Prop. 1 S (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 300–342 Inntektskapitler: 3300–3342 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Regjeringens kulturpolitikk

Regjeringens kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har for den enkelte. Et mangfoldig kulturliv gir mennesket muligheter til utvikling gjennom opplevelser så vel som gjennom egen deltagelse. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap. Kunnskap om egen og andres kultur utvider forståelsen av det samfunnet vi er en del av, og skaper identitet og engasjement. Dette gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en konstruktiv måte. Et rikt og mangfoldig kulturliv er derfor en viktig forutsetning for et godt samfunn med skapende mennesker som bidrar til vekst på alle nivåer.

Kulturen er der folk er. Regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til et kulturliv som vokser ut fra et lokalt engasjement. Gjennom strukturendringer og prioritering av midler, ønsker Regjeringen å dyrke frem sterke regioner i norsk kulturliv som kan gi flere fagmiljøer større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og institusjoner i regionene, ønsker Regjeringen å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet.

Offentlig støtte til smale og eksperimentelle kunstuttrykk representerer viktige investeringer i ny og annerledes tenkning som utvikler og beriker samfunnet. Regjeringen ser at sivilsamfunnet og markedet ikke alene kan sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse innbyggere i det moderne Norge vil ha. Disse begrensningene blir tydelige i et lite marked som det norske. Regjeringen legger derfor også i årene som kommer opp til en vesentlig statlig deltagelse i finansieringen av kulturlivet, og vil fortsatt bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte.

Et rikt kulturliv preget av mangfold, frihet og integritet er et viktig mål for Regjeringens kulturpolitikk. Skal kunsten utfordre, berike og gi rom for ettertanke, må kunstneren stå fritt til å speile og kritisere det samfunnet hun er en del av. En stadig mer ensidig offentlig finansiering kan imidlertid svekke dette premisset, fordi kunsten i økende grad blir maktavhengig.

Velferdsutvikling, globalisering og digitalisering har grunnleggende endret befolkningens forbruk av og forhold til kunst og kultur. Et større marked for opplevelser og begivenheter gir økt tilstrømming av utøvere og økt kunst- og kulturproduksjon. Kulturutredningen 2014 påpeker at kunstfeltet lenge har vært orientert mot offentlige midler, og at økt kommersiell kunst- og kulturproduksjon vil gi kunstnere og kulturutøvere bedre levekår og møte økt etterspørsel etter kunst- og kulturprodukter. Flere finansieringskilder gir samtidig økt mangfold og større uavhengighet fra offentlige myndigheter.

Opphavsretten bidrar til at kunstnere kan leve av sitt arbeid. Den pågående revisjonen av åndsverkloven skal forenkle og oppdatere rammene for kunstnernes økonomiske og ideelle rettigheter. Det er viktig å opprettholde et balansert regelverk for både skapere og brukere av åndsverk.

Departementet mottok i 2015 kunstnerøkonomiutredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi. Utredningen viser en realnedgang i kunstnerisk inntekt fra 2006 til 2013. Kunstnere tjener mindre på det de skaper nå enn før kulturløftet. Også når kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk virke regnes med, er den totale inntektsutviklingen blant kunstnere fra 2006 til 2013 lavere enn blant befolkningen for øvrig til tross for den kraftige økningen i det statlige kulturbudsjettet. Utredningen danner grunnlag for videreutvikling av kunstnerpolitikken. Regjeringen vil bidra til at flere kunstnere kan leve av det de skaper.

Lønnsomhetsutvikling og vekst i kulturell og kreativ næring gir grunnlag for mer kunst og kultur. Regjeringen vil derfor rette økt oppmerksomhet mot den omfattende delen av norsk kultur- og opplevelsesøkonomi som bygger på private investeringer og donasjoner, kunstnernes egeninnsats og kulturbrukernes egenbetaling. Publikum og marked utgjør grunnlaget for kulturlivets kommunikasjon med brukerne. Markedsmekanismene gir dynamikk og innovasjonskraft. Regjeringen har opprettet et nytt næringspolitisk råd for kulturelle og kreative næringer, og lansert et nytt eksportprogram for dataspill. Kulturdepartementet viderefører satsingen på kunnskapssenteret for kulturnæringene, og vil løpende vurdere behovet for å videreutvikle kulturnæringssatsingen.

Privat engasjement har gitt viktige bidrag til å bygge Norge som kulturnasjon. Regjeringen vil anerkjenne og oppmuntre til at privatpersoner, stiftelser og næringsliv ser verdien av å engasjere seg i kulturlivet. Regjeringen foreslår derfor å styrke og utvide gaveforsterkningsordningen.

For å legge til rette for et norsk kulturliv på høyt internasjonalt nivå med flere kunstnere i verdensklasse, viderefører Regjeringen den målrettede satsingen på talentutvikling og internasjonal profesjonalisering av unge talenter innen de ulike kunstfeltene. I tråd med Regjeringens arbeid med å styrke regionene er det også satt i gang et pilotprosjekt for å understøtte det gode arbeidet som drives i landets kulturhus. Med bruk av kulturhusene skal det skapes en arena der unge lokale utøvere og kunstnere under utdanning presenteres for et større publikum i en profesjonell ramme.

Regjeringen vil også videreføre satsingen på korfeltet i alle ledd fra amatørfeltet og opp til profesjonelt nivå, og legge fram en korstrategi.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som motvekt til statens makt. Idrettens og frivillighetens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige arenaer for innbyggerne. Frivilligheten skaper mangfold og gjør en forskjell i våre liv. Deltagelse i frivillig aktivitet er verdifullt både for den som bidrar med og den som mottar frivillighetens innsats. For å styrke frivilligheten og dens egne løsninger, vil Regjeringen legge vekt på forenkling og stabile rammebetingelser, forankret i Frivillighetserklæringen. Regjeringen foreslår å fjerne årsavgiften til frivillighetsregisteret i 2016, slik at all bruk av registeret blir gratis.

Regjeringen vil i 2016 videreføre og styrke statens arbeid for folkebibliotekene. Regjeringen vil også videreføre støtte til ordboksarbeidet innenfor bokmål og styrke utvalgte museer i ulike deler av landet.

Regjeringen moderniserer det mediepolitiske virkemiddelapparatet og vil innføre nullsats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester i 2016.

Regjeringen vil innføre en insentivordning for nasjonale og internasjonale filmproduksjoner i 2016, og styrke de regionale filmmiljøene ved en vesentlig satsing på de regionale filmfondene.

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Utviklingen av et flerreligiøst og mangfoldig samfunn øker behovet for dialog og for et lovverk som gjenspeiler et flerkulturelt samfunn. Regjeringen vil modernisere regelverket for tilskudd og har som mål å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Regjeringen vil fortsatt støtte dialog og forebyggende innsats mot radikalisering. Tros- og livssynsdialog fremmer forståelse og respekt mellom ulike mennesker. Dette er avgjørende for å bevare og fremme de felles prinsipper som ligger til grunn for et fritt og demokratisk samfunn. Regjeringen vil støtte opp under Den norske kirke som folkekirke og mener at både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat. Arbeidet med en kirkelig forvaltningsreform som skal etablere Den norske kirke som et selvstendig rettssubjekt utenfor staten, videreføres. Boplikten for prester er opphørt per 1. september 2015 og er erstattet av en boligordning spesielt for rekrutteringssvake områder. Prestene er gitt lønnsmessig kompensasjon ved bortfall av boplikten.

Regjeringen vil i 2016 videreføre en pengespill- og lotteripolitikk som først og fremst ivaretar hensynet til spilleavhengige, og som samtidig sikrer at inntekter fra pengespill i Norge tilfaller ideelle formål.

Kulturdepartementet vil i 2016 fortsette arbeidet for forenkling og effektivisering av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd, Norsk filminstitutt og på frivillighetsområdet.

1.1 Hovedprioriteringer 2016

Nullsats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester

Det avgiftsmessige skillet mellom papir og elektroniske nyhets- og aktualitetsmedier har hittil vært et betydelig hinder for innovasjon i mediebransjen. Regjeringen vil modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Det følger av Sundvolden-erklæringen at Regjeringen vil likestille papiraviser og e-aviser.

Regjeringen ønsker derfor å innføre nullsats for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester i 2016. Det tas sikte på å sende formell notifikasjon av et merverdiavgiftsfritak for elektroniske nyhetstjenester til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) så snart som mulig. Forslag til endringer i merverdiavgiftsloven vil fremmes samtidig med statsbudsjettet for 2016. Fritaket vil bli iverksatt så snart ESAs godkjenning foreligger og forskrift er fastsatt.

Utvidet gaveforsterkning

Regjeringen vil gjennom gaveforsterkningsordningen og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser styrke den private finansieringen av kulturlivet.

Regjeringen ønsker mer privat finansiering i norsk kulturliv. Flere finansieringskilder vil gjøre kulturlivet sterkere, mer uavhengig og sikre maktspredning.

