Prop. 101 L (2016–2017)

Endringer i barnehageloven (rett til barnehageplass for barn født i november m.m.)

Til innholdsfortegnelse

2 Rett til barnehageplass for barn født i november

2.1 Bakgrunnen for lovforslaget

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak (Innst. 2 S (2016–2017)):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehagelovens § 12 a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.»

Regjeringen har i sin politiske plattform uttrykt at den vil arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Å ha rett til barnehageplass er av avgjørende betydning for mange barnefamilier. Retten til barnehageplass gir barn mulighet til å delta i et fellesskap og utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. For mange foreldre er retten til barnehageplass avgjørende for deres økonomi og organisering av hverdagen. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flere barn tidligere kan benytte seg av retten til barnehageplass.

Gjennom endring i barnehageloven § 12 a våren 2016, ble barn født i september og oktober gitt rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år. Departementets forslag innebærer at enda flere barn vil få rett til barnehageplass tidligere.

2.2 Gjeldende rett og forslaget i høringsnotatet

Den lovfestede retten til barnehageplass trådte i kraft 1. januar 2009. Det følger av barnehageloven § 12 a at:

«Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.
Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.
Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.
Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.»

Barnet har rett til barnehageplass i den kommunen barnet er bosatt. Retten forutsetter at barnets foreldre eller foresatte har søkt om barnehageplass innen søknadsfristen. Dersom foreldrene ikke søker eller takker nei til plass på det tidspunktet barnet har rett til plass, vil barnet etter søknad ha rett til plass ved neste barnehageopptak.

Barnehageloven forutsetter at deler av utgiftene til barnehageplassen dekkes gjennom foreldrebetalingen. Det er likevel ikke slik at ethvert betalingsmislighold fører til at barnet mister retten til barnehageplass. Ved betalingsmislighold og oppsigelse vil foreldre kunne søke om plass ved neste opptak. Kommunen er da pliktig til å tilby barnet en barnehageplass, uavhengig av om det er uoppgjorte betalingsforpliktelser knyttet til en tidligere barnehageplass.

Barn av asylsøkere har ikke rett til barnehageplass før det både er fattet vedtak om oppholdstillatelse og foreldrene og barna er varig bosatt i en kommune. Det er altså først etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og vedkommende er varig bosatt i en kommune, at asylsøkere regnes som bosatt i henhold til barnehageloven § 12 a.

Det følger av barnehageloven § 12 a fjerde ledd at kommunen fastsetter søknadsfrist til opptaket. Gjennom lovendringen våren 2016, jf. Prop. 103 L (2015–2016), ble bestemmelsen om at kommunen må ha minimum ett hovedopptak i året fjernet. Departementet viste til at mange kommuner praktiserer løpende opptak og at bestemmelsen kunne gi inntrykk av at opptak til barnehage kun kan skje gjennom hovedopptaket. Det følger av § 12 a femte ledd at søknadsfristen fastsettes av kommunen. Barnehageloven § 12 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage regulerer nærmere hvordan opptaket skal skje.

I høringsnotatet foreslo departementet følgende endringer i barnehageloven § 12 a andre ledd:

«Barn som fyller ett år i september, oktober eller november det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.»

Som tidligere vil barn født innen utgangen av august ha rett til plass før 1. september. Det betyr at de fleste barn vil bli tatt opp gjennom hovedopptaket. Barn født i september og oktober fikk gjennom lovendringen i 2016 rett til plass innen utgangen av den måneden barnet fyller ett år. I høringsnotatet foreslo departementet samme løsning for barn født i november. Det betyr at kommunen vil være forpliktet til å tilby barnet plass i barnehage fra og med november, dersom barnet fyller ett år den måneden og det er søkt om plass innen fristen.

Som for barn født i september og oktober, foreslo departementet at kommunen selv må velge hvordan opptaket organiseres. Etter det departementet kjenner til, har de fleste kommunene valgt å tilby plass til barna født i september og oktober gjennom hovedopptaket. Det betyr at foreldre med barn født i september og oktober må forholde seg til samme frist som øvrige foreldre, og at tildelingen av plass typisk skjer i løpet av våren. Departementet bemerket at det er opp til kommunene å avgjøre om de ønsker å følge samme system for barn født i november, eller om de ønsker å ha et eget opptak og en egen søknadsfrist for barn født i november, eventuelt også september og oktober. Hvorvidt foreldre med barn født i november får tilbud om plass allerede i august, er opp til kommunen. Disse barna vil gjennom forslaget ikke ha en lovfestet rett til plass før utgangen av november, men kommunen kan velge å tilby plass tidligere.

Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene, la departementet til grunn at forslaget er finansiert fra statens side gjennom midler gitt ved overgangen til rammefinansiering og plasser det ble bevilget midler til i 2015 og 2016. Departementet uttalte blant annet at:

«Dersom foreldre til barn født i november velger å benytte plassen først i november året etter, betyr det at kommunen og barnehagene ikke mottar foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i november. I praksis vil barnehagene ofte måtte ha en bemanning allerede i august som er tilstrekkelig ut i fra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september, oktober og november. Det betyr at barnehagene vil ha utgifter til plasser som ennå ikke er tatt i bruk. Gjennom bevilgningene i statsbudsjettet er det indirekte tatt høyde for tapt foreldrebetaling i og med at kapasiteten som staten har finansiert, er noe større enn den som kreves for å gi barn født i september, oktober og november rett til plass fra fylte ett år. Dette betyr også at departementet mener at differansen på 1 300 plasser for hvor mange plasser departementet legger til grunn at trengs for å utvide retten og hvor mange plasser som allerede er finansiert, ikke kan benyttes til å utvide retten ytterligere.
Kommuner som ikke har brukt bevilgningene til etablering av flere plasser, vil kunne få utfordringer med å oppfylle den utvidede retten til barnehageplass. Departementet vil her vise til at det i statsbudsjettet for 2015 og 2016 er signalisert en forventning om at midlene skal brukes til etablering av flere plasser. Kommunene har hatt tid til å forberede seg på en utvidelse av retten til plass og sørge for at flere barn får barnehageplass. Kommuner som per nå ikke har tilstrekkelig med plasser til barn født november 2016, må raskt iverksette tiltak for å opprette nye plasser.»

I høringsnotatet varslet departementet at det vil gjøres en vurdering av endringene i retten til barnehageplass innen 2019. Dette vil både være en evaluering av hvordan endringene i retten til barnehageplass har fungert og en vurdering av alternative måter å regulere retten til barnehageplass på, da særlig med tanke på eventuelle ytterligere utvidelser.

2.3 Høringen og departementets vurdering

Det er 83 høringsinstanser som har gitt høringssvar innen fristen. Av de som har gitt høringsinnspill, støtter flertallet av instansene at barn født i november får rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år. 12 instanser uttaler mer eller mindre implisitt at de ikke støtter forslaget.

Av de som har uttalt seg om forslaget, er det flere som mener at det bør innføres en tilsvarende rett til barnehageplass for barn født i desember som for barn født i august-november. Flere av instansene uttaler at retten til barnehageplass bør gjelde for alle barn som er fylt ett år, uavhengig av når barnet er født, og at det bør innføres regler om løpende barnehageopptak. Det er også flere instanser som har merknader til de økonomiske og administrative konsekvensene.

2.3.1 Retten til barnehageplass

Av de som har uttalt seg om forslaget, er det flere som mener at retten til barnehageplass bør gjelde for alle barn som er fylt ett år og at det bør innføres regler om løpende barnehageopptak. Private barnehagers landsforbund (PBL) uttaler blant annet:

«PBL har siden innføringen av den lovfestede retten til barnehageplass ment at det at ikke alle gis plass fra de er ett år, gir et kunstig og urimelig skille for foreldre som ønsker barnehageplass.
Dette forsterkes etter at barn født i september og oktober i fjor fikk lovfestet rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år og at dette nå utvides til november-barna.
PBL ber derfor om at den lovfestede retten til barnehageplass trappes opp slik at alle barn har rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år, uansett når på året barnet er født.»

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Fagforbundet uttaler begge at det bør innføres en ordning tilsvarende den i Sverige, Danmark og Finland. Foreldreutvalget for barnehager uttaler:

«I alle våre tre naboland Sverige, Danmark og Finland er det innført rett til barnehageplass fra innen fire uker til fire måneder fra man søker om plass. Dette skaper langt mer forutsigbarhet for foreldrene i forhold til barnehageplassen.»

