Prop. 1 S (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 — Utgiftskapitler: 900–953, 2421, 2426, 2429, 2460 og 2540 Inntektskapitler: 3900–3961, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5613, 5625, 5629 og 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

900

Nærings- og fiskeridepartementet

471 910

525 207

566 637

7,9

902

Justervesenet

123 738

120 078

124 700

3,8

903

Norsk akkreditering

44 282

38 260

41 150

7,6

904

Brønnøysundregistrene

647 292

490 261

738 200

50,6

905

Norges geologiske undersøkelse

271 474

247 740

245 400

-0,9

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

44 226

49 872

92 550

85,6

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 696 507

1 802 000

1 962 000

8,9

910

Sjøfartsdirektoratet

393 785

351 927

378 700

7,6

911

Konkurransetilsynet

104 378

101 603

104 770

3,1

915

Regelrådet

7 000

10 200

45,7

917

Fiskeridirektoratet

392 253

365 111

427 250

17,0

919

Diverse fiskeriformål

202 005

578 600

232 800

-59,8

Sum kategori 17.10

4 391 850

4 677 659

4 924 357

5,3

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–29

Driftsutgifter

2 415 627

2 130 859

2 288 650

7,4

30–49

Investeringer

14 178

39 800

286 250

619,2

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

149 842

540 000

180 000

-66,7

70–89

Overføringer til andre

1 812 203

1 967 000

2 169 457

10,3

Sum kategori 17.10

4 391 850

4 677 659

4 924 357

5,3

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av Nærings- og fiskeridepartementet og en rekke tilknyttede virksomheter, jf. den første tabellen over. Den omfatter også nettolønnsordningen for sysselsetting av sjøfolk, medlemskontingenter i internasjonale organisasjoner, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling.

Nedenfor følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning, forenkling og konkurransepolitikk. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje: maritim næring, mineralnæringen, reiseliv, fiskeri, havbruk og sjømatindustrien.

Næringslovgivning og forenkling

Oppgaver og mål

Regjeringen er opptatt av at offentlige reguleringer skal gi norske bedrifter et konkurransefortrinn. Velfungerende markeder forutsetter at det finnes orden og oversikt over økonomiske ansvarsforhold. Lover og regler og utveksling av informasjon mellom næringslivet og offentlig sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. Verdiskapingen blir størst dersom samfunnets behov ivaretas samtidig som bedriftene påføres færrest mulige belastninger.

Regjeringen har tillit til at bedrifter flest følger gjeldende lover. Mye av regelverket har bestemmelser om dokumentasjon som følges opp av kontrollvirksomhet. Regjeringen vil at denne kontrollvirksomheten i enda større grad skal målrettes etter en vurdering av risikoen for overtredelser.

Føring av næringsregistre er avgjørende for oppdatert og korrekt informasjon om enheter som driver virksomhet i Norge. Tilgjengelig, pålitelig informasjonen om bedrifter er av stor betydning for alle som handler med næringslivet. I Norge er Brønnøysundregistrene den største registerføreren. Brønnøysundregistrene har også utviklings- og forvaltningsoppgaver på tvers av offentlig forvaltning og overfor andre viktige målgrupper gjennom forvaltningen av Altinn.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for flere lover som har stor betydning for etablering og drift av næringsvirksomhet. Selskapslovgivningen regulerer rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike organisasjonsformer og omfatter lover som aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven, samvirkeloven og stiftelsesloven.

Forenkling

Regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet tar utgangspunkt i målet om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Forenklingstiltakene skal ikke bare redusere næringslivets byrder; de skal også bidra til en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Regelverket skal oppnå gitte mål til en lavest mulig administrativ kostnad for næringslivet. På den måten unngår vi at ressurser trekkes vekk fra bedriftenes kjerneaktiviteter. Administrative kostnader og unødvendig byråkrati tapper næringslivet for konkurransekraft.

Samfunnet trenger omfattende reguleringer. Forenklingsarbeidet har ikke et ensidig mål om å fjerne flest mulig regler. Arbeidet dreier seg dels om å fjerne, redusere eller forbedre regelverk, og dels om å gjøre prosedyrene for å oppfylle regelverket mindre byrdefulle.

Direkte endringer i regelverket dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige informasjonskrav og å frita enkelte grupper eller sektorer fra krav, f.eks. små virksomheter. Uklare regler fører til økte kostnader for bedriftene fordi de må bruke mye ressurser på å sette seg inn i reglene. Dessuten kan konsekvensene bli store for bedrifter som gjør uaktsomme feil ved tolking av regelverket. Klare regler, med lett tilgjengelige veiledere, er derfor et mål for både reviderte og nye regelverk.

Mindre byrdefulle prosedyrer dreier seg bl.a. om å fjerne unødvendige skjemaer, tilsyn eller informasjonsforespørsler. Ulike offentlige etater spør etter og lagrer mye informasjon fra bedriftene, til dels den samme informasjonen. Det er et mål at informasjon som det offentlige spør om, bare skal rapporteres én gang. Videre er det viktig å utnytte digitale løsninger som åpner for forhåndsutfylling av skjemaer og direkte uthenting av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer. Slike løsninger fører til at rapporteringen langt på vei kan automatiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffektivt. De siste 15 årene er antall årsverk som benyttes til næringslivets oppgaveplikter redusert med ca. 40 pst. som følge av samordnings- og forenklingstiltak i offentlig sektor. Altinn er en motor i myndighetenes forenklingsarbeid for næringslivet, og tjenestene i Altinn har en svært høy bruksgrad. Overgangen til digitale tjenester er det viktigste bidraget til forenkling og redusert tidsbruk for næringslivet.

Forenklinger for næringslivet må balanseres mot behovet for kontroll. Etter en slik avveining må forenklingshensyn av og til vike for tungtveiende hensyn til kontroll. Men det er ikke nødvendigvis alltid en motsetning. Forenklingstiltak kan også bidra til bedre kontroll. Spesielt vil digitalisering av pålagt rapportering kunne gi bedre datakvalitet, mer tilgjengelig og lettere sammenlignbar informasjon, som styrker kontrollmulighetene.

Forenklingsarbeidet berører alle departementer. Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for at forenklinger for næringslivet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. Departementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak. Prosjektet skal bidra til at tempoet i arbeidet holdes oppe. Som et ledd i arbeidet med å hindre at nytt unødvendig belastende regelverk pålegges næringslivet, etablerte regjeringen høsten 2015 Regelrådet. Det vises til egen omtale av dette under kap. 915.

Status og resultater

Næringsstruktur

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med flere tiltak på selskaps- og sammenslutningsrettens område. Bl.a. følger departementet opp flere anmodningsvedtak fra Stortinget som er nærmere omtalt i del III. I løpet av 2016 skal Nærings- og fiskeridepartementet foreta en evaluering av forenklingene i aksjelovgivningen som trådte i kraft 1. juli 2013. Også forslag til andre endringer i aksjelovgivningen vil bli vurdert i forbindelse med en slik evaluering. I denne sammenheng ser også Norge til parallelle arbeider som pågår i øvrige europeiske land.

En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres nye foretak. Ved inngangen til 2014 var det registrert 401 694 foretak i Norge. Fra samme periode i 2013 har antallet foretak økt med 3 pst. De mest vanlige organisasjonsformene er enkeltpersonforetak og aksjeselskap. Disse utgjør i overkant av 90 pst. av alle norske foretak. I 2011, 2012 og 2013 har det blitt gjort flere lovendringer for å forenkle for næringslivet. Bl.a. har muligheten for fravalg av revisor, redusert krav til aksjekapital og forenklinger i aksjeloven medført at flere velger å etablere aksjeselskaper og færre velger å etablere NUF (norsk avdeling av utenlandsk foretak), jf. fig. 4.1 og 4.2. Det ble registrert om lag 9 pst. færre nye NUF i 2014 enn i 2013. Dette kan indikere at regelverksforenklingene som har blitt gjort i denne perioden, har hatt innvirkning på valg av organisasjonsform og endring av norsk næringsstruktur.

Figur 4.1 Antall nye aksjeselskaper fra 2009–2014

Figur 4.1 Antall nye aksjeselskaper fra 2009–2014

Kilde: SSB

Figur 4.2 Antall nye norske filialer av utenlandske foretak (NUF) fra 2009–2014

Figur 4.2 Antall nye norske filialer av utenlandske foretak (NUF) fra 2009–2014

Kilde: SSB

De små og mellomstore foretakene utgjør nesten alle foretak i Norge og står for mer enn halvparten av sysselsettingen i privat sektor. Om lag 99,5 pst. av Norges virksomheter1 har færre enn 100 sysselsatte.

Forenkling

Digitale løsninger for rapportering og informasjonsformidling er sentralt i forenklingsarbeidet. Innføringen av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv og enkelte endringer i bokføringsloven kan gjøre det mye enklere for næringslivet, men siden det dreier seg om omfattende reformer, vil vurderingene på disse områdene måtte ta noe tid.

Regjeringen har siden den tiltrådte gjennomført 36 forenklingstiltak. Blant disse er:

  • Innføring av A-ordningen som forenkler arbeidsgivers rapportering til det offentlige

  • Enkelte forenklinger knyttet til regelverket for offentlige anskaffelser, anskaffelser under 100 000 kroner er unntatt fra regelverket for offentlige anskaffelser, grensen for å kreve skatteattest er økt fra 100 000 kroner til 500 000 kroner, plikt til å kreve HMS-erklæring er opphevet og reglene for merking og lukking av tilbud, registrering av innkomne tilbud og tilbudsåpning er opphevet.

  • Opprydding i diettsatsene for innenlandske reiser

  • Forenklinger i plandelen i plan- og bygningsloven

  • Digitalisering av statlige skjema; kun noen få av de rundt 800 mest brukte skjemaene for næringslivet gjenstår å digitalisere

  • Elektronisk faktura i kommunene er innført

  • Kravet om originalbilag til reiseregninger og utleggsoppstillinger er opphevet

  • Enklere regler for oppmelding av sykmeldte

  • Enklere regler for registrering av tingsrettslige sameier i Enhetsregisteret

Viktige forenklingstiltak som det arbeides med eller som er under vurdering, er:

  • Enklere og mer fleksibelt regelverk om offentlige anskaffelser vil bli ferdigstilt i 2016 (Nærings- og fiskeridepartementet)

  • Gjennomføring av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv (Finansdepartementet)

  • Forenklinger i bokføringsregelverket (Finansdepartementet)

  • Opprydding i lover og forskrifter med sikte på å avskaffe utdaterte lover, og modernisere annet regelverk.

  • Forenklinger i kvotetildelingssystemet i fiskeriene.

Altinn

Det er en betydelig økning i antallet digitale offentlige tjenester som tilbys næringsdrivende og privatpersoner gjennom Altinn. I løpet av 2014 var det en økning på 79 elektroniske tjenester, og per januar 2015 er 489 tjenester tilgjengelig i Altinn, jf. fig. 4.3. Blant tjenestene som er lansert i Altinn det siste året er rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (A-meldingen). Om lag 200 000 oppgavepliktige skal levere a-meldingen hver måned. Gjennom integrasjon med bedriftenes egne IKT-systemer og Altinn kan rapporteringen leveres samtidig med bedriftens egne lønnsberegninger. Årlige innsparinger fra tjenesten er anslått til om lag 323 mill. kroner for private arbeidsgivere og 237 mill. kroner for offentlige arbeidsgivere.

Figur 4.3 Antall digitale tjenester som tilbys i Altinn 2012–2014

Figur 4.3 Antall digitale tjenester som tilbys i Altinn 2012–2014

Siden Altinn ble innført i 2003, har antallet innleverte elektroniske skjemaer stadig økt. I 2014 ble om lag 36,1 mill. transaksjoner sendt via Altinn. Her ligger vi langt foran de fleste andre land. Nær 100 pst. av selskaper og næringsdrivende benytter i dag Altinn til offentlig rapportering. Næringslivet har rapportert årlige kostnadsbesparelser på mer enn 1 milliard kroner som følge av digitaliseringen av tjenester. Med økning i transaksjonsvolumer har også kostnaden per transaksjon for forvaltningsorganene med tjenester i Altinn blitt redusert, jf. fig. 4.4.

Figur 4.4 Kostnad per transaksjon i Altinn 2012–2014 (kroner)

Figur 4.4 Kostnad per transaksjon i Altinn 2012–2014 (kroner)

Altinn er integrert med nærmere 80 ulike systemer for direkte overføring av data fra brukernes egne IT-systemer. I 2013 og 2014 ble det utviklet et tilbud i Altinn som gjør det mulig for private IKT-leverandører å lage applikasjoner og webløsninger som benytter Altinn sin infrastruktur. Dette er løsninger som kan bidra til ytterligere vekst og bruk av digitale tjenester, og som bidrar til verdiskaping i private virksomheter.

Prioriteringer 2016

Forenkling

Altinn er et sentralt virkemiddel i regjeringens forenklingsarbeid. Regjeringen vil derfor arbeide videre med å utvikle Altinns rolle og funksjon, og forbedre Altinn for å tilby flere brukervennlige, digitale tjenester til næringsliv og innbyggere. For at løsningen skal fortsette å være robust og åpne opp for at ytterligere næringsaktører skal kunne videreutvikle Altinn, skal arbeidet med nye leverandørkontrakter prioriteres høyt.

Regjeringen vil videreføre forenklingsprosjektet med sikte på å forenkle eksisterende regelverk for næringslivet. Det vil arbeides med forenklinger i regnskapslovgivningen basert på forslagene fra Regnskapslovutvalget som ga sin innstilling i juni 2015. Forenklinger i bokføringsreglene er under vurdering, dette arbeidet prioriteres høyt. Nærings- og fiskeridepartementet foretar en gjennomgang av alle lover og forskrifter som departementet har ansvar for, med sikte på å avskaffe utdatert regelverk og modernisere annet regelverk. Et enklere og mer fleksibelt regelverk om offentlige anskaffelser vil bli ferdigstilt i 2016.

Regjeringen etablerte Regelrådet høsten 2015. Rådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om reglene er utformet slik at de oppnår sitt mål til en relativt sett lav administrativ kostnad for næringslivet. Rådet vil være i full drift i 2016.

Videreutvikle Justervesenet og Brønnøysundregistrene til å gi næringslivet mer effektive tjenester

Justervesenet og Brønnøysundregistrene forvalter oppgaver som har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og tillit hos brukerne av etatenes tjenester

I 2016 skal Justervesenet evalueres for å gi ny kunnskap om kvaliteten på, og resultatene av, etatens aktiviteter. Formålet med evalueringen er mer effektive tjenester for brukerne og mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Brønnøysundregistrene har i dag 14 saksbehandlingssystemer som betjener 16 registre basert på over 20 år gammel teknologi. Systemet er komplisert, uoversiktlig og bærer preg av nødløsninger. Det er en økende fare for at all videreutvikling av systemene, og til slutt også driften vil stoppe opp. Et nytt saksbehandlingssystem er derfor en forutsetning for at Brønnøysundregistrene skal kunne opprettholde og videreutvikle effektive elektroniske tjenester for næringslivet, innbyggerne og myndigheter. Et nytt saksbehandlingssystem er prosjektert og kvalitetssikret i henhold til Finansdepartementets kvalitetssikringsregime. Prosjektet har en godkjent kostnadsramme på 1 181 mill. kroner, og en styrings-ramme på 1 044 mill. kroner. Regjeringen foreslår å bevilge 205 mill. kroner til prosjektet i 2016.

Utvikle selskapslovgivningen

Regjeringen har som mål at selskapslovgivningen skal gi et forutsigbart og klart juridisk rammeverk for norske bedrifter, som fremmer økt verdiskaping. Det legges vekt på at selskapslovgivningen tilpasses til den teknologiske utviklingen og at det er god sammenheng og konsistens mellom selskapslovgivningen og annet regelverk. Regjeringen ønsker i arbeidet å prioritere behovene til de minste bedriftene. I denne forbindelse skal bl.a. deler av aksjeloven gjennomgås og rammevilkårene for enkeltpersonforetak vurderes. Det er viktig at det sikres en god sammenheng og konsistens mellom selskapslovgivningen og annet regelverk.

Stortinget vedtok 3. juni 2013 en rekke forenklinger i aksjeloven og allmennaksjeloven som trådte i kraft 1. juli 2013. I Innst. 347 L (2012–2013) ber justiskomiteen regjeringen foreta en evaluering av forenklingene senest etter regnskapsåret 2015. Nærings- og fiskeridepartementet har etter 1. juli 2013 mottatt innspill fra næringslivet og andre om ytterligere behov for endringer i aksjelovgivningen. Innspillene kan tilsi at det er et potensiale for flere forenklinger i aksjelovgivningen som kan lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet. En gjennomgang av aksjelovenes bestemmelser om adgangen til selskapsfinansierte aksjeerverv er allerede påbegynt.

Den gjeldende stiftelsesloven trådte i kraft i 2001. De siste årene har vi fått flere store og færre små stiftelser, og antall stiftelser med egenkapital på over 1 mrd. kroner har økt. Det er også blitt flere næringsdrivende stiftelser. Spennet mellom de største og de minste stiftelsene er stort, og dagens lovutforming passer ikke nødvendigvis for alle stiftelser. Nærings- og fiskeridepartementet vil i samarbeid med Kulturdepartementet vurdere om det bør foretas en revisjon av stiftelseslovgivningen.

Konkurransepolitikk

Oppgaver og mål

Konkurranse fremmer effektiv ressursbruk, bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med bedre kvalitet og lavere priser og gjør at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Regjeringen vil legge til rette for et fritt og uavhengig næringsliv uten særbehandling eller konkurransehindrende avtaler, fri flyt av varer og tjenester og fri tilgang til markedene. Velfungerende markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene.

Nærings- og fiskeridepartementet har det samlede ansvaret for konkurranseregelverket, regelverk om offentlige anskaffelser og regelverk om offentlig støtte.

Konkurranseloven forbyr konkurransebegrensende samarbeid og misbruk av dominerende stilling. Etter loven er det en plikt å gripe inn mot konkurransebegrensende fusjoner og oppkjøp. Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven, mens departementet er klageinstans. Loven bygger på EØS-avtalens konkurranseregler. EØS-konkurransereglene gjelder parallelt med den norske konkurranseloven, men den norske loven må vike i de tilfeller der den gir løsninger som strider mot EØS-reglene. EØS-avtalens konkurranseregler håndheves i Norge av Konkurransetilsynet, EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EU-kommisjonen. Departementet er ansvarlig for å sikre at nye konkurranseregler i EU blir innlemmet i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Departementet utformer norske posisjoner både ved håndheving av regelverket i enkeltsaker og når nytt regelverk utvikles. Konkurransemyndighetene deltar i den forbindelse både i EØS- og EFTA-fora.

Reglene om offentlige anskaffelser skal fremme effektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til offentlig anskaffelsesvirksomhet. Dette krever effektive markeder og en god vurdering av og kjennskap til formålene med de ulike anskaffelsene. Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det muligheter for tilpasninger i den konkrete utformingen av de norske reglene. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket, og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO. Det er også en viktig oppgave for departementet å sikre norske interesser i klagesaker om offentlige anskaffelser som behandles i ESA.

Mulige brudd på lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som er et uavhengig og rådgivende organ.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har en viktig rolle i arbeidet med å heve kompetansen på anskaffelsesområdet, se nærmere omtale under kap. 540 i Prop. 1 S (2015–2016) Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte innebærer at det er et harmonisert rammeverk for tildeling av offentlig støtte innenfor hele EØS for å unngå konkurransevridning. Større støttetildelinger må som hovedregel godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før støtten kan iverksettes. For mindre støttetildelinger gjelder enklere meldingsordninger.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune eller kommune) som har ansvar for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til ESA i etterkant når det er påkrevd. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om ny støtte til ESA og kan gi råd og veiledning om regelverket og om hvordan melding om bruk av gruppeunntak bør utformes. Departementet har også en viktig oppgave med å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte som behandles i ESA.

Status og resultater

Konkurranselovgivningen

1. januar 2014 trådte en rekke endringer i konkurranseloven i kraft. De siste årene har Konkurransetilsynet håndtert flere store, komplekse og krevende saker. For å utnytte tilsynets ressurser på en best mulig måte har Konkurransetilsynet i økende grad tatt i bruk myke håndhevingsmidler for å få avsluttet mulig konkurranseskadelig adferd uten at vedtak fattes. Lovendringene har gitt flere verktøy for å avslutte saker om mulige lovbrudd og konkurranseskadelige foretakssammenslutninger ved at partene i saken foreslår tiltak som avhjelper tilsynets bekymringer. Dette gjør at saksbehandlingstiden blir kortere, og det frigjør ressurser hos Konkurransetilsynet som kan benyttes til å vurdere flere saker.

Tersklene for når en fusjon er meldepliktig økte 1. januar 2014. Konkurransetilsynet kan nå heller benytte ressursene sine på mer dialog og effektiv saksbehandling i krevende saker enn å behandle meldinger om foretakssammenslutninger. Det er viktig for tilliten til klagesaksbehandlingen at den ikke er politisk styrt. Behandlingen foregår i dag i departementet. Regjeringen vil styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan gjennom å etablere en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker i andre halvdel av 2016.

Offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor og er et viktig marked for næringslivet. I 2013 utgjorde samlet innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor om lag 361 mrd. kroner (eksklusiv oljesektoren), en økning på 31 mrd. kroner (9,4 pst.) fra 2012.

Regelverket om offentlige anskaffelser er kritisert for å være for komplisert. Et offentlig utvalg har i NOU 2014: 4 Enklere regler – bedre anskaffelser foreslått et regelverk som er enklere og mer fleksibelt, både for oppdragsgiverne og leverandørene. Noen viktige forenklinger ble vedtatt sommeren 2015. Alle anskaffelser under 100 000 kroner ble unntatt fra regelverket, kravet om lukking og merking av tilbud og kravet til HMS-egenerklæring ble opphevet, samt at grensen for når oppdragsgiver må kreve skatteattest ble hevet fra 100 000 kroner til 500 000 kroner. I tillegg har regjeringen besluttet å fjerne forhandlingsforbudet i offentlige anskaffelser og dette vil tre i kraft, sammen med nytt nasjonalt anskaffelsesregelverk, våren 2016. Resten av utvalgets forslag vil vurderes fram mot 2016.

I tillegg vedtok EU nye anskaffelsesdirektiver i 2014. Formålet er å gjøre reglene mer fleksible, redusere rettslige uklarheter, redusere administrative byrder og lette tilgangen til offentlige kontrakter for små og mellomstore bedrifter. Det nye regelverket inkluderer også konsesjonskontrakter. Slike kontrakter er i dag i all hovedsak unntatt fra anskaffelsesregelverket. Gjennomføringsfristen i EU er i april 2016. Forslag til gjennomføring har vært på høring, og endelige bestemmelser vil bli vedtatt i 2016.

Det er viktig å håndheve anskaffelsesregelverket effektivt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) kommer med rådgivende uttalelser i tvister om mulige brudd på regelverket. I tillegg håndheves anskaffelsesregelverket gjennom det ordinære domstolsapparatet. Som følge av endringer i et EU-direktiv om håndhevelse av offentlige anskaffelser, mistet KOFA i 2012 myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, dvs. anskaffelser som ikke er kunngjort i henhold til regelverket. Dette har ført til dårligere håndheving av slike brudd. For å rette opp dette har departementet foreslått at KOFA igjen kan ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser, eller bringe saken inn for domstolene ved søksmål for å få kontrakten kjent uten virkning. Nye håndhevelsesregler vil bli vedtatt i 2016.

Samlet vil disse regelendringene føre til et helt nytt regelverk om offentlige anskaffelser. Departementet vil utarbeide ny veiledning til regelverket.

Mange av de ideelle tjenesteleverandørene innenfor helse- og sosialsektoren har høy kompetanse, gode fagmiljøer og andre positive særtrekk som gjør dem til viktige samarbeidspartnere for det offentlige. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle og styrke samhandlingen med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester. Kommunene er også en viktig samarbeidspartner for de ideelle aktørene, og regjeringen har derfor sammen med KS inngått en ny og styrket samarbeidsavtale med Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Ideelt nettverk og KS Bedrift.

Offentlig støtte

EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte setter rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Offentlig støtte som truer med å vri konkurransen og påvirker samhandelen i EØS-området, er i utgangspunktet forbudt. I visse tilfeller kan offentlig støtte likevel gis for å fremme viktige samfunnshensyn. Hovedregelen er at all offentlig støtte må notifiseres til og godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før støtten kan gis. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke av regelverket for offentlig støtte. I 2014 ble det i Norge totalt tildelt om lag 24,2 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Hovedformålet med støtten i Norge de siste årene har vært å fremme miljø- og energisparende tiltak, regional utvikling og forskning, utvikling og innovasjon.

EU-kommisjonen har de siste to årene revidert regelverket for offentlig støtte. Gjennom EØS-avtalen gjelder endringene også for Norge. På den ene siden gir endringene et større handlingsrom for norske myndigheter til å gi støtte uten at tiltaket må notifiseres til og godkjennes av ESA. På den annen side blir det stilt strengere krav til norske myndigheter. Det er krav om å kontrollere at støtten som gis er lovlig og om å dokumentere hvilke virkninger tiltaket har. Det stilles også krav om at større støtteordninger evalueres av norske myndigheter.

Det er opprettet et nettverk av nasjonale myndigheter i EU som drøfter tiltak for å sikre en effektiv gjennomføring av reformen, der norske myndigheter deltar. Arbeidsgruppen vurderer hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre en god gjennomføring av moderniseringsreformen på nasjonalt nivå.

Ett av tiltakene regjeringen allerede har besluttet, er å styrke kvalitetssikringen av såkalt gruppeunntatt støtte. Gruppeunntaket er en praktisk viktig unntaksregel for å kunne gi støtte lovlig, uten at støtten må notifiseres til ESA. Det er tilstrekkelig at støttegiver sender en melding til ESA innen 20 dager etter at støtten ble tildelt. Ved revisjonen ble gruppeunntaket utvidet. Dersom gruppeunntaket benyttes, er det støttegivers ansvar å sikre at alle vilkårene for å benytte gruppeunntaket er oppfylt. ESA kontrollerer ikke at støttegiver har foretatt en korrekt vurdering. Dersom ESA velger å undersøke saken nærmere, f.eks. etter å ha mottatt en klage, er det risiko for at ESA vil kreve ulovlig offentlig støtte tilbakeført. For å styrke kontrollen med at støtten gis i samsvar med regelverket, vil Nærings- og fiskeridepartementet kreve at støttegiver kan dokumentere at man har foretatt en vurdering av om regelverket er oppfylt. Basert på denne dokumentasjonen vil departementet foreta en kvalitetssikring av støttegivers vurdering.

For bedre å nå ut til kommuner og fylkeskommuner vil Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, benytte etablerte nettverk rettet mot kommunesektoren. Det arbeides med informasjon rettet mot lokale myndigheter i form av kurs- og veiledningsmateriell. I samarbeid med ESA arrangerte departementet kurs i det nye regelverket både for sentrale og lokale myndigheter.

En annen konsekvens av reformen, er at Norge er forpliktet til å innføre et nasjonalt register for offentlig støtte innen 1. juli 2016. Regjeringen har besluttet at Nærings- og fiskeridepartementet skal forberede tiltak for å sikre at et register opprettes i tråd med de kravene som følger av EØS-avtalen. Det legges vekt på å finne en brukervennlig løsning som innebærer minst mulig administrativ byrde for støttegiver. Formålet med registeret er å oppnå større åpenhet om offentlig støtte. Det er støttegiver (staten, kommuner m.v.) som plikter å fylle inn informasjon i registeret. Registreringsplikten gjelder der støttebeløpet til et foretak overstiger 500 000 euro, og er et vilkår for at støtten skal være lovlig. Informasjonen som skal registreres, er bl.a. hvem som er støttemottaker, støttebeløp og rettslig grunnlag for støtten. Departementet vil sende et lovforslag som innfører registreringsplikten på høring i 2015. Videre vil departementet legge fram forslag til endringer i lov om offentlig støtte.

Kommisjonen har også revidert den såkalte prosedyreforordningen for offentlig støtte, som fastsetter Kommisjonens prosessuelle kompetanse i håndhevingen av statsstøttereglene. Den endrede forordningen gir bl.a. Kommisjonen kompetanse til å kreve opplysninger direkte fra foretak i saker om offentlig støtte, og til å håndheve slike krav med bøter og tvangsmulkt. Prosedyreforordningen vurderes som EØS-relevant og forutsettes dermed innlemmet i EØS-avtalen. Etter avtalen skal ESA ha tilsvarende funksjon og kompetanse overfor EFTA-landene som Kommisjonen har overfor EU-landene. Norske myndigheter har foreslått en EØS-tilpasning når det gjelder kompetanse til å bøtelegge. Islandske myndigheter stiller seg bak forslaget som en EFTA-posisjon. Saken vil bli forelagt Stortinget.

Prioriteringer 2016

Effektiv håndheving av konkurranseloven

Å forebygge og avdekke konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, vil fortsatt være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet i 2016.

Etablere uavhengig klagenemnd for konkurransesaker

Regjeringen vil styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan gjennom å etablere en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker i andre halvdel av 2016.

Oppheving av medieeierskapsloven

Kulturdepartementet har foreslått å oppheve medieeierskapsloven, som har regler om kontroll med fusjoner og oppkjøp i mediebransjen. Forslaget har vært på høring i 2015. Forslaget henger sammen med Nærings- og fiskeridepartementets forslag, som også har vært på høring i 2015, om å endre inngrepsvilkårene i konkurranselovens fusjonskontrollbestemmelse. Dette sikrer forenkling ved at fusjoner og oppkjøp i denne sektoren bare behandles av ett statlig organ og etter en lov, og det sikrer at hensyn til mediemangfold blir tatt hensyn til av Konkurransetilsynet. Lovforslagene er planlagt fremmet for Stortinget i høstsesjonen 2015.

Oppfølging av EU-direktivet om privat håndheving av konkurransereglene

Direktivet om erstatningsansvar ved brudd på konkurransereglene ble vedtatt høsten 2014 og skal gjennomføres både i EØS og i nasjonal rett. Dette vil kreve lovendringer. Departementet arbeider med gjennomføring av direktivet.

Ferdigstille nytt regelverk om offentlige anskaffelser

Et helt nytt regelverk om offentlige anskaffelser vil bli ferdigstilt i 2016. Det vil bestå av et nytt og enklere nasjonalt regelverk, gjennomføring av tre nye EU-direktiver og mer effektiv håndhevelse. Departementet vil i forbindelse med dette utarbeide ny veiledning til det reviderte anskaffelsesregelverket.

Oppfølging av EU-kommisjonens modernisering av regelverk om offentlig støtte

Departementet vil gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre en effektiv gjennomføring av Kommisjonens reform av reglene om offentlig støtte. Departementet skal bl.a. styrke kvalitetssikringen av gruppeunntatt støtte.

Departementet vil innføre et register for offentlig støtte innen 1. juli 2016, i tråd med de kravene EØS-avtalen stiller. Ved valg av løsning vil departementet legge vekt på brukervennlighet for støttegiverne.

Departementet vil også legge fram forslag til endringer i lov om offentlig støtte og utarbeide en veileder om de nye reglene om offentlig støtte.

Maritim næring

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for helheten i den maritime politikken. Regjeringens hovedmål for den maritime næringen er bærekraftig vekst og verdiskaping. Regjeringens maritime strategi Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid, presenterer regjeringens politikk for å realisere det maritime potensialet i de havbaserte næringene.

For å nå hovedmålet vil regjeringen:

  • legge til rette for at Norge også i framtiden er en ledende sjøfartsnasjon med en stor norsk flåte

  • stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og økt bruk av miljøteknologiske løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip

  • sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre

  • styrke tilgangen på godt kvalifisert personell til norsk maritim næring

  • stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon for å styrke verdiskapingen og konkurranseevnen i maritim næring

  • arbeide for enhetlige globale rammebetingelser for næringen, åpne markeder, høye krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder

  • utvikle en sterk norsk havklynge, gjennom å stimulere til økt samhandling mellom de havbaserte næringene

  • sikre en bærekraftig maritim verdiskaping i nordområdene hvor hensyn til økt aktivitet, sikkerhet og miljø ivaretas

Regelverk for sikkerhet og miljø: Departementet har ansvar for regelverk for sjøsikkerhet, arbeidsmiljø og security. Fortolkning og forvaltning av skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven med tilhørende forskrifter står sentralt. Departementet har også ansvar for regelverk for fritidsfartøy.

Regelverksutviklingen på skipsfartsområdet skjer i stor grad gjennom internasjonalt samarbeid. Departementet og Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for arbeidet i internasjonale organer som FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), EU og i kontrollsamarbeidet gjennom Paris MoU (Memorandum of Understanding). Departementet og Sjøfartsdirektoratet deltar også i arbeidet i FNs arbeidslivsorganisasjon (ILO). Sjøfartsdirektoratet forvalter de maritime regelverkene, bl.a. gjennom tilsyn og utstedelse av sertifikater, jf. omtale under kap. 910.

Skipsregistre: Departementet har ansvar for loven om Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og tilhørende forskrifter og sjølovens regler om registrering av skip og søknader om dispensasjon fra nasjonalitetsvilkårene for registrering av skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Sjøfartsdirektoratet har ansvar for registrering av skip og rettigheter i skip i NIS og NOR og markedsføring av registrene.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk: Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og dessuten rammevilkår som er konkurransedyktige sammenlignet med vilkårene i andre land. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Beredskap: Regelverk og prosedyrer i tilknytning til kriser, beredskap, terror og piratvirksomhet er en viktig oppgave. Departementet leder Sikkerhetsutvalget for internasjonal skipsfart og arbeider aktivt sammen med Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Sjøfartsdirektoratet og andre aktører både nasjonalt og internasjonalt i disse sakene. Departementet har inngått en avtale med Norges Rederiforbund om beredskap innen skipsfart, jf. omtale under kap. 900, post 72.

Undersøkelse av sjøulykker: Departementet har ansvaret for sjølovens regler om undersøkelse av sjøulykker og samarbeider med Statens havarikommisjon om dette. Sjøfartsdirektoratet har ansvar for registrering og oppfølging av ulykker.

Markedsadgang og eksport: Maritim næring er en globalisert næring, og rammene fastsettes i stor grad internasjonalt. For å sikre mest mulig enhetlige globale krav til næringen, åpne markeder, frihandel og strenge krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder arbeider både departementet og Sjøfartsdirektoratet aktivt i internasjonale fora som FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO, FNs arbeidsorganisasjon ILO, OECD og WTO. Norske myndigheter samarbeider med næringen om dette. I tillegg er EU en viktig premissleverandør for den norske maritime næringen.

Forskning, utvikling og innovasjon: Det offentlige virkemiddelapparatet skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for maritim utvikling og innovasjon. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd har en rekke generelle landsdekkende tjenester og aktiviteter som bidrar til innovasjon og verdiskaping i den maritime næringen. Maroff-programmet i regi av Norges forskningsråd er et viktig virkemiddel som skal stimulere til maritim forskning.

Status og resultater

Verdiskaping

Maritim næring (rederier, verft og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører) gir i dag arbeid til over 110 000 personer i Norge og skaper verdier for til sammen 175 mrd. kroner.2 Fra 2004 til 2013 økte antall sysselsatte i maritim næring i Norge med over 30 000 personer, og den samlede verdiskapingen ble mer enn doblet. Rederivirksomheten står for over halvparten av verdiskapingen i den maritime klyngen.

Tabell 4.1 Verdiskaping og sysselsetting maritim næring 2004–2013

Verdiskaping (mrd. kroner)

Sysselsetting

2004

2013

2004

2013

Rederi

43,5

102,0

37 956

48 022

Tjenester

14,9

35,2

20 712

28 393

Utstyr

9,5

28,5

14 013

24 714

Verft

3,3

8,7

8 077

11 098

Totalt

71,2

174,4

80 757

112 227

Kilde:  Maritim verdiskapingshåndbok 2015, Menon Business Economics.

Skipsregistre

Norge er en betydelig skipsfartsnasjon med vel 1 800 handelsskip under norsk eierskap/kontroll. Norge kontrollerer 2,85 pst. av verdens handelsflåte og er verdens niende største skipsfartsnasjon målt i dødvekttonn3. Om lag to tredjedeler av den norske flåten er engasjert i transport av varer. Maritime transporttjenester tilknyttet utvinning av olje og gass har en økende andel over hele verden. Den norske flåten av offshorefartøy er verdens nest største etter den amerikanske og opererer i alle verdensdeler.

Figur 4.5 Utvikling i antall skip i norskkontrollert flåte fra 2007 til 2014

Figur 4.5 Utvikling i antall skip i norskkontrollert flåte fra 2007 til 2014

Siden 2004 er det blitt registrert betydelig flere norskkontrollerte skip i utenlandske registre (økning på 42 pst.), mens flåten i Norsk Internasjonal Skipsregister (NIS) er redusert med 34 pst. Antall skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ligger på samme nivå som for ti år siden. Det er om lag 63 500 sjøfolk om bord på skip kontrollert av norske eiere. Av disse er om lag 43 500 utlendinger og 20 000 nordmenn. Norske sjøfolk i arbeid på NOR- og NIS-registrerte skip økte fra ca. 16 000 i 2004 til om lag 18 300 i 2014.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

I 2014 var om lag 12 000 sjøfolk omfattet av tilskuddsordningen. 11 400 var under nettolønnsordningen og 600 under refusjonsordningen. Offshoresegmentet sysselsetter om lag 7 000 av disse og rederier i petroleumsvirksomhet mottar også størstedelen av utbetalingene. Tallet på skip i ordningen har siden 2012 vært stabilt i overkant av 400.

Sjøfartsadministrasjonen

Sjøfartsdirektoratet arbeider for å sikre en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre. Direktoratet har de siste årene utviklet, modernisert og fornyet de fleste fagsystemene og oppgradert driftsløsningene. Det foreligger i dag digitale løsninger for dokumenter for skipsregistrering, søknader om fartøyssertifikater, personellsertifikater, refusjon i henhold til nettolønnsordningen og rapportering av ulykker. I forbindelse med nybygg kan rederier og verft få tilgang til egne prosjekter gjennom Sjøfartsdirektoratets elektroniske Næringsportal. Det vil i de neste årene være behov for kontinuerlig forbedring og utvikling for at systemene skal fungere optimalt.

Et klart og brukervennlig regelverk bidrar til å nå målet om å være en effektiv og kundeorientert administrasjon. Sjøfartsdirektoratets regelverksarbeid omfatter alt fra internasjonal regelverksutvikling, gjennomføring i norsk rett, egen initiert regelverksutvikling og håndheving av regelverket. Regelverksutviklingen skjer i hovedsak gjennom internasjonale konvensjoner.

Den maritime næringen er internasjonal og opererer ofte i andre tidssoner. I statsbudsjettet for 2015 ble det avsatt 5 mill. kroner for å etablere en 24-timers service for betjening av henvendelser knyttet til norskregistrerte skip, og ordningen er nå etablert. En utvidelse av vaktordningen er også begrunnet i ønske om å bedre service og økt tilgjengelighet. I tillegg er hyppige kontaktmøter mellom Sjøfartsdirektoratet og næringen en sentral del av direktoratets arbeid med kundeoppmerksomhet og service.

Regelverk for sikkerhet og miljø

Norge har gjennom de siste årene bl.a. arbeidet aktivt i FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO for å få på plass bindende internasjonale regler for skip som opererer i polare farvann. I 2015 ble Polarkoden vedtatt i IMO. Koden vil stille særskilte krav til skip som opererer i polare farvann, slik som bl.a. konstruksjonskrav, utstyr, operasjon, beskyttelse av miljøet og begrensing av skader. Polarkoden kommer i tillegg til det regelverket som allerede finnes i gjeldende konvensjoner og koder (SOLAS, MARPOL, STCW-konvensjonen etc.). Polarkoden vil tre i kraft 1. januar 2017.

Beredskap

Departementet har deltatt i nasjonale og internasjonale fora for å bidra til fortsatt nedgang i piratvirksomheten i Adenbukta, Det indiske hav, Guineabukten og området rundt Malakkastredet. Regjeringen har med Justis- og beredskapsdepartementet som ansvarlig departement styrket Norges innsats i og rundt Middelhavet og deltar bl.a. med to sivile skip. Supply-skipet Siem Pilot deltar i EUs operasjon Triton og redningsskøyta Peter Henry von Koss i operasjon Poseidon utenfor Hellas. Formålet med bidragene er å redde liv på havet og å ivareta sikkerheten i Europa.

Markedsadgang og eksport

Departementet har bilaterale maritime samarbeidsavtaler med India, Japan, Russland og Sør-Korea. I juli signerte Norge og Algerie en bilateral skipsfartsavtale. Samarbeid om industri- og teknologiutvikling, miljøvennlig skipsfart, bruk av naturgass (LNG), skipsfart i Arktis og skipsbygging er noen av temaene som ble prioritert i 2015. Nærings- og fiskeridepartementet hadde i tillegg et særlig fokus på USA, Kina og Brasil. Det ble også lagt vekt på å oppnå gode forpliktelser på det maritime området i forbindelse med EFTA-forhandlinger med Indonesia, Vietnam, Malaysia og Guatemala. I mars 2013 startet et 50-talls WTO-land flernasjonale forhandlinger om en internasjonal tjenesteavtale, «Trade in Services Agreement» – TISA. Norge fører an i forhandlingene på det maritime området.

Forskning, utvikling og innovasjon

Norges forskningsråd tildelte i 2014 totalt 480 mill. kroner til den maritime næringen innenfor ulike ordninger. MAROFF-programmet og Skattefunnordningen står for mesteparten av bevilgningene. Videre tildelte Innovasjon Norge 490 mill. kroner totalt til den maritime næringen. Dette tilsvarer en økning på ca. 80 mill. kroner fra 2013.

Prioriteringer 2016

Gjennom regjeringens maritime strategi Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid ønsker regjeringen å etablere stabile og framtidsrettede rammebetingelser som grunnlag for framtidig vekst og verdiskaping for den maritime næringen i Norge. I 2016 vil hovedprioriteringen være oppfølging av tiltakene i den maritime strategien.

Fartsområde og tilskuddsordningen for sjøfolk

Regjeringen foreslår å myke opp fartsområdebegrensningene for NIS-skip og styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette vil bidra til flere norskregistrerte skip og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse. Samlet forslag til bevilgning til tilskuddsordningen er 1 962 mill. kroner i 2016.

Før ordningen kan tre i kraft, må den notifiseres og godkjennes av European Surveillance Authority (ESA). Det er et mål at et nytt regelverk skal tre i kraft så snart som mulig i 2016.

Grønn skipsfart

Regjeringen foreslår å styrke Innovasjon Norges innovasjonslånsordning for fornyelse av nærskipsfartsflåten med 28 mill. kroner. Videre foreslår regjeringen å gi tilskudd til kondemnering av gamle skip med om lag 12 mill. kroner gjennom Innovasjon Norge. Før kondemneringsordningen kan tre i kraft må den notifiseres og godkjennes av European Surveillance Authority (ESA). Regjeringen vil arbeide for at Enova utvikler kostnadseffektive virkemidler som understøtter investeringer i miljø- og klimatiltak i transportsektoren, inkludert i maritim sektor.

Sikre at Sjøfartsdirektoratet skal være en effektiv og kundeorientert administrasjon

Framveksten av internasjonale kommersielle skipsregistre i de senere år har medført at rederier defineres som kunder som registrene konkurrerer om. Dette gjør at Sjøfartsdirektoratets service, tilgjengelighet og kompetanse hele tiden blir målt mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Norsk sjøfartsadministrasjon skal være kundeorientert og effektiv med høy grad av kompetanse. Arbeidet med forenkling gjennom digitalisering skal derfor videreføres. Regjeringen foreslår å fortsette arbeidet med markedsføring av NIS som konkurransedyktig register.

Kompetanse og utdanning

Regjeringen foreslår i 2016 å videreføre Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås en styrking på 20 mill. kroner til kvalitets- og kompetanseheving i maritim utdanning gjennom samarbeidsprosjektet Markom2020.Videre vil regjeringen bidra til en modernisering av utstyr og læremidler i maritim utdanning gjennom en engangsbevilgning på 15 mill. kroner i 2016 over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Forskning, utvikling og innovasjon

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på maritim forskning og innovasjon i næringslivet, gjennom Maroff-programmet i Norges forskningsråd og vil støtte arbeidet med en ny Maritim21-strategi, gjennom en øremerking i bevilgningen til Maroff-programmet. Det legges samtidig til rette for at maritim næring kan benytte de generelle virkemidlene gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Internasjonale rammebetingelser

Regjeringen vil arbeide for enhetlige globale rammebetingelser for næringen, åpne markeder, høye krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder i internasjonale fora.

Blå vekst

Regjeringen foreslår i 2016 bl.a. å gjennomføre felles utlysninger for forskningsprogrammene Maroff, Petromaks og Havbruk i Norges forskningsråd, og arbeide videre med prosjektet Ocean Space Centre som kunnskapsnav for norsk havrelatert teknologi. Innovasjon Norge vil gjennom sine virkemidler bidra til mer tverrsektorielt samarbeid mellom havnæringene

Nordområdene

Regjeringen vil bygge videre på den unike kompetansen den maritime klyngen har opparbeidet på krevende operasjoner i nord som grunnlag for videre verdiskaping og bærekraftig utvikling. Det vil arbeides videre med å sikre en bærekraftig utvikling og forhindre ulykker og skadelige utslipp gjennom høye sikkerhets- og miljøstandarder for skipsfarten. Regjeringen vil fortsette sin aktive påvirkning i det internasjonale samarbeidet innen arktisk maritim politikk, særskilt gjennom Arktisk Råd og IMO.

Mineralnæringen

Oppgaver og mål

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for verdiskaping. Mineralressursene er nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. Departementet har ansvar for virkemidler som har stor betydning for at disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping i næringen.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) lete-, utvinnings- og driftstillatelser til mineralselskaper. Loven regulerer også selskapenes plikter ved start, drift, opphør og opprydding. De kommunale arealprosessene og lokale prioriteringer av arealbruk er også av stor betydning for næringen.

Gode geologiske oversiktsdata er en forutsetning for å kunne påvise utvinnbare mineralressurser. Slike data er et kollektivt gode med en rekke bruksområder, og finansieres derfor av staten og samles inn av Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Status og resultater

Mineralnæringen omfatter virksomheter som tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i 2014 for om lag 13 mrd. kroner og sysselsatte 5 950 årsverk.

Omsetningen svinger noe fra år til annet, når prisene på produktene endrer seg. Samlet eksportandel var 54 pst. i 2014. Næringen har for de fleste produkter en høy eksportandel. Eksportandelen er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for næringen for pukk, grus og sand (22 pst.), og høyere for kull (89 pst.), industrimineraler (ca. 74 pst.), metaller (85 pst.) og naturstein (57 pst.).

Det har vært en nedgang i sysselsettingen fra 2013 til 2014, mens omsetningen har holdt seg konstant. Det har vært en betydelig nedgang i omsetningen av kull, en moderat nedgang i omsetningen av naturstein, og en økning i omsetningen av pukk/grus/sand, industrimineraler og metaller. Krevende markeder og lavere priser for flere råvarer, bl.a. for kull og jern, gjør at det er usikre utsikter til vekst i mineralnæringen i 2015.

Sentrale innsatsområder for departementets arbeid med mineralnæringen er å kartlegge mineraler, styrke mineralforvaltningen og legge til rette for mer effektive planprosesser.

Nordic Minings planer om utvinning av rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane er det største mineralprosjektet i Norge under planlegging. Det kan gi 170 nye arbeidsplasser lokalt og 500 arbeidsplasser på nasjonalt nivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet 17. april 2015 reguleringsplan for Engebøfjellet og Klima- og miljødepartementet ga utslippstillatelse til Nordic Mining for bl.a. sjødeponi i Førdefjorden. Det er stilt strenge krav i utslippstillatelsen for å ivareta hensyn til miljø og sjømattrygghet.

Prioriteringer 2016

Kartlegging av mineralressurser

I 2011 startet en geofysisk kartlegging av mineralressursene i Nord-Norge, opprinnelig planlagt som et fireårig program. Regjeringen foreslår å fortsette denne kartleggingen, og å utvikle kunnskap om dyp geologi og om hvilke mineralressurser som finnes lenger ned i fjellet. Satsingen vil legge til rette for økt leteaktivitet fra bedrifter og kan på lengre sikt gi økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Regjeringen foreslår å sette av 25 mill. kroner til å videreføre kartleggingen av mineralressurser i Nord-Norge og Sør-Norge i 2016.

Forenkling av plansaksbehandling

Regjeringen vil arbeide for en bedre, raskere og enklere plansaksbehandling. Dette medfører mindre kostnader for næringslivet og at prosjekter kan realiseres raskere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring forslag til forenklinger i plan- og bygningsloven. Forslaget legger opp til en mer formalisert oppstartfase av planprosessen, som skal gi tydeligere rammer for det videre planarbeidet. Siktemålet er å hindre overraskelser, omkamper og forsinkelser senere i prosessen.

Mineralforvaltning

Arbeidet med å styrke DMF for mer effektiv utføring av etatens forvaltningsoppgaver og oppfølging av mineralnæringen videreføres i 2016. Bevilgningen til DMF ble i RNB 2015 økt med 5 mill. kroner for å styrke etatens arbeid med oppfølging av og behandling av konsesjonssøknader etter overgangsordningen for mineralloven. Regjeringen forslår å videreføre økningen i driftsbevilgningen fra RNB i 2016.

Reiseliv

Oppgaver og mål

Norge har betydelig aktivitet knyttet til reiseliv, en næring som gir arbeidsplasser og lokal utvikling over hele landet. Norges største konkurransefortrinn internasjonalt er fremdeles naturen og fjordene, men norske byer opplever en økende etterspørsel fra turister. Turistene vil også ta del i opplevelser og aktiviteter, og høre de gode historiene. De vil spise lokal mat og de vil oppleve den norske kulturen. Norge kan tilby flere unike natur- og kulturopplevelser, også i og i nærheten av byene. Her har vi gode konkurransefortrinn, men det krever at vi har en aktiv reiselivspolitikk i årene som kommer slik at vi kan ta del i den internasjonale veksten.

Reiselivspolitikken skal bidra til å utvikle en mer konkurransekraftig reiselivsnæring. Det skal gi økt verdiskaping i og rundt reiselivsnæringen og økt lønnsomhet for reiselivsnæringens aktører. Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om reiseliv i 2016. Reiselivsmeldingen vil drøfte reiselivsnæringens rammebetingelser, og dessuten utfordringer og muligheter for næringen. Nærings- og fiskeridepartementet vil samtidig styrke samspillet mellom ulike sektormyndigheter og andre deler av virkemiddelapparatet.

De viktigste virkemidlene innenfor Nærings- og fiskeridepartementets område er Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Innovasjon Norge er den sentrale virkemiddelaktøren for å markedstilpasse det offentliges bidrag knyttet til profilering av Norge som reisemål o.a., jf. nærmere omtale under programkategori 17.20. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer via Norges forskningsråd reiselivsforskning som kan dekke reiselivsnæringens behov for kompetanse og forskningsmessig kunnskap, jf. nærmere omtale under programkategori 17.20. I tillegg gir departementet tilskudd til Visit Svalbard AS, jf. kap. 900, post 74.

Regjeringen ønsker å samle ressursene i større reisemålsselskaper. Det er næringen selv som har ansvaret for å drive prosessen med å etablere en ny struktur for reisemålsselskapene, mens departementet har en rolle med å legge til rette for at ny struktur kommer på plass. Det er nedsatt et nasjonalt strukturutvalg som referanse- og koordineringsgruppe for arbeidet og flere regionale prosjektgrupper som arbeider med å etablere den nye strukturen i ulike områder av landet. Prosessen er tenkt å være ferdig i løpet av 2016. Dette er nærmere omtalt under kap. 900.

Status og resultater

Norges posisjon i det internasjonalt konkurranseutsatte reiselivsmarkedet er samlet sett stabil, men med enkelte årlige variasjoner i ulike markeder og segmenter.

Menon Business Economics har i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold utarbeidet en verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen. Rapporten beskriver utviklingen av verdiskapingen til den norske reiselivsnæringen totalt og utviklingen under enkeltbransjer i reiselivet. Transport- og serveringsbransjen genererer størst verdiskaping og sysselsetting i næringen, men opplevelser (sommer- og vinteraktiviteter og kulturopplevelser) har høyest vekst, hvor verdiskapingen blant opplevelsesbedriftene er tredoblet siden 2001. Verdiskapingsanalysen er med på å danne grunnlag for den kommende stortingsmeldingen om reiseliv.

Tabellen under viser hvordan verdiskaping og sysselsetting i reiselivsnæringen fordeler seg mellom ulike enkeltbransjer.

Tabell 4.2 Verdiskaping og sysselsetting for enkeltbransjer innenfor reiselivsnæringen og totalt i 2013

Bransje

Verdiskaping (mrd. kroner)

Sysselsetting

Transport

321

42 0001

Servering

15

49 400

Overnatting

10,5

26 700

Opplevelser

8

14 600

Formidling

3,5

4 700

Hele reiselivsnæringen

69

137 400

1 Tallene for 2013 inkluderer transport i byer og er derfor ikke sammenlignbare med tall fra tidligere år.

Kilde: Verdiskapingsanalyse av reiselivsnæringen i Norge – Menon Business Economics (2014).

Arbeidet med å utvikle forretningsplaner for en ny organiseringsstruktur for Nord-Norge, Midt-Norge, Fjord-Norge, Øst-Norge, Fjell-Norge, Agder og Telemark har pågått siden februar 2014 da rammene for prosessen ble justert. Reiselivsnæringen fikk ved denne justeringen selv ansvaret for å drive prosessen med å etablere en ny struktur for reisemålsselskapene. Reiselivsnæringen har tatt ansvar og utarbeider nå forretningsplaner for en mer konsentrert struktur av reisemålsselskaper for hele landet, med siktemål om å få mye av den nye strukturen på plass i løpet av 2015/2016. Det vises også til omtale under kap. 900, post 75.

Prioriteringer 2016

Nærings- og fiskeridepartementet utarbeider en stortingsmelding om reiseliv som legges fram våren 2016. Departementet viderefører den nære dialogen med sentrale aktører rundt om i landet for å legge til rette for restrukturering av reisemålsselskapene. Departementet opprettholder også insentivordningen for å stimulere til at endringer som næringen ønsker, blir gjennomført. Departementets involvering i strukturprosessen avsluttes i 2016.

Fiskeri

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for regjeringens politikk på fiskeriområdet. Dette omfatter bl.a. næringspolitikken, forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, reguleringen av og adgangen til å drive fiske og fangst, kvoteforhandlinger, internasjonale fiskeriavtaler og miljømessig bærekraftig utvikling.

Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ for Nærings- og fiskeridepartementet innen fiskeriforvaltning. Hovedoppgavene til direktoratet er knyttet til fiskerireguleringer og ressurskontroll. Fiskeridirektoratet samarbeider nært med Havforskningsinstituttet, andre etater og organisasjoner nasjonalt og internasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulige kunnskapsbaserte råd.

Nærings og fiskeridepartementet har ansvar for forhold knyttet til sjømatkvalitet. Departementet har også ansvar for mattrygghet knyttet til primærproduksjon av sjømat. Mattilsynet fører tilsyn på området.

Havets og kystens ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll med høstingen av ressursene er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene. Kvotene svinger med de biologiske rammene. Innenfor de biologiske rammene søkes det stabilitet i ressursfordelingen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet for næringsaktørene.

De sentrale lovene for kvotereguleringer og adgang til å delta i fisket er lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og lov om rett til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).

Norge deltar i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine ressurser er tema. Gjennom internasjonalt samarbeid både globalt, regionalt og bilateralt arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning. Det inngås avtaler om felles forvaltning av delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene.

Figur 4.6 Gjennomsnittlig driftsmargin og totale driftsinntekter for fiskeflåten, 1988–2013

Figur 4.6 Gjennomsnittlig driftsmargin og totale driftsinntekter for fiskeflåten, 1988–2013

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Status og resultater

Lønnsomhet

For fiskeflåten har utviklingen i lønnsomhet de siste 25 årene, målt ved driftsmarginen, vært positiv sett under ett, selv om lønnsomheten har variert mye, jf. figur 4.6. Etter et historisk høyt nivå i 2011 har fiskeflåten hatt to år med reduksjon i driftsinntektene og driftsmarginen. Totale driftsinntekter for fiskeflåten (som inngår i lønnsomhetsundersøkelsen) var i 2013 i underkant av 12 mrd. kroner, som var en nedgang på om lag 1 mrd. kroner fra 2012. Driftsmarginen var i 2013 på 11 pst., en nedgang fra 14,2 pst. i 2012.

De underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden er flere. Flere av våre viktigste fiskebestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990. Dessuten har tallet på fiskefartøy blitt redusert, noe som har bidratt til lavere kostnader og høyere produktivitet.

Mens 20 475 personer hadde fiske som hovednæring i 1990, var det 14 264 i 2000 og 10 325 i 2010. Foreløpige tall viser at det for 2014 var 9 398 personer som var registrert med fiske som hovednæring.

I figur 4.7 sammenstilles opplysninger om utvikling i kvantum med utvikling i antall fiskere og fangst per fisker. Variasjoner i ressurstilgang vil påvirke fangst per fisker, men figuren sier likevel mye om effektivitetsutviklingen i norsk fiskerinæring.

Figur 4.7 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945–2014

Figur 4.7 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945–2014

Kilde: Fiskeridirektoratet

I 1990 var gjennomsnittlig fangst per fisker 58 tonn. Tilsvarende for 2014 er 204 tonn fangst per fisker.

Fiskeriforvaltning

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er en stor trussel mot de marine ressursene og er en betydelig utfordring for forvaltningen både nasjonalt og globalt. Begrepet fiskerikriminalitet omfatter kriminalisert UUU-fiske og annen økonomisk kriminalitet i hele fiskerinæringens verdikjede.

Bekjempelse av fiskerikriminalitet og ulovlig, urapportert og uregulert fiske er en hovedprioritet for Nærings- og fiskeridepartementet. En rekke tiltak har blitt gjennomført nasjonalt, regionalt og globalt. Kontrollinnsatsen er økt, og det er gjort endringer i regelverket. Fiskeriforvaltningen har videre prioritert internasjonalt samarbeid om ressurskontroll. Fiskeriforvaltningens analysenettverk er et tverrfaglig samarbeid mellom ulike kontrolletater. Sekretariatet for nettverket ligger i Nærings- og fiskeridepartementet.

Refordelingen av kvoter er delegert til Fiskeridirektoratet for å forenkle saksbehandlingen. For samme formål er flere fiskerireguleringer delegert til Fiskeridirektoratet. Det er gjennomført en prøveordning med kvotebytte i lodde- og kolmulefisket i 2015. Kvotetakene i fartøygruppene torsketrål og ringnot er økt. Dette er tiltak som vil kunne bidra til en lønnsom helårig drift for fiskeflåten. Struktureringsprosessen i havfiskeflåten er forenklet og avbyråkratisert.

Norge har i dag et kvotesystem som er stabilt og forutsigbart, men som gir lite fleksibilitet til aktørene. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av det norske kvotesystemet og vurdere hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behandles i framtiden. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU innen utgangen av september 2016.

Norge har inngått bilaterale avtaler om fiskerisamarbeid med Russland, EU, Grønland og Færøyene for 2015. Trepartsavtalen mellom Island, Grønland og Norge om lodde og avtalen mellom Island, Russland og Norge om fisket i det internasjonale farvannet kalt Smutthullet, er videreført.

Det er ført forhandlinger om forvaltningen av makrell mellom Norge, EU, Færøyene og Island, men det har ikke blitt enighet om en firepartsavtale. I mars 2014 ble imidlertid Norge, EU og Færøyene enige om en femårig trepartsavtale om forvaltning og fordeling av makrell. Videre forhandlinger for også å få Island og Grønland inn i forvaltningssamarbeidet vil fortsette. Det er ført forhandlinger om norsk vårgytende sild mellom Norge, Russland, Island, EU og Færøyene. Partene har ikke klart å bli enige om en ny fempartsavtale, men det foreligger en felles forståelse om totalkvoten. Norge, EU, Færøyene og Island har også forhandlet om en avtale om forvaltning av kolmule for 2015. Det er ikke enighet om en ny avtale, men det eksisterer en felles forståelse av totalkvoten.

Norge legger stor vekt på å utvikle normativ hav- og fiskeriforvaltning gjennom FNs havretts- og fiskeriresolusjoner. På norsk initiativ har FNs generalforsamling vedtatt å be FNs matvareorganisasjon (FAO) om å utarbeide retningslinjer for enhetlig global fangstdokumentasjon. Norge gir økonomiske bidrag til dette arbeidet. Norge bidrar til å sette havets betydning for global matsikkerhet og ernæring høyere på dagsorden internasjonalt, bl.a. ved å foreslå nye globale mål for fiskeri og havbruk under FNs prosess for nye utviklingsmål. Norge har deltatt i FAOs arbeid med retningslinjer for flaggstatsansvar og retningslinjer for bunnfiske og fiske nær sårbare bunnhabitater. Norge deltar også i den årlige oppfølgingen av relevante retningslinjer i de ulike fiskeriforvaltningsorganisasjonene.

Norge har videre deltatt i avklaringer i FN om behovet for ny avtale om implementering under havrettskonvensjonen. Norge deltar i dette bl.a. for å ivareta eksisterende avtaler som regulerer fiskeriforvaltning.

Tilsyn med fiskefartøy, hovedsakelig i Nordland, Troms og Finnmark, har fokusert på hygieniske forhold ved førstehåndsbehandling av fisk. Mattilsynet har konkludert at det er et behov for økt tilsyn med slike fartøy. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte fra årsskiftet 2014/2015 en endring av fiskekvalitetsforskriften slik at fiskesalgslagene får en rolle i å kontrollere at næringen selv tar ansvar for å fremme kvaliteten på råstoff som landes. Mattilsynet vil kunne bruke resultatene fra fiskesalgslagene i sin tilsynsaktivitet mot aktuelle fartøy, landinger og fiskemottak.

Prioriteringer 2016

Utvikle kvotesystemet

Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle kvote- og tillatelsessystemet for å gjøre det mer fleksibelt og tilpasset næringens behov. Det skal vurderes virkemidler for å få et mer jevnt fiske gjennom året.

Bidra til bærekraftig ressursutnyttelse internasjonalt

Regjeringen vil være en pådriver i internasjonale forhandlinger for å oppnå bærekraftige avtaler som ivaretar norske interesser. Norge skal også være en premissleverandør og bidragsyter til den internasjonale fiskeri- og havdebatten og legge særlig vekt på at bærekraftig ressursutnyttelse er et viktig bidrag til global matsikkerhet og ernæring. Det arbeides også for at globale konvensjoner og retningslinjer så langt som mulig ligger tett opp til norske interesser.

Bekjempe ulovlig, uregulert og uregistrert fiske og fiskerikriminalitet

I kampen mot UUU-fiske og fiskerikriminalitet prioriteres målrettet kontroll og samarbeid på tvers av faglige myndigheter både nasjonalt og internasjonalt.

Havbruk

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for regjeringens politikk på havbruksområdet. Dette omfatter bl.a. ansvar for næringspolitikken, forvaltning og regelverk, inkludert næringsstruktur, tildeling av konsesjoner, produksjonsbegrensninger, arealbruk, eierskap og miljømessig bærekraftig utvikling. De sentrale lovene er akvakulturloven og matloven.

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er rådgivende og utøvende organer for Nærings- og fiskeridepartementet innen forvaltning av havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeridirektoratet er knyttet til produksjonsreguleringer og miljøhensyn, mens hovedoppgavene til Mattilsynet er knyttet til mattrygghet og fiskehelse. Direktoratene samarbeider nært med kunnskapsinstitusjonene Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt, for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best mulige råd.

Status og resultater

En forutsigbar og forsvarlig økning i sjømatproduksjonen, som også tar hensyn til miljøutfordringene, vil styrke norsk konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser langs kysten. For å kunne utnytte potensialet som Norge har for økt havbruksproduksjon, vil regjeringen legge til rette for en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringen som ligger fast over tid. Regjeringen fremmet derfor en stortingsmelding om vekst i lakse- og ørretoppdrettsnæringen våren 2015. Meldingen foreslår en handlingsregel for kapasitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. En forutsetning for vekst er at næringen drives innenfor miljømessig akseptable rammer. Stortinget har gjennom behandlingen av meldingen sluttet seg til hovedprinsippene i meldingen, og regjeringen har nå startet arbeidet med implementering.

Produksjon og lønnsomhet

I 2014 var produksjonen av laks 1 272 000 tonn, en økning på 9 pst. fra 2013, jf. figur 4.8. I tillegg produserte den norske havbruksnæringen om lag 69 000 tonn regnbueørret, 1 386 tonn torsk, 2 016 tonn skjell og skalldyr og mindre kvanta av andre arter. Førstehåndsverdien av produksjonen i 2014 var på over 43,6 mrd. kroner, en økning på 7,7 pst. sammenlignet med 2013. Verdiøkningen skyldes hovedsakelig økt produsert volum av laks, samtidig med at gjennomsnittlig laksepris for året var den høyeste som er registrert siden 1988.

Figur 4.8 Totalt solgt mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringen 1992–2014

Figur 4.8 Totalt solgt mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringen 1992–2014

Kilde: Fiskeridirektoratet (tallene for 2014 er per juni 2015)

De siste årene har antall sysselsatte innen havbruksnæringen vært stigende. I tillegg til direkte arbeidsplasser skaper næringen ringvirkninger i annet næringsliv, bl.a. innen utvikling og produksjon av fôr og utstyr, videreforedling, transport og salg. Sintef Fiskeri og havbruk har beregnet at havbruksnæringen skapte i overkant av 23 600 årsverk i 2012, om lag 14 300 av disse var ringvirkninger i annet næringsliv.

Det drives oppdrett i omkring 160 kommuner, fra Lillesand i sør til Sør-Varanger i nord. Hovedtyngden av oppdrettsaktiviteten er på Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland.

Figur 4.9 Gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo laks og regnbueørret i perioden 1990–2014

Figur 4.9 Gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo laks og regnbueørret i perioden 1990–2014

Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin er svært markedsavhengig og viser store variasjoner fra år til år, jf. figur 4.9. I 2013 var lakseprisen høy, og gjennomsnittlig driftsmargin var 26,4 pst. Foreløpige tall for 2014 viser en liten nedgang, til 24,4 pst.

Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kg har gått kraftig ned siden 1986. Siden 2000 har det imidlertid vært en utflating, men med en økning fra 2012 til 2013. Gjennomsnittlig produksjonskostnad i nominell verdi økte fra kr 19,31 i 2012 til kr 22,69 per kg i 2013. Fôrkostnader utgjør mer enn halvparten av produksjonskostnadene per kilo produsert fisk. Endringer i denne kostnadsposten har derfor stor betydning for de totale produksjonskostnadene per kg.

Lakseprisen fortsatte å være høy i 2014, men litt lavere enn i 2013. Foreløpige tall viser derfor en rimelig god driftsmargin også i 2014.

Tildeling av nye tillatelser til oppdrett og kapasitetsvekst

Det ble 1. juli 2013 utlyst en ny tildelingsrunde med tillatelser til oppdrett med laks, ørret og regnbueørret. Formålet med tildelingsrunden var å stimulere til utvikling av nye teknologiske eller driftsmessige løsninger som legger til rette for å redusere miljøutfordringene i havbruksnæringen. Det kom inn 255 søknader til de 45 tillatelsene, og samtlige tillatelser er tildelt. Det totale vederlaget er på ca. 1,2 mrd. kroner. Kommunene der tillatelsene er lokalisert, skal ha 40 pst. av vederlaget. Runden er nå avsluttet ved at klagebehandlingen ble ferdigstilt høsten 2015.

Sommeren 2015 fikk etablerte oppdrettere tilbud om 5 pst. økt kapasitet på eksisterende tillatelser, mot vesentlig strengere miljøkrav når det gjelder lakselus. Kravet innebærer at det ikke skal være mer enn 0,2 voksne hunnlus per oppdrettsfisk i snitt på lokaliteter der konsesjoner med utvidet kapasitet benyttes. Grensen på 0,2 skal holdes ved bruk av maksimalt to medikamentelle behandlinger per produksjonssyklus. Dette vil bidra til å begrense resistensutviklingen mot de lusemidlene som benyttes i dag. Miljøvilkårene gjelder for hele konsesjonen som har fått økning. Kravet er vesentlig strengere enn dagens grense på 0,5 lus.

Vederlaget for kapasitetsøkningen er satt til 1 mill. kroner per tillatelse. Halvparten av vederlaget tilfaller de kommunene der tillatelsene som får økt kapasitet, er lokalisert. Ved søknadsfristens utløp 1. september var det innkommet 851 søknader, tilsvarende om lag 88 pst. av konsesjonsbiomassen. Oppdretterne skal innen 1. desember 2016 bestemme om de velger å realisere muligheten for kapasitetsøkning og betale vederlaget. Først da vil det være endelig avklart hvor stort de samlede inntektene fra denne kapasitetsøkningen blir.

Arealstruktur

En avgjørende faktor for å kunne utnytte havbruksnæringens produksjonspotensial er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at det arealet som avsettes til dette formålet, utnyttes på en best mulig måte.

Utviklingen har i store trekk gått fra en forvaltning som tok utgangspunkt i det enkelte oppdrettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad å vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større område. Dette gradvise skiftet har vært nødvendig for å håndtere næringens sykdoms- og miljøutfordringer på en god måte.

Havforskningsinstituttet jobber med å utvikle og etablere en nasjonal strømkatalog. Bedre kunnskap om strømbildet langs kysten vil være et grunnleggende verktøy for å kunne etablere en mer optimal arealstruktur som ramme for videre bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Utvikling av ny teknologi

Gode oppdrettslokaliteter er i ferd med å bli et knapphetsgode. Ny teknologi kan utvide dagens oppdrettsvirksomhet til produksjon lengre ut til havs, lengre inn i fjordene og på land. Utvikling av teknologi kan bidra til å realisere nye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, semi-lukkede anlegg, anlegg til havs og videreutvikling av dagens teknologi. Dette kan gjøre det mulig med oppdrettsvirksomhet på tidligere uegnede områder. Regelverket bør være så teknologinøytralt som mulig. Det betyr at det bør stilles funksjonskrav framfor krav om at det skal brukes én spesifikk teknologi. Et teknologinøytralt regelverk kan gi grobunn for nye og innovative løsninger.

Det har vært en økende interesse for nye driftsopplegg innen oppdrett. Myndighetene har bidratt til denne utviklingen med både forskningsmidler og mer direkte tiltak, som tildeling av FoU-konsesjoner og tildelingen av grønne konsesjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring forslag til et nytt regelverk som skal fremme utvikling av ny teknologi innenfor lakse- og ørretoppdrett. Forslaget går ut på å innføre egne utviklingstillatelser som tildeles løpende og med en varighet på inntil 15 år. Det blir gitt mulighet for å konvertere tillatelsen til en vanlig kommersiell tillatelse etter en viss tid, men da mot et vederlag. Vederlaget vil bli fastsatt med utgangspunkt i markedsprisen på tildelingstidspunktet (fastpris) eller til markedspris på konverteringstidspunktet. Det vil kunne bli gitt fradrag for risiko og investeringskostnader.

Departementet vil vurdere innspillene som er kommet i høringsrunden og på bakgrunn av disse gjennomføre nødvendige endringer i regelverket i løpet av høsten. Det legges videre opp til at søknader kan behandles av Fiskeridirektoratet så snart regelverket er på plass.

Bærekraftig havbruk

Som all annen matproduksjon vil lakseoppdrett sette sitt avtrykk og påvirke miljøet rundt seg. Det er bred politisk enighet om at et visst miljøavtrykk må aksepteres, men at produksjonen skal foregå innenfor bærekraftige rammer. I sin behandling av Meld. St. 16 (2014–2015), har Stortinget gjort klart hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjelder lakselus.

Smittepress fra lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks er de to viktigste miljøutfordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sikt. Andre viktige miljøutfordringer er utslipp av næringssalter og organisk materiale og tilgang på fôrressurser.

Lakselus finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule og er avhengig av laksefisk for å fullføre sin livssyklus. Nivåene av lakselus per fisk i lakse- og ørretoppdrett holdes lave i tråd med gjeldende regelverk. Lakselus regnes derfor hovedsakelig som et problem for overlevelsesevnen til vill laksefisk. Alle oppdrettsanlegg overvåker lakselussituasjonen kontinuerlig, men det foreligger ikke detaljert kunnskap om hvilken betydning lakselusforekomsten i enkeltanlegg har for villfisken i området rundt. Det er imidlertid enighet om at lakselusforekomsten i merdene bidrar til økt smittepress på utvandrende laksesmolt og sjøørret. Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett foreslår en indikator for lakseluspåvirkning av villfisk basert på en modell som benytter innrapporterte lakselustall og biomasse fra oppdrett, temperatur og salinitet til å beregne denne påvirkningen innenfor spesifikke produksjonsområder.

