Del 3
Omtale av særlige temaer

7 Omtale av særlige temaer

7.1 Samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen arbeider helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er avgjørende å ha tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og sårbarheter, drive effektiv og målrettet forebygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved ødeleggelser eller feil samt lære av erfaringer fra øvelser og hendelser. Fagområdet er kjennetegnet av at alle aktørene ivaretar ulike deler av beredskapen.

Departementet har objekteieransvar for skjermingsverdige objekter, herunder departementsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg, jf. objektsikkerhetsforskriften. Videre har de underliggende virksomhetene Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Kartverket objekteieransvar for egne skjermingsverdige objekter.

Departementet har ansvar for sikringsstrategi og for fastsettelse av sikringsnivå. Etablering av bygningsmessige tiltak og vaktoperative sikringstjenester ivaretas gjennom Statsbygg og DSS. Departementets ansvar for departementsbygningene omfatter utearealer, felles bygningsmasse, fellesområder og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift.

Departementet har utover dette ansvar for ID-porten som med økende tjenestevolum må regnes som kritisk infrastruktur.

Statsbygg skal, som byggherre i statlig sivil sektor, gi råd om sikkerhet og sørge for at ferdige bygg overleveres brukerne med nødvendige og avtalte sikkerhetsløsninger.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I gjeldende plan- og bygningslov er det lagt økt vekt på samfunnssikkerhet. I loven er det blant annet krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer for utbygging i fareområder. Beredskapshensyn blir ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov.

Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt løpende overvåkning av valggjennomføringen. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Departementet har ansvaret for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) vil utarbeide veiledningsmateriell for utarbeidelse, implementering og oppfølging av styringssystem for informasjonssikkerhet for statsforvaltningen. Departementet har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet i samarbeid med ti andre departementer og DSS.

Fylkesmannen har en sentral rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som regional samordner og som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå. Innen dette området rapporterer fylkesmannen til Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølgingsansvar overfor fylkesmannen på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er begrenset til embetenes interne administrative sikkerhet og beredskap.

Departementet vurderer løpende deltakelse i de større, sentrale nasjonale øvelsene. Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i virksomhets- og økonomiinstruksene til underliggende virksomheter og er gjenstand for rapportering. Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn.

Delmål og tiltak for departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Målet er et samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid som bidrar til å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og styrke evnen til å håndtere kriser som oppstår. For å bidra til dette har Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende delmål og tiltak:

Departementet skal styrke og bevare sin kompetanse og lederevne under kriser

Tiltak:

• Styrke departementet og sektorens evne til krisehåndtering gjennom utvikling og vedlikehold av planverk, samt kompetanseheving og deltakelse i øvelser.

• Styrke samhandlingen med andre departementer under krisehåndtering.

• Være forberedt på å være lederdepartement i Kriserådet.

Rapport for 2016/2017:

Departementet vedlikeholder årlig sitt planverk på området, og har deltatt i øvelser. Ledelsen i departementet gjennomfører årlig flere samlinger med sikkerhet og beredskap som tema, herunder kompetanseheving for å kunne ivareta rollen som lederdepartement, i tråd med rutiner og maler fra Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet tok initiativ til, og gjennomførte i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, en tverrdepartemental øvelse med fokus på ulike kommunikasjonsverktøy i 2017.

Departementet skal redusere sårbarheter i sektoren

Tiltak:

• Målrettet oppfølging av funn fra tilsyn i departementet og sektoren.

• Målrettet og systematisk arbeid med å synliggjøre risikoer og sårbarheter.

• Målrettet og systematisk arbeid med å redusere risiko for og konsekvenser av uønskede hendelser.

Rapport for 2016/2017:

Departementets virksomhets-ROS er grunnlaget for å redusere sårbarheter. Kompetansen er hevet gjennom relevante kurs for ansatte. Sektoren rapporterer om sikkerhetstilstanden, og er pålagt å gjennomføre risikovurderinger. Departementet har i 2017 gjennomført sikkerhetsinspeksjoner av de etater og virksomheter som er mest berørt av sikkerhetsloven og som har størst betydning for samfunnssikkerheten.

Departementet vil bedre evnen til å håndtere sikkerhetstruende hendelser på IKT-området

Tiltak:

• Gjøre DSS’ datasystem mer robust gjennom en beredskapsordning for IKT i DSS.

