Prop. 100 L (2017–2018)

Endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.)

Til innholdsfortegnelse

8 Selskaper uten daglig leder

8.1 Ansvaret for den daglige ledelse når selskapet ikke har daglig leder

8.1.1 Gjeldende rett

Etter aksjeloven § 6-2 første ledd første punktum kan aksjeselskaper ha en daglig leder. Det vil si at alle aksjeselskaper står fritt til å velge om selskapet skal ha daglig leder eller ikke. Når et aksjeselskap har ansatt en daglig leder, skal vedkommende i henhold til § 6-14 første ledd stå for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og ansvaret blir derved delt mellom styret og daglig leder. Et selskap kan ha flere daglige ledere, såfremt dette er angitt i vedtektene.

Styret har ansvaret for å tilsette en daglig leder hvis det ikke er bestemt i vedtektene at dette skal gjøres av generalforsamlingen jf. aksjeloven § 6-2 annet ledd. Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelsen, jf. § 6-32. Vedkommende skal registreres i Foretaksregisteret, se foretaksregisterloven § 3-1 nr. 5. Nærmere regler om daglig leders ansvar og myndighet fremkommer av aksjeloven §§ 6-14 og 6-15.

Styret har det overordnede ansvaret for å forvalte selskapet, jf. aksjeloven § 6-12. Daglig leder er underlagt styrets instruksjonsmyndighet både generelt og konkret. Utøvelsen av den daglige ledelsen må skje i samsvar med eventuelle retningslinjer og pålegg fra styret. Dette følger blant annet av § 6-14 første ledd.

Styret kan i alle spørsmål og saker instruere, kontrollere, omgjøre, samt overta hele eller deler av den daglige ledelsen. Styret vil normalt handle ved pålegg til daglig leder, jf. § 6-14 første ledd, men står i utgangspunktet fritt til å henvende seg direkte til den enkelte ansatte.

Har selskapet ikke ansatt daglig leder, fremgår det ikke uttrykkelig av aksjelovens bestemmelser hvem som skal stå for den daglige ledelsen av selskapet. Opprinnelig fulgte det av aksjeloven §§ 6-2 første ledd tredje punktum og 6-12 første ledd tredje punktum at henholdsvis styrelederen og styret skulle stå for den daglige ledelsen i selskaper uten daglig leder. Det ble ansett å være uklart hvordan de to bestemmelsene skulle forstås i forhold til hverandre, se Ot.prp. nr. 65 (1998–99) side 12 til 16. I lov 2. juli 1999 nr. 59 om endringer i aksjelovgivningen mv. ble disse bestemmelsene derfor erstattet med ny § 6-14 første ledd annet punktum:

«Har selskapet ikke daglig leder, står styrelederen for den daglige ledelse, med mindre det bestemmes at det er styret som skal stå for den daglige ledelse.»

Denne bestemmelsen ble imidlertid opphevet ved lov 15. desember 2006 nr. 88 om endringer i aksjelovgivningen mv. Endringen var ikke foreslått i lovproposisjonen som lå til grunn for endringsloven, Ot.prp. nr. 55 (2005–2006), men kom inn ved forslag fra justiskomiteen i Innst. O. nr. 12 (2006–2007). Det fremgår av innstillingen punkt 13.2 at formålet med forslaget var å unngå at underretningsplikten etter aksjeloven § 6-15 første ledd skulle gjelde for små aksjeselskaper uten daglig leder:

«Komiteen ynskjer å forenkla ytterlegare og foreslår at § 6-14 første ledd andre punktum vert oppheva. Dette vil medføre ei vesentleg forenkling for dei heilt små aksjeselskapa, dei utan dagleg leiar, som kan sjå vekk frå rapporteringsplikt-regelen.»

Det fremgår ikke av innstillingen om det ble vurdert nærmere hvem som skulle stå for den daglige ledelsen i selskaper uten daglig leder.

8.1.2 Forslaget i utredningen

I utredningen punkt 8.4.3 foreslo utvalget at det bør tas inn en bestemmelse i aksjeloven § 6-14 første ledd annet punktum om at styrets leder står for den daglige ledelse dersom selskapet ikke har daglig leder, med mindre det bestemmes at det er styret som skal stå for den daglige ledelse. Utvalgets forslag innebærer å gjeninnføre bestemmelsen som ble opphevet ved lov 15. desember 2006 nr. 88 om endringer i aksjelovgivningen mv. Forslaget er begrunnet med at man unngår mulig usikkerhet med hensyn til om styrelederen opptrer på vegne av styret eller som daglig leder.

