Del 2
Budsjettforslag

6 Oversikt over budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2018:

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Post 50 Det kongelige hoff

Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og drift av organisasjonen, herunder dekning av lønnsmidler for alle ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre vedlikeholdsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott.

Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid som medgår til forvaltningsoppgaver som planlegging, innhenting av tilbud og oppfølging av prosjekter og vaktmestertjenester, inkl. gartnertjenester, på de private kongelige eiendommene. Om lag halvparten av nevnte lønnsmidler brukes på Skaugum. Eiendommen har status som tronfølgerbolig, og brukes også til offisielle formål. Det er lagt til grunn at staten skal holde tronarvingen med bolig. Det kongelige hoff følger prinsippet om at større/verdiøkende tiltak på private kongelige eiendommer ikke skal utføres av de ansatte. Slike større tiltak finansieres av private midler og utføres av eksterne aktører.

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om sikkerheten ved de statlige og private kongelige eiendommene. Prosjektet ble første gang omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Det kongelige hoff utøver byggherreansvaret for sikringsprosjektet, med unntak av nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott, der Statsbygg er byggherre, se egen omtale under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. I regi av Det kongelige hoff er det gjennomført et forprosjekt. Basert på dette foreslås det at H. M. Kongen får fullmakt til å gjennomføre prosjektet innenfor en kostnadsramme for prosjektet på 591,7 mill. kroner, prisnivå per 1. juli 2018. Beløpet inkluderer 78,9 mill. kroner som allerede er bevilget. Det vises til forslag til romertallsvedtak. Styringsrammen er på 546,8 mill. kroner.

Sikkerhetsprosjektet er planlagt ferdigstilt i 2020. Det foreslås en bevilgning på 139,4 mill. kroner til prosjektet i 2018.

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer.

Programområde 13 Kommunal, bolig og modernisering

Programkategori 13.00 Administrasjon og fellestjenester mv.

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Programkategorien omfatter drift og administrasjon av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utgifter til felles forsknings- og utredningsoppgaver innenfor departementets fagområder. I tillegg omfatter programkategorien enkelte fagområder.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet har ansvaret for forvaltningen av lov om statens ansatte mv., tjenestetvistloven og karanteneloven. Videre forvalter departementet fullmakten til å forhandle og inngå tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret i de statlige virksomhetene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for objektsikkerheten i departementsbygningene. Dette omfatter bygningsmasse, fellesområder og utendørsområdene. Ansvaret omfatter også regjeringens representasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler.

Departementet er ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Departementet er etatsstyrer for Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). DSS leverer fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Utviklingstrekk og utfordringer

Ny teknologi muliggjør effektivisering og utvikling av tjenester og arbeidsprosesser. Lavere oljeinntekter gjør at kravet til god ressursutnyttelse i statlig sektor vil bli stadig sterkere. Økt resultatorientering og gjennomføringskraft krever innovasjonsevne, endringsvilje, digital kompetanse og kompetanse innen endringsledelse samtidig som verdigrunnlaget med likebehandling, høy faglig kvalitet og brukerorientering ivaretas. Det krever også forståelse og samarbeid hos medarbeiderne.

Den statlige arbeidsgiverpolitikken bygger på noen felles prinsipper og verdier, men hver enkelt virksomhet må på basis av dette utvikle sin egen arbeidsgiverpolitikk tilpasset sine oppgaver, arbeidsformer og samfunnsoppdrag. Virksomhetene er ulike, blant annet med hensyn til størrelse og oppgaver som utføres, og utfordringene er derfor også ulike. For at virksomhetene skal lykkes med å løse utfordringene, er det nødvendig å gi dem større lokalt handlingsrom og bedre muligheter for fleksibilitet. Tiltak må målrettes slik at virksomhetene kan rekruttere, beholde og utvikle kompetente medarbeidere, som igjen gjør dem godt rustet til å løse sine samfunnsoppdrag. Strategi for en offensiv statlig arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at dette målet nås.

Planlegging og utvikling av et nytt regjeringskvartal er et stort og komplekst prosjekt som krever omfattende planlegging. En rekke hensyn skal ivaretas, eksempelvis egnede arbeidsplasser, effektiv samhandling, valg av sikkerhetsnivå, miljøvennlige løsninger, gode byrom, hensiktsmessige trafikale løsninger og god prosjekt- og kostnadsstyring. En åpen debatt om planene, der ulike syn framkommer, vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Departementet legger vekt på at beslutningene i planleggingsprosessen bygger på grundige utredninger og balansert avveining av ulike hensyn som skal ivaretas.

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre administrasjonen i departementsfellesskapet. Administrative tjenester skal leveres med god kvalitet og til lavest mulig kostnad.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser

Rapport, strategier og tiltak

Departementet fastsatte våren 2016 en ny og offensiv arbeidsgiverstrategi for staten. Den nye arbeidsgiverstrategien har tre hovedstrategier: 1) Virksomhetenes rolle og ansvar i utviklingen og gjennomføringen av den statlige arbeidsgiverstrategien skal klargjøres og styrkes, 2) den sentrale arbeidsgiverfunksjonen skal være profesjonell og tydelig og 3) de lokale arbeidsgiverne skal være resultatorienterte, ha god gjennomføringsevne og legge til rette for aktivt medarbeiderskap.

Sentrale arbeidsgiverpolitiske tiltak og føringer må være godt forankret i arbeidsgiverstrategien og i virksomhetenes behov, samtidig som de må legge til rette for lokale tilpasninger. Det er derfor viktig å øke bevisstheten om arbeidsgiverrollen i virksomhetene, og sikre ansvarlighet, kompetanse og handlingsrom.

Den sentrale arbeidsgiverfunksjonen må ha en arbeidsform og struktur som er tilpasset målet om å legge større vekt på virksomhetenes utfordringer og behov i politikkutformingen.

Arbeidet med modernisering av statens lønns- og forhandlingssystem bidrar til å styrke det lokale handlingsrommet. I lønnsoppgjøret våren 2016 inngikk staten to hovedtariffavtaler, én med Akademikerne og én med LO Stat, Unio og YS Stat. Avtalefriheten i arbeidslivet gjør at arbeidsgiverorganisasjonene og staten har anledning til å inngå ulike hovedtariffavtaler. Lønnsoppgjørene i 2016 og 2017 ble gjennomført innen forsvarlige økonomiske rammer, og i samsvar med frontfaget. I hovedtariffavtalene inngått våren 2016, ble en vesentlig del av den økonomiske disponible rammen avsatt til lokal fordeling i den enkelte virksomhet. I mellomoppgjøret våren 2017 ble det tatt ytterligere skritt i retning av økt lokal handlefrihet. I avtalen med Akademikerne er hele den disponible økonomiske rammen avsatt til lokale forhandlinger, og i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er 65 pst. av den disponible økonomiske rammen avsatt til lokale forhandlinger. De sentrale partene ble under oppgjøret enige om å fortsette arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet fram til hovedoppgjøret i 2018.

Sentrale særavtaler i statlig sektor regulerer arbeidsvilkår som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene. Det er et mål at særavtalene skal ivareta virksomhetens behov og bidra til en forsvarlig økonomiforvaltning. Særavtalene reguleres og reforhandles ved utløp av avtalene.

Ny lov om statens ansatte med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. juli 2017. Loven innebærer forenkling og fornyelse, samtidig som statens særpreg ivaretas. Loven legger til rette for at virksomhetene i staten kan rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere.

I tråd med ambisjonen om å styrke virksomhetenes rolle og innflytelse over utformingen av arbeidsgiverpolitikken, ble statens arbeidsgiverråd opprettet av departementet i mars 2017. Rådet skal gi de statlige virksomhetene økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten. Statens personaldirektør vil møte som observatør i rådet. Rådet består av 15 virksomhetsledere, og skal opptre som representanter for alle de statlige arbeidsgiverne. Alle departementsområdene er representert, og rådet speiler dermed mangfoldet blant statlige virksomheter når det gjelder oppgavetyper, størrelse og kompetanse. Det er ønskelig at rådet arbeider med sikte på å stå samlet bak anbefalinger, forslag og prioriteringer av sentrale satsinger, politikkutforming og forhandlinger. Rådet vil også være involvert i arbeidet med en styrket veiledningstjeneste for de statlige virksomhetene og utvikling av en digital statlig arbeidsgiverportal.

Et sentralt punkt i den statlige arbeidsgiverstrategien er å styrke støtten og rådgivningen overfor virksomhetene, særlig knyttet til omstilling. Det arbeides med å videreutvikle samspillet mellom departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om hvordan kompetansen i de to virksomhetene best kan benyttes i dette arbeidet. Den framtidige arbeidsgiverstøtten skal ha sitt tyngdepunkt i Difi. En ny digital arbeidsgiverportal planlegges etablert i begynnelsen av 2018. Denne vil inneholde informasjon, nyttig verktøy for virksomhetene, mulighet for erfaringslæring og gi svar på mange av arbeidsgiverutfordringene som statlige virksomheter møter. Den videre utviklingen av den sentrale arbeidsgiverstøtten skal skje i samråd med arbeidsgiverrådet.

Kompetente ledere og medarbeidere er en forutsetning for god oppgaveløsing i og utvikling av forvaltningen. Staten skal gi medarbeiderne gode utviklingsmuligheter gjennom et bedre tilbud om kompetanseutvikling. Både innenfor den strategiske satsingen på ledelse og i satsingen på felles digital opplæring i staten, På nett med læring, utvides kompetansetilbudet. I 2016 ble det lansert fem nye digitale opplæringsprogrammer, mens det våren 2017 ble lansert tre nye programmer. Totalt tilbyr nå Difi 25 opplæringsprogrammer på sin plattform. Program for toppledergrupper i regi av Difi er gjennomført for åtte ledergrupper i 2016 og ytterligere tolv ledergrupper i 2017. Det er gjennomført kurs i Strategisk IKT for toppledere i departementsområdene og for fylkesmennene.

OK stat er et opplæringskontor for virksomheter i staten. OK stat ble etablert som et permanent tilbud som et ledd i regjeringens satsing på flere lærlinger. Fra 2017 ble opplæringskontoret en permanent ordning under Difi med utvidet geografisk ansvarsområde. OK stat budsjetteres på kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter og post 27 Opplæringskontoret OK stat, se programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk. Antallet lærebedrifter som er knyttet til OK stat har økt fra 6 i 2013 til 53 i 2017. Antallet lærlinger i regi av OK stat har økt fra 9 i 2013 til 98 løpende lærekontrakter i 2017. Departementet følger opp strategien for å øke antall lærlinger i staten. Det er et krav til alle statlige virksomheter at de skal opprette læreplass for minst én lærling, knytte seg til OK stat eller annet opplæringskontor og årlig vurdere nye lærefag. I hele det statlige tariffområdet økte antallet lærlinger fra 1 003 i 2013 til 1 180 i 2016.

Statlige arbeidsgivere skal arbeide for et godt og inkluderende arbeidsliv og styrke innsatsen i IA-arbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med hovedsammenslutningene og forskere i IA-arbeidet. Departementet har også en viktig støtte-, veilednings- og pådriverrolle overfor virksomhetene. På oppdrag fra departementet, har Forskningsstiftelsen Fafo levert en rapport om hvordan det arbeides med seniorpolitikk og seniortiltak.

Høsten 2016 ble alle de statlige virksomhetene invitert til å delta i et nytt traineeprogram for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne. Stillingene i det nye programmet ble utlyst våren 2017, og på forsommeren var 18 nye traineer ansatt. Traineeprogrammene er et viktig bidrag til å styrke erfaring og kompetanse i virksomhetene når det gjelder å rekruttere mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Medarbeiderundersøkelsen i staten (2016) viser at medarbeiderne i staten er fornøyde, stolte og engasjerte, og utviklingen er i hovedsak positiv sammenliknet med tidligere undersøkelser. Funnene i undersøkelsen utgjør viktig kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle statens sentrale personalpolitikk. Funnene er også anvendt av departementet i arbeidet med Program for bedre styring og ledelse samt at Difi har lagt funnene til grunn for videreutvikling av sine tjenester. Departementet vil ta initiativ til at datainnsamling til en ny medarbeiderundersøkelse gjennomføres høsten 2018.

Lederlønnssystemet i staten er revidert med sikte på sterkere samsvar mellom resultater og lønn, samt innstramming når det gjelder bruk av retrettstillinger og etterlønn. Departementet ønsker å utnytte kompetansen til tidligere toppledere, også i sluttfasen av karrieren. Et forslag til hvordan dette kan tilrettelegges er under vurdering i departementet.

Departementene og hovedsammenslutningene i staten har invitert fire statlige virksomheter til å gjennomføre forsøk for å prøve ut om nye løsninger kan gi bedre arbeidsforhold og bedre tjenester til brukerne. Forsøkene omfatter et forsøk om kompetanse- og organisasjonsutvikling og tre om alternative arbeidstidsordninger. Forsøkene om arbeidstid følges opp, evalueres og dokumenteres av Fafo. En underveisevaluering er gjennomført, og foreløpige funn er i all hovedsak positive, særlig for Forsvarets vedkommende. En sluttevaluering skal gjennomføres senere. Målet med forsøkene er blant annet å prøve ut nye arbeidsformer som kan gi bedre tjenester og bedre arbeidsforhold for de ansatte.

Hovedmål 2 Departementene mottar effektive administrative fellestjenester

Gode og effektive administrative tjenester er en forutsetning for at departementene kan løse sine samfunnsoppgaver og ivareta sin rolle som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samlet kompetanse, standardisering og ny teknologi vil kunne gi stordriftsfordeler og tjenester med bedre kvalitet. Det er derfor viktig med en økende grad av standardisering og etablering av sterke administrative fagmiljøer.

Rapport, strategier og tiltak

Med utgangspunkt i Strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet (2016–2020) er det utarbeidet forslag til tiltak. Noen av tiltakene kan gjennomføres raskt, mens andre først er aktuelle ved innflytting i et nytt, samlet regjeringskvartal.

Regjeringen har besluttet at alle departementer, Statsministerens kontor og DSS skal benytte felles IKT-løsning. Ny felles IKT-løsning innføres når den dekker samme behov som dagens løsning dekker.

Det er satt i gang arbeid med å standardisere og digitalisere viktige funksjoner innenfor HR, arkiv- og dokumentforvaltning, kontorstøtte og anskaffelser. Dette arbeidet bygger på flere utredningsrapporter som viser at det er store ulikheter mellom departementene i dag, og at potensialet for forbedring og effektivisering er stort. Regjeringen ønsker å etablere deler av disse tjenestene, innenfor HR og arkiv- og dokumentforvaltning, som nye fellestjenester i DSS.

Hovedmål 3 Departementenes lokaler er godt egnet og tilfredsstillende sikret

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal sørge for egnede lokaler for departementene. Det skal særlig legges vekt på at de ansatte får gode arbeidsplasser og at lokalene er tilfredsstillende sikret. Statsbygg samordner og bistår departementene i leieforvaltningen. På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomfører Statsbygg sikringstiltak i og omkring bygningene.

Rapport, strategier og tiltak

Erstatningslokalene, som ble innleid etter 22. juli 2011, har blitt grunnsikret og tilpasset departementsdrift. Bygningene er nå under normal leieforvaltning og sikkerhetsstyring. Utskifting av kjøretøyhinder rundt byggene pågår. De ubehandlede betongelementene byttes ut med estetisk og praktisk bedre løsninger. Ved regjeringens representasjonsanlegg er det gjennomført en omfattende utskifting og oppgradering av sikringsanlegget. Tiltaket bidrar til å opprettholde og forbedre sikkerheten.

I regjeringskvartalet er det ferdigstilt detaljprosjektering for gjennomføring av tiltak for forsterkning av grunnsikringen av R6. Langsiktige behov for forsterkning av grunnsikringen i R5 er under utredning og vurderes i lys av utredning om eventuell bruk av bygget som del av framtidig regjeringskvartal. Det foreslås for 2018 bevilget 12 mill. kroner til sikringstiltak i R5, jf. kap. 2445, post 45.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi for sikring av departementsbygg legges til grunn. Departementsbyggene etableres med en permanent grunnsikring og det planlegges for tiltak ved økt beredskap. Den permanente grunnsikringen består av fysiske og tekniske sikkerhetstiltak rundt og i byggene, samt vakt- og resepsjonstjenester med tilhørende vaktsentral. Statsbygg har gjennomføringsansvar for bygningsmessige sikkerhetstiltak. DSS har ansvar for drift av vaktsentral, og leverer vakt- og resepsjonstjenester.

Departementet har en tett dialog med Politidirektoratet og Oslo politidistrikt om responskapasiteter og beredskapstiltak, samt et nært samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste om det til enhver tid gjeldende trusselbildet og sikring av myndighetspersoner.

Hovedmål 4 Et nytt, effektivt regjeringskvartal

Gjenoppbygging av regjeringskvartalet er av nasjonal betydning og er samtidig et viktig byutviklingsprosjekt for Oslo by. Regjeringen ønsker en åpen prosess i planleggingen av det nye regjeringskvartalet. Regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens arbeid, være åpent og inviterende, ha gode bymessige kvaliteter og ha et nødvendig sikkerhetsnivå.

Rapport, strategier og tiltak

Reguleringsplanen ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i februar 2017.

Rom- og funksjonsprogrammet for nytt regjeringskvartal ble besluttet i mars 2017. Programmet beskriver løsningene for arbeidsplassene, kravene til fellesområder, rom og arealer mv. Rom- og funksjonsprogrammet er basert på en omfattende prosess der blant annet departementene, ansatte og de ansattes representanter har deltatt.

Første halvår 2017 gjennomførte Statsbygg en plan- og designkonkurranse for det nye regjeringskvartalet. Hensikten med konkurransen er å finne den løsningen som best ivaretar behov og krav fra rom- og funksjonsprogrammet, og som er innenfor reguleringsplanens rammer. Statsbygg forhandler nå med de to vinnerne og inngår høsten 2017 prosjekteringskontrakt med den som har det beste tilbudet samlet sett. Vedkommendes løsningsforslag vil bli lagt til grunn i arbeidet med nytt regjeringskvartal.

I 2018 vil det bli utarbeidet et skisseprosjekt. Dette gir grunnlag for å avklare innretning og omfang av det videre arbeidet med forprosjektet. Siste del av planleggingen vil være å ta prosjektet til fullført forprosjekt. Da utformes det nødvendige styringsunderlaget inklusive kostnadsoverslag for byggeprosjektet. Dette skal deretter kvalitetssikres i samsvar med Finansdepartementets ordning for ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringer.

Se også omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2016–2017

Anmodningsvedtak nr. 872, 12. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av nye regler for midlertidige ansettelser i staten etter to års virketid. Resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem for Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 94 L (2016–2017) Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og Innst. 424 L (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet arbeidet med å evaluere effekten av de nye reglene for midlertidige ansettelser i statsansatteloven. Denne evalueringen skal gjennomføres i løpet av de neste to årene, og skal legges frem for Stortinget etter at de er drøftet med hovedsammenslutningenene i staten. Departementet kommer tilbake til saken når evalueringen foreligger.

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2015–2016

Anmodningsvedtak nr. 590, 12. april 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsvarende regler som gjelder for registrering av regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, bør gjøres gjeldende for departementsråder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stortingets forretningsorden for å sikre åpenhet om representantenes økonomiske interesser, jf. Dokument 8:22 S (2015–2016) og Innst. 221 S (2015–2016).

For å sikre tilliten til statsforvaltningen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet til vurdering sentrale retningslinjer som kan gi et rammeverk for opprettelse av eventuelle registre i den enkelte statlige virksomhet. Det vurderes kriterier for hvilke ansatte som kan omfattes av registreringsordningen samt hvilke opplysninger som bør være omfattet av ordningen. Eventuell registrering må blant annet vurderes opp mot den stilling den enkelte innehar og eventuelle mulige interessekonflikter. Det tas sikte på at retningslinjene ferdigstilles og lanseres i løpet av 2017. Departementet anser med dette at vedtaket er fulgt opp.

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementets administrasjon skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for departementets politiske ledelse. Departementet skal bistå i utviklingen og gjennomføringen av regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Departementet skal være en tydelig og forutsigbar forvalter av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger.

Administrasjonen skal sikre en effektiv ressursforvaltning på departementets forvaltningsområde. Kunnskapsutvikling, faglig kompetente ansatte, gode rutiner for saksbehandling, samordning med andre departementer, resultatorientert styring av virksomheten i departementet og underliggende etater samt synliggjøring av politikk og regelverk er viktig for å oppnå dette.

Administrasjonen skal fortløpende vurdere forbedringer av styringssystemene, sikre en god internkontroll og ha en hensiktsmessig bruk av ny teknologi.

Departementet er opptatt av et godt arbeidsmiljø og å forebygge sykefravær. Departementet legger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er også et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.

Informasjonsformidling og dialog med brukere og samarbeidspartnere er en sentral oppgave for å formidle kunnskap om departementets saksfelt samt de politiske målene og resultatene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I 2017 ble departementenes driftsbudsjetter justert som følge av nye husleieavtaler fra og med 1. januar 2017. Ved en inkurie ble driftsbudsjettet til Barne- og likestillingsdepartementet kompensert for mye og driftsbudsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for lite. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Fra og med 1. januar 2017 ble det innført en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for statlige virksomheter som tidligere ikke betalte pensjonspremie til SPK. Kompensasjonen baserte seg på lønnsgrunnlaget fra april 2016, justert for kjente relevante forhold, herunder omorganiseringer. Basert på oppdaterte anslag for lønnsgrunnlaget per januar 2017 fra SPK, er det behov for å justere kompensasjonen på enkelte poster. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til dekning av driftsutgifter for ny sentral sivil klareringsmyndighet.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble ressurser tilsvarende to stillinger overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Difi til oppfølging av ny arbeidsgiverstrategi. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 1,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 540, post 01, jf. omtale under kap. 540, post 01.

For å bidra til effektivisering og gi rom for andre prioriteringer på departementets område, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 2,2 mill. kroner.

Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering foreslås det en bevilgning på 396 mill. kroner i 2018. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 0,5 pst. av driftsutgiftene gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer ved at det frigjøres midler fra administrasjon til politisk prioriterte satsingsområder. Se nærmere om reformen i del I Innledende del pkt. 5.4.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke departementets behov for statistikk, data, utredninger, forskning og formidling av kunnskap. Prosjektene som finansieres over posten skal bidra til å gi et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Bevilgningen skal også dekke utgifter knyttet til forvaltning av Merkur-programmet og investeringsstøtteordningene for utkantbutikker, samt enkelte digitaliseringstiltak initiert av departementet.

Rapport

Arbeidsgiverpolitikk

På arbeidsgiverpolitikkens område er det brukt midler til en felles satsing på digital opplæring, tilbud til ledere, gjennomføring av traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne samt IA-aktiviteter. Videre er midler anvendt til innhenting og bearbeiding av lønns- og personaldata, som særlig benyttes i forbindelse med gjennomføringen av lønnsoppgjøret i staten.

Effektivisering, fornying og ledelse

I 2016 og 2017 er det tildelt midler til gjennomføring av departementets flerårige program for bedre styring og ledelse og til arbeidet med å redusere og fjerne tidstyver i statlige virksomheter. Tidstyvprosjektet er sentralt i regjeringens arbeid for en enklere hverdag for folk flest. Det ble videre tildelt midler til blant annet arbeidet med klart språk i staten, hvor det i 2017 er tildelt 3 mill. kroner til Universitetet i Oslo til deres satsing på å integrere klarspråk i jusutdanningen. Det er også benyttet midler til Universitetsforlagets utgivelse av Stat & Styring – tidsskrift for politikk og forvaltning og til å dekke Norges årlige kontingent til deltakelse i European Institute of Public Administration (EIPA). Kommunal-og moderniseringsdepartementet har sammen med aktører i feltet utarbeidet et inspirasjonshefte med ideer og eksempler på samarbeid mellom sosiale entreprenører og kommuner og statlige virksomheter lokalt.

For å gjøre samfunns- og arealplanleggingen bedre og mer effektiv, og å bidra til større kommunalt handlingsrom, er det både i 2016 og 2017 satt av midler til blant annet å styrke plankompetansen, særlig i kommunene, gjennom utredninger, veiledning og formidling. Det ble også satt av midler til digitalisering av plan- og byggesaksbehandlingen, som blant annet skal bidra til bedre tilgang til og dataflyt for plan- og arealdata. Det er tildelt midler til forsøket som gir fylkesmannen ansvar for å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Det er satt av midler til oppfølging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er igangsatt arbeid med statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning, som blant annet skal bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Det har i 2016 pågått et arbeid i departementet for å effektivisere administrasjonen av departementene og redusere kostnadene. Dette arbeidet har vært i en utredningsfase for flere administrative funksjoner i 2016, og gjelder lønn- og regnskap, HR-funksjoner, IKT, arkiv- og dokumentforvaltning. Arbeidet pågår videre inn i 2017, der også anskaffelsesområdet og kontorstøttefunksjonen vil bli vurdert. Lønns- og regnskapstjenesten ble vurdert i 2016 og overført til DFØ fra 1. juli 2016.

Fylkesmannsembetene

Innen fylkesmannsområdet er flere løsninger digitalisert, blant annet løsning for trossamfunn og fritt rettsråd. Arbeidet med framtidig struktur og fusjoner av fylkesmannsembeter er prioritert. Det er gjennomført fusjon for embetene i Agderfylkene gjeldende fra 1. januar 2016, og det er arbeidet med fusjon av embetene i Nord- og Sør-Trøndelag.

Regional- og bypolitikk

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er ivaretatt på ulike måter, herunder gjennom arbeidet med byutviklings- og byvekstavtaler. Det er satt av midler til arbeidet med områdesatsinger og til å styrke fylkesmennenes kapasitet og kompetanse i plansaker. Videre er midlene benyttet til utredninger og formidling av kunnskap innenfor bærekraftig byutvikling.

Det vært arbeidet med planlegging i sjøområdene, tiltak i områder avsatt til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR-områder), strandsonen langs sjø med videre. Både i 2016 og 2017 har det vært arbeidet med veiledning, oppdatering av retningslinjer, samt gjennomført evalueringer og formidling av gode eksempler og planpraksis, slik at kommunene bedre kan utnytte utviklingspotensialet på en bærekraftig måte.

Midlene har videre vært anvendt til analyser, utredninger, evalueringer og dialogarenaer i samband med politikkutvikling og virkemiddelbruk innenfor regional- og distriktspolitikken. Tjenester knyttet til informasjon om og formidling av regionalpolitisk innsats og regionale utviklingsspørsmål anskaffes også over denne posten. I tillegg finansieres drift av elektronisk rapporteringsopplegg og kontroll, forvaltning/drift av Merkur-programmet, samt medlemskontingenter og internasjonalt samarbeid om regional forskning og utvikling. Av spesielt viktige tiltak i 2016 og 2017 kan nevnes de pågående evalueringene av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Utviklingsprogrammet for byregioner, samt arbeid med å fylkesfordele nasjonalregnskapet og utvikling av en sentralitetsindeks, begge i regi av SSB.

Både i 2016 og 2017 var det også satt av midler til arbeidet med Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Bolig- og bygningspolitikk

I 2016 og 2017 er det brukt midler til blant annet en evaluering av de boligsosiale virkemidlene under departementets område, annen forskning og utvikling om de boligsosiale virkemidlene og koblingen til andre velferdsordninger, samt en utredning om Husbanken. Over posten finansieres også en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå (SSB) om statistikk og analyse om bolig, boforhold, boligøkonomi og byggkvalitet. Videre er det brukt midler til utvikling og forenkling av regelverk og prosesser relatert til plan- og byggesaker, for å bidra til raskere og rimeligere utbygging.

Gjennom programmet Plansatsing mot store byer er det tildelt midler til fylkesmennene i de største byområdene til deres oppfølging av kommunenes boligutbygging.

Departementslokaler og nytt regjeringskvartal

Departementet har ansvaret for arbeidet med å sikre regjeringsbyggene, fellesområder og utendørsområdene, med unntak av Forsvarsdepartementet og de midlertidige lokalene til Statsministerens kontor. Dette innebærer å vurdere behovet for gjennomføring av sikringsrisikoanalyser med tanke på sikkerhetsstyring og gjennomføring av tiltak (under Statsbyggs budsjettkapitler). Forsvarsbygg har i 2016 gjennomført analyser og sikkerhetsvurderinger av de sikringstiltakene som er gjennomført.

Departementet følger opp prosjektet for nytt regjeringskvartal. Det leies inn ekspertise til prosjektstøtte og andre faglige behov etter hvert som prosessen går videre. Koordinering av interessene til et samlet departementsfelleskap er en vesentlig oppgave.

I 2016 ble planprogrammet for nytt regjeringskvartal fastsatt. Dette gjelder rammene for arbeidet med reguleringsplanen, og planprogrammet omtaler prosessen for medvirkning i det videre arbeidet. Forslaget til reguleringsplan ble lagt fram og sendt på høring i andre halvår 2016.

Samer og nasjonale minoriteter

Arbeidet med Nordisk samekonvensjon har pågått over flere år. Norge, Sverige og Finland har avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon. Forhandlingslederne vedtok den framforhandlede konvensjonsteksten i januar 2017. Forslaget er nå til behandling hos sametingene i de tre landene.

Departementet har arbeidet med oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten.

Utvalget som skulle kartlegge de faktiske forhold når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne, la sommeren 2015 fram NOU 2015: 7 Assimilering og motstand. Rapporten har vært på bred høring.

Utvalget som skulle utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene, la høsten 2016 fram NOU 2016: 18 Hjertespråket.

Departementet satte i 2015 i gang et arbeid med en handlingsplan mot antisemittisme. Handlingsplanen ble lagt fram i oktober 2016 og varer til utgangen av 2020.

Budsjettforslag

I 2018 er det foreslått bevilget 1,7 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme på posten. Det foreslås at deler av denne bevilgningen tildeles Jødisk Museum i Trondheim. Midlene skal benyttes til sikkerhetstiltak rundt lokalene til Jødisk Museum i Trondheim og informasjonstiltak i regi av museet.

Det vil i 2018 bli tildelt støtte til Universitetet i Oslo på 3 mill. kroner til deres satsing på å integrere klarspråk i jusutdanningen.

Norges kontingent for deltakelse i European Institute of Public Administration (EIPA) dekkes av bevilgningen. Formålet med deltakelsen er blant annet bedre samarbeid og mer effektiv bruk av kompetanseutviklingstiltak for å øke EU/EØS-kompetansen i norsk forvaltning.

For å bidra til effektivisering og gi rom for andre prioriteringer på departementets område, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 0,5 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 88,7 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 22 Forskning, kan overføres

Posten ble avviklet i 2017.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til husleie for ledig areal i R5 samt leie for ødelagte bygg i regjeringskvartalet. For bygg som ble skadet og ødelagt etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 påløper det fortsatt noen driftskostnader. Det foreslås en bevilgning på 24,1 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 25 Forprosjekt nytt regjeringskvartal, kan overføres

Posten ble opprettet i 2017 til dekning av utgifter til kjøp av utredninger og tjenester for forprosjekt nytt regjeringskvartal, jf. Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Etableringen av nytt regjeringskvartal er et komplekst og omfattende prosjekt som har stor betydning for Oslo by og for departementsfellesskapet. Som prosjekteier må Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeide tydelige kvalitative krav for forprosjektet og sikre god kostnadskontroll.

For å dekke innkjøp av tjenester, faglige utredninger mv. foreslås det en bevilgning på 4 mill. kroner.

Post 50 Forskningsprogrammer

Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd. Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger, samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. Bevilgningen blir også brukt til direkte støtte til forskning ved statlige forskningsinstitusjoner.

Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Regjeringen har fastsatt mål for Forskningsrådets virksomhet. Målene er økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, å møte store samfunnsutfordringer, et velfungerende forskningssystem og god rådgiving.

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018.

Rapport

Demokratisk og effektiv styring og forvaltning (DEMOS)

DEMOS er et tiårig forskningsprogram med oppstart i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Et mål for DEMOS er å bygge kompetente forskermiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Programmet har utlyst relativt store forskerprosjekter for å oppnå dette. Det er stor formidlingsaktivitet fra prosjektene støttet av DEMOS. Kommunikasjon med politikkutformere og andre brukere ivaretas på prosjektnivå gjennom referansegrupper, seminarer, poplærvitenskapelige publikasjoner, websider, kronikker og undervisning. DEMOS gjennomfører to nye utlysninger i 2017. Inntil 20 mill. kroner over ti år er utlyst til å videreutvikle regionaløkonomiske modeller og inntil 30 mill. kroner er utlyst til forskerprosjekter innenfor programplanens temaområder. DEMOS overtok også de pågående prosjektene fra det forrige forskningsprogrammet DEMOSREG. EVAPLAN2008 omtalt under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata var ett av disse. Tre oppsummeringsrapporter for DEMOSREG-prosjekter ble utarbeidet i 2016. Departementets bidrag til DEMOS var 33,6 mill. kroner i 2017.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge. Hovedmålet med programmet er å gi ny kunnskap om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet dekker et stort tematisk felt, og har inkludering og eksklusjon som sentrale perspektiver. Blant prioriterte forskningsoppgaver i VAM er temaene sosial ulikhet og fattigdom, helse og funksjonsevne, aldring, arbeidsmarked og yrkesliv og internasjonal migrasjon. Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte boligspørsmål. Formålet er å synliggjøre at boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken, og få mer kunnskap om boligens betydning i sammenheng med andre velferdstematiske felt.

Programmet har fra og med 2012 mottatt 5 mill. kroner per år fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2015 fikk programmet i tillegg en bevilgning på 10 mill. kroner over fire år (2016–2019) til et prosjekt om vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementets bidrag var totalt 7,5 mill. kroner i 2017.

MILJØFORSK

MILJØFORSK er et bredt, tverrfaglig forskningsprogram som startet opp i 2015 og som skal gi kunnskap om sentrale miljøspørsmål og sikre bred deltakelse i miljøforskningen. MILJØFORSK erstattet Miljø 2015, og tok over alle budsjetter og ansvarsområder fra Miljø 2015. I tråd med anbefalingene fra FOU-strategien Miljø21 legges det blant annet større vekt på forskning knyttet til byutvikling i den nye programplanen.

I 2013 ble det, som et ledd i byutviklingsprogrammet Plansatsing mot store byer, igangsatt en egen satsing på byforskning under Miljø 2015. Satsingen skulle belyse forutsetninger og muligheter for planlegging og strategier som bidrar til en bærekraftig utvikling i de største byregionene, jf. nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata. Det er gjennomført flere prosjekter som har fått midler i henhold til dette. Satsingen er videreført under MILJØFORSK. Dette muliggjorde at dette programmet kunne bidra, sammen med flere andre programmer, i den store BYFORSK-utlysningen i september 2016 der det ble lyst ut 71 mill. kroner til prosjekter som fremmer byene som løsningsarena for omstilling til et bærekraftig samfunn. Departementets bidrag til MILJØFORSK var 6 mill. kroner i 2017.

Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa)

JPI Urbant Europa er et initiativ på regjeringsnivå til forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål. Samarbeidet startet opp i 2010 og omfatter per i dag 13 medlemsland. I tillegg deltar noen land og EU-kommisjonen som observatører. Urbant Europa er ett av flere fellesprogrammer som er etablert for å svare på de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor. De utgjør komplementære aktiviteter til rammeprogrammet Horisont 2020.

Departementet har, i et nært samarbeid med Norges forskningsråd, hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Forsknings- og innovasjonsagendaen fra 2015 belyser byers potensiale for å bli mer bærekraftige og gode å leve i, og hva som bør være den langsiktige innretningen på forskning og innovasjon for å bidra til dette. Hovedtemaene er levende urbane økonomier, velferd og finans, miljømessig bærekraft og tilpasning, tilgjengelighet og tilkobling (inkl. transport) og styring og deltakelse. Norske forskningsmiljøer er aktive i utlysningene som JPI Urbant Europa er involvert i, samt i forskernettverket som er etablert. Departementets bidrag var 2,9 mill. kroner i 2017.

IKTPLUSS

IKTPLUSS er Forskningsrådets store program for IKT-forskning og digital innovasjon. Programmets hovedmål er økt kvalitet, dristighet og relevans i norsk IKT-forskning. Dette skal gjøres ved å koble FoU-investeringene med behov for IKT-forskning og innovasjon innenfor områder som er særlig viktige for Norge, både innen næringsliv og offentlig sektor. Det er blant annet satt i gang store prosjekter innenfor helse, omsorg og velferd. I tillegg har det vært en vesentlig økning av prosjekter innen området fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Departementets bidrag var 10 mill. kroner i 2017. Programmet har en varighet fra 2015–2024.

Samisk forskning

Programmet Samisk forskning II (SAMISK) 2007–2017 hadde som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold. Programmet skulle bidra til å rekruttere til samisk forskning på alle nivåer, rekruttere samer til forskning og utvikle samisk språk som vitenskapsspråk. Programmet finansierte språkprosjekter, arkeologiprosjekter og prosjekter innenfor politikk og naturforvaltning. Departementets bidrag var 3,9 mill. kroner i 2017.

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter

Forskning som gjelder nasjonale minoriteter, administreres gjennom Norges forskningsråds program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). På bakgrunn av et lengre samarbeid med Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo ble det i 2013 igangsatt et doktorgradsprosjekt om romani- og taterspråk. Prosjektet ble ferdigstilt i 2017.

I 2017 ble det bevilget 1,6 mill. kroner til forskning som gjelder nasjonale minoriteter og 1,3 mill. kroner til forskning på forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen. Prosjektene som har vært utlyst i 2017, har primært vært tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020. Det har også vært lyst ut et prosjekt om kvensk språk og kultur i Norge i dag.

Direkte støtte til statlige forskningsinstitusjoner

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) er tildelt midler til en strategisk instituttsatsing (SIS) kalt Bærekraft og livskraft – utfordringer i byregioner og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt. Den strategiske instituttsatsingen ble gjort gjeldende fra 2015 til 2018 som en del av basisbevilgningen til NIBR. Fra januar 2016 ble NIBR fusjonert med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Midlene gis derfor som direkte støtte til NIBR/HiOA. Departementets bidrag var på 6,5 mill. kroner i 2017.

Universitetet i Oslo, ARENA Senter for europaforskning er tildelt 1 mill kroner i 2017.

Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill kroner i 2017.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår at alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet samles på én rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2018. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 4,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Midlene som overføres er virksomhetskostnader som Forskningsrådet ikke fordeler videre til forskning, dvs. kostnader knyttet til drift, forvaltning av forskningsmidler, kommunikasjon og formidling, rådgivning, evalueringer og rapporter og annen særlig tjenesteyting. Nærmere omtale av virksomhetskostnadene framgår av Kunnnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

I 2013 ble bevilgningen på daværende kap. 1410, post 51 Forskningsprogram mv. økt med 5 mill. kroner til satsing på byforskning under Miljø 2015. Satsingen var et ledd i det 5-årige byutviklingsprogrammet Plansatsing mot store byer (2013–2017), jf. nærmere omtale under overskriften MILJØFORSK. Som følge av at 2017 var siste året for satsingen, foreslås det at bevilgningen reduseres med 5 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på 65,9 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Forslag til fordeling av bevilgningen på programmer framgår av tabell 6.2.

Midlene til SAMKUL skal finansiere forskning som gjelder nasjonale minoriteter og forskning om forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen. Flere av prosjektene inngår som tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020.

Program for Samisk forskning III er fra 2017 et løpende program med en ikke definert tidsperiode. Programmet skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og andre aktører i samfunnet gjennom å bidra med kunnskap om kulturuttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, levekår og befolkningsutvikling.

Midlene til NIBR/HiOA skal gå til videreføringen av satsingen på Bærekraft og livskraft – utfordringer i byregioner og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt. Satsingen gjelder fra 2015–2018, og ble tidligere tildelt via Norges forskningsråd som har ansvaret for basisfinansiering av forskningsinstitutter.

Kap. 502 Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 502, post 70

Bevilgningen er i hovedsak brukt til honorarer og andre driftsutgifter i forbindelse med de sentrale partenes felles satsing på utviklings- og opplæringstiltak i statens regel- og avtaleverk.

Av midlene som ble avsatt ved lønnsoppgjøret 2016 ble 1 mill. kroner bevilget på post 21 i 2016 og 1 mill. kroner i 2017. Det vises til omtale av lønnsoppgjøret 2016 under post 70. Det foreslås ikke ny bevilgning for 2018. Dersom partene foretar en ny avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2018, vil forslag til bevilgning bli fremmet i en egen proposisjon.

Post 70 Tilskudd til kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under kap. 502, post 21

Posten dekker tilskudd til kompetanse-, medbestemmelses- og omstillingsarbeid som skal bidra til å utvikle og fornye statlige virksomheter. Videre skal midlene benyttes til regionale konferanser og utvikling av digitale læringsprogrammer i lov- og avtaleverk knyttet til lønns- og arbeidsvilkår i staten.

Staten og hovedsammenslutningene avsatte ved lønnsoppgjøret i 2016 totalt 35 mill. kroner. 17,5 mill. kroner ble bevilget i 2016 hvorav 16,5 mill. kroner på post 70, jf. Prop. 136 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2016 mv.) og Innst. 417 S (2015–2016). De resterende 17,5 mill. kroner, hvorav 16,5 mill. kroner på post 70, ble bevilget i 2017.

Midlene er etter utlysning fordelt til delfinansiering av prosjekter i ulike statlige virksomheter og til felles utviklings- og opplæringstiltak, herunder til forsøk i staten, og til omstillingsarbeid.

Det foreslås ikke ny bevilgning for 2018. Dersom partene foretar en ny avsetning av kompetansemidler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2018, vil forslag til bevilgning bli forelagt Stortinget i en egen proposisjon.

Post 71 Tilskudd til midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte (OU-midler)

Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbindelse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte.

Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene har i Hovedtariffavtalene i staten 2016–2018 videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningen utgjør totalt 0,24 pst. av lønnsmassen i staten (brutto regulativlønn) og utgjør 185,4 mill. kroner, jf. Prop. 143 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2017 mv.) og Innst. 482 S (2016–2017).

Avsetningen av midlene er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 400 kroner per arbeidstaker (forholdsmessig etter stillingsandel) per år og utgjør 58,5 mill. kroner. Statens andel av bevilgningen er beregnet til 126,9 mill. kroner.

Bevilgningen er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Det foreslås en bevilgning på 185,4 mill. kroner i 2018.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Innledning

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere administrative tjenester, brukerstyrte fellesløsninger, samt på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet levere tjenester innen vakthold og sikring til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT-tjenester mv. I tillegg har DSS ansvaret for driften av 22. juli-senteret.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak lønn og faste driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker deler av bevilgningen utgifter til fellestjenestene for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Rapport

DSS har i 2016 oppgradert operativsystemene, skiftet ut gamle servere, oppgradert operativsystem på brukernes pc-er og skiftet ut backup-løsning for totalt 22,1 mill. kroner. DSS har også etablert en beredskapsordning innen IKT med utvidet servicetilbud og åpningstid for prioriterte tjenester. I tillegg er det etablert en døgnkontinuerlig IKT-beredskapsvakt.

Løsning for digital postkasse for departementene ble satt i produksjon 1. kvartal 2017 og DSS har etablert en felles løsning for digitalt samarbeid for departementene.

Lønns- og regnskapstjenestene i DSS ble overført til Direktoratet for økonomistyring (DFØ) med virkning fra 1. juli 2016. Det ble overført 55 årsverk til DFØ.

Budsjettforslag

Konsekvensen av overføringen av lønns- og regnskapstjenestene fra DSS til DFØ er beregnet til totalt 50,3 mill. kroner for lønn og drift av enheten. Det foreslås derfor å overføre tilsvarende beløp til DFØ, kap. 1605, post 01. Ved overføringen ble også styringsinformasjonssystemet Icube (Styrapp) avviklet. Posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner, jf. tilsvarende reduksjon av inntektene over kap. 3510, post 03.

Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner til inntak av lærlinger i sikkerhetsfaget. Bevilgningen for 2018 skal dekke lønn for seks førsteårs-lærlinger og seks andreårs-lærlinger samt lærling-koordinator.

Teknisk drift av Budmod-B er overført fra DSS sitt Depnett-B til Forsvarsdepartementets Nasjonalt BEGRENSET-nett (NBN). Konsekvensen av overføringen er beregnet til 0,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,3 mill. kroner som er beregnet gevinst ved innføring av digital post.

Fra 1. januar 2017 ble det etablert nye leiekontrakter for departementslokalene med utgangspunkt i departementenes reelle arealbruk per 31. desember 2016. Husleie til egne lokaler dekkes over post 01 og husleie til fellesarealer dekkes over post 22. Det ble beregnet feil fordeling av husleiemidler mellom post 01 og post 22. Det foreslås derfor å omdisponere 10,5 mill. kroner fra post 22 til post 01, jf. omtale under post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor.