Regjeringen innførte i 2014 en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. Ordningen ble introdusert i museumssektoren, og ble fra 2015 utvidet til en større gruppe museer og museumsformål. Regjeringen foreslår i 2016 å utvide gaveforsterkningsordningen til flere områder av kultursektoren, herunder musikk, litteratur og scenekunst, visuell kunst og kulturbygg.

Regional profil

Regjeringen viderefører i 2016 en målrettet satsing på regionene. I tillegg til å styrke utvalgte kunsttiltak og muséer, foreslår Regjeringen en vesentlig styrking av de regionale filmfondene, og at Norsk filminstitutt oppretter en filial i Bergen for forvaltning av filminsentivordningen. Tiltakene i nasjonal bibliotekstrategi, regjeringens korsatsing og strukturendringene i Den kulturelle skolesekken skal også bidra til å styrke kulturlivet i regionene. Regjeringen har også gitt Norsk kulturråd i oppdrag å utrede mulighetene for å lokalisere deler av Kulturrådets administrative oppgaver utenfor Oslo. I tillegg til videreføring av talentarbeidet i Talent Norge, er det også igangsatt et pilotprosjekt for å understøtte det gode arbeidet som drives i landets kulturhus. Kultur- og scenekunstinstitusjoner i Rogaland og Hordaland er i tillegg særlig tilgodesett i 2016, se egen omtale av Regjeringens tiltakspakke for sysselsetting.

Regjeringen viderefører satsingen på folkebibliotek og har lansert en nasjonal bibliotekstrategi for 2015–2018. Strategien fremmer konkrete løsninger for å styrke folkebibliotekene som aktive formidlere av kunnskap og kulturarv, og legger til rette for folkebibliotekene som aktuelle og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale og debatt, jf. omtale under programkategori 08.20 Kulturformål.

Insentivordning for filmproduksjoner

Regjeringen vil innføre en insentivordning for film- og serieproduksjoner med virkning fra og med 2016, jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk. Ordningen skal styrke norsk filmbransje i et internasjonalt marked og utnytte Norges konkurransefortrinnn som innspillingsland. I tillegg vil ordningen sammen med ny tilskuddsordning for regionale filmfond, trolig bidra til å styrke regionale filmmiljøer.

Styrking av regionale filmfond

Regjeringen vil styrke regionenes muligheter til å påvirke hvilke filmprosjekter som realiseres i Norge, og vil stimulere til vekst i de regionale filmmiljøene. Kulturdepartementet foreslår en ny tilskuddsordning for regionale filmfond som vil konsolidere og styrke filmfondene og bidra til å etablere bærekraftige filmmiljøer utenfor Oslo-regionen. Det vil f.o.m. 2016 bevilges tilskudd til maksimalt to til tre konsoliderte regionale filmfond gjennom den nye tilskuddsordningen, jf. Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk.

En helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk

Filmfeltet har manglet en helhetlig nasjonal filmformidlingspolitikk. Regjeringen vil gi mer forutsigbar finansiering av formidlingsoppgaver på filmområdet, som til nå har vært finansiert gjennom avgiftsmidlene til Norsk kino og filmfond. I tråd med hva som er varslet i Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk foreslår Kulturdepartementet at avgiftsmidlene fra og med 2016 inntektsføres på statsbudsjettet. Avgiftsmidlene skal fremdeles nyttes til å finansiere ulike filmformidlingstiltak. Norsk filminstitutt vil være ansvarlig for å forvalte tilskuddsordningene på feltet. Dette vil legge til rette for en mer helhetlig tenkning i forvaltningen av midlene til filmfeltet.

Kunstnerøkonomi

Regjeringen følger opp kunstnerøkonomiutredningen Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015) ved å styrke flere ulike tiltak i årets budsjett. Det settes av midler til å utvikle kunstkritikkens formidlingsfunksjon, til å styrke pilotprosjektet for utstillingshonorar, samt til en sterk ytterligere satsing på det visuelle feltet gjennom økt støtte til kunsthaller og større kunstforeninger. Det foreslås også en styrking av Skuespiller- og danseralliansen samt en styrking av musiker- og ensemblestøtten og innkjøpsordningene for litteratur i Norsk kulturråd.

Kunstnerøkonomiutredningen danner grunnlag for å utvikle kunstnerpolitikken, både strukturelt og økonomisk. Regjeringen vil særlig prioritere tiltak som styrker etterspørselsperspektivet i det frie feltet, og som forenkler og fornyer forvaltningen.

Korsatsing

Regjeringen har gjennomført en betydelig satsing både i topp og i bredde på kor/vokal-feltet gjennom styrking av tilskuddene til Aktivitetsmidler for kor, Krafttak for sang, Det Norske Solistkor og Edvard Grieg kor. I tillegg har det vært en betydelig styrking av Norsk kulturfond til formålet. Denne satsingen videreføres i 2016.

Frivilligheten

Regjeringen anser ikke frivilligheten som et supplement til offentlig virksomhet, men som en grunnleggende del av menneskers liv og virke og en forutsetning for et godt samfunn.

Regjeringen la i desember 2014 fram en frivillighetserklæring. Erklæringen legger rammene for dialog og samspill med frivilligheten uavhengig av departement, direktorat eller etat, og skal bidra til en helhetlig frivillighetspolitikk. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for Regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren.

Regjeringen fremmer forslag om en økning på 60 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner som gir en samlet bevilgning på 1,3 mrd. kroner i 2016.

Regjeringen foreslår også å fjerne årsavgiften til Frivillighetsregisteret fra 2016, slik at det blir gratis for frivillige organisasjoner å være registrert i Frivillighetsregisteret.

Kulturvern, museer

Som arenaer for kunnskapsopplevelser og formidlere av kulturarv, er museene møteplasser for et stort og bredt sammensatt publikum. Godt organiserte museer med bred faglig kompetanse er en forutsetning for god formidling. Flere museumsbygg er under oppføring, og i 2016 foreslås tilskudd til nye prosjekter. Det foreslås også å styrke driftstilskuddet til museer i ulike deler av landet.

Flere museer i Rogaland og Hordaland foreslås styrket med engangstilskudd som del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting, og det foreslås også engangstilskudd til investering. Den samlede bevilgningen til museene i Det nasjonale museumsnettverket foreslås økt med 88,3 mill. kroner, hvorav 57 mill. kroner er knyttet til tiltakspakken, jf. omtale av tiltakspakken under.

Tiltakspakke for økt sysselsetting – kulturbygg samt vedlikehold av kulturhistoriske bygninger

I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger Regjeringen fram en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. Tiltakene vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.

For Kulturdepartementet legges det fram forslag om tiltak knyttet til kulturbygg, samt vedlikehold av kulturhistoriske bygninger. Regjeringen foreslår engangstilskudd på til sammen 57 mill. kroner til museer i Rogaland og Hordaland for å styrke vedlikehold av bygningsmassen disse museene forvalter. Videre foreslås engangstilskudd på til sammen 10 mill. kroner til vedlikehold av to teatre og 54,1 mill. kroner til investeringstiltak ved fire museer som del av tiltakspakken.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Kulturdepartementet tar i 2016 sikte på å fremme forslag om endringer i kirkeloven for å gi Den norske kirke en mer selvstendig stilling, slik at kirken kan skilles fra staten. Forenklinger i lovgivning og tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunnene er under vurdering. I 2016 foreslås økning i tilskuddene til dialogtiltak og tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme som viktige satsingsområder.

Forenkling og forbedring

Regjeringen vil forenkle frivillig sektors samhandling med offentlig sektor slik at mer tid kan frigjøres til frivillig aktivitet.

En ny løsning for innrapportering av data til Frivillighetsregisteret vil gjøre det enklere for organisasjonene å innrapportere opplysninger og bidra til å øke kvaliteten av registeret. Departementet vil i 2016 arbeide for at registeret i økende grad blir benyttet av forvaltningen og andre, og videreføre forenklingen av statens tilskuddsordninger for frivilligheten.

Forenkling av tilskuddsforvaltningen under Norsk kulturråd

Kulturdepartementet er opptatt av at kunstnere møter ubyråkratiske og fleksible tilskuddsordninger i Norsk kulturråd, og legger til grunn at Kulturrådet gjennomfører en forenkling av sine tilskuddsordninger og forvaltningen av dem.

Forenkling av Norsk filminstitutts tilskuddsordninger

I Meld. St. 30 (2014–2015) En framtidsrettet filmpolitikk foreslår departementet å gjøre NFIs tilskuddssystem enklere, mer fleksibelt og plattformnøytralt. Dette vil gi mer framtidsrettede tilskuddsordninger og mer effektiv tilskuddsforvaltning. For å forenkle søknadsprosessen foreslås det å innføre en egen «hurtigsluseordning» for etablerte, profesjonelle og suksessrike produksjonsselskaper og filmskapere som kan vise til tidligere oppnådde resultater.