Tiltak mot rømming har vært prioritert både av myndighetene og næringen i de siste årene og vil fortsatt bli prioritert. Det har ført til at både antall rømmingsepisoder og mengde rømt fisk er redusert. Nivået er nå slik at enkelthendelser har stor betydning for de samlede rømmingstallene. Tidligere var hovedårsakene til rømminger dårlig teknisk standard på oppdrettsanleggene og påkjørsler. Myndighetene har de siste årene fastsatt strengere krav til teknisk utforming av anleggene og styrket tilsynet med at reglene overholdes. Det er satt i gang arbeid for å stille tilsvarende konstruksjonskrav til landbaserte oppdrettsanlegg, inkludert settefiskanlegg. De fleste uhell skyldes nå menneskelig svikt og rutinesvikt.

Miljøutfordringene knyttet til havbruk er nærmere omtalt i kap. 6 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk.

Regjeringen har fastsatt en forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Forskriften innebærer at den ansvarlige oppdretter skal betale for utfisking når en slik kan identifiseres, og at en sammenslutning av oppdrettere skal betale når en ansvarlig ikke kan identifiseres. I tillegg skal den som innretter seg slik at vedkommendes fisk kan identifiseres, skal slippe å bidra i den kollektive ordningen og dermed slippe å betale for dem som ikke innretter seg slik.

Tap og sykdom

Tap i fiskeoppdrett er en indikator for fiskevelferd, og et indirekte mål for fiskehelse. Tapet i matfiskproduksjonen er fortsatt høyt, med et årlig tap på om lag 13–14 pst. for laks, målt i forhold til antall fisk satt ut samme år. I 2014 var tapsprosenten også for regnbueørret 14. De to viktigste tapsårsakene er infeksjoner og forhold knyttet til settefiskanlegg.

Virussykdommen Pankreassykdom (PD) er fortsatt den mest tapsbringende sykdommen i den norske havbruksnæringen. Antallet påvisninger økte fra 99 i 2013 og til 142 i 2014. Situasjonen i Midt-Norge har holdt seg stabil, mens økningen har skjedd i Rogaland og Hordaland. De siste par årene har det vært rundt ti tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA). Denne trenden ser ut til å fortsette i 2015. De fleste tilfellene har vært i Nordland. Gjellesykdom er en økende årsak til tap i lakseoppdrett. Amøbegjellesykdom (AGD) kom i 2014 tidligere i sesongen, rammet flere lokaliteter og forekom i et større geografisk område enn i 2013. Kardiomyopatisyndrom (CMS), populært kalt hjertesprekk, rammer stor fisk. CMS har vist en økende tendens de siste fire årene.

Tilsyn med havbruksnæringen

Regjeringen har satt i gang et arbeid for å sikre bedre samordning av tilsynet som i dag utføres overfor havbruksnæringen av Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet/fylkesmannsetatene. Tilsynsinstansene har hatt ulike tilnærminger til hvordan tilsynsobjekter velges ut, antall tilsyn som gjennomføres og reaksjonsbruken. Målet med gjennomgangen er en bedre samlet ressursutnyttelse og effektivisering av planlegging og gjennomføring av tilsyn og kontroller. Det legges ikke opp til endringer i det etablerte sektoransvaret. Rapport fra en arbeidsgruppe med Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet om samordning av tilsyn overfor havbruksnæringen forelå våren 2015. Regjeringen følger nå opp rapporten.

Prioriteringer 2016

Forutsigbar og forsvarlig vekst

I tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) skal framtidig vekst i lakse- og ørretoppdrettsnæringa styres gjennom en handlingsregel basert på produksjonsområder og miljøindikatorer. Regjeringen vil arbeide med sikte på at kapasitetsjustering innenfor nytt system første gang skal kunne skje i slutten av 2016 eller tidlig i 2017.

Regjeringen vil legge bedre til rette for landbasert oppdrett. Oppdrett på privat grunn på land vil kunne tildeles løpende og uten at det tas vederlag for tillatelsene. Regjeringen tar sikte på at de nødvendige endringene i regelverket for å implementere ordningen skal være gjennomført i løpet av 2015, og at det skal være mulig å søke om vederlagsfrie tillatelser til landbasert oppdrett fra 2016.

Regjeringen vil også legge til rette for innovasjon og at nye teknologiske løsninger kan tas i bruk. Det tas sikte på at nytt regelverk for tildeling av utviklingstillatelser blir fastsatt høsten 2015 og at det deretter blir mulig å søke om tildeling av slike tillatelser.

Miljøutfordringer i havbruk

Implementeringen av miljøindikatoren for lakselus slik den er beskrevet i stortingsmeldingen for vekst i lakse- og ørretnæringen vil være viktig i 2016. Det samme vil implementeringen av forskriften for pålagt utfisking av rømt oppdrettsfisk ut fra prinsippet om at forurenser betaler.

Sjømatindustri

Mål og oppgaver

Sjømatindustrien bidrar med viktige arbeidsplasser og verdiskaping i mange kystsamfunn. Regjeringen arbeider for å styrke sjømatnæringens konkurransekraft og vil legge fram en melding til Stortinget om sjømatindustrien høsten 2015.

Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet skal sikre mattrygghet og matkvalitet i hele matkjeden i samsvar med ansvarsfordelingen etter matloven. Et høyt beskyttelsesnivå for norsk mat, inklusiv norsk sjømat, er sikret gjennom EØS-avtalen. I matforvaltningen veies ulike interesser mot hverandre slik at det i tillegg til forbrukerhensyn også vurderes næringsmessige konsekvenser for aktørene.

Fiskeri- og havbruksforvaltningen er viktig for å sikre sjømatindustrien jevn tilgang på råstoff. Nærings- og forskningspolitikken skal bidra til bl.a. innovasjon og konkurransekraft, og handelspolitikken er avgjørende for å sikre god markedstilgang.

Hvitfiskindustrien har utfordringer knyttet til at hovedvekten av råstoffet landes i noen korte, hektiske vintermåneder. Selv om mye skyldes fiskens eget vandringsmønster, er det et mål å jevne ut svingningene og sikre industrien mer stabil råstofftilgang.

Status og resultater

Sjømatindustrien omfatter virksomhetene som tar hånd om fisken etter at den er fisket eller oppdrettet, foretar eventuell bearbeiding og omsetter fisken nasjonalt eller internasjonalt. Utnyttelse og videre bearbeiding av restråstoff er også en viktig del av denne industrien.

Den norske sjømatindustrien har et godt utgangspunkt med nærhet til store fiskeressurser fra fiskeri og havbruk, kombinert med kort vei til godt betalende markeder. Samtidig opererer sjømatindustrien i et globalt marked med sterk konkurranse. Lønnsomheten i sjømatindustrien, særlig hvitfiskindustrien, har imidlertid vært svak i mange år. Dette gjør industrien sårbar for markedsendringer. Lav soliditet påvirker tilgangen på arbeidskraft og kapital og svekker næringens innovasjonsevne.

Sjømatindustrien i Norge besto i 2013 av om lag 440 bedrifter, som til sammen skapte om lag 9 700 årsverk4 (slakting, mottak, foredling). De tre største sektorene er laksefisk, hvitfisk og pelagisk fisk. Felles for alle sektorer i sjømatindustrien, og særlig innenfor lakseindustrien og pelagisk industri, er at antall bedrifter er redusert over tid, og at utviklingen går mot større og færre enheter i alle ledd. Sjømatnæringen hadde et samlet bidrag til BNP på 61 mrd. kroner i 2013. Sjømatindustrien bidro med om lag 8,8 mrd. kroner av dette. Lønnsomheten i deler av sjømatindustrien har vært lav lenge, selv om det er variasjoner mellom bransjer og på bedriftsnivå. Driftsresultatet for sjømatindustrien som helhet har både i 2012 og 2013 ligget i underkant av 1 pst., mens foreløpige tall for 2014 viser et driftsresultat for konsumindustrien som helhet på 4,4 pst., noe som er det beste siden midten av 90-tallet. Innen hvitfiskindustrien skyldes forbedringen bl.a. økte priser i markedet, samt valutaeffekt.

I juni 2014 lanserte fiskeriministeren regjeringens strategi for levendelagring av fisk. Levendelagring innebærer at fisk fangstes skånsomt og lagres levende i et merdanlegg inntil den slaktes og selges. Strategien har som mål å bidra til høyere priser og økt verdiskaping i torskesektoren ved å jevne ut tilbudet av fersk torsk, øke kvaliteten på råstoffet, og utvikle teknologi og kunnskap på området. Regelverket for levendelagring er forenklet. Endringene trådte i kraft i januar 2015.

Ferskfiskordningen og levendelagring av villfanget fisk er begge tiltak med formål å bidra til jevnere leveranse av villfanget råstoff til fiskeindustrien. Kvotebonus for levendefangst er satt til 4 000 tonn i 2015. I 2014 ble det levert om lag 4 200 tonn torsk til levendelagring. Per mai 2015 er det levert 5 600 tonn torsk til levendelagring.

All omsetning av råfisk på førstehånd i Norge går gjennom fiskesalgslagene. Omsetningen og salgslagenes rolle reguleres i lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Nærings- og fiskeridepartementet har hjemmel til å pålegge fiskesalgslagene å gjennomføre tilsyn med råstoffkvalitet. Dette kommer i tillegg til Mattilsynet som skal ivareta mattrygghet og øvrige hensyn etter matloven. Fra 1. januar 2015 er ordningen under utprøving i de tre nordligste fylkene.

Mattilsynet sitt tilsyn var 2014 i hovedsak rettet mot å følge opp hvitfisknæringen på områdene hygiene, orden og vedlikehold. Aktører som ikke driver seriøst, skader næringens omdømme og ødelegger for alle virksomhetene som faktisk følger matregelverket.

Sjømatnæringen har klaget flere prinsippsaker inn for ESA (EFTA Surveillance Authority) med påstand om at Mattilsynet håndhever reglene for sjømattrygghet strengere i Norge enn det som gjelder i EU-landene. Ingen av disse sakene er foreløpig avklarte.

Hygieneregelverket i EØS-avtalen er mer fleksibelt enn tidligere hygienebestemmelser. F.eks. er reglene for den tradisjonelle norske tørrfiskproduksjonen utendørs nå formalisert gjennom muligheten for fleksibilitet som finnes i EØS-regelverket.

Det blir hvert år analysert et stort antall prøver av norsk sjømat for innhold av fremmedstoffer. Eksempelvis ble det i 2014 tatt ut over 13 000 prøver fra norsk oppdrettsfisk. Det ble ikke funnet stoffer som er ulovlige å bruke eller uønskede stoff over grenseverdiene.

Norges sjømatråd har utviklet en frivillig kvalitetsmerkeordning for norske sjømatprodukter. Formålet er å bidra til at sjømatnæringen får et konkurransefortrinn i markedene ved å differensiere produktene og fremme kvalitetsaspektet ved norsk sjømat. Et resultat av dette arbeidet er kvalitetsmerkingen «Skrei», som holder en svært høy kvalitetsstandard og dermed oppnår en bedre pris i markedet. I vintersesongen 2014 var salget av Skrei på om lag 11 500 tonn, mens det i vintersesongen for 2015 var redusert til i underkant av 10 200 tonn. Reduksjon i volumet skyldes trolig en treg sesong grunnet dårlig vær og redusert kvote sammenlignet med foregående år. I vintersesongen 2015 var prisene for Skrei-merket fersk hel torsk i snitt 5,5 kr/kg høyere sammenlignet med ferske hel torsk som ikke var merket. Merutgiften til denne merkeordningen er opp mot 2 kr/kg. I løpet av vintersesongen i 2015 var 13 pst. av all hel fersk torskeeksport merket med Skrei.

Sjømatindustriutvalget leverte sin rapport 16. desember 2014. NOU 2014: 16 Sjømatindustrien har vært på offentlig høring.

Prioriteringer 2016

Følge opp tiltak i stortingsmelding om sjømatindustri

Det er behov for tiltak som bidrar til å øke sjømatindustriens konkurransekraft, og regjeringen legger høsten 2015 fram en stortingsmelding om sjømatindustrien. Tiltakene vil følges opp i 2016. For å legge grunnlaget for videre vekst og nyskaping i havbaserte næringer foreslår regjeringen å styrke den marine forskningen gjennom Forskningsrådet i 2016. Dette skal bl.a. bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for å videreutvikle en bærekraftig sjømatindustri.

Jevnere landingsmønster og økt kvalitet i hvitfisksektoren

Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2016 prioritere arbeidet med å jevne ut sesongsvingningene i landingsmønsteret og øke kvaliteten i hvitfisksektoren. Dette omfatter også arbeidet med å fremme levendelagring av torsk.

EØS-regler for sjømat

Det skal arbeides for at mattrygghets- og kvalitetsreglene for sjømat i EØS-avtalen også tar høyde for produksjonsforholdene i Norge.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

341 345

335 586

335 730

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

67 032

44 021

56 550

30

Miljøtiltak Søve, kan overføres

19 200

19 700

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

33 699

33 800

37 857

71

Miljøtiltak Raufoss

1 200

1 200

72

Tilskudd til beredskapsordninger

3 600

3 700

3 500

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

12 600

25 600

28 300

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

2 100

2 200

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

13 634

14 600

15 000

76

Tilskudd til Standard Norge

30 700

31 500

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

10 700

6 000

78

Tilskudd til Akvariet i Bergen

4 000

4 100

80

Tilskudd til Arctic Race of Norway

15 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

10 000

Sum kap. 0900

471 910

525 207

566 637

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015):

  • post 01 ble redusert med 1,022 mill. kroner

  • post 21 ble økt med 6 mill. kroner

  • post 70 ble økt med 5,6 mill. kroner

  • ny post 79 Tilskudd til Mechatronics Innovation Lab, ble bevilget 20 mill. kroner

Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Videre har departementet et særlig ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, fiskerinæringen, havbruksnæringen og den maritime næringen.

Viktige oppgaver er nasjonalt regelverksarbeid, styring av underliggende virksomheter og selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på alle nasjonale politikkområder som har betydning for verdiskaping, dvs. innen områder som finans, skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. Departementet leder regjeringens arbeid for å styrke konkurransekraften.

Departementets hovedmål er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer. Departementet arbeider mot følgende delmål, som hver for seg og sammen vil bidra til hovedmålet:

  • effektiv bruk av samfunnets ressurser

  • økt innovasjon og omstillingsevne

  • bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Departementet disponerte 350,5 årsverk per 1. mars 2015. I tillegg har departementet fire nærings- og fiskeriråder ved EU-delegasjonen i Brüssel, to råder ved ambassaden i Washington DC og en råd ved ambassaden i Moskva.

Under følger en oversikt over stortingsmeldingene og proposisjonene Nærings- og fiskeridepartementet fremmet for Stortinget i 2014 og så langt i 2015:

  • Prop. 34 S (2013–2014) SAS AB – innhenting av hybridkapital

  • Prop. 79 L (2013–2014) Endringer i EØS-høringsloven (europeisk standardisering)

  • Meld. St. 26 (2013–2014) Fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 2014 og fisket etter avtalane i 2012 og 2013

  • Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap

  • Prop. 130 L (2013–2014) Endringer i foretaksregisterloven (gjennomføring av direktiv 2012/17/EU om sammenkopling av sentrale registre, handelsregistre og foretaksregistre)

  • Prop. 1 S (2014–2015) For budsjettåret 2015

  • Meld. St. 5 (2014–2015) Nordisk samarbeid

  • Prop. 12 L (2014–2015) Endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd)

  • Prop. 29 S (2014–2015 Endringer i statsbudsjettet 2014 under Nærings- og fiskeridepartementet

  • Prop. 40 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2014 under Nærings- og fiskeridepartementet (Statkraft SF – finansielle rammer)

  • Prop. 51 L (2014–2015) Endringer i småbåtloven (påbud om bruk av flyteutstyr i fritidsbåter)

  • Meld. St. 15 (2014–2015) Noregs fiskeriavtalar for 2015 og fisket etter avtalane i 2013 og 2014

  • Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lake- og ørrettoppdrett

  • Meld. St. 17 (2014–2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe

  • Prop. 87 L (2014–2015) Endringar i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering av sameigarar m.m.)

  • Prop. 88 L (2014–2015) Endringer i deltakerloven (tildeling av spesiell tillatelse og adgang til å delta i fiske)

  • Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierfohold og forvaltning av selskapet)

  • Prop. 118 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet (Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – eiendommer og gruvedrift)

  • Prop. 150 L (2014–2015) Endringer i EØS-høringsloven (elektronisk administrativt samarbeid)

  • Prop. 151 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet (Tilleggsbevilgninger til Innovasjon Norge)

For nærmere omtale av departementenes resultater i 2014 og status for forvaltningen av de ulike fagområdene, se kategoriomtalene til 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, 17.20 Forskning og innovasjon, 17.30 Markedsadgang og eksport og 17.40 Statlig eierskap. I tillegg er departementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, klima og miljø og likestilling omtalt i proposisjonens del III.

Prioriteringer 2016

Prioriteringene for 2016 er beskrevet i hovedinnledningen i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Det foreslås en bevilgning på 335,73 mill. kroner på posten.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Denne posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, oppdrag og prosjekter som er vesentlige i Nærings- og fiskeridepartementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utredningsutvalg, evalueringer og prosjekter initiert av departementet.

I 2014 ble det bl.a. arbeidet med to nukleære konseptvalgsutredninger, en NOU om sjømatindustriens rammevilkår, restrukturering av reiselivsbransjen, utredning om serveringsbransjen og evaluering av Innovasjon Norges låneordninger og Sivas eiendomsvirksomhet.

I juni 2015 ble det inngått en leie- og forvaltningsavtale med Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) som innebærer at alle eiendommene som staten har kjøpt av SNSK på Svalbard skal leies tilbake til eller forvaltes av SNSK. Avtalen innebærer at staten f.o.m. 2017 får en årlig nettoinntekt på 0,3 mill. kroner. SNSK er gitt en 2-årig betalingsutsettelse på leien selskapet skal betale til staten, mens forvaltningshonoraret fra staten løper fra avtaleinngåelse. Avtalen medfører derfor et utlegg for staten de to første årene, 850 000 kroner i 2015 og 1,7 mill. kroner i 2016.

Av den foreslåtte bevilgningen under posten skal bl.a. følgende prioriteres i 2016:

  • Kartlegging av innovasjonseffekten av bedriftsrettede virkemidler, jf. omtale under programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

  • I regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser varsler regjeringen at den vil sette av 10 mill. kroner for å styrke kunnskapsgrunnlaget om tiltak som kan mobilisere flere til å bli gründere i Norge og skape en sterkere kultur for gründerskap. Dette vil bl.a. inkludere forhold som berører vekstgründere, forretningsengler, tilgang til nettverk og kompetanse, utdanningssystemets rolle, bruk av design og håndtering av immaterielle verdier. Innholdet i planen er nærmere omtalt under programkategori 17.20 Forskning og innovasjon.

  • I gründerplanen varsler regjeringen også at det skal gjennomføres et attraktivitetsprosjekt for å gjøre Norge til et mer attraktivt gründerland. Dette prosjektet inkluderer bl.a. 10 mill. kroner som skal finansiere en utredning om en fasttrack-ordning for lovende utenlandske gründere og til å forenkle kontakten mellom det offentlige og gründerne. Gjennom bl.a. Altinn skal all registrering være enkel, intuitiv og brukervennlig. Designere og gründere skal sammen finne fram til gode løsninger, herunder vurdere om komplekse skjemaer kan erstattes av enklere spørsmål og applikasjoner.

  • Restrukturering av reiselivsbransjen, jf. omtale under kap. 900, post 75.

  • Konseptvalgsutredning om lokalisering av marine forskningsmiljøer i Bergen.

  • Forvaltningshonorar til SNSK for eiendommene staten har kjøpt på Svalbard.

  • Etablering av ny konkurranseklagenemnd, jf. omtale i innledningen og under programkategori 17.10 Konkurransepolitikk.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 56,55 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 12,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015. Innenfor bevilgningen forslås det avsatt 20 mill. kroner til ulike tiltak i regjeringens gründerplan.

Det foreslås en fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning under posten på 7,5 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 1. Videre foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 30 Miljøtiltak Søve, kan overføres

Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjeselskapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i perioden 1953–1965. Selskapet drev utvinning av metallene niob og tantal. Virksomheten medførte forurensning av jord på stedet og en konsentrering av naturlig forekommende radioaktive stoffer i form av slaggklumper. Staten påtok seg høsten 2010 å gjennomføre og finansiere oppryddingen, og startet deretter forberedelser for gjennomføring av nødvendige miljøtiltak.

Statens strålevern sendte departementets forslag til tiltaksplan for oppryddingen på høring sommeren 2013 og ga i mars 2014 Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opprydding basert på tiltaksplanen. Tiltakene som beskrives i planen er oppgraving av forurensede masser, bortkjøring, deponering i godkjent deponi og et etterfølgende program for måling av radioaktivitet for å sikre at målene med oppryddingen er nådd. Etter dette skal området tilbakeføres.

Et viktig grunnlagsdokument for tiltaksplanen var en rapport fra Institutt for energiteknikk (IFE) fra 2012 der ulike deponeringsalternativer ble vurdert, og der det ble beregnet hvilke kostnader oppryddingen ville medføre. Det ble på statsbudsjettet for 2014 bevilget 20,5 mill. kroner til oppryddingen. 19,2 mill. kroner av dette beløpet ble overført til 2015.

Nærings- og fiskeridepartementet kunngjorde i april 2014 et oppdrag for opprydding med utgangspunkt i tiltaksplanen. Det kom kun inn ett tilbud, og dette forutsatte deponering i selskapet NOAH AS sitt deponi på Langøya utenfor Holmestrand. NOAH meddelte imidlertid kort før tilbudsfristen at selskapet ikke ville inngi tilbud på mottak av massene. NFD avlyste senere oppdraget, da det eneste innkomne tilbudet ikke hadde på plass en deponiløsning.

NOAHs begrunnelse for å ikke ta imot masser fra Søve var bekymring for utlekking av radioaktivitet fra deponiet. NFD gikk i dialog med NOAH om kunnskapsgrunnlaget for å vurdere potensialet for utlekking. I januar 2015 kontaktet NFD tre konsulenter for å be om tilbud om gjennomføring av utlekkingstester for avfallet fra Søve. Slike tester ble vurdert å kunne gi bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere potensialet for utlekking, og vurderes å være av betydning uansett valg av deponiløsning. Oppdrag ble tildelt i juni 2015. NOAH har siden fastholdt sin beslutning. NFD arbeider derfor videre med andre mulige deponiløsninger.

Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt ytterligere forberedelser med sikte på å avklare aktuelle deponier for massene. Oppryddingen må utsettes fram til deponi er avklart. Departementet tar sikte på at nødvendig kunnskapsgrunnlag skal være på plass så snart som mulig. Dette vil gi grunnlag for avklaringer knyttet til valget av deponi. Som følge av utsettelsen, vil departementet fremme forslag om å nedjustere hele bevilgningen for 2015 i høstens endringsproposisjon.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 19,7 mill. kroner til miljøtiltak ved Søve for 2016. Bevilgningen skal benyttes til de tiltak som er beskrevet i tiltaksplanen og til en deponiavgift. Det er, som nevnt over, ikke avklart deponi for massene, og det er derfor knyttet usikkerhet til bevilgningsbehovet for 2016. Det foreslås å videreføre bevilgningen på samme nivå i 2016 inntil nye kostnadsanslag for oppryddingen foreligger.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premissleverandører for utformingen av norsk nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det statlige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er å:

  • Bidra til at berørte næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om og kan dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- og konkurransevilkår på de respektive områdene.

  • Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de aktuelle områdene.

  • Medvirke til at norske myndigheter, organisasjoner og næringer/virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av internasjonale lover og regelverk, konvensjoner og retningslinjer for virksomheter på deres områder.

Hoveddelen av bevilgningen er prioritert til organisasjonene i tabellen under, først og fremst til kontingenter. Mer informasjon om hver organisasjon finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnåelse og tildelingskriteriene/beregningsregler er knyttet til de enkelte medlemsbidragene. Størrelsen på Norges kontingent utgjør som hovedregel en andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett basert på fastsatte fordelingsnøkler.

I tillegg til kontingenter dekkes bl.a. også utgifter ved deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper under OECD og bistandsmidler til den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO).

Norge sluttet seg i 1956 til et samarbeid om en nordatlantiske ispatruljetjeneste (NAIP). NAIP har som formål å overvåke og rapportere om isforhold i det nordlige Atlanterhavet og utføres av US Coast Guard i samarbeid med den kanadiske istjenesten. Tjenesten er viktig for sikkerheten til skip som seiler i det aktuelle området. Departementet mottok ikke refusjonskrav fra US State Departement mellom 2003 og 2014 som følge av omprioriteringer av ressurser etter terrorangrepet 11. september 2001, og det har ikke blitt budsjettert med utgifter til tjenesten siden 2009. USA har nå gjenopptatt utsendelsen av refusjonskrav.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 37,9 mill. kroner for 2016, inklusiv refusjon til NAIP. Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene og endringer i medlemskontingentene.

Tabell 4.3 Kontingenter til internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kroner)

Organisasjon

Budsjett 2015

Forslag 2016

Den internasjonal sjøfartsorganisasjon (IMO)

4 600

4 900

Det europeiske maritime sikkerhetsbyrå (EMSA)

11 550

13 650

EQUASIS (internettportal for sikkerhetsrelatert informasjon om skip i handelsvirksomhet)

425

450

Paris Memorandum of Understanding on Port State Control (Paris MoU)

383

410

FNs turistorganisasjon (UNWTO)1

1 000

0

Det internasjonale handelskammer (knyttet til frihandel)

130

130

Det internasjonale utstillingsbyrå (knyttet til verdensutstillinger)

130

150

Det norske handelskammerforbund

60

60

Studiegruppen for bly og sink

75

81

Studiegruppen for nikkel

180

190

Regional Cooperation Agreement on Combating Piracy and Armed Robbery against Ships in Asia (ReCaap)

600

800

Norsk senter for nærskipsfart (SPC Norway)

450

450

Det internasjonale råd for havforskning (ICES)

2 150

2 050

Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC)

4 100

4 640

Den nordvestatlantiske fiskerikommisjon (NAFO)

270

290

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC)

600

653

Den nordvestatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO)

2 110

2 400

Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT)

814

743

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO)

480

518

EUROFISH (gir bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land)

520

534

International Institute of Fisheries Economics and Trade (IIFET)

40

Ishavspatruljetjenesten (NAIP)

1 800

Deltakelse i bl.a. komiteer og arbeidsgrupper under OECD og FAO og delfinansiering av latvisk rådgiver ved EBRD

2 173

1 918

Bistandsmidler til Den internasjonal sjøfartsorganisasjon (IMO)

1 000

1 000

Sum

33 800

37 857

1 Norge meldte seg ut av FNs turistorganisasjon (UNWTO) i 2015.

Post 71 Miljøtiltak Raufoss

Formålet med tilskuddet er å rydde opp etter tidligere industrivirksomhet ved Raufoss Industripark. Miljøtiltakene som er gjennomført siden 2004 har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken, bl.a. ved at mer enn 500 tonn tungmetaller og over 100 000 liter olje nå er fjernet fra jordsmonn og grunnvann og fraktet til forsvarlig sluttdeponering i godkjente deponi.

Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert.

Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg og miljømål fra Miljødirektoratet. Fortsatt vil det være behov for overvåking av Hunnselva og det nedlagte slamdeponiet, samt oppfølging og videre drift av enkelte tiltak i industriparken der det pumpes opp og renses forurenset vann. Det kan også komme ytterligere miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning dersom det avdekkes i forbindelse med gravearbeider for bygg eller annen infrastruktur. Per 1. september 2015 var det utbetalt til sammen om lag 111 mill. kroner siden ordningen ble operativ.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner til dekning av pålegg fra Miljødirektoratet. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor tidligere gitt garantiramme på 124 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyttes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i endringsproposisjon i vår- eller høstsesjonen.

Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger

Tilskuddet er todelt og omfatter det arbeidet Norges Rederiforbund utfører innen skipsfartsberedskap etter avtale med departementet og det arbeidet Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) utfører som sekretariat for lovbestemt ordning for varekrigsforsikring.

Skipsfartsberedskap

Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger i stor grad på samarbeid mellom myndighetene og skipsfartsnæringen. Departementet har etablert NORTRASHIP-ledelsen, som ivaretar kontakten med rederinæringen og andre viktige aktører. I tillegg er det etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at Norges Rederiforbund planlegger og gjennomfører tiltak innen skipsfartsberedskap innenfor rammen av tilskuddet. Dette omfatter bl.a. å skaffe til veie relevant skipskapasitet ved behov og tiltak mot piratvirksomhet og andre trusler mot skipsfarten. Arbeidet utføres på oppdrag fra eller i samarbeid med departementet.

Formål med ordningen er å sikre:

  • drift, videreutvikling og øving av beredskapssystemer for skipsfarten

  • mest mulig trygg skipstransport

  • kontakt, samarbeid og god informasjonsutveksling mellom myndighetene og rederinæringen

  • at kompetanse og kapasitet hos næringen er tilgjengelig for myndighetene i en krisesituasjon

Varekrigsforsikring

Det betyr mye for samfunnet at forsyning og transport av viktige varer opprettholdes i en krisesituasjon. I de tilfeller hvor forsyningssikkerheten trues av at det private markedet for transportforsikring ikke vil være tilstrekkelig eller faller helt bort, har staten gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et beredskapssystem. Dette forvaltes av GIEK etter fastsatte retningslinjer.

Formål med ordningen er å sikre:

  • at myndighetene har et sekretariat for å vedlikeholde og eventuelt aktivisere beredskapsordningen for statlig forsikring av varer under transport i en krise eller krigssituasjon

  • at departementet kan få bistand med faglige utredninger, råd og utførende arbeid knyttet til varekrigsforsikring

Resultater 2014

Innenfor skipsfartsberedskap har arbeidet mot piratvirksomhet, informasjons- og sikkerhetstiltak for skipsfarten nasjonalt og internasjonalt, fortsatt stått sentralt. Det har også vært arbeidet med norsk bistand til transportoperasjon med skip. Det er etablert et nytt og hensiktsmessig verktøy for oversikt over aktuelle skip, for bruk i det daglige beredskapsarbeidet og i krisesituasjoner.

Innenfor varekrigsforsikring er det arbeidet med vedlikehold av ordningen, inkludert bruk av IT-basert støttesystem, og kontakt mot forsikringsbransjen. I tillegg har en arbeidsgruppe, med basis i et etablert forsikringsforum og med GIEK som sekretariat, arbeidet med forslag til revisjon av lov om statlig varekrigsforsikring.

Prioriteringer 2016

Innenfor skipsfartsberedskap prioriteres arbeidet med aktiv informasjon til rederier om spørsmål av betydning for risiko og sikkerhet, behandling av sikkerhetsspørsmål nasjonalt og internasjonalt, vedlikehold og videreutvikling av systemer og verktøy og å skaffe til veie transportkapasitet ved behov.

Innenfor arbeidet med varekrigsforsikring prioriteres vedlikehold av forsikringssystemer mv. og kontakt med forsikringsbransjen. Arbeidet med revisjon av lov om statlig varekrigsforsikring sluttføres i 2016.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en samlet bevilgning på 3,5 mill. kroner. Midlene foreslås fordelt med inntil 3,1 mill. kroner til Norges Rederiforbund for arbeid med skipsfartsberedskap og inntil 400 000 kroner til GIEK for arbeid med varekrigsforsikring.

For øvrig foreslås fullmakten til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring videreført med en ramme på 2 mrd. kroner, jf. redegjørelse i kap. 2.6 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger, og forslag til vedtak IX, 2.

Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjon som arbeider med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at elever og studenter får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.

Resultater 2014

Ungt Entreprenørskap Norge hadde i 2014 driftsinntekter på i overkant av 45 mill. kroner finansiert med både offentlige og private midler. Departementenes andel var til sammen 26,6 mill. kroner fordelt med 12,6 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets og 14 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Fra budsjettåret 2015 gis det samlede tilskuddet fra staten over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Andre finansieringskilder er fylkeskommuner, kommuner og private aktører (bl.a. investeringsselskapet Ferd, Nordea, Norgesgruppen og Manpower). Departementets mål er minimum 40 pst. privat finansiering. I 2014 var andelen privat finansiering på 27 pst. (landsgjennomsnittet), mot 29 pst. i 2013.

Nærings- og fiskeridepartementet har som mål at midlene skal nå flest mulig elever under utdanning. Antall programmer økte i 2014 fra 20 til 22. Rapportering viser deltakelse på flere aktiviteter enn året før, men det er uklart om økningen skyldes flere elever eller flere aktiviteter per elev. Departementet har bedt om tall som viser elevdeltakelsen for 2015. Det er nødvendig for å vurdere om målene er nådd.

Det er et mål for Nærings- og fiskeridepartementet at flere jenter deltar på programmene. Gjennom program som Jenter og ledelse og KAN arbeider Ungt Entreprenørskap bevisst for å inkludere jenter i sine aktiviteter. I 2014 var andelen jenter i ledelse og styrer i ungdomsbedriftene omtrent 50 pst., tilsvarende som året før.

Prioriteringer 2016

  • øke antall elever som deltar på et entreprenørskapsprogram

  • økt antall ungdomsbedrifter (bedriftsprogram rettet mot videregående opplæring)

  • arbeide for å øke andelen privat finansiering til 40 pst.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 28,3 mill. kroner. Beløpet inkluderer 2 mill. kroner som overført fra kap. 900, post 77 og gis som tilskudd til marine ungdomsbedrifter som er et bedriftsprogram i den videregående skolen.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Nærings- og fiskeridepartementet gir tilskudd til Visit Svalbard AS, tidligere Svalbard Reiseliv AS. Det skal bidra til økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for et miljøtilpasset reiseliv ved å informere om og markedsføre Svalbard som reisemål. St.meld. nr. 22 (2008–2009) Om Svalbard slår fast at reiselivsnæringen er en av grunnpilarene for videre samfunnsutvikling på Svalbard.

Visit Svalbard AS koordinerer reiselivsnæringen på Svalbard. Selskapet er eid av Svalbard Reiselivsråd, som består av 62 bedrifter innenfor reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Virksomheten til selskapet er finansiert gjennom medlemsavgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivsråd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Tilskuddet bidrar bl.a. til å ivareta fellesoppgaver som drift av helårig turistinformasjon, kompetansebygging blant aktørene og opplæring av guider og turledere.

Resultatrapport 2014

2014 ble et godt år for reiselivsnæringen på Svalbard, med en vekst på 11 pst. i kommersielle overnattinger (antall gjestedøgn). Veksten fordeler seg over hele året, også i den tradisjonelle lavsesongen fra oktober til februar. En økning i antall direkte flyvninger fra Oslo hver uke fra mars i 2013 bidro til en betydelig vekst samme året. 2014 viser ytterlige vekst, der bedriftene greide å ta ut økt tilstrømming i økt verdiskaping og lønnsomhet. Den reiselivsrelaterte omsetningen i Longyearbyen var på 302 mill. kroner i 2012. Visit Svalbard hadde i 2014 inntekter på 6,6 mill. kroner. Av dette utgjorde det statlige tilskuddet 2,1 mill. kroner. Øvrige inntekter besto av medlemskontingenter, næringsinntekter knyttet til markedskampanjer, salg av tjenester, brukerfinansiering og provisjoner. I 2014 ble det arrangert to kurs knyttet til Svalbardguideopplæringen.

Miljøarbeid står sentralt i arbeidet innen reiselivsnæringen på Svalbard. Det ble i 2013 bestemt å gjennomføre nødvendige prosesser slik at Svalbard som helhetlig destinasjon blir merket som «Bærekraftig reisemål» i Innovasjon Norges merkeordning. Dette er ventet ferdig i løpet av 2015–2016. Arbeidet er en integrert del av et større destinasjonsutviklingsprogram, masterplanen for «Destinasjon Svalbard 2025», som er ferdigstilt og vedtatt av Longyearbyen lokalstyre.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 2,2 mill. kroner til Visit Svalbard AS.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Formålet med ordningen er å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer som gjennomfører tiltak som er relevante for formålet med tilskuddsbevilgningen. Områder der det kan være aktuelt å gi støtte, er bl.a.:

  • samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i næringslivet

  • samfinansiering av utredninger som skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og fiskeripolitikken

  • informasjonstiltak

  • internasjonale organisasjoner som ikke er omfattet av de øvrige tilskuddsbevilgningene på departementets område

  • utprøving av tiltak

  • andre prosjekter

Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som bl.a. Sundvolden-erklæringen, stortingsproposisjoner og -meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område.

Departementet behandler mottatte søknader fortløpende. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer det slik at aktuelle mottakere er få, og at disse må forutsettes å være kjent med departementets virksomhet innenfor de aktuelle politikkområdene. Departementet legger derfor til grunn at kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd er tilstrekkelig ivaretatt gjennom Prop. 1 S og informasjon om ordningen på departementets nettsider.

Resultater 2014

Tabell 4.4 Prosjekter og mottakere som fikk støtte i 2014

(i 1 000 kr)

Mottaker/prosjekter

NTNU – professorat for bærekraftig transport i nordområdene

750

NTNU – professorat i mineralteknikk

250

Forsvarets forskningsinstitutt – deltakelse i BAS 7

200

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

2 000

NTNU – etablering av utdanningstilbud for immaterielle rettigheter

700

NHO – Nasjonalt program for leverandørutvikling

750

Innovasjon Norge – konsept for Norgesprofilering på maritime messer

100

Samfunns- og næringslivsforskning AS – prosjektet «Krise, omstilling og vekst»

1 000

FAO – støtte til User rights-konferanse

300

FAO – teknisk konsultasjon small scale fisheries

250

Regelhjelp.no – serveringsloven

25

Noregs fiskarlag – tilskudd til samarbeidstiltak med Russland

700

Norsk industri – tilskudd til MARUTs aktivitetsrapport 2013

600

Stiftelsen AksjeNorge

90

Barentssekretariatet – Barents urfolkkongress og konferanse

50

Fylkesmannen i Troms – Grunnlovsseilasen 2014

200

Riksantikvaren – Nasjonalt pilegrimssenter

2 000

Insentivmidler til restrukturering av reisemålsselskap

2 424

Longyearbyen lokalstyre – strategisk næringsplan for Svalbard

100

Næringsrepresentasjon IWC-møte

45

Pescadoulus – internasjonale ekspertmøter fiskerikriminalitet

1 100

Sum

13 634

Prioriteringer 2016

Arbeidet med å restrukturere reisemålsselskapene i Norge fortsetter med reiselivsnæringen som eier og driver av prosessen. Nærings- og fiskeridepartementet viderefører den nære dialogen med sentrale aktører rundt om i landet og opprettholder insentivordningen for fortsatt å stimulere til at endringer som næringen ønsker, skal skje. Prosessen avsluttes i løpet av 2016.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 15 mill. kroner for 2016. I tillegg til arbeidet med å restrukturere reisemålsselskapene foreslås det bl.a. å støtte Nasjonalt pilegrimssenter med 2 mill. kroner, professorat i mineralteknikk ved NTNU med 1,5 mill. kroner og Norges Fiskarlags Russlandsprosjekt med 700 000 kroner.

Post 76 Tilskudd til Standard Norge

Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner for varer, tjenester og prosesser. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Standarder reduserer handelshindringer, bidrar til innovasjon og sikrer at produkter og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter. Standarder er et kollektivt gode som mange aktører har nytte av. Markedet vil ikke nødvendigvis selv frambringe de standardene som er ønskelig for samfunnet som helhet. Myndighetene ønsker derfor å bidra til å fremme standardiseringsarbeidet for å legge til rette for økt verdiskaping gjennom tilskudd til Standard Norge. Standardisering er en viktig del av departementets forenklingsarbeid.

Det generelle tilskuddet til Standard Norge, innenfor næringsministerens ansvarsområde, bidrar til å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid i Norge. Hovedformålet med tilskuddet er å ivareta norske næringslivsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid. En mindre del av bevilgningen foreslås øremerket til standardisering på fiskeri- og havbruksområdet innenfor fiskeriministerens ansvarsområde.

Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Standard Norge fastsetter norske og internasjonale standarder som Norsk Standard og er medlem av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge har 68 ansatte og holder til i Oslo.

Standard Norges arbeid blir hovedsakelig finansiert ved bidrag fra offentlige og private interessenter, royalties fra salg av standarder, medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Departementets styring og forvaltning av tilskuddet er bare knyttet til departementets formål med tilskuddet. Mens det generelle tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet hovedsakelig skal gå til drift og utvikling av en infrastruktur for standardiseringsarbeid, har de andre fagdepartementene ansvar for standardisering på sine fagområder.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering ble implementert i norsk rett i 2014. Forordningen regulerer samarbeidet mellom de europeiske standardiseringsorganisasjonene, nasjonale standardiseringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakommisjonen. Departementet legger til grunn at Standard Norge følger opp de oppgavene som følger av forordningen.

Resultater 2014

Det ble fastsatt 902 nye standarder i 2014. 137 av dem var harmoniserte standarder, dvs. standarder som er utarbeidet for å dokumentere at varer og tjenester samsvarer med krav i EU-direktiver. 27 nasjonale forslag til standarder ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse standardene dekker spesifikke nasjonale behov som ikke omfattes av europeiske eller internasjonale standarder. Ved utgangen av 2014 var det 186 nasjonale standardiseringskomiteer med til sammen 2 023 deltakere.

Samlet sett mener departementet at Standard Norge nådde sine mål for det statlige tilskuddet i 2014.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås bevilget 31,5 mill. kroner til standardiseringsarbeidet i 2016. Av disse er 700 000 kroner øremerket til standardisering på fiskeri- og havbruksområdet.

Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

Tilskuddsordningen har som hovedmål å bidra til å øke sjømatkonsumet og profilere norsk sjømat på hjemmemarkedet. Målgruppen for tilskuddsordningen er institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner i Norge. Tiltak må komme fellesskapet til gode og ha et regionalt eller nasjonalt nedslagsfelt.

I 2015 omfattet posten også tilskudd til rekrutteringstiltak. Det foreslås at departementets midler til rekrutteringstiltak rettet mot marin sektor fra 2016 overføres kap. 900, post 73 Tilskudd til Ungt entreprenørskap.

Resultater 2014

Tabell 4.5 Oversikt over hovedområdene dekket av tilskuddet i 2014

(i 1 000 kroner)

Område

Sentrale tilskuddsmottakere

Fiskesprell

Norges sjømatråd

4 000

Sett Sjøbein

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

3 000

Sjømattiltak rettet mot barn og unge

Geitmyra matkultursenter for barn

Hildring AS: Young Wood

Skalldyrfestivalen i Mandal: Barnas kokkeskoler

Skagerak sjømat- og fiskerisenter

Vesterålen Matfestival: Barnas laksefestival

1 020

Sjømatprofilering

Ipax Mat AS: Det Norske Måltid

Gladmat AS: Blåe fristelser

Oi! Trøndersk mat og drikke AS: Trøndersk matfestival

WACS

Kystreise.no: Mat fra nordisk hav

NSL: NM i sjømat

Spindelfisk: Modna torsk

Format: Matsvinn

1 360

Rekruttering og kompetanse

Kunnskapssenteret i Gildeskål

Sør Trøndelag fylkeskommune v/Frøya vgs

SALT Lofoten AS

Lenvik kommune: Utvikle fem marine Newtonmoduler

1 036

Sum

10 4161

1 Som følge av overførte midler fra tidligere år var disponibelt beløp på posten 27,67 mill. kroner i 2014.

Kostholdsprogrammet Fiskesprell er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges sjømatråd. Målet med Fiskesprell er å øke konsumet av sjømat blant barn og unge. Prosjektet er innrettet mot barnehager, barneskoler og ungdomsskoler. Sjømatrådet mottok til sammen 4 mill. kroner til videreføring av programmet 2014. Midlene er i hovedsak benyttet til kursvirksomhet.

Rekrutterings- og kompetanseprosjektet Sett Sjøbein delfinansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og oppgaven er å bistå næringen med informasjon om arbeidsmetoder og prosjekter som kan brukes i arbeidet med rekruttering. Formidling av reklamemateriell, deltakelse på utdanningsmesser og andre møter, samt arrangering av rekrutteringskonferanse i Bodø dominerte sekretariatets arbeidsoppgaver i 2014. Nærings- og fiskeridepartementet ga et tilskudd på 3 mill. kroner til prosjektet i 2014.

Prioriteringer 2016

Departementet ønsker å bidra til å øke sjømatkonsumet på hjemmemarkedet. Barn og unge spiser generelt mindre sjømat enn anbefalt av helsemyndighetene. Tiltak som bidrar til å øke sjømatkonsumet hos barn og unge, er derfor høyt prioritert.

Budsjettforslag 2016

Det fremmes forslag om å bevilge 6 mill. kroner på posten i 2016. Dette er en reduksjon på 4,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015. 2 mill. kroner er foreslått flyttet til post 73 Ungt Entreprenørskap, jf. omtale under kap. 900, post 73.

Det foreslås å sette av 4 mill. kroner til kostholdsprosjektet Fiskesprell og 2 mill. kroner til profilering og sjømattiltak rettet mot barn og unge.

Post 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen

Bevilgningen skal dekke utgiftene til husleie for bygg som Stiftelsen Akvariet i Bergen disponerer, og som staten tidligere har fått som gave. Bygningen forvaltes av Statsbygg og husleieberegnes, og tilskuddet tilsvarer husleien som betales til Statsbygg. Akvariet dekker selv de brukeravhengige kostnadene. Det foreslås å bevilge 4,1 mill. kroner i 2016.

Post 80 Tilskudd til Arctic Race of Norway

Sykkelrittet Arctic Race of Norway er et årlig internasjonalt etapperitt over fire dager/etapper på landeveissykkel i Nord-Norge. Rittet ble i 2015 arrangert for tredje gang. Etappene endres hvert år, og alle regioner i Nord-Norge skal i løpet av de kommende årene være vertskap for rittet. Det norske selskapet Arctic Race of Norway AS samarbeider med det franske selskapet Amaury Sport Organisation (ASO) om arrangementet. ASO er også arrangør av Tour de France og en rekke andre store idrettsarrangementer.

Arctic Race of Norway har fått stor oppmerksomhet internasjonalt og skaper positiv aktivitet i Nord-Norge. Med forbehold om at den økonomiske støtten kan tildeles i tråd med regelverket i EØS-avtalen, foreslås det en bevilgning på 15 mill. kroner til idrettsarrangementet. Saken er til vurdering hos ESA.

Post 81 Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvikling

I regjeringens gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser varsler regjeringen at den vil styrke Nasjonalt program for leverandørutvikling med 10 mill. kroner. Programmet bistår med praktisk gjennomføring av markedsdialog og gjør dermed at flere leverandører deltar i konkurransene, og at offentlig sektor etterspør bedre løsninger enn den ellers ville gjort. Ved å øke bruken av markedsdialog i forbindelse med offentlige anskaffelser, kan det offentliges utviklingsbehov i større grad gjøres til en drivkraft for innovasjon og gründerskap. Programmet har hovedsekretariat i NHO, drives i samarbeid med KS og Difi og har vært gjennom en flerårig vellykket testperiode.

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner til å styrke programmet i 2016.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

230

167

02

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

2 106

100

100

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

9

16

Refusjon av foreldrepenger

5 395

17

Refusjon lærlinger

70

18

Refusjon av sykepenger

3 840

Sum kap. 3900

11 420

330

267

Post 01 og 02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære og spesielle driftsutgifter

Det budsjetteres med 267 000 kroner i inntekter fra eksterne refusjoner og prosjektbidrag for 2016. Videre foreslås det merinntektsfullmakter knyttet til postene, jf. omtale under kap. 900, post 01 og post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 902 Justervesenet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

121 455

117 680

120 850

21

Spesielle driftsutgifter

2 283

2 398

350

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

3 500

Sum kap. 0902

123 738

120 078

124 700

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble bevilgningen på post 01 redusert med 4 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Justervesenet er et direktorat for måleteknikk og skal sikre tillit til norske målinger og måleresultater. Pålitelige og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet og forbrukernes rettigheter. Pålitelige måleresultater har også stor betydning på områder som ressursforvaltning, rettssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet. Internasjonal tillit er særlig viktig for eksportindustrien.

Justervesenet forvalter og utvikler regelverk innenfor måleteknikk, som bl.a. lov om målenheter, måling og normaltid og Edelmetalloven. Det internasjonale samarbeidet på området er viktig, og Justervesenet deltar både i det europeiske samarbeidet innenfor lovregulert måling European Cooperation in Legal Metrology og i det globale samarbeidet i International Organization of Legal Metrology.

Andre hovedoppgaver er å føre tilsyn med målinger, levere måletekniske tjenester og gi råd og yte bistand innen måleteknikk og kvalitetssikring av målinger til næringslivet og statlige og kommunale myndigheter.

Justervesenet disponerte 94,3 årsverk per 1. mars 2015. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har fem distriktskontorer, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller.

Det er fastsatt følgende mål for Justervesenet:

  • sørge for forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet

  • sikre trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør, er tilstrekkelig nøyaktige

  • bidra til at målinger som utføres i næringslivet, forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig nøyaktige

Resultater 2014

Regelverksutvikling

For å sikre at regelverket er i tråd med lov om målenheter, måling og normaltid sitt formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser, har Justervesenet i 2014 fulgt opp flere utredninger.

Forskrift om krav til elektrisitetsmålere ble endret 1. januar 2015. Endringene innebærer at fristen for å gjennomføre nye kontroller av elektrisitetsmålere og fristen for å bytte ut allerede kontrollerte og ikke godkjente målere ble utsatt til 1. januar 2019. Forslag om å endre forskrift om krav til e-merking av ferdigpakninger ble sendt på høring i Norge høsten 2014 og på EØS-høring våren 2015. Dersom det ikke kommer innvendinger i EØS-høringen, legges det opp til å gjennomføre endringene i løpet av 2015.

I 2014 ble reviderte versjoner at direktivene Measuring Instruments Directive og Directive on Non-Automatic Weighing Instruments vedtatt for EØS-området. Justervesenet har startet et arbeid med å tilpasse norsk regelverk til de reviderte direktivene.

Tilsyn

Justervesenets tilsyn i 2014 er for en stor del gjennomført som periodiske kontroller. Etaten har utført tilsyn med måleredskaper som benyttes til økonomiske oppgjør, både til forbrukere og mellom profesjonelle aktører.

Det ble gjennomført 28 500 lovregulerte kontroller og 4 510 oppfølgingskontroller etter reparasjoner i 2014. Antallet kontroller er noe mindre enn for 2013. Det skyldes bl.a.at Justervesenet har utført risiko- og aksjonsbaserte kontroller som er ressurskrevende, men som gir stor effekt.

Justervesenets hovedutfordring i 2014 har vært å gjennomføre det nødvendige antallet periodiske kontroller samtidig som tilsynet utvikles faglig. Siden tilsyn med krav til taksametre i drosjer startet for fullt i 2011/2012, har dette vært den mest ressurskrevende tilsynsvirksomheten. Det har i 2014 vært en merkbar nedgang i antall feil som er oppdaget. Feilsituasjonen har også gått ned når det gjelder butikkvekter, men feilprosenten er fremdeles høy. En stor del av målefeilene som er avdekket, går i favør av forbrukeren. For bensinpumper er feilsituasjonen tilfredsstillende. Det er den også når det gjelder gull og edelt metall.

Justervesenet har i 2014 økt aktiviteten med uvarslede kontroller ved bl.a. fiskemottak, basert på risikovurderinger. Det ble under tilsynene avdekket feil ved veiing med betydelige konsekvenser for det økonomiske oppgjøret. Erfaringen til Justervesenet er at dette er en tilsynsform som gir gode resultater og som bør prioriteres i årene framover. Periodiske tilsyn i fiskeindustrien har også hatt høy prioritet i 2014. Ved ikke varslede kontroller samarbeider Justervesenet ofte med andre tilsynsmyndigheter, bl.a. ved kontroller av taksametre i drosjer.

Fra 2014 fikk Justervesenet hjemmel til å fatte vedtak om krav til internkontroll der det ligger til rette for det.

Laboratorievirksomhet

Det økonomiske omfanget av kalibreringstjenestene var i 2014 på ca. 5,6 mill. kroner. Dette er en nedgang på rundt 8 pst. sammenliknet med 2013. Dette har sin årsak i at Justervesenet har sluttet å prioritere kalibreringstjenesten for vekter i felt. Videre ble det gjennomført en rekke oppdrag i kraft av å være teknisk kontrollorgan for måleinstrumentdirektivet og direktivet om ikke-automatiske vekter.

Laboratoriet deltar i en rekke sammenlikningsmålinger for å verifisere Justervesenets måleevne og sikre tillit i Meterkonvensjonens MRA-avtale. Laboratoriet har fremdeles et stigende engasjement i forskningsprosjekter og rådgivningsoppdrag.

Justervesenet har i 2014 deltatt aktivt i internasjonalt arbeid på måleteknikkområdet, bl.a. i Meterkonvensjonen og Euramet. Etaten deltar også i det europeiske forskningsprogrammet European Metrology Programme for Innovation and Research (EMPIR). Justervesenet arbeider for å trekke norske forskningsmiljøer og næringslivet med i programmet. Regjeringen vil på hensiktsmessig måte informere Stortinget om resultatene av Justervesenets deltakelse i programmet.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Justervesenet nådde sine mål i 2014. Etaten har hatt utfordringer når det gjelder gjennomføring av risiko- og aksjonsbaserte kontroller. Dette skyldes dagens finansieringsform. Med regjeringens forslag om ny finansieringsform fra 2016 vil etaten kunne gjennomføre kontroller som er i samsvar med målelovens krav om effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Prioriteringer 2016

En prioritert oppgave for Justervesenet på regelverksområdet er å sørge for at norsk regelverksutvikling legger til rette for tilstrekkelig nøyaktige målinger og er harmonisert med den internasjonale utviklingen med utgangspunkt i målelovens og edelmetallovens formål.

På tilsynsområdet skal Justervesenet prioritere å videreutvikle tilsynsmetoder og drive informasjonsvirksomhet som kan bidra til å bedre feilsituasjonen. Justervesenet skal i 2016 lage en prioritert plan for nødvendig utskifting og oppgradering av instrumenter og utstyr ved laboratoriet og til tilsynsvirksomheten.

Justervesenet deltar i EU-programmet EMPIR fra 2014 til 2020. En prioritert oppgave er å sørge for at næringslivet og norske forskningsmiljøer får størst mulig nytte av norsk deltakelse i programmet. Justervesenet skal i denne sammenheng aktivt informere om hvilke muligheter for deltakelse for næringslivet som finnes i programmet.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer og avgifter. Det foreslås en bevilgning på 120,85 mill. kroner på posten. Økningen fra saldert 2015 skal bl.a. dekke lisenskostnader for nytt IKT-system, jf. omtale under post 45 nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 350 000 kroner på posten. Tilsvarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, post 04. Reduksjonen på om lag 2 mill. kroner skyldes at Norsk akkreditering, som tidligere har leid kontorlokaler av Justervesenet, i 2015 flyttet til nye lokaler. Resterende bevilgning er knyttet til fortsatt salg av noen administrative fellestjenester til Norsk akkreditering.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, post 04, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 3,5 mill. kroner som en følge av behov for større investeringer i bl.a. nye IKT-systemer. Dagens systemer utgjør en vesentlig risiko for etaten, med stor sårbarhet knyttet til personavhengighet og manglende støtte fra leverandører fordi systemene er gamle. Nå legger IKT-systemene store begrensinger på muligheten til å utvikle etaten, og kan ikke tilpasses kravene til digital kommunikasjon med brukerne i Regjeringens digitaliseringsprogram.

Behovet for nye IKT-systemer har vært gjeldende over en lengre tid, men dagens finansieringsform har begrenset slike investeringer, jf. omtale under kap. 5574.

Kap. 3902 Justervesenet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Gebyrinntekter

64 434

69 679

37 540

03

Inntekter fra salg av tjenester

14 428

14 489

16 030

04

Oppdragsinntekter

2 359

2 498

350

16

Refusjon av foreldrepenger

592

18

Refusjon av sykepenger

868

Sum kap. 3902

82 681

86 666

53 920

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble bevilgningen på post 01 redusert med 4 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Post 01 Gebyrinntekter

Det foreslås en bevilgning på 37,54 mill. kroner på posten. Gebyrinntektene foreslås redusert med 32,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015 fordi det legges opp til at flere bransjer går over til årsavgift i ny finansieringsmodell. Årsavgiften foreslås og er omtalt under kap. 5574, post 75 nedenfor. Etter omlegging til ny finansieringsform vil 55 pst. av de totale inntektene fra tilsyn dekkes av årsavgift, resterende av gebyrer. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Inntekter fra salg av tjenester

Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og andre oppdrag. Det foreslås en bevilgning på 16,03 mill. kroner.Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 04 Oppdragsinntekter

Det foreslås en bevilgning på 350 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Inntektene er knyttet til salg av administrative fellestjenester til Norsk akkreditering, jf. omtale under kap. 902, post 21.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

75

Tilsynsavgift Justervesenet

46 600

Sum

46 600

Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Justervesenets tilsynsvirksomhet etter omlegging til ny finansieringsform i 2016, jf. omtale nedenfor. Dette omfatter tilsyn med taksameter, måling ved salg av drivstoff fra bensinstasjon, LPG (propan av naturgass), veiing i dagligvarebutikker, veiing ved fiskemottak og elektriske målere.

Det foreslås bevilget 46,6 mill. kroner på posten i 2016. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Ny finansieringsform for Justervesenet

Dagens gebyrfinansierte tilsyn baserer seg på periodiske kontroller. I flere bransjer er det mer effektivt med andre typer tilsynsaktivitet, som bl.a. risiko- og aksjonsbasert tilsyn. Dagens gebyrsystem gir ikke finansiell dekning for tilsynsformer som er mer effektive. Med målelovens krav til effektivitet har Justervesenet likevel sett seg nødt til å utføre, og dermed finansiere, noe av det mer effektive tilsynet, selv om det i dag ikke kan brukerfinansieres. Dette har medført at Justervesenet har hatt problemer med å nå det inntektsmålet som Stortinget har satt for tilsynsvirksomheten. For å dekke utgiftene for disse tilsynsformene, har Justervesenet brukt midler som skulle ha gått til investeringer og oppgraderinger som er nødvendige for å holde kvaliteten oppe på måleinstrumenter, normaler og øvrig utstyr som trengs både for laboratorievirksomheten, IKT-løsninger og i tilsynsvirksomheten. Det har derfor oppstått et vesentlig etterslep av viktige og avgjørende investeringer, der bl.a. IKT-system utgjør en betydelig andel.

En omlegging fra dagens gebyrbaserte tilsyn til avgiftsbasert tilsyn vil åpne for at Justervesenet kan gjennomføre de mest effektive typer tilsyn til enhver tid. Derfor foreslås det å innføre årsavgift på tilsynsområder der dette er hensiktsmessig. Sammen med å innføre oppfølgingsgebyr, vil dette gi en struktur som skal skape insentiver til å etterleve regelverket.

Denne omleggingen er helt avgjørende for at Justervesenet skal kunne arbeide med de prioriteringene for 2016 som er nevnt over.

Totalt øker inntektene fra brukerfinansiering (kap. 3902, post 01 og kap. 5574, post 75) med om lag 14,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015. Økningen tilsvarer underdekningen av tilsynsvirksomheten som har pågått over noen år, i tillegg til behovet for investeringer for å holde et tilfredsstillende nivå på tilsynsaktiviteten. Brukerne vil på lengre sikt oppleve et mer effektivt tilsyn fra Justervesenet. For de enkelte tilsynsområdene vil utgiftene til Justervesenets tilsyn enten øke eller reduseres avhengig av i hvilken grad tilsynsområdet har vært over- eller underfinansiert de seneste årene. Tilsyn ved fiskemottak har f.eks. vært sterkt underfinansiert, mens tilsyn av drosjenæringen vil få reduserte utgifter.

Kap. 903 Norsk akkreditering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

44 282

38 260

41 150

Sum kap. 0903

44 282

38 260

41 150

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble bevilgningen økt med 3,7 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Norsk akkreditering er nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge. Akkreditering er en formell anerkjennelse av at en virksomhets kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale krav. Det er viktig for næringslivets konkurranseevne at norske varer og tjenester har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Akkreditering i henhold til internasjonale standarder skaper tillit til rapporter og testresultater fra akkrediterte virksomheter. Akkrediterte virksomheter er som regel laboratorier, inspeksjons- eller sertifiseringsorganer.

Norsk akkrediterings mål er å sikre at norske varer og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Norsk akkrediterings oppgaver er å behandle søknader om akkreditering fra private og offentlige virksomheter, fremme bruk av akkreditering på nye områder og bidra til at norske interesser ivaretas ved å videreutvikle akkrediteringsordningene på europeisk og internasjonalt nivå. Norsk akkreditering benytter også innleid ekspertise ved behandling av søknader om akkreditering. Norsk akkreditering har myndighet til å utføre inspeksjoner i samsvar med OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis. Etaten har også ansvar for akkreditering av miljørevisorer i Norge som et ledd i EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon.

Norsk akkreditering er et statlig forvaltningsorgan. Virksomheten disponerte 27 årsverk per 1. mars 2015. Norsk akkreditering flyttet i 2015 til nye kontorlokaler i Lillestrøm.

Resultater 2014

Norsk akkreditering innvilget ni søknader om akkreditering i 2014. Det totale antallet akkrediteringer er redusert fra 245 til 232 i løpet av 2014. Dette skyldes både sammenslåing av akkrediteringer innen medisinske laboratorier og at flere søknader ikke var ferdigbehandlet ved utgangen av året. Etaten mottok sju søknader om akkreditering for nye krav i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy.

Norsk akkreditering igangsatte tiltak for å effektivisere saksbehandlingen og begrense antall skjemaer for akkrediterte virksomheter og nye søkere. Etaten har bidratt til å skape økt forståelse for nytten av akkreditering gjennom kurs, seminarer og kontaktmøter med en rekke offentlige og private virksomheter. Departementet vurderer måloppnåelsen til Norsk akkreditering for 2014 som tilfredsstillende.

Prioriteringer 2016

Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende frister og delta i arbeidet med å videreutvikle den europeiske akkrediteringsordningen.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 41,15 mill. kroner på posten. Bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, løpende drift og kjøp av tjenester. I tillegg skal bevilgningen dekke informasjons- og utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Akkrediteringsoppdrag finansieres av Norsk akkrediterings kunder. Som følge av usikkerhet om omfanget av denne aktiviteten foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3903 Norsk akkreditering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Gebyrinntekter og andre inntekter

38 387

33 867

35 500

16

Refusjon av foreldrepenger

126

18

Refusjon av sykepenger

521

Sum kap. 3903

39 034

33 867

35 500

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 01 redusert med 200 000 kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 35,5 mill. kroner på posten. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

345 200

292 991

277 500

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

20 000

22

Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

302 092

197 270

235 700

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

205 000

Sum kap. 0904

647 292

490 261

738 200

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 22 økt med 8 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Brønnøysundregistrene skal sørge for pålitelige opplysninger om norsk næringsvirksomhet og har en viktig rolle i å skape en så enkel hverdag som mulig for norsk næringsliv. Etaten bidrar gjennom sikker og effektiv drift, riktige registeropplysninger og brukervennlige og tilgjengelige registerløsninger til trygghet, orden og oversikt for frivillig sektor, offentlig sektor og den enkelte innbygger.

Brønnøysundregistrene består av 17 forskjellige statlige elektroniske registre og er tillagt nasjonale forvaltningsoppgaver i forbindelse med etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Registrene yter service overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter, og utfører registertjenester for åtte departementer. Etaten forvalter også Altinn som er et offentlig samarbeid for å digitalisere og forenkle næringslivets og innbyggernes kommunikasjon med offentlig forvaltning.

Altinn-samarbeidet består i dag av 41 ulike forvaltningsorganer. Løsningen består av infrastruktur for utvikling og drift av sikre og brukervennlige digitale tjenester med tilknytning til de nasjonale felleskomponentene ID-porten, Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Altinns teknologiske infrastruktur er tilgjengelig for alle offentlige forvaltningsorganer, og Altinn har en sentral rolle i koordineringen av nye digitale offentlige tjenester på tvers av sektorer. Den enkelte etat er selv ansvarlig for sine tjenester i Altinn, og for å realisere gevinster ved bruk av tjenestene.

Brønnøysundregistrene er et forvaltningsorgan og disponerte 542 årsverk per 1. mars 2015, hvorav Altinn og SERES utgjorde 76 årsverk. Etaten ligger i Brønnøysund, men har også to mindre kontorer i Oslo og Narvik.

Det er definert fire hovedmål for Brønnøysundregistrene:

  • tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde

  • bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

  • bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere

  • utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning

Det siste målet er nytt fra 2015. Resultatrapporteringen om Altinn for 2014 er omtalt under det nye hovedmålet om Altinn.

Resultater 2014

Tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde

Årets brukerundersøkelse viser at Brønnøysundregistrene har et godt omdømme. Over 90 pst. av brukerne mener at Brønnøysundregistrene er en tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde og at opplysningene som sendes til registrene blir behandlet på en sikker måte. Det samme gjelder kvaliteten på tjenestene. Brukerundersøkelsen viser at brukerne i enda større grad enn før ønsker å være selvhjulpne på nettet; finne opplysninger, levere skjema, kjøpe produkter og sende meldinger digitalt.

I 2014 var tilgjengeligheten til registrene stabil. På årsbasis var tilgjengeligheten på nesten 100 pst. og det var ikke noen alvorlige sikkerhetshendelser i registersystemet. Brønnøysundregistrene har arbeidet systematisk med kvalitetssikring for å ivareta krav til informasjonskvalitet og integritet i registrene.

Saksbehandlingstiden for registerproduksjon og avgivelse var tilfredsstillende. Antallet manuelle henvendelser per telefon er redusert. Det skyldes at Brønnøysundregistrene over tid har arbeidet målrettet med å forbedre nettsidene og satt i gang tiltak for å få flere selvhjulpne brukere.

Produksjonen har vært jevnt økende siden 2010, og det var i 2014 om lag 3,1 mill. registreringer. Dette er en økning på 20 pst. sammenlignet med 2010. Produksjonen i 2014 var på om lag samme nivå som i 2013.

Gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere

Brønnøysundregistrene skal sørge for at næringslivet har tilgang til nødvendig informasjon for å drive sin virksomhet, og at nødvendige oppgaveplikter kan utføres enklest mulig. Oppslag som gjelder tilgjengelige nøkkelopplysninger og opplysninger i informasjonsportalen «Starte og drive bedrift» har vært økende. I 2014 har også brukerne fått utvidet mulighet til å bestille dokumenter ved selvbetjente nettløsninger.

Det er en klar tendens til at manuelle tjenester går ned, mens automatiske tjenester øker. Dette gir raskere, riktigere og enklere behandling og mulighet til elektronisk dialog med næringslivet. Andelen elektroniske innsendinger har vært økende over mange år og er samlet på ca. 80 pst. i 2014. Fra og med 2015 skal all innsending av årsoppgjør til Regnskapsregisteret skje elektronisk. Dette er i samsvar med Brønnøysundregistrenes tilrettelegging av selvbetjente tjenester.

Figur 4.10 Andel elektroniske registreringer ved Brønnøysundregistrene 2011–2014

Figur 4.10 Andel elektroniske registreringer ved Brønnøysundregistrene 2011–2014

Brønnøysundregistrene har i 2014 og 2015 arbeidet målrettet med å utvikle kompetansen på forenklingsområdet. Brønnøysundregistrene har vært på ti etatsbesøk og avdekket flere nye forenklingstiltak. Bl.a. har etaten avdekket mulige forenklinger i særattestasjonslovgivningen, som kan innebære en reduksjon av krav til særattestasjon fra revisor der nytten ikke svarer til kostnaden, og for å samle rapportering av regnskapsinformasjon i én enkelt tjeneste. Brønnøysundregistrene vil fortsette oppfølgingen av disse mulige forenklingstiltakene i 2016. Løsøreregisteret har etablert en løsning for elektronisk tinglysing av utleggspant, salgspant og sletting av enkelte panteheftelser. Enhetsregisteret, Frivillighetsregisteret og Foretaksregisteret har i 2014 satt i drift en løsning som medfører at alle enheter som sender inn elektroniske meldinger også mottar elektronisk tilbakemelding gjennom Altinn.

Gjøre norsk forvaltning enklere

Brønnøysundregistrene forvalter de nasjonale felleskomponentene Enhetsregisteret og Altinn. Disse er sentrale komponenter for at forvaltningen skal kunne gjenbruke data som allerede er innhentet. Åpne registerdata har en høy samfunnsnytte og har medført betydelige besparelser for brukere av data fra Enhetsregisteret. Ved utgangen av 2014 gjenbrukte 366 av 565 offentlige etater og kommuner data fra Enhetsregisteret. Selv om det er høy gjenbruksgrad av data, er det et betydelig uutnyttet potensial.

Figur 4.11 Antall etater/kommuner som gjenbruker data fra Enhetsregisteret 2012–2014

Figur 4.11 Antall etater/kommuner som gjenbruker data fra Enhetsregisteret 2012–2014

I 2014 lanserte Brønnøysundregistrene en pilot-løsning på sine nettsider som tilbyr søk av data og nedlastning av komplette datasett. Med økt tilgjengeliggjøring av åpne data fra registrene skal Brønnøysundregistrene tilby data av høy kvalitet og oppdateringsfrekvens.

Brønnøysundregistrene skal utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning

Arbeidet med et test- og kvalitetssenter ble ferdigstilt i 2014 og kompetansen og kapasiteten i Altinn har blitt styrket. Satsingen på høy kvalitet, testing og stabil drift av Altinn har vært vellykket, og brukerne har høy tillit til løsningen. 94 pst. av bedriftene i Altinns brukerundersøkelse sommeren 2015 mente at løsningen er trygg å bruke og 88 pst. av bedriftene mente at løsningen har hatt stabil drift. I brukerundersøkelsen oppgir også næringslivet at de sparer betydelig tid og kostnader til posthåndtering gjennom elektronisk rapportering i Altinn.

Figur 4.12 Altinn brukerundersøkelse 2011–2015

Figur 4.12 Altinn brukerundersøkelse 2011–2015

Brønnøysundregistrene har arbeidet med å heve brukskvaliteten og brukervennligheten i portalen og tjenestene. Rammeavtaler for konsulentbistand for å utvikle tjenester i Altinn har bidratt til styrket ressurstilgang og kapasitet ved utvikling av nye tjenester for tjenesteeierne. I 2014 ble muligheten til å gjøre Altinn-tjenester tilgjengelige på nettsider og på mobile plattformer utvidet. Flere tjenesteeiere har tatt i bruk den nye plattformen og tilbyr Altinn-tjenester via sine egne nettsider.

Totalt 489 digitale tjenester er tilgjengelige i Altinn per januar 2015. Av dette ble om lag 79 satt i produksjon i 2014. Bl.a. ble prøvedriften av a-meldingen vellykket gjennomført slik at tjenesten kunne realiseres fra 1. januar 2015. Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå er nå samlet i én melding i Altinn. Om lag 200 000 oppgavepliktige skal levere a-meldingen hver måned. Gjennom integrasjon av fagsystemer med Altinn kan rapporteringen leveres samtidig med lønnskjøringen. Årlige innsparinger fra tjenesten er anslått til om lag 323 mill. kroner for private arbeidsgivere og 237 mill. kroner for offentlige arbeidsgivere.

Altinn er også portalen der offentlig sektor har samlet informasjonstjenestene til næringslivet på ett nettsted. Som det nasjonale kontaktpunktet er også informasjon etter føringer i tjenestedirektivet på plass.

Innsparingene for det offentlige som resultat av bruk av Altinn har vært betydelige. Det er de offentlige forvaltningsorganene som har tjenester i Altinn som er ansvarlig for beregning og realisering av gevinster ved bruk av Altinn. Antall brukere som har benyttet Altinn har økt med 20,9 pst. fra 2,3 mill. brukere i 2013 til 2,8 mill. brukere i 2014, og antall transaksjoner i Altinn har økt med 23 pst. fra 29 mill. transaksjoner i 2013 til mer enn 36 mill. transaksjoner i 2014. Samtidig har transaksjonskostnadene i Altinn blitt redusert med 15 pst. fra 2,27 kroner per transaksjon i 2013 til 1,94 kroner i 2014. Dette utgjør betydelige besparelser for etatene i Altinn-samarbeidet.