• Opprettelse, videreutvikling og drift av DSS-CERT for hendelseshåndtering innen IKT.

• Videreutvikle kompetanse- og veiledningsmateriell i Difi knyttet til styrket informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Rapport for 2016/2017:

Beredskapsordning for IKT i DSS er opprettet fra 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etablert infoCert for sin sektor. Videreutvikling av kompetanse- og veiledningsmateriell knyttet til styrket informasjonssikkerhet er et løpende arbeid for departementet og Difi.

Departementet vil forbedre gjennomføringen av sikre, demokratiske valg

Tiltak:

• Videreutvikle og drifte det valgadministrative systemet EVA. Oppgaven gjennomføres av Valgdirektoratet.

Rapport for 2016/2017:

Valgdirektoratet ble etablert fra 1. januar 2016. Departementet og Valgdirektoratet gjennomførte i 2017 rutinemessige beredskaps- og kriseøvelser i forkant av stortingsvalget 2017. Det er gjennomført ROS av EVA, og tiltak for å gjøre systemet mer robust er gjennomført.

Departementet vil sørge for sikre og tilgjengelige autentiseringsløsninger for digitale tjenester fra det offentlige

Tiltak:

• Rutinemessig gjennomføre risikovurdering av ID-porten for å gjøre tjenesten robust og tilpasset risikonivået.

Rapport for 2016/2017:

Det blir løpende gjort risikovurderinger knyttet til forvaltning av ID-porten. All ny funksjonalitet i ID-porten blir rutinemessig risikovurdert før produksjonssetting. Difi utførte en oppdatert risikovurdering for den eksisterende tjenesten høsten 2016.

Departementet skal sikre departementsbygninger i tråd med krav i objektsikkerhetsforskriften og andre styrende dokumenter

Tiltak:

• Sikring av departementsbygninger skal være basert på verdi- og skadevurderinger fra det enkelte departement, trusselvurderinger fra norske sikkerhetsmyndigheter og sårbarhetsvurderinger fra nasjonale kompetansemiljøer.

• Departementsbygningene skal ha en grunnsikring som gir et akseptabelt risikobilde. Regjeringens sikkerhetsutvalg tar stilling til akseptabel restrisiko. Basert på et etablert konsept for risikohåndtering skal det være mulig å tilpasse sikringsnivået ved endringer i risikobildet.

• Sikringstiltakene skal bygge på standardiserte løsninger for å tilrettelegge for risikohåndtering og effektiv administrasjon og ressursutnyttelse, og være koordinert med andre samfunnsinteresser.

• Basert på råd fra ekspertgruppen for sikring av departementsbygg, etableres tiltak for å oppnå et akseptabelt sikkerhetsnivå mot kriminalitet, sabotasje, etterretningsvirksomhet og terror.

Rapport for 2016/2017:

Erstatningslokalene, som ble innleid etter 22 juli 2011, er blitt tilpasset departementsdrift og grunnsikret. Bygningene er nå under normal leieforvaltning og sikkerhetsstyring. Utskifting av kjøretøyhinder rundt byggene pågår. De ubehandlede betongelementene byttes ut med estetisk og praktisk bedre løsninger.

Ved regjeringens representasjonsanlegg er det i 2017 gjennomført en omfattende utskifting og oppgradering av sikringsanlegget som hadde nådd sin tekniske levetid. Tiltaket bidrar til opprettholdelse og forbedring av sikkerheten.

I regjeringskvartalet er det ferdigstilt detaljprosjektering for gjennomføring av tiltak for forsterkning av grunnsikringen av R6. Langsiktige behov for forsterkning av grunnsikringen i R5 er under utredning og vurderes mht. planer for eventuell bruk av bygget som del av framtidig regjeringskvartal.

Departementet skal bidra til at samfunnet er rustet til å takle klimaendringene

Tiltak:

• Følge opp forslag fra NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs om endringer i plan- og bygningsloven.

• Videreutvikle kunnskap om og bruk av plan- og bygningsloven slik at kommunal og regional planlegging tar høyde for klimaendringer.

• Oppdatere rundskriv T-5/97 om arealplanlegging og utbygging i fareområder. Rundskrivet tar opp hvordan god klimaberedskap kan oppnås gjennom arealplanlegging og byggesaksbehandling.

