Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 300–342 Inntektskapitler: 3300–3342 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Regjeringens kulturpolitikk

1.1 Satsingsområder 2017

Kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et rikt og mangfoldig kulturliv. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv skaper identitet og engasjement. Regjeringens kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien som kunst og kultur har for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn. Kulturlivet og frivilligheten skal gis vilkår til å utvikle seg på egne premisser, ut fra lokalt engasjement og den enkeltes skaperglede. Regjeringen vil stimulere til vekst nedenfra fremfor å styre ovenfra.

Flerstemthet og kvalitet

Bevilgningene over Kulturdepartementets budsjett tilfaller et bredt spekter av kunst- og kulturorganisasjoner, enkeltkunstnere, medieaktører, frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Målet for bevilgningene er at de skal omsettes i kulturell aktivitet som kommer hele befolkningen til gode.

Mangfoldighet er kulturens og frivillighetens styrke. Det at mennesker kommer sammen i lokalsamfunnene, deler kulturelle opplevelser med hverandre og gis mulighet for ulike typer livsutfoldelse, er av uvurderlig verdi. De offentlige overføringene til kulturlivet og frivilligheten er innrettet med sikte på at alle skal kunne ta del i dette godet, uavhengig av bosted, alder eller sosial tilhørighet.

Kulturlivet skal speile mangfoldet i samfunnet. Regjeringen vil føre en kulturpolitikk som fremmer flerstemthet og mangfoldighet i kulturlivet. Det innebærer blant annet at de økonomiske ressursene skal fordeles med sikte på å sikre tilstrekkelig bredde i kunst- og kulturuttrykk, og at styrende organer på området skal være bredt sammensatt med hensyn til geografi, kjønn og sosial bakgrunn.

Regjeringens kulturpolitikk har som en sentral målsetting å sørge for at makt og innflytelse på kulturområdet er spredt. Det er viktig å sikre et godt samspill mellom de tre forvaltningsnivåene, slik at kulturfeltet blir utviklet med riktig vektlegging av både lokale, regionale og nasjonale behov og perspektiver.

Regjeringen vil bidra til å opprettholde kulturtilbud over hele landet. Norge skal ha et profesjonelt kulturliv med kulturuttrykk som holder internasjonal standard. En stor andel av kulturbudsjettet er derfor innrettet mot det profesjonelle kunst- og kulturlivet, enten i form av faste overføringer til nasjonale og regionale kulturinstitusjoner, eller som stipend- og tilskuddsordninger for profesjonelle kunstnere.

Statens faste, årlige overføringer er et viktig fundament for norsk kulturliv. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene skal ha forutsigbare rammevilkår, som fremmer kunstnerisk frihet og kreativ kvalitetsutvikling. Regjeringen legger derfor fortsatt opp til vesentlig statlig deltakelse i finansieringen av kulturlivet i årene som kommer.

Den frie kunsten beriker og utvikler samfunnet vårt. Smale og eksperimentelle kunstuttrykk utfordrer tradisjonell tenkning og fremmer ny samfunnsdebatt. På samme måte må det gis rom for nye generasjoner som tar i bruk nye kunstneriske uttrykksformer og formidlingsarenaer. Kulturpolitikken må derfor stadig være i utvikling, slik at nye stemmer kan slippe til.

Kulturell og kreativ næring

Regjeringen vil legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av det de skaper. Kunstnernes rettigheter skal sikres ved sterk, rettslig beskyttelse av åndsverk. Det skal legges til rette for økt privat finansiering av kulturlivet, blant annet gjennom gaveforsterkning og annet offentlig-privat samarbeid på kulturområdet. Kulturinstitusjoner og kunstnere skal gis insentiver til større egeninntekter, slik at flere kunstnere i større grad kan leve av sitt kunstneriske virke.

