Prop. 106 L (2016–2017)

Endringer i straffeprosessloven (biometrisk autentisering)

Til innholdsfortegnelse

6 Høringsinstansenes syn

6.1 Innledning

Følgende høringsinstanser har uttalt seg om lovforslaget:

Riksadvokaten, Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST), Oslo statsadvokatembeter, Kripos, Nordland politidistrikt, Oslo politidistrikt, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Sør-Øst politidistrikt, Troms politidistrikt, Vest politidistrikt, ØKOKRIM, Advokatforeningen, Datatilsynet, Politiets Fellesforbund, Politijuristene og Politihøgskolen. Det har også innkommet høringsuttalelse fra professor Ørnulf Øyen.

Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget om å gi politiet en klar lovhjemmel for å få tilgang til datasystemer som åpnes ved bruk av biometrisk autentisering, om nødvendig ved bruk av tvang, og mener det haster med å få på plass en slik hjemmel. Følgende uttalelse fra Troms politidistrikt er illustrerende for den generelle støtten:

«Troms politidistrikt slutter seg som nevnt til departementets vurderinger om behovet for hjemmel som nevnt, jf. over. En er videre enig i at det er nødvendig å innføre en slik hjemmel relativt raskt, ved endring i någjeldende straffeprosesslov. Det vil etter vår mening være utilfredsstillende å avvente innføring av slik hjemmel til ikrafttredelse av ny straffeprosesslov.»

Vest politidistrikt støtter imidlertid ikke lovforslaget:

«Det er flere spørsmål som bør utredes og avklares nærmere før man vedtar en lov som foreslått. Spørsmålet er om behovet for lovendring er så påtrengende at rettsstaten ikke har tid til å avvente en grundigere utredning i forberedelsen av ny straffeprosesslov.»

Blant høringsinstansene er det ulike syn på hvordan hjemmelen bør utformes, særlig knyttet til hvor vidt hjemmelen bør rekke. Datatilsynet og Advokatforeningen mener forslaget i høringsnotatet rekker for langt på flere punkter.

Av høringsinstansene som har uttalt seg om plasseringen av hjemmelen i straffeprosessloven § 199 a, støtter alle, med unntak av professor Ørnulf Øyen, departementets forslag. Også forslaget om at hjemmelen skal gjelde tilsvarende for datasystem som er tatt i beslag, får støtte av høringsinstansene.

6.2 Bør hjemmelen begrenses til visse typer autentiseringsmetoder og datasystemer?

Advokatforeningen mener en lovhjemmel for å gjennomføre biometrisk autentisering ved tvang bør begrenses til avtrykksautentisering, typisk fingeravtrykk, og uttaler:

«Noen former for biometrisk identifisering vil etter sin art kunne være utelukket fra gjennomføring ved tvang. Det kan dreie seg om en identifisering som det ikke er mulig å fremtvinge fysisk, for eksempel stemmegjenkjenning. (…)
Spørsmålet som kan reises er om nødvendighets- og forholdsmessighetsbegrensningen er tilstrekkelig all den stund den foreslåtte tvangshjemmel i prinsippet åpner for tvangsgjennomføring av enhver form for biometrisk autentisering, og hvor det synes lagt opp til at politiet kan avgjøre hvor grensene skal settes. (…)
De her påpekte forhold reiser spørsmål som ikke synes tilstrekkelig vurdert av departementet. Etter Advokatforeningens skjønn er temaet så omfattende at arbeidet med å utforme et regelverk for tvangsgjennomføring av enhver form for biometrisk autentisering bør skje i tilknytning til det pågående arbeid med ny straffeprosesslov.»

Datatilsynet mener bestemmelsen bør utformes mer presist:

«Departementet har foreslått en lovbestemmelse som etter sin ordlyd egentlig bare sier at tilgang til datasystemet ved biometrisk autentisering skje ved bruk av tvang så lenge tvangen er nødvendig og forholdsmessig. Vi mener det her kan stilles spørsmål ved om en slik lovbestemmelse er presis nok. Ut fra lovens ordlyd vil det iallfall ikke være enkelt å få grep om grensene for den lovlige maktutøvelsen. Datatilsynet ønsker derfor at departementet gir en mer presis bestemmelse.»

