Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445, 2465 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for spørsmål som gjelder statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, fornying av offentlig sektor og IKT-politikk, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodatapolitikk, regional- og distriktspolitikk, samer og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering:

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

1 Aksjeselskap heleid av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

2 Selvstendig folkevalgt organ.

3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset.

4 Statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

5 Særlovsselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1.2 Oversikt over budsjettforslaget på programkategorinivå

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2016

00.10

Det kongelige hus

210 633

227 610

227 610

232 643

Sum programområde 00

210 633

227 610

227 610

232 643

13.00

Administrasjon og fellestjenester mv.

1 933 186

1 846 554

1 882 879

1 935 659

13.25

Fylkesmannsembetene

1 791 245

1 670 633

1 711 233

1 698 215

13.30

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3 392 225

3 799 778

4 202 578

6 016 547

13.40

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

435 143

399 927

399 327

495 142

13.45

Personvern

43 007

39 160

41 990

47 552

13.50

Distrikts- og regionalpolitikk

2 243 367

2 017 722

2 026 222

1 779 206

13.60

Samiske formål

300 044

308 856

310 784

314 707

13.67

Nasjonale minoriteter

21 063

26 200

27 900

33 140

13.70

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

158 486 418

161 931 064

163 459 017

166 892 386

13.80

Bolig, bomiljø og bygg

22 303 093

22 991 008

23 048 068

21 598 925

13.90

Planlegging, byutvikling og geodata

942 744

816 745

826 844

991 150

Sum programområde 13

191 891 535

195 847 647

197 936 842

201 802 629

Inntekter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2016

13.00

Administrasjon og fellestjenester mv.

192 830

99 050

87 350

140 223

13.25

Fylkesmannsembetene

259 710

164 700

164 700

157 903

13.30

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

1 089 912

1 033 276

1 033 276

1 033 315

13.40

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

13 794

17 400

17 400

19 830

13.45

Personvern

2 466

13.50

Distrikts- og regionalpolitikk

326

13.60

Samiske formål

80 650

4 500

4 850

4 953

13.67

Nasjonale minoriteter

75 000

13.70

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

363 145

417 000

13.80

Bolig, bomiljø og bygg

14 486 641

14 617 205

14 129 255

14 182 930

13.90

Planlegging, byutvikling og geodata

428 350

371 122

371 122

422 457

Sum programområde 13

16 992 824

16 307 253

15 807 953

16 378 611

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Innledning

Ved valget i 2013 stemte velgerne for et nytt politisk flertall og en ny politisk kurs. Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse:

  • Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet.

  • En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter.

I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både med disse og departementets øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

2.2 Budsjettmessige prioriteringer for 2016

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016 er:

  • Levende lokaldemokrati

  • En enklere hverdag for folk flest

  • Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016. Av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt barnehageopptak og fornying og opprusting av fylkesveiene.

Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økt rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner til en ekstra time naturfag i grunnskolen, økt lærlingtilskudd og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner i 2016 til å dekke engangskostnader i kommuner hvor det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.

Regjeringen foreslår nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2016. Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 75 mill. kroner til en medfinansieringsordning for små og mellomstore digitaliseringsprosjekter i staten som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ordningen skal bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor.

Regjeringen foreslår å bevilge 21 mill. kroner til modernisering av Husbankens IKT-system. eSøknad for startlån skal ferdigstilles og det skal utvikles et tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. I tillegg foreslås det å etablere en ny Offentlig elektronisk postjournal. Dette vil øke informasjonssikkerheten og bidra til effektivisering av arbeidsprosesser i forvaltningen.

Regjeringen foreslår å etablere en sammenhengende og detaljert digital høyde- og terrengmodell. Dette vil gi bedre grunnlag for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Regjeringen foreslår også en bevilgning på 30 mill. kroner til prosessering av dybdedata i sjøkart og digitalisering av pantebok, matrikkeldata og arealplaner.

Arbeidet med å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene skal fortsette. Det foreslås at 25 mill. kroner til dette arbeidet videreføres i 2016.

Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet blant annet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Det foreslås en tilsagnsramme for tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger. Dette er en økning på om lag 400 boliger per år sammenliknet med nivået i 2013. Bevilgningen til bostøtte foreslås økt med 60 mill. kroner for å bedre ordningen for barnefamilier med lave inntekter. Regjeringen vil dessuten videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten ut 2016. Det arbeides videre med en permanent løsning.

Tilgangen på kreditt i det private kredittmarkedet er god, og etterspørselen etter lån fra Husbanken har gått ned. Regjeringen foreslår derfor å redusere lånerammen til Husbanken fra 20 til 18 mrd. kroner i 2016.

Bevilgningene til statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning foreslås økt med til sammen 2,2 mrd. kroner, tilsvarende om lag 58 pst. Økningen skyldes høy byggeaktivitet i 2016. Det foreslås blant annet 373 mill. kroner til nye fengselsbygg ved Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg.

Regjeringen viderefører den forsterkede innsatsen for å nå målene i klimaforliket. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for å sluttføre utfasingen av oljefyr som grunnlast i Statsbyggs eiendommer i 2016.

Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Bevilgningene over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med om lag 240 mill. kroner. Dette bidrar til å gi rom for satsinger på vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur, herunder fylkesveier.

Tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling

I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.

For Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjelder dette engangstilskudd på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommuner. Midlene kommer i tillegg til veksten i kommunesektorens inntekter. Videre gjelder det vedlikehold og rehabilitering av følgende bygg med til sammen 200 mill. kroner:

  • Bergenhus festning i Bergen

  • Munkholmen i Trondheim

  • Gamlehaugen i Bergen

  • Åna, Bergen, Oslo, Ullersmo, Ila og Trondheim fengsler

  • Statlig eide boliger på Svalbard

  • Høgskolen i Volda

  • Justisbygget i Kristiansand

  • Politihøgskolen i Oslo

  • Folkehelseinstituttet

2.3 Levende lokaldemokrati

Statlig rammestyring

Rammestyring med rom for lokale prioriteringer og tilpasninger er et overordnet prinsipp når staten skal innrette ordninger og virkemidler rettet mot kommunesektoren.

Juridisk rammestyring innebærer at Stortinget fastsetter i lov hvilke oppgaver kommunene skal ivareta, men uten å angi detaljert hvordan kommunen skal organisere eller utføre løsningen av oppgaven. Legalitetsprinsippet gjelder overfor kommunene og innebærer at hjemmelsgrunnlaget for statlig tilsyn og kontroll, klagebehandling, innsigelse til kommunale arealplaner mv. må framgå av nasjonalt regelverk.

Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Prinsippet om rammefinansiering sikrer at kommunene får et helhetlig ansvar for sentrale velferdstjenester til innbyggerne. Rammefinansiering legger til rette for at utfordringene på ulike områder ses i sammenheng, og at det utformes et tjenestetilbud som er tilpasset innbyggernes behov. Rammefinansieringen gir kommunene insentiv til effektiv ressursbruk ved at innsparinger på et tjenesteområde kan benyttes til å styrke et annet. Nærhet til beslutningsprosessen gir innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er derfor et viktig bidrag til å bygge opp under lokaldemokratiet. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Ekspertutvalget for kommunereformen pekte i sin delrapport fra mars 2014 på at statlig rammestyring er et sentralt kriterium for at kommunene skal kunne ivareta sin rolle som demokratisk arena. Utvalget viste til at den statlige styringen har tiltatt i takt med kommunenes styrkede rolle som velferdsstatens tjenesteleverandør de siste 10 til 20 årene.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene. Regjeringen vil vurdere både juridiske, økonomiske og pedagogiske styringsvirkemidler, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Ett av siktemålene er bedre koordinering og effektivisering av statlig tilsyn overfor kommunene. Regjeringen legger også til grunn at større kommuner vil gi grunnlag for redusert omfang av landsomfattende tilsyn. Resultatet av gjennomgangen av statlig styring vil bli presentert for Stortinget våren 2017.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser. I den sentrale behandlingen av plansaker har Regjeringen lagt økt vekt på lokaldemokratiet og godkjent kommunenes planer i større grad enn tidligere.

Sterkere kommuner med flere oppgaver

Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform for å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne.

Over hele landet er nå kommunene i gang med å diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Kommunene skal fatte sine vedtak senest innen 1. juli 2016. Fylkeskommunene er invitert med i reformen, slik at det regionale folkevalgte nivået kan utvikles parallelt med kommunene. Målet er å sikre en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, som ivaretar de ulike regioners fortrinn på best mulig måte.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars 2015 fram Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Meldingen viser at kommunene kan få flere oppgaver og mer handlingsrom. Større og mer robuste kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av oppgavene. Generalistkommunesystemet skal fortsatt være hovedmodellen for kommunesektoren, og nye oppgaver skal som hovedregel overføres til alle kommuner. Meldingen varsler også tiltak for redusert statlig styring, og skisserer hvilke perspektiver som vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet med vurdering av oppgaver og roller for det regionale folkevalgte nivået.

Gjennom behandlingen av meldingen 9. juni 2015 sluttet Stortinget seg til meldingens forslag om oppgaveoverføring, med noen unntak. Stortinget ba videre om at noen ytterligere oppgaver blir vurdert, jf. Innst. 333 S (2014–2015).

Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017.

Helhetlig og bærekraftig utvikling i byer og byregioner

Behov for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i arbeidet med å utvikle attraktive, levende og bærekraftige byer og tettsteder

Befolkningsvekst, arealkonflikter, press på infrastruktur og klimautfordringer krever en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunale grenser. Konsentrert arealbruk i kollektivknutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange er et mål. Bykommunene har gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven en viktig rolle i å legge grunnlaget for attraktive og funksjonelle byregioner for innbyggere og næringsliv.

Departementet vil følge opp dette blant annet gjennom veiledning til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Retningslinjene er et viktig verktøy for å samordne statlig, kommunal og fylkeskommunal planlegging, og for å oppnå mer effektive planprosesser. Det gis også tilskuddsmidler til pilot- og forbildeprosjekter og regionalt plansamarbeid under programmet Plansatsing mot store byer.

Arealdimensjonen i bymiljøavtalene skal følges opp gjennom byutviklingsavtaler mellom relevante fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet til de regionale eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene. Byutviklingsavtalene vil kunne sikre en mer koordinert stat, gi mindre behov for bruk av innsigelser og sørge for aktiv statlig deltagelse i de tiltakene som berører statlig virksomhet. Det tas sikte på at byutviklingsavtaler i første omgang inngås for Oslo- og Akershusområdet, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerområdet.

Byregionenes samspill og betydning for konkurransekraften

Bykommunene og deres omlandskommuner (byregionene) er viktige for vekst, verdiskaping og utviklingen i regionale arbeidsmarkeder. Utnyttelse av dette potensialet krever bevisst politisk handling. I 2014 satte derfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang et utviklingsprogram for byregioner. Formålet med programmet er at kommunene i byregioner sammen med andre aktører utvikler kunnskapsbaserte, interkommunale strategier og tiltak som kan bidra til å styrke regionens samlede vekstkraft. I innledende fase deltok 33 byregioner, mens hele 37 byregioner, med til sammen om lag 220 kommuner, deltar i fase 2 av programmet. Programmet er planlagt å vare til 2017.

2.4 En enklere hverdag for folk flest

Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Offentlige tjenester og myndighetsutøvelse må tilpasses endringer i samfunnets og borgernes behov. En enklere hverdag for folk flest er ett av Regjeringens åtte satsingsområder for denne stortingsperioden. Det er satt i gang en rekke tiltak, og samtlige departementer tar del i arbeidet. Her inngår tiltak for økt valgfrihet for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk, styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende arbeid for å redusere tidstyver i hele staten.

Regjeringen vil forenkle lover og regler og fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud.Regjeringenvil legge til rette for private og frivillige initiativ, og slippe flere gode krefter til også innen velferdstjenestene. Det vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et større mangfold av tilbud til brukere med ulike behov.

Mindre byråkrati vil føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever og pasienter. Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. Mulighetene som ligger i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal utnyttes for å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, høyere kvalitet i tjenestene, økt verdiskaping og bedre beslutninger. Fremtidens utfordringer, med færre yrkesaktive og flere som trenger offentlige tjenester og ytelser, øker betydningen av at ressursene brukes effektivt.

Et viktig stikkord i fornyingsarbeidet er økt valgfrihet. Innbyggerne bør få flere muligheter, både til å delta og til å motta ulike tjenester tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Private og frivillige skal i større grad kunne levere velferdstjenester innenfor rammen av et offentlig finansiert tilbud. Køer og ventetider skal reduseres ved at brukerne skal få bedre mulighet til å benytte private tilbud på det offentliges regning. På den måten vil de som bruker offentlige tjenester også få et mer variert tilbud og større valgfrihet. Friere brukervalg i kommunal sektor er et stikkord for dette. Praktiske eksempler er når innbyggerne får større valgfrihet ved valg av skole eller brukervalg i helse- og omsorgstjenester. Etter forslag fra Regjeringen har Stortinget vedtatt å lovfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse. Dette har gitt mange mennesker med nedsatt funksjonsevne en bedre mulighet til å styre sin egen hverdag og leve det livet de ønsker. Departementet har utarbeidet veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting til bruk for kommuner som vurderer å innføre brukervalg.