Kompensasjonen for anslåtte utgifter til forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse er justert. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner mot tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementet kap. 500, post 01 Driftsutgifter. Kompensasjon for premiebetaling til Statens pensjonskasse ble i sin helhet innarbeidet på post 01 for 2018. Deler av premien skal kompenseres 22. juli-senteret. Det foreslås derfor å omdisponere 0,6 mill. kroner fra post 01 til post 23.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,9 mill. kroner til drift av den nye sivile klareringsmyndigheten som etableres i Moss, jf. omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018). Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 01 Driftsutgifter.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og priskompensasjon utgjør totalt 1,5 mill. kroner. Beløpet inkluderer effektiviseringstiltak av de interne administrative funksjonene i DSS med 5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 41,1 mill. kroner til 662,2 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Bevilgningen dekker fellesutgifter for departementsfellesskapet. Dette gjelder blant annet husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og utviklingskostnader for regjeringen.no.

Rapport

Om lag 95 mill. kroner av utgiftene på posten gikk i 2016 til dekning av husleie, energi og brukerkostnader for felles arealer i regjeringskvartalet. Til dekning av statens avtale med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag 9 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet til drifts- og utviklingskostnader for regjeringen.no

Budsjettforslag

For å synliggjøre reelle husleiekostnader til DSS sine egne lokaler og til fellesareal, foreslås det å omdisponere 10,4 mill. kroner fra post 22 til post 01, jf. omtale under post 01.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering gir en netto økning på 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med om lag 9 mill. kroner til 127,9 mill. kroner i 2018.

Post 23 22. juli-senteret

Bevilgningen dekker drift av 22. juli-senteret. 22. juli-senterets oppgave er å formidle kunnskap om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingen og pedagogisk opplegg bidra til refleksjon og læring for nye generasjoner. Skoleklasser på ungdomstrinnet og i videregående opplæring er blant senterets primære målgruppe. Senteret er mye besøkt av turister og andre.

Det skal utarbeides et vitneprosjekt som er et undervisningstilbud hvor elever møter mennesker som på ulike måter opplevde 22. juli 2011. Prosjektet samarbeider med blant annet AUF og formidlings- og læringssenteret på Utøya, Falstadsenteret, Wergelandssenteret og Senter for ekstemismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Rapport

I juli 2016 ble 5-årsmarkeringen for hendelsene 22. juli 2011 gjennomført med faglige arrangementer. Høsten 2016 ble et nytt undervisningstilbud til skoleklasser lansert. I 2016 hadde senteret 36 546 besøkende, inkludert 238 skoleklasser.

Budsjettforslag

Bevilgningen til kompensasjon for premiebetaling til Statens pensjonskasse ble i sin helhet innarbeidet på post 01 for 2017. DSS utbetaler også lønn fra post 23 og deler av premien skal kompenseres 22. juli-senteret. Det foreslås derfor å omdisponere 0,6 mill. kroner fra post 01 til post 23 i 2018. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering gir en netto økning på 0,1 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 0,7 mill. kroner til 9,1 mill. kroner i 2018.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av utstyr.

Bevilgningen i 2016 ble i hovedsak brukt til anskaffelse av servere og annen IKT-infrastruktur og oppgradering av elektroniske løsninger for DSS og departementsfelleskapet.

I 2017 ble det bevilget 5 mill. kroner til IKT-sikkerhet. Posten reduseres med tilsvarende beløp i 2018.

Inkludert prisjustering foreslås en bevilgning på 20,1 mill. kroner.

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, vedlikehold og utskifting av elektroniske sikringsanlegg og vedlikehold av sperresystemer i regjeringsbyggene.

Bevilgningen er i all hovedsak benyttet til investeringer og vedlikehold av teknisk sikringsutstyr. DSS har også kartlagt tilstanden for de tekniske sikringsanleggene i departementsbygningene.

Inkludert prisjustering foreslås en bevilgning på 8,4 mill. kroner.

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 02 Ymse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggstjenester til Stortinget, Høyesterett og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal.

I 2016 ble lønns- og regnskapstjenestene overført fra DSS til DFØ. Ansvaret for oppgaver som DSS har utført for Regjeringsadvokaten er overført til DFØ. Det foreslås derfor at inntektene reduseres med 0,3 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 21,7 mill. kroner.

Post 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor.

Ved overføring av lønns- og regnskapstjenestene fra DSS til DFØ i 2016 ble oppgaven med forvaltning av styringssystemet Icube (Styrapp) avviklet. Det foreslås derfor å redusere inntektene på posten med 0,9 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 124,4 mill. kroner.

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i Instruks for Fylkesmenn1.

Utviklingstrekk og utfordringer

Regjeringen ønsker en offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet.

Det er lagt til grunn et nytt styringssystem i styringen av fylkesmannsembetene fra og med 2016. Den samlede styringen vris i større grad i retning av mål- og resultatstyring. Som del av det nye styringssystemet rapporterer nå fylkesmennene på samordnede styringsdokumenter istedenfor gjennom sektorvise oppdrag. Uni Research Rokkansenteret har fulgt implementeringen av det nye styringssystemet og legger fram sin følgeevalueringsrapport høsten 2017.

Ved kongelig resolusjon 10. mars 2017 ble det vedtatt en ny regionbasert struktur for fylkesmannsembetene. Ni fylkesmannsembeter ble slått sammen til fire. En ny kongelig resolusjon om sammenslåing av fylkesmannsembetene i Troms og Finnmark ble vedtatt 16. juni 2017. Fra 1. januar 2019 vil det være ti embeter som resultat av fem nye fusjonsprosesser som vil pågå gjennom 2017 og 2018. Det vil bli etablert et nytt embete som dekker Sogn og Fjordane og Hordaland, et nytt embete som dekker Oppland og Hedmark, et nytt embete som dekker Vestfold og Telemark, et nytt embete som dekker Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold, og et nytt embete som dekker Troms og Finnmark. Embetene i Rogaland, Nordland og Møre og Romsdal videreføres som i dag.

I etableringen av ny struktur for fylkesmannsembetene har regjeringen vektlagt behovet for sammenfallende grenser mellom fylkeskommunene og andre deler av regional stat som embetene har mye samhandling med, særlig politi- og beredskapsetatene. Ny struktur skal styrke fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner av regional stat overfor kommuner. Strukturen skal fortsatt understøtte fylkesmannens rolle som det sentrale bindeleddet mellom stat og kommune, og sikre at rettssikkerhetsfunksjonen blir ivaretatt. Sammenslåingene vil gi styrket fagkompetanse som vil være viktig i oppgaveløsningen og rolleutøvelsen.

Det er behov for en mer helhetlig og strategisk styring av embetene innen det administrative området. Ved å samle kompetanse og kapasitet og i større grad standardisere de administrative tjenestene, vil en kunne oppnå økt kvalitet, mer effektiv ressursbruk og mindre sårbarhet. Med dette som bakgrunn tas det sikte på at det fra 1. januar 2019 skal opprettes et nytt forvaltningsorgan, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). For å avklare hvilke ansvarsområder og oppgaver FMFA skal ha, er det blant annet opprettet tre arbeidsgrupper som skal presentere sine anbefalinger i en rapport våren 2018.

Regjeringen ønsker en enklere hverdag for folk flest. For å bedre kvaliteten på tjenestene og redusere drifts- og investeringskostnader over tid, har fylkesmannsembetene etablert flere felles tjenester innen IKT-området. En ny og felles IKT-strategi for embetene fastholder dette prinsippet, og fokuserer også på å hente ut gevinster gjennom etablering av felles kompetanseplaner, saksflytrutiner, sikkerhetsløsninger mv. Det er forventet at strategien også vil gi ytterligere standardisering av digitale tjenester og skjemaer, både internt og eksternt.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale samfunnsområder på vegne av flere departementer. Departementene har direkte instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen på sitt ansvarsområde. Som sektormyndighet skal fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene og fylkeskommunene medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Fylkesmannen skal også veilede og formidle kunnskap om lover og forskrifter på kommunalrettens område.

Rapport, strategier og tiltak

Levende lokaldemokrati

Fylkesmannen skal ivareta det tverrsektorielle samordningsansvaret i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Gjennom kommunerettet samordning skal fylkesmannen skape en større grad av helhet i den statlige styringen av kommunene, i tillegg til å synliggjøre det lokale handlingsrommet.

Med grunnlag i kommuneloven kapittel 10 A skal fylkesmannen samordne statlig tilsyn med kommunene. Det framgår av blant annet Difi-rapport 2016:05 Statens tilsyn med kommunene at fylkesmannsembetene etterlyser mer samordning mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene. Regjeringen har i Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen2018 varslet at det skal etableres en arena for samordning av de nasjonale tilsynsmyndighetene. Nasjonal samordning vil blant annet innebære at de nasjonale tilsynsmyndighetene gjensidig orienterer hverandre om aktuelle tilsynstema og planer for nasjonale/landsomfattende tilsyn. Den nasjonale samordningen skal også legge til rette for erfaringsutveksling og videreutvikling av tilsyn på tvers av sektorene, og at departementer og tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor regional stat og kommunesektoren. Ved å etablere en arena for nasjonal samordning av tilsyn, vil også kommunesektoren kunne formidle sine erfaringer og innspill til det statlige tilsynet på tvers av sektorer.

Fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester

Embetene gjør hvert år et viktig arbeid gjennom blant annet samordning og veiledning av kommunene i økonomiforvaltning, forvaltningsrett og kommunalrett.

Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de utfordringene samfunnet står overfor. Fylkesmannen har gitt om lag 171 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene i 2016. Også i 2018 vil kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger på sine utfordringer, kunne søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging og rapportering til kommunene. Antall kommuner i ROBEK har gått betydelig ned i 2017. Dette er delvis forårsaket av inntektsutviklingen i kommunene de senere årene, men skyldes også at kommuner og fylkesmannsembeter har jobbet godt med oppfølging av kommuneøkonomi i 2016. Det er fremdeles viktig at fylkesmannen prioriterer oppfølging av kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse.

Fylkesmannen har en viktig rolle med å veilede kommunene i rapportering og bruken av styringsdata som KOSTRA. Det er viktig at fylkesmannen formidler til kommunene hvordan de kan bruke KOSTRA-data til styringen i egen kommune, samtidig som fylkesmannen aktivt bruker KOSTRA i dialogen med kommunene.

Et velferdsløft

Fylkesmannen skal bidra til mer likeverdige helse- og omsorgstjenester i kommunene, herunder økt tilgjengelighet, kapasitet og styrket kvalitet.

Fylkesmannen har nedlagt mye arbeid for å understøtte regjeringens mål om å skape en helsetjeneste rettet mot pasientens behov, der alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet. I 2016 har fylkesmannen særlig bidratt med å forsterke innsatsen overfor barn og unge, og bidratt til å utvikle omsorgstjenestene i kommunene i tråd med Omsorg 2020, herunder Demensplan 2020. Fylkesmannen har formidlet gjeldende politikk på folkehelseområdet til kommuner og fylkeskommuner som omfatter målet om at psykisk helse, helsevennlige valg og aktiv og sunn aldring skal få større plass i folkehelsearbeidet. Fylkesmannen har også bidratt til å øke kompetansen om alkoholloven, et mer miljørettet folkehelsearbeid, mat og måltid i skolen, etablere og videreutvikle frisklivsentraler og skolehelsetjenesten. Videre har fylkesmannen medvirket til bedre forebygging, behandling og oppfølging innen psykisk helse- og rusfeltet.

Fylkesmannen har i 2016 bidratt til å gjøre Opptrappingsplanen for rusfeltet kjent i sine fylker. Embetene har i samarbeid med kompetansesentre og bruker- og pårørendeorganisasjoner mv. gjennomført lokale samlinger, kurs og konferanser for kommunene og andre relevante aktører.

Fylkesmannen har en sentral rolle i arbeidet med Kompetanseløft 2020, og har gjort en stor innsats med å informere, gi råd og veilede kommunene om hvordan personellutfordringene kan møtes, samt bedre samordningen av tilskuddene til helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Fylkesmannen har god dialog med kommunene og besitter kunnskap om lokale forhold og samordning som er avgjørende for effektiv iverksetting av nasjonal politikk innenfor helse- og omsorgssektoren.

Fylkesmannens arbeid setter fokus på en bærekraftig, trygg og fremtidsrettet samfunnsutvikling. Særlig kommunenes planarbeid følges opp på en helhetlig måte. Dette inkluderer integrering, folkehelse, helse- og omsorgstjenester, Kompetanseløft 2020, Omsorg 2020, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2020), opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og tiltak i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, inkludert nye kompetansekrav for legevakt. Fylkesmannen er en sentral pådriver overfor lokale og regionale aktører innenfor psykisk helse- og rusfeltet, og har en sentral rolle i gjennomføringen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet. Fylkesmannens innsats på rusområdet må ses i sammenheng med områdene psykisk helse og voldsproblematikk. Det vises til nærmere omtaler i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny kvalitetsreform for eldre – Leve hele livet. Målet er å bidra til at eldre får mulighet til å mestre egen hverdag og får god hjelp når de trenger det. Det planlegges å fremme en stortingsmelding våren 2018 der det gis en oppsummering og statusoversikt over igangsatte tiltak, og hvor det fremmes forslag til nye tiltak og virkemidler i reformarbeidet. Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen.

Barnehager, grunnopplæring og barnevern

Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett være med på å øke kvaliteten i barnehagene og grunnopplæringen. Fylkesmannen har hatt en høy aktivitet og har arbeidet systematisk med å gjøre nasjonale tiltak og nasjonalt regelverk i barnehagen og grunnopplæringen kjent i fylkene.

Kompetanseutvikling er fremdeles et viktig satsingsområde for barnehagen og grunnopplæringen, og fylkesmannen har en sentral rolle i å støtte og stimulere kommunene i dette arbeidet. Fylkesmannen har fått en utvidet rolle i den desentraliserte kompetansemodellen for kompetanseutvikling og oppfølgingsordningen som er innført fra 2017. Fylkesmannen skal i 2018 legge til rette for samarbeid mellom kommunene og universiteter og høyskoler om innholdet i kompetanseutviklingstiltakene, samt bidra til at statlige midler bygger opp under kommunens ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen. Fylkesmannen skal også legge til rette for langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene. I tillegg får fylkesmannen en viktig rolle med å følge opp revidert kompetansestrategi for barnehagen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) til Kunnskapsdepartementet.

Utsatte barn og unge har vært et prioritert satsingsområde for fylkesmannen, og det er arbeidet strategisk gjennom både sektorovergripende intern samhandling og relevant ekstern aktivitet på barnevernsområdet.

Det skal gjennomføres et kompetanseløft i kommunal barneverntjeneste, jf. Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Fylkesmannen skal bistå nasjonal myndighet med implementering av satsing for å øke kompetansen i barnevernstjenestene og kvaliteten i tjenestetilbudet til barn, ungdom og deres familier.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling

Fylkesmannen er statlig sektormyndighet for gjennomføring av den nasjonale landbruks- og reindriftspolitikken regionalt.

Fylkesmannen har ivaretatt ulike forvaltningsoppgaver og har tilrettelagt for utvikling av ulike produksjoner i og i tilknytning til landbruket. Fylkesmannen har vært et bindeledd mellom staten og kommunene i gjennomføringen av den nasjonale landbruks- og matpolitikken, og vært et kompetansesenter for kommunene som landbruksmyndighet.

Infrastrukturtiltak i skogbruket har høy prioritet hos fylkesmannen. Investeringene i videreutvikling av både skogsveinettet og tømmerkaier har økt, samt at foryngelse og foryngelsestiltak har vært en sentral satsing i mange fylker. Fylkesmannen skal arbeide videre for å styrke verdiskapingen i skognæringa og bidra til å videreutvikle effektive transportårer fra skog til marked, jf. Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring.

Fylkesmannen har det regionale ansvaret for forvaltning av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler rettet mot primærprodusenter, og skal sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging på regionalt og kommunalt nivå blir fulgt.

Fylkesmannen skal bidra til at nasjonal areal- og planpolitikk blir iverksatt. KOSTRA-tallene fra kommunene viser at omdisponeringen av dyrket jord gikk ned i 2016. Det er et mål at den årlige omdisponeringen av jord ikke overstiger 4 000 dekar. Målet skal nås gradvis fram mot 2020. Fylkesmannen vil ha en sentral rolle overfor kommunene med å bidra til reduksjon i omdisponering av dyrket og dyrkbar jord.

Fylkesmannen skal bidra til å utvikle reindriftsnæringen som en markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, jf. Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter.

Som et ledd i oppfølgingen av regionreformen vil det bli gjennomført et toårig forsøk i Trøndelag fra 1. januar 2018, der nye Trøndelag fylkeskommune får overført ansvaret for regionalt næringsprogram i landbruket fra fylkesmannen.

Målrettet klima- og miljøarbeid

Fylkesmannens innsats på klima- og miljøområdet er en forutsetning for å iverksette nasjonal klima- og miljøpolitikk. Fylkesmannen ga i 2016 viktige bidrag til gjennomføring av politikken. Det er arbeidet godt med frivillig skogvern, nye vannforvaltningsplaner, tiltak mot fremmede organismer, og det er ryddet opp i forurenset grunn og sjøbunn i prioriterte områder.

Innsatsen mot marin forsøpling skal prioriteres i 2018. Fylkesmannen har ansvaret for å koordinere denne innsatsen regionalt. Fylkesmannens bidrag til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av naturmangfold er viktig. Opprydding i forurenset grunn og sjøbunn, vern av skog og marine områder og vannforvaltning skal også være prioriterte områder.

Samfunnssikkerhet og beredskap – veiledning

Fylkesmannen er en viktig pådriver og veileder i kommunenes arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. For å kunne styrke den lokale samordningen med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene, må det være kunnskap og bevissthet rundt egen risiko og sårbarhet. Dette gjelder både i oppfølging av kommunal beredskapsplikt og samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven. Kommuneundersøkelsen i 2017 og fylkesmannens tilsyn med kommunene om etterlevelse av kommunal beredskapsplikt, viser at flere kommuner jobber godt med samfunnssikkerhet, men det gjenstår fremdeles en del før alle kommuner oppfyller kravene i henhold til lov og forskrift. En fortsatt styrking av fylkesmannens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er avgjørende for at kommunene skal kunne etterleve den kommunale beredskapsplikten. Bevilgningsøkningen fra 2016 har ført til opprettelse av ni nye årsverk (per 15. mai 2017). Bevilgningen er viktig for å understøtte fylkesmannens arbeid med oppfølging av kommunal beredskapsplikt.

Fylkesmannen har videre en viktig oppgave i å følge opp kommunenes planlegging, og har innsigelsesmyndighet i plansaker på vegne av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB har utgitt to nye veiledere som omhandler samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven og sikkerheten rundt storulykkevirksomheter, og følger opp med informasjons- og kompetansebyggende tiltak hos fylkesmannen. Embetene skal implementere disse i sitt planarbeid og benytte dette i sin veiledning overfor kommunene. En målrettet innsats mot fylkesmenn hvor det ble gitt økte bevilgninger fra 2016, samt utvikling og formidling av nye veiledere, vil bidra til en bedring i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Planlegging, byggesaker, byutvikling og geodata

Fylkesmannen har gjennom tidlig dialog og veiledning bidratt til å følge opp satsingsområdene i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, forenkling i planprosessene og vedtatte lovendringer i 2016 og 2017. Forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven, der fylkesmennene også har myndighet til å avskjære innsigelser, har bidratt til mer effektive planprosesser. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er fulgt opp på ulike måter, blant annet gjennom regionalt plansamarbeid. Fylkesmannen i de fire største byområdene har styrket sitt engasjement overfor kommunene innen byutvikling og boligbygging.

Fylkesmannen skal også i 2018 bidra med tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet, gjennom tidlig dialog, veiledning og samordning av statlige interesser. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal legges til grunn.

Fylkesmannen i de fire største byområdene har i 2016 og 2017 deltatt i arbeidet med å forberede byutviklingsavtaler og arealforpliktelsene i byvekstavtaler. Fylkesmannen har vært observatør i styringsgruppene for bymiljøavtaler og byvekstavtaler. I 2018 står fylkesmannens oppfølging av inngåtte arealforpliktelser i byutviklingsavtaler og byvekstavtaler sentralt. Fylkesmannen vil også få en klarere rolle i å ivareta nasjonale areal- og planhensyn i arbeidet med å reforhandle byvekstavtaler/bymiljøavtaler, og i arbeidet med å legge til rette for forhandlinger av byvekstavtaler også i Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Nedre Glomma-regionen, Grenland og Tromsø. For disse fem byområdene vil innføring av byvekstavtaler skje på bakgrunn av erfaringene fra inngåelse av avtalene med de fire største byområdene.

Fylkesmannen har arbeidet for å sikre god kvalitet i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming. Fylkesmannen skal også bidra til at boligbehov for ulike vanskeligstilte grupper integreres i kommunenes planlegging for tilstrekkelig og variert boligbygging.

Hovedmål 2 Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Fylkesmannsembetet er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

Rapport, strategier og tiltak

Likestilling

Fylkesmannen skal fremme likestilling knyttet til alle diskrimineringsgrunnlag og være en pådriver for at kommunene arbeider aktivt for å fremme likestilling.

Fylkesmannen har arbeidet aktivt for å fremme likestilling knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag, spesielt overfor kommunene. Enkelte embeter har gitt kommunene tilbud om veiledning om hva aktivitets- og redegjørelsesplikten innebærer. Videre har fylkesmannen flere kompetansehevende tiltak knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag.

Samordning av tilsyn

Med grunnlag i kommuneloven kapittel 10 A skal fylkesmennene samordne det statlige tilsynet med kommunene. Fylkesmennene har arbeidet for å innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til mer læring og forbedring av brukernes rettssikkerhet lokalt, og for at det i tilsynsarbeidet er tatt hensyn til den interne kontrollvirksomheten i kommunen.

Fylkesmennene vil i 2018 styrke samordningen av tilsynsvirksomheten overfor kommunene, og tilretteleggingen for læring og forbedring etter tilsyn. Fylkesmennene har etterlyst mer samordning av de nasjonale tilsynsmyndighetene for å kunne gjennomføre samordning på en bedre måte regionalt. Departementet tar sikte på å etablere en tverrsektoriell arena for samordning av tilsyn på nasjonalt nivå for å legge til rette for en bedre nasjonal samordning av statlig tilsyn med kommunene.

Bolig for velferd

Alle skal bo godt og trygt. Regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020), er sektorovergripende, og understreker behovet for en samordning av regional stat i møte med kommunene. Husbanken koordinerer strategien på direktoratsnivå.

Fylkesmannen skal bidra til måloppnåelse i strategien Bolig for velferd, og være en pådriver for å sikre at ulike velferdsstatlige strategier ses i sammenheng. Bolig forvelferd skal ses i sammenheng med øvrig innsats for å redusere barnefattigdom, fremme folkehelse, og framskaffe egne boliger og oppfølgingstjenester for personer i overganger fra asylmottak, fengsel eller andre institusjoner til en kommune.

Fylkesmannen skal også bidra til at boligbehov for ulike vanskeligstilte grupper integreres i kommunenes planlegging for tilstrekkelig og variert boligbygging.

Fylkesmannen skal integrere det boligsosiale arbeidet i etablerte fora og læringsarenaer og skal i samarbeid med Husbanken ta initiativ til å opprette slike fora der det ikke finnes. Fylkesmannen skal bidra til at muligheter i digital Veiviser Bolig for velferd blir kjent i kommunene. Fylkesmannen skal bidra til helhetlig og samordnet bruk av statlige virkemidler på det boligsosiale feltet.

Siden oppstarten av Bolig for velferd har det vært et tiltak å sørge for virksomme regionale fora for samarbeid om strategien. Det er etablert flere regionale læringsnettverk og felles møteplasser, deriblant Samordningsutvalget for Bolig for velferd i vest og Velferdsnettverket i Sør-Trøndelag. I 2017 har de statlige regionale velferdsaktørene i Østfold (Fylkesmannen, fylkeskommunen og de regionale aktørene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Bufetat, Utlendingsdirektoratet (UDI), NAV, KS og Husbanken) utvidet sitt samarbeid til å omhandle en langsiktig og forpliktende innsats om målsetningene i Bolig for velferd. Samarbeidet skal omfatte både strategisk arbeid, faglig utvikling, samordnet virkemiddelbruk og felles aktiviteter. I 2017 samarbeider direktoratene med fylkesmenn om å systematisere erfaringer med slike regionale fora og utvikle suksesskriterier for godt regionalt samarbeid.

Aktivitetsplikt

Aktivitetsplikt for personer under 30 år som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven ble innført fra 1. januar 2017. Målet er å motvirke passivt mottak av stønad blant unge og styrke overgangen til arbeid eller utdanning. Fylkesmannen skal bidra med råd og veiledning overfor kommunene om aktivitetsplikten. Fylkesmannen skal også veilede kommunene om retten til kvalifiseringsprogram og om at deltakerne skal ha et individuelt tilpasset program.

Bosetting av flyktninger

Fylkesmannen skal bidra til raskere bosetting av flyktninger, i samarbeid med IMDI.

I 2016 bosatte kommunene nærmere 15 300 flyktninger. Dette er en økning på 35 pst. fra året før, og det høyeste bosettingstallet noensinne. Ved utgangen av juni 2017 hadde kommunene bosatt 6 015 flyktninger, som er på nivå med tilsvarende tall fra samme tid i fjor. Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Østfold hadde i 2015 og 2016 et særskilt ansvar for kontakt med kommunene i sine fylker om antall bosettingsplasser. Formålet med prosjektet var økt og raskere bosetting. Prosjektet er evaluert, og resultater viser blant annet at prosjektet har bidratt til bedre samordning av regional stat overfor kommunene i de to fylkene. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp resultatene i det videre bosettingsarbeidet.

Prognoser tilsier at kommunene må bosette om lag 4 400 flyktninger i 2018.

Helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger

Fylkesmannen skal påse at rettssikkerheten er ivaretatt ved at asylsøkere og særlig utsatte grupper, som enslige mindreårige asylsøkere, får likeverdig tilgang til helsetjenester. I 2016 har fylkesmennene fulgt opp kompetansehevende tiltak og veiledning til kommuner med asylmottak knyttet til helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger.

Folkehelse

Fylkesmannen skal påse at kommuner og fylkeskommuner ivaretar helsehensyn, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller, i planer etter plan- og bygningsloven. Erfaringene fra tilsyn med folkehelseområdet ble i 2016 lagt til grunn for råd og veiledning til kommunene. Rapporteringen fra embetene i 2016 kan tyde på at helsehensyn i økende grad blir synlig i plandokumentene, men at det fortsatt er til dels store variasjoner. Embetene har meldt om behov for å øke egen kompetanse på hvordan helsehensyn kan konkretiseres i plandokumenter med tanke på veiledning/tilbakemeldinger til kommunenivået.

Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) skal i 2018 legges til grunn for fylkesmannens formidling av statlig politikk og vurdering av planer etter folkehelseloven og plan- og bygningsloven. I strategien framgår det blant annet at regjeringen vil arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er forankret i alle sektorer, og er gjennomgående i folkehelsepolitikken, i kommunesektoren og i staten.

Klimahensyn skal ivaretas i alle sektorer

I samarbeid med andre statlige aktører, skal fylkesmannen bidra til at kommunene og næringslivet reduserer samfunnets sårbarhet for klimaendringer. Fylkesmannen skal påse at kommunene legger statlige planretningslinjer om klima- og energiplaner til grunn for planlegging og enkeltvedtak, og gi veiledning. Fylkesmannen bidrar til ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i plansaker. Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis skal legges til grunn for arbeidet med plansaker og energisaker.

Fylkesmannen hadde i 2016 fokus på kommunenes arbeid med klimatilpasning, blant annet ved å gjennomføre kunnskapsfremmende og kompetansehevende tiltak. Statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging ble fulgt opp i kommunale og regionale planprosesser, og embetene arbeidet aktivt for å ivareta miljøhensyn ved konseptvalgutredninger. Det har vært arbeidet godt med bymiljøavtaler i de embetene hvor dette har vært aktuelt. Embetene ga viktige innspill til prioritering av søknader om støtte til klimatiltak i kommunene (Klimasats-ordningen) i 2016. Fylkesmannen skal også i 2018 gi slike innspill.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen skal være pådriver for samarbeid og samordning mellom kommuner, fylkeskommuner, sektorer, tjenester og institusjoner, herunder innen helse- og barnevernsområdet, som arbeider for og med barn og unge og deres familier.

Fylkesmannen understøttet i 2016 nasjonale myndigheters og kommunenes arbeid med flyktningsituasjonen, blant annet gjennom målrettet arbeid for å bidra til god regelverksetterlevelse hos skoleeierne.

Fylkesmannen har også i 2016 arbeidet for et bedre samarbeid mellom sektorene som grunnlag for en mer helhetlig innsats for utsatte barn, unge og deres familier. Fylkesmannen har en viktig rolle i å sørge for at kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene får den nødvendige oppfølging i form av råd og veiledning. Fylkesmannens koordinerende og samordnende rolle framstår som stadig mer viktig for barn, unge og familier med behov for oppfølging fra flere instanser.

0–24-programmet er en femårig satsning på tvers av flere departementer. Det overordnede målet er at færre utsatte barn og unge faller utenfor samfunnet ved at flere gjennomfører videregående opplæring og kommer i arbeid. Fylkesmannen skal i 2018 arbeide videre med 0–24 samarbeidet, for å bidra til at kommunene videreutvikler et godt tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge og deres familier.

Planlegging, byggesaker, byutvikling og geodata

Plan- og bygningsloven og geodataloven med tilhørende forskrifter er verktøy som bidrar til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Fylkesmannen skal bidra til fremtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig bilde av statens forventninger og krav i planleggingen. Innsigelser skal begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter, og når dialog ikke har ført fram. Det lokale selvstyret skal vektlegges.

Fylkesmannen har bidratt til effektive planprosesser og bedre planer gjennom aktiv deltagelse i kommunale og regionale planprosesser. I forsøket med samordning av statlige innsigelser har fylkesmannen, gjennom dialog med statsetatene og aktuelle kommuner, bidratt til å løse interessekonflikter og innsigelser i tidlig planfase. Regjeringen vil høsten 2017 avklare om forsøket skal videreføres som permanent ordning. Fylkesmannen har i 2016 og 2017 samarbeidet med Kartverket for at flere kommuner skal få på plass digitale planregistre og effektiv elektronisk plandialog. Samarbeidet om å motivere gjenstående kommuner skal fortsette.

Samfunnssikkerhet og beredskap – samordning

Endringer i trussel- og sikkerhetsbildet den senere tid utfordrer både den sivile og militære beredskapen og krisehåndteringsevnen. Det gjør det nødvendig å tilpasse totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnsviktige funksjoner. Det er svært viktig at regionalt og lokalt nivå involverer seg i dette arbeidet. Forventningene til håndtering i regioner og kommuner ved en hendelse som medfører behov for totalforsvaret vil være komplekse og krevende. Derfor er fylkesmannens og kommunenes rolle som samordningsetater sentrale.

For å etablere oversikt over risiko og sårbarhet i fylket må fylkesmannen samarbeide med regionale aktører. Alle embetene har nå utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS). Dette danner utgangspunkt for forebygging av uønskede hendelser, styrket samordning, beredskap og krisehåndtering både lokalt og regionalt. Fylkesmannen har gjennom 2016 ivaretatt sin samordningsrolle innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet slik det er forventet gjennom fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. Gjennom styringsdialogen viser fylkesmannsembetene til at virkemidlene i instruksen har medført at de har blitt enda tydeligere i sin regionale samordningsrolle, og at arbeidet med samfunnssikkerhet regionalt og kommunalt er styrket.

Ved uønskede hendelser har embetene rapportert i henhold til reviderte føringer i retningslinjer for rapportering på samordningskanal.

I oppfølging av Totalforsvarsprogrammet er det nødvendig at fylkesmannen i 2018 har oppmerksomhet rettet mot arbeidet med å videreutvikle totalforsvaret og øke robustheten i samfunnskritiske funksjoner regionalt, og i oppfølgingen av kommunene.

Fylkesmannen skal ta initiativ til, og følge opp, evalueringer etter regionale øvelser og uønskede hendelser for å sikre læring og utvikling.

Fylkesmannen skal gjennom etterlevelse av fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks være pådriver for at det arbeides helhetlig og samordnet med samfunnssikkerhet i fylket. Det blir særlig viktig at dette arbeidet også videreføres og videreutvikles i forbindelse med endringer i kommune- og fylkesstrukturen.

Hovedmål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Fylkesmannen er også klage- og tilsynsmyndighet for statlig og privat barnevern, helseforetak og private tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester. Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Overordnede tilsynsmyndighet tilrettelegger for harmonisert og enhetlig praksis i embetene.

Rapport, strategier og tiltak

Vergemål

Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Loven dannet grunnlag for en omfattende organisatorisk reform, ved at overformynderiene i kommunene ble avviklet og ansvar og oppgaver ble overført til fylkesmannsembetene. Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og behandler vergemålssaker i førsteinstans. Gjennomføring av vergemålsreformen har vært mer utfordrende enn forutsatt. Dette skyldes blant annet forsinkelser i utviklingen av nytt IKT-system for digital saksbehandling, betydelig økning i antall vergemål og kapital til forvaltning, samt økning i asylsøknader fra enslige, mindreårige asylsøkere høsten 2015.

Selv om vergemålsforvaltningen har hatt utfordringer etter ikrafttredelse av reformen, er den kraftige økningen i antall vergemål et tegn på at rettssikkerheten er bedre ivaretatt sammenlignet med tidligere ordning, ved at flere som har behov for verge får det.

Antall vergemål og finansielle midler til forvaltning økte i løpet av 2016. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med foregående år på grunn av mangelfull datakvalitet. Ved utgangen av 2016 var det registrert om lag 64 000 vergemål, sammenlignet med om lag 50 000 ved reformstart i 2013. Ved årsskiftet 2016/2017 forvaltet embetene om lag 19,2 mrd. kroner på vegne av personer med verge, mot om lag 13 mrd. ved reformstart. Resultatene fra EYs rapport om vergeregnskapskontroll i 2016 viste en forbedring av kvaliteten sammenlignet med foregående år. Ved utgangen av 2016 var det registrert om lag 3 800 representantoppdrag for enslige mindreårige asylsøkere. Det har vært en betydelig nedgang i antall representantoppdrag som følge av at antall asylsøknader er redusert sammenlignet med 2015. Embetene har fått videreført 8,7 mill. kroner i 2017 av bevilgningsøkningen på 46,1 mill. kroner som ble gitt i 2016, for å ferdigstille arbeidet med godtgjøringer, utgiftsdekning og beredskap.

Saksbehandlingstiden vurderes i hovedsak som forsvarlig i de prioriterte sakstypene, herunder opprettelse av vergemål, utbetaling av godtgjøring til verger og representanter og opplæring av verger og representanter. På grunn av saksinngangen er enkelte oppgaver, som blant annet tilsyn med verger, tilgjengelighet overfor brukerne og individtilpasning av vergemål, nedprioritert.

Nytt saksbehandlingssystem for vergemålsforvaltningen (VERA) ble godkjent i 2016. Det gjenstår fortsatt feilretting og videreutvikling for at dette skal bli et fullgodt system for saksbehandling. I 2016 ble det gjort et betydelig arbeid i embetene for å bedre datakvaliteten i VERA, og embetene skal i 2017 løpende oppdatere VERA. Nytt styringsverktøy forventes å være på plass høsten 2017. Sammen med høyere datakvalitet gir dette bedre grunnlag for oppfølging og styring på vergemålsfeltet.

Embetene skal løpende gjennomgå vergemål opprettet etter tidligere vergemålslov i forbindelse med skifte av verge, med hensyn til individtilpasning av vergemålet og mandatutforming. Dette vil bidra til å øke tryggheten for at personer med verge har et riktig vergemål for sin situasjon.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vergemålsforvaltningen med 43 mill. kroner i 2018. Målet er å sette vergemålsmyndighetene i stand til å nå målene med reformen.

Rettshjelp

Fylkesmannen behandler saker i første instans etter rettshjelploven. Saksinngangen er relativt uendret fra 2015 til 2016. Inngangen av saker relatert til utlendingssaker, herunder enslige mindreårige asylsøkere, er redusert. Det forventes en ytterligere reduksjon siden flertallet av asylklagesakene knyttet til ankomstene høsten 2015 nå er ferdigbehandlet. For andre sakstyper ventes en jevn saksinngang framover.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Alle som trenger det skal få gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester. Staten har et ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Staten har også ansvar for å føre tilsyn og kontroll med helse- og omsorgstjenestene og de sosiale tjenestene. Dette arbeidet gjøres i all hovedsak av fylkesmannen. Fylkesmennene har i 2016 fulgt opp sine tilsyn med helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester og de aller fleste lovbrudd er brakt i orden innen de frister som er gitt.

I sitt tilsynsarbeid har fylkesmennene i 2016 prøvd ut metoder og arbeidsmåter for at brukere og pårørendes erfaringer og kunnskap skal bli brukt mer og bedre i alle tilsynsaktiviteter. Dette har gitt gode erfaringer, og satsingen med økt bruker- og pårørendeinvolvering i tilsyn skal fortsette i 2018 i samarbeid med brukerorganisasjoner.

Fylkesmennene gjennomførte i 2016 landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemning og med somatiske akuttmottaks gjenkjennelse og behandling av pasienter med sepsis.

Fylkesmennene gjennomførte landsomfattende tilsyn i 2015 og 2016 med kommunenes opplysning, råd og veiledning og økonomisk stønad til personer mellom 17 og 23 år.

Fylkesmennenes tilsynsaktiviteter i 2016 er nærmere beskrevet under kap. 748 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Fylkesmennene skal i 2018 videreføre det landsomfattende tilsynet som ble påbegynt i 2017 med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse (helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen) og spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. I tillegg skal siste fase gjennomføres i det landsomfattende tilsynet med helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og behandling av sepsis som ble startet i 2016.

Det er fortsatt behov for veiledning til helsepersonell og andre om det nye regelverket for helsekrav til førerkort. Fylkesmennene må ha kapasitet til å behandle sakene og gi veiledning.

Barnehager og grunnopplæring

Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnevernsmyndighet og med offentlige skoleeiere. Fylkesmannen behandler også klagesaker og veileder om regelverket på barnehage- og grunnopplæringsområdet.

I 2016 var det samlet sett en nedgang i antall klagesaker. Flertallet av klagene etter barnehageloven omhandlet tilskudd til private barnehager. På opplæringsområdet ble det behandlet rundt 2 800 klager, og hovedvekten av sakene gjaldt standpunktkarakterer, skoleskyss, skoleplassering og permisjon fra opplæringen.

På opplæringsområdet var omfanget på tilsynsområdet som året før, og over 60 pst. av tilsynsaktiviteten var knyttet til felles nasjonale tilsyn. Tilbakemeldinger og erfaringer viser at felles nasjonale tilsyn gir felles nasjonal innsats, bedre utnyttelse av tilsynsressurser og større regeletterlevelse i sektor. Felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet blir derfor videreført for perioden 2018–2021. Tematikken videreføres også, men i tillegg blir det inkludert flere tema som embetene kan velge mellom for å imøtekomme lokale risikovurderinger.

I 2016 ble det gjennomført 102 tilsyn på barnehageområdet, og det var noe færre brudd på regelverket enn året før. I løpet av 2016 har både kommunen som barnehagemyndighet og fylkesmannen fått tilgang til samme veiledningsmateriell og egenvurderingsverktøy. Dette kan være en av årsakene til at antall brudd på regelverket er redusert. Fra og med 1. august 2016 fikk fylkesmennene hjemmel til å føre tilsyn med barnehager i særlige tilfeller. I 2018 skal fylkesmannen være særlig oppmerksom på forhold som kan føre til tilsyn med enkeltbarnehager.

Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) trådte i kraft 1. august 2017. Fylkesmannen må i 2018 informere og veilede barnehagemyndigheten om den nye forskriften.

Det er innført nytt regelverk om psykososialt skolemiljø fra 1. august 2017. Fylkesmannen må sørge for god implementering av ny håndhevingsordning, og informere og veilede skoleeier om aktivitetsplikten for skolens ansatte.

Introduksjonsloven

Enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven og tilhørende forskrifter kan påklages til fylkesmannen. I 2016 førte fylkesmannen også tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven. Temaet var at introduksjonsprogrammet skulle være helårig og på fulltid. Fylkesmannens tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven skal videreføres i 2018. Nytt tema for tilsynet er individuell plan.

Barnevern, krisesenter og familievern

Kommunene skal ha tjenester for å verne om utsatte barn, familier og andre personer i en sårbar situasjon. Fylkesmannen fører tilsyn med disse tjenestene for å sikre at de fungerer etter hensikten. Fylkesmennene skal bidra til samordning, gi råd og samarbeide med kommuner og fylkeskommuner, og særlig følge opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiledning. Fylkesmennene gjennomførte landsomfattende tilsyn i 2015 og 2016 med barneverntjenestens arbeid med meldinger. Tilsynsaktiviteter i 2016 er beskrevet under kap. 748 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Fylkesmennene har i 2016 fulgt opp sine tilsyn med barnevern, og de aller fleste lovbrudd er brakt i orden innen de frister som er gitt.

Alle fylkesmennene skal i 2018 føre tilsyn med forsvarlig omsorg og behandling i barneverninstitusjoner.

Om lag en tredjedel av fylkesmennene har gjennomført tilsyn med kommunenes ansvar for krisesentertilbudet og tilsyn med virksomheten ved familievernkontorer i 2016.

Fylkesmennene har i noe varierende grad innhentet informasjon fra alle kommuner på om hvorvidt og hvordan de sørger for et krisesentertilbud eller tilsvarende tilbud til voldsutstatte med problemer knyttet til rus og/eller psykiatri, voldsutsatte med nedsatt funksjonsevne og til voldsutsatte menn.

Det er behov for at fylkesmannens tilsyn med kommunenes ansvar for krisesentertilbudet og tilsyn med virksomheten ved familievernkontor prioriteres i 2018.

Effektive tilsyn med industrien

I tilsyn med industrien har fylkesmannen en viktig rolle i å sikre likebehandling og enhetlig praksis slik at konkurransevilkårene for industrien blir tilnærmet like i hele landet. Gebyrforskriften er endret i 2017. Dette innebærer blant annet at faktisk ressursbruk blir førende, og at satsene økes gradvis. Fylkesmannen skal bruke veiledninger og maler på FM-nett i aksjoner i 2018 for å sikre enhetlig tilsyn.

Planlegging, byggesaker, byutvikling og geodata

Fylkesmannen skal behandle enkelte førsteinstansvedtak og klager over kommunens vedtak etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen behandlet 3 956 klagesaker på byggesaksområdet i 2016, en økning på ca. 2,5 pst. fra 2015, da det ble behandlet 3 857 klagesaker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle embeter samlet har økt fra 3,2 måneder i 2015 til 3,3 måneder i 2016 for byggesaker.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte 12. oktober 2015 formelt i gang et prosjekt om videreutvikling og forbedring av fylkesmennenes rapporteringssystem SYSAM på saksområdet plan- og byggesak. Prosjektet har vært et samarbeid mellom departementet og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Den nye rapporteringsløsningen ble iverksatt fra 1. januar 2017.

Departementet mener at den nye løsningen kan bidra til en enklere saksbehandling hos fylkesmennene. Flere viktige grep er tatt i utviklingen av den nye løsningen, blant annet er rapporteringen av timeantall per sak fjernet. Det vil være veiledningstekster til de ulike rapporteringsresultatene, slik at rapporteringen skal bli så lik som mulig.

Når rapportering av saker nå skal skje på ett sted, vil både fylkesmennene og departementet spare tid og ressurser, ved blant annet å redusere antallet manuelle operasjoner. Den nye løsningen skal erstatte lokal loggføring, og vil danne grunnlag for uttrekk til årsrapport. Løsningen forventes også å gi bedre kvalitet i dataene og en mer enhetlig rapportering.

Fylkesmannen har gitt råd og veiledning til kommunene om hvordan universell utforming kan implementeres i planarbeid og tjenester. Denne rådgivningen og veiledningen videreføres i 2018.

Kommunalrett

Fylkesmannen har ansvar for lovlighetskontroller etter kommuneloven § 59. I 2016 er 99 lovlighetskontroller gjennomført etter klage, hvorav 12 vedtak er kjent ulovlig. 24 lovlighetskontroller er gjennomført etter fylkesmennenes eget initiativ, hvorav 9 vedtak er kjent ulovlig.

Hovedmål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet.

Rapport, strategier og tiltak

Fylkesmannen arbeider tett opp mot ulike aktører på regionalt og kommunalt nivå, og kommer i sitt virke i kontakt med folk der de bor. Det er viktig at fylkesmannen formidler informasjon til sentrale myndigheter om virkningen av statlig politikk, og informerer om ulike initiativ som oppstår lokalt. Dette gjelder blant annet for barnehage- og grunnopplæringsområdet, landbruksområdet og på områder knyttet til helse- og omsorgstjenester.

I 2016 arbeidet fylkesmannen systematisk for at kommunene skal øke sin kvalitet og kompetanse innenfor barnehage- og grunnopplæring. Basert på funn fra tilsyn og gjennomførte veiledninger valgte fylkesmannen ut enkeltkommuner til å delta i ulike statlige satsinger. Det ble gjennomført faste møter og samlinger der fylkesmannen ga tydelige tilbakemeldinger på lokal virkning av statlige satsninger, noe som er essensielt for videreutvikling på barnehage- og grunnopplæringsområdet.