Vest politidistrikt mener begrepet «datasystem» bør presiseres, og uttaler videre:

«Uten nærmere og grundigere utredning, bør lovhjemmelen – for tilfelle at man finner at man ikke kan avvente utfallet av forslaget til ny straffeprosesslov – avgrenses til noen helt konkrete og praktiske type-tilfeller som blir navngitt og spesifisert slik vi kjenner dem i dag (eksempelvis elektronisk lås til hus, lås til datamaskin og mobiltelefon).»

Oslo statsadvokatembeter, Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, Troms politidistrikt og Politijuristene mener bestemmelsen bør gjøres teknologinøytral. Oslo statsadvokatembeter uttaler i den forbindelse:

«Videre er det nødvendig at bestemmelsen utformes på en slik måte at den omfatter andre typer biometrisk autentisering enn fingeravtrykksavlesning, som var aktuelt i saken som ble behandlet i Høyesterett, og at bestemmelsen gjelder datasystemer generelt, herunder mobiltelefoner og andre lagringsmedier.»

Politidirektoratet uttaler:

«Politidirektoratet er videre enig i at lovbestemmelsen må være teknologinøytral, jf. «datasystem». Vi støtter Oslo politidistrikts uttalelse om at bestemmelsen må omfatte «alle typer datasystemer eller dataenheter og også applikasjoner, låste filer, virtuelle lagre/containere, tjenestetilgang (eks. virtuelt datalager i skyen/cloud), og også fremtidige datasystemer som bærere av informasjon». Troms politidistrikt har påpekt det samme, og bedt om at det i tillegg vurderes å innta begrepet lagringsmedier i lovteksten for å unngå uklarheter knyttet til hva som skal være omfattet.
Som angitt av departementet må bestemmelsen ikke bare omfatte fingeravtrykksavlesning, men også andre og fremtidige former for biometrisk autentisering.»

6.3 Overfor hvem bør tvangshjemmelen gjelde?

Advokatforeningen og Datatilsynet mener tvangshjemmelen bør begrenses til å gjelde overfor mistenkte. Datatilsynet uttaler:

«Datatilsynet ser at det kan være gode grunner for å åpne for tvang overfor andre enn mistenkte, men mener samtidig det er grunn til å være mer skeptisk her. Etter vårt syn er det grunn til å tro at hva som er et forholdsmessig inngrep står i en noe annen stilling overfor uskyldige tredjeparter enn den/de som er under mistanke, alt etter omstendighetene.»

NAST, Oslo statsadvokatembeter, Riksadvokaten, PST, Politidirektoratet, Kripos, Nordland politidistrikt, Oslo politidistrikt, Sør-Øst politidistrikt, Troms politidistrikt, ØKOKRIM, Politijuristene og Politiets Fellesforbund mener tvangshjemmelen bør gjelde overfor «enhver». PST uttaler i den forbindelse:

«I departementets foreløpige vurdering gis det ikke adgang til tvang overfor personer som har tilgang til et datasystem gjennom biometri, men som ikke er mistenkt og hvor ransakingen ikke skjer i «deres» datasystem. Begrunnelsen som er gitt er at maktanvendelsen kan oppleves mer integritetskrenkende. Etter PSTs syn bør hensynet til en effektiv straffeforfølgning her veie tyngre.»

Politijuristene uttaler:

«Det er for oss vanskelig å se at det er mer inngripende at tredjemann blir tvunget til å åpne siktedes datasystem enn at han blir tvunget til å åpne sitt eget – snarere tvert imot. På denne bakgrunn mener vi at tvangshjemmelen bør «speile» påleggshjemmelen, slik at tvang kan benyttes overfor enhver som har befatning med datasystemet.»