Kulturell og kreativ næring er i vekst, både i Norge og internasjonalt. Etterspørselen etter kunstnerisk innhold og kreative tjenester er økende. Samtidig har digitaliseringen i samfunnet endret våre forbruksmønstre på området. Musikk, film, litteratur og visuell kunst blir gjort tilgjengelig på stadig nye digitale plattformer og kan på et øyeblikk formidles til hele verden. Digitaliseringen og globaliseringen gir nye utfordringer, men også nye muligheter for utvikling.

Regjeringen vil i større grad vektlegge kultur som næring og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren. Kulturell og kreativ næring kan bidra til både økonomisk vekst og arbeidsplasser, samt utvikling av nye og innovative løsninger på de utfordringene samfunnet nå står overfor. Mulighetene ligger ikke bare i å omsette åndsverk og talenter, men i økt kunnskap og kompetanse om veien til markedet og publikum. Dyktige bransjeaktører kan løfte talenter opp og ut i verden og samtidig bidra til økte inntektsstrømmer tilbake til Norge. Regjeringen vil legge bedre til rette for norske aktører som vil investere i kulturelle og immaterielle rettigheter. Når feltet selv gis mulighet til å investere i nye kunstuttrykk, talenter og brukere, stimulerer dette til vekst nedenfra, samtidig som feltets økonomiske bærekraft styrkes.

I statsbudsjettet for 2017 er det foreslått en økning på over 70 mill. kroner til tiltak som skal bygge opp under kulturell og kreativ næring. Tiltakene skal bidra til bedre rammevilkår og gi mulighet for vekst og utvikling av et spekter av næringsrettet kunstnerisk virksomhet: for enkeltkunstnernes bedrifter, for dem som driver kunstneriske virksomheter som sysselsetter flere, for dem som kuraterer, formidler og distribuerer kunstnerisk innhold, og for selskaper som investerer i kunstneriske produkter og tjenester.

Mediepolitikk

Endringstakten i mediesektoren er fortsatt stor. Det er viktig å sikre at de mediepolitiske virkemidlene også framover skal bidra til en åpen og opplyst samtale, og stimulere til mediemangfold. Regjeringen oppnevnte derfor Mediemangfoldsutvalget høsten 2015 for å utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet, og hvordan statens økonomiske virkemidler best kan benyttes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge.

Regjeringen har modernisert de mediepolitiske virkemidlene gjennom mer likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. De største økonomiske virkemidlene innenfor mediestøtten er fritaket for merverdiavgift og produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Begge tiltakene er nå plattformnøytrale.

Et inkluderende sivilsamfunn

Kultur, idrett og frivillighet skaper unike fellesskap som er med på å bryte ned barrierer og skillelinjer i samfunnet. Her kan mennesker, ofte fra ulike samfunnslag, med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger, finne sammen i felles aktivitet og livsutfoldelse. Kulturen og frivilligheten er blant våre viktigste arenaer for inkludering og integrering.

Regjeringen anerkjenner den innsatsen som kulturelle institusjoner og frivillige organisasjoner har lagt ned i kampen mot utenforskap og for å fremme inkludering i sivilsamfunnet. De offentlige overføringene til kulturen og frivilligheten skal bidra til å opprettholde og videreføre dette arbeidet. Det gjelder ikke bare isolert sett for bevilgningene over Kulturdepartementets budsjett. Statens samlede overføringer til frivillige organisasjoner er årlig på over 11 mrd. kroner og tildeles fra nær sagt alle departementer. Den største veksten i statlige overføringer til frivillige organisasjoner har vært i støtte som organisasjonene kan disponere slik de selv ønsker. Dette bidrar til å styrke organisasjonenes rammebetingelser og muligheter til å bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer. I tillegg er en vesentlig andel midler innrettet mot inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner, enten for mennesker med funksjonsnedsettelser, barn og unge fra lavinntektsfamilier, nyankomne eller andre som kan ha behov for særskilt tilrettelegging ved deltakelse i kulturelle aktiviteter.