Fylkesmannen må arbeide videre med å evaluere egen innsats og kompetanse for å sikre god oversikt over tilstanden i fylket samt kunnskap om effekter og resultater av de ulike statlige virkemidlene.

Fra 1. januar 2018 får kommunene ansvar for å føre tilsyn med registrerte virksomheter som selger tobakksvarer og e-sigaretter, jf. tobakksskadeloven nytt kapittel 2. Helsedirektoratet har opprettet et sentralt tobakkssalgsregister som vil være utgangspunkt for kommunenes tilsyn. Ved brudd på tobakksskadeloven kan kommunene ilegge pålegg om retting, tvangsmulkt og salgsforbud. Fylkesmannen er klageinstans for kommunenes vedtak.

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorater/tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for fylkesmannen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene. Administrative tjenester finansieres også innenfor driftsrammen, og bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppgavegjennomføring i embetene på vegne av elleve departementer.

Rapport

I 2014 ble det igangsatt et tverrdepartementalt arbeid for å bedre styringen av fylkesmannen, hvor hensikten er færre og tydelige mål, mindre detaljert styring og færre rapporteringskrav. For 2016 og 2017 er oppdragene til fylkesmannsembetene samlet og samordnet i embetsspesifikke tildelingsbrev. Fra 2017 er det i tillegg etablert en samordningsprosess med to årlige felles supplerende tildelingsbrev til fylkesmannsembetene. Dette bidrar blant annet til bedre forutsigbarhet og samordning på tvers av ulike sektorer.

Ordningen fra 2016 med et felles etatsstyringsmøte i etterkant av at embetenes årsrapport er framlagt, er videreført i 2017. I tillegg vil det høsten 2017 bli avholdt et andre felles årlig etatsstyringsmøte hvor påfølgende års styringsdokumenter er tema.

Fylkesmannsembetene har hatt sterkt fokus på digitalisering av sine tjenester og administrative rutiner de siste årene. Det er også innført en sentralisering av embetenes interne saks-/arkivløsning, som bidrar vesentlig til å forenkle driften av de mange integrasjonene dette systemet har mot andre etaters systemer og tjenester. Samlet sett bidrar dette til at det blir enklere for embetene både å ta imot rapportering, bearbeide og rapportere videre der dette er påkrevd.

Figur 6.1 viser utgifter på kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2016 fordelt på departementsområder.

Budsjettforslag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner til å dekke engangskostnader ved overgang til vedtatte endringer i fylkesmannsstrukturen.

I forbindelse med at det utnevnes områdeforvaltere for seks verneområder, foreslås det å øke bevilgningen med 6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av Klima- og miljødepartementets kap. 1420 Miljødirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Videre foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner til helårsvirkning for utgifter knyttet til økt inngang av klagesaker ved etablering av fritt rettsråd for pasienter i psykisk helsevern. Det foreslås en tilsvarende reduksjon på Helse- og omsorgsdepartementets kap. 746 Statens legemiddelverk, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 965 000 kroner til drift av den nye sivile klareringsmyndigheten som etableres i Moss mot en tilsvarende økning av Justis- og beredskapsdepartementets kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 18,1 mill. kroner knyttet til forenklet pensjonsmodell på vergemålsområdet mot en tilsvarende økning på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 469 Vergemålsordningen, post 01 Driftsutgifter.

Det er videre behov for å justere kompensasjonen for anslåtte utgifter i forbindelse med forenklet pensjonsmodell, se nærmere omtale under kap. 500, post 01. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 380 000 kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,7 mill. kroner som som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale i del I Innledende del pkt. 5.5.

Det foreslås en netto økning av bevilgningen med 12,6 mill. kroner som følge av avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen, prisjustering og lønnskompensasjon.

Samlet foreslås posten økt med 2,5 mill. kroner til 1 840,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for tidsbegrensede oppgaver for fylkesmannen som er finansiert av departement/direktorat/tilsyn og andre virksomheter. Dette gjelder blant annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karakter. Midlene blir inntektsført på kap. 3525, post 01, og når midlene brukes, blir de utgiftsført på post 21 i tråd med Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.4.2 c).

For rapportering av disse midlene som finansieres av departement/direktorater/tilsyn, vises det til de respektive fagdepartementenes fagproposisjoner.

Det foreslås en bevilgning på 164,2 mill. kroner. Økningen på 3,5 mill. kroner skyldes netto endring som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525, post 21, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

Post 01 Inntekter ved oppdrag

På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til fylkesmannen. Midlene gis fra departement/direktorat/tilsyn eller andre virksomheter, for eksempel fylkeskommunene.

Posten foreslås økt med 3,5 mill. kroner grunnet nettoendring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering.

Post 02 Ymse inntekter

Posten brukes til refusjoner av ordinære driftsutgifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre embeter, andre statlige virksomheter eller andre virksomheter/organisasjoner. Inntektene varierer fra år til år.

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Dette inkluderer utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av statens bygge- og eiendomssaker. Departementet koordinerer arbeidet med statlige byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, og har ansvar for en samlet budsjettmessig oppfølging av prosjektene. Departementet skal legge til rette for at Statsbygg kan forvalte eiendommene på en god måte.

Departementet leder også arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Programkategorien gjelder bevilgninger til forvaltningsbedriften Statsbygg.

Utviklingstrekk og utfordringer

Staten er inne i en periode med et historisk høyt investeringsvolum i byggeprosjekter. Eksempler på store prosjekter er oppstart av nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Nytt nasjonalmuseum og Campus Ås som er i byggefase, samtidig som det planlegges nytt regjeringskvartal. Det høye volumet setter strenge krav til planlegging og oppfølging. De senere årene er statlige byggeprosjekter fullført godt innenfor Stortingets fastsatte kostnadsrammer. De totale sluttkostnadene for Statsbyggs byggeprosjekter de siste fem årene har også ligget innenfor delmålet om ikke å overstige samlet styringsramme. Se boks 6.1 for forklaring på begrepene kostnads- og styringsramme.

Måloppnåelsen i gjennomføringsfasen er god. Imidlertid har det vært få overordnede krav for tidligfasen, fram til kostnadsrammene godkjennes og byggingen starter. Regjeringen har derfor innført en ny modell for styring i tidligfasen, jf. omtale nedenfor.

Mål om reduserte klimagassutslipp krever betydelig energieffektivisering, både i byggeprosessen og i eiendomsforvaltningen. Klimaendringer påvirker bygningers tilstand og funksjon. Mer intens nedbør gir større risiko for flom, oversvømmelser, erosjon og skred. Dette stiller nye krav til drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Lokalisering av statlige bygninger og virksomheter har vesentlig innvirkning på lokal by- og områdeutvikling og klimautslipp.

Bygg- og anleggsbransjen har utfordringer med useriøse aktører og sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Statsbygg jobber med disse utfordringene, jf. omtale under.

Økt bruk av digitale løsninger i næringen vil korte ned byggetiden, redusere byggekostnader og effektivisere arbeidet med forvaltning, drift og vedlikehold.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Gode statlige lokalanskaffelser

Hovedmålet gjelder både statlige byggeprosjekter og statlige virksomheters leie av lokaler i markedet.

Rapport, strategier og tiltak

Statsbygg har de siste fem årene ferdigstilt byggeprosjekter til en kostnad tilsvarende 97 pst. av styringsrammene for porteføljen som helhet. Av 18 prosjekter som ble sluttført i 2016, var det forsinkelse i to prosjekter. Dette gjaldt gymsal ved Høgskolen Stord/Haugesund på Rommetveit og kai i Skålevik ved Høgskolen i Bergen.

Flere store byggeprosjekter var i 2016 under planlegging eller bygging, blant annet livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo, Campus Ås ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), nytt nasjonalmuseum på Vestbanen og nytt regjeringskvartal.

Kostnadseffektive prosjekter krever god styring i alle faser. Tidlige beslutninger om overordnede mål og ambisjonsnivå i prosjektet, basert på god behovsforståelse og riktig konseptvalg, er viktig for en god kostnadsstyring. For å styrke kostnadsstyringen i prosjektenes tidligfase, fram til de endelige rammene fastsettes, har regjeringen innført en ny modell. Modellen innebærer, for prosjekter med antatt investeringskostnad over 300 mill. kroner, at prosjektet etter konseptvalget skal defineres nærmere i en ny avklaringsfase. I denne fasen skal man avklare ambisjons- og kostnadsnivå samt øvrige kritiske faktorer. Etter avklaringsfasen skal oppdragsdepartementet med bakgrunn i gjennomført kostnads- og usikkerhetsanalyse beregne et kostnadsestimat, med angitt usikkerhet, som del av beslutningsgrunnlaget før det nye beslutningspunktet oppstart forprosjekt (OFP), der det skal tas stilling til om man skal gå videre med prosjektet eller ikke. Ved behandlingen av OFP defineres basisprosjektet.

Regjeringen behandler OFP i prosjekter med antatt investeringskostnad over 750 mill. kroner. Basisprosjektet danner grunnlag for kostnadsstyrt prosjektutvikling i det videre arbeidet med forprosjektet. Alle endringer av betydning loggføres, slik at man har bedre kontroll med de endringer som eventuelt gjøres fram til fullført forprosjekt. Eventuelle senere forslag til større endringer i prosjektet skal legges fram for regjeringen. Prosjekter mellom 300 og 750 mill. kroner forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye modellen skal gi sterkere kostnadsstyring i forprosjektfasen, samtidig som fagdepartementenes ansvar som oppdragsgivere for prosjektene er tydeliggjort.

Alle nybyggprosjekter som ble igangsatt i 2016 oppfyller energikravene i TEK10 og fordeler seg i all hovedsak på passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Samlet ble klimagassutslipp redusert med åtte pst. i ferdigstilte prosjekter sammenlignet med referanseprosjekt. Klimabelastningen fra nybygg er redusert blant annet gjennom krav til materialvalg, som krav til bruk av lavkarbonbetong i nytt nasjonalmuseum og nytt teknologibygg ved NTNU og bruk av massivtre i det nye administrasjonsbygget på Evenstad.

I henhold til statlige planretningslinjer skal staten, sammen med kommuner og private utbyggere, bidra til gode bærekraftige løsninger. I tråd med Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt skal lokalisering av statlige publikumsrettede virksomheter og større statlige arbeidsplasser medvirke til reduksjon av biltransport, økt kollektivtransport og et styrket bymiljø. Statsbygg gir departementer og statlige virksomheter råd om egnet lokalisering ved nybygg og leie i markedet. I 2016 og 2017 har Statsbygg gjennomført lokaliseringsanalyser for nye fengsler i Agder og for Tromsø museum. Statsbyggs FoU-prosjekt Statlige lokaliseringer siste ti år legges fram høsten 2017 og vil bringe fram fakta og kunnskap til nytte for framtidig arbeid med lokaliseringer.

Statsbyggs prosjekter benytter tjenester og produkter anskaffet i markedet. Et grundig og godt beslutningsgrunnlag bidrar til god kvalitet i anskaffelsene. Gjennom å utnytte markedets innovative kraft og konkurranse skal anskaffelsene bidra til å utvikle prosjektene i ønsket retning og gi staten gode og kostnadseffektive lokaler. Ved å stille krav i sine anskaffelser skal Statsbygg bidra til at byggenæringen skjerper arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og til å motvirke økonomisk kriminalitet og useriøse aktører. Antall skader i Statsbyggs prosjekter er redusert, og skadefrekvensen er halvert fra 2015 til 2016, samtidig som det ble arbeidet om lag 700 000 timer mer i 2016. Statsbyggs SHA-rådgivere gjennomførte 46 SHA-inspeksjoner i 2016, tilsvarende to inspeksjoner per byggeplass per år. De skjerpede kontraktsbestemmelsene som ble innført i 2015, om blant annet bruk av lærlinger og fagarbeidere, er nå implementert.

Statsbygg benytter bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i alle prosjekter der det er hensiktsmessig og på et nivå som er tilpasset det enkelte prosjekt. Ved NTNU Gjøvik N-bygget har Statsbygg i samarbeid med entreprenøren gjennomført et pilotprosjekt med bruk av robotteknologi i utførelse av boring i himlingsoppheng, ventilasjonskanaler og andre tekniske føringer. Roboten ble styrt i sin helhet av informasjon fra BIM-modellen. Dette har gitt positive effekter på SHA, rent og tørt bygg (RTB) (formålet med RTB er å oppnå et godt inneklima gjennom blant annet å hindre spredning av støv og fibre fra byggeprosessen til bygningen) og fremdrift. Den nye teknologien bidrar til bedre kvalitet i utførelsen.

Statsbygg skal som eiendomsforvalter og byggherre for store nasjonale byggeprosjekter jobbe for økt digitalisering i bygg- og eiendomsnæringen. Nye digitale løsninger legger til rette for effektive produksjonsformer og byggeprosesser, rasjonell drift, god arealutnyttelse og energisparing. Digitaliseringen gir også muligheter for bedre informasjon til brukere og andre berørte, samtidig som det gir mer effektive interne arbeidsprosesser. Digibygg er en satsing i Statsbygg som vil teste ut digitale verktøy og teknologiske løsninger i byggeprosjekter og i drift av eiendommene. Statsbygg samarbeider med byggebransjen om satsingen, for å oppnå best mulig resultater og bidra til at erfaringene utvikler bygg- og eiendomsnæringen.

Staten er en stor leietaker i eiendomsmarkedet. For statlige virksomheter er leie av lokaler et betydelig kostnadselement, og lokalenes egnethet er avgjørende for virksomhetens produktivitet. Statsbygg tilbyr rådgivning for å sikre gode avtaler med seriøse utleiere. Rådgivning gis både på porteføljenivå og for de enkelte virksomheter, i alle ledd av et leieforhold. I 2016 ga Statsbygg råd til statlige virksomheter om leiekontrakter i markedet med en samlet kontraktsverdi på 4 mrd. kroner i et tiårsperspektiv. For statlige virksomheter som leier i markedet har Statsbygg i 2016 ferdigstilt 32 og startet opp 55 rådgivningsprosjekter. Erfaring fra arbeidet med statens leieforhold tilsier at det er et vesentlig effektiviseringspotensial. En database som vil inneholde oversikt over statens leieforhold i markedet og bidra til å hente ut gevinster, er under etablering. Se omtale under hovedmål 2. Forslag til en standard leiekontrakt for statlige etater er utviklet i 2017.

Statsbygg leverte i 2016 fire konseptvalgutredninger (KVU). Det gjaldt Tullinløkka-området i Oslo, marine FoU-virksomheter i Bergen, tinghus i Stavanger og tinghus i Bergen. I tillegg har Statsbygg blant annet hatt en delleveranse til KVU for politihus i Bergen, utført en kostnadsvurdering for Campus NTNU og gjort en arealbehovsvurdering for Tromsø museum.

Hovedmål 2 En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning

Rapport, strategier og tiltak

Departementets krav til forvaltningsareal per driftsansatt ble innfridd i 2016, både for fengselsporteføljen og de øvrige eiendommene. Også driftskostnader per kvm i begge porteføljer var innenfor departementets krav.

Eiendommene som over tid har inngått i statens husleieordning, er i all hovedsak godt vedlikeholdt. Med unntak av fengslene, har porteføljen en gjennomsnittlig tilstandsgrad tilnærmet 1. Fengselseiendommene, som ble overført til Statsbygg i 2009, har imidlertid et stort vedlikeholdsetterslep. I perioden 2009–2016 har Statsbygg gjennomført vedlikeholdstiltak for ca. 1 310 mill. kroner i fengslene. Det økte vedlikeholdet har redusert risikoen for uønsket stenging av soningsplasser, men det er fortsatt et vesentlig vedlikeholdsetterslep.

Tilstandsgraden og kapasiteten i fengselsporteføljen vil bedres som følge av at det bygges nye fengsler. I 2017 ble det ferdigstilt 85 plasser i nye standardiserte bygg ved Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg og 96 plasser ved Ullersmo fengsel. Nye standardiserte bygg ved Agder fengsel, i henholdsvis Mandal og Froland, tilsvarende til sammen 300 plasser, er under arbeid, jf. Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).

I 2016 ble det bevilget en tiltakspakke for sysselsetting på 170 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen, noe som har bidratt til å styrke sysselsettingen, særlig på Sør- og Vestlandet. Spesielt prioritert var Bergen og Åna fengsel der det ble gjennomført omfattende rehabilitering, men også ved Ila, Oslo, Trondheim og Ullersmo fengsel ble det gjennomført vedlikeholdstiltak. Ved tinghuset i Kristiansand ble det gjennomført prosjektering av fasade- og betongrehabilitering, mens det ved Høgskulen i Volda ble gjennomført oppgradering av undervisningslokalene.

Det er også et vedlikeholdsetterslep for flere av eiendommene som ikke inngår i den statlige husleieordningen, men som Statsbygg har forvaltningsansvar for, jf. kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. I 2016 ble det derfor prioritert ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård og Håkonshallen i Bergen. I tillegg har det gjennom regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting pågått vedlikehold av Munkholmen i Trondheim og rehabilitering av Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning.

Effektiv bruk av arealer gir reduserte byggekostnader, mindre forbruk av materialer og energi, lavere utslipp og en reduksjon i utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold.

Energiforbruket for eiendommene var i 2016 på 203 kWh/kvm for ordinær portefølje og 270 kWh/kvm for fengselsporteføljen. Dette betyr at ambisjonen på 200 kWh/kvm for ordinær portefølje ikke ble nådd. Ambisjonen på 290 kWh/kvm ble nådd for fengselsporteføljen.

Statsbygg har i 2016 igangsatt flere tiltak for å holde energibruken i statens lokaler på et lavt nivå. Gjennom å ta i bruk et nyutviklet forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdssystem (FDV-system) har Statsbygg fått bedre styringsinformasjon om energibruk, ytre miljøbelastning og verdibevarende vedlikehold. Det er også startet opp et arbeid med å gå fra manuell til automatisk måleravlesning, slik at man i større grad kan optimalisere driften per eiendom. Statsbygg har i 2016 inngått 25 grønne avtaler med leietakere om energieffektiviseringstiltak. I tillegg har Statsbygg gjennomført en rekke andre energieffektiviseringstiltak som for eksempel å erstatte gamle lysarmaturer med energibesparende LED-belysning og montering av solfangeranlegg og solcellepaneler. Statsbygg har i 2016 prioritert utfasing av kuldemedium R22 og systematisk kartlegging av radonforekomster på eiendommene. Fossilt brensel som grunnlast er faset ut i bygg forvaltet av Statsbygg i Fastlands-Norge. Dette er to år før målet i klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Totalt er fossil olje faset ut ved 25 anlegg, noe som innebærer at Statsbygg siden 2014 har halvert sine utslipp av CO₂ fra fossile energibærere i eiendomsdriften.

Staten må sørge for mest mulig klimarobuste bygninger, både i løsninger for eksisterende bygg og i planleggingen av nye prosjekter. Økt digitalisering skal gjøre eiendomsdriften bedre for den enkelte bruker og mer effektiv for staten samlet sett. Bruk av digitale verktøy og løsninger i den daglige driften og forvaltningen av byggene skal legge til rette for økonomiske besparelser og reduserte klimagassutslipp.

Statsbygg har gjennomgått og utbedret eksisterende bygningsmasse i henhold til plan for universell utforming (UU) innen 2025. Det er i 2016 brukt om lag 60 mill. kroner av vedlikeholdsmidlene til universell utforming i 56 bygg, tilsvarende om lag 200 000 kvm. Dette er ett bygg mer enn opprinnelig planlagt. Det gjenstår å gjennomføre UU-tiltak på i overkant av 400 bygninger med et areal på totalt 780 000 kvm.

Oversikt over statens eiendommer har siden 2006 vært presentert som trykt vedlegg til statsbudsjettet hvert fjerde år. Departementet utvikler en database over statens eide og leide lokaler i statlig sivil sektor. Fra august 2017 inneholder databasen en oversikt over statens eide eiendommer, se statenslokaler.no. Informasjonen i databasen erstatter det trykte vedlegget. Innen utgangen av 2018 vil databasen også inneholde informasjon om statens leide lokaler.

Erfaringer fra Storbritannia viser at slike oversikter øker bevisstheten om leieutgifter. Over en femårsperiode ble kostnader til lokaler i Storbritannia redusert med 15 pst., mens arealene ble redusert med om lag 28 pst. Dersom arealet staten leier kan reduseres med én prosent, kan statens utgifter til lokaler årlig reduseres med om lag 175 mill. kroner.

Statens eiendom på Brøset i Trondheim kommune

Trondheim kommune ønsker å etablere en ny bydel på Brøset. St. Olavs Hospital HF driver blant annet Regional sikkerhetsavdeling på en sentral del av eiendommen. I reguleringsplanen stilles det krav om flytting av sykehusvirksomheten før det gis igangsettingstillatelse for boligbygging. Av et område på ca. 350 dekar eier Helse Midt-Norge 105 dekar, mens staten er eier av resten. Sør-Trøndelag fylkeskommune har også eierinteresser i området. Resten av arealene er i stor grad ubebygd. Det er allerede avsatt tomt til nytt sykehusbygg annet sted i kommunen. For å finansiere flytting av sykehuset har Statsbygg fremforhandlet en samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune og St. Olavs Hospital HF, som innebærer at fylkeskommunen kjøper ut sykehuset. Avtalen legger til grunn gjennomført planprosess innen juni 2019. Det vil si at realisering av arealene tidligst kan skje i 2019/2020.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2016–2017

Anmodningsvedtak nr. 1108, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere overføring av eiendommen som i dag er i bruk av Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til andre aktører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil innlede forhandlinger med Trondheim kommune om mulig overdragelse av bygningen Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård leier fra staten til Trondheim kommune. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget når forhandlingene med Trondheim kommune er ferdig.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, men det er oppdragsgiverne som har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold etter at bygningene er ferdigstilt.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

I 2016 ble bevilgningen i hovedsak benyttet til prosjektering av nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor forprosjektet ble ferdigstilt i 2016. I tillegg ble bevilgningen benyttet til prosjektering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy ved Kulturhistorisk museum og Veksthuset, begge ved Universitetet i Oslo.

I 2018 videreføres prosjekteringen av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet med en foreslått bevilgning på 19 mill. kroner. Det foreslås også 10 mill. kroner til videreføring av skisseprosjekt for Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Videre foreslås 15,5 mill. kroner til ferdigstilling av forprosjekt for Vikingtidsmuseet på Bygdøy ved Universitetet i Oslo, samt 10 mill. kroner til prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret. I tillegg er det avsatt overførte midler fra tidligere år til ferdigstillelse av forprosjekt for rehabilitering av Norges Handelshøyskole, samt midler til å bistå statlige virksomheter i utredninger om lokalbehov i tidligfase før konkretisering av et eventuelt prosjekt.

Samlet foreslås det en bevilgning på 57,6 mill. kroner i 2018.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Fase to i rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen ble igangsatt i 2016.

I 2018 foreslås det 45 mill. kroner til å igangsette bygging av nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo (UiO). Prosjektet antas ferdigstilt andre halvår 2024. Kostnadsrammen foreslås satt til 5 677 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2018). Styringsrammen er på 4 965 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.

Dagens vaktsentral for regjeringskvartalet ble etablert som en nødløsning etter terrorangrepet i 2011. Denne må fraflyttes blant annet som følge av rivningsarbeider i prosjekt nytt regjeringskvartal. Vaktsentralens funksjon er avgjørende for grunnsikringen av departementene, og må være i kontinuerlig drift. Det er derfor behov for å etablere en ny midlertidig løsning fram til nytt regjeringskvartal er etablert.

Det foreslås en kostnadsramme for ny midlertidig vaktsentral på 92 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2018). Styringsrammen er på 82,7 mill. kroner. For 2018 foreslås det en bevilgning på 35 mill. kroner. Planlagt ferdigstillelse er første halvår 2020.

Samlet foreslås en bevilgning på 80 mill. kroner i 2018.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal fremdrift i prosjekter under oppføring.

I 2016 ble det brukt 1 557,9 mill. kroner på posten. Rehabilitering av Urbygningen ved NMBU ble ferdigstilt 1. halvår 2016, et halvt år etter avtalt ferdigstillelse. Forsinkelsen skyldes at den tekniske standarden på de eldre bygningene var langt dårligere enn forutsatt, noe som medførte behov for omprosjektering og mer omfattende arbeider. Prosjektet ble ferdigstilt til en forventet sluttkostnad på 434 mill. kroner. Dette er innenfor kostnadsrammen som ble økt fra 383,3 mill. kroner til 470 mill. kroner, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.

Budsjettforslag

Tabell 6.5 viser prosjekter under bygging i 2018

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2018.

Nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet omfatter nybygg og ombygging. Prosjektet ved Universitetet i Bergen gjelder fase 2 av rehabiliteringen ved Universitetsmuseet. Prosjektet på Ås vil samle det nye NMBU og Veterinærinstituttet og omfatter også nytt bygg for Senter for husdyrforsøk, som ble ferdigstilt i 2015.

Bevilgningen foreslås redusert med 500 mill. kroner til 1 955 mill. kroner i 2018.

Post 34 Etterbruk og salg av statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

Som en følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved NMBU på Ås skal lokalene som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet i dag benytter på Adamstuen i Oslo fraflyttes. Dette skjer etter planen andre halvår 2020. Statsbygg er gitt i oppdrag å planlegge for framtidig bruk av eiendommen, inkludert forberedelser til et eventuelt salg.

I 2018 vil det pågå arbeid med en mulighetsstudie og reguleringsplan med konsekvensutredning. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner til 7,5 mill. kroner i 2018.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg. Bevilgningen gjelder også byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Kostnader til kunstnerisk utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen.

Bevilgningen for 2016 ble stilt til disposisjon for KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, som gjennomfører prosjektene.

Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå med 19 mill. kroner til kunstprosjekter i bygg under oppføring.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr i byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg.

I 2016 ble det benyttet 48,2 mill. kroner til brukerutstyr til nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo og NMBU på Ås, samt til prosjektering av brukerutstyr til nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Budsjettforslag

I 2018 foreslås bevilgningene til brukerutstyr for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo og NMBU på Ås videreført. Anslått behov er 55 mill. kroner til Nasjonalmuseet og 95 mill. kroner til NMBU. Kostnadsrammen for brukerutstyr til Nasjonalmuseet er 591,4 mill. kroner (per 1. juli 2018) og for NMBU 1 147,1 mill. kroner (per 1. juli 2018). Forventet ferdigstillelse for prosjektene er henholdsvis første halvår 2019 og andre halvår 2020.

Videre foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til brukerutstyr til nytt livsvitenskapsbygg ved UiO. Det foreslås en kostnadsramme for brukerutstyrsprosjektet på 1 141 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2018). Styringsrammen er tilsvarende kostnadsrammen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.

I tillegg foreslås 6 mill. kroner til prosjektering av brukerutstyr for Veksthuset på Tøyen ved UiO.

Det foreslås en bevilgning på 161 mill. kroner i 2018.

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og utendørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltning av eiendommene.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke statens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Vedlikeholdsarbeidene skjer i nært samarbeid med Det kongelige hoff.

I 2016 ble det brukt 25,5 mill. kroner på posten til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene.

Det foreslås en bevilgning på 26,3 mill. kroner i 2018.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter.

Bevilgningen i 2016 ble blant annet benyttet til rehabilitering av fasader ved Gamlehaugen i Bergen og av Stallbygningen ved Det kongelige slott. Stallbygningen har et stort behov for rehabilitering. Midtstallen er ferdig rehabilitert og åpnet som Dronning Sonja KunstStall. Blant annet i den anledning ble det i 2016 og 2017 foretatt utbedringer for til sammen 30 mill. kroner.

Budsjettforslag

For 2018 foreslås det å videreføre en bevilgning på 32,9 mill. kroner til diverse tiltak av investeringsmessig karakter på statens kongelige eiendommer. Det vil bli arbeidet videre med rehabilitering av fasader på Gamlehaugen og rehabilitering av Stallbygningen. Arbeidene ved Gamlehaugen ble startet opp som del av tiltakspakken i 2016. Med bakgrunn i at den pågående rehabiliteringen av Stallbygningen ble justert på grunn av bruksendringen av Midtstallen i 2017, gjenstår en del rehabilitering på Stallbygningen generelt.

I tillegg foreslås det å starte bygging av et nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott. Formålet er å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. For prosjektet foreslås det en kostnadsramme på 120,2 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2018). Styringsrammen er på 103,2 mill. kroner. Bygget er planlagt ferdigstilt i 2020. Bevilgningsbehovet i 2018 til dette prosjektet er på 20,1 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 53 mill. kroner i 2018.

Kap. 3531 Eiendommer til kongelige formål

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder publikumsinntekter fra omvisninger på Gamlehaugen. Omvisningene arrangeres nå av eksterne. Statsbygg har derfor ikke lenger inntekter fra omvisningene.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

Staten har som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene fordeles i tråd med en inngått avtale mellom partene. I perioden 2018–2021 vil det pågå kompletterende arbeider og opparbeidelse av grøntarealer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu.

I 2016 ble det brukt vel 182 000 kroner til å dekke Statsbyggs administrative utgifter til arbeidet med utviklingen av Fornebuområdet.

Det foreslås en bevilgning på 97 000 kroner på posten i 2018.

Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering.

Hovedaktivitetene i 2016 har blant annet vært opparbeidelse av grøntområde i Rolfsbukta og etablering av kunst i to rundkjøringer i Snarøyveien.

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner på posten i 2018.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Budsjettkapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 31 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegård, Blaker Skanse, Villa Stenersen, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og bygningene på Bygdø kongsgård, med unntak av hovedhuset og Oscarshall som sorterer under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål.

Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Det er gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Ikke minst gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 16 S (2014–2015).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen.

I 2016 ble det utført vedlikeholdstiltak på blant annet Gårdsbruket på Bygdøy, Bergenhus, Bjørgan prestegård, fjellstuene (Jotkajavre, Mollisjok og Ravnastua), Grotten, Villa Stenersen og Blaker Skanse.

Det foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kroner på posten i 2018.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3533, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlikehold på eiendommene.

Rehabilitering av kjøkkenet ved Håkonshallen i Bergen ble ferdigstilt i 2015, mens sluttoppgjør pågikk i 2016. Arbeidene med UU-tiltak (heis) for Håkonshallen har vist seg å koste langt mer enn forventet og er derfor så langt ikke gjennomført.

I 2016 ble det gjennom regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting bevilget 15 mill. kroner til rehabilitering av Rosenkrantztårnet på Bergenhus og 5 mill. kroner til vedlikehold av Munkholmen i Trondheim. Noe av arbeidene ble forskjøvet til 2017.

På grunn av pågående rettsprosess med flere av naboene til Sørbråten ble prosjektet for etablering av nasjonalt minnested etter 22. juli på Sørbråten i Hole kommune stilt i bero. Det er nå besluttet at det nasjonale minnestedet i Hole etableres på Utøyakaia.

Budsjettforslag

For det nasjonale minnestedet i Hole kommune er det fram til 2017 blitt bevilget 20,6 mill. kroner. Arbeidet med det nasjonale minnestedet i 2018 finansieres med overførte midler fra 2017.

I 2018 foreslås det 20 mill. kroner til å videreføre ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård.

I rettsforlik mellom staten og grunneier av øya Killingen er staten forpliktet til å etablere en broforbindelse fra Bygdøy sjøbad til Killingen. Kostnaden er beregnet til 17 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det er foreløpig ikke besluttet hva slags bro som skal bygges eller nøyaktig hvor den skal plasseres. Dette betyr at det tidligst ved slutten av 2017 vil foreligge en kostnadsramme. Det foreslås bevilget 7 mill. kroner til broforbindelsen i 2018.

Samlet foreslås det en bevilgning på posten på 27 mill. kroner i 2018.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 02 Ymse inntekter

Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Det foreslås en bevilgning på 3,2 mill. kroner på posten i 2018.

Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 har staten ved Statsbygg leid inn erstatningslokaler i det private markedet til Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Det er også leid inn lokaler til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Post 01 Driftsutgifter

Fra 2017 er husleiemidlene overført til departementene og DSS, som er brukere av lokalene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker sikringstiltak i erstatningslokalene for departementene og DSS. I 2016 ble bevilgningen benyttet til fasadesikringstiltak for erstatningslokalene i Kongens gate 20, Akersgata 64–68, Kongens gate 8 / Kirkegata 9 og Kirkegata 18 samt til reetablering av SiO i nye lokaler. Arbeidene ferdigstilles i 2017 med overførte midler fra 2016.

Kap. 2445 Statsbygg

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,8 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på 2 271 eiendommer. Virksomheten har 901 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem regionskontorer og driftspersonale på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader, kapitalkostnader og avsetninger til investeringsformål og reguleringsfond. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering og bygging, samt kjøp av eiendom.

Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære byggeprosjekter og kurantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes enkeltvis for Stortinget, med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt, og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem.

Kurantprosjektene er prosjekter der husleien må dekkes innenfor leietakerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med egen fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak

Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt.

Post 24 Driftsresultat

Statsbygg skal over driftsbudsjettet dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og renter, og i tillegg avsette midler til nye investeringer. I 2018 vil Statsbygg over eget driftsbudsjett dekke 1,13 mrd. kroner av de samlede investeringene på kap. 2445 på om lag 4 mrd. kroner, jf. post 24.5 Til investeringsformål.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består i det alt vesentlige av husleie fra leietakerne. Husleiene dekker forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og avkastning på investert kapital. I tillegg inneholder posten netto inntekter fra salg av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og inntekter fra andre oppdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt administrasjon og lønn.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske anlegg og andre særskilte bygningskomponenter har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Forslaget til bevilgning er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på Finansdepartementets kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Avsetningen føres til inntekt under statsbudsjettets kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål og delfinansierer byggeprosjektene på kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom som reinvesteres blir også ført på denne posten. Investeringene blir senere avskrevet, jf. omtale under underpost 24.3.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet brukes til å kompensere eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendommene (2 271 eiendommer i inn- og utland). For at fondet skal virke etter hensikten, er det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå, anslått til minimum 300 mill. kroner. Med hjemmel i fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak som gir departementet anledning til å overskride årlige bevilgninger, kan departementet bruke midler fra fondet til å kjøpe eiendommer og til å gjennomføre prosjekter på kap. 2445 Statsbygg, samt sikre tilførsel av likviditet for å holde optimal framdrift i byggeprosjekter under arbeid. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2016 på 378 mill. kroner.

Rapport

Den statlige husleieordningen skal sikre et verdibevarende vedlikehold av eiendommene som Statsbygg forvalter. Statsbygg utarbeidet i 2015 en ny vedlikeholdsstrategi som skal ivareta de betydelige nasjonale verdiene som statens bygninger representerer. Målinger viser at Statsbyggs portefølje, med unntak av fengselsporteføljen, har en tilstandsgrad som ligger nær tilstandsgrad 1 (T1). Det betyr at eiendomsmassen er godt vedlikeholdt og bare har normal slitasje som utbedres ved ordinært vedlikehold. Det vises til rapport under hovedmål 2 En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning.

Budsjettforslag

Avsatte midler til ekstraordinært vedlikehold av fengsler i 2017 videreføres ikke, noe som isolert sett medfører at kravet til driftsresultat økes med 50 mill. kroner.

Det foreslås å overføre 10 mill. kroner fra kap. 710 Folkehelseinstituttet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til kap. 2445 Statsbygg, post 24.2 Driftsutgifter til økt vedlikehold ved Folkehelseinstituttet. Dette medfører at kravet til driftsresultatet reduseres tilsvarende.

For å dekke bevilgningsbehovet i arbeidet med etterbruk av statens eiendommer på Adamstuen foreslås det å omdisponere 3,2 mill. kroner fra kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat til kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 34 Etterbruk og salg av statens eiendom på Adamstuen. Dette medfører at kravet til driftsresultatet økes tilsvarende.

Det foreslås en generell økning av Statsbyggs driftsresultat med 93 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner kommer fra Statsbyggs effektiviseringsprogram. Dette medfører at kravet til driftsresultatet økes tilsvarende.

I 2017 ble driftsresultatet økt med 75 mill. kroner på grunn av eiendomssalg. Dette var et engangstilfelle og driftsresultatet reduseres tilsvarende i 2018.

I 2017 ble driftsresultatet redusert med 161,2 mill. kroner som følge av nedskriving av utgifter til prosjektering av nybygg og rehabilitering av Folkehelseinstituttet ved Lindern i Oslo. Dette var et engangstilfelle og driftsresultatet økes tilsvarende i 2018.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 2445, post 24 med 0,541 mill. kroner til drift av den nye sivile klareringsmyndigheten, som etableres i Moss, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen tilsvarende under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 01 Driftsutgifter. Dette medfører at kravet til driftsresultat økes tilsvarende.

Samlet foreslås kravet til driftsresultat økt med 222,9 mill. kroner til 436,1 mill. kroner i 2018.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt.

I 2016 ble midlene brukt til planfase og forprosjekt for nytt regjeringskvartal, sikkerhetstiltak i regjeringskvartalet og regjeringens representasjonsanlegg (RRA), prosjektering av nytt fakultet for helse- og sosialvitenskap ved NTNU, forprosjekt for nye Agder fengsel i Mandal og Froland og nytt og nedskalert forprosjekt for Saemien Sijte. Videre ble det i 2017 igangsatt grunnundersøkelser av aktuelle tomter og prosjektering av boliger på Svalbard etter rasene i 2015 og 2017.

Budsjettforslag

Arbeidet med forprosjekt for nytt regjeringskvartal er startet opp, og Statsbygg kontraherer arkitekter og rådgivere til å gjennomføre prosjekteringen. Det er gjennomført en ekstern kvalitetssikring (KS2) av styringsunderlag og kostnadsoverslag for forprosjektet. Det legges nå opp til at det først utarbeides et skisseprosjekt, hvor blant annet prosjektets utbyggingstakt vurderes. Til prosjekteringsarbeidet i første halvår 2018 foreslås en bevilgning på 176 mill. kroner på posten. Regjeringen kommer tilbake til forslag til bevilgning for andre halvår 2018 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 når omfanget av forprosjektet er nærmere avklart. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til kostnadsramme for forprosjektet i statsbudsjettet for 2019.

Det planlegges en ny energiløsning for regjeringskvartalet, basert på bruk av sjøvann. Løsningen vil forsyne kvartalet med både oppvarming og kjøling. Teknikken er klimavennlig og velprøvd, og den gir stabil drift. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til det videre arbeidet med å planlegge energiløsningen.

På posten er det en grunnbevilgning på 20,4 mill. kroner som ikke er bundet opp i øremerkede prosjekter. Disse midlene foreslås benyttet til andre prosjekteringsoppdrag, blant annet byggetrinn 6B ved Nord universitet og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, anslått til om lag 20,4 mill. kroner i 2018.

Samlet foreslås det en bevilgning på 206,4 mill. kroner i 2018.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder midler til oppstart av nye byggeprosjekter innenfor husleieordningen.

I 2016 ble det bevilget midler til oppstart av Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, avdeling Eidsberg. I tillegg ble det foretatt nødvendige enkelttiltak for sikring av regjeringens representasjonsanlegg (RRA) og regjeringsbygg 6 (R6).

Det foreslås ikke oppstart av nye byggeprosjekter på dette budsjettkapitlet i 2018.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene. Departementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av kurantprosjekter.

I 2016 ble det benyttet 412,7 mill. kroner til prosjektering av 42 kurantprosjekter og igangsetting av 26 kurantprosjekter.

Det foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner på posten i 2018.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten omfatter midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Midlene skal sikre optimal framdrift i de prosjektene som pågår.

I 2016 ble det brukt 1,6 mrd. kroner til videreføring av byggeprosjekter.

Budsjettforslag

Tabell 6.6 viser prosjekter på kap. 2445 som er under bygging i 2017.

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2018.

Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI-prosjektet) skal ivareta behov for beredskap og nasjonal krisehåndtering og vil blant annet inneholde et sivilt situasjonssenter, funksjoner for forsyningsstabilitet og tekniske installasjoner. Råbygget er planlagt ferdigstilt i slutten av 2018. For 2018 er det planlagt å bruke 395 mill. kroner til videreføring av prosjektet.

Nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo skal gi et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Det vises til Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen og Innst. 337 S (2012–2013). For 2018 er det planlagt å bruke 1 500 mill. kroner til videreføring av prosjektet.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) ble det vedtatt en samlet startbevilgning på 50 mill. kroner til nye bygg for Arkivverket. Prosjektet omfatter både magasin for papirbaserte arkiv for Arkivverket tilknyttet Nasjonalbibliotekets anlegg i fjellet i Rana og nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset. I tillegg ble det vedtatt en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygging av nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i fjellet i Rana. Dette prosjektet gjennomføres samtidig med prosjektet for Arkivverkets anlegg i fjellet i Rana for å effektivisere prosjektgjennomføringen og redusere kostnadene. For 2018 er det til sammen planlagt å bruke 115 mill. kroner til videreføring av disse to prosjektene. I tillegg er det planlagt å bruke 100 mill. kroner til videreføring av nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset.

Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt kostnadsrammer for nytt fengsel i Agder, avdeling Froland og avdeling Mandal. For 2018 foreslås det en bevilgning på 344 mill. kroner til avdeling Froland og 212 mill. kroner til avdeling Mandal.

Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016) ble det vedtatt en oppstartsbevilgning på 28 mill. kroner til sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg (RRA). I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget ytterligere 40 mill. kroner til sikringstiltakene på kap. 2445, post 31. For 2018 foreslås det en bevilgning på 55 mill. kroner til videreføring av tiltakene i RRA.

I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 20 mill. kroner til sikringstiltak i regjeringsbyggene R5 og R6. Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt en kostnadsramme og en oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner for R6. For 2018 foreslås det en bevilgning på 70 mill. kroner til videreføring av tiltakene i R6.

Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på 618,2 mill. kroner til 2 874,5 mill. kroner i 2018.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke behovet for midler til videreføring av kurante byggeprosjekter.

I 2016 ble det brukt 580,7 mill. kroner til videreføring av kurantprosjekter. 45 kurantprosjekter var i byggefase. Av disse ble 14 prosjekter ferdigstilt i 2016. Fem av disse prosjektene ble ferdigstilt med en forventet sluttkostnad over styringsrammen. I kurantprosjektene er det Statsbygg som må dekke eventuelle avvik fra avtalt styringsramme i prosjektene.

Budsjettforslag

De største prosjektene i 2018 er Framsenteret, nybygg NTNU på Gjøvik, gymnasbygget til Høgskolen på Vestlandet (HVL) avdeling Sogndal, ombygging av Høgskolen i Sør-Norge (HSN) avdeling Ringerike og ambassadeanlegget i Brasilia.

Det foreslås en bevilgning på 500 mill. kroner i 2018.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utstyr på eiendommene Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, utskiftinger og installering av tekniske anlegg.

Bevilgningen for 2016 ble brukt til innkjøp som skal aktiveres og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til bygningsmessige utskiftninger og påkostninger. Videre ble midlene brukt til sikringstiltak i regjeringsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg (RRA).

Budsjettforslag

I 2018 foreslås det å avsette 89,5 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I tillegg foreslås det 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger.

Sikringsnivået i regjeringsbygg 5 (R5) vurderes i sammenheng med prosjekt nytt regjeringskvartal, og sikringsnivået for nytt regjeringskvartal er ikke fastsatt. Uavhengig av fremtidig bruk av R5 i nytt regjeringskvartal bør det gjennomføres enkelte sikringstiltak. Det foreslås derfor å sette av 12 mill. kroner til sikringstiltak i R5 i 2018.

Samlet foreslås det en bevilgning på 301,5 mill. kroner i 2018.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

I 2016 ble det bevilget 73,9 mill. kroner og kjøpt eiendom for 67,1 mill. kroner. Det største kjøpet i 2016 var 50 pst. av kjøpesummen for ambassadeanlegg i Abuja. Videre ble det gjennomført makeskifte ved Universitetet i Stavanger og kjøp av tomt til NTNU på Gjøvik. I tillegg ble det gjennomført kjøp av Nordnesgaten 33 til Havforskningsinstituttet i Bergen.

Budsjettforslag

Statsbygg har fremforhandlet opsjonsavtaler for tomter til nye fengsel i Agder, i Blakstadheia i Froland kommune og Jåbekk i Mandal kommune. Det foreslås en bevilgning på 171 mill. kroner til disse tomtekjøpene i 2018 samt en bevilgning på 77,3 mill. kroner til øvrige kjøp.

Det foreslås totalt en bevilgning på 248,3 mill. kroner i 2018.

Kap. 5445 Statsbygg

Post 39 Avsetning til investeringsformål

På posten føres midler fra driftsregnskapet som avsettes til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det foreslås budsjettert med uendrede salgsinntekter i 2018.

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken og regjeringens IKT-politikk.

Forvaltningspolitikken handler om overordnede og sektorovergripende spørsmål som styring, organisering, medarbeiderutvikling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert, og bygger på viktige verdier som effektivitet, rettssikkerhet (herunder likebehandling), faglig integritet og demokrati (herunder åpenhet). Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene blir nådd.

Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen IKT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. IKT-politikken griper på tvers av samfunnssektorene, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne politikken. Ansvaret innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer, og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i statsforvaltningen.

Arbeidet med digitalisering av offentlig sektor er både en del av forvaltningspolitikken og en del av den generelle IKT-politikken. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Digital agenda for Norge).

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er det sentrale fagorganet for modernisering og omstilling av offentlig sektor. Difis fagområder er organisering, ledelse, anskaffelser og digitalisering i offentlig sektor. Helheten av virkemidler og kompetanse innenfor disse områdene skal ligge til grunn for direktoratets arbeid. Difi har også fått en sentral rolle i oppfølgingen av ny arbeidsgiverstrategi for staten.

Difi skal være pådriver og premissgiver i arbeidet med å realisere fastsatte mål og utvikle kunnskapsgrunnlaget for ny politikk på sine fagområder. Det er virksomhetene selv som er ansvarlig for egen omstilling, men Difi skal legge til rette og støtte dem på ulike måter, blant annet ved å fjerne felles hindringer og tilby relevante virkemidler.

Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for anskaffelsesområdet. Difi skal legge til rette for at offentlige virksomheter har god kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte.

Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Formålet er økt behovsdekning, økt konkurranse og bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser.

Direktoratet er fagorgan for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet har også ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

Difi forvalter de nasjonale felleskomponentene Digital postkasse til innbyggerne, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret samt flere andre fellesløsninger. Difi har også ansvaret for viktige samordningsfunksjoner, som ledelse av Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate), Standardiseringsrådet og Nettverk for informasjonssikkerhet (NIFS). Difi er sekretariat for Digitaliseringsrådet og Arbeidsgiverrådet i staten.

Utviklingstrekk og utfordringer

Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, noe som blant annet framkommer i internasjonale sammenligninger.2 Sammen med Danmark, Finland, New Zealand, Sveits og Sverige kommer Norge best ut på indeksen «offentlig administrasjon» totalt sett. Norsk offentlig forvaltning skårer høyt i internasjonale sammenligninger av tillit.

Sysselsatte i staten som andel av total sysselsetting i Norge, har ifølge Difi ligget jevnt på 6 pst. fra 2000 til 2016. Det meste av veksten i antall ansatte i staten i perioden 2013 til 2016 har kommet på prioriterte områder for regjeringen, blant annet i universitets- og høyskolesektoren, politiet og innen samferdsel. En kartlegging av sentralforvaltningen gjort av Difi, viser at antall ansatte i departementene har gått ned og veksten i direktoratene har bremset opp fra 2013 til 2016 når det sammenlignes med forrige stortingsperiode. Fra 2013 til 2016 har omorganiseringer ført til at ansatte har vært flyttet ut av sentral statsforvaltning til ytre etater.

Innbyggerundersøkelsen som Difi jevnlig har gjennomført siden 2010, og siden 2013 hvert annet år, omfatter en innbyggerdel og en brukerdel. Innbyggerdelen gir et overordnet bilde av innbyggernes syn på offentlig forvaltning, mens brukerdelen besvares av dem som har brukt en eller flere tjenester i løpet av de siste tolv månedene. Innbyggernes inntrykk av å bo og leve i Norge, og av offentlig forvaltning, er på om lag samme nivå i 2017 som i 2015. Imidlertid får forhold som mulighetene til å finne arbeid, og innbyggernes trygghet for at de får den hjelpen de har behov for ved arbeidsledighet, svakere skår i 2017.

Brukerne er i 2017 mer fornøyde med 10 av 22 tjenester, sammenlignet med tallene fra 2015. Resultatene viser likevel et mer blandet bilde enn tidligere.

Myndighetsorganene kan i 2017 vise til den beste utviklingen. Selv om nivået på brukernes tilfredshet ikke er høyest blant disse tjenestene, er det innen denne kategorien at det er flest tjenester som oppnår samme eller høyere skår enn i 2015. Lånekassen og Skatteetaten gjør det godt blant disse tjenestene.

Myndighetsorganene kommer også godt ut sammenlignet med andre virksomhetstyper når det gjelder å digitalisere kontakten med brukerne. Lånekassen og Skatteetaten utpeker seg med å ha svært fornøyde brukere med eksempelvis mulighetene for å gjøre oppgaver over nett. Statens vegvesen, Tollvesenet og politiet har alle hatt en positiv utvikling siden 2010. Det er tjenester innen helse og omsorg som har lengst vei å gå. På disse områdene er de digitale kontaktflatene mellom brukerne og tjenestene i mindre bruk enn når det gjelder tjenestene innen utdanning og kultur og myndighetsorganer. Dette reflekteres også i skåren brukerne gir til de forskjellige tjenestene.

I motsetning til helsetjenesten og fastlegeordningen får omsorgstjenestene, samlet sett, de laveste skårene på flere av forholdene som måles i undersøkelsen. På flere områder får disse tjenestene også lavere skår enn i 2015.

Offentlig forvaltning må bruke ressursene mer effektivt og oppnå bedre resultater, noe som understøttes av Produktivitetskommisjonens rapporter. Innbyggerundersøkelsen viser også at mange innbyggere mener det offentlige kan bruke ressursene mer effektivt, behandle saker og søknader raskere og at det er mye plunder og heft i møte med det offentlige.

Teknologiutviklingen åpner for forenkling, forbedring og effektivisering gjennom nye måter å organisere forvaltningen på, forbedrede eksisterende tjenestetilbud og helt nye typer offentlige tjenester. Dette forutsetter omstillingsevne og nært samarbeid med privat næringsliv. Det er fortsatt mye å gå på når det gjelder å utvikle digitale tjenester som møter brukerbehovene, eksempelvis på tvers av offentlige virksomheter.

Digitalisering av offentlige anskaffelser kjennetegnes i dag ved at flere delprosesser enkeltvis kan gjennomføres digitalt. For å få effektive og gode anskaffelser, er det også en utfordring å få til økt lederforankring for å fremme mer strategisk bruk av anskaffelser. Det er også behov for å øke kompetansen hos innkjøpere og fagpersoner slik at offentlige oppdragsgivere utnytter regelverkets handlingsrom og gjennomfører gode anskaffelser.

The Digital Economy and Society Index3 (DESI) måler EU-landene samt Norge, Island og Tyrkia på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi og tjenester i samfunnet. Indeksen for 2017 viser at Norge kommer nest best ut blant disse landene etter Danmark. Norge går fram på de fleste indikatorene og scorer høyere på digitalisering av offentlig sektor sammenliknet med indeksen for 2016. Nordmenn er blant de flinkeste i Europa til å bruke digitale offentlige tjenester, og over 86 pst. av innbyggerne har brukt offentlig digitale tjenester de siste 12 månedene. Etablerte fellesløsninger som ID-porten og Altinn brukes i stort omfang, både når det gjelder antall transaksjoner, antall tjenesteeiere og antall tjenester som tilbys gjennom disse løsningene.

I 2016–2017 har OECD gjennomført en gjennomgang av digitaliseringen av offentlig sektor i Norge (peer review), og har kommet med anbefalinger for videre politikkutvikling. For å beholde en ledende posisjon i Europa og OECD, må Norge jobbe kontinuerlig med politikkutvikling samt forbedring av strukturene og tjenestene.

Brukerne skal ha høy tillit til forvaltningens digitale tjenester. Et stadig skiftende trusselbilde gjør det også nødvendig å følge nøye med på IKT-sikkerheten i offentlig sektor.

Hvis Norge skal hevde seg i konkurranse med lavkostland, må produktiviteten både i offentlig og privat sektor øke, samtidig som vi ivaretar bærekraften gjennom mer effektiv ressursbruk, og redusert klimapåvirkning. Digitalisering er en av de viktigste drivkreftene for å oppnå økt produktivitet.

Pågående digital transformasjon av samfunnet er fundamentalt forskjellig fra tidligere bruk av digitale teknologier som verktøy for å effektivisere eksisterende forretningsmodeller og -prosesser. Digitale teknologier gjør det i dag mulig gjennom digital transformasjon å drive forretning og yte offentlige tjenester på helt nye og mer effektive måter.

I det store bildet ligger Norge komparativt bra an. Store deler av vare- og tjenesteproduksjonen i den offentlige og private sektor baserer seg i dag på IKT. Samtidig viser undersøkelser at de fleste næringene har en utnyttelsesgrad på under 50 pst. av de ulike IKT-verktøyene.4 Dette tilsier at det fortsatt ligger et stort potensial i økt bruk av IKT i norske virksomheter.

Videre viser en rapport fra Norsk Industri og Siemens5 at syv av ti norske industribedrifter tror digitalisering er avgjørende for å kunne være konkurransedyktige om fem år. Samtidig mener syv av ti virksomheter at de ikke har en god nok strategi for digitalisering.

I et digitalisert samfunn som vårt vil stadig flere produkter bli koblet til internett. Dette vil generere store mengder data. Deling og effektiv bruk av disse dataene vil kunne bidra til å øke innovasjonsevnen i våre bedrifter og i offentlige etater, og åpne for nye forretningsmuligheter, under forutsetning av at personvernet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Digitaliseringen av samfunnet innebærer at alle offentlige og private virksomheter vil ha økt behov for personer som kan designe nye (digitale) produkter og tjenester, drive produksjonsprosessene, programmere, overvåke og styre tjenesteproduksjon eller maskiner. Samtidig vil det bli mindre behov for manuell arbeidskraft, og rekrutteringen til rutinemessige yrker vil avta som følge av at mange av disse arbeidsoppgavene kan automatiseres og robotiseres. Denne utviklingen vil også berøre flere spesialiserte yrker som i dag utføres av mennesker, men der utviklingen innen blant annet stordata-teknologier og kunstig intelligens raskt vil kunne føre til mindre etterspørsel etter slike yrker. Den økte digitaliseringen av samfunnet vil likevel på noe lengre sikt skape nye arbeidsplasser. Dette vil kreve at arbeidstakerne har den nødvendige digitale kompetansen for å kunne utføre de nye arbeidsoppgavene og skape de nye digitale arbeidsplassene.

Økt digitalisering av samfunnet vil også generere flere sikkerhetsutfordringer. Det er viktig at vi håndterer disse sikkerhetsutfordringene på en slik måte at næringslivet, offentlig forvaltning, og ikke minst innbyggerne har tillit til at digital teknologi fungerer for deres beste.

Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med dette. Tilgang på IKT-kompetanse i arbeidslivet og det å forebygge digitale skiller, særlig i det eldre segmentet av befolkningen og i innvandrermiljøer, vil være viktige tiltaksområder.

Digitalisering er et globalt fenomen, tett knyttet til framveksten av internett, som nå knytter sammen over tre milliarder av klodens befolkning. Digital politikk må derfor formes i et internasjonalt perspektiv, og Norge bør være til stede på de arenaer hvor denne politikken formes – som i OECD, EU, FN og G20-samarbeidet.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen

Forvaltningen skal ha høy tillit i befolkningen og tilby gode og effektive offentlige tjenester. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen, og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Arbeidet skal forankres i sentrale forvaltningsverdier. Arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, herunder jakten på tidstyver i staten, og digitalisering og IKT for produktivitet og bedre tjenester, er også omtalt i del I under pkt. 2.4 Fornye, forenkle og forbedre.

Rapport, strategier og tiltak

Regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten (2014 til 2017) har iverksatt tiltak innenfor fem områder: ledelse, styring, samordning, IKT og beslutningsgrunnlag. Tiltakene skal bidra til bedre resultatorientering og gjennomføringskraft i statsforvaltningen. Hovedmålgruppen er toppledere i departementene og underliggende statlige virksomheter, se også omtale under programkategori 13.00 Administrasjon og fellestjenester mv.

Det er iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige virksomheter, med tydelige mål og prioriteringer og frihet i oppgaveløsningen. Forskning viser at antall styringskrav er redusert med 24 pst. fra 2012 til 2015. Samtidig stilles det høyere krav til ledere om resultater, både gjennom statens lederplakat og revidert lederlønnssystem i staten hvor det er laget en tydeligere kobling mellom resultater og lønn. For at lederne skal kunne møte disse kravene, er satsing på kompetansetiltak også økt. Difi er godt i gang med å utvikle et helhetlig kompetansetilbud til alle ledere i staten. Så langt er toppledere prioritert målgruppe.

Flere av tiltakene i programmet vil videreføres i 2018 for å få mest mulig effekt av programmet også etter programperioden.

Difi er en sentral leverandør av forvaltningsanalyser til departementene. Difi utarbeidet i 2016 rapporter om direktoratsoppgaver i veg- og jernbaneforvaltningen, drøfting av ulike tilknytningsformer i spesialisthelsetjenesten og om statens tilsyn med kommunene. Difi har også ansvaret for følgeevaluering og effektevaluering av politireformen.

Arbeidet med å fjerne tidstyver i offentlig forvaltning er en prioritert oppgave, som har pågått siden 2014. Prosjektet er evaluert av Rambøll og Red Tape Crossing. Evalueringen konkluderer med at prosjektet har vært vellykket og bidratt til økt samarbeid på tvers av offentlig sektor, forenklet regelverk og økt kvalitet i oppgaveløsningen. De ansatte opplever økt legitimitet til å jobbe med forenkling og sterkere fokus på kontinuerlig forbedring i virksomhetene. Tidstyvarbeidet har blitt koblet tydeligere til andre forvaltningspolitiske initiativer, som for eksempel Program for bedre styring og ledelse i staten, klarspråk mv. I samråd med KS har Difi utarbeidet og lansert en nettbasert verktøykasse i kommunal tidstyvjakt. Dessuten har Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Difi siden januar 2017 samarbeidet om hvordan man kan fjerne tidstyver som er forårsaket av staten, og som kommunene ikke selv kan gjøre noe med.

Tjenestedesign kan med utgangspunkt i brukernes behov bidra til at offentlige virksomheter leverer helhetlige tjenester mer effektivt. Et eksempel er Oslo Universitetssykehus som reduserte ventetiden for utredning av brystkreft med 90 pst. ved hjelp av tjenestedesign. Difi gjennomfører, i partnerskap med DOGA, en toårig prøveordning med en årlig ramme på 5 mill. kroner for å stimulere til bruk av tjenestedesign i statlige virksomheter. Formålet er å utvikle helhetlige tjenester og forvaltningsendringer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer ved å ta utgangspunkt i brukernes behov og offentlige forpliktelser. Åtte prosjekter har mottatt støtte. Ordningen, som skal bidra til økt kompetanse og erfaring med designmetodikk, foreslås videreført og utvidet til 10 mill. kroner i 2018. Samtidig utvides målgruppen for ordningen til å gjelde offentlig sektor, ikke kun statlige virksomheter.

Departementet har lansert et inspirasjonshefte for kommuner og statlige virksomheter om hvordan offentlig sektor kan samarbeide mer med sosiale entreprenører. Erfaring viser at slike samarbeid øker innovasjonskraften også i det offentlige, og samarbeidet har potensial i seg til å forbedre tjenestene, ikke minst på tvers av sektorene.

Norges tredje handlingsplan i Open Government Partnership (OGP) ble fastsatt i 2016 og varer fram til sommeren 2018. OGP er et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid. Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhøre overfor innbyggerne. Regjeringen tar sikte på å utarbeide en ny handlingsplan i 2018 i samarbeid med det sivile samfunn.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som innen 1. februar 2019 skal gjennomgå forvaltningsloven, og blant annet vurdere innretning av uavhengige statlige forvaltningsorganer. En oppdatert forvaltningslov vil kunne legge bedre til rette for en god og effektiv saksbehandling tilpasset en digitalisert forvaltning.

For å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, utvikler Difi en ny versjon av Offentlig elektronisk postjournal (OEP), som skal erstatte den nåværende OEP-løsningen i januar 2018. Den nye løsningen skal bidra til større åpenhet i forvaltningen.

Et høyt prioritert område er digitalt førstevalg. Dette innebærer at forvaltningen så langt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester er hovedregel for forvaltningens kommunikasjon med brukerne. I 2017 blir det kartlagt og lagt planer for hvordan digitalt førstevalg best kan fullføres innenfor hver sektor og på tvers av sektorer. I løpet av 2018 skal det også kartlegges på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

I Digital agenda for Norge framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IKT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Regjeringen vil arbeide med å operasjonalisere en slik samordning. Statlige virksomheter skal ta et større ansvar for at det utvikles digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte. Difi har i 2016 utarbeidet en oversikt over pågående og planlagte digitaliseringsinitiativ som har relevans for kommunesektoren i elleve statlige virksomheter. På bakgrunn av oversikten har Difi i samråd med KS utarbeidet anbefalinger for bedre involvering av kommunal sektor i statlige digitaliseringsprosjekter. Difi skal i løpet av 2017 levere et forslag til opplegg for kartlegging av digitaliseringsinitiativ i staten. Departementet har satt av 25 mill. kroner innenfor kommunenes skjønnsramme til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønnet) i 2017 til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter som er initiert og styrt av kommunene selv. For 2018 foreslår departementet å sette av 100 mill. kroner til formålet. Ordningen skal bidra til raskere digitalisering i kommunesektoren og styrke samhandlingen mellom stat og kommune.

Departementet har videre utredet modeller for kommunal medfinansiering av prosjekter der utvikling i staten gir gevinster i kommunene og ulike måter medfinansiering fra kommunesektoren kan sikres gjennom trekk i kommunsektorens inntektsramme. Dette kan gjøres enten gjennom korreksjon i inntektsrammen for kommunene eller gjennom trekk fra kommunenes inntektsvekst. Gjennom utredningen har det framkommet problemstillinger knyttet til disse modeller som tilsier videre analyse. Det er også behov for å kartlegge hvor mange prosjekter kan være aktuelle for en slik løsning. Departementet ser derfor at det er behov for videre utredning. Det vises til nærmere omtale av finansiering av kommunale IKT-prosjekter under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Mange offentlige digitaliseringsprosjekter er krevende og komplekse. Digitaliseringsrådet skal bidra til bedre styring og gjennomføring av IKT-prosjekter ved å etablere et rammeverk for systematisk læring og dokumentasjon på tvers i staten. Det er frivillig for statlige virksomheter å bruke rådet. Digitaliseringsrådet har per august 2017 behandlet 24 saker. Rådet har gitt anbefalinger på en rekke ulike faglige temaer, som for eksempel om organisering av prosjektene, usikkerhetsstyring og gevinstrealisering.

Medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter er også et tiltak for å bidra til gjennomføring av flere IKT-prosjekter i offentlig sektor. Ordningen forvaltes av Difi og har en tilsagnsramme på 111,8 mill. kroner i 2017. Det vises til nærmere omtale under kap. 540, post 25.

Felles IKT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å lage brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester i hele offentlig sektor. De mest sentrale fellesløsningene omtales som nasjonale felleskomponenter. Det er utarbeidet strategiske prinsipper som gir retning i bruk og forvaltning av felleskomponentene. Prinsippene må følges av den enkelte virksomhet som forvalter en eller flere felleskomponenter. Departementet vil samarbeide med øvrige eierdepartementer for å sikre samordnet styring og utvikling av felleskomponentene.

Overgangen til digital post fra det offentlige til innbyggerne og næringslivet vil gi store besparelser, blant annet reduserte portokostnader. Regjeringen foreslår i 2018 å realisere deler av disse gevinstene gjennom reduserte budsjetter på 49,8 mill. kroner for statlige virksomheter. Dette gir rom for andre, prioriterte satsinger. Det vises til nærmere omtale under Del 1, pkt. 5.5.

Antall innbyggere med digital postkasse økte til 1,17 mill. i 2016, som er en økning på 161 pst. Per september 2017 har 1 676 428 innbyggere valgt en digital postkasse. Per september 2017 har 122 statlige virksomheter og 310 kommuner koblet seg på løsningen. Difi jobber med å videreutvikle løsningen for digital postkasse, blant annet ved å utrede behovet offentlige virksomheter har for toveiskommunikasjon i digital postkasse til innbyggere.

Elektronisk ID (eID) er en grunnleggende forutsetning for bruk av avanserte digitale tjenester. Departementet samarbeider med Nærings- og fiskeridepartementet om implementering av EU-forordningen om eID og tillitstjenester (eIDAS-forordningen). Lovproposisjon skal fremmes for Stortinget i løpet av høsten 2017. Loven vil erstatte dagens e-signaturlov og i tillegg regulere eID. Loven innfører på visse vilkår, blant annet en gjensidig anerkjennelsesplikt innenfor EØS av eIDer som ligger på samme sikkerhetsnivå. Dagens strategi for bruk av eID i offentlig sektor er under revisjon og vil bli oppdatert som en følge av nytt lovverk. Hovedføringen er fortsatt at eID-løsninger i markedet skal brukes der markedet kan tilby gode og hensiktsmessige løsninger. Nasjonalt ID-kort med eID skal etter planen utstedes av politiet fra høsten 2018.

ID-porten hadde over 90 mill. transaksjoner i 2016. Dette er en økning på over 35 pst. fra 2015. ID-porten hadde per september 2017 over 79 mill. transaksjoner. Ved utgangen av 2016 var 1 165 tjenester tilgjengelig via ID-porten, en økning på 338 fra 2015. Per september 2017 var antall tjenester tilgjengelige økt til 1 389.

Det vil arbeides videre med en helhetlig politikk for informasjonsforvaltning som del av et langsiktig mål om at informasjon til forvaltningen kun skal leveres én gang. Effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen skal prioriteres. Difis rammeverk for informasjonsforvaltning og Brønnøysundregistrenes datakatalog legges til grunn for det videre arbeidet. Difi etablerer et integrasjonspunkt for meldingsutveksling som skal forenkle forsendelsen av digitale brev og dokumenter mellom forvaltningsorganer.

For å styrke informasjonssikkerheten i statsforvaltningen lanserte departementet i september 2015 Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 2015–2017. Difi har ansvar for å legge til rette for at planens tiltak blir gjennomført og å bidra med kompetanseheving i virksomhetene. Direktoratet har blant annet utarbeidet en praktisk veileder i hvordan virksomheter kan etablere og vedlikeholde systematisk internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Departementet vil evaluere forvaltningens arbeid med informasjonssikkerhet.

I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdere hvordan arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen skal videreføres i forbindelse med utvikling av ny Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet.

Med få unntak kan alle offentlige virksomheter og mer enn 80 000 virksomheter i privat sektor motta faktura i elektronisk handelsformat (EHF). Totalt har antall mottakere av EHF-faktura økt med 58 pst. fra 2015 til 2016, og med 66 pst. i første halvår 2017 i forhold til samme periode i 2016. Bruken av digitale verktøy i anskaffelsesprosessen har også økt vesentlig. Det har vært en økning på mer enn 50 pst. i kunngjøringer på Doffin, den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser, det siste året. Det ble sendt over en million ordrer over Ehandelsplattformen i 2016, en økning på 16 pst. siden 2015. Første halvår 2017 er økningen 14 pst. i forhold til samme periode i 2016.

Gode offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for forvaltningsutvikling og effektivisering av offentlig sektor samt for å fremme innovasjon i næringslivet. Difis veiledning og maler er et viktig virkemiddel for å styrke forvaltningens faglige kompetanse om anskaffelser. Difis hovedkanal ut mot innkjøperne er anskaffelser.no. Portalen hadde i 2016 om lag 215 000 besøkende, en økning på 29 pst. i forhold til 2015.

1. januar 2017 trådte nytt anskaffelsesregelverk i kraft. I 2016 ble det utarbeidet veiledning til det nye regelverket. I 2017 fortsetter arbeidet med videreutvikling av veiledning, verktøy og maler, noe som er et kontinuerlig arbeid.

Gode og innovative anskaffelser, som kan bidra til økt konkurranse og ny næringsutvikling, forutsetter både en profesjonell bestiller- og leverandørside. Nasjonalt program for leverandørutvikling skal styrke næringslivets muligheter for verdiskaping gjennom å øke antall innovative offentlige anskaffelser som fører til utvikling av nye produkter og løsninger. Difi har bidratt til leverandørutviklingsprogrammet med metodeutvikling og spredningstiltak. Det foreslås en videreføring av bevilgningen til programmet i 2018, jf. omtale under kap. 541, post 70 og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet.

I nytt anskaffelsesregelverk er det innført nye krav om at oppdragsgivere skal ta miljø- og klimahensyn. I 2017 er det bevilget 15 mill. kroner til en styrket miljøsatsing i Difi. Difi skal styrke sin kompetanse på klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser for å bidra til at oppdragsgiver kan redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger i sine anskaffelser.

Difi skal bidra aktivt i Nærings- og fiskeridepartementets pågående arbeid med å utvikle en helhetlig anskaffelsespolitikk, og identifisere tiltak for å forbedre offentlig innkjøpspolitikk. Dette arbeidet fortsetter i 2018, og det planlegges framlagt en stortingsmelding våren 2018.

Difi arbeider kontinuerlig med digitalisering på anskaffelsesområdet. Heldigitalisering av offentlige anskaffelser vil blant annet medføre mer effektive kjøp, enklere prosesser og at tidsbruk og kostnader for gjennomføring av innkjøp er lavest mulig.

Statens innkjøpssenter ble etablert 1. januar 2016 og skal effektivisere og forenkle offentlige anskaffelser gjennom å inngå samordnede innkjøpsavtaler for hele statsforvaltningen. Senteret planlegger alle konkurransene i tett samarbeid med innkjøpsgrupper som representerer brukerne. De første avtalene er kunngjort i 2017. Felles innkjøpsavtaler for statlige virksomheter forventes å gi vesentlige innsparinger for staten. Gjennom den første avtalen om forbruksmateriell er det anslått at staten samlet sett kan spare ca. 20 pst. årlig i rene innkjøpskostnader. Det tilsvarer en besparelse på ca. 88 mill. kroner i året. I tillegg kommer sparte transaksjonskostnader hos virksomhetene.

Hovedmål 2 En IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle

Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter mulighetene bruk av IKT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. En viktig del av dette er å sikre digital deltakelse og øke den digitale kompetansen i befolkningen slik at alle kan nyttiggjøre seg mulighetene den økende digitaliseringen av samfunnet skaper for innbyggere og næringsliv.

Rapport, strategier og tiltak

I april 2016 la regjeringen fram Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen beskriver hvordan IKT kan benyttes for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Hovedbudskapet er at Norge må utnytte potensialet for effektivisering og bedre tjenester ved digitalisering og bruk av IKT, noe som igjen skal kunne gi produktivitetsgevinster.

Som regjeringen legger vekt på i meldingen, blir samfunnets evne til omstilling og innovasjon gjennom aktiv bruk av ny teknologi en helt sentral rammebetingelse. Departementet har styrket kunnskapsgrunnlaget om delingsøkonomi, og forberedt et bedre grunnlag for at både forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt viderebruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor samt tilrettelegging for utviklingen av smarte byer.

Departementet har også i dialog med Kunnskapsdepartementet og andre berørte departementer fulgt opp målsettingene knyttet til IKT-faglig kompetanse, gjennom systematisk arbeid for en økning i studieplasser innen IKT, i tråd med omtalen i Digital agenda for Norge. Departementet har bidratt til at Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har igangsatt en prosess med å utarbeide en nasjonal strategi for IKT-sikkerhetskompetanse.

Departementets oppfølging av Digital agenda for Norge involverer blant annet saksforberedelser for regjeringens digitaliseringsutvalg, opprettet i april 2017, og oppfølging av pågående initiativ under andre sektordepartement. Videre har departementet, gjennom det nordiske formannskapet, satt digitalisering på dagsorden. I forbindelse med en nordisk-baltisk ministerkonferanse om digitalisering har departementet også ledet arbeidet med å forhandle en felles nordisk-baltisk ministererklæring om digitalisering, som dekker viktige områder og ambisjoner i regjeringens digitale agenda.

Som et ledd i arbeidet med å styrke digital deltakelse og kompetanse for grupper med størst behov har departementet gjennomført et toårig program for økt digital deltagelse og kompetanse (Digidel 2017). Programmet bidro til å styrke samarbeidet med frivillig og privat sektor, og øke innsatsen som gjøres av ulike offentlige virksomheter. Digidel 2017 har utviklet opplæringsmateriell og arenaer for erfaringsutveksling og kunnskapsheving for instruktører og kursledere som driver med undervisning innen digital kompetanse. Kursmateriellet er lagt ut på nettstedet Digidel.no. Det er også gjennomført mobiliseringskampanjer for å ta i bruk IKT blant eldre i regi av programmet.

Ansvaret for videreutvikling av opplæringsressursene utviklet under Digidel overføres til Kompetanse Norge fra 1. januar 2018. Departementet mener at alle kommuner bør ha et veiledningstilbud til innbyggere som har behov for hjelp til å bruke digitale verktøy og tjenester. Et konsept for dette er nå under utvikling i et samarbeidsprosjekt mellom KS og flere statlige virksomheter med mange innbyggerrettede tjenester. Nasjonalbiblioteket, fylkesbibliotekene og flere kommuner deltar i prosjektet som har fått navnet Digihjelpen. Kommunene vil selv bestemme hvordan dette tilbudet best kan organiseres lokalt.

Difi fører tilsyn med universell utforming av IKT. Tilsynet prioriterer områder og tjenester med stort bruksvolum og som er av stor betydning for samfunnsdeltakelse. De prioriterte områdene er offentlige tjenester, bank- og finanstjenester, transport og reiser og media. I tilsynsarbeidet er det avdekket flere regelbrudd, særlig når det gjelder krav til bredde for tilkomst til automater.

I samarbeid med Difi vil departementet overvåke teknologisk og internasjonal utvikling innen universell utforming av IKT. Difi har utviklet et e-læringskurs om universell utforming av nettsider, hovedsakelig rettet mot nettredaktører/nettansvarlig og skribenter.

Ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) utvider plikten til universell utforming til å gjelde for nettsider, læringsplattformer og digitale læremidler i utdanningssektoren, jf. Innst. 389 L (2016–2017). Departementet vil revidere forskrift om universell utforming av IKT-løsninger i tråd med loven.

Departementet følger opp EUs direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner. Dette innebærer forberedelse til innlemmelse i EØS-avtalen og nasjonal implementering. Departementet vil utrede om direktivets krav til offentlig sektor også skal gjelde for privat sektor, ettersom forskrift om universell utforming av IKT-løsninger gjelder for både offentlig og privat sektor. Det vil bli gjennomført en høring av direktivet med alternativer til nasjonal gjennomføring.

Departementet følger opp Nasjonal strategi for bruk av skytjenester lagt fram i april 2016. Målet med strategien er å utvide handlingsrommet for både offentlige og private virksomheter når de skal velge IKT-løsninger. Regjeringen mener økt bruk av skytjenester kan bidra til mer kostnadseffektiv IKT, mer fleksibilitet og bedre sikkerhet som følge av profesjonalisert drift og standardiserte løsninger. Offentlige virksomheter bør velge skytjenester der dette gir de mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningene.

Viktige oppfølgingstiltak er videreutvikling av veiledningsmiljø og -ressurser for offentlige virksomheter som ønsker å ta i bruk skytjenester, og videre arbeid med å utvikle en markedsplass for anskaffelse av skytjenester i offentlig sektor. Departementet vil også følge opp lov- og regelverksprosesser der det er nødvendig for å avklare handlingsrommet for bruk av skytjenester.

Arbeidet med viderebruk av offentlige data har blant annet omfattet implementering i norsk rett av revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlig informasjon. Departementet har lagt fram forslag til endringer i offentleglova og offentlegforskrifta for å gi enklere tilgang til offentlige data, jf. Prop. 111 L (2015–2016) Endringar i offentleglova (gjennomføring av endringsdirektivet til vidarebruksdirektivet) og Innst. 86 L (2016–2017). Lov- og forskriftsendringene styrker mulighetene for innovasjon i næringslivet, og bidrar til et åpnere samfunn.

Departementet har også revidert Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. De reviderte retningslinjene slår blant annet fast at data som gjøres tilgjengelig skal være uten restriktive vilkår og i maskinlesbare formater. Endringene trådte i kraft 28. april 2017.

Difi skal være en pådriver for tilgjengeliggjøring av offentlige data for viderebruk, og mer deling av data internt i forvaltningen, blant annet gjennom forvaltningen av registeret over åpne, offentlige data (data.norge.no).

Departementet vil fortsette arbeidet med tilgjengeliggjøring og bruk av prioriterte datasett innenfor utvalgte sektorer i 2018. Departementet vil være en pådriver for, og bidragsyter til, at strategier og handlingsplaner for økt tilgjengeliggjøring av data innenfor kultur og statlige utgifter sluttføres. For området geodata ble det i juni 2017 lagt fram et forslag til strategi. Samferdselsdepartementets strategi for tilgjengeliggjøring av data innenfor transportsektoren og Kunnskapsdepartementets strategi for økt tilgjengeliggjøring av forskningsdata skal utarbeides innen utgangen av 2017.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2016–2017

Anmodningsvedtak nr. 721, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen redusere rapporteringsbyrden for innbyggere og næringsliv og sikre etterlevelse av «bare én gang»-prinsippet gjennom å legge frem en strategi for felles informasjonsforvaltning og økt maskin-til-maskin kommunikasjon i offentlig sektor»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig og Innst. 324 S (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev av 9. august 2017 fått overført ansvaret for koordineringen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket fra Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsatt ha ansvar for den næringsrettede delen av tiltaket.

«Kun én gang»-prinsippet er forankret og utførlig omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, under kapittel 7 Informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang. Det er allerede igangsatt flere nasjonale tiltak for å operasjonalisere «kun én gang», blant annet utvikling av et felles rammeverk for informasjonsforvaltning og felles oversikt over data i offentlig sektor.

Det er også planlagt flere tiltak for å øke maskin-til-maskin-kommunikasjon i offentlig sektor. En videre strategisk tilnærming til informasjonsforvaltning vil innebære å stille krav til gjenbruk av data på nærmere definerte saksområder. Departementet vil vurdere virkemidler for å kunne stille slike krav, herunder digitaliseringsrundskrivet og revisjon av Oppgaveregisterloven.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anmodningsvedtak nr. 1004, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Pål Farstad og Sveinung Rotevatn om en gjennomgang av statens organisering og utbredelse med formål å redusere offentlig aktivitet i velfungerende kommersielle markeder, jf. Dokument 8:80 S (2016–2017) og Innst. 481 S (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer oppfølging og tar sikte på å komme tilbake til saken i løpet av 2018.

Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bidra til å nå målene om at forvaltningen er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for direktoratet. Difi er lokalisert i Oslo og Leikanger.

Budsjettforslag

Som følge av at virkeområdet til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger utvides til å omfatte opplærings- og utdanningssektoren, skal Difi også føre tilsyn med disse sektorene. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 2,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Kunnskapsdepartementet.

Det foreslås videre en økning på 8 mill. kroner til en styrket innsats for innovasjon og tjenestedesign i Difi, hvorav 1 mill. kroner på post 01 og 7 mill. kroner på post 21, jf. nærmere omtale under post 21. Formålet er å utvikle helhetlige tjenester og forvaltningsendringer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer ved å ta utgangspunkt i brukernes behov og offentlige forpliktelser.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble ressurser tilsvarende to stillinger overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Difi til oppfølging av ny arbeidsgiverstrategi. Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn økt med 1,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Posten foreslås økt med 0,7 mill. kroner som følge av økt aktivitet ved Opplæringskontoret OK stat, jf. omtale under kap. 540, post 27 og kap. 3540, post 02.

Årlige driftskostnader knyttet til ny versjon av Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er anslått å utgjøre 2,6 mill. kroner. 1,3 mill. kroner ble bevilget i 2017. Det foreslås en derfor en økning på 1,3 mill. kroner.

I 2015 ble det bevilget til sammen 11 mill. kroner til en satsing på felles infrastruktur for e-handel og tilpasninger til nytt anskaffelsesregelverk, hvorav 7 mill. kroner på post 01. Som følge av at tilpasningene til nytt anskaffelsesregelverk er ferdigstilt, foreslås posten redusert med 1 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 250 000 kroner som følge av gevinster ved overgangen til digital post til innbyggere og næringsliv, jf. omtale i del I Innledende del pkt. 5.5.

Samlet foreslås det en bevilgning på 274,2 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, postene 02, 03 og 04, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utgifter til Difis utviklingsoppgaver og IKT-prosjekter.

Budsjettforslag

Det er bevilget 19,5 mill. kroner til utvikling av ny versjon av Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Utviklingskostnadene ble fordelt med 2/3 i 2016 og 1/3 i 2017. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 6,5 mill. kroner i 2018.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner i forbindelse med at deltakelse i europeisk standardiseringsarbeid for elektronisk faktura ferdigstilles i 2017 og at direkte kostnader til internasjonal forankring av norsk arbeid på digitalisering av anskaffelsesområdet er redusert.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 13 mill. kroner for å effektivisere og forbedre offentlige anskaffelser ved å heldigitalisere anskaffelsesprosessen, gjennom å etablere «Program for digitale anskaffelser» i Difi. Programmet vil vare fram til 2024 og de direkte gjennomføringskostnadene forventes å være 91 mill. kroner. En heldigital anskaffelsesprosess vil effektivisere en viktig og ressurskrevende prosess og legge til rette for at det blir enklere, tar kortere tid og blir mer attraktivt for næringslivet, spesielt små og mellomstore bedrifter, å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. For offentlige oppdragsgivere innebærer heldigitalisering av anskaffelsesprosessen ressursbesparelser og økt kvalitet samt større gjennomsiktighet. Difi estimerer de potensielle kvantitative gevinstene direkte relatert til digitalisering til å være ca. 3,6 mrd. kroner i satsingsperioden.

I 2016 og 2017 er det satt av 5 mill. kroner årlig innenfor rammen på post 21 til en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 7 mill. kroner til å videreføre og utvide stimuleringsordningen til 10 mill. kroner i 2018. De resterende 3 mill. kroner vil dekkes innenfor eksisterende ramme på post 21.

I 2017 ble det bevilget 3 mill. kroner på posten til utvikling av en digital arbeidsgiverportal for de statlige arbeidsgiverfunksjonene. 1 mill. kroner foreslås videreført i 2018 til videre utvikling av arbeidsgiverportalen. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.

Bevilgningen til deltagelse i det europeiske prosjektet Electronic Simple European Networked Services (e-SENS), som har vært finansiert over kap. 540, post 21, avsluttes i 2017. Det foreslås derfor at bevilgningen på post 21 reduseres med 1,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 3540, post 03.

Samlet foreslås det en bevilgning på 37,1 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 22 Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

Bevilgingen på posten dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. På vegne av offentlige virksomheter har Difi inngått avtale med BankID, Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav. Bevilgningsforslaget er basert på forventet volum for den enkelte virksomhet. Kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 05.

Posten dekker også utgifter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, hvor det er inngått avtale med Digipost og e-Boks, samt kostnader for innlogging til postkassene via ID-porten og bruk av Signeringstjenesten. Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikkerhet knyttet til bevilgningsanslaget.

Budsjettforslag

Sterk vekst i antall innlogginger i ID-porten og bruk av Digital postkasse medfører at utgiftsbehovet på posten øker.

Difi har siden oppstart av ID-porten finansiert brukskostnaden i form av SMS-kostnader knyttet til innlogging med MinID. Det legges nå opp til at disse kostnadene i stedet skal dekkes av tjenesteeierne fra 2018. En slik omlegging vil sikre en langsiktig og forutsigbar finansieringsmodell for Difis fellesløsninger, i tråd med prinsippene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, om at variable brukskostnader skal brukerfinansieres. For tjenesteeierne vil virkningen være at de får en noe høyere kostnad for innlogging til sine tjenester. Ifølge anslag fra Difi vil kostnadene utgjøre om lag 8,9 mill. kroner i 2018.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene posten dekker, foreslås det en bevilgning på 63,8 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 05, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 23 Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter: ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Kontakt- og reservasjonsregisteret. I tillegg dekker posten utvikling, forvaltning og drift av Signeringstjenesten og nødvendige tilpasninger som følger av CEF Digital og nordisk-baltisk samarbeid. Videre dekker posten deler av arbeidet med å styrke samordningen av de nasjonale felleskomponentene, slik at de forvaltes og videreutvikles på en helhetlig måte.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle løsningene utfører Difi enkelte oppdrag knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og tilleggstjenester som er etterspurt av en offentlig virksomhet. Denne typen utgifter vil den virksomheten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under kap. 3540, post 06.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 7,2 mill. kroner til å etablere et felles integrasjonspunkt for meldingsutveksling mellom offentlige virksomheter. Dette vil blant annet gjøre det mulig å sende dokumenter mellom sak-/arkivsystemer i statlige og kommunale virksomheter, som kan bidra til betydelig forenkling for utveksling av digital korrespondanse i forvaltningen.

Samlet foreslås en bevilgning på 104,5 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 06, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 25 Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster. Bevilgningen skal delfinansiere små til mellomstore digitaliseringsprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Statlige virksomheter kan søke om midler til å dekke deler av de totale investeringskostnadene. Difi forvalter ordningen. Virksomheter med virksomhetsinterne gevinster må tilbakebetale 50 pst. av netto interne gevinster i tråd med på forhånd vedtatt gevinstrealiseringsplan.

I vurderingen av søknadene vil Difi vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet og virksomhetens plan for realisering av gevinster.

Rapport

I 2016 har tolv prosjekter fått støtte fra medfinansieringsordningen. Prosjektene har samlet samfunnsøkonomisk nytte på 4,9 mrd. kroner.

Budsjettforslag

Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. For informasjon om budsjetteringssystemet vises det til boks 6.2 under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Det foreslås en tilsagnsramme på 120,9 mill. kroner i 2018. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret, og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordningen. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år samt tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser ved utgangen av året, dvs. den delen av gitte tilsagn som ennå ikke er utbetalt.

Det foreslås en bevilgning på 113,5 mill. kroner på posten. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 103 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 27 Opplæringskontoret OK stat

Som et ledd i regjeringens strategi for å øke antall lærlinger i staten er Opplæringskontoret OK stat fra 1. januar 2017 etablert som en fast ordning tilknyttet Difi. Bevilgningen dekker utbetaling av lærlingtilskudd til statlige virksomheter som har lærlinger og er tilknyttet OK stat. Opplæringskontoret opplever økt aktivitet fordi flere virksomheter har gått inn som medlemmer i ordningen. Antallet lærebedrifter som er knyttet til OK stat er økt fra 6 i 2013 til 53 i 2017. OK stat har også blitt godkjent i flere fag. Det fører til at det inngås flere avtaler og flere ungdommer kan få lærlingplass. Antallet lærlinger i regi av OK stat er økt fra 9 i 2013 til 98 løpende lærekontrakter i 2017. I tillegg er Opplæringskontoret OK stat nå godkjent i 10 fylker slik at fra høsten 2018 vil antall lærlinger øke ytterligere.

Budsjettforslag

Som følge av økt aktivitet ved Opplæringskontoret OK stat foreslås det at bevilgningen på posten økes med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 540, post 01 og kap. 3540, post 02.

Samlet foreslås det en bevilgning på 3,5 mill. kroner til utbetaling av lærlingtilskudd.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 71 Tilskudd til IKT-standardisering

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norges arbeid med IKT-standardisering generelt og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering samt å bidra til kompetanseoverføring på området mellom Standard Norge og forvaltningen. Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard.

Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltagelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen IKT.

Difi stiller gjennom tilskuddsbrev krav og vilkår for bruken av midler og rapportering. Standard Norge rapporterer årlig på bruk av tildelte midler.

I 2016 har Standard Norge arbeidet bredt med standarder innen IKT-området. Standard Norge har spesielt arbeidet innen områdene IKT-sikkerhet, ID-forvaltning, IKT-anskaffelser, digitale faktura- og anskaffelsesprosesser og smarte byer. Standard Norge har deltatt i Difis standardiseringsråd, hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv.

Standard Norge vil framover arbeide med de samme områdene. I tillegg vil innsatsen mot standardisering i EU øke.

Det foreslås en bevilgning på 815 000 kroner på posten.

Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 02 Opplæringskontoret OK stat

På posten budsjetteres inntekter knyttet til fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtilskudd. Som følge av økt aktivitet ved Opplæringskontoret OK stat foreslås det at bevilgningen på posten økes med 2,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 540, post 01 og kap. 540, post 27. Samlet foreslås det en bevilgning på 5,3 mill. kroner på posten.

Post 03 Diverse inntekter

På posten har det i tillegg til diverse inntekter vært budsjettert med inntekter knyttet til delvis refusjon fra EU for deltakelse i det internasjonale prosjektet Electronic Simple European Networked Services (e-SENS). Prosjektet ble avsluttet i første halvår 2017. Posten foreslås derfor redusert med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 540, post 21, jf. omtale under kap. 540, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 0,4 mill. kroner på posten.

Post 04 Internasjonale oppdrag

På posten budsjetteres inntekter til dekning av utgifter Difi har ved å bistå departementer og direktorater i forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. Samlede utgifter på kap. 540, post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene under denne posten.

Det foreslås en bevilgning på 0,7 mill. kroner på posten.

Post 05 Betaling for bruk av Difis nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til betaling fra offentlige virksomheter for bruk av Digital postkasse til innbyggere, innlogging til postkassene via ID-porten og bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 22.