8.1.3 Høringsinstansenes syn

Utvalgets forslag kommenteres av Advokatfirmaet Selmer DA (Selmer), Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen), Regnskap Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

NHO mener at en grunn til å avklare dette er at det gjelder regler for behandling og dokumentasjon av saker styret behandler, i motsetning til for daglig leder. NHO uttaler:

«For nesten 59 000 aksjeselskaper, deres styreleder og styremedlemmer og deres medkontrahenter er det i mange tilfeller viktig å vite om reglene for styrebehandling gjelder for saker som hører inn under den daglige ledelse.»

Regnskap Norge er positiv til at det lovreguleres at styrets leder opptrer som daglig leder i selskap som ikke har daglig leder, slik at eventuell usikkerhet knyttet til hvem styreleder representerer fjernes i disse typetilfellene.

Advokatforeningen og Selmer forutsetter at styrets leder i slike tilfeller også kan representere selskapet utad. Begge høringsintansene skriver at dette bør presiseres i aksjeloven § 6-32 om daglig leders representasjon utad.

8.1.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets forslag. Departementet er enig i at det etter aksjeloven ikke er opplagt hvem som skal stå for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet når det ikke er ansatt daglig leder. Dette kan føre til usikkerhet om hvordan kompetansen, det vil si myndigheten, og ansvaret for den daglige ledelse er fordelt.

Etter aksjeloven § 6-12 første ledd skal styret sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Dette omfatter også å organisere den daglige ledelsen av virksomheten. Med mindre det fremkommer av vedtektene hvordan den daglige ledelsen av selskapet skal organiseres, må styret ta stilling til om det er nødvendig å ha en daglig leder. Er det etter styrets vurdering ikke behov for å ansette daglig leder, oppstår spørsmålet om hvorvidt hele styret eller enkelte styremedlemmer utøver daglig leders kompetanse. Ansetter ikke styret daglig leder, tilsier det at omfanget eller kompleksiteten av virksomheten ikke er større enn at styret selv vurderer at det som kollektivt organ eller gjennom ett eller flere styremedlemmer kan forvalte selskapet på en forsvarlig måte.

Etter departementets syn må aksjeloven forstås slik at ansvaret for den daglige ledelsen i selskaper uten daglig leder hører under det samlede styret, som en del av dets ansvar for å forvalte selskapet, jf. aksjeloven § 6-12.

Ansvaret omfatter i utgangspunktet samtlige av daglig leders oppgaver og plikter. Det inkluderer blant annet ansvaret etter aksjeloven § 6-14 fjerde ledd til å sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Utøvelsen av den daglige ledelsen etter § 6-14 påvirker daglig leders rapporteringsplikt etter § 6-15 og forberedelse av saker etter § 6-21. Det kan stilles spørsmål om styret har plikt til å rapportere til seg selv når det står for den daglige ledelsen. Utvalget har foreslått å endre aksjeloven § 6-15 første ledd, slik at underretningsplikten bare gjelder i selskaper som har daglig leder. Etter departementets syn må styrets ansvar for å holde seg orientert om selskapets virksomhet ses i sammenheng med styrets tilsynsansvar etter aksjeloven § 6-13 og styreansvaret etter § 17-1. Styrets ansvar og plikt til å holde seg orientert om selskapets virksomhet vil gjelde uavhengig av om selskapet har en særskilt daglig leder eller den daglige ledelsen utøves av det samlede styret eller ett eller flere styremedlemmer. Se nærmere omtale av dette i punkt 8.2.4.

Aksjeloven § 6-30 fastslår at styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Denne representasjonsretten omfatter også saker som faller inn under den daglige ledelsen der det ikke er ansatt daglig leder. Departementet foreslår ikke å endre dette.

I selskaper uten ansatt daglig leder og med ett styremedlem vil vedkommende styremedlem ha den kompetanse og det ansvar som er tillagt begge rollene.

I selskaper uten daglig leder og med flere enn ett styremedlem vil kompetansen og ansvaret til den eller de styremedlemmene som ivaretar den daglige ledelsen av selskapet, måtte vurderes annerledes.

For å sikre en ryddig rollefordeling kan det være hensiktsmessig at én person står for den daglige ledelsen, istedenfor at dette ivaretas av styret som et kollektivt organ.