Kulturlivets, idrettens og frivillighetens evne og vilje til å bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer er ikke minst kommet til syne i arbeidet med å ta imot flyktninger og integrere innvandrere med fluktbakgrunn i det norske samfunnet. Innsatsen for integrering skjer i hverdagen, i lokalsamfunnene, i idrettslagene, i nærmiljøforeningene og i den lokale dialogen mellom ulike tros- og livssynssamfunn. Denne hverdagsintegreringen som finner sted i lokalsamfunnene, er også en avgjørende forutsetning for at Norge skal lykkes med å integrere nyankomne i skole og arbeidsliv. Regjeringen vil ivareta og legge til rette for det sivile engasjementet og den økte aktiviteten som kulturlivet og frivilligheten står bak på integreringsfeltet.

Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Statens fremste oppgave på tros- og livssynsfeltet er nettopp å verne om og beskytte tros- og livssynsfriheten. Samtidig er det en økende oppmerksomhet om samfunnsutfordringer som berører tros- og livssynspolitikken, både som resultat av internasjonale hendelser og strømninger, men også med bakgrunn i nasjonale forhold. Migrasjon, radikalisering og voldelig ekstremisme, sammen med en økende oppmerksomhet omkring religionsfrihetens forhold til andre menneskerettigheter, har bidratt til at det nå er behov for en grunnleggende gjennomtenkning av tros- og livssynspolitikken. Regjeringen tar sikte på å utarbeide en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk.

Hovedprioriteringer 2017

Kulturdepartementets forslag til statsbudsjett for 2017 består av utgiftsbevilgninger på totalt vel 13,5 mrd. kroner. Bevilgningsforslaget er fordelt på en lang rekke kulturelle virksomheter, frivillige organisasjoner, medieaktører og tros- og livssynssamfunn. I tillegg kommer søkbare stipend- og tilskuddsordninger som er innrettet mot hele bredden av norsk kunst- og kulturliv. De faste, årlige overføringene til kultur og frivillighet er i all hovedsak foreslått videreført i forslaget til statsbudsjett for 2017.

Ut over dette er følgende områder prioritert i Kulturdepartementets budsjettforslag for 2017:

Kulturell og kreativ næring

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kulturell og kreativ næring med vel 70 mill. kroner. Gjennom denne satsingen ønsker Regjeringen å legge til rette for vekst og utvikling i kulturlivet, og styrke kunstneres muligheter for økte inntekter. Satsingen omfatter alle uttrykk. Økningen er knyttet til følgende tiltak:

  • Om lag 30 mill. kroner vil bli nyttet til ulike tiltak og prosjekter i Innovasjon Norge, herunder kompetanseprogram, låneordning, eksportprogram, etablering av investorforum med mer. I tillegg vil om lag 10 mill. kroner bli nyttet inn mot regionale miljøer som arbeider for talent- og bransjeutvikling.

  • Regjeringen vil gi Norsk kulturråd i oppdrag å etablere et nytt kontor utenfor Oslo som skal arbeide for å styrke kulturell og kreativ næring og kunstneres muligheter til egeninntekter. Bevilgningene til Kulturrådet er økt med 7 mill. kroner til dette formålet.

  • Ordninger under Norwegian Arts Abroad styrkes med 6 mill. kroner til målrettet satsing på apparatet rundt kunstneres internasjonalisering.

  • Insentivordningen for internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge foreslås økt med om lag 11 mill. kroner.

  • Tilskudd til digitaliseringstiltak i lokalradiosektoren foreslås økt med vel 5 mill. kroner.

  • Den regionale filmsatsingen videreføres og styrkes med 4 mill. kroner til etablering av et filmsentertilbud i Oslo.

  • Tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt foreslås økt med 0,5 mill. kroner for å styrke satsingen på produksjon og formidling av samiske audiovisuelle verk.