Brønnøysundregistrene er selv en stor tjenesteeier i Altinn med et stort transaksjonsvolum for næringsrettede digitale tjenester. Siden lanseringen av Altinn i 2003 har bl.a. andelen elektroniske innsendinger i Regnskapsregisteret gradvis økt. Etter loven skal alle årsregnskap for 2014 sendes elektronisk. Ved overgangen til elektronisk mottak av årsregnskap har saksbehandlingstiden blitt redusert ved at flere oppgaver, som posthåndtering, manuell registrering av regnskapstall i database og arkivering av årsregnskapene, har falt bort. Siden 2004 har antall innsendte årsregnskap blitt nær fordoblet, uten en tilsvarende økning i ressursbruk i Brønnøysundregistrene.

Figur 4.13 Antall innsendinger og elektronisk andel, Regnskapsregisteret 2011–2015

Figur 4.13 Antall innsendinger og elektronisk andel, Regnskapsregisteret 2011–2015

I tillegg til kostnadsbesparelser ved saksbehandling og posthåndtering rapporterer tjenesteeierne at digital, automatisk overføring har ført til bedre datakvalitet og færre returer av skjemaer på grunn av mangelfull utfylling.

I 2014 har Brønnøysundregistrene også forbedret SERES som løsning for å forvalte datadefinisjoner (metadata) til bruk i tjenesteproduksjonen i Altinn. I samråd med Skatteetaten, Difi og andre relevante offentlige virksomheter skal Brønnøysundregistrene fortsette arbeidet med å sikre at behovet for informasjonsforvaltning blir dekket for eksisterende og nye tjenester i Altinn.

Andre oppgaver

Dagens saksbehandlingssystem i Brønnøysundregistrene nærmer seg slutten av sin levetid og systemet legger store begrensninger på muligheten for videreutvikling. Gjennom 2014 og 2015 har Brønnøysundregistrene gjort et betydelig arbeid med å forberede et investeringsprosjekt. Ekstern kvalitetssikrering (KS2) ble levert i april 2015. Kvalitetssikrer uttaler at prosjektkonseptet er veldefinert og tilfredsstillende, og at sentralt styringsdokument framstår som grundig og gjennomarbeidet. Prosjektet planlegges å gjennomføres i perioden 2016–2021.

Brønnøysundregistrene har en samfunnskritisk funksjon og skjermingsverdige objekter5 som setter nye og høye krav til sikkerhet. Derfor er det viktig med relevante tiltak for å sikre driften av registrene og Altinn slik at tjenestene har høy tilgjengelighet og behandlingen av informasjonen er sikker. I 2014 gjennomførte Brønnøysundregistrene en verdi- og sårbarhetsvurdering og en riskoanalyse i forbindelse med at etaten har skjermingsverdige objekter. Det ble identifisert flere sikringstiltak og gjennomføring av de mest kritiske sikringstiltakene ble startet. Brønnøysundregistrene samarbeider med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om sikring av de skjermingsverdige objektene.

Leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper ved utgangen av 2020. Det er satt i gang et arbeid hvor Statsbygg prosjekterer nytt bygg for etaten. Som bruker av bygget har Brønnøysundregistrene en viktig rolle i prosjekteringen.

Vurdering av måloppnåelse

Brønnøysundregistrene har hatt stabil drift og gjennomført mange aktiviteter for å forenkle for næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning. Enkelte aktiviteter har blitt forsinket og blir videreført i 2015. Samlet sett mener departementet at Brønnøysundregistrenes måloppnåelse i 2014 var akseptabel.

Prioriteringer 2016

Fortsette å utvikle Altinn

Altinn skal tilby offentlig sektor en sikker og brukervennlig digital infrastruktur for å utvikle digitale tjenester som gjør næringslivets og innbyggeres kommunikasjon med forvaltningen enklere. I 2016 skal nye tjenester i Altinn lanseres på en rask og effektiv måte, og Altinn skal videreutvikles og forvaltes for fortsatt å være en moderne løsning som har høy tilfredshet og tillit hos brukerne. Kapasitet og kompetanse på flere spesifikke fagområder og administrativt skal styrkes ytterligere for å sikre god drift og forvaltning av Altinn. For å sikre en robust og stabil løsning skal arbeidet med å inngå nye avtaler med leverandører for utvikling, drift og forvaltning av Altinn prioriteres høyt.

Forbedre tjenestene fra Brønnøysundregistrene

Elektroniske fellesløsninger som forvaltes av Brønnøysundregistrene, skal være så gode og brukervennlige som mulig og ha et høyt sikkerhetsnivå. Utvikling av brukervennlige løsninger med høyt sikkerhetsnivå, inklusiv tilrettelegging for digitale løsninger, er en prioritert oppgave i 2016. Det skal fortsatt arbeides for å øke andelen elektroniske innkomster. For å sikre at Brønnøysundregistrene kan fortsette å levere stabile og gode registertjenester som er tilpasset nye krav og forventninger knyttet til digitalisering, må dagens systemløsninger erstattes. I 2016 skal Brønnøysundregistrene sette i gang et prosjekt for å etablere et nytt saksbehandlingssystem.

Identifisere og gjennomføre forenklingstiltak

Brønnøysundregistrene skal i 2016 videreføre igangsatte forenklingsprosjekter og identifisere nye forenklingstiltak. Arbeidet skal koordineres med regjeringens forenklingsarbeid for næringsliv og innbyggere.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter, investeringer og utgifter forbundet med oppdrag.

Det foreslås en bevilgning på 277,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 15,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015. Det foreslås at det overføres 20 mill. kroner fra post 01 til post 21 Spesielle driftsutgifter.

Videre foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås at det opprettes en egen post for utviklingsprosjekter, med en bevilgning på 20 mill. kroner.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 235,7 mill. kroner. Brønnøysundregistrene forvalter Altinn på vegne av de deltakende etatene. Altinn driftes og utvikles gjennom kontrakter med eksterne leverandører. 36,1 mill. kroner skal dekke utgifter i forbindelse med inngåelser av nye kontrakter om drift og videreutvikling av Altinn.

Av bevilgningsforslaget er 82,5 mill. kroner knyttet til utgifter som skal finansieres av tjenesteeierne i forbindelse med drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning. Brønnøysundregistrene viderefakturerer tjenesteeierne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel i samarbeidsavtalen mellom de berørte etatene, jf. tilsvarende bevilgningsforslag under kap. 3904, post 03.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, post 03, jf. nærmere omtale under denne inntektsposten og forslag til vedtak II, 1.

Det foreslås en bestillingsfullmakt ut over gitt bevilgning på inntil 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 205 mill. kroner til nytt saksbehandlingssystem for Brønnøysundregistrene. Samlet kostnadsramme er 1 181 mill. 2016-kroner. Brønnøysundregistrenes egne personalkostnader knyttet til prosjektet er beregnet til 77 mill. kroner for hele prosjektperioden, og budsjetteres under kap. 904, post 01. Etter planen vil systemet bli ferdigstilt i 2021.

Andre poster

Utgifter til kunngjøringer belastes Justis- og beredskapsdepartementets budsjett kap. 410, post 23 og kap. 440, post 21.

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Gebyrinntekter

565 454

524 500

453 600

02

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

30 401

29 319

30 000

03

Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

104 997

88 343

82 450

16

Refusjon av foreldrepenger

2 788

17

Refusjon lærlinger

66

18

Refusjon av sykepenger

8 345

Sum kap. 3904

712 051

642 162

566 050

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 01 økt med 15,5 mill. kroner og post 03 med 8 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Post 01 Gebyrinntekter

Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter, jf. omtale i Ot.prp. nr. 61 (2002–2003) og Ot.prp. nr. 55 (2006–2007). Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert med gebyrer. Ut fra dagens gebyrsatser, moderate volumprognoser og en forutsetning om økning i elektroniske innsendinger, anslås gebyrinntektene å overstige kostnadene for den gebyrfinansierte virksomheten med om lag 200 mill. kroner i 2016. For å redusere overprisingen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 78 mill. kroner i 2016.

Det foreslås å fjerne årsavgiften i Frivillighetsregisteret fra 1. januar 2016. Dette innebærer at bevilgningen på posten reduseres med 5,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 315, post 21, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) for Kulturdepartementet.

Det foreslås en bevilgning på posten på 453,6 mill. kroner i 2016.

Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner. Bevilgningen benyttes til inntektsføring av refunderte midler hvor Brønnøysundregistrene påtar seg oppdrag for andre. Inntekter fra bl.a. Reservasjonsregisteret, Jegerregisteret og Lotteriregisteret og salg av kurs- og konsulenttjenester blir ført under posten.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen

Det foreslås en bevilgning på 82,45 mill. kroner for refusjoner i forbindelse med samarbeidsprosjekter eller spesielle oppdrag i tilknytning til forvaltning av Altinn-løsningen. Brønnøysundregistrene blir fakturert for alle utgifter til drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning. Utgiftene viderefaktureres til tjenesteeierne etter gjeldende fordelingsnøkkel basert på samarbeidsavtale mellom de berørte etatene. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten mot økte utgifter under kap. 904, post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

194 850

178 314

174 300

21

Spesielle driftsutgifter

76 624

69 426

71 100

Sum kap. 0905

271 474

247 740

245 400

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 01 redusert med 5 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et forvaltningsorgan som skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drive nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser.

NGU har hovedsete i Trondheim og et borekjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kommune. Etaten disponerte 222,6 årsverk per 1. mars 2015. NGU har et internasjonalt fagmiljø med medarbeidere fra 27 nasjoner. Om lag 70 pst. av virksomheten finansieres med bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag.

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og NGU har følgende operative målsettinger for sin virksomhet:

  • øke kartleggingen av geologiske ressurser

  • øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

  • styrke kunnskapen om landets oppbygging og geologiske prosesser

  • sørge for god forvaltning og brukertilpasning av geologisk kunnskap

  • styrke kommunikasjon og formidling av geologisk kunnskap

Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige etater, kommuner og bedrifter, og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer.

Resultater 2014

NGU har i 2014 økt innsatsen innenfor geologisk oversiktskartlegging og videreutvikling og drift av de nasjonale databasene for berggrunn, løsmasser, mineralressurser, grunnvann, maringeologi og geofysikk.

Kartlegging

En satsing på innsamling av geofysiske og geologiske grunnlagsdata i Nord- og Sør-Norge ble igangsatt i henholdsvis 2011 og 2013. Målet er å øke tilgangen på grunnlagsdata og skape økt interesse for prospektering blant nasjonale og internasjonale selskaper. Gjennom arbeidet med kartleggingen er det påvist forekomster som kan gi grunnlag for flere nye prosjekter av potensiell økonomisk verdi. Ved utgangen av 2014 var ca. 75 pst. av landarealet i Nord-Norge og ca. 32 pst. av landarealet i Sør-Norge kartlagt. Totalt er 47 pst. landarealet i Norge kartlagt.

Geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og utbygging

Kartleggingsprogrammet Mareano (marin arealdatabase), med Havforskningsinstituttet, Kartverket og NGU som utførende deltakere, er videreført. Gjennom programmet ble det gjennomført innsamling av bio-geokjemi-data fra et areal på 21 305 km2 i Norskehavet og Barentshavet i 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal skredetat, og NGUs kartleggings- og databasearbeid på skredområdet utføres som et statsoppdrag fra NVE/Olje- og energidepartementet.

Geologisk kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser

Produksjonsmålet for berggrunnskart i målestokk 1:50 000 ble nådd med fire trykte kart i 2014. I tillegg ble det utgitt seks løsmassekart. Ny berggrunnskartlegging har blitt prioritert i områder i Nord-Norge, mens løsmassekartleggingen prioriteres ut fra nasjonal plan for skredfarekartlegging. Det ble registrert 6 300 nye grunnvannsbrønner i Brønndatabasen.

Forvaltning, brukertilpasning og kommunikasjon

NGU har arbeidet kontinuerlig med å effektivisere produksjonen fra feltarbeid til ferdige databaser, kart og innsynsløsninger på nett. I arbeidet med NGUs nye nettside er det lagt betydelig vekt på relevant kartinnsyn og enkel tilgang til kartdata. Arbeidet med de nye databasene, «Geologisk mangfold», «Circum-Arctic Mineral Resources» og «Nasjonal database for grunnundersøkelser» som startet i 2013 fortsatte i 2014. I tillegg er arbeidet med å planlegge formidling av data i 3D godt i gang.

Nettstedet www.ngu.no har i 2014 hatt 452 187 besøk, og fra karttjenesten er det lastet ned 3 363 datasett. Nettstedet www.grunnvann.no har i 2014 hatt 34 811 besøk. I løpet av de siste fem år har det vært en betydelig økning i antall besøk og nedlastninger. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 287 500 besøk og 675 nedlastinger på nettstedet www.ngu.no, og 20 300 besøk på nettstedet www.grunnvann.no.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at NGU nådde sine mål i 2014 uten nevneverdige avvik.

Prioriteringer 2016

NGU vil prioritere geologisk kartlegging og anvendt/tverrfaglig forskning (i norske land- og havområder), utvikling og vedlikehold av nasjonale databaser og effektiv formidling gjennom kart- og webtjenester som en integrert del av Norge Digitalt og INSPIRE-direktivet.

NGU skal videreføre kartleggingen knyttet til mineralressurser i Sør- og Nord-Norge og videreføre skredfarekartleggingen som et oppdrag fra NVE.

NGU skal videreføre Mareano-programmet i tråd med regjeringens prioriteringer og i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Kartverket, samt utvikle marine grunnkart for kystsonen i samarbeid med aktuelle næringer og forvaltnings- og forskningsinstitusjoner.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 174,3 mill. kroner på posten. Av bevilgningen er 25 mill. kroner avsatt til geofysiske målinger fra fly og helikopter i Sør- og Nord-Norge. Mareano-programmet foreslås videreført på samme nivå som i 2015. Bevilgningen skal videre dekke lønnsutgifter, husleier, reiseutgifter, administrative fellesutgifter, investeringer og utgifter knyttet til tjenesteavtalen mellom Direktoratet for mineralforvaltning og NGU.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 71,1 mill. kroner på posten. Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det skilles mellom oppdrag og samfinansieringsprosjekter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, postene 01 og 02, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV. 4.

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Oppdragsinntekter

24 847

27 773

28 436

02

Tilskudd til samfinansieringsprosjekter

52 145

47 153

48 278

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

9

16

Refusjon av foreldrepenger

826

18

Refusjon av sykepenger

2 368

Sum kap. 3905

80 195

74 926

76 714

Post 01 Oppdragsinntekter

Det foreslås en bevilgning på 28,436 mill. kroner for 2016. Her føres eksterne inntekter fra oppdrag. Oppdraget fra NVE knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det største enkeltprosjektet. De øvrige oppdragsinntektene ventes i hovedsak å komme fra oljeselskapene.

Post 02 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter

Det foreslås en bevilgning på 48,278 mill. kroner for 2016. Her føres bidrag fra eksterne deltakere til finansiering av samfinansieringsprosjekter. De viktigste finansieringskildene er Norges forskningsråd, oljeselskapene, mineralindustrien, kommuner, fylkeskommuner, andre departementer og statsetater.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til postene 01 og 02, jf. omtale under kap. 905, post 21 og forslag til vedtak II, 1 og en overskridelsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

30 048

29 272

34 500

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

9 215

6 500

6 700

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

4 963

14 100

51 350

Sum kap. 0906

44 226

49 872

92 550

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 01 økt med 5 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Etaten disponerte 32,2 årsverk per 1. mars 2015 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim. Etaten har også kontor på Svalbard.

DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinningsrett til mineralske ressurser som staten eier, og gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle typer mineraler. DMF er fast høringsinstans i saker om mineralske ressurser etter plan- og bygningsloven og har innsigelseskompetanse i plansaker som angår mineralske ressurser. Fra 1. januar 2015 er fylkeskommuner gitt anledning til å forespørre om DMF kan være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for større uttak av mineralressurser. DMF administrerer og følger også opp en rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et ansvar.

På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksomhet Bergverksordningen for Svalbard med utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. DMF utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over geologiske funn på Svalbard. Etter forskrift til lov om miljøvern på Svalbard skal planprogrammet i konsekvensutredninger som gjelder uttak og undersøkelser av mineralske ressurser, forelegges DMF før endelig vedtak.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet, jf. omtale under Svalbardbudsjettets kap. 11 Bergmesteren.

DMF skal arbeide for at Norges mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet og legge grunnlag for økt verdiskaping basert på en forsvarlig og bærekraftig utvinning og bearbeiding av mineraler. DMF skal legge til rette for vekst i mineralnæringen gjennom god og effektiv saksbehandling og bidra til at mineralvirksomhet skjer ut fra en avveining av flere ulike samfunnshensyn, inklusiv annen næringsvirksomhet, miljø og kulturminneverdier.

Det er fastsatt følgende hovedmål for etatens virksomhet:

  • sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser

  • redusere miljømessige konsekvenser av tidligere mineraluttak

  • sørge for forsvarlige sikringstiltak

  • styrke kommunikasjon, kompetansebygging og brukerorientering

  • sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard

Resultater 2014

Forvaltning

Mineralloven har medført et økt antall konsesjonssøknader, særlig som følge av at overgangsordningen løp ut 1. januar 2015. DMF har i 2014 og i 2015 mottatt et betydelige antall konsesjonssøknader etter overgangsordningen. Ved utgangen av 2014 hadde DMF mottatt 410 søknader om driftskonsesjon, og flesteparten av disse kom inn i løpet av årets fire siste måneder. Til sammenligning var antall søknader i 2012 og 2013 henholdsvis 44 og 55. Antall ferdigbehandlede søknader i 2014 var 34, mot 27 og 28 i 2012 og 2013. I løpet av høsten 2014 ble alt tilgjengelig personell omdisponert internt for behandling av konsesjonssøknader. Kapasiteten ble også økt ved innleide ressurser. Antall saker i DMF øker fortsatt. DMF arbeider med å effektivisere og forenkle arbeidsoppgaver og å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye pålagte oppgavene etter mineralloven. I 2014 er det ansatt fem nye medarbeidere, det er etablert nye saksbehandlingsrutiner for konsesjonsbehandling og planbehandling, ny organisasjonsstruktur samt plan for ny databasestruktur med god GIS-funksjonalitet (GIS = geografiske informasjonssystemer), samt ny programvare som kan lese kartdata fra mange forskjellige kilder er implementert.

Som følge av mineralloven har også antall objekter som etaten skal holde tilsyn med, økt betraktelig fra noen hundre til flere tusen objekter. Dette skyldes bl.a. at etaten har fått det formelle ansvaret for uttak av pukk og grus. DMFs tilsynsvirksomhet i 2014 er sterkt redusert som følge av manglende kapasitet. Arbeid knyttet til rapportering og oppfølging av avvik som er identifisert ved tidligere års tilsynsvirksomhet, samt behandling av søknader om driftskonsesjon, er prioritert framfor nye, fysiske tilsyn. Fysiske tilsyn er prioritert ved mistanke om fare for liv og helse.

Miljøtiltak

Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. DMF har gjennomført tiltak i disse områdene, og tungmetallavrenningen av kobber og sink er blitt vesentlig redusert i perioden. DMF vurderer i samarbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i disse og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Løkken: Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om å iverksette forurensningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Miljødirektoratet ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. DMF har ansvar for gjennomføring av tiltaksplanen. DMF har i 2014 drevet ekstra kartlegging for å øke kunnskapen om de ulike delområdene før tiltakene detaljprosjekteres.

Folldal: Klima- og miljødepartementet har pålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen fra gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metallavrenningen fortsatt ligger over kravet fra forurensningsmyndighetene. I 2014 har DMF arbeidet med en helhetlig tiltaksplan for Folldal. Arbeidet har bestått av flere parallelle delprosjekter. DMF vil oversende forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015.

Sulitjelma: I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljødirektoratet. I tråd med pålegg fra Miljødirektoratet har DMF i 2014 fortsatt arbeidet med å overvåke vannkvaliteten som også inkluderte biologiske undersøkelser. Hovedprioritet for arbeidet har vært å kartlegge kilder og disse kildenes betydning for metalltransporten ut i Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingsprogrammet for Sulitjelma revidert. Resultatene fra dette arbeidet legges til grunn i det videre tiltaksplanarbeidet. DMF skal etter planen oversende forslag til tiltaksplan i Sulitjelma til Nærings- og fiskeridepartementet i desember 2015.

Sikring

DMF påser at undersøkelsesarbeider og uttak av mineralske ressurser gjennomføres i samsvar med minerallovens krav og godkjente driftsplaner. DMF har utarbeidet en prioritert liste over områder hvor det er vurdert å være et sikringsbehov. Arbeider med rehabilitering/nyetablering av gjerder etc. var prioritert i 2014. Fem prosjekter ble ferdigstilt og det ble satt i gang tre prosjekter som forventes ferdigstilt i 2015. På grunnlag av innmeldte sikringsbehov er det utredet og vurdert tiltak i ni områder med gruver/mineraluttak. I tillegg ga departementet i 2014 DMF i oppdrag om å gjennomføre tiltak for sikring av eierløse bygninger på statens grunn på Løkken.

Kommunikasjon og brukerorientering

DMF har arbeidet med å forbedre og utvikle en mer brukervennlig hjemmeside, som ble lansert i juni 2015. DMF har i samarbeid med Norsk Bergindustri gjennomført kurs om minerallovens krav til driftsplaner og driftskonsesjon. Informasjon om at overgangsordningen etter mineralloven løp ut ved årsskiftet ble sendt til aktuelle bedrifter og alle kommuner og fylkesmenn.

DMF arbeider med å effektivisere innsamlingen av data som grunnlag for mineralstatistikken. I 2013 ble det lagt til rette for elektronisk innsending av driftsrapporter, og i 2014 rapporterte 90 pst. av virksomhetene digitalt.

Når det gjelder etatens virksomhet på Svalbard, vises det til omtale i Svalbardbudsjettet.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at DMF i all hovedsak nådde sine fastsatte mål i 2014. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til kapasitet og behov for ytterligere kompetanse i etaten før DMF er i stand til å håndtere arbeids- og ansvarsområder på en fullt ut effektiv måte.

Da mineralloven trådte i kraft 1. januar 2010 ble DMF pålagt flere oppgaver og mer ansvar enn tidligere. Bemanningen og kompetansen i DMF var ikke tilpasset oppgaver og ansvar etter mineralloven. Bl.a. ble flere virksomheter underlagt konsesjonsplikt. Igangværende virksomheter som tidligere ikke trengte konsesjon, måtte innen 31. desember 2014 oppfylle vilkårene for driftskonsesjon etter mineralloven. I ettertid har det vist seg at antallet virksomheter som driver konsesjonspliktig virksomhet, og som var omfattet av overgangsordningen, er betydelig høyere enn hva som var antatt da mineralloven ble vedtatt.

Ressurssituasjonen hindrer DMFs mulighet til å følge opp og ivareta oppgaver og ansvar på en tilfredsstillende måte. I forarbeidene til mineralloven ble det påpekt at det kunne bli behov for økt bemanning. I Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) om mineralloven står det at det kan bli behov for økt bemanning i DMF «hvis det viser seg at etaten ikke kan løse arbeidsoppgavene ved omprioriteringer av egne ressurser eller dersom etaten på annen måte trenger å styrke sin kompetanse».

Nærings- og fiskeridepartementet har arbeidet og arbeider for å øke driftsbevilgningen til DMF, samtidig som arbeid med effektivisering og modernisering av DMF pågår. I budsjettet for 2015 ble det bevilget nær 29,3 mill. kroner til drift i DMF. I RNB 2015 ble ytterligere 5 mill. kroner bevilget til DMF ved omprioritering fra NGU til DMF. Økningen på 5 mill. kroner i RNB 2015 videreføres i 2016. Dette gir rom for å øke bemanningen i DMF ytterligere.

Prioriteringer 2016

DMF skal behandle alle innkomne søknader så raskt det lar seg gjøre og følge opp med sanksjoner overfor de som ikke har søkt om konsesjon, samt følge opp med stedlig tilsyn for prioriterte uttak.

DMF skal utvikle «Min side» for virksomheter som omfattes av mineralloven, og etablere moderne IKT-systemer med god kartapplikasjon (GIS – geologisk informasjonssystem) for effektivisert saksbehandling.

DMF skal gi gode faglige høringsinnspill til kommuneplaner og reguleringsplaner som berører mineralske ressurser, samt på forespørsel fra kommuner være ansvarlig myndighet for konsekvensvurderinger for større uttak av mineralressurser.

DMF skal gjennomføre og følge opp tiltak i samsvar med helhetlig tiltaksplan for Løkken, samt utarbeide aktsomhetskart for områder med farlige gruveåpninger. Forslag til tiltaksplan for forurensningssituasjonen i Folldal og Sulitjelma skal etter planen oversendes departementet i desember 2015.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 34,5 mill. kroner på posten. Det gir DMF rom for å øke bemanningen for å håndtere økt saksmengde som følge av ikrafttredelsen av mineralloven. På Svalbardbudsjettet for 2016 foreslås det i tillegg bevilget 1,645 mill. kroner under kap. 11 Bergmesteren, til drift av virksomheten på Svalbard.

Staten eier et område på Raudsand i Nesset kommunei Møre og Romsdal etter hjemfall av tidligeregruveaktivitet. Området er i dag leid ut ogleietaker ønsker å kjøpe eiendommen. Ved behandlingen av Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 ga Stortinget sitt samtykke til at Nærings- og fiskeridepartementet kan avhende eiendommen, og at utgifter knyttet til salget trekkes fra salgsinntektene før disse inntektsføres. DMF skal forestå en ev. gjennomføringav salget. Gjennomføring av salgsprossen og ev. salg vil trolig ikke kunne ferdigstilles i 2015. Det foreslås derfor at fullmakten videreføres i 2016, jf. forslag til vedtak XV.

Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 6,7 mill. kroner på posten. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige gruveåpninger, til tiltak for å redusere forurensningen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og kontroll med tidligere gjennomførte forurensningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli benyttet til arbeidet med nødvendige vedlikeholds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger som eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 51,35 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan for Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvre ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til vedtak XI.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Leie av bergrettigheter og eiendommer

210

100

105

02

Behandlingsgebyrer

4 592

699

716

16

Refusjon av foreldrepenger

332

18

Refusjon av sykepenger

197

Sum kap. 3906

5 331

799

821

Post 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer

Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en bevilgning på 105 000 kroner. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XII.

Post 02 Behandlingsgebyrer

Inntektene kommer fra behandlingsgebyr for undersøkelses- og utvinningssøknader. Det foreslås en bevilgning på 716 000 kroner.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

1 696 507

1 802 000

1 962 000

Sum kap. 0909

1 696 507

1 802 000

1 962 000

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen for tiltak for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette norske/EØS sjøfolk. Ordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, oppdragsbrev og veiledninger fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Tilskuddsordningen omfatter i dag:

  • nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip i utenriksfart i NOR

  • nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på skip i petroleumsvirksomhet i NOR

  • nettolønnsordning for sikkerhetsbemanning på øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

  • nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på skip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes

  • prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

Som en del av oppfølgingen av regjeringens maritime strategi legges det i 2016 opp til en styrking og forenkling av tilskuddsordningen.

Resultater 2014

Antall sjøfolk i ordningen har vært relativt stabil. Det gjennomsnittlige antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i 2014 var om lag 11 950. Offshore-segmentet sysselsetter klart flest sjøfolk og står også for størstedelen av utbetalingene i ordningen.

Figur 4.14 Utbetaling av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk per segment

Figur 4.14 Utbetaling av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk per segment

Rederier som omfattes av nettolønnsordningen bidrar til tiltak for opplæring av sjøfolk og må for hvert skip i gjennomsnitt ha tilknyttet minst to personer under opplæring gjennom året. Rederiene innbetaler 500 kroner per refusjonsmottaker per måned til kompetansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Fondets utbetalinger har bidratt til en positiv utvikling i antall opplæringsstillinger, med økning fra om lag 1 000 opplæringsplasser i 2004 til nær 3 100 ved utgangen av 2014. Regjeringen vil videreføre Kompetansefondet og invitere stiftelsens styre til drøfting av videre nivå, innretning og prioritering av midlene for å styrke maritim rekruttering.

Prioriteringer 2016

Oppfølgingen av fartsområdeutvalgets forslag er en sentral del i regjeringens maritime strategi og vil medføre vesentlige endringer i ordningen. Følgende endringer foreslås:

  • grensen for maksimal utbetaling oppheves for skip i kystfart i NOR, passasjerskip i utenriksfart NOR og for skip i NOR som betjener strekningen Bergen–Kirkenes

  • seilskip over 498 bruttotonn innlemmes i en tilskuddsordningen tilsvarende som for skip i NOR som betjener strekningen Bergen–Kirkenes

  • kravet til å stå på alarminstruksen oppheves for passasjerskip i utenriksfart NOR

  • en ny tilskuddsordning tilpasset skip i NIS opprettes, samtidig som dagens særskilt- og ordinær refusjonsordning for skip i NIS avvikles

  • en særskilt tilskuddsordning for utenriksferger i NIS opprettes

  • en særskilt tilskuddsordning for konstruksjonsskip i NIS opprettes

Før endringene kan tre i kraft må endringen i tilskuddsordningen notifiseres og godkjennes av Eurpean Surveillance Authority (ESA). Det er et mål at nytt regelverk skal tre i kraft så snart som mulig i 2016. Samtidig vil en ny og forenklet forskrift utarbeides.

Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeide videre med å lovfeste tilskuddsordningen. Det tas sikte på å legge fram et lovforslag i løpet av 2016.

Budsjettforslag 2016

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er en regelstyrt ordning der rederiene har rett på og mottar refusjon av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettigede sjøfolk på skip i NOR/NIS som omfattes av ordningen.

Regjeringen foreslår å justere grensen for maksimal utbetaling i tråd med forventet prisvekst i 2016. Dette innebærer at grensen for maksimal utbetaling til skip i petroleumsvirksomhet i NOR, utenriksferger i NOR og konstruksjonsskip i NIS økes fra 202 000 kroner til 208 000 kroner per tilskuddsmottaker per år.

Antallet refusjonsberettigede sjøfolk synes å gå noe ned i 2016 sammenlignet med 2015, og det legges til grunn at om lag 11 800 sjøfolk vil omfattes av tilskuddsordningen i 2016. Likevel foreslås bevilgningen økt. Økningen skyldes at lønnsnivå forventes økt og at makstaket for utbetaling per sysselsatt er hevet. Disse to effektene er til sammen sterkere enn effekten av reduksjonen i antall sjøfolk.

Budsjettvirkningen for 2016 vil i stor grad påvirkes av når endringene i tilskuddsordningen trer i kraft, utviklingen i antall tilskuddsberettigede sjøfolk og lønnsnivået til disse. Det foreslåtte bevilgningsbeløpet skal dekke utbetalinger av tilskudd for 6. termin i 2015 (november–desember) og for 1. til 5. termin i 2016 (januar–oktober).

På denne bakgrunn foreslås bevilget 1 962 mill. kroner for 2016.

Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2016.

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

393 785

351 927

378 700

Sum kap. 0910

393 785

351 927

378 700

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble bevilgningen økt med 5,4 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Norsk sjøfartsadministrasjon ivaretas gjennom Sjøfartsdirektoratet. Direktoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidet med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Sjøfartsdirektoratet er også en viktig og sentral aktør for utviklingen av maritim virksomhet i Norge og en pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet. I tillegg har direktoratet ansvaret for å sikre rettsvern for norskregistrerte skip. Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er:

  • forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartsområdet

  • registrere fartøy og rettigheter i fartøy og markedsføre Norge som flaggstat

  • føre tilsyn med bygging og drift av norskregistrerte fartøy og deres rederier og utstede sertifikater til fartøy

  • føre tilsyn med arbeids- og levevilkår på fartøy, utstede sertifikater for sjøfolk og føre tilsyn med norske maritime utdanningsinstitusjoner

  • føre tilsyn med utenlandske fartøy i norske havner

  • forvalte tilskuddsordninger på skipsfartsområdet

  • overvåke risikobildet og registrere og følge opp ulykker til sjøs

  • holdningsskapende og forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet

Sjøfartsdirektoratet har hovedkontor i Haugesund og sju regioner med tilsynskontorer langs kysten. Direktoratet disponerte til sammen 327 årsverk per 1. mars 2015.

Hoveddelen av direktoratets virksomhet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I saker som gjelder forurensning fra skip og vern av det marine miljøet, er direktoratet underlagt Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår Kystverket bl.a. med skipsteknisk kompetanse under oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med å håndheve petroleumsloven på norsk sokkel, og Statens havarikommisjon for transport i forbindelse med skipsulykker.

Sjøfartsdirektoratets hovedmål er å være den foretrukne maritime administrasjon med høy sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Dette betyr at direktoratet skal tilby konkurransedyktige tjenester slik at næringen velger norsk flagg. Direktoratet skal ha et godt samarbeid med både forsknings- og utdanningsinstitusjoner, verft, utstyrsprodusenter og designere. Videre skal direktoratet legge til rette for et godt trepartssamarbeid med rederiorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene.

Sjøfartsdirektoratets delmål er:

  • sikre og miljøvennlige fartøy

  • godt kvalifiserte sjøfolk som har gode arbeids- og levevilkår

  • NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre.

Resultater 2014

Sikre og miljøvennlige fartøy

Sjøfartsdirektoratets arbeider for sikre og miljøvennlige fartøy og å redusere fartøysulykker gjennom internasjonalt regelverksarbeidet, dokumentkontroll, revisjoner og tilsyn av norske og utenlandske skip og annet forebyggende arbeid.

Ulykkestallene for 2014 viser en moderat nedgang i antallet registrerte ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. I perioden 2009 til 2013 registrerte direktoratet i gjennomsnitt 510 ulykker med næringsfartøy per år (omfatter både ulykkestypene skipsulykker og arbeidsulykke/personulykke). I 2014 har dette tallet falt til 471 ulykker, dvs. en nedgang på om lag 6 pst. Reduksjonen sammenfaller med en liten økning i størrelsen på den norske flåten av næringsfartøy, fra om lag 11 350 skip ved utgangen av 2013, til om lag 11 500 skip ved utgangen av 2014.

Det ble registrert åtte omkomne i totalt åtte ulykker på norskregistrerte næringsfartøy i 2014. Dette er samme antall som for 2013 og lavere enn gjennomsnittet for perioden 2003–2012 som var 14 omkomne per år.

Det ble i 2014 registrert 28 dødsfall knyttet til bruk av fritidsbåt i totalt 28 ulykker. Gjennomsnittet for perioden 2003–2013 var 34,5 omkomne per år. Direktoratet har i 2014 også gjennomført tiltaksplan for å redusere ulykker med fritidsbåter. Bl.a. er holdningsskapende arbeidet økt og innholdet i båtførerprøven er oppdatert.

Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjonsvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å opprettholde en høy sikkerhetsstandard på norske skip. Det har i 2014 vært høy tilsynsaktivitet, og samtlige sertifikatinspeksjoner og revisjoner ble gjennomført innen avtalt tid. Bl.a. er det gjennomført 2 113 obligatoriske sertifikatinspeksjoner og 1 099 andre inspeksjoner. Som følge av risikokartlegginger har brann og brannforebyggende tiltak vært et prioritert område i 2014, mens direktoratet i 2015 prioriterer arbeidsulykker og arbeidsforhold om bord. Det ble i 2014 gjennomført i overkant av 500 uanmeldte tilsyn, og hovedvekten har også her vært på brannforebyggende tiltak. De uanmeldte tilsynene ble fordelt på de ulike fartøytypene, og det ble gjennomført to kampanjer med slike tilsyn i utlandet. Videre ble det i 2014 gjennomført 58 analyser av svovelinnholdet i bunkers.

Sjøfartsdirektoratet legger stor vekt på sikringsarbeidet (security) for norsk skipsfart. Bl.a. gjennomfører direktoratet kontinuerlige vurderinger av trusselbildet for norsk skipsfart i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste. Direktoratet deltar med representanter i nasjonale og internasjonale fora, og er hovedansvarlig for å følge opp alt EU-relatert maritimt sikringsarbeid. Nasjonale systemer og regelverk innen sikringsarbeid har i 2014 blitt gjennomgått og oppdatert.

Den høye aktiviteten i skipsbyggingsnæringen, med nybygg og ombygging av fartøy i Norge og utlandet, fortsatte i 2014. Sjøfartsdirektoratet har fått gode tilbakemeldinger fra næringen på omleggingen til elektroniske tjenester og prosjektstyring av nybygg.

Sjøfartsdirektoratet har hjemmel til å utstede overtredelsesgebyr og gjøre vedtak om tvangsmulkt ved brudd på bestemmelser i skipssikkerhetsloven. Det ble i 2014 gjort vedtak om å utstede overtredelsesgebyr i 65 av totalt 82 varslede saker og gjort 35 vedtak om tvangsmulkt.

Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i det internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO med å utvikle regelverk for å redusere forurensende utslipp fra skip til luft og vann, medregnet klimautslipp. Dette er et langsiktig arbeid som vil fortsette over flere år. Sjøfartsdirektoratet har videre hatt en ledende rolle i arbeidet i IMO med utvikling av Polarkoden (internasjonalt regelverk for skipsfart i polare områder) som trer i kraft fra 1. januar 2017.

Tabell 4.6 Sertifikater og båtførerbevis

Beskrivelse

2012

2013

2014

Personellsertifikater, antall utstedte

14 305

25 150

19 540

– herav påtegninger

ikke tilgj.

5 898

6 167

Båtførerbevis, antall utstedte

13 311

14 253

17 794

Sjøfolks kompetanse og velferd

Sjøfartsdirektoratet har stor pågang av søknader om utstedelse, fornying og påtegning av personlige sertifikater, jf. tabell 4.6. Direktoratet har i 2014 lagt om produksjonen av sertifikater til mer elektroniske løsninger og har i flere faser hatt store utfordringer med dette. Videre har direktoratet i 2014 utviklet og satt i test elektronisk saksbehandling for påtegninger av utenlandske sertifikater. Omleggingen innebærer en betydelig forenkling for direktoratets kunder.

Direktoratet har gjennom revisjoner og annen oppfølgning ført kontroll med at skoler og kurssenter som inngår i den maritime utdanningen, oppfyller internasjonale minimumskrav og relevant EU-regelverk.

Skipsarbeidsloven trådte i kraft 20. august 2013, samme dag som ikrafttredelsen av ILOs konvensjon om sjøfolks arbeids og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC 2006). Sjøfartsdirektoratet har gjennomført nødvendige forskriftsendringer som følge av den nye loven. Videre har direktoratet gjennomført MLC-sertifiseringer og inspeksjoner på aktuelle fartøy. Sjøfartsdirektoratet har i 2014 også arbeidet med å videreutvikle dagens velferdstjeneste til en moderne tjeneste med vekt på elektroniske løsninger og helse og trivsel for sjøfolk.

Sjøfartsdirektoratet forvalter nettolønnsordningen for sjøfolk. Det vises til omtalen under kap. 909.

NIS og NOR skal være attraktive kvalitetsregistre

NIS og NOR er realregistre hvor samfunnsoppdraget er å sikre rettsvern og realkreditt. En betydelig flåte under norsk flagg og en kompetent sjøfartsadministrasjon, er viktig for norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora. Gjennom en betydelig flåte kan Norge også bidra til raskere ikrafttredelse av nye internasjonale konvensjoner.

Direktoratets saksbehandling av saker vedr. skipsregistrering har i 2014 vært innenfor måltallet og kvaliteten på registrene er gode. Nedgangen i NIS-flaten fortsatte i 2014, mens NOR har hatt en økning. For nærmere beskrivelse av utviklingen vises det til figur 4.5 over utvikling i antall skip i norskkontrollert flåte fra 2007 til 2014 i kategoriomtalen for 17.10.

Rederiene kan fritt velge hvilke land de ønsker å registrere sine fartøy i. Valg av skipsregister/flagg dreier seg i hovedsak om faktorer som kvalitet og service i sjøfartsadministrasjonen, kostnadsnivå for mannskap og at øvrig rammebetingelser i registeret er stabile og konkurransedyktige. Framveksten av internasjonale kommersielle skipsregistre i de senere år har medført at rederier defineres som kunder som registrene konkurrerer om. Dette gjør at Sjøfartsdirektoratet er konkurranseutsatt, og at service, brukervennlighet og kompetanse hele tiden blir målt mot kvaliteten på tjenestene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direktoratet har derfor arbeidet målrettet for å bedre sine tjenester slik at Norge fortsatt skal ha en attraktiv sjøfartsadministrasjon og for å markedsføre NIS nasjonalt og internasjonalt. Bl.a. har Sjøfartsdirektoratet de siste årene prioritert forenkling, brukervennlighet og service overfor sine kunder og brukere. Det har ført til kortere saksbehandlingstid, bedre digitale tjenester og tettere dialog med rederier, sjøfolk og andre. Som en del av satsingen er det gjennomført omfattende utviklingstiltak for å modernisere IT-tjenestene. Allerede er bl.a. følgende tjenester lagt til rette for digitalisering/elektronisk innrapportering: Søknad om fartøyssertifikater og inspeksjoner (antatt 4 000 transaksjoner årlig), søknad om personellsertifikater (antatt 33 000 transaksjoner årlig), søknad om refusjon i henhold til nettolønnsordningen (antatt 2 500 transaksjoner årlig), innrapportering av helse/udyktighetserklæringer (antatt 30 000 transaksjoner årlig) og rapportering av ulykker (antatt 500 transaksjoner årlig).

Sjøfartsdirektoratet arbeider også, i dialog med næringen med å forenkle det maritime regelverket. Målet er å få et mer brukervennlig og lettere tilgjengelig regelverk og redusere antall forskrifter. Det er i 2014 foretatt en total gjennomgang og omlegging av den delen av regelverket som er basert på internasjonale konvensjoner. Totalt sett er antall forskrifter innenfor dette området redusert fra 24 til 10 og antall paragrafer redusert med en tredjedel.

Sjøfartsdirektoratets kvalitetssystem er godt implementert og tilfredsstiller ISO 9001. Første oppfølgingsrevisjon ble gjennomført i mai 2013, og konklusjonen fra denne er at Sjøfartsdirektoratet har et godt innarbeidet kvalitetsstyringssystem.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Sjøfartsdirektoratet i all hovedsak nådde sine mål i 2014.

Prioriteringer 2016

I arbeidet for å være den foretrukne maritime administrasjon skal Sjøfartsdirektoratet legge vekt på å være en kundeorientert og effektiv administrasjon med høy kompetanse og synlighet. I dette arbeidet skal det legges vekt på rask respons og gode løsninger, digitale tjenester, tilgjengelighet og service til den maritime næringen, og et tilstrekkelig klart og brukervennlig regelverk. Sjøfartsdirektoratet skal også arbeide for å snu den negative utviklingen i NIS hvor det har vært en nedgang i tallet på registrerte skip.

I arbeidet for sikre og miljøvennlige fartøy skal Sjøfartsdirektoratet legge stor vekt på aktiv forebygging av ulykker. Risikobasert prioritering av oppgaver skal fortsatt være førende for dette arbeidet slik at innsatsen rettes mot de områder som gir størst sikkerhets- og miljømessig gevinst. Direktoratet skal også arbeide videre med å utvikle risikobasert tilsyn.

Direktoratet vil prioritere lovpålagte oppgaver innen kontroll av skip og sertifikatutstedelser for fartøy og personell foran andre ikke-lovpålagte oppgaver.

Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris MoU og EU. Direktoratet skal møte behovet for omstilling til grønt skifte og nye innovative løsninger i skipsfartsnæringen med å videreutvikle den tekniske maritime kunnskapen og sikre at direktoratet har tilstrekkelig personell med slik kompetanse.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 378,7 mill. kroner for 2016. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre ordinære driftsutgifter i Sjøfartdirektoratet. Dette er en økning på 26,7 mill. kroner som i all hovedsak er knyttet til økte inntekter, jf. omtale nedenfor.

Det foreslås en økt bevilgning på brutto 8,95 mill. kroner mot tilsvarende økte gebyrinntekter under kap. 3910, post 01. Økningen skal dekke kostnader på om lag 5,5 mill. kroner som følge av nye krav til ISM-revisjoner på fiske- og fangstfartøy over 500 bruttotonn, jf. revidert budsjett 2015, 2,2 mill. kroner som følge av nye krav gjennom Maritime Labour Convention (MLC) om at en del fartøy skal ha tilsyn til tross for at de er under 500 bruttotonn, totalt 600 fartøy som skal inspiseres over en periode på to år. Videre er en økning på 1,25 mill. kroner på grunn av nye krav om svoveltesting og økte reisekostnader grunnet høy nybyggingsaktivitet i utlandet.

Videre foreslås parallell justering av utgifts- og inntektssiden kap. 3910, post 02 på 10 mill. kroner. Dette fordi siste revisjon av Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-konvensjonen) har medført en del endringer i regimet for personlige sertifikater. Endringene innebærer både innføring av nye sertifikater og endrede krav til kompetanse for eksisterende sertifikater. Tilsvarende endringer gjennomføres i andre flaggstater. Dette får også konsekvenser for påtegninger utstedt av Norge og medfører behov for betydelig økt kapasitet i forhold til dagens situasjon. For å kunne møte denne utfordringen må bemanningen økes i perioden 2016 og 2017.

Sjøfartsdirektoratet arbeidsgiverandel for 2016 til Statens Pensjonskasse forventes å bli 17,85 pst. I forhold til en «normal» pensjonssats på 11 pst. er merutgiften for 2016 på 15,2 mill. kroner. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår at to tredjedeler av merkostnadene, tilsvarende 10 mill. kroner dekkes inn ved økte gebyrinntekter. Økningen tas ved en mindre oppjustering av direktoratets gebyr, økte inntekter grunnet forventet innflagging og regelverksendring for førstegangsgebyr for uklassede skip, jf. regjeringens maritime strategi.

På grunn av omlegging av velferdstjenestene vil filmtjenesten nå ikke lenger gå via direktoratet. Inntekten og utgiftene for denne tjenesten vil dermed utgå fra og med 2016, og kap. 3910, post 03 foreslås redusert med 3,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 910, post 01.

Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1.

Andre utgifter

Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid med deler av regelverket på miljøområdet, utarbeidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner m.v., belastes under Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

152 863

157 147

177 404

02

Maritime personellsertifikater

11 300

12 688

23 390

03

Diverse inntekter

12 224

3 600

400

04

Gebyrer for skip i NIS

41 653

40 460

43 556

05

Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt

5 272

4 700

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

110

16

Refusjon av foreldrepenger

2 807

17

Refusjon lærlinger

58

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800

Sum kap. 3910

226 287

218 595

249 550

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble bevilgningen på post 01 økt med 5,4 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Vedrørende 2016:

Bevilgningen under post 05 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, er flyttet til ny post 86 slik at gebyrene kan føres i riktig kontoklasse i standard kontoplan for statlige virksomheter.

Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR, og post 04 Gebyrer for skip i NIS

Skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) er i hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektoratet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontrollutgiftene. Gebyrene for skip i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) skal minst dekke virksomhetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. Gebyrene skal også dekke registrering av skip i NIS, NOR og Skipsbyggingsregisteret.

Det vises til omtale under kap. 910, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 177,404 mill. kroner under post 01 og 43,556 mill. kroner under post 04.

Post 02 Maritime personellsertifikater

Det vises til omtale under kap. 910, post 01.

Det foreslås en bevilgning på 23,39 mill. kroner under posten.

Post 03 Diverse inntekter

Posten omfatter refusjoner for oppdrag fra Petroleumstilsynet og Kystverket. Den foreslåtte bevilgningsreduksjon fra 2015 skyldes at Sjøfartsdirektoratet over flere år har tilbudt en velferdstjeneste bestående av bl.a. en brukerbetalt filmtjeneste. På grunn av omlegging av velferdstjenestene vil filmtjenesten nå ikke lenger gå via direktoratet. Inntekten og utgiftene for denne tjenesten utgår fra 2016, og kap. 3910, post 03 foreslås redusert med 3,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 910, post 01.

På denne bakgrunn foreslås en bevilging på 400 000 kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

På bakgrunn av bestemmelse i skipssikkerhetsloven har Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Sjøfartsdirektoratet har hjemmel i skipssikkerhetsloven § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Det understrekes at anslaget er usikkert.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

93 053

91 613

95 350

23

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

11 325

9 990

9 420

Sum kap. 0911

104 378

101 603

104 770

Oppgaver og mål

Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse i næringslivet. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkurranseforholdene og håndhever konkurranseloven og EØS-konkurranseloven. Ved overtredelse av lovens forbudsbestemmelser kan Konkurransetilsynet ilegge overtredelsesgebyr. Konkurranseloven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjoner. Tilsynet kan påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige ordninger og reguleringer og fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen.

Konkurransetilsynet er et statlig forvaltningsorgan, men er sikret uavhengighet ved håndhevingen av konkurranseloven gjennom lovbestemte begrensninger i departementets instruksjonsrett. Konkurransetilsynet har det administrative ansvaret for virksomheten til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) som behandler klager på offentlige innkjøp. Organet består av en nemnd på ti regjeringsoppnevnte jurister og et sekretariat.

Konkurransetilsynet og KOFA har kontorer i Bergen og disponerte samlet 111 årsverk per 1. mars 2015. Det er satt følgende mål for Konkurransetilsynets virksomhet:

  • effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og EØS-konkurranseloven

  • effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Resultater 2014

Håndheving av konkurranseloven

Konkurransekriminalitet

Det har vært gjennomført seks bevissikringer og tilsynet har behandlet ti etterforskningssaker i tillegg til to saker om ulovlig samarbeid i rettsapparatet. Enkelte av sakene som er under etterforskning, kan bli løst gjennom den nye ordningen om bindende tilsagn. Den innebærer at saker om ulovlig samarbeid eller misbruk av dominerende stilling, kan avsluttes ved at et avhjelpende tiltak foreslått av partene blir gjort bindende for dem. Videre har Konkurransetilsynet bistått EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i bevissikring. Aktiviteten er samlet sett høyere enn i foregående år.

Konkurransetilsynet har de siste årene prioritert å avdekke mulige brudd på forbudet mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, og flere saker er under etterforskning.

Nye verktøy for prosjektstyring og datahåndtering er tatt i bruk i 2014. Gjennom intern opplæring er etterforskningsfaget styrket for å sikre den brede og grundige etterforskningen som konkurransesaker krever. Resultatet av satsingen er at Konkurransetilsynet har kunnet håndtere en betydelig økning i sakstilfanget, samtidig som kravet til et høyt faglig nivå er opprettholdt.

Konkurransetilsynet har i 2014 hatt til høring et utkast til en veileder om anmeldelse av enkeltpersoner ved alvorlige brudd på konkurranseloven.

Den reviderte konkurranseloven pålegger ikke lenger Konkurransetilsynet å avslutte innkommende klager på mulige brudd på §§10/116 med begrunnede avgjørelser. Dette har frigjort ressurser til etterforskningssakene.

Foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet har de siste tre årene grepet inn i 10 fusjoner. Seks fusjoner har blitt godkjent på vilkår, mens fire fusjoner har blitt forbudt. Hovedbildet er likevel at de aller fleste fusjoner, anslagsvis 400 årlig, skjer uten Konkurransetilsynets inngripen.

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot foretakssammenslutninger som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. I 2014 mottok og vurderte Konkurransetilsynet 89 alminnelige meldinger, mot 391 i 2013. Reduksjonen skyldes den betydelige hevingen av meldepliktstersklene som ble vedtatt i 2013 og trådte i kraft fra 2014. Tidligere var foretakssammenslutninger meldepliktig når minst to av partene hadde en omsetning over 20 mill. kroner og partene til sammen hadde en omsetning på minst 50 mill. kroner. Nå er denne terskelen hevet til henholdsvis 100 mill. kroner og 1 mrd. kroner.

Konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak

I 2014 avga Konkurransetilsynet 13 høringsuttalelser der det ble pekt på konkurransebegrensende virkninger av foreslåtte offentlige tiltak. Det er en høyere aktivitet enn i de siste årene.

Særskilte markeder

Konkurransetilsynet har i 2014 ferdigstilt analyser og undersøkelser i en rekke enkeltmarkeder. Dette gjelder bl.a. konkurransen i drivstoffmarkedet, markedet for boligutvikling og markedet for boliglån.

Utredningen om drivstoffmarkedet viser at det har vært en betydelig økning i bruttomarginen, og at marginen er klart høyere enn i Sverige. Tilsynet ser på hvordan det kan bli lettere å etablere seg for nye aktører. Tilsynet gjennomfører også en streng strukturkontroll og har bl.a. pålagt selskapene utvidet opplysningsplikt for oppkjøp.

Undersøkelsen av konkurransen i markedet for boligutvikling (bygging av nye boliger) viser at det vil være positivt for konkurransen å legge til rette for små og mellomstore aktører i boligutviklermarkedet. Ett av tiltakene kan være at kommunene regulerer flere tomter til boligformål. Tilsynet har også foreslått tiltak for å effektivisere reguleringsprosessen.

Konkurransetilsynet har undersøkt konkurransen i markedet for boliglån i perioden 2007 til første kvartal 2014. Tilsynet mener at signalisering av framtidig rentenivå fra bankenes side kan virke svært uheldig på konkurransen og under visse forutsetninger innebære et brudd på konkurranseloven. Tilsynet mener også at innføring av skjerpede kapitalkrav til bankene over en relativt kort periode kan ha virket konkurransehemmende. Det kan også ha gitt utenlandske filialer en konkurransefordel.

Konkurransetilsynet mener at drosjenæringen er overregulert, og at næringen bør gis rammer som bidrar til et kundetilpasset, fleksibelt og moderne drosjetilbud. Konkurransetilsynet foreslår at kravene til drosjeløyver tilpasses behovet for å skape konkurranse. En framtidsrettet regulering bør legge hovedvekten på krav som retter seg mot kvalitet og sikkerhet. Disse kravene må håndheves strengt.

Konkurransetilsynet har i flere år overvåket bruttomarginene i meierisektoren. Tilsynet følger også særlig med på visse typer erverv av eierandeler i kraftsektoren i tillegg til å overvåke engrosmarkedet for kraft i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat. Videre har Konkurransetilsynet i flere år hatt stor oppmerksomhet rettet mot konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet.

Forsterkning av konkurransepolitikkens kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og utvikling

Fra og med 2014 forvalter Konkurransetilsynet det alminnelige prisreguleringsfondet. Høsten 2014 ble det lyst ut forskningsmidler på inntil 6 mill. kroner årlig til prosjekter og utredninger innenfor konkurransefagfeltet. Konkurransevirkninger av webportaler, hvordan offentlig signalisering av pris kan hemme konkurransen og hvordan konkurransen kan fremmes innenfor spesialisthelsetjenesten er enkelte av områdene som er valgt ut for de nærmeste årene. I tillegg har Konkurransetilsynet selv invitert forskere til å komme med prosjektideer på ulike områder.

Fondet vil bidra til å styrke den konkurransepolitiske forskningen og legge til rette for kunnskapsdeling mellom Konkurransetilsynet og akademia. Målet er å få fram gode forslag som kan fremme konkurransen til beste for forbrukere og næringsliv.

Effektiv saksbehandling i sekretariatet til KOFA

Siden høsten 2013 har KOFA arbeidet for å få saksbehandlingstiden ned på et ønsket nivå, tre måneder i alle saker. Målet ble oppnådd i april 2015. Den lange saksbehandlingstiden, på opptil over to år i enkeltsaker, har vært svært negativ for de som har hatt saker til behandling i organet.

I 2014 avgjorde KOFA totalt 276 saker. Det er det høyeste noensinne. Av disse sakene var 34 prioriterte rådgivende saker (der oppdragsgiver avventer kontraktsinngåelse), 202 var vanlige rådgivende saker og 40 var gebyrsaker. 75 saker ble avvist av sekretariatet, i hovedsak fordi klagene klart ikke kunne føre fram. Det ble totalt ilagt 15 overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser.

KOFAs brukerundersøkelse for 2014 viser at brukerne stort sett er godt fornøyd med kvaliteten på nemndas avgjørelser, men at den tidligere lange saksbehandlingstiden har blitt ansett å true KOFAs legitimitet.

Antall innkomne saker til KOFA sank mye etter 1. juli 2012 da klagegebyrene ble hevet og adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr for nye ulovlige direkte anskaffelser ble overført til domstolene. Det er naturlig å anta at nedgangen også må ses i sammenheng med lang saksbehandlingstid. Nå som saksbehandlingstiden er redusert til tre måneder, er det sannsynlig at antall innkomne saker vil stige. Departementet har foreslått å tilbakeføre gebyrmyndigheten til KOFA. Dersom dette vedtas, vil det sannsynligvis føre til en økning i antall saker.

Vurdering av måloppnåelse

Konkurransetilsynet har fattet vedtak om inngrep i flere foretakssammenslutninger og samtidig klart å satse på etterforskningssaker i 2014. Tilsynet har videre gjennomført markedsundersøkelser ut fra den betydning de utvalgte markedene og deres konkurranseproblemer har for samfunnet og forbrukere. Rapportene får mye oppmerksomhet og har vist seg å ha konkurransefremmende effekt.

Tilsynet har effektivisert saksbehandlingsprosesser for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene. Den reviderte konkurranseloven gir mulighet til å avslutte saker raskere, men likevel med den samme positive effekten for konkurransen. Tilsynet har blitt mer synlig, og dette har en preventiv virkning, men fører også til flere saker.

Samlet sett mener departementet at Konkurransetilsynet og KOFA har nådd sine mål i 2014.

Prioriteringer 2016

Konkurransetilsynet skal også i 2016 ha som hovedprioritet å håndheve konkurranselovens forbuds- og inngrepsbestemmelser på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt. Videre skal Konkurransetilsynet være synlige på en måte som bidrar til å fremme konkurranse og forhindre konkurranseskadelig atferd.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 95,35 mill. kroner for 2016. Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter. Konkurransetilsynets nåværende lokaler gir utfordringer på grunn av størrelse og at tilsynet og KOFA er delt på ulike bygg. Tilsynet og KOFA flytter derfor inn i nye lokaler i Bergen sommeren 2016. Flytting til nytt bygg vil gi høyere husleiekostnader, bl.a. på grunn av større lokaler og økte sikkerhetstiltak. Bevilgningen foreslås derfor økt med 3,7 mill. kroner fra 2015. Øvrige kostnader knyttet til flyttingen dekkes innenfor gjeldende bevilgning på posten.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for drift av sekretariatet for Klagenemnda (KOFA). Videre skal bevilgningen dekke honorar og andre utgifter for medlemmene av nemda. Det foreslås en bevilgning på 9,42 mill. kroner for 2016. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3911, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Klagegebyr

999

1 998

1 000

02

Lovbruddsgebyr

26 400

100

03

Refusjoner og andre inntekter, Konkurransetilsynet

200

04

Refusjoner og andre inntekter, Klagenemnda for offentlige anskaffelser

200

16

Refusjon av foreldrepenger

2 713

17

Refusjon lærlinger

100

18

Refusjon av sykepenger

741

86

Lovbruddsgebyr

100

Sum kap. 3911

30 953

2 098

1 500

Vedrørende 2016:

Bevilgningen under post 02 Lovbruddsgebyr, foreslås flyttet til post 86 slik at gebyrene kan føres i riktig kontoklasse i standard kontoplan for statlige virksomheter.

Post 01 Klagegebyr

Det foreslås at inntektsbevilgningen som følge av klagegebyr i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, medregnet gebyr den klagende part må betale for å få behandlet saken i nemnda, settes til 1 mill. kroner i 2016. Dette er en klar reduksjon sammenlignet med fjoråret da det har vært en betydelig reduksjon i antall klagesaker. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 911, post 23 og forslag til vedtak II, 1.

Post 03 Refusjoner og andre inntekter, Konkurransetilsynet

Det budsjetteres med 200 000 kroner i inntekter til Konkurransetilsynet fra bl.a. eksterne refusjoner for kurs og konferanser i 2016

Post 04 Refusjoner og andre inntekter, Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det budsjetteres med 200 000 kroner i inntekter til Klagenemnda for offentlige anskaffelser fra bl.a. eksterne refusjoner for kurs og konferanser i 2016.

Post 86 Lovbruddsgebyr

Gebyr kan bl.a. ilegges ved brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Etter at EØS-konkurranseloven og konkurranseloven av 2004 ble vedtatt, kan Konkurransetilsynet også ilegge gebyr ved brudd på de tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge fram etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven, kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er knyttet stor usikkert til den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt. Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner på denne posten i 2016.

Kap. 915 Regelrådet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

7 000

10 200

Sum kap. 0915

7 000

10 200

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Riksrevisjonen og OECD har kritisert kvaliteten på konsekvensvurderingene, bl.a. for næringslivet, når nytt regelverk fremmes. På denne bakgrunn etablerer regjeringen Regelrådet som et uavhengig forvaltningsorgan i 2015. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt, og om reglene er utformet slik at de oppnår målene til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Ut fra et vidt syn på reguleringsarbeidet skal rådet bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige belastninger. Det er de minste bedriftene som relativt sett bruker mest ressurser på oppfølging av kravene som næringsreguleringen stiller, og det er derfor disse som vil ha størst nytte av at forenklingsperspektivet ivaretas når nye lover og forskrifter fremmes. Regelrådet skal videre gi generell veiledning til forvaltningen om utarbeidelse av konsekvensvurderinger, og rådet kan bistå ansvarlig departement i arbeidet med å vurdere konsekvenser av EØS-relevant regelverk. Rådet er administrativt underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, men er faglig uavhengig i sine rådgivende uttalelser.

Regelrådet lokaliseres til Hønefoss. Rådet har fire medlemmer, og et fast sekretariat med åtte stillingshjemler. Arbeidet med å besette stillingene startet i september. Det foreslås bevilget 10,2 mill. kroner til drift av Regelrådet i dets første fulle driftsår.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

381 424

358 119

360 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 829

6 992

10 250

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

57 000

Sum kap. 0917

392 253

365 111

427 250

Vedrørende 2014 og 2015:

Midlene som er foreslått på post 22 for 2016, ble bevilget over kap. 928, post 21 i 2014 og 2015.

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 01 økt med 1,4 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. De faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er delt i tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, havbruksforvaltning og marin arealforvaltning. Fiskeridirektoratet er også leverandør av norsk offisiell statistikk knyttet til fiskeri og havbruk.

Direktoratet har per i dag hovedkontor i Bergen og regionkontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. Fiskeridirektoratet disponerte 442,9 årsverk per 1. mars 2015.

Direktoratet har følgende delmål:

Fiskeriforvaltning

  • Regelverk og reguleringsmodeller som sikrer en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene.

  • Høsting i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser.

Havbruksforvaltning

  • Kunnskapsbasert regelverk som er forutberegnelig og enhetlig for næringsutøverne.

  • Risikobasert tilsyn som fremmer en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

Marin arealforvaltning

  • En balansert og bærekraftig utnyttelse av kystsonen, med utviklingsmuligheter for marine næringer.

Fiskeridirektoratet skal regulere og kontrollere fiske og fangst på en måte som balanserer høsting og beskyttelse av ressursene på en langsiktig, god og bærekraftig måte.

Fiskeridirektoratet skal bidra til at havbruksnæringen kan utnytte kystens produksjonspotensial på en langsiktig, god og bærekraftig måte, og at konflikter med annen viktig utnyttelse av kystområder blir minst mulig.

Fiskeridirektoratet skal innhente de nødvendige råd og kunnskapsstøtte for å sikre et godt faglig fundament for sin forvaltning fra Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima og Veterinærinstituttet innenfor bevilgningene disse mottar fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte høsten 2014 en evaluering av Fiskeridirektoratet.

Evalueringen konkluderte med at Fiskeridirektoratet er en faglig solid virksomhet som i all hovedsak leverer gode resultater, men at direktoratets kapasitet på havbruksområdet ikke oppleves som tilstrekkelig. Difi anbefalte at direktoratets tilsynsrolle burde tydeliggjøres og profesjonaliseres og understreket betydningen av en overordnet IKT-strategi og behovet for å etablere større og mer slagkraftige enheter i direktoratets ytre apparat.

Departementet har med basis i rapporten fra Difi og et forslag fra fiskeridirektøren besluttet å endre organiseringen i direktoratets regionkontorer. Fiskeridirektøren vil videre gjennomgå og beslutte den videre organiseringen på hovedkontoret. Plasseringen av kontorsteder er også gjennomgått og justert.

Departementet har i sine vurderinger lagt vekt på å få en organisering som sikrer kompetansen og gode fagmiljøer i Fiskeridirektoratet. I sine vurderinger har departementet lagt vekt på å sikre gode fagmiljøer, samtidig som det har vært viktig å ivareta distriktspolitiske hensyn. Videre er det lagt vekt på å sikre en rasjonell og fleksibel bruk av direktoratets ressurser, slik at direktoratet kan styrke havbruksforvaltningen uten å svekke fiskeriforvaltningen.

Den nye organiseringen av Fiskeridirektoratet innebærer at antall regioner reduseres fra sju til fem. Region Nord vil bestå av tidligere regioner Finnmark og Troms med regionkontor i Tromsø. Region Nordland beholdes uendret med Bodø som regionkontor. Region Midt vil bestå av tidligere regioner Trøndelag og Møre og Romsdal med regionkontor i Ålesund. Region Vest beholdes uendret med regionkontor i Måløy, og region Sør beholdes uendret med regionkontor i Egersund.

De tidligere regionkontorene i Vadsø og Trondheim videreføres som kontorsteder. Den nye organiseringen vil ikke medføre færre regionalt ansatte, men noen vil få endrede oppgaver og/eller arbeidsted.

Resultater 2014

Ressursbruk – samlet tidsbruk per virksomhetsområde

Figur 4.15 Prosentvis fordeling av samlet tidsbruk per virksomhetsområde

Figur 4.15 Prosentvis fordeling av samlet tidsbruk per virksomhetsområde

En sammenligning av tidsbruken per virksomhetsområde for 2010 og fram til 2014 viser nedgang i årsverk brukt på havressursforvaltning og støtte (med unntak av IKT), en økning i årsverk på akvakulturforvaltning og IKT og om lag uendret årsverk brukt på marin arealforvaltning. Dette er også i tråd de prioriteringer som er gjort.

Havressursforvaltning

Direktoratet har de siste årene lagt mer vekt på risikobasert kontroll av fiskeriene. Sammen med Kystvakten og salgslagene er det utarbeidet og vedtatt en nasjonal strategisk risikovurdering som grunnlag for utøvelsen av kontroll i 2014. Med bakgrunn i denne fokuserte direktoratet i første halvår særlig på å kontrollere fisket etter torsk nord for 62o N. I tett dialog med næringen ble tilstedeværelsen på kaikanten økt betydelig og et høyt antall kontroller gjennomført. Videre samarbeider Fiskeriforvaltningen med tolletaten og skatteetaten om å bekjempe fiskerikriminalitet gjennom kartlegging og analyse av næringsaktører i hele verdikjeden.

Bestandstabellen og fiskeritabellen er to verktøy som er sentrale for den marine ressursforvaltningen. Bestandstabellen gir en indikatorbasert beskrivelse av bl.a. tilstand og økologisk og økonomisk betydning av bestandene i norske farvann, mens fiskeritabellen gir oversikt over de ulike fiskeriene og en vurdering av nødvendige tiltak overfor det enkelte fiskeri.

Fiskeridirektoratet samarbeider med Havforskningsinstituttet for å vurdere rødåtas økologiske betydning. Det tas sikte på å ha ferdigstilt et forslag til forvaltningsplan innen utgangen av 2015. Hittil har det bare foregått et begrenset forsøksfiske etter rødåte.

Fiskeridirektoratet følger de ulike fiskeriene tett gjennom året og justerer kvoter og andre reguleringselementer i dialog med næringen og andre involverte. Det er utstrakt kontakt og samarbeid med kontrollmyndighetene i andre land for å følge opp etablerte fiskerireguleringer og bekjempe ulovlig fiske. Dette gjelder særlig land i EU og Russland. Kontrollsamarbeidet med EU skjer gjennom arbeidsgruppe for kontroll av pelagiske fiskerier som er gitt mandat gjennom fiskeriavtalen mellom Norge og EU, kontrollsamarbeidsgruppe om fiskeriene i Skagerrak og bilaterale kontrollavtaler med en rekke av landene i EU. Arbeidet i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og andre internasjonale fora om kontrollspørsmål er også svært viktig. Samarbeidet med Russland foregår gjennom oppdrag gitt av den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, med observatørbesøk og analyse av det årlige uttaket av torsk og hyse.

Nederland er fortsatt den viktigste samarbeidspartneren i EU når det gjelder kontroll med landinger av fangster fra Barentshavet. Overvåking og kontroll av fartøy som fisker i Barentshavet er fortsatt avhengig av at landingsinformasjon tilflyter Norge.

Havbruksforvaltning

Fiskeridirektoratet har gjennom eget arbeid som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakulturvirksomhet og oppfølging av fylkeskommunenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklareringer, samt tilsynsmyndighet etter akvakulturloven, en sentral rolle i gjennomføring av regjeringens politikk knyttet til forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Elektroniske søknadsskjema for akvakultur er nylig utviklet. Dette vil føre til effektivisering og avbyråkratisering i Fiskeridirektoratet, fylkeskommunene og øvrige sektormyndigheter. Gjenbruk av opplysninger fra virksomhetene og forvaltningen er sentralt i denne sammenhengen. Ressurser som Fiskeridirektoratet får frigjort her, vil blir brukt til økt tilsynsinnsats, i tråd med anbefalingene fra Difi sin evaluering.

Fiskeridirektoratet har fortsatt arbeidet med å styrke sitt risikobaserte tilsyn med havbruksnæringen, medregnet å utvikle et forbedret saksbehandlingssystem. Utvelging av områder og tilsynsobjekter blir gjort av Fiskeridirektoratets regionkontorer basert på en systematisk tilnærming som er felles for alle regionkontorene og Havforskningsinstituttets risikovurdering når det gjelder miljøvirkningene av havbruk. I 2014 var prioriteringene rømmingsforebyggende tiltak og etterlevelse av biomasseregelverket. Fiskeridirektoratet gjennomførte i 2014 i alt 152 revisjoner og 179 inspeksjoner, mot 57 revisjoner og 106 inspeksjoner i 2013.

I 2014 fikk Fiskeridirektoratet 99 meldinger om rømming eller mistanke om rømming fra oppdrettere. 44 av disse var faktiske rømminger. Av disse er 20 hendelser med under 100 rømte fisk, 10 med 100–1 000 fisk og 14 med mer enn 1 000 rømte fisk. De innrapporterte rømmingstallene for laks, regnbueørret og torsk er noe høyere i 2014 enn i 2013. Rømmingshendelser som har strukturelle årsaker (tekniske feil, brudd på komponenter, feil på produkt), gir mest rømt fisk. Operasjonelle årsaker (håndtering, menneskelig aktivitet og avlusing) er imidlertid den hyppigste innmeldte rømmingsårsaken.

Direktoratet har sammen med Havforskningsinstituttet styrket overvåkingen av rømt oppdrettsfisk. Om lag 140 vassdrag er nå inkludert i det nasjonale overvåkingsprogrammet. Dette er en vesentlig økning sammenliknet med tidligere år. Til sammen 85 elver ble vurdert til å ha lavt til moderat innslag av rømt oppdrettslaks, (<10 pst.), 30 ble vurdert til å ha høyt innslag (>10 pst.), mens i de resterende 25 var det ikke mulig å fastslå om innslaget lå over eller under 10 pst. Det er en del geografisk variasjon i innslaget. Fiskeridirektoratet har et tett samarbeid med politi, påtalemyndigheter og andre tilsynsmyndigheter om rømmingssaker. Direktoratet har styrket samarbeidet med fylkesmennene for å få en så effektiv gjenfangst som mulig.

Marin arealforvaltning

Kartverktøy og kartfestede data er viktig for Fiskeridirektoratets mulighet for effektiv forvaltning. Alle godkjente havbrukslokaliteter i sjø er nå koordinatfestet i akvakulturegisteret. Dette gir også økt trygghet for ferdsel og båttrafikk. Det arbeides med å videreutvikle systemer for å sikre en bedre registrering og kartfesting av fiskerireguleringene.

Direktoratet har startet et arbeid for å standardisere geodata i samsvar med geodataforskriften. Det vil gi kommuner, etater og andre brukere enklere tilgang til Fiskeridirektoratets geodata i ulike kartformat.

Dataene fra prosjektet «Kartlegging av biologisk mangfold – kyst» blir løpende publisert i Miljødirektoratets naturdatabase og i Fiskeridirektoratets kartløsning. Disse dataene brukes av ulike etater og kommunene i deres forvaltningen av kystområdene.