1.2 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2016.

For Kulturdepartementet innebærer dette at utgiftsrammen reduseres med om lag 14,8 mill. kroner i forhold til 2015.

Kulturdepartementet har i tillegg hentet ut og omfordelt effektiviseringsgevinster innenfor egen utgiftsramme.

2 Idrettspolitikken

Idrett er en kilde til glede og overskudd. Ved å delta i trening eller konkurranser utvikler vi oss både fysisk og mentalt. Regjeringen legger idrettens egenverdi til grunn for idrettspolitikken.

Regjeringen ønsker et sterkt sivilsamfunn som balanserer statens makt. Idrettens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige ikke-statlige arenaer for innbyggerne. Som en vesentlig frivillig aktør bidrar idretten til god balanse mellom enkeltmenneskets ulike behov og offentlig tilrettelagte fellesskapsløsninger. Regjeringen anerkjenner det betydelige frivillige arbeidet som skjer i idrettslagene og idrettsorganisasjonenes innsats for å styrke kompetansen hos de frivillige.

Idrettens virke er en del av det frivillige velferdstilbudet som gir et mangfold med gode korrektiver både for offentlig sektor og markedsaktørene. Idrettspolitikken skal legge til rette for at alle som ønsker det får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper.

De viktigste finansieringskildene i den statlige idrettspolitikken er andelen spillemidler til idrettsformål samt merverdiavgiftskompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg. Regjeringen har fullført opptrappingsplanen og tippenøkkelandelen til idrettsformål er økt til 64 pst. fra 2015.

Spillemidler til idrettsformål fordeles av Kongen og skal først og fremst gå til frivillig, medlemsbasert idrett samt stimulere til og legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet. De viktigste virkemidlene i statens idrettspolitikk er tilskudd til anleggsutbygging, til aktivitet i idrettslagene og til det sentrale arbeidet i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Det er viktig å motvirke all form for diskriminering innenfor idretten. Alle skal i størst mulig grad gis mulighet til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi.

Sentrale prioriteringer i 2015

I 2015 er 2 263 mill. kroner av overskuddet fra Norsk Tipping AS fordelt til idrettsformål, en økning på 403 mill. kroner fra 2014. Fordelingen av spillemidler i 2015 har gitt en betydelig styrking av lokalidrettens rammebetingelser.

En av de viktigste prioriteringene er økt tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Det fordeles 1 059 mill. kroner til dette formålet, en økning på 198 mill. kroner fra 2014, og den høyeste tildelingen noensinne. Økningen innebærer en vesentlig økning i antall idrettsanlegg som har fått tilskudd i 2015 i forhold til tidligere år.

En av hovedprioriteringene ved fordelingen av spillemidler til idrettsformål i 2015 er å senke terskelen for barn og unges deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Regjeringen vil bidra til at økonomi ikke hindrer barn og ungdom fra å delta i idrett og fysisk aktivitet og prioriterer tre ulike tiltak for å senke denne terskelen.

For det første er tilskuddet til lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet økt med 40 pst. Disse mottar nå 13 pst. av spillemidlene til idrettsformål, mot tidligere 11,25 pst. Dette gir et samlet tilskudd på 294 mill. kroner i 2015, opp 85 mill. kroner fra 2014. Økningen gjør det enklere å finne gode lokale løsninger for å senke terskelen for barn og unges deltagelse.

For det andre styrkes tilskuddsordningen for inkludering i idrettslag med 2 mill. kroner. Dette gir mulighet til å innlemme fem nye byer i ordningen.

For det tredje er tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom økt med 25 pst., 20 mill. kroner er fordelt til dette formålet i 2015. Friluftsliv er i hovedsak lavterskelaktiviteter med lave eller ingen kostnader for å delta.

Idrett for personer med nedsatt funksjonsevne

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet. Regjeringen prioriterer derfor å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne.

I tilskuddet til NIF for 2015 har Regjeringen styrket satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne med 20 mill. kroner. Tildelingen skal bedre aktivitetstilbudene for personer med nedsatt funksjonsevne i de lokale idrettslagene.

Toppidrett for utøvere med nedsatt funksjonsevne inngår i dag som en integrert del av Olympiatoppens arbeid. Det økte tilskuddet i 2015 innebærer også en styrket toppidrettssatsing for disse utøverne.

Gjennom tilskuddsordningen for spillemidler til utstyr har departementet for 2015 i tillegg øremerket 3 mill. kroner til utstyr til personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen har også økt satsingen på idrett for utviklingshemmede. Som følge av behandlingen av Prop. 31 S (2014–2015) ble det gitt et særskilt tilskudd på 2 mill. kroner for at NIF skulle ivareta utviklingshemmede utøvere. Regjeringen har i 2015 i tillegg øremerket 1 mill. kroner av spillemidlene til NIF til dette formålet.

NIF skal være en åpen og inkluderende organisasjon. Tilskuddene i 2015 skal bedre aktivitetstilbudet i lagene for utøvere med utviklingshemming. NIF skal også være i stand til å ivareta utøvere som tidligere var tilknyttet Special Olympics Norge på en god måte. Regjeringen vil følge opp målgruppen i spillemiddelfordelingen i 2016.

Strategiutvalg for idrett

Regjeringen har fullført innfasingen av ny tippenøkkel, men det gjenstår fremdeles utfordringer på idrettsområdet. Dette gjelder blant annet rekruttering til ungdomsidretten og inkludering av grupper som tradisjonelt deltar lite i idrett. Andre sentrale problemstillinger er hvordan skape gode rammebetingelser for det frivillige arbeidet samt utvikling av en anleggspolitikk som ivaretar behovene for organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet.

Regjeringen har satt ned et eget uavhengig strategiutvalg som skal identifisere konkrete utfordringer og foreslå strategier som kan ta idretten videre. Utvalget har fått et bredt mandat og skal foreslå tiltak som spenner fra hvordan inaktive, personer med nedsatt funksjonsevne og andre grupper som tradisjonelt deltar lite i idrett, kan bli stimulert til å drive med fysisk aktivitet, til hvordan en etisk og faglig basert toppidrett kan videreutvikles. I tillegg skal utvalget foreslå tiltak bl.a. når det gjelder frivillig innsats, idrett og utdanning og anleggspolitikk.

Utvalget er sammensatt av personer som til sammen har bred kompetanse innenfor idrett, friluftsliv, offentlig og frivillig sektor, næringsliv, forskning mv. Utvalget skal levere sluttrapport våren 2016.

Idrettsaktivitet

Spillemidler til aktiviteter fordeles hovedsakelig gjennom NIF som er Norges største frivillige organisasjon. NIF mottar tilskudd til fire hovedposter: tilskudd til NIF sentralt og regionalt, tilskudd til særforbund, tilskudd til aktivitet for barn, ungdom og breddeidrett og tilskudd til toppidrett.

En stor andel av spillemidlene til aktivitetsformål skal støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Tilskuddet til lokale lag og foreninger går til primæraktiviteter i idrettslagene og fordeles av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Organisert idrett har størst oppslutning blant barn og unge. Samtidig endrer svært mange ungdommer aktivitetsvaner i løpet av tenårene. I tråd med idrettens egne mål vil departementet legge til rette for at ungdomsidretten kan styrkes og utvikles.

Toppidretten er en kulturell identitetsskaper i det norske samfunnet og er uttrykk for en positiv prestasjonskultur. Norges toppidrettssatsing inkluderer også utøvere med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet fra staten skal bidra til at norsk toppidrett drives innenfor faglige og etisk forsvarlige rammer.

Flere idretter og aktivitetsformer basert på egenorganisering og alternative medlems- og deltakerstrukturer er i sterk vekst. Regjeringen vil legge til rette for at den norske idrettsmodellen også ivaretar idretter og aktivitetsformer som øker mangfoldet i idrettsfellesskapet.

Turtradisjoner har en sterk posisjon i det norske samfunnet, er en sentral del av norsk kulturarv og en kilde til flotte naturopplevelser. Friluftslivet har positiv innvirkning både på fysisk og psykisk helse. Friluftslivet er i hovedsak egenorganisert aktivitet og representerer lavterskelaktiviteter som kan aktivisere inaktive som ikke deltar i organisert idrett.

Idrettsanlegg

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er viktig for å kunne utøve et mangfold av idretter. Samarbeid, god planlegging og prioritering ved anleggsutbygging sikrer at de statlige midlene går til idrettsanlegg som både idretten og kommunene ønsker. For barn og ungdom er det viktig med anlegg i nærmiljøet. Det er et mål at idrettsanleggene inspirerer til økt fysisk aktivitet.

Statlig tilskudd utgjør en mindre andel av finansieringen av idrettsanlegg. Det er anleggseier, kommuner og idrettslag som står for hoveddelen av finansieringen.