Advokatforeningen og Selmer har tatt til orde for å ta inn en bestemmelse i aksjeloven § 6-32 om at styrets leder kan representere selskapet utad i de tilfellene vedkommende står for den daglige ledelsen av selskapet. En lovfestet representasjonsrett for styrets leder kan etter departementets vurdering skape uklarhet med hensyn til styrets myndighet etter § 6-12. En slik rett vil samtidig innebære en begrensning i styrets myndighet til å beslutte at styret selv eller ett eller flere av styrets medlemmer kan stå for den daglige ledelsen. Departementet foreslår derfor ikke å endre aksjeloven § 6-32 i tråd med forslaget til høringsinstansene. Departementet viser i denne forbindelse til vurderingen ovenfor om styrets ansvar for og myndighet til å forvalte selskapet, og til at det er styrets ansvar å avgjøre hvem som skal stå for den daglige ledelsen.

Legges det til grunn at én eller flere i styret kan stå for den daglige ledelsen, men uten å ha det ansvar og fullmakter som tilligger daglig leder, blir kompetanse og ansvarsforhold etter departementets vurdering uklare. Det kan skape usikkerhet internt i selskapet, både blant ansatte og overfor aksjeeierne, med hensyn til om vedkommende opptrer på vegne av styret eller som daglig leder. Tilsvarende uklarhet oppstår utad overfor kreditorer og andre som handler med selskapet.

Etter departementets vurdering er det derfor grunn til å bemerke at når styret forvalter den daglige ledelsen, gjør det dette som kollektivt ansvarlig organ, med mindre enkeltmedlemmer i styret har inntatt daglig leders rolle og derved ansvar. I sistnevnte tilfelle vil ansvars- og kompetansegrunnlaget både være som styremedlem og som daglig leder. I slike tilfeller skal vedkommende registreres som daglig leder i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 5.

Etter departementets syn bør representasjonsretten gis gjennom en fullmakt. Fullmakten gis da av styret som kollektivt organ, og innebærer at det er styrets egen kompetanse som delegeres. Ansvaret beror derfor fortsatt hos styret etter en slik delegasjon. Representasjonsretten kan etter departementets vurdering gis i henhold til ordinære fullmaktsregler eller gjennom en særskilt prokura etter prokuraloven av 21. juni 1985.

Åpnes det i loven for at styret kan gi andre kompetansen til å forvalte den daglige ledelsen uten at vedkommende anses som daglig leder, vil det etter departementets syn også innebære en pulverisering av styrets og styremedlemmenes ansvar etter aksjeloven § 17-1 første ledd. For de tilfellene ansvaret for den daglige ledelsen delegeres til noen utenfor styret, må vedkommende etter departementets syn anses som daglig leder i henhold til aksjeloven. Vedkommende må da ansettes av styret etter § 6-2 annet ledd og registreres i Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 5.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at det skal fremgå av aksjeloven at styret står for den daglige ledelse dersom selskapet ikke har daglig leder, og at det tas inn en bestemmelse om dette i aksjeloven § 6-14 første ledd annet punktum. I denne presiseringen ligger det at styret, i likhet med tidligere § 6-14 første ledd, kan vedta en annen løsning. Det innebærer at styret avgjør om styrets ansvar skal delegeres til styreleder, eller til ett eller flere styremedlemmer.

8.2 Underretningsplikten når det ikke er valgt daglig leder

8.2.1 Gjeldende rett

I aksjeloven § 6-15 første ledd er det fastsatt regler om daglig leders underretningsplikt til styret. Etter bestemmelsen skal daglig leder minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Etter annet ledd kan styret til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker.

Det følger av forarbeidene til § 6-15 at reglene må ses i sammenheng med styrets overordnede stilling til daglig leder, herunder dets kontrollfunksjon. I NOU 1992: 29 side 151 står det:

«Formålet med bestemmelsen er å sette styret i stand til mer effektivt å kunne føre kontroll med daglig leder. I enkelte selskaper tar styret liten del i forvaltningen av selskapet. Styrets hovedoppgave er først og fremst å føre tilsyn med daglig leders forvaltning av selskapet. Særlig for denne typen selskaper vil den foreslåtte bestemmelsen kunne ha betydning.
Det er også et viktig siktemål med bestemmelsen at den kan gjøre styreposisjonen mer meningsfull for de ansattes representanter. Særlig for disse er det viktig at det enkelte styremedlem kan be om opplysninger og kreve at det iverksettes undersøkelser.»