En viktig del av arbeidet med marin arealforvaltning er å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens interesser i planprosesser i kystsonen og i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. Direktoratet har dessuten rollen som sektormyndighet i arbeidet med å følge opp vannforskriften.

Fornying og brukerretting

Fiskeridirektoratet har gjennomført en rekke tiltak som legger til rette for rasjonell IKT-anvendelse. Det er bl.a. gjennomført oppgradering av IKT-infrastruktur, inklusiv sentral databaseløsning. De mest brukte skjemaene foreligger nå i elektronisk form, og skjema for eksterne brukere vil gradvis bli tilgjengelige gjennom Altinn-portalen. Det er fortsatt en del igjen før alle skjema er digitalisert. Direktoratet har videre utviklet en kystfiskeapplikasjon. Med denne kan kystfiskerne melde inn fangst direkte, noe som forenkler innmeldingen, gir bedre registrering av fangster og bidrar til å forebygge lovbrudd.

Det har i 2014 pågått arbeid med nytt kvoteavregningssystem for å øke datakvaliteten knyttet til fartøy-, fangst- og restkvoter.

Vurdering av samlet måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Fiskeridirektoratet hadde god måloppnåelse i 2014 uten vesentlige avvik. Departementet er spesielt tilfreds med direktoratets arbeid med forbedringene i IKT-løsningene de siste årene. Det er imidlertid fortsatt behov for videreutvikling på dette området.

Prioriteringer 2016

Havbruksnæringen utvikler seg raskt både når det gjelder omfang, teknologi og driftsmessige forhold. Det krever at direktoratet må være i stand til å følge denne utviklingen i sitt tilsynsarbeid og forvaltning.

Fiskeridirektoratet skal prioritere tiltak for en enklere og mer effektiv dialog med næringsaktørene.

I 2015 er det avklart endringer av Fiskeridirektoratets organisering, med sikte på å etablere større og mer slagkraftige enheter og frigjøre ressurser til tilsyn og forvaltning. I 2016 er det viktig at disse endringene innarbeides i tråd med formålet.

Risikobasert havbrukstilsyn og ressurskontroll forutsetter gode analyser, og Fiskeridirektoratet skal videreutvikle analysearbeidet og bruken av elektroniske systemer for datainnsamling og risikovurdering. Dette skal også bidra til at næringens rapporteringspålegg forenkles. Fiskeridirektoratet skal styrke arbeidet med å gjøre direktoratets data bedre tilgjengelig internt i fiskeriforvaltningen og for eksterne brukere.

Tilsynsarbeidet skal prioriteres ytterligere i 2016, og det skal ferdigstilles et nytt og forbedret heldekkende saksbehandlingssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll. Systemet skal gi en mer effektiv og samordnet kontroll- og tilsynsvirksomhet.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 360 mill. kroner på posten. Bevilgningen skal dekke lønns- og andre driftsutgifter.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Dette gjelder refusjoner fra andre statsetater knyttet til salg av registre m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til ordningen for fiskeforsøk og utvikling og den marine delen av Program for kartlegging av biologisk mangfold.

Det foreslås en bevilgning på 10,25 mill. kroner på posten. Dette er en økning på 3,3 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2015 og skyldes at 3,1 mill. kroner knyttet til Program for kartlegging av biologisk mangfold fra kap. 900, post 21 er foreslått overført til denne posten.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, post 22, jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74 Fiskeriforskningsavgift. Avgiften er hjemlet i havressurslovens § 55 og skal ifølge forskrift dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 57 mill. kroner på posten. Det vil være usikkerhet knyttet til endelig forbruk for det enkelte år. Det er samtidig usikkerhet knyttet til de endelige inntektene fra fiskeriforskningsavgiften. For å kunne håndtere svingninger i forbruk og inntekter er det foreslått å tilføye stikkordet «kan overføres» til posten. Det foreslås samtidig at de fire bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Refusjoner og diverse inntekter

1 517

100

105

05

Saksbehandlingsgebyr

13 433

17 683

18 100

06

Forvaltningssanksjoner

1 977

1 000

13

Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

904 155

1 080 000

360 000

15

Refusjonarbeidsmarkedstiltak

205

16

Refusjon av foreldrepenger

3 362

17

Refusjon lærlinger

170

18

Refusjon av sykepenger

6 644

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning

10 830

4 192

4 300

86

Forvaltningssanksjoner

1 000

Sum kap. 3917

942 293

1 102 975

383 505

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 13 redusert med 420 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Vedrørende 2016:

Bevilgningen på post 06 er foreslått flyttet til ny post 86 slik at inntektene kan føres i riktig kontoklasse i standard kontoplan for statlige virksomheter.

Post 01 Refusjoner og diverse inntekter

Inntektene på denne posten er refusjoner fra andre statsetater og inntekter knyttet til salg av registre m.m. Det fremmes forslag om å bevilge 105 000 kroner på posten i 2016. Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og forslag til vedtak II, 1.

Post 05 Saksbehandlingsgebyr

Inntektene på posten omfatter saksbehandlingsgebyr knyttet til saksbehandling innenfor hele direktoratets ansvarsfelt. I tillegg føres gebyr for kjøperregistrering og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret på denne posten. Det fremmes forslag om å bevilge 18,1 mill. kroner på denne posten i 2016.

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

I juni 2015 ble alle innehavere av tillatelse til lakse- og ørretoppdrett gitt tilbud om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett med 5 pst., med strenge krav når det gjelder lakselus. Vederlaget for kapasitetsøkningen er satt til 1 mill. kroner per tillatelse. Da søknadsfristen gikk ut 1. september 2015 var det kommet 851 søknader, tilsvarende om lag 88 pst. av konsesjonsbiomassen. Endelig frist for å ta i bruk kapasitetsutvidelsen og betale vederlag er satt til 1. desember 2016.

Det fremmes forslag om å bevilge 360 mill. kroner på posten i 2016. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 919, post 60 og forslag til vedtak II, 2.

Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning

Posten gjelder fangstinntekter og andre inntekter knyttet til ordningen for fiskeforsøk og utvikling. Det fremmes forslag om å bevilge 4,3 mill. kroner på posten i 2016. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Post 86 Forvaltningssanksjoner

Som nevnt over er bevilgningen flyttet fra post 06 til 86. Inntektene vil kunne variere fra år til år avhengig av bl.a. bevegelse i saksmassen, klagebehandling og rettsoppgjør. Det fremmes forslag om å bevilge 1 mill. kroner på posten i 2016.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

72

Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

26 742

30 655

30 655

73

Årsavgift Merkeregisteret

8 125

9 550

9 550

74

Fiskeriforskningsavgift

139 216

151 000

198 500

Sum

317 353

341 205

238 705

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Det foreslås en bevilgning på 30,655 mill. kroner på posten. Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn med havbruk.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret

Det foreslås en bevilgning på 9,55 mill. kroner på posten. Inntektene fra sektoravgiften dekker en del av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registeret til statistikk- og forvaltningsformål.

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Posten omfatter inntekter fra fiskeriforskningsavgiften som ble innført i 2014 som følge av omleggingen av ordningen med kvoter til forskningsformål. Det foreslås en bevilgning på 198,5 mill. kroner på posten. Det er en økning på 47,5 mill. kroner i forhold til 2015. 22,1 mill. kroner av økningen skyldes at avgiftssatsen foreslås oppjustert med 0,15 prosentpoeng i forhold til 2014 og 2015, dvs. til 1,35 pst. Øvrig økning skyldes økt anslag for førstehåndsomsetningen i 2016. Avgiften kreves inn av fiskesalgslagene i forbindelse med avregning til fisker av oppgjør for levering.

Inntekten fra avgiften ble i 2014 og 2015 motsvart av en utgiftsbevilgning på kap. 928, post 21. Se nærmere omtale under dette kapitlet for rapport for 2014. Fra 2016 det at inntektsposten motsvares av utgifter på følgende nye budsjettposter:

(i 1 000 kr)

Kap./post

Betegnelse

Forslag 2016

917/22

Fiskeridirektoratet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

57 000

919/76

Diverse fiskeriformål, Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

18 600

925/22

Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

117 100

927/22

NIFES, Fiskeriforsking og -overvåking, kan overføres

5 800

Sum

198 500

Videre foreslås det en merinntektsfullmakt knyttet til posten slik at ev. merutgifter kan motsvares av tilsvarende økte utgifter under de fire nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

60

Tilskudd til kommuner

149 842

540 000

180 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres

2 070

2 100

2 100

72

Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

2 246

7 200

3 000

74

Erstatninger, kan overføres

2 065

2 100

2 100

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

44 944

26 200

26 200

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

18 600

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

838

1 000

800

Sum kap. 0919

202 005

578 600

232 800

Vedrørende 2014 og 2015:

Midlene som er foreslått på post 76 for 2016, ble bevilget over kap. 928, post 21 i 2014 og 2015.

Post 60 Tilskudd til kommuner

Posten gjelder kommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten.

Det ble i 2013 lyst ut 45 nye grønne oppdrettstillatelser. De samlede inntektene fra tildeling av disse tillatelsene blir på totalt om lag 1 204,2 mill. kroner. Vertskommunene vil motta 40 pst. av inntektene, til sammen 481,6 mill. kroner. Vederlaget innbetales i 2014 og 2015 og skal tildeles de kommunene der tillatelsene lokaliseres. Dersom en tillatelse knyttes til lokaliteter i mer enn en kommune fordeles beløpet likt mellom kommunene. I 2014 ble det innbetalt vederlag for ni tillatelser, de resterende 36 tillatelsene innbetales i 2015.

Før sommeren 2015 ble alle innehavere av tillatelse til lakse- og ørretoppdrett gitt tilbud om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett med 5 pst., med strenge krav når det gjelder lakselus. Vederlaget for kapasitetsøkningen er satt til 1 mill. kroner per tillatelse. Kommunens andel av vederlaget for kapasitetsøkningen i 2015 er 50 pst. Da søknadsfristen gikk ut 1. september 2015 var det kommet 851 søknader, tilsvarende om lag 88 pst. av konsesjonsbiomassen. Endelig frist for å ta i bruk kapasitetsutvidelsen og betale vederlag settes til 1. desember 2016.

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 16 (2014–2015) ble regjeringen bedt om, i forbindelse med statsbudsjettet 2016, å legge fram forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, og legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet. Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak, og legger til grunn at nye prinsipper og fond skal gjelde for alle nye utlysninger etter 1. januar 2016 i tråd med Stortingets forutsetninger. En ryddig og god utredning og forankring av denne saken krever imidlertid mer tid enn fram til budsjettet for 2016 legges fram. Det skal utarbeides fordelingsnøkler for fordeling av midler mellom kommuner og mellom kommuner og fylkeskommuner, det skal foreslås modell for frekvens og størrelse på utbetalingene og det skal vurderes hvordan fondet skal administreres. Regjeringen vil derfor komme tilbake med et konkret forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket på egnet måte, senest i forbindelse med revidert budsjett 2016.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås å bevilge 180 mill. kroner på posten i 2016. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til vedtak II, 2.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres

Midlene på posten brukes til å delfinansiere velferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Det foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner på posten i 2016, fordelt med 1 150 000 kroner til Norges fiskarlag og 950 000 kroner til Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere

Sikkerhetsopplæring for fiskere er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger på sjøen. Konvensjonen STCW-F som er vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) trådte i kraft i 2012. Som følge av denne konvensjonen har Sjøfartsdirektoratet fått ansvaret for fagplan og faglig kontroll med sikkerhetsopplæringen for fiskere.

Grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere gjennomføres ved sikkerhetssentre. Det stilles som krav for å motta tilskudd at senteret har godkjenning av Sjøfartsdirektoratet for å gi grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere. Tilskuddet fordeles som refusjon til sentrene ut fra hvor mange som gjennomfører og består kurs på det enkelte sikkerhetssenteret, slik at det sikres lave egenandeler for fiskere som gjennomfører sikkerhetskurs. Fiskere som er 22 år eller yngre får et større tilskudd slik at egenandelen blir lavere eller eventuelt faller helt bort. Fiskere som ikke står i Fiskermanntallet må dokumentere at de enten har fått jobb eller søker aktivt om å få jobb på et fiskefartøy. Tilskuddet forvaltes av Fiskeridirektoratet.

Resultater 2014

I 2014 var det til sammen 197 kursdeltagere som mottok tilskudd til grunnleggende sikkerhetskurs for fiskere. Det ble ikke gitt tilskudd til repetisjonskurs. Utbetalt tilskudd var 2,25 mill. kroner, 4,75 mill. kroner lavere enn budsjett. Dette har sammenheng med omlegging av sikkerhetsopplæringen til å bli gjennomført ved sikkerhetssentre langs kysten.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås å bevilge 3 mill. kroner på posten i 2016. Dette er en reduksjon på 4,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Midlene på posten skal dekke forskudd på erstatninger ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med hjemmel i petroleumsloven kap. VIII, kompensasjon også ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra oljeindustri og tap av fiskefelt. Ordningen omfatter erstatninger for direkte tap grunnet seismisk datainnsamling. Det ble i 2014 utbetalt erstatninger for tap av fangsttid og fiskefelt med 2,065 mill. kroner.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 2,1 mill. kroner på posten.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Formålet med posten er å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Tilskuddet skal også legge til rette for en variert flåte og desentralisert mottaksstruktur langs kysten og bidra til en helhetlig forvaltning av de marine ressursene.

Føringstilskudd

Føring er frakting av fisk fra ett område til et annet. Fiskesalgslagene har ulike føringsordninger og departementet gir gjennom føringstilskuddet bidrag til disse. Føringstilskuddet skal hjelpe til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, samt bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsetter fordeling av tilskuddet på salgslag og ordninger etter forslag fra Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd. Tilskuddet administreres av fiskesalgslagene. Inkludert midler som ble overført fra 2013 var totalrammen for tilskuddet på ca. 29,6 mill. kroner i 2014. I 2015 ble det gitt 26 mill. kroner i tilskudd til frakt av fisk og skalldyr.

Garantilott

Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjemlet i forskrift om garantiordningen, og administreres av Garantikassen for fiskere.

Nivået på utbetalingene til garantilott har holdt seg stabilt de siste årene. I 2013 og 2014 ble det avsatt henholdsvis 2,5 og 3,2 mill. kroner til ordningen.

Nærings- og fiskeridepartementet vil i dialog med næringen vurdere framtiden til ordningen med garantilott.

Selfangst

Formålet med tilskuddet til selfangst har vært å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring. I 2014 ble det gitt tilskudd på 8 mill. kroner til fartøyleddet, 1,5 mill. kroner til mottaksleddet, samt 2,5 mill. kroner til enkeltprosjekter for å øke lønnsomheten i næringen. Det var i 2014 tre båter som deltok i selfangsten, med samlet fangst av 11 980 sel.

Det har blitt gitt tilskudd til norsk selfangst i flere tiår. Støtten har gått til drift av mottak, fartøystøtte, produkt- og markedsutvikling. Til tross for økte tilskudd til næringen, har ikke lønnsomheten blitt bedre. Tilskuddet til selfangst i Vestisen ble ikke videreført i 2015. Det har likevel gått ett fartøy på fangst i Vestisen i 2015.

I 2014 og i 2015 har det vært avsatt 500 000 kroner i tilskudd til fangst av kystsel.

Prioriteringer 2016

Tilskudd til føring av fisk vil bli prioritert.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås å bevilge 26,2 mill. kroner på posten i 2016.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Midlene på posten går til en tilskuddsordning for å finansiere kostnader til bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved toktbasert fiskeriforskning. Ordningen ble opprettet for å erstatte bortfall av inntekter som følge av omleggingen av forskningsfangstsystemet. Målgruppen for ordningen er norske forskningsinstitusjoner utenom fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private aktører som kan bidra med å innhente kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig høsting av de viltlevende marine ressursene. Fiskeridirektoratet forvalter ordningen etter et regelverk som er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 18,6 mill. kroner på posten i 2016. Det vil være usikkerhet knyttet til endelig forbruk på posten for det enkelte år. Det er samtidig usikkerhet knyttet til de endelige inntektene fra fiskeriforskningsavgiften. For å kunne håndtere svingninger i forbruk og inntekter er det foreslått å tilføye stikkordet «kan overføres» til posten. Det foreslås samtidig at de fire bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Post 79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser, medregnet sjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blir viktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike internasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisektoren. Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er fremdeles et problem at ulike arter, særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Arbeidet med å gjøre vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning tilgjengelig for beslutningstakere og publikum videreføres. Samarbeidet med organisasjoner som arbeider for en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser vil stå sentralt i dette arbeidet.

I 2014 ble det gitt 668 000 kroner i tilskudd til European Bureau of Conservation and Development. Det ble også gitt 130 000 kroner i tilskudd til Troika Seafood for en konferanse om kongekrabbe i Kirkenes.

Budsjettforslag

Det foreslås å bevilge 0,8 mill. kroner på posten i 2016.

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

920

Norges forskningsråd

1 889 642

2 055 913

2 261 750

10,0

922

Romvirksomhet

1 054 461

857 142

939 600

9,6

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

49 865

47 450

48 800

2,8

925

Havforskningsinstituttet

758 527

712 940

826 600

15,9

926

Forskningsfartøy

255 446

563 591

463 800

-17,7

927

NIFES

143 963

165 435

156 900

-5,2

928

Annen marin forskning og utvikling

289 495

301 768

156 300

-48,2

930

Norsk design- og arkitektursenter

75 200

73 900

71 700

-3,0

935

Patentstyret

233 157

233 600

0,2

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

5 894

7 110

20,6

2421

Innovasjon Norge

46 992 913

43 188 998

45 073 600

4,4

2426

Siva SF

124 800

218 945

100 100

-54,3

Sum kategori 17.20

51 634 312

48 425 133

50 339 860

4,0

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–29

Driftsutgifter

1 232 320

1 480 717

1 479 010

-0,1

30–49

Investeringer

36 151

351 300

209 000

-40,5

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

2 626 390

2 648 458

2 908 250

9,8

70–89

Overføringer til andre

2 549 451

2 424 658

2 793 600

15,2

90–99

Lånetransaksjoner

45 190 000

41 520 000

42 950 000

3,4

Sum kategori 17.20

51 634 312

48 425 133

50 339 860

4,0

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, til nukleær virksomhet, romvirksomhet og til marin forskning.

Næringsrelevant forskning og innovasjon

Oppgaver og mål

Hovedformålet med de næringsrelevante virkemidlene for forskning og innovasjon er å styrke konkurransekraften gjennom å fremme økt innovasjons- og omstillingsevne i næringslivet. Regjeringen vil legge til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv som gir norsk økonomi flere ben å stå på.

Norges velstand er basert på effektiv utnyttelse av naturressurser, kapital og arbeidskraft. Høy produktivitetsvekst har, sammen med utviklingen av petroleumssektoren, vært avgjørende for dagens levestandard i Norge, og vil fortsatt være avgjørende for velstandsutviklingen i tiårene framover7.

Teknologiske framskritt i vid forstand er den viktigste drivkraften bak produktivitetsveksten. Økt produktivitet krever fornyelse og forbedring ved at virksomheter og entreprenører tar i bruk ny kunnskap, bruker eksisterende kunnskap på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye bruksområder. Innovasjon er en samlebetegnelse for vellykket fornyelse. Mens arbeidskraft og realkapital er begrensede innsatsfaktorer, er det knapt noen grense for hvor mye innovasjon kan bidra til produktivitetsvekst. Uten innovasjon vil den økonomiske aktiviteten begrense seg til kjente metoder og produkter. I situasjoner der økonomien endrer seg raskt, er innovasjon nødvendig for å opprettholde og utvikle vår konkurranseevne og velstand. Innovasjon er derfor høyt prioritert av regjeringen. Regjeringens ambisjon er at Norge på lengre sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa.

Verdensøkonomien endrer seg, og den globale utviklingen påvirker norsk næringsliv og norsk økonomi. Store hendelser i verdensøkonomien, som finanskrisen i 2008, fallet i IKT-sektoren i 2000 og oljekrisen på 1970-tallet har det til felles at få hadde forutsett utviklingen, og enda færre forutså ringvirkningene for økonomien og samfunnet. Like vanskelig kan det være å forutse framveksten av nye teknologier og forretningsmodeller. Viktigere enn å forsøke å forutsi en bestemt utvikling, er det derfor at nærings- og innovasjonspolitikken forbereder norsk økonomi på framtidige endringer.

Norsk økonomi står overfor krevende omstillinger de neste tiårene. De globale klima- og miljøutfordringene krever et grønt skifte, og omlegging til mer bærekraftig produksjon i næringslivet. Andelen eldre av befolkningen vokser, og andelen yrkesaktive minker. Økonomien vår trenger flere bein å stå på. Petroleumsvirksomheten vil fortsatt være viktig for Norge i mange år, men den vil ikke være den vekstmotoren i norsk økonomi som den har vært de siste 40 årene. Lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen vil kreve omstillinger også for det øvrige næringslivet i Norge. Disse omstillingsutfordringene krever fornyelse og innovasjon.

Fornyelse og innovasjon er krevende. Etablering av ny virksomhet henger ofte sammen med store investeringer med høy risiko, ofte i konkurranse med etablerte aktører. Også for etablerte bedrifter er utvikling av nye innovasjoner og ny kunnskap ressurs- og kapitalkrevende, og innsatsen har usikre gevinster. Bak en ny teknologi eller et produkt kan det ligge år med forskning, tunge investeringer og usikkerhet. Det kan være krevende for innovatører å sikre seg avkastningen av investeringen når de utvikler en ny innovasjon eller ny kunnskap. Dette kan føre til et lavere nivå på næringslivets investeringer i innovasjon og FoU enn det som samlet sett lønner seg for samfunnet. Derfor bruker myndighetene ulike virkemidler for å styrke innovasjonsevnen og kompetansen i næringslivet.

Kunnskap og en rekke andre faktorer har betydning for innovasjon i virksomhetene. Krav og behov hos kunder, kompetanse og initiativ blant medarbeiderne, erfaringer fra andre næringer og internasjonalt samarbeid, infrastruktur, institusjoner, regelverk og økonomiske rammebetingelser i samfunnet kan alle stimulere til og presse fram nye løsninger En rekke politikkområder har dermed betydning for innovasjonsevnen. Det omfatter bl.a. utdannings- og forskningspolitikken, konkurransepolitikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og den offentlige innkjøpspolitikken. Innovasjon krever et godt samspill mellom ulike kunnskapskilder, aktører og strukturer, og en helhetlig innovasjonspolitikk avhenger av samarbeid på tvers av mange departementer og politikkområder. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer regjeringens politikk for å legge til rette for innovasjon i norsk økonomi.

Aktører og virkemidler

Ansvaret for innovasjon ligger hos virksomhetene selv. Myndighetene bidrar i noen tilfeller med midler til profilering, rådgivning, tilskudd, egenkapitalinvesteringer, lån og garantier. Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til innovasjon, entreprenørskap, næringsutvikling og design skal fremme og utløse innovasjon i norsk næringsliv. Bevilgningene kanaliseres gjennom programmer og ordninger i regi av Innovasjon Norge, Siva SF, Patentstyret, Ungt Entreprenørskap og Norsk design- og arkitektursenter.

Bevilgningene til næringsrelevant forskning skal fremme økt konkurransekraft gjennom å styrke innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivet og bidra til økt bruk av nasjonal og internasjonal kunnskap. Bevilgninger til dette formålet over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett kanaliseres gjennom programmer og ordninger i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Norsk Romsenter.

Norge deltar dessuten i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, som utfyller den nasjonale virkemiddelporteføljen. Norge deltar også i internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling relatert til romvirksomhet i den europeiske romorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer.

I tillegg er det flere andre aktører og virkemidler som bidrar til forskning og innovasjon. Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig virkemiddelapparat for innovasjon og næringsrelevant forskning, som gir tilbud til hele bredden av norsk næringsliv.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Damvad kartlagt mottakerne av støtte fra virkemidler som skal stimulere til forskning og innovasjon. I 2013 var det 3 372 foretak som mottok en eller annen form for bistand fra Innovasjon Norge. 3 152 foretak benyttet seg av Skattefunn, mens 1 558 foretak mottok bistand fra Norges forskningsråd. Figur 4.16 viser antall mottakere fordelt på noen sentrale virkemiddelaktører for forskning og innovasjon.

Figur 4.16 Antall mottakere (aksjeselskap og personlige selskap) av tilskudd, rådgivning, egenkapital, lån og garantier fordelt på virkemiddelaktører i 2013

Figur 4.16 Antall mottakere (aksjeselskap og personlige selskap) av tilskudd, rådgivning, egenkapital, lån og garantier fordelt på virkemiddelaktører i 2013

Tilskudd og skattefradrag er den vanligste bistandstypen. Norges forskningsråd og fylkeskommunene gir noe rådgivning, men størsteparten av bistanden er i form av tilskudd. Andelen av mottakere som får rådgivning, lån og garantier er noe større hos Innovasjon Norge, men også her får 57 pst. av virksomhetene tilskudd, noen ganger i kombinasjon med andre former for bistand. Siva gir også tilskudd, i tillegg til rådgivning og i noen tilfeller egenkapitalinvesteringer.

Argentum Fondsinvesteringer AS, Investinor AS og såkornfondene bidrar med egenkapitalinvesteringer, og pre-såkornfondsordningen vil bidra fra 2016. Egenkapitalvirkemidlene er selektive virkemidler rettet mot noen få foretak med stort potensial for vekst. Selv om det er få virksomheter som kan få egenkapitalinvesteringer, kan de ha stor betydning for virksomheter i en tidlig vekstfase.

Figur 4.17 Tilskudd til aksjeselskaper og personlige foretak i 2013 fordelt på virkemiddelaktører (mill. kroner)

Figur 4.17 Tilskudd til aksjeselskaper og personlige foretak i 2013 fordelt på virkemiddelaktører (mill. kroner)

Målt i størrelsen på beløp er det Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Skattefunn som gir mest i samlet tilskudd, enten direkte eller i form av skattefradrag.

Figur 4.18 Andel av AS og personlige foretak som ikke har brukt andre virkemidler i tillegg. Alle mottakere 2000–2014

Figur 4.18 Andel av AS og personlige foretak som ikke har brukt andre virkemidler i tillegg. Alle mottakere 2000–2014

Noen virksomheter er i kontakt med én virkemiddelaktør én gang. Andre virksomheter benytter seg av tilbudet til flere forskjellige aktører gjentatte ganger. Hvis vi sammenligner aksjeselskap og personlige foretak som har hatt kontakt med ulike deler av virkemiddelapparatet, er det Innovasjon Norge som har den høyeste andelen med 59 pst. som ikke har benyttet seg av andre deler av virkemiddelapparatet i perioden 2000 til 2014. Til sammenligning er det kun fem pst. av virksomhetene som har fått finansiering av Investinor som ikke har vært i kontakt med andre deler av virkemiddelapparatet.

Ikke overraskende er det de virkemiddelaktørene som når ut til mange som Innovasjon Norge, Skattefunn og Norges forskningsråd som i størst grad brukes i kombinasjon med andre. Unntaket er virksomheter som mottar støtte fra fylkeskommunen, der det er vanligere at man også har benyttet seg av tjenester fra Siva enn av Skattefunn.

Romvirksomhet

Regjeringen satser på romvirksomhet ved å delta i internasjonalt samarbeid og gjennom supplerende nasjonale satsinger. Satsingen er nytteorientert og skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer knyttet til bl.a. nordområdepolitikk, klima- og miljøpolitikk, samfunnssikkerhet, transportpolitikk og forskning. Norge deltar i det europeiske romfartssamarbeidet gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer. I tillegg gjennomføres supplerende nasjonale satsinger på infrastruktur, teknologi- og tjenesteutvikling.

Nukleær virksomhet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for statens tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE) for drift av Haldenprosjektet (The OECD Halden Reactor Project) og for drift av det kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland (KLDRA Himdalen). Videre omfatter tilskuddet støtte til norsk deltakelse i Euratoms strålevernprogram. Midlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd og er nærmere omtalt under kap. 920 Norges forskningsråd.

Status og resultater

Norsk økonomi har samlet sett høy produktivitet og verdiskaping, men produktivitetsutviklingen har avtatt noe de siste årene. I perioden siden 2006 har produktivitetsveksten falt i de fleste fastlandsnæringene. Regjeringen oppnevnte i februar 2014 en produktivitetskommisjon som bl.a. fikk i oppdrag å vurdere produktivitetsutviklingen i Norge. Produktivitetskommisjonen viser til at makroutfordringer knyttet til oljevirksomhetens betydning, globalisering, tilgang på arbeidskraft, en aldrende befolkning, teknologisk utvikling internasjonalt og den økonomiske utviklingen hos våre viktigste handelspartnere kan gjøre det vanskeligere å holde produktivitetsveksten oppe, samtidig som de samme faktorene gjør at vi fortsatt er avhengige av en god produktivitetsvekst.

På lengre sikt vil Norges produktivitetsvekst avhenge av vår evne til å utvikle ny teknologi, nye produkter og nye løsninger. Minst like avgjørende er evnen til å ta disse i bruk, og til å ta i bruk teknologi og løsninger utviklet av andre. I tillegg påvirkes den av vår evne til flytte produksjon fra lavproduktive til høyproduktive virksomheter og områder. Norsk næringsliv plasserer seg gjennomgående nær eller under gjennomsnittet i internasjonal sammenheng når det gjelder innovasjon og FoU-aktivitet. Lav FoU-innsats i Norge skyldes bl.a. at vi har relativt færre store foretak, som ofte har høyere FoU-aktivitet, enn mange andre land8.

50 pst. av foretakene som var omfattet av den norske innovasjonsundersøkelsen, introduserte én eller flere former for innovasjon i løpet av treårsperioden 2012–2014. Dette er en nedgang på 3 prosentpoeng fra perioden 2011–2013. Sammenlignet med perioden 2011–2013 er det ingen endringer i andelen produktinnovatører, mens andelen foretak som rapporterer at de har hatt prosessinnovasjon har gått opp med 2 prosentpoeng. Både andelen foretak med organisasjonsinnovasjon og andelen foretak med markedsinnovasjon har blitt noe redusert. Mest markant er nedgangen for organisasjonsinnovasjon med 5 prosentpoeng.

Boks 4.1 Statistisk sentralbyrås innovasjonsundersøkelser

Statistisk sentralbyrås innovasjonsundersøkelser kartlegger innovasjonsaktiviteten og omfanget av innovasjoner i norsk næringsliv. I den kombinerte FoU- og innovasjonsundersøkelsen for perioden 2010–2012 rapporterte 21 pst. av alle foretak at de introduserte produkt- eller prosessinnovasjoner i markedet i løpet av perioden. Dette var en nedgang i forhold til den forrige innovasjonsundersøkelsen. Ifølge undersøkelsen falt også foretakenes andel av samlet omsetning som kom fra nye eller vesentlig forbedrede produkter sammenlignet med forrige undersøkelse. Samtidig viste undersøkelsen en realøkning i foretakenes totale innovasjonsinvesteringer.

Statistisk sentralbyrå gjennomførte en separat spesialundersøkelse om innovasjon for perioden 2011–2013. I denne undersøkelsen rapporterer en betydelig større andel av norsk næringsliv om innovasjonsaktivitet i løpet av perioden enn i tidligere undersøkelser. For visse typer av innovasjon er andelen innovatører mer enn fordoblet. Økningen i andelen norske foretak som rapporterte om vellykket produkt- og/eller prosessinnovasjon betyr en andel på om lag samme nivå som Sverige og Finland. Samtidig viste spesialundersøkelsen en reduksjon i andelen egenutført og innkjøpt FoU, som i tidligere undersøkelser har utgjort om lag 80 pst. av de samlede investeringene i innovasjon, til om lag halvparten av de samlede innovasjonsinvesteringene. Dette tyder på at mange former for innovasjon har betydning i norsk næringsliv.

Veksten i andelen med innovasjonsaktivitet skyldes ikke nødvendigvis en reell økning i denne aktiviteten. Endringene er trolig et utslag av at innovasjonsundersøkelsen for første gang ble gjennomført separat fra FoU-undersøkelsen, slik praksis er i de fleste andre europeiske land. Dermed er tallene trolig mer sammenlignbare med andre land, men gjør det samtidig mer krevende å følge utviklingen bakover i tid gjennom sammenligning med tidligere undersøkelser.

Blant foretak med produkt og/eller prosessinnovasjonsaktivitet er det til sammen 32 pst. som har mottatt offentlig finansiell støtte til innovasjonsutviklingen. Vanligst er støtte fra nasjonale myndigheter eller sentrale offentlige institusjoner. 27 pst. svarer at de har mottatt slik støtte, mens 13 pst. har mottatt støtte fra lokale eller regionale myndigheter eller institusjoner. EU-støtte, inkludert EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling og EUs program Horisont 2020 for forskning og innovasjon, er forholdsvis sjelden. Bare 2 pst. av foretakene rapporterer å ha mottatt slike midler.

Blant foretakene som leverte varer eller tjenester til det offentlige, var det 10 pst. som svarte at kontrakten krevde noen form for innovasjon i foretaket. 12 pst. oppga at gjennomføringen av kontrakten hadde avstedkommet innovasjon på annen måte. Sett under ett har 6 pst. av norske foretak hatt innovasjoner som en direkte følge av leveranser til offentlig sektor, enten fordi kontrakten krevde det eller som en følge av leveransen for øvrig.

45 pst. av forsknings- og utviklingsarbeidet i Norge ble utført av næringslivet i 20139. Det tilsvarte forskning og utvikling for 22,6 mrd. kroner10 og var en vekst i løpende priser på 6,8 pst. sammenliknet med 2012.11 Målt i løpende priser har næringslivets utgifter til FoU økt med om lag 4 mrd. kroner fra 2010 til 2013. I tillegg til egenutført forskning og utvikling kjøpte næringslivet FoU-tjenester for ca. 6 mrd. kroner. Dette var 3 pst. høyere enn 2012. Det meste ble kjøpt i Norge, mens 44 pst. var leveranser fra utlandet.

Figur 4.19 FoU-utgifter etter sektor for utførelse 2003–2013 (i løpende mill. kroner)

Figur 4.19 FoU-utgifter etter sektor for utførelse 2003–2013 (i løpende mill. kroner)

Kilde: NIFU og SSB.

Av næringslivets egenutførte FoU-aktiviteter i 2013 sto industrien for 37 pst., mens tjenesteytende næringer sto for 51 pst. I tillegg bidro andre næringer, inkludert olje og gass, med 12 pst. av kostnadene. Foretak med minst 500 sysselsatte sto for 44 pst. av egenutførte FoU-kostnader i 2013. Til sammenligning bidro foretak med mellom 10 og 19 sysselsatte kun med 11 pst.

Hver tredje FoU-bedrift samarbeider med andre foretak eller institusjoner. Universiteter og høyskoler og/eller forskningsinstitutter oppgis som de mest brukte samarbeidspartnerne av i underkant av halvparten av foretakene. Næringslivet finansierer kostnader til egenutført FoU stort sett med egne midler. Dette utgjorde 75 pst. av totalfinansieringen. I tillegg kommer midler fra andre foretak innenfor eget konsern. Foretakene rapporterer at offentlige midler utgjorde 4 pst. av den total finansieringen i 201312.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjorde på vegne av Norsk Industri i 2014 en analyse av utviklingen i offentlige bevilgninger som er rettet mot næringslivets behov for forskning og utvikling. Analysen anslår at en femdel av de offentlige FoU-bevilgningene går til næringsrettet FoU. Utviklingen viser at bevilgningene til næringsrettet forskning har økt i Norge, men at den har hatt en lavere vekst enn øvrige offentlige FoU-bevilgninger den siste tiårsperioden, selv når vi inkluderer innføringen av Skattefunnordningen.

Forskningsrådets samlede innsats knyttet til næringsrelevant forskning var i 2014 på ca. 3,5 mrd. kroner. Skattefunn kommer i tillegg. Det ble levert 2 928 nye skattefunnsøknader i 2014. Dette er en økning på 16 pst. fra 2013 til 2014. Samlet budsjett for nye godkjente prosjekter i Skattefunn var på til sammen 7,6 mrd. kroner, og budsjettert skattefradrag var på 1,3 mrd. kroner. De sektorene med flest skattefunnprosjekter var IKT, olje og gass og marin/sjømat.

Møreforskning gjennomgår resultatene av Forskningsrådets innovasjonsprosjekter i næringslivet. Resultatene tyder på at foretakene totalt sett forventer positiv privatøkonomisk avkastning. I tillegg utvikler mange prosjekter kompetanse og bidrar til at kunnskap blir overført til andre bedrifter. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i porteføljen av innovasjonsprosjekter i næringslivet synes samlet å være god i forhold til forskningsinnsatsen. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er blant programmene som skårer høyest av alle programmene i Norges forskningsråd når det gjelder bedriftenes forventninger til økonomisk avkastning, både ved starten og etter fullført prosjekt.

Utviklingen i det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet skjer raskt, og norske forskningsmiljøer og bedrifter deltar aktivt i samarbeidet. Myndighetene bidrar bl.a. gjennom å betale for at norske aktører skal kunne delta i Horisont 2020, som nå er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.

Norske deltakere har så langt i Horisont 2020 mottatt 1,87 pst. av de konkurranseutsatte midlene i programmet. De norske deltakerne er tildelt 114 mill. euro. Det er en større returandel enn i EUs 7. rammeprogram, men lavere enn regjeringens ambisjon om 2 pst. returandel. Horisont 2020 omfatter tre hoveddeler: store samfunnsutfordringer, fremragende forskning og industrielt lederskap. Den norske returandelen er størst fra forskningsprogrammene om de store samfunnsutfordringene. Fra disse programmene får Norge 2,6 pst. av EU-støtten. Innen områdene fremragende forskning og industrielt lederskap er Norge returandel henholdsvis 1,1 og 1,7 pst. Næringslivet mottar en tredjedel av de norske midlene i delen for industrielt lederskap og en fjerdedel i delen for samfunnsutfordringer, og da særlig fra transport- og energiprogrammene.

Ifølge Innovasjon Norges årsrapport for 2014 hadde bedriftene og gründerne som selskapet støttet, om lag 10 prosentpoeng mer i omsetningsvekst enn sammenlignbare bedrifter som ikke mottok støtte fra Innovasjon Norge. De hadde også 3 prosentpoeng mer vekst i produktivitet og 0,5 prosentpoeng mer vekst i lønnsomhet. Dette tyder på at innsatsen utløser og fremmer økt verdiskaping i næringslivet.

Det foregår et omfattende arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet for å forenkle, effektivisere og utvikle virkemidlene for innovasjon. Det er de siste årene utviklet nye systemer for mål- og resultatstyring (MRS) i Innovasjon Norge, Siva og Patentstyret. Tidligere Norsk Designråd og Norsk Form er slått sammen til én organisasjon, Norsk design- og arkitektursenter. Departementet har også foreslått å gjøre enkelte endringer i lov om Innovasjon Norge. Formålet er å gi bedre rammer for eierstyringen, forvaltningen av selskapet og for utviklingen av Innovasjon Norge som organisasjon. Nærings- og fiskeridepartementet mener det er behov for å forenkle selskapets struktur, og at selskapet bør få større handlingsrom til interne beslutninger til det beste for kundene og måloppnåelse.

Regjeringen ønsker å bedre kunnskapen om de næringsrettede virkemidlene og effekten av dem. Det er derfor startet en gjennomgang med tanke på å videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt. Arbeidet skal kartlegge innovasjonseffekten av ulike virkemidler og gi mulighet til å sammenligne effekten av ulike virkemidler. Denne kunnskapen skal gjøre innovasjonsvirkemidlene bedre, mer treffsikre og relevante, slik at næringslivet kan bidra med mer innovasjon og verdiskaping.

Prioriteringer 2016

Regjeringens forslag til bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2016 skal styrke konkurransekraften gjennom å fremme økt innovasjons- og omstillingsevne i næringslivet.

Fremme innovasjon og omstilling

Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2016 foreslår regjeringen å bevilge totalt 7,4 mrd. kroner som bidrar til næringsrettet forskning, innovasjon og omstilling. Norsk økonomi står overfor store omstillinger i tiårene som kommer. Gjennom bevilgningene til næringsrettede virkemidler over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett ønsker regjeringen å legge til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og mangfoldig næringsliv som gir norsk økonomi flere ben å stå på i møtet med omstillingsutfordringene. I 2016 foreslår regjeringen en ettårig tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. Av dette utgjør 450 mill. kroner tiltak over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Fremme flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter

Norge trenger flere gode gründere som starter nye og lønnsomme bedrifter. Regjeringen legger derfor nå fram en gründerplan: Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser. I planen presenterer regjeringen tre satsingsområder i gründerpolitikken som skal styrke gründerkulturen i Norge. Regjeringen vil legge til rette for:

  • bedre tilgang på kapital i tidlig fase

  • økt tilgang på kompetanse

  • et mer attraktivt gründerland

Gründerplanen inneholder nye tiltak på til sammen 400 mill. kroner i budsjettforslaget for 2016, hvorav 200 mill. kroner er en del av den ettårige tiltakspakken. Tiltakene er oppsummert i tabell 4.7.

Tabell 4.7 Tiltak for å styrke gründerskap

(i mill. kroner)

Tiltak

Total satsing

Herav fra særskilt tiltakspakke for 2016

Etablerertilskuddsordning

150

100

Pre-såkornfond

100

50

Møteplasser for vekst

30

0

Forny 2020

75

50

Nasjonalt program for leverandørutvikling

10

0

Attraktivitetsprosjektet

15

0

IdéLab

10

0

Andre gründerfremmende tiltak

10

0

Sum

400

200

Forslagene er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 920 Norges forskningsråd, og kap. 2421 Innovasjon Norge.

Fremme et «grønt skifte» i norsk næringsliv

Regjeringen vil styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og løfte eksisterende ordninger som bidrar til grønn omstilling og innovasjon. Regjeringen foreslår også å fremme fornyelse av nærskipsfartsflåten gjennom innovasjonslån og tilskudd til kondemnering av gamle skip i regi av Innovasjon Norge. Videre vil regjeringen styrke hensynet til klima og miljø innenfor øvrige ordninger i virkemiddelapparatet. Regjeringen vil følge opp arbeidet med å legge til rette for økt verdiskaping basert på mer effektiv produksjon og utnyttelse av bioressurser gjennom en nasjonal strategi for bioøkonomi.

Fremme et mer kunnskapsintensivt næringsliv

Regjeringen prioriterer forskning og innovasjon som stimulerer til omstilling i nye næringer og i nye og etablerte virksomheter. Regjeringen har allerede satt i verk en rekke tiltak for å legge til rette for forskning i næringslivet. Fradragsrammene for Skattefunn ble styrket både i 2014 og 2015. Det foreslås en ytterligere styrking av Skattefunnordningen i 2016 for å stimulere til økt forskning og innovasjon i foretakene. Regjeringen foreslår videre å styrke programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner fra den særskilte tiltakspakken. Regjeringen foreslår også å styrke Forny 2020-programmet med 75 mill. kroner, som en del gründerplanen. Dette bidrar til at ny kunnskap fra forskningsinstitusjonene kommersialiseres. I tillegg foreslår regjeringen å styrke flere andre av Norges forskningsråds programmer.

Vurdere innretting av virkemiddelapparatet og videreutvikle virkemidlene med høyest effekt

Regjeringen videreutvikler virkemiddelapparatet for innovasjon. Målet er en bedre ressursbruk samlet sett og bedre effekt av de næringsrettede virkemidlene. Regjeringen la frem en proposisjon om endringer i lov om Innovasjon Norge våren 2015. Endringene skal gi bedre rammer for forvaltningen av selskapet. Det blir gjennomført vurderinger av grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd. Statistisk sentralbyrå analyserer innovasjonseffekten av utvalgte innovasjonspolitiske virkemidler. Analysen skal være ferdig i begynnelsen av 2016 og vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle virkemidlene.

Marin forskning

Oppgaver og mål

Den marine forvaltningsrettede forskningen danner grunnlaget for vitenskapelig baserte råd til forvaltningen på områdene bærekraftig ressursforvaltning, bærekraftig havbruk, trygg og sunn sjømat og klima og miljø. Bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansierer forvaltningsrettet marin forskning gjennom Norges forskningsråd og i de forvaltningsrettede instituttene.

Det overordnede målet med bevilgningene er å sikre at utviklingen av de marine næringene skjer på en bærekraftig måte. Det krever et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningens beslutninger. Det legges derfor stor vekt på høy forskningsfaglig kvalitet og internasjonalt samarbeid.

Nærings- og fiskeridepartementet har forvaltningsansvaret for viltlevende marine ressurser (dvs. fiskebestander, sjøpattedyr og andre marine arter) og havbruk. Havressursloven bygger på prinsippet om økosystembasert forvaltning. Det innebærer bl.a. jevnlige vurderinger av alle bestander det høstes av og hvilken virkning høstingen har på andre bestander og på det marine miljø. Det er et mål å fastslå tilstanden til de ulike bestandene med størst mulig sikkerhet, slik at nasjonal og internasjonal rådgivning om fiskebestandene blir best mulig.

Bærekraftig utvikling er et sentralt premiss i akvakulturloven. For å sikre videre utvikling av næringen la regjeringen våren 2015 fram en stortingsmelding om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett13. Her foreslås det et helt nytt system for å regulere vekst i lakseoppdrettsnæringen, der miljøstatusen i et produksjonsområde avgjør om næringens produksjonskapasitet kan endres eller ikke. Forvaltningen av et nytt produksjonsregime vil kreve ny kunnskap.

For å sikre tilgang til trygg og sunn sjømat, legger departementet vekt på å bygge opp kunnskap om innholdet av næringsstoffer og uønskede stoffer i fisk og annen sjømat. Det arbeides systematisk gjennom forskning og overvåking for å dokumentere at norsk sjømat er sunn og trygg. Dette er viktig for å sikre en god forvaltning, gi innspill til nasjonale og internasjonale regelverk, gi gode råd til forbrukerne og ivareta omdømmet til norsk sjømat.

Havets rolle i klimasystemet er et annet viktig forskningsområde, som legger grunnlaget for bedre modellering av marine økosystem. Det gir igjen forvaltningen og næringen et bedre grunnlag til å møte utfordringene klimaendringene vil føre med seg.

God generell kunnskap om økosystemenes virkemåte og hvordan ulike miljøfaktorer, bl.a. forurensing, påvirker de enkelte delene av økosystemene er grunnleggende viktig i mange beslutningsprosesser i fiskeri- og havbruksforvaltningen. Overvåking og forskning som kan dokumentere tilstanden og utviklingen i det marine miljøet, er en viktig oppgave innenfor den forvaltningsrettede marine forskningen.

Aktører og virkemidler

Forvaltningsrettet marin forskning utføres i hovedsak av Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet, som alle er tilknyttet Nærings- og fiskeridepartementet. Det internasjonale råd for havforskning (ICES), Det europeiske mattrygghetsbyrået (EFSA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) er andre viktige kilder for forskningsbaserte råd til fiskeri- og havbruksforvaltningen.

Forvaltningsrettet marin forskning gjennom programmer i Norges forskningsråd skal bl.a. skaffe ny kunnskap om klima og marine økosystemer, ressurs- og miljøforskning, utvikle kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig sjømatproduksjon og trygg og sunn sjømat.

Forvaltningen av fiskebestandene og andre levende marine ressurser forutsetter et tett internasjonalt samarbeid om forskning og overvåking av havområder. ICES er den viktigste plattformen for samarbeid om marin forskning i Nord-Atlanteren. EUs rammeprogrammer for forskning og det felleseuropeiske programsamarbeidet Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans) er andre viktige arenaer for marint forskningssamarbeid. Gjennom Havforskningsinstituttet har Norge hatt et formalisert samarbeid med Russland innen forvaltningsrettet marin forskning i mer enn 50 år. Marin forskning er også en del av det nordiske samarbeidet. I tillegg er forskningssamarbeidet med Nord-Amerika og Asia viktig.

Status og resultater

Norske forskningsmiljøer er verdensledende innenfor flere områder knyttet til havbruk og havforvaltning. Norske aktører henter hjem en betraktelig andel av midlene innenfor «Blue Growth» og den sjømatrelaterte delen av «Sustainable Food Security» i Horisont 2020s utlysninger i 2014. Returandelen til norske deltakere i de finansierte prosjektene er nesten 7 pst. av midlene tilgjengelig for «blå» prosjekter, og er dermed over regjeringens mål på 2 pst.

I perioden 2010–2014 har Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet et høyere nivå på vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng per forskerårsverk) i 2014 enn i 2010, mens NIFES har et lavere nivå. Internasjonale inntekter har i varierende grad gått ned fra 2013–2014 for alle instituttene. Havforskningsinstituttet oppnådde likevel i 2014 en suksessrate på 55,5 pst. i EUs rammeprogram Horisont 2020, noe som er en indikator på gode søknader og et godt nivå på forskningen.

En generell temperaturøkning i våre havområder gjør at ismengden i Barentshavet minsker. Som en følge av dette har de åpne havområdene våre og utbredelsesområdet til fiskebestandene økt betydelig. Sammen med at flere viktige bestander nå er store, medfører dette at større områder må overvåkes for å gi grunnlag for forvaltningsråd om ressursutnyttelse. Tilstanden til de viktigste kommersielle bestandene er relativt god. Rømming av oppdrettslaks og lakselus er de største miljøproblemene havbruksnæringen står overfor i dag. Det mangler fortsatt en del kunnskap om genetisk interaksjon mellom oppdrettslaks og villaks. Forvaltningen trenger også mer kunnskap om spredning av lakselus og innvirkningen den har på villaks og sjøørret og om forebygging og behandling av lakselusinfeksjoner, inkludert resistensproblematikk. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan havbruksnæringen påvirker økosystemet i fjordene og mulige virkninger på fiskebestander. Gjennom forskning, modellutvikling, overvåking og risikovurderinger forbedres forvaltningen av våre marine ressurser kontinuerlig.

Det er de siste årene bygd viktige kunnskapsplattformer innen havbruk. De er tverrfaglige og trekker inn ulike kunnskapsmiljøer for å innhente og utvikle den beste kunnskapen. Lakselusens arvemateriale er nå kartlagt, og kunnskapen tas i bruk. Laksens genom er kartlagt. Kunnskapen om laksens arvemateriale er nyttig for avlsarbeidet, i utviklingen av vaksiner og fôr og i arbeidet for å hindre rømming.

Tilgang til fôrråvarer kan på lengre sikt bli en begrensende faktor for videre økt produksjon av oppdrettsfisk innenfor bærekraftige rammer. Det er behov for mer kunnskap om fiskens grunnleggende ernæringsbehov og toleranse for ulike stoffer. Videre er det behov for mer kunnskap om nye fôringredienser basert på planteråstoff, encelleprotein, insekter og biprodukter, og hvilken betydning disse har for fiskens helse og velferd, miljøet, og helsen til mennesker. Slik kunnskap vil bidra til at regelverket for fôrråvarer og fiskefôr blir relevant og riktig for sjømatnæringen. Forskning på området har bidratt til å identifisere nye risikoer ved alternative fôrråvarer som biprodukter. Det forskes videre på i hvilken grad planteråvarer endrer fiskens ernæringsopptak og -behov. Forskning på plantervernmidler i fôr er i en oppbyggingsfase.

Sjømat er en god kilde til viktige næringsstoffer for mennesker. Både villfisk og oppdrettsfisk kan imidlertid inneholde små mengder uønskede stoffer som f.eks. organiske miljøgifter og tungmetaller. Derfor gjennomføres det systematisk overvåking av ville bestander, oppdrettsfisk og fiskefôr. I 2014 ble overvåkingen styrket slik at myndighetene nå har en mer helhetlig overvåking av de ville bestandene fra de ulike havområdene. Det er også viktig å tilrettelegge for kunnskapsutvikling og overvåking av mulige framtidige utfordringer knyttet til uønskede stoffer i sjømat. Dette kan f.eks. være uønskede stoffer fra nye fôrråvarer eller uønskede stoffer fra sjødeponi.

Et viktig område for hele sjømatnæringen er forskning rettet mot å kartlegge helseeffektene av å spise sjømat. Det er bygget opp kunnskap knyttet til enkeltkomponenter i sjømaten, som at marint omega-3 forebygger hjerte-kar-sykdom, men det er behov for mer kunnskap om sjømatens betydning i forhold til fedme, diabetes og mental helse, jf. økningen i ikke-smittsomme sykdommer som erfares nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap på dette området benyttes bl.a. i arbeidet med nasjonale anbefalinger om kosthold.

Det vises til en mer detaljert gjennomgang av resultatene på områdene under omtalen av Forskningsrådet og de enkelte forskningsinstituttene.

Innovasjonsevne er avgjørende for sjømatnæringen konkurransedyktighet på lang sikt. Marin sektor har tilgang på alle ordninger i Innovasjon Norge. De ulike sektorenes bruk av selskapets midler viser at marin sektor som helhet ikke har problemer med å konkurrere om midlene. I 2014 mottok sektoren én fjerdedel av Innovasjon Norges tilsagn om lån og tilskudd, som er en stabil andel fra fjoråret. Marin sektor er den nest største mottakeren av Innovasjon Norges totale virkemidler, etter landbrukssektoren. Hoveddelen av midlene kommer fra Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger, som i hovedsak gjelder landsdekkende ordninger som er åpne for alle sektorer.

Prioriteringer

I 2015 ble det bevilget 2,2 mrd. kroner til marin forskning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Den marine forskningen ble styrket med 55 mill. kroner i 2015. For 2016 foreslår regjeringen å øke de samlede bevilgningene til marin forskning og forskningsinfrastruktur over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett med ytterligere 169,5 mill. kroner. Satsingen følger opp marin masterplan for forskning som ble lagt fram 1. september 2015 og skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen. Prioriterte områder er ressursforskning og vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene. Havbruksforskningen styrkes for å bedre kunnskapsgrunnlaget for oppfølging av stortingsmeldingen om forutsigbar bærekraftig vekst i norsk laks- og ørretoppdrett. Andre prioriterte områder er forskning rettet mot sjømatindustri og teknologi og forskning rettet mot utvikling av nye marine næringer.

Av budsjettøkningen er 100 mill. kroner en del av regjeringens ettårige tiltakspakke for økt sysselsetting. Midlene skal gå til vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene ved Havforskningsinstituttet. 47,5 mill. kroner av økningen er en følge av økt sats og provenyøkning fra fiskeriforskningsavgiften, jf. omtale under kap. 5574, post 74. Den økte avgiftsinntekten skal benyttes til å styrke kunnskapsgrunnlaget for fiskeriforvaltningen.

Det vises til nærmere omtale av den foreslåtte styrkingen av marin forskning under kapitlene til Norges forskningsråd, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som næringen ønsker å få løst. FHF ledes av et styre med representanter fra næringen og er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Inntektene kommer fra en FoU-avgift på 0,3 pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer. Næringsorganisasjonene, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er viktige samarbeidspartnere. FHF hadde en inntekt på 206 mill. kroner i 2014. Budsjettet for 2015 er på 233 mill. kroner. FHF finansierer fellessatsinger i hele sjømatnæringen (fiskeri, industri og havbruk). Satsingsområder er bl.a. bærekraftig havbruk, fiskehelse, marine fettsyrer og kostnadseffektive fôrkilder, fiskeri- og fartøyteknologi, levendelagring, sjømatens innvirkning på human helse, totalutnyttelse av fiskeråstoff, markedsadgang og teknologiutvikling. FHF finansierer også rekrutteringsprosjektet Sett Sjøbein sammen med Nærings- og fiskeridepartementet.

Kap. 920 Norges forskningsråd

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

50

Tilskudd til forskning

1 524 302

2 055 913

2 261 750

51

Tilskudd til marin forskning

238 450

52

Basisbevilgning primærnæringsinstitutter

126 890

Sum kap. 0920

1 889 642

2 055 913

2 261 750

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 økte post 50 med 9 mill. kroner, jf. Innst. 360 S (2014–2015). Endringen består av en styrking med 25 mill. kroner til næringsrettet forskning Forny 2020, en omdisponering på 11 mill. kroner til KS1 på det nukleære området, og en reduksjon på 5 mill. kroner som følge av representantforslaget om økt innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria og nærområdene, Dokument nr. 8: 135 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet.

Det er fastsatt nye mål for Forskningsrådet som gjelder fra 2015. Målene er:

  • økt vitenskapelig kvalitet

  • økt verdiskaping i næringslivet

  • møte store samfunnsutfordringer

  • et velfungerende forskningssystem

  • god rådgiving

Kunnskapsdepartementet fortsetter arbeidet med å utvikle styringssystemet for Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet. Styringssystemet er nærmere omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2016.

Norges forskningsråd er regjeringens hovedorgan for støtte til næringsrelevant forskning, og Nærings- og fiskeridepartementet har den største direkte bevilgningen til Forskningsrådet. Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet gjennom støtte til generelle og tematiske programmer, internasjonal forskningssamarbeid, institutter og annen forskningsinfrastruktur, kommersialiserings- og nettverkstiltak, samt andre tiltak. Tilskuddet skal også bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av, og for økt verdiskaping i, marin sektor. Se boksene 4.2, 4.3, 4.4 og 4.5 for en nærmere beskrivelse av formålene med de ulike tiltakene og programmene.

Resultater 2014

Tildelingen til Norges forskningsråd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett økte med ca. 145 mill. kroner fra 2013 til 2014. I tillegg kommer økningen gjennom revidert budsjett 2014 på 15 mill. kroner.

Tildelingen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett var i 2014 fordelt på følgende hovedområder:

(i 1 000 kr)

Tiltak

Beløp

Forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid

1 196 3501

Institutter og annen infrastruktur

530 740

Kommersialisering og nettverkstiltak

141 750

Andre tiltak

42 500

Sum

1 911 340

1 Beløpene omfatter også tildelinger på kap. 928 post 74.

Hoveddelen av midlene ble fordelt gjennom forskningsprogrammer. Tildelingen til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid skal utløse FoU-innsats i næringslivet, styrke forskningsinnsatsen i utvalgte næringer og kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av marin sektor. De offentlige midlene skal bidra til å utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter med høy samfunnsøkonomisk avkastning. Gjennom støtte til samarbeid med internasjonale FoU-miljøer utfordres norske virksomheter og forskningsmiljøer, samtidig som de får tilgang til kunnskap utviklet utenfor landets grenser.

Om lag 30 pst. av tildelingen skal bidra til å sikre forskningsinfrastruktur. Relevant forskningsinfrastruktur bidrar til å styrke kvalitet og relevans i forskning. Nærings- og fiskeridepartementets tildeling til forskningsinstituttene skal bidra til å dekke behovet for anvendbar kunnskap i både næringsliv og offentlig forvaltning.

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak skal legge til rette for at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og gir verdiskaping for samfunnet gjennom kommersialisering og økt kontakt og samspill mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner.

Gjennom andre tiltak tildeles midler til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken og administrative tiltak.

Tabellene 4.8, 4.10 og 4.12 gir en nærmere oversikt over hvordan tilskuddene til Norges forskningsråd fra Nærings- og fiskeridepartementet ble disponert i 2014 innenfor de ulike hovedområdene.

Tabell 4.8 Fordeling av tilskudd til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid i 2012–20141

(i 1 000 kr)

2012

2013

2014

Fiskeri- minister

Nærings-minister

Fiskeriminister

Nærings-minister

Fiskeriminister

Nærings-minister

Forskningsprogrammer, herav

221 070

730 950

223 700

787 700

254 750

850 350

Generelle virkemidler

389 200

424 600

489 600

Tematiske virkemidler og teknologiprogrammer

221 0702

341 750

223 7002

363 100

254 750

360 750

Internasjonalt forskningssamarbeid

79 970

79 900

91 250

Sum forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid

221 070

810 920

223 700

867 600

254 750

941 600

1 Beløpene under fiskeriministeren omfatter også tildelinger på kap. 1023, post 74 (2012 og 2013) og kap. 928, post 74 (2014).

2 Omfatter også midler til internasjonalt samarbeid innen marin forskning og øvrige tiltak .

Forskningsprogrammer

Forskningsprogrammene deles i generelle og tematiske virkemidler. De generelle virkemidlene skal sikre støtte til de beste prosjektene uansett bransjetilhørighet, med unntak av de områdene som dekkes av tematisk rettede programmer. Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Nærings-ph.d. slike virkemiddel. BIA er det største generelle virkemiddelet med en tildeling over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett på 464,6 mill. kroner i 2014.

De tematiske virkemidlene består av programmer rettet mot prioriterte tematiske og teknologiske områder. Prioriterte tematiske områder er områder av stor samfunnsmessig betydning som er i tråd med prioriterte områder i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og hvor det er vurdert som særlig hensiktsmessig å se støtte til grunnforskning og mer næringsrelevant forskning i sammenheng. Gjennom tematiske programmer støtter Nærings- og fiskeridepartement miljø- og energiforskning, maritim og marin forskning.

En betydelig del av departementets tildeling til teknologi går til muliggjørende teknologier. Dette er kunnskapsintensive teknologiområder med et bredt nedslagsfelt, som bygger opp under innovasjon og nyskaping på tvers av sektorer, bransjer og miljøer.

I boks 4.2 beskrives programmene som er sentrale for å gjennomføre Nærings- og fiskeridepartementets oppdrag.

Boks 4.2 Sentrale forskningsprogrammer i Norges forskningsråd

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

BIA skal stimulere til ambisiøse FoU-satsinger i bredden av norsk næringsliv innenfor tema som ikke er dekket av de øvrige næringsrettede programmene i Forskningsrådet. Formålet med ordningen er økt forskningsinnsats og innovasjonsaktivitet i næringslivet. De offentlige midlene skal stimulere bedriftene til økt forskning innenfor egne prioriterte områder og temaer.

Nærings-ph.d.

Ordningen er et formalisert samarbeid mellom bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner om å utdanne doktorander. Ordningen er uten tematiske eller faglige avgrensninger.

Maritim og offshore (Maroff-programmet) (2010–2019)

Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn. Programmet støtter prosjekter innenfor miljø, miljøvennlig energiutnyttelse, krevende maritime operasjoner og avansert transport og logistikk. Forsknings- og innovasjonsstrategien Maritim21 finansieres via Maroff-programmet.

Økt verdiskaping i naturgass-kjeden, Gassmaks-programmet (2007–2016)

Programmet skal bidra til økt verdiskaping gjennom industriell foredling av naturgass. Dette oppnås ved å styrke kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft.

Bærekraftig verdiskaping i mat og biobaserte næringer (Bionær-programmet) (2012–2021)

Programmet skal utløse forskning som bidrar til økt lønnsomhet og bærekraftig produksjon innenfor de biobaserte næringene. Programmet omfatter forskning, innovasjon og forvaltning i verdikjedene knyttet til sjømat og marine ressurser, samt for jordbruk, skogbruk og andre naturbaserte næringer.

Verdikt (2005–2014)

Programmet bidrar til økt IKT-forskning og innovasjon, samarbeid og kompetanseutveksling i norsk nærings og samfunnsliv, på tvers av sektorer, bransjer og miljøer. Programmet ble avsluttet i 2014 og er etterfulgt IKTpluss fra 2015. IKTpluss viderefører forskningsområdene fra Verdikt. Programmet ivaretar både mer grunnleggende forskning og forskning for nærings- og samfunnsutvikling. IKTpluss løper fra 2015 til 2025.

Nano2021 (2012–2021)

Nano2021 er det målrettede nasjonale virkemiddelet som gjelder forskning og utvikling knyttet til nanoteknologi. Programmet skal bidra til kompetanseheving og nasjonalt samarbeid innenfor grunnleggende nanovitenskap og nanoteknologi, og legge til rette for at kunnskapsgrunnlaget bidrar til innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping innenfor ansvarlige rammer.

EnergiX (2013–2022)

Programmet støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Programmet skal bidra til å oppfylle energipolitiske mål.

Biotek2021(2012–2021)

Programmet utvikler nyskapende bioteknologi og er rettet inn mot anvendelse av forskningsresultater for å fremme verdiskaping og næringsutvikling. Bedrifter deltar som partnere og prosjektene spenner over sektorene marin, helse, industri og landbruk.

Havbruk – en næring i vekst (2006–2015)

Programmet bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for økt verdiskaping i alle ledd i havbruksnæringen og en bærekraftig sjømatproduksjon. Nytt program Havbruk starter i 2016.

Havet og kysten (2006–2015)

Programmet skal framskaffe ny kunnskap om marine økosystemer, inklusiv virkninger av CO2, langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten og konfliktløsing og forvaltning av marine ressurser. Programmet skal også bidra til å utvikle teknologi, metodikk og modeller relatert til det marine miljøet. Nytt program Marinforsk starter i 2016.

Klimaforsk – Stort program for klima (2014–2023)

Klimautviklingen i framtiden, konsekvenser av klimaendringer for natur og samfunn og samfunnets omstilling er sentrale forskningsområder.

Andre programmer

  • Programmet e-Vitenskap (Infrastruktur, Teori og Anvendelser (eVITA)) handler om utvikling av nye arbeidsformer og forskningsmetoder med basis i nødvendig elektronisk infrastruktur for å håndtere store mengder digitale data.

  • Programmet ELSA (Etiske, rettslige og samfunnsmessige aspekter ved bio-, nano- og nevroteknologi, 2008–2014) legger vekt på tverrfaglig forskning knyttet til å utvikle nye teknologier i samspill med samfunnet.

  • Programmet Transik. Forskning for risiko og sikkerhet i transportsektoren. Programmet avsluttes i 2015.

  • Programmet Miljø 2015 (2007–2016) dekker bl.a. forskning på forurensningsproblematikk i grenseflaten mellom ferskvann og marint miljø.

I flere av disse programmene er Nærings- og fiskeridepartementets budsjett hovedfinansiør, mens departementet i andre programmer er inne som delfinansiør. Nærings- og fiskeridepartementets bidrag skal legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet. Marin forskningsprogrammer omfatter også forvaltningsrettet forskning. Tabellen nedenfor viser resultater for de mest sentrale programmene for innovasjon, publisering og internasjonalt samarbeid.

Tabell 4.9 Resultater for 2014 fra sentrale programmer

NFDs tildeling (mill. kroner)

Totaltildeling til programmet (mill. kroner)

Innovasjon1

Publisering2

Andel prosjekter med internasjonalt samarbeid

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

464,6

484,6

150

114

80

Nærings ph.d.

25

44

ikke tilgj.

ikke tilgj.

15

Nano2021

56,9

116,1

3

20

64

Biotek2021

73,3

151,2

7

49

63

Verdikt

64,8

151,9

13

95

61

Maroff

142,5

152,5

20

78

23

Havbruk

120,7

145,7

8

84

73

Havet og kysten

47,6

98,3

1

65

91

Bionær

48,5

246,9

18

163

50

EnergiX

21

373,9

48

201

63

1 Ferdigstilte, forbedrede metoder, modeller og prototyper.

2 Publiserte artikler i periodika og serier.

Store deler av Nærings- og fiskeridepartementets tildeling er innrettet mot innovasjonsprosjekter i næringslivet. Dette er prosjekter der bedriftene definerer prosjekter ut fra egne strategier og FoU-behov. BIA er det programmet som har størst andel innovasjonsprosjekter, men det tildeles også midler til innovasjonsprosjekter gjennom øvrige programmer i Forskningsrådet. Prosjektene i BIAs portefølje har høy innovasjonsgrad og stort potensial for verdiskaping, og mange består av brede konsortier med samarbeid langs verdikjeder eller på tvers av bransjer. Flere prosjekter gjennomføres også av nyetablerte bedrifter. Møreforskning gjennomfører årlig en undersøkelse blant de bedriftene som mottar støtte fra Forskningsrådet. BIA skårer høyest av alle programmene når det gjelder bedriftenes forventninger til økonomisk avkastning ved starten av prosjektene, mens forventningene ved avslutning av prosjektene er på samme nivå som for prosjekter innenfor maritim sektor og olje- og gassektoren.

Figur 4.20 viser hvordan BIAs finansiering av FoU-prosjekter fordeler seg på ulike næringssektorer. Varigheten av prosjektene varierer mellom de ulike sektorene i BIA, noe som gir utslag i porteføljeanalysen fra år til år. Sektorfordelingen i porteføljen i 2014 er relativt lik fordelingen i 2013. Den største endringen fra tidligere år er at kunnskaps-, teknologi og IKT-næringen har økt fra 21 til 25 pst. Dette har trolig sammenheng med at Forskningsrådets store program innen IKT ble avsluttet i 2014 og BIA har tatt et bredere ansvar innenfor næringsrettet IKT.

Figur 4.20 Oversikt over BIAs finansiering av FoU-prosjekter fordelt på næringssektor

Figur 4.20 Oversikt over BIAs finansiering av FoU-prosjekter fordelt på næringssektor

Kilde: Årsrapport Norges forskningsråd 2014.

Satsingen på marin forskning og utvikling har bidratt til å skaffe kunnskap som er viktig for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser på en bærekraftig måte. Havbruksforskning, markeds- og teknologiforskning og kunnskap om nye anvendelser av marine ressurser ble styrket i 2014. Nye prosjekter vil bidra til utvikling av mer robuste nøter som skal tåle tøffe påkjenninger i eksponert havbruk, og til å utvikle ny teknologi for lukkede merder. Det er også satt i gang prosjekter som skal vurdere nye fôringredienser til havbruksnæringen og bedre produktutvikling og produksjon i sjømatnæringen generelt. Det er lagt vekt på kunnskapsoverføring mellom sektorer gjennom bl.a. felles utlysninger for marin og maritim sektor på teknologiutvikling.

Marin forskningsaktivitet i 2014 omfattet forskning for bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, trygg og sunn sjømat, økosystemforskning, marin bioteknologi, fiskeriteknologi og hvordan klimaendringer virker inn på sjømatnæringen og sjømaten. Hoveddelen av marine forskningsmidler fordeles gjennom programmene Havbruk, Havet og kysten og Bionær. I tillegg utlyses marine midler innenfor tematisk bredere programmer som Forny 2020, Maroff, EnergiX, Klimaforsk og teknologiprogrammene. Marine næringer mottar også støtte gjennom generelle ordninger i Forskningsrådet. Havbruksforskningen ble styrket med tre nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som vil starte i løpet av 2015 og marine næringer er den tredje største sektoren i Skattefunnordningen etter IKT og olje- og gassnæringen.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid finansieres i betydelig grad gjennom Forskningsrådets nasjonale programmer. I tillegg er det etablert egne ordninger for å mobilisere norske forskere til å benytte de muligheter som internasjonalt forskningssamarbeid gir.

Alle støtteordninger i Forskningsrådet har konkrete mål og planer for internasjonalisering. På denne måten sikres sammenheng og koblinger mellom nasjonale og internasjonale forskningsområder og prioriteringer. Deltakelse i EUs rammeprogram Horisont 2020 er særlig prioritert. Ved utgangen av 2014 var det registrert en uttelling på ca. 1,8 pst. av samlede tildelinger. Det vises også til omtale av deltakelse i Horisont 2020 i kategoriomtalen.

Det foreslås trinnvis overgang til den franske finansieringsmodellen for Fransk-Norsk Stiftelse. På fransk side finansieres hovedtyngden av stiftelsens virksomhet gjennom ordinære programmer fremfor direkte fra stiftelsen slik det er på norsk side. Tilpasningen gjennomføres av stiftelsens styre. Eventuelle frigitte midler anbefales allokert til Forskningsrådets internasjonale samarbeid som fristilte midler. Det økende tilfanget av finansieringsmekanismer gjennom EU-systemet er blant grunnene for forslaget.

Boks 4.3 presenterer virkemidler for internasjonalt forskningssamarbeid med tildeling over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det vises også til tabell 4.9 med oversikt over andel internasjonale prosjekter i de mest sentrale programmene og tabell 4.11 med oversikter over instituttenes internasjonale inntekter.

Boks 4.3 Internasjonalt forskningssamarbeid

Europasamarbeidet

Europasamarbeidet gjennom EU er den viktigste arenaen for norsk FoU-samarbeid med utlandet. Det kreves et bredt og koordinert støtteapparat nasjonalt for at næringslivet og de andre FoU-miljøene skal lykkes i europeisk samarbeid, noe som bl.a. innebærer et nært samarbeid mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Det nye programmet for forskning og innovasjon, Horisont 2020, startet i januar 2014 og vil vare fram til 2020. Det overordnede målet med programmet er å bidra til mer og bedre forskning, økonomisk vekst og en mer hensiktsmessig håndtering av store samfunnsutfordringer. Norsk deltakelse i programmet finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett. Europasamarbeidet omfatter også et voksende antall initiativer under betegnelsen EU-partnerskap. Finansiering av disse aktivitetene kommer dels fra Horisont 2020 og dels i form av nasjonal medfinansiering. Disse aktivitetene omfatter EUREKA/Eurostars, felles teknologiinitiativer m.m. Eventuell norsk deltakelse i disse internasjonale aktivitetene blir besluttet etter en vurdering av om slik deltakelse er i tråd med nasjonale prioriteringer.

Prosjektetablerings- og posisjoneringsstøtte (PES og POS)

PES er et økonomisk støttetiltak til utforming av søknader til Horisont 2020 og EU-partnerskap. Ordningen har vist seg å bidra til flere søknader fra bedrifter. Gjennom POS gis støtte til FoU-prosjekter som kan kvalifisere til videre støtte fra internasjonale finansieringsordninger. Støtten kan benyttes til å etablere konsortier og til å forberede en søknad. Nærings- og fiskeridepartementet bidro med 21,5 mill. kroner i 2014.

Enterprise Europe Network

I Enterprise Europe Network (EEN) samarbeider Norges forskningsråd med Innovasjon Norge om å mobilisere bedrifter til å delta i Horisont 2020. Dette nettverket arbeider med teknologioverføring, rådgiving om EU-regelverk og EU-programmer og søk etter samarbeidspartnere i Europa.

EUREKA

EUREKA er et europeisk nettverk for innovasjon som skal bidra til å stimulere markedsorientert FoU.

Eurostars er et felles program fra EUREKA og Europakommisjonen for å styrke forskningsintensive små- og mellomstore bedrifter. Den meddelte årlige rammen på opptil 10 mill. euro (ca. 84 mill. kroner) til medfinansiering av norske deltakelser i Eurostars-prosjekter ble i 2014 brukt i sin helhet.

ECSEL

ECSEL (Electronic Components and Systems for European Leadership) startet i 2015 og er resultatet av sammenslåingen av Artemis og Eniac, to samarbeidsprogrammer mellom næringsliv og offentlige myndigheter innenfor innebygd programvare og mikro- og nanoelektronikk. Den meddelte årlige rammen på opptil 2,5 mill. euro (ca. 20 mill. kroner) til medfinansiering av norske deltakelser i ECSEL-prosjekter ble i 2014 brukt i sin helhet.

Fransk-Norsk Stiftelse (FNS)

Fransk-Norsk stiftelse ble opprettet av den norske og franske stat i 1983 for å fremme økt fransk-norsk samarbeid innen teknologi, forskning og industriell utvikling. Dette gjøres primært gjennom økonomisk støtte til bilaterale FoU-prosjekter med næringslivsdeltakelse, men også gjennom finansiering av seminarer og korttidsopphold for forskere.

JPI Oceans

Norge deltar i fellesprogrammet Joint Programming Initiative on Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans). JPI Oceans er et europeisk samarbeid om marin og maritim forskning. Forskningsrådet er ansvarlig for sekretariatet til JPI Oceans.

Samarbeidsavtale om maritim forskning og utvikling med Singapore

Forskningsrådet og Maritime Port Authority of Singapore (MPA) undertegnet i år 2000 en samarbeidsavtale om maritim forskning, utdanning og opplæring. Avtalen ble fornyet for 6. gang april 2015 og inkluderer organisering av fellesutlysninger mellom Forskningsrådet og Singapore Maritime Institute.

Bilateralt forskningssamarbeid (BILAT)

Bilateralt forskningssamarbeid har en betydelig effekt på kunnskapsutviklingen i norske forskningsmiljøer og næringsliv. Forskningsrådets ordning for støtte til bilateralt forskningssamarbeid (BILAT-ordningen) bidrar til delfinansiering og risikoavlastning i tidlige faser av samarbeid. Ordningen har hatt stor betydning for Forskningsrådets deltakelse i internasjonale utlysninger. De åtte prioriterte landene er Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA. Forskningsrådet har laget veikart for samarbeidet med disse landene som grunnlag for å prioritere den videre innsatsen. Nærings- og fiskeridepartementets tildeling for 2014 var 6,4 mill. kroner.

Tilskudd til institutter og annen infrastruktur

Nærings- og fiskeridepartementet tildeling til forskningsinstituttene skal bidra til å dekke behovet for anvendbar kunnskap i både næringsliv og offentlig forvaltning.

Tabell 4.10 Fordeling av tilskuddet til Institutter og annen infrastruktur i 2012–2014

(i 1 000 kr)

2012

2013

2014

Fiskeriminister

Næringsminister

Fiskeriminister

Næringsminister

Fiskeriminister

Næringsminister

Basisbevilgning til teknisk-industrielle institutter

259 700

259 700

276 300

Basisbevilgning til marine institutter

85 100

96 330

101 250

Strategiske instituttbevilgninger til Havforskningsinstituttet og NIFES1

24 100

24 770

25 640

Strategisk kompetansebygging og institusjonsstøtte

10 050

43 600

1 500

27 900

26 900

Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak

97 000

114 820

1 000

99 650

Sum institutter og annen infrastruktur

119 250

400 300

122 600

402 420

127 890

402 850

1 Havforskningsinstituttet og NIFES inngår ikke i basisbevilgningsordningen.

Basisbevilgning og strategiske instituttbevilgninger

Nærings- og fiskeridepartementet tildeler basisbevilgninger til forskningsinstitutter gjennom Norges forskningsråd. Norges forskningsråd forvalter den resultatbaserte basisfinansieringsordningen for en rekke forskningsinstitutter. Bevilgningen fra Nærings- og fiskeridepartementet går til teknisk-industrielle institutter og primærnæringsinstitutter.

Formålet med basisfinansiering er å bidra til sterke institutter som kan tilby næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Den statlige basisfinansieringen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og stimulere instituttene til kvalitet, internasjonalisering og samarbeid.

Nærings- og fiskeridepartementet tildeler også strategiske instituttbevilgninger til Havforskningsinstituttet og NIFES gjennom Norges forskningsråd. De strategiske instituttbevilgningene skal benyttes til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på områder av strategisk betydning.

Primærnæringsinstitutter

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for basisfinansiering av primærnæringsinstituttene. For Nærings- og fiskeridepartementets del omfatter det basisfinansieringen til Nofima AS og Sintef Fiskeri og havbruk AS, i tillegg til at en andel av basisfinansieringen til Veterinærinstituttet finansieres over departementets budsjett. Grunnbevilgningen består av en fast del og en resultatbasert del. I 2014 ble 2,5 pst. av eksisterende grunnbevilgning omfordelt etter oppnådde resultat.

Teknisk-industrielle institutter

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for basisfinansiering av de teknisk-industrielle instituttene. Disse er Christian Michelsen Research, Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (Marintek), Norges Geotekniske Institutt, The Norwegian Seismic Array (NORSAR), Northern Research Institute (NORUT), Norsk Regnesentral, International Research Institute of Stavanger (IRIS), Stiftelsen SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Petroleum, Uni Research (fra 2016) og Telemark teknisk-industrielle utviklingssenter (Tel-Tek).

Tabell 4.11 Basisbevilgning, økonomiske nøkkeltall og resultatindikatorer for 2014 for marine primærnæringsinstitutter og teknisk-industrielle institutter

(i mill. kroner)

Marine primærnæringsinstitutter (3 stk.)1

Teknisk-industrielle institutter (12 stk.)

Basisbevilgninger

101,9

320

Oppdragsinntekter, av dette:

393

3 138

  • internasjonale inntekter

60

940

  • nasjonale oppdragsinntekter

333

2 198

Øvrige driftsinntekter

552,1

1 106

Samlede driftsinntekter

1 047

4 564

Driftsresultat

23

138

Publikasjonspoeng per forskerårsverk

0,451

0,47

Avlagte doktorgrader

9

166

Innovasjonsresultater:

Patentsøknader

9

39

Lisensinntekter

0,7

11,2

Bedriftsetableringer

2

5

1 Gjelder Nofima, Veterinærinstituttet og SINTEF Fiskeri og havbruk (for de to første inkluderer tallene også instituttenes virksomhet innenfor landbruk).

Resultater – instituttbevilgninger

Totalt ble det tildelt 265 mill. kroner i samlet basisbevilgning til primærnæringsinstituttene i 2014. Av dette ble 101 mill. kroner gitt over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet og 164 mill. kroner over budsjettet til Landbruks- og matdepartementet. For instituttene som mottok basisbevilgning over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet var driftsresultatet for Nofima 35,5 mill. kroner, for Sintef Fiskeri og havbruk 5,7 mill. kroner og for Veterinærinstituttet -18,4 mill. kroner i 2014.

Basisbevilgningen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til de teknisk-industrielle instituttene utgjorde 320 mill. kroner i 2014. Instituttene hadde et positivt driftsresultat på til sammen 138 mill. kroner i 2014.

Nukleær virksomhet og andre infrastrukturtiltak

Nukleær virksomhet

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for statens tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE), for drift av Halden-prosjektet (The OECD Halden Reactor Project) og for drift av det kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland (KLDRA Himdalen). Midlene kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Videre omfatter tilskuddet støtte til norsk deltakelse i Euratoms strålevernprogram.

IFE fikk i 2014 konsesjon for seks år for videre drift av Haldenreaktoren med brenselslagre. Halden-prosjektet er det eldste internasjonale forskningsprosjektet i Norge, og er verdens største forskningsprosjekt på atomsikkerhet med 20 medlemsland i 2015. Målet for prosjektet er å gjøre produksjon av kjernekraft sikrere. Prosjektet går over treårsperioder og administreres av IFE. Regjeringen ga høsten 2014 sin tilslutning til at IFE kunne inngå en ny treårig avtale for perioden 2015–2017 om norsk deltakelse i prosjektet, med et samlet statlig tilskudd på 150 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

KLDRA Himdalen eies av Statsbygg og drives av IFE på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Lageret inneholder avfall fra IFEs egen forskningsvirksomhet og avfall fra eksterne brukere som forsvar, industri og helsevesen. Departementet utreder nå om det skal opprettes et statlig driftsorgan som kan håndtere brukt reaktorbrensel og radioaktivt avfall fra norsk nukleær virksomhet, herunder også drift av KLDRA Himdalen.

Det er ennå ikke bestemt når noen av de nukleære anleggene skal avvikles. Departementet utreder for tiden, gjennom bl.a. flere eksterne oppdrag, hvordan avvikling skal gjennomføres når det er besluttet. Kostnadene ved dekommisjonering er betydelige. For at IFE skal kunne bidra i finansieringen av en framtidig dekommisjonering har instituttet opprettet en selvstendig stiftelse, hvor de innbetaler 3 mill. kroner årlig til dette formålet.

I tillegg ble det fordelt 1 mill. kroner til norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogrammer. Utgiftene med å delta i Euratoms forskningsprogrammer har vært dekket med 1 mill. kroner per år fra flere departementer. Ordningen administreres av Norges forskningsråd.

Andre infrastrukturtiltak

Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institusjoner som stimulerer til en bred teknologidebatt, fremmer kunnskap om teknologi og naturvitenskap og formidler forskningsresultater.

Blant virksomhetene som finansieres er Teknologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Teknologirådet er et uavhengig rådgivende organ som skal identifisere muligheter og konsekvenser ved ny teknologi og stimulere til offentlig debatt rundt dette. I 2014 ble det avsatt 8 mill. kroner til Teknologirådet, og 1 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskapsakademi.

Videre ble Simula Research Laboratory i 2014 tildelt 52 mill. kroner fra Norges forskningsråd, hvorav 11 mill. kroner fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Ordningen med strategiske universitetsprogrammer (SUP) ble avviklet i 2014.

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak skal legge til rette for at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. Det kan skje gjennom kommersialisering og økt kontakt og samspill mellom næringsliv, utdanning og forskning.

Tabell 4.12 Fordeling av tilskuddet til kommersialisering og nettverkstiltak i 2012–2014

(i 1 000 kr)

2012

2013

2014

Fiskeriminister

Næringsminister

Fiskeriminister

Næringsminister

Fiskeriminister

Næringsminister

Kommersialisering av forskningsresultater

4 000

100 750

4 000

100 750

4 000

121 750

Virkemidler for regional FoU og innovasjon

28 135

25 600

15 600

Sum kommersialisering og nettverkstiltak

4 000

128 885

4 000

126 350

4 000

137 350

Boks 4.4 Sentrale programmer i Norges forskningsråd for kommersialisering og nettverkstiltak

Forskningsbasert nyskaping (Forny 2020, 2011–2020)

Formålet med Forny 2020 er verdiskaping gjennom kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter. Forny 2020 virker gjennom å gi verifiseringsstøtte til utvalgte prosjekter samt tilskudd til lokale prosjektmidler. Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Forny 2020 i 2014 var 125,8 mill. kroner, inklusiv 15 mill. kroner over revidert nasjonalbudsjett.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI, 2014–2017)

VRI-programmet er Forskningsrådets regionale hovedsatsing på forskning og innovasjon. Formålet med VRI er å stimulere til økt innovasjon ved at næringslivet deltar i forskningsbaserte næringsrettede utviklingsprosjekter i samarbeid med regionale FoU-institusjoner. VRI har tette koblinger til Arena- og Norwegian Centres of Expertise (NCE)-nettverkene. Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til VRI i 2014 var 9,2 mill. kroner.

Tabell 4.13 Vitenskapelige og industrielle resultater for 2014 fra programmer med finansiering fra Nærings- og fiskeridepartementet

Sum 2013

Forny 2014

VRI 2014

Sum 2014

Oppnådde resultater:

Ferdigstilte/forbedrede metoder, modeller, prototyper

31

30

30

Søkte patenter

65

68

1

69

Inngåtte lisenskontrakter

76

95

1

96

Antall ferdigstilte og/eller forbedrede:

– produkter

35

27

27

– prosesser

14

26

26

– tjenester

17

21

21

Ny virksomhet som følge av prosjektet:

Antall nyetablerte foretak

38

44

3

47

Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter

4

5

5

Tabell 4.13 viser vitenskapelige og industrielle resultater som er rapportert fra Forny 2020 og VRI i 2013 og 2014. For VRI har det i perioden vært stor forbedring i resultatene av innovasjonstiltakene. Det skyldes stor økning i antall ferdigstilte/forbedrede produkter, prosesser eller tjenester.

For Forny 2020 er det en økning fra 2013 til 2014 både i antall lisensavtaler og antall nyetablerte foretak. Det ble inngått 70 lisensavtaler i 2013 og 95 i 2014. Tilsvarende for nyetableringer er en økning fra 34 i 2013 til 44 i 2014. Dette er resultatet av økt tilgang på forretningsidéer fra forskningsmiljøene, og målrettet virksomhet ved universitetenes kommersialiseringsaktører (TTOer).

Tilskudd til andre tiltak

Tilskuddet gjelder støtte til ulike tiltak for kompetansebygging og administrativ støtte til ordninger av betydning for det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Tilskuddene i 2014 omfattet bl.a. støtte til administrasjon av Skattefunnordningen og støtte til programmer som Mer entreprenørskap (MER), Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken (Reisepol) og program for velferd, arbeid og migrasjon (VAM).

Tabell 4.14 Fordeling av tilskudd til andre tiltak 2012–2014 (beløp i 1000 kroner)

(i 1 000kr)

2012

2013

2014

Fiskeriminister

Næringsminister

Fiskeriminister

Næringsminister

Fiskeriminister

Næringsminister

Kompetansebygging

9 500

9 500

9 500

Administrative støttetiltak

33 000

33 000

33 000

Sum andre tiltak

42 500

42 500

42 500

Boks 4.5 Andre sentrale tiltak

Kompetansebygging

Mer entreprenørskap (MER, 2009–2014) skal øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt og om kvinnelige entreprenører spesielt. Møteplassfunksjonen står sentralt i programmet. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å videreutvikle forsknings- og innovasjonspolitikken. Tildelingen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til MER var i 2014 på 4 mill. kroner.

Forskningsrådet arbeider med en ny satsing på forskning om forsknings- og innovasjonspolitikken (FORINPOL) fra 2015.

Kunnskapsgrunnlaget for reiselivspolitikken (Reisepol, 2012–2016) er et brukerstyrt forskningsprogram for og med reiselivsnæringen. Hovedmålet er å styrke konkurransekraften til norsk reiselivsnæring ved å framskaffe ny forskningsbasert kunnskap som aktørene kan bruke til å styrke sin egen innovasjon, produktivitet, attraktivitet og konkurranseposisjon i internasjonale markeder. I 2014 ble det tildelt 4 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til programmet.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM, 2013–2018) er et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram som skal gi kunnskap om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser.

Problemstillinger knyttet til verdiskaping og arbeidsliv er gjennomgående i porteføljen. Det ble tildelt 1,5 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til programmet.

Administrative støttetiltak

Dette omfatter tilskudd til administrasjon av Skattefunnordningen og støtte til informasjonstiltak og forskningsdokumentasjon. Skattefunnordningen er en rettighetsbasert ordning som gir fradrag i skatt for en andel av godkjente FoU-kostnader. Både kostnader knyttet til egenutført FoU og kjøp av FoU-tjenester fra godkjente FoU-institusjoner er omfattet. Formålet med ordningen er å bidra til økte FoU-investeringer i næringslivet. Innovasjon Norge bistår foretakene i søknadsprosessen, Forskningsrådet har ansvar for å godkjenne prosjektsøknadenes FoU-innhold, mens skattemyndighetene godkjenner endelige prosjektkostnader og beregner støttebeløpet ved skatteavregningen.

I 2014 ble det godkjent 2381 nye prosjekter, en oppgang på om lag 17 pst. fra året før. Utgiftene til drift og administrasjon av ordningen i Forskningsrådet var på totalt 17 mill. kroner i 2014. Forskningsrådet har gjennomført flere tiltak for å gjøre ordningen mer kjent og enklere å bruke for bedriftene. Det er laget et nytt søknadsskjema, og for å effektivisere søknadsbehandlingen er all søknadsbehandling fra 2015 samlet i Forskningsrådet. En undersøkelse blant Skattefunnbedriftene som ble gjennomført våren 2015, viser at bedriftene er fornøyde med Skattefunnordningen og 79 pst. opplyser at de synes at søknadsprosessen er enkel.

Samlet vurdering av Norges forskningsråds måloppnåelse

Departementet mener at Forskningsrådet har nådd målene som var satt for bevilgningene i 2014. Forskningsrådet bidrar til å styrke næringslivets framtidige konkurranseevne gjennom direkte støtte til bedriftenes innovasjonsprosjekter og gjennom støtte til de forskningsmiljøene som samarbeider med næringslivet og forvaltningen. Evaluering av innovasjonsprosjektene viser at Forskningsrådets bidrag er klart utløsende for næringslivets egne midler. Prosjekter støttet av Forskningsrådet fører til økt aktivitet og bidrar til å heve ambisjonsnivået, gjennomføringstid reduseres og det oppnås tilleggseffekter i form av sterkere nettverk og økt strategisk samarbeid. Forskningsrådets satsinger gjennom de tematiske virkemidlene bidrar til kunnskapsbygging og omstilling i strategiske viktige næringer for Norge. Samlet sett mener departementet at Forskningsrådets virksomhet bidrar til forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon som, på kortere eller lengre sikt, gir økt verdiskaping i norsk økonomi.

Både evalueringene av Forskningsrådet og Riksrevisjonen har pekt på utfordringer knyttet til det eksisterende mål- og resultatstyringssystemet for Forskningsrådet. I tillegg til mange, omfattende og til dels overlappende mål, mener Nærings- og fiskeridepartementet det er en svakhet ved dagens rapportering at resultatene det rapporteres om i stor grad avhenger av nivået på tildelte midler for det enkelte år og hvilken fase programmet og prosjektet er i. Det arbeides nå med et nytt mål- og resultatstyringssystem for virksomheten, og rapporteringsregimet vil bli endret i tråd med dette.

Prioriteringer 2016

Regjeringen foreslår å styrke de næringsrettede virkemidlene i Norges forskningsråd i 2016. Formålet med styrkingen er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk økonomi og et mer diversifisert næringsliv. Deler av styrkingen inngår i regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting.

Regjeringen viderefører og styrker satsingen på virkemidler for å øke forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet og foreslår en ytterligere satsing på Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd. Dette er et program rettet mot bredden av norsk næringsliv, og med betydelig konkurranse om midlene. BIA støtter de kvalitativt beste prosjektene, med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk virkning uavhengig av bransje og geografisk plassering. BIA har høy innovasjonseffekt, er godt etablert og kjent i både forskningsmiljøer og næringslivet. Det åpnes i 2016 opp for utprøving av et nytt fleksibelt stønadsformål under BIA, for støtte til områder innenfor BIA-porteføljen med særskilte behov for en koordinert kunnskapsoppbygging og forskningsinnsats.

Regjeringen foreslår videre å styrke programmer for teknologier som har en bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier). Styrking av muliggjørende teknologier bidrar til å fremme omstilling og nyskaping i bredden av norsk næringsliv. Innenfor styrkingen av muliggjørende teknologier prioriteres en forsterket satsing på avanserte produksjonsprosesser. Avanserte produksjonsprosesser i form av digitalisering, robotering, 3D-printing etc., vurderes av OECD, EU og sentrale industrialiserte land som avgjørende for at det også i fremtiden skal være mulig å ha konkurransedyktig industri i høykostland.

Norge har komparative fortrinn i form av naturressurser og kunnskap innenfor havbaserte næringer, og det er et potensial for videre vekst i disse næringene. Regjeringen har derfor nylig lagt fram en maritim strategi og en masterplan for marin forskning. For å legge grunnlaget for videre vekst og nyskaping i havbaserte næringer foreslår regjeringen å styrke den marine forskning gjennom Forskningsrådet i 2016. Dette skal bl.a. bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for å videreutvikle en bærekraftig sjømatindustri, teknologi og styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av nye marine næringer, som f.eks. oppdrett av tang og tareog styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av nye arter i oppdrett.

For å fremme enda flere gode gründere og nye suksessbedrifter foreslår regjeringen å styrke Forny 2020. Det skal utvikles en stipendordning innenfor Forny 2020-programmet for å fremme studententreprenørskap og motivere studenter og stipendiater til å bli gründere. Ordningen prøves som pilot fra 2016. Videre vil økningen kunne bidra til bedre lokal prosjektoppfølging hos kommersialiseringsaktørene ved de offentlig finansierte forskningsinstitusjonene.

Det foreslås å videreutvikle konseptet IdéLab, et tiltak for å fremme innovasjon og gründerskap gjennom systematisk idegenerering og teknologi- og kompetanseoverføring mellom forskjellige sektorer.

En styrking av næringsrettet forskning, muliggjørende teknologier og havforskning er i tråd med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning som ble lagt fram høsten 2014.

Budsjettforslag 2016

Post 50 Tilskudd

Det fremmes forslag om å bevilge 2 261,75 mill. kroner på posten i 2016. Når det tas hensyn til tekniske justeringer, innebærer dette en nominell økning på om lag 206 mill. kroner sammenlignet med 2015. Det konstitusjonelle ansvaret for tilskuddet er delt mellom fiskeriministeren og næringsministeren. Tilskuddet foreslås fordelt slik i 2016:

Tabell 4.15 Fordeling av tilskuddet per minister og hovedformål

(i 1000 kroner)

Formål

Næringsministeren

Fiskeriministeren

Totalt

Tilskudd til forskningsprogrammer og internasjonalt forskningssamarbeid

1 091 546,6

290 543,4

1 382 090

Tilskudd til institutter og annen infrastruktur

455 940

137 370

593 310

Tilskudd til kommersialisering og nettverkstiltak

240 050

4 000

244 050

Tilskudd til andre tiltak

42 300

42 300

Sum

1 829 836,6

431 913,4

2 261 750

Nærings- og fiskeridepartementet viser til at fordelingen er basert på departementets overordnede prioriteringer, men at endelig fordeling vil kunne avvike noe. Endelig fordeling framkommer i rapporteringen for det enkelte år.

Innenfor bevilgningen på posten vil brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) bli økt med 100 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner inngår i den ettårige tiltakspakken for økt sysselsetting. 10 mill. kroner av økningen til BIA skal brukes til å videreutvikle og gjennomføre konseptet IdéLab.

Tilskuddet til muliggjørende teknologier økes med 10 mill. kroner, og det etableres en ny satsing på avanserte produksjonsprosesser. Fordi brukerstyrte teknologiprosjekter i hovedsak vil støttes via BIA, vil budsjettforslaget i praksis innebære en styrking av satsingen på muliggjørende teknologier utover de øremerkete midlene.

Marin forskning styrkes med 15 mill. kroner.

Forslaget til basisbevilgning til teknisk-industrielle institutter innebærer at Uni Research tas opp i basisfinansieringsordningen fra 2016. Basisbevilgningen er økt med 4,3 mill. kroner som følge av dette.

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015) ble det avsatt 150 mill. kroner til Halden-prosjektet for perioden 2015–2017. I 2016 vil 50 mill. kroner bli tildelt Norges forskningsråd til videreføring av prosjektet. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner for 2017, jf. forslag til vedtak VI,1.

Tilskudd til kommersialisering foreslås økt med 75 mill. kroner gjennom programmet Forny 2020. Av dette er 50 mill. kroner en del av den ettårige tiltakspakken for økt sysselsetting.

Midler til øvrige programmer og tiltak foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2015.

Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

Statens selvassuranse, jf. St.prp. nr. 9 (1998–99), omfatter IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg og midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller, i påvente av overføring til Himdalen. Atomenergiloven begrenser innehaverens ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg.

Norge har undertegnet endringsprotokoller til Paris- og Brüsselkonvensjonene om erstatningsansvar på atomenergiens område. Endringsprotokollene hever ansvarsbeløpsgrensen oppad til 700 mill. euro. I henhold til atomenergiloven, jf. lov 15. juni 2007 nr. 37, og Paris-konvensjonen åpnes det for at beløpsgrensen for innehavers erstatningsansvar kan fravikes for lavrisikoanlegg, med en grense nedad på 80 mill. euro. De norske atomanleggene ble ved kongelig resolusjon av februar 2009 vurdert å falle innenfor definisjonen av lavrisikoanlegg, og IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende statsgaranti ble fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen 12. februar 2004 til Paris-konvensjonen trer i kraft for Norge. Inntil endringene trer i kraft, vil nåværende ansvarsbeløp være regulert i atomenergiloven.

Statsgarantien for ansvaret, som omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg, foreslås satt til 80 mill. euro, jf. forslag til vedtak IX, 1.

Kap. 922 Romvirksomhet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

50

Norsk Romsenter

58 300

59 842

66 400

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

160 300

186 000

198 700

71

Internasjonal romvirksomhet

341 500

349 600

339 100

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

33 400

24 200

24 900

73

EUs romprogrammer

441 861

224 400

271 300

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

19 100

13 100

39 200

Sum kap. 0922

1 054 461

857 142

939 600

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble post 50 økt med 5 mill. kroner, post 70 økt med 9,7 mill. kroner, post 71 økt med 20,2 mill. kroner og post 74 økt med 25 mill. kroner, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Oppgaver og mål

Bevilgningen dekker statlige bidrag til norsk romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Romsenter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA), EUs romprogrammer og bilaterale avtaler. I tillegg dekker den nasjonal satsing gjennom støtteordningen Nasjonale følgemidler og investeringer i nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter som er komplementær til den internasjonale satsingen.

Teknologi som gjør bruk av verdensrommet har avgjørende betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og et sentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Viktige norske næringer som offshorenæringen, fiskeriene og maritim næring er i dag avhengige av velfungerende satellittinfrastruktur. Norge har flere bedrifter som hevder seg godt internasjonalt innen enkelte nisjer av romrelatert teknologi.

Regjeringen satser på romvirksomhet gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid og gjennom supplerende nasjonale satsinger. Satsingen er nytteorientert og skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer. Ressursene konsentreres om prioriterte områder som er sentrale for norske brukerinteresser og norske bedrifters kompetanse. Norsk romvirksomhet er et verktøy for å oppnå målsettinger innen andre politikkområder, slik som nordområdepolitikk, klima- og miljøpolitikk, samfunnssikkerhet, transportpolitikk og forskning. Målene for norsk romvirksomhet er fastsatt i Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. Hovedmålet er at romvirksomhet skal være et verktøy for norske interesser. Det er satt fire delmål:

  • Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

  • Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov

  • Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

  • God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet

Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjennom European Space Agency (ESA), EUs jordobservasjonsprogram Copernicus og EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene, EUs programmer og det kommersielle markedet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning og utvikling av nasjonal evne til å ivareta strategisk viktige oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet. Etaten forvalter teknologiutviklingsordningen Nasjonale følgemidler og er rådgivende organ for norske myndigheter i spørsmål som angår romvirksomhet. Norsk Romsenter arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i internasjonale programmer og for å legge til rette for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

De to statseide selskapene Andøya Space Center AS og Space Norway AS er sektorpolitiske verktøy som skal utvikle og drifte romrelatert infrastruktur som dekker norske brukerbehov. Andøya Space Center AS leverer tjenester til forskning og næringsliv, bl.a. i form av oppskyting av forskningsraketter, slipp av forskningsballonger og testing av missilteknologi. Space Norway AS drifter sjøfiberkabelen til Svalbard og eier 50 pst. av Kongsberg Satellite Services (KSAT) som drifter satellittbakkestasjoner på Svalbard, Jan Mayen og ved Trollstasjonen i Antarktis. Selskapet har et datterselskap, Statsat, som drifter romrelatert infrastruktur for norske forvaltningsetater, som f.eks. de norske AIS-satellittene.

Resultatrapportering for 2014 følger under den enkelte budsjettpost.

Prioriteringer 2016

Oppnåelse av målene for norsk romvirksomhet krever både effektiv utnyttelse av det internasjonale samarbeidet Norge deltar i, og nasjonal evne til å utvikle og gjennomføre infrastrukturløsninger som ikke kan skaffes gjennom internasjonalt samarbeid. Hovedprioriteringer for regjeringens satsing på romvirksomhet i 2016 er derfor å:

  • Utnytte mulighetene Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet åpner for norsk næringsliv og norske brukergrupper

  • Legge til rette for utvikling av nasjonal rominfrastruktur som supplement til Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid, der dette er nødvendig for å dekke særlige norske brukerbehov

  • Legge til rette for at norsk satsing på romvirksomhet utløser verdiskaping i norsk næringsliv

Post 50 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter (NRS) er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Virksomheten disponerte 36,5 årsverk per 1. mars 2015. Etaten ivaretar Norges interesser i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og driver rådgivning og utredning rettet mot norsk forvaltning og næringsliv. Norsk Romsenter forvalter utviklingsstøtteordningen Nasjonale følgemidler, jf. omtale under post 72.

Det er fastsatt følgende mål for Norsk Romsenter:

  • Maksimal utnyttelse av Norges deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESAs programmer

  • Maksimal nytte av Norges deltakelse i EUs romprogrammer

  • Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur

  • Effektiv offentlig forvaltning og verdiskapning også utenfor romsektoren

  • Anerkjent rådgiver for norsk forvaltning og næringsliv

Resultater 2014

Nytte av ESAs programmer

Norge deltar i ESA for å utvikle norsk industri og ny teknologi som kan ivareta norske brukerbehov, og det er derfor et mål med best mulig deltakelse fra norsk industri.

Tabell 4.16 Maksimal utnyttelse av ESAs romprogrammer

Mål 2014

Resultat 2014

Ringvirkningsfaktor for norske industriaktører

4,8

4,7

Returkoeffisient i ESAs obligatoriske programmer

0,90

0,72

Returkoeffisienten i ESAs frivillige programmer

0,98

1,07

ESA-generert salg

1 200 mill. kroner

993,4 mill. kroner

NFD utarbeidet nye styringsparametere for Norsk Romsenter i 2014.

Resultatene for 2014 viser at norsk deltakelse i ESAs programmer har stor betydning for norsk industri. Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører viser hvilken effekt de offentlige midlene til industriutvikling innen ESA har på utviklingen av norske virksomheter. Tabellen viser at ringvirkningene i 2014 var om lag som måltallet. Videre viser returkoeffisientene at norsk industri oppnår kontrakter med ESA for tilsvarende verdier som den norske kontingenten. Resultatene for returkoeffisienten i ESAs obligatoriske program lå i 2014 på 0,72. Dette er en økning fra året før, noe som skyldes innsats fra ESA for å sikre norske aktiviteter i programmene. Returkoeffisienten i ESAs frivillige programmer var om lag 10 pst. høyere enn måltallet. Den totale returkoeffisient i ESAs programmer for 2014 var på 0,99. Til sammenligning var den totale returkoeffisienten 0,94 i 2013. Når det gjelder norske bedrifters ESA-genererte salg, altså i hvilken grad ESA-deltakelsen utløser omsetning i norske bedrifter, er resultatet for 2014 ca. 17 pst. lavere enn måltallet. Dette kan delvis knyttes til en bedrift som er i ferd med å selge deler av virksomheten, slik at forventet omsetning dermed bortfaller.

Nytte av EUs romprogrammer

Norsk deltagelse i EUs romprogrammer skal sikre at Norge har påvirkningskraft over samfunnsviktig infrastruktur. Videre skal det jobbes for at norske aktører får den innsikten som er nødvendig for best mulig utnyttelse av EUs satellittsystemer for norske brukere. I EUs satellittnavigasjonsprogrammer deltar Norge fullt, dog uten stemmerett, i de styrende og rådgivende organer. Etter inkluderingen av Galileo-forordningen i EØS-avtalen har norske aktører lik rett til å konkurrere om leveranser til programmet. Målsettingen om en ferdigstilt avtale om norsk deltakelse i Galileos navigasjonsløsning for offentlige brukere (PRS) har ikke vist seg mulig å nå, først og fremst på grunn av forsinkelser i EU. Det arbeides aktivt for å løse dette. Norsk Romsenter har utpekt en nasjonal ekspert fra NSM til Galileo-sikkerhetsenheten i Kommisjonen.

I EUs jordobservasjonsprogram Copernicus har Norge deltatt på midlertidig basis i de styrende og rådgivende organer i påvente av en beslutning om norsk deltakelse. Norsk Romsenter har hatt utstrakt dialog med Kommisjonen og den norske delegasjonen i Brussel vedrørende norske interesser i Copernicus, og særskilt norske aktørers anledning til å by på de første utlysningene i programmet. Norsk Copernicus-deltakelse i perioden 2014–2020 ble vedtatt av Stortinget 12. mai 2015, og Copernicus-rettsakten innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komitemøtet 11. juni (Prop 65 S (2014–2015)). Innlemmelsen betyr at Norge nå deltar fullt i de styrende og rådgivende organene i Copernicus, dog uten stemmerett.

Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur

AISSat-2 ble skutt opp fra Bajkonur i juli 2014, og satellitten leverer nå data til Kystverket. Utviklingen av NorSat-1 går etter planen, og satellitten skal skytes opp i 2016. AIS-mottakeren som skal følge med satellitten utvikles av Kongsberg Seatex. På grunn av rakettmotorhavariet på Andøya høsten 2013 har flere kampanjer på Andøya vært utsatt i 2014 og det har derfor ikke blitt skutt opp noen norske sonderaketter. Oppskytingsaktiviteten er gjenopptatt i 2015.

Effektiv offentlig forvaltning og verdiskapning også utenfor romsektoren

Gjennom nasjonale følgemidler ble det i 2014 startet utvikling av en ny tjeneste for tidlig registrering av stormskader i skogen ved Institutt for skog og landskap. Nasjonale følgemidler er blitt tildelt prosjekter som ser på tjenesteutvikling innen sjøisvarsling, vindmåling, luftforurensning, samt teknisk uttesting av Sentinel-1.

Råd til norsk forvaltning og næringsliv

I 2014 har Norsk Romsenter vært i dialog med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd om samarbeid om industri- og tjenesteutvikling som benytter satellittdata. Med Forskningsrådet er det enighet om at det skal utarbeides en ny omforent «Rom for forskning»-plan som skal strekke seg frem mot 2025. NRS har bistått Klima- og miljødepartementet i arbeidet med Global Forest Observation Initiative (GFOI) og til utvikling av bruk av satellittdata i tropiske skogland, særlig i dialog med FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO). Norsk Romsenter har også bistått departementet med råd i EU- og ESA-relaterte saker, og bidratt til å kommunisere romvirksomhetens betydning overfor beslutningstakere og allmennheten.

Tabell med nøkkeltall for Norsk Romsenter er gjengitt i proposisjonens del III Andre saker, jf. standardrapportering for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Vurdering av måloppnåelse

Norsk Romsenter har oppfylt de fleste av målene for 2014. Det er spesielt positivt å se at returkoeffisienten i ESAs obligatoriske programmer har økt. Den totale industrireturen lå ved utgangen av 2014 på 0,99, og var ved sammenligning 0,87 i 2009. Tiltakene som er iverksatt for å bedre industrireturen forklarer trolig deler av denne økningen. Det ESA-genererte salget lå godt under målet for 2014, og er en noe større nedgang enn det fjorårets prognose fra bedriftene viste. Bedriftene forventer ny vekst i 2015. Norsk Romsenter har i 2014 bidratt til å videreutvikle nasjonal rominfrastruktur, og vært en aktiv rådgiver for forvaltning og næringsliv. Innsatsen Norsk Romsenter har gjort for å sikre norsk deltakelse i EGNOS og Galileo på like vilkår som EUs medlemsland og ivareta Norges interesser i Copernicus vurderes også av departementet som betydelig.

Prioriteringer 2016

I 2016 skal Norsk Romsenter særlig prioritere følgende oppgaver:

  • Styrking av Norges industriretur i den europeiske romorganisasjonen ESA

  • Ivaretakelse av Norges interesser i EUs romprogrammer

  • Tilrettelegging for at romvirksomhet skal kunne bidra til å løse nasjonale brukerbehov i nordområdene

Budsjettforslag 2016

Det foreslås bevilget 66,4 mill. kroner til dekning av administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter. Bevilgningen inkluderer 3,2 mill. kroner til nasjonal administrativ oppfølging av Norges deltakelse i Galileo og EGNOS, og 5 mill. kroner til nasjonal administrativ oppfølging av Norges deltakelse i Copernicus.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Medlemskapet i ESA er av stor betydning for norsk industri, brukerinteresser og forskning. Kontingenten i ESA er obligatorisk og dekker ESAs administrasjon og vitenskapsprogram. Vitenskapsprogrammet har som mål å bidra til å utvide forståelsen av grunnleggende spørsmål som mulighetene for liv andre steder enn på jorden og de fundamentale kreftene i universet.

Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel som er basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten. Anslaget for den norske kontingenten for 2016 er satt til 2,83 pst. av ESAs budsjett.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås bevilget 198,7 mill. kroner til kontingent i ESA.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet bidrar til teknologisk utvikling av industrien, til å ivareta norske brukerinteresser, til å bygge nasjonal kompetanse og til å etablere romrelatert infrastruktur. Bevilgningen på posten dekker også Radarsat-avtalen med Canada, EASP-avtalen med Tyskland, Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdanningskontoret ESERO ved Andøya Space Center AS.

Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge har inngått i forbindelse med ESAs ministerrådsmøter. På ministerrådsmøtet i 2012 inngikk Norge forpliktelser for totalt 144,42 mill. euro, jf. Prop. 74 S og Innst. 278 S (2012–2013). Størrelsen på Norges årlige innbetalinger følger framdriften i programmene.

Norges gjenstående forpliktelser i de frivillige programmene i ESA er ved utgangen av 2015 forventet å utgjøre 107,87 mill. euro. Det foreslås at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeridepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd på 72,64 mill. euro ut over gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene i ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 107,87 mill. euro, jf. forslag til vedtak VI, 2.

Det ventes ikke gjenstående forpliktelser gjennom EASP-avtalen for inneværende periode (2011–2015) ved utgangen av 2015. Ny avtaleperiode 2016–2020 for EASP-avtalen er inngått, noe som gir forpliktelser på om lag 20,2 mill. kroner (2,53 mill. euro årlig).

Tabell 4.17 Forventede gjenstående forpliktelser per 31. desember 2015

(i 1 000 kroner)1

Betegnelse

Forpliktelse

ESA programmer:

Jordobservasjon

403 372

Telekommunikasjon

305 685

Teknologi

180 050

Navigasjon

5 746

Romtransport

60 858

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

94 552

Romovervåking

13 930

ESA retroaktive justeringer2

-124 851

EASP-avtalen

03

Sum gjenstående forpliktelser

939 342

1 Omregningskurs 8,7065 (valutakurs per 1. juni 2015).

2 ESA retroaktive justeringer er korreksjoner for varierende innbetalingsprofil og overføring mellom programelementer grunnet omprioriteringer. ESA retroaktive justering er lagt til for å gi et tydeligere bilde av de faktiske gjenstående forpliktelsene.

3 Forventet forpliktelse for 2016–2020 vil være 2,53 mill. euro årlig.

ESAs programmer

ESAs programmer framgår av tabellen over. Ved utgangen av 2015 forventes det at Norges gjenstående forpliktelser vil utgjøre i underkant av 940 mill. kroner, tilsvarende ca. 108 mill. euro. Det neste ministerrådsmøtet i ESA skal etter planen gjennomføres i 2016.

Nærmere om ESA-programmene

Jordobservasjon

ESAs jordobservasjonsprogram utvikler satellitter for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Jordobservasjonssatellitter har de senere årene fått stadig større betydning for en lang rekke viktige samfunnsoppgaver, slik som miljø- og klimaovervåking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og katastrofehåndtering. Norges store geografiske territorium og spredte bosetting gjør at vi har særlig stor nytte av satellittbasert overvåking. Teknologi utviklet gjennom ESA har hatt sentral betydning for utviklingen av norsk havovervåking. Grunnlaget for EUs jordobservasjonsprogram Copernicus ble lagt gjennom utviklingsarbeid utført i ESAs jordobservasjonsprogram. Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Telekommunikasjon

ESAs telekommunikasjonsprogram ARTES (Advanced Reserarch in Telecommunications Systems) skal styrke konkurranseevnen til medlemslandenes satellittkommunikasjonsindustri, gjennom prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. Selv om satellittkommunikasjonsindustrien de senere årene i stor grad har blitt markedsdrevet, spiller offentlige programmer fortsatt en sentral rolle for å utvikle, og ikke minst teste, nye teknologier. Årsaken til dette er den store risikoen som er knyttet til å ta i bruk ny teknologi som ikke tidligere har blitt testet i verdensrommet. Satellittkommunikasjon står for den største delen av omsetningen innen norsk romvirksomhet. Hoveddelen av omsetningen er eksportrettet.

Teknologi

General Support Technology Programme (GSTP) er det mest sentrale teknologiprogrammet i ESA. Norske bedrifter med spisskompetanse har synergieffekter med romvirksomhet, f.eks. innen offshoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvarsteknologi. GSTP gir disse bedriftene mulighet til å kvalifisere teknologi for levering til ESAs programmer og det kommersielle markedet. PRODEX er et frivillig program ESA har opprettet for å utvikle og utnytte eksperimenter på satellitter. PRODEX er blitt tatt godt imot av norske FoU-miljøer og er hovedsakelig benyttet i forbindelse med validering av instrumentmålinger på nye jordobservasjonssatellitter.

Navigasjon

European GNSS Evolution Programme bidrar til å videreutvikle EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. Norge deltar i programmet for å styrke konkurransedyktigheten til norsk industri og for å legge til rette for utviklingen av teknologi som øker yteevnen til Galileo og EGNOS i nordområdene. Norge har både stor samfunnsnytte av satellittnavigasjon og store muligheter for industriell verdiskaping innen satellittnavigasjon. Det vises for øvrig til omtale under post 73 EUs romprogrammer.

Romtransport

ESAs romtransportprogram sikrer Europa uavhengig adgang til verdensrommet. For Norge er deltakelse i programmet også viktig for å kunne gi norsk næringsliv andeler i utvikling og produksjon av de europeiske bærerakettene (Ariane) og markedet for kommersielle oppskytinger. På ESAs ministerrådsmøte i desember 2014 ble det vedtatt å starte utviklingen av Ariane 6. Målet er at den nye rakettversjonen skal være rimeligere i produksjon og drift enn Ariane 5. I alt er det satt av fire mrd. euro til utvikling av Ariane 6 og videreutvikling av den mindre raketten Vega. Norge har gått inn i ESAs program for bæreraketter med et lavt beløp, ved å overføre midler fra andre av ESAs teknologiprogrammer, men har mulighet til å utvide deltakelsen ved neste ministerrådsmøte i 2016.

Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning

Norge deltar i ESAs programmer for den internasjonale romstasjonen (ISS), noe som sikrer norske forskere tilgang til eksperimentfasiliteter ved romstasjonen. Norge fokuserer på forskning innen biologiske prosesser og materialteknologi, områder som dekker norske behov bl.a. innen havbruk, planteforedling og materialutvikling. Videre har utprøving om bord på den internasjonale romstasjonen vært viktig for utviklingen av de norske AIS-satellittene.

Romovervåking

Norge deltar i ESAs romovervåkingsprogram. Målet er å utrede og legge til rette for europeisk egenevne innen sporing av satellitter og romsøppel, romværvarsling og overvåking og varsling av asteroider og kometer som passerer nær jorda. Norske fagmiljøer har særlig stor kompetanse innen romvær og baneberegning.

Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen

EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av rakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya. Avtalen bidrar med en betydelig del av inntektene til Andøya Space Center og finansierer norsk og internasjonal forskning som har betydning bl.a. for forståelsen av klimaendringer og for hvordan romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen. Inneværende periode avsluttes i 2015. I Prop. 119 S (2014–2015) fremmet regjeringen forslag om videreføring av deltakelsen i Esrange Andøya Special Project (EASP) for en ny femårsperiode fra 2016 til 2020. Stortinget samtykket til forslaget 19. juni 2015 ved behandlingen av Innst. 360 S (2014–2015). For 2016 er Norges forpliktelse anslått til 20,2 mill. kroner.

Radarsat

Norge har siden 1990-tallet hatt avtaler med Canada som sikrer tilgang til bilder fra det kanadiske radarsatellittprogrammet. Radarsatellitter kan observere bakken og havoverflaten selv i mørke, ved overskyet vær eller i tett tåke. Kombinasjonen av radarsatellitter og AIS-satellitter har vist seg som et særlig effektivt virkemiddel for havovervåking. Skip som vises av radarsatellitten, men ikke av AIS-satellitten, må antas enten å ha problemer, eller å ha skrudd av AIS-senderen for å bedrive ulovlige aktiviteter som oljeutslipp eller ulovlig omlasting. På denne måten kan myndighetene redusere bruken av kostbar overvåking ved hjelp av fly eller kystvaktskip og prioritere kontrollinnsatsen mot mistenkelige skip. Radarsatellitter brukes også i økende grad for skredovervåking.

Den nåværende Radarsat-avtalen sikrer Norge tilgang til data fra Radarsat-2 ut 2017, på bakgrunn av innbetaling gjort over statsbudsjettet 2015. Radarsat-2 har vist seg å ha lengre levetid enn forventet, samtidig som den planlagte oppfølgersatellitten har blitt utsatt og nå forventes å bli operativ først i 2019. For å sikre Norge fortsatt tilgang til radarsatellittdata, foreslås det å videreføre Norges innbetaling til Radarsat-2 i 2016. Dette medfører en kostnad på 1,5 mill. USD (ca. 11 mill. kroner) og vil sikre Norge datatilgang ut 2018. Etter 2018 vil Radarsat-2 antakelig være for gammel til å dekke norske databehov.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en samlet bevilgning på 339,1 mill. kroner for forpliktelser til internasjonal romvirksomhet i 2016. Av dette er 306,73 mill. kroner forventede utbetalingskrav til ESAs frivillige programmer, 11,93 mill. kroner kostnader til forlengelse av Radarsat-avtalen, 20,2 mill. kroner til EASP-avtalen og 0,25 mill. kroner til ESAs utdanningskontor ESERO.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtteordning for romrelatert teknologi- og tjenesteutvikling. Ordningen er ment å styrke konkurranseevnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til utvikling av rombaserte varer og tjenester som kan dekke norske brukerbehov. Målgruppe for ordningen er norske bedrifter og forskningsmiljøer som har eller kan få leveranser til internasjonal romrelatert virksomhet eller til anvendelsesområder av stor betydning for Norge. Bevilgningen til Nasjonale følgemidler skal bidra til bedre utnyttelse av investeringen vår deltakelse i ESAs og EUs programmer representerer. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å legge til rette for god industriretur i ESAs programmer. De fleste av ESAs medlemsland har etablert lignende ordninger.

Resultater 2014

Med ubrukte midler fra tidligere år ble det fordelt i alt 36 mill. kroner i nasjonale følgemidler. 31 ulike bedrifter og organisasjoner mottok støtte til i alt 39 forskjellige prosjekter. Prosjekter som kan bidra til å øke norsk industriretur i ESA har blitt særlig prioritert. Om lag 1,4 mill. kroner har blitt brukt til å videreutvikle norske AIS-satellitter og 0,5 mill. kroner til Galileo/EGNOS. 24,2 mill. kroner ble fordelt til vare- og tjenesteproduserende industri, og 9,9 mill. kroner gikk til utdannings- og instituttsektoren.

Prioriteringer 2016

Fordelingen av midler i 2016 skal innenfor regelverket fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet ta utgangspunkt i de overordnede prioriteringene for norsk romvirksomhet.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås bevilget 24,9 mill. kroner til nasjonale følgeprogrammer.

Post 73 EUs romprogrammer

Galileo og EGNOS

EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom programmene Galileo og EGNOS. EGNOS har vært i drift siden 2009 og verifiserer og korrigerer signaler fra det amerikanske GPS-systemet (og etter hvert også fra Galileo), slik at signalene blir mer pålitelige og presise. Galileo skal bli et selvstendig, globalt satellittnavigasjonssystem på lik linje med GPS. De åtte første satellittene i Galileo-systemet har allerede blitt skutt opp. Systemet vil bli fullt operativt i 2020 og fram til da er det planlagt skutt opp ytterligere 22 satellitter.

Norge har vært med på å utvikle teknologien og systemene bak Galileo og EGNOS siden dette arbeidet startet opp, først gjennom ESA og senere gjennom samarbeid med EU. I 2014 vedtok Stortinget å videreføre Norges deltakelse i programmene for perioden 2014–2020. Programmene er tatt inn i EØS-avtalen. Norges finansielle forpliktelse til programmene tilsvarer Norges BNP-andel av de totale programkostnadene for perioden 2014–2020, for tiden 2,92 pst. Norges gjenstående finansielle forpliktelser til Galileo og EGNOS er ved utgangen av 2015 forventet å utgjøre om lag 835 mill. kroner.

Geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur gjør Norge til et av de landene som har størst utbytte av Galileo og EGNOS. Erfaringene fra Norges deltakelse har vært gode. Deltakelse i programmenes styrende organer har gitt norske myndigheter mulighet til å påvirke programmene slik at de i størst mulig grad ivaretar norske interesser. Som følge av dette vil EGNOS og Galileo få langt bedre ytelse i nordområdene enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Deltakelsen har også gitt norsk forvaltning og industri tidlig innsikt i programmene. Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i det voksende markedet for tjenester som nyttiggjør satellittnavigasjon og forberedt norsk forvaltning på raskest mulig å kunne ta i bruk nye, samfunnsnyttige satellittnavigasjonstjenester. Videre har Norges deltakelse ført med seg kontrakter til norsk industri for om lag 65 mill. euro. Bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS har som følge av Norges deltakelse blitt lokalisert på Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirkenes og på Trollstasjonen i Antarktis. Nest etter Frankrike er Norge det landet med flest utplasserte bakkestasjoner. Den norske bakkeinfrastrukturen sørger for bedre ytelser i områder som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. Stasjonen på Svalbard er av særlig interesse med tanke på å sikre fullgod ytelse fra Galileo også i nordområdene.

Copernicus

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram som skal støtte opp under bærekraftig ressursforvaltning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. Programmet omfatter bygging og drift av satellitter, sensorer og tilhørende tjenester og vil gi en stor økning i den globale kapasiteten for bl.a. havovervåking, overvåking av klimaendringer og miljøtrusler, katastrofehåndtering og overvåking av rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyggingen av Copernicus siden programmet ble startet opp i 2000. Avtale om norsk deltakelse i programmets innledende driftsfase for perioden 2012–2013 ble vedtatt av Stortinget og innlemmet i EØS-avtalen i 2012. Norsk Copernicus-deltakelse i perioden 2014–2020 ble vedtatt av Stortinget 12. mai 2015, og Copernicus-rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komitemøtet 11. juni 2015.

Norsk deltakelse i Copernicus gir Norge mulighet til å delta i styrende og rådgivende organer for programmet, og i så måte bidra til at programmet får styrket dekning og ytelse over norske områder, i tillegg til å gi norsk forvaltning og næringsaktører de beste muligheter til å nyttiggjøre seg av data og tjenester fra programmet. Deltakelse er også en forutsetning for at norske næringsaktører får by på kontrakter som lyses ut under programmet. I forrige programperiode vant norske aktører kontrakter for rundt 56,6 mill. euro. For perioden 2014–2020 er det anslått at kontraktpotensialet for norske aktører i programperioden er på om lag 1 mrd. kroner, omtrent samme beløp som den norske programkontingenten.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 271,3 mill. kroner til EUs romprogrammer. Beløpet omfatter medlemskontingent til EUs romprogrammer Copernicus og Galileo og EGNOS.

Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særlige norske brukerbehov. Midler bevilget over post 74 skal benyttes til utviklingsprosjekter i norske etater og institutter og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. Formålet er å øke nytten av Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe til veie infrastruktur og tjenester som Norge har særlig behov for, men som det ikke er mulig eller hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom internasjonalt samarbeid. Posten forvaltes av Norsk Romsenter.

Resultater i 2014

6 mill. kroner ble brukt til oppgradering av Andøya Space Center. 2014 var det siste året med øremerket bevilgning over posten til opprustning av infrastrukturen på Andøya, en opprustning som har bidratt til en revitalisering av rakettskytefeltet. Gjennom bevilgninger til Norsk Romsenter er det utviklet norske satellitter for mottak av AIS-signaler (Automatic Identification System) fra skip. Satellittene bidrar til helhetlig overvåkings- og varsling i norske havområder og gjør det mulig å holde løpende oversikt over skip som er utstyrt med AIS-sender. Den første satellitten, AISSat-1, ble skutt opp i 2010. 2,3 mill. kroner ble brukt til videreutvikling av AIS-satellittkonseptet i 2014. AISSat-2 ble vellykket skutt opp i juli 2014, og satellitten leverer nå data til Kystverket. For å utnytte jordobservasjonsdata Norge har tilgang til ble 3 mill. kroner brukt til prosessering av flerbruksdata. Bidraget over post 74 sikrer bilder til forskningsmiljøene og til mindre brukeretater. Dataprosessering for Radarsat er gjennomført, mens den nasjonale prosesseringskjeden for Sentinel-1 data er forsinket på grunn av sen levering av utstyr fra ESA. I tillegg ble 7,8 mill. kroner brukt til oppfølging av Galileo og EGNOS.

Prioriteringer i 2016

I 2016 foreslås det å videreføre arbeidet med utvikling av satellitter for skipsidentifikasjon (AIS), flerbruks dataprosessering og nasjonal oppfølging av Galileo og EGNOS, hvor det vil være behov for nasjonale tekniske oppfølgingsaktiviteter i 2016. I tillegg foreslås det midler til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Copernicus. For å få best mulig nytte av Norges deltakelse i Copernicus er det nødvendig med midler som dekker nasjonale fellestjenester og som bidrar til teknisk utvikling og etablering av nye nasjonale tjenester.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning på 39,2 mill. kroner til nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Av bevilgningsbeløpet foreslås 25 mill. kroner avsatt til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Copernicus, 8 mill. kroner til nasjonal oppfølging av Galileo og EGNOS, 3,1 mill. kroner til skipsidentifikasjon/videreutvikling av AIS-konseptet, og 3,1 mill. til flerbruks dataprosessering.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd

49 865

47 450

48 800

Sum kap. 0924

49 865

47 450

48 800

Post 70 Tilskudd

Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom EU-programmer som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked.

Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under det enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Andre utgifter knyttet til deltakelse i programmene (lønn og øvrige utgifter til nasjonale eksperter ved Europakommisjonen, nasjonale sekretariater, utredninger, evalueringer m.m.) betales direkte av de programansvarlige departementene.

Tabell 4.18 Oversikt over utbetalinger i 2014, budsjett for 2015 og forslag 2016

Program

Regnskap 2014

Budsjett 2015

Forslag 2016

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

6 227 000

5 000 000

4 400 000

Program for innovasjon og entreprenørskap (CIP, 2007–2013)

42 396 000

39 500 000

41 400 000

Marco Polo-programmet (2004–2013)

310 000

1 400 000

700 000

ISA-programmet

256 000

450 000

400 000

Trygder, pensjon, diverse

676 000

1 100 000

1 900 000

Sum

49 865 000

47 450 000

48 800 000

Nedenfor omtales følgende:

  • Gjennomføring og utvikling av det indre marked

  • EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – delprogram for Entreprenørskap og Innovasjon (EIP)

  • Marco Polo-programmet

Gjennomføring og utvikling av det indre marked

EØS/EFTA-landene har siden 2004 bidratt med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiskapingen og bidrar til at norsk næringsliv får like gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. Norge deltar i og bidrar med midler til programmer og tiltak for et velfungerende indre marked. Midlene dekker en rekke tiltak for å gjennomgå og utvikle det indre marked, både generelt og især for det frie varebytte. Informasjonstiltak rettet mot næringslivet og privatpersoner slik at de lettere kan ta del i de muligheter og rettigheter som finnes i det indre marked, er også en del av arbeidet.

Resultater 2014

De totale utgiftene for norsk deltakelse i det indre marked og bidrag til ulike programmer og tiltak som skal forbedre hvordan det indre marked fungerer, var i 2014 på om lag 6,2 mill. kroner. I 2014 var aktivitetene bl.a. knyttet til gjennomgang av regelverket for det indre marked med henblikk på mer effektiv forvaltning samt hvordan reguleringene påvirker næringslivet og økonomien. Europakommisjonen har arbeidet aktivt med gjennomføring av et flerårig program for markedsovervåking og forbedring av kommunikasjonssystem for markedsovervåking. Det ble foretatt gjennomgang av forvaltingen av fri bevegelse for utvalgte tjenestesektorer med forenkling og rett gjennomføring som hovedmål. Europakommisjonen fortsatte arbeidet med å styrke det administrative samarbeidet i EØS gjennom IMI, informasjonssystemet for det indre marked, samtidig med informasjonstiltak for bedrifter og borgere, eksempelvis gjennom den uformelle problemløsningsmekanismen SOLVIT.

Budsjettforslag 2016

Europakommisjonen forventer å videreføre aktivitetene i 2016 i tråd med dagens ordning.Midlene finansierer videreutviklingen av det indre markedet gjennom bedre og mer effektiv forvaltning. Eksempler på aktiviteter vil være evaluering av regelverk og implementering, utvikling av informasjons- og opplæringsmateriell, samt drift og videreutvikling av den uformelle tvisteløsningsmekanismen SOLVIT og informasjonssystemet for det indre marked, IMI. Tiltakene er rettet mot bedrifter og borgere, med mål om at de bedre kan utnytte mulighetene i det indre marked.

Budsjettforslaget for 2016 fremhever særlig arbeidet med gjensidig godkjenning, gjennomføring av regelverket for offentlige anskaffelser og videreutviklingen av markedet for tjenester.

På grunnlag av foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen foreslås det avsatt om lag 4,4 mill. kroner i 2016 til norsk deltakelse i det indre marked og bidrag til ulike programmer og tiltak som skal forbedre hvordan det indre marked fungerer.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – delprogram for Entreprenørskap og Innovasjon (EIP)

Norge deltok i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden 2007–2013. Målet for programmet var å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. CIP prioriterte små og mellomstore bedrifter, og ble delt inn i tre delprogrammer:

  • Entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet (EIP)

  • IKT-programmet (ICT PCT)

  • Energiprogrammet (IEE)

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt koordineringsansvaret for CIP i Norge og fagansvaret for EIP. Innovasjon Norge har hatt rollen som nasjonalt kontaktpunkt for EIP.

Fra og med 2014 ble de innovasjonsrettede tiltakene i CIP flyttet over til EUs store forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Norsk deltakelse i Horisont 2020 koordineres av Kunnskapsdepartementet, men programmet har en sentral næringslivskomponent. De øvrige virkemidlene i CIP har blitt flyttet over i programmet for konkurransekraft og små og mellomstore bedrifter, COSME, der Norge ikke deltar.

Resultatrapport 2014

Utgiftene for allerede igangsatte prosjekter under EIP var i 2014 på om lag 42,4 mill. kroner. Ingen nye prosjekter ble lyst ut i 2014.

Innovasjon Norge hadde i programmets periode rollen som nasjonalt konsortium for Enterprise Europe Network (EEN), som lå inne i delprogrammet EIP gjennom sin EU-rådgivningstjeneste. Kontrakten om å være nasjonalt konsortium for EEN under EIP løp ut ved utgangen av 2014. Innovasjon Norges nye kontrakt om å være nasjonalt konsortium for EEN er ikke tilknyttet deltakelse i EUs programmer.

I 2014 nådde Innovasjon Norges EU-rådgivningstjeneste 3 348 bedrifter med tjenester som spenner fra informasjons- og kursaktivitet til rådgivning for den enkelte bedrifts internasjonale strategi. Rundt 15 pst. av bedriftene mottok slik rådgivning i 2014. De øvrige bedriftene fikk mer generell informasjon og veiledning via Enterprise Europe Networks svartjeneste og gjennom deltakelse på ulike kurs og informasjonsarrangementer.

EU-rådgivningen har i stor grad nådd sine mål for 2014 og har for deler av tjenesten overoppfylt måltallene i avtalen med Europakommisjonen.

Budsjettforslag 2016

Entreprenørskaps- og innovasjonsprogrammet er beregnet til å koste 50 mill. euro, dvs. om lag 380 mill. kroner, i samlet norsk kontingent. Det utgjør om lag 54 mill. kroner i gjennomsnitt per år i programperioden 2007–2013. For 2016 vil utgiftene for deltakelsen dekke utestående utbetalinger til prosjekter. Selv om størrelsen på disse utbetalingene ikke er endelig avklart av EU-kommisjonen ennå, er det estimert at netto utgifter for Norge vil ligge på om lag 41,4 mill. kroner.

Marco Polo-programmet

EU-programmet Marco Polo hadde som hensikt å bidra til at frakt av gods overføres fra vei til sjø og jernbane. Programmet Marco Polo II ble nedlagt 31. desember 2013. Enkelte prosjekter som ble startet opp før nedleggelsen av programmet løper fortsatt. Målet med programmet var å bidra til en mer miljøvennlig transport og avlastning av et sterkt trafikkert veinett. Norge har deltatt i programmet siden 2004 og Samferdselsdepartementet har hatt koordineringsansvaret.

Resultatrapport 2014

Den norske deltakelsen ble i 2014 finansiert to tredjedeler av Samferdselsdepartementet og en tredjedel av Nærings- og fiskeridepartementet. De totale utgiftene for norsk deltakelse i Marco Polo var i 2014 på 310 000 kroner. Flere norske prosjekter har blitt realisert med Marco Polo-støtte, noe som har bidratt til mer miljøvennlig godstransport i Norge og avlastning av norske veier.

Marco Polo-programmet ble avsluttet i 2013. En videreføring av Marco Polo-ordningen er lagt under EU-programmet for det trans-europeiske transportnettverket, TEN-T, og finansieringsordningen «Connecting Europe Facility». Norge vil ikke delta i det nye programmet.

Budsjettforslag 2016

På grunnlag av foreliggende budsjettanslag fra Europakommisjonen foreslås det avsatt 700 000 kroner til dekning av Nærings- og fiskeridepartementets utestående utgifter ved deltakelse i Marco Polo-programmet.

Oppsummering av budsjettforslag 2016

Det foreslås en bevilgning til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer på 48,8 mill. kroner for 2016. Foruten programutgiftene det er redegjort for foran, foreslås det bl.a. avsatt 400 000 kroner til sluttføring av ISA-programmet (Interoperability Solutions for EU Public Administrations, ferdig i 2015) og 1,2 mill. kroner til en norsk nasjonal ekspert i EU-kommisjonens generaldirektorat for konkurranse.

Budsjettforslaget er basert på foreløpige anslag fra Europakommisjonen, og det er knyttet stor usikkerhet til beløpene. De endelige kontingentkravene fra Europakommisjonen kan avvike fra den fordelingen som er angitt, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2016.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

372 918

385 937

392 700

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

379 609

327 003

316 800

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

117 100

70

Erstatningsutbetaling

6 000

Sum kap. 0925

758 527

712 940

826 600

Vedrørende 2014 og 2015:

Midlene som er foreslått på post 22 for 2016, ble bevilget på kap. 928, post 21 i 2014 og 2015.

Mål og oppgaver

Havforskningsinstituttet er et nasjonalt rådgivende forskningsinstitutt organisert som et ordinært forvaltningsorgan. Instituttet er rådgiver for Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, andre myndigheter, fiskeri- og havbruksnæringen og annen næringsvirksomhet i spørsmål som angår forvaltning av havets og kystens biologiske ressurser og miljø. Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Havforskningsinstituttet disponerte 719 årsverk per 1. mars 2015. Instituttet er lokalisert med hovedkontor i Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Instituttet forvalter en betydelig del av norsk marin forskningsinfrastruktur i form av fartøy (jf. kap. 926) og forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden (Matre) og Arendal (Flødevigen). Havforskningsinstituttet har mindre feltstasjoner i Rosendal i Hardanger, Holmfjord i Porsanger og Parisvatnet i Øygarden (besluttet nedlagt i 2014) og kontor i Longyearbyen og i Oslo. Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid (CDCF) er organisert under Havforskningsinstituttet, men rapporterer til NORAD. Marbank, den nasjonale marine biobanken, ble en del av Havforskningsinstituttet i 2012 og er lokalisert ved instituttets avdeling i Tromsø.

Det er fastsatt følgende mål for Havforskningsinstituttet:

Hovedmål: Havforskningsinstituttet skal være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.

Delmål:

  • Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

  • Levere internasjonalt ledende forskning

  • Levere forskningsbaserte råd og tjenester

Instituttet skal disponere sine materielle og menneskelige ressurser på en slik måte at samfunnet får mest mulig igjen for ressursbruken. Instituttet skal sørge for kostnadseffektiv og rasjonell drift og vedlikehold av funksjonelle forskningsfartøyer, stasjoner, laboratorier og annen infrastruktur.

Resultater 2014

Av virksomhetsregnskapet på 897,4 mill. kroner (fratrukket bygging av nye fartøy) var om lag 59 pst. av instituttets ordinære aktivitet direkte finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, jf. figur 4.21. Instituttet benytter 50 pst. av sine ressurser på datainnhenting og formidling, 33 pst. på forskning og 18 pst. på rådgivning. Gode data og god forskning er en forutsetning for å kunne fylle rådgiverrollen på en god måte.

Resultatrapporteringen under er ikke uttømmende for Havforskningsinstituttets mål og aktiviteter. For en mer detaljert beskrivelse av tilstanden til hav og kystområder og instituttets aktiviteter henvises det til miljøomtalen i del III i denne proposisjonen, Meld. St. 15 (2014–2015) Noregs fiskeriavtalar for 2015 og fisket etter avtalane i 2013 og 2014, Havforskningsinstituttets rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 og Havforskningsinstituttets årlige publisering Havforskningsrapporten 2015.

Tabell 4.19 Ressursbruk, finansiering m.v., jf. også kap. 926

(i 1 000 kr)

Virksomhetsregnskap1

2011

2012

2013

2014

Akvakultur

146 565

152 074

170 965

156 400

Barentshavet og Polhavet

190 376

202 896

206 550

202 996

Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid

82 318

87 560

104 369

95 677

Kystøkosystemer

79 687

78 155

79 519

89 580

Marine prosesser

95 963

115 495

141 096

142 241

Nasjonale og internasjonale aktiviteter

16 507

19 862

28 199

28 892

Nordsjøen

49 737

50 234

53 177

59 899

Norskehavet

113 214

108 209

135 389

121 797

Avsluttede programmer

38 536

12 003

5

Totalt

812 903

826 488

919 269

897 483

1 Virksomhetsregnskapet er basert på kalkulatoriske størrelser (time-, fartøy-, laboratorie- og karkostnader). Tallene i tabellen er i løpende priser og inkluderer relevante deler av bevilgningen over kap. 926. Samtlige programmer leverer data, forskning og rådgivning. Programmenes prosjektportefølje er over år dynamisk i forhold til prioriteringer og bestillinger gjennom statsbudsjettet og styringsdialogen, og i forhold til tilgangen på eksterne finansieringskilder.

Figur 4.21 Oversikt over Havforskningsinstituttets inntekter 2014

Figur 4.21 Oversikt over Havforskningsinstituttets inntekter 2014

Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer

Instituttet har et hovedansvar for å samle, forvalte og gjøre tilgjengelig alle nasjonale marine data. Overvåkingen er i stor grad regulert gjennom internasjonale forpliktelser, lovverk for fiskeri- og havbruksforvaltning, forvaltningsplanarbeidet, vannforskriften m.m.

Ressurser

Ressursovervåkingen omfatter 60 ulike bestander. Instituttet legger vekt på planktonundersøkelser for å anslå fødegrunnlaget for de viktigste kommersielle bestandene som grunnlag for en helhetlig økosystembasert rådgivning. Bestanden av torsk, hyse, makrell og kolmule er i god forfatning, mens sildebestanden er i nedgang.

De lange tidsseriene av biologiske, kjemiske og fysisk marine data er et verdifullt grunnlag for forskning, rådgivning og vekst i marinrelaterte næringer. Norsk Marint Datasenter (NMD) leder det nasjonale infrastrukturprosjektet Norwegian Marine Data Centre (NMDC), der man i samarbeid med 16 partnere arbeider for å gi sømløs tilgang til norske marine data.

MAREANO har over en tiårsperiode undersøkt havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø, og har bl.a. registrert 2 200 ulike dyregrupper og arter. I 2014 samlet MAREANO data fra midtnorsk sokkel, utenfor Finnmarkskysten og Barentshavet sørøst. Resultatdata er levert til nasjonal og internasjonal miljø- og ressursforvaltning og klargjort for internasjonale dataportaler. I 2014 har Marbank utvidet og vedlikeholdt samlingen av prøver, videreutviklet det nasjonale nettverket av marine biobanker og deltatt i forskningsprosjekter med sikte på å avdekke spesielle egenskaper i prøvematerialet.

Havbruk

Flere overvåkingsprogram er under utvikling for å skaffe data til den årlige risikovurderingen av havbruksnæringens miljøpåvirkning. Bruk av hydrodynamiske modeller, anleggsdata fra Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og biologiske data bidrar til en ny overvåkingsmodell for lakselus.

Havforskningsinstituttet koordinerer overvåkingen av lakselus på vill laksefisk. Det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk. Det er også dokumentert økt resistens hos lakselus mot flere av de vanlige avlusningsstoffene.

Havforskningsinstituttet har et koordinerende ansvar for det nystartede nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks. I samarbeid med NINA, Rådgivende Biologer, UNI Miljø og Veterinærinstituttet er det samlet inn data fra 140 elver.

Overvåking av dyrevelferd og miljøfaktorer er utvidet til å omfatte mulige sammenhenger mellom sykdom hos vill og oppdrettet fisk, krepsdyr og skjell. Instituttet samarbeider nært med Veterinærinstituttet og Universitetet i Bergen og har undersøkt om det er faktorer som gjør laks, rensefisk og østers mer mottakelig for sykdom.

Levere internasjonalt ledende forskning

Havforskningsinstituttets forskning holder høy vitenskapelig kvalitet og er internasjonalt ledende innenfor instituttets kjerneområder. Havforskningsinstituttet bidro i 2014 til 271 publikasjoner i tidsskrift med referee-ordning, noe som er en økning på 5,5 pst. fra 2013. De fleste publikasjoner er gjort i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere. Instituttet er også internasjonalt ledende innen utvikling av akustisk metodikk for bestandsberegning og innenfor redskapsutvikling. Havforskningsinstituttet har opprettholdt sin gjennomslagskraft ved overgangen til EUs nye syvårige rammeprogram Horisont 2020 med suksessrate på 55,5 pst. av alle innsendte prosjekter.

Ressurser

Havforskningsinstituttet er vertskap for et Senter for forskningsdrevet innovasjon, CRISP. I 2014 gjorde senteret store framskritt i å utvikle teknikker for skånsom bunntråling, sonar for mer presis mengdeanslag av stimer, og teknologi for å identifisere art og størrelse på organismer som passerer gjennom en trål.

I 2014 ble Hjortsenteret for marin økosystemdynamikk etablert. Målet med sentret er langsiktig- og internasjonalt ledende forskning for å forstå dynamikken i havet, og hvordan økosystemene fungerer med utgangspunkt i klimapåvirkning og muligheter for økt matproduksjon.