Å redusere og fjerne tidstyver dreier seg om å gjøre møtet med offentlig forvaltning enklere for enkeltpersoner, organisasjoner og næringsliv. Færre tidstyver vil spare tid for ansatte, som dermed kan gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Hver enkelt arbeidsplass vet ofte best hvor skoen trykker. Regjeringen ga i 2014 alle virksomheter i staten i oppdrag å foreslå forenkling av prosedyrer og regelverk. Virksomhetene har utført en rekke forenklinger i egne prosedyrer og arbeidsrutiner, og leverte dessuten over 1 300 forslag om tidstyver som bør fjernes, men som de ikke selv har myndighet til å gjennomføre. Oversikten er samlet i en offentlig tilgjengelig database som driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Forslagene blir nå gjennomgått i departementene.

Oppdraget med å fjerne tidstyver har fortsatt i 2015. Dette året har statlige virksomheter fått i oppdrag å jakte på tidstyver som stjeler tid fra brukerne, såkalt «brukerrettede» tidstyver. Statens brukere er både innbyggere, næringsliv, ideelle organisasjoner og kommuner. Eksempler på slike tidstyver kan være tungvinte rutiner, at samme opplysninger må oppgis flere ganger, uklart språk og lignende. Departementene mottok virksomhetenes forslag 1. juni i år. Departementene skal i samarbeid med sine underliggende virksomheter arbeide for å redusere og fjerne de brukerrettede tidstyvene. En klart brukerrettet reform som allerede er innført og som sparer tid og ressurser er A-ordningen, som gir enklere rapportering for arbeidsgivere. Tidligere måtte arbeidsgivere rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem skjemaer, til tre etater. Nå sendes alle opplysningene elektronisk i én felles melding. Ordningen sparer arbeidsgivere for 600 mill. kroner hvert år.

Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk flest. En rekke forenklingstiltak er allerede gjennomført eller er under gjennomføring. Noen tiltak er direkte rettet mot innbyggerne, som nye regler som fra 1. juli 2015 har gjort det lettere å gjennomføre små byggetiltak på egen eiendom uten å søke kommunen. Andre endringer dreier seg først og fremst om å forenkle regler og prosedyrekrav innen den statlige forvaltningen og gjøre den mer effektiv. Et eksempel på dette er arbeidet med et mer effektivt system for å behandle saker om erstatning ved naturskader. I andre tilfeller er det frivillige organisasjoner som har fordel av endringene, som når departementene nå gjennomfører forenklingstiltak etter å ha gått systematisk gjennom sine tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner.

Forenkling av lover og regler betyr også at det skal bli enklere for innbyggerne å forstå lover og følge regler. En viktig form for forenkling er derfor å arbeide for klarere språk i lover og forskrifter. Når folk flest ikke forstår lover og regler, reduseres rettssikkerheten. Dessuten forplanter uklare formuleringer og vanskelige begreper seg til brev, blanketter og lignende. Regjeringen er derfor i gang med et prosjekt for å forenkle noen lover som er viktige for mange innbyggere (arveloven, opplæringsloven, adopsjonsloven og forsvarspersonellovene).

Regjeringen vil utvikle staten og offentlig sektor gjennom Program for bedre styring og ledelse. Programmet er nå godt i gang. Primærmålgruppe for programmet er ledere i departementene og underliggende statlige virksomheter. Regjeringen vil gjennom programmet:

  • gi ledere økt kompetanse og handlingsrom, og stille tydeligere krav til resultatorientering. Med mer tillit, økt handlefrihet og ansvar for resultater skal statlige virksomheter bli bedre til å løse oppgavene sine.

  • detaljstyre mindre og sette tydelige mål for statlige virksomheters arbeid.

  • styrke statsforvaltningens evne til å ta i bruk IKT.

  • styrke statsforvaltningens evne til samordning på tvers av forvaltningsorganer og forvaltningsnivåer.

  • sikre bedre beslutningsgrunnlag for statlige reformer og tiltak.

Gjennom et bredt og målrettet arbeid med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor vil offentlig forvaltning bli mer opptatt av resultater og gjennomføring.

IKT for produktivitet og bedre tjenester

Digitalisering innebærer å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester som er enklere å bruke, og som bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv.

Det hjelper imidlertid ikke å investere i utvikling av nye og effektive fagsystemer hvis alle likevel fortsetter å jobbe som før. Digitalisering forutsetter endringer i organisasjon og kultur. For å ta teknologien i bruk på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, må lover skrives om og rutiner justeres. I noen tilfeller må offentlige virksomheter organiseres på en annen måte enn før.

Innbyggernes forventninger til digitale tjenester har endret seg i takt med utbredelsen av alt fra smarttelefoner og nettbrett til sosiale medier og gode selvbetjeningsløsninger fra næringslivet. Denne utviklingen må få konsekvenser for digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor.

Regjeringen ønsker et retningsskifte i IKT-politikken, og har implementert en rekke digitaliseringsløsninger. Den tidligere nevnte A-ordningen er ett eksempel på dette. Videre ble Difis nye løsning for sikker digital post lansert i slutten av 2014. Kystverkets nye digitale rapporteringssystem for skip innebærer en kraftig reduksjon i antallet skjemaer, og sparer samlet rundt 140 årsverk.

Det ble bevilget midler til nye digitaliseringsprosjekter i statsbudsjettet for 2015. Totalt ble det satt av 553 mill. kroner til digitaliseringstiltak. Regjeringen har blant annet startet arbeidet med et nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten, videreutvikling av IKT-systemene i Arbeidstilsynet og etablering av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

Nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2016

Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter.

Tabell 2.1 gir en oversikt over nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2016. Regjeringens budsjettforslag innebærer nærmere 1 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2016.

Regjeringen foreslår å bevilge 75 mill. kroner til etablering av en medfinansieringsordning for små til mellomstore IKT-prosjekter i staten. Medfinansieringsordningen vil innrettes som et investeringstilskudd og dekke deler av utgiftene i digitaliseringsprosjekter i statlige virksomheter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ordningen skal bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført. På den måten kan ordningen bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor. I vurderingen av søknadene vil Difi, som skal forvalte ordningen, vektlegge virksomhetens plan for realisering av gevinster, og virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan.

Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til arbeidet med IKT-modernisering i politiet og 150 mill. kroner til IKT-modernisering i NAV.

Korrekt, oppdatert og tilgjengelig informasjon om landets innbyggere, virksomheter, motorvogner og naturforhold er helt nødvendig for en digital forvaltning. For å møte nye krav vil Regjeringen starte modernisering av flere offentlige registre. Regjeringen foreslår at det bevilges 101 mill. kroner til å starte en modernisering av folkeregisteret. Moderniseringen er viktig for økt digitalisering, effektivisering og bedre samhandling i offentlig sektor. Et korrekt register er en viktig forutsetning for den enkeltes rettigheter og plikter i samfunnet, og kan også forebygge identitetskriminalitet. Regjeringen foreslår også å bevilge 205 mill. kroner til nytt saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene. Prosjektet omfatter blant annet ny teknologisk plattform og etablering av digitale løsninger for dialog med brukerne av 16 nasjonale registre og for innsending og uthenting av opplysninger.

