Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016)

FOR BUDSJETTÅRET 2016 Endring av Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016 (økt antall asylankomster)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedtrekk og oppsummering

Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge har økt sterkt de siste månedene. Norge mottok flere asylsøknader i september alene enn i hele første halvår. Tilstrømmingen har vært vesentlig større enn det som er lagt til grunn for Gul bok 2016. I Gul bok varslet Regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget med et tilleggsnummer til 2016-budsjettet med grunnlag i oppdaterte anslag for asylankomster og annen informasjon.

Dette tilleggsnummeret redegjør for situasjonen og gir oppdaterte anslag for ankomst av asylsøkere til Norge. Med det utgangspunktet angis behovet for økte bevilgninger på berørte områder. Oppdaterte anslag viser at bevilgningsbehovet innenfor asyl- og innvandringsområdet samlet sett vil øke med 9,5 mrd. kroner fra det som er lagt fram i Gul Bok. Regjeringen foreslår at dette i all hovedsak dekkes inn gjennom reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer innenfor bistandsrammen, slik at oljepengebruken i statsbudsjettet for 2016 ikke endres vesentlig sammenlignet med forslaget som ble lagt fram 7. oktober.

1.1 Innledning

Europa opplever nå en historisk stor tilstrømming av flyktninger og migranter. Mange av dem er på flukt fra krig. Andre er på søken etter et bedre liv.

Situasjonen i Syria er særlig alvorlig. Ifølge FN har over 4 millioner syrere flyktet fra landet siden sommeren 2012. Over 7 millioner er internt fordrevet i Syria. De fleste syriske flyktninger befinner seg fortsatt i nærområdene. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å øke bevilgningen til humanitær bistand og nødhjelp med 1 mrd. kroner. Mye skal gå til å hjelpe den syriske befolkningen i Syria og i nabolandene. Det er her man kan hjelpe flest. Behovene i regionen er prekære og må møtes raskt. Dette er bakgrunnen for at Norge har tatt initiativ til en giverlandskonferanse for å sørge for økt støtte fra verdenssamfunnet. Norge gir også politisk og økonomisk støtte til FNs arbeid for en politisk løsning på konflikten i Syria.

I år har konsekvensene av konflikter i større grad enn før nådd Europa. Mennesker på flukt fra krig trenger at verdenssamfunnet stiller opp. Det skal vi også gjøre.

Situasjonen vi står i er krevende. Dimensjonene er så store at det krever utstrakt grad av samarbeid mellom landene i Europa. Det er viktig at Schengen- og Dublinregelverket fungerer, herunder at registering og kontroll skjer ved yttergrensene. Mennesker med beskyttelsesbehov må få effektiv beskyttelse. Samtidig er det viktig – ikke minst for å opprettholde et fungerende asylinstitutt for dem som reelt trenger beskyttelse – å raskt returnere dem som ikke har et slikt behov. Så langt i år har om lag en tredel av asylsøkerne kommet fra Syria, en tredel fra Eritrea og Afghanistan, mens den siste tredelen er spredt på en lang rekke land.

Norge vil delta aktivt i EUs arbeid med migrasjonsutfordringene også i 2016. For å avhjelpe situasjonen i Middelhavet, videreføres blant annet de norske bidragene til Frontex, og Regjeringen legger opp til at deltakelsen fra de norske fartøyene som deltar i operasjonene Triton og Poseidon forlenges med seks måneder.

FNs høykommissær for flyktninger spiller en avgjørende rolle i å bistå mennesker på flukt. Norge har økt støtten til høykommissæren i inneværende år. Regjeringen er også i gang med å dreie en større del av utviklingsbistanden i retning av skjøre og sårbare stater, og vi viderefører norske tradisjoner innen fred- og forsoningsarbeid. I lys av de mange og langvarige flyktningkrisene, må Norge fremover være innstilt på å innrette mer av vår bistand til tiltak som kan stabilisere land og forebygge migrasjon.