Instituttet forsker kontinuerlig på klimaendringer og hvordan disse kan endre marine økosystemer. Klimaforskningen skjer i et omfattende internasjonalt og nasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen (med fokus på modellering), i Framsenteret for klima- og miljøforskning i Tromsø, og deltakelse i internasjonale symposier og organisasjoner. Havforskningsinstituttet har fortsatt sine studier av havforsuring gjennom sin lederrolle i Framsenterets arbeid med havforsuring og ved forskningsstasjonene i Austevoll og Matre.

Instituttet har studert effekten av ulike forvaltningstiltak for bevaring av biologisk mangfold, bl.a. forvaltning av tobis og regulering av fisket på kysttorsk. Instituttet bidrar i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften, både gjennom overvåking og utvikling av forvaltningsverktøy. Bevaringsområdene for hummer langs kysten av Skagerrak fungerer godt. Torskebestandene øker også i disse bevaringsområdene.

Havforskningsinstituttet satser på å utvikle nye og mer kostnadseffektive metoder for å overvåke selbestandene. Resultatene fra et større metodeprosjekt som har tatt i bruk droner (ubemannede fly) til overvåking er lovende.

Samarbeidet med det russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk er utviklet til å omfatte alle fagområder innen den marine forskningen i Barentshavet, inkludert akvakultur. Dette kan gi en lengre tidshorisont på prognoser for langsiktig utbytte av de biologiske ressursene i Barentshavet.

Havbruk

Utvikling av nye forvaltningssystemer for akvakultur krever kontinuerlig ny forskning. Metoden for første generasjons bærekraftindikatorer for norsk fiskeoppdrett, og et utvalg av de siste års resultater, ble i 2014 publisert i en internasjonal journal med fagfellebedømming.

Havforskningsinstituttet har prioritert forskning på effekter av lakselus på villfisk og på rømt fisk og genetisk påvirkning. Havforskningsinstituttet bruker hydrodynamiske modeller for å beregne regionalt smittepress fra lakselus på villfisk. Resultatene blir verifisert i større skala og sammenholdt med observasjoner. Modellen er unik i internasjonal målestokk og vil videreutvikles som verktøy for havbruksforvaltningen.

Instituttet er med i satsingen Sea Lice Research Centre (SFI) ledet av Universitet i Bergen. Sentret har hatt en betydelig økning av vitenskapelige artikler i 2014, og så langt er det registrert totalt fem patenter.

SWIM (Salmon Welfare Index Model) brukes til å vurdere hvordan ny teknologi påvirker fiskens velferd. Det er dokumentert at oppdrettslaks takler snorkelmerder godt, og reduserer lusepåslaget med 95–100 pst. Etter flere år med eksperimentelle forsøk, ble det i 2014 publisert en egen modell som oppsummerer hva oppdrettsfisken gjør når den rømmer og om den overlever. Genetiske undersøkelser viser at små bestander ser ut til å være mest sårbare for innblanding av rømt oppdrettslaks.

I 2014 har Havforskningsinstituttet forsket frem ny kunnskap om risikoområder og regional påvirkning. Avfall fra anlegg er undersøkt ved å spore fettsyrer, som bare finnes i fiskefôret, i bunnsedimentet. Gjennom å studere spredning av næringssalter og fine partikler fra anlegg, har instituttet startet arbeidet med å undersøke effekter av store anlegg i grunne og dynamiske kystmiljø. Påvirkning av organiske partikler fra oppdrett på sensitive organismer som svamp og koraller, er dokumentert.

Instituttet har skaffet ny kunnskap om effekter av lusemidler på andre arter i nærheten av oppdrettsanlegg. Det er vist at spesielt flubenzuroner, som hindrer skallskifte, kan ha effekt selv ved konsentrasjoner lavere enn det en finner i fôr.

Gjennom YFF (yngre fremragende forskere) prosjektet er det utviklet nye grunnleggende metoder for å studere immunsystemet i laks ved virale infeksjoner, til bruk i sykdomsforskning og vaksineutvikling.

Forskningsbaserte råd og tjenester

Havforskningsinstituttet skal levere råd til forvaltningen basert på den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap.

Ressurser

Instituttet gir råd om nærmere 60 fiskebestander og sjøpattedyr. Forvaltningsrådene utvikles hovedsakelig gjennom samarbeid i internasjonale fora – særlig Det internasjonale råd for havforskning (ICES). I 2014 har Havforskningsinstituttet deltatt i vel 60 arbeids- og ekspertgrupper i ICES, og legger vekt på å effektivisere den internasjonale samhandlingen.

Havforskningsinstituttet har i 2014 bidratt betydelig til en forbedret makrellforvaltning gjennom metoderevisjon i ICES. Et av de viktigste elementene i bestandsestimeringen er nå det internasjonale makrell-økosystemtoktet i Norskehavet og tilstøtende havområder. Toktet bidro til at ICES etter revisjonstestingen økte bestandsstørrelsen. I tillegg arbeides det med å få data fra merkeforsøk med i grunnlaget for bestandsestimering av makrell.

Kysttorsken kan deles opp i mange lokale bestander. Totalmengden nord for 62oN har vært på om lag samme lave nivå siden 2003. Det foreligger en gjenoppbyggingsplan for den nordlige kysttorsken. Også sør for 62oN er det lite kysttorsk, særlig i de østre deler av Skagerrak. Instituttet er i dialog med Fiskeridirektoratet om nye forvaltningstiltak for å styrke den sørlige kysttorsken.

Havforskningsinstituttet leverer årlig faglige råd til bilaterale kvoteforhandlinger med EU og Russland, til forhandlinger i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner og til kyststatsforhandlinger om norsk vårgytende sild, makrell og kolmule. Departementet legger i all hovedsak instituttets råd til grunn for sine internasjonale forhandlinger. I tillegg følges instituttets råd i forvaltningen av rene norske arter.

Videre er det levert forvaltningsråd og utredninger til internasjonale organisasjoner som Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige Atlanterhav, Arktisk råd, Konvensjonen om biologisk mangfold, Konvensjonen om handel med truede arter (CITES), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og til prosesser under FNs generalforsamling.

Ved Senter for fiskerifaglig utviklingssamarbeid (CDCF) arbeider Havforskningsinstituttet med å utvikle effektive, forskningsbaserte forvaltningssystemer i andre land, på oppdrag fra Utenriksdepartementet og Norad. CDCF-partnere er Norad, FAO, Fiskeridirektoratet, NIFES, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Hovedprosjektet er drift av forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen med tilhørende forskning, rådgivning og opplæring. I 2014 hadde senteret bilaterale samarbeidsprosjekter i 14 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, innen områdene fiskeri, akvakultur og marint miljø. Utvikling av en ny programfase i Nansen-programmet gjennomføres i samarbeid med FAO, og instituttet har bidratt til utviklingen av det nye programmet «Fisk for utvikling».

Havbruk

Den årlige risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett sammenfatter kunnskapsstatus på en rekke områder knyttet til miljøvirkninger av havbruk, som risiko for smittespredning, aspekter knyttet til fiskevelferd i oppdrett og ulike risikofaktorer ved bruk av vill rensefisk mot lakselus i oppdrett. Rapporten «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014» kom ut i april 2015.

Havforskningsinstituttet har bidratt med faglige råd og svar på høringer hovedsakelig til Nærings- og fiskeridepartementet, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. I 2014 har arbeid med lakselus, bruk av legemidler til avlusning, og overvåking av rømt fisk vært prioritert. Mattilsynet har også etterspurt kunnskapsstatus knyttet til nye produksjonsmetoder som bruk av triploid (steril) fisk, bl.a. med tanke på fiskevelferd.

Faglige råd for miljøeffekter fra planlagte utslipp fra mineralnæringen har vært mye omtalt i 2014. Utviklingen av en strømkatalog har gitt muligheter for å modellere effekter av utslipp, og gi et faglig grunnlag for inndeling av produksjonsområder i havbruksnæringen.

Havforskningsinstituttets kystprogram behandler mange høringer og gir råd gjennom året, som høringer for regionale forvaltningsplaner for vannregioner, forslag til planprogram, verneplaner og konsekvensutredninger langs kysten. Oppfølging av tareskoghøsting har vært viktig i 2014.

Vurdering av måloppnåelse

Til tross for utfordringer knyttet til overvåking i alle norske havområder, spesielt i nord som følge av bestandenes økte geografisk utbredelse, har Havforskningsinstituttet sikret kartlegging og overvåking av alle de viktigste kommersielle fiskebestandene i tråd med nasjonale og internasjonale krav. Instituttets har økt sin kapasitet på arbeid med overvåkingssystemer og risikovurderinger knyttet til norsk akvakultur i 2014. Havforskningsinstituttet har levert faglige råd i henhold til oppdrag og tidsfrister fra departementet og andre oppdragsgivere.

Departementet mener instituttet i 2014 har en tilfredsstillende måloppnåelse for alle sine tre delmål.

I tillegg til de tre delmålene har instituttet også tverrgående mål om effektiv drift. I Prop. 1 S og tildelingsbrev for 2015 ble det gitt konkrete oppdrag til instituttet på dette feltet.

Instituttet har i 2014 intensivert arbeidet med å vurdere muligheter for kostnadseffektivisering i sin virksomhet. Områder som vurderes er bl.a.:

  • Kostnadseffektiv datainnhenting, herunder optimal fartøyskapasitet.

    En gjennomgang av behov for datainnhentingsinfrastruktur ble påbegynt i 2014 og avsluttet i september 2015. Oppfølging av denne planen blir viktig de nærmeste årene.

  • Effektiv drift av og struktur på forskningsstasjoner.

    I 2014 ble det tatt en beslutning om å legge ned Parisvannet forskningsstasjon, og denne er nå under avvikling. Utnyttelsesgraden for stasjoner ble redusert fra 74 pst. i 2013 til 61 pst. i 2014. Det er i 2014 også arbeidet med å utvikle systemer som kan bidra til mer effektiv utnyttelse av forskningsstasjonenes kapasitet på tvers av institusjoner.

  • Samarbeid med andre virksomheter om laboratorier, arkiv, IKT mv.

    I 2014 startet et arbeid med å se på spesifikke muligheter for å samarbeide med andre virksomheter i Bergen om enkelte funksjoner.

Departementet er tilfreds med de tiltak instituttet sammen med samarbeidspartnere nå vurderer, og vil komme tilbake med ytterligere rapportering på dette i budsjettproposisjonen for 2017.

Prioriteringer 2016

Som følge av stadig større isfrie områder og endringer i bestandsdynamikk og -utbredelse har kompleksiteten og arealet for ressursovervåking økt betydelig de siste årene. Samtidig har havbruk og andre næringer som berører miljøet ved kysten og i fjorder vokst kraftig. Denne utviklingen vil påvirke innretning og prioritering av instituttets aktiviteter. Som i 2015 blir det derfor viktig å prioritere kjerneoppgavene som ligger til grunn for rådgivningen både innenfor akvakultur og fiskerier.

For 2016 foreslår regjeringen å øke bevilgningene til Havforskningsinstituttet i forhold til 2015. Det gir rom for å styrke ressursforskningen og iverksette betydelig vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene, jf. kap. 926. Å følge opp Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett vil bli en viktig oppgave for instituttet i 2016.

Regjeringen har besluttet å sette i gang en konsekvensutredning for å vurdere lokalisering av de marine forskningsmiljøene i Bergen. Det blir viktig for instituttet å følge dette langsiktige arbeidet. I tillegg må arbeidet med en kostnadseffektiv datainnhenting følges opp.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke Havforskningsinstituttets utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester. Det foreslås en bevilgning på 392,7 mill. kroner på posten. Mareano-programmet foreslås videreført på samme nivå som i 2015, og havbruksforskningen foreslås styrket med 5 mill. kroner for 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten omfatter bruttoførte utgifter i tilknytning til instituttets eksterne oppdragsprosjekter, og motsvares av tilsvarende oppdragsinntekter under kap 3925, post 03. Det fremmes forslag om å bevilge 316,8 mill. kroner på posten i 2016. Posten er justert i tråd med prognoser for oppdragsinntekter i 2016 jf. kap. 3925, post 03. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3925, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag om fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra Fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74 Fiskeriforskningsavgift. Avgiften er hjemlet i havressurslovens § 55 og skal i henhold til forskrift dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 117,1 mill. kroner på posten. Det er en økning på 36,1 mill. kroner sammenlignet med nivået for 2015. Av dette kommer 22,1 mill. kroner fra en økning i avgiftssatsen på 1,5 promille fra 1,2 til 1,35 pst. Den resterende økningen skyldes økte anslag for førstehåndsomsetningen sammenlignet med anslaget for 2015.

Det vil være usikkerhet knyttet til endelig forbruk på posten for det enkelte år. Det er samtidig usikkerhet knyttet til de endelige inntektene fra fiskeriforskningsavgiften. For å kunne håndtere svingninger i forbruk og inntekter er det foreslått å tilføye stikkordet «kan overføres» til posten. Det foreslås samtidig at de fire bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 3925 Havforskningsinstituttet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

03

Oppdragsinntekter

408 647

335 403

325 500

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

47

16

Refusjon av foreldrepenger

5 381

17

Refusjon lærlinger

130

18

Refusjon av sykepenger

7 120

Sum kap. 3925

421 325

335 403

325 500

Post 03 Oppdragsinntekter

Posten omfatter oppdragsinntekter fra eksternt finansierte oppdrag. Posten motsvares av kap. 925, post 21. Basert på prognoser for oppdragsinntekter for 2016 er posten justert ned med 18 mill. kroner. Det fremmes forslag om å bevilge 325,5 mill. kroner på posten i 2016. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 925, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 926 Forskningsfartøy

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

139 969

133 568

174 200

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

79 326

78 723

80 600

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

36 151

351 300

209 000

Sum kap. 0926

255 446

563 591

463 800

Oppgaver og mål

Kapitlet omfatter drift og bemanning av forskningsfartøyene G.O. Sars, Johan Hjort, Håkon Mosby, G.M. Dannevig, Hans Brattström og Dr. Fridtjof Nansen med tilhørende vitenskapelige instrumenter og utstyr. I tillegg omfatter kapitlet anskaffelse av nytt isgående forskningsfartøy og innleie av fartøyene Fangst, Helmer Hansen og Johan Ruud.

Forskningsfartøyene er viktige verktøy for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse. Fartøyene nyttes også til undersøkelse av geologiske og biologiske forhold på havbunnen. Rederidriften er således en sentral del av grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen.

Det er satt følgende mål for driften av forskningsfartøy:

  • Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt og driften skal være best mulig koordinert og kostnadseffektiv.

  • Fartøyene og vitenskapelig instrumentering skal vedlikeholdes og oppgraderes om nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav til sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet.

Bruken av de havgående forskningsfartøyene planlegges gjennom en nasjonal toktkomité, slik at toktene kan ses i sammenheng, og personell fra flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det er også etablert et samarbeid om bruk av kapitalkrevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøyene.

Havforskningsinstituttet har gjennom de siste ti årene bygd opp et betydelig internasjonalt nettverk innen prosjektering, bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer og vitenskapelig instrumentering.

Resultater 2014

Antall toktdøgn er på et tilfredsstillende nivå, men viser en nedadgående trend. På grunn av fartøyenes alder er det et økende behov for reparasjoner og vedlikehold for å holde forskningsflåten operativ. Dette utgjorde mer enn 300 fartøydøgn i 2014.

Fartøyutnyttelse

Tabell 4.20 Antall toktdøgn på forskningsfartøyene

2010

2011

2012

2013

2014

Havforskningsinstituttets totale toktdøgn

1 086

1 068

1 057

991

975

Innleide fiskefartøy, korttidskontrakter, toktdøgn

356

560

618

542

527

Persontoktdøgn, Havforskningsinstituttet og leide fartøy

9 381

9 475

9 725

9 904

8 853

Universitetet i Bergen, totale toktdøgn

268

248

307

247

253

Dr. Fritjof Nansen (tokt og transitt)

325

336

338

269

187

Fiskeflåten nyttes til å skaffe tilstrekkelig overvåkings- og datagrunnlag for en bærekraftig høsting og for å realisere havressurslovens formål. I 2014 var fiskeflåten innleid 527 døgn. Innleie av fiskefartøy ble i 2014 finansiert over kap. 928, post 21.

Samarbeidet i Nasjonal toktkomité og samarbeidsavtalen om bruk av utstyr ble videreført i perioden.

Det er inngått kontrakt om bygging av et nytt isgående forskningsfartøy. Fartøyet vil ha hjemmehavn i Tromsø, og vil være viktig for polar- og miljøforskningen og for ressurskartleggingen i nordområdene. Havforskningsinstituttet har ansvaret for å gjennomføre anskaffelsen, og det er inngått kontrakt med verftsgruppen Fincantieri for bygging av fartøyet. Etter inngåelse av kontrakten oppsto det uenighet mellom partene vedrørende forståelsen av kontrakten, bl.a. om ansvarsfordeling vedrørende utarbeidelsen av designet. I desember 2014 ble det undertegnet en tilleggsavtale til kontrakten. Tilleggsavtalen er inngått innenfor rammen av vedtatt kostnadsramme for prosjektet. Avtalt leveringsdato er nå 30. juli 2017.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet har Havforskningsinstituttet også ansvaret for anskaffelse av nytt fartøy til erstatning for Dr. Fridtjof Nansen. Kontrakt for bygging av fartøyet ble inngått i mars 2014. Prosjektet følger oppsatt tidsplan og levering er planlagt i august 2016.

Prioriteringer 2016

I tillegg til den faste virksomheten med planlegging og gjennomføring av tokt, vil arbeidet med å anskaffe, bygge og vedlikeholde forskningsfartøy være en viktig oppgave i 2016.

Den 9. september 2015 ble det lagt fram en vurdering framtidig behov for infrastruktur knyttet til innhenting av marine data. Arbeidet omfatter vurdering av ulike metoder, teknologi og fartøyskapasitet for å dekke framtidige behov. Oppfølging av dette arbeidet blir viktig i 2016 og de nærmeste årene framover.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter lønn og utgifter til ansatte på Havforskningsinstituttets rederiavdeling og annet skipspersonell, og utgifter til drift og vedlikehold av Havforskningsinstituttets fartøyer. Vedlikeholdet som dekkes er ordinært vedlikehold for å holde fartøyene i tilnærmet samme stand som tidligere. Som en del av regjeringens omstillingspakke for økt sysselsetting foreslås det å øke bevilgningen på posten med 40 mill. kroner til nødvendig vedlikehold av de marine forskningsfartøyene. Det fremmes forslag om å bevilge 174,2 mill. kroner på posten i 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen gjelder bruttoføring av forskningsoppdrag, og blir motsvart av inntekter under kap. 3926, post 01 Oppdragsinntekter. Utgiftene omfatter lønn og drift av Dr. Fridtjof Nansen og Universitetet i Bergens andel av drift og lønn for G.O. Sars, Håkon Mosby, Hans Brattström og annet utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Det fremmes forslag om å bevilge 80,6 mill. kroner på posten i 2016. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3926, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1.

Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til ved-tak IV, 4.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten skal bl.a. dekke kostnader til anskaffelse av et nytt isgående forskningsfartøy. I tråd med oppdatert framdriftsplan er det budsjettert med 149 mill. kroner til bygging av nytt isgående forskningsfartøy i 2016.

I tillegg omfatter posten større vedlikehold av de marine forskningsfartøyene. Som en del av regjeringens omstillingspakke for økt sysselsetting foreslås det å øke bevilgningen på posten med 60 mill. kroner til nødvendig oppgradering av de marine forskningsfartøyene.

Det fremmes forslag om å bevilge 209 mill. kroner på posten i 2016.

Kap. 3926 Forskningsfartøy

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Oppdragsinntekter

70 568

78 823

80 700

16

Refusjon av foreldrepenger

508

17

Refusjon lærlinger

212

18

Refusjon av sykepenger

5 288

Sum kap. 3926

76 576

78 823

80 700

Post 01 Oppdragsinntekter

Posten motsvares av tilsvarende utgifter under kap. 926 post 21 Spesielle driftsutgifter. Det fremmes forslag om å bevilge 80,7 mill. kroner på posten i 2016. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 926, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 927 NIFES

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

79 862

85 322

86 100

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

64 101

80 113

65 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

5 800

Sum kap. 0927

143 963

165 435

156 900

Vedrørende 2014 og 2015:

Midlene som er foreslått på post 22 for 2016, ble bevilget over kap. 928, post 21 i 2014 og 2015.

Oppgaver og mål

NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) er myndighetenes forskningsinstitutt- og kunnskapsleverandør innenfor fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttet har en uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

NIFES gir råd til forvaltningen, som grunnlag for risikovurderinger av fôr og sjømat, kostadvarsler og fastsetting av regelverk nasjonalt og internasjonalt. NIFES bidrar i arbeidet inn mot ekspertgrupper og fagforum som er sentrale premissleverandører for myndigheter på fôr- og matområdet, inkludert mattrygghet, matsikkerhet og ernæring. Dette gjelder bl.a. den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet, FNs Codex Alimentarius, EUs vitenskapelige komité for mattrygghet (EFSA) og FNs matsikkerhetskomité.

Instituttets aktiviteter omfatter kunnskapsoppbygging innenfor matområdet, fôrings- og spiseforsøk, overvåking, analyser, beredskap og risikovurdering, og referansefunksjoner knyttet til analysemetoder.

NIFES er et forvaltningsorgan knyttet til Nærings- og fiskeridepartementet. Instituttet holder til i Bergen og disponerte 133 årsverk per 1. mars 2015.

Departementet har i samarbeid med NIFES utviklet nye mål for instituttet, som gjelder fra 2016. De nye målene er:

Figur 4.22 Målstruktur for NIFES

Figur 4.22 Målstruktur for NIFES

Formålet framhever NIFES som et forskningsinstitutt, og slår fast at forskningen er faglig uavhengig. Formålet tydeliggjør at NIFES driver ernæringsforskning på to områder: fôr til fisk, og fisk som mat.

Hovedmålet innebærer et helkjedeperspektiv på instituttets innsats som går fra fôr til fisk og fra fisk til forbrukere, og dermed befolkningen. Kunnskap om fiskeernæring skal gi en sunnere og mer robust fisk. Begrepet robust omfatter bedre fiskehelse, fiskevelferd og utvikling i alle livsfaser, ved ulike produksjonsbetingelser og miljøpåvirkninger. For at sjømatinntak skal gi en sunnere befolkning er det viktig med kunnskap om helseeffektene av å spise sjømat. Det er også en forutsetning at den skal være trygg.

Forvaltningen er en sentral brukergruppe for NIFES. Delmål 1 beskriver hva NIFES skal hjelpe forvaltningen å oppnå for at forvaltningen kan ta riktige beslutninger og iverksette riktige reguleringer basert på gode, forskningsbaserte og uavhengige råd. Forvaltningen omfatter flere myndighetsorganer på fôr, sjømat- og det øvrige matområdet, også internasjonalt.

Sjømat er viktig for ernæringen. Delmål 2 innebærer at NIFES skal gi forbrukere forskningsbasert kunnskap om næringsstoffer og uønskete stoffer i sjømat, samt helsevirkninger av sjømatkonsum. Dette skal sette forbrukerne i stand til selv å foreta kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum.

Akvakultur og sjømatproduksjon er i vekst. Delmål 3 vektlegger at NIFES skal gi forskningsbasert kunnskap på sitt kjerneområde som fremmer omstilling og næringsutvikling i et langsiktig, bærekraftig perspektiv. Målet omfatter kunnskap i hele næringskjeden, samt næringer utenfor den tradisjonelle fiskeri- og havbruksnæringen. Denne innsatsen er basert på at resultatene av forskningen til NIFES skal være åpen og tilgjengelig for alle, og ikke forbeholdt utvalgte aktører.

Departementet og NIFES vil i samarbeid utvikle styringsindikatorer for de nye målene.

Resultater 2014

NIFES hadde følgende mål i 2014:

Hovedmål: NIFES skal være en ledende kunnskapsleverandør innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat nasjonalt og internasjonalt.

Delmål:

  • NIFES skal produsere internasjonalt ledende forskning.

  • NIFES skal levere forskningsbaserte råd til rett tid og av rett kvalitet.

  • NIFES skal gjennomføre risikobasert overvåking av sjømat på vegne av norske myndigheter.

Rapporteringen følger instituttets forskningsprogrammer trygg og sunn sjømat og fiskeernæring. Totalt benyttet NIFES 60 pst. av inntektene på program for trygg og sunn sjømat, og 40 pst. på fiskeernæring. Virksomhetsområde laboratorium støtter begge disse to programmene.

Trygg og sunn sjømat

For å dokumentere at sjømaten er trygg overvåkes innholdet av uønskede stoffer i oppdrettsfisk og i annen sjømat fra norske kyst- og havområder. En eventuell påvisning av uønskede stoffer over lovlig fastsatte grenseverdier danner grunnlag for vedtak om å stenge fiskefelt eller gi kostadvarsel innenfor bestemte områder til bestemte befolkningsgrupper. Overvåkingen ble styrket i 2014, og NIFES har bygget opp en helhetlig overvåking av fiskebestandene som gir en mer omfattende og helhetlig rapportering. Resultatene så langt viser at sjømattryggheten generelt er god, og at nivået av uønskede stoffer i all hovedsak er godt under grenseverdiene. Det ble ikke påvist uønskede fremmedstoffer over fastsatte grenseverdier i oppdrettsfisk i 2014.

NIFES dokumenterer og formidler helseeffekter av å spise sjømat eller ta kosttilskudd basert på næringsstoffer fra marine organismer. Selv om sjømat generelt er en god kilde til flere viktige næringsstoffer, som jod, vitamin-D og marint omega-3, er sjømat også en kilde for inntak av uønskede stoffer. NIFES bidrar til økt kunnskap om hvordan næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat påvirker konsumentenes helse i et helhetlig perspektiv. Kunnskapen om næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat benyttes bl.a. av Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og internasjonale nytte-risikovurderinger av sjømat.

VKM utga i 2014 rapporten Helhetssyn på fisk, der NIFES leverte en vesentlig del av tallmaterialet om næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømat.

Kunnskap om helsevirkninger av sjømat er fremdeles i all hovedsak knyttet til enkeltkomponenter i sjømat og basert på modellstudier på dyr. NIFES deltar i og leder flere tverrfaglige prosjekter som ser på sammenhengen mellom sjømatinntak og helse. Undersøkelser indikerer at sjømat kan forebygge utviklingen av flere ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer) og bl.a. redusere fedmeutvikling. NIFES har de siste årene deltatt i flere studier med gravide og barn, ut fra at disse gruppene ofte har lave nivå av omega-3 fettsyrer, vitamin D og jod. Resultatene indikerer at en god omega-3 status kan være med å forebygge symptomer på fødselsdepresjon.

Fiskeernæring

NIFES sin forskning på fiskeernæring gir økt kunnskap om nye bærekraftige fôrkilder og hvordan fôrsammensetningen gir et trygt fôr som er sunt for fisken og sikrer trygg og sunn sjømat. Forskningsdata fra NIFES legger grunnlaget for at regelverket på fiskefôr og fôrråvarer skal være relevant og riktig for sjømatproduksjonen, slik at oppdrettsfiskens velferd, helse og utvikling i alle livsfaser ivaretas. Dette er et område hvor forskningsdata fra NIFES utgjør et vesentlig bidrag til den internasjonale kunnskapsfronten.

Instituttet gjennomfører overvåking av fiskefôr på oppdrag fra Mattilsynet. Det ble ikke påvist fremmedstoffer over fastsatte grenseverdier i fiskefôr i 2014.

Instituttets forskning har i 2014 gitt ny kunnskap om fiskens ernæringsbehov og øvre toleransegrenser for både mineraler og uønskede stoffer, og samspillseffekter av disse. Det er også undersøkt hvordan klimaendringer kan påvirke de ulike artenes ernæringsbehov. EU vurderer grenseverdiene for bl.a. selen i fôr. NIFES har bidratt til kunnskap om laksens øvre toleransegrense for selen, og også at selen er viktig for å reduserer fiskens opptak av og lagring av metylkvikksølv. NIFES forsker på i hvilken grad planteråvarer endrer fiskens opptak og behov for mineraler og mikronæringsstoffer. F.eks. har NIFES vist at laksens behov for B-vitaminer øker når laks gis plantebasert fôr. Forskningen har også bidratt til å identifisere nye risikoer ved alternative fôrråvarer som biprodukter fra landdyrproduksjon. NIFES har satt i gang arbeid med å kartlegge forekomst og effekter av plantevernmidler i fôr.

Laboratorier

Instituttet har i 2014 investert i fornying av og robotisering på laboratoriene, og dermed økt sin kapasitet. I tillegg er det i 2014 startet et arbeid med å se på spesifikke muligheter for å samarbeide med andre institusjoner i Bergen om enkelte funksjoner, bl.a. innenfor IKT.

Publisering og formidling

Instituttet har en god vitenskapelig produksjon, og publiserer i internasjonalt anerkjente vitenskapelige journaler. I 2014 oppnådde NIFES 37,1 publikasjonspoeng, tilsvarende 0,63 publikasjonspoeng per forskerårsverk. Dette er noe over gjennomsnittet for forskningsinstitutt i primærnæringssektoren. NIFES har i tillegg en betydelig formidling gjennom populærvitenskapelige foredrag, artikler, kronikker samt intervjuer i nasjonale og internasjonale media. Media stiller spesielt spørsmål om uønskede stoffer i oppdrettsfisk og fôr.

Vurdering av måloppnåelse

NIFES har i 2014 etablert en mer helhetlig overvåking, og levert faglige råd i henhold til oppdrag og frister fra departementet og andre oppdragsgivere. Til grunn for rådgivningen er nødvendig overvåking og forskning utført. Instituttet har i 2014 hatt godt tilslag av nye forskningsprosjekter innenfor fiskeernæring i Forskningsrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Departementet mener instituttet i 2014 har en tilfredsstillende måloppnåelse for alle sine tre delmål.

Prioriteringer 2016

Prioriterte forskningsområder for 2016 vil være å fortsette arbeidet med å kartlegge forekomst av plantevernmidler i fiskefôr, oppdrettsfisk og villfisk og overvåking av fremmedstoffer i sjømat.

Det vil også være en prioritert oppgave for instituttet kontinuerlig å vurdere organisering og samarbeid for å nå sine mål mer kostnadseffektivt.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter. Det foreslås en bevilgning på 86,1 mill. kroner på posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke driftsutgifter tilknyttet oppdragsvirksomheten.

Denne posten motsvares av tilsvarende inntekter under kap. 3927, post 01 Oppdragsinntekter, når det tas høyde for nettoføring av merverdiavgift.

Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner på posten. Bevilgningen foreslås redusert med 17 mill. kroner for få en mer realistisk budsjettering av oppdragsvirksomheten.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3927, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra Fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74 Fiskeriforskningsavgift. Avgiften er hjemlet i havressurslovens § 55 og skal i henhold til forskrift dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det foreslås en bevilgning på 5,8 mill. kroner på posten. Det vil være usikkerhet knyttet til endelig forbruk på posten for det enkelte år. Det er samtidig usikkerhet knyttet til de endelige inntektene fra fiskeriforskningsavgiften. For å kunne håndtere svingninger i forbruk og inntekter er det foreslått å tilføye stikkordet «kan overføres» til posten. Det foreslås samtidig at de fire bevilgningene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Kap. 3927 NIFES

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Oppdragsinntekter

59 009

83 913

68 914

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

260

16

Refusjon av foreldrepenger

924

17

Refusjon av lærlinger

129

18

Refusjon av sykepenger

1 250

Sum kap. 3927

61 572

83 913

68 914

Post 01 Oppdragsinntekter

Inntektene på posten gjelder oppdragsinntektene til NIFES. Det foreslås en bevilgning på 68,914 mill. kroner på posten. Bevilgningen foreslås redusert med 17 mill. kroner for å få en mer realistisk budsjettering av oppdragsvirksomheten.

Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 927, post 21 og forslag til vedtak II, 1.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

116 535

151 000

50

Tilskudd til Veterinærinstituttet

47 130

53 353

56 600

70

Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak, kan overføres

5 569

71

Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres

5 281

72

Tilskudd til Nofima

85 590

97 415

99 700

74

Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres

25 530

75

Tilskudd Akvariet i Bergen

3 860

Sum kap. 0928

289 495

301 768

156 300

Vedrørende 2016:

Midlene som er bevilget på post 21 i 2014 og 2015 er foreslått på kap. 917, post 22, kap. 919, post 76, kap. 925, post 22 og kap. 927, post 22 i 2016.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten gjelder bevilgning til fiskeriforskning og -overvåking som tidligere var finansiert gjennom forskningskvoter. Bevilgningen på posten motsvares av inntekter fra Fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74 Fiskeriforskningsavgift. Avgiften er hjemlet i havressurslovens § 55 og skal i henhold til forskrift dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Fiskeriforskningsavgiften finansierer i hovedsak fiskeriforskning og overvåking for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og fiskeriforskning (NIFES). I tillegg kan øvrige norske forskningsaktører søke om støtte fra en tilskuddsordning, som forvaltes av Fiskeridirektoratet. Tabellen under viser fordeling av midler fordelt på institutter og tilskuddsordning i 2014.

Aktører

Tildelt beløp (mill. kroner)

Havforskningsinstituttet

81

Fiskeridirektoratet

49

NIFES

5

Tilskudd til fiskeriforskning

16

Sum

151

Mindreforbruket på posten i 2014 skyldes forsinket oppstart av tilskuddsordningen og lavere aktivitet i Fiskeridirektoratet en periode som følge av omleggingen. Det ble gitt tilsagn for 10 mill. kroner under tilskuddsordningen i 2014, men kun 0,5 mill. kroner var utbetalt ved årsskiftet. Dette er imidlertid prosjekter som går over flere år.

En gjennomgang av omleggingen så langt viser at den synes å ha fungert etter hensikten. Erfaringer fra oppstartsåret 2014 og hittil i 2015 viser at omleggingen gir institusjonene større forutsigbarhet og bedre mulighet for langsiktig planlegging og god prioritering. Dette forutsetter imidlertid stabile budsjettrammer over tid. Fiskeridirektoratet melder om økt interesse ved sine anbudsutlysninger, noe som gjør at de kan få bedre dekning og resultater fra sin overvåkingsaktivitet. Havforskningsinstituttet og NIFES har erfart noe mindre interesse for sine anbud enn tidligere, og antar dette skyldes at det ikke lenger tilbys forskningskvote, slik at oppdragene må gjennomføres med bruk av fiskernes egne kvoter.

Økonomisk-administrativt innebærer omleggingen forenkling og økt transparens. En ulempe ved budsjetteringsmodellen som ble valgt er imidlertid at løsningen med ett felles utgiftskapittel for fiskeriforskningsavgiften gjør at en betydelig statlig pengestrøm til tre etater ikke framkommer under etatenes kapitler i budsjettforslaget. Fiskeriforskningsavgiften dekker deler av de forsknings- og overvåkingsoppgaver som er nødvendig i fiskeriforvaltningen, og det er naturlig at utgiftene til disse oppgavene framkommer under etatenes respektive kapitler i budsjettforslaget.

Det foreslås derfor at midlene som tidligere er bevilget over kap. 928, post 21, fra og med 2016 splittes på de institusjonene som tidligere hadde belastningsfullmakt på posten, etter samme fordelingsnøkkel som tidligere. For å ivareta transparens og en tydelig kobling mellom avgiftens inntekts- og utgiftsside foreslås det at midlene bevilges på egne poster tilegnet formålet. Det foreslås på denne bakgrunn at det opprettes fire nye overførbare utgiftsposter, jf. tabellen under.

Det foreslås at bevilgningene på de fire budsjettpostene kan overskrides slik at summen av overskridelser tilsvarer merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 3.

Departementet vil hvert år orientere om hvordan inntektene fra avgiften er fordelt på utgiftsposter i omtalen av avgiften under kap. 5574, post 74 i Prop. 1 S for Nærings- og fiskeridepartementet.

Kap./post

Kapittelnavn

Postnavn

917/22

Fiskeridirektoratet

Fiskeriforskning og -overvåking

919/76

Diverse fiskeriformål

Tilskudd til fiskeriforskning

925/22

Havforskningsinstituttet

Fiskeriforskning og -overvåking

927/22

NIFES

Fiskeriforskning og -overvåking

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er et nasjonalt beredskaps- og forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, fôr- og mattrygghet.

Veterinærinstituttet gir forskningsbaserte råd til Mattilsynet og departementene om alvorlige smittsomme sykdommer hos fisk og landdyr, og infeksjonssykdommer som overføres fra dyr til mennesker (zoonoser). Veterinærinstituttet utfører egne risikovurderinger, og skal i tillegg tilrettelegge dokumentasjon for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Instituttet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under Landbruks- og matdepartementet, jf. Prop. 1 S (2015–2016) Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, post 50. Bevilgningen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett finansierer instituttets oppgaver innen fiskehelse og enkelte områder innen sjømattrygghet.

Innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområder skal Veterinærinstituttet gjennom forskning, diagnostikk, overvåking og rådgiving bidra til god beredskap, fiskehelse, mattrygghet og en bærekraftig forvaltning av oppdrettsnæring og villfiskbestander. Veterinærinstituttet skal, der det er naturlig, støtte opp under departementets og Mattilsynets internasjonale arbeid, inkludert bistandsarbeid.

Resultater 2014

Beredskap og diagnostikk

Veterinærinstituttet har levert diagnostiske tjenester for å støtte Mattilsynets arbeid med fiskesykdommer. Det ble i 2014 opprettet 8 pst. flere saker som angikk oppklaring av sykdommer hos oppdrettsfisk, sammenlignet med 2013. I 2014 har det diagnostiske arbeidet særlig vært knyttet til amøbegjellesykdom, lakselus, pankreassykdom (PD), infeksiøs lakseanemi (ILA) og krepsepest.

Overvåking

Veterinærinstituttet koordinerer overvåkingsprogrammer på oppdrag fra Mattilsynet for parasittsykdommer hos skjell, virussykdommer hos fisk og Gyrodactylus salaris som grunnlag for norsk fristatus eller tilleggsgarantier etter EØS-avtalen. Det ble i disse programmene påvist Gyrodactylus salaris i ett vassdrag og PDpå laks på to lokaliteter. I tillegg koordinerer instituttet et nasjonalt program for overvåking av resistens mot legemidler hos lakselus. Resultater fra dette programmet har vist stor utbredelse av lus med nedsatt følsomhet overfor flere av de mest brukte midlene.

Rådgiving

Veterinærinstituttet har i 2014 særlig levert rådgiving innenfor beregning av forekomst og kontroll av lakselus i oppdrettsanlegg, og pankreassykdom (PD). De har også bistått Miljødirektoratet i forbindelse med prøvetaking og sanering av Ranaelva for Gyrodactylus salaris.

Referansefunksjoner og internasjonalt arbeid

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ha nasjonale referanselaboratoriefunksjoner på en rekke veterinærområder. Som stor lakseprodusent har Norge et særlig ansvar for fiskesykdommer. Veterinærinstituttet har for tiden 29 nasjonale referansefunksjoner. Instituttet er nasjonalt referanselaboratorium for sykdommer hos fisk, skjell og skalldyr, og internasjonalt referanselaboratorium utpekt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) for fiskesykdommene Gyrodactylus salaris, ILA og SAV (som forårsaker PD). Videre er Veterinærinstituttet OIEs samarbeidssenter for akvatisk epidemiologi og risikovurderinger. Instituttet deltar også med sin kompetanse på fiskehelse som en del av norsk fiskeri- og akvakulturbistand.

Forskning

Implementering av ny forskningsstrategi for Veterinærinstituttet for perioden 2014 – 2019 pågår med satsing på tre hovedområder; akvamedisin, «én helse» og dyrevelferd. Andelen søknader om finansiering av forskningsprosjekter som fikk gjennomslag var lavere i 2014 enn i 2013. Forskere ved instituttet var forfatter eller medforfatter i 126 publikasjoner i internasjonale tidsskrift med refereeordning. Fra 2010 har det vært en betydelig økning i andel nivå 2-publikasjoner, som er et mål på styrket kvalitet.

Vurdering av måloppnåelse

Veterinærinstituttets virksomhet innen beredskap, diagnostikk, overvåking, rådgiving, dyrevelferd, referansefunksjoner og internasjonalt arbeid bidrar til bedre kunnskap om helse hos fisk og mennesker. Overvåkingsprogrammene, og særlig nasjonalt program for overvåking av resistens mot legemidler hos lakselus, er etter departementets mening spesielt viktig for å gi en oversikt over helsetilstanden hos både villaks og oppdrettslaks.

Departementet er tilfreds med instituttets resultater i 2014.

Prioriteringer 2016

I 2016 skal instituttet særlig styrke arbeidet med biosikkerhet knyttet til introduksjon og spredning av sykdommer på oppdrettsfisk.

Instituttet skal utvikle sin kompetanse innen helseøkonomi for bedre å kunne dokumentere verdien av forebyggende tiltak opp mot konsekvenser av sykdomsutbrudd, og videreutvikle kunnskap om helsemessige risikoforhold rundt lokalisering, drift og legemiddelbruk i oppdrettsnæringen.

Budsjettforslag for 2016

Tilskuddet skal dekke oppgaver innen forvaltningsstøtte (forskning, beredskap, diagnostikk, rådgiving og kartlegging av risikofaktorer) vedrørende helse hos fisk og andre akvatiske dyr og enkelte områder innenfor sjømattrygghet.

Det foreslås bevilget 56,6 mill. kroner på posten i 2016. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke arbeidet med biosikkerhet knyttet til fiskehelse.

Post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres

Formålet med tilskuddet er å støtte utviklingstiltak som kommer sjømatnæringen eller fiskeri- og havbruksforvaltningen til gode. Tilskuddsordningen ble avviklet som egen ordning i 2015. Tilskuddet på 3 mill. kroner til Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur ble flyttet til kap. 928, post 72 Tilskudd til Nofima og tilskuddet på 700 000 kroner til standardisering på fiskeri- og havbruksområdet ble flyttet til kap. 900, post 76 Tilskudd til Standard Norge. Resterende bevilgning på posten ble flyttet til kap. 900, post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter.

Rapport 2014

Samlet disponibelt beløp på posten var 16,02 mill. kroner. Saldert budsjett 2014 var 6,9 mill. kroner, men bevilgningen ble redusert til 4,9 mill. kroner ved Stortingets behandling av revidert budsjett 2014, jf. Innst 260 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014. I tillegg ble det overført udisponerte midler på 11,12 mill. kroner.

Tabell 4.21 Oversikt over tilskuddsmottakere i 2014 (tilsagn)

(i 1 000 kr)

Nofima: Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur

3 000

Standard Norge: Internasjonalt standardiseringsarbeid

700

Høgskulen i Sogn og Fjordane: konferanse 2014

20

Prosjektet Norges fiskeri- og kysthistorie

1 000

Sintef Fiskeri og havbruk: FishTech 2014

50

SALT Lofoten AS: Kystens Energi 2014

100

Veterinærinstituttet: Klimakonferanse 2014

50

NINA: tiltak rettet mot overvåking av rømt oppdrettslaks 2014

300

Sum

5 220

Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur har levendelagring av torsk som sitt største arbeidsområde, i tillegg til ulike prosjekter innen fangst, transport og eksport av levende sjømat. I 2014 er det bl.a. utviklet økonomiske modeller for å studere lønnsomheten i fangstbasert akvakultur og øke kunnskap om økonomiske barrierer for levendelagring. Det er lagt store ressurser i å etablere et system for levering av kommersielle lagringstjenester for levende fisk, såkalte torskehotell. Gjennom sitt arbeid med levendelagring bidrar Nofima til å fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen ved at en kan få til ordninger som bidrar til jevnere råstofftilførsel og økt kvalitet.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har etablert en komité for fiskeri og havbruk. Norge har ledelse og sekretariat for denne komiteen. Nærings- og fiskeridepartementet ga et tilskudd på 700 000 kroner til dette arbeidet i 2014.

Bokverket Norges fiskeri- og kysthistorie ble lansert under fiskerimessen Nor-Fishing i 2014. Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har gitt tilskudd på til sammen 7 mill. kroner til prosjektet.

Post 72 Tilskudd til Nofima

Nofima er Europas største næringsrettede forskningsinstitutt med forskningskompetanse for hele verdikjeden innenfor blå og grønn sektor. Nofimas samfunnsoppdrag er å levere forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn i næringer som produserer mat. Kundene kommer fra havbruksnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, fôr- og ingrediensindustrien, farmasøytisk industri og offentlig forvaltning.

Statlig eierandel gjennom Nærings- og fiskeridepartementet er 56,84 pst. Selskapet har 345 ansatte, fordelt på lokaliteter over hele landet. Hovedkontoret ligger i Tromsø.

Nofima blir finansiert ved tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, basisbevilgninger fra Norges forskningsråd, strategiske instituttprogrammer over Landbruks- og matdepartementets budsjett og langsiktige forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Nofima får også inntekter gjennom oppdrag fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, forvaltningen, samt konkurranseutsatte prosjektbevilgninger fra bl.a. Norges forskningsråd og EU.

Hovedmål for tilskuddet

Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Nofima skal fremme økt verdiskaping i sjømatnæringen gjennom markedsorientering, bedre utnyttelse av strategiske fortrinn og høyere grad av nyskaping.

Tilskuddet skal bl.a. benyttes til å dekke kostnadene ved driften av Nasjonalt avlsprogram for torsk. Torskeavlsprogrammet har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har bedre resistens mot viktige fiskesykdommer.

Tilskuddet skal videre benyttes til forskning som bidrar til å fremme sjømatnæringens konkurranseevne og stimulere til økt bearbeiding, råvaredifferensiering, produktutvikling og verdiskaping. Det er et mål å få økt kunnskap om merkevarebygging og forbrukeratferd knyttet til sjømat og optimal høsting og levendelagring av villfanget fisk med tanke på tilgjengelighet, kvalitet og markedsverdi. Nofima skal også drive forskning på metoder og tiltak for å sikre mattrygghet og kvalitet i alle ledd i verdikjeden. Nofima har et ansvar for å videreføre tilretteleggingen av fangststatistikk og tilhørende data fra Fiskeridirektoratet til forskning og utredning, og bidra til analysen av utviklingstrekk i norsk fiskeindustri gjennom driftsundersøkelsen.

Resultater 2014

Rapporteringen er begrenset til bruken av tilskuddet på posten. For rapportering om utviklingen i selskapet vises det til selskapets årsrapport.

Tabell 4.22 Oversikt over Nofimas bruk av tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet i 20141

(i 1 000 kr)

Leiekostnader for Havbruksstasjonen

14 688

Husleiestøtte

13 120

Leie avlsstasjon og drift av avlsprogrammet

30 471

Infrastrukturstøtte Sunndalsøra

10 000

Forskning og nyskaping

15 311

Sekretariat for offentlig utvalg om rammevilkår i sjømatindustrien

2 000

1 I tillegg er det gitt tilskutt på 3 mill. kroner til Senter for fangstbasert akvakultur over kap. 928, post 71 og tilskudd på 3,5 mill. kroner til Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering over kap. 928, post 74 i 2014.

Nofima har i 2014 arbeidet med prosjekter som skal finne fram til og synliggjøre viktige markeder for hvitfisk. I 2014 ble innsatsen i prosjektet «nye markeder» konsentrert om fersk torsk i Spania, og selskapet viderefører dette arbeidet i andre nye markeder også for andre arter enn torsk. Dette bidrar til økte markedsmuligheter og verdiskaping i sjømatnæringen. Det er også arbeidet med markedet for klippfisk i Brasil.

Forskningsarbeid på god råstoffkvalitet gjennom hele verdikjeden har bl.a. ført til utvikling av et system for instrumentell automatisk vurdering av råstoffkvaliteten gjennom spektroskopi og hurtigmåling også hos kundene. Oppfatning av kvalitet og hvordan dette påvirker både markedsposisjon, omdømme og betalingsvillighet er viktig kunnskap for at næringsaktørene skal utnytte sine fortrinn og få økt verdiskaping.

Nofima gjennomfører årlig driftsundersøkelser i fiskeindustrien og har utarbeidet månedlige rapporter til Nærings- og fiskeridepartementet om status i torskefisket vinteren 2014.

Nofima AS har vært sekretariat for det offentlige utvalget som skal vurdere sjømatindustriens rammevilkår. Arbeidet ble avsluttet i desember 2014.

I 2014 ble de økonomiske rammene for torskeavlsprogrammet redusert med 5 mill. kroner. Programmet er videreført på et nivå som sikrer og utvikler det avlsmaterialet som er opparbeidet, men er samtidig tilpasset omfanget av kommersiell torskeoppdrett.

Nærings- og fiskeridepartementet er tilfreds med Nofimas måloppnåelse innenfor tilskuddet fra departementet.

Prioriteringer 2016

Selskapet skal arbeide videre med å utvikle en kostnadseffektiv drift av selskapets forskningsinfrastruktur, med særlig fokus på forskningsstasjonen på Sunndalsøra og avlsstasjonen for torsk.

Regjeringens strategi for levendelagring av fisk har som mål å bidra til høyere priser og økt verdiskaping i torskesektoren gjennom utjevning av tilbudet av fersk torsk, kvalitetsøkning på råstoffet, teknologiutvikling og kunnskapsbygging. Nofima skal innenfor tilskuddet prioritere FoU-innsats innen levendelagring av torsk for å nå målet om økt satsing og økte volumer av levendelagret fisk.

En videreføring av torskeavlsprogrammet er et prioritert område for Nofima også i 2016.

Nofima skal også videreutvikle kunnskap knyttet til lukkede oppdrettsanlegg basert på resirkulering av vann.

Budsjettforslag 2016

Tilskuddet skal dekke oppgavene som Nofima er gitt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås å bevilge 99,7 mill. kroner på posten i 2016, en økning på 2,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015.

Post 74 Tilskudd til marin bioteknologi mv., kan overføres

Bevilgningen på posten har hatt til formål å bidra til utnyttelse av marine biologiske og genetiske ressurser ved bruk av bioteknologi.

Tilskuddsordningen er avviklet som egen ordning fra 2015.

Rapport 2014

Tabell 4.23 Oversikt over tilskuddsmottakere i 2014 (tilsagn)

(i 1 000 kr)

Norges forskningsråd: Biotek 2021-programmet

15 300

Norges forskningsråd: MABIT-programmet

6 000

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

6 800

Nofima AS: Nasjonalt anlegg for marin bioprosessering

3 500

Sum

31 600

Det ble gitt et tilskudd på 15,3 mill. kroner til Norges forskningsråd til oppfølging av marin bioteknologi og bioprospektering gjennom programmet Biotek2021. Programmet har i 2014 vektlagt optimaliseringsprosjekter, som skal bidra til å utvikle tidligere bioteknologisk forskning fram mot kommersiell anvendelse. Forskningsrådet fikk i 2013 rollen som koordinator for et ERA-nett (European Research Area) innen marin bioteknologi, og har i 2014 deltatt på internasjonale fellesutlysninger i regi av ERA-nett. Dette ses som en viktig internasjonaliseringsfaktor for å bygge kompetanse og øke utnyttelsen av marine biologiske ressurser.

Det ble gitt et tilskudd på 6 mill. kroner til MABIT-programmet (Marin bioteknologi i Tromsø), kanalisert gjennom Norges forskningsråd. MABIT hadde tre utlysninger i 2014 rettet mot satsingsområdene bioprospektering, produkter for akvakultur og fiskehelse og utnyttelse av marint restråstoff. MABIT oppnådde en brukerfinansiering på 42 pst. MABIT gjennomførte en brukerundersøkelse i 2014 som viste at 35 pst. av prosjektene har bidratt til nye eller videreutvikling av produkter og tjenester i bedriftene. MABIT har bidratt til to bedriftsetableringer og 13 patenter/patentsøknader.

Det ble gitt tilskudd på til sammen 6,8 mill. kroner til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) for lønnsom utnyttelse av restråstoff. FHF støttet prosjekter med mål om å øke utnyttelsen av restråstoff, øke andelen som kan benyttes til mer høyverdige produkter og øke lønnsomheten, gjennom teknologiutvikling, nye metoder for behandling og dokumentasjon.

Det ble gitt et tilskudd til Nofima AS på 3,5 mill. kroner til nasjonalt anlegg for marin bioprosessering i Kaldfjord i Troms. Nofima har i løpet av 2014 fått anlegget i full drift. Her tar selskapet imot høyteknologibedrifter som vil teste og optimalisere prosesser for å hente ut komponenter fra marint og vegetabilsk råstoff. Nofima hjelper dermed bedriftene med å overføre lovende forskningsresultater fra laboratoriet til større skala.

Kap. 3928 Annen marin forskning og utvikling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

90

Tilbakebetaling lån fra Nofima

4 284

4 300

Sum kap. 3928

4 284

4 300

Post 90 Tilbakebetaling av lån Nofima

Nofima fikk i 2007, som en del av etableringen av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. Nofima innbetalte hele restlånet og påløpte renter per 30. april 2015.

Kap. 930 Norsk design- og arkitektursenter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd

75 200

73 900

71 700

Sum kap. 0930

75 200

73 900

71 700

Oppgaver og mål

Stiftelsen Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) har som formål å fremme forståelse, kunnskap og bruk av design og arkitektur fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv. Stiftelsen skal fremme kvalitet og nytenkning ved bruk av design og arkitektur i utviklingen av omgivelser, produkter og tjenester i næringslivet og samfunnet ellers. Stiftelsen skal stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskaping ved bruk av design og arkitektur i norsk næringsliv og offentlig sektor.

Stiftelsen har 45 ansatte og er lokalisert i Oslo.

Fra 2016 får Norsk design- og arkitektursenter nye mål. Hovedmålet til stiftelsen er design- og arkitekturdrevet nyskaping for å øke samlet verdiskaping. Norsk design- og arkitektursenter skal gjøre dette gjennom delmålene fornye offentlig sektor, øke konkurranseevnen i næringslivet og være en god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for oppdragsgiverne.

Boks 4.6 Norsk design- og arkitektursenters mål

Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) er en uavhengig stiftelse som forvalter regjeringens virkemiddel for bruk av design og arkitektur. DOGA skal bruke sin kompetanse innenfor design og arkitektur, og det er opp til senteret selv å prioritere hvordan de best kan oppnå målene som er satt. I dag arbeider DOGA både med rådgivning, tilskudd og formidling.

Hovedmål: Design- og arkitekturdrevet nyskaping i næringslivet og offentlig sektor

DOGA skal være et innovasjonsverktøy i næringslivet, offentlig sektor og for bærekraftig samfunnsutvikling. Senteret skal bidra til Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål om å øke samlet verdiskaping i Norge, innenfor bærekraftige rammer. DOGA skal øke kvaliteten og bruken av design og arkitektur i næringslivet og offentlig sektor. Som kompetansesenter for design og arkitektur skal DOGA arbeide langsiktig for økt kvalitet ved bruk av design og arkitektur i samfunnet og skal synliggjøre de to feltenes samfunnsverdi.

Øke konkurranseevne i næringslivet

Med målet øke konkurranseevne i næringslivet menes at DOGA gjennom sin virksomhet skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i Norge. DOGA skal bidra til økt kunnskap og smartere bruk av design og arkitektur og med gode synergier mellom nærings- og byutvikling. Mer brukermedvirkning og bedre problemforståelse skal bidra til å skape attraktive og relevante tjenester, produkter og omgivelser.

Fornye offentlig sektor

Med målet fornye offentlig sektor menes at DOGA skal utløse bedre tjenester og prosesser i offentlig sektor som er mer brukerrettet og gir mer effektiv oppgaveløsning. DOGA skal arbeide for bedre problemforståelse og brukermedvirkning i relevante offentlige prosesser, f.eks. innenfor plan-, og utviklingsprosesser. Strategisk bruk av design og arkitektur skal gi økt tverrsektorielt samarbeid, brukerfokus og innbyggerinvolvering for å håndtere komplekse problemstillinger og kan skape attraktive og relevante tjenester, og omgivelser.

Gi gode design- og arkitekturpolitisk råd

Med målet gode design- og arkitekturpolitiske råd menes at DOGA skal være oppdragsgivernes rådgiver for utviklingen av god politikk og virkemiddelbruk innenfor stiftelsens fagområde. DOGA skal gjennom sitt arbeid opparbeide seg kunnskap og en helhetlig problemforståelse innenfor sine fagfelt og være et nasjonalt kompetansemiljø innenfor design og arkitektur.

Resultater 2014

Norsk design- og arkitektursenter ble etablert 2. mai 2014 og hadde driftsinntekter på 82,2 mill. kroner. Av dette var 75,2 mill. kroner bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Resten var tilskudd gjennom andre offentlige oppdrag og noe egeninntjening. Driftsresultatet var på 90 319 kroner.

Norsk design- og arkitektursenter er et resultat av sammenslåing av Norsk Designråd og Norsk Form, noe som medførte at disse stiftelsenes målsettinger ble videreført i 2014. Arbeidet med organisasjonsstruktur, strategi og arbeidet med utarbeidelse av mål- og resultatstyringssystem har vært prioritert i 2014. Norsk design- og arkitektursenter aktiviteter skulle i 2014 støtte opp om målene:

Formidle og eksponere verdien av design og arkitektur

I 2014 har Norsk design- og arkitektursenter prioritert å bruke ca. 36 pst. av den totale kostnadsrammen på målsettingen om å spre kjennskap om den sammenslåtte organisasjonen og verdien av design og arkitektur til ulike målgrupper. Ny nettside, strategi for sosial medier, samt nye utstillings- og debattkonsepter har bidratt til økt oppmerksomhet.

Spre anvendt kompetanse og drive rådgivning om design og arkitektur

I 2014 ble ca. 13 pst. av kostnadsrammen brukt til rådgivning. Gjennom rådgiving har Norsk design- og arkitektursenter i 2014 spredd kompetanse til norsk næringsliv og offentlig sektor om hvordan design og arkitektur kan benyttes i forretningsutvikling, innovasjon og by- og stedsutviklingsprosesser. Satsingsområdene har vært reiseliv, maritim- og marin sektor. Norsk design- og arkitektursenter har samarbeidet med Innovasjon Norge om et landsdekkende rådgivningstilbud. Arbeidet med å sette ny standard for bruken av design i gjennomførte prosjekter har bidratt til å skape resultater som kan brukes til å spre kompetanse, hovedsakelig til norsk næringsliv. Samarbeidet med Norsk forskningsråd gjennom programmet FORNY 2020 er evaluert og viser at designkompetanse styrker programmet ved å høyne kommersialiseringsgraden. Arkitekturrådgivingen har gjennom å utvikle og tilby medvirkningsverktøy, utfordre til tverrsektorielle planprosesser, motivere lokalt arkitekturpolitisk arbeid og igangsette innovative byutviklingsprosjekter bidratt til målet om å stimulere til nyskaping og spre anvendt kompetanse. Videre har stiftelsens design- og arkitekturrådgivere bidratt på alle utdanningsnivåer fra grunnskole til universitet.

Være en drivkraft for FoU og innovasjon innenfor design og arkitektur

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP-programmet) er den største aktiviteten innenfor Norsk design- og arkitektursenters satsing på FoU og omfatter finansierings-, rådgivings-, kompetanse- og nettverkstjenester. Rundt 20 pst. av kostnadsrammen ble brukt på DIP-programmet i 2014. Programmet fikk inn 116 søknader som materialiserte seg i 18 igangsatte prosjekter. Arbeidet med å spre kunnskap om programmet som et innovasjonsverktøy har bidratt til at flere av søknadene bygger på designdrevet innovasjonsmetodikk, noe som tyder på at man når ut til næringslivet og bidrar til atferdsendring i innovasjonsprosesser. Det har vært stor interesse for virkemidlet i offentlig sektor. Et eksempel på dette er tildelingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet på 2,4 mill. kroner for å igangsette DIP-prosjekter innenfor Tidstyv-prosjektet, der hensikten er å demonstrere overføringsverdien av designdrevet innovasjon til offentlig sektor.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Norsk design- og arkitektursenter nådde sine mål i 2014 uten nevneverdige avvik. Norsk design- og arkitektursenter har bidratt til å legge til rette for at norsk næringsliv og offentlig sektor utnytter potensialet for økt innovasjon, effektivisering og verdiskaping ved bruk av design og arkitektur.

Prioriteringer 2016

Departementet forventer at stiftelsens aktiviteter i 2016 best mulig skal støtte opp under målene som er fastsatt for organisasjonen gjennom implementeringen av nytt mål- og resultatstyringssystem. Departementet forventer at stiftelsen arbeider med å:

  • øke næringslivets og offentlig sektors bestillerkompetanse på design, arkitektur og byutvikling

  • sikre bedre samarbeid på tvers av sektorer, økt brukerforståelse og mer innbyggerinvolvering i plan-, innovasjons- og beslutningsprosesser

  • videreutvikle senteret som et nasjonalt kompetansesenter for design- og arkitektur, med vekt på bærekraftig utvikling

  • følge opp anbefalingene fra evalueringen av DIP-programmet

Budsjettforslag 2016

Det foreslås et tilskudd på 71,7 mill. kroner til Norsk design- og arkitektursenter i 2016. Forslaget er noe lavere sammenlignet med nominelt nivå for 2015. Dette vil medføre behov for noe effektivisering av organisasjonen for å sikre best mulig måloppnåelse.

Kap. 935 Patentstyret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

259 617

233 157

233 600

Sum kap. 0935

259 617

233 157

233 600

Vedrørende 2014:

Midlene ble bevilget på kap. 901 i 2014.

Oppgaver og mål

Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Etaten er også nasjonalt kompetansesenter for immaterielle rettigheter.

Patentstyret bidrar til innovasjon og økt verdiskaping ved å legge til rette for at norske bedrifter kan sikres inntjening på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design.

Patentstyrets virksomhet er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne. Patentstyret mottar og behandler søknader om industrielle rettigheter som patent, varemerke og design. Å spre kunnskap om immaterielle rettigheter er en annen viktig oppgave for etaten. Patentstyret ivaretar også nasjonale og internasjonale forpliktelser som følge av norsk medlemskap i Det europeiske patentverket.

Patentstyret er et ordinært forvaltningsorgan lokalisert i Oslo og disponerte 257 årsverk per 1. mars 2015.

Patentstyrets nye hovedmål fra 2015 er:

  • Større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra immaterielle verdier.

De tilhørende delmålene er:

  • Flere gode rettigheter

  • Bedre bruk av immaterielle verdier

Denne målstrukturen skal legge til rette for å måle effektene av Patentstyrets virksomhet.

Resultater 2014

Rapporteringen er basert på de målsettinger som var satt for virksomheten i 2014. For 2014 var det fastsatt mål for etatens søknadsbehandling og for arbeidet med å spre kunnskap om industrielle rettigheter.

Om lag 85 pst. av Patentstyrets utgifter i 2014 er knyttet til myndighetsrollen, der håndtering av patent, varemerke og design utgjør hoveddelen, men hvor også administrativ overprøving av foretaksnavn for Brønnøysundregistrene og andre myndighetsoppgaver som regelverksarbeid, internasjonalt arbeid og bistand til departementer inngår. Om lag 8 pst. av utgiftene i 2014 ble brukt til å stimulere norsk næringsliv til økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle rettigheter.

Søknadsbehandling

Målsetting: Patentstyret skal behandle søknader om patent, varemerke og design med riktig kvalitet og behandlingstid.

Kvalitet

I 2014 viste den årlige kundeundersøkelsen at kundene var tilfredse med søknadsbehandlingen innenfor alle områder. Dette ble også bekreftet gjennom dialogen som Patentstyret hadde med sine viktigste kunder i løpet av året. Søknadsbehandlingen på områdene varemerke, design, patent og forundersøkelser er ISO-sertifiserte. Dette skal bidra til å sikre rett kvalitet og likebehandling. Kvalitetskontroller som Patentstyret har gjennomført, viser at dette er oppnådd, herunder at saksbehandlingen på patentområdet er harmonisert med Det europeiske patentverket.

Behandlingstider

Patentstyrets søknadsbehandling i 2014 var i henhold til avtalt mål om behandlingstid. Behandlingstiden innen varemerke og designområdet er redusert i løpet av året, og det tilbys også forsert behandling av varemerkesøknader for dem som ønsker det. Det er igangsatt tiltak for å redusere behandlingstiden for enkelte deler av patentområdet. Det er et mål at søknadsbehandling og informasjonssystemer er harmonisert med andre europeiske land. Som et harmoniseringstiltak vedtok Stortinget i 2014 en lovendring som medførte at Norge sluttet seg til Londonoverenskomsten fra 1. januar 2015. Dette reduserer behovet for å oversette europeiske patenter til norsk.

I 2014 ble antall varemerkesøknader og designsøknader under behandling redusert med henholdsvis 12 og 14 pst. Det ble godkjent eller avslått omtrent samme antall patentsøknader som i 2013, mens antall henleggelser eller trekninger var færre. Dette resulterte dermed i at totalt antall avgjorte søknader var lavere enn i 2013.

Saksbehandlingstiden for enkelte kategorier av patentsøknader er fortsatt for lang. Ved utgangen av 2014 var det 14 217 patentsøknader under behandling, en nedgang på 12 pst. fra 2013. Antallet er likevel høyere enn forutsatt, og hovedårsaken er at færre søknader trekkes eller henlegges. Det er derfor satt i gang ekstra tiltak i 2014 som videreføres i 2015 i tråd med nedarbeidingsplanen som er avklart med departementet.

Saksbehandlingstiden for patentsøknader er vesentlig lengre enn for varemerke- og designsøknader. Dette skyldes dels tidkrevende undersøkelser av om oppfinnelsen oppfyller kravet om å være ny for verden, før undersøkelse av innfrielse av øvrige krav til patentbarhet. For å få en sak tilstrekkelig belyst, er det også ofte nødvendig for Patentstyret å innhente tilleggsopplysninger fra patentsøker. Det er derfor i praksis grenser for hvor kort en forsvarlig behandlingstid for patentsøknader kan være. Patentstyret prioriterer behandlingen av patentsøknader som ikke tidligere er innlevert i andre land (såkalte førstesøknader) av hensyn til mulig patentering utenlands. Hovedtyngden av søknader innlevert av norske søkere faller innenfor denne kategorien, og Patentstyret har gjennom flere år hatt god måloppnåelse i denne kategorien.

For patentsøknader som bygger på søknader tidligere innlevert i andre land (øvrige søknader), er gjennomsnittlig behandlingstid, som i andre land, lengre enn for førstesøknader. Patentstyret utarbeidet i 2009 i samråd med daværende Nærings- og handelsdepartementet en plan for nedarbeiding av restansene for denne typen patentsøknader. I følge denne planen skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid være om lag tre år i løpet av 2017. Nedarbeidingsplanen for patentsøknader tar også høyde for at Patentstyret utfører oppgaver for Nordisk Patentinstitutt (NPI), og at andelen NPI-oppdrag som Patentstyret påtar seg, gradvis vil øke. Antall NPI-oppdrag økte med ca. 10 pst. i 2014 i forhold til 2013. Samtidig har de administrative kostnadene til dette arbeidet blitt redusert.

Kunnskap om industrielle rettigheter

Målsetting: Patentstyret skal bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Oppfølgingen av Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar har vært sentral for Patentstyret i 2014. Et nettsted mot piratkopiering og varemerkeforfalskning ble lansert 1. kvartal 2015. Patentstyret har også etablert et myndighetsnettverk av sentrale offentlige aktører, og sammen med Innovasjon Norge utviklet en veiledningstjeneste for små og mellomstore bedrifter.

De viktigste faste aktivitetene knyttet til kunnskapsspredning er kurs, foredrag, forundersøkelser og veiledning. I 2014 var det 920 deltakere på kurs hos Patentstyret, en økning på 10 pst. fra året før. Antall forundersøkelser utført i 2014 var på nivå med 2013. Det var en økning innen varemerker og en nedgang på patentområdet. Undersøkelser viser at kundene er fornøyd med forundersøkelsene.

Patentstyrets hjemmesider er en viktig informasjonskanal, og i 2014 var det en økning på 11 pst. i antall eksterne besøk på nettsidene sammenlignet med 2013. Mange får også veiledning per telefon og ved besøk.

Patentstyret har i 2014 videreutviklet kunderettede elektroniske tjenester. Gjennom etatens søketjeneste gjøres data i patent, varemerke og designregistre tilgjengelig for publikum. Bruk av denne søketjenesten økte med 20 pst. i forhold til 2013. I 2014 er det tatt et første skritt mot en e-betalingsløsning for årsavgifter for patent og for fornyelser av varemerke og design.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett mener departementet at Patentstyret, gjennom forvaltning og spredning av kunnskap om industrielle rettigheter, nådde sine mål i 2014 uten nevneverdige avvik. Patentstyret har bidratt til å legge til rette for at norsk næringsliv og offentlige aktører skal bli bedre til å utnytte potensialet for verdiskaping som ligger i god håndtering av egne immaterielle verdier og rettigheter.

Prioriteringer 2016

  • Forbedre søknadsprosesser, slik at de blir mer effektive og tilpasset kundenes behov.

  • Implementere nye digitale løsninger for mer effektiv og kundevennlig kommunikasjon.

  • Satse videre på tiltak for bedre bruk av immaterielle verdier i næringslivet.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønn, andre driftsutgifter og mindre investeringer. Det foreslås en bevilgning på 233,6 mill. kroner på posten.

Kap. 3935 Patentstyret

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Inntekter av informasjonstjenester

5 958

7 493

5 000

02

Inntekter knyttet til NPI

3 224

5 295

4 000

03

Gebyrer immaterielle rettigheter

62 906

42 159

65 800

Sum kap. 3935

72 088

54 947

74 800

Vedrørende 2014:

I 2014 ble midlene bevilget på kap. 3901, postene 05, 07 og 08.

Patentstyret har både inntektsgivende og ikke inntektsgivende aktiviteter. De inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. De ikke inntektsgivende aktivitetene er knyttet til målet om å bidra til større kunnskap om industrielle rettigheter i Norge og ivareta andre lovpålagte myndighetsroller. Eksempler på ikke inntektsgivende aktiviteter kan være veiledning av søkere, bistand til offentlige myndigheter og store deler av informasjonsformidlerrollen.

Samlede inntekter på kapittelet i 2016 er anslått til 74,8 mill. kroner. Dette er en økning på 19,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015, som skyldes anslagsøkning i fornyelser av varemerker og meddelte patenter.

Tjenester som er avgiftsbelagt, føres under kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Avgifter immaterielle rettigheter. Patentstyrets samlede inntekter er i budsjettforslaget for 2016 anslått til 225,8 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

71

Avgifter immaterielle rettigheter

143 270

150 000

151 000

Sum

143 270

150 000

151 000

På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til Patentstyrets søknadsbehandling. Dette omfatter bl.a. søknadsavgifter, årsavgifter og fornyelsesavgifter. Det foreslås bevilget 151 mill. kroner på posten i 2016.

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Driftsutgifter

5 537

5 894

7 110

Sum kap. 0936

5 537

5 894

7 110

Vedrørende 2014:

Midlene ble bevilget på kap. 914 i 2014.

Oppgaver og mål

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et uavhengig statlig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova) og forskriften til denne.

Klagenemnda ble etablert 1. april 2013. Den er lokalisert i Oslo og sekretariatet utgjorde om lag fire årsverk per 1. mars 2015. De fleste klagesakene behandles av paneler på tre til fem eksperter som settes sammen av ledelsen i nemnda. Departementet utnevner panelenes medlemmer for tre år av gangen etter forslag fra nemnda.

Det overordnede formålet med Klagenemnda er å behandle klager på endelige vedtak fattet av Patentstyret etter patent-, varemerke- og designloven, og i tillegg etter lovene om planteforedlerrettigheter, foretaksnavn og edelmetaller. Nemndas klagebehandling skal bidra til økt rettssikkerhet ved uavhengig behandling av klager. Klagere skal oppleve behandlingen av klager som effektiv, pålitelig, brukervennlig og med høy juridisk standard. Nemnda skal også bidra til større klarhet om rettstilstanden på området overfor brukere og andre interesserte.

Resultater 2014

Klagenemnda har på kort tid etter oppstart etablert en forsvarlig og effektiv virksomhet. Den avgjorde 22 patentsaker, 134 varemerkesaker og to foretaksnavnesaker i 2014. Nemnda nedarbeidet de fleste gjenværende restansene fra Patentstyrets tidligere klageavdeling og mottok 128 nye saker i 2014, det største antallet som denne funksjonen har mottatt i noe år. Av dette var 18 patentsaker, 104 saker innen varemerke, fire designsaker og to foretaksnavnesaker.

Samlet sett mener departementet at Klagenemnda for industrielle rettigheter nådde sine mål i 2014 uten nevneverdige avvik.

Budsjettforslag 2016

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter, andre løpende driftsutgifter og investeringer i utstyr.