Anleggseier kan søke om spillemidler til bygging og/eller rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer. Det gis ikke tilskudd til drift av anleggene. Eieren kan nå sette bort driften til andre, også private fortjenestebaserte aktører.

Den overordnede planen for anleggsutvikling innen idretten ivaretas gjennom følgende ordninger

  • Idrettsanlegg i kommunene

  • Anleggspolitisk program

  • Nasjonalanlegg

Fordelingen av spillemidler gjennom tilskuddsordningen «Idrettsanlegg i kommunene» foretas av den enkelte fylkeskommune. Idretten, blant annet særforbund, idrettskretser og lokale idrettsråd, gir innspill om hvilke anlegg som ønskes bygget. For å kunne tildele spillemidler til idrettsanlegg må anlegget inngå i en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet.

I sitt anleggspolitiske program støtter Regjeringen idretter som har en underdekning av anlegg. Departementet tildeler programsatsingsmidler til anlegg i hele landet. Innretningen av det anleggspolitiske programmet er utarbeidet etter innstilling fra NIF. Vurdering av aktuelle tiltak skjer i dialog med NIF, særforbund og anleggseiere.

Siden 1997 har det eksistert en ordning med nasjonalanlegg. Ordningen er utarbeidet i samråd med NIF. Status som nasjonalanlegg gis av departementet etter innstilling fra NIF.

Overnattingshytter i fjellet har vært spillemiddelberettiget siden ordningen om tilskudd til anlegg for friluftsliv i fjellet ble etablert. Fra 2015 kan det søkes om tilskudd også til overnattingshytter langs kysten, og fra 2016 kan det søkes om tilskudd til overnattingshytter i lavlandet. Med tilskudd til disse hyttene ønsker Regjeringen å bidra til et rikt friluftsliv og støtte opp om det frivillige arbeidet i friluftsorganisasjonene.

I 2010 ble det etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Alle som oppfyller vilkårene for å motta spillemidler til idrettsanlegg, med unntak av kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak, kan søke om kompensasjon.

Forskning og utvikling

Regjeringen støtter forskningsmiljøer med høy idrettsfaglig kompetanse. Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole (NIH), Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (NIH), Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Senter for toppidrettsforskning (NTNU) mottar grunnstøtte.

Departementet yter også tilskudd til annen forskning, utredning og evaluering på idrettsfeltet.

Antidoping

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Stiftelsen Antidoping Norge skal fremme en ærlig og dopingfri idrett. Antidoping Norge mottar spillemidler til dopingbekjempelse innenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA) medvirker departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet.

Fra 1. januar 2015 er statsråd Thorhild Widvey valgt inn som styremedlem i WADAs eksekutivkomité som representant for europeiske myndigheter.

Norge har for tiden ansvaret for sekretariatet i International Anti-Doping Arrangement (IADA).

Kampfiksing – manipulering av idrettskonkurranser

Regjeringen vil forebygge og bekjempe kampfiksing. I desember 2014 ble Norge det første landet som ratifiserte Europarådets nye konvensjon om manipulering av idrettskonkurranser. Kulturdepartementet arrangerte i samarbeid med Europarådet en internasjonal konferanse 17.–18. mars 2015 om oppfølging av den nye konvensjonen. Konvensjonen har foreløpig ikke trådt i kraft, i påvente av ratifikasjon i andre land.

Kulturdepartementet har gitt Lotteri- og stiftelsestilsynet i oppdrag å etablere og drive en nasjonal enhet med arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser som ansvarsområde. Den nasjonale enheten skal styrke samordningen av arbeidet på dette området, legge grunnlaget for mer målrettede tiltak og sikre at alle berørte parter kan ivareta sine oppgaver på en effektiv måte. Den nasjonale enheten finansieres av spillemidler til idrettsformål.

Internasjonalt

Norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretas på idrettsområdet primært gjennom representasjon i internasjonale fora som UNESCO og Europarådet samt gjennom et omfattende nordisk samarbeid.

Departementet har deltatt aktivt i arbeidet i Europarådets utvidete delavtale for idrett (EPAS). Gjennom dette engasjementet drøftes sentrale europeiske idrettspolitiske problemstillinger. EPAS arrangerer også europeiske idrettsministermøter.

Det gjennomføres jevnlig en rekke internasjonale mesterskap og andre idrettsarrangementer i Norge. Dette er en naturlig del av idrettens utstrakte samarbeid over landegrensene, som markerer det ypperste av idrettsprestasjoner. Internasjonale idrettskonkurranser i Norge gjennomføres som hovedregel uten tilskudd fra spillemidlene til selve gjennomføringen av arrangementene. Statlig tilskudd kan være aktuelt i helt spesielle tilfeller.

Ungdoms-OL 2016

Ungdoms-OL skal arrangeres på Lillehammer i tidsrommet 12.–21. februar 2016. Stortinget vedtok høsten 2011 å gi statsgaranti og tilsagn om statstilskudd til arrangementet, jf. Prop. 153 S (2010–2011) og Innst. 33 S (2011–2012). Med bakgrunn i en ekstern kvalitetssikring ble det statlige garantiansvaret beregnet til 409 mill. kroner og det statlige tilskuddet til arrangementet til 232 mill. kroner, begge beløp i 2010-kroner. I forbindelse med behandlingen av Prop. 119 S (2014–2015) ga Stortinget samtykke til å utvide tilskuddsrammen for ungdoms-OL med 20 mill. kroner (2015-kroner). Det ekstraordinære tilskuddet er finansiert av spillemidlene til idrettsformål.

I tråd med forutsetningene i Prop. 153 S (2010–2011) er det opprettet et aksjeselskap under navnet Lillehammer Ungdoms-OLs organisasjonskomité AS (LYOGOC), der staten eier 51 pst. av aksjene. NIF og Lillehammer kommune eier 24,5 pst. av aksjene hver. Selskapet har ansvar for planlegging og gjennomføring av ungdoms-OL.

Ungdoms-OL 2016 omfatter om lag 1 100 utøvere (14–18 år) fra om lag 70 land og er, i tillegg til å være et idrettsarrangement, også et arrangement der kultur- og utdanningsaktiviteter står sentralt.

3 Oversikt over budsjettforslaget for 2016

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Administrasjon

300

Kulturdepartementet

143 489

137 773

136 718

-0,8

Sum kategori 08.10

143 489

137 773

136 718

-0,8

Samfunns- og frivillighetsformål

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

283 921

327 498

-100,0

314

Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

37 515

25 584

26 069

1,9

315

Frivillighetsformål

1 644 088

1 683 472

1 667 157

-1,0

Sum kategori 08.15

1 965 524

2 036 554

1 693 226

-16,9

Kulturformål

320

Allmenne kulturformål

891 385

703 104

806 922

14,8

321

Kunstnerformål

449 356

472 971

481 432

1,8

322

Visuell kunst

417 172

474 961

491 987

3,6

323

Musikkformål

1 056 980

1 166 292

1 191 712

2,2

324

Scenekunstformål

1 979 424

2 044 658

2 089 278

2,2

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

940 331

893 745

903 700

1,1

328

Museums- og andre kulturvernformål

1 091 692

1 129 014

1 219 895

8,0

329

Arkivformål

387 446

366 622

367 669

0,3

Sum kategori 08.20

7 213 786

7 251 367

7 552 595

4,2

Medieformål

334

Film- og medieformål

746 491

738 398

806 186

9,2

335

Mediestøtte

353 137

370 171

385 633

4,2

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

45 357

45 354

46 215

1,9

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

79 246

71 215

73 407

3,1

Sum kategori 08.30

1 224 231

1 225 138

1 311 441

7,0

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

340

Den norske kirke

1 785 311

1 862 463

1 883 876

1,1

341

Tilskudd til trossamfunn m.m.

333 156

342

Kirkebygg og gravplasser

128 090

128 714

115 046

-10,6

Sum kategori 08.40

1 913 401

1 991 177

2 332 078

17,1

Sum utgifter

12 460 431

12 642 009

13 026 058

3,0

Veksten i budsjettforslaget er på 384,1 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Det tilsvarer en økning på 3,0 pst. Korrigert for ett-årig tilskudd til gjennomføring av kirkevalgene i 2015 og sluttbevilgning til forberedelse av Ungdoms-OL, er budsjettveksten på 566,3 mill. kroner eller 4,5 pst.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet kommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighetsformål. Etter endringer i tippenøkkelen, som innebærer at hele overskuddet nå tilfaller disse formålene, ble det fordelt i alt 3,54 mrd. kroner i 2015. Prognosen fra Norsk Tipping AS tilsier omtrent det samme beløpet til formålene i 2016.