• Arbeidet med å etablere en landsdekkende nasjonal detaljert høydemodell er sentralt for klimatilpasning. Den vil gi bedre grunnlag for konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til flom- og rasfare. Modellen vil gi svært viktige data for arbeidet med klimatilpasning.

Rapport for 2016/2017:

Departementet har veiledet kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter om bruk av plan- og bygningsloven for bedre klimaberedskap, startet revisjonen av farerundskrivet og påbegynt utviklingen av en nasjonal detaljert høydemodell. Klimatilpasning er ett av temaene i Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

7.2 Omtale av klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnsektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøhensyn kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Med utgangspunkt i plan- og bygningsloven arbeider Kommunal- og moderniseringsdepartementet for bærekraftig planlegging og byutvikling. Dette innebærer blant annet å sikre en bærekraftig bystruktur gjennom effektiv arealbruk, høy kvalitet i byrom og uteareal og klima- og miljøvennlig transport. Grunnleggende infrastruktur i form av gode kart- og geodata er viktig i arbeidet med å sikre en god arealbruk, og for å møte utfordringene med økte flommer og tilrettelegging for bedre håndtering av overvann.

Gjennom programmet Plansatsing mot store byer ble det i 2016 gitt tilskudd til store bykommuner til pilot- og forbildeprosjekter som synliggjør en bærekraftig bolig- og bypolitikk, herunder fortetting rundt kollektivknutepunkt, bykvalitet og sentrumsutvikling. I 2017 er tilskuddsmidlene under programmet rettet mot de fire største fylkeskommunene og aktuelle kommuner i arbeidet med arealtiltak knyttet til byutviklingsavtaler og byvekstavtaler. Det legges opp til at en slik felles tilskuddsordning videreføres ut 2020. Den videre innretningen på ordningen vil vurderes i lys av status for arbeidet med slike avtaler.

I nær dialog med de relevante aktørene pågår arbeidet med å inngå og følge opp forpliktende byutviklingsavtaler og byvekstavtaler for de fire største byområdene. Byutviklingsavtalene ivaretar arealdimensjonen i bymiljøavtalene. Bymiljøavtalene følger opp målet fra klimaforliket om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg skal løsningene som velges bidra til bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil. Det har senere blitt besluttet at bymiljøavtalene og byutviklingsavtalene skal samordnes til en felles byvekstavtale.

Bygningsregelverket skal sørge for at boliger og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlige. Energieffektivisering i boliger og andre bygg er viktig for å redusere det totale energibehovet. Byggesektoren står for en stor del av energibruken, ressursbruken og avfallsmengden i Norge. Regjeringen har skjerpet energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå, i tråd med klimaforliket. Med nye energikrav fra 1. januar 2016 er det ventet at nye bygg blir om lag 20–25 pst. mer energieffektive sammenlignet med tidligere krav. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil medvirke til flere miljøvennlige og energieffektive boliger og bygg. Det er varslet i klimameldingen en ambisjon om at energikravene skal skjerpes til nesten nullenerginivå i 2020, jf. Meld St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Det framgår av meldingen at beslutning om kravsnivå skal gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser samt kompetanse i byggebransjen.

Ulike låne- og tilskuddsordninger i Husbanken medvirker til flere boliger og bygg med kvaliteter utover kravene i byggteknisk forskrift, blant annet på energi. Et hovedmål med grunnlånet er å fremme viktige boligkvaliteter som energieffektivitet og tilgjengelighet i ny og eksisterende boligmasse.

Miljøtiltak i forbindelse med statlige byggeprosjekter kan omhandle redusert energibruk, mindre bruk av fossil energi til oppvarming, redusert lokal forurensing ved sanering, redusert bruk av miljøskadelige materialer, men også lokalisering, gjenbruk og godt vedlikehold. Godt vedlikehold øker byggenes levetid og er et godt miljøtiltak. Målinger viser at Statsbyggs eiendomsportefølje, med unntak av fengselsporteføljen, har en tilstandsgrad som ligger nær tilstandsgrad 1 (T1). Det betyr at eiendomsmassen er godt vedlikeholdt, og bare har normal slitasje som utbedres ved ordinært vedlikehold.