Difi etterfakturerer avregningen for utgiftene. Så lenge det er volumøkning på de ulike tjenestene, vil ikke a konto-fakturering for neste avregningsår og etterfakturering på inntektssiden følge utgiftssiden parallelt innenfor et kalenderår. Dette medfører at inntektene på post 05 vil bli noe mindre enn utgiftene på kap. 540, post 22 innenfor et budsjettår.

På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene, foreslås det en bevilgning på 58,9 mill. kroner på posten.

Post 06 Betaling for tilleggstjenester knyttet til Difis nasjonale felleskomponenter

På posten budsjetteres inntekter knyttet til utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Difi gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Signeringstjenesten, jf. omtale under kap. 540, post 23.

Det foreslås en bevilgning på 0,8 mill. kroner på posten.

Post 86 Tvangsmulkt

Difi forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger. Difi kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 29.

Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner på posten.

Kap. 541 IKT-politikk

Post 22 Samordning av IKT- politikken, kan overføres, kan nyttes under kap. 541, post 70

Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IKT-politikken. Midlene skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningens digitale kompetanse og koordinering av Norges interesser i arbeidet med det digitale indre markedet i EU. Midlene skal også benyttes til oppfølging av mål og tiltak i stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge, herunder styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor.

Rapport

Bevilgningen på posten er i 2016 blant annet benyttet til gjennomføring av Digidel 2017-programmet. Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansiering av utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og politikkutformingen på feltet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskudd til forvaltningsutvikling og samordning av IKT-politikken, kan nyttes under kap. 541, post 22

Bevilgningen skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle.

Tilskudd til økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen

Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner som skal underbygge målsettinger i Digital agenda for Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle landets kommuner. Denne veiledningen skal inkludere bruk av grunnleggende digitale tjenester, herunder tjenester fra offentlig sektor.

Tilskuddet er også i tråd med den intensjonsavtalen som er inngått mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS 30. juni 2016.

Tilskuddet skal medvirke til en tydelig reduksjon i antallet svake og ikke-brukere av digitale verktøy blant dem over 65 år og andre grupper som har lav digital kompetanse i samfunnet. Videre skal tilskuddet bidra til at det utvikles et permanent kommunalt veiledningstilbud i grunnleggende digital kompetanse.

Alle kommunale bibliotek (eventuelt kommunal innbyggerservice) skal kunne søke om tilskudd til etablering av en slik veiledningstjeneste, eventuelt videreutvikling av et eksisterende tilbud. Kommuner med et særskilt behov vil bli prioritert.

Nærmere kriterier for tildeling er utviklet i et samarbeid mellom KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2017. KS vil bli involvert i vurderingen av innsendte søknader.

Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO)

Det foreslås et tilskudd på 500 000 kroner til NHO for å støtte opp om leverandørutviklingsprogrammets formål, som er å gi praktisk bistand til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat. Det er et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser, med økt samspill mellom det offentlige og leverandører, blir innarbeidet som varig praksis i både kommuner, regioner, statlige virksomheter og i næringslivet. Satsingsområdet for 2018 er helse/velferd, energi/klima og infrastruktur/digitalisering.

Innen 2018 skal innovative offentlige anskaffelser ha befestet seg som et strategisk og operativt virkemiddel i moderniserings- og innovasjonsarbeidet i ytterligere 15 virksomheter i Norge. Innen 2018 skal det ha vært igangsatt 120 innovative anskaffelser med bistand fra programmet, hvorav 60 skal være gjennomført. Programmet skal bidra til økt fokus på anskaffelser som regional innovasjonsmotor. Innen 2018 skal det være igangsatt fem større nasjonale innovasjonsløft hvor anskaffelser (behov) brukes for akselerere utviklingstempoet innen digitaliseringsområdet.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling i forhold til dette.

Tilskudd til Seniornett

Det foreslås et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant eldre gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre aktører. Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet.

Seniornett Norge bidrar inn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets og KS' ettårige prosjekt, igangsatt i januar 2017, for utvikling av et konsept for etablering og drift av et veiledningstilbud innen digital kompetanse i alle landets kommuner (Prosjekt Digihjelpen). Antallet klubber, geografisk plassering av disse, og tilbudet av kurs og veiledning i klubbene vil være viktige kriterier for måloppnåelse.

Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering, og følger opp rapporteringen fra Seniornett Norge opp mot disse.

I 2016 ble 3,45 mill. kroner av bevilgningen tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Seniornett rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har nå ca. 9 000 medlemmer, og 200 lokallag. Seniornett har gjennomført opplæringstiltak for ca. 23 000 seniorer i 2016.

Tilskudd til OGP-rådet

Det foreslås et driftstilskudd på 350 000 kroner til rådet som er oppnevnt av regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP). Rådet, som har tre medlemmer, spiller en viktig rolle i å implementere tiltakene i Norges handlingsplan for OGP for perioden 2017–2018. IKT-Norge vil stå som mottaker av tilskuddet.

Budsjettforslag

Samlet foreslås det en bevilgning på 6,4 mill. kroner på posten.

Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Bevilgningene skal bidra til å nå hovedmålene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen og har høy tillit i befolkningen og en IKT-politikk for verdiskaping og deltakelse for alle. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for fire nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene. De norske nasjonale ekspertene innenfor IKT-politikken er knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig forvaltning og arbeidet med utforming og samordning av IKT-politikken i EU.

Det foreslås en bevilgning på 5,8 mill. kroner på posten.

Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-programmer samt etterslep fra avsluttede EU-programmer. Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingent betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene.

Programmet Connecting Europe Facility (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Norges deltakelse er begrenset til områdene bredbånd og digitale tjenester, samlet i programdelen CEF Digital. Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som bidrar til utviklingen av grenseoverskridende digital infrastruktur for utveksling av data, informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til utvikling og drift av felleskomponenter på europeisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik infrastruktur. EU har vedtatt å etablere støtteordningen WiFi4EU for etablering av gratis Wi-Fi-soner i medlemsland. Ordningen antas å bli operativ mot slutten av 2017 og skal vare ut 2019. Ordningen skal i hovedsak finansieres av CEF, og Norge kan delta i ordningen på linje med medlemsland.

EU-programmet ISA2 (Samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltninger, foretak og borgere som et middel til å modernisere den offentlige sektor) løper fra 2016–2020. Formålet med programmet er å legge til rette for elektronisk samhandling på tvers av landegrenser og sektorer. Programmet er en videreføring av ISA-programmet 2010–2015 som Norge deltok i.

50 pst. av utgiftene til ISA2 dekkes over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, mens ni andre berørte departementer dekker med like deler den resterende halvparten av utgiftene til programmet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet.

Rapport

Norge har deltatt i programmet CEF Digital siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenester. Tjenestene forenkler og effektiviserer trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Programmet har også en mindre komponent som bidrar til bredbåndsutbygging. Difi er nasjonalt kontaktpunkt for programmet og driver profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordinerer og fremmer norske interesser i programmet. ISA2-programmet har i 2016 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (sTesta) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 30,3 mill. kroner til å dekke det norske bidraget til CEF Digital og 2,2 mill. kroner til ISA 2 i 2018. Det foreslås videre en bevilgning på 2,3 mill. kroner til etterslep etter de avsluttede programmene ISA og CIP IKT. Bevilgningsforslaget er basert på foreløpig budsjettanslag fra EU-kommisjonen, og det er knyttet stor usikkerhet til beløpene. De endelige kontingentkravene fra EU-kommisjonen kan avvike fra den fordelingen som er angitt.

Samlet foreslås en bevilgning på 34,8 mill. kroner på posten.

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskriften. Departementet har administrativt ansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges i deres sektor.

Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan opprettet i medhold av personopplysningsloven § 42. Datatilsynet er både tilsyn og ombud. I samsvar med personopplysningsloven § 42 tredje ledd er tilsynets hovedoppgaver å kontrollere at lover og forskrifter på området følges, gi tillatelser til behandling av personopplysninger der dette er påkrevd, holde seg orientert om utviklingen på personvernområdet både nasjonalt og internasjonalt, og gi råd og veiledning i personvernspørsmål.

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personvernregelverket. Nemndas oppgaver og organisering følger av personopplysningsloven § 43 med forskrifter.

Departementet legger årlig fram en melding til Stortinget om Datatilsynets og Personvernnemndas virksomhet.

Programkategorien omfatter bevilgninger til Datatilsynet og Personvernnemnda.

Utviklingstrekk og utfordringer

Innbyggernes aktiviteter genererer enorme datamengder. Stadig flere teknologiske hjelpemidler er koblet til internett. Bruk av utstyret genererer informasjon – ofte uten brukerens kunnskap. Stordata er blitt et kjent begrep. Enkel og rimelig tilgang til enorme mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet ivaretas. Derfor må personvernspørsmål drøftes tidlig i utrednings- og planprosesser. Samtidig åpner teknologi muligheter for å ivareta personvernet på nye måter. Innebygd personvern betyr at løsninger designes slik at personvernhensyn ivaretas. Teknologien kan brukes for å håndtere de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på.

Digitale tjenester er effektivt både for innbyggerne og forvaltningen. Forvaltningens kommunikasjon med innbyggerne foregår i økende grad elektronisk, og stadig flere avgjørelser fattes elektronisk. Bruk av digitale systemer og digitaliserte tjenester forutsetter at innbyggerne har tillit til systemene og teknologien. Stabile, pålitelige og personvernvennlige systemer er derfor grunnleggende for innbyggernes vilje til elektronisk samhandling med både forvaltningen og næringslivet.

Internasjonal informasjonsutveksling øker kraftig. Grenseoverskridende personvernutfordringer må løses i samarbeid mellom landene. Internasjonalt personvernregelverk er i endring, og regjeringen deltar aktivt i regelmoderniseringen. Våren 2016 vedtok EU forordning 2016/679 om behandling av personopplysninger. Forordningen erstatter det gjeldende personverndirektivet, og vil fra mai 2018 gjelde som nasjonal lovgivning i EUs medlemsstater. Forordningen skal bidra til et mer harmonisert personvernregelverk i EU/EØS-området, og vil få stor betydning for utviklingen av personvernet internasjonalt. I Norge har de nye europeiske reglene ført til markant økning i oppmerksomheten om personvern. Regjeringen legger betydelig arbeid i å tilpasse norsk regelverk til europeisk regelverk slik at de samme krav og rettigheter gjelder for virksomheter og innbyggere i Norge som i andre europeiske land.

Den raske teknologiske utviklingen byr på utfordringer når regelverket skal anvendes. Datatilsynets tilsynsvirksomhet avdekker betydelige avvik fra reglene. Avvikene skyldes trolig dels manglende kjennskap til og dels manglende kunnskap om reglene og hvordan de kan etterleves. Ved gjennomføring av nytt personvernregelverk er derfor informasjon om reglene og veiledning i hvordan de kan etterleves en sentral oppgave for Datatilsynet.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Et godt personvern for alle

Retten til personvern er en menneskerett som følger av både den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av Grunnloven § 102. Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Regler i både Grunnloven, personopplysningsloven med forskrifter og i særlovgivning skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er svært viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personopplysningsloven.

Personopplysningsvern, som personopplysningsloven ivaretar, og vern av den personlige integritet, privatliv og familieliv, er grunnleggende og nødvendige verdier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

• Personopplysninger kan bare samles inn og brukes til klart definerte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet.

• Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig og informert samtykke. Pliktig registrering av personopplysninger i offentlige registre skal ha hjemmel i lov.

• Alle har rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysninger, hvilket formål opplysningene skal brukes til og om de vil bli utlevert til andre.

• Den som behandler personopplysninger, skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de brukes til og hvor de er hentet fra.

• Registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes.

• Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres (internkontroll).

• Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer og innebygd personvern.

Rapport, strategier og tiltak

Det finnes i dag knapt noen teknologiske grenser for innsamling og bruk av personopplysninger. De rettslige rammene blir derfor desto viktigere.

Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans, skal bidra til å sikre et forsvarlig personvern. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å sette seg inn i og handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning. Hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling må balanseres med hensynet til personvern. Borgere og næringsliv er opptatt av personvern og det er stor interesse for å sette seg inn i det kommende regelverket. Oppmerksomhet om personvernspørsmål bidrar til å sette spørsmålene på dagsorden, og gir grunnlag for refleksjon og debatt. Jo tidligere personvernhensyn identifiseres og veies mot andre hensyn, jo enklere er det å finne gode løsninger. Det er de behandlingsansvarliges ansvar at det gjennomføres gode personvernvurderinger og iverksettes tiltak for å ivareta de registrertes personvern. I lys av det nye europeiske personvernregelverket er det viktig å videreføre arbeidet for at personvern skal tidlig inn i utredningsprosesser, og for at offentlige virksomheter skal ivareta prinsippet om innebygd personvern.

Både departementet og Datatilsynet deltar i nasjonalt og internasjonalt arbeid for å legge til rette for et oppdatert regelverk som på en god måte ivaretar den enkeltes personvern. Effektiv innføring av nytt regelverket forutsetter en kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige ressurser. Også i 2018 vil betydelige ressurser derfor gå til tilrettelegging og innføring av nytt norsk personvernregelverk.

Kap. 545 Datatilsynet

Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Datatilsynet bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Datatilsynet er både forvaltnings- og tilsynsorgan, samtidig som det har en ombudsrolle. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i personvernspørsmål.

Rapport, strategier og tiltak

Datatilsynet bidrar til å skape oppmerksomhet om personvernspørsmål og øke kjennskapen til rettigheter og plikter. I 2016 registrerte Datatilsynet 1 745 nye saker, noe som er 300 flere enn i 2015. Det ble fattet forvaltningsvedtak i 564 saker. Flere saker gjaldt internasjonale aktører. Datatilsynet besvarte drøyt 9 500 henvendelser om personvern, publiserte flere debatt- og blogginnlegg, og besvarte 618 mediehenvendelser i rapporteringsperioden.

Tilsynsvirksomhet er et strategisk virkemiddel for å avklare praksis og etterlevelse av regelverk. Datatilsynet gjennomførte 85 tilsyn i 2016. Temaer var blant annet internkontroll i kommuner, sentrale helseregistre og avtaleregulering mellom virksomheter som har etablert felles pasientjournal. Politiets utlendingsregister ble kontrollert etter politiregisterloven, og det ble gjennomført tilsyn med Kripos etter lov om Schengen informasjonssystem. Det ble også ført tilsyn med kryptering av kommunikasjon ved flere store datasentre. Som ledd i Datatilsynets utredningsvirksomhet ble det ført tilsyn med løsninger for sporing av enkeltpersoner i det fysiske rom og kommersiell bruk av personopplysninger. Kontroll med regeletterlevelse inngår også i den ordinære saksbehandlingen.

Ulike former for informasjonsvirksomhet og veiledning har alltid vært viktig i Datatilsynets arbeid. I forbindelse med gjennomføring av EUs personvernforordning legges det særlig vekt på informasjon om nye rettigheter og plikter.

Det er et mål at Datatilsynet skal delta aktivt i internasjonalt personvernarbeid. I rapporteringsperioden har virksomheten særlig markert seg i saker som gjelder big data, profilering og kommersiell utnyttelse av personopplysninger. Datatilsynet er en pådriver for bedre samarbeid mellom personvern-, konkurranse- og forbrukermyndigheter internasjonalt.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker drift av Datatilsynets løpende oppgaver. Bevilgningen dekker også kostnader til arbeidet med å forberede og gjennomføre nytt personvernregelverk, som skal tre i kraft i 2018.

Budsjettforslag

Det foreslås å videreføre økningen fra 2017 på 7,5 mill. kroner, samt å øke posten med ytterligere 3,5 mill. kroner for å dekke Datatilsynets økte kostnader ved gjennomføring av nytt personvernregelverk. Midlene skal blant annet dekke intern kompetanseutvikling, ekstraordinære informasjonstiltak, utvikling av saksbehandlingsrutiner tilpasset nytt regelverk, utvikling av digitale kommunikasjonsløsninger og økt deltakelse i internasjonalt personvernarbeid.

Inkludert korrigering av premiebetaling til SPK, avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 54,5 mill. kroner på posten.

Kap. 3545 Datatilsynet

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket.

Kap. 546 Personvernnemnda

Nemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige medlemmer oppnevnes av Kongen. I rapporteringsperioden besto Personvernnemnda av medlemmer oppnevnt for perioden 2013–2016. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til nemndas sekretariat og godtgjørelse til medlemmene.

Personvernnemnda hadde 11 møter i meldingsåret. Nemnda ferdigbehandlet 14 av 18 klagesaker som kom inn i 2016, i tillegg til 13 saker fra 2015. Dette er en noe større saksmengde enn tidligere år. Av de totalt 27 sakene nemnda avgjorde, var fem klager fra privatpersoner, tretten klager fra bedrifter, tre klager fra helseforetak og seks klager fra andre kommunale eller statlige organer. Datatilsynets vedtak ble helt eller delvis omgjort i elleve saker. Antall klager og nemndas omgjøring av Datatilsynets vedtak utgjør likevel en svært liten del av den samlede saksmengden i Datatilsynet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var fire-fem måneder. Personvernnemnda hadde fire uferdige saker ved utgangen av 2016. Nemndas vedtak publiseres på Lovdata og nemndas nettsider.

Sakene som ble behandla i 2016 gjaldt blant annet overvåking i arbeidsforhold, innsyn i opplysninger, internkontroll og bruk av loggdata. Ileggelse av gebyr for brudd på personopplysningsloven var særlig aktuelt i 2016, og i flere av disse sakene endret nemnda overtredelsesgebyret som var ilagt av Datatilsynet.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner på posten inkludert netto endring som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering.

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette vil legge til rette for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Blant annet er satsing på samferdsel, skatte- og avgiftslettelser, gode helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon viktig for å få til en god regional utvikling og regional balanse. I tillegg har differensiert arbeidsgiveravgift og inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner stor betydning. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 41 mrd. kroner til dette, en vekst på om lag 0,2 pst. fra 2017.

Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 1,4 mrd. kroner under programkategorien, en reduksjon på vel 300 mill. kroner fra 2017. Regjeringen viser til forslagene om økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil styrke vekstkraften i hele landet.

Ansvarsområder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp helheten i prioriteringer og tiltak som har betydning for regional- og distriktspolitiske mål. Departementet koordinerer regjeringens arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser og bidrar med dette til å styrke kompetansemiljøer over hele landet. Departementet arbeider også aktivt for at EØS-regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir handlingsrom for distrikts- og regionalpolitisk innsats.

Fylkeskommunene har, som regionalt folkevalgt nivå, ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker, og spiller en sentral rolle som regional samfunnsutvikler. Hoveddelen av midlene over programkategori 13.50 overføres til fylkeskommunene. Fylkeskommunene fremmer omstillingsdyktige regioner og omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene. Dette skjer i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Innenfor nasjonale rammer skal fylkeskommunene prioritere innsats ut fra regionale mål og strategier, inkludert internasjonalt samarbeid mellom regioner. Kommunene har ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt, og skal samtidig være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling.

Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er en støttespiller og rådgiver for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Senteret skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling.

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (Siva) og Norges Forskningsråd (Forskningsrådet) forvalter økonomiske virkemidler i regional– og distriktspolitikken. Innovasjon Norge skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling basert på regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning, forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. Virkemiddelaktørene samarbeider tett med fylkeskommunene om å fremme omstillingsdyktige regioner og næringsliv.

Departementet har også ansvaret for Merkur, som er et viktig virkemiddel for å sikre tilgang til grunnleggende private tjenester i områder med få innbyggere.

Utviklingstrekk og utfordringer

Strukturelle utfordringer og utviklingstrekk i distriktene

Små arbeidsmarkedsregioner har strukturelle utfordringer på grunn av mindre bredde i næringsstrukturen, små næringsmiljøer, store avstander og mindre markeder. Slike strukturelle ulemper gjør det mer krevende å utnytte ressursene for vekst og verdiskaping, samt å omstille seg når det skjer større endringer i marked, teknologi eller råvaretilgang. Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn er sentralt for å oppnå regional balanse og bærekraftige regioner i alle deler av landet.

Over tid har det vært effektivisering i primærnæringer og industri. Dette har gitt økt produktivitet i disse næringene, men også redusert sysselsetting og lav eller negativ befolkningsvekst i områder dominert av næringene. Samtidig har veksten i arbeidsplasser i tjenesteytende næringer i stor grad kommet i større byregioner. Det siste tiåret har likevel vekst i råvarebaserte næringer, som petroleum (fram til 2014) og havbruk, og generell velstandsutvikling gitt gode vilkår for næringslivet langs kysten, også utenfor de større byområdene. Regjeringen har bedret rammevilkårene for næringer og bedrifter. Det har bidratt til en positiv utvikling. Lavere kronekurs de siste par årene har også styrket konkurranseforholdene for eksport og reiseliv.

Gode vilkår for mange distriktsnæringer har gitt økt etterspørsel etter arbeidskraft i distriktene, som i stor grad har blitt dekket ved innvandring. Resultatet er befolkningsvekst i mange distriktskommuner. De to siste årene har innvandringen til Norge og befolkningsveksten i sentrale strøk avtatt, men i distriktskommuner har innvandringen holdt seg stabil. I 2013 hadde 149 distriktskommuner vekst i folketallet, i 2016 var det økt til 154 distriktskommuner. Befolkningsframskrivinger antyder at befolkningsveksten i distriktskommuner vil fortsette, men med en økende andel eldre. Fødselstallene har falt. Selv med forventet innvandring vil det bli færre personer i arbeidsfør alder i 2030, jf. Meld. St. 18 (2016-17) Berekraftige byar og sterke distrikt. Konkurransen om arbeidskraften vil bli større.

Mange lokalsamfunn opplever utfordringer med å skaffe riktig kompetanse og arbeidskraft til bedrifter og offentlige tjenester. Flere kommuner i mindre arbeidsmarkeder har i tillegg små administrasjoner og begrensede ressurser til offensive satsinger (Østlandsforskning 2016). Dette kan gi liten kapasitet til å fremme inkluderende livs- og bomiljøer som tiltrekker seg, beholder og utvikler kompetanse.

Bedrifter i distriktsområder har ofte mindre tilgang på privat risikokapital enn bedrifter i mer sentrale strøk. Det skyldes blant annet lange avstander, og dermed dårligere tilgang på informasjon for investorer og banker (Menon 2015). I tillegg kan risikoen oppleves som høy fordi annenhåndsverdien på pant er lav, for eksempel for eiendom, bygg og maskiner (Menon 2013).

I områder med få innbyggere, kan et svakt kundegrunnlag også gjøre det utfordrende å få til lønnsom drift av dagligvarebutikken og andre grunnleggende tjenester som er viktig for bosetting.

Distriktsutfordringene er mer framtredende i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet, for eksempel tilgang på risikokapital. Det er nå en positiv utvikling innen flere næringsgrener i Nord-Norge.

Utfordringer for regional konkurransekraft

Evne til å respondere på endringer i markedet og kapasitet til omstilling er vesentlig for å lykkes i konkurransen på lang sikt. Dette er avgjørende for at den enkelte region får en bærekraftig utvikling og at vi får regional balanse i landet som helhet.

Regionalpolitikken skal legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge ved at hver region realiserer sitt potensial. Politikken skal ta utgangspunkt i regionale muligheter, basert på lokalt kjennskap og initiativ.

Over halvparten av foretakene i næringslivet utfører innovasjonsaktiviteter. Det er like mye som næringslivet i de andre nordiske landene. Alle norske regioner skårer godt på innovasjon og graden av innovasjonsaktivitet er relativt jevnt fordelt mellom regionene.6 Dette er en styrke for landet og en indikasjon på omstillingsdyktige regioner. Samtidig er næringslivets investeringer i forskning og utvikling som andel av BNP lavere i Norge enn både EU og de øvrige nordiske landene.7

Bedrifter og næringsmiljøer i ulike regioner har ulike rammer for vekst- og omstilling, som variasjoner i tilgang på relevante samarbeidspartnere, kunnskap og kompetent arbeidskraft. Utfordringene og potensialene varierer derfor både mellom landsdeler, byer og fylker. For eksempel er tilgang på nok og kompetent arbeidskraft en utfordring for bedrifter i flere deler av landet, og spesielt i Nord-Norge. Innsats for å møte utfordringene og utnytte mulighetene skal, sammen med nasjonalt og internasjonalt samarbeid, fremme innovasjon og omstillingsevne og legge til rette for økt variasjonen i næringsstrukturen i regionene.

Næringsmiljøer og verdikjeder i Norge består av bedrifter og aktører med ulik kapasitet eller kultur for å samarbeide om markedsforståelse, innovasjon, kompetansetilbud, infrastruktur og forskning. I mange regioner kan økt samhandling mellom by og omland og over landegrensene bidra til å utnytte potensialet for økonomisk vekst i hele regionen.

Enkelte steder opplever nedleggelser, store nedbemanninger eller vedvarende høy ledighet. Det gir negative ringvirkninger for enkeltmennesker og lokalsamfunnet over tid. Særlig små arbeidsmarkeder med sårbare næringsmiljøer og få pendlingsmuligheter kan oppleve behov for omstillingsprogram.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Målene ble endret i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For å gi en mer sammenhengende og helhetlig beskrivelse av regjeringens politikk og resultater, har departementet valgt å legge de nye målene til grunn for videre omtale av rapportering for 2016. Departementet anser at rapporteringen gir et dekkende bilde av oppnådde resultater i henhold til tidligere målstruktur.

Hovedmål 1 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

Regjeringen vil bidra til langsiktig omstillingsevne i distriktene gjennom innsats for et verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester.

Rapport, strategier og tiltak

I 2016 ble det gitt tilsagn om 1 244 mill. kroner til tiltak som sorterer under nytt hovedmål 1. I 2017 er det bevilget 1 110 mill. kroner til poster under hovedmål 1. I 2018 foreslås det til sammen 804 mill. kroner til poster under dette målet, tilsvarende 58 pst. av bevilgningen under programkategori 13.50. Samlet innebærer budsjettforslaget en prioritering av bedrifts- og næringsrettede tiltak.

Et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander

God infrastruktur er avgjørende for å binde markeder og lokalmiljøer sammen. Regjeringens sterke satsing på bygging av vei, jernbane og andre transporttiltak styrker vekstkraften i hele landet. I områder med spredt bosetting og store avstander vil en kombinasjon av generelle vekstfremmende skattelettelser og målrettede låne- og tilskuddsordninger utløse gode innovasjons- og investeringsprosjekter. Utvikling av nye forretningsområder er risikofylt. Tilgang på lån, garantier og tilskudd kan redusere risiko når bedriftene investerer i nye produksjonslinjer, utvikler nye markeder, oppdaterer nødvendig kunnskap mv. Innovasjon Norges distriktsrettede låne-, garanti- og tilskuddsordninger har gitt gode resultater, blant annet i form av verdiskaping og sysselsetting hos de bedriftene som mottar støtte. Se rapportering under kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene.

Næringshagene tilbyr bedrifter et miljø og tjenester som legger til rette for vekst og fornying og dermed bedre utviklingsmuligheter. Næringshageprogrammet har gode resultater på omsetning, sysselsetting og verdiskaping. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

Gründervirksomhet tilfører arbeidsplasser i små arbeidsmarkeder og kan samtidig øke tilgangen på tilbud og tjenester i lokalsamfunnet. Mentortjenesten bidrar til at gründere får økt kunnskap om bedriftsutviklingsprosessen. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

Mange næringsmiljøer i distriktene er basert på fornybare ressurser. Det ressursbaserte næringslivet byr på både vekst og innovasjon, og gir vesentlige bidrag til den nasjonale verdiskapingen. Bioraffineringsprogrammet har resultert i flere prosjekter innen biobasert foredling. Nesten halvparten av alle prosjektene og tilsagnsbeløpene har vært innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Fokus på utnyttelse av lokale råvarer gjør at programmet direkte og indirekte har en særlig relevans for næringsutvikling i distriktene. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

Innovasjon Norge og Siva skal vurdere søknader etter kvalitet. Innenfor disse rammene, er det for kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene og post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier. I 2016 var 29 pst. av tilsagnsbeløpene og 37 pst. av Innovasjon Norges tilsagn fra departementet kvinnerettede. Andelen målbedrifter med kvinner i ledende stillinger i Sivas næringshageprogram var 35,4 pst. i perioden 2013 til 2016 Det er en økning på 6,3 pst. fra 2013 til 2016.

Regjeringen foreslår til sammen 583,4 mill. kroner til de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene, Næringshageprogrammet, Mentortjenesten for gründere og Bioraffineringsprogrammet.

Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer

For å stimulere utviklingen av lokalsamfunn, kreves det bidrag fra mange aktører. Innbyggere, lag, foreninger, organisasjoner og lokalt næringsliv er de viktigste aktørene. Videre er kommunene og inntektssystemet for kommunene viktig for å tilby innbyggere og næringslivet gode tjenester. I tillegg er det satt av midler over kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn til utviklingsaktiviteter som skal bidra til inkludering av tilflyttere, mindre sårbare næringsmiljøer og å styrke kommunens evne til å planlegge og gjennomføre utviklingstiltak.

Prioriterte innsatsområder i 2016, fra fylkeskommunene og kommunale næringsfond, var blant annet profileringstiltak for turisme og besøkende, transportinfrastrukturtiltak, planlegging eller fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal. Se rapportering under kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

I 2018 foreslås det 154,4 mill. kroner til å videreføre fylkeskommunenes arbeid for å fremme inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

Det foreslås 27,8 mill. kroner til Kompetansesenter for distriktsutvikling.

Tilgang til grunnleggende tjenester i områder med få innbyggere

Merkur-programmet skal bidra til å opprettholde og videreutvikle tilbudet av dagligvarebutikker i områder med små markeder. I programmet vektlegges det også å utvikle tilleggstjenester som øker dagligvarebutikkens lønnsomhet og styrker det samlede tjenestetilbudet for befolkningen. Merkurbutikkene har gode resultater på omsetningsutvikling for dagligvarebutikker i områder med små markeder. Bevilgningen til Merkur-programmet på om lag 38 mill. kroner foreslås videreført i 2018. Se kap. 550, post 73 Merkur-programmet.

Hovedmål 2 Omstillingsdyktige regioner

Regjeringen vil legge til rette for omstillingsdyktige regioner. Innsatsen skal i hovedsak rettes mot utvikling av velfungerende næringsmiljøer og økt tilgang til relevant kompetanse i næringslivet. Videre er innsatsen rettet mot styrket vekst og samarbeid i byregioner og over landegrensene, og etablering av nye arbeidsplasser i områder rammet av vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Rapport, strategier og tiltak

I 2016 ble det gitt tilsagn om 680 mill. kroner til tiltak som sorterer under nytt hovedmål 2. I 2017 er det bevilget 610 mill. kroner til poster under hovedmål 2. Regjeringen foreslår for 2018 tilsammen 585 mill. kroner til poster under dette målet, som er 42 pst. av bevilgningen under programkategori 13.50. Den største delen av innsatsen under hovedmål 2 (67 pst.) foreslås innrettet mot næringsmiljø og kompetansetilgang.

Velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse

Velfungerende regionale næringsmiljøer er en viktig forutsetning for at omstillingsdyktige regioner skal realisere sitt verdiskapingspotensial for en størst mulig samlet nasjonal verdiskaping. Velfungerende næringsmiljøer er innovative og internasjonalt orienterte miljøer med bedrifter som er samarbeidsorienterte og omstillingsdyktige.

Klyngeprogrammet, Bedriftsnettverk og Inkubatorprogrammet viser gode resultater over tid. De bidrar til innovasjon, verdiskaping og økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Se rapportering under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

Fylkeskommunene skal mobilisere og legge til rette for utvikling av regionens næringsmiljøer og tilbud av næringsrelevant kompetanse. Innsats for kompetanseutvikling skal bidra til å avklare kompetansebehov, tilrettelegge for etter- og videreutdanning og til utvikling av spesifikke utdanningstilbud. Se omtale under kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse.

Regjeringen foreslår 392 mill. kroner i 2018 på poster som sorterer under dette delmålet, en økning på 16 mill. kroner fra saldert budsjett for 2017. Økningen skal gå til gjennomføring av tre tiltak i Nordområdestrategien, til Klyngeprogrammet og til Bedriftsnettverk i regi av Innovasjon Norge, se kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse og post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer. De tre tiltakene i Nordområdestrategien er leverandørutvikling for økt verdiskaping i nordnorske bedrifter, mobilisering av bedrifter til økt bruk av FoU og kompetanseutvikling av ansatte i næringslivet gjennom etter- og videreutdanning. Målet er at disse tre tiltakene samlet sett skal bidra til flere konkurransedyktige leverandørmiljøer. Programmet Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i regi av Forskningsrådet er nytt fra 2017 og foreslås videreført i 2018.

Økonomisk vekst og samarbeid i byregioner og over landegrensene

Samarbeid i regioner og over landegrenser gir viktig tilgang til kompetanse og ressurser for å nå målet om omstillingsdyktige regioner.

Utviklingsprogrammet for byregioner ble startet i 2014. Se rapportering under kap. 553, post 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid. 2017 var siste bevilgningsår og programmet avsluttes våren 2018.

Interreg bidrar til samarbeid om forskning og innovasjon, økt konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter, transport, miljø og klima. Deltagelsen fremmer en aktiv norsk europapolitikk og ivaretar norske interesser i EUs regionalpolitikk. Evalueringer, blant annet fra Nordlig Periferi-programmet 2007–2013, viser resultater som økt tilgang til tjenester, redusert energiforbruk, økt konkurransekraft for næringslivet, forretningsutvikling og jobbskaping. Evalueringer i EU-regi viser at deltakelse bidrar til å trygge jobber, etablere bedrifter og at bedrifter i deltakerregionene tar i bruk ny teknologi. For nærmere rapportering, se kap. 553, post 63 Grenseregionale Interreg-program og post 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid. Samtidig viser evaluering av EU-programmer at resultatene fra kommuner er varierende, og at en del kommuner mener deltakelse er for tids- og kapasitetskrevende (NIBR 2015:19).

Norge har inngått avtaler om deltakelse i Interreg på om lag 700 mill. kroner for perioden 2014–2020, med forbehold om Stortingets godkjenning. Den statlige norske finansieringen av Interreg-programmene Sverige-Norge, Øresund-Kattegat-Skagerrak, Botnia-Atlantica, Østersjøen, Nordsjøen og Interreg Europa ble redusert ift. opprinnelige avtaler i 2017. URBACT mottar ikke lenger statlig norsk finansiering. Bevilgningen ble i 2017 redusert med 28,6 mill. kroner til 80 mill. kroner. Regjeringen foreslår å videreføre Interreg-programmene på 2017-nivået, med til sammen 81,3 mill. kroner.

Nye arbeidsplasser i områder rammet av vesentlig reduksjon i sysselsetting

Målet med omstillingsarbeidet er å bidra til etablering av nye arbeidsplasser ved å styrke næringsgrunnlaget i kommuner og regioner som opplever stor nedgang i sysselsettingen. Innovasjon Norge rapporterer at omstillingsprosjektene, hvor de har vært engasjert av fylkeskommunene, sikret og skapte nesten 660 arbeidsplasser i 2016, se rapportering under kap. 553, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet.

Regjeringen foreslår 112 mill. kroner til omstillingsprogrammer i 2018.

I sammenheng med den planlagte nedleggelsen av flybasen på Andøya har Andøy kommune fått til sammen 35 mill. kroner til omstillingsarbeid i 2017. I 2018 foreslår regjeringen 10 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune. Regjeringen vil bidra med ytterligere 50 mill. kroner, utover forslaget i budsjettet for 2018, til omstilling i Andøy kommune. Det vises også til at bevilgningen til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) ble økt med 6,6 mill. kroner til totalt 15 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Regjeringen legger til grunn at også Nordland fylkeskommune bidrar med ressurser til omstillingsarbeidet.

Lokalisering av statlige arbeidsplasser

Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser ble lagt fram 17. februar 2017 som vedlegg til Meld. St. 18 (2016–2017) Bærekraftige byar og sterke distrikt. Der ble det redegjort for videre arbeid med lokalisering. Det overordnede målet for planen er å skape en mer balansert lokalisering av statlige arbeidsplasser i hele landet, samtidig som det sikres god kvalitet i de statlige tjenestene, effektiv bruk av fellesskapets ressurser og en forsvarlig omstilling for de som berøres.

Stortinget skal varsles om resultatene av arbeidet med planen for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Så langt er det besluttet at:

• Det nye investeringsselskapet Fornybar AS skal lokaliseres til Stavangerområdet.

• Sekretariatet for den nye Diskrimineringsnemnda skal lokaliseres til Bergen.

• Det skal etableres ti nye årsverk i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i Leikanger.

• Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) skal etableres i Arendal.

• Om lag 20 stillinger skal flyttes fra Norges vassdrags- og energidirektorat sentralt til etatens ulike regionkontorer.

• Fredskorpset skal flyttes til Førde.

• Sekretariatene for foreldreutvalgene for grunnskolen og barnehagene skal flyttes fra Oslo til Bø i Telemark.

• Kompetanse Norge skal flytte ti årsverk fra Oslo til Tromsø.

• En rekke eksisterende oppgaver og enheter i høyere utdannings- og fagskolesektorene samles i tre nye forvaltningsorganer. Disse skal flytte til sammen om lag 20 årsverk ut av Oslo.

• Utdanningsdirektoratet, direktoratet for barnehage, grunnopplæring og IKT skal flytte inntil 20 årsverk ut av Oslo.

Det gjenstår arbeid knyttet til Landbruksdirektoratet, Husbanken, Bioteknologinemnda og det skal foretas en utredning vedrørende en eventuell omlokalisering av Politihøgskolen, i tråd med retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser.

Totalt har regjeringen fattet vedtak om nyetablering av statlige virksomheter utenfor Oslo, og flytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo, som summerer seg til over 700 arbeidsplasser. I perioden 2009–2013 ble det flyttet ut og nyetablert om lag 240 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2016–2017

Anmodningsvedtak nr. 1103, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for konsekvensene av endringene i kompensasjonsordningen etter bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet i distriktene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).

Fra 2004 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift lagt om, etter endringer i EU/EØS-regelverket for regionalstøtte. Endringene medførte at en del kommuner fikk økt arbeidsgiveravgift. Regjeringen innførte fra samme tidspunkt kompenserende tiltak slik at omleggingen skulle være om lag provenynøytral for de kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift. En del av dette var ordningen med næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift over daværende Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Tilskuddet ble forvaltet av fylkeskommunene, til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i de berørte områdene. Kompensasjonsordningen ble avviklet i 2017.

De siste tre årene har i størrelsesorden 35-40 pst. av midlene gått til infrastrukturtiltak, herunder bredbånd/IKT, vannforsyning og tilrettelegging av kommunale næringsareal. Videre har i underkant av 20 pst. av midlene gått til prosjekter via ordninger i Innovasjon Norge. Det har også blitt gitt tilsagn til kompetanseutviklingstiltak og tiltak som skal stimulere til bolyst og stedsutvikling. Kompensasjonsordningen har kommet et fåtall kommuner til gode. Bodø og Tromsø har fått den største andelen av midlene.

Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift var en indirekte kompensasjonsordning, som i hovedsak har gått til offentlige investeringer. Det gjør det krevende å redegjøre for konsekvensene av endringene i kompensasjonsordningen etter bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift for næringslivet i distriktene. De fysiske investeringene er nå gjennomført og vil ha positive effekter også framover.

Næringslivet vil med en avvikling etter 2017 være indirekte kompensert gjennom en periode på 14 år. Dette er lang tid for en kompensasjonsordning. Næringslivet har hatt god tid til å tilpasse seg avgiftsnivået.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser at vedtaket er fulgt opp.

Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

I 2017 ble budsjettstrukturen lagt om, ved at nye kapitler følger nye hovedmål. Kap. 550 følger hovedmål 1 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene og kap. 553 følger hovedmål 2 Omstillingsdyktige regioner. Se målene i tabell 6.10.

Fylkeskommunene har adgang til å omdisponere mellom post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene og post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn under kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene. Fylkeskommunene har også adgang til å omdisponere mellom post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, post 63 Grenseregionale Interreg-program og post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet under kap. 553 Omstillingsdyktige regioner. Adgangen til omdisponering gir fylkeskommunene fleksibilitet til å prioritere innenfor henholdsvis hovedmål 1 og hovedmål 2.

Post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under kap. 550, post 64

Posten omfatter investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettede risikolån og garantier og distriktsrettet etablerertilskudd. Midlene delegeres til fylkeskommunene, som legger strategier og føringer for bruken av midlene i samarbeid med de regionale partnerskapene. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Ordningene kommer i tillegg til, og må ses i sammenheng med, landsdekkende etablerertilskudd, innovasjonslån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Mål for ordningene

Målet for alle ordningene er å bidra til et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.8 Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.1 for programkategori 13.50.

Kriterier for måloppnåelse

De viktigste kriteriene for måloppnåelse for alle ordningene er verdiskaping9, sysselsetting, nyskaping og omstilling. Det legges vekt på at innsatsen skal gi positive ringvirkninger for det lokale samfunnet og næringsmiljøet.

Tildelingskriterier

Distriktsindeksen10 brukes til fordeling av midlene mellom fylkeskommunene innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Kommunene i Nord-Norge, kommunene i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, samt de kommunene som ligger lavt på distriktsindeksen, vektes ekstra i fordelingen. Bevilgningen kan bare brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

Innovasjon Norges bidrag skal avlaste risiko og være utløsende for at bedriftsprosjekter blir gjennomført.

Distriktsrettede risikolån kan gis til toppfinansiering av antatt lønnsomme investerings- og utviklingsprosjekter som er vanskelig å finansiere i det private kredittmarkedet. Lånene kan innvilges både til nyetableringer og etablerte bedrifter.

Distriktsrettede garantier for driftskreditt og unntaksvis risikolån gis også til bedrifter som mangler pantesikkerhet for lånefinansiering i bank.

Investeringstilskudd kan gis til fysiske investeringer som for eksempel produksjonslokaler eller produksjonsutstyr.

Bedriftsutviklingstilskudd kan gis til rådgivningstjenester, kompetansetiltak og tilskudd til forprosjekter. Fylkeskommunene kan velge om de vil gi en profil på tilskuddet i form av satsing på eksempelvis kvinner, gründere, kompetanse eller mobilisering til vekst og internasjonalisering.

Distriktsrettet etablerertilskudd kan gis til etablerere i oppstartsfasen. Tilskudd kan også gis til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel etablererveiledning.

Rapport

I 2016 ga Innovasjon Norge 1 051 tilsagn for 416,6 mill. kroner i form av investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og distriktsrettet etablerertilskudd over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. I tillegg ble det gitt tilsagn om 40,9 mill. kroner over kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift til disse ordningene. Det ble gitt 136 distriktsrettede risikolån og garantier for til sammen 291,5 mill. kroner. Tapsfondsavsetninger for lån og garantier var på 73,3 mill. kroner. Administrasjons- og gjennomføringskostnader for ordningene var i 2016 på 46 mill. kroner.

Analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene utløste om lag det firdobbelte i annen kapital til prosjektene i 2016.

Bedriftene som har fått et tilskudd eller lån finansiert av de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene, har gjennomsnittlig 5,7 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Dette er på nivå med effektene av Innovasjon Norges andre oppdrag. Det viser at prosjektene er gode selv om bedriftene er lokalisert i områder med store avstander og tynne næringsmiljøer.

Bedrifter som har mottatt tilskudd eller lån fra de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene har gjennomsnittlig 5,8 pst. høyere vekst i antall ansatte enn sammenlignbare bedrifter. Nivået varierer mellom ordningene, fra 1,8 prosentpoeng for distriktsrettet bedriftsutviklingstilskudd til 6,7 prosentpoeng for distriktsrettet etablerertilskudd.

Nyskaping måler Innovasjon Norge ved å vurdere graden av innovasjon i prosjektet. Over 50 pst. av de finansierte prosjektene skaper noe som er nytt nasjonalt eller internasjonalt og altså ikke bare regionalt eller lokalt. Nivået varierer mellom ordningene, fra 53 pst. for distriktsrettede risikolån til 73 pst. for distriktsrettet etablerertilskudd.

97 pst. av tilsagnsbeløp for risikolån og garantier ble gitt til prosjekter der risiko ble vurdert som normal eller høy. Andelen prosjekter med høy risiko ble redusert fra 35 pst. i 2015 til 25 pst. i 2016. Den utløsende effekten av tilsagnene har økt siden 2010. I 2015 og 2016 var det hhv. 74 pst. og 73 pst. av mottakerne som oppga at støtten i høy grad var utløsende for at prosjektet ble gjennomført.

Alle distriktsrettede risikolån og garantier og investeringstilskudd ble gitt innenfor virkeområdet for investeringsstøtte i 2016. 77 pst. av tilskuddene ble gitt innenfor dette området. Fra 2017 skal alle midlene gis i virkeområdet for investeringsstøtte.

Budsjettforslag

Det foreslås en reduksjon på 31,5 mill. kroner til 487,7 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader for Innovasjon Norges forvaltning av ordningene.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under kap. 550, post 62

Midlene forvaltes av fylkeskommunene, som selv velger hvordan de organiserer arbeidet. De kan delegere forvaltningen til andre aktører, som kommuner og regionråd. Fylkeskommunene kan utarbeide egne tilskuddsordninger, finansiere prosjekt/program i egen regi, medfinansiere nasjonale program og unntaksvis tildele enkelttilskudd.