Hvor omfattende og detaljert redegjørelsen må være, varierer. I Ot.prp. nr. 23 (1996–97) side 148 ble det blant annet pekt på at det må avgjøres konkret ut fra selskapets størrelse, hva slags saker daglig leder har hatt til behandling siden forrige rapportering, og sakenes betydning for selskapet. I de samme forarbeidene er det også vist til NOU 1992: 29 side 152, hvor det er uttalt at det må legges vekt på styrets rolle i selskapet slik at der hvor styret er aktivt i forvaltningen av selskapet, kan det trolig stilles lavere krav til rapportering fra daglig leder, enn om styret ikke er involvert i den daglige driften. Videre følger det av NOU 1992: 29 side 152 at det avgjørende må være at styret gjennom daglig leders rapportering gis en rimelig mulighet til å kunne vurdere vedkommendes arbeid og selskapets stilling.

Etter § 6-15 første ledd skal underretningen gis til styret «i møte eller skriftlig», men styret kan ved instruks fastsette nærmere regler om hvordan underretningen kan eller skal gis, jf. aksjeloven § 6-13 annet ledd. Aarbakke m.fl. har i Aksjeloven og allmennaksjeloven (2012) side 497 skrevet om kravet til rapporteringen:

«Vanligvis vil imidlertid en forsvarlig rapportering tilsi at daglig leder ikke kan begrense seg til en muntlig orientering, men at en muntlig orientering må bygge på eller suppleres med skriftlig dokumentasjon som distribueres til styremedlemmene, så som regnskapsinformasjon. (…) Alminnelige krav til forsvarlig saksbehandling vil vanligvis tilsi at styremedlemmene på forhånd får tilsendt skriftlig underlagsmateriale. Selv om underretningen bare gis skriftlig, forutsetter loven at underretningen gjøres til gjenstand for en styresak, men dette kan skje på annen måte enn i møte, jf. § 6-19 første ledd.»

I tillegg til den ordinære rapporteringsplikten kan daglig leder kreve at det holdes et styremøte hvor han eller hun gjøre rede for selskapets stilling dersom de periodiske summeringene gir grunn til det, jf. Ot.prp. nr. 23 (1996–97) side 148.

8.2.2 Forslaget i utredningen

I utredningen punkt 8.4.4 har utvalget foreslått at underretningsplikten i aksjeloven § 6-15 første ledd bare skal gjelde i selskaper som har daglig leder.

Utvalget foreslo også å endre aksjeloven § 6-15 første ledd slik at underretningsplikten kan oppfylles uavhengig av form, men likevel slik at rapporteringen skal skje på en «betryggende» måte.

8.2.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen reiser tvil om hvorvidt det er riktig å unnta styreleder som utøver den daglige ledelsen av selskapet, fra rapporteringsplikten etter aksjeloven § 6-15 første ledd. Advokatforeningen uttaler:

«Forslaget om å unnta styreleder som står for den daglige ledelsen fra rapporteringsplikten, er ikke i samsvar med forståelsen av § 6-14 første ledd andre punktum slik bestemmelsen opprinnelig lød, jf. Ot.prp. nr. 65 (1998–99) side 15, men er basert på Justiskomiteens uttalelse i Innst. O. nr. 12 (2006–2007) som er gjengitt i utredningen punkt 8.4.3.»

Advokatforeningen skriver at justiskomiteens uttalelser må ses i sammenheng med at adgangen til ikke å ha daglig leder på det tidspunktet var begrenset til selskaper med en aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner. Foreningen viser til at det ikke gjelder en slik begrensning i dag, og at alle aksjeselskaper har frihet til å velge om de skal ha en egen daglig leder eller om de skal overlate den daglige ledelsen til styreleder.

Advokatforeningen påpeker videre at daglig leders plikt til å holde det samlede styret underrettet om selskapets virksomhet, stilling og resultat, må ses i sammenheng med styreansvaret etter aksjeloven § 17-1. I denne forbindelse fremholdes det at det samlede styret i henhold til aksjeloven § 6-13 har et overordnet ansvar for den daglige ledelsen, og at styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen. Dette gjelder uavhengig av om selskapet har en særskilt daglig leder eller den daglige ledelsen utøves av styrelederen. Dette tilsier etter Advokatforeningens syn at rapporteringsplikten etter § 6-15 første ledd også bør gjelde der styreleder utøver funksjonen som daglig leder. Advokatforeningen skriver:

«Det er i denne sammenheng av betydning at utvalgets forslag til utforming av § 6-15 åpner for at rapporteringen kan gis på en smidig måte, som ikke behøver å være særlig byrdefullt for selskapene.»

Advokatforeningen foreslår at det bør vurderes å lovfeste at rapporten fra styreleder som utøver daglig leder-funksjonen kan gis på «betryggende måte», dersom ikke styret har besluttet skriftlig rapportering generelt eller for det enkelte tilfellet.