Offentlig-privat kultursamarbeid

Regjeringen vil styrke den private finansieringen av kulturlivet og legge til rette for økt grad av offentlig-privat samarbeid. I budsjettforslaget for 2017 er dette blant annet prioritert gjennom følgende forslag:

  • Gaveforsterkningsordningen for private gaver til kunst- og kulturformål foreslås økt med om lag 6 mill. kroner.

  • Tilskuddet til Talent Norge AS, som er et samarbeid mellom staten og private aktører for talentutvikling innen ulike kunstarter, foreslås økt med om lag 5 mill. kroner.

  • Det foreslås 2,5 mill. kroner til etablering av en stiftelse som skal legge til rette for kunst- og kulturvirksomhet på Svalbard. Stiftelsen vil bli etablert og finansiert i samarbeid med private aktører.

Mangfold og flerstemthet

Regjeringen vil gi befolkningen mulighet til å delta i et mangfoldig kulturliv og legge til rette for at flest mulig skal kunne ta del i idrett og frivillighet. I forslaget for 2017 er følgende tiltak prioritert:

  • I tilskuddet til Det Norske Teatret er det innarbeidet en økning på 2 mill. kroner til teatrets integreringsarbeid i prosjektene Det multinorske og Den mangfaldige scenen.

  • Regjeringen foreslår et tilskudd på 13 mill. kroner til gjennomføringen av Homeless World Cup i Oslo i 2017, et internasjonalt fotballmesterskap for landslag med spillere som har sosiale problemer og/eller rusproblemer.

  • Tilskuddet til tiltak mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet videreføres med om lag 10 mill. kroner. I tillegg vil nær 10 mill. kroner fra herreløs arv tilfalle frivillige organisasjoner som arbeider for barn og unge, herunder barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

  • Regjeringen foreslår et tilskudd på 10 mill. kroner til gjennomføring av X Games i 2017. Tilskuddet kommer i tillegg til 8 mill. kroner som er bevilget til forberedelse av arrangementet i 2016.

Kulturarv og kulturvern

Regjeringen vil verne om norsk kulturarv og ivareta kulturhistoriske bygninger og gjenstander. I budsjettforslaget for 2017 er følgende tiltak prioritert:

  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til utvalgte tiltak for museer og kirkebygg som en del av tiltakspakken mot økt ledighet på Sør- og Vestlandet, jf. omtale nedenfor.

  • Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 5 mill. kroner til nybygg for Norsk grafisk museum ved Museum Stavanger. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 25 mill. kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir til sammen 30 mill. kroner.

  • Regjeringen foreslår et investeringstilskudd på 15,9 mill. kroner til ombygging av museumsbygget KODE1 ved KODE – Kunstmuseene i Bergen. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 10,1 mill. kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir til sammen 26 mill. kroner.

  • Regjeringen vil bygge et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset. Bygget vil inneholde funksjoner for mottak, digitalisering, digital bevaring og formidling av pasientjournalene som inngår i Norsk helsearkiv. Samtidig påbegynnes arbeidet med å bygge et magasin for papirarkiv fra statsforvaltningen for Arkivverket samlokalisert med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana. Regjeringen vil på samme tid starte bygging av et nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket i Rana.

  • Tilskuddet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design foreslås økt for å forberede flyttingen av landets største kunstsamlinger til nye magasiner og utstillingslokaler på Vestbanen.

  • Det legges opp til å gjennomføre en avklaringsfase for prosjektet om rehabilitering av Nationaltheatret. Arbeidet skal gjennomføres i tråd med nye retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for bedre styringsgrunnlag for tidlig fase av statlige byggeprosjekter. Det foreslås bevilget 2,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Frivillighet og idrett

  • Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg med 30 mill. kroner for å møte økende etterspørsel på området. Tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner videreføres med 1,32 mrd. kroner.