Asyltilstrømmingen treffer ulikt i Europa. Mange land har betydelige problemer med å håndtere tilstrømmingen. Enkelte land har større utfordringer enn Norge, mens andre land nesten ikke berøres av migrasjonsutfordringene. Omtrent halvparten av asylsøknadene så langt i år er fremsatt i Tyskland og Ungarn. Tysklands offisielle prognoser for hele 2015 ligger på 800 000 asylsøkere, men disse tallene kan øke. Sverige mottok 24 000 asylsøkere bare i september. Det svenske Migrationsverket forbereder seg nå på et scenario hvor mellom 140 000 og 190 000 personer søker asyl i Sverige i 2015. Fram til september hadde Danmark på sin side 1 200 færre asylsøknader i år enn på samme tidspunkt i fjor.

Til grunn for forslagene i denne proposisjonen ligger at det i både 2015 og 2016 vil ankomme anslagsvis 33 000 asylsøkere til Norge. I Gul bok 2016 ble det lagt til grunn 11 000 asylankomster i begge disse årene. Det er betydelig usikkerhet i anslagene for forventet ankomst av asylsøkere både for resten av inneværende år og for 2016. Anslaget for ankomster i 2015 ble økt i sluttfasen av arbeidet med denne proposisjonen. Ankomstene kan bli både flere og færre enn det som nå legges til grunn i anslagene. Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen understreker usikkerheten og anslår ankomstene i 2016 til å ligge i intervallet 30 000–50 000, med et punktanslag på 33 000.

Oppgaven med å ta i mot, bosette og integrere flyktninger og asylsøkere i et slikt omfang vil bli svært krevende for utlendingsforvaltningen, og for kommunene, som skal ta imot, bosette og støtte dem som kommer.

Norge tar ansvar. Men vi er et lite land, og det er økende køer i asylsystemet. Fortsatt venter tusenvis av flyktninger på å bli bosatt i en norsk kommune. Det er avgjørende at de som får midlertidig opphold raskt lærer seg norsk og deltar i arbeidsmarkedet.

Regjeringen legger i dette tilleggsnummeret frem forslag til utgiftsøkninger og finansiering, innstramminger og kostnadsdempende tiltak på kort sikt, tiltak for bærekraftige endringer og endringer i integreringspolitikken. Regjeringen vil arbeide videre med langsiktige regelendringer og endringer i integreringspolitikken, og komme tilbake til Stortinget med egne saker om dette.

1.2 Utgiftsøkninger og finansiering

Store utgiftsøkninger

Den kraftige tilstrømmingen av asylsøkere til Norge både i år og neste år gir behov for betydelig økte bevilgninger.

Regjeringen har tidligere i høst lagt fram forslag om tilleggsbevilgninger for 2015 for å håndtere situasjonen. Det vil bli nødvendig med nye økninger i forbindelse med nysalderingen.

For 2016 innebærer de nye anslagene for asylankomster at bevilgningsbehovet samlet sett vil øke med over 9,5 mrd. kroner i 2016 fra det som er lagt fram i Gul bok. Dette inkluderer virkningen av at anslaget for ankomster i 2015 også er justert opp, noe som vil gi merutgifter i 2016. Alle bevilgningsøkninger i tilleggsnummeret håndteres som midlertidige økninger som svar på den økte tilstrømmingen.

Tabell 1.1 Utgiftsøkninger

Mrd. kroner

Anslag fra beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen

5,0

Omsorgssentre enslige, mindreårige asylsøkere

1,3

Andre utgiftsøkninger

1,6

Avsetning til merutgifter i 2016 som følge av nye anslag for 2015

2,0

Kostnadsdempende tiltak

-0,4

Sum

9,5

Kilde: Finansdepartementet

Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen anslår at de volumstyrte utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil øke med 5 mrd. kroner i 2016 som følge av økte anslag for ankomster. I tillegg anslås utgiftene til omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere å øke med 1,3 mrd. kroner. Videre vil økte anslag for asylankomster i 2015 grovt anslått øke utgiftene med 2,0 mrd. kroner i 2016.

