Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, fornying av offentlig sektor og IKT-politikk, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, regional- og distriktspolitikk, samer og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering:

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

1 Aksjeselskap heleid av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

2 Selvstendig folkevalgt organ.

3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset.

4 Statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

5 Særlovsselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

6 Statsforvaltningsavdelingen og Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester slås sammen til én avdeling fra 1. november 2016.

1.2 Oversikt over budsjettforslaget på programkategorinivå

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2017

00.10

Det kongelige hus

227 610

232 229

211 733

248 169

Sum programområde 00

227 610

232 229

211 733

248 169

13.00

Administrasjon og fellestjenester mv.

1 952 491

1 913 799

1 932 129

2 108 220

13.25

Fylkesmannsembetene

1 755 180

1 694 851

1 694 851

2 003 856

13.30

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

4 480 121

5 895 687

5 930 087

6 210 186

13.40

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

394 560

493 564

453 914

551 137

13.45

Personvern

40 816

47 474

47 474

52 696

13.50

Distrikts- og regionalpolitikk

2 115 740

1 853 354

1 865 554

1 455 229

13.60

Samiske formål

311 152

314 105

314 105

329 943

13.67

Nasjonale minoriteter

22 080

33 140

33 140

43 877

13.70

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

163 607 854

167 134 068

166 425 868

172 346 597

13.80

Bolig, bomiljø og bygg

21 651 984

21 687 783

22 031 583

21 145 514

13.90

Planlegging, byutvikling og geodata

848 907

985 616

985 713

1 288 792

Sum programområde 13

197 180 885

202 053 441

201 714 418

207 536 047

Inntekter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2017

13.00

Administrasjon og fellestjenester mv.

168 561

140 223

140 223

144 150

13.25

Fylkesmannsembetene

176 891

157 573

157 573

161 175

13.30

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

1 174 338

1 033 315

1 123 315

1 033 337

13.40

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

11 234

19 830

19 930

42 282

13.45

Personvern

792

13.60

Samiske formål

6 166

4 943

4 943

2 967

13.70

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

87

417 000

417 000

390 000

13.80

Bolig, bomiljø og bygg

15 576 803

14 182 814

14 181 817

14 418 045

13.90

Planlegging, byutvikling og geodata

430 330

421 715

421 715

831 048

Sum programområde 13

17 545 202

16 377 413

16 466 516

17 023 004

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Innledning

Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse:

  • Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at sterkere kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet.

  • En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter.

I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Målet er at alle skal ha et trygt og godt sted å bo.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både med disse og departementets øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

2.2 Budsjettmessige prioriteringer for 2017

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • Levende lokaldemokrati

  • Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor

  • Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner regnet fra inntektsnivået i 2016 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2016. Realveksten i frie inntekter er knapt 4,1 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter er blant annet begrunnet med satsinger på rehabilitering og habilitering, rusomsorg, skolehelsetjenester og helsestasjoner og tidlig innsats i grunnskolen. I tillegg er en del av veksten begrunnet med behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Regjeringen foreslår i tillegg 650 mill. kroner i engangstilskudd til vedlikehold i kommuner på Sør- og Vestlandet. Formålet er å bidra til økt aktivitet i regioner som er rammet av høy ledighet.

Regjeringen forsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.

Regjeringen foreslår om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2017. For å øke digitaliseringstempoet, foreslås det å utvide medfinansieringsordningen for små og mellomstore lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Det foreslås også en økning på 22 mill. kroner for å opprettholde framdriften i moderniseringen av Husbankens IKT-system. Overgangen fra papirbasert post til digital post fra det offentlige vil være forenklende for innbyggerne og næringslivet. Det vil også gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader og mer effektive arbeidsprosesser. Regjeringen foreslår å realisere deler av gevinstene gjennom å redusere budsjettene for statlige virksomheter med knapt 200 mill. kroner i 2017.

Regjeringen arbeider dessuten videre med forenkling av planprosessene og byggesaksbehandlingen. Arbeidet med å gi hele landet en detaljert og digital terreng- og høydemodell foreslås videreført med en samlet statlig innsats på om lag 60 mill. kroner i 2017. Det foreslås dessuten å etablere en nasjonal digital fellestjeneste for byggesaker på Altinn-plattformen. Tjenesten vil legge til rette for flere korrekte og fullstendige byggesøknader og høyere effektivitet i kommunenes saksbehandling.

Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet blant annet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Bostøtten skal opprettholdes som et viktig virkemiddel i boligpolitikken. Regjeringen vil legge oppdatert informasjon fra a-ordningen til grunn for beregning av bostøtte. Det innføres også en ny prisjusteringsmodell som gjør at bostøtten i større grad reflekterer reell prisvekst. Kompensasjonsordningen for uførereformen i bostøtten foreslås dessuten videreført ut 2017. Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 18 mrd. kroner i 2017. Dette legger til rette for at vanskeligstilte på boligmarkedet kan få bistand til å etablere seg i egen bolig, og at flere boliger og bygg møter fremtidens behov.

Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå i 2017. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum videreføres med en samlet bevilgning på om lag 3,1 mrd. kroner i 2017. Videre foreslås blant annet å videreføre prosjektering av nye Agder fengsel med to byggeprosjekter i henholdsvis Mandal og Froland, og oppstart av nye arkivbygg i Rana og på Tynset.

En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge vel 40 mrd. kroner under andre politikkområder som har stor betydning for regional utvikling. Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med om lag 400 mill. kroner i 2017 til 1,45 mrd. kroner. Dette gir rom for økt satsing på vekstfremmende skattelettelser, forskning og fysisk infrastruktur, herunder fylkesveier. Bevilgningene til fylkesveier har økt med om lag 1,4 mrd. kroner så langt i regjeringsperioden. Innsatsen over programkategori 13.50 skal målrettes mot omstilling i bedriftene på kort sikt, og omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn på lang sikt.

2.3 Levende lokaldemokrati

Sterkere kommuner med flere oppgaver

Et levende lokaldemokrati er et av Regjeringens satsingsområder. Regjeringen vil spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra.

Det er et overordnet mål å gi kommunesektoren gode rammevilkår som kan styrke kommunene både som tjenesteprodusenter, myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og som demokratiske arenaer. Rammestyring er et av hovedprinsippene for statens styring av kommunesektoren. Rammestyring er en forutsetning for at kommunene skal ha et handlingsrom, slik at de kan fungere som lokale demokratier som kan gjøre lokale og individuelle tilpasninger av tjenestene og foreta egne veivalg.

Kommunereformen er en viktig del av dette arbeidet. Regjeringen ønsker å gi mer makt og myndighet til større kommuner og legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig.

1. juli 2016 gikk fristen for kommunenes vedtak i kommunereformen ut. Mange kommuner ser at de vil stå sterkere sammen og har fattet vedtak om å bygge ny kommune. Om lag halvparten av landets befolkning bor i kommuner som er positive til sammenslåing med andre kommuner. Vedtakene som er gjort så langt viser at det vil bli gjennomført flere kommunesammenslåinger i kommunereformen nå enn det er blitt gjort siden 1967.

Kommunenes vedtak ble oversendt fylkesmennene som kom med sine tilrådninger innen 1. oktober 2016. Regjeringen har også lagt til rette for at kommuner som trenger noe mer tid kan bruke høsten på å komme i mål, og fortsatt være en del av reformen.

På bakgrunn av målene for reformen, de lokale prosessene og fylkesmennenes tilrådninger, vil Regjeringen legge fram et samlet forslag til kommunestruktur for Stortinget våren 2017.

En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Stortinget behandlet Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S (2014–2015). Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer med noen unntak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte forslag om nye oppgaver til større kommuner på høring 1. juni 2016 med høringsfrist 1. oktober. Departementet tar videre sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt regionalt nivå. Som en del av kommunereformen har departementet også sett på den statlige styringen av kommunene med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Resultatet av gjennomgangen presenteres for Stortinget våren 2017.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser. Forslag til ytterligere endringer i plan- og bygningsloven ble oversendt Stortinget 17. juni 2016. Forslagene innebærer blant annet at kommunene får større handlingsrom i saker av lokalpolitisk art. I den sentrale behandlingen av innsigelsessaker legger departementet fortsatt stor vekt på hensynet til lokaldemokratiet.

Regjeringen har i tråd med enighet med Venstre fremmet forslag om endringer i kommunenes inntektssystem som både sikrer gode tjenester i hele landet og fjerner hindringer for kommunereform. Forslaget har fått tilslutning fra Stortinget og iverksettes fra 2017.

Regionreform

Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som møter framtidens utfordringer og der de ulike delene fungerer godt sammen. Stortingets flertall har gått inn for å videreføre et folkevalgt nivå mellom stat og kommune. En regionreform er nødvendig for å bringe fylkesinndelingen bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse.

I Meld. St. 22 (2015−2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver varslet Regjeringen at det tas sikte på å legge fram en proposisjon våren 2017 med forslag til ny regional struktur for nye folkevalgte regioner samt et samlet forslag til nye regioners oppgaver og ansvar. Gjennomføring av regionreformen forutsetter om lag ti folkevalgte regioner.

Våren 2016 støttet stortingsflertallet Regjeringens forslag til regionreform, med hensyn til både ny regionstruktur, oppgaver og ansvar. Stortingsflertallet ba «regjeringen foreta en balansert og samlet vurdering av ny regionstruktur i lys av målene med reformen og kriteriene for ny struktur, etter at fylkeskommunene har fattet sine vedtak, og legge frem forslag for Stortinget til inndeling av det nye regionale folkevalgte nivået på om lag ti regioner», jf. Innst. 377 S (2015−2016) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.

Fylkeskommunene er bedt om å treffe vedtak om ny regionstruktur innen 1. desember 2016. Departementet vil våren 2017 legge fram en proposisjon med forslag til ny struktur for regionalt folkevalgt nivå i tråd med Meld. St. 22 (2015−2016) og komiteens merknad.

Bærekraftige byer og sterke distrikter

En verdensøkonomi i endring gir konsekvenser for Norge på ulike måter. Fallet i oljeprisen har påvirket Sør- og Vestlandet sterkest, med synkende investeringstakt i petroleumssektoren, stigende arbeidsløshet og fallende boligpriser. Andre deler av landet, som Nord-Norge, har lavere arbeidsløshet og eksporterende virksomheter som nyter godt av lav kronekurs. Samtidig har flere regioner i landsdelen mangel på relevant og kompetent arbeidskraft, særlig innen fag- og yrkesrettede utdanninger. Derfor er Regjeringens betydelige innsats for kunnskap, kompetanse og sterkere kompetansemiljøer viktig ikke minst for Nord-Norge.