  • I bevilgningsforslaget er det satt av 8,5 mill. kroner for å innfri tilsagnet om statsstøtte til Sykkel-VM i Bergen i 2017 på 30 mill. kroner.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Regjeringen vil sikre prinsippet om likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn og fullføre skillet mellom kirke og stat. Etter endringer i kirkelovgivningen er det bestemt at det fra 1. januar 2017 vil bli dannet et eget rettssubjekt for Den norske kirke, skilt fra staten. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2017 at følgende forutsetninger legges til grunn:

  • De statlige driftsbevilgningene til Den norske kirke omdannes og inngår i et rammetilskudd til Den norske kirke ved Kirkemøtet. Det foreslås et rammetilskudd på vel 1,9 mrd. kroner, inklusive pensjonspremien for kirkelig ansatte som til nå har vært tilsatt i staten. Regjeringen foreslår utover dette å tilføre Den norske kirke et egenkapitaltilskudd på 100 mill. kroner.

  • Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn foreslås justert i tråd med prinsippet om økonomisk likebehandling, og er budsjettert til 322 mill. kroner i 2017.

Tiltakspakke mot økt ledighet

Som en del av Regjeringens tiltakspakke mot økt ledighet foreslås det under Kulturdepartementet 50 mill. kroner knyttet til museer og kirkebygg på Sør- og Vestlandet, jf. omtale under kap. 322, post 70, kap. 328, post 70 og kap. 342, post 70.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kap. 1 i Prop 1 S (2016–2017) (Gul bok).

1.2 Fornyelse og effektivisering

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen har et årlig krav. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.

For Kulturdepartementet innebærer dette at utgiftsrammen er redusert med om lag 15,2 mill. kroner i forhold til 2016.

Overgang til digital post i statsforvaltningen

Alle statlige virksomheter skal i 2016 ta i bruk digital post til innbyggerne. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse, og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Dette omfatter også frivillige organisasjoner. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. For å realisere deler av disse gevinstene foreslår Regjeringen en samlet reduksjon på 196,3 mill. kroner i 2017. For Kulturdepartementet innebærer dette at til sammen 4,3 mill. kroner er trukket ut av rammene i 2017.

Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK)

Fra 2017 innfører Regjeringen en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de statlige virksomhetene som ikke betaler premie i dag. Dette vil i større grad ansvarliggjøre virksomhetene for deres pensjonskostnader. Dette kan føre til at virksomhetene ansetter mer personale enn de ville gjort med en riktigere prising av innsatsfaktorene. Investeringer i digitale løsninger eller kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt og regningssvarende hvis staten møter en riktigere pris på arbeidskraft.

Den delen av statens pensjonsutgifter som i dag ikke blir finansiert av premieinntekter, dekkes sentralt av staten over kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse og kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden. Modellen som innføres, vil medføre økte premieinntekter til SPK. Virksomhetene er gjennom budsjettforslaget kompensert for anslåtte økte utgifter. Modellen er samlet sett provenynøytral på omleggingstidspunktet. Det vises til Gul bok 2017 for nærmere omtale.

Effektiviserings- og forenklingstiltak på kultur- og frivillighetsområdet

Kulturdepartementet har i budsjettforslaget for 2017 lagt til grunn de samme kravene til effektiv drift for tilskuddsmottakere som for statlige virksomheter. Departementet mener at det også på kulturområdet for øvrig er et potensial til å iverksette tiltak for å effektivisere drift og ressursanvendelse innenfor egen virksomhet.

Regjeringen har som mål at kulturaktører og frivillige organisasjoner skal bruke mindre tid på søknader og rapportering, og mer tid på aktivitet. Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med å forenkle søknads- og rapporteringsrutiner. På en rekke områder er det innført nye digitale løsninger for søknadsbehandling, samtidig som det arbeides med å forenkle regelverket for ordningene. Regjeringen har i tillegg fjernet innmeldings- og årsavgiften i Frivillighetsregisteret, slik at bruken av registeret nå er gratis.