Mål for ordningene

Målet for ordningen er inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Innsatsen skal særlig bidra til: 1) inkludering av tilflyttere i kommunene, 2) mindre sårbare næringsmiljøer og 3) å styrke kommunens evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide om og gjennomføre utviklingstiltak. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.2 under programkategori 13.50.

En del av midlene kan settes av til kommunale og regionale næringsfond. Målet for kommunale og regionale næringsfond er å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse er økt sysselsetting, at lokalsamfunn beholder tilflyttere, flere relevante søkere til ledige stillinger, samt økt samarbeid mellom lokale aktører og sektorer, herunder eventuell privat kapital, frivillig innsats og andre offentlige midler.

Tildelingskriterier

Distriktsindeksen brukes til fordeling av midlene mellom fylkeskommunene, og tar utgangspunkt i de 220 svakeste kommunene på indeksen. Fordelingen gjøres med en vekting der fylkeskommunene får et større beløp pr. innbygger i kommuner med størst distriktsutfordringer.

Bevilgningen skal benyttes til prosjekter i områder med særlige distriktsutfordringer. Fylkeskommunene vurderer, ut fra lokale forhold, hvilke områder som har særlige distriktsutfordringer. Vurderingen gjøres med utgangspunkt i geografiske kjennetegn, befolkningssammensetning, arbeidsmarkedsutvikling og levekår. Virkemiddelinnsatsen skal bidra til resultater i områder med særlige distriktsutfordringer og til å styrke den regionale balansen innen fylket. I vurderingen av prosjekter skal følgende egenskaper ved tiltakene vektlegges:

• Klare mål og forventede resultater, samt potensiale i prosjektet.

• God lokal forankring, det vil si at prosjektene er en del av oppfølgingen av strategier og planer.

• Tverrsektorielt samarbeid, der en samler ressurser for størst mulig samfunnseffekt.

• Tiltakene skal bidra til kunnskapsbygging og informasjonsdeling lokalt, regionalt og nasjonalt.

Fylkeskommunene skal ikke selv gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere dersom Innovasjon Norge tilbyr slike tjenester regionalt.

Oppfølging og kontroll

Fylkeskommunene skal følge opp at tilskudd er brukt iht. tilskuddsbrev. Prosjektene følges opp og vurderes regionalt. Rapportering og dokumentasjon av resultatene må tilpasses innretning og størrelsen på prosjektene. I mindre prosjekter vil rapporteringen være knyttet til aktiviteter. I prosjekter med finansiering fra flere aktører, der det kommer mer enn 500 000 kroner fra post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, vil departementet be fylkeskommunene om å rapportere på forventede virkninger av tiltaket på sikt.

For alle prosjekter skal fylkeskommunene rapportere hvor mye midler som blir utløst fra andre finansieringskilder med bidrag fra posten. Distriktssenteret skal bidra til kunnskapsbygging og erfaringsformidling mellom aktører lokalt og regionalt.

Rapport

Posten er ny i 2017. I 2016 var om lag 578 mill. kroner (37 pst.) av bevilgningen over tidligere kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift rettet mot ulike tiltak som bidrar til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

Det ble gitt 436 mill. kroner i tilsagn fra fylkeskommuner, kommuner og regionråd, utenom kommunale og regionale næringsfond. De høyest prioriterte områdene var: verdiskapingstiltak (15 pst.), transportinfrastrukturtiltak (14 pst.), profileringstiltak for turisme og besøkende (14 pst.), utvikling av lokale og regionale kultur- og idrettstilbud/arrangementer (12 pst.), samt planlegging og/eller gjennomføring av fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal (11 pst.).

Det ble gitt 142 mill. kroner i tilsagn fra kommunale og regionale næringsfond. Midlene har i hovedsak gått til direkte bedriftsstøtte (51 pst.), profileringstiltak for turisme, bedrifts- og næringsmiljøer mv. (12 pst.) og kunnskapsutvikling for bedrifts- og næringsmiljøer (6 pst.).

En evaluering av kommunale næringsfond (KNF) i Hedmark viser at støtten i stor grad er avgjørende for realiseringen av både bedriftsrettede- og tilretteleggende prosjekter og bidrar til å komplementere virkemiddelapparatet (Oxford Research 2016). Mange av bedriftene som har mottatt tilsagn fra KNF er levebrødsbedrifter der ambisjonen ikke er å vokse, men snarere å sikre bedriftens overlevelse.

Det 5-årige programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Fjellprogrammet) har årlig blitt tildelt 10 mill. kroner i 2013–2017. Oppland fylkeskommune har hatt forvaltningsansvaret for programmet. Hovedmålet var å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene, gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. I 2016 ble ti prosjekter innvilget til sammen 9,6 mill. kroner, under temaet ungdom og entreprenørskap. Midlene ble fordelt på kompetanseutvikling (19 pst.), nettverk (42 pst.) og entreprenørskap (39 pst.) Programmet vil bli evaluert.

Budsjettforslag

Det foreslås en reduksjon på 218,6 mill. kroner til 154,4 mill. kroner. Alle forvaltere kan bruke inntil 5 pst. av midlene de selv forvalter til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Innenfor rammen økes tildelingen til Buskerud fylkeskommune med 1 mill. kroner. Midlene skal gå til Hallingdal regionråd, for å støtte deres arbeid med utvikling av et kompetansemiljø for reiseliv. Regjeringen tar sikte på å videreføre bevilgningen som en treårig satsing.

Post 66 Forenkling av utmarksforvaltning – forsøksordning, kan overføres

Departementet satte i 2016 i gang en femårig forsøksordning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen, med mål om å styrke kommunenes førstelinjetjeneste og utøvelse av myndighet i utmarksforvaltningen. Prosjektene skal gi økt verdiskaping basert på utmarkas ressursgrunnlag, og bidra til erfaringer som gir grunnlag for varige forenklingstiltak i utmarksforvaltningen. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.2 under programkategori 13.50.

Det har vært få søkere til ordningen. I 2016 ble det tildelt 450 000 kroner til forenkling av utmarksforvaltningen i Åfjord kommune. Departementet utvidet ordningen i 2017, fra å gjelde alle kommuner som hadde søkt om kommuneslåing, til at alle kommuner kunne søke.

På grunn av liten interesse og fortsatt få søkere, foreslår departementet å avslutte forsøksordningen fra og med 2018. Det foreslås derfor ikke bevilgning på posten i 2018.

Post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene

Posten dekker Næringshageprogrammet, Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.1.

Næringshageprogrammet

Departementet har delegert forvaltningen til Siva, som er nasjonal operatør for Næringshageprogrammet. En næringshage tilbyr utviklingsorienterte bedrifter tilgang til felles lokaler, kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap.

Mål for ordningen

Målet for Næringshageprogrammet er å bidra til økt verdiskaping, hovedsakelig i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Næringshagene skal gi positive ringvirkninger til lokalt samfunn og næringsmiljø. Målgruppen er i hovedsak kunnskapsbedrifter.

Kriterier for måloppnåelse

De viktigste kriteriene for måloppnåelse i Næringshageprogrammet er vekst i omsetning og sysselsetting i bedriftene som inngår i programmet.

Tildelingskriterier

Siva tildeler midler til næringshageselskapene som benyttes til utviklingsaktiviteter for bedriftene som inngår i næringshagene. Utviklingsaktiviteter dreier seg i hovedsak om å 1) tilby rådgivning til bedriftsutvikling, som for eksempel utvikling av forretningsideer, markedsplanlegging, nettverksbygging og internasjonalisering, 2) tilrettelegge for kompetanse, nettverk og infrastruktur og 3) koble bedrifter til relevante forskningsmiljø, investeringsmiljø og offentlig virkemiddelapparat. På sikt er det et mål om at alle næringshagene skal ligge innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Næringshageselskapene har det operative ansvaret for aktivitetene. Siva har fra 2017 innført en finansieringsmodell som belønner de miljøene med størst potensial og god måloppnåelse.

Oppfølging og kontroll

Næringshageprogrammet er evaluert i 2017 (SNF 2017), se omtale nedenfor, og det legges opp til en sluttevaluering i 2020.

Rapport

Det ble bevilget 85,5 mill. kroner til Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet i 2016. Siva kunne i 2016 selv disponere mellom programmene. For omtale av Inkubatorprogrammet, se kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljø. I 2016 ble det gitt tilsagn om 49,8 mill. kroner under Sivas næringshageprogram. I 2016 deltok 47 næringshager i programmets rådgivnings- og utviklingsaktiviteter rettet mot nærmere 2 100 bedrifter. Det ble tatt opp 558 nye bedrifter i 2016, mens 302 bedrifter gikk ut. Det var 30 693 ansatte i bedriftene som deltar i programmet ved utgangen av året, mot 24 975 ansatte ett år tidligere. 36 av 46 næringshager ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet og 85 pst. av midlene ble gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

Totalt for perioden 2012–2015 hadde bedriftene i Næringshageprogrammet en akkumulert omsetning på 115,8 mrd. kroner. Fra 2014 til 2015 hadde 60 pst. av disse bedriftene vekst i omsetning, 8,6 pst. vokste mer enn 100 pst. Næringshageselskapene har inngått avtaler med utvalgte bedrifter som kan motta oppfølging og tilskudd. Rundt halvparten av disse bedriftene har inntil fem millioner kroner i omsetning, og om lag én av ti bedrifter har en omsetning på mer enn 50 mill. kroner.

Midtveisevalueringen av Næringshageprogrammet (SNF 2017) viser at verdiskapingen i bedrifter tilknyttet næringshager er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Kritiske faktorer for vellykket drift av næringshagene synes å være næringshagenes evne til å bygge nettverk og å styrke bedriftenes kompetanse, samt sikre tilstrekkelig finansiering.

Bioraffineringsprogrammet

Bioraffineringsprogrammet er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi og Innovasjon Norges Bioøkonomiordning. Departementet har delegert forvaltningen til Innovasjon Norge.

Mål for ordningen

Målet med Bioraffineringsprogrammet er å stimulere til bærekraftig omstilling gjennom økte investeringer i nye foredlingsprosesser for fornybare råstoff i viktige distriktsnæringer. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter eller grupper av slike bedrifter, og store bedrifter dersom tilskuddet stimulerer bedriften til å skifte til fornybare råvarer eller tar i bruk en mer miljøvennlig produksjonsteknologi.

Kriterier for måloppnåelse

De viktigste kriteriene for måloppnåelse i Bioraffineringsprogrammet er høyt internasjonalt innovasjonsnivå, bevisstgjøring om nye markedsmessige og teknologiske muligheter, utløsning av privat kapital, nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer og økt verdiskaping.

Tildelingskriterier

Ordningen skal bare benyttes i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, og være i samsvar med regionale utviklingsstrategier. Gjennom Bioraffineringsprogrammet kan det gis tilskudd til bedrifter til utvikling av teknologi, prosesser og forretningsmodeller som fremmer effektiv produksjon, utnyttelse og lønnsom foredling i Norge. Prosjektene skal være forbi forskningsfasen, som normalt støttes av Forskningsrådet.

Rapport

Det ble i 2016 gitt tilsagn for 20,1 mill. kroner gjennom Bioraffineringsprogrammet. Av dette kom 13,2 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet over kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, og til sammen 6,9 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det ble gitt tilsagn til 20 prosjekter i 2016. Prosjektene er primært innrettet mot fasen eksperimentell utvikling, herunder verifisering av egenutviklet eller innkjøpt teknologi i laboratorieskala. I 2016 har det vært flere søknader med mer modne prosjekter knyttet til oppskalering av nye produksjonsprosesser. Dette indikerer, ifølge Innovasjon Norge, at programmet er i ferd med å lykkes i å stimulere næringslivet til omstilling.

I 2016 har nesten halvparten av prosjektene og 44 pst. av tilskuddsbeløpet blitt gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Selv om søkerbedriften er sentralt lokalisert, har flertallet av de øvrige prosjektene en ambisjon om å utvikle nye muligheter for lokalt råstoff, slik som poteter, løk, tare eller flis fra sagbruk. Fra 2017 skal alle tilskudd være innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte.

85 pst. av prosjektene har et høyt internasjonalt innovasjonsnivå. Innovasjon Norge rapporterer at programmets mobiliseringsarbeid har bidratt til å øke næringslivets interesse for forretningsområdet og har stimulert til omstilling.

Bioraffineringsprogrammet har så langt ikke vært med i kundeeffektundersøkelsen til Innovasjon Norge. Foreløpig mangler derfor bedriftenes egen vurdering av forventet framtidseffekt.

Mentortjenesten for gründere

Mentortjenesten for gründere er en rådgivningstjeneste for gründerbedrifter i distriktene som er i tidlig oppstartsfase. Departementet har delegert forvaltningen til Innovasjon Norge. Mentortjenesten er hovedsakelig en tilleggstjeneste som ses i sammenheng med annen oppstartsfinansiering fra Innovasjon Norge.

Mål for ordningen

Målet med mentortjenesten er å gi økt kunnskap til gründere om det å drive egen virksomhet, forretningsutvikling og vurdering av markedsmuligheter. Målgruppen er daglig ledere i gründerbedrifter.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse for Mentortjenesten er verdiskaping, sysselsetting og nyskaping.

Tildelingskriterier

Mentortjenesten er et tilbud til gründere i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Gründerbedriften må være i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, og må ha ambisjoner om vekst utover det lokale markedet.

Rapport

I 2016 ble det gitt 4,8 mill. kroner i tilsagn til Mentortjenesten over kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Dette ga rom for at 108 gründere kunne være med i mentorordningen. Ytterligere 56 gründere deltok i tjenesten finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. I 2016 ble 77,1 pst. av midlene gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Fra 2017 skal midlene kun benyttes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. 60 pst. av prosjektene i Mentortjenesten har innovasjonsgrad på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Tjenesten ble evaluert av Oxford Research i 2014. Evalueringen tyder på at Mentortjenesten bidrar til å skape flere gode gründere. Den utløsende effekten er høy, og utbytte av rådgivingen oppgis å være høy.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 95,7 mill. kroner i 2018, hvorav 70,5 mill. kroner til Næringshageprogrammet og 25,2 mill. kroner til Mentortjenesten for gründere og Bioraffineringsprogrammet. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom Mentortjenesten for gründere og Bioraffineringsprogrammet. Bevilgningen inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader for Siva og Innovasjon Norges forvaltning av disse ordningene. Bioraffineringsprogrammet og mentortjenesten mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Departementet tildeler midlene til Siva og Innovasjon Norge som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at Siva og Innovasjon Norge kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

Merkur-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker er en økonomisk støtte direkte til butikkene, som går til rene investeringer eller markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Investeringsstøtte til drivstoffanlegg er en økonomisk støtte for å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker. Ordningene er søknadsbaserte tilskuddsordninger som forvaltes av Mentor AS. Departementet oppnevner et eget styre for forvaltningen av Merkur-programmet, som gir strategiske føringer for arbeidet med å utvikle de minste dagligvarebutikkene.

Målet for ordningene

Målet for Merkur-programmet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet skal også bidra til at butikkene kan få tilleggstjenester i tilknytning til butikken som øker omsetningen og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 1 og delmål 1.3.

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsutvikling og andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen.

Tildelingskriterier

Alle dagligvarebutikker i distriktene kan delta i Merkur-programmet hvis de oppfyller kravene til kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssteder. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres. For butikker med årlig dagligvareomsetning under 3 mill. kroner, er det fra 2017 etablert en ny støtteordning. Butikkene må oppfylle mer spesifikke kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta investerings- og utviklingsstøtte.

Oppfølging og kontroll

Det blir med jevne mellomrom gjennomført evalueringer, for å få vurdert hvilke tiltak som er best egnet til å nå målet for Merkur-programmet.

Rapport

Det ble i 2016 gitt tilsagn om 11 mill. kroner fra Merkur-programmet og 34,3 mill. kroner i tilsagn til investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker og investeringsstøtte til drivstoffanlegg. 181 dagligvarebutikker fikk tilsagn om støtte til viktige investeringer gjennom Merkur-programmets ulike investeringsstøtteordninger i 2016.

Regjeringens føring om å prioritere de minste butikkene i de mest perifere områdene er fulgt opp gjennom en ny støtteordning som går til butikker med årlig dagligvareomsetning under 3 mill. kroner. Ordningen er iverksatt våren 2017.

Andelen tilleggstjenester er økende og betyr stadig mer for Merkur-butikkene. Analyser fra Institutt for bransjeanalyser (2015) viser at Merkur-butikker har en høyere gjennomsnittlig prosentvis omsetningsvekst enn andre distriktsbutikker fra 2008–2014. Omsetningen i Merkur-butikkene økte med 1,7 pst. i 2015 sammenlignet med 2014, som er like mye som de vesentlig større øvrige distriktsbutikkene. Landets dagligvarebutikker økte til sammenligning omsetningen i 2015 med 3 pst.

I 2016 ble 14 butikker tilknyttet Merkur-programmet nedlagt. Samtidig ble det åpnet/gjenåpnet ni butikker som er tilknyttet programmet. Det er 579 Merkur-butikker per mai 2017. Av disse deltar 58 butikker i hovedprogrammet, som er kompetanseutviklingsprogram skreddersydd for Merkur-butikkene.

Programmet ble evaluert av Møreforsking i 2014, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016).

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 38,3 mill. kroner i 2018.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Posten er avviklet fra 2017 og erstattet med kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 553 Omstillingsdyktige regioner, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, post 63 Grenseregionale Interreg-programmer, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet og post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

I 2016 ble det bevilget 1 177 mill. kroner på posten, inkludert 20 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Sør-Varanger kommune som ble gitt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016. Totalt ble det i 2016 gitt tilsagn om 1 273 mill. kroner. Tilsagnsbeløpet er høyere enn bevilgningen, fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. Det ble gitt tilsagn til:

• Investeringsstøtte, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettet etablerertilskudd og distriktsrettede risikolån og garantier, se rapportering under kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene.

• Kommunale og regionale næringsfond, se rapportering under kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn.

• Næringshager, se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

• Prosjekter for å styrke næringsmiljøer og tilgangen til relevant kompetanse i arbeidsmarkedene.

• Deltakelse i grenseregionale Interreg-program, se rapportering under kap. 553, post 63 Grenseregionale Interreg-program.

• Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet, se rapportering under kap. 553, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet.

• Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) via Forskningsrådet, se rapportering under kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Andelen til nærings- og bedriftsrettede tiltak var på samme nivå som året før, 81 pst. i 2015 og 80 pst. i 2016. Det tyder på at både fylkeskommunene og kommunene har fulgt Stortingets føring om å prioritere nærings- og bedriftsrettede tiltak.

Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Midlene ble benyttet til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i 2003 og tidligere.

I 2016 ble det bevilget 205,3 mill. kroner på posten, inklusive 88 mill. kroner for å dekke tilsagn som ble gitt i 2015. I tillegg ga Stortinget en fullmakt til å gi tilsagn om 50 mill. kroner som utbetales i 2017. Det ble gitt tilsagn om 292 mill. kroner i 2016. Det totale tilsagnsbeløpet avviker fra bevilgningen i 2016 på posten, fordi forvalterne kan disponere midlene over flere år. I 2016 ble 77 mill. kroner gitt til infrastrukturtiltak, herunder bredbånd/IKT, transportinfrastruktur og tilrettelegging av kommunale næringsareal. Det er også gitt tilsagn til ulike prosjekter via Innovasjon Norge (41 mill. kroner), kommunale- og regionale næringsfond (6 mill. kroner) og Interreg (5 mill. kroner). Midler via Innovasjon Norge ble i hovedsak benyttet til bedriftsutviklings- og investeringstilskudd. Hoveddelen av midlene er gitt til tiltak for økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og tiltak for å forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning.

Kompensasjonsordningen ble avviklet i 2017. Bevilgningen på 50 mill. kroner for 2017 skal i sin helhet dekke tilsagn som ble gitt i 2016. Det foreslås derfor ikke bevilgning på posten i 2018.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) ble gjennomført i perioden 2010–2014. LUK ble opprettet for å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling. Resultatene for LUK er rapportert i Prop. 1 S (2015–2016). Det gjenstår mindre utbetalinger på ordningen. Det er derfor bevilget 4,5 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 for å dekke forpliktelsene på posten.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Posten er avviklet fra og med 2017, og erstattet med kap. 550, postene 66 Forenkling av utmarksforvaltningen – forsøksordning, 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og 73 Merkur-programmet og kap. 553, postene 74 Nasjonale tiltakfor klynger og innovasjonsmiljøer og 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid.

Totalt ble det gitt tilsagn om 440,4 mill. kroner på posten i 2016, herunder:

• Næringshageprogrammet i SIVA, se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

• Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere i Innovasjon Norge, se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene.

• Merkur-programmet, se rapportering under kap. 550, post 73 Merkur-programmet.

• Inkubatorprogrammet i Siva, se rapportering under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

• Utviklingsprogrammet for byregioner, se rapportering under kap. 553, post 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid.

• Internasjonalt samarbeid, inkl. Interreg, se rapportering under kap. 553, post 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid.

• Innovasjon Norge (utenom Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten, jf. ovenfor). De høyest prioriterte programmene var Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk, se rapportering under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer.

Noen ordninger mottok i 2016 finansiering fra flere kilder nasjonalt og regionalt. Fra 2017 ble den nasjonale finansieringen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fjernet. Dette gjelder:

• Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene

• Kvinner i næringslivet

• FRAM

• Globale kompetanseprogrammer

Avsluttede programmer:

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) 2007–2016

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i programperioden bidratt med 375 mill. kroner til programmet fra posten. Rapportering og evaluering i VRI viser at programmet har styrket forskningsinteressen i næringslivet og bedriftenes relasjoner til FoU-institusjoner. VRI har bidratt til utvikling av og i klyngeprosjekter og nettverk og gitt konkrete resultater som nye bedrifter, forretningsområder og produkter. VRI har styrket norske forskningsmiljøer for innovasjon, og det er publisert over 300 vitenskapelige artikler. VRI har også økt oppmerksomheten og kunnskapen om å involvere begge kjønn i innovasjonsarbeid. Det har vært minst 40 pst. kvinner i sentrale posisjoner i programmet. Det ble gitt 51,5 mill. kroner i tilsagn til prosjekter under VRI-programmet i 2016, herunder 37 mill. kroner fra kap. 552, post 72. De regionale VRI-satsingene mottok i tillegg midler fra kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. VRI mottok i tillegg 15,7 mill. kroner fra andre departement. Det nye programmet FORREGION etterfølger VRI og Forskningsløft i Nord fra 2017.

Forskningsløft i Nord 2009–2016

Forskningsløft i Nord besto av 6 prosjekter innen områder som er relevant for næringslivet i nord. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med 296 mill. kroner i programperioden fra posten. Programmet har bidratt til å bygge forskningsmiljøer på områder som er relevante for framtidig næringsliv i nord. Det er finansiert over 30 ph.d.-stipend og like mange postdoktorstipendiat. Erfaringene fra Forskningsløft i Nord danner sammen med VRI grunnlaget for aktiviteten kapasitetsløft i programmet FORREGION. Det ble gitt 37,2 mill. kroner i tilsagn under Forskningsløft i Nord i 2016 fra kap. 552, post 72.

Verdiskapingsprogrammet for kulturnæringene 2013–2016

Verdiskapingsprogrammet for kulturnæringene i Innovasjon Norge ble avsluttet i 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med 14 mill. kroner i programperioden fra posten. Det ble i 2016 gitt 6 mill. kroner i tilsagn. Totalt ble det gitt 10,1 mill. kroner fra departementene som finansierer tiltaket. Innovasjon Norge har fortsatt satsing på kreative næringer innenfor andre næringsnøytrale virkemidler, i tillegg til noen særskilte program på oppdrag av Kulturdepartementet.

Programmet Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø 2013–2016

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø i Innovasjon Norge har vært et treårig program som ble avsluttet i 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har så langt bidratt med 46 mill. kroner. Det ble gitt 8,2 mill. kroner i tilsagn fra posten i 2016. En evaluering fra Oxford Research (2017) viser at deltakerne har fått bedre tilgang til relevant kompetanse. De nye utdanningstilbudene som er utviklet, oppleves som relevante av næringslivet. Prosjekter som ikke er avsluttet vil følges opp av Innovasjon Norge fram til avslutning. Erfaringer og metodikk fra programmet vil bli tatt med inn i annet arbeid med næringsrelevant kompetanseutvikling i klynger og næringsmiljø, over kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer og post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse.

Kap. 553 Omstillingsdyktige regioner

Post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under kap. 553, post 63 og 65

Midlene forvaltes av fylkeskommunene, som selv velger hvordan de organiserer arbeidet. De kan delegere forvaltningen til andre aktører, som Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.

Mål for ordningen

Målet er å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø og bedre koblinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å møte næringslivets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.1 for programkategori 13.50

Kriterier for måloppnåelse

Kriteriene for måloppnåelse er styrket innovasjonsevne og bedre tilgang til relevant kompetanse i bedriftene.

Fylkeskommunene skal rapportere på 1) mobiliseringstiltak for kompetanseheving og for samarbeid i næringsmiljø, 2) tall på næringsmiljø med nytt eller styrket samarbeid samt 3) tall på utviklingsprosjekt for kompetanseheving og tall for samarbeid i næringsmiljø.

Tildelingskriterier

Innsatsen skal være forankret i regionalt partnerskap og fylkeskommunenes helhetlige regionale nærings- og kompetansepolitiske strategier. Tilretteleggende innsats for næringsmiljøer og kompetanseheving skal gi samarbeid i verdikjeder, mellom bedrifter og mellom bedrifter og utdannings- og kompetansemiljøer. Innsatsen skal ikke rettes mot enkeltbedrifter, men nå flere bedrifter samtidig.

Midlene fordeles likt mellom fylkeskommunene. I perioden 2018–2020 tildeles hver fylkeskommune i Nord-Norge 3 mill. kroner ekstra i tråd med regjeringens Nordområdestrategi. Nord- og Sør-Trøndelag slår seg sammen, men blir i fylkesfordelingen betraktet som to fylker.

Oppfølging og kontroll

Departementet legger opp til at resultatene og effektene blir målt gjennom periodiske vurderinger, og vil gå i dialog med fylkeskommunene om hvilke metoder som er egnet.

Rapport

Posten er ny i 2017. Fylkeskommunene vil rapportere på målene og kriteriene for posten fra og med rapporteringsåret 2017.

Budsjettforslag

Det foreslås en økning på 9 mill. kroner til 142 mill. kroner i 2018. Økningen er knyttet til en ekstrainnsats i de tre nordligste fylkene som en del av regjeringens Nordområdestrategi. Alle fylkeskommunene utenom fylkene i Nord-Norge får 7 mill. kroner hver. Nord- og Sør-Trøndelag slår seg sammen fra 1. januar 2018, men får fortsatt totalt 14 mill. kroner. De tre nordligste fylkeskommunene mottar 10 mill. kroner hver. Nord-Norge er den landsdelen i Norge med størst ubalanse mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft. De ekstra midlene til de tre nordlige fylkene skal derfor benyttes til å forsterke arbeidet med å mobilisere bedrifter til kompetanseutvikling av ansatte gjennom etter- og videreutdanning.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Alle forvaltere kan bruke inntil 5 pst. av midlene de selv forvalter til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader.

Post 63 Grenseregionale Interreg-program, kan nyttes under kap. 553, post 60 og 65

Norge har deltatt i Interreg-program siden 1996. Programperiodene er 7-årige, nåværende program går fra 2014–2020. Som et ledd i samarbeidet med EU, har Norge deltatt med nasjonal medfinansiering i fire grenseregionale Interreg-program: Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) (Sverige-Danmark-Norge), Sverige-Norge, Botnia-Atlantica (Sverige-Finland-Norge) og Nord (Sverige-Finland-Norge). I tillegg deltar Norge i European Neighbourhood Instrument (ENI) Kolarctic (Russland-Sverige-Finland-Norge). Midlene forvaltes av de deltakende fylkeskommunene og overføres til de fylkeskommuner som er sekretariat for et Interreg-program.

Mål for ordningen

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.2.

Innsatsen er målrettet innenfor elleve forhåndsdefinerte satsingsområder. Den norske innsatsen er spesielt konsentrert om følgende områder:

• Styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon.

• Øke konkurransekraften hos små og mellomstore bedrifter.

• Beskytte miljøet og fremme en bærekraftig bruk av ressurser.

• Fremme bærekraftige transporter og ta bort flaskehalser i viktig nettinfrastruktur.

Kriterier for måloppnåelse

Kriterier for måloppnåelse for hvert enkelt Interreg-program finnes i de enkelte programdokumentene slik det er godkjent av norske myndigheter, samarbeidslandene og EU-kommisjonen, se www.interreg.no.

Hvert program formulerer arbeidsmål og styringsparametere og vurderer måloppnåelse for disse. Aktivitetsindikatorer innrapporteres årlig, mens effektindikatorer rapporteres ved programmets avslutning. Alle programmene har utarbeidet egne evalueringsplaner.

Tildelingskriterier

Bevilgningen på posten utgjør den statlige norske finansieringsandelen i de grenseregionale programmene og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og EU-kommisjonen. I tillegg kommer minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinansiering.

Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert enkelt program innenfor rammen av EUs regelverk. Se www.interreg.no og EUs forordning for europeisk territorielt samarbeid, Regulation (EU) No 1299/2013. Programspesifikke tildelingskriterier og prosjekttildelinger besluttes av programmenes overvåknings- og styringskomiteer. Prosjektet må dokumentere at det vil få varig betydning, også etter avslutning, og at aktivitetene er klart koblet til programmets mål og resultatindikatorer. Videre må prosjektene dokumentere at de er nyskapende innenfor sine samarbeidsområder, og at det internasjonale samarbeidet er nødvendig for å skape ønsket resultat.

Oppfølging og kontroll

Departementet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til forutsetningene gjennom programmenes overvåkningskomiteer. Rapportering og evaluering brukes til å utvikle eller justere innsatsen.

Rapport

I 2016 var det statlige bidraget på 71,3 mill. kroner fra kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Det ble gitt tilsagn om 84 mill. kroner fra kap. 551, postene 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. I perioden 2014–2016 er det igangsatt 80 prosjekter med norske partnere.

En felles utfordring for alle programmene er å øke næringslivets investeringer i FoU og innovasjon. Innsatsen har et langsiktig mål om å styrke det regionale innovasjonssystemet i grenseregionene gjennom samarbeid over landegrensene. Innenfor programmene er det lagt opp til å bruke i gjennomsnitt 30 pst. av midlene på å styrke FoU og innovasjon i programperioden. Særlig innenfor Botnia-Atlantica er satsingen på dette området høy med 40 pst. av midlene.

Sverige-Norge

Målet er å utvikle en sterk økonomisk og attraktiv grenseregion. Programmet omfatter 108 norske kommuner langs grensen fra Østfold til Nord-Trøndelag og 61 svenske kommuner. Med utgangspunkt i felles utfordringer har regionene valgt å rette programinnsatsen mot å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser, utløse bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, redusere grensebarrierer og utvikle samarbeid mellom små og mellomstore byer over grensen. Opprettelsen av solenergiklyngen i Innovasjon Norges Arenaprogram er et eksempel på resultat av Interreg-samarbeidet mellom solenergiaktører i Sverige og Norge.

En evaluering av deler av den norske innsatsen 2007–2013 viser at Hedmark fylke har hatt særlig god effekt av innsatsen tilknyttet kompetanseutvikling i det regionale næringslivet, sysselsetting og bærekraftig utvikling, men mindre effekt innenfor kultur og befolkningsvekst. Evalueringen viser også at programmet har en stor grad av utløsende effekt og skaper merverdi blant annet i form av økonomisk vekst på begge sider av grensen. Rammen til Sverige-Norge er 26,7 mill. kroner i 2017.

Nord

Målet er å styrke programområdets konkurransekraft og attraktivitet. Programområdet omfatter Nord-Norge, Nord-Finland, Nord-Sverige samt Sápmi (det samiske området fra Hedmark til Finnmark). Det ble tildelt støtte til 18 prosjekter i 2016 fordelt på følgende prioriterte innsatsområder: forskning og innovasjon, entreprenørskap, kultur og miljø og felles arbeidsmarked. Et eksempel er prosjektet Indigenious Entrepreneurship der Barentssekretariatet har jobbet med å støtte urfolksungdom til økonomisk uavhengighet gjennom entreprenørskap. Rammen til Nord er 10,1 mill. kroner i 2017.

Botnia-Atlantica

I Botnia-Atlantica samarbeider regioner i nord i Sverige, Finland og Norge (Nordland) for å løse felles utfordringer i utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Samarbeidprosjektene handler i særlig grad om å øke innovasjonsevnen, etablering og utvikling i næringslivet, finne gode løsninger for natur og kulturarv, og legge til rette for grønnere transportløsninger som bedrer samhandlingen i regionen. Rammen til Botnia-Atlantica er 2 mill. kroner i 2017.

Kolarctic

Målet med programmet er 1) utvikling av et lønnsomt og bærekraftig næringsliv, 2) å ivareta miljøet og 3) bidra til at natur og naturressurser blir utnyttet til å trygge og fremme bosetting. Programmet prioriterer bedriftsutvikling, miljø og forbedret tilgjengelighet internt i regionen og mellom regionen og resten av Europa. I tillegg er grenseregionalt folk til folk samarbeid, utdanning, FoU og innovasjon gjennomgående temaer.

Kjerneområdet er Nordland, Troms, Finnmark, Norrbotten, Lappland, Murmansk, Arkhangelsk og Nenets. Programmet følger opp erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013, og har gjort det mulig å opprettholde samarbeidet med Russland i nordområdene til tross for sanksjonene som følge av konflikten mellom Russland og Ukraina. Rammen til Kolarctic er 8 mill. kroner i 2017.

Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS)

Programmet omfatter 15 regioner i Norge (kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder), Sverige og Danmark. Med utgangspunkt i felles utfordringer har regionene valgt å konsentrere innsatsen på fire innsatsområder: innovasjon, grønn økonomi, transport og sysselsetting. Et eksempel er Arendal og Larvik kommuner som sammen med NAV jobber i prosjektet Kompetansebasert Regional Analyse med å gjøre bedrifter i stand til å identifisere kompetansebehov og legge til rette for kompetanseløft før behovene melder seg i arbeidsmarkedet. Følgeevaluering (Kontigo 2017) av ØKS viser at de prosjektene som så langt i programperioden er støttet, genererer aktiviteter som bidrar til at målene for det enkelte innsatsområde nås. Rammen til ØKS er 3 mill. kroner i 2017.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 51,3 mill. kroner på posten i 2018, som skal dekke programmene ØKS, Sverige-Norge, Botnia-Atlantica, Nord og Kolarctic. Den nasjonale bevilgningen utløser minst 50 pst. medfinansiering. Fylkeskommunene har anledning til å bevilge egne midler til programmene utover dette, dersom de ønsker å prioritere det.

Forslaget innebærer at den norske statlige finansieringsandelen av Interreg-programmene Nord, Kolarctic og Botnia-Atlantica videreføres på samme nivå som i 2017. Sverige-Norge programmet får en reduksjon i nasjonal finansiering på 3,3 mill. kroner i 2018 sammenlignet med 2017, mens ØKS får en økning i nasjonal finansiering på 4,6 mill. kroner. Se omtale av perioden på s. 127.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

Post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet, kan nyttes under kap. 553, post 60 og 63

Midlene forvaltes av fylkeskommunene og Innovasjon Norge.

Mål for ordningen

Bevilgningen skal styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner/regioner som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.3 for programkategori 13.50.

Kriterier for måloppnåelse

Det viktigste kriteriet for måloppnåelse er antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret som følge av omstillingsarbeidet. Et annet kriterium er i hvilken grad omstillingsarbeidet har bidratt til å styrke næringsgrunnlaget, slik at kommunen/regionen framstår som mer robust og har en mer variert næringsstruktur. Et tredje kriterium er om midlene har bidratt til å styrke utviklingsevnen i området i løpet av omstillingsperioden.

Tildelingskriterier

Det er fylkeskommunene som har ansvar for omstillingsarbeid i eget fylke. Departementet ber årlig fylkeskommunene sende skriftlige innspill om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer. Disse innspillene legges til grunn for fylkesfordelingen av rammen. Fylkeskommunene prioriterer innenfor rammen hvilke områder som skal få midler til omstillingsarbeid.

Fra tid til annen oppstår det situasjoner med større endringer, som kan føre til at virkemiddelapparatet, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og kommunene ikke har ressurser til å bistå i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan det være nødvendig med en ekstraordinær statlig innsats. Det viktigste kriteriet for statlig ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunen/regionen. Dette gjelder både reduksjonen i absolutte tall og den prosentvise nedgangen av den totale sysselsettingen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen og den generelle arbeidsledigheten i kommunen/regionen.

Rapport

I 2016 ble det bevilget 62,5 mill. kroner til fylkeskommunene til omstillingsarbeid. I tillegg ble det bevilget 20 mill. kroner til omstilling av petroleumsnæringen på Sør- og Vestlandet. Det ble videre bevilget 15 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Lierne kommune. Bevilgningen ble økt med 20 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Sør-Varanger kommune i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016, jf. Prop. 122 S og Innst. 400 S (2015–2016). Det ble gitt tilsagn om 84,2 mill. kroner i 2016, via fylkeskommuner, kommuner og regionråd. Kommuner og regionråd rettet i 2016 hovedvekten av innsatsen i sitt lokale omstillingsarbeid på direkte støtte til etablerte bedrifter, kunnskapsutvikling for bedrifts- og næringsmiljøer og bedriftsnettverk for økt konkurransekraft. Midlene er videredelegert fra fylkeskommunene.

I saldert budsjett for 2017 er det bevilget 130 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 20 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Sør-Varanger.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget ytterligere 30 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune. Dette kom i tillegg til 5 mill. kroner som ble fordelt til Nordland fylkeskommune i saldert budsjett for 2017. Andøy kommune har dermed fått til sammen 35 mill. kroner i omstillingsmidler i 2017.

For 2016 er det hentet inn informasjon fra 21 omstillingsområder. Hovedresultatene er 379 nye arbeidsplasser, 281 sikrede arbeidsplasser og 234 nye bedrifter. Innovasjon Norge har registrert resultater fra prosjekter hvor omstillingsorganisasjonen har bidratt finansielt eller på annen måte. I tillegg til målbare resultater i form av verdiskaping og arbeidsplasser, trekker omstillingsorganisasjonene fram følgende resultater som sentrale: nettverksbygging mellom bedrifter og mellom bedrifter og det offentlige og kompetanseheving i næringslivet.

Omstillingsprogrammene evalueres etter endt omstillingsperiode. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFU) har i 2016 gjennomført en evaluering av det avsluttende omstillingsprogrammet i Vikna, Leka og Nærøy kommuner. TFU vurderer at omstillingsarbeidet har bidratt til arbeidsplasseffekter på om lag 150 nye arbeidsplasser og om lag 135 sikrede arbeidsplasser. Omstillingsarbeidet har også bidratt til en mer robust næringsstruktur, vekst i befolkningen (4 pst. befolkningsvekst) og økt næringsutviklingsevne.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 112 mill. kroner i 2018.

De ekstraordinære omstillingsmidlene til Sør-Varanger kommune på 20 mill. kroner i 2017 skal ikke videreføres. Bevilgningen er derfor redusert med 20 mill. kroner i 2018.

Det foreslås 10 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune i 2018. Regjeringen vil bidra med ytterligere 50 mill. kroner utover forslaget i budsjettet for 2018 til omstilling i Andøy kommune.

Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at fylkeskommunene kan disponere midlene uavhengig av bevilgningsår.

I omstillingsarbeidet er det viktig med et aktivt samarbeid mellom fylkeskommunene, Innovasjon Norge og omstillingskommunene. Innovasjon Norge er nasjonalt kompetanseorgan for lokalt og regionalt omstillingsarbeid etter oppdrag fra departementet. Innovasjon Norge kan på oppdrag fra fylkeskommunene hjelpe omstillingsprosjekt i hele landet med råd, virkemidler, veiledning og kvalitetssikring. En andel av bevilgningen går derfor til Innovasjon Norge til gjennomføring av evalueringer, metodeutvikling, prosjektstøtte og lignende, samt administrasjons- og gjennomføringskostnader.

Post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljø

Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk i Innovasjon Norge, Inkubatorprogrammet i Siva og Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i Forskningsrådet. Bevilgningen skal bidra til å realisere hovedmål 2 og delmål 2.1.

Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk

Klyngeprogrammet er et samarbeid mellom Norges Forskningsråd, Siva og Innovasjon Norge, og driftes av Innovasjon Norge. Programmet består av tre typer klynger: Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE). Bedriftsnettverk forvaltes av Innovasjon Norge.

Mål for ordningene

Målet for det nasjonale klyngeprogrammet er verdiskaping gjennom bærekraftig innovasjon.

Målet med Bedriftsnettverk er å styrke bedriftenes ressursgrunnlag, innovasjonsevne og konkurransekraft og å øke verdiskapingen. Målgruppen er etablerte og vekstkraftige små og mellomstore bedrifter i alle bransjer, sektorer og landsdeler.

Kriterier for måloppnåelse

De mest sentrale kriteriene for måloppnåelse i klyngeprogrammet og Bedriftsnettverk er verdiskaping i deltakerbedriftene. I tillegg måles begge programmene på innovasjonsevne, utvikling av samarbeid og ringvirkninger regionalt.

Tildelingskriterier

Norwegian Innovation Clusters vurderer alle prosjekter i en nasjonal konkurranse etter seks faste kriterier: 1) klyngens ressurser, 2) relasjoner til eksterne partnere, 3) klyngens posisjon og potensial, 4) eierskap og lederskap, 5) strategier og effektpotensial og 6) gjennomføringsevne.

Bedriftsnettverk vurderer alle prosjektene etter kriteriene: 1) klart mål om styrket innovasjonsevne og vekstkraft gjennom strategisk samarbeid med andre bedrifter, 2) gjennomføringsevne, 3) synlig behov og potensial for samarbeid, 4) minimum tre deltakere og maksimalt 30, hvor halvparten må være små og mellomstore bedrifter, 5) klart definert innovasjonsinnhold og internasjonalt nivå og 6) forankring i ledelse og styrer.

I oppfølging av Nordområdestrategien er det i 2017, innenfor rammen til Bedriftsnettverk, lyst ut midler til prosjekter for utvikling av leverandørmiljøer i Nord-Norge. Det innebærer at aktuelle søknader vil bli vurdert etter de faste tildelingskriteriene, samt geografi og leverandørutvikling.

Rapport

Det ble gitt 14,9 mill. kroner i tilsagn til Bedriftsnettverk fra kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, av totalt 48,5 mill. kroner i tilsagn fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bedriftsnettverk har også i 2016 hatt økt etterspørsel, og Innovasjon Norge har i 2016 støttet 34 nye bedriftsnettverk med 300 bedrifter. Det er en økning fra 2015 da 32 nye bedriftsnettverk med 260 bedrifter fikk støtte. Totalt er det 71 bedriftsnettverk i programmet i 2016.

Til Norwegian Innovation Clusters ble det gitt tilsagn om 59,9 mill. kroner fra kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, av totalt 132,2 mill. kroner i tilsagn fra Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fordeling mellom modulene i klyngeprogrammet var: Arena 19,6 mill. kroner, NCE 25,8 mill. kroner og GCE 14,5 mill. kroner.

Innovasjon Norges årsrapport viser at klyngeprogrammet har bidratt til vekst i verdiskaping i deltakerbedriftene og utvikling i regionen. Effektanalyser fra SSB viser at bedrifter i klyngeprosjektene har 7,3 prosentpoeng høyere omsetningsvekst og 7,3 prosentpoeng høyere verdiskaping de tre første årene, sammenlignet med kontrollgruppen.

Bærekraft måles per i dag ikke, men rapporteres i en kort kvalitativ rapport fra hver klynge. IN jobber med bærekraftsindikatorer som skal implementeres i løpet av 2017/2018.

Deltakerne i Bedriftsnettverk rapporterer at tjenesten bidrar vesentlig til innovasjon innen nye produkter og tjenester, nye produksjonsprosesser, nye forretningsmodeller og nye markeder. Deltakelse i klyngeprogrammet og bedriftsnettverk har god effekt på utviklingen av samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer, ved at bedriftene i begge program får nye samarbeidspartnere for samarbeid om innovasjon, kunnskapsutvikling og framstøt i internasjonale markeder, men med en liten nedgang fra 2015. Det kan forklares med at den krevende markedssituasjonen gjør at mange av klyngene i enda større grad konsentrerer innsatsen til kjernevirksomheten.

En pilotstudie i 2015 av ringvirkninger i klyngeprogrammet viser at 4 av 5 regioner har hatt en positiv utvikling i den totale regionale konkurranseevnen etter etablering av klyngen, sammenlignet med referanseperioden. Det indikerer at klyngene har betydning for utviklingen av næringslivet i et større regionalt omland. Programmene evalueres i 2017.