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–01

Driftsutgifter

2 999 095

2 864 910

2 945 335

2,8

21–23

Spesielle driftsutgifter

160 596

160 406

173 485

8,2

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

38 653

30 208

30 722

1,7

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

1 133 978

1 370 612

1 498 092

9,3

60–69

Overføringer til kommuner

55 564

89 095

64 503

-27,6

70–89

Overføringer til private

8 072 545

8 126 778

8 313 921

2,3

Sum under departementet

12 460 431

12 642 009

13 026 058

3,0

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

Administrasjon

3300

Kulturdepartementet

2 680

77

79

2,6

Sum kategori 08.10

2 680

77

79

2,6

Kulturformål

3320

Allmenne kulturformål

11 169

1 514

9 558

531,3

3322

Visuell kunst

502

121

125

3,3

3323

Musikkformål

26 841

30 490

31 374

2,9

3324

Scenekunstformål

23 846

23 129

23 800

2,9

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

20 556

9 227

19 995

116,7

3329

Arkivformål

41 974

27 776

24 462

-11,9

Sum kategori 08.20

124 888

92 257

109 314

18,5

Medieformål

3334

Film- og medieformål

24 065

29 671

28 242

-4,8

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

391 417

14 850

15 079

1,5

Sum kategori 08.30

415 482

44 521

43 321

-2,7

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

3340

Den norske kirke

119 153

82 271

84 656

2,9

3342

Kirkebygg og gravplasser

28 780

21 617

22 244

2,9

Sum kategori 08.40

147 933

103 888

106 900

2,9

Skatter og avgifter

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

75 338

76 939

113 076

47,0

Sum kategori 08.50

75 338

76 939

113 076

47,0

Sum inntekter

766 321

317 682

372 690

17,3

Oversikt over poster med stikkordet «kan overføres», utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2015

Forslag 2016

315

74

Frivillighetsregister

6 317

835

320

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

5 958

18 160

320

73

Nasjonale kulturbygg

11 419

244 397

320

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

505

50 532

321

73

Kunstnerstipend m.m.

7 632

159 476

324

21

Spesielle driftsutgifter

6 741

60 327

329

21

Spesielle driftsutgifter

26 111

17 466

334

21

Spesielle driftsutgifter

5 116

11 210

334

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

45 000

334

73

Regional filmsatsing

70 471

335

74

Tilskudd til lokalkringkasting

2 668

13 757

339

21

Spesielle driftsutgifter

1 504

7 018

340

75

Tilskudd til trosopplæring og andre kirkelige formål

16 062

472 390

342

60

Rentekompensasjon – kirkebygg

3 515

44 165

Når stipendperioden for enkelte stipendmottakere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjetterminer.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor bygger på anslag og vil også variere som følge av valutasvingninger.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Tabell 3.1 Antall årsverk under Kulturdepartementet per 01.10.2014

Kap.

Betegnelse

Per 01.10.2014

300

Kulturdepartementet

146

320

Allmenne kulturformål

130

322

Visuell kunst

18

323

Musikkformål

61

324

Scenekunstformål

34

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

512

329

Arkivformål

296

334

Film- og medieformål

141

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

67

340

Den norske kirke

1592

342

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

53

Opplysningsvesenets fond

53

Sum årsverk

3 103

4 Fordeling av spilleoverskuddet

4.1 Fordeling av spilleoverskuddet i 2016

Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS fordeles med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18. pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Spillemidler til idrettsformål og kulturformål fordeles av Kongen. Midler til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fordeles i henhold til forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping.

I 2015 er det fordelt i alt 3,5 mrd. kroner spillemidler til idretts-, kultur- og frivillighetsformål. Det tilsvarer en økning på 583,8 mill. kroner fra 2014 til 2015, eller tilsvarende 19,8 pst. Økningen skyldes i hovedsak endring i tippenøkkelen. I tidligere år er deler av overskuddet inntektsført på statsbudsjettet. Etter endring i pengespilloven § 10 fordeles nå hele overskuddet som angitt ovenfor, jf. Prop. 6 L (2014–2015) og Innst. 97 L (2014–2015).

Prognose fra Norsk Tipping AS tilsier at spilleoverskuddet for 2015 til fordeling i 2016 blir omtrent på samme nivå som i foregående år. Dette vil innebære at fordeling av midler til ulike kulturtiltak vil ligge omtrent på samme nivå i 2016 som i 2015, jf. tabell under punkt 2.4.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål.

Departementet foreslår for 2016 at en større andel av tilskuddene til Frifond som har vært budsjettert under kap. 315, post 72 på statsbudsjettet, i stedet finansieres over tippenøkkelen (kulturformål). Det legges til grunn at tilskuddet til Frifond over spillemidlene økes med 32,5 mill. kroner, og at tilskuddene til regionale kulturbygg reduseres med samme beløp.

Beløpene kan bli justert dersom faktisk spilleoverskudd til fordeling i 2016 avviker fra prognosen. Det vises for øvrig omtale av ExtraStiftelsen under programkategori 08.30.

4.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2015

4.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Det er for 2015 fordelt totalt 636,5 mill. kroner i spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet.

Tabell 4.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2015 på hovedområdene

(i mill. kroner)

Tildeling 2015

Den kulturelle skolesekken

210,2

Kulturbygg

96,2

Norsk kulturhusnettverk

6,3

Frifond

148,4

Krafttak for sang

5,0

Landsomfattende musikkorganisasjoner

15,9

Folkeakademienes landsforbund

8,1

Seilskipene

  • Seilskipet Statsraad Lemkuhl

7,9

  • Skoleskipet Christian Radich

7,2

  • Fullriggeren Sørlandet

7,1

Musikkutstyrsordningen

27,3

Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

14,8

Historiske spill

3,3

Prosjekt- og utviklingstiltak museums- og arkivfeltet

30,3

Prosjekt- og utviklingstiltak bibliotek

48,5

Totalt

636,5

4.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Det er for 2015 fordelt totalt 2 263,1 mill. kroner i spillemidler til idrettsformål ved kongelig resolusjon:

Tabell 4.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2015

(i 1 000 kr)

Tildeling 2015

Idrettsanlegg i kommunene

1 058 977

Anleggspolitisk program

40 000

Anlegg for friluftsliv i fjellet og ved kysten

15 000

Utstyr

17 000

Nasjonalanlegg

78 470

Spesielle anlegg

3 107

Forsknings- og utviklingsarbeid

26 750

Antidopingarbeid og arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

38 550

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

15 250

Friluftstiltak for barn og ungdom

20 000

Tilskudd til Ungdoms-OL

20 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

636 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

294 000

Sum

2 263 104

4.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Det er for 2015 avsatt totalt 636,5 mill. kroner til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene fordeles i tråd med forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Ti organisasjoner mottar midler uten søknad (10H), mens øvrige organisasjoner som faller innenfor ordningen må søke.

Tabell 4.3 Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2015

(i 1 000 kr)

Tildeling 2015

Norsk Folkehjelp

16 029

Norges Røde Kors

215 159

Redningsselskapet

132 548

Handicapforbundet

20 344

Kreftforeningen

69 048

Landslaget for hjerte- og lungesyke

11 714

Blindeforbundet

18 495

Flyktninghjelpen

9 864

Redd Barna

11 097

Nasjonalforeningen for folkehelsen

6 781

Tilskudd som fordeles til automatorganisasjoner etter søknad:

105 422

Tilskudd som fordeles til organisasjoner som ikke hadde automatinntekter i 2001 etter søknad:

19 998

Sum:

636 498

I perioden 2014–2017 fordeles midlene som er øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som følger:

Inntil 616,5 mill. kroner fordeles med

  • 82,9 pst. direkte til 10H (samlet om lag 527,7 mill. kroner)

  • 17,1 pst. etter søknad til andre organisasjoner som hadde automatinntekter i 2001 (samlet om lag 108,8 mill. kroner)

Beløp over 616,5 mill. kroner fordeles etter søknad til andre landsdekkende organisasjoner som oppfyller kravene i forskriften. Dette er organisasjoner som ikke hadde automatinntekter i 2001. Disse organisasjonene deler også ev. beløp som er igjen etter at søknader fra organisasjoner som hadde automatinntekter er behandlet. Tidligere år har dette gjenstående beløpet vært i størrelsesorden 50 mill. kroner.

5 Frivillighetspolitikken

Frivilligheten utgjør en stor og selvstendig del av vårt samfunn med betydelig verdiskaping for den enkelte og for samfunnet som helhet. Å være frivillig gir kompetanse, erfaring, sosial tilhørighet og mestring til enkeltmennesket. Samtidig skaper frivilligheten fellesskap, den bidrar til å løse sentrale samfunnsoppgaver og den bidrar til samfunnsutviklingen gjennom å utfordre og sette dagsorden.