Det foreslås en bevilgning på om lag 7,1 mill. kroner i 2016, mot 5,9 mill. kroner i 2015. Økningen grunnes en sterkt økende saksmengde i 2015 som antas å vedvare i 2016.

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

01

Gebyrer

595

499

700

Sum kap. 3936

595

499

700

Vedrørende 2014:

Midlene ble bevilget på kap. 3914 i 2014.

Post 01 Gebyrer

Posten omfatter gebyrer fra bedrifter og personer som finner grunnlag for å klage på Patentstyrets avgjørelser ved behandling av søknader om patent, varemerke, design og etter edelmetalloven, samt klager på avgjørelser om planteforedlerrettigheter og foretaksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda og Foretaksregisteret. Det legges til grunn at klagegebyrer bare i begrenset grad vil kunne dekke nemndas utgifter. Dette er nødvendig for at kostnadene ved å klage ikke skal bli avskrekkende høye for nemndas brukere.

Det foreslås en inntektsbevilgning på 700 000 kroner for 2016, mot 500 000 kroner i 2015. Økningen grunnes en sterkt økende saksmengde i 2015 som antas å vedvare i 2016.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

50

Innovasjon - prosjekter, fond

250 200

345 100

523 500

51

Tapsfond, såkornkapitalfond

381 118

89 250

53

Risikoavlastning for nye såkornfond

45 000

70

Basiskostnader

398 150

165 048

170 700

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

388 813

89 000

96 500

72

Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

278 366

291 100

296 100

73

Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres

4 942

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

475 200

517 900

75

Marint verdiskapingsprogram, kan overføres

31 541

76

Miljøteknologi, kan overføres

135 583

330 000

464 500

77

Tilskudd til pre-såkornfrond

100 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

4 200

4 300

4 400

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

45 120 000

41 100 000

42 900 000

95

Egenkapital, såkornfond

255 000

Sum kap. 2421

46 992 913

43 188 998

45 073 600

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015):

  • post 74 ble økt med 5 mill. kroner

  • post 76 ble økt med 20 mill. kroner

  • ny post 77 Tilskudd til pre-såkornfond, ble bevilget med 40 mill. kroner

Gjennom Prop. 151 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet (Tilleggsbevilgninger til Innovasjon Norge) har regjeringen foreslått følgende bevilgningsendringer:

  • post 50 økes med 60 mill. kroner

  • post 72 økes med 40 mill. kroner

Oppgaver og mål

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Av hovedmålet er det utledet tre delmål:

  • Delmål 1: Flere gode gründere

  • Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter

  • Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer

Innovasjon Norge er organisert som et særlovselskap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar for selskapets virksomhet og resultatene som oppnås. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene til sammen, og likt fordelt, eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i Oslo hadde Innovasjon Norge per 31. desember 2014 15 distriktskontorer og i tillegg seks lokalkontorer. Selskapet har også 34 utekontorer i 28 land. Ved utgangen av 2014 disponerte selskapet om lag 746 årsverk, fordelt med 317 ved distriktskontorene, 179 ved utekontorene og 250 ved hovedkontoret.

I Prop. 89 L (2014–2015) foreslår Nærings- og fiskeridepartementet å gjøre enkelte endringer i lov om Innovasjon Norge. Hensikten med endringene er å skape bedre rammer for eierstyringen, for forvaltningen av selskapet og for utviklingen av Innovasjon Norge som organisasjon. Endringene vil legge til rette for at Innovasjon Norge kan tilpasse kompetansen og innsatsen ved kontorene rundt om i Norge til ulike behov i regionene. Forslagene innebærer at hovedstyret i Innovasjon Norge får større handlingsrom til å utforme kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til beste for gründere, bedrifter og innovasjons- og næringsmiljøer. Innovasjon Norges formål om å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet ligger fast. Det samme gjelder kravene om at styret må påse at selskapet har en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene og kravene om at selskapet skal delta i regionale prosesser og regionale partnerskap. Departementet foreslår at eierskapet, og dermed ansvaret for den jevnlige eieroppfølgingen, legges til staten alene. De overordnede føringene vil også framover settes gjennom lov, budsjettvedtak og i oppfølgingen av meldinger til Stortinget.

Departementet foreslår å oppheve lovbestemmelsen om at selskapet skal ha regionale styrer. Dette vil legge til rette for at selskapet kan finne den beslutningsstrukturen som best ivaretar kravene til god saksbehandling. Det vil også gi selskapet mulighet til å organisere kundekontakt og interne ressurser slik at de tilpasses ulike behov i regionene. Det foreslås at selskapet blir mer ansvarlig for egne forpliktelser i tråd med hovedregelen for sektorpolitiske selskaper. Departementet foreslår også enkelte andre endringer for å redusere ulikheter mellom lov om Innovasjon Norge og alminnelig selskapslovgivning. Særlovgivningen for Innovasjon Norge vil med endringene bli mer lik den alminnelige selskapslovgivningen og de alminnelige prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet vil i større grad kunne drives etter alminnelige selskapsrettslige prinsipper med klare ansvarslinjer mellom de ulike organene i selskapet.

Innovasjon Norge forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Selskapet skal kombinere virkemidler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet til å utforme og prioritere virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet forvalte virkemidlene i overensstemmelse med EØS-regelverket og føringer som er lagt for selskapets virksomhet i Lov om Innovasjon Norge, gjennom Stortingets behandling av årlige budsjettproposisjoner og øvrige føringer fra oppdragsgiverne. Det vises til nærmere beskrivelse av selskapets virkemidler i boks 4.7.

Boks 4.7 Virkemidler i Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett

Etablerertilskuddsordningen skal støtte gründere som har nye ideer med stort vekstpotensial. Tilskuddet kan brukes til å utvikle egen kompetanse, kjøpe kompetansetjenester av andre, tilpasse produktet eller tjenesten til markedet eller som sikkerhet for å innhente mer kapital.

Landsdekkende innovasjonstilskudd kan gis til prosjekter som bidrar til å fremme oppfinnelser, produktutvikling, nyetableringer, omstillinger eller kompetanseheving. Midlene skal tildeles slik at de realiserer måloppnåelsen best mulig. Midlene kan også brukes til mobiliseringsaktiviteter innenfor postens formål.

Forsknings- og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) er tilskudd til et forpliktende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) eller mellom næringslivet og det offentlige (OFU). Målgruppen er normalt små og mellomstore leverandørbedrifter med kompetanse til å løse utviklingsbehov hos kundepartnere.

Miljøteknologiordningen gir investeringstilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Ordningen skal fremme norsk industris konkurranseevne på lengre sikt og bidra til å realisere Norges miljømål.

Lavrisikolån gis i hovedsak til prosjekter sammen med lån fra private banker på markedsmessige vilkår. Lavrisikolån brukes til å delfinansiere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiskefartøyer og til investeringer i landbruket og bidrar til å utløse annen finansiering.

Risikolån/innovasjonslån kan benyttes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling, hvor det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for gjennomføring i det private kredittmarkedet.

Landsdekkende garanti kan tilbys i forbindelse med driftskreditt eller investeringslån, primært til små og mellomstore bedrifter.

Såkornfondsordninger skal bidra til å utløse privat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene skal tilby risikovillig kapital og relevant kompetanse. Fondene er privat drevet, og staten bidrar gjennom ansvarlige lån (fond opprettet i 2005 eller tidligere) eller egenkapital (fond opprettet i 2014 og senere) og risikoavlastning.

Pre-såkornfond skal delfinansiere og utløse privat investeringskapital til innovative bedrifter yngre enn fem år. Hver bedrift kan motta mellom 1 og 3 mill. kroner i tilskudd gjennom fondet. Private investorer, primært forretningsengler, skal delta med minst 50 pst. av kapitalen som investeres i hver enkelt bedrift. Det innebærer at bedriftene kan få tilført 2–6 mill. kroner. Ordningen er et supplement til Etablerertilskuddsordningen og såkornfondsordningene.

Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa kan etter søknad benyttes til å delfinansiere investeringer som norske selskap gjør i Nordvest-Russland og Øst-Europa.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland bidrar til å tilrettelegge kommersielle prosjekter av stor betydning for næringssamarbeidet med regionen.

Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellomstore bedrifter som ønsker å etablere forpliktende samarbeid. Etter et vellykket forprosjekt kan deltakerbedriftene i et bedriftsnettverk gå videre til andre tjenester som omfattes av Program for klyngeutvikling.

Program for klyngeutvikling skal bidra til å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer gjennom økt samspill og samarbeid innenfor næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Programmet har tre nivåer: Arena omfatter klynger med nyetablerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ. Norwegian Centres of Expertise (NCE) omfatter klynger med en etablert organisasjon med velutviklede tjenester, partnere og oppnådde resultater fra samarbeidsprosjekter. Global Centres of Expertise (GCE) skal bidra til økt verdiskaping og gi virksomhetene en bedre posisjon og gjøre dem mer attraktive innenfor globale verdikjeder. Det kan skje gjennom strategiske samarbeidsprosjekter.

Kompetanse og rådgiving: Innovasjon Norge tilbyr ulike kompetansetiltak for etablerere, ansatte og ledere i bedrifter, styremedlemmer eller ulike aktører og interessenter i regionale næringsutviklingstiltak. Selskapet tilbyr også rådgiving til enkeltvirksomheter og grupper av bedrifter.

Profilering: Innovasjon Norge skal bidra til å markedsføre Norge som reisemål og stimulere til positiv utvikling av reiselivsnæringen. Selskapet skal også profilere norsk næringsliv og Norge som et attraktivt land å gjøre investeringer i.

Internasjonalisering: Innovasjon Norge tilbyr kursing rettet mot internasjonal forretningsutvikling for unge bedrifter. Arbeidet med internasjonalisering konsentrerer seg om å formidle informasjon og kunnskap om internasjonale markeds- og konkurranseforhold, utnytte internasjonale markedsmuligheter og utveksle teknologi og kunnskap.

Boks 4.8 Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem

Et nytt helhetlig mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge ble innført i 2013. Mål- og resultatstyringssystemet setter overordnede mål og indikatorer for selskapets virksomhet, som sammen med støttende analyser og evalueringer gir en indikasjon på om selskapet bidrar til å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Styringen utvikles etter hvert som selskapet og oppdragsgiverne får mer erfaringer med systemet. Det kan også være et verktøy for å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler.

Metode

Mål- og resultatstyringssystemet konkretiserer selskapets delmål gjennom styringsindikatorer på to ulike nivåer: resultater og effekter som skal gjøre det mulig å få en indikasjon på eller beskrive i hvilken grad målene nås. Resultatindikatorene skal vise virkninger hos kundene som Innovasjon Norge ønsker å påvirke direkte, f.eks. om støtten fra selskapet har utløst prosjektet eller Innovasjon Norges bidrag til kompetanseøkning i prosjektet. Effektindikatorene prøver å se om det finnes indikasjoner på at Innovasjon Norge har bidratt til virkninger på lengere sikt som ikke direkte kan knyttes til Innovasjon Norges bidrag. Eksempel på dette er endring i kundenes økonomiske resultat.

Tabell 4.24 Styringsindikatorer knyttet til delmålene

Delmål

1 Flere gode gründere

2 Flere vekstkraftige bedrifter

3 Flere innovative næringsmiljøer

Effekter

Overlevelsesrate

Omsetningsvekst

Omsetningsvekst

Produktivitetsvekst

Vekst i lønnsomhet

Omsetningsvekst

Vekst i lønnsomhet

Resultater

Utvikling i utløsningsgrad

Utvikling i Innovasjon Norges bidrag til kompetanse

Innovasjonshøyde i prosjektene

Risikovurdering i prosjektene

Utvikling i utløsningsgrad

Kundetilfredshet med kompetanse- og rådgivningstjenester

Innovasjonshøyde i prosjektene

Driftsrisiko i bedriftene

Samarbeid innad i næringsmiljøet og med eksterne kunnskapsmiljøer

Mobiliserte deltakere i næringsmiljøer

Statistisk sentralbyrå (SSB) har satt sammen sammenligningsgrupper av likeartede foretak som skal matche Innovasjon Norges kunder når det gjelder faktorer som alder, størrelse og næring. SSB har så beregnet indikatorene for både Innovasjon Norges kunder og sammenligningsgruppene og estimert virkningen av bidraget fra Innovasjon Norge ved å se på forskjellen mellom de to likeartede gruppene.

Resultatindikatorene i mål- og resultatstyringssystemet er utløsningsgrad, kompetanseheving, innovasjonshøyde og risikovurdering i prosjektene og bedriftene. De to første baserer seg på en ekstern analyse fra analysebyrået Oxford Research av måloppnåelse basert på kundeeffektundersøkelser. Utløsningsgrad viser i hvilken grad prosjektet eller aktiviteten ikke ville blitt gjennomført eller gjennomført på et senere tidspunkt, uten støtten fra Innovasjon Norge. Målingen gjøres ett år etter at støtten ble gitt. Innovasjon Norges bidrag til kompetanseheving hos sine kunder måles fire år etter at støtten ble gitt. Vurderingen av risiko i prosjektene og driftsrisiko i bedriftene, samt innovasjonshøyde i prosjektene, gjøres av Innovasjon Norges saksbehandlere. Innovasjonshøyde måles ut i fra om prosjektet bidrar til innovasjon på bedriftsnivå, regionalt nivå, nasjonalt nivå eller internasjonalt nivå.

Rapporteringen for 2014 er den andre rapporteringen med det nye mål- og resultatstyringssystemet. Det er en viss usikkerhet knyttet til resultatene fra systemet. Det har imidlertid ført til en vesentlig bedring i kvaliteten på resultat- og effektmålingene av Innovasjon Norges innsats. Det kan være behov for endringer eller justeringer av ulik art etter en utprøving av systemet. Det legges opp til at rapporteringen suppleres med støttende analyser og jevnlige evalueringer.

Resultater 2014

Fordeling av midler

Tabell 4.25 viser fylkesvis fordeling av Innovasjon Norges tilsagn om tilskudd, lån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Tabell 4.26 og 4.27 viser hvordan disse midlene fordeler seg på ulike sektorer. Prosenttallene viser andelen av totalbeløpet til det enkelte fylke eller den enkelte sektor for henholdsvis tilskudd og lån og garantier.

Innovasjon Norges ordninger som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, er i hovedsak uten føringer knyttet til geografi eller sektor. Selskapet har frihet til å prioritere de beste prosjektene, uavhengig av geografi og bransje.

Låne- og garantiordningene er delt inn i tre hovedgrupper av virkemidler: landsdekkende lavrisikolån, innovasjonslån og garantier. Den landsdekkende lavrisikolåneordningen er åpen for alle næringer, men en stor andel går til investeringer i fiskefartøyer og i landbruket. Lavrisikolån gis i hovedsak sammen med lån fra private banker på markedsmessige vilkår. Møre og Romsdal er det fylket som mottar den største andelen lån fra Innovasjon Norge.

Tabell 4.25 Tilsagn over NFDs budsjett i 2014 fordelt på fylker og Svalbard

(i 1 000 kr.)

Tilskudd1

Lån og garantier

Østfold

19 383

2 pst.

56 360

2 pst.

Akershus

61 021

7 pst.

98 140

4 pst.

Oslo

100 662

11 pst.

31 125

1 pst.

Hedmark

12 654

1 pst.

153 799

6 pst.

Oppland

30 709

3 pst.

48 546

2 pst.

Buskerud

49 910

6 pst.

27 600

1 pst.

Vestfold

39 970

4 pst.

36 780

1 pst.

Telemark

64 996

7 pst.

33 645

1 pst.

Aust-Agder

29 058

3 pst.

17 163

1 pst.

Vest-Agder

74 924

8 pst.

60 400

2 pst.

Rogaland

120 004

13 pst.

136 730

5 pst.

Hordaland

89 770

10 pst.

220 030

8 pst.

Sogn og Fjordane

11 534

1 pst.

235 000

9 pst.

Møre og Romsdal

63 481

7 pst.

637 503

24 pst.

Sør-Trøndelag

86 559

10 pst.

105 413

4 pst.

Nord-Trøndelag

11 069

1 pst.

104 346

4 pst.

Nordland

10 249

1 pst.

226 892

9 pst.

Troms

14 810

2 pst.

206 835

8 pst.

Finnmark

5 663

1 pst.

223 556

8 pst.

Svalbard

600

0 pst.

2 400

0 pst.

Totalt

897 027

2 662 262

1 Tilskudd inkluderer ordinære tilskudd og støtteelementet i lån og garantier.

Tabell 4.26 Tilsagn om tilskudd i 2014 over NFDs budsjett fordelt på sektorer

(beløp i 1 000kr)

Sektor

Tilskudd1

Energi og miljø

191 969

19 pst.

Helse

99 558

10 pst.

Landbruk

13 340

1 pst.

Marin

112 898

11 pst.

Maritim

74 464

7 pst.

Olje og gass

170 957

17 pst.

Reiseliv

20 868

2 pst.

Andre sektorer

327 313

32 pst.

Totalt

1 011 367

1 Tilskudd inkluderer ordinære tilskudd og støtteelementet i lån og garantier.

Tabell 4.27 Tilsagn om lån og garantier i 2014 over NFDs budsjett fordelt på sektorer

(beløp i 1 000 kr)

Sektor

Lån og garantier

Energi og miljø

10 800

0 pst.

Helse

6 575

0 pst.

Landbruk

743 495

28 pst.

Marin

1 281 698

48 pst.

Maritim

313 416

12 pst.

Olje og gass

66 600

3 pst.

Reiseliv

22 780

1 pst.

Andre sektorer

216 898

8 pst.

Totalt

2 662 262

Effekter for hele selskapet

Med utgangspunkt i oppdragene gitt fra Storting og fylkesting har Innovasjon Norge utviklet et bredt tjenestetilbud. Ved å arbeide på tvers av ulike næringer, regioner og klynger ivaretar Innovasjon Norge et helhetlig perspektiv på verdiskapende næringsutvikling hos et bredt spekter av norske bedrifter. I 2014 forvaltet Innovasjon Norge til sammen 2,8 mrd. kroner i tilskuddsmidler bevilget over budsjettene til flere departementer og fylkeskommunene. I tillegg disponerte selskapet en ramme for nye utlån på 3 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kroner gikk til landsdekkende lavrisikolån og 500 mill. kroner til landsdekkende innovasjonslån. Selskapet ga også tilsagn om distriktsrettede risikolån på oppdrag fra fylkeskommunene. Den etterfølgende resultatrapporteringen er basert på mål- og resultatstyringssystemet for selskapet, jf. beskrivelse i boks 4.8.

Selv om det er usikkerhet knyttet til resultatene, vil analysen gi indikasjoner på effekten av Innovasjon Norges finansieringstjenester. De beregnede indikatorene for alle kunder som inngår i analysen, viser bedre resultater for bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge enn for sammenligningsgruppen av likeartede foretak som ikke har mottatt støtte:

  • Høyere omsetningsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt nær 10 prosentpoeng høyere vekst i omsetning per år i treårsperioden enn sammenligningsgruppen. Dette indikerer at bidrag fra Innovasjon Norge øker bedriftenes evne til å skape vekst.

  • Høyere produktivitetsvekst: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt hatt over 2,5 prosentpoeng høyere vekst i produktivitet per år i treårsperioden enn sammenligningsgruppen. Dette tyder på at bidrag fra Innovasjon Norge styrker bedriftenes evne til å øke produktiviteten.

  • Marginalt høyere lønnsomhet: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt 0,3 prosentpoeng høyere vekst i lønnsomhet per år i treårsperioden enn sammenligningsgruppen.

Effekter og resultater for oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartement (NFD)

Rapporteringen nedenfor omfatter bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2014. Innovasjon Norge har i 2014 gitt lånetilsagn og påtatt seg garantiansvar for rundt 2,7 mrd. kroner og gitt tilsagn om tilskudd for 1,4 mrd. kroner. Tilskuddsbeløpet omfatter tilskudd, kompetanse- og rådgivingstjenester og profilering.

Det er verdt å merke seg at det er usikkerhet knyttet til målingene av effekter og resultater, og at resultatene kommer som følge av tiltak som ble gjennomført for en tid tilbake. På grunn av endringer i målemetodikken knyttet til sammensetning av sammenligningsgruppen, er ikke beregningene for 2014, som vist i tabellen, sammenlignbar med beregningene gjort året før.

Tabell 4.28 Målte effekter fra 2014-rapportering for alle Innovasjon Norges kunder over NFDs budsjett

(i prosentpoeng)

Differanse ift. sammenlignbar gruppe bedrifter (2001–2013)

Omsetningsvekst

Lønnsomhetsvekst

Produktivitetsvekst

Tilskudd, innovasjonslån og garantier

12,42

-1,4

2,23

Lavrisikolån

9,32

0,3

1,8

Alle kunder – alle virkemidler1

9,72

0,32

2,52

1 Virkemidler finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjetter.

2 Signifikant på 1 pst.-nivå.

3 Signifikant på 10 pst.-nivå.

Tall uten fotnote er ikke signifikante.

Tabell 4.28 viser prosentpoengs forskjell i vekst i ulike indikatorer for bedrifter støttet av Innovasjon Norge sammenlignet med likeartede foretak i samme periode som ikke mottok støtte. Tallene viser forskjellen i gjennomsnittlig årlig vekst over en treårsperioden, målt fra det tidspunktet den enkelte bedrift mottok støtte.

Resultatene indikerer at virkemidlene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett har bidratt til vekst i omsetning, og merveksten er høyere enn gjennomsnittet for alle kunder av Innovasjon Norge. Samtlige finansielle virkemidler, som inkluderer tilskudd, innovasjonslån og garantier, samt lavrisikolån, bidrar til vekst i omsetning, ifølge resultatene. Resultatene fra 2014-rapporteringen gir ikke grunnlag for å si at Innovasjon Norges finansielle virkemidler samlet sett har positiv effekt på lønnsomhet. Resultatene gir videre indikasjon på at Innovasjon Norges finansielle virkemidler bidrar noe til produktivitetsvekst. For lavrisikolån er det ikke signifikante resultater for denne indikatoren, som betyr at det ikke kan slås fast at det er forskjell i produktivitetsvekst mellom bedriftene som er støttet av Innovasjon Norge og sammenligningsgruppen.

Resultater på delmålnivå

Flere gode gründere

Innovasjon Norge skal stimulere gründere og oppstartsbedrifter til å utnytte sine muligheter for vekst. Målet er ikke å etablere flest mulig bedrifter, men at flest mulig lovende nyetableringer overlever og utnytter sitt vekstpotensial. Selskapet prioriterer tre innsatsområder:

  • Flere globale gründere

  • Flere levedyktige oppstartsbedrifter

  • Mer attraktivt å være gründer

Tabell 4.29 Effektindikatorer for gründere1 finansiert over NFDs budsjett

(i prosentpoeng)

Differanse ift. sammenlignbar gruppe bedrifter (2001–2013)

Omsetningsvekst

Gründere som mottok tilskudd, innovasjonslån og garantier

22,92

Gründere som mottok lavrisikolån

24,82

1 Med gründere menes her foretak yngre enn tre år.

2 Signifikant på 1 pst.-nivå.

Tabellen viser at gründere som mottok tilskudd, innovasjonslån eller garantier fra Innovasjon Norge, hadde 22,9 prosentpoeng høyere omsetningsvekst enn sammenligningsgruppen. Gründere er dermed Innovasjon Norges kundegruppe som har størst mervekst i omsetning enn sammenlignbare bedrifter som ikke mottar støtte. Analysene indikerer at både de finansielle virkemidlene tilskudd, innovasjonslån, garantier og lavrisikolån bidrar positivt til omsetningsvekst. Resultatene viser små forskjeller i sannsynlighet for å overleve mellom gründere som mottar støtte fra Innovasjon Norge, og sammenligningsgruppen. Innovasjon Norge skal gå inn i prosjekter med stort potensial, men som ikke hadde blitt gjennomført uten offentlig støtte. Dette er ofte prosjekter som private aktører vurderer å ha for høy teknologisk og kommersiell risiko. Dette kan forklare hvorfor det ikke stor forskjell i overlevelsesrate.

Resultatindikatorene viser at Innovasjon Norges bidrag til kompetanse hos bedriftene er stabilt høy. Videre viser analysene at 91 pst. av gründerprosjektene som har mottatt tilskudd, bidrar til innovasjon på internasjonalt nivå. For gründerprosjektene som mottok innovasjonslån og/eller garantier, bidro 16 pst. av disse til innovasjon på internasjonalt nivå.

Innovasjon Norges støtte er utløsende dersom prosjektet eller aktiviteten ikke ville blitt gjennomført uten støtten. Støtten bidrar dermed til å korrigere for en markedssvikt. Utløsningsgraden blant gründerne har vært stabilt høy de siste årene og økte med ti prosentpoeng fra 2012 til 2013, ifølge kundeundersøkelsen. Det indikerer at Innovasjon Norge bidrar til å utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert.

Prosjektrisiko skal normalt være høy, men vurdert risiko for prosjekter som er støttet med tilskudd, har i snitt gått noe ned i perioden 2012–2014. Hovedvekten av prosjektene har imidlertid høy eller normal risiko. Prosjektrisikoen for innovasjonslån og garantier er i 2014 på et stabilt høyt nivå, sammenlignet med 2013.

Innovasjon Norges innsats overfor bedrifter i tidlig fase er særlig styrket, gjennom en betydelig økning i rammene for den landsdekkende etablerertilskuddsordningen. Fra 2013 til 2014 har antall tilsagn til gründere fra alle virkemidler økt med totalt 15 prosentpoeng.

På bakgrunn av nye innsikter i fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt, har Innovasjon Norge over flere år gjort flere vesentlige endringer i arbeidet med entreprenørskap og gründere. Det er særlig gjort et arbeid for å øke gründeres forretningskompetanse og markedsorientering. Selskapet prioriterer gründere med betydelig potensial for internasjonal vekst.

For å bli mer tilgjengelige for gründere som har behov for veiledning, opprettet Innovasjon Norge Gründertelefonen i 2014. Dette er en gratis tjeneste der gründere og potensielle gründere kan diskutere sin idé og få veiledning og råd. I løpet av året fikk ca. 4 000 gründere bistand fra Innovasjon Norges rådgivere gjennom tjenesten.

Etablerertilskudd

I 2014 tildelte Innovasjon Norge ca. 150 mill. kroner i landsdekkende etablerertilskudd, mot ca. 80 mill. kroner året før. I tillegg til økte rammer gjorde selskapet endringer i innretningen på ordningen for bedre å kunne møte gründeres behov i tidlig fase. Tilskuddet ble delt inn i to faser. Fase én omfatter tilskudd til markedsavklaring, mens fase to er tilskudd til kommersialisering. Strategien er at mindre beløp skal tildeles raskere og til flere bedrifter sammenlignet med tidligere praksis, slik at deres forretningsidé raskt kan testes mot markedet. I fase to kan bedrifter motta et større beløp til videreutvikling av forretningsmodellen og kommersialisering dersom utfallet av fase én var vellykket. I tillegg satte Innovasjon Norge i gang et prosjekt for å redusere saksbehandlingstiden for fase én. Den ble redusert i 2014, og selskapet arbeider videre med å redusere behandlingstiden ytterligere.

Flere vekstkraftige bedrifter

Innovasjon Norge skal bistå både de nyskapende bedriftene med internasjonale ambisjoner og bredden av norsk næringsliv som arbeider for å sikre sin konkurransekraft og lønnsomhet. Selskapet prioriterer tre områder:

  • Flere internasjonale vekstbedrifter

  • Flere nyskapende bedrifter

  • Økt produktivitet og lønnsomhet i bedrifter

Tabell 4.30 Effektindikatorer for foretak eldre enn tre år finansiert over NFDs budsjett

(i prosentpoeng)

Differanse ift. sammenlignbar gruppe bedrifter (2001–2013)

Omsetningsvekst

Lønnsomhetsvekst

Produktivitetsvekst

Foretak eldre enn tre år som mottok tilskudd, innovasjonslån og garantier

11,81

2,3

2,32

Foretak eldre enn tre år som mottok lavrisikolån

7,91

0,3

2,3

1 Signifikant på 1 pst.-nivå.

2 Signifikant på 10 pst.-nivå.

Tabell 4.30 viser at foretak eldre enn tre år som mottok tilskudd, innovasjonslån og garantier, har i snitt 11,8 prosentpoeng høyere omsetningsvekst per år i treårsperioden enn sammenligningsgruppen av foretak. Foretakene som fikk lavrisikolån, hadde 7,9 prosentpoeng høyere omsetningsvekst enn foretakene i sammenligningsgruppen. For årlig vekst i lønnsomhet er det ikke signifikante resultater for 2014, og man kan derfor ikke si at det er forskjell i denne indikatoren i treårsperioden mellom bedriftene som mottok støtte og sammenligningsgruppen. For produktivitetsvekst er det indikasjon på at foretakene som mottar tilskudd, innovasjonslån og garantier, har litt sterkere vekst enn sammenligningsgruppen.

Resultatindikatorene for delmål 2 viser at Innovasjon Norges bidrag til kompetanse hos kundene samlet sett er noe lavere enn ved forrige måling14. For lavrisikolån og tiltaket for internasjonal rådgiving rapporterer kundene om lavere kompetanseøkning enn tidligere, mens brukerne av innovasjonsrettede virkemidler rapporterer om økt bidrag til kompetanse. I 2014 bisto selskapet 30 pst. flere kunder med rådgiving og kompetanseheving enn året før. Utløsningsgraden er høy for Innovasjon Norges støtte til prosjekter og aktiviteter, men noe lavere enn i forrige rapporteringsår. Innovasjonsnivået i prosjektene som har mottatt tilskudd, innovasjonslån og garantier, er i større grad på internasjonalt nivå enn rapportert i fjor. Driftsrisikoen hos bedrifter som mottok tilskudd, er på samme nivå som i 2013, mens det har vært en økning i bedrifter med høy driftsrisiko som mottok innovasjonslån og garantier.

For å oppnå størst mulig samfunnsøkonomisk uttelling, må ressursinnsatsen prioritere de bedriftene som både har stort vekstpotensial og der Innovasjon Norge kan utløse sterkere vekst. Innovasjon Norge har som mål å øke andelen kunder med høyt vekstpotensial. I 2014 endret selskapet rutinene for å identifisere kundene med høyt vekstpotensial. For 2014 viste dataene at 14 pst. av kundene vurderes å ha høyt vekstpotensial, mens 56 pst. vurderes å ha moderat vekstpotensial. Tallene er imidlertid usikre ettersom det er første året dette registreres.

Låneordningene

Effektmålingene for delmål 2 Flere vekstkraftige bedrifter, indikerer at lavrisikolån er et effektivt virkemiddel. Ordningens økonomiske resultat i 2014 var på 196,5 mill. kroner.

Menon Business Economics evaluerte låneordningene Innovasjon Norge forvalter15 på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene (midler stilt til disposisjon over Kommunal og moderniseringsdepartementets budsjett) i desember 2013. Evalueringen viste at lavrisikolåneordningen i all hovedsak fungerer godt, og at den distriktsrettede risikolåneordning er samfunnsøkonomisk lønnsom, mens den landsdekkende innovasjonslåneordningen skårer dårligere. Dette skyldes i stor grad at den landsdekkende ordningen er rettet mot unge bedrifter med høyere risiko og mindre gjeldsbetjeningsevne.

Innovasjon Norge og oppdragsgiverne startet i 2014 arbeidet med å følge opp evalueringen. Det er bl.a. gjort en innsats for å redusere forvaltningskostnadene, klargjøre skillelinjene mellom hva som er rådgiving knyttet til låneordningene og hva som er øvrig rådgiving og for å gjøre låneordningene mer relevante for kunder innen industri og tjenesteyting.

Internasjonalisering

Innovasjon Norge har tilstedeværelse ved 36 utekontorer i 28 land. Å stimulere norske bedrifter til økt internasjonalisering er gjennomgående i Innovasjon Norges virksomhet, og det legges vekt på bedrifters internasjonale potensial i forbindelse med de fleste tjenestene selskapet tilbyr, medregnet lån og tilskudd. Det var økt interesse for Innovasjon Norges internasjonale tjenester i 2014. Selskapet gjennomførte om lag 1 800 tyngre rådgivingsoppdrag og internasjonale bedriftsbesøk for sine kunder og besvarte om lag 1 850 mindre kundehenvendelser om eksport og internasjonalisering. Ved kontorene i utlandet økte antall prosjekter under internasjonal markedsrådgiving med 50 pst. fra 2013.

Innovasjon Norge ble i 2013 tildelt 8 mill. kroner for åstyrke satsingen på internasjonalisering med vekt på å være til stede i vekstmarkeder. Denne satsingen ble videreført i 2014. Selskapet ble også bedt om å styrke egen kompetanse om internasjonale markedsmuligheter og samarbeidet med andre aktører, bl.a. utenriksstasjonene og Norges forskningsråd. Som en del av dette har selskapet initiert et prosjekt som skal lede til at utenriksstasjoner i markeder der Innovasjon Norge ikke har kontorer, skal kunne levere et utvalg tjenester til norske bedrifter. Formålet med initiativet er å utnytte utenrikstjenestens store internasjonale apparat til økt nytte for næringslivet. Pilotfasen i dette prosjektet er gjennomført ved utenriksstasjonene i Daar es Salaam, Santiago og Guangzhou, og Innovasjon Norge planlegger at alle utenriksstasjoner skal inngå i dette samarbeidet innen høsten 2015. Selskapet inngikk høsten 2013 en avtale med Norges forskningsråd og Siva for perioden 2014–2018 hvor samordning av det internasjonale arbeidet er ett av fire samarbeidsområder.

Innovasjon Norge har også arbeidet med å bedre samspillet mellom kontorer i Norge og kontorer i utlandet.

Reiseliv

Med bakgrunn i Innovasjon Norges kunnskap om reiselivsmarkedet, sentrale trender og tilpasning til prioriterte målgrupper ble det i 2014 gitt støtte til rådgiving om reisemålsutvikling, finansiering av bedriftsnettverk og en rekke kompetansehevende kurs til reiselivsnæringen i hele landet.

Sjømat

Regjeringen ønsker en sterkere prioritering av generelle virkemidler framfor bransjespesifikke programmer. Som følge av dette ble Marint verdiskapingsprogram avviklet ved årsskiftet 2014/2015. Den marine næringen kan fortsatt benytte seg av Innovasjon Norges generelle ordninger, og deler av Marint verdiskapingsprogram dekkes av andre ordninger i Innovasjon Norge. Sjømatsektoren mottok en fjerdedel av Innovasjon Norges brutto tilsagn om lån og tilskudd i 2014. Andelen er stabil fra fjoråret. Sjømatsektoren er den nest største mottakeren av Innovasjon Norges totale virkemidler, etter landbrukssektoren. Hoveddelen av midlene kommer fra Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger. 82 pst. av de innvilgede beløpene til sjømatsektoren gikk i 2014 til flåteleddet, mens havbrukssektoren og sjømatindustrien mottok henholdsvis 10 og 8 pst.

I 2014 har aktivitetene i Marint verdiskapingsprogram vært på et høyt innovasjonsnivå. Programmet var i hovedsak rettet mot vekst i bedrifter som utvikler markedsrettede forretningsmodeller, produkter og leveransekonsepter. I 2014 ble arbeid mot nye markeder intensivert ved Innovasjon Norges utekontorer, og dette har resultert i en økning av internasjonalt rettede prosjekter.

Som følge av finansuro og usikkerhet i viktige sjømatmarkeder vedtok Stortinget i 2009 en midlertidig garantiordning mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag, for førstehåndsomsetning av fisk. Fullmakten til å benytte garantiordningen ble også brukt i 2014, men ordningen er ikke videreført i 2015. I 2014 var det 70 bedrifter som benyttet seg av tilbudet. Tapene knyttet til ordningen var forholdsvis lave i 2014.

Flere innovative næringsmiljøer

Tabell 4.31 Effektindikatorer for foretak i klynger

(i prosentpoeng)

Differanse ift. sammenlignbar gruppe bedrifter (2001–2013)

Omsetningsvekst

Lønnsomhetsvekst

Produktivitetsvekst

Foretak i klynger som mottok støtte fra Innovasjon Norge (første tre år i klyngen)1

12,92

-1,23

-4,2

1 Innovasjon Norges klyngeprogram finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjetter.

2 Signifikant på 1 pst.-nivå.

3 Signifikant på 10 pst.-nivå.

Innovasjon Norge skal stimulere bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører til samhandling for å forsterke evnen til innovasjon og omstilling. Selskapet skal forsterke samarbeidsrelasjonene i slike miljøer og igangsette aktiviteter som øker aktørenes nasjonale og internasjonale konkurransekraft. Disse tre innsatsområdene prioriteres:

  • Mer innovative, dynamiske og internasjonalt orienterte næringsmiljøer

  • Mer samarbeidsorienterte bedrifter

  • Mer innovative og vekstkraftige regioner

Delmålet omfatter tjenesten Bedriftsnettverk og det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters som ble etablert i 2014. Dette året ble støtten til klyngeprogrammet styrket med om lag 30 mill. kroner over budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Klyngeprogrammet

I 2014 ble det etablert et nytt klyngenivå for de sterkeste klyngene som har en global posisjon. Den maritime klyngen i Ålesund og NODE-klyngen (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) i Kristiansand ble utnevnt til Global Centers of Expertise (GCE). I 2014 besto klyngeprogrammet for øvrig av 12 Norwegian Centers of Expertise (NCE) og 25 Arena-klyngeprosjekter.

2014 er første året Innovasjon Norge har effektindikatorer for klyngene. Tabell 4.31 viser at de tre første årene bedrifter deltar i en klynge, har de i gjennomsnitt en vesentlig høyere omsetningsvekst enn bedriftene i sammenligningsgruppen, men noe svakere utvikling i lønnsomhet. Indikatoren for vekst i produktivitet viser ingen signifikant forskjell fra sammenligningsgruppen.

Resultatindikatorer for klyngene viser at programmet bidrar til å etablere nye og forsterkede koblinger mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer. Dette har i 2014 resultert i et betydelig antall konkrete innovasjons-, kompetanse-, og internasjonaliseringsprosjekter. Resultatindikatorene er positive og i overensstemmelse med resultater fra tidligere evalueringer/analyser.

Ved utgangen av 2014 omfattet porteføljen under Bedriftsnettverkstjenestentotalt 40 aktive nettverk som involverer 370 norske bedriftsdeltakere. 16 nettverk var nye dette året. En spørreundersøkelse viste at bedriftene hadde økt både strategisk og kommersielt samarbeid med nye partnere fordi de hadde deltatt i bedriftsnettverksprosjekter i 2014. Resultatet er positivt og bekrefter konklusjonene i en evaluering fra 2013. Dette tyder på at bedriftsnettverkstjenesten treffer bedriftenes behov, og at tjenesten er godt i samsvar med mål og intensjoner.

Økonomiske resultater

Innovasjon Norge har ikke noe økonomisk formål utover effektiv drift, men det er knyttet avkastningsmål og krav om egenkapital til enkelte av låne- og fondsordningene. Eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Selskapets samlede driftskostnader var på 1 425,5 mill. kroner i 2014. Dette er en nominell reduksjon fra året før på 41,6 mill. kroner, eller 2,8 pst. Driftskostnadene består i hovedsak av selskapets administrasjonskostnader og kostnader knyttet til å produsere og gjennomføre de ulike ordninger og tjenester selskapet leverer til sine kunder. Utbetalinger av tilskudd o.l. inngår ikke i driftskostnadene. Selskapets inntekter kommer i all hovedsak fra offentlige bevilgninger og renteinntekter fra låneordningene. Informasjonen for å følge opp om selskapet har en effektiv drift varierer i omfang og kvalitet for selskapets ulike tjenester. Forbedringsområder finnes særlig for selskapets aktiviteter utover finansieringstjenestene. Departementet følger opp Innovasjon Norge for å få bedre og mer helhetlig dokumentasjon av effektiv drift. Styret i Innovasjon Norge har satt i gang flere tiltak for å gjøre driften av Innovasjon Norge mer effektiv og for å bedre dokumentasjonen, bl.a. gjennom oppgraderinger at selskapets IT-infrastruktur.

Vurdering av måloppnåelse

Nærings- og fiskeridepartementet mener resultatene fra mål- og resultatstyringssystemet indikerer at Innovasjon Norge har hatt tilfredsstillende måloppnåelse i 2014.

Selv om det er usikkerhet knyttet til målingene av effekter og resultater, gir resultatene fra rapporteringen en indikasjon på at oppdraget fra departementet i stor grad har bidratt til vekst i omsetning, og veksten er høyere enn for likeartede bedrifter som ikke er kunder hos Innovasjon Norge.

For delmål 1 Flere gode gründere, viser resultatene at gründerne er den av Innovasjon Norges kundegrupper som har høyest omsetningsvekst i forhold til likeartede bedrifter som ikke mottok støtte. Gründerne som mottar finansielle virkemidler fra Innovasjon Norge, bidrar i hovedsak til innovasjoner på internasjonalt nivå.

For delmål 2 Flere vekstkraftige bedrifter, indikerer resultatene at Innovasjon Norges finansielle virkemidler bidrar til høyere omsetningsvekst enn hos likeartede bedrifter som ikke mottok støtte. Resultatene gir også indikasjon på noe høyere produktivitetsvekst hos bedriftene som mottok tilskudd, innovasjonslån og garantier enn likeartede bedrifter som ikke gjorde det.

For delmål 3 Flere innovative næringsmiljøer, viser resultatene at bedriftene som deltar i klynger støttet av Innovasjon Norge, har høyere omsetningsvekst de første tre årene enn likeartede bedrifter. Resultatindikatorene viser at bedriftene i klyngene støttet av Innovasjon Norge i snitt etablerte 14 nye samarbeidsrelasjoner som følge av klyngedeltakelsen i 2014, og at disse bedriftene har høyere vekst i antall ansatte enn likeartede bedrifter.

For Innovasjon Norges finansielle virkemidler under ett kan det ikke slås fast at departementets oppdrag har bidratt til økt lønnsomhet.

Prioriteringer 2016

Norsk økonomi står overfor krevende omstillinger de neste tiårene. De globale klima- og miljøutfordringene krever et grønt skifte og omlegging til mer bærekraftig produksjon i næringslivet. Norsk næringsliv trenger fornyelse og flere nye, innovative bedrifter. Mange av virksomhetene som skal gå foran i omstillingene, er ennå ikke etablert. For å møte behovet for omstilling vil regjeringen styrke virkemidlene som bidrar til nyskaping og innovasjon.

I 2016 foreslår regjeringen en betydelig styrking av enkelte av Innovasjon Norges landsdekkende virkemidler. Regjeringen vurderer det generelt som hensiktsmessig med bredt innrettede programmer uten tematiske begrensninger, med betydelig konkurranse om midlene. Dette skal bidra til at støtten går til de kvalitativt beste prosjektene, med størst verdiskapingspotensial og samfunnsøkonomisk effekt. Få føringer vil sikre at midlene disponeres til de prosjektene som har størst potensial for verdiskaping, uavhengig av bransje og lokalisering.

Regjeringen ønsker å satse på virkemidlene med størst effekt. Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem setter overordnede mål og indikatorer for selskapets virksomhet, som sammen med støttende analyser og evalueringer gir indikasjoner på om selskapet bidrar til å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norges ordning med innovasjonstilskudd har de siste årene oppnådd dårligere resultater enn lignende virkemidler finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet. På bakgrunn av dette foreslås det at ordningen avvikles fra og med 2016.

Samlet foreslår regjeringen en økning av Innovasjon Norges virkemidler over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2016 med 339,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

For 2016 skal selskapet spesielt prioritere følgende områder:

Gründere og nyskaping

Norges eksisterende og lønnsomme virksomheter må kontinuerlig videreutvikles for å øke verdiskapingen og omstillingsevnen. Men ofte er det gjennom nyetablerte og raskt voksende bedrifter at nye ideer, varer og bedre tjenester kommer inn i markedet. Fornyelse er en forutsetning for fortsatt vekst i økonomien. I regjeringens gründerplan, Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser, foreslås en rekke tiltak for å få flere gründere til å lykkes i Norge. Virkemidler under Innovasjon Norge er en sentral del av denne planen.

Tiltakene i planen som gjelder Innovasjon Norge, er:

  • 100 mill. kroner til tilskudd til pre-såkornfond, herav 50 mill. kroner fra særskilt tiltakspakke for 2016, jf. nedenfor

  • 150 mill. kroner til den landsdekkende etablerertilskuddsordningen, herav 100 mill. kroner fra særskilt tiltakspakke for 2016, jf. nedenfor

  • 30 mill. kroner til å styrke Innovasjon Norges kompetansetjenester og nettverks- og klyngeaktiviteter for gründere gjennom satsingen Møteplasser for vekst

  • 5 mill. kroner til opprettelse av ordningen Vekst, et spisset mobiliseringstiltak for grupper som er underrepresentert blant norske gründere

Omstilling

I forslaget til statsbudsjettet for 2016 vil regjeringen prioritere tiltak som skal fremme økt sysselsetting på kort sikt og samtidig legger til rette for langsiktig omstilling. Regjeringen vil legge til rette for en nødvendig fornyelse av norsk næringsliv og for flere nye, innovative bedrifter. For å møte omstillingsbehovet, og for å kunne gripe mulighetene som endringene i økonomien gir, foreslås en særskilt styrking i 2016 av enkelte av Innovasjon Norges sentrale ordninger for nyskaping og vekst som en del av regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting.

Økningene som foreslås, er:

  • 100 mill. kroner til den landsdekkende etablerertilskuddsordningen, også del av gründerplanen, jf. over

  • 50 mill. kroner til tilskudd til pre-såkornfond, også del av gründerplanen, jf. over

  • 100 mill. kroner til Miljøteknologiordningen

Miljøteknologi

Bevilgningen til miljøteknologiordningen foreslås økt med 134,5 mill. kroner, medregnet den særskilte tiltakspakken, jf. over. Å kommersialisere ny miljøteknologi er krevende, risikofylt og kostbart, og bedriftene er avhengig av å kunne vise kunder at den nye teknologien fungerer. Til det kan testing ved hjelp av pilot- og demonstrasjonsprosjekter være nødvendig. Innovasjon Norge skal prioritere dette arbeidet i 2016, i tråd med målsettingene for ordningen.

Budsjettforslag 2016

Låne- og garantirammer

Rammen for den landsdekkende innovasjonslåneordningen foreslås økt fra 500 mill. kroner i 2015 til 600 mill. kroner, jf. forslag til vedtak X, 1. Rammen for Innovasjon Norges lavrisikolåneordning foreslås videreført på samme nivå som i 2015 med 2,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak X, 2, mens rammen for landsdekkende garantier foreslås videreført med 40 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VIII, 1.

Dekning av administrasjonskostnader

Det er som tidligere år lagt opp til at kostnadene ved å forvalte de enkelte tilskuddsordningene belastes innenfor rammen av bevilgningene til de enkelte ordningene, mens kostnadene ved å forvalte låneordningene dekkes av ordningenes rentemargin. Det er et potensial for å forbedre og effektivisere kundebehandlingen i Innovasjon Norge gjennom økt bruk av moderne IT-løsninger. Innovasjon Norge arbeider nå med å implementere slike løsninger. Implementeringen kan isolert sett gi en midlertidig økning av administrasjonskostnadene for de berørte ordningene. Samtidig vil overgangen fra manuelle til digitale prosesser føre til at administrasjonskostnadene deretter reduseres.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Innovasjon Norge skal prioritere bruken av midlene på posten slik at selskapet i størst mulig grad bidrar til å nå delmålene flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter.

Midlene skal i hovedsak disponeres til ordningen med landsdekkende etablerertilskudd og til avsetning til tapsfond knyttet til ordningen med landsdekkende innovasjonslån og den landsdekkende garantiordningen. I tillegg til de etablerte virkemidlene finansieres Bioøkonomisatsingen av posten. Målet er at flere norske bedrifter skal ta markedsposisjoner innen avansert foredling av fornybare råvarer. Programmet gir bl.a. støtte til utvikling av nye produksjonsprosesser og internasjonalt samarbeid. Det foreslås avsatt 5 mill. kroner til dette innenfor rammen av bevilgningen.

I 2016 foreslås ordningen med landsdekkende innovasjonstilskudd, som tidligere har blitt finansiert over posten, avviklet. Ordningen har de siste årene oppnådd dårligere resultater i Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem enn de fleste andre ordningene i Innovasjon Norge som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet.

Det foreslås å styrke etablerertilskuddsordningen med til sammen 150 mill. kroner, herav 100 mill. kroner som del av regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting.

Videre foreslås posten styrket med 40 mill. kroner til grønn fornyelse av skip. Midlene skal benyttes til tapsavsetninger for innovasjonslån til prosjekter knyttet til miljøvennlige nybygg i nærskipsfarten, og til etablering av en ordning med tilskudd for kondemnering av skip. Innovasjonslåneordningens utlånsramme foreslås som nevnt over økt med 100 mill. kroner, til totalt 600 mill. kroner.

Det foreslås en samlet bevilgning på 523,5 mill. kroner på posten for 2016. Det er en økning på 178,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett i 2015.

Post 70 Basiskostnader

Formålet med bevilgningen er å sette Innovasjon Norge i stand til å oppfylle rollen som en samarbeidspartner og premissleverandør for næringslivet og offentlige myndigheter. Innovasjon Norge skal bidra med kunnskap og faglige innspill til nasjonale og regionale myndigheter på bakgrunn av sitt nettverk og kunnskap om næringslivet og bedriftenes utfordringer og rammebetingelser. Innovasjon Norge skal bruke sin kompetanse til å gi bedrifter i Norge og norske bedrifter i utlandet et godt og effektivt tilbud som bidrar til å oppfylle selskapets mål. Innovasjon Norges kostnader til administrasjon og gjennomføring skal dekkes av den enkelte oppdragsgiver med unntak av selskapets basiskostnader og kostnader spesifisert i budsjettforslaget for 2016. Basiskostnadene omfatter:

  • direkte personalkostnader for administrerende direktør, lederne ved distriktskontorene og lederne ved utekontorene, med unntak av utekontorer som er dedikert særskilte ordninger

  • honorar til hovedstyret, regionstyrene og valgkomiteene

  • en grunnkapasitet til å ta imot henvendelser ved distriktskontorene

  • strategiarbeid og virksomhetsstyring som ikke er knyttet til særskilte oppdrag

  • styringsdialog med eierne

  • innspill til nasjonal og regional politikkutforming

  • deltakelse i utviklingsprosesser på nasjonalt og regionalt plan

  • fysisk og digital infrastruktur knyttet til funksjoner som dekkes av basiskostnadene

Det foreslås en bevilgning på 170,7 mill. kroner til basiskostnader for 2016. Dette er en videreføring på om lag samme nivå som for 2015. Endringer i lov om Innovasjon Norge, jf. omtale av forslag til det innledningsvis under dette kapitlet, kan bidra til å endre bevilgningsbehovet for 2016. Regjeringen vil eventuelt foreslå bevilgningsendring som følge av dette i forbindelse med endring av budsjettet våren 2016.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Innovasjon Norge skal prioritere bruken av midlene på posten slik at selskapet i størst mulig grad bidrar til å nå delmål 3, flere innovative næringsmiljøer.

Posten skal finansiere Bedriftsnettverktjenesten og klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters som omfatter klyngenivåene Arena, Norwegian Centers of Expertise (NCE) og Global Centers of Expertise (GCE). Begge programmene finansieres sammen med midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås å styrke selskapets aktiviteter som fremmer gründere i klyngeprogrammet med 5 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 96,5 mill. kroner til klynge- og nettverksprogrammer for 2016.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Formålet med forsknings- og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) er å bidra til å oppfylle Innovasjon Norges delmål om flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter.

Det foreslås å styrke bevilgningen til prosjekter i helse-, pleie- og omsorgssektoren, for å bidra til nødvendig omstilling og til at flere kvinner blir gründere.

Det foreslås en bevilgning på 296,1 mill. kroner for 2016. Det forutsettes at en nødvendig del av bevilgningen benyttes til å dekke tilsagnsfullmakten for 2015. Det foreslås at tilsagnsfullmakten på 100 mill. kroner under ordningen videreføres i 2016, jf. forslag til vedtak VI, 1.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Innovasjon Norge skal prioritere bruken av midlene på posten slik at selskapet i størst mulig grad bidrar til å nå delmål 1, 2 og 3, flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.

Reiseliv

231,5 mill. kroner foreslås benyttet til reiselivsformål i 2016. Beløpet er en videreføring av rammen til samme formål i 2015. Midlene skal bidra til økt lønnsomhet i næringen og utvikling av produkttilbudet i næringen gjennom rådgivning, bedriftsnettverk og kursvirksomhet. I tillegg skal midlene benyttes til å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører gjennom langsiktig merkevarebygging, profilering, operative markedstiltak og tilrettelegging for salg.

Kompetansetjenester og annen profilering

286,4 mill. kroner foreslås benyttet til Innovasjon Norges kompetansetjenester og annen profilering i 2016. Dette er en økning på 36,2 mill. kroner fra 2015. Målet med midlene er å få fram flere gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Posten finansierer en stor del av Innovasjon Norges internasjonale virksomhet. Bedrifter med stort eksportpotensial skal stimuleres til å utnytte muligheter som finnes utenfor Norge gjennom programmer som bidrar til å fremme eksport, internasjonalisering og internasjonalt teknologisamarbeid. Programmer for profilering og omdømmebygging skal bidra til å gjøre norsk næringsliv og teknologi bedre kjent i utlandet og bidra til at utenlandsk næringsliv investerer og etablerer ny virksomhet i Norge. Midlene skal også finansiere tjenester som ikke inngår i basiskostnadene og som tidligere ble finansiert over post 70, og arbeidet med Innovasjon Norges gründerportal.

25 mill. kroner av styrkingen foreslås til satsingen Møteplasser for vekst i regjeringens gründerplan, som innebærer en styrking av selskapets kompetansetjenester rettet mot gründere og nettverksaktiviteter for gründere. Videre foreslås 5 mill. kroner avsatt til å opprette programmet Vekst, som skal være et spisset mobiliseringstiltak for å fremme lovende gründere med flerkulturell bakgrunn, lovende kvinnelige gründere og andre grupper som er underrepresentert blant norske gründere.

Det foreslås en bevilgning på til sammen 517,9 mill. kroner for 2016.

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Formålet med Innovasjon Norges miljøteknologiordning er å oppfylle delmål 2, flere vekstkraftige bedrifter.

Målgruppen er små, mellomstore og store bedrifter i hele landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Prosjektene skal være bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme, og bidraget fra Innovasjon Norge skal være utløsende for prosjektet.

Det foreslås en bevilgning på 464,5 mill. kroner til miljøteknologi i 2016, som er en økning på 134,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2015. 100 mill. kroner av økningen foreslås som del av regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting for 2016.

Post 77 Tilskudd til pre-såkornfond

Formålet med tiltaket er å delfinansiere og utløse privat investeringskapital til bedrifter i pre-såkornfasen. Tilskuddet skal gå til finansiering av enkeltbedrifter. Ved finansiering av enkeltbedrifter stilles det krav om at bedriften er yngre enn fem år, og at den kvalifiserer som innovativ etter definisjonene i gruppeunntaket for statsstøtte. Bedriftene skal finansieres med 1–3 mill. kroner i finansielle instrumenter (hovedsakelig egenkapital eller betingede lån) på en måte som også ivaretar gründernes interesser. Private investorer – primært forretningsengler – skal delta med minst 50 pst. av kapitalen.

Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner for 2016. Av disse foreslås 50 mill. kroner reservert bedrifter lokalisert i en TTO-funksjon (teknologioverføringskontor – Technology Transfer Office) eller en inkubator. Innovasjon Norge skal velge ut TTOer/inkubatorer som skal få forvalte finansieringen og fastsette rapporteringssystem. Kriterier for konkurranse og rapportering utarbeides i samarbeid med TTOer/inkubatorer. De resterende 50 mill. kroner foreslås som en del av regjeringens særskilte tiltakspakke for økt sysselsetting for 2016. Disse midlene foreslås forvaltet direkte av Innovasjon Norge og skal finansiere de beste prosjektene, uavhengig av opprinnelse.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

Formålet med ordningen er å dekke deler av administrasjonskostnadene i de distriktsrettede såkornfondene og på den måten redusere kostnadene for de private investorene. Støtten skal bidra til å opprettholde regionale forvaltermiljøer med kompetanse innen såkorninvesteringer. Den utbetales fra det tidspunktet fondene er operative og skal ikke utgjøre mer enn 50 pst. av fondets totale forvaltningskostnader på årsbasis. Midlene skal fordeles likt mellom de operative fondene. Støttemottaker er fondene og ikke forvaltningsselskapene.

Det foreslås bevilget 4,4 mill. kroner til administrasjonsstøtte til distriktsrettede såkornfond for 2016.

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansiering av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig adskilt.

Tabell 4.32 viser Innovasjon Norges utlånsportefølje fordelt på ulike typer ordninger ved utgangen av 2014 og per 30. juni 2015.

Tabell 4.32 Innovasjon Norges utlånsportefølje

(i mill. kroner)

Låneordning

31. desember 2014

30. juni 2015

Innovasjonslåneordningen:

Landsdekkende innovasjonslån

1 318,9

1 337,9

Distriktsrettede risikolån

1 284,8

1 275,2

Miljøfondslån

21,7

20,5

Distriktsrettet låneordning

10,6

6,9

Likviditetslån til fiskerinæringen

2,7

0

Sum innovasjonslåneordningen

2 638,7

2 640,5

Lavrisikolåneordningen:

Ordinære lavrisikolån inklusiv gamle grunnfinansieringslån

4 233,8

4 071,6

Grunnfinansieringslån til fiskeriformål

4 864,6

4 853,9

Lavrisikolån til landbruksformål

4 592,9

4 528,2

Lån til landbruksformål gitt før 2001

492,0

435,0

Sum lavrisikolåneordningen

14 183,3

13 888,7

Sum utlån

16 822,0

16 529,2

De sentrale låneordningene til Innovasjon Norge er lavrisikolån og innovasjonslån.

Innovasjonslån

Innovasjonslåneordningen skal bidra til å nå delmålene om flere gode gründere og om flere vekstkraftige bedrifter. Denne kategorien lån omfatter distriktsrettede risikolån og landsdekkende innovasjonslån, hvor sistnevnte inngår i Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. De øvrige ordningene i tabellen er under utfasing, og det gis ikke nye lån til dem.

Den landsdekkende innovasjonslåneordningen omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen på tapsfond og ordningens tilhørende bevilgning til tapsavsetninger. Det foreslås å øke innovasjonslåneordningens utlånsramme med 100 mill. kroner, til totalt 600 mill. kroner, jf. forslag til ved-tak X, 1.

Tapsfondet skal dekke konstaterte tap gjennom spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger. Innovasjon Norge har ansvar for å fylle opp tapsfondet for landsdekkende innovasjonslån med midler fra bevilgningen under post 50 slik at det til enhver tid gjenspeiler den reelle risikoen i porteføljen. Dersom tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med mer enn 10 prosentpoeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Som følge av at det har påløpt mindre tap enn forventet for innovasjonslåneordningen og den landsdekkende garantiordningen de siste årene, er det bygd opp en overdekning i tapsfondet for ordningene. Per 30. juni 2015 hadde Innovasjon Norge fortsatt en overdekning i tapsfondet sett i forhold til kalkulert porteføljerisiko.

Lavrisikolån

Lavrisikolåneordningen skal primært bidra til å nå delmålet om flere vekstkraftige bedrifter, men også bidra til delmålet om flere gode gründere.

Det foreslås at rammen for nye lavrisikolån videreføres på samme nivå i 2016 som i 2015, dvs. med 2,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak X, 2. Administrasjonskostnadene knyttet til ordningen dekkes av rentemarginen.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for samtlige lånetyper under innovasjons- og lavrisikolåneordningene i 2016. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for ordningene. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 42,9 mrd. kroner for 2016. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2016.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

49 919

5 000

5 000

52

Tilbakeføring av tapsfondsmidler

100 000

53

Tilbakeføring av tapsfondsmidler garantiordning fiskesalgslag

70 000

70

Låneprovisjoner

57 828

65 000

62 000

90

Avdrag på utestående fordringer

44 660 000

40 900 000

42 500 000

91

Tilbakeført kapital, såkornfond

312 796

10 000

10 000

Sum kap. 5325

45 180 543

41 050 000

42 577 000

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015):

  • post 50 ble økt med 70,2 mill. kroner

  • post 70 ble redusert med 4,2 mill. kroner

  • post 91 ble redusert med 4,1 mill. kroner

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Midlene som blir bevilget på kap. 2421, post 50, blir overført til en særskilt fondskonto i Norges Bank og samtidig belastet i statsregnskapet. Midler som ikke bindes opp ved tilsagn i løpet av året, skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. Videre skal annullerte eller reduserte tilsagn om tilskudd tilbakeføres etter utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til tilbakeføring for 2016. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2016.

Post 70 Låneprovisjoner

Det vises til omtale av innlånssystemet for Innovasjon Norge under kap. 2421, post 90. Provisjonen beregnes og innbetales etter utgangen av året. Selskapet skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen. Det foreslås en bevilgning på 62 mill. kroner for 2016. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2016.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 42,5 mrd. kroner for 2016. Anslaget er usikkert og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2016.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfondene skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Tilbakebetalingene kommer som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. Det er lagt opp til at midlene tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon Norge.

Fondene som ble opprettet i perioden 1998–2000, er avviklet. For fondene som er etablert i perioden 2006–2009, hadde Innovasjon Norge ved utgangen av 2014 fått tilbakeført til sammen 81,8 mill. kroner, herav ca. 5,9 mill. kroner i 2014. I 2015 venter Innovasjon Norge å motta ytterligere forskuddsinnbetalinger. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2016.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

80

Renter på lån fra statskassen

234 867

300 000

200 000

81

Rentemargin, innovasjonslåneordningen

16 066

5 000

6 000

83

Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond

221 002

85

Utbytte, lavrisikolåneordningen

11 094

86

Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

500

500

Sum kap. 5625

483 029

305 500

206 500

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble det gjort følgende bevilgningsendringer, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015):

  • post 80 ble redusert med 110 mill. kroner

  • post 81 ble økt med 20,3 mill. kroner

  • post 86 ble redusert med 500 000 kroner

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner for 2016. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2016.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2015 foreslås budsjettert med 6 mill. kroner i 2016. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2016.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Lavrisikolåneordningen skal drives på kommersielle vilkår. Innovasjon Norge bør ha tilsvarende minstekrav og bevaringsbuffer som private banker. På bakgrunn av dette har regjeringen lagt til grunn at ønsket egenkapitalandel for ordningen bør økes fra 8,0 til 10,5 pst. fra og med utbytte for regnskapsåret 2014, jf. omtale i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2015. I den forbindelse har regjeringen nå fastsatt ny utbyttepolitikk for ordningen. Utbyttet har tidligere vært fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente for året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Som følge av omleggingen finner regjeringen det rimelig at alt overskudd skal tilbakeføres staten så lenge målet om egenkapitaldekningen på 10,5 pst er nådd. Ved utgangen av 2014 hadde lavrisikolåneordningen en egenkapitalandel på 9,8 pst, og det antas ikke at egenkapitaldekningen vil nå det nye målet på 10,5 pst i løpet av 2015. På dette grunnlag foreslås det ikke utbytte fra ordningen for 2016.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det forventes ikke utbytte til staten fra Investeringsfond for Nordvest-Russland i 2016. Fra Investeringsfond for Øst-Europa forventes et utbytte på 500 000 kroner. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2016.

Kap. 2426 Siva SF

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd

54 800

53 945

50 100

90

Lån , overslagsbevilgning

70 000

165 000

50 000

Sum kap. 2426

124 800

218 945

100 100

Oppgaver og mål

Siva – Selskapet for industrivekst SF – tilrettelegger for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur for innovasjon i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Virksomheten er organisert i hovedområdene eiendom og innovasjon. Sivas eiendomsinvesteringer skal senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter. Selskapet står for oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur for industribedrifter og innovasjonsmiljøer. Innovasjonsaktivitetene skal tilrettelegge for å etablere og utvikle bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Siva har en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. Siva forvalter dessuten statens eierinteresser i Koksa Eiendom AS på Fornebu (tidligere IT Fornebu Properties AS).

Siva er morselskap i et konsern med datterselskaper, tilknyttede selskaper og minoritetsaksjeposter. Innovasjonsselskapene tilbyr utviklingsaktiviteter og nettverk, og omfatter bl.a. forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager, jf. nedenfor. Eiendomsselskapene står for utbygging av fysisk eiendom for industribedrifter og innovasjonsmiljøer som forsknings- og kunnskapsparker.

Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet og mottar bevilgninger over budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Selskapet er lokalisert i Trondheim og hadde 42 ansatte per 1. mai 2015.

Boks 4.9 Nærmere om Sivas sentrale programmer

Inkubasjonsprogrammet: Inkubasjon er et verktøy for å utvikle nye bedrifter eller for å skape vekst i eksisterende bedrifter. I en inkubator får gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Inkubatoren er også et faglig og sosialt fellesskap som gir ideer rom til å vokse. Inkubasjon er en aktivitet i alle landets forsknings- og kunnskapsparker. Noen inkubatorer er organisert som egne selskaper.

Næringshageprogrammet: En næringshage samlokaliserer utviklingsorienterte bedrifter for å fremme vekst, samarbeid og utvikling. I næringshagen får bedriftene tilgang til kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Næringshagene skaper verdi for bedriftene, lokalsamfunnet og det regionale næringslivet. Privat næringsliv skal alltid være pådrivere til prosessen rundt etablering og utvikling av en næringshage.

Hovedmål for virksomheten

Siva skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Delmål eiendom

Siva skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter.

Delmål innovasjon

Sivas innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

Resultater 2014

Siva har i 2014 benyttet totalt 137,4 mill. kroner av bevilgede midler. Av dette er 60,3 mill. kroner til inkubasjonsprogrammet og 39,4 mill. kroner til næringshageprogrammet. Midlene ble bevilget over budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet (54,8 mill. kroner), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (92 mill. kroner) og Landbruks- og matdepartementet (5 mill. kroner).

Midlene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett gikk hovedsakelig til inkubasjonsprogrammet, aktiviteten i Nordvest-Russland, drift og utvikling av innovasjonssystemet og selskapets basiskostnader. Midlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett ble hovedsakelig benyttet til næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet. Midlene over Landbruks- og matdepartementets budsjett gikk til inkubasjonsprogrammet.

Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Siva ferdigstilte i 2013 et nytt mål- og resultatstyringssystem (MRS) for Siva. Årsrapporten for 2014 er den første som bygger på at dette systemet er fullt innarbeidet. Styringsindikatorer, som er inndelt i effektindikatorer og resultatindikatorer, inngår i MRS-systemet for å indikere i hvilken grad selskapets overordnede mål nås. Med resultater menes her de virkninger som søkes oppnådd overfor den aktøren selskapet søker å påvirke direkte (f.eks. å tilføre kompetanse til en medinvestor), mens effekter sikter til de virkningene man er opptatt av på et mer overordnet nivå (f.eks. økt omsetning i bedriftene).

Eiendomsvirksomheten

Eiendomsvirksomhetet i Siva skal øke investeringskapasiteten i bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer, og mobilisere privat kapital og kompetanse til prosjektene. Virksomheten er organisert i et eget datterselskap, Siva Eiendom Holding AS (SEH). SEH har en portefølje på nærmere 50 eiendomsselskaper med eierskap i ett eller flere bygg. Sivas eiendomsportefølje består i hovedsak av tre typer eiendommer: industri- og produksjonsbygg, næringsparker/næringsbygg og bygg for forsknings- og kunnskapsparker.

Styringsindikatorene for eiendomsvirksomheten består av to effektindikatorer (omsetningsvekst hos leietakerne og avkastning på eiendomsinvesteringene) og to resultatindikatorer (utleiegrad og medinvestorbarometer).

Indikatoren omsetningsvekst omfatter kun leietakere som er lokalisert i enkeltbygg og realisert gjennom Sivas medvirkning. I denne type prosjekter har Siva som regel 100 pst. eierskap til bygget. For disse leietakerne var gjennomsnittlig omsetningsvekst i årene 2009–2013 75 pst. og gjennomsnittlig vekst siste året 11 pst. Leietakere i flerbruksbygg (næringsbygg og bygg for forsknings-/kunnskapsparker) omfattes ikke av indikatoren fordi sammenhengen mellom Sivas eierandel i byggene (som regel kun deleier) og omsetningsendring hos den enkelte leietaker, deriblant mange små og nyetablerte virksomheter, vurderes som mer usikker.

Avkastningsmålet for investeringene er basert på fem års rullerende snitt av tiårs statsobligasjonsrenter med et risikopåslag på 2 pst. Avkastningsmålet for 2014 var på i underkant av 4,8 pst. Snittet av SEHs egenkapitalrentabilitet før skatt (eksklusiv engasjementet i Koksa Eiendom) de siste fem år skal være større enn eller lik dette. Det rullerende snittet var i 2014 -2,4 pst. Det negative avviket har fortsatt sammenheng med ekstraordinære nedskrivninger av eiendomsverdier i 2012 og 2011, hovedsakelig grunnet problemene i solcelleindustrien. Avkastningen for 2014 var isolert sett betydelig høyere enn de to foregående år, 2,8 pst. i 2014 mot 0,5 pst i 2013.

Utleiegraden i Sivas eiendomsportefølje økte fra 83 pst. i 2013 til 87 pst. i 2014. Dette viser en fortsatt positiv utvikling i antall nye leietakere til tomme lokaler, til tross for at dette kan være utfordrende på grunn av at det ofte dreier seg om spesialtilpassede bygg i lite sentrale områder. Nyinvesteringer i 2014 har potensial til å kunne gi en økning i porteføljens utleiegrad framover.

Indikatoren medinvestorbarometer skal gi informasjon om hvilke erfaringer medinvestorer i eiendomsprosjektene har fra sitt samarbeid med Siva. I de fleste byggene investerer Siva sammen med private aktører. For 2014 ble spørreundersøkelser gjennomført i forbindelse med evalueringen av Sivas eiendomsvirksomhet16 brukt som grunnlag for denne indikatoren. Nesten 80 pst. av medinvestorene mente at Sivas risikoavlastning gjennom tilførsel av kapital var viktig for å få realisert prosjektet. Evalueringen fant ingen indikasjoner på at Siva har utkonkurrert private investorer. 70 pst. av medinvestorene var enige i at Siva var i besittelse av en type eiendomskompetanse som ellers ville manglet i prosjektet. Det ble også framhevet fra medinvestorene at samarbeid med Siva tilfører legitimitet og nettverk til prosjektene, og at Siva oppfattes som en langsiktig og troverdig partner.

Basert på resultatene vurderes måloppnåelsen for eiendomsvirksomheten som god. Dette underbygges også i konklusjonene fra evalueringen av eiendomsvirksomheten.

Evalueringen, som ble gjennomført i 2014, undersøkte relevans, effektivitet og samfunnsøkonomiske effekter for eiendomsvirksomheten gjennom perioden 2004–2013. Rapporten konkluderer med at eiendomsvirksomheten framstår som samfunnsøkonomisk lønnsom, og at Siva gjennom tilførsel av kapital, kompetanse, nettverk og legitimitet bidrar til å løse sin samfunnsoppgave, ivareta en god kapitalforvaltning og utløse lønnsom næringsutvikling i tråd med selskapets formål og målsettinger. Evalueringen anbefaler at virksomheten beholdes som offentlig virkemiddel, og gir en del anbefalinger om framtidig innretning av virksomheten. Departementet følger opp evalueringen og vurderer de enkelte anbefalingene i samarbeid med Siva.

Innovasjonsvirksomheten

Virksomheten omfatter eierskap i de enkelte innovasjonsselskapene, finansiering og utvikling av programaktivitet, regional samlokalisering og nettverks-/klyngeutvikling. Siva skal gjennom sitt arbeid bidra til økt kompetanse om inkubasjon og samlokalisering som virkemiddel for å etablere og utvikle bedrifter. Rapporteringen det vises til under, gjelder inkubasjonsprogrammet17. Styringsindikatorene består av to effektindikatorer (vekst i omsetning og vekst i verdiskaping i målbedriftene18) og én resultatindikator (kundetilfredshet).

Inkubasjonsprogrammet gir støtte til å utvikle nye bedrifter eller til å skape vekst i eksisterende bedrifter. I en inkubator får gründere tilgang på profesjonelle forretningsutviklere, rådgivere og investorer. Siva gir en basisfinansiering til inkubatorene i programmet og tilbyr arbeidsverktøy for inkubasjonsledelse, ledersamlinger og spredning av beste praksis.

