Del 1
Innledende del

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn for vår felles velferd. Skal vi ruste Norge for framtiden, må vi legge til rette for at bedrifter lykkes. Bare slik kan vi trygge arbeidsplasser og finansiere velferdsordningene framover. Å styrke landets konkurransekraft er derfor ett av regjeringens åtte satsingsområder.

Gjennom flere tiår har petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Etterspørselen fra næringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Selv om petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi også i tiår framover, vil den bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for norsk økonomi får flere ben å stå på.

Regjeringen vil fortsette arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og kompetent arbeidsstyrke. Regjeringen vil fortsette arbeidet med forenkling av regelverk og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitet og god ressursutnyttelse.

Regjeringen vil bidra til å skape morgendagens jobber gjennom satsing på kunnskap, forskning og innovasjon. Regjeringen fortsetter også gjennomføringen av skattereformen og reduserer skattene. Slik tas Norge trygt gjennom den langsiktige omstillingen.

Regjeringen legger fram et forslag til statsbudsjett for 2018 som legger til rette for omstilling mot et mer innovativt, kunnskapsbasert og mangfoldig næringsliv. Budsjettet legger til rette for mer verdiskaping, bl.a. ved å støtte testing og utvikling av ny teknologi og ved å legge til rette for vekst og internasjonalisering.

Regjeringen foreslår å styrke forskningsprogrammene om muliggjørende teknologier (nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser) med 30 mill. kroner over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til forslag om å øke bevilgningen med 30 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Regjeringen legger til rette for at norske industribedrifter får tilgang til infrastruktur og forskerkompetanse som er nødvendig for å få gjennomført gode forsknings- og innovasjonsprosjekter. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 15 mill. kroner for å innlemme Sintef Raufoss i basisfinansieringsordningen.

Tilskudd til testfasiliteter ble introdusert i statsbudsjettet for 2017. Det foreslås at bevilgningen til ordningen økes med 50 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018.

Regjeringens havstrategi peker på at det er mangel på virkemidler til større demonstrasjonsprosjekter og kommersialisering til maritime og marine næringer. For å støtte opp om gode prosjekter som ellers ikke ville ha blitt realisert, foreslår regjeringen en bevilgning på 30 mill. kroner for å støtte marine og maritime pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til et nytt senter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø.

Regjeringen foreslår å styrke havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter med 14 mill. kroner. Det foreslås også å bevilge 11 mill. kroner til forskningstokt i Antarktis.

Forskningsinstituttene under Nærings- og fiskeridepartementet i Bergen har i dag lokaler som er spredt på flere steder og har en bygningsmessig standard og kapasitet som ikke i tilstrekkelig grad er rustet for å ivareta dagens eller framtidige behov. Det har vært gjennomført konseptvalgutredning og kvalitetssikring av framtidige behov, og regjeringen har besluttet å utrede videre samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i nybygg. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til videre utredning i 2018.

Innovasjon Norges Invest in Norway-funksjon har vist seg å være et godt og effektivt virkemiddel for å håndtere henvendelser fra internasjonale investorer som vurderer etablering i Norge. Det foreslås å øke bevilgningen til dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen til Innovasjon Norge med 10 mill. kroner for å styrke Norges profil som en ledende havnasjon.

Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til Innovasjon Norges ordning Globalt vekstprogram med 10 mill. kroner. Programmet skal styrke norsk verdiskaping gjennom økt eksport og kommersialisering av bedrifter med internasjonalt vekstpotensial.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Innovasjon Norges arbeid med klyngene med 10 mill. kroner for å forsterke innovasjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjonsmiljøer.

Det foreslås at det bevilges 200 mill. kroner i kapital til det nye investeringsselskapet «Fornybar AS», og at selskapet i 2018 kan forplikte invsteringer for ytterligere 200 mill. kroner som kommer til utbetaling senere år. Regjeringen vil foreslå at bevilgningene blir trappet ytterligere opp i lys av selskapets virksomhet og investeringsmuligheter.

For å sikre tilstrekkelig kapitaltilgang og like konkurransevilkår når redere skal vurdere hvor de vil få bygget skip, foreslår regjeringen at det i 2018 opprettes en midlertidig markedsmessig låne- og garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Ordningen skal forvaltes av GIEK og Eksportkreditt Norge, og det foreslås en garantiramme på 10 mrd. kroner for ordningen i 2018.

I 2017 ble det etablert en egen tilskuddsmodell under tilskuddsordningen for sjøfolk hvor det gis uavkortet tilskudd for arbeidstakere på NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart som frakter olje, gass, kjemikalier eller ro/ro-last. Til sammen foreslås det en bevilgning på om lag 2 030 mill. kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk i 2018. Tilskuddsordningen er et viktig skipsfartspolitisk virkemiddel som bidrar til å sikre norsk maritim kompetanse og konkurransedyktige rammevilkår for næringen.

For å oppnå stabil og effektiv drift i Brønnøysundregistrene og bedre samhandling mellom offentlig sektor og næringslivet, utvikles nå registerplattformen. I statsbudsjettet for 2018 foreslås det en bevilgning på 55 mill. kroner til modernisering av Altinn. Dette gir grunnlag for enklere rapportering fra næringslivet, gjenbruk av informasjon og ytterligere digitalisering av offentlige tjenester.

1.1 Oppgaver og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige, generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringen av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som skatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets hovedmål er «størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bærekraftige rammer». Delmålene er «effektiv bruk av samfunnets ressurser», «økt innovasjon og omstillingsevne» og «bedrifter som lykkes i internasjonale markeder».

Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet:

• Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganer, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og enkelte andre tilskudd.

• Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, nukleær virksomhet, romvirksomhet og forvaltningsrettet marin forskning.

• Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.

• Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbytte fra aksjer i selskaper hvor statens eierandel forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

FN har vedtatt nye bærekraftmål som gjelder fra 2016. Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling sentralt, sammen med tilrettelegging for innovasjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. Innenfor fiskeriministerens område er målene om bærekraftig forvaltning av hav og marine ressurser særlig viktige, sammen med arbeidet for matsikkerhet og ernæring. Oppfølgingen av bærekraftmålene under Nærings- og fiskeridepartementets område er nærmere omtalt i kap. 8.

1.2 Utviklingen i norsk økonomi

De siste årene har utviklingen i norsk økonomi vært preget av lavere oljepris, fall i petroleumsinvesteringene og endringer i næringsstrukturen.

Aktiviteten i fastlandsøkonomien har imidlertid tatt seg opp den siste tiden, og veksten øker raskere enn det som var forventet i fjor høst. Samtidig har arbeidsledigheten beveget seg nedover. Lave renter, bedret kostnadsmessig konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har vært drivkrefter bak omslaget.

I industrien har veksten i verdiskapingen blitt trukket opp av bl.a. utviklingen i råvareindustrien. I de delene av industrien som leverer til petroleumsnæringen flater aktivitetsfallet ut. I bl.a. bygg og anlegg og reiseliv har veksten holdt seg oppe. Mye tyder på at norsk økonomi har lagt det verste bak seg. Det ventes at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg videre opp i tiden framover, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2018.