Husbankens IKT-løsninger skal forbedres. De skal ivareta brukernes behov på en bedre måte, og bidra til bedre resultater i boligpolitikken. I 2012 startet Husbanken et utviklingsprogram for å modernisere IKT-systemene sine. Programmet omtales som SIKT. Så langt har Husbanken utviklet eSøknad for bostøtte som ble innført høsten 2014, en løsning som kan spare kommunene for 50 000 timer i året. Regjeringen foreslår å bevilge 21,2 mill. kroner for å bidra til at Husbanken kan ferdigstille elektronisk søknad for startlån med tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. Dette vil kunne frigjøre om lag 40 000 timer per år for kommunene. Den økte kapasiteten kan eksempelvis brukes til å styrke det boligsosiale arbeidet eller andre kommunale tjenester.

Det er behov for mer nøyaktige og detaljerte høydedata, som er særlig viktig i forbindelse med skred- og flomfarekartlegging. Langs kysten og ved Svalbard er det mange områder som mangler gode dybdemålinger. Regjeringen foreslår å bevilge 36 mill. kroner til å etablere nasjonalt heldekkende høyde- og terrengdatasett basert på laserdata og 30 mill. kroner til prosessering av dybdedata i sjøkart og digitalisering av pantebok, matrikkeldata og arealplaner.

Regjeringen foreslår å bevilge 66,3 mill. kroner til modernisering av e-reseptløsningen og samhandlingsplattform for elektroniske meldinger. Tiltaket vil blant annet legge til rette for effektive nettapotekløsninger. E-resept har vært en stor suksess. I desember 2014 var 80 pst. av alle resepter en e-resept, en økning fra 72 pst. i desember 2013.

Regjeringen ønsker å legge til rette for forbrukernes digitale hverdag, og utvikler i 2016 en pris- og informasjonsportal for dagligvarer (dagligvareportalen) og en informasjonsportal om håndverkertjenester (håndverkerportalen).

I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke mindre prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Tabell 2.1 Oversikt over nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet 2016

Departement

Tiltak

Kort omtale av tiltaket

(mill. kroner)

Forslag

ASD

IKT-modernisering NAV – Prosjekt 2

Utvikling av IKT-løsning og arbeids- prosesser for brukerdialog og saksbehandling av søknader om foreldrepenger og engangsstønad

150,0

BLD

Dagligvareportal

Utvikling av informasjonsportal om dagligvarer rettet mot forbrukerne

5,5

BLD

Håndverkerportal

Utvikling av informasjonsportal om håndverkerforetak

2,0

BLD

Videreutvikling av søknad om skilsmisse og separasjon

Videreutvikling av IKT-løsning for søknad om skilsmisse og separasjon

0,6

FIN

Modernisering av folkeregisteret

Modernisering av folkeregisterforvaltning, implementere nye forretningsprosesser og etablere ny folkeregisterplattform

101,0

HOD

Moderne elektronisk samhandling

Utvikling av samhandlingsplattform for elektroniske meldinger, blant annet e-resept

41,3

HOD

E-reseptløsning for nettapotek

Videreutvikling av e-reseptløsning for å legge til rette for effektive nettapotekløsninger

25,0

JD

IKT-modernisering i politiet

IKT-modernisering som kommer ansatte, publikum og samarbeidspartnere til gode

100,0

KMD

Ny Offentlig elektronisk postjournal (OEP)

Utvikling av ny løsning for offentlig elektronisk postjournal

13,0

KMD

IKT-modernisering i Husbanken

Utvikling av selvbetjening og saksbehandlingsløsning for startlån og løsning for virksomhetsstyring i Husbanken

21,2

KMD

Detaljert digital høydemodell

Etablering av nasjonalt heldekkende høyde- og terrengdatasett basert på laserdata

36,0

KMD

Digitalisering av geodata

Digitalisering av pantebok, matrikkeldata, arealplaner og prosessering av dybdedata i sjøkart

30,0

KMD

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

Investeringstilskudd for mindre til mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter

75,0

NFD

Nytt saksbehandlingssystem for Brønnøysundregistrene – eBR

Ny teknologisk plattform og utvikling av digitale løsninger for dialog med brukerne av 16 nasjonale registre og for innsending av opplysninger til/fra registrene

205,0

SD

Autosys kjøretøy – nytt motorvognregister

Etablering av nytt register for godkjenning og registrering av kjøretøy

140,0*

Sum

945,6

*Dekkes innenfor driftsbudsjettet til Statens vegvesen

Regjeringen foreslår også bevilgninger til flere nye samordningstiltak på digitaliseringsfeltet. Fra 2016 kan små og mellomstore IKT-prosjekter få råd og veiledning fra et nytt digitaliseringsråd. I utviklingsarbeidet skal offentlig sektor våge å etterligne og lære av andre som starter smått, lanserer tidlig, feiler fort, retter, og prøver igjen. Offentlig sektor skal bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i deling og gjenbruk, og redusere kompleksitet ved å dele opp store IKT-prosjekter i flere små. Regjeringen vil sørge for at den strategiske IKT-kompetansen i offentlig sektor oppdateres og styrkes, og har satt i gang flere opplæringstiltak som en del av Program for bedre styring og ledelse.

Enklere prosesser for plan- og byggesaker

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere.

For å sikre raskere prosesser og redusere konflikter gjennomfører Regjeringen forsøk i tolv fylker der fylkesmennene har fått økt ansvar for samordning og avskjæring av statlige innsigelser. Andelen av innsigelser til reguleringsplaner har gått ned. I den sentrale behandlingen av plansaker har Regjeringen lagt økt vekt på lokaldemokratiet og godkjent kommunenes planer i større grad enn tidligere.

Våren 2014 vedtok Stortinget en rekke forenklinger i bygningsdelen av plan- og bygningsloven, jf. Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) ogInnst. 270 L (2013–2014). Forenklingene i bygningsdelen av plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften (SAK) trådte i kraft 1. juli 2015. Intensjonen med endringene er å effektivisere byggesaksprosessene. Det blir blant annet enklere å utføre mindre byggetiltak, som bygging av garasjer, på egen eiendom uten å måtte søke. Kommunene får også regler om tidsfrister for sin saksbehandling, slik at innbyggernes byggesaker behandles raskere.

I 2014 vedtok Stortinget Prop. 121 L (2013–2014) Endringer i plan og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen), jf. Innst. 47 L (2014–2015). Forenklingene trådte i kraft 1. januar 2015, og innebærer blant annet oppheving av ordningen med en gjennomføringsfrist på fem år for planer basert på private planforslag, forenklinger i bestemmelsene om konsekvensutredninger og innføring av enkelte nye saksbehandlingsfrister. Det planlegges ytterligere lov- og forskriftsendringer som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak. Departementet sendte i august 2015 på høring forslag som blant annet skal sikre at rammene for planprosessen blir tidlig avklart og langt tydeligere enn i dag. Eksisterende planer skal kunne endres uten full planbehandling ved nye behov. Det legges opp til å gjøre det enklere å oppheve planer som ikke lenger er aktuelle fordi de strider med overordnet plan. Videre forelås enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller vesentlig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene.

