Prop. 1 S (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445, 2465 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige temaer

7 Omtale av særlige temaer

7.1 Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2014-2015

Anmodningsvedtak nr. 28, 20. november 2014

Ved behandlingen av Dokument 8:91 S (2014–2015), jf. Innst. 45 S (2014–2015), 20. november 2014 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 28:

«Stortinget ber regjeringen videreføre og videreutvikle Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difis) arbeid for kompetansespredning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader innenfor gjeldende budsjettrammer, og stadfeste at rådgivning om miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser er definert som Difis ansvarsområde.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at miljø i offentlige anskaffelser skal være et prioritert arbeidsfelt for Difi som vil bli videreført innenfor direktoratets budsjettrammer. I tildelingsbrevet til Difi for 2015 har departementet presisert Difis ansvar for arbeid med miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser, herunder rådgivning.

Nærings- og fiskeridepartementet har som fagansvarlig departement for offentlige anskaffelser bedt Difi komme med forslag til tiltak som følger opp føringene fra Stortinget, jf. også Innst. 16 S (2014–2015). I dialogen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Difi ble det lagt vekt på at EUs nye direktiver på anskaffelsesområdet vil åpne for større handlingsrom hva gjelder miljøhensyn i offentlige anskaffelser, noe som vil få betydning for videreutviklingen av Difis praktiske og tekniske veiledningstilbud på området. Disse oppgavene vil bli fulgt opp av Difi.

Anmodningsvedtak nr. 49, 1. desember 2014

Ved behandlingen av Meld. St. 1 (2014–2015) Nasjonalbudsjettet 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015), Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 49:

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

Omleggingen av skattesystemet for uføre fra 1. januar 2015 medførte en omfordeling av skatteinntekter mellom kommunene; fra kommuner som har høyere skatteinntekter og lavere andel uføre til kommuner med lavere skatteinntekter og flere uføre. I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 foreslo Regjeringen en tilleggsbevilgning på 54,8 mill. kroner som kompensasjon til kommuner som har tap ut over 35 kroner per innbygger. Stortinget vedtok Regjeringens forslag, jf. Innst. S. 360 S (2014–2015).

Anmodningsvedtak nr. 571, 2. juni 2015

Ved behandlingen av Dokument 8:78 S (2014–2015), jf. Innst. 304 S (2014–2015), 2. juni 2015, om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr i Norge, vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 571:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sørge for at forskrift om konsekvensutredninger også gir krav om konsekvensutredning for torvuttak under 2 mill. m³ eller på myrarealer under 1 500 dekar.»

Dette spørsmålet vil bli nærmere vurdert i forbindelse med arbeidet med revisjon av regelverket om konsekvensutredninger i lys av det reviderte EU-direktivet 2014/52. Fristen for implementering av direktivet er våren 2017.

Anmodningsvedtak nr. 660, 11. juni 2015

Ved behandlingen av Dokument 8:81 S (2014-2015), jf. Innst. 276 S (2014–2015), 11. juni 2015, om å iverksette en handlingsplan mot antisemittisme, vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 660:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan mot antisemittisme».

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for å koordinere regjeringens arbeid med en handlingsplan mot antisemittisme. Representanter for den jødiske minoriteten i Norge er involvert i arbeidet. Departementet tar sikte på å legge fram planen høsten 2016.

Anmodningsvedtak nr. 691, 16. juni 2015

Ved behandlingen av Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016, jf. Innst. 375 S (2014–2015), vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 691:

«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»

Departementet vil følge opp anmodningsvedtaket i tildelingsbrevet til fylkesmennene for 2016.

Anmodningsvedtak nr. 692, 16. juni 2015

Ved behandlingen av Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016, jf. Innst. 375 S (2014–2015), vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 692:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn inntil 40 år med ferjeavløysing på fylkesvegferjene.»

Departementet vil legge til grunn inntil 40 års varighet for ferjeavløsningsmidler i inntektssystemet til fylkeskommunene. For nærmere omtale av saken, se programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. (hovedmål 3).

Anmodningsvedtak nr. 800, 19. juni 2015

Ved behandlingen av Dokument 8:135 S (2014–2015) 19. juni 2015 om økt norsk innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene, vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 800:

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å komme tilbake til oppfølging av vedtaket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.