Kulturdepartementet har hentet ut og omfordelt effektiviseringsgevinster ut over de besparelsene som er hentet ut gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i staten. Innsparingstiltaket er innarbeidet i bevilgningsforslagene til alle virksomheter og tilskuddsmottakere på Kulturdepartementets budsjett. Arbeidet med å effektivisere administrasjon og forvaltning på kulturområdet følges opp av en rekke nye tiltak som skal stimulere til nytenkning, innovasjon og økt verdiskapning innen sektoren, jf. omtale av hovedprioriteringene ovenfor.

2 Oversikt over budsjettforslaget for 2017

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Administrasjon

300

Kulturdepartementet

138 933

136 444

165 910

21,6

Sum kategori 08.10

138 933

136 444

165 910

21,6

Samfunns- og frivillighetsformål

310

Tilskudd til trossamfunn m.m.

282 857

314

Kultursamarbeid i nordområdene og kulturnæring

24 568

26 065

–100,0

315

Frivillighetsformål

1 769 501

1 674 635

1 577 060

–5,8

Sum kategori 08.15

2 076 926

1 700 700

1 577 060

–7,3

Kulturformål

320

Norsk kulturråd

722 552

810 340

1 088 028

34,3

321

Kunstnerøkonomi

466 547

490 300

500 739

2,1

322

Bygg og offentlige rom

475 421

491 553

225 496

–54,1

323

Musikk og scenekunst

1 168 493

1 194 684

2 692 733

125,4

324

Scenekunstformål

2 048 105

2 094 014

–100,0

325

Allmenne kulturformål

499 849

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

894 127

909 568

791 425

–13,0

328

Museum og visuell kunst

1 133 514

1 224 545

1 540 910

25,8

329

Arkivformål

374 739

372 011

395 502

6,3

Sum kategori 08.20

7 283 498

7 587 015

7 734 682

1,9

Medieformål m.m.

334

Film- og medieformål

757 286

803 976

827 510

2,9

335

Mediestøtte

364 417

377 633

373 720

–1,0

337

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

45 354

46 215

47 000

1,7

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

73 755

73 277

86 666

18,3

Sum kategori 08.30

1 240 812

1 301 101

1 334 896

2,6

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

340

Den norske kirke

1 917 872

1 885 162

2 227 792

18,2

341

Tilskudd til trossamfunn m.m.

333 832

334 084

0,1

342

Kirkebygg og gravplasser

132 425

115 172

149 944

30,2

Sum kategori 08.40

2 050 297

2 334 166

2 711 820

16,2

Sum utgifter

12 790 466

13 059 426

13 524 368

3,6

Veksten i budsjettforslagets utgiftsside er på 464,9 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2016. Det tilsvarer en økning på 3,6 pst.

I tillegg til bevilgningene over statsbudsjettet kommer spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS som fordeles til kultur-, idretts- og frivillighetsformål. Tildelingen til disse formålene er omtalt under del III, pkt. 5.

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

01–01

Driftsutgifter

2 987 322

2 950 637

1 814 534

–38,5

21–23

Spesielle driftsutgifter

172 295

173 315

137 929

–20,4

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

32 131

30 722

31 490

2,5

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

1 389 471

1 539 776

1 546 626

0,4

60–69

Overføringer til kommuner

78 739

64 745

54 075

–16,5

70–89

Overføringer til private

8 130 508

8 300 231

9 939 714

19,8

Sum under departementet

12 790 466

13 059 426

13 524 368

3,6

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2015

Saldert budsjett 2016

Forslag 2017

Pst. endr. 16/17

Administrasjon

3300

Kulturdepartementet

79

81

2,5

Sum kategori 08.10

79

81

2,5

Kulturformål

3320

Norsk kulturråd

18 616

9 558

4 826

–49,5

3322

Bygg og offentlige rom

398

125

129

3,2

3323

Musikk og scenekunst

23 841

31 374

24 467

–22,0

3324

Scenekunstformål

21 583

23 800

–100,0

3325

Allmenne kulturformål

23 578

3326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

14 076

19 995

25 183

25,9

3329

Arkivformål

41 840

24 462

24 797

1,4

Sum kategori 08.20

120 354

109 314

102 980

–5,8

Medieformål m.m.