Regjeringen mener at frivilligheten har egenverdi i kraft av at den er basert på en annen motivasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor. Frivilligheten inngår i Regjeringens hovedsatsingsområder og er en viktig samarbeidspartner på mange politikkområder. I Sundvolden-erklæringen heter det at Regjeringen vil bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene, styrke de økonomiske ordningene, forenkle reglene og redusere byråkratiet.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som kan være en motvekt til statens makt. Samtidig er det lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. For å synliggjøre den frivillig innsatsen og de frivillige organisasjonenes bidrag på en rekke ulike samfunnsområder, presenteres for første gang en samlet omtale av frivillighetspolitikken i Kulturdepartementets budsjettproposisjon. Omtalen er ikke uttømmende, men fokuserer på de brede virkemidlene som vil kunne ha betydning for store deler av frivilligheten. Spesifikke virkemidler på ulike samfunnsområder vil være omtalt i det enkelte departements budsjettproposisjoner, jf. Kulturdepartementets omtale av egne virkemidler under kap. 315 Frivillighetsformål.

Frivillig deltakelse og verdiskaping i Norge

Norge kjennetegnes av en omfattende frivillig sektor med høy folkelig deltakelse og et mangfold av organisasjoner som representerer et bredt spekter av interesser og grupper på lokalt og nasjonalt nivå.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (www.sivilsamfunn.no) har vist at frivillig sektor har gjennomgått store endringer de siste tiårene, både med tanke på deltakelsesformer, organisering og rammevilkår. Sektoren endres, utvides og utfordres og det etableres nye samarbeidsformer innenfor samfunnsområder som politikk, samfunnsliv, helse og velferd. Høsten 2015 presenteres nye resultater om endringer i frivillig innsats i Norge, basert på data fra befolkningsundersøkelser gjennomført i 1998, 2004, 2009 og 2014. Undersøkelsene viser blant annet at den frivillige innsatsen øker i Norge. Dette er en positiv utvikling som Regjeringen vil bidra til å stimulere.

Samlet sett bidrar frivilligheten med en betydelig verdiskaping. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider årlig et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner som bygger på FNs håndbok med definisjoner og retningslinjer for behandlingen av frivillige organisasjoner innenfor nasjonalregnskapssystemet (Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts). Dette rammeverket sikrer best mulig sammenlignbarhet over tid og mellom land. SSBs beregninger i 2014 viser at ideelle og frivillige organisasjoner bidro med verdier til bruttonasjonalproduktet (BNP) på 47,7 mrd. kroner i 2012, en økning på vel fem mrd. fra 2010. Dette inkluderer ikke ulønnet arbeid, som er et vesentlig kjennetegn ved frivilligheten. Tidligere beregninger har vist at verdien av det ulønnede arbeidet utgjør om lag 60 mrd. kroner, og mesteparten av den frivillige virksomheten skjer innen kultur- og fritidssektoren. Totalt var det i overkant av 83 200 lønnsmottakere i sektoren, noe som tilsvarer omtrent 3,5 pst. av totale årsverk i Norge. Tidligere beregninger har vist at det er i overkant av 1,4 frivillige årsverk bak hvert lønnede. Legger man dette til grunn i 2012, tilsvarer dette rundt 120 000 frivillige årsverk. Vel halvparten av disse finner man innenfor kultur- og fritidssektoren.

Samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Regjeringen anser ikke frivilligheten som et supplement til offentlig virksomhet, men som en grunnleggende del av menneskers liv og virke og en forutsetning for et godt samfunn. Regjeringen har vedtatt Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren. Erklæringen befester og definerer samspillet mellom Regjeringen og frivillig sektor. Den forplikter Regjeringen på samarbeid, medvirkning og forutsigbarhet – uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som er involvert.

I utviklingen av Frivillighetserklæringen har Regjeringen lyttet til frivillighetens beskrivelse av hva som er viktig i samspillet med offentlige myndigheter. Samtlige høringsinnspill var positive til Regjeringens initiativ til en Frivillighetserklæring og intensjonene i erklæringen.

Frivillighetserklæringen er ikke et sett med regler, men beskriver Regjeringens intensjoner for samspillet med frivilligheten og skal bidra til gode vilkår for sektoren. Erklæringen er et fundament som bygger opp under det samspillet som foregår mellom Regjeringen og frivillig sektor på de ulike samfunnsområdene og erstatter ikke det enkelte departements sektorpolitiske ansvar. Samtidig er Frivillighetserklæringen en anerkjennelse av at frivillighet og statens samspill med frivillig sektor også er et eget politikkområde, og den skal bidra til koordineringen av Regjeringens frivillighetspolitikk.

Kulturdepartementet vil i samarbeid med andre departement arbeide for å gjøre Frivillighetserklæringen kjent. Det vil gjennomføres et årlig statusmøte mellom en bredde av frivillig sektor og Regjeringen med erklæringen som tema, og det vil legges til rette for nasjonale møteplasser for frivillig sektor, kommune og stat.

Frivillig aktivitet foregår i stor grad i lokalsamfunnene. Frivillighetserklæringen er de nasjonale myndigheters erklæring for samspillet med frivillig sektor. Den kan likevel være en inspirasjon og ramme for det samarbeidet som skjer lokalt og være med på å støtte opp under samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet publiserte høsten 2015 et inspirasjonshefte om samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor. Inspirasjonsheftet skal inspirere og veilede kommuner som ønsker å inngå samarbeid med frivillig sektor. Heftet inneholder blant annet eksempler på samarbeid fra flere kommuner og på samarbeidsavtaler. I tillegg gir det noen overordnede betraktninger rundt samarbeid med frivillig sektor og veiledning om aktuelt regelverk.

Regjeringen viser også til «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor» inngått mellom KS og Frivillighet Norge.

Forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner

Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner. I disse prosessene er det viktig å både sikre samhandling mellom departementene og mellom det offentlige og frivilligheten. I forenklingsarbeidet har frivilligheten fremmet en rekke krav til Regjeringen og de har blitt invitert til å delta i arbeidet for å oppnå resultater innenfor prioriterte områder. Blant annet har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Frivillighet Norge gitt innspill til arbeidet med å samordne begrepsbruken i ulike tilskuddsordninger. Organisasjonene er videre tett involvert i arbeidet med å ferdigstille en løsning som bidrar til enklere innrapportering av opplysninger til Frivillighetsregisteret.

Regjeringens overordnede mål for forenklingsarbeidet er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten. Arbeidet har tre delmål:

  • oversikt over ordninger

  • koordinert forvaltning

  • effektive søknads- og rapporteringsprosesser

I tråd med første delmål er det etablert en oversikt over søkbare ordninger på nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd. Dette gjør det lettere for organisasjoner å finne fram til ordninger de kan søke på.

I tråd med målet om koordinert forvaltning er det gjort kartlegging av begrepene medlem og lokallag i statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Begrepene medlem og lokallag brukes i ti ordninger i seks departementer. Ulik bruk av begrepene gjør at søkere som mottar midler fra flere ordninger må rapportere på ulike måter. Kulturdepartementet vil foreslå regelverksendringer for å sikre lik bruk av begrepene. Det er videre startet en vurdering av mulig sammenslåing av overlappende tilskudd og ordninger.

Tiltak knyttet til delmålet om effektiv søknads- og rapporteringsprosess vil vurderes fra høsten 2015. Aktuelle tiltak vil være økt gjenbruk av informasjon blant annet gjennom Frivillighetsregisteret, vurdere omgjøring av prosjekt- til driftsstøtte og å evaluere ordninger med sikte på å begrense og tydeliggjøre mål, søknadskriterier og rapporteringskrav. Arbeidet foregår innenfor rammene av Økonomiregelverket for staten, og gjøres i samarbeid og samråd med aktuelle departementer og frivillig sektor.

Tilskuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner i 2014

Kulturdepartementet har gjennomgått statlige tilskuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner i 2014. Gjennomgangen viser at det ble gitt tilskudd fra 14 av 15 departementer eller deres underliggende virksomheter. Mengden av tilskuddsmidler og spredningen på departementene, viser at frivillige organisasjoner oppfattes som verdifulle aktører på de fleste samfunnsområder. Dette bildet gjenspeiler også mangfoldet av frivillige organisasjoner. For å kunne møte mangfoldet i frivilligheten, ønsker Regjeringen å opprettholde sektoransvaret i frivillighetspolitikken, men styrke kunnskapen og samhandlingen på tvers av departementene. Dette er nedfelt i Frivillighetserklæringen.

På nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd presenteres en oversikt over 130 søkbare ordninger for frivillige organisasjoner fordelt på 14 departementer. Disse ordningene, samt enkelttilskudd departementene har opplyst om, er lagt til grunn for gjennomgangen av tilskuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner i 2014.

De ordningene som bare frivillige organisasjoner kan søke på, kalles «eksklusive ordninger». I disse ordningene går hele beløpet til frivillige organisasjoner. «Enkelttilskudd» brukes som en betegnelse på direkte tilskudd til organisasjoner ut i fra at de er navngitt som mottakere i budsjettforslaget. Ordninger som både organisasjoner og andre aktører kan søke på, kalles «åpne ordninger». Fra disse ordningene mottar frivillige organisasjoner kun en andel av den totale bevilgningen til ordningen.