Regjeringen stilte i 2014 krav til Statsbygg om å forsere utfasingen av fossil olje som grunnlast i egen bygningsmasse innen utgangen av 2016. Målet ble nådd. Totalt er fossil olje faset ut ved 25 anlegg, noe som innebærer at Statsbygg siden 2014 har redusert utslipp av CO₂ fra fossile energibærere med vel 2 000 tonn. I tillegg til dette er fossil olje som spisslast erstattet med fornybar energi ved 10 anlegg.

Alle statlige nybyggprosjekter som ble igangsatt i 2016 oppfyller kravene i TEK10. Prosjektene fordeler seg i all hovedsak på nesten nullenerginivå og passivhusnivå. Av de ferdigstilte byggeprosjektene er fem på passivhusnivå, og fire oppnår energimerke A. Samlet ble klimagassutslipp redusert med åtte prosent i ferdigstilte prosjekter sammenlignet med referanseprosjekt.

Statsbygg har gjennomført flere forbildeprosjekter på lokal fornybar energiproduksjon. Blant sentrale prosjekter er sol til oppvarming av tappevann ved flere fengselseiendommer, flisfyrt gassifiseringsanlegg ved Høgskolen i Hedmark (Campus Evenstad) og solcellepaneler ved blant annet Oslo tinghus, NTNU Teknologibygget og Campus Evenstad.

I 2016 startet arbeidet med å etablere en nasjonal detaljert høydemodell over Norge. Dette vil være en viktig infrastruktur for risiko- og sårbarhetsanalyser, og gir et godt kunnskapsgrunnlag for sikker lokalisering av boliger og andre tiltak, både over og i grunnen. 15 pst. av landet ble dekket med nøyaktige høydedata i 2016. Status for etablering og tilgang til data publiseres jevnlig på Kartverkets nettsider. Arbeidet med høydemodellen fortsetter, og det er planlagt etablering av ytterligere 10–15 pst. dekning i løpet av 2017.

Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) arbeider med å fremme klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, og i 2017 er det bevilget 15 mill. kroner til dette formålet. I dette ligger rådgivning og veiledning, hvor Difi tilbyr fagsider og verktøy. Videre vil bruk av e-handel i offentlig sektor bidra til en digitalisert markedsplass hvor innkjøpere og leverandører kan effektivisere anskaffelsesprosessen gjennom mindre papirbruk samt gjøre det enklere å stille og følge opp krav til miljø- og samfunnsansvar.

7.3 FNs bærekraftmål 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

FN vedtok i september 2015 nye bærekraftsmål for perioden fram mot 2030. Det overordnede målet er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Nedenfor gis det en redegjørelse for oppfølgingen av mål 11 Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for. I Nasjonalbudsjettet for 2018 gis det en samlet redegjørelse for oppfølgingen av alle bærekraftsmålene.

11.1 Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder

De fleste i Norge bor godt, i et godt bomiljø, med god tilgang til grunnleggende offentlige tjenester. Enkelte grupper har problemer med å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Strategien Bolig for velferd er et viktig verktøy for å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet får et godt boligtilbud.

Regjeringen har i 2017 forenklet plan- og bygningsloven for å bidra til raskere, enklere og rimeligere boligbygging. Formålet er å bidra til rimeligere boliger og et mer balansert boligmarked på lang sikt.

Regjeringen har også styrket arbeidet med områdesatsing i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer, med blant annet fornyet innsats i Oslo og Stavanger. Regjeringen har også satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan staten best mulig kan samarbeide med byer om områdesatsinger framover.

11.2 Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 varsler regjeringen at det vil bli foreslått å bevilge om lag 66 mrd. kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen i de ni største byområdene i planperioden. Bedre tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange og sterkere koordinering i areal- og transportplanleggingen vil være viktige satsingsområder. Blant annet vil staten dekke 50 pst. av prosjektkostnadene for store fylkeskommunale kollektivtransportprosjekter i de fire største byområdene.

Antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken er betydelig redusert i løpet av de siste tiårene. Å gå og sykle er forbundet med høyere risiko for personskader enn bilkjøring. Tilrettelegging for trafikksikre løsninger for syklister og gående må derfor ivaretas i all areal- og transportplanlegging i byområdene.

Universell utforming skal inngå i alle planer for oppgradering og bygging av ny infrastruktur innenfor transportetatenes og Avinors ansvarsområde. Det gjennomføres blant annet tiltak for universell utforming i forbindelse med bygging og utbedring av holdeplasser, knutepunkter og stasjoner.