3334

Film- og medieformål

20 128

28 242

21 253

–24,7

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

19 813

15 079

16 150

7,1

Sum kategori 08.30

39 941

43 321

37 403

–13,7

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

3340

Den norske kirke

89 405

84 656

–100,0

3342

Kirkebygg og gravplasser

26 502

22 244

22 867

2,8

Sum kategori 08.40

115 907

106 900

22 867

–78,6

Skatter og avgifter

5568

Sektoravgifter under Kulturdepartementet

75 416

113 076

103 125

–8,8

Sum kategori 08.50

75 416

113 076

103 125

–8,8

Sum inntekter

351 618

372 690

266 456

–28,5

Under Kulturdepartementet blir stikkordet «kan overføres» foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2016

Forslag 2017

315

74

Frivillighetsregister

1 833

850

320

21

Spesielle driftsutgifter

10 079

3 000

321

73

Kunstnerstipend m.m.

9 558

170 800

322

70

Nasjonale kulturbygg

178 500

323

21

Spesielle driftsutgifter

61 128

325

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

13 414

325

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

50 200

329

21

Spesielle driftsutgifter

27 825

17 955

334

21

Spesielle driftsutgifter

5 160

11 524

334

72

Insentivordning for film- og tv-produksjoner

55 810

334

73

Regional filmsatsing

75 720

335

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier

3 522

19 000

339

21

Spesielle driftsutgifter

3 259

8 058

342

60

Rentekompensasjon – kirkebygg

4 980

33 385

Tabell 2.1 Antall årsverk under Kulturdepartementet i 2015

Kap.

Betegnelse

Antall årsverk

300

Kulturdepartementet

151

320

Norsk kulturråd

126

322

Bygg og offentlige rom

18

323

Musikk og scenekunst

32

325

Allmenne kulturformål

59

326

Språk-, litteratur- og bibliotekformål

486

329

Arkivformål

280

334

Film- og medieformål

130

339

Lotteri- og stiftelsestilsynet

61

340

Den norske kirke

1580

342

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

56

Opplysningsvesenets fond

68

Sum årsverk

3047

Opplysningene er innhentet fra de statlige virksomhetene under Kulturdepartementet

3 Anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

(2015–2016)

63

Kjønnsbalanse i norsk film

103

(2015–2016)

98

Lokalkringkasting – utvikling og aktivitet

99

(2015–2016)

157

Stiklestad Nasjonale Kultursenter – nasjonaljubileet for 2030

47

(2015–2016)

158

Arkivforskriften – gjennomgang og revisjon

46

(2015–2016)

237

Tros- og livssynssamfunn – nytt finansieringssystem

122

(2015–2016)

407 og 408

Vedlikehold av kulturhistorisk verdifulle kirker

122

(2015–2016)

442

Trossamfunn – utenlandsk finansiering

132

(2015–2016)

443

Utdanning av religiøse ledere

134

(2015–2016)

929

Trossamfunn – tilbaketrekking av statlig støtte

122

(2015–2016)

493

NRK – ny NRK-plakat

100

(2015–2016)

494

NRK – generalforsamling etter svensk modell

100

(2015–2016)

495

NRK – økt forutsigbarhet til lisensbetalere

100

(2015–2016)

496

NRK – finsk finansieringsmodell

100

(2015–2016)

497

NRK – fremtidig finansiering

100

(2015–2016)

498

Kommersiell allmennkringkasting

100

(2015–2016)

499

Mediemangfoldsutvalget

100

(2015–2016)

500

Direktesending av store idrettsbegivenheter

100

(2015–2016)

501

Tilgjengeliggjøre NRKs arkiv, ivareta opphavsretten

100

(2015–2016)

502

Kringkastingsrådet

100

(2015–2016)

503

Publikums klageadgang og kontakt med NRK

100

Til toppen
Til dokumentets forside