Måling av endring i omsetning baserer seg på omsetningstall for 2012 og 2013. Tallene inkluderer kun målbedrifter med positiv omsetning i 201219. 65,5 pst. av bedriftene som inngikk i datagrunnlaget økte omsetningen fra 2012 til 2013. 43,3 pst. hadde en økning i omsetningen på 50 pst. eller mer.

Om lag 60 pst. av målbedriftene som var i inkubasjonsprogrammet i 2013, opplevde en økning i sin verdiskaping (definert som summen av driftsresultat og lønnskostnader) fra 2012 til 2013. Om lag tre av ti målbedrifter opplevde minst en fordobling av verdiskapingen i samme periode.

Indikatoren kundetilfredshet skal avdekke hvordan innovasjonsselskapene (inkubatorer og næringshager) vurderer Sivas innsats, og hvordan målbedriftene vurderer effekten av å være i en inkubator. NTNU gjennomførte i perioden 15. mars til 1. april 2015 en kundetilfredsundersøkelse på vegne av Siva. Det ble sendt ut spørreskjemaer til fem ulike målgrupper (daglig leder i målbedriftene i henholdsvis næringshager og inkubatorer, inkubatorledere, næringshageledere, daglig leder i kunnskaps- og forskningsparker). Det ble bl.a. spurt om tilfredshet med ressursene som tilbys i inkubatorer og næringshager, vurdering av om programmene bidrar til raskere forretningsutvikling og økt verdiskaping, oppfattelse av Sivas eierskap m.m. Gjennomgående rapporteres det om god tilfredshet med tilbudet i inkubatorene. Målbedriftene mener at inkubatoren har relevant beliggenhet og tilbyr gode kontorlokaler. Flertallet anser at troverdigheten til bedriftene har blitt styrket som følge av tilknytningen til inkubatoren, og inkubatorledelsen får relativt god score når det gjelder å gi råd. Lavest score gir målbedriftene på spørsmål om bedriftene i inkubatormiljøet gjennomfører konkrete prosjekter sammen. Inkubatorlederne framhever at troverdigheten til inkubatoren har blitt klart styrket som følge av deltakelse i Sivas inkubasjonsprogram, og at Sivas nettverk gir verdi. Ledere i forsknings- og kunnskapsparker er tilfredse med hvordan Siva legger til rette for nettverksarenaer og opplever at troverdigheten til egen forsknings- eller kunnskapspark har blitt styrket grunnet tilknytning til Siva. Ingen av inkubatorene ville vært drevet videre i samme omfang og bredde i tilbudet uten Sivas bidrag, og nær halvparten av inkubatorene ville vært avviklet uten Sivas bidrag. Det understrekes også at Sivas bidrag er utløsende for å få tilgang til andre kapitalkilder.

Basert på resultatene fra styringsindikatorene vurderes måloppnåelsen for innovasjonsvirksomheten som god. Resultatene gir nyanser om måloppnåelse som er viktige for videre utvikling av programmene og Sivas arbeid mot innovasjonsmiljøene.

Økonomiske resultater

Konsernresultatet for Siva i 2014 viser et overskudd etter skatt og minoritetsinteresser på 110,7 mill. kroner. Til sammenligning viste resultatet i 2013 et overskudd på 3,8 mill. kroner. Den viktigste årsaken til forbedringen er bedre resultat fra investeringer i tilknyttede selskaper. Resultatet i 2014 av investeringen i Koksa Eiendom AS (tidligere IT Fornebu Properties AS) er 129 mill. kroner, mot 35 mill. kroner foregående år. Det er i 2014 mottatt utbytte fra Koksa Eiendom AS på 112 mill. kroner. Total likviditetsbeholdning ved utløpet av 2014 var 939 mill. kroner, en økning på 123 mill. kroner fra 2014. Hovedårsaken til økningen er utbytte fra Koksa Eiendom AS, jf. nærmere omtale nedenfor. Konsernets balanseverdi er 3 183 mill. kroner mot 3 147 mill. kroner i 2013. Egenkapitalandelen har i 2014 økt fra 38 til 41 pst.

Samarbeid med andre aktører

Siva har et tett samarbeid med andre virkemiddelaktører, spesielt Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Det er bl.a. opprettet felles arbeidsgrupper mellom disse tre aktørene innenfor internasjonal satsing og for funksjonen Invest in Norway. Invest in Norway håndterer henvendelser fra utenlandske aktører som vurderer etablering i Norge. Videre er klyngeprogrammet en samarbeidssatsing mellom Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd. Aktørene samarbeider om å innhente felles kunnskap om hvordan virkemidlene påvirker næringsmiljøene. Det ses også på forbedring av samhandlingen mellom Innovasjon Norge, Siva og inkubatorene om å klargjøre aktuelle prosjekter til Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd.

Siva har også et tett samarbeid med fylkeskommunene, basert på partnerskapsavtaler. Fylkeskommunene og Siva samarbeider bl.a. om inkubasjons- og næringshageprogrammene og ulike andre lokale og regionale initiativ.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

Sivas aktiviteter utenlands skal knyttes direkte opp mot å styrke selskapets aktiviteter innenlands og skal skje i nært samarbeid med Innovasjon Norge.

Avvikling av engasjementene i Nordvest-Russland og Baltikum

Siva har vært tilstede i Nordvest-Russland (Murmansk) siden 1992, med eiendomsinvesteringer og innovasjonsaktiviteter. Siva startet i 2014 avvikling av sitt engasjement i Nordvest-Russland, grunnet lav pågang fra norske næringsinteresser.

Fram til 2007 eide Siva andeler i tre eiendomsselskaper i Baltikum, gjennom det heleide datterselskapet Siva Baltic Holding AS. Etter en føring fra Stortinget om at disse engasjementene skulle avvikles på sikt, solgte Siva to av selskapene i 2007. Eierandelen på 51 pst. i det tredje selskapet, UAB Siva Scaninvest i Litauen, ble solgt ved utgangen av 2014 til en norsk medeier. Avvikling av denne eierandelen har tatt tid på grunn av finanskrise og markedssvikt for fast eiendom i Litauen siden 2008.

Koksa Eiendom AS (tidligere IT Fornebu Properties AS)

Siva har gjennom 2014 fulgt opp sitt oppdrag med å håndtere «IT Fornebu» gjennom sitt 32,6 pst. eierskap i Koksa Eiendom AS. Koksa Eiendom har gjennom året fortsatt med å rendyrke sin strategi, som er å være et eiendomsutviklingsselskap på Fornebu. Selskapet har siden 2012 solgt hele eller deler av ferdig utviklede bygg og følger opp forvaltningen av sine resterende eierandeler. Samtidig har selskapet gjennom året vært involvert i flere prosesser som gjelder eiendom som ennå ikke er utviklet.

Siva har i sin oppfølging av statens eierandel lagt vekt på å ivareta statens intensjon med eierskapet. Det ble i forbindelse med selskapets forsøk på børsnotering i 2011 gjennomført en ekstern juridisk vurdering om oppfyllelse av forpliktelsene i avtaleverket mellom staten og IT Fornebu. Konklusjonen var at alle vesentlige forpliktelser kunne anses som oppfylt. Nærings- og fiskeridepartementet vil ta stilling til ulike alternativer for videre håndtering av statens interesser i Koksa Eiendom, og det innhentes en ekstern vurdering i denne forbindelse.

I juli 2015 økte Siva statens eierandel til 37,11 pst. gjennom oppkjøp av en mindre aksjepost i Koksa Eiendom, for å ivareta statens forretningsmessige interesser best mulig. Resultateffekten i 2014 av investeringen i Koksa Eien-dom AS var 129 mill. kroner, mot 35 mill. kroner foregående år. Siva Eiendom Holding mottok i 2014 utbytte fra selskapet på 112 mill. kroner. Totalt har Siva Eiendom Holding mottatt 391 mill. kroner i utbytte, og dette ble besluttet overført til staten gjennom Stortingets behandling av Innst. 360 S og Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015. Midlene vil bli overført statskassen gjennom en nedsettelse av Sivas innskuddskapital innen utgangen av 2015.

Vurdering av måloppnåelse

Nærings- og fiskeridepartementet mener at Sivas måloppnåelse i 2014 i hovedsak var tilfredsstillende. Departementet vil imidlertid peke på at MRS-systemet består av et begrenset sett effekt- og resultatindikatorer, som igjen i enkelte tilfeller er basert på få enheter. De støttende analysene i årsrapporteringen tyder for øvrig ikke på at det er utfordringer knyttet til Siva sin måloppnåelse som departementet bør være spesielt oppmerksom på.

Prioriteringer 2016

I 2016 skal Siva videreføre arbeidet med å konsentrere innsatsen om de områder der det kan dokumenteres best resultat med tanke på å nå selskapets mål.

Innenfor innovasjonsområdet skal Siva videreutvikle og profesjonalisere programmene og innovasjonsmiljøene og sørge for god tilrettelegging og spredning av beste praksis mellom miljøene. Innenfor eiendomsområdet skal Siva legge vekt på økt dynamikk og balanse i porteføljen. Sivas investeringer skal bidra til å utløse medfinansiering fra private aktører.

Budsjettforslag 2016

Post 70 Tilskudd

Det foreslås en bevilgning på 50,1 mill. kroner til Siva i 2016. Tilskuddet skal benyttes til Sivas innovasjonsvirksomhet. Selskapet skal selv fordele tilskuddet på de ulike aktivitetene på en måte som sikrer best mulig måloppnåelse. Tilskuddet skal også dekke selskapets basiskostnader, som inkluderer de faste kostnadene for selskapets styre og administrerende direktør og kostnader knyttet til rapportering. Videre kan lånekostnader som gjelder tidligere lånefinansierte investeringer på innovasjonsområdet dekkes av tilskuddet. Justert for tekniske endringer innebærer det en reduksjon i underkant av 4 mill. kroner. Reduksjonen innebærer at selskapets eget arbeid og tilrettelegging for nettverksaktiviteter mellom innovasjonsmiljøer blir noe redusert.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sivas låneramme er fastsatt til 700 mill. kroner. Lånerammen var per 15. september 2015 fullt utnyttet. Siva kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på lånene blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang Siva tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres på kap. 2426, post 90, mens avdrag budsjetteres på kap. 5326, post 90, jf. nedenfor. Per i dag er det anslått at Siva vil refinansiere et lån på 50 mill. kroner som forfaller i 2016. Dette vil innebære at lånerammen fremdeles vil være fullt utnyttet. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2016.

Kap. 5326 Siva SF

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Låne- og garantiprovisjoner

6 846

7 000

7 000

90

Avdrag på utestående fordringer

70 000

165 000

50 000

Sum kap. 5326

76 846

172 000

57 000

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble det bevilget 391 mill. kroner under ny post 95 Tilbakeføring av kapitalinnskudd, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Selskapet betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. av årlig gjennomsnittssaldo på innlånsporteføljen til statskassen og en garantiprovisjon på 0,6 pst. av samme beregningsgrunnlag. Sistnevnte skal kompensere for mulig subsidieeffekt ved låneopptak i statskassen, jf. EØS-avtalens regelverk for statsstøtte. Provisjonene innbetales etterskuddsvis. Låne- og garantiprovisjon for 2015, som innbetales i 2016, er budsjettert med 7 mill. kroner, dvs. full utnyttelse av lånerammen hele året.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Det vises til omtalen under kap. 2426, post 90. Det budsjetteres med et avdrag på Sivas statskasselån i 2016 på 50 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2015.

Kap. 5613 Renter fra Siva SF

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

80

Renter

23 066

27 500

17 900

Sum kap. 5613

23 066

27 500

17 900

Vedrørende 2015:

Ved St.vedt. 19. juni 2015 ble det bevilget 12 mill. kroner under ny post 81 Renter ved salg av eiendom, jf. Prop. 119 S og Innst. 360 S (2014–2015).

Post 80 Renter

Siva foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. Selskapet kan dermed ta opp nye lån fra staten til en rente som er lik løpende effektiv rente på tilsvarende statspapir. Det foreslås bevilget 17,9 mill. kroner i renter fra Sivas låneopptak i statskassen for 2016. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2016.

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

940

Internasjonaliseringstiltak

13 287

5 000

-62,4

2429

Eksportkreditt Norge AS

25 234 859

20 107 095

15 108 200

-24,9

Sum kategori 17.30

25 234 859

20 120 382

15 113 200

-24,9

Vedrørende 2014:

Midlene til Internasjonaliseringstiltak ble i 2014 bevilget under kap. 934.

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

Pst. endr. 15/16

01–29

Driftsutgifter

13 287

5 000

-62,4

70–89

Overføringer til andre

117 701

107 095

108 200

1,0

90–99

Lånetransaksjoner

25 117 158

20 000 000

15 000 000

-25,0

Sum kategori 17.30

25 234 859

20 120 382

15 113 200

-24,9

Departementets arbeid med markedsadgang og eksport skal legge til rette for at bedrifter skal lykkes i internasjonale markeder. Dette gjøres gjennom å inngå handelsavtaler, legge til rette for konkurransedyktige eksportfinansieringsordninger og gjennom fremme av norsk næringsliv i utlandet.

Utvikling i norsk eksport

Norges eksport til utlandet avtok i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen i 2008 og 2009. Utviklingen skyldes i hovedsak lav økonomisk vekst hos våre handelspartnere i denne perioden, i tillegg til et høyt norsk kostnadsnivå. Utviklingen var svak for de fleste store varegrupper, med unntak av fisk, fiskeprodukter og kjemiske råvarer. Siden slutten av 2013 har imidlertid situasjonen bedret seg i mange eksportnæringer, med tiltakende vekst i etterspørselen. I 2014 var eksporten av varer (unntatt olje og gass) igjen oppe på om lag samme nivå som i 2008, jf. figur 4.23.

Tabell 4.33 Utvikling i norsk eksport i 2014, i verdi, volum og pris

(i mrd. kroner)

Endring i pst. fra 2013

Verdi 2014

Verdi

Volum

Pris

Total eksport

1 208

1,4

2,7

-1,3

Varer

891

-1,2

1,8

-2,9

  • herav Råolje og naturgass

538

-5,7

1,5

-7,1

  • herav andre varer

353

6,5

2,3

4,1

Tjenester

317

9,5

5,7

3,6

  • herav utenriks sjøfart, bruttofrakter

89

16,4

8,0

7,8

  • herav finans- og forretningstjenester

74

5,1

2,4

2,6

Kilde: SSB

I 2014 økte norske eksportinntekter med om lag 1 pst. fra året før. Et høyere eksportvolum kompenserte for redusert pris på eksportproduktene, jf. tabell 4.33. Særlig falt prisene på olje og gass i andre halvår. For eksporten av andre varer og tjenester tiltok veksten i både volum og priser. Oppgangen kom i flere store varegrupper, som maskiner og sjømat (jf. boks 4.10). Eksporten av tjenester utviklet seg sterkere enn eksporten av tradisjonelle varer, som den har gjort de siste årene. Veksten i tjenesteeksporten ble trukket opp av utenriks sjøfart, jf. boks 4.11.

Figur 4.23 Utvikling i norsk eksport, sesongjusterte volumindekser, 2008 = 100

Figur 4.23 Utvikling i norsk eksport, sesongjusterte volumindekser, 2008 = 100

Kilde: SSB

Totalt utgjorde norsk eksport i overkant av 1 200 mrd. kroner i 2014. Av dette var nesten halvparten olje- og gassprodukter. Eksporten av andre varer og av tjenester utgjorde i overkant av 25 pst. hver. De største varegruppene var verkstedprodukter/maskiner, metaller og sjømat, jf. figur 4.24. Fisk og fiskeoppdrett utgjør en stadig større andel av samlet eksport. Av tjenesteeksporten kom om lag 30 pst. av inntektene fra utenriks sjøfart.

Figur 4.24 Norsk eksport i 2014, fordelt etter eksportverdi

Figur 4.24 Norsk eksport i 2014, fordelt etter eksportverdi

Kilde: SSB

Norges viktigste handelspartnere sett under ett er land i Europa. Europeiske land mottar om lag 2/3 av eksporten fra fastlandet, jf. figur 4.25. Sverige er vår viktigste handelspartner, og samlet kjøper de nordiske landene i underkant av 20 pst. av vår fastlandseksport. Land i Asia har blitt stadig viktigere handelspartnere for Norge de siste årene, særlig etter at Kina ble med i Verdens handelsorganisasjon (WTO), jf. figur 4.26. Også samhandelen med andre framvoksende økonomier har økt klart.

Figur 4.25 Markeder for norsk eksport av varer unntatt olje og gass i 2014

Figur 4.25 Markeder for norsk eksport av varer unntatt olje og gass i 2014

Kilde: SSB

Figur 4.26 Markeder for norske varer fra fastlandet – utvikling

Figur 4.26 Markeder for norske varer fra fastlandet – utvikling

Utvikling i vareeksporten (utenom olje, gass, skip, plattformer) til utvalgte handelspartnere. Verdiindeks, 2000 = 100.

Kilde: SSB

Handelsavtaler og WTO

Oppgaver og mål

Norge inngår frihandelsavtaler for å sikre norske bedrifter best mulig markedsadgang i framvoksende økonomier og hos viktige handelspartnere. Det er også sentralt å sikre at rammebetingelsene for norsk næringsliv i utenlandske markeder er minst like gode som for konkurrenter i EU og andre land. Bilaterale frihandelsavtaler med land utenfor EØS-området er et viktig næringspolitisk virkemiddel. Avtalene har fått økende betydning for norsk næringsliv som følge av at handelen er blitt mer globalisert.

Boks 4.10 Sjømat

I 2014 utgjorde sjømat 17,4 pst. av fastlandseksporten. Det ble eksportert sjømat til over 140 land til en samlet verdi på over 68,8 mrd. kroner, hvorav havbruk sto for 46,2 mrd. kroner. Dette er en oppgang på hele 11,8 pst. fra 2013 og høyeste eksportverdi for norsk sjømat noensinne. EU er Norges klart viktigste sjømatmarked. Målt i verdi utgjorde eksporten til EU 61,8 pst. av den totale sjømateksporten i 2014. Polen og Frankrike var Norges største eksportmarkeder i 2014.

Figur 4.27 Norsk eksport av sjømat 1988–2014 (nominelle verdier)

Figur 4.27 Norsk eksport av sjømat 1988–2014 (nominelle verdier)

Boks 4.11 Maritim næring

Maritim næring er ikke en egen kategori i nasjonalregnskapet, men analyser fra Menon Business Economics viser at samlet estimert verdi av eksport fra maritim næring i 2012 var på 220 mrd. kroner, en økning på 10,5 pst. fra året før. Det gjør maritim næring til den største eksportøren etter petroleumsnæringen. Rederiene står for om lag 60 pst. av eksporten, mens de resterende 40 pst. fordeler seg på utstyrsleverandører, skipsverft og maritime tjenester.

Blant de viktigste eksportmarkedene for norske maritime selskaper finner vi EU, USA, Brasil, Russland, Kina, Japan, Sør-Korea og Singapore.

Figur 4.28 Eksport fra maritim næring1 2007–2012 (mrd. kroner)

Figur 4.28 Eksport fra maritim næring1 2007–2012 (mrd. kroner)

1 Estimert eksport fra alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter.

Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt samlet handel og verdiskaping. I tillegg legges det, ved prioritering av land, vekt på utenriks- og utviklingspolitiske hensyn. Viktige eksportprodukter for Norge er bl.a. sjømat, maskiner, metaller og kunstgjødsel. Prioriterte tjenestesektorer er skipsfart og relaterte tjenester som sjøforsikring, ingeniørtjenester, telekommunikasjonstjenester og energirelaterte tjenester som eksempelvis leting etter petroleumsforekomster og brønnboring.

Gjennom WTO er det skapt et multilateralt regelverksbasert handelsregime som er viktig for små, åpne økonomier som den norske. Nærings- og fiskeridepartementet har et ansvar for å følge opp WTO-prosesser som berører norsk næringsliv og medvirke til at hensynet til norsk verdiskaping blir tilstrekkelig ivaretatt.

Status og resultater

Det økonomiske tyngdepunktet i verden forskyves fra vest og nord til øst og sør. Fortsatt høy vekst i Asia, Latin-Amerika og Afrika vil føre til økt etterspørsel etter norske varer og tjenester. Disse regionene blir stadig viktigere for norsk utenrikshandel. Det kan bli aktuelt å vurdere å innlede forhandlinger med flere land i disse regionene i tiden framover.

Departementet har i 2014 og 2015 prioritert arbeidet med å forhandle frem EFTA-frihandelsavtaler med nye land. Det pågår forhandlinger med India, Indonesia, Vietnam, Malaysia, Filippinene og Georgia. Forhandlingene med India og Indonesia har blitt utsatt som følge av henholdsvis parlamentsvalg og presidentvalg i 2014, men det arbeides med å få disse forhandlingene gjenopptatt. Forhandlingene med Vietnam og Malaysia har framdrift. Forhandlingene med Filippinene startet i mars 2015 og med Georgia i august 2015, og det er god fremdrift i begge prosessene. Norge har tatt initiativ til at EFTA-statene etablerer tettere kontakt med ASEAN20, EAC21 og Australia. Videre har EFTA en dialog med Mercosur22 for å se på muligheten for fremtidige frihandelsforhandlinger.

Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom EFTA og landene i tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan ble i mars 2014 stilt i bero. Etter militærkuppet i Thailand i mai 2014 er prosessen med å gjenoppta forhandlinger mellom EFTA og Thailand stilt i bero. Det har ikke vært forhandlinger mellom Norge og Kina siden september 2010.

Departementet har i 2014 og 2015 også deltatt i arbeidet med reforhandlinger av enkelte inngåtte EFTA-frihandelsavtaler. Det har siden juni 2014 pågått forhandlinger om endring av avtalen med Tyrkia, og det er avtalt at forhandlinger om endring av avtalen med SACU23 vil starte høsten 2015. Det er gjennomført møter med Canada, Chile og Mexico med sikte på en reforhandling av EFTAs frihandelsavtaler med disse landene. For Norges del er det i disse prosessene viktig med en forbedring av avtalenes behandling av handel med tjenester.

En rekke frihandelsavtaler har trådt i kraft det siste året: frihandelsavtalen mellom EFTA og Samarbeidsrådet for gulfstatene24 trådte i kraft 1. juli 2014, frihandelsavtalen mellom EFTA og Costa Rica og Panama trådte i kraft 19. august 2014, frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia trådte i kraft 1. september 2014, frihandelsavtalen mellom EFTA og Bosnia-Hercegovina trådte i kraft 1. januar 2015. Norge signerte Guatemalas tiltredelse til EFTAs frihandelsavtale med Costa Rica og Panama i juni 2015.

I forhandlingene om en ny WTO-avtale (Doha-runden) legger departementet vekt på å bidra til at næringslivets behov er reflektert i norske posisjoner. Etter at WTO-medlemmene i november 2014 ble enige om å iverksette avtalen om handelsforenkling, vil arbeidet med å sluttføre Doha-runden pågå fram til WTOs 10. ministermøte i Nairobi i desember 2015.

I 2014 og 2015 var det betydelig arbeid med forhandlinger om en flerstatlig tjenesteavtale, «Trade in Services Agreement – TiSA». I tillegg til at Norge fører an i forhandlingene på det maritime området, har Nærings- og fiskeridepartementet prioritert arbeidet for gode regler for all handel med tjenester.

Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap tett. Det er sammen med de andre EFTA-statene etablert en handelspolitisk dialog med USA. EU vil jevnlig orientere om EØS-relevant utvikling i TTIP-forhandlingene i EØS-komiteens møter. Departementet har tatt initiativ til eksterne utredninger for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag når man skal vurdere ulike handlingsalternativ for Norge.

Sjømat

Regelverket for trygghet og kvalitet av sjømat er i stor grad harmonisert over landegrensene gjennom WTO-komitéene for veterinære og plantesanitære forhold (SPS-komitéen) og for tekniske handelshindre (TBT-komitéen). Nærings- og fiskeridepartementet legger stor vekt på at det etableres internasjonale standarder, både for å beskytte forbrukernes og dyrenes helse, og for samtidig å sikre redelig praksis i internasjonal handel med sjømat og akvatiske dyr. Dette arbeidet foregår i internasjonale standardsettende organisasjoner som Codex Alimentarius og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE).

I de senere årene har det vært en økning i kravene til dokumentasjon på at sjømat som blir eksportert, er trygg. For Norge som stor eksportør av sjømat, er det avgjørende å kunne dokumentere krav til fiskehelse, mattrygghet og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden. Mattilsynet har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for eksport av norsk sjømat.

For å unngå framvekst av ulike fangstsertifikatregimer arbeider Norge for å få etablert en felles, global standard for fangstsertifikater for villfanget fisk gjennom Verdens landbruks- og matvareorganisasjon (FAO). En slik standard vil gi markedet trygghet for at sjømaten er bærekraftig forvaltet og sikre et forutsigbart og enhetlig regime for eksportørene. I regi av FAO blir ekspertkonsultasjoner og regionale konsultasjoner avholdt i løpet av 2015.

Norsk regelverk som skal sikre sjømattrygghet følger det europeiske regelverket gjennom EØS-avtalen. Dette sikrer også problemfri markedsadgang for norsk sjømat til storparten av Europa når det gjelder mattrygghet og -kvalitet.

Viktige norske sjømatprodukter nyter imidlertid ikke godt av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for varer. Flere tidsavgrensede tollfrie kvoter for norsk sjømat i EU utløp 30. april 2014. Forhandlingene om markedsadgang for sjømat ble avsluttet i juli 2015. Det ble oppnådd en betydelig forbedring i markedsadgangen for norsk sjømat i EU i inneværende avtaleperiode, dvs. 2014–2021, der produktsammensetningen er tilpasset næringens behov. De nye kvotene vil først være på plass i 2016, etter avtalens formelle ikrafttredelse.

Russland har tidligere vært et av de viktigste markedene for norske sjømateksportører. Fra og med 7. august 2014 innførte Russland importforbud for all fisk under kapittel 3 i tolltariffen, med unntak av levende fisk (smolt). Dette ble i juni 2015 signalisert forlenget. I samarbeid med sjømatnæringen iverksatte departementet tiltak for å dempe skadevirkningene av forbudet. Importforbudet har medført reduserte eksportinntekter, særlig for norske eksportører av laks, ørret og sild. Omsetningssituasjonen for ørret har vært vanskelig, ettersom Russland de siste årene har importert nærmere halvparten av den norske ørretproduksjonen. For sildesektoren har de negative virkningene av importforbudet blitt forsterket av svekket etterspørsel fra Ukraina.

Kina har siden 2010 hatt en utvidet importkontroll av fersk laks fra Norge. I tillegg har Kina forandret kvote-/lisenssystem slik at importen av laks fra Norge reduseres. Dette har resultert i at den norske markedsandelen av fersk laks i Kina har sunket fra ca. 90 pst. til under 30 pst. i 2014. Det kan ikke utelukkes at situasjonen for norsk fisk i det kinesiske markedet kan bli enda vanskeligere i tiden som kommer. Forholdet til Kina er krevende og trenger tett oppfølging.

Sjømateksporten til Ukraina har vært utfordrende som følge av finansiell ustabilitet og sterkt svekket lokal valuta. Dette har ført til stort fall i eksportverdien og eksportert kvantum sjømat. Nærings- og fiskeridepartementet har i samarbeid med Utenriksdepartementet tatt initiativ til et tettere samarbeid på mattrygghetsområdet mellom Ukraina og Norge. Dette kommer i tillegg til det etablerte samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Det ukrainske fiskeribyrået.

Maritim næring

Frihandelsavtaler gjennom EFTA, forhandlinger i WTO, forhandlinger om en flernasjonal tjenesteavtale (TISA) og bilaterale maritime samarbeidsavtaler er viktige verktøy i arbeidet med å fremme maritime bedrifters eksport av varer og tjenester og næringens verdiskaping. Viktige vekstmarkeder for den maritime næringen er Brasil, Sørøst-Asia og Kina. Samarbeid om industri- og teknologiutvikling, miljøvennlig skipsfart, bruk av flytende naturgass (LNG), skipsfart i Arktis og skipsbygging var noen av temaene som ble prioritert i 2014. Det ble også lagt vekt på å oppnå gode forpliktelser på det maritime området i forbindelse med EFTA-forhandlinger med bl.a. Indonesia, Vietnam, Malaysia og Guatemala.

Prioriteringer 2016

Departementet vil arbeide for at Norge gjennom EFTA inngår nye handelsavtaler. Frihandelsavtaler med India og Malaysia vil være av særlig stor betydning for Norge, og disse forhandlingsprosessene har derfor høy prioritet. Det arbeides også med å få framdrift i forhandlingene om frihandelsavtaler med Vietnam, Filippinene og Georgia. Departementet arbeider for reforhandling av avtalene med Chile, Canada, Mexico og Tyrkia. Departementet vil følge opp arbeidet med TiSA og videreføre arbeidet med å ivareta norske interesser i forbindelse med forhandlingene mellom EU og USA (TTIP). Dersom det blir reelle forhandlinger i WTO om kjernespørsmål som toll på industrivarer, landbruk og tjenester, vil det være en prioritert oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet å delta i disse for å ivareta interessene til norsk næringsliv.

Mange selskaper vegrer seg mot å satse i nye vekstmarkeder på grunn av uforutsigbare rammevilkår. Norske myndigheter ønsker å bidra til å redusere denne risikoen gjennom å inngå investeringsavtaler. Hovedformålet med å inngå slike avtaler er å beskytte norske investeringer i utlandet, spesielt i land der det er en politisk og økonomisk ustabil situasjon, og å sikre at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land. Det er også et viktig hensyn at avtalene skal fremme investeringer i utviklingsland og bidra til økonomisk utvikling i disse landene. En ny norsk modellavtale for investeringsavtaler har nylig vært på alminnelig høring, og departementet vil arbeide med oppfølgingen av denne.

På sjømatområdet skal det arbeides for å forbedre internasjonal markedsadgang for norske sjømatprodukter og for å redusere handelshindre for sjømat som ikke er legitime ut fra WTO-avtalene. Departementet vil videre bidra til utviklingen av et globalt fangstsertifikat innenfor rammen av FAO, jf. status over.

På det maritime området vil arbeidet med en skipsfartsavtale med Brasil ha høy prioritet.

EØS og indre marked

Oppgaver og mål

EU er Norges viktigste handelspartner. Gjennom EØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre marked. Et velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til vekst, sysselsetting og konkurranseevne. Et felles regelverk skaper forutsigbarhet og likeverdige konkurransevilkår for alle som opererer i det indre marked.

Departementet administrerer flere ordninger der målet er å fjerne ulovlige restriksjoner i det indre marked og motvirke etablering av nye handelshindringer. Departementet koordinerer EØS-høring av forslag til tekniske regler i henhold til EØS-høringsloven. Videre drifter departementet et varekontaktpunkt hvor næringsdrivende fra andre EØS-stater kan henvende seg for informasjon om hvilke regler som gjelder for omsetning av varer i Norge. Departementet er nasjonalt kontaktpunkt for EØS-problemløsningsnettverket SOLVIT. SOLVIT er en gratis tjeneste som hjelper bedrifter og personer med å løse problemer som skyldes at nasjonale myndigheter i en annen EØS-stat ikke anvender EØS-retten korrekt.

Internasjonalt regelverk er avgjørende for en global næring som skipsfart. Det er et omfattende og godt samarbeid med Europakommisjonen, det europeiske sjøfartsdirektoratet EMSA og EUs medlemsland i skipsfartsspørsmål gjennom deltakelse i det indre marked. På sikkerhets- og miljøområdet vektlegger regjeringen at arbeidet med EØS-regelverket er i tråd med relevant regelverk i FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

Også for sjømatnæringen er EØS-regelverket svært viktig. Matområdet utgjør den største andelen av rettsaktene i EØS-avtalen. Regelverket skal sikre høy beskyttelse når det gjelder næringsmidler, både for menneskers helse og for forbrukerinteresser. Samtidig skal det sikres at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte. Matmyndighetene legger stor vekt på å påvirke regelverksutviklingen i EU på et tidlig tidspunkt. Mattilsynet har en viktig rolle i dette arbeidet sammen med Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Det legges også stor vekt på å innlemme nytt regelverk i EØS-avtalen så snart som mulig etter at det er vedtatt i EU.

Status og resultater

Nærings- og fiskeridepartementet etablerte i 2013 et Råd for teknisk markedstilsyn med varer (Varetilsynsrådet), hvor elleve departementer er representert. Varetilsynsrådet har i 2014 koordinert arbeidet med å utarbeide norske markedstilsynsprogrammer for 2015. Varekontaktpunktet som er opprettet i henhold til EØS-vareloven, mottok 32 henvendelser i 2014.

Det norske SOLVIT-senteret behandlet 41 saker i 2014. Dette er en økning på 16 saker sammenlignet med 2013.

Prioriteringer 2016

Europakommisjonen vil legge fram enstrategi for det indre marked for varer og tjenester i 2015. Norge har gitt innspill til prioriteringer for videreutviklingen av det indre marked i form av en EØS EFTA-kommentar, som ble sendt kommisjonen 15. juli 2015. I innspillet understrekes behovet for forenkling av EU-regelverk og bruk av digitale løsninger, bl.a. knyttet til gjennomføring av offentlige anskaffelser. Videre må det legges til rette for at bedrifter kan utnytte mulighetene teknologiske nyvinninger gir, samtidig som hensynet til forbrukerbeskyttelse ivaretas. Norske prioriteringer for videreutvikling av det indre marked for varer og tjenester vil bli fulgt opp i 2016.

Eksportfinansiering

Oppgaver og mål

Det offentlige systemet for eksportfinansiering spiller en sentral rolle i finansieringen av norsk eksport, spesielt i tider med uro i finansmarkedene og få alternative finansieringskilder. Det statlige norske systemet for langsiktig eksportfinansiering består av to aktører, Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS. De er ofte involvert i finansieringen av de samme eksportkontraktene, men da med ulike roller – Eksportkreditt Norge er långiveren og GIEK garantisten. I praksis ser finansieringspakken slik ut: Eksportkreditt Norge gir et lån til kjøperen av den norske eksportartikkelen. For at selskapet ikke selv skal sitte med risikoen for at låntakerne ikke betaler tilbake lånet, må selskapet få en garanti fra GIEK og/eller en annen bank eller finansinstitusjon med god kredittverdighet. På samme måte som Eksportkreditt Norge kan bruke private aktører til å garantere for sine lån, kan GIEK garantere for lån som er ytt av private banker. Det offentlige eksportfinansieringssystemet skal være et supplement til kommersielle finansinstitusjoner.

Før Eksportkreditt Norge AS ble etablert i 2012, forvaltet Eksportfinans ASA (15 pst. statseid) den norske eksportkredittordningen (108-ordningen). Ettersom lånene under ordningen nedbetales over mange år, forvalter selskapet fortsatt en del lån på vegne av staten.

GIEK og Eksportkreditt Norge (og tidligere Eksportfinans) er bare rettet mot eksport som har et langsiktig finansieringsbehov. Mange produkter kan eksporteres uten at det er behov for låneopptak, f.eks. fisk, men det er svært vanlig å kjøpe denne typen eksportartikler på kreditt. Da vil eksportøren ofte ønske å forsikre seg mot at kjøperen ikke gjør opp for seg i rett tid. Slike kortsiktige kredittforsikringer kan kjøpes på kommersielle vilkår hos statsaksjeselskapet GIEK Kredittforsikring AS (GK) eller hos andre kommersielle forsikringsselskaper.

Formålet med internasjonal regulering og betydningen for Norge

Betingelsene for offentlige langsiktige eksportlån og -garantier (bl.a. minimumspriser og maksimale løpetider) reguleres i dag av en OECD-tilknyttet avtale, Arrangement on Officially Supported Export Credits («Arrangement»).

Formålet med den internasjonale reguleringen er å sikre at konkurranse mellom eksportører er basert på pris og kvalitet og ikke på den offentlige finansieringen som tilbys. I tillegg skal den bidra til å begrense subsidiekonkurranse mellom land. Det er nå startet dialog om å få til en ny internasjonal avtale, der også ikke-OECD land som bl.a. Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika deltar. Det legges opp til først å forhandle to spesifikke sektoravtaler innenfor skip og medisinsk utstyr før det blir diskusjoner om en generell avtale.

Status og resultater

Etterspørselen etter offentlig eksportfinansiering har økt kraftig siden finanskrisen, jf. figur 4.29 nedenfor. I 2014 var det også høy aktivitet både hos GIEK og Eksportkreditt Norge. Gode refinansieringsmuligheter i det kommersielle obligasjonsmarkedet førte til førtidige innfrielser av lån og garantier hos Eksportkreditt Norge og GIEK. I andre halvår av 2014 ble olje, gass og deler av de maritime næringene preget av usikkerhet og lavere aktivitetsnivå for nye eksportkontrakter. Dette førte til færre søknader for Eksportkreditt Norge og økte tapsavsetninger for GIEK. Det er særlig eksporttransaksjoner knyttet til disse næringene som GIEK og Eksportkreditt Norge finansierer. Hvis usikkerheten fortsetter kan det i tiden som kommer ventes noe færre søknader fra olje, gass og maritim næring både hos GIEK og Eksportkreditt Norge enn i tidligere år, sammen med økt sannsynlighet for utbetaling under garantier i GIEK. Dette kan medføre flere saker hvor låntaker er eller forventes å komme i økonomiske vanskeligheter og/eller misligholdssaker. Det vil innebære mer arbeid med avdragsutsettelser og realisering av pant.

GIEK og Eksportkreditt Norge lanserte i 2014 en felles, forenklet finansieringsløsning for eksporttransaksjoner inntil 100 mill. kroner. Løsningen innebærer forenklede dokumentasjonskrav og samkjørte søknadsprosesser og skal bl.a. gjøre eksportfinansieringstilbudet mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. I 2014 har også GIEK og Eksportkreditt Norge samarbeidet om saker og problemstillinger knyttet til anti-korrupsjon. Bakgrunnen for dette er at virksomhetene i større grad beveger seg i nye markeder og land med høy risiko for korrupsjon.

Andre ytre omstendigheter som påvirket GIEK i 2014 var urolighetene i Ukraina og det russiske importforbudet. GIEK Kredittforsikring AS sin eksponering mot Russland og Ukraina blir delvis reforsikret i GIEK, noe som medførte utbetalinger i GIEK knyttet til GIEK Kredittforsikring AS i 2014.

Boks 4.12 Eksportfinansiering og maritim næring

Maritim næring er en stor og viktig bruker av det offentlige systemet for langsiktig eksportfinansiering. I 2014 ytet GIEK garantier til 48 fartøy, av disse var 41 i offshorenæringen, fem i shipping og to var mannskapsbåter for vindmøller til havs. Eksportkreditt Norge AS finansierte totalt 43 skip bygget ved norskeide verft, utstyr til 11 rigger og skipsutstyr til over 20 skip i 2014.

Prioriteringer 2016

Rammene for GIEKs garantiordninger foreslås videreført for å bidra til forutsigbarhet for norsk eksportrettet næringsliv, og for å fremme verdiskaping og sysselsetting i Norge. For å sikre at GIEKs rammer er tilpasset eksportørenes behov følges utviklingen i rammeutnyttelsen.

Videre vil GIEK og Eksportkreditt Norge, av hensyn til eksportnæringene og til effektiv intern ressursbruk, fortsette arbeidet med å forenkle prosesser overfor kunder og samarbeidspartnere i 2016, særlig i forhold til små og mellomstore bedrifter.

Den internasjonale reguleringen av eksportfinansiering har direkte betydning for det norske eksportfinansieringssystemet. Arbeidet knyttet til dagens OECD-tilknyttede avtale og arbeidet i den nyoppstartede eksportfinansieringsdialogen med ikke-OECD land vil også bli prioritert.

Figur 4.29 Utvikling i offentlig eksportfinansiering 1999–2014 (mill. kroner)

Figur 4.29 Utvikling i offentlig eksportfinansiering 1999–2014 (mill. kroner)

Utlånssaldo representerer lånesaldo Eksportkreditt Norge AS/Eksportfinans ASA. Lånesaldo Eksportfinans ASA inkluderer også annen finansiering enn CIRR-kvalifiserende (med CIRR-kvalifiserende menes lån som kvalifiserer for offentlig støttede fastrentelån iht. den OECD-tilknyttede avtalen, Arrangement).

Kilde: Eksportkreditt Norge AS.

Fremme av norsk næringsliv i utlandet

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å fremme norsk næringsliv i utlandet gjennom bl.a. bilateral myndighetsdialog, bilaterale investeringsavtaler og næringslivsdelegasjoner. Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er Innovasjon Norge, som gjennom sitt internasjonaliseringsarbeid bistår norske selskaper i utlandet, jf. omtale under kap. 2421. På sjømatområdet er Norges sjømatråd en viktig aktør, jf. omtalen under. Som nevnt ovenfor er også GIEK, GIEK Kredittforsikring og Eksportkreditt Norge viktige aktører i regjeringens arbeid med å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet.

Departementet er ansvarlig for næringslivsdelegasjoner ved statsbesøk og offisielle besøk til utlandet. Målet med næringslivsdelegasjonene er at bedriftene som deltar, skal dra nytte av profileringen som representantene fra det offisielle Norge skaper.

I viktige vekstmarkeder, som de framvoksende økonomiene, kan næringslivet trenge drahjelp fra myndighetene til å sikre gode konkurransevilkår. Departementet legger derfor stor vekt på myndighetsdialogen med prioriterte land for norsk næringsliv. Det skjer både gjennom en aktiv besøksvirksomhet til utlandet og ved å invitere viktige beslutningstakere til politiske samtaler i Norge. Slike besøk er med på å sette Norge og norske interesser på agendaen hos myndighetene i andre land og bidrar til å bygge opp gode politiske relasjoner som vil være til nytte for norsk næringsliv. Departementet har ansvar for den økonomiske dimensjonen innenfor regionale fora som bl.a. Nordisk Ministerråd.

Næringslivets samfunnsansvar er prioritert i dialogen med myndigheter og næringsliv ved politiske besøk i utlandet, i økonomiske kommisjoner og i forbindelse med handelsavtaleforhandlinger. Det stilles også krav om at bedrifter skal ivareta sitt samfunnsansvar ved tildeling av offentlig støtte til næringslivet gjennom bl.a. Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge AS.

Departementet er ansvarlig for norsk deltakelse på verdensutstillinger organisert av det internasjonale utstillingsbyrå (BIE). Beslutning om framtidig deltakelse på verdensutstillinger tas etter en vurdering av kostnad og nytteverdi av deltakelsen, og et sentralt element i dette er om det er tilstrekkelig interesse fra norsk næringsliv for å delta.

Departementet leder arbeidet med «Team Norway». Det er et samarbeid mellom ulike offentlige og private aktører som jobber for å fremme norsk næringsliv i utlandet. Formålet med «Team Norway-samarbeidet» er å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi gjennom informasjonsutveksling, samordning og koordinert innsats og initiativer.

Sjømat

På sjømatområdet har Norge bilateral dialog med en rekke land, som Kina, Brasil og Sør-Korea. Mattilsynet har en viktig rolle i det bilaterale arbeidet på sjømatområdet. Norges sjømatråd AS har som formål å øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i inn- og utland. Sjømatrådet eies i sin helhet av Nærings- og fiskeridepartementet. Sjømatrådets tre hovedoppgaver er arbeidet med generisk (felles) markedsføring, markedsinformasjon, samt markedsadgang og beredskap. Selskapet er rådgiver for Nærings- og fiskeridepartementet i spørsmål som gjelder eksport, handelshindringer, markedsadgang m.m.

Norges sjømatråd er finansiert av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en årsavgift for sjømateksportører på 15 000 kroner (det er p.t. registrert 441 eksportører) og en markedsavgift fastsatt i medhold av fiskeeksportloven av mars 1990. Regnskapsmessige inntekter i 2014 ble på over 500 mill. kroner.

I 2014 evaluerte Menon Business Economics Sjømatrådets arbeid i perioden 2005–2013. I etterkant av evalueringen er det foretatt endringer i fiskeeksportforskriften når det gjelder styresammensetning og styrevalgprosess for Sjømatrådet. Det nye styret ble således valgt i tråd med retningslinjene nedfelt i siste eierskapsmelding i juni 2015. Videre er markedsavgiften for laks og ørret, samt de viktigste pelagiske artene satt ned fra 0,75 pst. til 0,6 pst. og varer i tolltariffens kapittel 16.40 har fått fritak for eksportavgift. For øvrige fiskeslag er markedsavgiften uendret. Endringene vil gjelde fra 1. januar 2016.

Prioriteringer 2016

Departementet vil i 2016 prioritere arbeidet med bilaterale investeringsavtaler, bilateralt økonomisk samarbeid og eierstyring av Norges sjømatråd.

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 577

13 287

5 000

73

Støtte til kapitalvareeksport

374 741 0 0

Sum kap. 0940

386 319

13 287

5 000

Vedrørende 2014:

Midlene på kap. 940 ble bevilget på kap. 934 i 2014.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Nærings- og fiskeridepartementet stiller årlig midler til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene, strategiske prosjekter for internasjonalisering og til eventuell norsk deltakelse på verdensutstillinger. Målet er å bidra til å samordne og styrke den samlede og langsiktige offentlige innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser i utlandet. Næringslivet har særlig behov for drahjelp og støtte fra myndighetene i nye og viktige vekstmarkeder. Dette skal være et supplement til den ordinære virksomheten til virkemiddelapparatet, i markeder og innenfor sektorer der norsk næringslivs langsiktige muligheter er spesielt framtredende. Det er særlig behov for tiltak som kan bidra til å forsterke den langsiktige profilerings- og døråpningseffekten i forbindelse med gjennomføringen av politiske besøk og statsbesøk.

Resultater 2014

I 2014 ble det brukt om lag 9,5 mill. kroner til nærings- og profileringsarbeid ved utenriksstasjonene. Midlene finansierte totalt 176 prosjekter. Ved tildelingen av midler ble det bl.a. lagt vekt på større prosjekter i vekstmarkeder og viktige markeder for norsk næringsliv. Videre ble det lagt vekt på prosjekter som er relevante i en innovasjons- og forskningssammenheng og prosjekter som er finansiert sammen med næringslivet og samordnet med andre deler av virkemiddelapparatet. Hoveddelen av midlene gikk til stasjonene i Asia og Europa.

Det ble brukt om lag 2 mill. kroner til arbeidet med strategiske internasjonaliseringsprosjekter i 2014. Midlene ble benyttet til tiltak i samarbeid med næringslivet og virkemiddelapparatet, bl.a. i forbindelse med kongehusets besøk til Vietnam og Myanmar.

Prioriteringer 2016

Nærings- og fiskeridepartementet vil også i 2016 prioritere næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekter mellom stasjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet. Departementet vil videre gjennomføre strategiske internasjonaliseringsprosjekter i samarbeid med virkemiddelapparatet, næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, med særlig vekt på vekstkraftige markeder og sektorer. Spesielt vil departementet arbeide med å videreutvikle «Team Norway» som felles profilerings- og koordineringsplattform.

Budsjettforslag 2016

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til dekning av utgifter til eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene og strategiske internasjonaliseringsprosjekter i 2016. Det antas at normal aktivitet kan opprettholdes i 2016 som følge av overførte midler fra 2015.

Post 73 Støtte til kapitalvareeksport

Avtalen mellom Eksportfinans ASA og daværende Nærings- og handelsdepartementet om 108-ordningen (se under «Om ordningen») ble sagt opp for nye tilsagn med virkning fra og med 21. desember 2011. En overgangsordning gjaldt fram til 1. juli 2012. Deretter har Eksportkreditt Norge AS forvaltet statens eksportkredittordning. Det vises til omtale under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS. Eksportfinans ASA forvalter fortsatt sin portefølje av CIRR-lån som er omfattet under 108-ordningen. Det vil derfor i flere år framover kunne være behov for bevilgninger under kap. 940, post 73.

Status

Nærings- og fiskeridepartementet og Eksportfinans ASA er uenige om både hvilke prinsipper som gjelder for beregning av oppgjør ved førtidsinnfrielser av lån under 108-ordningen og størrelsen på forvaltningshonoraret som selskapet får for å forvalte gjenværende 108-ordning, og det er dermed usikkerhet om bevilgningsbehovet i 2016. Det er også usikkerhet om når en avklaring vil foreligge. Grunnet usikkerheten om bevilgningsbehovet foreslås det foreløpig ikke bevilgning til Eksportfinans ASA for forvaltning av ordningen med statlig støttede eksportkreditter. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget når saken er avklart.

Om ordningen

Ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører av norske kapitalvarer og norske rederier i internasjonal konkurranse, den såkalte 108-ordningen, ble opprettet i 1978 med utgangspunkt i den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits». Avtalen regulerer betingelsene for offentlig långsiktig eksportlån og –garantier, herunder rente- og avdragsvilkår. Formålet med 108-ordningen har vært å fremme norsk eksport. Dette skulle gjøres ved å tilby norske eksportører av kapitalvarer og arbeids- og tjenesteytelser et konkurransedyktig eksportkredittilbud på like gode vilkår som offentlig støttede eksportkreditter i våre konkurrentland. Bevilgningsbehovet over statsbudsjettet framkommer når rentesatsene på utlånene ikke fullt ut dekker innlåns- og forvaltningskostnadene. Bevilgningen vil derved avhenge av rentebetingelser på utlån under ordningen, det samlede volumet av utestående kreditter i ulike valutaer, rentesatsene på innlånene og valutabevegelser. Staten bærer følgelig en risiko knyttet til ordningens økonomiske resultat. Eksportfinans blir kompensert for å forvalte ordningen gjennom marginer på utestående lån. Underskuddet belastes statsbudsjettet to år etter at det er påløpt. I tillegg dekkes rentegodtgjørelse til Eksportfinans for den mellomværende perioden fram til utbetalingstidspunktet.

Resultater 2014

Tabellen under viser årlige utbetalinger av nye lån, saldo ved årsslutt og årlige underskudd i perioden 2009–2014. Det har ikke blitt betalt ut nye lån siden 2012.

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Utbetaling av nye lån i løpet av året (mrd. kroner)

14,4

2,7

6,2

0,1

0

0

Saldo ved årsslutt (mrd. kroner)

38,8

35,3

34,6

28,5

21,6

17,8

Årlige underskudd på avregningskontoen (inkl. renter, mill. kroner)

423,0

449,0

358,9

375,0

Det er usikkert hva resultatet på avregningskontoen for 2013 og 2014 vil kunne bli. Usikkerheten skyldes at Nærings- og fiskeridepartementet og Eksportfinans ASA er uenige om hvilke prinsipper som skal gjelde ved beregning av oppgjør ved førtidsinnfrielser av lån under 108-ordningen. Departementet og Eksportfinans har i 2015 også blitt uenige om størrelsen på forvaltningshonoraret som selskapet får for å forestå gjenværende forvaltning av 108-ordningen. Det er usikkert når eventuelle avklaringer vil kunne foreligge.

Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Tilskudd

100 500

106 895

108 000

71

Viderefakturerte utgifter

200

200

89

Valutatap

17 201

90

Utlån

25 117 158

20 000 000

15 000 000

Sum kap. 2429

25 234 859

20 107 095

15 108 200

Oppgaver og mål

Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som har som formål å forvalte en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester. Selskapets eneste oppgave er å drifte statens eksportkredittordning, jf. boks 4.13 nedenfor. Ordningen skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører med tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkredittordninger. Eksportkreditt Norge ivaretar hele prosessen med markedsføring, salg, behandling av søknader, utbetalinger og oppfølging av lån under eksportkredittordningen. Lånene står på statens balanse, og staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomheten. Det forventes i et normalår ikke tap på utlånssiden da alle lån er garantert og/eller sikret. Eksportkreditt Norge legger stor vekt på å sikre at det ikke oppstår tap i forbindelse med utlån gjennom korrekt dokumentasjon, kredittvurderinger, oppfølging av lån og etterlevelse av regelverk. Selskapets virksomhet er regulert bl.a. i eksportkredittloven og forskrift om eksportkredittordningen.

Styret i Eksportkreditt Norge har ansvar for selskapets virksomhet og resultater. I tillegg til eierskapsdialogen med Eksportkreditt Norge har departementet også en styringsdialog med selskapet knyttet til selskapets oppfølging av eksportkredittordningen og tilskudd til driften av denne.

Eksportkreditt Norge holder til i Oslo. Per 1. mars 2015 disponerte selskapet 46 årsverk.

Hovedmålet for Eksportkreditt Norge er å fremme norsk eksport gjennom konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv eksportfinansiering.

Med konkurransedyktig eksportfinansiering menes det at norske, offentlig støttede, kontraktsutløsende eksportkreditter skal tilbys på like gode vilkår som i våre konkurrentland og i samsvar med internasjonale avtaler. Eksportkreditt Norge skal bidra til å videreutvikle det internasjonale regelverket i samarbeid med departementet og fungere som et fagorgan for departementet i relevante eksportpolitiske spørsmål.

Med tilgjengelig eksportfinansiering menes et kjent tilbud fra et selskap med godt nasjonalt og internasjonalt omdømme. Tilbudet skal omfatte små og mellomstore norske eksportbedrifter og selskaper som utvikler ny kunnskap og teknologi.

Effektiv eksportfinansiering innebærer en effektiv organisering og drift av selskapet, inkludert søknadsbehandling. Selskapet skal også legge vekt på effektiv risikostyring, bl.a. knyttet til prising, etablering og oppfølging av lån.

Boks 4.13 Statens eksportkredittordning

Eksportkreditt Norge AS forvalter statens eksportkredittordning. Det innebærer at selskapet på vegne av den norske stat, tilbyr lån til kjøpere av norske eksportørers kapitalvarer og tjenester. Ordningen er rettighetsbasert. Vilkårene for å få lån, og vilkårene for selve lånet, reguleres bl.a. i den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement, og i forskrift om eksportkredittordningen. Dersom eksportkontrakten kvalifiserer for lån etter regelverket, vil Eksportkreditt Norge gi et tilbud om lån. For at tilbudet skal kunne omgjøres til et lån, må eksportør og kjøper tilfredsstille noen kriterier, bl.a. om å ta samfunnsansvar. Alle lån må være garantert av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og/eller en finansinstitusjon med god rating, eller sikret på annen måte i henhold til Eksportkreditt Norges kredittretningslinjer. Låntakere kan velge mellom to ulike rentetyper, den offentlig støttede fastrenten CIRR25 og en flytende markedsrente. Markedsrenten settes på kommersielle vilkår, men skal aldri settes lavere enn definerte minimumsrenter tilpasset fullt ut garanterte og langsiktige lån.

Selskapet forvalter eksportkredittordningen etter de krav som fastsettes gjennom statens styrende dokumenter. Eksportkredittordningens kontantstrømmer holdes adskilt fra Eksportkreditt Norges drift ved at kontantstrømmene fra ordningen går direkte gjennom statens konsernkontoordning i Norges Bank.

Resultater 2014

Selskapet var i 2014 gjennom sitt andre år med normal drift etter etableringen sommeren 2012.

Undersøkelser gjennomført av Oxford Research på oppdrag fra Eksportkreditt Norge, viser at selskapets produkter og tjenester ble oppfattet som både konkurransedyktige og godt tilpasset behovene i markedet i 2014. I en kundeundersøkelse svarte 76 pst. at deres prosjekter ikke ville blitt realisert, eller realisert i mindre skala, dersom Eksportkreditt Norge ikke hadde bidratt med finansiering. For hver krone i eksport, er det estimert at 36 øre ikke blitt realisert uten selskapets finansiering.

Figur 4.30 Utvikling i utlånssaldo under Eksportkreditt Norge AS 2012–2014

Figur 4.30 Utvikling i utlånssaldo under Eksportkreditt Norge AS 2012–2014

Kilde: Eksportkreditt Norge AS . Merk at kategorien «Skip og Skipsutstyr» inkluderer skip og skipsutstyr til olje- og gassnæringen.

Figur 4.31 Søknadsvolum under Eksportkreditt Norge AS 2012–2014

Figur 4.31 Søknadsvolum under Eksportkreditt Norge AS 2012–2014

Kilde: Eksportkreditt Norge AS. Merk at kategorien «Skip og Skipsutstyr» inkluderer skip og skipsutstyr til olje- og gassnæringen.

I løpet av 2014 utbetalte Eksportkreditt Norge 25,1 mrd. kroner i nye eksportrelaterte lån. Totalt hadde selskapet 196 lån under forvaltning til en samlet verdi på 60,9 mrd. kroner ved utgangen av 2014, mot henholdsvis 142 lån og 45 mrd. kroner i 2013. Selskapets utlån er særlig knyttet til eksporttransaksjoner innenfor olje-, gass- og maritime næringer. Målt i norske kroner var 42 pst. av utlånsporteføljen markedslån og 58 pst. CIRR-lån. Håndteringen av kredittrisikoen i porteføljen synes effektiv og i tråd med rammene for risikostyring. Selskapets forventninger til tap under porteføljen var svært lave ved utgangen av 2014 (0,0065 pst.) og godt innenfor måltallet departementet har satt for maksimale årlig tapsforventninger (0,02 pst). Det var ingen faktiske tap relatert til utlån i 2014.

Eksportkreditt Norge mottok 308 søknader om finansiering av eksportkontrakter til 54 land i 2014 mot 409 søknader og 53 land i 2013. Reduksjonen i antall søknader fra 2013 til 2014 var særlig knyttet til lavere aktivitetsnivå for nye eksportkontrakter innenfor olje og gass.

Selskapet arbeidet aktivt med å gjøre eksportkredittordningen kjent og tilgjengelig, også for andre næringer enn olje, gass og maritim. I 2014 lanserte Eksportkreditt Norge, i samarbeid med GIEK, en forenklet låneløsning for alle eksporttransaksjoner under 100 mill. kroner. Løsningen innebærer forenklede dokumentasjonskrav og samkjørte søknadsprosesser og skal bl.a. gjøre eksportkredittordningen mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter.

Videre bidro selskapet med verdifull faglig bistand til departementet for å opprettholde konkurransedyktigheten til eksportkredittordningen i 2014. Både i forbindelse med departementets arbeid for å vedlikeholde og videreutvikle den OECD-tilknyttede eksportfinansieringsavtalen, Arrangement, og i forbindelse med forhandlingene om en ny internasjonal eksportfinansieringsavtale som også inkluderer ikke OECD-land.

Vurdering av måloppnåelse

Samlet sett og på bakgrunn av resultatene som er omtalt ovenfor, mener departementet at Eksportkreditt Norge AS nådde målet sitt i 2014.

Prioriteringer 2016

Eksportkreditt Norge skal i 2016 videreføre virksomheten innenfor sine fastlagte mål. Selskapet skal sammen med GIEK fortsette å arbeide med å forenkle prosessene ovenfor kunder og samarbeidspartnere. Det er også en prioritering å øke kjennskapen til Eksportkreditt Norges tilbud, særlig hos små og mellomstore bedrifter og bedrifter innenfor fornybar industri.

Budsjettforslag 2016

Post 70 Tilskudd

Tilskuddet er selskapets eneste inntektskilde. Det skal sikre at selskapet kan betjene sine kunder på en profesjonell og effektiv måte, for å oppfylle sitt hovedmål om å fremme norsk eksport.

Tilskuddet dekker alle utgifter til administrasjon av selskapet og forvaltningen av utlånsvirksomheten, inklusiv lønn og personalkostnader, husleie, programvarelisenser, IKT-utgifter og eksterne tjenestekjøp. Tilskuddet skal også dekke utgifter forbundet med enkeltlån når slike kostnader ikke viderefaktureres til låntaker. Videre skal tilskuddet dekke selskapets arbeid med rådgiving til departementet.

I tider med usikkerhet i markedene er det å forvente at Eksportkreditt Norge vil oppleve økt kapasitetsbehov knyttet til oppfølging av lån hvor låntaker er eller forventes å komme i økonomiske vanskeligheter eller hvor lånet er i mislighold.

Det foreslås en bevilgning på 108 mill. kroner for 2016.

Post 71 Viderefakturerte utgifter

Før Eksportkreditt Norge inngår eller endrer låneavtaler, vil det ofte være behov for å innhente eksterne vurderinger for å sikre at vesentlige forhold ved lånet og lånedokumentasjonen er tilstrekkelig godt ivaretatt. Eksportkreditt Norge viderefakturerer normalt utgiftene til låntaker. Utleggene er ikke garantert av tredjeparter, og det kan forekomme enkelte mindre tap. Bevilgningen på posten skal dekke akkumulerte tap for slike utlegg, året etter at tapene inntreffer. Bevilgningen for viderefakturerte utgifter for 2016 skal dekke akkumulerte tap i 2015.

Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner for 2016. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2016.

Post 90 Utlån

Alle lånesøknader som oppfyller kravene i regelverket for eksportkredittordningen, jf. forskrift om eksportkredittordningen § 1, vil få tilbud om finansiering, jf. forslag til vedtak X, 3. I tillegg har selskapet i henhold til Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) anledning til å videreføre hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som kommer til marginreforhandling, og har også en oppgave i å sikre statens verdier i tilfeller hvor låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder lånet.

Det er knyttet usikkerhet til utbetalingsbehovet under ordningen. Posten gjelder nye låneutbetalinger, midlertidige utlegg for å sikre statens verdier i tilfeller hvor låntaker har betalingsproblemer og/eller misligholder og eventuelle låneovertakelser. Beste anslag er 15 mrd. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen med inntil 30 mrd. kroner,

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 15 mrd. kroner og en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen, men slik at samlede utbetalinger ikke overstiger 45 mrd. kroner jf. forslag til vedtak IV, 3.

Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2016.

Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning

En stor del av lånene under eksportkredittordningen utbetales i fremmed valuta. Svingninger i valutakursene kan medføre valutatap eller valutagevinster ved den enkelte avdragsinnbetaling. I henhold til Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS skal Eksportkreditt Norge ikke foreta sikringstransaksjoner på statens vegne. Valutatap og -gevinster under eksportkredittordningen budsjetteres ikke, men foreslås som tidligere ført direkte i statsregnskapet på kap. 2429, post 89 (valutatap) og kap. 5329, post 89 (valutagevinst), jf. forslag til vedtak V, 2.

Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

70

Gebyrer m.m.

47 821

60 000

30 000

89

Valutagevinst

304 241

90

Avdrag på utestående fordringer

15 022 441

11 900 000

10 200 000

Sum kap. 5329

15 374 503

11 960 000

10 230 000

Post 70 Gebyrer m.m.

Gebyrene for lån under eksportkredittordningen fastsettes i tråd med markedspraksis for tilsvarende lån og varierer bl.a. med kompleksiteten i den enkelte låneavtale og rollen Eksportkreditt Norge har som långiver. I tilfeller hvor Eksportkreditt Norge har rollen som agent, dvs. den som forestår den praktiske oppfølgingen overfor låntaker i låneforholdet, kan f.eks. selskapet ta et agentgebyr. For de indirekte kostnadene ved å binde likviditet til et lån, kan det videre påløpe en såkalt beredskapsprovisjon, og for arbeidet med å skrive ut og sette sammen lånedokumentasjonen kan det påløpe arrangementsgebyrer. Nivå på samlede gebyrinntekter vil, i tillegg til forhold ved den enkelte låneavtale, avhenge av antall lån som utbetales og hvor mange lån som innfris før tiden. Gebyrnivået skal ikke avhenge av låntakers rentevalg. Beste anslag for gebyrinntekter for 2016 er 30 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2016.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

I 2016 forventes det avdrag for totalt 10,2 mrd. kroner på lån under eksportkredittordningen. Beløpet består av forventede avdrag på eksisterende utestående saldo, avdrag på lån som forventes utbetalt framover og anslag på førtidsinnfrielser.

Avdragene følger fastsatte avdragsprofiler som normalt innebærer halvårlige avdrag. For lån i fremmed valuta føres avdrag til historisk kurs, mens valutatap og -gevinster som realiseres på bakgrunn av kurssvingninger, føres på egne poster, jf. omtale under kap. 2429 og forslag til vedtak V, 2.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 10,2 mrd. kroner i 2016. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2016.

Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2014

Saldert budsjett 2015

Forslag 2016

80

Renter

1 158 541

1 640 000

1 600 000

Sum kap. 5629

1 158 541

1 640 000

1 600 000

Post 80 Renter

Forventede renteinntekter fra statens samlede utlån under den statlige eksportkredittordningen er anslått til 1 600 mill. kroner. Renteinntektene er avhengig av utlånsvolum, valutakurs på innbetalingstidspunktet og renteutviklingen for det enkelte lån.

Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på 1 600 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endringer av budsjettet våren eller høsten 2016.

Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK er en statlig forvaltningsbedrift som har som formål å fremme norsk eksport og investeringer i utlandet gjennom å utstede garantier på vegne av den norske stat. GIEKs kontor ligger i Oslo, og organisasjonen disponerte 81 årsverk per 1. mars 2015. Nærings- og fiskeridepartementet har utnevnt et styre for GIEK som leder virksomheten på statens vegne. GIEK tilbyr primært garantier for langsiktige eksportlån. Garantiene gis i hovedsak til virksomheter som gir lån til kjøpere av norske eksportvarer og -tjenester, og innebærer at det er GIEK som tar risikoen for at kjøper ikke betaler. I tillegg tilbyr GIEK byggelåns- og kraftgarantier og utfører enkelte andre forvaltningsoppgaver.

GIEK har følgende mål:

  • GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og være et supplement til markedet

  • GIEK skal medvirke til at byggelån oppnås på forretningsmessige vilkår

  • GIEK skal medvirke til at langsiktige kraftavtaler inngås på forretningsmessige vilkår

  • GIEK skal oppfylle kravet om at den enkelte ordning skal gå i balanse på lang sikt inkludert eventuelle tapsfond

Oversikt over GIEKs garantiordninger

Aktive garantiordninger

  • Alminnelig garantiordning består i hovedsak av eksportgarantier for risiko knyttet til manglende betaling fra kjøper, enten det skyldes politiske forhold (f.eks. krig) eller kommersielle forhold (f.eks. konkurser). Garantier for investeringer (f.eks. investeringslån) gis bare for risiko knyttet til politiske forhold. Formålet med Alminnelig ordning er å fremme norsk eksport og norske investeringer i utlandet. Garantiordningen bidrar til at norske eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

  • Garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) brukes til å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til kjøpere med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. Formålet med U-landsordningen er å fremme investeringer i og eksport til land som av OECD er definert som lavere mellominntektsland, lavinntektsland og minst utviklede land. Ordningen skal bidra til at norske eksportører deltar i utviklingsfremmende prosjekter. Det er et grunnfond, som ikke er rentebærende, tilknyttet ordningen.

  • Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs (Byggelånsgarantiordningen) benyttes til å garantere for byggelån i forbindelse med bygging eller ombygging av skip, fartøy og innretninger til havs. Formålet med garantiordningen er å bidra gjennom risikoavlastning for private banker, til å sikre at norske skipsverft, offshoreverksteder og annen relevant virksomhet oppnår byggelån, og på den måten medvirke til å sikre økt aktivitet. Ordningen skal bidra til å gjøre norske verft mer konkurransedyktige ved å gi lettere tilgang på finansiering og øke kapasiteten i det norske finansmarkedet.

  • Garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft (Kraftgarantiordningen) benyttes til å garantere for finansiering i forbindelse med kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Ordningen skal medvirke til at kraftintensiv industri i Norge kan inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmessige vilkår.

GIEK forvalter også en beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring for Nærings- og fiskeridepartementet (jf. omtale under kap. 900, post 72) og en anbudsgarantiordning for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) (jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling, i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon).

GIEKs garantivirksomhet skal finne sted innenfor de rammer som settes av internasjonalt regelverk, herunder:

  • den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement on Officially Supported Export Credits»

  • EØS-avtalens regler om offentlig støtte

  • WTO regelverket, særlig «the Agreement on Subsidies and Countervailing Measures».

Garantiordninger under avvikling

  • Gammel alminnelig ordning, dvs. garantier gitt til og med 31. desember 1993.

  • Gamle særordninger, som inneholder fire særordninger som ble slått sammen fra 1999.

  • Garantiordning for eksport til og investeringer i det tidligere Sovjetunionen og de baltiske land (SUS/Baltikum-ordningen) for vedtak i perioden 1999–2002.

De gamle ordningene søkes avviklet med minst mulig utbetaling og størst mulig gjenvinning etter eventuell utbetaling under garantiene.

Boks 4.14 Endringer i GIEKs byggelånsgarantiordning

Regjeringen har som en del av den maritime strategien endret kravet om at kjøperen av skip måtte betale minimum 20 pst. av kontraktsverdien i løpet av byggeperioden. De nye reglene fra 1. mai 2015 åpner for at kjøperen kan betale mindre enn 20 pst. i løpet av byggeperioden. GIEK kan selv bestemme denne delen ut fra risikoen i den enkelte sak. Vilkåret blir nå mer i tråd med det de private bankene tilbyr. Endringen vil gi lettere tilgang til finansiering for norske verft, og bidra til at verftene blir mer konkurransedyktige.

Resultater 2014

Resultater for alle ordningene

Utestående garantiansvar for alle ordninger var på 89,3 mrd. kroner ved utgangen av 2014, som er en økning fra 81,9 mrd. kroner i 2013. Dette til tross for at garantier for 18,3 mrd. kroner ble innfridd før tiden i 2014. En viktig årsak til økningen var utviklingen i dollarkursen.

I 2014 ble det utbetalt i alt 203 mill. kroner som erstatning under garantier. Utestående fordringer i misligholdsaker (unntatt GIEK Kredittforsikring AS) utgjorde i alt 526 mill. kroner.

Figur 4.32 viser at olje og gass utgjorde 86 pst. av garantiansvaret i GIEKs samlede portefølje. I antall garantier var bransjefordelingen noe mer spredt.

Figur 4.32 Næringsfordelingen i GIEKs portefølje per 31.12.2014

Figur 4.32 Næringsfordelingen i GIEKs portefølje per 31.12.2014

Fordelingen er utført etter OECDs kategorier. Kategorien skipsfart inkluderer bare fartøy som ikke deltar i olje- og gassproduksjon. Reforsikring av GIEK Kredittforsikring AS er holdt utenfor.

Kilde: GIEK.

Tabell 4.34 viser fordeling av garantiansvar på GIEKs aktive ordninger og hvordan de ulike garantirammene var utnyttet ved utgangen av 2014.

En stor del av garantiene er i utenlandsk valuta, spesielt dollar. Beløp for søknader og det som er bundet under rammen angitt i norske kroner, vil dermed variere med endringer i valutakursene. Ved utgangen av 2014 utgjorde garantier for beløp i amerikanske dollar omtrent 70 pst. av GIEKs portefølje.

Tabell 4.34 Utnyttelse av garantirammene per 31. desember 2014

(i mill. kroner)

Ordning

Garantiramme

Gjeldende tilbud om garanti

Utestående garantiansvar

Bundet under rammen

Gjeldende søknader

Nytt garantiansvar i 2014

Antall nye garantier i 2014

Alminnelig garantiordning

145 000

38 656

88 3161

127 5432

18 282

20 666

161

U-landsordningen

3 150

0

4773

4773

1 052

0

0

Byggelånsgarantiordningen

5 000

1 495

519

2 014

0

719

2

Kraftgarantiordningen

20 000

0

0

0

565

0

0

1 Inkluderer Gammel alminnelig ordning og reforsikring av GIEK Kredittforsikring.

2 Inkluderer gjeldende tilbud om garantier (tilsagn), utestående garantiansvar for både Alminnelig garantiordning og Gammel alminnelig ordning, reforsikring av GIEK Kredittforsikring og ubenyttet del av rammeavtaler for bonds.

3 Inkluderer reforsikring av GIEK Kredittforsikrings eksponering mot Ukraina.

Tabell 4.35 Årsresultat for aktive garantiordninger per 31. desember 2014

(i 1 000 kr)

Ordning

Premie og andre inntekter

Resultat før avsetninger og nedskrivning

Tapsavsetning (netto endring avsetninger og nedskrivning)

Overføring til staten

Finanskostnader

Resultat 2014

Alminnelig garantiordning

1 543 386

1 398 864

609 429

01

35 0002

754 435

U-landsordningen

25 516

24 711

75 005

0

-50 294

Byggelånsgarantiordningen

24 368

18 301

-15 038

0

33 339

Kraftgarantiordningen

53

-366

0

0

-366

1 Det er ikke betalt ut utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS i 2014.

2 Stortinget vedtok i 2014 at aksjeposten i GIEK Kredittforsikring AS skulle overføres til NFD fra 1. januar 2015. Aksjene ble tilbakeført til NFD uten vederlag og dermed nedskrevet med 35 mill. kroner til 0 kroner i GIEKs regnskap for 2014.

Bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og være et supplement til markedet

I løpet av 2014 bidro GIEK til eksportkontrakter til en verdi av 28,5 m