Demografien er i endring. En større andel eldre og et kulturelt mer mangfoldig samfunn gir nye utviklingsmuligheter, men også utfordringer. En aldrende befolkning vil føre til konkurranse om arbeidskraft mellom både næringer og regioner, særlig i mindre sentrale strøk. Samtidig vil automatisering og robotisering over tid påvirke behov for arbeidskraft for visse yrker og oppgaver. På den andre siden kan endringene føre til etterspørsel etter nye produkter og tjenester.

Klimaendringene krever at vi tenker nytt om hvordan vi bygger, utnytter arealer og om transportløsninger. Gjennom nasjonale og internasjonale avtaler har vi forpliktet oss til å kutte i klimagassutslipp og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Næringslivet får nye utfordringer, men også nye muligheter. Miljøteknologi vil være en del av svaret, samtidig som strengere utslippskrav vil medføre nødvendig omstilling i deler av næringslivet. Både næringsliv og regioner har ulike forutsetninger for å møte en slik omstilling.

Distriktspolitikk og politikk for byer er ofte sett som motsetninger. Våren 2017 vil Regjeringen legge fram en melding til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter. Målet er at ulike deler av landet drar mer nytte av hverandre i møtet med omstillingen.

I meldingen vil Regjeringen vurdere hvordan koblingen mellom bærekraftig utvikling og lokal og regional planlegging kan styrkes. Andre sentrale spørsmål vil være hvordan offentlig sektor kan være en stedlig partner for næringslivet i møtet med omstillingen, hvordan vi sikrer en samordnet areal- og transportplanlegging som bidrar til å nå klimamålene og styrke omstillingsevnen, og hvordan vi legger til rette for attraktive bomiljø, godt tilbud av tjenester og gode møteplasser for befolkning og næringsliv. Vekstkraft og likeverdige levekår i alle deler av landet er en gjennomgående problemstilling.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i arbeidet med å utvikle attraktive, bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder

Konsentrert arealbruk i kollektivknutepunkt og mer kollektivtransport, sykling og gange er et mål. Bykommunene har gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven en viktig rolle i å legge grunnlaget for attraktive og funksjonelle byregioner for innbyggere og næringsliv. Befolkningsvekst, arealkonflikter, press på infrastruktur og klimautfordringer krever en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunale grenser. Regjeringen vil også i 2017 følge opp politikken for en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gjennom en forsterket innsats rettet mot utvikling og oppfølging av byutviklingsavtaler mellom relevante fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører. Avtalene skal ivareta arealdimensjonen i bymiljøavtalene. Byutviklingsavtalene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene for å gjennomføre tiltak i handlingsprogrammet til de regionale eller interkommunale bolig-, areal- og transportplanene. Byutviklingsavtalene vil kunne sikre en mer koordinert stat, gi mindre behov for bruk av innsigelser og sørge for aktiv statlig deltakelse i de tiltakene som berører statlig virksomhet. Det tas sikte på at byutviklingsavtaler i første omgang inngås for områdene Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim og Stavangerregionen.

2.4 En enklere hverdag for folk flest

Fornye, forenkle og forbedre

Regjeringen er i gang med et bredt arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal kunne møte en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning som er opptatt av gjennomføring og resultater. Moderniseringen innebærer å fornye, forenkle og forbedre både arbeidsformer og oppgaver. Noen ganger er det også nødvendig å endre organiseringen. Forvaltningens tjenester og myndighetsutøvelse må være tilpasset endringer i samfunnet og være i samsvar med de forventninger innbyggere og næringsliv har. Gjennom en rekke tiltak for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen, vil Regjeringen bruke offentlige midler mer målrettet, for å gjøre samfunnet mindre byråkratisk og øke gjennomføringskraften.

Offentlig sektor i Norge er velfungerende i internasjonal målestokk, men vi har likevel mange muligheter for forbedring. Samfunnet endrer seg raskt. Det trengs en kultur for stadig fornying. Vi ønsker blant annet større gjennomføringskraft, høyere effektivitet, mindre detaljstyring, mer samhandling og en sterkere brukerorientering. Regjeringen har siden den tiltrådte arbeidet med en rekke konkrete tiltak for å øke kvaliteten på styring og ledelse i offentlig sektor og legge til rette for en mer effektiv bruk av ny teknologi. Dette arbeidet har blitt enda viktigere nå når de økonomiske utsiktene er svakere enn før.

Regjeringens satsingsområde en enklere hverdag for folk flest er en overbygning for mange av tiltakene. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi bedre effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor.

Et viktig perspektiv i fornyingsarbeidet er økt valgfrihet. Private og frivillige skal i større grad kunne levere velferdstjenester på oppdrag for det offentlige. På den måten vil brukere av offentlige tjenester få et mer variert tilbud og større valgfrihet. Friere brukervalg i kommunal sektor er et stikkord for dette.

Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk. En rekke forenklinger i lover, forskrifter og annet regelverk er allerede gjennomført eller er under gjennomføring. Effekten retter seg i mange tilfeller direkte mot innbyggerne. Andre endringer dreier seg først og fremst om å forenkle regler og prosedyrekrav innenfor forvaltningen og gjøre arbeidet der mer effektivt.

Digitalisering er en drivkraft for å fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester og effektivisere forvaltningen. Digitalisering handler om nye måter å tilrettelegge offentlige tjenester på. Mange arbeidsprosesser kan utføres mer effektivt ved bruk av ny teknologi. Det blir effektivt for brukerne og effektivt for forvaltningen. Bruk av Digital postkasse til utsendelse av politiattest er et eksempel på et digitaliseringstiltak hvor både innbyggerne og forvaltningen sparer tid og penger.

Fjerning av tidstyver er en del av Regjeringens arbeid med å skape en mer effektiv offentlig sektor. Tidstyver stjeler tid og ressurser i forvaltningen, hos innbyggere og i næringslivet. Tidstyver kan være utdatert regelverk, unødvendig rapportering eller tungvinte prosedyrer. I 2014 og 2015 ga Regjeringen alle statlige virksomheter i oppdrag å jakte og fjerne tidstyver. Hele staten skulle fornye, forenkle og forbedre sine arbeidsprosesser og melde inn tidstyver som andre forårsaker. Mer enn 1 800 meldinger ble mottatt. Tidstyvene omhandler i stor grad områder som samordning av IKT-løsninger, tungvint regelverk, detaljert etatsstyring og lite brukervennlige tjenester. Systematisering av innmeldte tidstyver i forvaltningen har gitt oversikt og innsikt i effektiviseringsbehovet i forvaltningen. Arbeidet med å fjerne tidstyver vil fortsette i 2017.

Regjeringen er opptatt av at offentlig forvaltning skal skrive så folk forstår. Undersøkelser viser at mange innbyggere har problemer med å forstå brev, skjema, regelverk og så videre fra det offentlige. Det svekker tilliten, det er ineffektivt og det er en trussel mot rettssikkerheten og demokratiet.

I tillegg til kontinuerlig å stimulere til klart språk i statlige virksomheter, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt KS støtte til et femårig klarspråkprogram for kommunesektoren i perioden 2015–2020. Juridiske tekster danner grunnlaget for mange andre tekster i det offentlige. Departementet har derfor inngått en tiårig intensjonsavtale med Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo om å integrere klart språk som del av jusutdanningen. Målet er at jusstudentene skal kunne skrive klare og forståelige juridiske tekster.

Gjennom Program for bedre styring og ledelse i staten pågår et helhetlig forbedringsarbeid, med en rekke konkrete aktiviteter. Kjernen i programmet er å bygge en sterkere kultur i forvaltningen for samhandling, resultater og gjennomføring. Tiltak som kombinerer tydelige krav overfor statlige ledere med tiltak som skal øke ledernes forståelse og handlingsrom, står sentralt. Gjennom programmet er en rekke initiativ og tiltak knyttet til styring og ledelse i statlig sektor satt i gang, både i enkeltsektorer og som tiltak av tverrgående karakter. Dette er et arbeid som ikke kan løses en gang for alle. Det å bygge en kultur for bedre resultatorientering og gjennomføringskraft innebærer et systematisk arbeid over tid.

Staten har en rekke ulike virksomheter som alle har viktige samfunnsoppdrag. Dersom virksomhetene skal lykkes med å drive gode tjenester er det avgjørende at de kan rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en arbeidsgiverstrategi for staten som skal forsterke dette arbeidet. Arbeidet med en ny lov for statens ansatte skal også bidra til at staten blir en mer moderne og attraktiv arbeidsgiver.

Politiske utfordringer som går på tvers av etablerte administrative inndelinger, gir behov for samarbeid og samordning over sektorgrenser. Manglende samordning gir dårligere tjenester og reduserer effektiviteten i offentlig sektor, både i form av uheldig fragmentering av oppgaveløsningen og lite brukervennlige tjenester. Det pågår ulike initiativ for å møte samordningsutfordringer på brede politikkfelt, for eksempel ved at departementer velger å gi grupper av direktorater felles oppdrag om leveranser og tjenester. Konkrete samarbeidsprosjekter mellom stat og kommune bidrar også til mer sammenhengende og effektiv oppgaveløsning.

Innovasjon er et virkemiddel for effektivisering og fornyelse av offentlig sektor. Vi ser tegn til at offentlig sektor i økende grad er opptatt av å ta i bruk ny metodikk og innovative anskaffelser som virkemidler for omstilling og bedre ressursutnyttelse. Bevisstheten om dette må fortsatt økes, og ledere må motivere til innovasjon i den enkelte virksomhet. Det må også legges til rette for mer erfaringsdeling og læring på tvers. Designmetodikk er særlig interessant for å utvikle løsninger som er tilpasset brukernes behov. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i 2016 gitt støtte til enkelte prosjekter i statlige virksomheter som vil bruke tjenestedesign som metode til å oppnå mer effektive og brukervennlige tjenester. Ordningen foreslås videreført i 2017, jf. programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk.

Mange fornyings-, forenklings- og forbedringstiltak er i gang. For å oppnå god effekt er det ofte nødvendig å se helhetlig på hvilke typer tiltak som bør tas i bruk, for eksempel gjennom en kombinasjon av regelforenkling, tjenestedesign, klarspråk og digitalisering.

IKT for produktivitet og bedre tjenester

Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester som er enklere å bruke, og bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv. I april 2016 la Regjeringen fram en melding om IKT-politikken, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen beskriver hvordan IKT kan benyttes for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Hovedbudskapet er at Norge må utnytte potensialet for effektivisering og bedre tjenester ved digitalisering og bruk av IKT, noe som igjen skal kunne gi produktivitetsgevinster.

