareta beskyttelse av flyktninger og individets grunnleggende rettsikkerhet og rettigheter, som fortsatt bør ligge fast.

Det har over tid vært et hovedmål for norsk flyktning- og migrasjonspolitikk å ha en kontrollert og regulert migrasjon til Norge og å begrense irregulære ankomster av migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold. I forbindelse med oppfølgingen av anmodningsvedtaket har departementene identifisert en rekke tiltak som vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende folkerettslig handlingsrom.

Tiltak som støtter opp om nevnte politiske hovedmål kan være bidrag til bedre beskyttelse i opprinnelsesland og i nærområdene, beskyttelse som i større grad er basert på kvoteuttak (som avlaster vertslandene og gir beskyttelse til personer som ikke kan gis effektiv beskyttelse i nærområdet), kontrollert og regulert migrasjon gjennom effektiv grensekontroll og bruk av eksisterende lovlige kanaler for migrasjon, effektiv asylsaksbehandling (slik at oppholdstid under prosedyren ikke i seg selv er en tiltrekningsfaktor) og effektiv retur av personer uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold.

I kjølvannet av migrasjonskrisen er det satt i gang flere internasjonale prosesser der de globale rammene for samarbeid diskuteres. Norge bidrar og skal fortsette å bidra i disse prosessene der det anses hensiktsmessig, for å synliggjøre norske interesser og påvirke utformingen og tolkningen av internasjonale forpliktelser. For å få størst mulig effekt og legitimitet skal eventuelle initiativ innpasses i de pågående brede internasjonale prosessene i EU og FN. Det er naturlig å ha kontakt med likesinnede land i arbeidet med utvikling av posisjoner og for å oppnå resultater i de brede prosessene.

Norsk syn på våre folkerettslige forpliktelser vil i tillegg bli fremmet bl.a. gjennom statspraksis, partsinnlegg i individklagesaker, innspill til generelle kommentarer fra konvensjonsorganene og målrettet arbeid i forbindelse med erklæringer og resolusjoner i internasjonale sammenhenger. Et sentralt hensyn vil være å unngå anbefalinger og generelle uttalelser som utvider konvensjonenes rammer på en slik måte at statens handlingsrom reduseres. Regjeringen vil samtidig arbeide for at flere land gjennomfører allerede etablerte internasjonale forpliktelser på feltet, herunder flyktningkonvensjonen og plikten til å ta tilbake egne borgere. Gjennomføring av disse forpliktelsene er vesentlige for å hindre sekundærbevegelser og irregulær migrasjon.

I tillegg er det sentralt å motvirke årsakene til flukt og migrasjon gjennom innsats for konfliktløsning og stabilitet og bidrag til utvikling i sårbare stater. Et bedre samspill mellom utviklingsbistand og humanitær bistand til flyktninger og migranter kan bidra til at flukt og migrasjon håndteres på en mer bærekraftig måte i nærområdene (jf. Meld. St. 36 (2016–2017)).

Regjeringen har på denne bakgrunn konkludert med at Norge på nåværende tidspunkt ikke bør ta initiativ til endring av sentrale konvensjoner av relevans for flukt og migrasjon eller til en internasjonal gjennomgang av disse. Det er også sett hen til at det vil ta lang tid å fremforhandle multinasjonale konvensjoner, og utfallet av å starte nye forhandlingsprosesser er usikkert, da man også risikerer å mobilisere andre interesser, som kan være i strid med de norske. Regjeringen fremmer forslag til følgende alternativt vedtak til vedtak 68.18 (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen om å bidra aktivt i de brede internasjonale prosessene i EU og FN med det mål å fremme tiltak som støtter opp om kontrollert og regulert migrasjon og å begrense irregulære ankomster av migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold. Norge skal arbeide for å ivareta statens folkerettslige handlingsrom og for at flere land oppfyller internasjonale forpliktelser knyttet til flukt og migrasjon. Norge tar ikke på nåværende tidspunkt initiativ til endring av sentrale konvensjoner av relevans for flukt og migrasjon eller til en internasjonal gjennomgang av disse.»

Vedtak nr. 123, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel, oppholdstillatelse i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) og Innst. 62 S (2015–2016).