Inkubatorprogrammet

Mål for ordningen

Målet med Inkubatorprogrammet er å gi økt nasjonal verdiskaping gjennom inkubasjon, dvs. å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode idéer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter. Målgruppen er sterke regionale innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter innovasjonsselskaper som forskningsparker, kunnskapsparker og inkubatorer, og større industribedrifter og andre næringsaktører.

Kriterier for måloppnåelse

Det mest sentrale målekriteriet for Inkubatorprogrammet er omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til inkubatorene.

Tildelingskriterier

Støtte til inkubatorer gjennom Inkubatorprogrammet vurderes etter kriteriene: 1) eierskap, 2) kritisk masse (bedrifter og idéer), 3) kompetanse og finansiering, 4) strategisk viktige samarbeidsaktører, 5) hvilken rolle har inkubatoren i det regionale og nasjonale økosystemet for bedrifter og gründere og 6) oppnådde resultater (for etablerte).

Rapport

Det ble bevilget 85,5 mill. kroner til Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet i 2016 fra kap. 552, post 72. Siva kunne i 2016 selv disponere mellom programmene, og ga tilsagn om 56,7 mill. kroner til inkubasjon. I tillegg ble det gitt 46 mill. kroner i tilsagn til inkubasjon fra Nærings- og fiskeridepartementets og Landbruks- og matdepartementet.

Det har vært en økning i antallet som benytter seg av Inkubatorprogrammet, fra 827 bedrifter i 2013 til 1596 i 2016. Samlet sett har inkubatorene 17 pst. flere bedrifter i inkubasjon sammenlignet med målsettingene for programmet.

Sivas årsrapport viser at om lag halvparten av bedriftene i Inkubatorprogrammet har hatt en økning i både omsetning og verdiskaping. Av bedriftene med avtalestart før og i 2013 hadde 58,5 pst. en økning i omsetningen fra 2012 til 2014. Samlet for perioden 2012–2015 har inkubatorbedriftene oppnådd en verdiskaping på 2,6 mrd. kroner og omsetning på 12,9 mrd. kroner. Kundeeffektundersøkelsen viser at Inkubatorprogrammet har en positiv effekt på målbedriftenes utvikling.

I midtveisevalueringen av programmet (SNF 2017) er det for første gang gjort forsøk på å sammenligne den økonomiske utviklingen til bedriftene i programmet med sammenlignbare bedrifter som ikke har vært en del av Sivas programmer. Resultatene fra analysene viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Programmet bidrar, gjennom de lokale operatørene, til å bygge lokal kapasitet for tilrettelegging av entreprenørskap og bedriftsutvikling.

FORREGION

Mål for ordningen

Målet er å styrke regionenes næringsmiljøer og omstillingsevne. Programmet skal videre fremme kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for regional næringsutvikling, omstilling og innovasjon.

Kriterier for måloppnåelse

De mest sentrale kriteriene for måloppnåelse for FORREGION er økt antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer, styrket regional forskningskapasitet for næringslivets behov og at regional og nasjonal innsats for forskningsbasert innovasjon forsterker og utfyller hverandre.

Tildelingskriterier

Hovedmålgruppen for mobiliseringsprosjekter er bedrifter som innoverer basert på erfaring og som kan oppgradere sitt innovasjonsarbeid gjennom bruk av forskning. Forskningsrådet tildeler midler til mobiliseringsprosjekter etter dialog med, og anbefaling fra, fylkeskommunene, basert på kriteriene: 1) strategisk innretning, 2) forventede effekter, 3) kvalitet og effektivitet i gjennomføring og 4) kjønn, internasjonalisering, kommunikasjon og bærekraft.

Hovedmålgruppen for kapasitetsløftprosjekter er FoU-institusjoner. Forskningsrådet tildeler midler i nasjonal konkurranse etter kriteriene 1) strategisk forankring, 2) næringsmessig relevans, 3) nasjonal kompetansebygging, 4) gjennomføringsevne, 5) utløsende effekt for gjennomføring og finansiering fra andre kilder, 6) internasjonalt samarbeid og koblinger og 7) samlet vurdering fra panelet. I tillegg vurderes sjekkpunktene etikk, rekruttering av kvinner og kjønnsbalanse i prosjektene.

Innenfor rammen av FORREGION vil det bli prioritert midler til å mobilisere bedrifter til økt bruk av FoU i Nord-Norge, som oppfølging av Nordområdestrategien.

Rapport

Det ble bevilget midler til FORREGION for første gang i 2017. Rapportering vil ikke være tilgjengelig før i 2018 og blir rapportert i budsjettet for 2019.

Budsjettforslag

Det foreslås en økning på 6,8 mill. kroner til 249,8 mill. kroner i 2018.

Midlene fordeles med 116,7 mill. kroner til Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk i Innovasjon Norge. Dette er en økning på 4,9 mill. kroner fra saldert budsjett for 2017. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom programmene. Det settes av 77,9 mill. kroner til FORREGION i Forskningsrådet. Det settes av 55,2 mill. kroner til Inkubatorprogrammet i Siva. Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk finansieres også av Nærings- og fiskeridepartementet. Inkubatorprogrammet finansieres også over Nærings- og fiskeridepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter. FORREGION finansieres også over Landbruks- og matdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter. I tillegg er disse prosjektene i de fleste tilfellene medfinansiert av fylkeskommunene.

Regjeringen foreslår at alle bevilgninger til drift av Forskningsrådets virksomhet samles på én rammestyrt post på Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2018. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 6,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av Kunnskapsdepartementets kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Midlene som overføres er virksomhetskostnader knyttet til FORREGION. Nærmere omtale framgår av Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.

Som en oppfølging av Nordområdestrategien, settes det av 8 mill. kroner i 2018. Av dette skal 4 mill. kroner settes av til en økning i Bedriftsnettverk. Midlene skal bidra til å øke markedsorienteringen og forskningsbruken i nordnorske bedrifter, samt styrking av etter- og videreutdanningstilbudet. Målet er flere konkurransedyktige leverandørmiljøer. Tiltaket skal videreføres t.o.m. 2019. Videre skal det prioriteres 4 mill. kroner til mobilisering av bedrifter til økt bruk av FoU innenfor FORREGION i 2018–2020. Midlene skal brukes i Nord-Norge.

Departementet tildeler midlene til Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer at de kan disponere midler uavhengig av bevilgningsår.

Post 76 Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid, kan overføres

Posten finansierer Utviklingsprogrammet for byregioner (Byregionprogrammet) og norsk deltakelse i Interreg-programmer i større europeiske regioner.

Departementet gjennomfører tilskuddsforvaltning med rapportering og kontroll før utbetaling for Byregionprogrammet. Forvaltningen av Interreg er lagt til ulike myndighetsorganer i landene innenfor programområdene. Midlene til Interreg disponeres av nasjonale og regionale representanter fra programlandene. Norge deltar i følgende Interreg-programmer i større europeiske regioner (transnasjonale programmer); Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi og Arktis, de all-europeiske programmene Interreg Europe, European Observation Network for Territorial Development and Cohesion (ESPON), og INTERACT og annet internasjonalt samarbeid. Bevilgingen skal bidra til økonomisk vekst og samarbeid i byregioner og over landegrenser, jf. hovedmål 2 og delmål 2.3.

Utviklingsprogrammet for byregioner

Målet for Byregionprogrammet er at det skal bidra til å styrke vekstkraften i byregionene som er med i programmet og til økt kunnskap om betydningen av samspillet mellom by og omland. Programmet ble opprettet i 2013 for å legge til rette for en positiv utvikling i byregioner. Ved å knytte sentra og omland bedre sammen, skal større deler av regionen kunne ta del i dynamikken i næringslivet.

Det ble gitt 27,4 mill. kroner i tilsagn fra kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling i 2016 til Byregionprogrammet. 37 byregioner med til sammen 216 kommuner deltar. I programperioden blir det avholdt to samlinger årlig. Hensikten med samlingene er å tilby kommunene kunnskap om regionaløkonomiske sammenhenger og bidra til kunnskapsdeling og læring mellom byregionene. Til sammen er det bevilget om lag 109 mill. kroner til programmet. Programmet avsluttes i 2017.

Vurdering av måloppnåelsen for programmet som helhet gjøres gjennom en evaluering som ferdigstilles i september 2018. Dette er en prosess- og resultatevaluering, som skal fange opp hvordan både organisering og bruk av kunnskap har påvirket resultatet, og vurdere sannsynligheten for at de tiltakene som blir gjennomført vil påvirke regional vekst på lengre sikt.

Interreg

Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. Kriteriene for måloppnåelse innenfor Interreg er unike for hvert program.

For Interreg utgjør posten den statlige norske finansieringsandelen i de transnasjonale og all-europeiske programmene og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og Europakommisjonen. I tillegg kommer minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinansiering. Tildelingskriteriene for Interreg-programmene er definert for hvert enkelt program innenfor rammen av EUs regelverk.

Oppfølging og kontroll av Interreg-midlene er nedfelt i programdokumentene og skjer i tråd med EUs regelverk. Rapportering og evaluering brukes til å utvikle eller justere innsatsen. Se nærmere omtale av Interreg under post 63 Grenseregionale Interreg-program.

Rapport

Internasjonalt samarbeid

Bidraget i 2016 fra kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling var 29,3 mill. kroner til de transnasjonale programmene og 7,6 mill. kroner til de all-europeiske programmene. Det ble gitt tilsagn for 1,6 mill. kroner til OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED), Arktisk nettverk og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeid. De transnasjonale Interreg-programmene jobber med utfordringer hvor flere land må samarbeide for felles løsninger, som miljø- og klimautfordringer, bærekraftig transport- og kommunikasjon og internasjonale verktøy for innovasjon, forskning og utvikling. De all-europeiske programmene har vekt på politikkutvikling, analyse og erfaringsoverføring.

Innenfor Interreg-programmene er det lagt opp til å bruke i gjennomsnitt 28 pst. av midlene på å styrke FoU og innovasjon i programperioden. Blant utfordringene som programmene beskriver er manglende kunnskapsutveksling mellom næringsliv, forskningsinstitusjoner og offentlig sektor, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Innsatsen skal blant annet styrke den regionale infrastrukturen for forskning og innovasjon, utvikle nye eller forbedrede kunnskapspartnerskap på tvers av aktører, sektorer og landegrenser og fremme investeringer i forskning og innovasjon.

Nordlig Periferi og Arktis

Målet er levende, konkurransedyktige og bærekraftige lokalsamfunn. Programmet omfatter Arktiske og kystnære regioner i de nordiske landene, Irland, Skottland og Nord-Irland. Regioner i Russland og Canada kan delta i prosjekter. Fire innsatsområder skal fremme nødvendig samarbeid knyttet til blant annet lav befolkningstetthet, lange avstander, begrenset økonomisk mangfold og store naturressurser: Innovasjon (28 pst.), entreprenørskap (28 pst.), fornybar energi (19 pst.) og natur- og kulturarv (19 pst.). Et eksempel er prosjektet Implementing Transnational Telemedicine Solutions der Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø har jobbet med bedret tilgjengelighet av telemedisinske løsninger gjennom å tilby tjenester i lokalsamfunnet eller i pasientens hjem.

En foranalyse (EPRC og Kontigo 2014) viser at programmet er innrettet mot muligheter og utfordringer der transnasjonalt samarbeid kan gi merverdi og resultater i form av produkter og tjenester.

Interreg Østersjøen

Målet er å fremme en integrert territoriell utvikling, styrke samarbeidet og bidra til en mer innovativ, tilgjengelig og bærekraftig Østersjøregion. Programmet omfatter åtte EU-medlemsland og Norge, Nordvest-Russland og Hviterussland. Programmet vektlegger for eksempel utfordringer knyttet til å rydde opp i miljøforurensninger i havet, og utvikle og ta i bruk potensialet i nye grønne maritime teknologier.

Programmet har tre hovedprioriteringer for innsatsen i perioden 2014–2020: 1) styrket FoU og innovasjon, 2) bevare og beskytte miljøet og effektiv utnytting av ressursene, 3) fremme en bærekraftig transport og bedre tilgjengelighet nord-sør og øst-vest. Et eksempel er prosjektet Midnordic Green Transport Corridor der Nord-Trøndelag fylkeskommune har jobbet med elektrifisering av Meråkerbanen og utbedring av E14 mellom Stjørdal og Storlien for å styrke grunnlaget for næringsutvikling innenfor blant annet treindustrien og reiseliv.

Interreg Nordsjøen

Målet er sterkere og bærekraftig økonomisk vekst gjennom samarbeid mellom landene i Nordsjøen. Programområdet omfatter hele Norge og Danmark og deler av Storbritannia, Belgia, Nederland, Tyskland samt Sverige. Programmet prioriterer innsatsen på fire innsatsområder. Disse er innovasjon (28 pst.), klimatilpasning (11 pst.), bærekraftig ressursbruk og miljøvern (38 pst.) og bærekraftig transport (17 pst.). Et eksempel er prosjektet FoodPort der Kristiansund og Nordmøre havn IKS har jobbet med å utvikle et transportopplegg for eksport av fersk sjømat fra Midt-Norge til det europeiske kontinentet. En foranalyse viser at programmet er godt innrettet for å oppnå resultater og vil støtte oppunder EUs strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst.

Interreg Europe

Målet er å bidra til smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa. Programmet skal gi en bedre gjennomføring av regionalpolitikken gjennom erfaringsutveksling og politikkutvikling mellom regionale aktører. Programmet har i større grad enn andre Interreg-program offentlige myndigheter som primær målgruppe, men også universitets- og høyskolesektoren, FoU-institusjoner og interesse- og bransjeorganisasjoner kan delta. Området dekker alle EUs medlemsland, Norge og Sveits. I 2016 er ti prosjekter med totalt elleve norske partnere godkjent, 24 pst. av midlene er brukt til FoU og innovasjon, 42 pst. til små og mellomstore bedrifters konkurransekraft, 11 pst. til lavkarbonøkonomi og 23 pst. til miljø.

Budsjettforslag

Det foreslås en reduksjon på 24 mill. kroner til 30 mill. kroner i 2018, som følge av at 2017 er siste bevilgningsår for Byregionprogrammet. Byregionene skal avslutte sine prosjekt innen september 2018.

Bevilgningen på 30 mill. kroner skal dekke deltakelse i Interreg-programmene Nordlig Periferi og Arktis, Østersjøen, Nordsjøen, ESPON, Interreg Europe og INTERACT. Dette er en videreføring av nivået i 2017. I den foreslåtte tildelingen inngår 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram, og 30 400 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED. Det var ingen bevilgning til URBACT III i 2017, og det er heller ikke avsatt midler i 2018. Norske aktører kan delta i programmet med egen finansiering.

Det foreslås også å tildele 700 000 kroner til en gjennomgang av norsk deltakelse i Arktis-rettede EU-programmer, med sikte på å legge bedre til rette for norsk deltakelse og samtidig få økt effekt av ressursinnsatsen. Tiltaket er en oppfølging av regjeringens nordområdestrategi. Tidligere avsatte midler på om lag 2 mill. kroner til et arktisk nettverk som skulle styrke utviklingen av en arktisk regionalpolitikk skal også benyttes til dette prosjektet. Midlene gis til de tre nordligste fylkeskommunene, som får ansvar for oppgaven. Arbeidet forankres i Regionalt nordområdeforum.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter, utvikling av ny kunnskap, herunder innkjøp av forskning og utredninger, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Distriktssenteret skal bistå aktører lokalt og regionalt i deres arbeid med lokal samfunnsutvikling, for å oppnå inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Arbeidet er i hovedsak knyttet til delmål 1.2.

Rapport

Distriktssenteret har i 2016 og 2017 fortsatt arbeidet med å styrke kvaliteten og kapasiteten i det analytiske arbeidet. Som et ledd i kunnskapsutviklingen har Distriktssenteret blant annet utgitt et læringshefte om stedstilhørighet som gir konkrete tips om hvordan kommuner, gjennom sin samfunnsutviklerrolle, kan påvirke at nye innbyggere blir værende. Distriktssenteret har vektlagt å utvikle kunnskap som kommunene og øvrige brukere kan anvende i sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling. En fullstendig oversikt over bestilte og gjennomførte utredninger finnes på www.distriktssenteret.no.

Distriktssenteret har hatt en sentral rolle i arbeidet med Utviklingsprogrammet for byregioner, gjennom drift av et nasjonalt læringsnettverk mellom deltakerne i programmet.

I 2016 har Distriktssenteret arbeidet med kommunereformen. De innhentet eksempler fra kommunene sitt arbeid med utredninger, innbyggermedvirkning og intensjonsavtaler. Videre har Distriktssenteret formidlet kunnskap som vil være relevant for kommuner som har vedtatt sammenslåing og skal starte planleggingen av sin nye kommune. I 2017 bistår Distriktssenteret i gjennomføringen av det nye tilbudet «Fornyelse og utvikling av lokaldemokratier i kommuner med vedtak om sammenslåing».

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 27,8 mill. kroner på posten i 2018.

Departementet foreslår at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3554, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27.

Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken. Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Hver enkelt statsråd har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bevilgninger gitt over sitt departements budsjett.

Hvert departement har ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner også følger opp aktuelle forpliktelser.

Utviklingstrekk og utfordringer

Samisk kultur er i stadig utvikling. Flere unge engasjerer seg i samiske spørsmål, og det er en økning i antall personer som skriver seg inn i Sametingets valgmanntall. Det samiske mangfoldet er også mer synlig.

De senere årene har det vært befolkningsnedgang i en rekke tradisjonelle samiske områder, og stadig flere samer bor i større byer og tettsteder. Endringene har ført til at flere kommuner er gitt et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningens behov.

Mange tapte sitt samiske språk som følge av fornorskningspolitikken. Flere ønsker nå å lære seg språket og føre det videre til neste generasjon. Mange ser på de samiske språkene som den viktigste kulturbæreren for det samiske folket. Samtidig er de samiske språkene små og sårbare. Dette gjelder særlig sørsamisk og lulesamisk, som begge er klassifisert som alvorlig truede språk.

I de samiske områdene er det i dag et stort engasjement omkring samenes rettigheter, og det pågår flere viktige rettighetsdiskusjoner. Ett viktig tema er samenes rett til å delta i beslutningsprosesser i saker som direkte berører samiske interesser. Regjeringen ønsker å sikre dette gjennom klare lovregler om konsultasjoner. Regjeringen og Sametinget hadde våren 2017 politiske konsultasjoner om saken. Kommunal- og moderniseringsministeren og sametingspresidenten måtte konstatere at det ikke ble oppnådd enighet, og det ble derfor ikke lagt fram noen proposisjon om lovregler om konsultasjoner. Regjeringen vil arbeide videre med saken, i konsultasjon med Sametinget, med sikte på å oppnå enighet om et lovforslag som kan legges fram for Stortinget.

Videre gjenstår det spørsmål om kartlegging av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser – både for samer og andre. Det gjenstår også spørsmål knyttet til hvordan grunn og naturressurser på statsgrunn i Nordland og Troms bør forvaltes.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv

Å styrke samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Økt kunnskap om samer og samiske forhold kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor flere tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold.

Rapport, strategier og tiltak

I oktober 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske språkbrukere og styrke samiske språk. Blant annet foreslår utvalget å erstatte forvaltningsområdet for samisk språk med en ny språkområdeordning. Utvalgets rapport har vært på høring, og departementet og Sametinget arbeider nå med å følge opp anbefalingene.

I oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for samiske språk har Fylkesmannen i Nordland hatt ansvar for å forvalte midler til språktiltak i sør-, lule- og markasamiske områder. Departementet og Sametinget har i konsultasjoner kommet til enighet om at Sametinget overtar forvaltningsansvaret for disse midlene og for midlene som departementet har gitt til tiltak rettet mot østsamisk/skoltesamisk språk og kultur.

Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Den framforhandlede konvensjonsteksten er til behandling i sametingene i de tre landene. Konvensjonen gir samene i de tre landene et felles rettslig rammeverk tilpasset en samisk nordisk kontekst. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene.

Hovedmål 2 Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser

Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem selv. Når det gjelder saker som bare – eller i hovedsak bare – berører samene, er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. Aktuelle eksempler er bevaring og revitalisering av samiske språk og arbeid med å samle inn og sikre samisk tradisjonell kunnskap. I andre saker står statlige myndigheter for avveining av interesser og tar en endelig beslutning. Da er det viktig å sørge for reell involvering i forkant. Gjennom Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er statlige myndigheter forpliktet til å konsultere Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet med konsultasjonene skal være å oppnå enighet.

Rapport, strategier og tiltak

Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i enighet, men prosedyrene sikrer at de statlige myndighetene blir kjent med og må vurdere Sametingets synspunkter. Regjeringen vil bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av at konsultasjonsprosedyrene skal fungere konstruktivt og effektivt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir veiledning om konsultasjoner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med å forankre konsultasjonsplikten i lov, også for kommuner og fylkeskommuner. I 2017 har departementet gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om samerettsutvalgets forslag til nye konsultasjonsregler i NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Det lyktes ikke å oppnå enighet om å fremme en lovproposisjon om saken. Det ble heller ikke oppnådd enighet om nye prosedyrer for utarbeidelse av budsjettet til Sametinget og samiske formål, jf. omtale i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017. Sametinget har i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet vist til at dagens budsjetteringsordning, med tildelinger over flere departementers budsjetter, oppleves som krevende for Sametinget som folkevalgt organ. Departementet vil arbeide videre med begge sakene.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2016–2017

Anmodningsvedtak nr. 108 nr. 42, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med en vurdering av eventuell endret budsjetteringsmodell for Sametinget.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 5 (2016–2017) Endring av Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 (saldering) og Innst. 2 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket ble besvart i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017. Stortinget tok omtalen av saken til orientering og hadde ikke merknader, jf. Innst. 401 S (2016–2017).

Anmodningsvedtak nr. 845, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø, Heidi Greni og Stein Erik Lauvås om å få utarbeidet og lagt fram en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring, jf. Dok. 8: 73 S (2016–2017) og Innst. 334 S (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil utrede saken og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2018.

Kap. 560 Sametinget

Post 50 Sametinget

For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget over departementenes budsjetter vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2018 på regjeringen.no.

Grunnbevilgningen til Sametinget skal blant annet dekke drift av politisk arbeid og administrasjon i Sametinget, og kommuners og fylkeskommuners merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler.

Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Meld. St. 42 (2016–2017) Melding om Sametingets virksomhet og av Sametingets årsmelding 2016.

Budsjettforslag

For å styrke de samiske språkene og sikre første steg av oppfølgingen av samisk språkutvalgs rapport NOU 2016: 18 Hjertespråket, foreslås det å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2018.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner til Sametingets generelle arbeid med samisk kultur og språk.

Departementet og Sametinget har kommet til enighet om at Sametinget overtar forvaltningsansvaret for midlene som til nå har vært tildelt sør-, lule- og markasamiske språktiltak og til prosjekt i regi av Ä´vv Skoltesamisk museum. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 561, post 72 Samisk språk, informasjon m.m., jf. omtale under kap. 561, post 72.

Hattfjelldal kommune ble fra 1. juli 2017 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble bevilgningen økt med 2,3 mill. kroner for å legge til rette for tospråklig forvaltning i Hattfjelldal kommune og i Nordland fylkeskommune. Til helårsvirkningen i 2018 foreslås det å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.

Det er behov for å justere kompensasjonen for anslåtte utgifter i forbindelse med forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 300 000 kroner.

I 2013 foreslo regjeringen Stoltenberg II «som en del av Kulturløftet, å ha en særskilt satsing på samiske kultur- og språktiltak i perioden 2013 til 2017», jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I Innst. 16 S (2012–2013) vedtok Stortinget å øke Sametingets bevilgning med 10 mill. kroner årlig over fem år. I tråd med føringene fra regjeringen Stoltenberg II utløper den midlertidige bevilgningsøkningen i 2017, og det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner. Bevilgningene til samisk kultur og språk styrkes tilsvarende med bevilgninger til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, innlemmelse av Hattfjelldal kommune i forvaltningsområdet for samisk språk og bevilgninger til generelle språk- og kulturtiltak, jf. omtale ovenfor.

Det foreslås en bevilgning på 311,2 mill. kroner i 2018.

Post 54 Samefolkets fond

Tilskuddet skal gå til ulike tiltak som styrker og bidrar til revitalisering av samiske språk og samisk kultur. Midlene skal ikke brukes til individuelle erstatninger. Bevilgningen forvaltes av Sametinget.

Bevilgningen i 2016 utgjorde 5,3 mill. kroner. Nærmere redegjørelse for bruken av midlene ble gitt i Meld. St. 42 (2016–2017) Melding om Sametingets virksomhet.

Det foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner i 2018.

Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Post 50 Samisk høgskole

Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk og av ordningen Samiske veivisere.

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Samisk høgskole fungert som sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og for ordningen Samiske veivisere.

I ordningen Samiske veivisere er det behov for nettsider med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv, spesielt rettet mot ungdom. Samisk høgskole vil tilrettelegge og drifte en slik side, og samtidig ivareta materialet fra tidligere Gáldus informasjonsside om urfolks- og menneskerettigheter. Det er også behov for å styrke sekretariatet til veiviserordningen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Samlet foreslås det en bevilgning til Samisk høgskole på 5,1 mill. kroner i 2018 til dekning av utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske veivisere.

Post 51 Divvun

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, språkteknologisenteret ved Universitetet i Tromsø. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Divvun har i 2016 arbeidet videre med utviklingen av et grammatikkprogram for nordsamisk og maskinoversetting fra nordsamisk til sør- og lulesamisk. I tillegg har Divvun videreutviklet og forbedret produkter og terminologiutviklingsverktøy, nettsider, stavekontroller og korpustekster.

Divvun vil jobbe videre med utviklingen av et program for grammatikkontroll på nordsamisk. De vil også jobbe videre med å oppdatere og forbedre stavekontroller og utvikle ny teknologi.

Det foreslås en bevilgning på 7,1 mill. kroner i 2018.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

I 2016 fikk Fylkesmannen i Nordland tildelt 2,3 mill. kroner. Midlene ble fordelt til sør- og lulesamiske språktiltak og språktiltak i markasamiske områder. I tillegg ble det gitt 500 000 kroner til Ä´vv Skoltesamisk museums prosjekt Skoltesamisk språk over grenser.

Departementet og Sametinget er enige om at ansvaret for midlene på posten som til nå har gått til sør-, lule- og markasamiske språktiltak og til Ä´vv Skoltesamisk museums prosjekt, skal overføres til Sametinget. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten overføres til kap. 560, post 50 Sametinget.

Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Gáldu har i 2016 deltatt aktivt i internasjonale fora, herunder FNs Permanente Forum for urfolksspørsmål (UNPFII), Ekspertmekanismen for urfolksrettigheter (EMRIP) og FNs Forum for Business and Human Rights. Gáldus rådgivere har holdt foredrag og deltatt i nettverk for å samle inn og systematisere kunnskap om urfolks rettigheter. Gáldu har utviklet konseptet Gáldu Gulahallan – miniseminarer hvor deltakerne kan få økt kunnskap om hvordan urfolksrettighetene er ivaretatt i lovgivning, og hvordan de utvikles internasjonalt. Gáldu hadde i 2016 fem utgivelser av tidsskriftserien Gáldu Čála. Gáldu har også utviklet informasjonsmateriell om utvalgte urfolksrettslige temaer. Fra 1. januar 2017 er Gáldu en integrert del av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Gáldus bevilgning ble fra samme tidspunkt overført til kap. 45 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 3562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer, andre fagmiljøer, internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer. Styret er senterets øverste organ.

Post 01 Driftsutgifter

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2016 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk, initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging. Senteret jobber med nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene. Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer og industriell utbygging.

Ved en feil ble det ikke lagt inn kompensasjon for anslåtte utgifter i forbindelse med forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse på posten i 2017. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 380 000 kroner.

På grunn av lavere husleieinntekter enn tidligere budsjettert på kap. 3563, post 03, foreslås det at utgiftsbevilgningen på denne posten reduseres med 100 000 kroner, jf. omtale under kap. 3563, post 03.

Det foreslås en bevilgning på 6,3 mill. kroner i 2018.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Bevilgningen foreslås på samme nivå som inntektsbevilgningen under kap. 3563, post 02.

Internasjonalt reindriftssenter har i 2016 igangsatt og gjennomført flere internasjonale urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale prosjekter har vært forankret i Arktisk råd og FNs miljøprogram (UNEP), i nært samarbeid med Verdensforbundet for reindriftsfolk, nasjonale og internasjonale partnere og akademia. Prosjektene har hatt fokus på tilpasning til endring i arktiske urfolkssamfunn og biodiversitet, gjennom engasjement av urfolksungdom og lokal kompetanseoppbygging.

Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner i 2018.

Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Post 02 Diverse inntekter

På posten føres inntekter knyttet til eksternt finansierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, post 21.

Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner i 2018.

Post 03 Leieinntekter

På posten føres leieinntekter fra Internasjonalt reindriftssenters utleie av ledige kontorarealer ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 100 000 kroner som følge av reduserte leieinntekter, jf. omtale under kap. 563, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 265 000 kroner i 2018.

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til et land regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på den enkeltes selvidentifisering når det gjelder spørsmålet om hvem som tilhører en nasjonal minoritet.

Norges politikk overfor nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering og er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører nasjonale minoriteter, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert departement har ansvar for å følge opp den statlige politikken innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og fylkeskommuner også følger opp aktuelle forpliktelser.

Utviklingstrekk og utfordringer

Det er en positiv utvikling at flere blant de nasjonale minoritetene taler sin sak, i offentligheten og overfor myndighetene. Det er ulike ønsker, behov og interesser innad i hver minoritetsgruppe, og de nasjonale minoritetene har også ulike historier i Norge. Flere har opplevd statlige overgrep og nedbrytende politikk mot dem selv eller nære slektninger. Noen opplever også diskriminering og hatytringer i dag.

Minoriteter kan være i en utsatt situasjon når beslutninger tas gjennom flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling, gode demokratiske prosesser og styrke minoriteters stilling på ulike samfunnsområder, kan det i noen tilfeller være nødvendig med særskilte tiltak. Lavt kunnskapsnivå i befolkningen, både om nasjonale minoriteters historie og deres situasjon i dag, er fortsatt en utfordring.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Hovedmål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sin kultur

Det er et mål at de nasjonale minoritetene skal kunne ta aktiv del i arbeidet med å bevare og utvikle sitt eget språk og sin egen kultur. Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi allmennheten større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon.

Rapport, strategier og tiltak

Regjeringen la i oktober 2016 fram en handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. Målet er at de elleve tiltakene i planen samlet skal bidra til å redusere antisemittisme i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et overordnet ansvar for å følge opp handlingsplanen. Det skjer i samarbeid med berørte departementer og i dialog med den jødiske minoriteten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med å utforme en kollektiv oppreisning til norske rom. I mars 2017 mottok departementet rapport fra Kirkens Bymisjons forprosjekt til et kultur- og ressurssenter for norske rom. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 vedtok Stortinget at Kirkens Bymisjon skal stå for etablering og drift av Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher. Senteret skal drives i tett samarbeid med rom.

Kvensk språk er i dag i en kritisk situasjon. Det er få yngre språkbrukere, og tiltak for å styrke språket er derfor av stor betydning. Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet høsten 2016 arbeidet med en målrettet plan for kvensk språk. Arbeidet skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, og i kontakt med kvenske miljøer.

I 2015 mottok Kommunal- og moderniseringsdepartementet NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Rapporten var på bred offentlig høring. Departementet arbeider med å følge opp rapporten og innspillene fra høringen. Blant annet har departementet startet å arbeide med en ny modell for forvaltning av den kollektive oppreisningen. Arbeidet skal skje i dialog med representanter for romanifolket/taterne.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter til en kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen utformer oppreisningen i dialog med representanter for rom selv.

I juni 2016 inngikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en avtale med Kirkens Bymisjon om et forprosjekt for å vurdere hvordan et kultur- og ressurssenter for norske rom kan utformes. Kostnadene til dette ble dekket over posten i 2016 og 2017.

Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2018 for å videreføre arbeidet med kollektiv oppreisning til norske rom.

Post 25 Tiltak for romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under kap. 567, post 75

Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2017 opphørte ordningen med at Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet. Det ble samtidig opprettet en ny post 25 Tiltak for romanifolket/taterne, jf. omtale under kap. 567, post 71.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil utarbeide en ny modell for langsiktig forvaltning av den kollektive oppreisningen, i dialog med representanter for romanifolket/taterne. Bevilgningen dekker også driftsutgifter knyttet til midlertidig tilskuddsordning til romanifolket/taterne, jf. post 75.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av post 71, jf. omtale under post 71.

Det er usikkert om midlene vil bli benyttet fullt ut i 2018, og det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres». Det er også usikkert om behovet for bevilgning vil være knyttet til post 25 eller post 75. Det foreslås derfor at post 25 og post 75 tilføres stikkordet «kan nyttes under».

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske rom gjennom ulike tiltak. Midlene på posten går i sin helhet til Oslo kommune som har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene.

Kriterier for måloppnåelse er at rom deltar i offentlige prosjekter og tiltak, og i utformingen av dem.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Oslo kommune skal levere rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Oslo kommune har drevet Romtiltaket ved Oslo Voksenopplæring Skullerud som har bestått av en veiledningstjeneste og en skolelosordning for romelever. I 2017 har deler av bevilgningen gått til å gi engasjement til rom for arbeid med informasjon, kompetanseheving og involvering.

Veiledningstjenesten for norske rom drives i dag av Oslo kommune. I forbindelse med etableringen av Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher – tar departementet sikte på at Kirkens Bymisjon skal overta ansvaret for veiledningstjenesten for rom fra 1. januar 2018. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 2,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 567, post 74.

Bevilgningen skal dekke Oslo kommunes utgifter til skolelos for romelever. I 2017 har det vært et lavere bevilgningsbehov enn forutsatt, jf. Prop. 129 S og Innst. 401 S (2016–2017). For 2018 anslår Oslo kommune behovet til 3,4 mill. kroner, hvorav om lag 1 mill. kroner blir dekket av overførte midler.

Det foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Tilskudd over ordningen kan gis både som driftstilskudd til organisasjonene som representerer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttilskudd.

Målet med å gi driftstilskudd er å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering. Det er et særlig mål at nasjonale minoriteters egne organisasjoner kan fremme sine interesser overfor ulike myndigheter.

Målet med å gi prosjekttilskudd er å bidra til formidling av kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, styrking av minoritetenes språk, identitetsskapende arbeid rettet mot barn og unge, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene.

Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet er graden av egenorganisering hos de nasjonale minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og graden av deltakelse i offentlige beslutningsprosesser.

Kriterier for måloppnåelse for prosjekttilskuddet er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, antall personer som deltar eller nås gjennom prosjekter, grad av kontakt mellom organisasjonene og antall barn og unge som nås.

For å motta driftstilskudd er det krav om at organisasjonen blant annet har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge. Organisasjonen må ha sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet. Departementet tar fra 2018 sikte på å igjen gi tilskudd ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, basert på blant annet antall medlemmer og aktiviteter i organisasjonen.

Prosjekttilskuddet gis til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter. Tilskudd gis til tiltak som bidrar til å oppnå tilskuddsordningens formål. Språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge prioriteres.

Kravene til bruken av tilskuddet fremgår av tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne skal levere rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år. Departementet gjennomfører også tidvis bokettersyn ved stikkprøver hos organisasjonene som mottar driftstilskudd.

Av en total ramme på 7,1 mill. kroner ble det i 2016 gitt 5 mill. kroner i driftsstøtte til åtte organisasjoner og 2,1 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsmidlene bidro til å sikre at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjekttilskuddet bidro blant annet til å styrke språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge.

Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner på posten i 2018.

Post 71 Tilskudd til Romanifolkets/taternes kulturfond

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 vedtok Stortinget at ordningen med at Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet opphører. Bakgrunnen for Stortingets vedtak var blant annet Lotteri- og stiftelsestilsynets rapport av 13. februar 2017. I rapporten blir det konkludert med at forvaltningen av stiftelsen ikke skjer i samsvar med stiftelsesloven eller stiftelsens egne vedtekter, og at stiftelsen mangler gode nok rutiner for utbetaling av, og kontroll med, honorarer og godtgjørelser. Stiftelsestilsynet vurderer det videre slik at prosessen rundt opprettelsen av foreningen Romanifolkets/taternes senter (RT-senteret) var kritikkverdig, at det er problematisk at de samme personene innehar verv i stiftelsen og i RT-senteret og at varamedlemmer er nærstående til styremedlemmene. For utfyllende omtale av saken vises det til Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

I 2016 anla stiftelsen sak mot staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få utbetalt tilskudd som staten hadde holdt tilbake i påvente av stiftelsestilsynets rapport. I juli 2017 besluttet styret i stiftelsen å trekke søksmålet.

Ifølge styrets årsmelding for 2016 delte stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond i 2016 ut 3,3 mill. kroner i støtte, fordelt på fire mottakere. Det meste ble tildelt RT-senteret, med 3,2 mill. kroner. I årsmeldingen opplyser styret i stiftelsen at de ikke kan se at RT-senteret har rapportert i henhold til avtalen. Stiftelsen opplyser at driften i 2016 har vært egenfinansiert. Ved årsskiftet 2016/2017 var stiftelsens egenkapital 2,7 mill. kroner.

Som følge av at ordningen med at Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet er opphørt, foreslås det at bevilgningen overføres til kap. 567, post 25 med 1 mill. kroner og kap. 567, post 75 med 4,4 mill. kroner, jf. omtale under post 25 og post 75.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Målet for tilskuddet er både å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo, og å bidra til reduksjon av antisemittisme gjennom informasjonstiltak om jødedom og jøder i Norge.

Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltaket er at en høy andel av medlemmene i DMT opplever at deres sikkerhet er ivaretatt i og rundt lokalene til DMT.

For informasjonstiltaket er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltaket, opplever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om jøder, jødedom og antisemittisme i Norge i dag.

Kravene til bruken av tilskuddet fremgår av tilskuddsbrevet. DMT skal levere rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

I 2016 fikk DMT tildelt 3,2 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,6 mill. kroner til opplysningstiltak. DMT har utviklet tiltakene i dialog med departementet. Store deler av midlene til opplysningstiltak finansierer prosjektet Jødiske veivisere. Jødiske veivisere inngår som et eget tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020).

Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2018 hvorav 3,4 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,8 mill. kroner til informasjonstiltak.

Post 73 Tilskudd til kvensk språk og kultur

Tilskuddsordningen skal bidra til revitalisering av kvensk språk og til å fremme kvensk/norskfinsk kultur.

Kriterier for måloppnåelse er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktiviteter som fremmer formålet, og antall deltakere på de ulike tiltakene.

Tilskudd skal blant annet gå til drift av Storfjord språksenter, Halti kvenkultursenter og den kvenske avisen Ruijan Kaiku. Videre vil det bli gitt prosjektstøtte til språk- og kulturformål etter søknad. Tiltak som bidrar til å styrke kvensk språk, og tiltak som retter seg mot barn og unge, vil bli prioritert.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Tilskuddsmottakerne skal levere rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Av en total ramme på 4,7 mill. kroner i 2016 ble det tildelt 2,1 mill. kroner til drift av Storfjord språksenter, Halti kvenkultursenter og avisen Ruijan Kaiku. Det ble i tillegg tildelt 2,6 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter. Tilskuddene til drift av språksentrene har bidratt til at det er gjennomført en rekke språkkurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvikling på ulike nivåer.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner til oppfølging av målrettet plan for kvensk språk. Arbeidet startet høsten 2016, og det tas sikte på at planen skal legges fram innen utgangen av 2017.

Det foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner i 2018.

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etablering og drift av Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher. Senteret er en del av den kollektive oppreisningen til norske rom.

Formålet med tilskuddet er å etablere et kultur- og ressurssenter for rom, blant annet for kultur- og kunnskapsformidling. Senteret vil også fungere som et sted hvor rom og majoritetsbefolkningen kan møtes. Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som skal drive senteret i tett samarbeid med norske rom.

Måloppnåelsen vil i første omgang måles i deltakelse. Norske rom skal både delta i og kunne påvirke beslutningsprosesser som angår innholdet og driften av senteret. Dette skal fremgå av dokumenter som møtereferater og rapporter. På sikt skal senteret og tiltakene som drives der evalueres.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Kirkens Bymisjon skal levere rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Posten ble opprettet i 2017. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det avklart at Kirkens Bymisjon skal stå for etablering og drift av kultur- og ressurssenteret fra 2. halvår 2017.

Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner i 2018. I bevilgningen inngår 2,1 mill. kroner til Kirkens Bymisjons arbeid med veiledningstjenesten for norske rom, jf. omtale under kap. 567, post 60. Det er usikkert om midlene vil bli benyttet fullt ut i 2018, og det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres».

Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Midlertidig tilskuddsordning til romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under kap. 567, post 25

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det opprettet en ny post 75 Midlertidig tilskuddsordning til romanifolket/taterne, jf. omtale under kap. 567, post 71. Posten skal dekke etablering av en tilskuddsordning som forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram til en ny, mer varig ordning er etablert.

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Prosjekter som har til formål å gi juridisk bistand og rettshjelp til personer med tilhørighet til romanifolket/tatere, kan falle innenfor formålet med tilskuddsordningen. Det kan også være aktuelt å vurdere andre tiltak som kan komme romanifolket/taterne til gode, i lys av forslagene fra NOU 2015: 7 Assimilering og motstand.

Kriterier for måloppnåelse er at prosjekter som mottar støtte når bredt ut med tiltak som fremmer bevaring av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie.

Tilskudd gis til tidsavgrensede prosjekter. Frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner, rettshjelpsvirksomheter og foretak som har virksomhet i tilknytning til romanifolket/taterne kan søke om prosjekttilskudd. Enkeltpersoner kan bare søke dersom de har opprettet et enkeltmannsforetak. I tildelingen av midler vil språk- og kulturprosjekter samt tiltak som engasjerer barn og ungdom blant romanifolket/taterne prioriteres. Tilskudd kan også gis til prosjekter som skal dokumentere og formidle kunnskap om romanifolkets/taternes situasjon, drive holdningsskapende arbeid eller selvhjelpsvirksomhet, eller som fremmer kontakt og samarbeid mellom romanifolket/taterne i Norge og på tvers av landegrensene i Norden. Departementet vil i vurderingen av søknadene legge vekt på søkerens gjennomføringsevne, graden av finansiering fra andre kilder eller egenfinansiering, og i hvilken grad prosjektet kan bidra til å nå målene for tilskuddsordningen.

Kravene til bruken av tilskuddet framkommer av tilskuddsbrevet. Tilskuddsmottakerne skal levere rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år.

Fristen for å søke midler over tilskuddsordningen var 1. september 2017.

Det foreslås en bevilgning på 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av post 71, jf. omtale under post 71.

Det er usikkert om midlene vil bli benyttet fullt ut i 2018, og det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres». Det er også usikkert om behovet for bevilgning vil være knyttet til post 25 eller post 75. Det foreslås derfor at post 25 og post 75 tilføres stikkordet «kan nyttes under».

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

Ansvarsområder

Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som blant annet barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommuner og fylkeskommuner skal også ivareta oppgaver som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og være en demokratisk arena for innbyggerne.

Fagdepartementene har sektoransvar for respektive områder av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet forvaltning av lov- og regelverk og finansiering av reformer og tiltak.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at statens styring av kommunesektoren er samordnet, helhetlig og konsistent. Departementet har ansvaret for å bidra til at kommunesektoren har et godt og framtidsrettet lov- og regelverk, i første rekke gjennom utvikling og forvaltning av kommuneloven.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet et særskilt ansvar for kommunesektorens inntektsrammer. Videre har departementet ansvaret for inntektsfordelingen mellom kommuner og mellom fylkeskommuner gjennom utvikling og drift av inntektssystemet for kommunesektoren. Departementet har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) og for forvaltningen av statens eierskap i Kommunalbanken.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket. Valgdirektoratet har det operative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av stortings- og lokalvalg. Departementet har også ansvaret for tilskudd til de politiske partiene.

Utviklingstrekk og utfordringer

Kommunesektoren har et bredt ansvar for tjenester som er svært viktige for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forvalter derfor en betydelig del av ressursene i norsk økonomi. Den samlede inntektsrammen anslås til om lag 511 mrd. kroner i 2018, tilsvarende 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor.

Kommunesektoren står overfor store utfordringer i tiden framover. Demografiske endringer, teknologisk utvikling og forventninger fra innbyggerne stiller nye krav til kommunale tjenester. Samtidig som velferdsoppgavene øker, faller inntekter fra oljerelatert virksomhet. Dette innebærer at offentlig sektor må fornyes, forenkles og forbedres i årene framover. Dette vil stille krav til omstilling i kommunal virksomhet og til å bruke ressursene mer effektivt.

Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament til å møte framtidens utfordringer. Inntektsrammene de senere år har gitt økt handlingsrom for sektoren. Kommuner og fylkeskommuner bygger ut tjenestetilbudet. I perioden 2013–2016 økte realveksten i frie inntekter per innbyger i kommunesektoren med gjennomsnittlig 1,2 pst. årlig, mot 0,6 pst. i perioden 2005–2013. Samtidig oppnådde kommunesektoren i 2015 og 2016 svært gode driftsresultater. Netto driftsresultat i 2016 var det beste resultatet siden 2006. Antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) har falt fra 47 kommuner i desember 2016 til 27 kommuner ved utgangen av september 2017.