Kulturdepartementets gjennomgang viser at det i 2014 ble bevilget 6,7 mrd. kroner til frivillige organisasjoner, hvorav 5,1 mrd. kroner ble bevilget fra eksklusive ordninger og 1,6 mrd. kroner ble bevilget som enkelttilskudd. I tillegg kunne organisasjonene søke fra åpne ordninger hvor det var 12,9 mrd. kroner i tilgjengelige midler. Av disse ble 10 mrd. kroner fordelt gjennom åpne ordninger i Utenriksdepartementet. Andelen til frivillige organisasjoner fra de åpne ordningene utgjør mer enn 4 mrd. kroner, hvorav andelen fra Utenriksdepartementets åpne ordninger utgjør 3 mrd. kroner. Basert på disse tallene mottok frivillige organisasjoner samlet sett mer enn 10,7 mrd. kroner i statlige tilskudd i 2014.

Kulturdepartementet hadde den største andelen av eksklusive ordninger (2,6 mrd. kroner fordelt på 15 ordninger) i 2014. Utenriksdepartementets støtte til sivilsamfunnsaktører på bistandsområdet var den største enkeltordningen på 1,4 mrd. kroner. Den nest største var merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner (1,2 mrd. kroner) i Kulturdepartementet. På andre departementers områder var andre store eksklusive ordninger tilskudd til politiske partier (402 mill. kroner) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (100,5 mill. kroner) i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet og grunnstøtte til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige stiftelser (58 mill. kroner) i Klima- og miljødepartementet.

Den største mottakeren av enkelttilskudd i 2014 var Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, som mottok 593 mill. kroner fra Kulturdepartementet. I alt mottok 40 organisasjoner enkelttilskudd på totalt 1,3 mrd. kroner fra Kulturdepartementet i 2014. Samferdselsdepartementet ga tre enkelttilskudd på i alt 116 mill. kroner hvorav Redningsselskapet mottok det største på 81 mill. kroner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ga 27 enkelttilskudd på i alt 81 mill. kroner.

Åpne ordninger som frivillige organisasjoner blant flere søker på, fantes i tolv departementer. I arbeidet med å vurdere andelen av midler fra de åpne ordningene som har gått til frivillige, har Kulturdepartementet gjort en skjønnsmessig klassifisering av tilskuddsmottakere som er registrert med organisasjonsformen forening/lag/innretning i Brønnøysundregistrene og stiftelser og aksjeselskap registrert i Frivillighetsregisteret.

Det har vært en sterk økning i offentlige overføringer til frivillige organisasjoner de siste 10–15 årene. Den største veksten har vært i støtte som organisasjonene kan disponere slik de selv ønsker. Dette gjelder merverdiavgiftskompensasjon, grasrotandel og økning i fordelingen av spillemidler. Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser fram nedenfra og blir friere fra politisk styring. Frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. For at frivilligheten fortsatt skal kunne utvikle seg på egne premisser, vil Regjeringen derfor vektlegge denne typen generell støtte som ikke virker førende på organisasjonenes virksomhet. Det er et overordnet mål at prosjektstøtte, i betydningen utlysninger av støtte til snevert avgrensede prosjekter definert av en offentlig oppdragsgiver, skal utgjøre en mindre andel av overføringene til frivillige organisasjoner.

Private bidrag til frivillige organisasjoner

Satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner som SSB publiserte i desember 2014, viser for første gang hvordan frivillige organisasjoner finansierer sin virksomhet. SSBs beregninger viser at stat og kommune bidro med henholdsvis 26 og 18 pst. av driftsinntektene for hele frivillig sektor, mens husholdningenes bidrag er omtrent 38 pst. og de resterende 18 pst. kommer fra andre finansieringskilder som næringslivet.

Det er betydelige forskjeller mellom inntektskildene til organisasjonene ut i fra aktivitetsområder og tjenester, og hvorvidt det er lokale lag og foreninger eller organisasjoner på nasjonalt nivå. Generelt er det slik at mindre lag og foreninger generer mer inntekter selv og får mindre fra det offentlige. Undersøkelser av lokale lag og foreninger har vist at frivilligheten generer store andeler av sine inntekter gjennom egne aktiviteter, som idretts- og kulturarrangementer, festivaler og lignende. I lokale lag og foreninger i 2009 var andelen fra det offentlige under 20 pst., fra gaver og innsamlinger 6 pst., mens tre firedeler av inntektene ble generert gjennom egen aktivitet (Sivesind 2012).

Andelen norske husholdninger som gir penger til frivillige organisasjoner har økt på 2000-tallet og det har vært en positiv utvikling de siste fem årene når det gjelder størrelsen på beløpet som husstandene gir til organisasjonene i løpet av et år. Til sammen ga husholdningene nærmere 9 mrd. kroner til frivillige organisasjoner i 2014, en økning fra 7,3 mrd. kroner i 2009 (Sivesind 2015).

Ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner og tros- og livsynssamfunn ble etablert i år 2000. Fradrag i skattepliktig inntekt kan gis både til næringsdrivende og privatpersoner. For at en gave til en organisasjon skal være fradragsberettiget for giver, må mottaker av gaven være godkjent av likningsmyndighetene og organisasjonen må rapportere gavebeløpet til Skattedirektoratet. Rundt 650 000 skatteytere benytter ordningen og nærmere 2,8 mrd. kroner ble innrapportert som gavebeløp fra de rundt 380 organisasjonene som var godkjent i ordningen i 2013. Ordningen er av stor betydning for frivilligheten og bidrar til å sikre organisasjonene frie inntekter som kan benyttes i tråd med organisasjonenes formål, uavhengig av statlige føringer. I tråd med Regjeringens frivillighetspolitikk ble maksimalbeløpet for fradrag økt fra kr 12 000 til kr 16 800 for inntektsåret 2014 og videre til kr 20 000 for 2015.

I tillegg til gaver mottar frivillige organisasjoner tilskudd fra en rekke stiftelser. De siste årene har rundt 3 mrd. kroner per år blitt utdelt fra stiftelser til samfunnsnyttige formål. Forskning er den sektoren som får mest penger, men også kultur, utdanning og sosiale formål er store mottakere av penger fra norske stiftelser. Etter årtusenskiftet har stiftelseslandskapet endret seg ved at det har blitt opprettet flere større pengeutdelende stiftelser og flere stiftelser har fått utvidet sin kapital med bidrag fra enkeltpersoner eller familier. Denne utviklingen innebærer at frivillige organisasjoner har fått flere inntektsmuligheter uavhengig av staten. Dette er i tråd med Regjeringens frivillighetspolitikk.

En annen viktig kilde til finansiering for frivillige organisasjoner er spill og lotterier. Norske pengespill genererer årlig mer enn 5 mrd. kroner til ulike gode formål. Det er blant annet lovfestet at overskuddet fra private spill (bingo og lotteri) skal gå til lotteriverdige samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Overskuddet fra Norsk Tipping fordeles til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i henhold til tippenøkkelen, jf. omtale under punkt 4 om fordeling av spilleoverskuddet. Grasrotandelen gjør det mulig for Norsk Tippings spillere å velge at 5 pst. av pengene de spiller for skal gå til en selvvalgt lokal organisasjon. Grasrotandelen tilfører årlig rundt 340 mill. kroner til over 21 000 ulike lag og foreninger. Dette er frie midler som organisasjonene mottar uten å måtte søke eller rapportere til staten.

SSBs beregninger viser at det er særlig organisasjoner innenfor helse, sosiale tjenester og utdanning og forskning som får store deler av inntektene sine fra stat og kommune. Kultur- og fritidsorganisasjoner, som utgjør den største andelen av frivilligheten i Norge, finansieres i hovedsak fra husholdningene. Verdien av den frivillige innsatsen er svært høy for organisasjonene, siden den i stor grad brukes til inntektsbringende aktiviteter. Oppsummert er frivillig deltakelse og støtte til aktiviteter og arrangementer befolkningens viktigste økonomiske bidrag til frivilligheten som helhet, noe som reflekterer den sterke dugnads- og deltakelsestradisjonen i Norge.

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Regjeringen vil styrke kunnskap om og forskning på frivillig sektor. Forskningsresultatene skal brukes i utvikling av frivillighetspolitikken og gjøres tilgjengelig for frivillig sektor.

Forskningsprogrammet «Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017» er drevet av Institutt for samfunnsforskning og Uni Research Rokkansenteret, og bygger videre på forskningsprogrammet «Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor» fra perioden 2008–2013.

Programmet er et samarbeid mellom flere departementer, deriblant Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Forskningsprogrammet er en sentral møteplass både for norske og internasjonale forskere og har en omfattende formidlingsvirksomhet i form av seminarer, publikasjoner og andre ressurser som er samlet på nettstedet www.sivilsamfunn.no.