Ofre for menneskehandel med behov for beskyttelse har rett til asyl i Norge. Dersom søkeren ikke fyller vilkårene for en slik tillatelse, skal det vurderes tillatelse på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn, også i saker hvor det ikke er aktuelt med straffeforfølgelse av bakmenn. Regjeringen mener at gjeldende regelverk ivaretar ofre for menneskelhandel på en god måte, og mener derfor det ikke er behov for å gjøre endringer i regelverket om oppholdstillatelse på grunn av behov for beskyttelse eller ordinær oppholdstillatelse av sterke menneskelige hensyn til ofre for menneskehandel. Anmodningsvedtaket følges opp i tiltak nr. 2 og nr. 3 i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel som ble fremlagt 1. desember 2016. Disse tiltakene innebærer at Regjeringen vil tydeliggjøre refleksjonsperioden og hindre misbruk av ordningen, sikre effektiv saksbehandling og kontinuitet i oppfølging av ofre, samt tydeliggjøre reglene for oppholdstillatelse til ofre for menneskehandel.

Vedtak nr. 125, 7. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om dagens praktisering av Dublin III-forordningen i tilstrekkelig grad tar hensyn til behovene til mennesker som er utsatt for menneskehandel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Ola Elvestuen og Abid Q. Raja om å styrke rettssikkerheten og oppfølgingen av mennesker som utsettes for menneskehandel i prostitusjon, jf. Dokument 8:116 S (2014–2015) og Innst. 90 S (2015–2016).

Europakommisjonen la 4. mai 2016 frem forslag til endringer i Dublin III-forordningen. Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 17 (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017) punkt 9 side 317. Regjeringen vil avvente EUs behandling av saken før det vurderes endringer i norsk regelverk som følge av ny Dublin-forordning, herunder mulighetene for unntak.

Vedtak nr. 434, vedtakspunkt 1, 12. januar 2016

«Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til omtale under vedtak nr. 12, 13. oktober 2015 og vedtak nr. 68, vedtakspunkt 3, kulepunkt 1, 3. desember 2015.

Vedtak nr. 436, vedtakspunkt 1, 12. januar 2016

«Lage en oversikt i samarbeid med KS over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Vedrørende delen av vedtaket som omhandler kommunenes kostnader til bosetting og integrering og integreringstilskuddet vises det til hva som tidligere er meddelt Stortinget, jf. Meld. St. 17 (2016–2017).

Vedrørende kommunenes kostnader til asylsøkere – i den perioden de har opphold i asylmottak – er det som tidligere meddelt Stortinget i Meld. St. 17 (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017) gjennomført en kartlegging, jf. rapport fra Beregningsutvalget av desember 2016 Kommunens utgifter i 2015 som vertskommune for statlige mottak for asylsøkere.

Beregningsutvalget har foretatt en kartlegging av 15 kommuners utgifter som vertskommune for ordinære asylmottak i 2015. Kartleggingen viser at kommuner med asylmottak har større utgifter knyttet til asylsøkere enn det staten dekker gjennom sine tilskuddsordninger. Det er derimot betydelige forskjeller i dekningsgraden blant utvalgskommunene.

Kommuner som hadde hatt ekstraordinære utgifter knyttet til flyktningsituasjonen fikk i 2015 utbetalt til sammen 150,9 mill. kroner i skjønnsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Disse midlene er ikke inkludert i beregningen av vertskommunetilskuddets dekningsgrad.

Som følge av et redusert antall asylsøkere fra 2016, har UDI hatt et stort antall ubenyttede mottaksplasser. Den ledige kapasiteten i mottak har vært større enn det som normalt legges til grunn. Kommunene har fått utbetalt vertskommunetilskudd for disse ubenyttede plassene.

Vertskommunetilskuddet ble økt i 2016, og er etter det prisjustert. Regjeringen har i budsjettforslaget for 2018 ikke økt tilskuddet ytterligere.

Vedtak nr. 439, vedtakspunkt 10, 12. januar 2016

«Vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8:37 S (2015–2016).

Regjeringen la 11. mai 2016 frem Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Det vises til omtale under kap. 9.1.1. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde ingen merknader i Innst. 399 S (2015–2016). Regjeringen har på høring forslag om økt karenstid for statsborgerskap ved straffbare handlinger.

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løft for god integrering, jf. Dokument 8: 37 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling. I samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet vurderer Justis- og beredskapsdepartementet mulige regelverkstiltak som gjennom utlendingslovgivningens regler om oppholdstillatelse kan bidra til å fremme deltakelse i samfunnet og forhindre radikalisering.