6.4 Hvem bør ha kompetanse til å beslutte tvangsgjennomføring?

Det er delte meninger om hvem som bør ha kompetanse til å bestemme bruk av tvang. Vest politidistrikt mener bruk av tvang bare bør kunne skje etter forutgående domstolsprøving. Advokatforeningen mener det bør vurderes å legge kompetansen til retten for avgjørelser om tvang for visse metoder for biometrisk autentisering. Datatilsynet foreslår at kompetansen legges til domstolen, eventuelt med hastekompetanse for påtalemyndigheten eller politiet. Datatilsynet uttaler:

«At beslutningen skal treffes av noen andre enn politifolkene på stedet, kan være med på hindre overilte beslutninger i en opphetet ransakingssituasjon. Det vil også bidra til bedre forholdsmessighetsvurderinger.»

Nordland politidistrikt, Oslo politidistrikt, Sør-Øst politidistrikt og Politijuristene mener primærkompetansen bør ligge hos påtalemyndigheten, eventuelt med hastekompetanse for politiet. Politijuristene uttaler:

«Kompetansen til å treffe beslutning om bruk av tvang bør etter vår oppfatning legges til påtalemyndigheten. I den forbindelse vises det til at det er påtalemyndigheten som har sekundærkompetansen ved beslutning om ransaking og primærkompetansen ved beslutning om beslag, og at hensynet til sammenheng og konsekvens i regelverket tilsier at beslutningsnivået bør ligge der også for den metodebruken som er til drøftelse her. Maktutøvelsen må vurderes under iakttagelse av forholdsmessighetskravet, og det er naturlig at påtalemyndigheten foretar denne vurderingen, eventuelt samtidig som beslutningen om ransaking og/eller beslag blir truffet. Politiet bør imidlertid gis hastekompetanse for de tilfellene hvor det er fare ved opphold.»

Riksadvokaten, NAST, Oslo statsadvokatembeter, Politidirektoratet, PST, Kripos, Troms politidistrikt, ØKOKRIM og Politiets Fellesforbund mener kompetansen bør legges til politiet, Troms politidistrikt med en tilføyelse om at kompetansen eventuelt bør legges til påtalemyndigheten med hastekompetanse for politiet. NAST uttaler i den forbindelse:

«Selv om påtalemyndighetens beslutning om å innhente adgang til et datasystem med tvang relativt raskt kan innhentes ved hjelp av beslutning fra jourhavende jurist i påtalemyndigheten, ser en ikke avgjørende rettssikkerhetsmessige motforestillinger mot å legge kompetansen til polititjenestemenn. Det vises for øvrig til at en polititjenestemann har hastekompetanse ved ransaking og beslag dersom vilkårene etter straffeprosessloven §§ 198 og 206 er til stede.»

Politidirektoratet uttaler:

«Etter Politidirektoratets syn er det gode grunner til at politiet på stedet bør ha kompetanse til å beslutte bruk av tvang overfor mistenkte og tredjepersoner som nekter å medvirke.
Det vises til at den enkelte polititjenesteperson i dag har adgang til å anvende makt under sin tjenesteutførelse, herunder i forbindelse med gjennomføringen av et besluttet tvangstiltak som for eksempel ransaking, jf. Politiloven § 6. (…) Selv om kompetansen legges til påtalemyndigheten er det uansett politiet på stedet som må gjennomføre tvangsbruken, og i den forbindelse foreta en fortløpende forholdsmessighetsvurdering.»

6.5 Internasjonale forpliktelser

Flere høringsinstanser uttaler seg særskilt om forholdet til EMK. Advokatforeningen mener forslaget kan være problematisk blant annet vurdert opp mot EMK artikkel 8:

«Etter Advokatforeningens syn legger forslaget opp til en for generelt utformet tvangshjemmel ettersom den er ment å omfatte enhver form for biometrisk autentisering. I henhold til individets vern etter Grunnloven § 102 og EMK bør en eventuell hjemmel for maktutøvelse i bevissikringsøyemed definere nærmere grensene for tvangsutøvelsen, særlig for de tilfeller hvor autentifisering mot vedkommendes vilje betinger hard maktbruk og/eller risiko for skade overfor den som utsettes for tvangen.»