Det ble bevilget om lag 740 mill. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2016. Regjeringen har blant annet startet arbeid med modernisering av folkeregisteret, utvikling av ny elektronisk offentlig postjournal, utvikling av selvbetjeningsløsning for startlån i Husbanken og etablering av digital nasjonal terreng og høydemodell.

1,2 mrd. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2017

Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2017 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter. Regjeringen foreslår blant annet å utvide medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter, slik at det kan gis tilsagn om tilskudd for 112,5 mill. kroner i 2017. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes.

Tabell 2.1 nedenfor gir en oversikt over nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2017. Inkludert nye digitaliseringsprosjekter som vil få finansiering gjennom medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter i 2017, vil Regjeringens budsjettforslag innebære om lag 1,2 mrd. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2017.

Regjeringen foreslår at det bevilges 440 mill. kroner til IKT-modernisering i NAV i form av IKT-løsning for saksbehandling av søknader om foreldrepenger og engangsstønad.

Regjeringen foreslår at det bevilges 25 mill. kroner for å sikre bedre systemstøtte i Tolletaten. Det foreslås også en bevilgning på 35 mill. kroner til modernisering av Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA).

Regjeringen foreslår en bevilgning på 7 mill. kroner til utvikling av IKT-infrastruktur i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det skal utvikles en løsning for digital innrapportering av data inn til NVE, og NVEs data skal gjøres tilgjengelige for ulike brukergrupper i samfunnet.

Regjeringen ønsker et IKT-løft i justissektoren. Regjeringen foreslår at det bevilges 356,5 mill. kroner til åtte nye IKT-prosjekter i flere deler av justissektoren. Det skal investeres i både digital infrastruktur, utvikling av nye digitale tjenester og digitalisering av arbeidsprosesser. Politiet, utlendingsforvaltningen, Domstoladministrasjonen og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil få nye digitale verktøy og saksbehandlingssystemer. Informasjon skal utveksles digitalt mellom etatene i justissektoren.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets område foreslås det å iverksette flere digitaliseringsprosjekter i 2017. Regjeringen foreslår å starte arbeidet med utvikling av nasjonal digital fellestjeneste for innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, fortsette arbeidet med digitalisering av lån og tilskudd i Husbanken og å forbedre informasjonssikkerheten i departementene.

Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mill. kroner til utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Dagens helsekort skrives for hånd, og den gravide må ha helsekortet med på alle møter med helsetjenesten. Tiltaket vil digitalisere kommunikasjonen mellom den gravide og helse- og omsorgssektoren. Det nye elektroniske helsekortet vil bidra til bedre svangerskapsomsorg.

Regjeringen foreslår også at det bevilges 172 mill. kroner til utvikling av ny saksbehandlingsløsning og ny registerplattform for Brønnøysundregistrene. Prosjektet omfatter blant annet ny teknologisk plattform og etablering av digitale løsninger for dialog med brukerne av 18 nasjonale registre og for innsending og uthenting av opplysninger.

I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Tabell 2.1 Oversikt over nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2017

Departement

Tiltak

Kort omtale av tiltaket

(mill. kroner) Forslag

ASD

IKT-modernisering i NAV

Prosjekt 2 Modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten som bl.a. inneholder utvikling av gjenbrukbar saksbehandlingsløsning for søknader om foreldrepenger og engangsstønad

440

FIN

Bedre systemstøtte i Tolletaten

Utvikling av ny etterretningsløsning, elektronisk overføring av manifester (oversikt over varer i en transportenhet), ny resultatregistreringsløsning i deklarasjonskontrollen og en informasjonsutvekslingsplattform med Skatteetaten

25

FIN

Modernisering av KOSTRA

Ny IKT-teknisk løsning for KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) med bedre funksjonalitet og brukervennlighet

35

HOD

Elektronisk helsekort for gravide

Utvikling av nasjonal løsning for elektronisk kort for gravide

20

JD

Digitalisering av domstolene

Digitalisering av domstolens tjenester og arbeidsprosesser

28

JD

IKT-sikkerhet i politiet (infrastrukturinvesteringer)

Anskaffelse av datasentre for aktører i justis- og beredskapssektoren

40

JD

Modernisering av IKT i UDI

Modernisering av IKT-løsningen i utlendingsforvaltningen

100

JD

Nytt analysesystem i PST

Utvikling av nytt analysesystem i PST

90

JD

Stifinner II – elektronisk kommunikasjon mellom politi/påtale, domstolene, kriminalomsorgen m.fl.

Løsning for digital kommunikasjon mellom politi, påtalemyndigheter, domstolene og kriminalomsorgen

26

JD

Utvidet bruk av biometri i utlendingsforvaltningen

Utvikling av IKT-løsning som legger til rette for økt opptak, lagring og sammenligning av biometri for personer som reiser inn i, og oppholder seg i riket

17

JD

Mobile enheter for personkontroll

Anskaffelse av mobile enheter for identitetskontroll og utvikling av løsningen som gir polititjenestemenn umiddelbar og oppdatert informasjon om personen som blir gjenstand for kontroll

31

JD

Taps- og verifikasjonstjeneste

Utvikling av IKT-løsning for identitetsjekk av utenlandske borgere

24,5

KMD

ByggNett (nye tiltak)

Nasjonal digital fellestjeneste for innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader

6

KMD

Husbankens IKT- modernisering

Digitalisering av lån og tilskudd i Husbanken og modernisering av Husbankens lånesystemer

42

KMD

Informasjonssikkerhet i departementene

Tiltak for bedre informasjonssikkerhet i departementene

5

KMD

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

112,51

NFD

Nytt registersystem for Brønnøysundregistrene

Utvikling av felles saksbehandlingsløsning og registerplattform for Brønnøysundregistrenes nasjonale registre

172

OED

IKT og bedre tilgang på NVEs datamateriale

Utvikling av IKT-infrastruktur i NVE, utvikling av løsning for digital innrapportering av data inn til NVE og tilgjengeliggjøring av NVEs data

7

Sum

1 221

1 112,5 mill. kroner er samlet tilsagnsramme for ordningen i 2017.

Hvorvidt man lykkes med digitalisering i offentlig sektor skal ikke måles ut fra hvor mye penger som settes av til digitaliseringstiltak, men hvilke effekter digitaliseringstiltak gir. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige digitaliseringsprosjekter og understøtte realiseringen av de forventede gevinstene av prosjektene, se omtale under punkt 2.5.

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere.

I 2014 og 2015 vedtok Stortinget en rekke forenklinger i plan- og bygningsloven. Departementet sendte 17. juni 2016 en lovproposisjon til Stortinget med flere viktige effektiviserings- og forenklingsforslag som i hovedsak omhandler lovens plandel. Endringene skal blant annet bidra til større forutsigbarhet i planprosessen og gjøre det enklere å justere eksisterende planer i tråd med nye behov. Endringene i dispensasjonsbestemmelsene skal gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning. Det vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene. Høsten 2016 ble det sendt på høring ytterligere forslag til forenklinger og forbedringer i plan- og bygningsloven. Det vil bli arbeidet med flere forslag til forenkling av plan- og bygningsloven også i 2017.

Terskelen for innsigelser er hevet. Det tas nå større hensyn til lokaldemokratiet.

For å sikre raskere prosesser og redusere konflikter, vil Regjeringen støtte opp om fylkesmennenes ansvar for samordning av statlige innsigelser. I alt tolv fylkesmenn deltok i forsøket der de ble gitt myndighet til å samordne og avskjære statlige innsigelser. Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekt.

Departementet har også vedtatt endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK10) som gjør det enklere og billigere å tilpasse eksisterende boliger til egne behov. Endringene trådte i kraft 1. januar 2016.

Departementet gjennomførte sommeren 2016 en høringsrunde om ytterligere forenkling av byggesaksforskriften (SAK10). Blant annet vil mindre frittliggende byggverk knyttet til jordbruks-, skogbruks-, og reindriftsnæring unntas søknadsplikt.

Byggteknisk forskrift (TEK10) er også under revisjon. I gjennomgangen av forskriften vurderes behov for opprydding og klargjøring av kravene, og om krav skal fjernes eller kravsnivået endres. Ny, forenklet forskrift skal være på plass i 2017.

Energikravene er revidert med virkning fra 1. januar 2016, og en overgangstid frem til 1. januar 2017. De nye energikravene gir flere forenklinger. Det er blant annet økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming, for eksempel panelovner, i nye bygg. Det er også økt fritak fra energikrav for små bygg og fritidsboliger.

Samtidig med forenklingene i regelverket, arbeides det med å utvikle gode digitale løsninger for de involverte parter i alle faser av arealplanleggingen, byggeprosessen og forvaltningen av byggverket. Arbeidet med å gjøre planlegging enklere og mer effektiv gjennom utnyttelse av IKT-verktøy vil bli videreført i 2017, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen. Regjeringen foreslår at arbeidet med å gi hele landet en detaljert og digital terreng- og høydemodell videreføres med en bevilgning på 36 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, og en samlet årlig statlig innsats på om lag 60 mill. kroner.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. I 2016 implementerte og gjennomførte DiBK deler av ByggNett, en strategi for framtidens digitale byggsektor. To samarbeidsprosjekter med KS er sentrale i 2016: eByggeSak og eByggeSøknad. Prosjektene inngår i arbeidet med å etablere en felles kommunal IKT-arkitektur, og i utviklingen av digitale og brukerorienterte selvbetjeningsløsninger. Løsningene kan nå implementeres i kommunene. Spesifikasjonen for eByggeSøknad videreutvikles med tanke på å brukes i utlysning av tjenestekonsesjon for digitale søknadsløsninger levert i markedet. Et annet sentralt prosjekt i oppfølgingen av ByggNett-strategien er DiBKs arbeid med Fellestjeneste BYGG. Fellestjenesten muliggjør at de digitale saksbehandlings- og søknadsløsningene utviklet gjennom prosjektene eByggesak og eByggesøknad vil fungere mest mulig optimalt. Fellestjenesten bygges ut på Altinn-plattformen, og DiBK vil utføre testing av basistjenester ut året. DiBK skal videreføre arbeidet med å implementere ByggNett i 2017.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning av areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Det er nødvendig for å nå Regjeringens klimamål, og for å sikre at store investeringer i transport sikres samfunnsmessig avkastning gjennom helhetlige og forpliktende løsninger for arealplanlegging og boligutvikling. Regjeringen vil ha en forsterket innsats rettet mot utvikling og oppfølging av byutviklingsavtaler. Disse skal ivareta arealdimensjonen i bymiljøavtalene, sikre at fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører trekker i samme retning og bidra til raskere og mer forutsigbare prosesser. I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver foreslår Regjeringen ulike tiltak for å styrke den regionale planleggingen. Et av disse er at regional planlegging gjøres mer forpliktende – både for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for staten.