Vedtak nr. 505, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere som har fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap på grunnlag av manglende dokumentert identitet. Forslaget omfatter de saker hvor UDI ikke har lagt identitet til grunn som dokumentert, men likevel innvilget oppholdstillatelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Truls Wickholm, Åsmund Aukrust, Marit Nybakk, Marianne Aasen, Eirik Sivertsen og Stine Renate Håheim om et identitetsavklaringsprogram for irakere i Norge, jf. Dokument 8:142 S (2014–2015) og Innst. 157 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Vedtak nr. 525, 15. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Sveinung Rotevatn, Iselin Nybø, Karin Andersen og Ingunn Gjerstad Representantforslag om å opne for moglegheit til å erverve dobbelt statsborgarskap, jf. Dokument 8:10 S (2015–2016) og Innst. 189 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er under behandling. Regjeringen vil høsten 2017 sende på høring et forslag om å endre statsborgerlovens prinsipp om ett statsborgerskap.

Vedtak nr. 528, 15. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere.»

Vedtaket er knyttet til Dokument 8:29 S (2015–16) fra 15. mars 2016 om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere fra Geir Sigbjørn Toskedal, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:13 S (2015–2016) og Innst. 193 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Formålet med uavhengig tilsyn er å føre kontroll med at staten følger opp sin forpliktelse om å gi et forsvarlig tilbud om innkvartering av enslige mindreårige asylsøkere. Regjeringens vurdering er at dette formålet er godt nok ivaretatt gjennom UDIs arbeid med kontraktsoppfølging. Direktoratets arbeid med kontraktsoppfølging har blitt styrket og forbedret gjennom den siste tiden, for å sikre at mottakene holder den standarden som fremgår av UDIs kontrakter og andre pålegg ovenfor mottakene. I tillegg gjennomføres annen tilsynsvirksomhet i asylmottakene fra bl.a. Arbeidstilsynet, Datatilsynet og vertskommunen. Når formålet vurderes som ivaretatt i dag, tilsier hensynet til effektiv ressursbruk at det vil være lite hensiktsmessig å opprette et uavhengig tilsyn, med de merutgifter dette vil medføre.

Utover forpliktelsen om at staten skal gi et forsvarlig tilbud om innkvartering, har utlendingsloven ingen føringer som definerer kvaliteten eller innholdet i asylmottak. Justis- og beredskapsdepartementet har delegert til UDI å fastsette øvrige kvalitetskrav, som driftsoperatørene for det enkelte asylmottak har en kontraktsmessig forpliktelse til å følge.

Et ev. tilsyn i mottak for enslige mindreårige asylsøkere vil etter dagens regelverk kun føre tilsyn med hvorvidt asylsøkere får tilbud om en mottaksplass, ikke med kvaliteten på tilbudet. Dersom det skal opprettes et tilsyn i mottak er det derfor først nødvendig å regulere mottaksfeltet i en mer utfyllende og detaljert form. Regjeringen anbefaler ikke å regulere mottakstilbudet i en så utfyllende og detaljert form at en uavhengig tilsynsordning kunne ha hatt en reell merverdi. Regjeringen viser for øvrig til Stortingets vedtak nr. 938 av 14. juni 2017, som nå er til behandling i Regjeringen.

Vedtak nr. 851, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endret lov- og regelverk for familiegjenforening hvor gjeldende unntak fra underholdskravet videreføres, og hvor kravet til inntektsnivå i bestemmelsene om underholdskrav tilbakeføres til tidligere nivå.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom endringer i utlendingsforskriften, som omtalt i Prop. 125 L (2016–2017), kapittel 8. Endringene trådte i kraft 25. august 2017.

Vedtak nr. 852, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke skal henvises til familiegjenforening i flyktningleire.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp i forbindelse med vedtakelse av forskriftsendringer om tilknytningskravet i saker om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 51 tredje og fjerde ledd og utlendingsforskriften § 9-9. Lov- og forskriftsendringene trådte i kraft 1. juli 2017.

Vedtak nr. 853, 6. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere forslag om tiltak mot tvangsekteskap etter at saken er utfyllende belyst faglig gjennom faktisk dokumentasjon og forskning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som delvis fulgt opp, og regjeringen vil bidra til mer dokumentasjon og forskning gjennom tiltak i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll 2017–2020.

Vedtak nr. 854, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring om seks års krav til arbeid eller utdanning i Norge før familieetablering kan finne sted.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016).