8.2.4 Departementets vurdering

Rapporteringsplikt når styret ikke har daglig leder

Formålet med rapporteringsplikten er å gi det samlede styret mulighet til å kunne vurdere selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

I lys av departementets forslag i punkt 8.1 om å presisere at ansvaret for den daglige driften i selskaper uten daglig leder tilligger styret, er det ikke grunnlag for å pålegge styret å utarbeide en særskilt rapport om selskapets stilling til seg selv i aksjeloven § 6-15.

Det følger allerede av styrets overordnede ansvar for den daglige ledelsen og ansvar for å føre tilsyn med selskapet, at styret må holde seg orientert om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Dette vil gjelde uavhengig av om det er ansatt en daglig leder eller om styreleder eller et styremedlem er delegert fullmakt til å stå for den daglige ledelsen. Etter departementets vurdering må derfor styret i et slikt tilfelle selv vurdere hvordan det skal oppfylle sitt ansvar for å holde seg orientert om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling. Departementet bemerker at ansvaret for å organisere forvaltningen av selskapet på en forsvarlig måte også omfatter at styret skal kunne oppfylle sin forpliktelse til å holde seg orientert.

I den forbindelse viser departementet til høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, hvor det fremholdes at plikten til å holde det samlede styret underrettet må ses i sammenheng med styreansvaret etter aksjeloven § 17-1. Departementet slutter seg til denne uttalelsen. Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunn til å gjøre endringer i aksjeloven § 6-15.

Hvordan rapporteringen kan foretas

Utvalget har foreslått å endre aksjeloven § 6-15 første ledd slik at rapporteringen skal skje på en «betryggende måte». Hensikten er å tydeliggjøre at underretningsplikten er teknologinøytral. Det vil si at kravet til underretning er oppfylt så lenge rapporteringen er «betryggende», uavhengig av hvordan rapporteringen gjennomføres. Etter departementets vurdering vil ikke utvalgets forslag gi bedre klarhet om hvordan rapporteringsplikten kan foretas.

Etter dagens bestemmelse kan rapporteringen skje «i møte eller skriftlig». Etter departementets oppfatning innebærer dagens ordlyd ikke begrensninger med hensyn til hvilken teknologisk løsning som brukes ved rapporteringen, og rapporteringsplikten kan oppfylles ved bruk av for eksempel e-post, videofiler, telefon og andre tekniske innretninger.

Departementet ser likevel at det kan være hensiktsmessig å utforme bestemmelsen slik at det fremkommer klart at den er teknologinøytral. Rapportering gjennom ulike medier som for eksempel video- eller lydfil kan i konkrete situasjoner gi mer dekkende informasjon enn en skriftlig redegjørelse, og det bør gå klarere frem av loven at rapporteringen kan oppfylles på flere måter enn i møte og skriftlig, for eksempel ved oversendelse av lyd- eller videofil til styret.

Aksjelovutvalgets forslag om å endre bestemmelsen slik at rapporteringen kan gis på en «betryggende måte», vil kunne tydeliggjøre valgfriheten ved oppfyllelse av rapporteringsplikten. Etter departementets vurdering er det imidlertid uklart om forslaget i praksis vil innebære noen forenkling. Ordlyden «på betryggende måte» kan skape usikkerhet med hensyn til hvordan rapporteringen kan skje. Et slikt vilkår kan også gi opphav til uenigheter i styret og overfor daglig leder om hvem som har ansvaret for om rapporteringen er «betryggende». Departementet foreslår derfor ikke at et slikt vilkår tas inn i loven.

Etter departements oppfatning vil ordlyden fremstå klar og like teknologinøytral om den endres til at «[d]aglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret underretning». Det vil gi selskapene større fleksibilitet enn i dag når det gjelder hvordan daglig leders rapportering til styret etter § 6-15 kan foretas. Det tydeliggjør at rapporteringen også kan skje ved bruk av for eksempel lyd- eller videoopptak. Styret kan med grunnlag i sin alminnelige instruksjonsmyndighet overfor daglig leder pålegge daglig leder å benytte en bestemt rapporteringsmåte.

Departementet foreslår derfor å presisere aksjeloven § 6-15 første ledd slik at daglig leders rapportering til styret kan skje på andre måter enn i møte eller skriftlig. Det foreslås at tilsvarende endring gjøres i allmennaksjeloven § 6-15 første ledd.

Til forsiden