11.3 Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land

Regjeringen la i februar 2017 fram Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. I meldingen introduserer regjeringen nye mål om regional balanse. Meldingen legger vekt på å sikre vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i alle deler av landet.

Meldingen legger vekt på en mer koordinert og klimavennlig byutvikling og å legge til rette for kutt i klimagassutslipp. Byvekstavtalene vil være et viktig virkemiddel for de byområdene som i dag opplever vekst og press på arealene – og hvor det vil være utfordrende å nå nullvekstmålet for persontransport med bil.

Det norske plansystemet gjennom plan- og bygningsloven og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger forutsetter bred involvering og innflytelse i hele planprosessen. Plansystemet bygger på at beslutninger er kunnskapsbaserte og gir muligheter for deltagelse og medvirkning fra lokalsamfunnet. Dette legger til rette for bedre planløsninger, styrker lokaldemokratiet, engasjerer lokalsamfunnet og gir læring om demokratiske verdier. Bærekraftig utvikling er hovedmålet i loven, og sammen med grunnleggende verdier om medvirkning legger dette til rette for bærekraftig urbanisering, bosettingsplanlegging og forvaltning.

Regjeringen har i 2017 forbedret og forenklet forskrift om konsekvensutredninger. Dette skal gjøre reglene enklere å følge og gi bedre forutsigbarhet. Videre har regjeringen gjennom veiledning om universell utforming i planlegging, bidratt til at hensynet til universell utforming styrkes i planutforming og planprosess. Det legges også vekt på registrering og kartlegging av tilgjengelighet til senter- og friluftsområder som grunnlag for verktøyutviklingen.

11.4 Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv

Klima- og miljødepartementet inngikk høsten 2016 en 6-årig programarbeidsavtale i World Heritage Leadership med UNESCOs rådgivende organer International Union for Conservation of Nature (IUCN) og International Centre for the Study of the Preservation and restoration of Cultural Property (Iccrom). Norge har i løpet av 2016 ratifisert Haag-konvensjonens 2. protokoll. Norge fremmer kandidater til verdensarvskomitéen for perioden 2017–2021. Dette er et uttrykk for at Norge ønsker å være en aktiv bidragsyter i arbeidet med å sikre verdens kultur- og naturarv.

Regjeringen arbeider aktivt for å verne om og sikre nasjonal kultur- og naturarv. Riksantikvaren har utarbeidet en strategi for god forvaltning av kulturminner og kulturmiljø i alle byer. Norge har åtte verdensarvområder.

11.5 Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner

Regjeringen følger opp anbefalingene fra NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder om aktuelle lovendringer for å styrke plan- og bygningsloven som verktøy for å møte et endret klima.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppdaterer et rundskriv om planlegging og utbygging i fareområder. Departementet startet i samarbeid med en rekke berørte sektorer opp et arbeid med en nasjonal detaljert høydemodell i 2016. Dette vil blant annet gi et bedre kartgrunnlag for områder utsatt for flom og skred. Se også omtale under 11.b.

11.6 Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering

Gjennom prioriteringene i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 vil regjeringen legge til rette for at transportsektorens bidrag til klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy reduseres i planperioden. Regjeringen viderefører målet om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Byområdene prioriteres derfor høyt i planperioden.

En arealbruk med konsentrert utbygging og høy arealutnyttelse i og nær knutepunkter og langs kollektivakser vil kunne redusere transportbehovet og gi bedre utnyttelse av dagens kapasitet i transportsystemet. Sammen med en satsing på mer miljøvennlige transportformer og null- og lavutslippsteknologi kan en slik utvikling begrense klimagassutslippene, bedre den lokale luftkvaliteten og begrense støy fra transportsektoren.

Luftkvaliteten i Norge har over de siste tiår gradvis blitt forbedret. Nye virkemidler er blitt gjort tilgjengelig for kommunene, eksempelvis er det nå adgang til å opprette lavutslippssoner. Forurensningsforskriftens grenseverdier for partikler i luft (PM₁₀ og PM_2,5) har blitt skjerpet inn, og det er fastsatt nye nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Likevel har enkelte byer fortsatt utfordringer med å nå grenseverdier og nasjonale mål for lokal luftkvalitet.

11.7 Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne

Nærhetsbyen, eller ti-minuttersbyen, er et strategisk grep i arbeidet med bærekraftige og tilgjengelige byer. Det innebærer korte avstander mellom daglige gjøremål og målpunkter som jobb, skole, møteplasser, rekreasjonsområder, fritidsaktiviteter og handel med mer.