For en nærmere redegjørelse om regjeringens politikk for kommunesektoren, utfordringer, utviklingstrekk og oppnådde resultater, vises det til Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018.

Mål og rapportering, strategier og tiltak

Sammenliknet med Prop. 1 S (2016–2017) er delmål 1.5 flyttet fra programkategori 13.00 til programkategori 13.70. Bevilgningen på kap. 520 Tilskudd til de politiske partier er flyttet til nytt kap. 577.

Hovedmål 1 Et velfungerende demokrati

Demokrati er en styreform hvor innbyggerne velger ledere til nasjonale og lokale styringsorganer, som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. I demokratiet skal innbyggerne fritt kunne ytre seg for å påvirke politiske beslutninger.

Det er mange ulike aktører som har viktige roller og oppgaver for å kunne opprettholde et velfungerende demokrati. De politiske partier må settes i stand til å gjøre sin oppgave, kommuner og fylkeskommuner må ha handlefrihet til å fylle sin rolle og borgerne må få informasjon og være trygge på å utøve sine demokratiske rettigheter. Det sivile samfunn har også en viktig rolle for å bidra til dette.

Frie, direkte og hemmelige valg er grunnleggende verdier i det norske demokratiet. Tilliten til valginstituttet er høy i befolkningen, og det er viktig å arbeide for at den opprettholdes. Videre er det viktig at valgordningen har legitimitet og at regelverket er i tråd med internasjonale standarder.

Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse utenom valg er sentrale delmål som er med på å legge til rette for et velfungerende demokrati.

Rapport, strategier og tiltak

Valgdirektoratet ble opprettet 1. januar 2016, blant annet for å sikre uavhengighet i arbeidet med valg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennom etableringsåret 2016 arbeidet med å sikre kompetanseoverføring og tilby faglig støtte til direktoratet. I 2017 har direktoratet arbeidet med å tilrettelegge for valggjennomføringen høsten 2017. I 2018 vil departementet i samarbeid med direktoratet gjennomgå evalueringer av valggjennomføringen.

Departementet har i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning videreført eksperiment med utsendelse av SMS og brev til enkelte velgergrupper med oppfordring til bruk av stemmeretten. Evalueringen fra tilsvarende eksperiment i 2015 viste at tiltaket hadde signifikant effekt på valgdeltakelsen. Eksperimentet vil evalueres og funn legges fram i løpet av 2018.

Departementet har invitert internasjonale observatører til å følge stortings- og sametingsvalget i 2017. Uavhengig observasjon og vurdering av valggjennomføringen bidrar til å skape tillit til valgordningen og er nyttig i arbeidet med stadig å forbedre valgordning og valggjennomføring.

Departementet har satt ned et lovutvalg som skal vurdere endringer i valgloven. Utvalget skal se på både praktiske spørsmål knyttet til valggjennomføring og mer prinsipielle problemstillinger. Utvalget skal blant annet vurdere om det bør innføres en mulighet for velgere til å fremme sak for domstolene i alle valgrelaterte spørsmål, og se på reglene for kontroll og godkjenning av valg. Stortinget har fattet to anmodningsvedtak som angår valgordningen. Det gjelder personvalg ved stortingsvalg og adgang til å stryke listekandidater ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. For å sikre en helhetlig behandling av disse problemstillingene, vil de inngå i utvalgets arbeid og rapporteres til Stortinget sammen med departementets oppfølging av valglovutvalgets arbeid.

Utvalget skal også vurdere endringer i valgordningen som følge av regionreformen, blant annet størrelse på valgdistrikt, antall utjevningsmandater mv. Utvalget er bredt sammensatt og skal levere sin utredning innen utgangen av 2019.

Departementet har satt i gang et prosjekt for å legge til rette for kommunenes arbeid med å utvikle og styrke lokaldemokratiet i nye sammenslåtte kommuner. Per 1. september 2017 er 28 nye kommuner med i prosjektet. Som del av prosjektet ble det i juni 2017 avholdt en lokaldemokratikonferanse for politikere, prosjektledere og deltakere fra sivilsamfunnet. Det skal gjennomføres en ny samling i 2018. I 2018 kan kommunene som deltar i prosjektet også søke om tilskudd på inntil 100 000 kroner for å drive lokaldemokratiarbeid.

I Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå ble det redegjort for konsekvenser for valggjennomføringen i 2019. Det er mange fylker og kommuner som skal slås sammen med virkning fra 1. januar 2020 som skal ha felles valg i 2019. Valgene i 2019 vil gjennomføres med gjeldende valgordning. Både kommuner, fylkeskommuner, velgere og politiske partier har behov for informasjon om hvordan endringene påvirker dem. Departementet vil i 2018 arbeide videre med å vurdere behov for tilpasninger i regelverket og formidle informasjon om gjennomføringen til berørte parter.

For å bidra til aktiv innbyggerdeltakelse er nettsiden MinSak videreutviklet, og det ble i 2017 lansert en mobiltilpasset løsning. Siden skal også gjøres tilgjengelig på nordsamisk.

Lokalvalgundersøkelsen fra kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ble levert i mai 2017 av Institutt for samfunnsforskning. Undersøkelsen har kartlagt og analysert lokalvalgresultatet i 2015, samt forhold rundt hvordan lokaldemokratiet i Norge fungerer.

Arbeid knyttet til rammebetingelser for de politiske partier omtales under budsjettkapittel 577.

Hovedmål 2 Et velfungerende lokalt selvstyre

Kommunesektoren forvalter på vegne av innbyggerne en stor del av fellesskapets ressurser og har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolleklarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre innbyggernes tillit til kommunesektoren og riktig bruk av ressurser.

Prinsippene for statlig styring av kommunesektoren legger til grunn økonomisk og juridisk rammestyring og dialog mellom forvaltningsnivåene. Kommuner og fylkeskommuner skal ha frihet til å organisere sitt arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Statens styring må balanseres mellom nasjonale hensyn til et likeverdig tjenestetilbud og rettssikkerhet, og hensynet til kommunal handlefrihet.

Rapport, strategier og tiltak

I Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner ble det varslet at regjeringen ville foreta en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunesektoren. I meldingen ble det trukket fram at det er behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige tilsynet med kommunene, og at regjeringen ønsker å gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Som oppfølging av Meld. St. 14 (2014–2015) er det gjennomført kartlegginger og gjennomganger av statens styring av kommunesektoren, blant annet i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi har kartlagt hvordan omfanget av statens virkemiddelbruk har utviklet seg i perioden 1999–2015, jf. Difi-rapport 2015:19 Statlig styring av kommunene. En kartlegging av virkemiddelbruk og utviklingstrekk på tre sektorer i perioden 1999–2015. Difi har også kartlagt organisering, omfang, nytte og forbedringsmuligheter ved statlig tilsyn med kommunene, jf. Difi-rapport 2016:5 Statens tilsyn med kommunene. Organisering, omfang, nytte og forbedringsmuligheter.

I kommuneproposisjonen for 2018 ble det lagt fram en omtale av statlig styring med kommunesektoren og tiltak som er gjennomført for å redusere den statlige detaljstyringen av kommunene. Det ble videre gitt en redegjørelse om det statlige tilsynet med kommunene og målet om at tilsynet skal være koordinert og effektivt. Departementet vil også i årene framover samarbeide tett med fagdepartementene for å bidra til at staten legger rammestyring av kommunene til grunn for sin politikk overfor kommunesektoren. Departementet arbeider for en samordnet statlig styring av kommunene i tråd med utredningsinstruksen og departementets reviderte retningslinjer for statlig styring av kommunesektoren, med tilhørende veiledere. I retningslinjene presiseres det blant annet at økonomisk og juridisk rammestyring er hovedprinsippet for den statlige styringen. Detaljert statlig styring skal være særskilt begrunnet.

Gjennom å forenkle og effektivisere plan- og byggesaksprosesser har regjeringen lagt til rette for økt lokalt selvstyre. I innsigelser til kommunale planer behandlet i departementet har kommunene fått helt eller delvis medhold i om lag åtte av ti saker under regjeringen Solberg, mot fire av ti saker under regjeringen Stoltenberg II (2005–2013). Fylkesmannen er bedt om å legge økt vekt på kommunalt selvstyre i plansaker. Innsigelser skal begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter der dialog ikke har ført fram. Fylkesmannen i tolv fylker inngår i en forsøksordning der de samordner og kan avskjære statlige innsigelser til kommunale planer. Departementet vil høsten 2017 vurdere videre oppfølging av samordningsforsøket.

Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen for 2018 at det skulle nedsettes en ekspertgruppe som skulle utføre en områdegjennomgang av øremerkede tilskudd rettet mot kommunesektoren. Formålet med gjennomgangen er å få oversikt over dagens situasjon og identifisere utfordringer og forbedringsområder. Vurderinger av forenkling av tilskuddsordninger vil være en del av gjennomgangen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet har nå satt ned en ekspertgruppe som skal levere sin rapport i løpet av 2017.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mars 2017 fram Prop. 64 L (2016–2017) Endringar i forvaltningslova, tvistelova m.m. (overprøvingskompentanse m.m.). I proposisjonen foreslo departementet at kommunene som offentlige organer skal kunne reise sak mot staten om gyldigheten av statlige avgjørelser. Departementet foreslo også å redusere statlige klageinstansers adgang til å overprøve kommunenes utøvelse av det frie skjønnet. Lovforslagene ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2017, jf. Innst. 320 L (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la i mars 2017 fram Prop. 65 L (2016–2017) Endringar i kommunelova m.m. (råd for eldre, personar med funksjonsnedsetjing og ungdom). I proposisjonen foreslo departementet at kommuneloven får en ny generell bestemmelse om råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom i kommunene og fylkeskommunene. Utfyllende regler for de enkelte ordningene fastsettes i forskrift. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2017, jf. Innst. 319 L (2016–2017).

I mars 2016 mottok departementet kommunelovutvalgets utredning og forslag til ny kommunelov, jf. NOU 2016:4 Ny kommunelov. Utredningen har vært sendt på en bred høringsrunde, og departementet arbeider med å følge opp forslaget med en lovproposisjon.

Departementet la i juni 2017 fram Prop. 157 L (2016–2017) Endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg). For å styrke det kommunale selvstyret og flytte makt og ansvar til kommunene, foreslår regjeringen at kompetansen til å fastsette kommunevåpen og kommuneflagg flyttes fra sentralt nivå og legges til det enkelte kommunestyre. Dagens ordning hvor kommunevåpen og kommuneflagg godkjennes av Kongen vil da oppheves. Forslaget innebærer at det fastsettes en ny lovbestemmelse om kommuneflagg og kommunevåpen i kommuneloven, og at det gjøres en mindre endring i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) stilte sommeren 2013 spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet. Sommeren 2015 ble saken utvidet til å omhandle spørsmålet om garantier og konkursforbudet også er støtterettslig problematisk. Saken er nærmere omtalt i kommuneproposisjonen for 2018. Regjeringen besluttet før sommeren 2016 å nedsette en ekstern arbeidsgruppe som blant annet skal foreta en vurdering av problemstillingene ESA reiser. Arbeidsgruppen skal komme med forslag til tiltak. KS, LO, NHO, Virke og Spekter er representert i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 1. januar 2018.

Departementet arbeider videre med å følge opp høringen fra 2014 om endringer i lov om interkommunale selskap (IKS-loven). Vurderingene og det videre arbeidet med å fremme konkrete forslag til lovendringer må sees i sammenheng med arbeidsgruppen som er omtalt over. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak vil være relevant for reguleringen av interkommunale selskap og forholdet til statsstøtteregelverket. Endringene i IKS-loven vil derfor skje sammen med oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport og forslag til tiltak.

Hovedmål 3 Bærekraftige, effektive og omstillingsdyktige kommuner som leverer gode, brukerrettede og likeverdige tjenester

Dagens kommunestruktur er ikke tilpasset morgendagens utfordringer. Regjeringen har derfor gjennomført en kommunereform som gir større og sterkere velferdskommuner som er rustet for å utvikle sine lokalsamfunn og levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne.

Flere oppgaver til kommunene gir økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Det gir kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det bidrar til å skape større interesse for lokalpolitikken.

Regjeringen har lagt til rette for en regionreform som vil gi en fylkesinndeling bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Regionreformen vil gi større fylkeskommuner, og de nye fylkeskommunene vil få nye oppgaver.

Rammefinansiering gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv bruk av offentlige ressurser. Kommunesektoren skal ha inntektsrammer som står i forhold til oppgavene sektoren er satt til å løse. En rettferdig fordeling av inntektsrammene er en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Regjeringen baserer sin politikk på effektiv bruk av samfunnets ressurser og ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet i kommunesektoren. Økt effektivitet i oppgaveløsningen vil øke den enkelte kommunes handlingsrom, blant annet til å styrke velferdstjenestene. God økonomistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger må derfor til for at kommuner og fylkeskommuner skal gi et godt og likeverdig tilbud.

Rapport, strategier og tiltak

De lokale og regionale prosessene med sammenslåing av kommuner i kommunereformen ble oppsummert i Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen som ble fremmet 5. april 2017.

Stortinget vedtok 8. juni sammenslåing av 111 kommuner til 43 nye kommuner, jf. Innst. 386 S (2016–2017). For reformperioden sett under ett blir totalt 121 kommuner slått sammen til 47 nye kommuner innen 2020. Det gir 354 kommuner i 2020, mot 428 kommuner før reformen startet. Dette vil være det laveste antallet kommuner siden formannskapslovene ble innført i 1837. Én av tre innbyggere vil bo i en ny kommune etter reformen, og det vil skje sammenslåinger fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord. Samtidig vil det være en heterogen kommunestruktur også etter 2020, og regjeringen mener at det fortsatt vil være behov for å arbeide videre for å etablere større og sterkere kommuner.

Stortinget vedtok sammenslåing av Flora og Vågsøy kommuner, i tråd med kommunenes egne vedtak. I kommuneproposisjonen for 2018 ble det uttalt at departementet ville komme tilbake til prosessen i Flora, Vågsøy og Bremanger kommuner i statsbudsjettet for 2018.

Bremanger kommune, som ligger mellom Vågsøy og Flora, ønsket ikke å være en del av den nye kystkommunen. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane la i sin tilråding av 20. april 2017 vekt på at en sammenslåing av Flora og Vågsøy bare delvis oppfyller målene for kommunereformen og kriteriene for en god kommunestruktur, og tilrådde sammenslåing av alle de tre kommunene. Departementet ga Fylkesmannen i Sogn og Fjordane i oppdrag å utrede kommunestrukturen i området. Telemarksforskning fikk oppdraget og har nå ferdigstilt rapporten Utgreiing av kystkommune i området Flora, Bremanger og Vågsøy (TF-notat nr. 36/2017), og denne er oversendt departementet.

Utredningen kan være et grunnlag for videre diskusjoner mellom kommunene. Departementet mener kommunene selv bør finne en løsning som tjener regionen og innbyggerne best. Departementet viser i den forbindelse til følgende merknad i Innst. 386 S (2016–2017):

«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, ber kommunar som er omtalte, men som ikkje har gjort vedtak, om å ha med seg Fylkesmennene sine innspel i vidare vurderingar om tenestetilbod og utvikling for samfunnet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet inngikk i 2016 en avtale med arbeidslivets parter i kommunesektoren, KS, LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne, om et oppfølgingstilbud til kommuner som skal slå seg sammen. I 2016 og 2017 ble kommuner som skal slå seg sammen, invitert til samlinger som KS har arrangert med økonomisk støtte fra departementet. Avtalen varer ut 2019. Fylkeskommunene vil få et eget tilbud fra høsten 2017.

Departementet fremmet 5. april 2017 Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 8. juni 2017, jf. Innst. 376 L (2016–2017). Flertallet sluttet seg til forslagene til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen. Proposisjonen omtaler også forskriftsendringer og oppgaver som håndteres i andre prosesser. Proposisjonen er en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, jf. Innst. 333 S (2014–2015).

I tråd med avtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti la departementet 5. april 2017 fram et forslag til nye og sterkere fylkeskommuner, jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. I kommuneproposisjonen for 2018 fulgte regjeringen opp avtalen med å foreslå sammenslåing av Troms og Finnmark. Stortinget vedtok 8. juni sammenslåing av:

• Hordaland og Sogn og Fjordane

• Aust-Agder og Vest-Agder

• Vestfold og Telemark

• Oppland og Hedmark

• Buskerud, Akershus og Østfold

• Troms og Finnmark

Nord- og Sør-Trøndelag blir Trøndelag fylkeskommune fra 1. januar 2018. Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo videreføres som i dag. Dette gir samlet en mer balansert fylkesstruktur med elleve fylkeskommuner.

Endringer i kommunenes innbyggertall, befolkningssammensetning, ressurssituasjon og innbyggernes forventninger stiller krav til utvikling og fornying i kommunene. Det er derfor nødvendig med kontinuerlig nytenkning, utvikling og innovasjon i kommunesektoren. Endringene i kommunestruktur gir også muligheter til å tenke nytt om hvordan kommunene kan løse utfordringene som kommunesektoren vil møte i årene framover.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har de siste årene på oppdrag fra departementet bygget opp et kompetansemiljø for innovasjon både i stat og kommune. Departementet mottok i februar Difi-rapport 2017:1 Innovasjon i offentlig sektor – både helhet og mangfold som gir et bredt bilde av aktørene på innovasjonsområdet i offentlig sektor. Difi anbefaler i rapporten at myndighetene bør stimulere til mer innovasjon i offentlig sektor, men viser samtidig til at forventningene til rollen som nasjonal pådriver for innovasjon spriker. Departementet vurderer oppfølgingen av rapporten.

Departementet vil fortsette å støtte utvikling og innovasjon i kommunesektoren og se dette i sammenheng med forenkling, fornying og forbedring av offentlig sektor. Departementet tar sikte på å videreføre innovasjonsprisen også i 2018. Difi har ansvar for søknadsprosessen for innovasjonsprisen, og kommunene oppfordres til å følge med på Difis nettsider for mer informasjon om prisen.

Flere kommuner har de siste årene innledet samarbeid med sosiale entreprenører for å forbedre tjenestene til innbyggerne. Sosiale entreprenører kan bidra med nye løsninger på velferdsutfordringer. Et eksempel er Hogst i Trøndelag der tidligere straffedømte får opplæring i skogrydding. Når de ansatte er lært opp, mottar de markedslønn fra virksomheten. En annen sosial entreprenør er Generasjonsmøtet M som tilbyr besøkstjenester til sykehjem ved at ungdommer mellom 14 og 20 år jobber som besøksvenner. Departementet har utarbeidet inspirasjonsheftet Veier til samarbeid om samarbeid mellom offentlig sektor og sosiale entreprenører.

Departementet samarbeider med Difi og KS om å redusere statlige tidstyver i kommunene. Tidstyver er unødvendig administrasjon og rutiner som stjeler tid. Difi og KS har etablert en verktøykasse for kommunalt forbedringsarbeid som er lagt ut på KS' nettsider. Departementet har invitert KS til et tett samarbeid om tidstyver, der KS og kommunene kan spille inn statlige tidstyver i kommunene som de mener staten bør vurdere å fjerne. Prosjektet skal vare ut 2017. Staten og kommunesektoren skal da vurdere effekten av samarbeidet.

Departementet har inngått en avtale med arbeidslivets parter i kommunesektoren, KS, LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne, om oppstart av et nytt utviklingsprosjekt om digital kompetanse i kommunene. Planlegging av dette er startet opp i 2017. Høsten 2017 vil kommunene bli invitert til å søke om å delta i prosjektet som varer ut 2019.

Departementet har i 2016 og 2017 gitt støtte til KS' Program for klart språk i kommunesektoren. Programmet skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med innbyggerne. Gjennom programmet får blant annet ledere av klarspråkprosjekt i egne kommuner og fylkeskommuner tilbud om regionale grunnkurs. Kommuner og fylkeskommuner kan søke KS om støtte til ulike aktiviteter i programperioden. Departementet vil fortsette å støtte programmet i 2018.

Digitalisering av kommunale tjenester gir en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv, samtidig som det bidrar til å effektivisere tjenesteytingen. En sentral koordinering og prioritering av kommunale IKT-prosjekter vil kunne føre til bedre samordning i sektoren. Departementet har derfor satt av 25 mill. kroner i 2017 til en ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter som er initiert og styrt av kommunene selv. KS administrerer ordningen. For 2018 tar departementet sikte på å sette av 100 mill. kroner. Totalt legges det dermed opp til å tildele 125 mill. kroner til formålet. Departementet og KS er i dialog om innretningen av ordningen. Det vil være en forutsetning for støtten fra departementet at kommunesektoren bidrar med egne midler av tilsvarende størrelse.

I noen tilfeller kan det være nødvendig at staten tar ansvar for nasjonale IKT-prosjekter der hele eller store deler av gevinsten tilfaller kommunesektoren. I slike tilfeller kan det være aktuelt at kommunesektoren bidrar i finansieringen. Departementet har derfor utredet modeller for kommunal medfinansiering av slike prosjekter og ulike måter medfinansiering fra kommunesektoren kan sikres gjennom trekk i kommunesektorens inntektsramme.

Gjennom utredningen har det framkommet problemstillinger knyttet til disse modellene som behøver videre analyse, samt behov for å kartlegge hvor mange prosjekter som kan være aktuelle for en slik løsning. Det er de siste årene blitt satset på å etablere finansieringsløsninger for å bedre gjennomføringen av IKT-prosjekter, blant annet gjennom etablering av medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter i staten og gjennom tilskudd til IKT-prosjekter i regi av KS. Det er også nødvendig å se nærmere på hvordan disse ordningene vil spille sammen. Departementet ser derfor at det er behov for videre utredning for å kartlegge aktuelle prosjekter, samt nærmere utredning av hvordan kommunene kan bidra til finansiering av slike prosjekter.

Det er et potensial for mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Analyser fra Senter for økonomisk forskning av data fra 2015 anslår et samlet potensial for effektivisering innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg på 12 pst., under forutsetning av at alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. Dette innebærer at det kan frigjøres om lag 27 mrd. kroner til styrking av tjenestetilbudet.

På nettsiden kommunedata.no synliggjør departementet tall for effektiviseringspotensialet for kommunesektoren og enkeltkommuner. Dersom kommunesektoren samlet sett effektiviserer virksomheten med 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene, i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse. Antall kommuner i registeret var 27 ved utgangen av september 2017, noe som er det laveste antallet siden registeret ble opprettet i 2001. At mange kommuner nå er ute av registeret, legger forholdene til rette for å styrke tjenestene i disse kommunene.

I avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Venstre om endringer i inntektssystemet fra 2017, ble det varslet at enkelte problemstillinger i inntektssystemet for kommunene skulle vurderes nærmere og legges fram for Stortinget på et senere tidspunkt. Blant annet skulle det foretas en utredning om kommunale veier kan inkluderes i utgiftsutjevningen. Departementet skulle også utrede verdien på kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Videre skulle departementet arbeide videre med å utvikle et kriterium for rus og psykisk helse som kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter til blant annet barnevern og sosialhjelp.

Departementet har fått gjennomført to eksterne forskningsprosjekter for å utrede henholdsvis verdien av kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg og hvordan et kriterium for rus og psykisk helse kan utformes. Prosjektene er ferdigstilt høsten 2017, og departementet vil jobbe videre med disse problemstillingene.

I kommuneproposisjonen for 2018 foretok departementet en vurdering av kommunale veier, der det ble anbefalt ikke å inkludere kommunale veier i inntektssystemet. Videre ble det i kommuneproposisjonen varslet at regjeringen ikke ville foreslå tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene i 2018, men komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Fra 2018 innføres en ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene. Forslaget til ny kostnadsnøkkel bygger på anbefalingene i rapporten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter, som er utarbeidet av Møreforskning Molde på oppdrag fra departementet, samt departementets egne analyser. Møreforsknings beregninger av kriteriet «normerte ferjekostnader» i den nye nøkkelen bygger blant annet på ferjestandarden fra St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Departementet har bedt Statens vegvesen om å oppdatere ferjestandarden og vil gjøre nye beregninger når en oppdatert standard foreligger. Se kommuneproposisjonen for 2018 og Innst. 422 S (2016–2017) for nærmere omtale av den nye nøkkelen. Retningslinjer for ferjeavløsning ble samtidig tilpasset den nye delkostnadsnøkkelen.

Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2016–2017

Anmodningsvedtak nr. 700, 23. mai 2017:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkesting- og kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S (2016–2017) og Innst. 306 S (2016–2017).

Valglovutvalget vil vurdere hvordan anmodningsvedtaket kan følges opp. Dette vil sikre en grundig behandling av spørsmålet og god sammenheng med øvrige elementer i valgordningen. Valglovutvalget skal legge fram sin utredning innen utgangen av 2019. Utredningen skal deretter på en bred høring før departementet fremmer forslag til lovendring. Eventuelle endringer i personvalgordningene vil dermed kunne få virkning fra 2023 for kommunestyre- og fylkestingsvalg, og fra 2025 for stortingsvalg.

Anmodningsvedtak nr. 870, 12. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en omtale for hvordan nye ferjesamband påvirker ferjetilskuddet til fylkene, eller hvordan de skal bli tatt opp i ordningen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 og Innst. 422 S (2016–2017).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til at det er vanlig praksis å oppdatere kriteriedata i inntektssystemet, for eksempel når det bygges nye fylkeskommunale veier. Også det nye ferjekriteriet må oppdateres hvis det opprettes nye fylkeskommunale ferjesamband. Departementet foreslår derfor at nye fylkeskommunale ferjesamband som oppfyller de øvrige vilkårene for å omfattes av utgiftsutjevningen, skal inkluderes i kriteriedata i inntektssystemet.

Departementet viser videre til følgende flertallsmerknad i Innst. 422 S (2016–2017), der forholdet til ferjeavløsningsordningen blir omtalt:

«Flertallet mener at det bør tas hensyn til eventuelle tidligere ferjeavløsningsprosjekter i denne vurderingen, slik at fylkeskommunene ikke kompenseres dobbelt gjennom både ferjeavløsningsmidler og utgiftsutjevningen i inntektssystemet.»

Departementet er enig i at det ikke bør gis dobbel kompensasjon gjennom både ferjeavløsningsmidler og utgiftsutjevningen, og viser for øvrig til at intensjonen med et ferjeavløsningsprosjekt er å gjøre et ferjesamband overflødig. Departementet foreslår derfor at det settes et vilkår om at ferjekriteriet ikke omfatter nye samband i samme område som det tidligere har vært et samband som ble nedlagt i forbindelse med ferjeavløsningsordningen. Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjør en konkret vurdering av eventuelle nye samband i hvert enkelt tilfelle.

En forutsetning for å kunne beregne ferjekriteriet for et nytt samband, er at det foreligger informasjon om trafikktall. Trafikktallene er nødvendige for å kunne beregne de normerte kostnadene og billettinntektene. Et nytt ferjesamband kan derfor først inkluderes i kriteriedata etter at sambandet er satt i drift. I praksis betyr det at kriteriedata for inntektssystemet et gitt år vil ta utgangspunkt i samband som var i drift to år før. Det er vanlig praksis i inntektssystemet å vente med å oppdatere kriteriedata til det foreligger offisiell statistikk.

Departementet viser videre til at det i kommuneproposisjonene for 2017 og 2018 er stilt noen vilkår for at et samband skal inkluderes i kriteriedata i inntektssystemet. Det er stilt krav om helårsdrift, at sambandet må være fylkeskommunalt og at biltrafikken må være på 10 personbilenheter eller mer i snitt i løpet av et år. Departementet legger til grunn at disse kravene videreføres.

Kriteriet «normerte ferjekostnader» vil med dette omfatte samband som tilfredsstiller følgende krav:

1. Ferjekriteriet omfatter fylkeskommunale ferjesamband og bilførende båtruter som er i helårsdrift og som har en årsdøgntrafikk på 10 personbilenheter eller mer.

2. Ferjekriteriet omfatter ikke kommunale og private samband som finansieres delvis med fylkeskommunale tilskudd.

3. Det skal ikke gis dobbel kompensasjon gjennom inntektssystemet. Ferjekriteriet omfatter derfor ikke nye samband i samme område som det tidligere har vært et samband som ble nedlagt eller innkortet i forbindelse med ferjeavløsningsordningene, eller som på annen måte ble forutsatt nedlagt i forbindelse med et offentlig veiprosjekt. Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet avgjør i fellesskap om et nytt samband vurderes å være i samme område som et tidligere samband.

4. Kriterieverdier for eventuelle nye samband beregnes når det foreligger trafikktall som gjør det mulig å beregne de normerte kostnadene. Kriteriedata for inntektssystemet et gitt år vil dermed ta utgangspunkt i samband som var i helårsdrift to år før.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser dermed at anmodningsvedtaket er oppfylt.

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2015–2016

Anmodningsvedtak nr. 821, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at Kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2017 nedsatte et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. februar 2018. Dette gir rom for at eventuelle endringer i oppgavefordelingen kan tre i kraft når de nye fylkeskommunene etableres 1. januar 2020.

Anmodningsvedtak nr. 822, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i regionreformen sørge for at administrasjonen av fylkesvegnettet (deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regioner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).

Regjeringen informerte Stortinget om at regjeringen vil utrede konsekvensene av at fagadministrasjonen knyttet til fylkesvegnettet overføres til fylkeskommunene, og hvordan en eventuell overføring kan gjennomføres i Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå våren 2017. Ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017), jf. Innst. 385 S (2016–2017), fattet Stortinget 8. juni 2017 anmodningsvedtak nr. 838: «Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.»

Den videre oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket omtales i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet.

Anmodningsvedtak nr. 823, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med regionreformen styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver og Innst. 377 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at regjeringen i Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå foreslo å ikke overføre ytterligere oppgaver eller ansvar på integreringsområdet til regionalt folkevalgt nivå.

Ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017), jf. Innst. 385 S (2016–2017), fattet Stortinget 8. juni 2017 følgende to anmodningsvedtak:

• Anmodningsvedtak nr. 842: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan som konkretiserer hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene»

• Anmodningsvedtak nr. 843: «Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene.»

Den videre oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene omtales i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Anmodningsvedtak nr. 861, 10. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), hvor også merknader og forslag i denne innstilling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt fra stortingsvalget i 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016). Slik departementet forstår anmodningsvedtaket, ønsker Stortinget at departementet fremmer et nytt lovforslag om endring i personvalgreglene for å gi velgerne mer innflytelse over personsammensetningen enn de har i dag. I dette forslaget skal også de to alternative personvalgordningene som ble foreslått i innstillingen vurderes. Vedtaket vil følges opp i arbeidet til det nye valglovutvalget, se omtale under anmodningsvedtak nr. 700 ovenfor.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. For en nærmere redegjørelse om inntektssystemet og dokumentasjon av fordelingen av rammetilskudd for 2018, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2017–2018) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) Grønt hefte (H-2406 N).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi (herunder inntektssystemet), kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige tiltak overfor kommunesektoren. Bevilgningen omfatter også driftsmidler til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansiere større utviklingsprosjekter, herunder utredningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.

Rapport

I 2016 og 2017 har det vært utredninger og evalueringer blant annet innenfor følgende tema:

• effektivisering i kommunesektoren

• ny kostnadsnøkkel for båt- og ferjesektoren

• nytt kriterium for rus og psykiatri i inntektssystemet

• kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet

• evaluering av utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune

• drift og videreutvikling av nettsiden nykommune.no

• undersøkelsen om lokale folkeavstemninger

• organisasjonsdatabasen.

Flere prosjekter i forbindelse med kommunereformen er finansiert over denne posten. Dette inkluderer prosessveiledere i fylkesmannsembetene, støtte til Sametinget, og et forskningsprosjekt om en nullpunktsmåling som har lagt grunnlaget for senere evaluering av kommunereformen. Det er også gitt midler til Kartverket, siden kommunesammenslåinger medfører en rekke endringer i ulike datasystemer, både statlige og kommunale, blant annet som følge av nye kommunenummer. Kartverket har fått en rolle som teknisk koordinator for kommunereformen, som blant annet innebærer å koordinere samarbeidet mellom statlige etater og involverte kommuner, utvikle skyggedatabase for matrikkelen og avdekke avhengigheter mellom ulike IKT-løsninger. Kartverket skal også gi faglig støtte til kommunene i forbindelse med endringer av kommunenummer og adressering som følge av kommunereformen.

I tillegg er det satt i gang et utviklingsprosjekt for å styrke arbeidet med lokaldemokrati i sammenslåtte kommuner. Prosjektet vil strekke seg over 2017 og 2018.

Budsjettforslag

Det foreslås en bevilgning på 21,2 mill. kroner i 2018.

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for kommunene vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) Grønt hefte (H–2406 N).

Kostnadsnøkkel for kommunene i 2018

Kostnadsnøkkelen for kommunene består av åtte delkostnadsnøkler. Disse vektes sammen til én kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de totale netto driftsutgiftene til sektorene som omfattes av utgiftsutjevningen. Fra og med 2017 oppdateres vektingen av de ulike delkostnadsnøklene årlig med faktiske utgiftsandeler fra siste tilgjengelige tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). For 2018 er sektorvektingen basert på endelige KOSTRA-tall for 2016. Det er korrigert for oppgaveendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd fram til og med forslaget til statsbudsjett for 2018. Det korrigeres også for saker med særskilt fordeling som ligger inne i netto driftsutgifter i 2016, men som ikke skal påvirke sektorvektingen. For en oversikt over korreksjonene for 2018, se tabell 6.20. Tabell 6.14 viser de nye sektorandelene i 2018, mens departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2018 er vist i tabell 6.15.

Opplæring av deltidsbrannpersonell

I 2002 ble det innført et krav om at deltidsbrannpersonell må gjennomføre et grunnkurs. For å gi kommunene tid til å gjennomføre utdanningen ble det gitt en overgangsordning på fem år. Denne overgangsordningen har siden blitt forlenget en rekke ganger, sist fram til 31. desember 2016. For å legge til rette for økt utdanning av deltidsbrannpersonell i overgangsperioden har det gjennom rammetilskuddet blitt fordelt midler til kommuner ut fra antall deltidsbrannpersonell i hver kommune. Der det er vertskommunesamarbeid om brann- og redningsvesen er midlene fordelt til vertskommunen.

I lys av at kravene til kompetanse for deltidspersonell trådte i kraft fullt ut fra 1. januar 2017, vil den særskilte fordelingen ikke bli videreført. Midlene foreslås fordelt som en ordinær del av rammetilskuddet, dvs. at 38,9 mill. kroner overføres fra tabell C i Grønt hefte og fordeles etter kostnadsnøkkelen for kommunene fra 2018.

Overgangsordning til kommuner som slår seg sammen

Kommuner som slo seg sammen i kommunereformen og som tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget i inntektssystemet fra 2016 til 2017, blir kompensert for dette gjennom en egen overgangsordning fram til sammenslåingen trer i kraft. I 2017 var kompensasjonen en del av skjønnstilskuddet, og utgjorde om lag 268 mill. kroner. I 2018 er overgangsordningen overført til innbyggertilskuddet, og midlene er gitt en særskilt fordeling i tabell C i Grønt hefte. Fordelingen i 2017 videreføres i 2018, og beløpet prisjusteres med den kommunale deflatoren. Kommuner som slår seg sammen fra 1. januar 2018 vil ikke motta midler i overgangsordningen i 2018, siden disse kommunene vil motta inndelingstilskudd fra og med 2018. For nærmere informasjon om overgangsordningen vises det til Grønt hefte for 2018.

Budsjettforslag

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 3 923,6 mill. kroner, til 125 467,9 mill. kroner.

For 2018 foreslår departementet at satsene for regionalpolitisk begrunnede tilskudd i inntektssystemet ikke prisjusteres. Dette gjelder kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge, post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge, post 66 Veksttilskudd, post 67 Storbytilskudd, samt kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 62 Nord-Norge-tilskudd. Innsparingen omdisponeres til en styrking av innbyggertilskuddet til kommuner og fylkeskommuner over henholdsvis kap. 571, post 60 og kap. 572, post 60, og kommer således alle kommuner og fylkeskommuner til gode.

Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen11, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune.

Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som:

• har under 3 200 innbyggere eller en distriktsindeks på 46 eller lavere

• har gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene på under 120 pst. av landsgjennomsnittet

• ikke mottar distriktstilskudd Nord-Norge

Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar et tilskudd per kommune. Satsene er differensierte etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere. Kommuner med en høyere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks over 46 mottar halvparten av høyeste sats.

For kommuner med 3 200 innbyggere eller mer gis tilskuddet både per innbygger og per kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere gis tilskudd per kommune og per innbygger med høyeste sats. Kommuner med høyere verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Satsene er vist i tabell 6.16.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 14,1 mill. kroner, til 831,3 mill. kroner i 2018.

Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et kronebeløp per innbygger til alle kommuner i Nord-Norge og Namdalen. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar i tillegg et småkommunetillegg etter samme kriterier og satser som distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner i Finnmark og tiltakssonen i Nord-Troms som får småkommunetillegg, får tilskudd etter en høyere sats.

Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2018 er vist i tabell 6.17.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 10,4 mill. kroner, til 2 139,7 mill. kroner i 2018.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildeling til kommunene. Fylkesmannen fordeler fylkesrammen til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64.

Regjeringen foreslår en skjønnsramme for 2018 på 1 749,9 mill. kroner, hvorav 1 360 mill. kroner til kommunene og 389,9 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er en reduksjon på 150,1 mill. kroner sammenliknet med forslaget og vedtak ved behandling av kommuneproposisjonen, jf. nærmere omtale av skjønnsrammen til fylkeskommunene nedenfor.

Det vises til kommuneproposisjonen for 2018 for nærmere omtale av skjønnsrammen for 2018 og for rapportering om bruk av skjønnstilskudd for 2016.

Kommunene

Det foreslås en bevilgning på 1 360 mill. kroner i 2018, som er 246 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2017.

Basisrammen for kommunene foreslås satt til 1 100 mill. kroner, som er en reduksjon på 91 mill. kroner sammenliknet med 2017. De frigjorte midlene tilbakeføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet, som sikrer en fordeling etter faste kriterier og større forutsigbarhet for kommunene.

Basisrammen til fylkesmannsembetene varierer betydelig, uten at dette i alle tilfeller er begrunnet i reelle behov. Basisrammen vil derfor justeres slik at forskjellene mellom fylkesmannsembetene blir mindre. Embetene som i 2017 har en høyere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, får en reduksjon i basisrammen med et beløp per innbygger. Reduksjonen er gradert, slik at fylkesmannsembetene med de høyeste basisrammene per innbygger får de største reduksjonene per innbygger. Fylkesmannsembetene som i 2017 har en lavere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, beholder basisrammen nominelt fra 2017. Når det gjelder fordelingen per kommune, vises det til Grønt hefte.

Opptil 300 mill. kroner av skjønnsmidlene i 2017 ble satt av til en kompensasjonsordning til kommuner som skal slå seg sammen i kommunereformen, men som midlertidig vil få redusert basistilskudd og småkommunetillegg i perioden fram til sammenslåingen trer i kraft. Fra og med 2018 vil kompensasjonen til disse kommunene gis gjennom innbyggertilskuddet med særskilt fordeling.

Av kommunenes skjønnsramme settes det av 140 mill. kroner til uforutsette hendelser (reservepotten). Kommuner som ble stående ufrivillig alene etter kommunereformen, fikk i 2017 en kompensasjon på totalt 35,9 mill. kroner. Også innenfor reservepotten for 2018 vil det bli gitt en kompensasjon til disse kommunene. Kompensasjonen gis samme fordeling som i 2017, og prisjusteres med den kommunale deflatoren.

Videre settes det av 120 mill. kroner innenfor kommunenes skjønnsramme til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Innenfor prosjektskjønnsrammen er det satt av 100 mill. kroner til en ordning for finansiering av IKT-prosjekter i kommunal sektor. Ordningen administeres av KS. Prosjektskjønnet dekker også driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). For nærmere omtale av kriteriene for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2018 vises det til kommuneproposisjonen for 2018.

Både reservepotten og prosjektskjønnet fordeles av departementet i løpet av året.

Fylkeskommunene

Det foreslås en bevilgning på 389,9 mill. kroner, som er 269,1 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2017.

Fylkeskommunenes basisramme settes til 351 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 139 mill. kroner sammenliknet med forslaget i kommuneproposisjonen for 2018. Fra 1. juli 2014 ble transportsektoren tatt ut av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Fylkeskommunene ble kompensert for økte kostnader ved innkjøp av transporttjenester. Kompensasjonen ble fastsatt til 139 mill. kroner, og har siden 2015 inngått i skjønnstilskuddet med en fast fylkesfordeling. Fra 1. januar 2018 gjeninnføres differensiert arbeidsgiveravgift for transportsektoren. Dette medfører reduserte kostnader ved kjøp av transporttjenester for fylkeskommunene. Kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift avvikles derfor fra og med 2018. Dette medfører at fylkeskommunenes samlede skjønnsramme reduseres med totalt 150,1 mill. kroner til 389,9 mill. kroner, som tilsvarer at kompensasjonen fra 2015 på 139 mill. kroner er prisjustert.

Fordelingen av basisrammen per fylkeskommune er vist i Grønt hefte.

Post 65 Regionsentertilskudd

Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der det er fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats per innbygger på 66 kroner og en sats per sammenslåing på 3,158 mill. kroner. Satsene er satt slik at 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles med lik sats per innbygger, mens 60 pst. fordeles med lik sats per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd.

Regionsentertilskuddet fordeles til de nye kommunene, men utbetales til den enkelte kommune i sammenslåingen etter den enkelte kommunes andel av innbyggerne i den nye kommunen. Midlene bør brukes til fellestiltak for den nye, sammenslåtte kommunen.

Det foreslås at bevilgningen økes med 100 mill. kroner, til 200 mill. kroner i 2018.

Post 66 Veksttilskudd

Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2018 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. I tillegg er det en betingelse for å motta tilskuddet at kommunen har skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet foreslås satt til 57 191 kroner i 2018. Ordningen er betydelig styrket de senere årene samtidig som den er blitt lagt om. I 2013 ble det bevilget om lag 60 mill. kroner på posten, og omleggingene førte til at tilskuddet i 2017 utgjør i overkant av 420 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 110,0 mill. kroner, til 312,4 mill. kroner i 2018. Reduksjonen skyldes at færre kommuner har hatt høy befolkningsvekst den siste treårsperioden enn i perioden før.

Post 67 Storbytilskudd

Storbytilskudd tildeles i 2018 til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Tilskuddet fordeles med en sats på 361 kroner per innbygger.

I Prop. 1 S (2016–2017) varslet regjeringen at Kristiansand kommune vil motta storbytilskudd etter vedtak om sammenslutning med kommunene Søgne og Songdalen. Ved behandlingen av Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen fattet Stortinget vedtak om sammenslåing av Kristiansand, Søgne og Songdalen fra 1. januar 2020, jf. Innst. 386 S (2016–2017). Kristiansand kommune vil motta storbytilskudd fra 2018, og nye Kristiansand vil motta storbytilskudd etter sammenslåingen fra 1. januar 2020.

Det foreslås at bevilgningen økes med 28,1 mill. kroner, til 490,2 mill. kroner i 2018.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2018 ikke er kjent før i februar 2019, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2019 i 2018. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2018 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2019.

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i forskudd i 2017 på rammetilskudd for 2018 til kommuner, jf. Innst. 5 S (2016–2017). På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatteutjevningen for siste utbetalingstermin i 2017, er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2017. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2018.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) Grønt hefte.

Samlet sett foreslås det en bevilgningsøkning på 407,8 mill. kroner, til 32 558,2 mill. kroner.

Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. tabell 6.18.

Budsjettforslag

Det foreslås at bevilgningen økes med 3,6 mill. kroner, til 655,9 mill. kroner i 2018.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner er beskrevet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd.

Det foreslås en bevilgning til skjønnstilskudd til fylkeskommunene på 389,9 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 269,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2017, jf. nærmere omtale under kap. 571, post 64.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet, og avregnes fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2018 ikke er kjent før i februar 2019, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2019 i 2018. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2018 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2019.

Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av rammetilskudd

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i forskudd i 2017 på rammetilskudd for 2018 til fylkeskommuner, jf. Innst. 5 S (2016–2017). Fram til oktober 2017 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2018.

Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2017 og 2018

Tabell 6.19 gir en oversikt over tilskudd på kapittel og post gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i 2017 og 2018. Anslag på regnskap 2017 i tabellen tilsvarer vedtatt bevilgning for 2017 ved framleggelsen av denne proposisjonen. I korrigert anslag på regnskap 2017 er det tatt hensyn til endringer fra 2017 til 2018 i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. som er nærmere omtalt under tabellen.

Endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner i 2018, jf. nærmere omtale i kapittel 3. Veksten er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. Tabell 6.20 gir en oversikt over endringene som veksten er korrigert for, med påfølgende omtale av de enkelte sakene. Korreksjonene foretas i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner.