Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 — Utgiftskapitler: 300–342 Inntektskapitler: 3300–3342 og 5568

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Andre saker

5 Fordeling av spilleoverskuddet

5.1 Fordeling av spilleoverskuddet i 2017

Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS fordeles først med 6,4 pst. til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter fordeles resterende overskudd med 64 pst. til idrettsformål, 18 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene fordeles nærmere av Kongen.

I 2016 er det fordelt i alt 3 785 mill. kroner i spillemidler til idretts-, kultur- og frivillighetsformål fra spilleoverskuddet i 2015. Det er nær 250 mill. kroner mer enn i 2015, en økning på 7,1 pst. Økningen skyldes at overskuddet fra Norsk Tipping AS økte fra 2014 til 2015. Overskuddet er i henhold til tippenøkkelen fordelt med 2 423 mill. kroner til idrettsformål og 681 mill. kroner til henholdsvis kultur- og frivillighetsformål. Den nærmere fordelingen av overskuddet under de ulike formålene framgår av tabell 5.1, 5.2 og 5.3 nedenfor.

Prognosen fra Norsk Tipping tilsier at overskuddet til fordeling øker med ytterligere 150 mill. kroner fra 2015 til 2016, noe som tilsier en anslagsvis fordeling med 2 519 mill. kroner til idrettsformål og 708 mill. kroner til henholdsvis kultur- og frivillighetsformål.

Kulturdepartementet har i forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslått at tilskuddene til Frifond og Den kulturelle skolesekken i sin helhet skal finansieres over tippenøkkelen (kulturformål), jf. omtale under kap. 315, post 72 og kap. 325, post 01. I tillegg foreslår departementet at tilskuddene til to andre tiltak, Aktivitetsmidler for kor og Norske Kirkeakademier, heretter får støtte fra spilleoverskuddet til kulturformål, jf. omtale under kap. 323, post 78 og kap. 325, post 78 ovenfor. Det legges til grunn at tilskuddene skal videreføres på samme nivå som tidligere.

Dette innebærer at den forventede økningen i overskuddet til kulturformål fra 2015 til 2016 i hovedsak vil bli nyttet til å videreføre støtten til ovennevnte formål. Det legges samtidig til grunn at tilskudd til regionale kulturbygg skal reduseres med anslagsvis 16,7 mill. kroner i 2017. For øvrig legger Kulturdepartementet opp til at fordelingen av spillemidler til ulike kulturtiltak skal videreføres på om lag samme nivå som i 2016, med unntak av enkelte tilskudd og prosjektmidler som har vært av ettårig karakter. Fordelingen blir justert dersom faktisk spilleoverskudd til fordeling i 2017 avviker fra prognosen.

5.2 Fordeling av spilleoverskuddet i 2016

5.2.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Tabell 5.1 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål i 2016 på hovedområdene

(i 1 000 kr)

Tildeling 2016

Den kulturelle skolesekken

210 156

Omlegging av den kulturelle skolesekken

6 000

Kulturbygg

63 734

Frifond

180 944

Krafttak for sang

5 146

Landsomfattende musikkorganisasjoner

18 000

Folkeakademienes landsforbund

8 222

Utstilling om norsk offentlig historie i Nasjonalbiblioteket

5 000

Villa Stenersen

3 000

Pilegrimsleden

2 400

Seilskipene

  • Seilskipet Statsraad Lemkuhl

8 013

  • Skoleskipet Christian Radich

7 297

  • Fullriggeren Sørlandet

7 242

Musikkutstyrsordningen

27 830

Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter til skolekorps og barne- og ungdomsorkestre

15 075

Ordningen for historiske spill

3 355

Prosjekt- og utviklingstiltak museums- og arkivfeltet

32 220

Prosjekt- og utviklingstiltak på bibliotekfeltet

51 544

Ufordelte midler

26 177

Totalt

681 355

5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

Tabell 5.2 Fordeling av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2016

(i 1 000 kr)

Tildeling 2016

Idrettsanlegg i kommunene

1 197 299

Anleggspolitisk program

40 000

Anlegg for friluftsliv (fjell, kyst og lavland)

18 000

Utstyr

20 000

Nasjonalanlegg

35 950

Spesielle anlegg

23 523

Forsknings- og utviklingsarbeid

25 550

Antidopingarbeid og arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

44 025

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

16 250

Friluftstiltak for barn og ungdom

22 000

Ufordelte midler

5 000

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

660 000

Tilskudd til lokale lag og foreninger

315 000

Sum

2 422 597

For omtale av de viktigste postene i hovedfordelingen, se del III, kap. 6 Idrett.

5.2.3 Fordeling av spilleoverskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner

Tabell 5.3 Fordeling av spilleoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2016

(i 1 000 kr)

Tildeling 2016

Norsk Folkehjelp

16 029

Norges Røde Kors

215 159

Redningsselskapet

132 548

Norges Handicapforbund

20 344

Kreftforeningen

69 048

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

11 714

Norges Blindeforbund

18 495

Flyktninghjelpen

9 864

Redd Barna

11 097

Nasjonalforeningen for folkehelsen

6 781

Tilskudd som kan fordeles til øvrige organisasjoner etter søknad

170 276

Sum:

681 355

Midlene fordeles i tråd med forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Ti organisasjoner mottar midler uten søknad (10H), mens øvrige organisasjoner som faller innenfor ordningen, må søke. Forskriften gjelder for perioden 2014–2017.

6 Idrett

Statens overordnede mål for idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle». Gjennom sin virkemiddelbruk søker staten å legge til rette for at alle som ønsker det, får mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet, uavhengig av kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering eller økonomi. Barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive er prioriterte målgrupper.

Idrett er en kilde til glede og overskudd. Ved å delta i trening eller konkurranser utvikler vi oss både fysisk og mentalt. Idrettens egenverdi ligger til grunn for idrettspolitikken.

Idretten har et mangfold av aktiviteter og tilbud der den enkelte kan få brukt ressursene sine i fellesskap med andre. Visjonen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er «idrettsglede for alle». Ved å legge til rette for bred deltakelse bidrar idretten til å skape møteplasser og fellesskap som er av stor samfunnsmessig betydning.

Det frivillige arbeidet i idretten har stor verdi, både for enkeltmennesker og fellesskapet. Regjeringen anerkjenner det betydelige frivillige arbeidet som skjer i idrettslagene og den frivillige innsatsen som legges ned av foreldre og enkeltpersoner med engasjement for idretten. Frivillige er av avgjørende betydning for å få gjennomført større arrangement og er med på å gi både deltakere og publikum unike opplevelser av samhold og tilhørighet.

De viktigste finansieringskildene i den statlige idrettspolitikken er andelen spillemidler til idrettsformål samt ordningene for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg. For omtale av disse ordningene, se del II, kap. 315, post 70 og post 82.

De viktigste virkemidlene i statens idrettspolitikk er tilskudd til anleggsutbygging, til aktivitet i idrettslagene og til det sentrale arbeidet i NIF samt særforbund og idrettskretser.

Strategiutvalget for idrett

Regjeringen oppnevnte et uavhengig utvalg for idrett i januar 2015 for å identifisere utfordringer på idrettsområdet og utarbeide forslag til strategier som kan bidra til å løse disse utfordringene innenfor dagens økonomiske ramme for finansiering av idrettsformål. Utvalget er sammensatt av personer som samlet har bred kompetanse innenfor idrett, friluftsliv, offentlig og frivillig sektor, næringsliv og forskning og er ledet av Jan Åge Fjørtoft.

Utvalget avleverte sin første delrapport 8. juni 2016. Rapporten, Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid, inneholder en rekke anbefalinger som spenner over et vidt felt og berører ulike samfunnsområder. Tematisk er hovedvekten av anbefalingene fra utvalget knyttet til

  • anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

  • stimulering til økt idrettsdeltakelse og fysisk aktivitet

Det framgår av utvalgsrapporten at staten bør ha en mer aktiv rolle, og at flere statlige sektorer bør ta et større ansvar for å lykkes i å nå samfunnets mål om en mer fysisk aktiv befolkning. Dette gjelder både for å styrke gleden og egenverdien ved å drive idrett og være fysisk aktiv, og for å redusere den enkeltes og samfunnets omkostninger gjennom økt inaktivitet. Flere av utvalgets anbefalinger omhandler derfor tiltak på andre samfunnsområder enn idrett, f.eks. folkehelse, utdanning, samferdsel og integrering.

Statens viktigste virkemiddel på idrettsområdet er å yte tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg, som gjør at flest mulig skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Regjeringen prioriterer derfor å starte med å gjennomgå utvalgets anbefalinger knyttet til den statlige politikken for anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse har departementet invitert berørte aktører til å komme med innspill og forslag til videreutvikling av politikken. Regjeringens videre arbeid med disse spørsmålene vil bli avgjort i lys av mottatte innspill.

Hverdagsintegrering og inkludering

Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning blant barn og unge et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til en aktiv og trygg oppvekst. Om lag 85 prosent av alle barn i Norge har i løpet av barneskoletiden vært medlem i et idrettslag. Å delta i idretten åpner for opplevelser, mestring, vennskap og tilhørighet. Idretten er en unik brobygger mellom mennesker, og anlegg for idrett og fysisk aktivitet kan også i den sammenheng være en god investering. Et annet viktig virkemiddel er tilskuddsordningen for inkludering i idrettslag, jf. omtale i slutten av dette kapitlet.

Idrettens evne og vilje til å bidra kom tydelig fram i forbindelse med den økte ankomsten av asylsøkere og flyktninger høsten 2015. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) tok blant annet initiativ til å etablere et eget flyktningfond for å bidra til å gi en meningsfull opplevelse gjennom idrett og skape aktivitet i idrettslagene rettet mot flyktninger, asylsøkere og nylig bosatte personer med fluktbakgrunn. Flere private stiftelser, Den internasjonale olympiske komité (IOC), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Kulturdepartementet har bidratt med midler til fondet.

Idretten er også en av partene som har sluttet seg til Fritidserklæringen, der kommunene, frivilligheten og staten har gått sammen for en felles innsats slik at alle barn og unge, uavhengig av familiens økonomi, skal få delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet. NIF har også deltatt i Nasjonal dugnad mot utenforskap og fattigdom blant barn og unge, som blant annet har utarbeidet et gratis verktøy for lokale lag og foreninger, jf. nettstedet allemed.no.

Kvinnelige ledere i idretten

Under Ungdoms-OL på Lillehammer 2016 ble Norge invitert av Den internasjonale olympiske komité (IOC) til å være med på å løfte temaet kvinnelige ledere i idretten. Bakgrunnen for dette er at det er forholdsvis få kvinnelige ledere på toppnivå i idretten. Både IOC og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vil øke innsatsen for å engasjere flere kvinner og har lagt dette inn som mål i Agenda 2020 og Idrettspolitisk dokument 2015–2019.

Regjeringen ønsker å bidra i arbeidet ved å sette fokus på temaet og tilrettelegge for at idretten kan møtes, diskutere og komme med løsninger. Som oppfølging ble det holdt et rundebordsmøte i Bergen i mai 2016 med representanter fra internasjonal og nasjonal idrett. Under OL i Rio i august 2016 holdt kulturministeren et ministermøte hvor dette temaet sto på dagsordenen. Basert på innspill fra slike møter skal det utarbeides en liste med råd om hvordan idretten kan få flere kvinnelige ledere. Forslagene skal legges fram under IOCs sesjon i 2017. Dette arbeidet er i tråd med Norges internasjonale engasjement og FNs bærekraftmål nr. 5: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling.

Idrett for personer med nedsatt funksjonsevne

Det er et mål at flest mulig skal få muligheten til å delta i idrettsaktivitet. Regjeringen prioriterer derfor å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) skal være en åpen og inkluderende organisasjon. Tilskuddet til NIF innebærer en økt satsing på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne. I 2015 styrket Regjeringen satsingen på denne målgruppen med 20 mill. kroner. For 2016 er satsingen styrket med ytterligere 4 mill. kroner. Økningen skal også ivareta satsingen på idrett for utviklingshemmede.

Toppidrett for utøvere med nedsatt funksjonsevne inngår i dag som en integrert del av Olympiatoppens arbeid. Tilskuddet i 2016 innebærer også en styrket toppidrettssatsing for disse utøverne.

Gjennom tilskuddsordningen for spillemidler til utstyr har departementet for 2016 i tillegg øremerket 3 mill. kroner til utstyr til personer med nedsatt funksjonsevne.

Antidopingarbeid

Antidopingarbeid er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Gjennom UNESCOs antidopingkonvensjon (International Convention against Doping in Sport) og Europarådets antidopingkonvensjon (The Anti-Doping Convention) har Norge internasjonale forpliktelser på området.

Stiftelsen Antidoping Norge har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. Antidoping Norge (ADNO) mottar spillemidler til arbeidet innenfor den organiserte idretten.

Departementet medvirker til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet, bl.a. gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti-Doping Agency (WADA).

Tidligere statsråd Thorhild Widvey er valgt inn som styremedlem i WADAs eksekutivkomité som representant for europeiske myndigheter i perioden 2016–2017.

Arbeid mot kampfiksing – manipulering av idrettskonkurranser

Regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe kampfiksing.

Lotteri- og stiftelsestilsynet har i 2016 opprettet en nasjonal enhet for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser. Den nasjonale enheten skal gjennom informasjonsinnhenting, analyse og videreformidling av informasjon til berørte parter bidra til en effektiv bekjempelse av manipulering av idrettskonkurranser i Norge. Enheten skal styrke samordningen av arbeidet, legge grunnlaget for målrettede tiltak og sikre at alle berørte parter kan ivareta sine oppgaver på en effektiv måte og med dette ivareta Norges forpliktelser i Europarådets konvensjon om manipulering av idrettskonkurranser (Convention on the Manipulation of Sports Competitions).

Tilsynet har opprettet to nye stillinger med ansvar for å drifte den nasjonale enheten. Kostnadene knyttet til enheten dekkes gjennom spillemidlene til idrettsformål.

Forskrift om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout – knockoutforskriften

Regjeringen har fulgt opp Sundvolden-erklæringen og har fjernet forbudet mot profesjonell boksing i Norge. Høsten 2014 gjorde Regjeringen endringer i knockoutforskriften for å legge til rette for proffboksing i Norge. Lov om forbud mot profesjonell boksing ble opphevet i januar 2015.

I september 2016 ble ytterligere endringer i knockoutforskriften vedtatt. Disse endringene legger til rette for at utøvere i større grad og mer ubyråkratisk kan utøve proffboksing og annen kampaktivitet som tillater knockout i Norge.

Arbeid med nye digitale løsninger for tilskuddsordninger for idrettsanlegg

Regjeringen er opptatt av digitaliseringsarbeidet i staten og å tilby effektiv, tidsriktig og brukervennlig håndtering av elektronisk kommunikasjon mellom forvaltning og publikum.

Det er behov for fornyelse av elektroniske verktøy for opprettelse og innsending av tilskuddssøknader for idrettsanlegg samt et tildelings- og idrettsanleggsregister som del av informasjonsarbeidet i sektoren.

Etablering, drift og videreutvikling av slike elektroniske løsninger er etablert som et prosjekt i Lotteri- og stiftelsestilsynet med forventet lansering av løsningene i løpet av 2017.

Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål – hovedfordelingen

Hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål vedtas av Kongen i statsråd i april hvert år, etter at generalforsamlingen i Norsk Tipping AS er avholdt. Hovedfordelingen 2016 er gjengitt i pkt. 5.2.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål. Her følger informasjon om de viktigste postene.

Idrettsanlegg

Idrettsanlegg i kommunene

Som hovedregel kan det søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad til bygging og/eller rehabilitering av ordinære anlegg. Vi henviser til departementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet(V-0732) for nærmere informasjon om tildelingskriterier og maksimale tilskuddsbeløp. For kostnadskrevende anlegg vil det statlige tilskuddet oftest være en toppfinansiering. Det er fylkeskommunene som foretar detaljfordelingen av tilskuddene.

Anleggspolitisk program

Med midler fra det anleggspolitiske programmet bidrar departementet til bedre dekning av utvalgte anleggstyper over hele landet. Hvilke anlegg som tildeles programsatsingsmidler, besluttes av departementet i samråd med NIF.

Anlegg for friluftsliv (fjell, kyst og lavland)

Ordningen inkluderer løypetiltak, overnattingshytter og sikringshytter i tilknytning til rutenettet i fjellet, samt overnattingshytter ved kysten og i lavlandet. Det blir også tildelt spillemidler til mange andre friluftslivsanlegg gjennom den ordinære tilskuddsordningen Idrettsanlegg i kommunene.

Utstyr

Klubber, lag og særforbund kan søke om ordinære utstyrsmidler. Ordningen omfatter ikke driftsutstyr eller personlig utstyr. Til utstyr til personer med nedsatt funksjonsevne er det øremerket midler i 2016. Tilskuddsordningen administreres av NIF.

Nasjonalanlegg / spesielle anlegg

Nasjonalanlegg

Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett og være arenaer for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Det er videre et mål at nasjonalanleggene skal fungere som sentre for de respektive særidrettene. Det er inngått nasjonalanleggsavtaler for følgende idretter: alpint, fartsdisipliner (Kvitfjell), alpint, tekniske disipliner (Hafjell), fotball (Ullevaal Stadion), skiflyging (Vikersund), ski, nordiske grener (Holmenkollen), skiskyting (Holmenkollen) og skøyter, hurtigløp (Vikingskipet).

Forsknings- og utviklingsarbeid

Idrettsforskning

Forskning er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling på idrettsområdet og for den statlige idrettspolitikken. Avsetningen skal blant annet dekke tilskudd til fire forskningssentre.

Spesielle aktiviteter

Antidopingarbeid og arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser

Det avsettes midler til nasjonalt og internasjonalt antidopingarbeid samt til drift av nasjonal enhet for arbeid mot manipulering av idrettskonkurranser (kampfiksing).

Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag

Målet med tilskuddsordningen Inkludering i idrettslag er å inkludere nye grupper i idrettslagenes aktivitetstilbud ved å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer mot å delta i idrett. Midlene skal gå til tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, særlig jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.

Friluftstiltak for barn og ungdom

Midlene fordeles mellom Norsk Friluftsliv (tidligere FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL).

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å

  • bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon

  • bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten

  • bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap

Tilskudd til lokale lag og foreninger

Tilskudd til lokale lag og foreninger, også kalt lokale aktivitetsmidler (LAM), er midler som i sin helhet går ut til idrettslag og foreninger. Dette bidrar til å styrke rammebetingelsene for lokalidretten i Norge.

7 Frivillighetspolitikken

Frivilligheten utgjør en stor og selvstendig del av vårt samfunn. Å være frivillig gir kompetanse, erfaring, sosial tilhørighet og mestring til enkeltmennesket. Samtidig skaper frivilligheten fellesskap, den bidrar til å løse sentrale samfunnsoppgaver, og den bidrar til samfunnsutviklingen gjennom å utfordre og sette dagsorden.

Frivilligheten har gjennomgått store endringer de siste tiårene, både med tanke på deltakelsesformer, organisering og rammevilkår. Sektoren endres, utvides og utfordres, og det etableres nye samarbeidsformer mellom frivillig sektor, offentlige myndigheter og næringslivet innenfor ulike samfunnsområder.

Regjeringen mener at frivilligheten har egenverdi i kraft av at den er basert på en annen motivasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor. Regjeringen vil bedre vilkårene for de frivillige organisasjonene, styrke de økonomiske ordningene, forenkle reglene og redusere byråkratiet. Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som kan være en motvekt til statens makt. Samtidig er det lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor.

Kulturdepartementet koordinerer den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivilligheten innenfor sine ansvarsområder. Departementenes sektorpolitiske ansvar er viktig for å kunne møte frivillighetens mangfold og innsats på en rekke ulike samfunnsområder. Omtalen av den statlige frivillighetspolitikken som følger nedenfor, er ikke uttømmende, men gir et overordnet bilde med vekt på de brede føringene og virkemidlene som vil kunne ha betydning for store deler av frivilligheten. Spesifikke virkemidler på ulike samfunnsområder vil være omtalt i det enkelte departements budsjettproposisjoner, jf. Kulturdepartementets omtale av egne virkemidler i del II under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål.

Samspillet med frivillig sektor

Frivilligheten inngår i Regjeringens hovedsatsingsområder og er en viktig samarbeidspartner på mange politikkområder. Regjeringen har vedtatt Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for Regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren. Den forplikter Regjeringen på samarbeid, medvirkning og forutsigbarhet – uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som er involvert.

Frivillighetserklæringen er et fundament som bygger opp under det samspillet som foregår mellom Regjeringen og frivillig sektor på de ulike samfunnsområdene og erstatter ikke det enkelte departements sektorpolitiske ansvar. Erklæringen skal bidra til en helhetlig og koordinert frivillighetspolitikk og legge grunnlaget for samordning mellom ulike departement. Målet er at dette vil bidra til å sikre en mer enhetlig praksis for frivillig sektor.

Frivillighetserklæringen er de nasjonale myndigheters erklæring for samspillet med frivillig sektor. Den kan være en inspirasjon og ramme for samarbeidet som skjer lokalt mellom kommunene og frivilligheten, sammen med «Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor» inngått mellom KS og Frivillighet Norge.

Frivillighetserklæringen skal hvert år følges opp med et møte mellom Regjeringen og frivillig sektor. Formålet med møtet er å gi Regjeringen tilbakemelding på om erklæringens intensjoner blir fulgt opp, og hvilke saker som er viktige for frivilligheten.

Hverdagsintegrering og inkludering

Frivillighetens evne og vilje til å bidra til å løse sentrale samfunnsutfordringer har kommet tydelig fram i forbindelse med at det er kommet flere asylsøkere og innvandrere til landet. Både etablerte organisasjoner og mer spontant opprettede frivillige initiativ har bidratt i arbeidet.

En sterk frivillig sektor er en viktig aktør i integreringsarbeidet. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av å styrke frivillige organisasjoners rammevilkår og det målrettede arbeidet som organisasjonene gjør på integreringsområdet, jf. Meld. St. 30 (20152016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.

Frivilligheten vil spille en viktig rolle i årene framover. Språk, utdanning og arbeid er helt sentrale elementer i integrasjonsprosessen. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å bygge sterke og inkluderende felleskap. Her er sivilsamfunnets innsats helt avgjørende. Den virkelige innsatsen for integrering skjer i hverdagen, i lokalsamfunnene der vi lever livene våre. Integreringen skjer i lokale idrettslag og nærmiljøforeninger, i kunst- og kulturinstitusjoner, på festivaler, frivilligsentraler, i kor, korps og kirker. Nyinnflyttede må inviteres inn i de fellesskapene som eksisterer lokalt. Kommunene må legge til rette for at frivillighetens bredde blir tatt med i den helhetlige tilnærmingen til integrering.

Regjeringen vil ivareta og legge til rette for det sivile engasjementet og den økte aktiviteten i frivillige organisasjoner som kan bidra i arbeid med flyktninger. Regjeringen har derfor etablert en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som vil sette i gang integreringstiltak i asylmottak. Det finnes også en rekke andre ordninger som kommuner, frivillige organisasjoner, og virksomheter i privat og offentlig sektor kan søke om tilskudd fra på integreringsfeltet, jf. oversikt på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets nettsider imdi.no. For å sikre at eksisterende tilskuddsmidler treffer dagens behov, vil Regjeringen gjennomgå tilskuddsmidler på integreringsfeltet og vurdere om det er behov for å tilpasse innretningen på disse.

Under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 vil Kulturdepartementet sette i gang en særskilt satsing for å styrke det nordiske samarbeidet på området. Det vil bli lagt vekt på deling og utveksling av kunnskap, ideer og erfaringer mellom de nordiske landene om hvordan kulturlivet og frivilligheten kan bidra for å lykkes.

Forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner

Ett av Regjeringens hovedsatsingsområder er forenkling. Under punktet «En enklere hverdag for folk flest» i den politiske plattformen heter det at Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner ved å styrke de økonomiske ordningene, forenkle reglene og redusere byråkrati. Det har vært en økning i offentlige overføringer til frivillige organisasjoner de siste 10–15 årene. Regjeringens overordnede mål for forenklingsarbeidet er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten. Arbeidet har tre delmål:

  • oversikt over ordninger

  • koordinert forvaltning

  • effektive søknads- og rapporteringsprosesser

I tråd med første delmål er det etablert en oversikt over søkbare statlige tilskuddsordninger på regjeringen.no/frivilligtilskudd. Dette gjør det lettere for frivillige organisasjoner å finne fram til ordninger de kan søke på. Det gir også forvaltere oversikt over ordninger som grunnlag for samordning.

I tråd med målet om koordinert forvaltning har Kulturdepartementet gjennomført en samordning av begrepsbruken for tellendemedlem og tellendelokallag i statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, jf. omtale i del II under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål. I konklusjonen om felles begrepsbruk har Kulturdepartementet, i samråd med andre departement, forsøkt å balansere ønsket om forenkling med behovet for tilpasning. I henhold til Økonomiregelverket for staten skal utforming av tilskuddsordninger skje etter en konkret vurdering for den enkelte ordningen, slik at den er effektiv og hensiktsmessig. Departementene skal nå implementere de samordnede begrepene i de aktuelle ordningene. Dette vil bidra til at det ikke sås tvil om reelt antall medlemmer og lokallag, og at organisasjoner som søker flere ordninger, kan gjenbruke informasjon. Dette vil gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten.

Når det gjelder videre forenklingsarbeid for frivillige organisasjoner, er det gjennomført en utredning av forenklingspotensialet i statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, og en foranalyse av potensialet for forenkling av regnskapsrapportering fra frivillige organisasjoner. Representanter for frivillig sektor har deltatt i en referansegruppe for utredningen av forenklingspotensialet og bidratt med innspill og fakta underveis i prosessen. Anbefalinger i rapporten om forenklingspotensialet i statlige tilskuddsordninger er blant annet klarere målstruktur som grunnlag for enklere rapportering, utvidet bruk av flerårig støtte, redusert antall ordninger, reduserte revisjonskrav, felles bruk av nøkkelbegreper og økt bruk av Frivillighetsregisteret for rutinemessig rapportering. Videre tiltak for forenkling vil bli vurdert blant annet på grunnlag av disse rapportene.

Frivillighetsregisteret er etablert som et verktøy for å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter. Regjeringens mål er at flere departementer og underliggende etater skal stille krav om registrering i Frivillighetsregisteret i tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner. Etter at innmeldingsavgiften ble fjernet i 2015 og årsavgiften ble fjernet i 2016, er registrering i Frivillighetsregisteret gratis for organisasjonene. I tillegg legges det til rette for en enklere innrapportering av opplysninger fra organisasjonene til Brønnøysundregistrene ved bruk av en integrasjonsløsning, der lokale lag kan registrere opplysninger i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret gjennom organisasjonenes medlemsregistre. På denne måten slipper lokale lag og foreninger å benytte ulike systemer for innrapportering av nøkkelopplysninger, og opplysningene oppgis kun én gang. Kulturdepartementet vil i samråd med andre departementer vurdere tiltak for å bidra til økt bruk av registeropplysningene. I første omgang vil dette gjelde et utvalg tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner.

Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Kulturdepartementet har et samordningsansvar for statlig frivillighetspolitikk og ivaretar et sektorovergripende perspektiv på forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Målet er å øke og utvikle kunnskapen om sektorens betydning og rolle i samfunnet, bidra til å videreutvikle frivillighetspolitikken og styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap. Sentrale forskningstemaer er deltakelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring, og finansieringsordninger og andre rammevilkår. Temaene er videreført fra forskningsprogrammet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, fra perioden 2008–2013. Dette gjøres for å følge utvikling og endringer i sivilsamfunn og frivillig sektor over tid, og for å bidra til ny forskningsbasert kunnskap. Programmet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet, som er oppdragsgiver.

Forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017 skal bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for å følge utvikling og endringer i sivilsamfunn og frivillig sektor over tid, og bidra til ny forskningsbasert kunnskap. Forskningsprogrammet skal særlig belyse nye relasjoner og samspill mellom sivilsamfunn og frivillige organisasjoner og andre samfunnssektorer, samfunnsengasjement i nye former og gi et komparativt nordisk/internasjonalt perspektiv.

Forskningsprogrammet er en sentral møteplass for norske og internasjonale forskere, frivillig sektor og departementer, og har en omfattende formidlingsvirksomhet i form av seminarer, publikasjoner og andre ressurser som er samlet på nettstedet sivilsamfunn.no.

Frivillig innsats og verdiskaping i Norge

Frivillig innsats preger det norske samfunnet på mange områder, og berører store deler av befolkningen på ulike måter. Undersøkelser viser at nivået for antall frivillige, tidsbruk og omfanget av frivillig innsats er høyt og til dels stigende. Hele 61 prosent utfører frivillig innsats for minst en frivillig organisasjon. Andelen frivillige er høyere i siste undersøkelse i Norge enn i Sverige og Danmark.

Frivillighetsfeltet er preget av både stabilitet og endring over tid. Stabilitet er først og fremst knyttet til at andelen av befolkningen som er frivillige, holder seg på et høyt nivå, og at det gjennomsnittlige timeantallet den enkelte bruker på frivillig arbeid, er stabilt. Fortsatt er det slik at personer med høy utdanning og høy inntekt i større grad deltar i frivilligheten. Likevel ses en tendens til at de med lavere utdanning deltar i større grad, og at skillet mellom dem med høy og lav utdanning blir mindre over tid. Menn er frivillige i noe større grad enn kvinner, og det er flest i aldersgruppen 35–49 år som er frivillige. Blant dem som har barn, har det vært en særlig økning i den frivillige innsatsen de senere årene.

Når det gjelder innvandreres deltakelse i frivillige organisasjoner, er innvandrere og deres etterkommere underrepresentert i tradisjonelle frivillige organisasjoner. Samtidig deltar mange i innvandrerorganisasjoner og trossamfunn hvor medlemskap er basert på felles landbakgrunn, religiøs eller kulturell tilhørighet.

Økt kunnskap om motivasjon og begrunnelsene for hvorfor folk deltar og bidrar som frivillige, er av særlig betydning for organisasjonene. En undersøkelse viser at sosiale nettverk er særlig viktig i rekrutteringsprosessen. Frivillige blir videre motivert av å kunne lære noe, og av å gjøre noe konkret for saker som opptar dem. Innen velferdsfeltet er verdibegrunnelser sentrale, mens selvaktelsesbegrunnelser er sentralt på tvers av organisasjonstyper og aktiviteter. Innen kultur-, fritids- og idrettssektoren er sosiale begrunnelser blant de viktigste, og det er blant annet viktig at man har venner blant de frivillige. At arbeidsoppgavene oppleves som nyttige og klare, er viktig for å fortsette som frivillig.

Frivillig innsats har en betydelig samfunnsøkonomisk verdi. Et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner utarbeides årlig av Statistisk sentralbyrå (SSB). En måling som ble publisert i oktober 2015, viser at det frivillige arbeidet utgjorde nærmere 140 000 årsverk i 2013. Verdsatt som de lønnede årsverkene tilsvarer dette en verdi på nesten 77 mrd. kroner. Sysselsettingen i ideelle og frivillige organisasjoner tilsvarte i overkant av 84 300 årsverk, som er en svak økning fra året før. Undersøkelser viser at det sto 1,6 frivillige årsverk bak hvert lønnede årsverk. Aktivitetene i de ideelle og frivillige organisasjonene spenner over mange områder, og organisasjonene bidrar til å utføre viktige oppgaver på en rekke ulike samfunnsområder. Som for tidligere år var det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning, som sto for de største bidragene, dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen. Det er store variasjoner i omfanget av den frivillige innsatsen i ulike typer organisasjoner. Området med den største dugnadsinnsatsen er kultur og fritid, inkludert idrett med omtrent halvparten av de frivillige årsverkene. Medregnet verdien av den frivillige innsatsen ville organisasjonenes samlede bruttoprodukt utgjort omtrent 5 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2013.

Sivilsamfunnsorganisering i endring

I et internasjonalt perspektiv er det norske sivilsamfunnet preget av en svært høy organisasjonstetthet med et mangfold av lokale, regionale og nasjonale lag og foreninger. Sammensetningen mellom organisasjoner av ulike typer er forholdsvis stabil. Noe av det som kjennetegner frivilligheten i Norge, er det høye antallet organisasjoner i kultur- og fritidssektoren. Blant dem som er registrert i Frivillighetsregisteret, er over 60 pst. organisasjoner, lag og foreninger med hovedkategorien kultur- og rekreasjon som aktivitetsområde. Antallet organisasjoner som primært leverer helse- og sosialtjenester og/eller driver utdannings- og forskningsinstitusjoner, utgjør en mindre andel av frivilligheten i Norge. Organisasjonene innenfor disse områdene står likevel for et betydelig bidrag til verdiskapingen i Norge, jf. SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner.

Antallet frivillige organisasjonsmedlemskap og andelen av befolkningen som gjør en frivillig innsats, er på et vedvarende høyt nivå. Samtidig er det relativt store endringsprosesser på gang innen sektoren, som enkelte hevder setter den tradisjonelle organisasjonsmodellen under press. Ett av de sentrale utviklingstrekkene er at den tradisjonelle medlemskapsmodellen er i ferd med å tape terreng. Dette betyr ikke at færre er med i en frivillig organisasjon, men tilknytningsformene er løsere og mindre formelle. Det er færre enn tidligere som er medlemmer av organisasjonen de gjør en frivillig innsats for, og det er flere som sprer den frivillige innsatsen over ulike typer organisasjoner. Den frivillige innsatsen er i større grad rettet inn mot spesifikke saker og målgrupper, med mindre vekt på medlemskap og organisasjonstilhørighet. Samtidig synes medlemskapet fortsatt å stå i en særstilling i Norge og i Norden. Fremdeles er 75 pst. av de frivillige medlem i minst en av de organisasjonene de gjør en frivillig innsats for.

Et annet utviklingstrekk er at de tradisjonelle landsdekkende organisasjonene med en hierarkisk struktur svekkes. Det er ikke lenger slik at lokale lag og foreninger nødvendigvis er tilsluttet en organisasjon på nasjonalt eller regionalt nivå, og flere organisasjoner på nasjonalt nivå drives uten en hierarkisk og interndemokratisk struktur. Samtidig har det vært en økende nærmiljøorientering, med en vekst i lokale lag og foreninger som arbeider for egne medlemmers interesser og aktiviteter i lokalsamfunnet.

Et sentralt spørsmål er hvilke konsekvenser disse endringene får for sivilsamfunnets rolle og funksjoner i samfunnet. Makt- og demokratiutredningen fra 2003 påpekte at endringene i organisasjonenes interndemokratiske struktur vil kunne bidra til å svekke demokratiet og det norske folkestyret. Både med tanke på organisasjonenes rolle som «skoler i demokrati», og deres rolle overfor det politiske system som kanal for demokratisk deltakelse. I de senere årene har flere påpekt at det har åpnet seg nye muligheter for deltakelse og politisk påvirkning som utfordrer den tradisjonelle forståelsen av frivillige organisasjoners funksjoner og samfunnsroller, organiseringsform, drift og aktiviteter. Utviklingen i sivilsamfunnsorganiseringen er kjennetegnet av økt kompleksitet og hybridisering av organisasjonslandskapet, der hierarkiske og formelle organisasjonsformer eksisterer side om side med uformelle og mer nettverksbaserte organisasjonsformer. Internasjonale og globale trender og føringer stimulerer til nye former for lokalt og nasjonalt engasjement, der nye veier til politikk, styring og samfunnsutvikling skapes både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Internett og sosiale medier er sentrale drivkrefter i denne utviklingen. Sammen med en større åpenhet i prosessene rundt politikkutforming gjør disse nye mulighetene for deltakelse og påvirkning at organisasjonene fortsatt står sterkt i det norske samfunnet.

Økonomiske rammevilkår og statlige tilskudd

Kulturdepartementets gjennomgang av statlige tilskuddsbevilgninger til frivillige organisasjoner viser at det ble gitt over 11 mrd. kroner i tilskudd fra til sammen 14 av 15 departementer eller deres underliggende virksomheter i 2015. Av dette ble 3,8 mrd. kroner gitt i tilskudd fra ordninger som bare frivillige organisasjoner søker på, 1,7 mrd. kroner ble gitt i enkelttilskudd der mottakeren er navngitt i budsjettforslaget, og 1 mrd. kroner ble gitt i tilskudd til frivillige organisasjoner fra åpne ordninger. Bistandsmidler til norske organisasjoner utgjorde 4,6 mrd. kroner.

Mengden av tilskuddsmidler og spredningen på departementene viser at frivillige organisasjoner er viktige bidragsytere på de fleste samfunnsområder. Bredden i bidragene viser også mangfoldet av frivillige organisasjoner. For nettopp å kunne møte mangfoldet i frivilligheten ønsker Regjeringen å opprettholde sektoransvaret i frivillighetspolitikken. Samtidig er det et mål å styrke kunnskapen og samhandlingen på tvers av departementene. Dette er nedfelt i Frivillighetserklæringen.

Frivillige organisasjoner finansierer sin virksomhet gjennom en rekke ulike kanaler. SSBs beregninger i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner i 2013 viser at stat og kommune bidro med henholdsvis 26 og 16 pst. av driftsinntektene for hele frivillig sektor, mens husholdningenes bidrag dekker omtrent 43 pst. av organisasjonenes driftsinntekter. De resterende 14 pst. kommer fra andre finansieringskilder som næringslivet.

Det er betydelige forskjeller mellom inntektskildene til organisasjonene ut i fra aktivitetsområder og tjenester, og hvorvidt det er lokale lag og foreninger, eller organisasjoner på nasjonalt nivå. Generelt er det slik at mindre lag og foreninger generer mer inntekter selv og får mindre fra det offentlige. SSBs beregninger viser at det er særlig organisasjoner innenfor helse, sosiale tjenester og utdanning og forskning som får store deler av inntektene sine fra stat og kommune. Kultur- og fritidsorganisasjoner, som utgjør den største andelen av frivilligheten i Norge, finansieres i hovedsak fra husholdningene. Verdien av den frivillige innsatsen er høy for organisasjonene, fordi den i stor grad brukes til inntektsbringende aktiviteter. Oppsummert er frivillig deltakelse og befolkningens støtte til aktiviteter og arrangementer det viktigste økonomiske bidraget til frivilligheten som helhet. Dette reflekterer den sterke dugnads- og deltakelsestradisjonen i Norge.

Når det gjelder offentlige bevilgninger, har det vært en sterk økning i overføringer til frivillige organisasjoner de siste 10–15 årene. Den største veksten har vært i støtte som organisasjonene kan disponere slik de selv ønsker. Dette gjelder særlig merverdiavgiftskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Regjeringen vil bidra til at frivilligheten vokser fram nedenfra, og blir friere fra politisk styring. Frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet. For at frivilligheten fortsatt skal kunne utvikle seg på egne premisser, vil Regjeringen derfor vektlegge denne typen generell støtte som ikke virker førende på organisasjonenes virksomhet. Det er et overordnet mål at prosjektstøtte, i betydningen utlysninger av støtte til snevert avgrensede prosjekter definert av en offentlig oppdragsgiver, skal utgjøre en mindre andel av overføringene til frivillige organisasjoner.

Gjennomgangen av tilskudd fra statlige tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner bygger på oversikten som er lagt ut på nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd, samt enkelttilskudd til organisasjoner som framgår av de ulike departementenes budsjettproposisjoner. Gjennomgangen er avgrenset til tilskudd til enheter som er registrert som en organisasjon, forening, forbund, lag, stiftelse, nettverk eller ideelt aksjeselskap som ikke er organisert av det offentlige og ikke er fortjenestebasert. Avgrensningen av tilskudd til frivillige organisasjoner vil allikevel være preget av skjønn. Aktuelle ordninger og tilskudd er identifisert av departementene.

Det ble gjort en lignende gjennomgang i 2014, og hovedtrekkene er ganske like i 2015 når det gjelder antall ordninger, totalt tilskuddsbeløp og fordelingen mellom departementene. På grunn av at utvalget av ordninger er forskjellig, kan tallene imidlertid vanskelig sammenlignes fra år til år. Under beskrives noen hovedtrekk og eksempler på statlige tilskudd til frivillige organisasjoner i 2015 fra departementene eller deres underliggende virksomheter.

Utenriksdepartementet (UD) hadde den største porteføljen av tilskudd til frivillige organisasjoner, hvorav 4,6 mrd. kroner gikk til norske organisasjoner, jf. Utenriksdepartementets egen oversikt over bistandsmidler til frivillige organisasjoner. De største norske mottakerne var Flyktninghjelpen (749 mill. kroner), Norges Røde Kors (703 mill. kroner), Kirkens Nødhjelp (524 mill. koner), Redd Barna Norge (415 mill. kroner) og Norsk Folkehjelp (359 mill. kroner). Den største ordningen for frivillige organisasjoner i UD var støtte til sivilt samfunn på 1,9 mrd. kroner, herunder støtte til opplysningsarbeid, demokratistøtte, internasjonale organisasjoner og nettverk og støtte til tros- og livssynsminoriteters rettigheter. Foruten bistand gir UD også tilskudd til europeisk samarbeid, nordområdetiltak og arbeid for fred, forsoning og demokrati. Norske frivillige organisasjoner mottok 90 mill. kroner til disse formålene i 2015.

Kulturdepartementet (KUD)hadde den nest største porteføljen av tilskudd til frivillige organisasjoner, totalt 3,9 mrd. kroner i 2015, hvorav omtrent halvparten (1,9 mrd. kroner) er spillemidler fra overskuddet til Norsk Tipping AS, jf. Del III, kap. 5. Den største ordningen i KUD var merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner på 1,3 mrd. kroner, disse midlene går til organisasjoner i alle sektorer. De største ordningene som kun er søkbare for frivillige, var ellers tilskudd til lokale lag og foreninger på idrettsområdet (294 mill. kroner), tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (262 mill. kroner), tilskudd til Frifond – frivillig aktivitet blant barn og unge – (201 mill. kroner) og merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg (173 mill. kroner). Blant store åpne ordninger i KUD, som også andre typer aktører søker på, var tilskudd til drift av enkelttiltak og virksomheter innenfor hele kunst- og kulturfeltet fra post 74 i Norsk kulturråd. Av disse midlene mottok frivillige organisasjoner 82 pst. tilsvarende 123 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)hadde den tredje største tilskuddsporteføljen til frivillige organisasjoner, med i alt 691 mill. kroner. De største ordningene i HOD er på områdene rus, prostitusjon og psykisk helse. 100 mill. kroner i tilskudd gikk til organisasjoner som i samarbeid med kommuner driver institusjonsbaserte tiltak for personer med rusmiddelproblemer eller prostitusjonserfaring. 90 mill. kroner gikk til aktivitetstiltak for samme målgruppe og 90 mill. kroner gikk til organisasjoner som arbeider med rus og psykisk helse. Videre ga HOD 33 mill. kroner i tilskudd til organisasjoner som arbeider med seksuell helse. Når det gjelder de åpne ordningene, mottok frivillige organisasjoner til sammen rundt 219 mill. kroner, blant annet 15 mill. kroner fra ordningen for psykisk helse i skolen og 17 mill. kroner fra ordningen for arbeid med hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. HOD ga i alt 55 mill. kroner i enkelttilskudd til frivillige organisasjoner.

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)hadde den fjerde største porteføljen med i alt 539 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Blant de største ordningene er tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner (179 mill. kroner) og grunnstøtte til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner (108 mill. kroner). Fra den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom mottok frivillige 39 pst. av midlene, tilsvarende 40 mill. kroner. Til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet på integreringsfeltet ga BLD i alt 47 mill. kroner gjennom ordninger og enkelttilskudd i 2015. Disse tiltakene er fra 2016 flyttet til Justis- og beredskapsdepartementet. BLD ga 106 mill. kroner i enkelttilskudd, der de største tilskuddene gikk til Stiftelsen Alternativ til Vold (25 mill. kroner), Røde Kors (13 mill. kroner) og Blå Kors Norge (11 mill. kroner).

Når det gjelder øvrige departement ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i alt 444 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner. Tilskuddsordningene til politiske partier utgjorde hoveddelen med 412 mill. kroner. Klima- og miljødepartementet (KLD) ga 318 mill. kroner i tilskudd til frivillige i 2015. Den største ordningen hvor bare frivillige søker midler i KLD, var grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser på 57 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet (KD) ga 242 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoner, hvorav 202 mill. kroner gjennom ordningen for tilskudd til studieforbund og 17 mill. kroner til organisasjoner innen grunnopplæringen. Samferdselsdepartementet (SD) ga i alt 147 mill. kroner i tilskudd til frivillige. SD ga i alt 122 mill. kroner i enkelttilskudd til frivillige, blant annet 81 mill. kroner til Redningsselskapet. Justisdepartementet (JD) ga 135 mill. kroner i tilskudd til frivillige. Frivillige organisasjoner i redningstjenesten mottok 20 mill. kroner i tilskudd, og organisasjoner i kriminalomsorgen mottok 12 mill. kroner. JD hadde åpne ordninger blant annet til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, kriminalitetsforebyggende tiltak og bekjempelse av menneskehandel. Frivillige organisasjoner mottok i alt 75 pst. tilsvarende 54 mill. kroner fra de åpne ordningene i JD.

Aktuelle saker innenfor ulike departementers områder

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

I Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, kap. 6 Hverdagsintegrering og frivillighet heter det at Regjeringen vil

  • gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid

  • øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor

  • videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet

  • gi IMDi en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet

  • legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet

  • styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017

Barn som lever i fattigdom – Regjeringens strategi (2015–2017)

Strategien skal bedre situasjonen for barna her og nå og forebygge at barn vokser opp til å bli fattige voksne. Arbeidet er en del av Regjeringens satsingsområde 7 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Strategien har syv innsatsområder: 1) forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier, 2) gjennomføre utdanningsløp – barnehage og skole, 3) deltakelse og inkludering – fritid, kultur og idrett, 4) et godt helsetilbud til alle barn og unge, 5) tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldrene, 6) forskning og statistikk, og 7) ansvars- og kompetansedeling: stat, kommune og frivillig sektor. Strategien bygger på innspill fra barn og ungdom, anbefalinger fra organisasjoner, og kunnskap om konsekvensene av fattigdom og dårlige levekår for barn og ungdom.

Fritidserklæringen

Med Fritidserklæringen har KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, frivilligheten og staten gått sammen om en felles innsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta i en organisert fritidsaktivitet. Fritidserklæringen ble signert 7. juni 2016 av statsministeren, barne- og likestillingsministeren, kulturministeren, kommunal- og moderniseringsministeren, KS, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge, herunder Redd Barna, Røde Kors, KFUK–KFUM, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Voksne for Barn og Frivillighet Norge. Partene er ambassadører for Fritidserklæringen og oppfordrer kommunene, lag og organisasjoner til å samarbeide om en fritidsaktivitet for alle. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utviklet et sett med indikatorer som skal gjøre det lettere for kommunene å identifisere hvilke barn og unge som er rammet av fattigdom, jf. barnefattigdom.no.

Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter

Frivillig sektor har fått økt betydning i folkehelsearbeidet gjennom fellesskap, aktiviteter og mening, og spiller en viktig rolle i arbeidet med viktige folkehelseutfordringer som fysisk inaktivitet, kosthold, psykiske problemer og ensomhet. Som ledd i oppfølgingen av Meld. St. 19 (20142015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, har Helse- og omsorgsdepartementet mobilisert til en innsats for å forebygge ensomhet og styrke sosial inkludering. Ensomhet rammer særlig barn og unge og eldre mennesker. Det gis blant annet tilskudd til Frivillighet Norges kampanje for fellesskap og sosial støtte. Kampanjen har som formål å bruke frivilligheten som en vaksine mot ensomhet. Det legges vekt på å rekruttere bredere og få nye hender inn i organisasjonsfelleskapene, blant annet gjennom nettstedet frivillig.no. Det er viktig å senke terskelen til fysisk aktivitet og friluftsliv, og Regjeringen vil samarbeide med friluftsråd og frivillige organisasjoner. Møteplass for folkehelse er et samarbeid mellom Frivillighet Norge, Helse- og omsorgsdepartementet og KS som skal bidra til idéutvikling og dialog mellom frivillige organisasjoner, forvaltning og politikere. Møteplassen tar opp ulike temaer og hvordan den lokale frivillighetspolitikken kan styrke folkehelsen.

Flere år – flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

Regjeringen la våren 2016 fram en strategi for et aldersvennlig samfunn. Strategien viser hvordan alle sektorer har virkemidler for å bidra til at Norge lykkes med aldringen av befolkningen. Aktive eldre representerer muligheter for arbeidsliv, næringsliv og lokalsamfunn, og å være aktiv bidrar også til at eldre mennesker får økt livskvalitet. Økningen i eldrebefolkningen representerer store muligheter for frivillig sektor hvor eldre kan bidra i ulike oppgaver, for eksempel i arbeidet med å inkludere nyankomne flyktninger i lokalsamfunnet. Aktive eldre og hvordan engasjere flere eldre, er satt på dagsordenen i kontakten mellom myndighetene og frivillig sektor, blant annet gjennom Møteplass for folkehelse. Gjennom satsingen for å mobilisere mot ensomhet gis det tilskudd til organisasjoner som arbeider for å øke sosial og fysisk aktivitet blant eldre, og til opplæring i digitale verktøy som kan motvirke sosial isolasjon.

Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet

Regjeringen ønsker at flere skal drive med friluftsliv. Opphold og fysisk aktivitet i naturen er en viktig kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn, unge og personer med innvandrerbakgrunn er prioritert i friluftslivsarbeidet. De frivillige organisasjonene er viktige, blant annet for å lære barn og unge friluftsliv, og for å gi dem gode naturopplevelser.

Kompetansepluss frivillighet

Regjeringen vil legge til rette for at frivillige organisasjoner kan bidra i det viktige arbeidet med opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne. Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox) lyste i 2015 for første gang ut opplæringsmidler til frivillige organisasjoner gjennom tilskuddsordningen Basiskompetanse i frivilligheten (BKF). Ordningen heter fra 2016 Kompetansepluss frivillighet, og er et virkemiddel i Regjeringens kompetansepolitikk. Frivillige organisasjoner kan søke støtte til å arrangere kurs for voksne i lesing, skriving, regning, IKT eller norsk. Målet er å styrke grunnlaget for å delta i arbeidslivet og bidra i samfunnet.

8 Samfunnssikkerhet og beredskap

Norge har de siste årene blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, storbranner, pandemi samt terrortrusselen mot Norge sommeren 2014 illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet, og understreker behovet for å følge opp dette arbeidet på en systematisk måte.

Kulturdepartementet har som hovedmål å utvikle og bygge en sterk og bevisst sikkerhets- og beredskapsforståelse internt i departementet og i sektoren. Dette gjøres gjennom å forankre styringsdokumenter, planer og rutiner i ledelsen og i organisasjonen. Kulturdepartementets planverk for samfunnssikkerhet og beredskap sikrer kontinuitet i driften av departementet ved en ev. krise. Planverket oppdateres løpende. Medarbeiderene i Kulturdepartementet skal være godt kjent med evakueringsplaner, varslingsprosedyrer og hvor de finner relevant informasjon og planverk hvis det oppstår en krise.

Kulturdepartementet har ansvaret for en omfattende og sammensatt portefølje som inkluderer kultur-, kirke-, tros- og livssyns-, medie- og idrettssaker. Departementet koordinerer i tillegg statlig frivillighetspolitikk og har ansvar for spill- og lotterisaker.

Kulturdepartementet har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele sektoren som oppdateres minst en gang i året. Målsettingen med et nasjonalt og sektorielt risikobilde er å bidra til en bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren, og dermed gi sektoren et bedre felles planleggingsgrunnlag, forståelse og bevissthet i samfunnssikkerhetsarbeidet.

NRK har i henhold til kringkastingsloven plikt til å være myndighetenes informasjonskanal i krisesituasjoner. Departementet er i nær dialog med NRK for å sikre at de oppfyller denne forpliktelsen.

I Meld. St. 29 (2011–2012), Samfunnssikkerhet er det lagt til grunn at NRK fortsatt bør ha plikt til å stille mobil teknisk kapasitet til rådighet for regjeringen, slik at den kan sende ut viktige meldinger samme hvor den oppholder seg. I Meld. St. 38 (2014–2015), Open og opplyst legger departementet opp til at dette hensynet omtales på en kortfattet og overordnet måte i forskrift, og at det nærmere innholdet i NRKs plikter blir nedfelt i en avtale mellom departementet og NRK. Dette vil sikre at grunnleggende plikter reguleres i forskriften, samtidig som en får større fleksibilitet med en avtale som kan endres uten omfattende prosedyrer.

Den norske kirke har gjennom flere år arbeidet planmessig med sin rolle ved kriser, ulykker og katastrofer. Ansvaret for å utarbeide og følge opp beredskapsplaner ligger til kirkens lokale og regionale organer. Kirkerådet koordinerer dette arbeidet på nasjonalt nivå. Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) legger til rette for beredskap i andre tros- og livssynssamfunn. Kriser, ulykker og katastrofer kan utløse bistand fra kommunalt psykososialt kriseteam der kirkelig personell vanligvis er representert, og der representanter for andre tros- eller livssynssamfunn kan tilkalles.

For å nå hovedmålet for samfunnssikkerhet og beredskap i kultursektoren har departementet

  • styrket forankringen av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets ledelse og hos virksomhetsledelsen i ytre etat

  • sikret en formell dialog om samfunnssikkerhet og beredskap med våre underliggende virksomheter gjennom tildelingsbrev og i styringsdialogen for øvrig, samt egne møter med NRK

  • integrert arbeidet med sikkerhet og beredskap i Kulturdepartementets interne organisasjons- og utviklingsprogram

  • oppdatert eget planverk

  • oppdatert sektorielle risiko- og sårbarhetsanalyser for å identifisere og kartlegge risikobildet lokalt og nasjonalt, samt vurdere om eksisterende tiltak er tilstrekkelige eller om nye må vurderes og implementeres

  • etablert en forsterket styringsdialog med de av Kulturdepartementets underliggende virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner.

9 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Frivillig sektor

Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner. Arbeidet er forankret i Regjeringens satsingsområde En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen ønsker å bedre vilkårene for frivillige organisasjoner ved å forenkle regler og redusere byråkrati. Regjeringens overordnede mål for forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner er at det skal være enkelt for frivillige organisasjoner å søke og rapportere på tilskudd fra staten. Arbeidet har tre delmål: i) oversikt over ordninger, ii) koordinert forvaltning og iii) effektive søknads- og rapporteringsprosesser.

Regjeringens mål er at flere departementer og underliggende etater skal stille krav om registrering i Frivillighetsregisteret i tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, og at registeret tas i bruk i samhandlingen mellom det offentlige og frivilligheten. Arbeidet foregår innenfor rammene av Økonomiregelverket for staten, og gjøres i samarbeid og samråd med aktuelle departementer og frivillig sektor, jf. omtale under Frivillighetspolitikken.

Norsk kulturråd

Med henvisning til henholdsvis rapportene Gjennomgang av Norsk kulturråd (2014) og Det muliges kunst (2014) ble arkivutviklingsoppgaver fra 2015 overført til Riksarkivaren og det ble bestemt at sekretariatet for Den kulturelle skolesekken fra 2016 skulle overføres til Rikskonsertene. Norsk kulturråd har arbeidet med implementering av endringene og organisatorisk tilpasning av virksomheten som følge av de nevnte overføringer av oppgaver.

Det er utarbeidet en plan for utvikling av det elektroniske søknads- og saksbehandlingssystemet eSak, fram til 2018. Det er inngått avtale med Altinn som blant annet skal sikre mer fleksibel skjemaløsning, god brukerveiledning og sikker autentisering av brukerne. Det gjenstår å innfase ordningene på museumsfeltet og innkjøpsordningene for litteratur. Arbeidet med tilpassing av eSak for å innfase Kulturdepartementets budsjettsøknader er iverksatt.

Arbeidet med å forenkle og samordne tilskuddsordninger under Norsk kulturråd er videreført.

Institusjoner og selskaper

Departementet har siden 2013 gjennomført evalueringer av musikk- og scenekunstinstitusjoner som en oppfølging av St.meld. 32 (2007–2008), Bak kulissene.

Formålet med evalueringene er å fremskaffe informasjon og innsikt om institusjonene, særlig når det gjelder kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. Evalueringene følges opp gjennom den ordinære styringsdialogen.

Institusjonenes økonomistyring og ressursutnyttelse er et felt som departementet kontinuerlig følger med på. I styringsdialogen etterspør departementet bl.a. hvilke tiltak som gjøres for å sikre god ressursutnyttelse og hvilke resultater effektiviseringstiltak har ført til.

Fra 2015 ble departementets opplegg for mål- og resultatstyring revidert og forenklet, noe som har medført en reduksjon i rapporteringskrav. I tråd med prinsippet om armlengdes avstand definerer institusjonene egne mål for sin virksomhet. Vurdering av mål- og resultatoppnåelse ivaretas av periodiske evalueringer.

Det er i 2016 igangsatt et arbeid for å forenkle søknads- og rapporteringsrutiner for faste tilskuddsmottakere, noe som vil bidra til å effektivisere søknadsbehandlingen ytterligere, både for tilskuddsmottakerne og for departementet.

Departementets retningslinjer for eierstyring av selskaper vil bli gjennomgått i løpet av 2016 med sikte på bedre og mer effektiv eierstyring av de hel- og deleide selskapene.

Kunst i offentlige rom (KORO)

KORO har igangsatt et utviklingsarbeid knyttet til de tre søkbare tilskuddsordningene de forvalter. Innenfor én av disse, kunstordningen for kommunale og fylkeskommunale bygg og anlegg, arbeider KORO med å etablere en ny modell for samarbeid med regionale miljøer og landsdeler. Siktemålet er å styrke og forenkle innsatsen overfor kommunene, samt at KORO og de regionale miljøene utvikler en god og kostnadseffektiv arbeidsdeling. For i større grad å kunne imøtekomme søkernes ønske om kunst, vil KORO også styrke kontakten og samarbeidet med museer med sikte på å få tilgang til kunstverk derfra. Videre vil KORO i tiden fremover ta initiativ overfor private institusjoner og stiftelser for å forsøke å få til finansieringssamarbeid om utviklingsorienterte kunstprosjekter.

Rikskonsertene – Kulturtanken

Den vedtatte omleggingen av Rikskonsertene til Kulturtanken innebærer en fullstendig omlegging av virksomhetens mandat og oppgaver. I mandatet for Kulturtanken står det at omleggingen skal sikre god ressursutnyttelse, effektiv forvaltning og tydelige og hensiktsmessige styringsstrukturer. Det arbeides med sikte på å forenkle pengestrømmen mellom forvaltningsnivåene i DKS-ordningen, og det er et mål å sikre bedre samhandling mellom skolesektor og kunst- og kultursektor. Det er også en ambisjon at omleggingen skal føre til bedre utnyttelse av nasjonale og regionale kunstinstitusjoner i DKS-ordningen.

Norsk filminstitutt

Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet har i samarbeid utarbeidet nye forskrifter på filmfeltet. Hensikten er å forenkle tilskuddsordningene og gi Norsk filminstitutt større fleksibilitet i arbeidet med å tilpasse virkemidlene til dagens og framtidens virkelighet. Dette vil forenkle søknadsprosessen og gi mer effektiv tilskuddsforvaltning.

I tillegg arbeider Norsk filminstitutt med å omorganisere og effektivisere virksomheten.

Arkivverket

Omstilling – Arkivverket 2020

For å møte utfordringene knyttet til blant annet digitale arkiv på en ressurseffektiv måte, igangsatte Arkivverket i januar 2015 en større omstilling i etaten. Som en del av omstillingsprogrammet Arkivverket 2020 har etaten vedtatt ny strategi for perioden 2016–2018. I 2017 vil Arkivverket gjennomføre et større lederutviklingsprogram.

Etatens nye organisasjonsstruktur med nye styringslinjer ble vedtatt 1. juli 2016. Arkivverket inndeles i tre fagavdelinger, to staber og en enhet for interne tjenester. Interimsorganisasjonen for Norsk helsearkiv vil fortsette som en egen enhet. Organisatorisk plassering av Samisk arkiv blir fastsatt etter avklaringer med Sametinget.

Statsarkivene er Arkivverkets regionale arbeidssteder og depotinstitusjoner. Alle statsarkiv skal ivareta stedsavhengige depotfunksjoner, brukertjenester, stedlig formidling og regionalt samarbeid. I tillegg kan de enkelte statsarkiv bli tillagt stedsuavhengige funksjoner og spesialiserte oppgaver for hele etaten.

Etter planen vil omorganiseringen bli iverksatt 1. november 2016.

Arkivforskriften

Arkivforskriften regulerer arkivarbeidet i offentlig sektor. Etter at arkivforskriften ble fastsatt i 1998, har offentlige organ i hovedsak gått over til elektronisk arkivdanning. Departementet arbeider med en revisjon av arkivforskriften slik at den bedre passer for elektronisk arkivdanning, og at forskriften forenkles slik at regelverket i mindre grad regulerer arkivfunksjoner i detalj.

Norsk lokalhistorisk institutt

Fra 1. januar 2017 innlemmes Norsk lokalhistorisk institutt i Nasjonalbiblioteket. De to virksomhetene har klare faglige fellestrekk, og sammenslåingen vil ha så vel faglige som administrative synergieffekter for begge institusjoner. Det nåværende styret for Norsk lokalhistorisk institutt vil etter omorganiseringen fungere som et fagråd for Nasjonalbiblioteket i lokalhistoriske spørsmål.

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke

Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke har lovfestet rett til å kreve årlige tilskudd fra staten og fra kommunene hvor det bor medlemmer. Tilskuddsordningene skal bidra til økonomisk likebehandling. Lovgivningen og deler av regelverket på området er foreldet og ikke tilpasset dagens situasjon med nesten 800 tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Regjeringen vil modernisere regelverket og har som mål å utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. Forslag til helhetlig lov er tenkt sendt på høring i 2017.

Uavhengig av dette gjøres det et arbeid på fylkesmannsnivå for å utarbeide en mer helhetlig digital løsning for fylkesmennenes administrasjon av den statlige tilskuddsordningen.

10 Likestilling

Innledning

Likestillingsloven pålegger offentlige myndigheter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder.

Nedenfor følger en overordnet likestillingsrapportering for:

  • selskaper hvor Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser

  • departementets underliggende virksomheter

  • Kulturdepartementet

Oppfølging av likestilling i eierskapsforvaltningen

Kulturdepartementet forvalter statens eierinteresser i elleve selskap, hvorav fire heleide aksjeselskap og syv deleide aksjeselskap. Departementet følger aktivt opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene for disse selskapene, og at kjønnsrepresentasjonen i styrene er i samsvar med selskapslovgivningens bestemmelser. Spørsmål om oppfølging av statens forventninger til selskapenes ivaretakelse av mangfold og likestilling tas opp i eierdialogen med selskapene.

Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Underliggende virksomheter

Tabell 10.1 Kjønnsfordeling i underliggende virksomheter på kulturområdet

Alle stillinger

Lederstillinger

Lønn

Virksomhet

M %

K %

Totalt (n)

M %

K %

Totalt (n)

K / M %

Kulturdepartementet

2015

39

61

152

52

48

27

90

2014

39

61

150

52

48

27

88

Norsk kulturråd

2015

36

64

120

29

71

17

99

2014

38

62

130

30

70

20

100

Rikskonsertene

2015

50

50

54

56

44

9

103

2014

50

50

55

43

57

9

99

Riksteatret

2015

47

53

112

50

50

8

101

2014

47

53

120

38

63

107

Kunst i offentlige rom (KORO)

2015

32

68

17

50

50

2

90

2014

32

68

18

50

50

4

91

Nasjonalbiblioteket

2015

48

52

422

56

44

27

90

2014

48

52

425

55

45

31

90

Norsk lokalhistorisk institutt

2015

63

37

8

100

0

1

80

2014

67

33

6

100

0

1

83

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

2015

40

60

55

67

33

6

88

2014

38

62

56

67

33

6

87

Språkrådet

2015

35

65

39

33

67

6

107

2014

40

60

35

67

33

6

93

Arkivverket

2015

48

52

314

46

54

18

90

2014

47

53

265

49

51

18

90

Norsk filminstitutt

2015

45

55

98

31

69

13

97

2014

42

58

98

23

77

13

140

Medietilsynet

2015

47

53

49

67

33

6

96

2014

46

54

47

67

33

6

93

Lotteri- og stiftelsestilsynet

2015

48

52

64

43

57

7

88

2014

45

55

64

43

57

7

75

Den norske kirke (Kirkerådet, bispedømmerådene, prestene)

2015

65

35

1558

69

31

166

94

2014

66

34

1543

71

29

163

95

Det praktisk-teologiske seminar

2015

32

68

14

67

33

3

90

2014

35

65

13

67

33

3

89

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

2015

49

51

63

40

60

10

95

2014

50

50

60

40

60

10

98

Opplysningsvesenets fond

2015

47

54

71

53

47

17

91

2014

51

49

61

63

37

8

85

Kulturdepartementet

Likestilling knyttet til kjønn

Kulturdepartementet har som mål å opprettholde en god kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene. Departementets personal- og lønnspolitikk skal bidra til likelønn.

Kjønnsbalansen i 2015 var uforandret sammenlignet med 2014. Departementets toppledergruppe bestod i 2015 av ni personer der flertallet er kvinner– én departementsråd, fire ekspedisjonssjefer og én kommunikasjonssjef. Assisterende departementsråd og de to øvrige ekspedisjonssjefene i toppledergruppa er menn. Kvinneandelen blant mellomlederne er den samme som i 2014 på 39 pst.

Kulturdepartementet arbeider aktivt med å oppnå bedre kjønnsbalanse i ulike stillingskategorier og har satt i gang tiltak for å utjevne lønnsforskjeller mellom kjønnene. I 2015 tjente kvinner i gjennomsnitt 90 pst. av det menn tjente. Sammenlignet med tall fra oktober 2014 har kvinners lønn i forhold til menns økt.

Ulikheten i gjennomsnittslønn forklares noe ved at kvinner utgjør den største andelen i stillingskategoriene som er lavest lønnet. Ved rekruttering til slike stillinger er det lagt vekt på å vurdere mannlige kvalifiserte søkere. Departementet har kartlagt og sammenliknet tilsatte av begge kjønn i samme stillingskategori ut fra alder, kompetanse og ansiennitet og ser ikke systematiske lønnsforskjeller. Det lokale lønnsforhandlingssystemet brukes bevisst for å utjevne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Målrettet rekruttering og økt fokus på interne avansementsmuligheter er andre tiltak som benyttes med mål om å jevne ut lønnsforskjellene.

Departementet legger til rette for å øke kvinners muligheter for å avansere i stillingskategori via etterutdanning og tildeling av nye oppgaver og ansvar. Dette kan føre til at flere kvinner vil være aktuelle for mellomlederposisjoner i fremtiden slik at kjønnsbalansen i den stillingskategorien utjevnes.

Deltid, midlertidighet, sykefravær og foreldrepermisjoner

Deltid

Midlertidig

Foreldrepermisjon

Legemeldt fravær

M %

K %

M %

K %

M %

K %

M %

K %

Totalt

2015

1,3

3,9

2,6

5,3

0,7

4,6

1,3

7,2

2014

1,3

8,7

3,1

3,1

1,6

3,1

1,3

3,2

Kulturdepartementet har samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv og er en såkalt IA-bedrift. Det innebærer at departementet skal arbeide for redusert sykefravær, sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og bidra til at tilsatte står lenger i arbeid før de går av med pensjon.

Departementet følger den generelle målsettingen om å begrense bruken av deltidsstillinger. Deltidsstillinger i departementet er primært knyttet til at stillingsinnehaveren ikke har mulighet til å jobbe fulltid pga. delvis uførhet eller behov for redusert arbeidstid for en periode knyttet til omsorg for barn. Deltidsstillinger er i hovedsak begrunnet i departementets IA-arbeid og personalpolitikk om å legge til rette for arbeid i ulike livsfaser og –situasjoner. I 2015 var det én mann tilsatt i 50 pst. stilling. Seks kvinner og to menn arbeidet midlertidig i deltidsstillinger. Det er mer enn en halvering i antall kvinner som arbeider deltid fra 2014.

Departementet følger den generelle målsettingen om at bruken av midlertidige stillinger skal være begrenset. Midlertidige stillinger er hovedsakelig vikariater for tilsatte i permisjon, men også stillinger knyttet til saksavgrensede prosjekter. Det var tilsatt åtte kvinner i midlertidige stillinger. Dette utgjorde en andel på 5,3 pst. av de tilsatte. Antall menn i midlertidige stillinger var fire. Dette utgjorde en andel på 2,6 pst. av de tilsatte. Det er en liten økning i midlertidige stillinger blant kvinner. Endringen skyldes at flere utlyste vikariater har blitt besatt av kvinner som best kvalifiserte.

Departementet har som IA-bedrift tett oppfølging av sykmeldte og driver planmessig tilrettelegging for å hindre sykmelding og bidra til at sykmeldte kommer raskere tilbake i arbeid. Ledere får aktiv veiledning og bistand i oppfølging av sykmeldte medarbeidere. Det legemeldte sykefraværet har gått opp fra 2014 til 2015. En del av sykefraværet blant kvinner var svangerskapsrelatert.

Likestilling knyttet til etnisk bakgrunn, tros- og livssyn og nedsatt funksjonsevne

I stillingsutlysninger for departementene legges det vekt på mangfold, og kvalifiserte personer oppfordres til å søke – uansett alder, kjønn, funksjonsevne, etnisk bakgrunn eller seksuell legning. Kulturdepartementets personalpolitikk vektlegger å opptre inkluderende og imøtekommende og ta hensyn til hverandres ulikheter.

Kulturdepartementets rekrutteringsportal gir søkere mulighet for å synliggjøre om de har annen etnisk bakgrunn enn norsk. Departementet har søkere med slik bakgrunn til de fleste utlyste stillinger. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju. Kulturdepartementet har en langsiktig målsetting om å tilsette flere personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Fra 2014 til 2015 har antallet tilsatte med innvandrerbakgrunn blitt fordoblet. I 2015 var det tilsatt 8 personer i Kulturdepartementet som var innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre, mot 4 personer i 2014. Andelen utgjør i 2015 5,3 pst. av de tilsatte i departementet.

I departementets rekrutteringsportal kan søkere til utlyste stillinger synliggjøre om de har nedsatt funksjonsevne. Kvalifiserte søkere innkalles til intervju i tråd med generelle krav til rekruttering i staten. Gjennom sin personalpolitikk og IA-arbeid, legger departementet også stor vekt på å tilrettelegge for at personer som på grunn av helsemessige forhold får nedsatt funksjonsevne, skal kunne fortsette fullt eller delvis i arbeid.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

I Norsk kulturråd er det en overvekt av kvinnelige ansatte – dette gjelder både på ledernivå og for øvrige stillinger. Det er i liten grad lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Kulturrådet.

I KORO er det en overvekt av kvinnelige ansatte, med om lag dobbelt så mange kvinner som menn. På ledernivå er det jevnt, med en kvinne og en mann. I gjennomsnitt tjener de kvinnelige ansatte 89,5 pst. av det en mannlig tilsatt gjør.

Rikskonsertene hadde i 2015 like mange kvinner og menn i organisasjonen, og tilnærmet balanse i lederstillingene. Rikskonsertene var bevisst på å ha en jevn kjønnsfordeling i alle avdelinger og enheter, og blant utøvere i sine produksjoner i 2015. Det var små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Rikskonsertene.

Riksteatret har som helhet jevn kjønnsfordeling. Øverste ledernivå bestod i 2015 av fire kvinner og fire menn. Det er en viss kjønnsmessig forskjell i avdelingene, med færre kvinner blant teknisk personale, mens det er tilsvarende flere på administrativ side. Teatret arbeider for å nå en jevn kjønnsfordeling i alle avdelinger. Det er små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Riksteatret.

I Arkivverket er andelen kvinner i lederstillinger nå 54 pst. I 2005 var den 26 pst. Det er fortsatt ulikheter i avlønningen mellom kvinner og menn, men Arkivverket arbeider aktivt med sikte på å utjevne ulikhetene.

Nasjonalbiblioteket har samlet sett en liten overvekt av kvinnelig tilsatte, mens det er en liten overvekt av menn i lederstillinger. Lønnsforskjellene er uendret sammenliknet med 2014 – noe som betyr at kvinner tjener om lag 90 pst. av hva en mannlig tilsatt gjør. Dette forklares med at det er en overvekt av menn innen spesialiserte yrker som IKT og teknikk, mens det er flertall av kvinner i bibliotekfaglige stillinger. Avlønningen i den siste kategorien er tradisjonelt lavere enn i øvrige stillinger i Nasjonalbiblioteket. En annen faktor som spiller inn, er at det er betydelig flere kvinner i deltidsstillinger enn menn.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har, som de fleste av de øvrige virksomhetene på kulturfeltet, en overvekt av kvinnelig tilsatte. I gjennomsnitt tjener de kvinnelig tilsatte 88 pst. av det en mannlig tilsatt gjør. Dersom lederstillingene holdes utenom, tjener mannlig tilsatte om lag 5 pst. mer enn kvinner.

I Språkrådet er nå 67 pst. av lederstillingene besatt av kvinner. I 2014 var det 33 pst. Det er ingen større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Språkrådet. Kvinner tjente i 2015 107 pst. av gjennomsnittslønnen til en mannlig tilsatt, mens prosenten i 2014 var 93.

Kunstinstitusjonene

Departementet har fra 2010 overført ansvaret for styreoppnevninger i region-/landsdelsinstitusjoner og knutepunktinstitusjoner til fylkeskommunene. For de styrene som departementet fortsatt har ansvar for oppnevning av, legges det vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold, herunder forskjeller i erfaringsbakgrunn når departementet foreslår personer valgt inn i styrer. Departementet følger opp kravet til kjønnsrepresentasjon i styrene og arbeider for mest mulig lik representasjon mellom kjønnene.

Departementet mottar rapport fra orkestrene under kap. 323, post 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2015 viser rapporteringen at menn er i flertall i alle posisjoner innenfor musikkfeltet. Dette er mest uttalt for sjefsdirigenter, hvor samtlige 7 stillinger er besatt av menn. Også blant musikere er kvinner i mindretall, med en nedgang fra 43 pst. til 41 pst. siden 2014.

Departementet mottar rapport fra scenekunstinstitusjonene på kap. 324, post 01, 70 og 71 om hvordan årsverk fordeler seg på kjønn i ulike stillingskategorier. For 2015 viser rapporteringen at andelen kvinner i de kunstneriske lederstillingene teatersjefer/operasjef/ballettsjef er redusert fra 53 pst. til 47 pst. Fordi det her er snakk om bare 22 stillinger, som i tillegg er åremålsstillinger, vil kjønnsfordelingen variere fra ett år til et annet. Innenfor de øvrige stillingskategoriene er forholdet mellom kvinner og menn relativt stabilt, med en overvekt av kvinner som administrative ledere.

Museene

I museer som fikk tilskudd over kap. 328, post 70 og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 56 og 44 pst. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 49 pst. kvinner og 51 pst. menn. På styreledernivå var 32 pst. av styrelederne kvinner.

Medieformål m.m.

I de underliggende virksomhetene under programkategori 08.30 Medieformål m.m. var kjønnsfordelingen slik blant ansatte i 2015:

(i pst.)

Totalt

Lederstillinger

Øvrige stillinger

Virksomhet

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Norsk filminstitutt

55

45

69

31

53

47

Medietilsynet

53

47

33

67

56

44

Lotteri- og stiftelsestilsynet

52

48

57

43

51

49

Tallene viser at vel halvparten av de ansatte i virksomhetene er kvinner. Det vises for øvrig til redegjørelse i de enkelte virksomhetenes årsrapporter.

Idrettsområdet

Departementet støtter opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati og likeverd. Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). I § 2–4 Kjønnsfordeling heter det bl.a.:

Ved valg/oppnevning av styre, råd, utvalg/komité mv. og ved representasjon til årsmøte/ting, skal begge kjønn være representert.

Likestilling i idretten inngår også i «Idrettspolitisk dokument 2015–2019». Punkt 6 i programerklæringen er å engasjere flere kvinner og unge i trener- og lederroller. NIF og flere særforbund ser nå på hva som skal til for å få reell likestilling i norsk idrett.

Departementet er engasjert i arbeidet med å få flere kvinnelige ledere i idretten, jf. omtale i kap. 6 Idrett.

Undersøkelser viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, i mindre grad er medlemmer av idrettslag enn gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. Inkludering av minoritetsjenter i idretten prioriteres gjennom departementets ordning med tilskudd til inkludering i idrettslag.

Frivillighetsområdet

Undersøkelser i perioden 1998–2014 viser at det totalt sett er flere menn enn kvinner i frivillig arbeid i organisasjonene. Utenom idretten er imidlertid kjønnsskillene ikke lenger til stede. Funn fra norske undersøkelser samsvarer med funn i Sverige og Danmark.

Den norske kirke

Vurdering av likestilling på bakgrunn av kjønn

For de kirkelige virksomhetene sett under ett, er andelen kvinner forholdsvis lav. Dette skyldes først og fremst at det blant prestene er flest menn. Kvinneandelen blant prestene har imidlertid økt med 18 prosentpoeng de siste 15 årene, og var i 2015 passert 31 pst. Fortsatt er det ulikheter mellom bispedømmene, med lavest kvinneandel i bispedømmene på Vestlandet. I Oslo er nærmere halvparten av alle prester kvinner.

Kvinnelige prester tjente i 2015 97 pst. av det mennene i denne yrkesgruppen tjente. Forskjellene i lønn skyldes i hovedsak at det er flere menn med høy aldersansiennitet.

Kjønnsbalansen blant de ansatte på bispedømmekontorene og i Kirkerådet er samlet sett forholdsvis god, men det er betydelige variasjoner når det sammenlignes på stillingskategorier og mellom bispedømmer. I lavere stillingskategorier er det nesten utelukkende tilsatt kvinner, mens fordelingen i rådgiverstillinger er mer jevn i de fleste bispedømmene. Andelen kvinnelige ledere lå i 2015 på 35 pst. De store lønnsforskjellene i denne gruppen er vesentlig bedret i 2015.

Vurdering av likestilling på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse

Kirkeloven § 29 setter krav om medlemskap i Den norske kirke for kirkelig tilsatte og ombud. Medlemskapskravet er ikke til hinder for å rekruttere prester med innvandrerbakgrunn, så lenge disse er ordinert til prestetjeneste i en evangelisk-luthersk kirke. Flere bispedømmer har gode erfaringer med rekrutteringen og arbeider aktivt med tilrettelegging. I enkelte bispedømmer er andelen prester med utenlandsk bakgrunn nær 20 pst.

Alle de kirkelige virksomhetene er IA-bedrifter, og det er bl.a. utviklet en egen veiledningsplakat om tilrettelegging av kirken som arbeidsplass for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likestilling mellom mennesker med ulik funksjonsevne handler også om kirkebyggenes fysiske tilgjengelighet og tilgjengeligheten til kirkens tjenester. Alle nye kirkebygg skal være universelt utformet og det tas hensyn til universell utforming og tilgjengelighet ved godkjenning av ombygging eller utvidelse av eksisterende kirkebygg. Blant annet har KA og Kirkerådet utarbeidet et hefte som tar for seg rettigheter knyttet til tilrettelegging for barn og unge i trosopplæring og konfirmasjon, og Den norske kirke har egne døvemenigheter, som også bidrar med ressursmateriell for døve til landets øvrige menigheter. I Kirkerådets sekretariat er det tilsatt en rådgiver for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og ved Borg bispedømmekontor er det tilsatt en spesialprest med nasjonalt ansvar for å legge til rette for likeverdig deltakelse i lokalkirkens fellesskap.

Vurdere og iverksette tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering

Den norske kirke styres gjennom valgte organer og oppnevnte styrer. Kirkerådet vedtok i juni 2015 en ny strategiplan for likestilling i Den norske kirke for perioden 2015–2023. Denne har som overordnet mål at det skal tenkes helhetlig og tverrfaglig i arbeidet med å sikre at kjønns- og likestillingsperspektivet er med på alle nivåer. Den inneholder også en likestillingstest til bruk i menighetene. For tiltak særlig knyttet til likestilling på bakgrunn av etnisitet, religion og funksjonsevne vises det til omtalen ovenfor. Vurderinger av tiltak og måloppnåelse på alle likestillingsgrunnlag inngår ellers i virksomhetenes årsrapporter.

11 Omtale av klima- og miljørelaterte saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljøpolitiske målene kan bli nådd. Videre har sektorstyresmaktene ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor egne områder som trengs for å kunne nå målene i klima- og miljøpolitikken.

For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Museumssektoren

Museenes bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Museumssektoren forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg. Det gjelder i hovedsak enkeltbygninger og bygningsmiljøer, men også tekniske og industrielle kulturminner, bergkunst og kulturlandskap. Over Kulturdepartementets budsjett gis det nå driftstilskudd til 64 konsoliderte museer i det nasjonale museumsnettverket.

Museene rapporterer om ca. 5 000 kulturhistoriske bygninger i 2015. Vedlikehold av bygninger, anlegg og fartøy er en betydelig utfordring for museene, da det er et stort behov for vedlikehold og rehabilitering av de bygg og anlegg museene har ansvar for. I samarbeidsprosjekter mellom flere museer og Norsk kulturråd utvikles et bedre grunnlag for dokumentasjon og forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger og anlegg.

Norsk kulturråd forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Over ordningen ble det i 2015 innenfor en ramme på 9 mill. kroner gitt tilskudd til 48 tiltak fordelt på 21 museer. Det gis tilskudd til å forebygge ødeleggelser ved blant annet brann, tyveri, hærverk og naturskade.

Arkitektonisk kvalitet og miljøhensyn i omgivelsene

Kunst i offentlige rom (KORO) har rutiner som ivaretar kravet om grønne anskaffelser, både i forbindelse med kontordriften og produksjon av kunst. Miljøkrav og totale livssykluskostnader er tatt inn i mal for konkurransegrunnlag til leverandør og tildelingskriterier. Miljømessige hensyn er vurdert og ivaretatt i forbindelse med produksjon av kunst.

Den norske kirke

Den norske kirke ønsker å bidra til et mer bevisst forhold til miljø, forbruk og rettferd, og være en tydelig pådriver overfor myndighetene til å føre en ansvarlig klima- og miljøpolitikk.

Kirkerådet vedtok i januar 2015 en klimamelding for Den norske kirke. Målet med meldingen, som skal gjelde for perioden 2015–2030, er å sette i gang utstrakt samarbeid mellom ulike nivåer og aktører for å redusere utslippene kirken er ansvarlig for.

Alle statlige virksomheter er pålagt å ha miljøledelse som en integrert del av virksomhetenes styringssystemer. Kirkens egen miljøsertifiseringsordning «Grønn menighet» driftes av Kirkerådet og er en del av arbeidet med å redusere utslippene kirken er ansvarlig for.

Kirkebyggene og gravplassene er en del av nasjonens kulturarv. Kirkebyggene skal være tilfredsstillende sikret og vedlikeholdt. Dette er nærmere omtalt ovenfor under programkategori 08.40.

Oppvarming og drift av landets over 1600 kirkebygg er hovedkilden til de klimautslipp som knyttes til Den norske kirke. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, arbeider sammen med Riksantikvaren for å finne nye varmesystemer som både kan gi energisparing og et bedre bevaringsmiljø for bygg og interiør.

Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse. Flere av de gamle prestegårdene er verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Fondet har utarbeidet en oversikt over de kulturhistorisk mest verdifulle boligene, med formål å sikre disse boligene gjennom framtidig bruk. Ovf er også en av landets største skogeiere. Skogbruket skal drives på en miljøvennlig og bærekraftig måte.

Staten har hatt bygningsansvaret for Nidarosdomen siden gjenreisningen av domkirken ble påbegynt i 1869. Nidarosdomen og Erkebispegården har en enestående verneverdi og er blant landets viktigste kirke- og kulturhistoriske bygningsverk. Kontinuerlig sikring og vedlikehold av bygningene er nødvendig for en forsvarlig forvaltning av den kulturarven disse bygningene representerer.

Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

Tilskudd av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet betinger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for anlegget. Miljømessige forhold vurderes ved behandling av søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Søkerne skal blant annet redegjøre for miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep. Departementet foretar idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømme- og isanlegg. Kommunene kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av andre typer anlegg.

Til toppen
Til dokumentets forside