Utover dette kommer andre utgiftsøkninger på til sammen 1,6 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet og PST samlet med 353 mill. kroner. Dette er nødvendig for å øke kapasiteten til registrering, sikkerhetsvurderinger og ID-arbeid. Videre økes kapasiteten i Øst-Finnmark politidistrikt for å håndtere situasjonen ved Storskog og Kirkenes. Regjeringen har bedt politiet øke territorialkontrollen, bl.a. ved å patruljere grensenære områder og foreta kontroller på busser og tog.

Regjeringen legger opp til å øke bemanningen i UDI med om lag 290 årsverk for å håndtere utfordringene knyttet til det økte antallet asylsøkere og beboere i mottak. Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til tolker i forbindelse med den økte saksmengden i UDI. Samlet foreslås bevilgningen til UDI økt med 301 mill. kroner.

Regjeringen legger opp til å videreføre ankomstsenteret på Råde og øke bemanningen for å ivareta sikkerheten ved innkvarteringen av asylsøkere. Dette anslås å gi økte utgifter på 280 mill. kroner.

For å bidra til at kommunene har kapasitet og ressurser til å gi lovpålagte helsetjenester til asylsøkere, foreslår Regjeringen å øke vertskommunetilskuddet for asylmottak. Gjennom vertskommunetilskuddet gis kommuner med asylmottak kompensasjon for utgifter til helse, barnevern, tolker og administrasjon.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til aktivitetstilbud for barn i mottak. Tiltaket skal bidra til å lette situasjonen for barn og unge som oppholder seg i mottak. Økt bevilgning vil gjøre det mulig å imøtekomme flere søknader fra frivillige organisasjoner som ønsker å gi et tilbud til barn i mottak.

Regjeringen foreslår å øke det særskilte tilskuddet til kommuner som bosetter enslige, mindreårige flyktninger med 100 000 kroner per person som blir bosatt i 2016. Dette anslås å gi økte utgifter i 2016 på 65,6 mill. kroner.

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen foreslår å øke tilsagnsrammen for ordningen med 211 mill. kroner i 2016 slik at det neste år kan gis tilsagn om tilskudd til 1 750 utleieboliger, 350 flere enn forslaget i Gul bok 2016 ga rom for. Forslaget innebærer økte utgifter i 2016 på 95 mill. kroner. Flyktninger skal være en prioritert gruppe for tilskuddet.

Finansiering

Regjeringen foreslår å dekke inn det aller meste av de økte utgiftene gjennom reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer innenfor bistandsrammen. I tillegg foreslår Regjeringen å øke oljepengebruken noe.

Tabell 1.2 Finansiering

Mrd. kroner

Økt bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland

1,2

Omdisponeringer på bistandsbudsjettet

4,2

Utgiftsreduksjoner mv.

2,3

Reduserte skattelettelser mv.

1,8

Sum

9,5

Kilde: Finansdepartementet

Økt bruk av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland

Regjeringens forslag innebærer en budsjettimpuls som fortsatt er på 0,7 pst. av fastlands-BNP, som i det opprinnelige budsjettframlegget. Innenfor en slik ramme kan bruken av oljepenger økes med 1,2 mrd. kroner.

Sett under ett virker den økonomiske politikken nå svært ekspansivt. Kronen har svekket seg markert de siste to-tre årene. Det styrker vår kostnadsmessige konkurranseevne og legger til rette for omstilling og vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Lave renter og mer ekspansiv finanspolitikk trekker også opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Risikoen for at kronekursen styrker seg øker jo mer ekspansivt budsjettet er. Det er medvirkende til at Regjeringen mener de økte utgiftene som følge av flere asylsøkere i all hovedsak må dekkes inn gjennom reduserte utgifter, reduserte skattelettelser og omdisponeringer innenfor bistandsrammen. Regjeringens forslag innebærer at bruken av midler fra Statens pensjonsfond utland fortsatt anslås å svare til 2,8 pst. av kapitalen i fondet ved inngangen til året.

Vår økonomi og næringsstruktur må omstilles. Fallet i oljeprisen har gjort at omstillingen kan komme raskere enn ventet. Redusert aktivitet i oljerelaterte næringer har ført til at ledigheten har økt, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen la fram et forslag til budsjett for 2016 med sterk satsing på arbeid, aktivitet og omstilling. Disse hovedprioriteringene ligger fast.

Endringer på bistandsbudsjettet

Etter regelverket til OECDs utviklingskomité kan visse flyktningtiltak i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Støtte til mennesker på flukt, som mat og husly, rapporteres som bistand første året flyktningene er i ankomstlandet. Norge har fulgt denne praksisen siden begynnelsen av 1990-tallet, under skiftende regjeringer. Dette gjør også en rekke andre OECD-land, inklusive Nederland og våre naboland Sverige og Danmark.

Av utgiftsøkningene beskrevet ovenfor anslås de ODA-godkjente utgiftene til 5,4 mrd. kroner. Det foreslås å dekke 4,2 mrd. kroner av flyktningutgiftene ved omdisponeringer innenfor bistandsbudsjettet, med henholdsvis 3,8 mrd. kroner under Utenriksdepartementet og 0,4 mrd. kroner under Klima- og miljødepartementet. Den historiske satsingen på humanitær bistand blant annet til Syria og nabolandene berøres ikke av disse omdisponeringene.

I 2016 prioriterer Regjeringen innsats for utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand og innsats i sårbare land. Disse innsatsområdene er det viktigste en kan bidra med for å lindre nød, hjelpe flyktninger i nærområdene, hindre at nye kriser utvikles og sørge for langsiktig utvikling i fattige land. I de endringene Regjeringen nå foreslår skjermes disse prioriterte områdene så mye som mulig. Det samme gjelder innsatsen i Midtøsten og Afrika.

Norge har et av verdens største bistandsbudsjett målt etter økonomiens og befolkningens størrelse. Regjeringen foreslår nå å øke bistandsbudsjettet for 2016 med 1,2 mrd. kroner. Forslaget til bistandsbudsjett er dermed på 34,8 mrd. kroner, noe som utgjør over 1 prosent av Norges samlede inntekter (BNI). Det er bare Sverige som når et slikt nivå, og kun fem land i OECD som i år innfrir FN-målet på 0,7 prosent. Per innbygger er Norge klart nummer én i OECD, fulgt av Sverige og Luxembourg.

I denne helt ekstraordinære situasjonen har det vært nødvendig å vurdere alle muligheter for inndekning. Alle poster på Utenriksdepartementets bistandsbudsjett er grundig gjennomgått med sikte på å identifisere mulige områder som kan omdisponeres. Samtidig har det vært viktig å skjerme Regjeringens hovedprioriteringer. Bruken av midler innenfor de enkelte poster vil også bli innrettet slik at hovedsatsingene i budsjettet blir ivaretatt på best mulig måte.

Regjeringen legger vekt på å prioritere bistand som går direkte til fattige og nødstilte mennesker fremfor tiltak til norske aktører, herunder informasjonstiltak. Forslag om reduksjon i støtten til sivilt samfunn og til FN-systemet vil i noen grad kunne oppveies av forslag om økte bevilgninger til humanitær bistand, særlig i tilfeller der det er overlappende målsettinger. Dette forutsetter at organisasjonene er i stand til å levere effektiv humanitær bistand der det trengs. For innsatsen i sårbare stater vil økningen i det humanitære budsjettet også være del av en bredere strategi der man vektlegger tiltak som kan forebygge ytterligere krise og konflikt. Gjennom et bedre samspill mellom humanitær bistand og langsiktig bistand vil man kunne utnytte de tilgjengelige ressursene mer effektivt.

Innenfor den langsiktige bistanden blir det normalt inngått flerårige avtaler med forbehold om bevilgninger fra Stortinget. Noen av forslagene til reduksjoner vil kunne få konsekvenser for inngåtte avtaler.

Regjeringens strategi og kriterier for utbetaling av tilskudd under klima- og skogsatsingen ligger fast. I 2016 vil Regjeringen prioritere å betale for verifiserte utslippsreduksjoner i våre bilaterale partnerskap, og denne delen av bevilgningen vil ikke reduseres.

Utgiftsreduksjoner

Regjeringen har lagt frem et 2016-budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. I tillegg legger budsjettforslaget opp til en styrking av det sosiale sikkerhetsnettet. Forslagene til endringer i dette tilleggsnummeret bevarer hovedinnretningen i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Utgiftsøkningene som nå foreslås, vil ha betydelig sysselsettingseffekt blant annet i mottak og i forbindelse med omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere. Sysselsettingseffekten vil komme raskt siden de umiddelbare utfordringene med tilstrømmingen av flere asylsøkere må håndteres. Hovedlinjene i Regjeringens tiltakspakke mot arbeidsledighet ligger likevel fast. Tiltakspakken vil fremdeles ha en tydelig profil rettet mot områdene som opplever størst vekst i ledigheten på Sør- og Vestlandet.

Noen justeringer foreslås likevel, eksempelvis reduseres engangstilskuddet til vedlikehold i kommunene ved at det kun skal rette seg mot de fylkene som har hatt vesentlig vekst i ledigheten det siste året. Til gjengjeld får kommunene i disse fylkene noe mer enn lagt opp til i Gul bok 2016. Samlet tilskudd reduseres fra 500 mill. kroner til 200 mill. kroner. Forslaget om en avsetning til ekstraordinært vedlikehold og rehabilitering av statlige bygg foreslås redusert med 70 mill. kroner til 130 mill. kroner. Bevilgningsøkningen til forebyggende tiltak mot flom- og skredskader foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også andre utgiftsreduksjoner. Blant annet foreslås det å ikke igangsette investering i nytt IKT-system for Brønnøysundregistrene. De foreslåtte bevilgningsøkningene til drift, vedlikehold og fornying av veg og jernbane foreslås redusert med til sammen 443 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2016. Redusert risikobilde knyttet til redningshelikopterleveransen gjør at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 120 mill. kroner. Bevilgningen til næringsrettede midler til regional utvikling under Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Regjeringen har innført en reform for å effektivisere og avbyråkratisere statlige virksomheter. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. I Gul bok 2016 ble overføringen foreslått satt til 0,5 pst. av driftsutgiftene i staten. Regjeringen foreslår nå å øke prosentsatsen til 0,6 pst. Samlet sett innebærer forslaget netto reduserte utgifter på 303 mill. kroner, jf. nærmere omtale i kapittel 4.

Reduserte skattelettelser mv.

Som en del av inndekningen foreslår Regjeringen også å redusere skattelettelsene mv. med 2,2 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført. I hovedsak gjelder det justering av lettelsene i personskattene som tidligere er foreslått for Stortinget for 2016. Regjeringen foreslår å øke trinnskatten med 0,1 prosentenheter i forhold til forslaget i budsjettet og å opprettholde formuesskattesatsen på 0,85 pst. Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 pst. og fastholder ambisjonsnivået i skattereformen. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

Innstramminger og kostnadsdempende tiltak

Tilstrømmingen av asylsøkere vil stille oss overfor praktiske utfordringer med søknadsbehandling, mottak, bosetting og integrering. Det vil også stille oss overfor betydelige økonomiske utfordringer i 2016 og årene fremover. I dagens situasjon er det derfor nødvendig også å gjennomgå regler og rutiner som kan redusere kostnader per asylsøker og strømmen av søkere. Regjeringen fremmer enkelte kostnadsdempende tiltak som reduserer utgiftene med 0,4 mrd. kroner. Det foreslås å redusere antall timer norskopplæring for asylsøkere i mottak fra 250 til 175 timer og å redusere ytelsene til beboere i asylmottak. Det foreslås også å redusere satsen for opplæring av enslige, mindreårige asylsøkere i omsorgssentre fra 180 102 kroner til 102 763 kroner. I tillegg reduseres forvaltningskostnadene for omsorgssentrene som følge av stordriftsfordeler og effektiviseringer. Det vil bli arbeidet videre med ytterligere tiltak som kan begrense kostnadsveksten. I kapittel 2 beskrives også tiltak som vil kunne gi reduserte utgifter over tid.

For å holde igjen på pengebruken vil det bli tatt i bruk midlertidige løsninger framfor en permanent økning i utgiftene til ansatte, nye mottak osv. Regjeringen vil også vurdere om nødvendige utgiftsøkninger kan finansieres innenfor eksisterende rammer, eller om vi kan omdisponere ressurser mellom departementer og etater for å avbøte situasjonen. Regjeringen vurderer for eksempel hvordan Tolletaten kan bistå politiet i oppgaveløsningen knyttet til de store asylankomstene.

1.3 Tiltak for bærekraftige løsninger

Regjeringen vil føre en politikk som er bærekraftig også i en situasjon som nå med svært høy tilstrømming av asylsøkere.

En viktig del av en bærekraftig løsning er å bidra til gode løsninger internasjonalt og bistand til det store antallet flyktninger som oppholder seg i nærområdene. Regjeringen har foreslått å øke den humanitære bistanden i 2016 for å imøtekomme de store og økende humanitære behovene i verden som resultat av krig, konflikt og naturkatastrofer. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til humanitær bistand på 4,8 mrd. kroner, en økning på 1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2015. Minst 1,5 mrd. kroner av disse midlene vil gå til Syria og nabolandene. I tillegg til dagens åpenbare behov for å lindre nød og hjelpe flyktninger, vil den humanitære innsatsen rettes inn mot å forebygge ytterligere kriser og krig.

EU vil utforske muligheter for å utvikle sikre og bærekraftige mottakskapasiteter i berørte regioner som kan gi flyktninger og deres familier framtidsutsikter og tilgang til prosedyrer, herunder utdanning og sysselsetting, fram til retur til opprinnelsesland er mulig. Regjeringen er positiv til norsk deltakelse i europeiske eller bilaterale initiativer for etablering av mottaksfasiliteter i sentrale transittland. Regjeringen vil søke samarbeid med irakiske myndigheter for å etablere strukturer for retur til trygge deler av Irak, slik at utreisepliktige irakere og flyktninger internt i Irak kan henvises til internflukt. Det forutsetter imidlertid at den politiske situasjonen tilsier at det finnes slike trygge områder.

Regjeringen foreslår videre at Norge tilbyr 1 500 plasser til EUs relokaliseringsprogram fordelt over to år. Nivået må ses i lys av Norges mottak av kvoteflyktninger, der vi tar en forholdsmessig større andel enn andre EU-land.

Regjeringen vil verne om asylinstituttet gjennom en klar og forutsigbar politikk for beskyttelse og retur. Regjeringen vil prioritere arbeidet med at personer som har fått avslag på sin asylsøknad, skal returneres så raskt som mulig. Fra september 2015 gis det ekstra økonomisk stønad for personer som søker assistert retur og som har fremlagt ID-papirer. Regjeringen vil også bedre ID-etterforskningen i tidlig fase av søknadsbehandlingen. For å bidra til raskere retur, og også retur av dem som har oppholdt seg lenge i landet, er det behov for å bedre samarbeidet med sentrale opprinnelsesland om verifisering av identitet og tilbaketakelse. Regjeringen vil gå i dialog med eritreiske myndigheter for å få diplomatiske forsikringer om at personer som blir returnert ikke blir utsatt for umenneskelig behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Regjeringen vil heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Arbeidet med en instruks om en fornyet vurdering av beskyttelsesbehovet før det gis permanent oppholdstillatelse, vil prioriteres. Regjeringen vil også vurdere behovet for nye, midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I tillegg vil Regjeringen vurdere bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold, i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier. Regelen som hjemler at oppholdstillatelse kan gis dersom asylsøknader ikke er behandlet innen 15 måneder, vil bli suspendert inntil videre for å unngå at et større antall personer som ikke har annet grunnlag for å få oppholdstillatelse, får det utelukkende pga. den økte saksmengden i utlendingsforvaltningen.

Regjeringen vil igangsette et arbeid med sikte på å stramme inn retten til familieinnvandring. Tiltak som kan vurderes er blant annet innføring av underholdskrav i tilfeller hvor familielivet kan utøves i et annet land enn Norge, vilkårene for familiegjenforening i tilfeller hvor familien har opphold også i et annet trygt område, strengere regler for familieinnvandring til foreldre til enslige mindreårige som kan returnere til hjemlandet og fortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelse i saker hvor det gjaldt et underholdskrav for førstegangstillatelse. Regjeringen vil nedsette et utvalg for å vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og praksis sammenlignet med regelverk og praksis i andre land og Norges internasjonale forpliktelser.

Ordningene for og nivået på ytelsene til asylsøkerne må være avstemt med tilsvarende ytelser i andre land det er naturlig å sammenligne Norge med, da forskjeller kan påvirke asyltilstrømmingen. Det er derfor spesielt viktig å vurdere slike tiltak raskt når praksis, regelverk og velferdstilbud endres i andre land. Det er for eksempel nå varslet reduksjon i stønadene til asylsøkere i Danmark og Tyskland. Regjeringen vil følge utviklingen i andre land nøye og vurdere endringer fortløpende dersom det er nødvendig for å harmonisere med endringer som foretas i andre land. Regjeringen vil vurdere nærmere å variere stønadene ut fra om beboere i mottak med utreiseplikt har meldt seg for assistert retur eller ikke.

Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 2.

I tillegg til det arbeidet som er skissert ovenfor, vil Regjeringen nedsette et ekspertutvalg for å skissere langsiktige konsekvenser for det norske samfunnet i en situasjon med høy tilstrømming av flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Konsekvensene av innvandring vil også omtales i Regjeringens perspektivmelding som legges fram i 2017.

1.4 Endringer i integreringspolitikken

Både for det norske samfunnet og den enkelte som får opphold her er god integreringspolitikk helt avgjørende. Å kunne være selvhjulpen gir folk selvrespekt. Integreringspolitikken skal alltid ha som utgangspunkt at mennesker vil bidra og målet med integreringspolitikken er å legge til rette for det.

Regjeringen vil derfor videreutvikle integreringspolitikken for å bidra til at de som får midlertidig opphold, i større grad kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om integreringspolitikken våren 2016. Konsekvensene for integreringen av langvarige opphold i mottak og hvordan det kan kompenseres gjennom oppretting av integreringsmottak for personer med vedtak om opphold, skal utredes. Vilkårene for midlertidig arbeidstillatelse og innrettingen av introduksjonsordningen skal også vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av anmodningsvedtaket om midlertidige arbeidstillatelser.

Det skal iverksettes kompetansekartlegging av flyktninger med sikte på at personer med medbrakt kompetanse skal gis et tilpasset opplegg for raskere å komme i arbeid der de får brukt sin kompetanse. Regjeringen vil innhente innspill til et tettere samarbeid med frivillig sektor og partene i arbeidslivet for å skape rammer for et mer effektivt integreringsarbeid. Frivillighetens rolle i integreringsarbeidet skal videreutvikles.

Regjeringen vil vurdere ordninger der kommunene gis fleksibilitet til å prøve ut modeller med redusert introduksjonsstønad i kombinasjon med insentiver for å få flere til å avlegge og bestå norskprøve på et nivå som gir den enkelte mulighet til å fungere i arbeidslivet. En mulig modell er at full introduksjonsstønad først gis etter bestått skriftlig norskprøve. Det skal også vurderes mulige trekk i ytelser ved fravær under norskopplæring i mottak.

Regjeringen vil arbeide videre med ytterligere tiltak for å sikre bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og ulike tiltak for en effektiv integrering av barn og unge.

En heving av botidskravet for norsk statsborgerskap vil vurderes. Regjeringen vil vurdere innføring av botidskrav for kontantstøtten, ev. andre kontantytelser og skatteklasse 2, og komme tilbake til Stortinget med saken. Flyktningfordelene i folketrygden går vesentlig utover Norges internasjonale forpliktelser, og ble etablert i en tid da flyktningstrømmen var på et helt annet nivå enn det vi ser nå. Regjeringen vil utrede nærmere spørsmål knyttet til medlemskap i folketrygden, botidskrav og retten til bostedsrelaterte ytelser og ytelser avledet av arbeid med utgangspunkt i en midlertidig arbeidstillatelse, herunder særordninger for personer med flyktningstatus, med sikte på innstramminger.

Tiltakene er nærmere beskrevet i kapittel 2.

1.5 Kommuneøkonomi

I Nasjonalbudsjettet 2016 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 anslått til i overkant av 7,3 mrd. kroner. Endringer i forbindelse med denne proposisjonen øker de samlede inntektene i kommunesektoren med 40 mill. kroner, slik at realveksten nå anslås til knapt 7,4 mrd. kroner. Tilskuddene til kommunesektoren økes med i alt 1 mrd. kroner. Det er i all hovedsak øremerkede tilskudd til flyktninger og asylsøkere som økes. I tråd med etablert praksis holdes disse tilskuddene utenom kommuneopplegget og den beregnede realveksten i sektorens samlede inntekter.

Det foreslåtte engangstilskuddet på 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene reduseres til 200 mill. kroner og målrettes mot de fylkene som har hatt vesentlig vekst i ledigheten det siste året. Engangstilskuddet inngår heller ikke i den beregnede veksten i kommunesektorens samlede inntekter.

1.6 Hovedtall for budsjettets stilling

Medregnet forslagene i dette tilleggsnummeret, innebærer Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 195,2 mrd. kroner. Det er 1,2 mrd. kroner høyere enn i det opprinnelige budsjettframlegget. Budsjettimpulsen, målt ved endringen i det strukturelle budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til 0,7 prosentpoeng, det samme som i Nasjonalbudsjettet 2016.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2016 anslås nå til 209,0 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere forklart i Nasjonalbudsjettet 2016.

Tabell 1.3 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Gul bok 2016

Endring

Anslag nå

1.

Statsbudsjettets stilling

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 241,8

7,4

1 249,2

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

233,1

0,0

233,1

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 008,8

7,4

1 016,1

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 245,6

8,5

1 254,1

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

29,0

0,0

29,0

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 216,6

8,5

1 225,1

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2–B.2)

-207,8

-1,2

-209,0

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

207,8

1,2

209,0

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

0,0

0,0

0,0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

204,1

0,0

204,1

-

Overført til statsbudsjettet

207,8

1,2

209,0

+

Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

209,6

0,0

209,6

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

205,9

-1,2

204,7

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet

Overskudd

205,9

-1,2

204,7

Kilde: Finansdepartementet

Bruken av olje- og fondsinntekter i 2016 anslås fortsatt til 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2016. Avstanden opp til 4-prosentbanen anslås til 85,8 mrd. kroner, mot 87,0 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2016.

Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter i 2016 anslås til 2,9 pst., opp fra 2,6 pst. i Nasjonalbudsjettet 2016. Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer. Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett. Ansvaret for tiltakene ligger imidlertid hos andre departementer (Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Utgiftene føres derfor også under disse departementenes kapitler. Samtidig inntektsføres en tilsvarende overføring fra Utenriksdepartementet. Det korrigeres for denne dobbeltføringen av utgifter ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten.

Tabell 1.4 Nøkkeltall for budsjettets stilling. Mrd. kroner

NB16

TP16

2014

2015

2016

2016

Oljekorrigert underskudd

160,0

179,6

207,8

209,0

Strukturelt, oljekorrigert underskudd

146,9

167,2

194,0

195,2

Forventet realavkastning (4 %-banen)

201,3

257,2

281,0

281,0

Avstand til 4 %-banen

-54,4

-90,0

-87,0

-85,8

Memo (prosent)

Reell, underliggende utgiftsvekst

3,1

2,6

2,6

2,9

Uttak i prosent av fondskapitalen

2,9

2,6

2,8

2,8

Budsjettimpuls (prosentenheter)

0,7

0,5

0,7

0,7

Kilde: Finansdepartementet

Til forsiden