I Innst. 391 L (2015–2016) utdypes vedtaket slik: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser det som mer formålstjenlig [enn et 24-årskrav] å innføre et seksårs-krav til arbeid eller utdanning før familieetablering kan finne sted, der man begynner å telle ved 18 år. Det betyr med andre ord at søkeren må ha fylt 24 år. Disse medlemmer mener det er mer målrettet å stille krav til arbeid eller utdanning i Norge ved å utvide dagens fireårsregel, både fordi det vil være mer målrettet for å bekjempe tvangsekteskap og av hensynet til integreringen som sådan.» Sett i lys av at 24-årskravet samtidig ble vedtatt og nylig er gjennomført, anbefaler regjeringen at det ikke fremmes lovforslag om innføring av krav om seks års arbeid eller utdanning i Norge for familieetablering. Regjeringen mener at reversering av 24-årskravet nå, for å i stedet innføre et seksårskrav til arbeid og utdanning, vil ha begrenset effekt hvis hensynet er å bekjempe tvangsekteskap. Gjeldende 24-årskrav sørger for at referansepersonen er eldre, mer moden og har en mer selvstendig posisjon, og i kombinasjon med underholdskravet vil vedkommende måtte ha vært i lønnet arbeid en stund før søknad om familieetablering kan innvilges. I tillegg er dagens 24-årskrav enklere å praktisere, jf. Prop 149 L (2016–2017). Regjeringen fremmer følgende forslag til alternativt vedtak til vedtak 854 (2015–2016):

«Anmodningsvedtak nr. 854 (2015–2016) oppheves på bakgrunn av at dagens regelverk anses å ivareta hensynet til å bekjempe tvangsekteskap på en god måte.»

Vedtak nr. 859, 10. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med endrede tidsfrister for å søke familiegjenforening.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom endringer i utlendingsforskriften, som omtalt i Prop. 125 L (2016–2017), kapittel 8. Endringene trådte i kraft 1. august 2017.

Vedtak nr. 921, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016).

Formålet med uavhengig tilsyn er å føre kontroll med at staten følger opp sin forpliktelse om å gi et forsvarlig tilbud om innkvartering av asylsøkere. Regjeringens vurdering er at dette formålet er godt nok ivaretatt gjennom UDIs arbeid med kontraktsoppfølging. Direktoratets arbeid med kontraktsoppfølging har blitt styrket og forbedret gjennom den siste tiden, for å sikre at mottakene holder den standarden som fremgår av UDIs kontrakter og andre pålegg ovenfor mottakene. I tillegg gjennomføres annen tilsynsvirksomhet i asylmottakene fra bl.a. Arbeidstilsynet, Datatilsynet og vertskommunen. Når formålet vurderes som ivaretatt i dag, tilsier hensynet til effektiv ressursbruk at det vil være lite hensiktsmessig å opprette et tilsyn, med de merutgifter dette vil medføre.

Utover forpliktelsen om at staten skal stille et forsvarlig tilbud om innkvartering til disposisjon, har utlendingsloven ingen føringer som definerer kvaliteten eller innholdet i asylmottak. Etter utlendingsloven er det Justis- og beredskapsdepartementet som bemyndiger UDI til å fastsette øvrige kvalitetskrav, som driftsoperatørene for det enkelte asylmottak har en kontraktsmessig forpliktelse til å følge. UDI fører kontroll med at mottaksoperatørene overholder sine kontraktsmessige forpliktelser.

Et eventuelt tilsyn i mottak vil etter dagens regelverk kun føre tilsyn med hvorvidt asylsøkere får tilbud om en mottaksplass, ikke med kvaliteten på tilbudet. Dersom det skal opprettes et tilsyn i mottak er det derfor først nødvendig å lovregulere mottaksfeltet i en mer utfyllende og detaljert form. Regjeringen anbefaler ikke å lovregulere mottakstilbudet i en så utfyllende og detaljert form at en uavhengig tilsynsordning kunne ha hatt en reell merverdi.

Regjeringen fremmer følgende forslag til alternativt vedtak til vedtak 921 (2015–2016):

«Anmodningsvedtak nr. 921 (2016–2017) oppheves på bakgrunn av at dagens ordning anses å gi et tilstrekkelig godt system for å sikre et forsvarlig innkvarteringstilbud til asylsøkere.»

Vedtak nr. 936, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at ankomstsentre, transittmottak og ordinære mottak tilrettelegges for begge kjønn, og at det tidlig foretas en kartlegging for å avdekke sårbare kvinner med behov for særlig oppfølging.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket anses fulgt opp i regjeringens svar til Stortinget av 18. mai 2016 i forbindelse med behandlingen av representantforslaget om tiltak for kvinner på flukt. I brevet vises det til en rekke tiltak som antas å bidra til å identifisere kvinner og jenter med særskilte behov slik at disse kan følges opp med tiltak knyttet til både fysisk og psykisk helse. Både Justis- og beredskapsdepartementet og UDI vurderer kontinuerlig om det er behov for ytterligere tiltak som kan sikre tidlig identifisering og tilrettelegging i mottak.