Fellesorganisasjonen (FO) uttaler:

«FO vil først på prinsipielt grunnlag uttrykke at barn som har fylt ett år skal ha rett på barnehageplass.
FO støtter forslaget om at barn født i november skal ha rett til barnehageplass. Vi vil imidlertid understreke at vi kun ser på dette som et første skritt i et løpende opptak. Først ved løpende barnehageopptak vil familier ha en reell valgfrihet.»

I høringsnotatet har departementet varslet at det vil gjøres en vurdering av endringene i retten til barnehageplass innen 2019. Dette vil både være en evaluering av hvordan endringene i retten til barnehageplass har fungert og en vurdering av alternative måter å regulere retten til barnehageplass på, da særlig med tanke på eventuelle ytterligere utvidelser.

2.3.2 Tap av foreldrebetaling

Flere av høringsinstansene har påpekt at forslaget kan bety at kommunene og de private barnehagene ikke vil motta foreldrebetaling i perioden fra august til november for de plassene som er holdt av for barn født i november.

Smøla kommune, Fredrikstad kommune og Rælingen kommune uttaler at de forutsetter at staten kompenserer for kommunenes merutgifter som følge av utvidelsen av retten til barnehageplass. Rælingen kommune uttaler blant annet:

«Vi støtter forslaget under forutsetning av at ordningen reelt er finansiert fra staten. Slik det ser ut nå må barnehagene gå uten foreldrebetaling i månedene fra plassen er ledig til plassen tas i bruk. En konsekvens av denne underfinansieringen kan bli at barnehagene av økonomiske årsaker ser seg nødt til å tilby barn født i november plass fra august.»

I likhet med i høringsnotatet foreslår departementet ikke å gi kommunen mulighet til å kreve oppstart og foreldrebetaling før i november, med mindre foreldrene selv ønsker oppstart tidligere. En «tvungen oppstart» før november vil bety at deler av forslagets kostnad vil bli lagt på foreldrene. Som departementet viser til i de økonomiske og administrative konsekvensene, vurderer departementet at kommunene er indirekte finansiert også for tapet av foreldrebetaling.

Noen av høringsinstansene uttaler at forslaget vil medføre at det må gjøres endringer i finansieringsforskriften. Private barnehagers landsforbund (PBL) uttaler blant annet:

«Kommunene skal, ifølge gjeldende tilskuddsregelverk (FOR-2015-10-09-1166), bruke kommunale barnehagers årsmeldinger når de beregner seg frem til gjennomsnittsaktiviteten i regnskapsåret. Årsmeldinger fra året før regnskapsåret representerer barnetall (og årsverk) i perioden januar til juni, mens årmeldingen for selve regnskapsåret representerer barnetall (og årsverk) i perioden august til desember.
Rapporteringen per 15. desember i regnskapsåret brukes altså til å representere en konstant aktivitet, i form av barnetall og årsverk, i de kommunale barnehagene i alle høstmånedene. 15. desember vil imidlertid tettheten av ansatte være vesentlig annerledes enn for eksempel i begynnelsen av høsten ettersom barn med lovfestet rett til plass i september, oktober og november nå benytter plassene.
Metoden der årsmeldingen i regnskapsåret brukes for å representere hele perioden august til desember fanger altså ikke opp at plasser i kommunale barnehager står ubenyttet tidlig på høsten.
Det er derfor PBLs klare mening at utvidet rett til barnehageplass har ført til at metoden med å bruke veid gjennomsnitt av årsmeldingene til å beregne gjennomsnittsaktiviteten i kommunale barnehager i tilskuddsberegningene, er blitt for upresis. Metodikken tar ikke høyde for at kommunale barnehager har høyere tetthet av ansatte i de første høstmånedene.
Det forhold at kommunale barnehager må gå med ledige plasser i de første høstmånedene må fanges opp i tilskuddsgrunnlaget for at også de private barnehagene skal kunne operere med høyere tetthet av ansatte tidlig på høsten.
PBL mener derfor at utvidet rett til barnehageplass medfører at det må innføres månedlig telling i september, oktober og november i både kommunale og private barnehager
Endringene må dessuten sikre at barnehager får kompensert inntekstsbortfall forbundet med å skulle ta opp barn med lovfestet rett fra november. Dette for å sikre at barn født i november likebehandles med andre barn i hovedopptaket og for at foreldre med barn født i november skal slippe å betale for barnehageplass dersom de ikke selv ønsker å disponere plassen fra starten av barnehageåret.
Det ovennevnte er viktig i forhold til at det ikke skal oppstå konflikter og konkurranse om hvilke barn som skal tilbys plass ut fra når de er født. Dette gjøres kun dersom man i beregningene av tilskudd til private barnehager får fanget opp at noen kommunale barnehager har ubenyttede og ubetalte plasser i høstmånedene.»