Departementet har også foreslått endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK10) som vil gjøre det enklere og billigere å tilpasse eksisterende boliger til egne behov. Boligeiere vil kunne ta i bruk kjeller og loft til soverom og stue, og også tilrettelegge for å leie ut deler av boligen sin, uten at alle dagens byggetekniske krav må oppfylles. Det gjøres ingen endringer i dagens nivå for krav til sikkerhet og rømningsveier. Forslag var på høring våren 2015. Endringene vil tidligst tre i kraft 1. januar 2016.

Samtidig med forenklingene i regelverket, arbeides det med å utvikle gode digitale løsninger for de involverte parter i alle faser av arealplanleggingen, byggeprosessen og forvaltningen av byggverket.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. I 2015 implementerer og gjennomfører DiBK deler av ByggNett, en strategi for framtidens digitale byggsektor. To samarbeidsprosjekter med KS/KommIT er sentrale i 2015: eByggeSak og eByggeSøknad. Prosjektene inngår i arbeidet med å etablere en felles kommunal IKT-arkitektur, og i utviklingen av digitale og brukerorienterte selvbetjeningsløsninger. DiBK skal videreføre arbeidet med å implementere ByggNett i 2016.

I 2016 skal DiBK fortsette den brede gjennomgangen av TEK. Formålet med gjennomgangen er å forenkle og forbedre byggereglene og redusere byggekostnadene. Det tas sikte på å sende forslag til endringer i byggteknisk forskrift på høring høsten 2016.

Arbeidet med å gjøre planlegging enklere og raskere gjennom utnyttelse av IKT-verktøy vil bli videreført i 2016, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen.

Regjeringen vil legge til rette for etablering av en sammenhengende og detaljert digital høyde- og terrengmodell som vil gi bedre grunnlag for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Etableringen vil skje gjennom en økt bevilgning på 36 mill. kroner i tillegg til samfinansiering fra deltakende etater.

Det er igangsatt et arbeid med statlig plan for flere prosjekter av nasjonal betydning. Dette skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter.

2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin og/eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014-2020), er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kriminalomsorgsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. I 2014 har direktoratene lagt vekt på å etablere strukturer og rutiner for godt statlig samarbeid og samordning overfor kommunene. I 2015 er det laget en felles tiltaksplan for direktoratene, og det er satt i gang utvikling av en digital boligsosial veiviser. Veiviseren skal presentere gjeldende lovverk, aktuelle virkemidler og vise til gode eksempler på resultatmål, metoder og tiltak. Direktoratene har også satt i gang et nasjonalt prosjekt sammen med kommunene som skal gi bedre styringsinformasjonen for det boligsosiale arbeidet. Formålet er å bedre kunne måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

Bostøtten skal bli et bedre virkemiddel for å hjelpe barnefamilier med lave inntekter og høye boutgifter. Regjeringen foreslår derfor en bevilgningsøkning på 60 mill. kroner i 2016 for å gjøre bostøtten bedre for barnefamilier og andre store husstander.

Regjeringen vil også videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten i 2016. Det arbeides videre med en permanent løsning.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det vedtatt en varig satsing på utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger ble styrket med 111,1 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2015, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 og Innst. 360 S (2014–2015). I tillegg ble tilsagnsrammen styrket med 66,7 mill. kroner ved Stortingets behandling av Dok. 8:135 S (2014-2015) om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene.

I 2016 innebærer bevilgningsforslaget en tilsagnsramme på 833,9 mill. kroner. Det innebærer at det kan gis tilsagn om tilskudd til om lag 1 400 utleieboliger i 2016. Dette er en økning på om lag 400 boliger sammenliknet med 2013.

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2015

I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslått til 8,9 mrd. kroner, hvorav 6 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for 2014. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter var nedjustert med 1,6 mrd. kroner. Samtidig ble den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) nedjustert fra 3 til 2,9 pst. Dette medførte lavere kostnader for kommunesektoren på 0,3 mrd. kroner.

Regjeringen foreslo i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 en styrking av kommuneøkonomien med 1,1 mrd. kroner. Stortinget vedtok ytterligere økning av tilleggsbevilgningen med 110 mill. kroner. Samlet styrking av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble dermed 1,2 mrd. kroner.

Ny informasjon om skatteinngangen innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Den samlede pris- og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,9 pst. Også dette er samme anslag som i Revidert nasjonalbudsjett 2015.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslås etter dette til 9 mrd. kroner, tilsvarende 2,2 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. Inntektsanslagene er de samme som etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2016

I Kommuneproposisjonen 2016 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner i 2016. Det ble varslet at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter.

Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Dette er om lag på linje med gjennomsnittlig vekst i perioden 2008–2013.

Inntektsveksten i 2016 er regnet fra inntektsnivået i 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag i 2016.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 0,4 mrd. kroner begrunnet i behovet for en bedre rusomsorg, 0,2 mrd. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 0,4 mrd. kroner knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 0,2 mrd. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene.

Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2016 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette kan det anslås at om lag 1,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserer seg blant annet på Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivinger fra juni 2014, og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen.

I Kommuneproposisjonen 2016 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Kommuner og fylkeskommuner er rammestyrt og har et selvstendig ansvar for pensjon som en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren.

Regjeringens budsjettopplegg for 2016 gir kommunesektoren handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer Regjeringens budsjettopplegg i alt 2,1 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter og økt handlingsrom. Med en mer effektiv ressursbruk i sektoren vil det kommunale tjenestetilbudet kunne videreutvikles ytterligere. Regjeringen har klare forventninger til at det både i kommunene og fylkeskommunene kontinuerlig arbeides med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene.

Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutviklingen og pensjonskostnader er trukket fra. Figuren viser at det i årene 2014–2016 er en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene 2011–2013.

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader

Pensjonskostnader for 2011 og 2012 er anslag gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011.

Kilde: Prop. 1 S for respektive år.

Datagrunnlaget i figur 3.1 er forslag i budsjettproposisjonen for de respektive år. I 2011 og 2012 er anslag på pensjonskostnader gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011 brukt, da opplysninger i budsjettproposisjonen mangler.

Regjeringen foreslår et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på 500 mill. kroner, jf. omtale under kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering. Midlene er en del av Regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting, jf. nærmere omtale i pkt. 2.2. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2016.

Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2016 hadde kommunal- og forvaltningskomiteen følgende merknader i Innst. 375 S (2014–2015), pkt. 14.2:

«Komiteen viser til at det har vært en økning i antallet mottakere av sosialhjelp i perioden 2009–2014, med en særlig økning i 2014. Med noe økt arbeidsledighet må vi kunne forvente at dette forplanter seg i en fortsatt økning av kommunenes utgifter til sosialhjelp. Slike økninger kan påvirke kommunebudsjettene i betydelig grad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at regjeringen frem mot statsbudsjettet må vurdere de endelige rammene for kommunene i lys av den økonomiske utviklingen.»

Regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i 2016 må også ses i lys av merknadene fra komiteen.

Skatteinngangen til kommunesektoren har de siste månedene vært godt i tråd med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2015. Anslaget for skatteinngangen i kommunesektoren i 2016 bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen, og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016.

I tabell 3.1 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner dekomponert.

Tabell 3.1 Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2016

Mrd. kroner

Frie inntekter

4,7

Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv.1

0,8

Øremerkede tilskudd

1,4

Gebyrinntekter

0,4

Samlede inntekter

7,3

1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye pålagte oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2016 kompenseres kommunesektoren med 0,8 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.1. Tiltakene er nærmere omtalt under programkategori 13.70, tabell 6.19.

Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2015 og 2016. Inntektene i 2015 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2015 sammenliknbart med inntektsnivået i 2016. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 6.19.

I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2016 bygger blant annet på 0,5 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2015 til 2016. Skatteanslaget er også vesentlig påvirket av økte skattører og et skatteopplegg som øker kommunesektorens skatteinntekter.

Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2016 er fremmet i Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter og avgifter 2016. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2016 settes opp med 0,45 prosentpoeng til 11,8 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst.

Rammetilskuddet for 2016 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2016

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 463 mrd. kroner i 2016. Tabell 3.2 viser sammensetningen av inntektene i 2016 og nominell endring fra 2015.

Tabell 3.2 Kommunesektorens inntekter i 2016

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Endring fra 20151 (pst.)

Frie inntekter

342,6

74,0

4,1

Skatteinntekter

185,7

40,1

6,8

Rammetilskudd

156,9

33,9

1,1

Øremerkede tilskudd2

24,3

5,3

5,9

Gebyrer

63,7

13,8

3,4

Merverdiavgiftskompensasjon

20,4

4,4

4,4

Andre inntekter

11,8

2,5

2,7

Totalt

462,7

100,0

4,4

1 Nominell endring. Ved beregning av endring er det tatt utgangspunkt i anslag på regnskap for 2015 korrigert for oppgaveendringer.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 74 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i de kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett under kap. 571 og 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør vel 5 pst. av de samlede inntektene.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,8 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige og utgjør 4,4 pst. av de samlede inntektene.

Tabell 3.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1.

Kommunene2

Fylkeskommunene2

Kommunesektoren i alt

20153

2016

Pst. endr.

20153

2016

Pst. endr.

20153

2016

Pst. endr.

Skatter i alt

145 180

155 360

7,0

28 675

30 350

5,8

173 855

185 710

6,8

Herav skatt på inntekt og formue

134 830

144 800

7,4

28 675

30 350

5,8

163 505

175 150

7,1

Rammetilskudd4

122 889

124 162

1,0

32 263

32 737

1,5

155 152

156 899

1,1

Sum frie inntekter

268 069

279 522

4,3

60 938

63 087

3,5

329 007

342 609

4,1

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2016 (deflator) er anslått til 2,7 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 6.19 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke bevilgningen på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2016. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 2,7 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,4 pst. Dette utgjør 4,7 mrd. kroner.

3.3 Helse- og omsorgstjenesten mv.

Opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Som en del av satsingen på rusfeltet er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet. Midlene blir fordelt til kommunene etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet. Regjeringen vil gjennom etablerte rapporteringsordninger følge med på utviklingen i sektoren. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsestasjoner og skolehelsetjeneste

Som varslet i Kommuneproposisjonen 2015 vil Regjeringen ytterligere styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2016 er begrunnet med en styrking av disse tjenestene. I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 180 mill. kroner innenfor veksten i de frie inntektene, og beløpet ble økt til 455 mill. kroner i 2015. For 2016 utgjør satsingen på denne tjenesten til sammen 667,7 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0–19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det at til sammen 1 206,6 mill. kroner overføres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Midlene fordeles etter pleie- og omsorgsnøkkelen. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen har økt den statlige andelen knyttet til fornying og bygging av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette har gitt kommunene bedre muligheter til å heve kvaliteten og øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningsforslaget for 2016 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på 4 100 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagaktivitetstilbud til personer med demens

Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, jf. Dok 8:53 og Innst. 221 S (2014–2015). Det legges opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Det foreslås å legge til rette for 1 200 nye plasser i 2016, med en bevilgning på 71,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd. Tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Kommunene er invitert til å delta i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil etter planen settes i gang 1. mai 2016, og kommunene har frist til 1. desember 2015 for å søke om å delta. I forsøksperioden vil finansiering av omsorgstjenester gjennom frie inntekter bortfalle i forsøkskommunene, og i stedet tildeles på annen måte avhengig av hvilken av to forsøksmodeller kommunen deltar i. Det foreslås 156 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til inntektspåslag til deltakende kommuner i 2016. Trekket i frie inntekter for deltakende kommuner vil foretas i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Se nærmere omtale av forsøket i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Flere psykologer i kommunene

Regjeringen varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Kommuner som allerede mottar tilskudd tas inn i den nye ordningen. Det foreslås 145 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i 2016. Dette gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Økt pensjon til gifte og samboende pensjonister

Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Mottakere av offentlig tjenestepensjon får en tilsvarende økning av pensjonen. Rammetilskuddet foreslås økt tilsvarende anslaget på merutgifter for kommunesektoren i 2016 på 15 mill. kroner.

Den kulturelle spaserstokken

Den kulturelle spaserstokken har som mål å styrke kulturtilbudet for omsorgstjenestens brukere. Ordningen ble videreført i 2015 gjennom en økning i fylkeskommunenes inntekter med 30,8 mill. kroner, i tråd med budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Ordningen foreslås videreført i 2016, og midlene er prisjustert. Midlene bevilges som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Fylkeskommunene står fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen uten krav om rapportering til departementet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Helse- og omsorgsdepartementet.