Vedtak nr. 937, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre retten til asyl ved kjønnsbasert forfølgelse.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016). Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tråd med omtale i Prop. 125 L (2016–2017), kapittel 7 og i Prop 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke se at det er behov for ytterligere regelverks- eller praksisendringer knyttet til den problemstillingen komiteen tar opp i sin innstilling.

Vedtak nr. 939, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til felles europeiske retningslinjer som sikrer trygghet, sikkerhet og nødvendig hjelp for kvinner på flukt, herunder adskilte toalett, bad og sove-avdelinger for kvinner og menn ved både kortvarig og langvarig innkvartering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande, jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016). Vedtaket anses som fulgt opp gjennom at Norge vektlegger behovet for større sikkerhet og nødvendig hjelp for kvinner på flukt gjennom vårt samarbeid med FN-organer, EU og gjennom EØS-midlene. Siden Norge ikke er medlem av EU er Norge ikke i posisjon til initiere konkrete felleseuropeiske retningslinjer på operativt nivå med de økonomiske konsekvensene dette måtte ha.

Vedtak nr. 944, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med rettighetsinformasjon til dem som får innvilget oppholdstillatelse i regi av aktuelle kvinneorganisasjoner/sivilt samfunn i hele landet i tråd med Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2012: 15).»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om tiltak for kvinner på flukt fra Abid Q. Raja, André N. Skjelstad og Trine Skei Grande jf. Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom tiltak 19 Øke informasjonsarbeid til utsatte om deres rettigheter i Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020). IMDi har utlyst midler til økt informasjonsarbeid om rettigheter i 2017.

Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 30, 5. desember 2016

«Foreta en evaluering av flyktningsavtalen i forbindelse med statsbudsjettet 2018, herunder antallet kvoteflyktninger fremover».

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 2 (2016–2017). Med «flyktningavtalen» forstås her avtalen som ble inngått i Stortinget 19. juni 2015 om å ta imot 8 000 syriske flyktninger på kvoten for overføringsflyktninger i perioden 2015–2017 (vedtak 794), jf. Dokument 8:135 S (2014–2015). Dette ble fordelt på 2 000 plasser i 2015, og 3 000 for hvert av årene 2016 og 2017. Ifm. med vedtaket ble det også lagt til grunn at man skulle evaluere situasjonen i 2016 mht. kvotestørrelsen for 2017, jf. Prop. 1 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Arbeidet med utvelgelsen av de syriske flyktningene har gått etter planen. Som vist til under omtalen av programkategori 06.90 har en utfordring vært at noen flyktninger av ulike grunner trekker seg fra gjenbosettingsprogrammene, både til Norge og andre land. De gjenstående uttakskommisjonene høsten 2017 vil vise om måltallet blir endelig nådd. Det antas at differansen uansett ikke vil bli betydelig. Ubrukte plasser kan overføres til 2018 i tråd med gjeldende praksis for treårig fleksibel bruk av kvoten.

Mht. spørsmålet om antallet kvoteflyktninger fremover, vises det til at størrelsen på kvoten vurderes årlig ifm. fastsettelsen av det påfølgende årets statsbudsjett.

Vedtak nr. 255, 15. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen fjerne bestemmelsen fra juni 2014 om at barn med begrenset opphold i Norge ikke skal bosettes i fosterhjem eller i en kommune.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 16 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Regjeringen åpnet i februar 2017 opp for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingslovens §38 femte ledd og utlendingsforskriften §8-12, etter at søknad om førstegangs fornyelse av oppholdstillatelsen var innvilget. Dette er i samsvar med tidligere praksis før juni 2014.

I Prop. 129 S (2016 – 2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 foreslo regjeringen at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, kan bosettes etter førstegangs vedtak om opphold. Forslaget medfører at i overkant av 400 flere enslige mindreårige kan bosettes i 2017.

Vedtak nr. 610, 4. april 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ICDP-foreldreveiledningskurs blir benyttet i introduksjonsprogrammet og på asylmottak.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 247 S (2016–2017) fra justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er gitt i oppdrag å fortsette sitt arbeid med å oppfordre kommunene til å tilrettelegge for bruk av ICDP eller annen foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet. Oppdraget skal også ses i sammenheng med arbeidet for å utvikle en nasjonal foreldrestøttende strategi, jf. tiltak 17 i handlingsplanen Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2017–2020.

Det er gjennomført en pilot med ICDP-veiledning i asylmottak, som nylig er evaluert. Regjeringen ser nærmere på evalueringens anbefalinger, og vurderer hvordan dette ev. kan implementeres videre på asylmottak

Vedtak nr. 648, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap.»

Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf.(Innst. 269 S (2016–2017)).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 649, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»

Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 650, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd frem til regelverket er endret.»

Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. (Innst. 269 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom instruks til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda av 25. juli 2017.

Vedtak nr. 651, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer for å presisere at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Eventuelle unntak og avgrensninger med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.»

Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf.(Innst. 269 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 652, 9. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saker om tilbakekallelse av statsborgerskap på grunn av foreldres eller besteforeldres feil stilles i bero inntil nytt regelverk er på plass.»

Grunnlaget for vedtaket er representantforslag 33 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni, Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson, Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, jf. Innst. 269 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom instruks til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda av 25. juli 2017.

Vedtak nr. 685, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktforum/kompetanseorgan for minoritetskvinner og æreskultur.»

Grunnlaget for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Innst. 277 S (2016–2017) fra familie- og kulturkomiteen.

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 743, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer fra Kirsti Bergstø og Karin Andersen, jf. dokument 8:54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 744, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer fra Kirsti Bergstø og Karin Andersen, jf. dokument 8:54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 745, 2. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen om å sikre økonomisk støtte på minst samme nivå som den tidligere støtten til senteret drevet av Norsk Folkehjelp, til et tilsvarende au pair-senter. Senteret skal veilede og støtte au pairer inntil au pair-ordningen er avviklet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. I tråd med lov om offentlige anskaffelser, har UDI inngått kontrakt med Caritas om å gi et informasjonstilbud til au pairer og vertsfamilier. Caritas startet et au pair-senter 1. august 2017. Kontrakten utløper 31. desember 2017.

Vedtak nr. 842, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan som konkretiserer hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 385 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 843, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene».

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Innst. 385 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 928, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse om menneskehandel som involverer barn».

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fraRigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel fastslår at regjeringen ser et behov for en styrking og samordning av informasjons- og kompetansehevingstiltak om menneskehandel. Flere tiltak i planen nevner konkrete handlinger som vil sikre førstelinjens evne til å håndtere saker der barn er ofre for menneskehandel. Handlingsplanen følges opp av berørte departementer.

Vedtak nr. 929, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå taushetspliktreglene for førstelinje-tjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen for å sikre at disse ikke er til hinder for samarbeid i saker som gjelder mindreårige ofre menneskehandel».

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 21. juni 2017 Prop. 156 L (2016–2017) Endringer i utlendingsloven (politiets tilgang til opplysninger om beboere i asylmottak mv.) for Stortinget. Forslaget innebærer at politiet gis effektiv tilgang til opplysninger om hvem som bor eller har bodd i asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Opplysningene kan blant annet innhentes når dette er nødvendig i forbindelse med politiets arbeid med utlendingskontroll, sikkerhet og beredskap, forebygging og etterforsking av kriminelle handlinger. Opplysninger om hvem som bor i mottak og omsorgssentre kan bidra til å avdekke og stanse kriminell virksomhet enten denne begås av, eller rettes mot, beboere i mottak og omsorgssentre. Opplysningene vil kunne være sentrale i arbeidet med å forebygge at mindreårige utsettes for alvorlig kriminalitet, herunder menneskehandel. Forslaget er ikke behandlet av Stortinget.

I Prop. 104 L (2013–2014) Endringer i utlendingsloven m.m. (unntak fra taushetsplikt) foreslo Justis- og beredskapsdepartementet en lovfesting av visse unntak fra taushetsplikten for ansatte i asylmottak, barnevernets omsorgssentre og andre barneverninstitusjoner når utlendingsmyndighetene er mottaker av opplysningene.

Under stortingsbehandlingen fikk forslaget ikke tilslutning hva gjelder unntakene fra taushetsplikt knyttet til opplysninger om enslige, mindreårige barn, jf. Innst. 103 L (2014–2015). Både POD og UDI har i ettertid påpekt utfordringer med et manglende grunnlag for utlevering av taushetsbelagte opplysninger om disse barna, jf. omtale i Prop. 156 L (2016–2017), side 27. Med bakgrunn i UDIs og PODs erfaringer, vil departementet vurdere å fremme nytt forslag om unntak fra taushetsplikt for ansatte i asylmottak, barnevernets omsorgssentre mv. om enslige mindreårige asylsøkere.

Vedtak nr. 930, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på menneskehandel hos dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 931, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID bosettes umiddelbart.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Rigmor Andersen Eide om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at Regjeringen har åpnet opp for bosetting av enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingslovens §38 femte ledd og utlendingsforskriften §8-12. Fra 2. februar 2017 kunne denne gruppen bosettes i en kommune etter at søknad om førstegangs fornyelse av oppholdstillatelsen var innvilget. Dette er i samsvar med tidligere praksis før juni 2014.