Kilde: SSB og OECD

Arbeidsledigheten i områder hvor mange er sysselsatt i petroleumsrelaterte næringer er fremdeles høyere enn før, men ledigheten går ned i hele landet. Til tross for at sysselsettingen i petroleumsrelaterte næringer har falt, har samlet sysselsetting i Norge økt. Det viser at det har vært en oppgang i sysselsetting som ikke er knyttet til petroleum. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mesteparten av denne oppgangen har kommet i næringslivet. Befolkningen stiger imidlertid raskere enn sysselsettingen, og sysselsettingsraten har falt i nær ti år.

Den økonomiske politikken brukes aktivt for å påvirke utviklingen i norsk økonomi. Norges Bank holder styringsrenten lav, og sammen med ekspansiv finanspolitikk har dette trukket opp veksten i innenlandsk etterspørsel.

Svakere krone er en fordel for store deler av norsk næringsliv, og legger til rette for vekst i eksportbedrifter og i bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. Svak krone gir, sammen med høye priser, god lønnsomhet bl.a. i sjømatnæringen. Reiselivsnæringen drar også nytte av den svake kronen og opplever økt etterspørsel.

Den videre utviklingen i norsk økonomi vil bl.a. påvirkes av utviklingen i prisene på olje og gass, og hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på eventuelle endringer i disse prisene. Som en liten, åpen økonomi er utviklingen i verdensøkonomien viktig for Norge. Veksten i internasjonal økonomi ventes framover særlig å bli drevet av framvoksende økonomier, selv om oppgangen i disse landene har blitt lavere de siste årene. Dersom veksten i framvoksende økonomier skulle gå ytterligere ned, vil det kunne få store ringvirkninger i verdensøkonomien. Videre er det knyttet usikkerhet til den økonomiske politikken i USA, konsekvensene av brexit og hvor raskt den økonomiske aktiviteten i EU vil ta seg opp framover.

Norsk næringsliv har de siste årene vist seg omstillingsdyktig. Det er mange eksempler på at den høye kompetansen fra petroleumsnæringen nyttes andre steder. Videre har mange virksomheter som er rammet av lavere aktivitet i petroleumsnæringen funnet nye markeder. En rekke andre forhold, bl.a. aldrende befolkning og klimautfordringer, forsterker Norges langsiktige omstillingsbehov. Den videre utviklingen i norsk økonomi avhenger derfor av at omstillingstakten holdes på minst samme nivå.

1.3 Prioriteringer på næringsministerens område

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og innovasjon

Det meste av forskning og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i mange sammenhenger. Forskning som utføres og finansieres av en virksomhet kan skape verdier for andre virksomheter. I slike tilfeller kan offentlig støtte til forskning bidra til mer forskning og større samlet verdiskaping. Det foreslås derfor midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på fornyelse og forbedring enn det ellers ville gjort.

Det ventes at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg opp i tiden framover. Tiltakspakken i 2017-budsjettet som skulle bedre den akutte situasjonen etter oljeprisfallet er tatt ut av budsjettet for 2018. I tillegg er det nye isgående forskningsfartøyet ferdigstilt. Dette bidrar til at de totale bevilgningene til forskning og innovasjon går ned i 2018. Selv om noen ordninger reduseres når tiltakspakken fases ut, har bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon i sum økt betydelig de siste årene. Regjeringen foreslår å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon for å sikre langsiktig konkurransekraft og omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv.

Regjeringen vil føre en offensiv politikk for å medvirke til grønn omstilling av norsk økonomi og arbeider med en strategi for grønn konkurransekraft for å ruste Norge og næringslivet for en lavutslippsframtid. Regjeringen legger fram en strategi for grønn konkurransekraft i forbindelse med statsbudsjettet for 2018.

De siste årene er bevilgningene til tiltak for å legge til rette for innovasjon og omstilling økt betydelig, bl.a. gjennom økte midler til etablerertilskudd, miljøteknologi, bioøkonomi, pre-såkornfond, FORNY2020 og bedriftsrettet forskning gjennom bl.a. BIA-programmet. Det er gjennomført tiltak for å styrke næringslivets kapitaltilgang, ved at Innovasjon Norges låne- og garantirammer er økt og det er bevilget midler til nye såkornfond. I tillegg er det gjort forbedringer i Skattefunnordningen. Norge deltar også med midler i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, som utfyller den nasjonale virkemiddelporteføljen. Perspektivmeldingen og industrimeldingen peker på at teknologiske endringer stiller krav til omstilling i bedriftene og at det eksisterende virkemiddelapparatet generelt sett er godt tilpasset utfordringene norsk næringsliv står ovenfor.

Regjeringen foreslår tiltak for omstilling som skal få fram de beste forsknings- og innovasjonsprosjektene.

• Det foreslås en særskilt satsing på støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter i maritim og marin sektor. Satsingen skal støtte opp om gode prosjekter i marin og maritim næring som ellers ikke ville ha blitt realisert gjennom fullskala testing av prosjekter i en fase med høy risiko som ikke kan bæres av næringen alene.

• Det foreslås å øke bevilgningen til tilskudd til testfasiliteter. Ordningen skal finansiere etableringen av flerbruksanlegg for testing av ny teknologi og nye produksjonsmetoder.

• Det foreslås å øke avsetningen til Invest in Norway under Innovasjon Norge, som er et virkemiddel for å håndtere henvendelser fra internasjonale investorer som vurderer etablering i Norge.

• Det foreslås også å styrke Innovasjon Norges ordning Globalt vekstprogram, som skal styrke norsk verdiskaping gjennom økt eksport og kommersialisering av bedrifter med internasjonalt vekstpotensial.

• Det foreslås å styrke forskningsprogrammene om muliggjørende teknologier (nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser). Dette er brede teknologiområder som kommer mange næringer til gode.

En bærekraftig industri

Industrien er i kontinuerlig endring, og over tid har strukturen forandret seg mye. Endring av økonomiske rammebetingelser, ny teknologi, endringer i organisasjonsformer og skiftende etterspørsels- og konkurranseforhold medfører at noen industrigrener vokser, mens andre får redusert betydning. I en tid med store endringsbehov i økonomien, vil regjeringen prioritere politikk som fremmer omstilling og bidrar til å skape nye arbeidsplasser. Regjeringen har i Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende (industrimeldingen) fremmet tiltak for å legge til rette for en bærekraftig industri, bidra til velfungerende kapitalmarkeder, sikre tilgang på kompetanse, fremme deling og overføring av kompetanse, og satse videre på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.

Global oppvarming er en av de store utfordringene i vår tid og kan bare løses gjennom en bred internasjonal dugnad. Industrien har en særskilt rolle å spille som leverandør av klimavennlige løsninger både i Norge og internasjonalt, men har også betydelige egne utslipp. Det er foretatt betydelig utslippskutt i industrien de siste 30 årene. Nye vesentlige reduksjoner vil kreve til dels betydelige teknologigjennombrudd. For å bidra til dette er det viktig med samhandlingen mellom relevante kompetansemiljøer i og rundt industrien og virkemiddelapparatet. Regjeringen vil derfor etablere samhandlingsforumet Prosess21. Hovedoppgaven til Prosess21 vil være å vurdere hvordan vi best kan få til en utvikling i retning av minimale utslipp og bærekraftig vekst fra en prosessindustri som opererer i sterk internasjonal konkurranse, og som leverer miljøprodukter for andre næringer i inn- og utland.