Datatilsynet antar at forslaget ikke i seg selv bryter med EMK artikkel 8, men stiller spørsmål om forslag til lovbestemmelse er presist nok:

«Vi er klar over at det neppe lar seg gjøre å gi helt presis beskrivelse av akseptabel tvangsbruk, og det er heller ikke påkrevd etter EMK art. 8, men etter vårt syn bør det kunne la seg gjøre å være noe mer presis.»

NAST, Kripos og Politidirektoratet mener lovforslaget ikke vil være i strid med EMK artikkel 8.

Vest politidistrikt mener forholdet til selvinkrimineringsvernet etter EMK artikkel 6 nr. 1 bør utredes nærmere. NAST, Kripos, Politidirektoratet og professor Ørnulf Øyen mener lovforslaget ikke vil være i strid med selvinkrimineringsvernet etter EMK artikkel 6 nr. 1.

Når det gjelder selvinkrimineringsvernet, mistenktes rett til taushet og stemmegjenkjenning uttaler Politidirektoratet følgende:

«Det fremgår av innspillene fra Kripos og Oslo politidistrikt, at retten til taushet/selvinkrimineringsvernet ikke på generelt grunnlag kan sies å hindre bruk av stemmegjenkjenning til å åpne et datasystem. Oslo politidistrikt mener at i den grad et opptak, herunder politiavhør tatt opp på lyd og bilde, teknisk sett kan brukes som biometrisk autentisering, bør det være rettslig adgang til å bruke det. Politidirektoratet viser til at kjernen i selvinkrimineringsvernet går ut på at en mistenkt ikke er forpliktet til å bidra til å opplyse saken mot seg. Samtidig er Politidirektoratet enig med Politihøgskolen i at bruk av lydopptak etter omstendighetene kan anses som en omgåelse av selvinkrimineringsvernet, og at det derfor kan være hensiktsmessig å klargjøre hvilke typer opptak av mistenkte som eventuelt kan benyttes for autentiseringsformål vedrørende mistenkte.»

6.6 Øvrige innspill om utformingen m.m.

Riksadvokaten, NAST og Kripos mener forslaget til presisering i lovteksten om at tvangsbruken må være nødvendig og forholdsmessig synes overflødig, da det alminnelige forholdsmessighetsprinsipp gjelder for bruk av alle tvangsmidler.

Riksadvokaten, Kripos og Oslo politidistrikt foreslår en annen formulering av bestemmelsen. Riksadvokaten foreslår følgende:

«Riksadvokaten ber departementet vurdere om man klarere bør skille mellom pålegget om å gi tilgang og fullbyrdelse ved tvang dersom pålegget ikke etterkommes frivillig, eksempelvis ved at annet ledd første punktum formuleres slik:
“Dersom mistenkte nekter å etterkomme pålegg som nevnt i første ledd, kan autentiseringen gjennomføres med tvang [dersom tvangsbruken er nødvendig og forholdsmessig]”.»

I tillegg til endringer i straffeprosessloven, tar Riksadvokaten og Oslo politidistrikt til orde for at det vurderes endringer i straffeloven knyttet til de foreslåtte endringene i straffeprosessloven. Oslo politidistrikt uttaler om dette:

«Overtredelse av strpl. § 199a var for andre enn siktede straffsanksjonert etter strl 1902 § 339 nr 1, jf Ot.prp. nr. 40 (2004–2005) pkt 7.2. Dette ble ikke videreført i ny straffelov, på grunnlag av departementets forslag og at ingen høringsinstanser kommenterte dette. (…)
Det synes som om en ikke kunne identifisere situasjoner der slik straffsanksjonering kunne ha betydning. Sett hen til at en nå vil innføre adgang til bruke tvang ift biometriske autentisering, bør det eventuelt vurderes å gjeninnføre det som tidligere var nedfelt i strl 1902 § 339 nr 1.»