3.4 Barn og unge

Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Regjeringen foreslår å bevilge 180 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene for å gi likeverdige rammevilkår for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Med denne økningen er en milepæl nådd, og ikke-kommunale barnehager får fra 2016 samme finansiering som kommunale barnehager. Økningen legger blant annet til rette for en styrket bemanning i de ikke-kommunale barnehagene. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager som reduserer kommunenes utgifter. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Økt kompetanse og kvalitet i barnehagene

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren med om lag 160 mill. kroner. Samlet foreslås det 440 mill. kroner til tiltak for økt kvalitet i barnehagene. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehagefeltet

Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 10 mill. kroner begrunnet med informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehageområdet. Midlene legger til rette for at kommunene kan styrke sitt arbeid med å informere foreldre om innholdet i barnehagetilbudet og de ulike ordningene for redusert pris og gratis kjernetid. Satsingen legger også til rette for at kommunene kan drive oppsøkende virksomhet for å øke rekrutteringen til barnehage. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Fleksibelt opptak i barnehagene

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 la Stortinget til grunn at 333 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter var begrunnet med en satsing på et mer fleksibelt barnehageopptak. Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 kompenseres kommunene for helårseffekten ved at 0,4 mrd. kroner av veksten i frie inntekter i 2016 er knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår en investeringsramme på 1,5 mrd. kroner i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Økt lærlingtilskudd

Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 50 mill. kroner til økt lærlingtilskudd. Det vil innebære at tilskuddet er økt med 12 500 kroner per lærekontrakt under Solberg-regjeringen.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 20 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene for å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunene skal i 2016 gis anledning til å benytte midlene friere for å motvirke økt ungdomsledighet. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Ny naturfagstime

Regjeringen foreslår å øke timetallet i naturfag med én uketime fra høsten 2016 på 5.-7. trinn. Forslaget er en del av Regjeringens realfagsstrategi og skal gi bedre tid til variert opplæring. Kommunene kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 77,6 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet.

Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med økt kommunalt ansvar for barnevern. Forsøket skal gjennomføres i et lite utvalg kommuner og skal gi kunnskap og erfaringer med en ny ansvarsdeling. Forsøkskommunene vil bli kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet som beregnes ut fra hvor mye Bufetat i dag bruker på oppgavene som skal overføres til forsøkskommunene. Midlene vil bli særskilt fordelt til forsøkskommunene når forsøket starter opp. Se nærmere omtale av forsøket i Prop. 1 S (2015–2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Oslo kommunes helhetlige ansvar for barnevernet – finansiering

Som både kommune og fylkeskommune hadde Oslo et helhetlig ansvar for barnevernet også før staten overtok det fylkeskommunale oppgaveansvaret i 2004. Dette ble opprettholdt ved at Oslo ikke ble omfattet av den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver. Kommunen kompenseres for dette gjennom et særskilt tilskudd innenfor rammetilskuddet.

Tilskuddet er siden 2004 i hovedsak prisjustert. I statsbudsjettene for 2010 og 2015 ble tilskuddet i tillegg økt med henholdsvis 20 mill. kroner og 10 mill. kroner til barnevernet i Oslo. Utviklingen i Oslo kommunes behov de siste ti årene taler imidlertid for at bevilgningen til andrelinjebarnevernet i kommunen bør økes utover dette. Som storby og hovedstad har Oslo kommune stor vekst i befolkningen og behovet for barneverntjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at tilskuddet til andrelinjebarnevernet i Oslo kommune økes tilsvarende anslått vekst i antall barn under 18 år i kommunen. Økningen finansieres innenfor veksten i kommunesektorens frie inntekter. For budsjettåret 2016 tilsvarer dette om lag 6,7 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

3.5 Integrering

På integreringsområdet foreslår Regjeringen å styrke de økonomiske virkemidlene for å øke bosettingen av flyktninger i kommunene ved et ekstratilskudd på 50 mill. kroner til kommuner ved bosetting av flyktninger. Det foreslås videre å styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger med 25 mill. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

3.6 Samferdsel

Fornying og opprusting av fylkesveier

I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble det foreslått å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til fornying og opprusting av fylkesveinettet. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er 200 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til denne satsingen. Dette gir totalt en bevilgning på 1,23 mrd. kroner i 2016. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2015–2016) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet.

Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene

I tillegg til satsingen på opprusting av fylkesveiene gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, foreslår Regjeringen at rentekompensasjonsordningen videreføres i 2016 med en ny investeringsramme på 3 mrd. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Samferdselsdepartementet.

4 Anmodningsvedtak

I proposisjonens del III er følgende anmodningsvedtak omtalt:

Vedtak nr. 28, 20. november 2014: «Stortinget ber regjeringen videreføre og videreutvikle Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difis) arbeid for kompetansespredning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader innenfor gjeldende budsjettrammer, og stadfeste at rådgivning om miljø og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser er definert som Difis ansvarsområde.»

Vedtak nr. 49, 1. desember 2014: «Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

Vedtak nr. 571, 2. juni 2015: «Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at forskrift om konsekvensutredninger også gir krav om konsekvensutredning for torvuttak under 2 mill. m³ eller på myrarealer under 1 500 dekar.»

Vedtak nr. 660, 11. juni 2015: «Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot antisemittisme».

Vedtak nr. 691, 16. juni 2015: «Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»

Vedtak nr. 692, 16. juni 2015: «Stortinget ber regjeringa leggje til grunn inntil 40 år med ferjeavløysing på fylkesvegferjene.»

Vedtak nr. 800, 19. juni 2015: «Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

184 110

200 215

204 513

2,1

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

26 523

27 395

28 130

2,7

Sum kategori 00.10

210 633

227 610

232 643

2,2

Sum programområde 00 210 633 227 610 232 643 2,2

Administrasjon og fellestjenester mv.