Departementet vurderer fortsatt at det ikke er behov for å gjøre endringer i beregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Vi viser her til Utdanningsdirektoratets vurdering i forbindelse med innføringen av ny forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.

I de tilfellene der private barnehager holder av plasser fra august og frem til november, vil de ikke motta foreldrebetaling for denne perioden. Det samme gjelder kommunale barnehager. Siden tilskuddet til de private barnehagene beregnes på grunnlag av utgiftene i de kommunale barnehagene, vil det i tilskuddsberegningen på sikt bli tatt høyde for utgiftene knyttet til en eventuelt høyere tetthet av ansatte i de private barnehagene i august, september og oktober, da det også vil være en høyere tetthet av ansatte i de kommunale barnehagene i disse månedene. Departementet viser her til tilsvarende vurdering gjort i tilknytning til utvidelsen av retten til plass i 2016, jf. Prop. 103 L (2015–2016).

Departementet bemerker at endringene i retten til barnehageplass har skjedd raskt. I høringsnotatet har departementet derfor varslet at det skal gjøres en vurdering av endringene i retten til plass innen 2019 – både av endringen som foreslås nå og av endringene som trådte i kraft høsten 2016. Som en del av denne evalueringen vil det være naturlig å se på hvordan endringene i retten til plass har slått ut i praksis og om det er behov for flere rapporteringstidspunkter gjennom høsten og eventuelle endringer i finansieringsforskriften.

2.3.3 Opptakskriterier i private barnehager

Høringsnotatet omhandlet ikke spørsmålet om private barnehager skal pålegges å prioritere opptak av barn med rett til plass framfor barn uten rett til plass. Det er likevel noen høringsinstanser som har uttykt at det bør komme på plass regler som hindrer de private barnehagene å ta inn barn uten rett til plass framfor barn med rett til plass. KS uttaler blant annet:

«KS mener at private barnehager i likhet med de kommunale må pålegges å tilby plass til barn med lovfestet rett foran barn uten lovfestet rett. Private barnehager har rett til samme offentlig finansiering som kommunale barnehager, men har ikke de samme pliktene. Kommunene har ansvaret for at alle barn får oppfylt sin rett til barnehageplass, men har kun styring over de kommunale barnehagene. Det innebærer at hovedopptaket blir uforutsigbart for kommunen og det vankeliggjør planlegging av opptaket og fordelingen av plasser. De stadige utvidelsene av retten til barnehageplass gjør kapasitetsplanleggingen ytterligere komplisert.»

Skien kommune uttaler:

«I høringsnotatet pekes det på at det er mange barn som går i barnehager i dag, som ikke har en lovfestet rett til plass (13 930 på landsbasis ved utgangen av 2015). Skien kommune er i samme situasjon hvor det er flere barn som ikke har en lovmessig rett til plass, som får tilbud under hovedopptaket eller går i barnehagene i dag. I Skien kommune går hovedandelen av disse barna i ikke-kommunale barnehager, og kommunen er avhengig av et fortsatt godt samarbeid med disse for å kunne ivareta utvidelsen av lovfestet rett til plass for barn født i november. Skien kommune foreslår at lovendringen gir både de kommunale og ikke-kommunale barnehagene den samme lovmessige plikt til å prioritere barn med rett på plass etter barnehageloven § 12 a, før eventuelt andre barn gis tilbud.»

Bergen kommune uttaler:

«Bergen kommune vil igjen anmode lovgiver om å pålegge private barnehager, i likhet med kommunale, å tilby plass til barn med lovfestet rett framfor barn uten lovfestet rett til barnehageplass.»