Hovedtemaer i programmet er perspektiver på frivillig deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring og finansieringsordninger og andre rammevilkår. Forskningsprosjekter omhandler blant annet samspill mellom offentlige etater og frivillighet i beredskaps- og redningstjenesten, minoritetsjenters idrettsdeltakelse, sivilsamfunnsdeltakelse og folkehelse, ungdoms deltakelse i politikk og samfunnsliv, frivillig innsats og integrering, finansiering og rammevilkår, nye former for kollektiv handling, samspill mellom sivilsamfunn og andre samfunnsaktører (governance), organisasjonslandskap i endring og frivillig innsats og motivasjon i Norge og Skandinavia.

Særskilte initiativ innenfor ulike departementers områder

Regjeringens strategi mot barnefattigdom (2015–2017)

Regjeringen lanserte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 «Barn som lever i fattigdom, Regjeringens strategi i 2015–2017». Mange barn og unge opplever å falle utenfor samfunnet fordi de vokser opp i en familie med dårlig økonomi. De 64 tiltakene i strategien skal bidra til å motvirke at fattigdom går i arv gjennom forebyggende innsats. I tillegg inneholder strategien en rekke tiltak som skal dempe negative konsekvenser for barn og unge som vokser opp i fattigdom. Barn og ungdommers deltakelse og inkludering innenfor fritid, kultur og idrett er særskilt omtalt. Deltakelse i frivillige organisasjoner gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet. Regjeringen prioriterer tiltak som gjør det mulig å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Strategien er den første i sitt slag, og bygger på Regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre.

Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet (2015–2020)

Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet lanserte 18. august 2015 en strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgsfeltet. Strategien skal bidra til å redusere ensomhet, å beholde og rekruttere frivillige i alle aldre på helse- og omsorgsfeltet og styrke det systematiske samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, frivillige enkeltpersoner og kommuner. Strategien favner bredt og inkluderer blant annet mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse, eldre og utsatte barn og unge.

Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter

Folkehelsearbeid handler både om å redusere risiko for sykdom og om å fremme livskvalitet og trivsel, for eksempel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring. Regjeringen vil styrke friluftslivet og samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen. For personer som ikke beveger seg mye, vil selv en liten økning i aktivitetsnivået gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsevne.

Samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester

Regjeringen undertegnet 19. juni 2015 en samarbeidsavtale om leveranser av helse- og sosialtjenester med KS, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk, arbeidsgiverorganisasjonen Virke og KS Bedrift. Samarbeidsavtalen skal anerkjenne, styrke og synliggjøre den viktige rollen som ideelle organisasjoner spiller i det norske velferdssamfunnet. Regjeringen har også laget en tiltaksplan for å bedre rammene for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester som er omtalt i samarbeidsavtalen. Tiltaksplanen er viktig blant annet fordi de nye anskaffelsesdirektivene i EU innebærer at dagens unntak for skjermede anbud for de ideelle organisasjonene forsvinner, i hvert fall over EØS-terskelverdi på 750 000 euro. Tiltaksplanen er utformet i dialog med de ideelle organisasjonene og skisserer flere overordnede tiltak som kan bidra til å bedre rammebetingelsene for de ideelle tjenesteleverandørene. Ekspertutvalget for utredning av det faglige grunnlaget for en eventuell statlig dekning av de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader, er ett av tiltakene i denne planen. Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av juni 2016.

Basiskompetanse i frivilligheten

Regjeringen vil legge til rette for at frivillige organisasjoner kan bidra mer i det viktige arbeidet med opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) lyste derfor i 2015 for første gang ut opplæringsmidler til frivillige organisasjoner gjennom tilskuddsordningen Basiskompetanse i frivilligheten (BKF). BKF er et virkemiddel i Regjeringens kompetansepolitikk, og er et supplement til tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Frivillige organisasjoner kan søke støtte til å arrangere kurs for voksne i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. Målgruppen er primært voksne med kort formell utdanning.

Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon

På initiativ fra Norge har en nordisk arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd kartlagt innsatser for å legge til rette for sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i arbeidet med å inkludere utsatte grupper i arbeid og samfunnsliv. Arbeidsgruppens rapport ble offentliggjort i februar 2015. Det er etablert en tverrdepartemental arbeidsgruppe som vil gjennomgå forslagene fra den nordiske arbeidsgruppen.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

Norge har de siste årene blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske fra Island, storbranner, pandemi samt terrortrusselen mot Norge sommeren 2014 illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet, og understreker behovet for å følge opp dette arbeidet på en systematisk måte.

Kulturdepartementet har som hovedmål å utvikle og bygge en sterk og bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren. Dette gjøres gjennom å forankre styringsdokumenter, planer og rutiner i ledelsen og i organisasjonen. Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en ev. krise. Planverket oppdateres løpende. Medarbeidere i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Kulturdepartementet har ansvaret for en omfattende og sammensatt portefølje som inkluderer kultur-, kirke-, tros- og livssyns-, medie- og idrettssaker. Departementet koordinerer i tillegg statlig frivillighetspolitikk og har ansvar for spill- og lotterisaker.

Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året. Målsettingen med et nasjonalt og sektorielt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren, og dermed gi sektoren et bedre felles planleggingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i samfunnssikkerhetsarbeidet.

NRK har i henhold til kringkastingsloven plikt til å være myndighetenes informasjonskanal i krisesituasjoner. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen.

I Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet er det lagt til grunn at NRK fortsatt bør ha plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen, slik at den kan sende ut viktige meldinger samme hvor den oppholder seg. I Meld. St. 38 (2014–2015) Open og opplyst legger departementet opp til at dette hensynet omtales på en kortfattet og overordnet måte i forskrift, og at det nærmere innholdet i NRKs plikter blir nedfelt i en avtale mellom departementet og NRK. Dette vil sikre at grunnleggende plikter reguleres i forskriften, samtidig som en får større fleksibilitet med en avtale som kan endres uten omfattende prosedyrer.

Den norske kirke har gjennom flere år arbeidet planmessig med sin rolle ved kriser, ulykker og katastrofer. Ansvaret for å utarbeide og følge opp beredskapsplaner ligger til kirkens lokale og regionale organer. Kirkerådet koordinerer dette arbeidet på nasjonalt nivå. Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) legger til rette for beredskap i andre tros- og livssynssamfunn. Kriser, ulykker og katastrofer kan utløse bistand fra kommunalt psykososialt kriseteam der kirkelig personell vanligvis er representert, og der representant for annet tros- eller livssynssamfunn kan tilkalles.

For å nå hovedmålet for samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren har departementet

  • styrket forankringen av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets ledelse og hos virksomhetsledelsen i ytre etat

  • sikret en formell dialog om samfunnssikkerhet og beredskap med våre underliggende virksomheter gjennom tildelingsbrev og i styringsdialogen for øvrig, samt egne møter med NRK

  • integrert arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets interne organisasjons- og utviklingsprogram

  • oppdatert eget planverk

  • oppdatert sektorielle risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere og kartlegge risikobildet lokalt og nasjonalt, samt vurdere om eksisterende tiltak er tilstrekkelige eller om nye må vurderes og implementeres

  • igangsatt arbeidet med å identifisere og kartlegge eventuelle gråsoner mot andre sektorer

  • etablert en forsterket styringsdialog med de av Kulturdepartementets underliggende virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner.

7 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak, jf. omtale under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål, 08.20 Kulturformål og 08.30 Medieformål:

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering.»

Vedtak nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Vedtak nr. 229, 10.desember 2014

«Stortinget ber regjeringen se på de investeringer og den kompetansebygging som er gjort ved Rock City og vurdere om det finnes oppdrag som kan legges dit for å ta vare på dette, før det tas endelig stilling til fremtidig finansiering.»

Vedtak nr. 441, 3. mars 2015:

«Stortinget ber regjeringen om at den varslede bibliotekstrategien inneholder tiltak for å fremme
  • bibliotekene som møteplasser for debatt og offentlig samtale

  • arena for kulturopplevelser og læring

  • e-bok utlån i alle bibliotek

  • styrking av innkjøpsordningen for litteratur for å sikre bredde i sjangre med særlig vekt på barn og unge

  • styrking av samarbeidet mellom folkebibliotek og skoler»

Vedtak nr. 534, 5. mai 2015:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for idrettsanlegg kan gjøres mer forutsigbar, herunder en endring fra rammestyrt til regelstyrt ordning, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte, senest i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.»

Vedtak nr. 701, 16. juni 2015:

«Stortinget ber regjeringen koordinere slukking av FM i 2017 slik at slukking av kommersiell lokalradio i storbyområdene finner sted på samme tidspunkt som den regionale slukkingen for de riksdekkende kommersielle kanalene, og ta initiativ til at konsesjonene forlenges i tråd med dette der det er nødvendig.»
Til toppen
Til dokumentets forside