Nærhetsbyen er overordnet prinsipp i arealplanleggingen, noe som blant annet er anbefalt i veilederen Byrom – en idehåndbok. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder, utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016. Byromsnettverk er infrastrukturen av gater, plasser, parker, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser. Målet er å skape levende steder som er tilrettelagt for innbyggerne, og som gir rammer for et godt hverdagsliv med høy livskvalitet.

Staten gir økonomisk støtte til kjøp av areal som kan utvikles til grøntområder for befolkningen og til opparbeiding av grøntområder i byene. I tillegg bistår Klima- og miljødepartementet byene med faglig kunnskap om utvikling av grønne områder for rekreasjon og naturopplevelse i byene, herunder også tilrettelegging for ferdsel og opphold langs sjøområder, elver og bekker.

Plan- og bygningsloven legger til rette for at enkeltgrupper som barn og unge, eldre og personer med funksjonshemming skal ivaretas særskilt i planleggingen. Gjennom visjonen for et universelt samfunn for alle tar regjeringen mål av seg til å sikre forutsigbare og tydelige rammer for en samfunns- og arealrettet planlegging som er tilgjengelig og attraktiv.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger vekt på utvikling av kunnskapsmodeller, registreringsverktøy og digitale medvirkningsmodeller som gir bedre grunnlag for forvaltning og sikring av tilgjengelige og inkluderende fellesområder og å sikre bokvalitet. Det arbeides med en ny veileder for universell utforming i planlegging som skal gi råd og anbefalinger om hvordan dette kan gjøres i samfunns- og arealplanleggingen.

11.a Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale utviklingsplaner

I Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt fremmes politikk for byer og tettsteder som gir gode vilkår for mennesker, næringsliv og miljø. Regjeringen forenkler og forbedrer planprosessen, og viderefører arbeidet med digitalisering. Regjeringen legger blant annet stor vekt på at areal- og transportløsninger må avklares regionalt og i samarbeid mellom forvaltningsnivåene og sektorene. Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til samfunns- og arealplanlegging er grunnleggende for å kunne gjennomføre planoppgavene effektivt og med kvalitet. Kommune- og regionreformen vil bidra til dette gjennom større og sterkere fagmiljø. Regjeringen legger vekt på regionalt lederskap og regionale partnerskap, og samarbeid mellom region og stat, mellom sektorområder og forvaltningsnivåer, for samspill mellom bedrifter, universitet og høgskoler, og med aktørene i arbeidslivet og offentlig sektor.

11.b Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og altomfattende risikostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015–2030

Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for å ivareta virkningene av et endret klima i samfunns- og arealplanleggingen og ved oppføring av ny bebyggelse. Det er krav om at konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser og et oppdatert offentlig kartgrunnlag skal inngå i planleggingen. Dette gir et godt grunnlag for å ivareta hensynet til klimaendringer i kommunenes arealdisponering. Regjeringen utarbeider en statlig planretningslinje for klimatilpasning, som skal bidra til å styrke håndteringen av klimaendringer i planleggingen på regionalt og lokalt nivå. God planlegging er et viktig virkemiddel for å forebygge skader fra flom, stormflo, skred og overvann.

Regjeringen har i 2017 videreført satsingen på en nasjonal detaljert høydemodell for hele landet, noe som vil ha stor betydning i beregning av flom- og skredfare. Videre er det satt i gang et arbeid med digitalisering av planregistre, som vil legge til rette for gode analyser som kan styrke samfunnssikkerheten.

11.c Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand

Norge gir bistand til flere organisasjoner som arbeider for å styrke de minst utviklede landenes kunnskap og kompetanse på bolig- og byutvikling, først og fremst FNs bosettingsprogram UN-Habitat. Organisasjonen arbeider blant annet med bistand til gjenoppbygging etter krig og katastrofer. Det er et mål å bidra til at gjenoppbyggingen bidrar til bærekraftig og langsiktig utvikling.