2.5 Effektiviseringstiltak

Det norske samfunnet må gjennom en betydelig omstilling for å møte utfordringene med fallende oljeinntekter, færre yrkesaktive bak hver pensjonist og behovet for et grønt skifte. Dette krever også at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Produktivitetskommisjonen peker i sine to rapporter på at mer og bedre bruk av teknologi kan øke produktiviteten betydelig både i offentlig sektor og i næringslivet. Kommisjonen mener det er nødvendig å prioritere målene for offentlige virksomheter tydeligere. Virksomhetene må gis handlingsrom til å legge ned mindre prioriterte aktiviteter og flytte ressurser til de viktigste aktivitetene. I tillegg til at den forventer store samfunnsmessige gevinster ved økt digitalisering i offentlige virksomheter, mener kommisjonen at det også kan spares mye ressurser ved å effektivisere arbeidet med anskaffelser i offentlige virksomheter. Mulighetene til utvikling og innovasjon må utnyttes bedre.

Vi står overfor utfordringer i norsk økonomi som tilsier at prioriteringene fremover blir tøffere. Produktivitetskommisjonens beregninger viser at økt produktivitetsvekst er helt nødvendig. I det følgende gjøres det rede for Kommunal- og moderniseringsdepartementets tiltak for å fremme effektivitet i både offentlig og privat sektor.

Kommunereformen

Hovedformålet med kommunereformen er å gi innbyggerne bedre tjenester gjennom å styrke lokaldemokratiet, jf. nærmere omtale under punkt 2.3 Levende lokaldemokrati. Større kommuner vil også gi grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse.

Synliggjøring av effektiviseringspotensialet i kommunesektoren

Sammenligninger mellom kommunene avdekker store forskjeller i tjenestetilbudet. Analyser fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU anslår potensialet for effektivisering til opp mot 30–35 pst. for kommuner med lav effektivitet dersom de utnytter ressursene like godt som de mest effektive kommunene. Siden kommunene med størst potensial for effektivisering omfatter relativt få personer, antas potensialet å være lavere på nasjonalt nivå, anslagsvis 15 pst. For kommunene blir resultatene først interessante når det blir presentert tall for hver enkelt kommune, og kommunene kan se hvordan de ligger an i forhold til sammenlignbare kommuner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar derfor sikte på å gjøre effektivitetsberegningene tilgjengelig på nett i løpet av høsten 2016.

Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017, som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Departementet vil på sine nettsteder i større grad synliggjøre tall for effektiviseringspotensialet for enkeltkommuner og for kommunesektoren som helhet.

Kommunereformen legger også grunnlag for sterkere velferdskommuner som kan gi bedre tjenester og bedre utnyttelse av ressursene i sektoren.

Større folkevalgte regioner som gir grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse

I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver setter Regjeringen opp et mål om rundt ti nye folkevalgte regioner. Dette vil kunne gi større funksjonelle regioner med større sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder. Regionreformen er også omtalt under punkt 2.3.

Styrke samordnet innsats regionalt for å fremme tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobber tett med Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samt partene i arbeidslivet og landets fylkeskommuner for utvikling av en Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien skal møte nasjonale og regionale kompetanseutfordringer gjennom å definere mål og tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet legger Kommunal- og moderniseringsdepartementet til rette for at fylkeskommunene kan styrke sin samfunnsutviklerrolle og utforme kompetansestrategier og handlingsplaner i nært samarbeid med kompetanseaktørene regionalt. Bedre kunnskapsgrunnlag, gjennom utvikling og kobling av analyser og metoder om arbeidsmarkedets kompetansebehov, er sentralt i dette arbeidet.

Digitalisering av søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystemer for regionale utviklingsvirkemidler forvaltet av kommuner og fylkeskommuner

Regionalforvaltning.no er opprettet som et søknads-, saksbehandlings- og rapporteringssystem for tilskuddsmidler til regional utvikling.

Ny fylkesmannsstruktur

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang en utredning av fylkesmannens fremtidige struktur sett i lys av kommune- og regionreformen samt øvrige reformer for regional stat. Agder-embetene er slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag er vedtatt sammenslått med virkning fra 1. januar 2018. Ny struktur vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester.

Stortinget har gitt tilslutning til Regjeringens mål om rundt ti nye folkevalgte regioner. Dette vil være et viktig premiss for fylkemannsembetenes fremtidige struktur. For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil Regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner. Beslutning om fremtidig struktur for fylkesmannsembetene vil bli tatt i 2017.

Nytt rammeverk for styring av fylkesmannen

Rammeverket ble innført med virkning fra og med budsjettåret 2016. Det skal blant annet bidra til at de elleve departementene som legger oppgaver til fylkesmannen, i større grad tydeliggjør prioriteringer det enkelte år. Tiltaket vil gi økt oppmerksomhet om mål- og resultatstyring og føre til mindre aktivitetsstyring. En ny nettportal for styringsdokumenter til Fylkesmannen er en digital løsning som ble innført fra og med budsjettåret 2016. Løsningen understøtter og effektiviserer informasjonsflyten mellom departementene og fylkesmannsembetene.

Digitalisering av tjenester på Fylkesmannen.no

Prosjektet ble påbegynt i 2014. Det bedrer kvaliteten på fylkesmannens tjenester og gir tidsbesparelser både for brukere av tjenestene og for embetene.

Utnyttelse av forsøk som verktøy for nye løsninger

Lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) gir anledning til å etablere forsøk som verktøy for utvikling av nye løsninger for oppgavehåndtering og modeller for oppgaveløsning. Kommuner, fylkeskommuner og statlige organ kan på denne måten prøve ut løsninger med en annen fordeling av oppgaver mellom forvaltningsnivåene. Forsøk med endret ansvarsdeling innen barnevernet i tre kommuner er etablert fra og med 1. april 2016. Regjeringen er åpen for å vurdere flere forsøk etter forsøksloven.

Program for bedre styring og ledelse i staten

Innenfor rammen av Program for bedre styring og ledelse i staten er det igangsatt flere tiltak for å bedre resultatorientering og gjennomføringskraft i statsforvaltningen. Et av målene for programmet er en effektiv etats- og sektorstyring med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsningen. Videre jobbes det med en strategisk satsing på ledelse og ledelsesutvikling i staten. Kompetansetiltakene utformes med utgangspunkt i lederplakaten fra 2014. Lederplakaten tydeliggjør krav og forventninger til god ledelse. Nye retningslinjer for lederlønnssystemet er et annet tiltak. Det er basert på at det inngås en individuell kontrakt med årlig fastsetting av stillings- og resultatkrav for den enkelte leder.

Færre tidstyver i offentlig forvaltning

Arbeidet med å fjerne tidstyver i offentlig forvaltning er en prioritert oppgave som fortsetter i 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider for å få tidstyvarbeidet bedre forankret i de ansvarlige departementene og i virksomhetene.

Etablering av statens innkjøpssenter

Statens innkjøpssenter ble etablert i Difi fra 2016. Senteret skal inngå sentrale innkjøpsavtaler som statlige virksomheter skal benytte seg av. Innkjøpssenteret skal ha god kontakt med leverandørene og jevnlig gjennomføre markedsanalyser for å unngå uheldige markedsvirkninger og konkurransebegrensninger. Ordningen skal evalueres etter fire år.

Digital postkasse

Alle statlige virksomheter skal i 2016 ta i bruk digital post til innbyggere. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader og mer effektive arbeidsprosesser.

Bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet

Det er utarbeidet en strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet. Strategien gjelder for årene 2016–2020. Som del av oppfølgingen av strategien er det utarbeidet en handlingsplan med skisse av 13 prosjekter som samlet skal realisere målene i strategien.

Mer åpenhet om statlig ressursbruk og resultater

Åpenhet er en viktig forvaltningspolitisk verdi. Difi har våren 2016 etablert nettstedet «Nøkkeltall og statistikk» som gir data om offentlig forvaltning innenfor fagområdene til Difi. Nettstedet gir tall for digitalisering, innkjøp, ansatte i staten og organisering av staten. Difi vil jobbe med å videreutvikle nettstedet og sikre økt kvalitet på dataene. Som ledd i dette arbeidet publiserte Difi 5. august 2016 et notat om utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning.

Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal utrede en løsning for benchmarking av administrative kostnader i statlige virksomheter, etter inspirasjon fra «Statens benchmarkdatabase» i Danmark.

Tilrettelegging for økt viderebruk av offentlige data

Siden 2013 har viderebruk av offentlige data vært regulert gjennom Digitaliseringsrundskrivet. Rundskrivet pålegger blant annet offentlige virksomheter som etablerer nye eller oppgraderer eksisterende fagsystemer eller digitale tjenester, å legge til rette for at data fra disse tjenestene kan gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater. Kravet om at offentlige virksomheter tilbyr data fra nye fagsystemer gjennom egnede programmeringsgrensesnitt gjør det lettere å viderebruke data. Dette bidrar til en mer kostnadseffektiv ressursforvaltning både i privat og i offentlig sektor.

En lovproposisjon som implementerer revidert direktiv om viderebruk av offentlige data i offentleglova, har til hensikt ytterligere å legge til rette for at data gjøres tilgjengelig for viderebruk, jf. Prop. 111 L (2015–2016) Endringar i offentleglova (gjennomføring av endringsdirektivet til vidarebruksdirektivet). Proposisjonen er til behandling i Stortinget.

I tillegg er det etablert noen virkemidler for å fremme tilgang til og viderebruk av offentlige data:

  • Tjenesten «data.norge.no» i Difi, som er en nasjonal katalog over datasett som er tilgjengelig for viderebruk.

  • Tjeneste for distribusjon av datasett («Datahotellet»).

  • Retningslinjer ved viderebruk av offentlige data.

  • Veileder i tilgjengeliggjøring av åpne data.

  • Norsk lisens for offentlige data (NLOD).

  • Ulike konkurranser, hackathons, der offentlige data er stilt til rådighet for aktuelle utviklingsmiljø.

Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med å utvikle en database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler. Informasjonen i databasen skal øke bevisstheten om, og bidra til at den enkelte virksomhet stiller krav til, funksjonalitet og arealbehov i nye og eksisterende leieforhold. Innføring starter gradvis i 2017, og i 2019 vil alle sektorer inngå i databasen.