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

462 062

528 042

532 896

0,9

502

Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

9 185

17 500

174 400

896,6

503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

166 230

166 200

-100,0

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

890 264

711 472

804 252

13,0

520

Tilskudd til de politiske partier

405 445

423 340

424 111

0,2

Sum kategori 13.00 1 933 186 1 846 554 1 935 659 4,8

Fylkesmannsembetene

525

Fylkesmannsembetene

1 791 245

1 670 633

1 698 215

1,7

Sum kategori 13.25 1 791 245 1 670 633 1 698 215 1,7

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

899 193

1 266 600

2 074 925

63,8

531

Eiendommer til kongelige formål

46 683

36 675

57 336

56,3

532

Utvikling av Fornebuområdet

2 315

11 200

10 698

-4,5

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

35 816

50 180

62 583

24,7

534

Erstatningslokaler for departementene

485 794

618 116

387 019

-37,4

2445

Statsbygg

1 922 424

1 817 007

3 423 986

88,4

Sum kategori 13.30 3 392 225 3 799 778 6 016 547 58,3

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

391 299

343 541

439 607

28,0

541

IKT-politikk

15 039

13 440

12 989

-3,4

542

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

28 805

42 946

42 546

-0,9

Sum kategori 13.40 435 143 399 927 495 142 23,8

Personvern

545

Datatilsynet

41 279

37 262

45 661

22,5

546

Personvernnemnda

1 728

1 898

1 891

-0,4

Sum kategori 13.45 43 007 39 160 47 552 21,4

Distrikts- og regionalpolitikk

551

Regional utvikling og nyskaping

1 671 754

1 505 300

1 308 095

-13,1

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

541 728

486 650

444 200

-8,7

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

29 885

25 772

26 911

4,4

Sum kategori 13.50 2 243 367 2 017 722 1 779 206 -11,8

Samiske formål

560

Sametinget

270 540

281 829

285 578

1,3

561

Tilskudd til samiske formål

16 729

15 188

15 500

2,1

562

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

6 348

5 095

5 210

2,3

563

Internasjonalt reindriftssenter

6 427

6 744

8 419

24,8

Sum kategori 13.60 300 044 308 856 314 707 1,9

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter

21 063

26 200

33 140

26,5

Sum kategori 13.67 21 063 26 200 33 140 26,5

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

121 251 582

121 041 280

124 199 250

2,6

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

29 949 429

31 768 400

32 736 574

3,0

573

Kommunereform

100 000

575

Ressurskrevende tjenester

7 270 827

8 058 700

9 271 000

15,0

576

Vedlikehold og rehabilitering

500 000

578

Valgdirektoratet

65 100

579

Valgutgifter

14 580

62 684

20 462

-67,4

2427

Kommunalbanken AS

1 000 000

-100,0

Sum kategori 13.70 158 486 418 161 931 064 166 892 386 3,1

Bolig, bomiljø og bygg

580

Bostøtte

2 963 782

2 810 000

2 763 000

-1,7

581

Bolig- og bomiljøtiltak

1 300 487

1 373 100

1 442 794

5,1

585

Husleietvistutvalget

24 811

23 277

25 758

10,7

587

Direktoratet for byggkvalitet

126 438

148 979

147 280

-1,1

2412

Husbanken

17 887 575

18 635 652

17 220 093

-7,6

Sum kategori 13.80 22 303 093 22 991 008 21 598 925 -6,1

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling

145 799

53 150

109 370

105,8

595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

764 373

737 895

855 386

15,9

2465

Statens kartverk

32 572

25 700

26 394

2,7

Sum kategori 13.90

942 744

816 745

991 150

21,4

Sum programområde 13

191 891 535

195 847 647

201 802 629

3,0

Sum utgifter

192 102 168

196 075 257

202 035 272

3,0

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Administrasjon og fellestjenester mv.

3500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

9 943

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

182 887

99 050

140 223

41,6

Sum kategori 13.00 192 830 99 050 140 223 41,6

Fylkesmannsembetene

3525

Fylkesmannsembetene

259 710

164 700

157 903

-4,1

Sum kategori 13.25 259 710 164 700 157 903 -4,1

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3531

Eiendommer til kongelige formål

78

150

103

-31,3

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

4 827

2 950

3 036

2,9

5445

Statsbygg

1 076 572

1 029 976

1 029 976

0,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

8 435

200

200

0,0

Sum kategori 13.30 1 089 912 1 033 276 1 033 315 0,0

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

13 794

17 400

19 830

14,0

Sum kategori 13.40 13 794 17 400 19 830 14,0

Personvern

3545

Datatilsynet

2 466

Sum kategori 13.45 2 466

Distrikts- og regionalpolitikk

3554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

326

Sum kategori 13.50 326

Samiske formål

3560

Sametinget

75 000

3562

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

3 205

2 000

2 046

2,3

3563

Internasjonalt reindriftssenter

2 445

2 500

2 907

16,3

Sum kategori 13.60 80 650 4 500 4 953 10,1

Nasjonale minoriteter

3567

Nasjonale minoriteter

75 000

Sum kategori 13.67 75 000

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

3571

Tilbakeføring av forskudd

6 145

5616

Kommunalbanken AS

357 000

417 000

Sum kategori 13.70 363 145 417 000

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

2 036

899

1 094

21,7

3587

Direktoratet for byggkvalitet

34 370

45 269

45 143

-0,3

5312

Husbanken

10 843 527

11 055 037

11 043 693

-0,1

5615

Husbanken

3 606 708

3 516 000

3 093 000

-12,0

Sum kategori 13.80 14 486 641 14 617 205 14 182 930 -3,0

Planlegging, byutvikling og geodata

3595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

428 060

371 122

422 457

13,8

5465

Statens kartverk

290

Sum kategori 13.90

428 350

371 122

422 457

13,8

Sum programområde 13

16 992 824

16 307 253

16 378 611

0,4

Sum inntekter

16 992 824

16 307 253

16 378 611

0,4

5.2 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01-29

Driftsutgifter

5 026 665

4 293 807

5 142 798

19,8

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

3 436 204

4 230 600

5 994 542

41,7

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

509 432

559 650

576 427

3,0

60-69

Overføringer til kommunesektoren

160 244 620

162 398 550

168 132 764

3,5

70-89

Andre overføringer

5 417 553

5 376 650

5 397 741

0,4

90-99

Utlån, avdrag m.v.

17 467 694

19 216 000

16 791 000

-12,6

Sum under departementet

192 102 168

196 075 257

202 035 272

3,0

Inntekter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01-29

Salg av varer og tjenester

988 582

723 077

838 435

16,0

30-49

Inntekter i samband med nybygg, anlegg m.v.

1 085 297

1 030 176

1 030 176

0,0

50-89

Skatter, avgifter og andre overføringer

3 963 708

3 516 000

3 510 000

-0,2

90-99

Tilbakebetalinger, avdrag mv.

10 955 237

11 038 000

11 000 000

-0,3

Sum under departementet

16 992 824

16 307 253

16 378 611

0,4

5.3 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2015

Forslag 2016

500

21

Spesielle driftsutgifter

56 434

105 462

500

22

Forskning

6 839

502

21

Spesielle driftsutgifter

1 936

502

70

Tilskudd til kompetanseutvikling mv.

17 571

525

21

Spesielle driftsutgifter

21 787

157 903

532

21

Spesielle driftsutgifter

56

198

540

21

Spesielle driftsutgifter

6 623

44 105

540

23

Elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste

22 200

95 902

540

25

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

75 000

541

22

Samordning av IKT-politikken

9 854

7 093

542

70

Tilskudd til internasjonale program

94

36 900

551

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

36

205 302

552

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

47 611

552

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling

179 386

444 200

562

21

Spesielle driftsutgifter

384

2 046

563

21

Spesielle driftsutgifter

584

2 557

567

60

Tiltak for rom

40

6 200

571

21

Spesielle driftsutgifter

14 953

37 284

581

74

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling

43 913

581

76

Tilskudd til utleieboliger

116 504

793 270

581

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

15 692

26 100

581

78

Boligsosialt kompetansetilskudd

9

58 400

581

79

Tilskudd til heis og tilstandsvurdering

100 000

585

01

Lønn og godtgjørelser

565

19 831

585

01

Varer og tjenester

5 927

590

61

Bærekraftig byutvikling

2 401

19 088

590

65

Områdesatsing i byer

29 841

590

72

Tilskudd til bolig-, by og områdeutvikling

55 245

590

81

Lokal kompetanse og universell utforming

790

4 476

595

21

Spesielle driftsutgifter

20 870

483 375

2412

01

Lønn og godtgjørelser

215

250 348

2412

01

Varer og tjenester

95 126

5.4 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen 27,8 mill. kroner er trukket ut av rammene i 2016.

Til toppen
Til dokumentets forside