Regjeringen vil samtidig legge til rette for at norsk kraftintensiv industri har gode rammevilkår. CO₂-kompensasjonsordningen for kraftkrevende industri bidrar til å motvirke faren for karbonlekkasje. Regjeringen arbeider inn mot EU for å sikre en best mulig CO₂-kompensasjonsordning for norsk kraftkrevende industri, også etter 2020. Regjeringen har ingen planer om å avvikle ordningen.

Økt og mer effektiv og lønnsom utnyttelse av fornybare biologiske ressurser, er også et viktig ledd i overgangen til et lavutslippøkonomi. Gjennom videre oppfølging av bioøkonomistrategien vil regjeringen legge til rette for ønsket utvikling på området.

Tilgang på kapital er en viktig forutsetning for utvikling og omstilling av næringslivet. Mye tyder på at det i sum ikke er mangel på kapital i Norge, men særlig små og mellomstore bedrifter kan tidvis oppleve det som utfordrende å få kontakt med investeringsvillig kapital. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere om forventet lønnsomme prosjekter i Norge har tilstrekkelig tilgang til kapital. Regjeringen foreslår også at det i 2018 opprettes en midlertidig markedsmessig låne- og garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Ordningen er treårig og skal evalueres.

Den økende digitaliseringen og utviklingen av nye digitale teknologier som kunstig intelligens, tingenes internett og virtuell virkelighet skaper nye muligheter og påvirker hvordan bedrifter, logistikk og verdikjeder organiseres og hvordan bedrifter utvikler relasjoner til kundene. Dette kan endre norsk industri og øvrig næringsliv slik vi kjenner det ved at produkter, tjenester og produksjonsprosesser digitaliseres og industriproduksjon automatiseres. Regjeringen vil fremme digitalisering i næringslivet, og har som følge av dette initiert en strategiprosess for økt digitalisering i hele bredden av næringslivet, kalt Digital-21. Formålet er å etablere en helhetlig og samlende strategi på tvers av ulike næringer og bransjer, slik at næringsliv og kunnskapsmiljøer kan samle seg om felles strategiske mål og tiltak. Det er i tillegg etablert et forum for samarbeid mellom myndigheter, industrien og kunnskapsmiljøer der det skal legges til rette for drøftinger rundt digitalisering i industrien.

I tråd med anbefalingene i industrimeldingen foreslår regjeringen å styrke forskningsprogrammene på muliggjørende teknologier (nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser). En forsterket satsing på muliggjørende teknologier kan lette den omstillingen næringslivet nå står overfor, bl.a. knyttet til digitalisering, robotisering og avanserte produksjonsprosesser. GIEKs tilbud av eksportgarantier under Alminnelig garantiordning ble i 2017 utvidet til også å omfatte långivergarantier på markedsmessige vilkår for eksportrelaterte investeringer i Norge. Det kan bli gitt garantier for lån som skal bli brukt til investeringer i f.eks. produksjonslokale, -maskiner og -utstyr i Norge. Det er et krav at investeringene skal utløse eksport, ved at investeringen direkte eller indirekte er eksportrelatert.

Regjeringen legger til rette for at norske industribedrifter får tilgang til infrastruktur og kompetanse som er nødvendig for å få gjennomført gode forsknings- og innovasjonsprosjekter. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å styrke basisfinansieringen til de teknisk industrielle instituttene med 15 mill. kroner og katapultordningen i Siva med 50 mill. kroner.

Havnæringene

Norge er en av verdens ledende havnasjoner med kompetent arbeidskraft, sterke og innovative bedrifter, ledende forskningsmiljøer og gode, naturgitte forutsetninger. Havnæringene (maritim næring, sjømatnæringen og petroleumsnæringen) skaper til sammen verdier for om lag 760 mrd. kroner årlig og sysselsetter over 250 000 personer1.

Norge har et godt utgangspunkt for videre utvikling av de havbaserte næringene. Samarbeid på tvers av disse næringene kan gi betydelige muligheter for videre vekst i maritim-, sjømat- og petroleumsnæringene. Videre kan det gi grobunn for utvikling av ny, havbasert industri. Regjeringen la i februar 2017 fram havstrategien «Ny vekst, stolt historie». Strategien samler regjeringens satsing på de norske havnæringene. Regjeringens hovedmål er å bidra til størst mulig samlet bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene.

For å nå dette målet vil regjeringen arbeide langs tre spor: For det første vil regjeringen bidra til gode rammebetingelser gjennom å videreføre og videreutvikle en effektiv, forutsigbar og kunnskapsbasert regulering av havnæringene. For det andre vil regjeringen legge til rette for kunnskaps- og teknologiutvikling i havnæringene gjennom forskning, innovasjon, utdanning og kompetanse. For det tredje vil regjeringen styrke de norske havnæringenes internasjonale konkurransekraft gjennom å bistå i arbeidet med markedsadgang, internasjonalisering og profilering av havnæringene. I 2018 foreslås det en satsing på støtte til marine og maritime demonstrasjon- og piloteringsprosjekter, å videreføre tiltak som bidrar til økt kunnskaps- og teknologiflyt på tvers av havnæringene, og å styrke Norges profil som ledende havnasjon.

Maritim næring

Maritim næring er blant Norges mest globale og innovative næringer, og den norske maritime klyngen består av en komplett verdikjede med bredde i både kunnskap, produkter og tjenester. Næringen har vesentlig betydning for lokal og regional verdiskaping og sysselsetting, og står for om lag 100 000 arbeidsplasser og 175 mrd. kroner i verdiskaping. Deler av næringen har de siste årene opplevd betydelige utfordringer som følge av lavere oljepris og redusert etterspørsel etter tjenester og produkter til petroleumsnæringen. Samtidig er næringen innovativ og omstillingsdyktig og mange rederier, verft og leverandører ser mot nye segmenter utenfor petroleumsmarkedet.

Regjeringen la i 2015 fram den maritime strategien Maritime muligheter – blå vekst, grønn fremtid. Strategien sammenfatter regjeringens maritime politikk og omfatter en rekke tiltak som skal sikre den maritime næringen forutsigbare og framtidsrettede rammevilkår.

Regjeringen arbeider for å opprettholde norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg, bl.a. gjennom en konkurransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. I 2017 er det etablert en egen tilskuddsmodell med uavkortet tilskudd for arbeidstakere på NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart som frakter olje, gass, kjemikalier eller ro/ro-last. Til sammen foreslås det en bevilgning på om lag 2 030 mill. kroner til sysselsetting i norsk skipsfartsnæring i 2018.

Regjeringen vil i 2018 videreføre arbeidet for en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre, gjennom forenkling og videre utvikling av digitale løsninger i Sjøfartsdirektoratet og et oppdatert regelverk som legger til rette for innovasjon og teknologiutvikling i næringen. Det foreslås å øke bevilgningen til Sjøfartsdirektoratet for å styrke kompetansen knyttet til nye innovative løsninger. Målet er bl.a. en forutsigbar og effektiv prosess for godkjenning av skip som bygges med innovativ teknologi.

Regjeringen har gjennomført forbedringer i eksportfinansieringstilbudet som skal bidra til å gjøre norske verft og utstyrsleverandører mer konkurransedyktige. I 2017 har regjeringen åpnet for at Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge kan finansiere krillfartøy som skal gå i utenriksfart, som bygges i Norge og selges til norske kjøpere. Det er også presisert at GIEK og Eksportkreditt Norge kan finansiere norske selskapers kjøp av offshore havmerder fra norske verft. Regjeringen forslår at det i 2018 opprettes en midlertidig markedsmessig låne- og garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Formålet vil være å bidra til at norske redre oppnår finansiering på markedsmessige vilkår og dermed medvirke til økt aktivitet for norske skipsverft. Ordningen skal forvaltes av GIEK og Eksportkreditt Norge. Ordningen vil være en midlertidig treårig ordning som skal evalueres. Regjeringen foreslår en garantiramme på 10 mrd. kroner for ordningen i 2018.

Regjeringen vil i 2018 legge fram en melding til Stortinget om sikkerhet til sjøs. Meldingen skal også omtale ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt.

Regjeringen vil stimulere til mer forskning, utvikling og innovasjon innen maritim næring og på tvers av ulike havbaserte næringer. Miljøvennlig skipsfart er et prioritert område i regjeringens klimapolitikk. Regjeringen vil i 2018 fortsette å prioritere miljøvennlig skipsfart ved å legge til rette for utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi og grønn omstilling i maritim næring.

Gjennom globalt, regionalt og bilateralt samarbeid arbeider norske myndigheter for å sikre mest mulig enhetlige globale krav til den maritim næringen. Arbeidet for strenge krav til sjøsikkerhet, miljø og sosiale standarder, åpne markeder og frihandel er viktige innsatsområder.

Reiselivsnæringen

Reiselivet er i vekst, både globalt og nasjonalt. Oppgangen i norsk reiseliv de siste årene har i hovedsak kommet fra utenlandsmarkedet. Et økt antall reisende på verdensbasis gjør at den norske reiselivsnæringen har potensial til fortsatt vekst. Regjeringen vil at norske reiselivsbedrifter utnytter det økte potensialet i markedet på en lønnsom og bærekraftig måte.

I Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig redegjør regjeringen for muligheter og utfordringer i norsk reiseliv, og presenterer regjeringens politikk for reiselivsnæringen. Regjeringen prioriterer innsatsen på fem sentrale områder; gode generelle rammebetingelser, et bærekraftig reiseliv, styrket samordning, profileringen av Norge som reisemål, og kunnskap og kompetanse i reiselivet.

Regjeringen vil bidra til å styrke samarbeidet innenfor reiselivet, bl.a. ved å utarbeide en strategi for kultur og reiseliv. Videre vil regjeringen videreføre forskning på reiseliv, og måle effekten av profileringsarbeidet finansiert med statlige midler. Regjeringen vil også sette i gang en prosess med å koordinere tilsyn og tilsynsordninger, slik at reiselivsnæringens administrative belastning knyttet til tilsyn reduseres.

I Reiselivsmeldingen, Meld. St. 19 (2016–2017), ble det varslet at regjeringen tar sikte på i statsbudsjettet for 2018 å foreslå lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Det vises til Prop. 1 LS (2017–2018) punkt 4.2 for nærmere omtale.

Aktivitet og omstilling på Svalbard

Ett av hovedmålene i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Selv om kulldriften har vært kjerneaktivitet og drivkraft i den lokale økonomien, har Longyearbyen fått et vesentlig mer variert næringsliv de siste 20 årene. Den største aktiviteten på Svalbard i dag er knyttet til bergverksvirksomhet, forskning, undervisning, romrelatert virksomhet, reiseliv og offentlig virksomhet. Etter ulike eiendomskjøp de siste årene, eier nå staten ved Nærings- og fiskeridepartementet, direkte eller indirekte gjennom statlige selskaper, 99,5 pst. av all grunn på Svalbard.

Regjeringen foreslår at driftshvilen i Svea/Lunckefjell avsluttes, og at det settes i gang opprydding etter gruvevirksomheten. Det vises til omtale under programkategori 17.40 Statlig eierskap og kap. 900, post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell.

Det skal utarbeides en egen nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard. Målet med strategiarbeidet er å innhente innspill og vurderinger fra ulike aktører som grunnlag for en gjennomgang av hvilket potensial som finnes for næringsutvikling på Svalbard på lengre sikt. Nærings- og fiskeridepartementet leder strategiarbeidet. Som følge av Innovasjon Norges tilstedeværelse og engasjement på Svalbard, har Innovasjon Norge fått prosjektlederansvaret for å utarbeide en innspillsrapport, som grunnlag for utarbeidelse av strategien. Det tas sikte på å legge fram strategien i løpet av 2018.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Forenkle regelverk og redusere kostnadene for næringslivet

Regjeringen bygger sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Gründere, bedriftseiere og ansatte skal kunne bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på administrasjon og rapportering til det offentlige.

Regjeringen vil gjøre hverdagen til næringsdrivende, privatpersoner og frivillige organisasjoner enda enklere.

Nærings- og fiskeridepartementet har organisert et forenklingsprosjekt som samarbeider med hele forvaltningen for å identifisere tiltak og sikre at tempoet i arbeidet holdes oppe. Regjeringen har siden den tiltrådte gjennomført 79 forenklingstiltak. Regjeringen etablerte våren 2016 et uavhengig regelråd som skal vurdere nye forslag til regelverk. Regelrådet skal vurdere om konsekvensene for næringslivet av nye regler er tilstrekkelig kartlagt, og om reglene er utformet slik at de når sitt mål til en relativt lav kostnad for næringslivet.

En viktig forutsetning for forenklingsarbeidet er informasjonen og infrastrukturen som Brønnøysundregistrene med Altinn tilbyr. Digitale tjenester frigir verdifull tid både for bedriftene og i forvaltningen. Norge ligger langt framme internasjonalt når det gjelder elektronisk rapportering fra bedrifter til det offentlige. Brønnøysundregistrenes arbeid med å forbedre Altinn og utvide det digitale tjenestetilbudet fra det offentlige skal derfor videreføres og utvides. Regjeringen foreslår å bevilge 55 mill. kroner til modernisering av Altinn. Det skal tilbys flere digitale tjenester via Altinn, og det arbeides med å gjøre disse tilgjengelige på ulike digitale plattformer, som nettbrett og smarttelefon og gjennom direkte integrasjon med næringslivets egne IKT-systemer.

De totalt 17 registrene som Brønnøysundregistrene forvalter inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter allmenheten eller myndighetene har behov for.

Oppdatert, lett tilgjengelig informasjon med høy grad av notoritet er en forutsetning for effektiv etablering og drift av foretak og foreninger og gir næringslivet tilgang til kreditt gjennom pantsettelse av løsøre. Registrene som forvaltes av Brønnøysundregistrene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til oppdaterte opplysninger om bedriftene som forbrukere og næringsliv handler med. Korrekte og tilgjengelige opplysninger i registrene er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmennheten.

Informasjonen som er samlet i Enhetsregisteret og de andre registrene er i hovedsak åpent tilgjengelig for alle. Den grunnleggende informasjonen om alle registrerte enheter kan hentes gratis i de digitale løsningen i Brønnøysundregistrene.

Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlovgivningen

Sammenslutnings- og registerlovgivningen danner en vesentlig del av rammen næringslivet driver virksomheten innenfor. Hvordan regelverket er utformet har stor betydning for etablering, drift og utvikling av foretakene. Regjeringen vil forbedre rammeverket for næringslivet ved å utvikle sammenslutnings- og registerlovgivningen slik at dette blir et tydelig og forutsigbart regelverk, egnet til å fremme verdiskaping i norske bedrifter.

For å oppnå dette må sammenslutnings- og registerlovgivningen utformes slik at regelverket ikke forhindrer gjennomføring av effektiviseringstiltak den teknologiske utviklingen muliggjør. Samtidig må sammenheng og konsistens mellom selskapslovgivningen og annet regelverk ivaretas.

Konkurransepolitikk

Konkurransepolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk. Konkurranse fremmer innovasjon og vekst, bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med bedre kvalitet og lavere priser. Dette gjør også at norske bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Velfungerende markeder sikres best gjennom en streng konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken, inkludert konkurransereglene, reglene om offentlige anskaffelser og reglene om offentlig støtte.

Det er etablert en uavhengig klagenemnd for konkurransesaker i 2017. Dette styrker Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan.

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, vil være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet også i 2018.

Regjeringen vil utvikle en helhetlig anskaffelsespolitikk og legge til rette for bedre og mer effektive offentlige anskaffelser. Det er planlagt å legge fram en melding til Stortinget om offentlige anskaffelser våren 2018.

Anskaffelsesregelverket har gjennomgått en revisjon og trådte i kraft 1. januar 2017. De nye reglene er mer fleksible, reduserer rettslige uklarheter og redusere administrative byrder. Det er viktig med en effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket. Håndhevelsen av alvorlige brudd på regelverket er styrket gjennom at Klagenemnda for offentlige anskaffelser fra 1. januar 2017 har fått tilbake myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkte anskaffelser.

Regjeringen satte sommeren 2016 ned en ekstern arbeidsgruppe som skal utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlig og privat virksomhet, og vurdere tiltak som kan sikre like konkurransevilkår mellom offentlig og privat virksomhet når de er i samme marked. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 1. januar 2018. Det vil være en prioritert oppgave for Regjeringen å følge opp rapporten i 2018, slik at det kan sikres like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører i samme marked, samtidig som det sikres at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.

Statlig eierskap

Verdiskaping er det overordnede målet for staten som eier. For selskaper der staten har forretningsmessige mål med eierskapet er målet høyest mulig avkastning over tid på investert kapital. For selskaper der staten hovedsakelig har sektorpolitiske mål med eierskapet er ambisjonen at målene skal nås mest mulig effektivt.

Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen, og direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Regjeringen er åpen for å redusere statens direkte eierskap i selskaper hvor det ikke er særskilte grunner for statlig eierskap og foreslår at gjeldende fullmakter til å kunne redusere statens eierskap videreføres i 2018.

Norge vil uansett ha et betydelig statlig eierskap i overskuelig framtid. Det er derfor avgjørende at den statlige eierskapsutøvelsen videreutvikles og profesjonaliseres ytterligere, for at fellesskapets verdier til enhver tid skal forvaltes på best mulig måte. Regjeringen skal føre en ansvarlig statlig eierskapspolitikk som gir rom for både eiermangfold og verdiskaping. Regjeringen er åpen for strategiske initiativer og transaksjoner som kan bidra til verdiutvikling i selskaper med statlig eierandel. Forutsetningen er at dette kan gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar statens mål med eierskapet.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Markedsadgang og eksport

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere for varer, tjenester og investeringer. Landet utløste den 29. mars 2017 artikkel 50 i traktaten om Den europeiske union, som regulerer utmeldelse av EU. Storbritannia og EU har inntil to år til å forhandle en utmeldingsavtale, med mindre de blir enige om å forlenge forhandlingsperioden. Norge er ikke part i forhandlingene, men blir direkte berørt ved at Storbritannia også forlater EØS-samarbeidet. Regjeringen vil i 2018 videreføre dialogen med Storbritannia med mål om å sikre best mulig adgang til det britiske markedet, også etter at landet forlater EU. Regjeringen vil også opprettholde det gode samarbeidet med EU for å ivareta EØS-avtalen og sikre gode løsninger for norsk næringsliv i forbindelse med Storbritannias utmelding av EU.

Kina er en handelspolitisk stormakt og Norges største handelspartner i Asia. Som følge av normaliseringen av det politiske forholdet mellom Norge og Kina i desember 2016 har regjeringen gjenopprettet samarbeidet med kinesiske myndigheter, bl.a. i forhandlingene om en bilateral frihandelsavtale og møter i blandet økonomisk kommisjon. Det er et stort potensial for økt handel og næringslivssamarbeid med Kina. Regjeringen vil videreutvikle den nærings- og handelspolitiske dialogen med Kina og arbeide for en frihandelsavtale som sikrer gode og forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv. Målet er at næringslivet skal lykkes i sine satsinger i Kina.

For Norges handel med øvrige handelspartnere utenom EU spiller frihandelsavtaler inngått gjennom EFTA en viktig rolle. Regjeringen vil i 2018 videreføre pågående forhandlinger om nye EFTA-frihandelsavtaler med India, Indonesia, Vietnam, Malaysia, Ecuador og Mercosur. Regjeringen vil også videreføre arbeidet med å reforhandle de eksisterende frihandelsavtalene med Canada, Mexico og Tyrkia.

Det arbeides også med å legge til rette for framtidige forhandlinger om en frihandelsavtale mellom ASEAN2 og EFTA og en bilateral frihandelsavtale mellom Norge og Japan.

Norge er en liten, åpen økonomi, og har store gevinster av handel med utlandet. Det innenlandske markedet er lite sammenliknet med mange andre land og utenrikshandel og investeringer er viktig for norsk næringsliv. Norge kunne ikke nådd dagens velstandsnivå uten internasjonal handel og investeringer. Regjeringen har lagt fram strategien Verda som marknad om eksport og internasjonalisering. Målet er å legge til rette for økt handel og investeringer til og fra Norge. Tiltakene favner bredt og knytter seg bl.a. til internasjonale rammevilkår, økt eksport- og internasjonaliseringskompetanse, samt koordinering av virkemiddelapparatet. Blant tiltakene er etablering av et globalt vekstprogram, styrking av Invest in Norway, etablering av en helhetlig satsing for eksport av norske grønne løsninger, styrking av Norges profil som en ledende havnasjon, en videreutvikling av regjeringens klyngesatsing, og en utvidelse av tilbudet av offentlig eksportfinansiering. Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv har et konkurransedyktig og forutsigbart eksportfinansieringstilbud, som er tilpasset næringslivets behov. Det er derfor det gjennomført enkelte justeringer i eksportfinansieringstilbudet, for å bedre legge til rette for norsk eksport bl.a. er GIEKs tilbud av eksportgarantier utvidet slik at GIEK nå kan tilby långivergarantier for eksportrelaterte investeringer i Norge.

1.4 Prioriteringer på fiskeriministerens område

Havnæringene

Regjeringen la i februar 2017 fram havstrategien Ny vekst, stolt historie. Strategien samler regjeringens satsing på de norske havnæringene. Regjeringens hovedmål er å bidra til størst mulig bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene. Som en oppfølging av havstrategien, foreslår regjeringen en satsing på marin vekst, for å øke kunnskap innen havbruk og nye marine arter, herunder mesopelagiske ressurser. Regjeringen foreslår videre et forskningstokt til Antarktis vinteren 2018–2019. Regjeringen foreslår også en satsing på støtte til marine og maritime demonstrasjon- og piloteringsprosjekter og å videreføre tiltak som bidrar til økt kunnskaps- og teknologiflyt på tvers av havnæringene.

Havbruk

Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer. Norge skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø og fiskehelse blir ivaretatt når produksjonen øker.

Regjeringen ønsker vekst i havbruksnæringen og har foreslått flere tiltak for å øke produksjonen. I 2015 ble det gitt tilbud om vekst i eksisterende tillatelser mot strenge miljøkrav, og det ble etablert en midlertidig ordning med utviklingstillatelser. I 2016 ble det lyst ut tilbud om mer fleksibel utnyttelse av eksisterende produksjonskapasitet som en prøveordning.

Den 15. oktober 2017 trer et nytt produksjonsreguleringsregime for havbruksnæringen i kraft, og det tas sikte på å gjennomføre den første tildelingen av økt kapasitet etter det nye systemet i 2018. Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer, selv om produksjonsvolumet økes. Regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvaltning av og tilsyn med det nye produksjonsreguleringssystemet.

I tillegg til utfordringene med å ha kontroll med lakselus og andre smittsomme sykdommer, er det viktig for havbruksnæringens økonomi og omdømme at produksjonssvinnet i anleggene holdes på et lavt nivå.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon, og at arealet som avsettes til dette formålet utnyttes på en best mulig måte. Målet er en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og sykdom.

Kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for havbruk skal belønnes. Regjeringen har derfor i samsvar med Stortingets vedtak etablert retningslinjer for et havbruksfond der 80 pst. av vederlaget for nye lakse- og ørretkonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner. Ordningen er gjort gjeldende for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016, der det kreves vederlag til staten.

Som en oppfølging av regionreformen vurderes det tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av akvakultursøknader.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet. Det må også holdes god kontroll med utøvelsen av fiskeriene.

Bevilgningene til ressursforskning er økt de siste årene. Det er også satt i gang et arbeid med å vurdere mulighetene for utvidet flerbestandsforvaltning.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper, som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Størrelsen på kvoter svinger av naturlige årsaker, og regjeringen søker størst mulig stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å oppnå størst mulig forutsigbarhet for næringsaktørene. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem tilpasset næringens behov. Eidesen-utvalget la i 2016 fram forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeflåten skal se ut i framtiden og vurderte spørsmålet om ressursrente. Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp dette arbeidet videre i 2018.

Nærings- og fiskeridepartementet skal arbeide for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag i internasjonale fora og forhandlinger. Departementet vil arbeide for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene. Når Storbritannia ikke lengre er en del av EU, vil landet bli en ny forhandlingspart på fiskeriforvaltningsområdet for Norge.

Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er prioritert. I 2018 vil det bli arbeidet for å få vedtatt en resolusjon om fiskerikriminalitet i FNs kriminalitetskommisjon og å opprette et internasjonalt ekspertpanel mot fiskerikriminalitet. I tillegg skal det tilrettelegges for samarbeid mellom FNs matvareorganisasjon (FAO) og FNs organisasjon mot narkotika og kriminalitet (UNODC) for gjensidig støtte i arbeidet mot UUU-fiske og fiskerikriminalitet.

I tillegg til internasjonalt samarbeid videreføres den nasjonale innsatsen for å sikre god ressurskontroll og fangststatistikk. Justervesenets tilsyn av fiskevekter er en del av arbeidet mot UUU-fiske i Norge.

Sjømatindustri

Den globale etterspørselen etter sjømat er økende. Norsk sjømatindustri har et godt utgangspunkt med tilgang på råstoff langs kysten og nærhet til et stort marked i Europa.

Sjømatindustrien konkurrerer i krevende globale markeder, og jevn tilgang på råstoff av god kvalitet, arbeidskraft og kapital er kritiske faktorer. Deler av sjømatindustrien har hatt lav lønnsomhet over tid, særlig gjelder dette produsenter av filet fra hvitfisk. Dette har svekket konkurranseevnen og gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU og teknologi. Regjeringen la høsten 2015 fram Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransekraftig sjømatindustri, med forslag til tiltak for omstilling og fremme konkurransekraft og verdiskaping i sjømatindustrien. En ekspertgruppe leverte i desember 2016 en rapport med forslag til endringer i prisfastsettelsen og forretningsreglene innenfor salgslagssystemet i villfisknæringen. Formålet er å fornye og forbedre førstehåndsomsetningen av villfisk. Regjeringen vil arbeide videre med strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff og strategi for rekruttering og helårlige arbeidsplasser i sjømatnæringen i 2018.

Regjeringen prioriterer tiltak som øker kvaliteten og tilgangen på ferskt råstoff i hvitfisksektoren gjennom større deler av året. En evaluering av ferskfiskordningen og kvotebonusordningen til levendelagring av fisk ferdigstilles høsten 2017. I 2015 iverksatte regjeringen en prøveordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark. Denne prøveordningen evalueres høsten 2017.

Norge har ledende kompetanse på området trygg og sunn sjømat og betydningen sjømatkonsumet har for ernæring og helse. Norge har også ledende kunnskap om bærekraftig forvaltning og produksjon innenfor fiskeri og havbruk. Det er en prioritert oppgave å fremme og styrke denne kunnskapen i det globale arbeidet med matsikkerhet og ernæring. Norge har tatt initiativ til å opprette et globalt handlingsnettverk «Bærekraftig mat fra havet for matsikkerhet og ernæring» i FNs ernæringstiår. Dette arbeidet følges videre opp i 2018. Matsikkerhet må også ses i sammenheng med reduksjon i matsvinn. Norge finansierer derfor FAOs arbeid med veiledning for reduksjon av matsvinn i verdikjeden på fisk. For å styrke sjømatens rolle i et sunt kosthold i Norge, foreslås det å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for sjømattiltak.

Forskning

Bevilgningene til forvaltningsrettet marin forskning skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en samfunnsmessig, økonomisk og miljømessig bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. I dette inngår bl.a. kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunnskapsbasert omstilling og vekst i biobaserte næringer, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom produksjon og bruk av fornybare biologiske ressurser. Regjeringen la i 2016 fram en egen strategi for bioøkonomien. Satsingen på bioøkonomi skal bidra til å realisere mulighetene som ligger i de betydelige marine ressursene Norge har tilgang til, inkludert restråstoff. Strategien følges videre opp i 2018.

Oppdrett av nye arter som skjell eller tare vil kreve betydelige investeringer i kunnskap knyttet til avl og produksjon, sykdom, tilvekst, innhold av næringsstoffer og uønskede stoffer, miljøpåvirkning m.m. Kunnskapsgrunnlaget om mulighetene og behovene dette vil medføre skal oppdatertes.

Fra 1. januar 2018 slås Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) sammen til ett institutt. Formålet med sammenslåingen er å styrke den marine forskningen og forvaltningsrådgivningen i hele kjeden fra hav til mat.

Forskningsinstituttene under Nærings- og fiskeridepartementet i Bergen har i dag lokaler som er spredt på flere steder og har en bygningsmessig standard og kapasitet som ikke i tilstrekkelig grad er rustet for å ivareta dagens og framtidige behov. Det har vært gjennomført konseptvalgutredning og kvalitetssikring av framtidige behov, og regjeringen har besluttet å utrede videre samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i nybygg. Det foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til utredninger i 2018.

Det er nødvendig å ha god kapasitet for innhenting av marine data for forskning og forvaltning både langs kysten og i områder som krever isgående fartøy. Det nye isgående fartøyet «Kronprins Haakon» vil bli satt i drift i 2018. I tillegg er det satt i gang arbeid med anskaffe et nytt kystgående forskningsfartøy, som vil bli ferdigstilt i 2018.

Høye ambisjoner om vekst i marinrelaterte næringer, økt aktivitet langs kysten og økende etterspørsel gir økt behov for kunnskap. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 14 mill. kroner til økt havbruksforskning og økt kunnskap om nye marine arter, inkludert mesopelagiske ressurser. I tillegg foreslås bevilget 11 mill. kroner i 2018 til gjennomføring av forskningstokt til Antarktis.

Markedsadgang og eksport

Norge eksporterer om lag 95 pst. av all fisk som tas opp av havet. Godt over halvparten av sjømaten går til EU. Regjeringen legger derfor stor vekt på arbeidet for å forbedre markedsadgangen til EU for norske sjømatprodukter. Arbeidet med frihandelsavtaler med land utenfor EU er også svært viktig. Regjeringen legger særlig vekt på arbeidet rettet mot nye markeder med vekstpotensial, som i Sørøst-Asia.

Storbritannia er et viktig eksportmarked for norsk sjømat, og følgene av brexit vil kunne ha konsekvenser for markedsadgangen for sjømat. I dialogen med Storbritannia legges det vekt på at sjømat sikres god adgang til det britiske markedet. USA er Norges nest viktigste eksportmarked etter EU. Regjeringen vil arbeide for at nytt regelverk i USA knyttet til ulovlig, urapportert og uregulert fiske og sjøpattedyr ikke får negative konsekvenser for eksport av norsk sjømat.

Utviklingen av WTO-regelverket spiller en viktig rolle for eksporten av norsk sjømat. Regjeringen vil bidra til framgang i forhandlingene der det er mulig, og vil være en konstruktiv medspiller i arbeidet med å etablere regelverk i WTO som forbyr skadelige fiskerisubsidier.

Regjeringen arbeider for å redusere veterinære og tekniske handelshindre både gjennom engasjement i internasjonale organisasjoner som WTO og FAO og gjennom utstrakt bilateralt arbeid ovenfor de viktigste markedene. Dette gjelder f.eks. Kina, Nigeria, Ukraina og Brasil.

For Norge som stor eksportør av sjømat er det avgjørende å kunne dokumentere mattrygghet, fiskehelse, bærekraft og kvalitet gjennom hele produksjonskjeden. Det gjelder også dokumentasjon på hvorvidt fisken er fanget lovlig, i tråd med gjeldende regelverk.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

2.1 Hovedtrekk

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge, Siva SF og lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formueplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, se tabell fordelt på postgrupper nedenfor.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger og lignende, og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet. De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner utgjort om lag 20 pst. av departementets totale utgiftsramme.

Budsjettframlegget for 2018 innebærer forslag om lag 69,3 mrd. kroner til nærings- og fiskeriformål. Det er en økning på 0,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2017.

Forslaget til ordinære utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 13,4 mill. kroner

Nedenfor følger oversikt over den ordinære utgiftsrammen fordelt på hovedområder.

Figuren viser budsjettforslagets fordeling av det ordinære utgiftsbudsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og statlig eierskap) utgjør til sammen 25 pst. av budsjettforslaget og omfatter utgifter til Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Forskning og innovasjon utgjør til sammen 56 pst. av budsjettforslaget.

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som administrativt er underlagt Landbruks- og matdepartementet, inkludert her.

Forskningskategorien inkluderer tildeling til Norges forskningsråd og tilskuddet til forskningsinstituttet Nofima AS. Kategorien Innovasjon og gründerskap inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur Norge og Ungt Entreprenørskap.

Romvirksomhet har også en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og driften av Norsk Romsenter.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 15 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør 4 pst. De største utgiftene i den siste gruppen gjelder tilskudd til fiskeriformål, internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer og Eksportkreditt Norge AS.

2.2 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

Utgifter fordelt på postgrupper

Forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse

Fra 2017 er det innført en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse (SPK) for de virksomhetene som ikke tidligere har betalt premie. Virksomhetene ble kompensert i statsbudsjettet 2017.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle virsomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet for 2018. Dette utgjør om lag 35,4 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets område.

2.3 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

2.4 Fordeling av ministrenes konstitusjonelle ansvar

Næringsministerens ansvar

Fiskeriministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

2.5 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særskilte utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2018, jf. forslag til vedtak VII, 1.

Altinn-løsningen, som forvaltes av Brønnøysundregistrene, vedlikeholdes og videreutvikles gjennom tre årlige oppdateringer. Det meste av innholdet i en ny Altinn-versjon bestilles ni måneder i forkant av produksjonssetting. Det betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av første kvartal i ett år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på inntil 50 mill. kroner ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII, 2.

Tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 920, post 51 gjelder Halden-prosjektet for perioden 2019–2020 og foreslås satt til 105 mill. kroner for 2018, jf. omtale under kap. 920, post 51 og forslag til vedtak VI, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til innovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på 400 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI, 1. Dette er samme beløpsgrense som tilsagnsfullmakten for 2017 etter behandlingen av revidert budsjett 2017, jf. Innst. 401 S og Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge på 550 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI, 1. Dette er samme beløpsgrense som tilsagnsfullmakten for 2017 etter behandlingen av revidert budsjett 2017, jf. Innst. 401 S og Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 157,75 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for gamle og nye tilsagn ikke overstiger 198,75 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VI, 2.

2.6 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Innovasjon Norge signerte i januar en toårig avtale med European Investment Fund (EIF) om risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avtalen innebærer at EIF dekker halvparten av tapene for låne- og garantitilsagn som gis under avtalen. Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 80 mill. kroner for 2018. Dette er en økning fra 40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2017. Driftskapitalen økte fra 40 til 80 mill. kroner i behandlingen av revidert budsjett 2017. Det vises til nærmere omtale i Prop. 129 S (2017–2018). En totalramme på 201 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn for 2018, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VIII, 1.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK har fire ordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen og Kraftgarantiordningen. I tillegg foreslår regjeringen å opprette en midlertidig garantiordning i 2018 for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen.

Det vises til nærmere omtale av GIEKs garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VIII, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Avtalen om å opprette Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble undertegnet 29. mai 1990. Banken eies av 65 land og to institusjoner, Den europeiske investeringsbanken og EU-kommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men EBRD har også regionskontorer i samtlige av landene hvor banken opererer. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge, Finland og Latvia deler en styreplass.

EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Mongolia, Hellas (til 2020), Kypros (til 2020), Tyrkia, Egypt, Marokko, Tunis og Jordan. Libanon er i prosess med å bli medlem av banken, og på sikt også mottakerland for EBRD-finansiering. Banken har i 2017 også avsatt 30 mill. euro til gavefinansiering av prosjekter på Vestbredden og i Gaza. EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre finansinstitusjoner eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken prioriterer prosjekter i landene som er kommet kortest i endringsprosessen, og særlig i små og mellomstore bedrifter, oppbygging av lokale finansinstitusjoner og egenkapitalinnskudd i bedrifter og institusjoner. Miljøsideffekten av prosjektene og energieffektivitet og energitrygghet vektlegges mye. Banken forplikter seg til å finansiere kommersielle prosjekter for om lag 9 mrd. euro pr. år. Banken bidrar også med gavefinansiering ved bruk av tidligere overskudd, og var blant annet den største enkeltbidragsyteren til finansiering av sikringsprosjektene ved atomkraftverket Tsjernobyl.

Norges eierandel av EBRDs grunnkapital på 30 mrd. euro er på 1,26 pst., dvs. 378 mill. euro. Av beløpet er 81,08 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital. Det foretas ikke tapsavsetninger i tilknytning til garantikapital i multilaterale finansinstitusjoner ut over innbetalt kapital.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 920 og forslag til vedtak X, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2004. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket gjennom premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2018, jf. forslag til vedtak X, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker as, som var 100 pst. eiet av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa.

Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning.

Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss Industripark siden 2004, har ført til en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvåking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbedret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra industriparken er betydelig redusert. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømålene som er satt. I oktober 2012 kom Miljødirektoratet med nye pålegg overfor eieren av Raufoss Industripark, Raufoss Næringspark ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og rapportering.

Rammen for garantiene er utvidet flere ganger, senest til 130 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. Innst. 401 S og Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017. Bakgrunnen for og omtale av aktivitet knyttet til garantiansvaret og forslag om å øke garantirammen ytterligere er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss. For 2017 er det gitt en bevilgning på 9,0 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 6,2 mill. kroner for 2018. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2017 var det utbetalt til sammen ca. 120,8 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås å utvide garantirammen fra 130 til 168 mill. kroner. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Eksportfinans ASA, porteføljegaranti

På bakgrunn av uro i de internasjonale kapitalmarkedene inngikk Eksportfinans ASA i 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer (DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S) som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008 innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene, inklusiv staten, ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Avtalen skjermer selskapets resultater mot ytterligere regnskapsmessige tap knyttet til verdifall i verdipapirporteføljen og bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Stortinget ga i 2008 daværende Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å tiltre porteføljegarantiavtalen, og statens andel av garantirammen ble begrenset til 750 mill. kroner, tilsvarende statens eierandel på 15 pst. i selskapet. Den totale garantirammen ble nedjustert til 1,5 mrd. kroner fra 1. mars 2016 fordi verdipapirporteføljen som garantien knytter seg til, var blitt vesentlig nedtrappet siden 2008. Statens andel av garantirammen ble nedjustert til 225 mill. kroner ved Stortingsvedtak 17. juni 2016, jf. Innst. 400 S og Prop. 122 S (2015–2016).

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist forpliktet til hvert år å foreta utbetaling til Eksportfinans ASA av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans ASA foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen. Nærings- og fiskeridepartementet fikk innbetalt 30,7 mill. kroner fra Eksportfinans ASA i mars 2017 som følge av dette.

I statsbudsjettet for 2018 foreslås det at departementets fullmakt videreføres innenfor gitt garantiramme på 225 mill. kroner. Det vises også til omtale under programkategori 17.40 Statlig eierskap, og forslag til vedtak V.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale. Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale, eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

I statsbudsjettet for 2018 foreslås det å videreføre departementets fullmakt til å gi garantier for lån innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 80, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

2.7 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

• Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

• Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2018 må helt eller delvis kunne foretas i 2019 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

2.8 Tilskuddsforvaltning

I bestemmelser om økonomistyring i staten framgår det at departementene skal gi en presentasjon for Stortinget av hovedelementer i tilskuddsforvaltningen og av sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Ved forslag om ny årlig bevilgning til en eksisterende tilskuddsordning kan det alternativt vises til premissene for tidligere bevilgningsvedtak. Hovedelementene må imidlertid vurderes og presenteres på nytt med jevne mellomrom. Hovedelementene omfatter:

• mål for ordningen

• kriterier for måloppnåelse

• tildelingskriterier, herunder beregningsregler

• oppfølging og kontroll

• evaluering

Nærings- og fiskeridepartementet legger opp til en full presentasjon av samtlige av disse elementene hvert fjerde år, når nytt Storting tiltrer. I postomtalene knyttet til den enkelte tilskuddsordning er det redegjort for de tre førstnevnte strekpunktene for hver ordning, eventuelt grupper av ordninger. For de to siste strekpunktene er det i utgangspunktet lagt til grunn felles opplegg for samtlige ordninger, i enkelte tilfeller med visse mindre tilpasninger. Oppfølging, kontroll og evaluering skal dimensjoneres og vurderes i forhold til formålet med ordningen og ha et rimelig omfang i forhold til nytten og kostnadene forbundet med disse aktivitetene.

Normalt vil det viktigste elementet i oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene som Nærings- og fiskeridepartementet eller noen av departementets underliggende virksomheter eller andre forvalter, bestå av å gjennomgå, vurdere og gi tilbakemelding om rapportering fra tilskuddsmottaker. De som forvalter ordningen, skal foreta hensiktsmessig kontroll av kvaliteten på informasjon som påvirker tilskuddsstørrelse og belyser måloppnåelse. På grunnlag av denne gjennomgangen må det vurderes om det er behov for ytterligere oppfølgings- eller kontrolltiltak, spesielt dersom gjennomgangen avdekker muligheter for uregelmessigheter. Dette kan for eksempel omfatte stikkprøvekontroll for prøving av data som ligger til grunn for utarbeidelse av innrapportert informasjon, nærmere regnskapsgjennomgang eller annen kontroll med at midlene har blitt nyttet som forutsatt.

Nærings- og fiskeridepartementet skal med noen års mellomrom sørge for at formålet med en tilskuddsordning og anvendelsen av tilskuddsmidlene blir evaluert for å innhente informasjon om ordningen er effektiv i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for ordningen, inkludert hvor omfattende og viktig ordningen er, omfang og kvalitet på innsendt rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene gjennom den ordinære rapporteringen fra tilskuddsmottaker.

3 Anmodningsvedtak

Tabellen under gir en oversikt over anmodningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet og hvor i proposisjonen de omtales.