Forslaget i høringsnotatet knyttet seg ikke til de private barnehagenes mulighet til å ha egne opptakskriterier. Departementet vil bemerke at denne friheten sikrer fleksibiliteten i opptaket og muligheten for videre drift av for eksempel bedriftsbarnehager eller foreldredrevne barnehager. Departementet har forståelse for at de private barnehagenes mulighet til å ta inn barn uten rett til plass kan komplisere dimensjoneringen av kommunens barnehagetilbud. Dette problemet vil likevel bli mindre gjennom forslaget. Forslaget betyr at det vil bli færre barn uten rett til plass, og andelen barn uten rett til plass i private barnehager vil dermed bli mindre. Det vises til tilsvarende vurdering gjort i tilknytning til utvidelsen av retten til plass i 2016, jf. Prop. 103 L (2015–2016).

2.3.4 Antall barn under ett år i barnehage

Noen høringsinstanser uttaler at forslaget vil medføre at barnehagene tar imot flere barn under ett år i høsthalvåret og at barnehagene ikke har kapasitet til å ta imot disse barna på en forsvarlig måte. Utdanningsforbundet uttaler blant annet:

«I vårt tidligere høringssvar viste vi videre til at forslaget vil føre til at barnehagene tar imot flere spedbarn enn tidligere. Både i praktisk omsorgsarbeid og i arbeidet med trygghet og tilknytning er det langt mer ressurskrevende å gi spedbarn den kvaliteten de etter loven har krav på. For 30–40 år siden organiserte man barnehagetilbud for barn under ett og et halvt år i egne spedbarnsavdelinger. Disse hadde bedre bemanning enn øvrige avdelinger, og det fysiske miljøet var tilrettelagt for spedbarn. Hvordan dagens barnehager skal kunne ta imot barn på åtte måneder på en god måte, blir ikke omtalt i høringsdokumentet. Utdanningsforbundet mener at forholdene ikke er egnet til å ta imot så små barn i alle landets barnehager.»

Læringsmiljøsenteret uttaler:

«Foreldrepermisjonsordningene er et tiltak for å ivareta små barns behov for trygg tilknytning og nærhet til begge foreldre. En ny ordning som åpner opp for at barn kan begynne i barnehage som 9 måneder gammel, kan være med på å legge et større press på foreldre om å gå tilbake i arbeid etter fødsel. Ønsker regjeringen å arbeide i lys av tidlig innsats og forebyggende miljøer med hensikt om å fremme barns psykiske helse kan en tenke oss ut i fra dagens teorigrunnlag at det ikke vil være den beste løsningen å gi yngre barn plass i offentlig omsorgssektor, gitt de rammene en i dag har i barnehagen.»

Departementet vil bemerke at barn født i november, i likhet med barn født i august, september eller oktober, først vil få rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år. Dersom kommunen tilbyr plass fra august, kan foreldrene velge å la barnet begynne i barnehagen i denne måneden. Foreldrene og barnehagen må selv avgjøre når det er hensiktsmessig og forsvarlig at barnet begynner i barnehagen.

Å ha rett til barnehageplass er av avgjørende betydning for mange barnefamilier. Departementet foreslår derfor at barn født i november skal få rett til barnehageplass fra den måneden barnet fyller ett år, i tråd med forslaget i høringsnotatet. Departementet viser til lovforslaget § 12 a andre ledd.

2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet anslår at endringen av rettighetsbestemmelsen vil gi om lag 4 400 flere barn rett til barnehageplass det året de fyller ett år. Dersom det antas at foreldre med barn født i november vil etterspørre barnehageplass tilsvarende som foreldre til ettåringer som allerede har lovfestet rett til plass, vil det være behov for 3 400 barnehageplasser til barn født i november.

Da sektoren ble rammefinansiert i 2011 ble det overført midler for eksisterende barnehageplasser for barn uten lovfestet rett til plass (ettåringer født etter 31. august og nullåringer). Gjennom statsbudsjettene for 2015 og 2016 ble det bevilget til sammen 740 mill. kroner (2016-kroner) til 3 400 flere småbarnsplasser. Det er derfor rimelig å legge til grunn at forslaget om rett til barnehageplass for barn født i november, er finansiert fra statens side gjennom midler gitt ved overgangen til rammefinansiering og plasser det ble bevilget midler til i 2015 og 2016.