I Prop. 129 S (2016 – 2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 foreslo regjeringen at enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, kan bosettes etter førstegangs vedtak om opphold. Forslaget medfører at i overkant av 400 flere enslige mindreårige kan bosettes i 2017.

Vedtak nr. 933, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gi Statens barnehus ansvar for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel, på lik linje med andre overgrepsutsatte barn».

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 935, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere, særlig de mellom 15 og 18 år som er spesielt sårbare for rekruttering til menneskehandel, for å sikre en stabil omsorgssituasjon og at oppfølgingsansvaret blir tydeliggjort.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Rigmor Andersen Eide om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved at Regjeringen har åpnet opp for bosetting av enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, jf. utlendingslovens §38 femte ledd og utlendingsforskriften §8-12. Tiltaket har ført til kortere oppholdstid i mottak for enslige mindreårige med denne type tillatelse. Se nærmere omtale under anmodningsvedtak 255 og 931.

Enslige mindreårige flyktninger prioriteres i bosettingsarbeidet. I statsbudsjettet for 2017 ble ekstratilskudd til kommunene ved bosetting av enslige mindreårige videreført. Ved utgangen av juni var gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting 3,8 måneder.

Regjeringen har også satt i verk tiltak for å bedre situasjonen for enslige mindreårige i asylmottak. I forbindelse med revidert nasjonal budsjett 2017 ble bevilgningen til UDI økt med 20 mill. kroner for å bedre situasjonen i mottak. Bevilgningsøkningen skal øke det finansielle handlingsrommet til UDI for å bedre oppfølgingen av gruppen, og kan benyttes til å øke bemanningstettheten i mottak for enslige mindreårige, utsette avvikling av enkelte mottak for enslige mindreårige for å redusere flyttinger, eller å styrke rådgivningstjenesten rundt ungdommene. De regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er også styrket for å kunne bygge opp kompetansen i mottak og i kommunene om å fremme helse og livskvalitet hos krise- og traumeutsatte barn. Videre skal bevilgningsøkningen gå til å implementere og evaluere en manualbasert kognitiv metode for å redusere traumerelaterte psykiske plager hos enslige, mindreårige asylsøkere i omsorgssentre og mottak.

Vedtak nr. 937, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen opprette team mot menneskehandel som kan oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det vises til anmodningsvedtak 529 fra 15. mars 2016 med samme ordlyd, og Regjeringens utkvittering i Prop. 1 S 2016–2017. Det er ikke grunnlag for å endre Regjeringens vurdering som viser til UDIs løpende arbeid og etablerte retningslinjer for å avdekke ofre for menneskehandel. Regjeringen mener at Stortingets intensjon er ivaretatt ved at UDI har retningslinjer som skal sikre at mottakene klarer å identifisere mulige ofre for menneskehandel og gi dem tilpasset oppfølging.

Disse retningslinjene er like for alle mottak og stiller krav til arbeidet mot menneskehandel i mottak. Regjeringen mener at kravene som i dag stilles til arbeidet med identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel i mottak, selv om det ikke kreves at arbeidet er teamorganisert, er tilstrekkelig til å si at anmodningsvedtaket er etterfulgt.

Vedtak nr. 938, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Vedtak nr. 1006, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide kriterier for opprettelse, videreføring og nedlegging av mottak som ivaretar Stortingets pålegg om å sikre kvalitet i tilbudet og en god balanse mellom kommunale, ideelle og private aktører, og som bidrar til god integrering, beredskap og geografisk spredning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om endring av vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak fra Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås, jf. dokument 8:87 S (2016–2017) og Innst. 479 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp. Det er gjort justeringer i instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere (GI-05/2017) slik at stortingets vedtak blir ivaretatt.

Vedtak nr. 1007, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å styrke de ideelle og kommunale driftsoperatørenes andel i asylmottaksmarkedet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag om endring av vilkår for opprettelse og nedlegging av asylmottak fra Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås, jf. dokument 8:87 S (2016–2017) og Innst. 479 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling. Det er foreslått justeringer i instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkerinstruksen (GI-05/2017) slik at stortingets vedtak blir ivaretatt. I løpet av 2016 og 2017 har det vært en markant nedskalering av mottakskapasiteten. I denne perioden har UDIs vurderinger av hvilke mottak som skal avvikles ført til en styrkning av posisjon den samlede posisjonen til ideelle og kommunale aktører.