Bedre og mer effektive tjenester i Husbanken

Regjeringen ønsker å målrette og avgrense Husbankens låneordninger til prosjekter som gir økt boligpolitisk måloppnåelse. Husbanken skal ikke konkurrere med private kredittinstitusjoner. Dette innebærer at lånene avgrenses til områder med markedssvikt og til vanskeligstilte på boligmarkedet.

Regjeringen har på dette grunnlaget gjennomført flere tiltak. Den årlige lånerammen er tilpasset for å dekke prioriterte formål, subsidieelementet er også redusert, og videre er rentesystemet lagt om. Målgruppen for startlån er klarere avgrenset, og grunnlånet er mer målrettet. Evaluering viser at målrettingen av startlånsordningen bidrar til at de mest vanskeligstilte får mer støtte.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt ut en ekstern utredning av Husbankens organisering, oppgaveløsning og departementets styring av etaten. Utredningen skal være ferdig våren 2017, og legge grunnlaget for mer effektiv ressursbruk og økt måloppnåelse.

Bedre IKT-systemer i Husbanken

Husbanken fortsetter arbeidet med å forbedre IKT-systemene sine. Formålet er å digitalisere tjenester til privatpersoner, byggsektoren og kommunene, effektivisere saksbehandlingen i både Husbanken og kommunene, samt å bidra til bedre styring av Husbankens virkemidler. eSøknad for bostøtte, startlån og tilskudd er innført, og en tilhørende saksbehandlingsløsning skal lanseres for kommunene i løpet av 2017. Regjeringen vil opprettholde framdriften på Husbankens IKT-utviklingsprogram, og foreslår å øke bevilgningen med 22 mill. kroner til dette formålet i 2017. I tillegg foreslår Regjeringen at det omdisponeres 20 mill. kroner til modernisering av Husbankens lånesystemer.

Sammen med fem andre direktorater lanserer Husbanken høsten 2016 en digital boligsosial veiviser, som skal støtte opp om målene i den nasjonale strategien Bolig for velferd (2014–2020).

Forenkling av plan- og bygningsloven

Departementet sendte i 2016 en lovproposisjon til Stortinget med flere viktige effektiviserings- og forenklingsforslag som i hovedsak omhandler plandelen i plan- og bygningsloven. Endringene skal blant annet bidra til større forutsigbarhet i planprosessen og større lokalt handlingsrom for mindre tiltak. Høsten 2016 ble det sendt på høring ytterligere forslag til forenklinger og forbedringer i plan- og bygningsloven. Det vil bli arbeidet med flere forslag til forenkling av plan- og bygningsloven også i 2017. Tiltaket er nærmere beskrevet under punkt 2.4.

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har iverksatt flere tiltak for å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og billigere. Tiltakene er nærmere beskrevet under punkt 2.4.

Bedre arealutnyttelse og samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen, herunder byutviklingsavtaler

Samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Det er nødvendig for å nå Regjeringens klimamål, og for å sikre at store investeringer i transport sikres samfunnsmessig avkastning gjennom helhetlige og forpliktende løsninger for arealplanlegging og boligutvikling. Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir en mer effektiv ressursbruk for samfunnet.

Byutviklingsavtaler i de store byområdene skal være et verktøy for å sikre forpliktende samarbeid mellom de ulike partene i oppfølgingen av bolig-, areal- og transportplanleggingen regionalt.

Tiltakene er nærmere beskrevet under punkt 2.4.

Bedre styring med og gevinstrealisering av statlige digitaliseringsprosjekter

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige digitaliseringsprosjekter og understøtte realiseringen av de forventede gevinstene av prosjektene:

  • Etablert Digitaliseringsrådet fra 1. januar 2016 med mandat til å kvalitetssikre og gi råd ved planlegging og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter.

  • Prosjektveiviseren fra Difi er nå anbefalt prosjektmodell for statlige digitaliseringsprosjekter, og inneholder maler og prosedyrer for gevinstrealisering.

  • Etablert et tilbud om opplæring i strategisk IKT-kompetanse til ledergruppene i departementene og ledelsen i deres underliggende virksomheter.

  • Revidert utredningsinstruksen, herunder innført et nytt krav om spesifisering av forutsetningene for en vellykket gjennomføring.

Regjeringen vil følge med på effekten av de tiltak som er satt i gang. Regjeringen vil også vurdere tiltak for å øke den sentrale oversikt over statlige IKT-tiltak.

I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet anbefaler Regjeringen at noen felles prinsipper legges til grunn for alle digitaliseringsprosjekter i hele offentlig sektor. Det overordnede formålet med prinsippene er å bidra til at flere digitaliseringsprosjekter lykkes. Til grunn for prinsippene ligger at det er nødvendig å redusere størrelsen og kompleksiteten i det enkelte digitaliseringsprosjekt, og heller fokusere på kontinuerlig og mer skrittvis å lage bedre og mer brukervennlige tjenester.

Regjeringen vil også vurdere nye tiltak for bedre gevinstrealisering, for eksempel uttak av gevinster fra allerede iverksatte IKT-tiltak. Regjeringen vil vurdere å innføre krav om planer for gevinstrealisering for nye digitaliseringstiltak, for eksempel i digitaliseringsrundskrivet.

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

Regjeringen har etablert en medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter. Ordningen gir statlige virksomheter anledning til å søke om støtte til inntil 50 pst. av prosjektkostnadene. Digitaliseringsprosjektene må være samfunnsøkonomisk lønnsomme og gi mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Medfinansieringsordningen skal bidra til å øke digitaliseringstempoet i offentlig sektor. Videre skal ordningen gi reell gevinstrealisering gjennom at det stilles krav om at prosjektene skal ha forpliktende gevinstrealiseringsplaner.

Medfinansieringsordningen ble innført i 2016 med en bevilgning på 75 mill. kroner i saldert budsjett for 2016. I revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble budsjetteringsordningen lagt om til et system med tilsagnsramme, bevilgning og tilsagnsfullmakt. I tillegg ble rammen for nye tilsagn som kan gis i 2017 (tilsagnsrammen) økt fra 75 mill. kroner til 105 mill. kroner.

Totalt åtte prosjekter har fått midler over den ordinære rammen for ordningen.

Tiltak for økt bruk av skytjenester i offentlig og privat sektor

De siste årene har skytjenester etablert seg som et viktig alternativ for tjenesteutsetting av IT-drift. Skytjenester er skalerbare tjenester som blir levert over nett. Kundene betaler bare for den kapasiteten som brukes. Skytjenester gir kundene et kostnadseffektivt, sikkert og skalerbart tilbud på IT-tjenester.

Mange virksomheter – både offentlige og private – synes det er vanskelig å vite om det er lovlig å bruke skytjenester, om det er sikkert nok, og om det er greit å lagre personopplysninger i utlandet. For å klare opp i slike spørsmål har Regjeringen i 2016 publisert Nasjonal strategi for bruk av skytjenester. Strategien omfatter tiltak som blant annet skal bidra til å avklare juridiske spørsmål knyttet til bruk av skytjenester og øke kompetansen hos offentlige og private innkjøpere som vurderer å anskaffe slike tjenester.

Bedre bruk av arbeidskraft – ny statlig arbeidsgiverstrategi

Regjeringens ambisjon er at virksomhetene i staten driver effektivt, holder høy kvalitet på tjenestene, oppnår resultater og realiserer samfunnsoppdraget. Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere både i dag og i fremtiden. Departementet fastsatte våren 2016 en ny overordnet statlig arbeidsgiverstrategi, som gir retning for arbeidet i den sentrale arbeidsgiverfunksjonen og angir prioriteringer for virksomhetene. Samtidig skal virksomhetene få økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 1. april 2016 ut et høringsnotat med utkast til ny lov om statens ansatte. Forslaget innebærer at lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) oppheves. Fordi statsansatte utfører viktige oppgaver på vegne av samfunnet, og disse oppgavene til dels adskiller seg fra oppgaver i andre sektorer, er det noen særlige hensyn som gjør seg gjeldende som begrunner egen lov. Loven om statens ansatte skal bidra til å styrke tilliten til forvaltningen gjennom at rekruttering av statens ansatte skjer etter åpen konkurranse og en etterprøvbar prosess. Videre skal loven bidra til en effektiv og god personalforvaltning, der ledere gis ansvar. Den nye loven skal også legge til rette for gode prosesser ved de omstillingene som skjer i forvaltningen.

Tariffoppgjøret 2016 markerte starten på arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. Større ansvar er overført til de lokale partene. I de to hovedtariffavtalene er det avtalt mandater for arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har iverksatt flere tiltak for å utvikle godt lederskap i staten:

  • Gjennom Lederplakaten har departementet formidlet krav og forventninger til god ledelse i staten. Denne er et virkemiddel til økt bevissthet om ledernes handlingsrom og et mer målorientert og resultatbasert lederskap.

  • Lederlønnsordningen i staten ble revidert høsten 2015, for blant annet å innskjerpe plikten til å evaluere måloppnåelse og resultater. Oppfølgingen av toppledere skal styrkes gjennom en tettere lederdialog, resultatoppfølging og støtte til utvikling i lederrollen.

  • «På nett med læring» er en fireårig satsing for å etablere et felles digitalt læringstilbud og stimulere til kunnskapsdeling og gjenbruk i staten. Satsingen omfatter nå 20 kurs som er tilgjengelig på en felles digital læringsplattform (laeringsplattformen.difi.no/).

  • Difi er gitt i oppdrag å lage en plan for organisering, utvikling og gjennomføring av en satsing på ledelse i staten 2016–2020. Satsingen skal inneholde et helhetlig og målrettet opplærings- og utviklingstilbud til ulike ledernivåer, et felles faglig rammeverk om hva god ledelse i staten er og en løsning som gir samlet oversikt over alle sentrale tilbud til ledere. Sistnevnte oversikt må ses i sammenheng med satsingen «På nett med læring» hvor det nå utvikles infrastruktur for felles læringsplattform og løsninger for kompetansestyring.

2.6 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kriminalomsorgsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. Direktoratene lager hvert år en felles tiltaksplan. De har også satt i gang et nasjonalt prosjekt sammen med kommunene som skal gi styringsinformasjon for det boligsosiale arbeidet. I 2016 lanserer Husbanken i samarbeid med nevnte direktorater en digital boligsosial veiviser som skal støtte opp om målene i strategien. Veiviseren kommer til å formidle kompetanse og digitale kurs, gi steg-for-steg veiledning i arbeidsprosesser og gi tilgang til lover, regelverk, verktøy og maler. Veiviseren vil videreutvikles i hele strategiperioden og skape sammenheng mellom ulike sektorer.