7.2 Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen arbeider helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er avgjørende å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser eller feil samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Fagområdet er kjennetegnet av at alle aktørene ivaretar ulike deler av beredskapen.

Departementet har objekteieransvar for skjermingsverdige objekter, herunder departementsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg, jf. objektsikkerhetsforskriften. Videre har de underliggende virksomhetene Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Statens kartverk objekteieransvar for egne objekter. DSS har også innenfor sitt ansvarsområde objekteieransvar for egne særskilte objekter.

Departementet har ansvar for sikringsstrategi og for fastsettelse av sikringsnivå. Etablering av bygningsmessige tiltak og vaktoperative sikringstjenester ivaretas gjennom Statsbygg og DSS. Departementets ansvar for departementsbygningene omfatter utearealer, felles bygningsmasse, fellesområder og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift.

Departementet har utover dette ikke ansvar for kritisk infrastruktur eller områder av avgjørende betydning for samfunnssikkerheten.

Statsbygg skal, som byggherre i statlig sivil sektor, gi råd om sikkerhet og sørge for at ferdige bygg overleveres brukerne med nødvendige og avtalte sikkerhetsløsninger.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I gjeldende plan- og bygningslov er det lagt økt vekt på samfunnssikkerhet. I loven er det blant annet krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer for utbygging i fareområder. Beredskapshensyn blir ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov.

Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt løpende overvåkning av valggjennomføringen. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Departementet vurderer løpende deltakelse ved de større, sentrale nasjonale øvelsene.

Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i virksomhets- og økonomiinstruksene til underliggende virksomheter og er gjenstand for rapportering.

Departementet har ansvaret for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) vil utarbeide veiledningsmateriell for utarbeidelse, implementering og oppfølging av styringssystem for informasjonssikkerhet for statsforvaltningen. Departementet arbeider også med etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet i samarbeid med ti andre departementer og DSS.

Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn.

Fylkesmannen har en sentral rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som regional samordner og som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå. Innen dette området rapporterer Fylkesmannen til Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølgingsansvar overfor Fylkesmannen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er begrenset til embetenes interne administrative sikkerhet og beredskap.

Delmål og tiltak for departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Målet er et samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og styrke evnen til å håndtere kriser som oppstår. For å bidra til dette har Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende delmål og tiltak:

Departementet skal styrke sin kompetanse og lederevne under kriser

Tiltak:

  • Styrke departementet og sektorens evne til krisehåndtering gjennom utvikling av planverk, kompetanseheving og øvelser.

  • Styrke samhandlingen med andre departementer under krisehåndtering.

  • Være forberedt på å være lederdepartement i Kriserådet.

Departementet skal redusere sårbarheter i sektoren

Tiltak:

  • Målrettet oppfølging av funn fra tilsyn i departementet og sektoren.

  • Målrettet og systematisk arbeid med å synliggjøre risikoer og sårbarheter.

  • Målrettet og systematisk arbeid med å redusere risiko for og konsekvenser av uønskede hendelser.

Departementet vil bedre evnen til å håndtere sikkerhetstruende hendelser på IKT-området

Tiltak:

  • Gjøre DSS’ datasystem mer robust gjennom opprettelse av beredskapsordning for IKT i DSS.

  • Opprettelse av DSS-CERT for hendelseshåndtering innen IKT.

  • Deltakelse fra Kartverket i CERT-miljøer av relevans for deres virksomhet.

  • Videreutvikle kompetanse- og veiledningsmateriell i Difi knyttet til styrket informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Departementet vil forbedre gjennomføringen av sikre, demokratiske valg

Tiltak:

  • Videreutvikle det valgadministrative systemet EVA.

Departementet vil sørge for sikre og tilgjengelige autentiseringsløsninger for digitale tjenester fra det offentlige

Tiltak:

  • Rutinemessig risikovurdere ID-porten.

Departementet skal sikre departementsbygninger i tråd med krav i objektsikkerhetsforskriften og andre styrende dokumenter

Tiltak:

  • Sikring av departementsbygninger skal være basert på verdi- og skadevurderinger fra det enkelte departement, trusselvurderinger fra norske sikkerhetsmyndigheter og sårbarhetsvurderinger fra nasjonale kompetansemiljøer.

  • Departementsbygningene skal ha en grunnsikring som gir et risikobilde som er akseptabelt for departementsfellesskapet, og basert på et etablert konsept for risikohåndtering skal det være mulig å tilpasse sikringsnivået ved endringer i risikobildet.

  • Sikringstiltakene skal bygge på standardiserte løsninger for å tilrettelegge for risikohåndtering og effektiv administrasjon og ressursutnyttelse, og være koordinert med andre samfunnsinteresser.

  • Basert på råd fra ekspertgruppen for sikring av departementsbygg, etableres tiltak for å oppnå et akseptabelt sikkerhetsnivå mot kriminalitet, sabotasje, etterretningsvirksomhet og terror.

7.3 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene blir nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken.

For en omtale av Regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Gjennom helhetlig og samordnet planlegging etter plan- og bygningsloven, er det et mål for departementet å bidra til gode og miljøvennlige løsninger for boligforsyning og transport i byer og byregioner og raskere boligbygging og gode byggkvaliteter. Fortetting og utbygging ved kollektivknutepunkter er gode og framtidsrettede løsninger. Bolig- og bygningspolitikken skal blant annet stimulere til effektive byggeprosesser og byggeregler som ivaretar sikkerhet, miljø og tilgjengelighet i boliger og bygg.

I nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, vektlegges planlegging for klimatilpasning og for å redusere klimagassutslipp. Det stilles konkrete forventninger til kunnskapsgrunnlag og risiko- og sårbarhetsanalyser, og konkrete forventninger knyttet til klimagassreduksjon, energiomlegging og energieffektivisering. Det stilles også konkrete forventninger knyttet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og tilrettelegging for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Forventingene skal legges til grunn for fylkeskommunene og kommunenes planlegging, og for statens deltakelse i planleggingen. Det vises også til Regjeringens arbeid med helhetlige bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler, jf. Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til arbeidet med en ny nasjonal digital høydemodell. Landsdekkende detaljert digital høydemodell vil blant annet være nyttig for kommuner og statlige etater i deres planlegging, prosjektering og klimatilpasningsarbeid.

Programmet Plansatsing mot store byer (2013–2017) skal videreføres. Satsingen skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. Det vil bli gitt tilskudd både til pågående regionalt plansamarbeid og pilot- og forbildeprosjekter i de største byene. I en slik helhetlig satsing vil både hensynet til klima og andre miljøutfordringer knyttet til lokal luftforurensning, grøntstruktur, bynært friluftsliv, biologisk mangfold, kulturminner med mer være viktige premisser.

Regjeringen arbeider for å få flere energieffektive bygg og for bruk av flere miljøvennlige byggløsninger. Miljøvennlige løsninger, produkter og materialer reduserer klimagassutslipp og forurensing og bidrar til et godt inneklima.

Midler til Lavenergiprogrammet, kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, tilskudd til områdeutvikling og ulike forsknings- og utviklingsmidler er miljørelaterte tiltak i budsjettet for 2016 som skal bidra til flere miljøvennlige og energieffektive boliger og bygg. I tillegg gir Husbanken grunnlån til oppføring og utbedring av boliger og bygg med miljøkvaliteter ut over minstekravene i regelverket.

Regjeringen følger opp tiltak i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Det er varslet gjennom klimaforliket og klimameldingen en ambisjon om at energikravene for nye bygg skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.

Miljøstrategien til Statsbygg legger vekt på å oppnå en klimanøytral eiendomsportefølje, kunne levere nullutslippsbygg, bidra til redusert miljøfotavtrykk for staten og at den interne virksomheten skal være et godt eksempel.

Statsbygg har flere forbildeprosjekter med høye miljøambisjoner under prosjektering eller bygging. Regjeringen vil forsterke klimaforliket og foreslår at 10 mill. kroner videreføres på Statsbyggs budsjett i 2016 for å opprettholde arbeidet med å fase ut fossil olje som hovedenergikilde til oppvarming i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016. Dette vil gi en årlig utslippsreduksjon på 2 227 tonn CO2.

Arbeidet med digitalisering av offentlig sektor er også tiltak for å redusere sektorens miljøbelastning. Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) skal bidra til en helhetlig og effektiv IKT-utvikling, slik at offentlig sektor kan samhandle elektronisk og levere brukervennlige og sikre tjenester med god kvalitet. Ved økt bruk av IKT vil samtidig miljøutslippene reduseres. Difi har også et særskilt ansvar for arbeid med miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser.

7.4 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør har en fast årslønn på 2,5 mill. kroner, en pensjonsordning inntil 12G, en avtalt innskuddspensjonsordning på 30 pst. for den delen som overstiger 12G og en etterlønnsavtale på inntil 12 månedslønner som utløses etter særskilte vilkår. Administrerende direktør er omfattet av samme ordning for resultatbasert variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen er begrenset til 1,5 månedslønner og forutsetter at styrefastsatte måltall er nådd. Administrerende direktør er omfattet av samme pensjonsordning for inntil 12G som øvrige ansatte. Ordningen omfatter kommunal tjenestepensjon med opptjeningstid på 30 år som gir rett til levealdersjustert alderspensjon på 66 pst. av pensjonsgrunnlaget ved fratreden.

7.5 Orientering om likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får mulighet til å utfolde seg, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Likestillingstiltakene innen det statlige tariffområdet har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Likelønn i staten

I Hovedtariffavtalen i staten fremgår det i fellesbestemmelsene § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling». Hensikten er å sikre at kvinner ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Tabell 7.1 Årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste 2013 og 2014

Kjønnsbalanse

Lønn

Menn

Kvinner

Totalt

Menn

Kvinner

Kvinners lønn som andel av menns lønn

Staten totalt

2014

51 %

49 %

153 357

46 360

41 900

90 %

2013

51 %

49 %

150 286

44 480

40 550

91 %

Ledere omfattet av Hovedtariffavtalen*

2014

54 %

46 %

10 700

59 770

57 240

96 %

2013

54 %

46 %

10 529

57 870

55 080

95 %

Ledere omfattet av Lederlønnsordningen

2014

68 %

32 %

297

86 930

85 150

98 %

2013

65 %

35 %

300

85 410

85 380

100 %

*Inkluderer utvalgte stillingskoder som antas å ha en leder- eller en mellomlederfunksjon.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister

Tabell 7.2 Deltid, midlertidig ansatt, foreldrepermisjon og sykefravær i 2013 og 2014

Deltid

Midlertidig

Foreldrepermisjon

Legemeldt sykefravær

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

2014

10 %

18 %

17 %

16 %

25 %

75 %

2,7 %

5,9 %

2013

10 %

19 %

17 %

15 %

22 %

78 %

2,6 %

6,0 %

Deltid: Andel av hvert kjønn som arbeider deltid

Midlertidig: Andel av hvert kjønn som arbeider midlertidig

Foreldrepermisjon: Andel kvinner og menn i foreldrepermisjon av totalantall i foreldrepermisjon

Sykefravær: Sykefraværstall 4. kvartal for arbeidstakere i staten i prosent

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister og SSB

Utvikling i perioden fra 2009 til 2014

Tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) for perioden 1. oktober 2009 til 1. oktober 2014 viser:

Tabell 7.3 Antall årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste per årsverk 2009–2014

Antall årsverk

Prosent økning 2009–2014

Gjennomsnittlig mnd.fortjeneste per årsverk

Prosent økning 2009–2014

01.10.2009

01.10.2014

01.10.2009

01.10.2014

Alle

133 127

142 184

7 %

36 180

44 200

22 %

Kvinner

62 633

68 496

9 %

34 120

41 900

23 %

Menn

70 495

73 688

5 %

38 060

46 360

22 %

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister

Det har siden 2001 vært en økning av antall kvinner i lederstillinger i staten. Per oktober 2014 viser kvinneandelen for mellomledergruppen om lag 46 pst. og for toppledergruppen 32 pst.

Tabell 7.4 Prosentdelen kvinner og menn i alle lederstillinger og topplederstillinger i statlig sektor 2009–2014

Ledergrupper

Kjønn

1.10.2009

1.10.2010

1.10.2011

1.10.2012

1.10.2013

1.10.2014

Alle ledere i staten1

Kvinner

43 %

43 %

44 %

45 %

46 %

46 %

Menn

57 %

57 %

56 %

55 %

54 %

54 %

Ledere omfattet av lederlønns- ordningen

Kvinner

29 %

31 %

35 %

36 %

35 %

32 %

Menn

71 %

69 %

65 %

64 %

65 %

68 %

1 Inkluderer utvalgte stillingskoder som antas å ha en leder- eller en mellomlederfunksjon i tillegg til ledere omfattet av lederlønnsordningen.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister

7.6 Orientering om likestilling i virksomhetene

Likestillingsloven § 1a, diskrimineringsloven § 3a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 og arbeidsmiljølovens kap. 13 inneholder krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller er planlagt iverksatt for å fremme likestilling.

Tabell 1.5 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og underliggende virksomheter. I denne rapporten er fylkesmannsembetene sett under ett. For Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter og for Internasjonalt reindriftssenter vises bare hovedtall, da disse enhetene er så små at data blir identifisebare på person.

Det er god kjønnsbalanse i departementet, med 57 pst. kvinner og 43 pst. menn, og departementet nærmer seg lik lønn mellom kjønnene. Både menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og har mulighet til å tilpasse arbeidstiden i småbarnsperioden.

For nærmere beskrivelse av underliggende virksomheter vises det til deres årsrapporter.

Tabell 7.5 Tilstandsrapportering – kjønn

Kjønnsbalanse

Kvinners lønn i % av menn

Deltid

Midlertidig ansettelse

Foreldrepermisjon

Legemeldt sykefravær

M%

K%

Total

(kr/%)

M%

K%

M%

K%

M%

K%

M%

K%

Kommunal- og moderniseringsdepartementet1

2014

43

57

416

94

4

15

12

8

29

71

2,9

3,9

Kommunal- og regionaldepartementet

2013

39

61

201

94

8

21

9

12

13

87

2,4

4,4

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

2013

47

53

203

86

5

15

7

6

2

8

-

-

Datatilsynet

2014

46

54

41

82

5,2

5,5

0

0

9

91

0,0

0,6

2013

46

54

41

80

0

0

0

0

65

35

0,2

0,7

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2014

57

43

791

96

2

10

11

12

31

69

4,6

6,8

2013

56

44

717

98

4

11

5

8

11

89

4,1

6,6

Direktoratet for byggkvalitet

2014

51

49

72

91

6

9

3

0

27

73

3,0

5,0

2013

52

48

69

92

3

7

3

6

8

92

6,0

8,0

Direktoratet for forvaltning og IKT

2014

47

53

259

93

2

11

9

11

43

57

0,2

0,3

2013

46

54

242

95

7

11

11

9

36

64

2,4

5,5

Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling

2014

52

48

25

94

0

0

8

8

50

50

0,0

1,3

2013

52

48

25

94

0

0

0

8

0

100

0,1

0,3

Fylkesmannsembetene2

2014

36

64

2 670

92

11

19

8,3

11,6

20

80

-

-

2013

37

63

2 544

90

12

21

8

11

16

84

-

-

Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter

2014

20

80

5

-

-

-

-

-

-

-

-

-

2013

20

80

6

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Husbanken3

2014

37

63

351

91

1,5

9

0,8

4,5

56

44

1,0

4,0

2013

39

61

339

91

3

9,6

1,5

2,4

0

100

1,8

5,2

Husleietvistutvalget

2014

33

67

24

74

4

4

0

25

14

86

0,4

3,6

2013

42

59

24

71

0

33

0

13

0

69

0,3

0,7

Internasjonalt reindriftssenter4

2014

60

40

7

-

-

-

-

-

-

-

-

-

2013

64

36

11

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Kartverket5

2014

46

54

846

85

9,4

21

4,3

7,9

33

67

1,8

5,8

2013

46

55

852

85

10,6

21,3

5,2

7,1

19

51

2,5

5,2

Statsbygg

2014

67

33

877

111

5

10

2

5

10

90

3,0

5,4

2013

68

32

873

110

5

13

2

6

43

57

3,9

5,0

1 For departementet viser tabellen tilgjengelige tall for 2013 for tidligere Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

2 Det foreligger ikke sammenlignbare tall for kjønnsdelt sykefravær.

3 Prosenttallene for kjønnsbalanse for 2013 er rettet opp fra Prop. 1 S (2014–2015).

4 Personer tilknyttet prosjekt var inkludert i tallene for 2013.

5 Totaltallet på kjønnsbalanse for 2013 er rettet opp fra Prop. 1 S (2014–2015).

Til forsiden