7.4 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør har en fast årslønn på 2,967 mill. kroner, en offentlig tjenestepensjonsordning inntil 12G som øvrige ansatte, og en etterlønnsavtale på inntil 12 månedslønner som utløses etter særskilte vilkår. Pensjonsordning for lønn over 12G er avviklet. Den offentlige tjenestepensjonsordningen for lønn inntil 12G blir erstattet av en innskuddsbasert ordning for alle ansatte, inkl. administrerende direktør, fra 1. januar 2018. Administrerende direktør er omfattet av samme ordning for resultatbasert variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen er begrenset til 1,5 månedslønner og forutsetter at styrefastsatte måltall er nådd.

7.5 Orientering om likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statens sentrale arbeidsgiverfunksjon og er tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får like muligheter, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Virksomhetene er pålagt å arbeide systematisk for å unngå kjønnsdiskriminering i forbindelse med rekruttering, oppgavefordeling og lederutvelgelse.

Likestillingstiltakene innen det statlige tariffområdet har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger. Det er tilnærmet lik lønn mellom kvinner og menn på de ulike stillingsnivåene i staten. Men det er fortsatt en større andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene.

I Hovedtariffavtalene i staten (1. mai 2016–30. april 2018) framgår det i fellesbestemmelsene § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling». Hensikten er å sikre at arbeidstakeren ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Yrkesdeltakelsen blant kvinner er betydelig høyere i Norge enn i mange andre land. Tabell 7.1 viser at blant alle ansatte som er omfattet av Hovedtariffavtalene er det om lag like mange menn som kvinner i staten. Blant ledere som er omfattet av Hovedtariffavtalene er det også om lag like mange menn som kvinner. Blant ledere som er omfattet av lederlønnssystemet er det en overvekt av menn. En del av forskjellene mellom menn og kvinner skyldes ulike livs- og karrierevalg mellom menn og kvinner.

Langt på vei er det lik lønn for likt arbeid i staten, men i en del yrker er det langt flere menn, og i en del yrker er det langt flere kvinner. I tabell 7.2 framgår lønnsnivå for menn og kvinner i ulike yrkeskoder. Blant ingeniører er det langt flere menn enn kvinner, mens blant sosionomer er det langt flere kvinner enn menn. Kvinners andel av menns lønn er høyere innenfor hver yrkeskode, enn kvinners andel av menns lønn for hele statssektoren. Det kommer av at kvinner tradisjonelt har vært i lavere lønnede stillinger. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg, fordi flere kvinner nå rekrutteres til høyere betalte stillinger.

Forskjellen i bruken av deltid mellom menn og kvinner er liten, og endrer seg lite.

For ytterligere informasjon om likestillingssituasjonen i staten vises det til de ulike departementenes budsjettproposisjoner.

I perioden mellom 2011 og 2016 har antallet ansatte i staten økt med 12 pst. Antallet kvinner i staten økte mer enn økningen i antallet menn. I 2016 var månedsfortjenesten for menn høyere enn for kvinner. Det har antakelig å gjøre med at nyansatte menn i større grad gikk inn i lederstillinger.

Kvinneandelen blant alle ledere i staten har økt fra 44 pst. i 2011 til 52 pst. i 2016. Kvinneandelen blant ledere omfattet av lederlønnsordningen har ligget på om lag 35 pst. fra 2011 til 2016.

7.6 Orientering om likestilling i virksomhetene

Likestillingsloven § 1a, diskrimineringsloven § 3a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 og arbeidsmiljølovens kap. 13 inneholder krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for likestilling i virksomheten.

Tabell 7.6 gir en oversikt over kjønnsbalansen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet totalt og for de ulike stillingskategoriene i departementet. Det er god kjønnsbalanse i departementet når man ser alle stillingskategorier under ett, med 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Departementet nærmer seg lik lønn mellom kjønnene innen alle stillingskategorier. Det er fortsatt flere menn i topplederstillinger.

Tabell 7.7 viser at det i varierende grad er kjønnsstereotype forskjeller mellom menn og kvinner i Kommunal- og moderniseringsepartementet slik som deltidsarbeid, midlertidig ansettelse og foreldrepermisjon. Både menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og har mulighet til å tilpasse arbeidstiden i småbarnsperioden, men fortsatt tar kvinner ut hoveddelen av permisjonen. Kvinner har høyere legemeldt sykefravær.

Tabell 7.8 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen i Kommunal- og moderniseringsdepartementets underliggende virksomheter. I rapporten er fylkesmannsembetene sett under ett.

For nærmere beskrivelse av underliggende virksomheter vises det til deres årsrapporter.