Regjeringen vil sørge for en god og fleksibel bostøtte. Ordningen er styrket ved at boutgiftstaket er hevet slik at flere, og særlig barnefamilier, kan få økt støtte. Regjeringen vil modernisere bostøtten og sørge for at ordningen opprettholdes som et viktig virkemiddel for å sikre vanskeligstilte en egnet bolig. Regjeringen vil legge oppdatert informasjon om lønn, trygd, pensjon og andre ytelser fra a-ordningen til grunn for beregning av bostøtte. Samtidig vil Regjeringen sikre at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år, ved å legge om systemet for prisjustering. Dette innebærer en betydelig styrking av ordningen på sikt.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble det vedtatt å utvide adgangen til å gi bostøtte til personer som er bosatt i bokollektiv. Tiltaket skal forenkle bosettingen av flyktninger og andre vanskeligstilte i boligmarkedet. For å sikre gode boforhold må kommunen godkjenne at boligen er egnet til formålet. Ordningen er begrenset til personer som av helse- og sosialfaglige årsaker bor i bofellesskap.

Regjeringen vil også videreføre en kompensasjon for uførereformen i bostøtten i 2017. Det arbeides videre med en permanent løsning.

For å oppnå best mulig resultater av den boligsosiale politikken har departementet satt i gang en større evaluering av de boligsosiale virkemidlene på departementets område. En ekstern rapport vil foreligge første halvår 2017. I forlengelsen av dette vurderer departementet også tiltak for å sikre en best mulig målretting av tilskudd til utleieboliger i tråd med behovet. Det er stor etterspørsel etter tilskuddet, som skal stimulere kommunene til å skaffe flere egnede utleieboliger. I 2017 kan Husbanken gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 560 utleieboliger.

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2016

I Revidert nasjonalbudsjett 2016 (Meld. St. 2 (2015–2016)) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslått til 8,3 mrd. kroner, hvorav 3,4 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for 2015. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter var oppjustert med 0,7 mrd. kroner. Samtidig ble den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) nedjustert fra 2,7 til 2,6 pst. Dette medførte lavere kostnader for kommunesektoren på 0,4 mrd. kroner.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016 vedtok Stortinget et engangstilskudd på 400 mill. kroner til kommunene på Sør- og Vestlandet til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg som er eid av kommunen eller kommunalt foretak. Hensikten er å bidra til økt aktivitet på Sør- og Vestlandet som særlig er rammet av nedgangen i petroleumsrelaterte næringer. Midlene kommer i tillegg til den anslåtte inntektsveksten for kommunesektoren.

Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlig skattytere for inntektsåret 2015, som trolig skyldes tilpasninger i forkant av skattereformen fra 2016. Det gir økt skatt på alminnelig inntekt, som deles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. Den samlede pris- og kostnadsveksten anslås til 2,6 pst. i 2016, det samme som i Revidert nasjonalbudsjett.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslås nå til 12,1 mrd. kroner, tilsvarende 2,7 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 7,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,1 pst. Det er da tatt hensyn til økte skatteinntekter. Veksten er vesentlig sterkere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2016.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2017

I kommuneproposisjonen for 2017 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 3¼ og 4 mrd. kroner i 2017. Det ble varslet at mellom 3¾ og 4 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter.

Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Videre legger Regjeringen opp til realvekst i frie inntekter på 4 075 mill. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,2 pst. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter, er at øremerkede tilskudd foreslås redusert, jf. tabell 3.3.

Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,5 pst. fra 2016 til 2017.

Inntektsveksten i 2017 er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2016. Det innebærer at oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens inntekter i 2016 ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2017.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3 625 mill. kroner til kommunene og 450 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 150 mill. kroner med tidlig innsats i grunnskolen, 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og 50 mill. kroner med økt satsing på skolehelsetjenester og helsestasjoner. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet med behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene.

Regjeringen foreslår å bevilge 650 mill. kroner i vedlikeholdstilskudd til kommuner på Sør- og Vestlandet, jf. omtale under kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering. Formålet er å bidra til økt aktivitet i regioner som er rammet av høy ledighet. Midlene kommer i tillegg til inntektsrammen som foreslås for kommunesektoren i statsbudsjettet for 2017.

Veksten i frie inntekter i 2017 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2017 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2017 på om lag 2,5 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,1 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger fra juni 2015 og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen.

I kommuneproposisjonen for 2017 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 850 mill. kroner i 2017, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren.

Regjeringens budsjettopplegg for 2017 gir kommunesektoren handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer Regjeringens budsjettopplegg i alt 1,1 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter og økt handlingsrom til styrking av tjenestene.

Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutviklingen og pensjonskostnader er trukket fra. Figuren viser at det i årene 2014–2017 er en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene 2011–2013.

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader

Kilde: Prop. 1 S for respektive år. Anslag for pensjonskostnader for 2011 og 2012 er gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011.

For kommunene viser beregninger at den gjennomsnittlige årlige oppgavekorrigerte realveksten i perioden 2013–2016 var 2,2 pst., mens den for perioden 2009–2013 var 1,4 pst., jf. tabell 3.1. Innbyggertallet i Norge har økt i begge perioder. Den oppgavekorrigerte realveksten per innbygger var i gjennomsnitt 1,1 pst. i årene 2013–2016 og 0,1 pst. i perioden 2009–2013.

Tabell 3.1 Gjennomsnittlig årlig oppgavekorrigert realvekst. Sum for kommunene i landet. Prosent.

2009–2013

2013–20161

Gjennomsnittlig årlig vekst

1,4

2,2

Gjennomsnittlig årlig vekst per innbygger

0,1

1,1

1 Anslag for 2016.

Selv om kommunene får økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og å sikre god ressursbruk. Produktivitetskommisjonen viser i sin første rapport fra januar 2015 til analyser fra Senter for økonomisk forskning som har anslått potensialet for effektivisering i kommunesektoren. Potensialet for effektivisering anslås til 15 pst. for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. En bedre organisering av tjenestene kan dermed frigjøre betydelige midler til bedre tjenester.

Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.2. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene.

Tabell 3.2 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2017 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst.

Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter

4,1

- Merkostnader til demografi

-2,1

- Merkostnader til pensjon

-0,9

- Satsinger innenfor veksten i frie inntekter

-0,8

Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav

0,3

+ effektiviseringskrav 0,5 pst.

1,2

Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 0,5 pst.

1,5

Nærmere om realveksten i samlede inntekter

I tabell 3.3 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 3,4 mrd. kroner dekomponert.

Tabell 3.3 Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2017

Mrd. kroner

Frie inntekter

4,1

Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv.1

0,3

Øremerkede tilskudd

-1,3

Gebyrinntekter

0,4

Samlede inntekter

3,4

1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til nye pålagte oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2017 kompenseres kommunesektoren med 0,3 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.3. Endringene er blant annet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år (60 mill. kroner) og utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere (46,1 mill. kroner).

Øremerkede tilskudd reduseres netto med 1,3 mrd. kroner. Blant annet reduseres vederlag til kommunene knyttet til tildeling av oppdrettstillatelser med om lag 0,7 mrd. kroner, siden det ikke er vedtatt utlysning av nye tillatelser eller vekst i eksisterende tillatelser i 2017. Videre reduseres distrikts- og regionalpolitiske tilskudd med om lag 0,4 mrd. kroner. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester bidrar også til å trekke ned veksten i øremerkede tilskudd. Samlet tilskudd til kommunene ble vel 600 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. Nedjusteringen av tilskuddet i 2016 er ikke hensyntatt ved beregning av veksten i 2017. I tillegg er det foreslått en mindre innstramming i ordningen, jf. kap. 575.

Nærmere om realveksten i frie inntekter

Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2017 på i underkant av 4,1 mrd. kroner er regnet fra anslått inntektsnivå for 2016 i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2016 med 3,8 mrd. kroner i denne proposisjonen er dermed ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2017 regnes fra anslått inntektsnivå i 2016 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene på 3,8 mrd. kroner er medregnet, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2017 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes.

Tabell 3.4 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2016 og 2017 i løpende priser. Inntektsnivået i 2016 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget med 3,8 mrd. kroner i 2016 er medregnet. Videre er inntektsnivået i 2016 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2016 sammenliknbart med inntektsnivået i 2017. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 6.18.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2017 bygger blant annet på 0,7 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 2,7 pst. lønnsvekst fra 2016 til 2017.

I kommuneproposisjonen for 2017 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2017 er fremmet i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2017 holdes uendret på 11,8 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås uendret på 2,65 pst.

Rammetilskuddet for 2017 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Tabell 3.4 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1

Kommunene2

Fylkeskommunene2

Kommunesektoren i alt

20163

2017

Pst. endr.

20163

2017

Pst. endr.

20163

2017

Pst. endr.

Skatter i alt

160 281

163 963

2,3

31 175

31 900

2,3

191 456

195 863

2,3

Herav skatt på inntekt og formue

148 475

151 900

2,3

31 175

31 900

2,3

179 650

183 800

2,3

Rammetilskudd4

123 748

127 615

3,1

32 842

33 450

1,9

156 590

161 064

2,9

Sum frie inntekter

284 029

291 578

2,7

64 017

65 350

2,1

348 046

356 927

2,6

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2017 (deflator) er anslått til 2,5 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 6.18 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke bevilgningen på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2017

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 489 mrd. kroner i 2017. Tabell 3.5 viser sammensetningen av inntektene i 2017 og nominell endring fra 2016.

Tabell 3.5 Kommunesektorens inntekter i 2017

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Endring fra 20161 (pst.)

Frie inntekter

356,9

73,0

2,6

Skatteinntekter

195,9

40,1

2,3

Rammetilskudd

161,1

33,0

2,9

Øremerkede tilskudd2

27,7

5,7

-2,1

Gebyrer

67,1

13,7

3,1

Merverdiavgiftskompensasjon

21,2

4,3

4,2

Andre inntekter

15,8

3,2

2,5

Totalt

488,7

100,0

2,4

1 Nominell endring. Ved beregning av endring er det tatt utgangspunkt i anslag på regnskap for 2016 korrigert for oppgaveendringer.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 73 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlig skattytere, samt eiendomsskatt i de kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett under kap. 571 og kap. 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 5,7 pst. av de samlede inntektene.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,7 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige og utgjør 4,3 pst. av de samlede inntektene.

3.3 Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet

Boligsosiale tilskudd

Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring foreslår Regjeringen å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. Innlemming av tilskuddene vil øke det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

Tilskudd til boligsosialt arbeid over kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett er på om lag 60 mill. kroner i 2016. Det foreslås at 10 mill. kroner innlemmes i rammetilskuddet til kommunene i 2017. Ytterligere midler innlemmes i 2018 og 2019 ettersom igangsatte forsøk / igangsatt arbeid i kommunene avsluttes. For at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal kunne bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder utviklingsarbeid hvor arbeid, bolig og sosiale tjenester ses i sammenheng, videreføres etter 2019 om lag 10 mill. kroner på posten. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Det foreslås videre å innlemme i rammetilskuddet 5,7 mill. kroner i 2017 av det boligsosiale kompetansetilskuddet fra kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette tilsvarer den andelen av tilskuddet som er gitt kommuner og som ikke er bundet opp i tilsagn. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2018 og 2019 etter hvert som gitte tilsagn til kommunene løper ut. Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, videreføres som en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Tilskudd til frivilligsentraler

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. (2014–2015). Som følge av dette foreslås 131 mill. kroner overført fra kap. 315 Frivillighetsformål, post 71 Tilskudd til frivilligsentraler over Kulturdepartementets budsjett til kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Dette beløpet inkluderer midler til kompetansebygging og videreutvikling av sentralene. I tillegg foreslår Regjeringen at bevilgningen økes med 20 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 47 000 kroner per sentral og er den største økningen av tilskuddet noensinne. Til sammen 151 mill. kroner til frivilligsentraler vil fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Fordelingen mellom kommuner i 2017 tar utgangspunkt i fordelingen for 2016. Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler i overgangsperioden, vil bli bedt om å rapportere om dette til Kulturdepartementet, slik at det kan tas høyde for dette i fordelingen av midler i påfølgende år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden.

Med et kommunalt helhetlig ansvar vil det ligge til rette for en videreutvikling av frivilligsentralene i tråd med lokale prioriteringer. Innlemmingen av tilskuddet i rammetilskuddet reduserer kommunenes administrative arbeid med søknader og rapportering om bruk av tilskuddet. Kommunene overtar også tilskuddsansvaret for de sentralene som ikke er kommunalt drevet. Retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler, vedtatt av Kulturdepartementet, vil ikke bli videreført. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepartementet.

3.4 Helse- og omsorgstjenesten mv.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Som en del av satsingen på habilitering og rehabilitering er 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med økt satsing på habilitering og rehabilitering. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helse. I tillegg foreslås det å øremerke 100 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett knyttet til habilitering og rehabilitering. Det legges opp til at de statlige stimuleringsmidlene til opptrappingsplanen økes til 300 mill. kroner innen 2019. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020, hvorav 541 mill. kroner ble bevilget i 2016. For 2017 er 300 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Utover dette foreslås det 45 mill. kroner gjennom en tverrdepartemental oppfølging av opptrappingsplanen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I perioden 2014–2016 er totalt om lag 670 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med denne satsingen. Det foreslås en ytterligere økning i 2017 ved at 50 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bevilgningen må sees i sammenheng med opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Med dette utgjør satsingen innenfor rammetilskuddet 734,4 mill. kroner i 2017. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0–19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. I tillegg foreslås det å videreføre tilskuddsordningen over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 101,3 mill. kroner i 2017. Det stilles krav om bruk av midler i kommunerammen for å utløse tilskudd. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser

Regjeringen har styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, slik at det kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser i en kommune fra og med 2021. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017, 2018, 2019 og 2020. I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskiftning og renovering. Bevilgningsforslaget for 2017 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innebærer en tilsagnsramme på 2 972,9 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 1 800 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Øyeblikkelig hjelp – psykisk helse- og rustjenester

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet ble det varslet at den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold også skulle omfatte brukere med psykisk helse- og rusproblematikk fra 2017. Innføringen tydeliggjør Regjeringens politikk om at psykisk helse- og rustjenester må prioriteres minst like høyt som somatiske helsetjenester, og at det er pasientens og brukerens hjelpebehov, ikke diagnose, som må være utgangspunktet for vurderingen av hvilke tjenester han eller hun skal tilbys. Det er også viktig å understreke at plikten til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold kun gjelder for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Det foreslås å overføre 86,5 mill. kroner, tilsvarende 16 700 liggedøgn fra psykisk helsevern og 600 liggedøgn fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling, til rammetilskuddet til kommunene. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Psykologer i kommunene

Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen for å rekruttere psykologer til kommunal helse- og omsorgstjeneste med 20 mill. kroner. Dette legger til rette for 65 nye psykologårsverk i 2017. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Som del av Demensplan 2020 foreslås det å videreføre tilskuddsordningen til dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det foreslås å legge til rette for om lag 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017, svarende til om lag 45 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet.

3.5 Integrering

Omlegging av refusjonsordning for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger

Regjeringen foreslår å legge ordningen med refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger om til en ordning med fast tilskudd fra 1. januar 2017. Kommunene skal få et fast tilskudd for hver enslig mindreårig flyktning de bosetter, og ordningen vil ikke stille krav om barnevernvedtak. Regjeringen foreslår at tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at kommunene får økt insentiv til å bosette disse barna. Bevilgningen over refusjonsordningen slås sammen med særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger over budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunene skal fremdeles kunne søke refusjon av utgifter som oppstod til og med 31. desember 2016.

En ordning med fast tilskudd vil være mer effektiv å administrere enn dagens ordning. Det er enklere å administrere en ordning med fast tilskudd enn en ordning der dokumenterte utgifter blir refundert. Den nye tilskuddsordningen innebærer at inntektene til kommunene og utgiftene til staten blir mer forutsigbare. Kommunene får også større fleksibilitet til å prioritere bruken av midlene og kan dra nytte av eventuelle stordriftsfordeler, slik at det blir mer lønnsomt for kommunene å bosette flere barn.

Som følge av at refusjonsordningen blir avviklet, foreslår Regjeringen at kommunene skal betale ordinær egenandel for bosatte enslige mindreårige flyktninger ved plassering i institusjon. Dette vil medføre økte inntekter for staten. Disse midlene blir ført tilbake til kommunene gjennom en tilsvarende økning i den nye tilskuddsordningen.

Omleggingen fører ikke isolert sett til endringer i de gjennomsnittlige overføringene til kommunene per enslige, mindreårige flyktning. Som følge av ulikt etterslep av utbetalinger i ny og gammel ordning øker de samlede overføringene til kommunesektoren i 2017. Økningen er anslått til om lag 470 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Barne- og likestillingsdepartementet og Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Videreføring av ekstratilskudd til bosetting

Regjeringen foreslår å videreføre ekstratilskudd til kommuner ved bosetting av flyktninger. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2017 vil kommuner også i 2017 motta ekstratilskudd etter samme ordning som for 2016 for personer som bosettes innen utgangen av september 2017. Det foreslås bevilget 112 mill. kroner til dette på kap. 496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 60 Integreringstilskudd. I tillegg gis det ekstratilskudd på 500 000 kroner per person som bosettes fra institusjon/tilrettelagt avdeling. Nærmere retningslinjer vil bli gitt i rundskriv. Regjeringen vil også videreføre ekstra engangstilskudd på 100 000 kroner per enslige mindreårige som blir bosatt i 2017. Det foreslås bevilget 148 mill. kroner til dette på kap. 496, post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet.

3.6 Sosialhjelp

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år

Regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene som kompensasjon for innføring av aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år fra 1. januar 2017. Formålet med en lovfestet aktivitetsplikt er å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er spesielt viktig å hjelpe unge ut av en passiv tilværelse. Kommuner som i dag benytter muligheten innenfor gjeldende regelverk til å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Nyere forskning viser også at vilkår om aktivitet har god effekt på unge mottakere, og at effekten synker med økende alder. Det innføres derfor i første omgang en aktivitetsplikt for mottakere under 30 år. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet.

3.7 Skole

Tidlig innsats

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen for å fange opp utfordringer hos elever og følge dem opp raskt. Det foreslås at 150 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnes med en økt satsing på tidlig innsats i grunnskolen i 2017. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.

Regjeringen mener det trengs et helhetlig grep for å realisere prinsippet om tidlig innsats. Kommunene har allerede i dag ulike plikter for å ivareta faglig svake elever. Regjeringen vil sende på høring et lovforslag om tidlig innsats. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Målet med lovforslaget er at elevene fullfører grunnskolen uten avvik fra kompetansemålene i læreplanene for fag.

Tidlig innsats vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om kvalitet i skolen og statlig virkemiddelbruk som skal legges fram tidlig i 2017. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Kunnskapsdepartementet.

Bedre utnyttelse av innvandreres videregående opplæring

Personer som har fullført videregående opplæring eller tilsvarende i utlandet, har i dag ikke rett til videregående opplæring i Norge. Dette gjelder selv om opplæringen ikke blir akseptert som likeverdig med norsk videregående opplæring og verken gir yrkeskompetanse eller studiekompetanse i Norge. Dette begrenser mulighetene deres til videre studier eller en jobb de er kvalifisert for. Et tiltak i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse er at Regjeringen vil vurdere å endre opplæringsloven, slik at personer med videregående opplæring fra utlandet som ikke blir godkjent i Norge, har rett til videregående opplæring. Regjeringen vil foreslå denne endringen av opplæringsloven med virkning fra skoleåret 2017–2018. For å kompensere fylkeskommunene for økningen i personer med rett til videregående opplæring foreslås det å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 46,1 mill. kroner i 2017.

3.8 Samferdsel

Fornying og opprusting av fylkesveier

I forslaget til statsbudsjett for 2017 er 200 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til satsingen på fornying og opprusting av fylkesveier. Sammen med midler til formålet i årene 2014–2016 gir dette en samlet bevilgning på 1,42 mrd. kroner knyttet til satsingen i 2017. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2016–2017) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2016–2017) for Samferdselsdepartementet.

4 Anmodningsvedtak

Under relevante programområder i proposisjonens del II er følgende anmodningsvedtak omtalt:

Tabell 4.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2015–2016

96

Husbankens låneramme

195

2015–2016

438 nr. 3

Husbanken – rammer og søknadsprosedyrer

195

2015–2016

438 nr. 4

Utleieboliger

196

2015–2016

512

Eiendomsoppmåling

223

2015–2016

590

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

57

2015–2016

610

Rekruttering av kvinnelige mellomledere

58

2015–2016

613

Redusert bruk av deltidsstillinger

58

2015–2016

614

Kjønnsrepresentasjon i ledergrupper

58

2015–2016

615

Kjønnsrepresentasjon blant lederne på de øverste nivåene i staten

59

2015–2016

638

Koordinering av datalagringsbehov

112

2015–2016

642

Fjernvarmeanlegg i nye bygninger

197

2015–2016

644

Energiforsyning i store bygg

197

2015–2016

646

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

197

2015–2016

821

Ekspertutvalg for nye oppgaver til regionene

132

2015–2016

822

Administrasjon av fylkesvegnettet

132

2015–2016

823

Nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet

132

2015–2016

861

Valgloven

168

2014–2015

571

Konsekvensutredning for torvuttak

223

2014–2015

800

Bostøtte i bokollektiv

197

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

200 215

204 135

238 626

16,9

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

27 395

28 094

9 543

-66,0

Sum kategori 00.10

227 610

232 229

248 169

6,9

Sum programområde 00

227 610

232 229

248 169

6,9

Administrasjon og fellestjenester mv.

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

541 035

504 438

585 059

16,0

502

Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

21 804

174 400

198 500

13,8

503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

174 367

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

797 310

800 866

884 033

10,4

520

Tilskudd til de politiske partier

417 975

434 095

440 628

1,5

Sum kategori 13.00

1 952 491

1 913 799

2 108 220

10,2

Fylkesmannsembetene

525

Fylkesmannsembetene

1 755 180

1 694 851

2 003 856

18,2

Sum kategori 13.25

1 755 180

1 694 851

2 003 856

18,2

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

1 386 642

2 054 925

2 694 337

31,1

531

Eiendommer til kongelige formål

40 032

57 286

58 352

1,9

532

Utvikling av Fornebuområdet

8 015

10 698

10 299

-3,7

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

48 257

62 543

46 824

-25,1

534

Erstatningslokaler for departementene

588 978

386 249

-100,0

2445

Statsbygg

2 408 197

3 323 986

3 400 374

2,3

Sum kategori 13.30

4 480 121

5 895 687

6 210 186

5,3

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

329 497

438 057

500 610

14,3

541

IKT-politikk

15 467

12 971

13 466

3,8

542

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

49 596

42 536

37 061

-12,9

Sum kategori 13.40

394 560

493 564

551 137

11,7

Personvern

545

Datatilsynet

39 104

45 587

50 776

11,4

546

Personvernnemnda

1 712

1 887

1 920

1,7

Sum kategori 13.45

40 816

47 474

52 696

11,0

Distrikts- og regionalpolitikk

550

Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

772 500

551

Regional utvikling og nyskaping

1 520 335

1 382 295

50 000

-96,4

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

569 962

444 200

-100,0

553

Omstillingsdyktige regioner

605 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

25 443

26 859

27 729

3,2

Sum kategori 13.50

2 115 740

1 853 354

1 455 229

-21,5

Samiske formål

560

Sametinget

282 829

285 024

307 317

7,8

561

Tilskudd til samiske formål

15 188

15 476

14 071

-9,1

562

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

5 418

5 200

-100,0

563

Internasjonalt reindriftssenter

7 717

8 405

8 555

1,8

Sum kategori 13.60

311 152

314 105

329 943

5,0

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter

22 080

33 140

43 877

32,4

Sum kategori 13.67

22 080

33 140

43 877

32,4

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

122 228 012

124 828 746

127 636 167

2,2

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

32 012 950

32 848 874

33 449 933

1,8

573

Kommunereform

40 000

100 000

1 298 325

1 198,3

575

Ressurskrevende tjenester

8 263 101

9 271 000

9 190 000

-0,9

576

Vedlikehold og rehabilitering

650 000

578

Valgdirektoratet

2 742

65 100

110 937

70,4

579

Valgutgifter

61 049

20 348

11 235

-44,8

2427

Kommunalbanken AS

1 000 000

Sum kategori 13.70

163 607 854

167 134 068

172 346 597

3,1

Bolig, bomiljø og bygg

580

Bostøtte

2 915 975

2 763 000

2 875 300

4,1

581

Bolig- og bomiljøtiltak

1 286 969

1 537 794

1 491 029

-3,0

585

Husleietvistutvalget

23 157

25 710

28 422

10,5

587

Direktoratet for byggkvalitet

144 821

144 494

151 506

4,9

2412

Husbanken

17 281 062

17 216 785

16 599 257

-3,6

Sum kategori 13.80

21 651 984

21 687 783

21 145 514

-2,5

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling

56 137

109 370

78 854

-27,9

595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

769 679

849 852

1 209 938

42,4

2465

Statens kartverk

23 091

26 394

-100,0

Sum kategori 13.90

848 907

985 616

1 288 792

30,8

Sum programområde 13

197 180 885

202 053 441

207 536 047

2,7

Sum utgifter

197 408 495

202 285 670

207 784 216

2,7

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Administrasjon og fellestjenester mv.

3500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

810

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

167 751

140 223

144 150

2,8

Sum kategori 13.00

168 561

140 223

144 150

2,8

Fylkesmannsembetene

3525

Fylkesmannsembetene

176 891

157 573

161 175

2,3

Sum kategori 13.25

176 891

157 573

161 175

2,3

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3531

Eiendommer til kongelige formål

141

103

40

-61,2

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

4 630

3 036

3 121

2,8

5445

Statsbygg

1 169 567

1 029 976

1 029 976

0,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200

200

0,0

Sum kategori 13.30

1 174 338

1 033 315

1 033 337

0,0

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

11 234

19 830

42 282

113,2

Sum kategori 13.40

11 234

19 830

42 282

113,2

Personvern

3545

Datatilsynet

792

Sum kategori 13.45

792

Samiske formål

3562

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

2 300

2 042

-100,0

3563

Internasjonalt reindriftssenter

3 866

2 901

2 967

2,3

Sum kategori 13.60

6 166

4 943

2 967

-40,0

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

3571

Tilbakeføring av forskudd

87

5616

Kommunalbanken AS

417 000

390 000

-6,5

Sum kategori 13.70

87

417 000

390 000

-6,5

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

1 179

1 094

1 038

-5,1

3587

Direktoratet for byggkvalitet

47 517

45 053

44 831

-0,5

5312

Husbanken

12 029 450

11 043 667

11 359 176

2,9

5615

Husbanken

3 498 657

3 093 000

3 013 000

-2,6

Sum kategori 13.80

15 576 803

14 182 814

14 418 045

1,7

Planlegging, byutvikling og geodata

3595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

430 313

421 715

831 048

97,1

5465

Statens kartverk

17

Sum kategori 13.90

430 330

421 715

831 048

97,1

Sum programområde 13

17 545 202

16 377 413

17 023 004

3,9

Sum inntekter

17 545 202

16 377 413

17 023 004

3,9

5.2 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

01–29

Driftsutgifter

4 667 116

5 023 242

5 683 785

13,1

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

4 730 124

5 944 542

6 500 588

9,4

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

560 650

575 317

620 838

7,9

60–69

Overføringer til kommunesektoren

164 120 207

168 448 828

173 246 581

2,8

70–89

Andre overføringer

5 459 588

5 502 741

5 573 424

1,3

90–99

Utlån, avdrag m.v.

17 870 810

16 791 000

16 159 000

-3,8

Sum under departementet

197 408 495

202 285 670

207 784 216

2,7

Inntekter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

01–29

Salg av varer og tjenester

903 820

837 237

1 323 728

58,1

30–49

Inntekter i samband med nybygg, anlegg m.v.

1 169 584

1 030 176

1 030 176

0,0

50–89

Skatter, avgifter og andre overføringer

3 498 657

3 510 000

3 403 100

-3,0

90–99

Tilbakebetalinger, avdrag mv.

11 973 141

11 000 000

11 266 000

2,4

Sum under departementet

17 545 202

16 377 413

17 023 004

3,9

5.3 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2016

Forslag 2017

500

21

Spesielle driftsutgifter

37 973

88 682

500

22

Forskning

1 389

502

21

Spesielle driftsutgifter

1 000

502

70

Tilskudd til kompetanseutvikling mv.

14 777

16 500

525

21

Spesielle driftsutgifter

15 150

161 175

532

21

Spesielle driftsutgifter

99

540

21

Spesielle driftsutgifter

7 489

27 441

540

23

Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter

31 661

95 542

540

25

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

86 497

541

22

Samordning av IKT-politikken

7 227

7 138

542

70

Tilskudd til internasjonale program

31 300

550

66

Forenkling av utmarksforvaltning – forsøksordning

8 000

550

73

Merkur-programmet

37 300

551

61

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

50 000

552

62

Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling

21 379

552

72

Nasjonale tiltak for regional utvikling

115 806

553

76

Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid

54 000

562

21

Spesielle driftsutgifter

421

563

21

Spesielle driftsutgifter

1 580

2 609

567

60

Tiltak for rom

660

6 371

571

21

Spesielle driftsutgifter

18 219

21 667

581

76

Tilskudd til utleieboliger

246 736

887 460

581

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

11 847

22 120

581

78

Boligsosialt kompetansetilskudd

5 918

38 865

581

79

Tilskudd til heis og tilstandsvurdering

84 109

76 050

590

61

Bærekraftig byutvikling

340

19 613

590

65

Områdesatsing i byer

19 639

590

72

Tilskudd til bolig-, by og områdeutvikling

42 604

34 171

590

81

Lokal kompetanse innen plan, kart og geodata

4 601

595

21

Spesielle driftsutgifter

30 661

313 035

2412

01

Lønn og godtgjørelser

257 106

2412

01

Varer og tjenester

1 851

90 116

5.4 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen 28,4 mill. kroner er trukket ut av rammene i 2017.

5.5 Overgang til digital post til innbyggere og næringsliv

Alle statlige virksomheter skal i 2016 ta i bruk digital post til innbyggere. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. For å realisere deler av disse gevinstene, foreslår Regjeringen en samlet reduksjon på 196,3 mill. kroner i 2017.

For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen 14,7 mill. kroner er trukket ut av rammen i 2017. Fordelingen på den enkelte virksomhet fremgår under den aktuelle budsjettpost.

5.6 Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK)

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke betaler premie i dag. Dette vil i større grad ansvarliggjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader. Bare én av tre statlige virksomheter betaler i dag pensjonspremie til SPK. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter mer personale enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på arbeidskraft.

Den delen av statens pensjonsutgifter som i dag ikke blir finansiert av premieinntekter, dekkes sentralt av staten over kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse og kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden. Modellen som innføres vil medføre økte premieinntekter til SPK og dermed reduserte tilskudd til SPK. Virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. Modellen er samlet sett provenynøytral på omleggingstidspunktet. Det vises til Gul bok 2017 for nærmere omtale.

Til toppen
Til dokumentets forside