Per 15. desember 2014 var det 9 155 ettåringer født etter 31. august som hadde barnehageplass. Det tilsvarer om lag 8 900 heltidsplasser. Disse plassene anses som finansiert fra statens side siden midler for plasser til barn uten lovfestet rett til plass også ble overført i kommunerammen da sektoren ble rammefinansiert i 2011. Videre ble det bevilget midler i 2015 og 2016 til 3 400 småbarnsplasser. Departementet legger til grunn at det er om lag 12 300 heltidsplasser som kan benyttes til å utvide retten til plass utover 31. august.

Fra høsten 2016 ble retten til plass utvidet slik at barn født i september og oktober fikk lovfestet rett til plass. Ved å anta at dekningsgraden for barn født i september og oktober vil være tilsvarende den for barn som allerede hadde lovfestet rett til plass, ble det antatt at om lag 7 650 ettåringer født i september og oktober ville etterspørre plass. Ved å utvide retten til også å gjelde barn født i november, og legge til grunn den samme dekningsgraden, vil det etterspørres plass for 3 400 ettåringer født i november. Det er da tatt hensyn til at kullene ikke er helt jevnt fordelt på ulike måneder. Dette betyr at departementet legger til grunn et totalt behov for i overkant av 11 000 plasser for barn født i september, oktober og november. Departementet anser derfor at de 12 300 plassene som er finansiert fra statens side er tilstrekkelig for å utvide retten til også å gjelde barn født i november.

Dersom foreldre til barn født i november velger å benytte plassen først i november, betyr det at kommunen og barnehagene ikke mottar foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i november. I praksis vil barnehagene ofte måtte ha en bemanning allerede i august som er tilstrekkelig ut i fra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september, oktober og november. Det betyr at barnehagene vil ha utgifter til plasser som ennå ikke er tatt i bruk. Gjennom bevilgningene i statsbudsjettet er det indirekte tatt høyde for tapt foreldrebetaling i og med at kapasiteten som staten har finansiert, er noe større enn den som kreves for å gi barn født i september, oktober og november rett til plass fra fylte ett år. Departementet legger til grunn at en eventuell ytterligere utvidelse av retten til plass vil kreve friske midler.

Kommuner som ikke har brukt bevilgningene til etablering av flere plasser, vil kunne få utfordringer med å oppfylle den utvidede retten til barnehageplass. Departementet vil her vise til at det i statsbudsjettet for 2015 og 2016 er signalisert en forventning om at midlene skal brukes til etablering av flere plasser. Kommunene har hatt tid til å forberede seg på en utvidelse av retten til plass og sørge for at flere barn får barnehageplass. Kommuner som per nå ikke har tilstrekkelig med plasser til barn født i november 2016, må raskt iverksette tiltak for å opprette nye plasser.

De foreslåtte endringene vil påvirke både de kommunale og de private barnehagene. Siden tilskuddet til de private barnehagene beregnes på grunnlag av utgiftene i de kommunale barnehagene, vil det i tilskuddsberegningen på sikt bli tatt høyde for utgiftene knyttet til en eventuell høyere tetthet av ansatte i de private barnehagene i august, september og oktober, da det også vil være en høyere tetthet av ansatte i de kommunale barnehagene i disse månedene. Departementet vurderer derfor at det ikke er behov for å gjøre endringer i beregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Departementet viser her til tilsvarende vurdering gjort i tilknytning til utvidelsen av retten i 2016, jf. Prop. 103 L (2015–2016).

Forslaget kan bety at kommunene må endre sine opptaksprosedyrer og at foreldre med barn født i november vil kunne velge oppstart i november, på lik linje som foreldre med barn født i september og oktober kan velge oppstart i september eller oktober. Dette vil komplisere opptaket noe sammenlignet med en ordning der de fleste barn blir tatt opp gjennom et hovedopptak i august. Departementet mener likevel at endringen ikke vil ha vesentlige administrative konsekvenser for kommunene. De fleste kommunene er vant til å håndtere søknader og oppstart gjennom hele året og det bør være forholdsvis enkelt for kommunen også å håndtere søknader om opptak i november. Frist for søknad om plass i november kan være lik som opptaket i august, og søknadene kan håndteres sammen med de øvrige søknadene om plass fra august.

Til forsiden