Vedtak nr. 1113, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre tilskuddsordningen for flyktninger med nedsatt funksjonsevne og eller atferdsvansker fra å ha en varighet på inntil fem år til å bli en ikke tidsbestemt ordning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er under behandling.

Fotnoter

1.

De 14 samfunnskritiske funksjonene og de tilhørende kapabilitetene er nærmere beskrevet i DSBs rapport Samfunnets kritiske funksjoner (DSB 2017).

2.

Jf. Tillegg nr. 1 til Riksrevisjonen dokument 1 (2016–2017).

3.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2016).

4.

Se f.eks. NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn.

5.

PST definerer «sannsynlig» som «det er grunn til å forvente», mens «mulig» defineres som «det er like sannsynlig som usannsynlig». Se PSTs Trusselvurdering 2017.

6.

I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn gis en mer omfattende oversikt over større hendelser siste 5 år.

7.

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag fra lønnstakere. Dette innebærer et brudd i tidsserier for indikatorer som baserer seg på denne statistikken, og tallene for 2015 er ikke direkte sammenlignbare med tall fra tidligere år. Det er dermed vanskelig å si noe om utviklingen sammenlignet med tidligere år.

8.

Brudd i statistikken mellom 2015 og 2016 gjør det imidlertid vanskelig å tallfeste endringene i denne perioden.

9.

Register basert sysselsetting, SSB.

10.

Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet. Nr. 3, 2016, Årgang 33

11.

Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet. Nr. 3, 2016, Årgang 33

12.

Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet. Nr. 3, 2016, Årgang 33

13.

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser ved høy innvandring

14.

Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet. Nr. 3, 2016, Årgang 33

15.

Bratsberg, B., Raaum, O. & Røed, K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet. Nr. 3, 2016, Årgang 33

16.

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser ved høy innvandring

17.

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser ved høy innvandring

18.

Bråten, B. m.fl. (2014): Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport. Fafo-rapport 2014:44, Drange, N. (2016): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barna på tredje trinn. SSB Rapporter 2016/36.

19.

Bakken, A. og Elstad, J.I. (2012): For store forventninger? NOVA Rapport nr.7/12 og Bakken, A. (2014). Ulike perspektiver på skoleresultatene til barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA.

20.

Drange, N. (2016): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barna på tredje trinn. SSB Rapporter 2016/36.

21.

Elever med rett til spesialundervisning eller rett til særskilt norskopplæring kan få fritak fra nasjonale prøver.

22.

F.eks. Wiborg, Ø., Arnesen, C.Å., Grøgaard, J.B., Støren, L.A., og Opheim, V. (2011). Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien? Oslo, Rapport 35/2011, Oslo, Nifu Step

23.

Se SSB i Utdanningsdirektoratet (2017) Innvandrere i grunnopplæringen: https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2017/innvandrere-i-grunnopplaringen-2017.pdf

24.

Markussen, E. og I. Seland (2012). Å redusere bortvalg – bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010–2011. Rapport 6/2012. Oslo, Nifu Step.

25.

Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O. H. Nyhus og B. Strøm (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Rapport nr. 03/10, Trondheim, SØF.

26.

Bakken, A. (2014). Ulike perspektiver på skoleresultatene til barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA.

Bakken, A. (2003). Minoritetspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Rapport 15/2003, Oslo, NOVA.

27.

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

28.

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

29.

NOU 2009: 18 Rett til læring

30.

SSB tabell 08091

31.

Kampanjeundersøkelsen 2014: «Barnehagelæreryrkets status i Norge», jf. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter20og20planer/kd_barnehagelaerer2014.pdf

32.

«Kampanjeundersøkelsen»: om læreryrkets status i Norge 2014, jf. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/gnist/gnist_statusundersokelsen2014.pdf

33.

Bakken, A. (2014). Ulike perspektiver på skoleresultatene til barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA.

34.

Teksten er basert på: Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (2017) Ett av ti barn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt Epland, J. (2016). Inntektsmobilitet blant barnefamilier med lav inntekt: 2007–2014. Rapporter 2016/35, Statistisk sentralbyrå

35.

Epland, J. (2016). Inntektsmobilitet blant barnefamilier med lav inntekt: 2007–2014. Rapporter 2016/35, Statistisk sentralbyrå

36.

Tallene er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. SST-registeret i sin opprinnelige form har opphørt fra og med 2015. Tallene for 2016 er derfor ikke sammenlignbare bakover i tid og gir ikke et godt grunnlag for analyser av den langsiktige utviklingen.

Til forsiden