Prop. 109 L (2014-2015)

Lov om posttjenester (postloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Generelt

Gode posttjenester tilpasset folks behov har vært sentralt for kommunikasjon i generasjoner. Hva som har vært ansett som gode posttjenester har endret seg over tid i tråd med samfunnets utvikling, både når det gjelder tilgjengelighet, og hvor ofte og raskt posten kom frem. Igjen endres folks måte å kommunisere på, ny teknologi og større mangfold gir nye muligheter for husholdningene og næringslivet. I en verden med mer elektronisk kommunikasjon, mindre brevpost og mer internetthandel betyr det en ny virkelighet for post- og pakkeomdeling. Departementet foreslår i denne proposisjonen å oppdatere lovverket fra 1996 til dagens situasjon, deriblant å harmonisere det med lovverk i andre land.

Det har over mange år vært registrert kraftige fall i antall postsendinger. Trenden forventes å fortsette fordi både offentlig sektor og næringsdrivende vil øke bruken av digital kommunikasjon. Dette skaper en stadig vanskeligere situasjon for den tilbyder som har leveringsplikt for ulønnsomme posttjenester, og vil medføre at de offentlige utgiftene til kjøp av slike tjenester vil øke betydelig. Spesielt er behovet for lørdagsomdeling av post stadig synkende, og det omdeles kun en fjerdedel så mye post på lørdag som de andre ukedagene. På den bakgrunn fremmes det forslag om å redusere antall omdelingsdager fra seks til fem. Det betyr at tilbyderne står fritt til å distribuere post på lørdager og søndager, men skattebetalerne skal ikke måtte kompensere for det. Særskilte løsninger skal ivareta omdeling av aviser på lørdager og regler om dette vil fastsettes i forskrift.

Lovforslaget implementerer EUs tredje postdirektiv, noe som medfører full liberalisering av postmarkedet. I realiteten har dette markedet i lang tid vært eksponert for konkurranse på grunn av stadig økende bruk av elektronisk post. Forslaget innebærer at Posten Norge AS’ (Postens) enerett på distribusjon av brev under 50 gram oppheves. Det åpnes dermed for fri konkurranse for pakker og brev under 50 gram. Enhetsporto for enkeltsendinger skal samtidig opprettholdes for å sikre et likeverdig posttilbud for folk flest over hele landet. Digitaliseringen vil uansett stå for den største og tøffeste konkurransen i markedet.

Departementet fremmer forslag til ny lov for å:

  • tilpasse leveringsplikten til brukernes behov

  • gjennomføre EUs tredje postdirektiv

  • oppdatere regelverket som følge av de endringer som har skjedd i postmarkedet siden forrige revisjon av postregelverket

  • styrke brukernes rettigheter og

  • innarbeide relevante internasjonale forpliktelser i Verdenspostkonvensjonen.

Særlig viktige endringer omtales i kapitlene 5 til 11 i proposisjonen. Økonomiske og administrative konsekvenser av loven omtales i kapittel 12. Omtale av de enkelte bestemmelsene følger av merknader til lovbestemmelsene i kapittel 13.

1.2 Leveringsplikt

Lovforslaget legger opp til at omfanget av leveringsplikten videreføres, med unntak av postomdeling på lørdager. Det foreslås likevel en hjemmel i loven som åpner for at myndigheten kan fastsette forskrifter om videreføring av en leveringsplikt for aviser på lørdager i områder der det ikke eksisterer alternativ avisdistribusjon. Leveringsplikten skal sikre fem dagers omdeling av brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, rekommanderte postsendinger og verdipost, begge inntil 2 kg. I tillegg foreslås videreført ordningen med gratis formidling av visse postsendinger til blinde, svaksynte, krigsfanger og sivilt internerte.

Hvilke tilbydere som skal ha leveringsplikt avgjøres gjennom anbudskonkurranse eller direkteutpeking. Det vil blant annet kunne stilles krav til fremsendingstid innenfor de rammer for servicenivået som følger av internasjonale forpliktelser. Servicenivå for leveringspliktige tjenester vil fastsettes nærmere i avtale eller enkeltvedtak. Dette gir en viss fleksibilitet til å tilpasse servicenivået til markedsutviklingen og brukernes behov.

1.3 Enhetsporto

Departementet foreslår å videreføre ordningen med enhetsporto, men begrenset til enkeltsendinger under 50 gram. Dette gjøres for å sikre forbrukere og mindre næringslivskunder mot eventuelle geografiske prisforskjeller. Det foreslås at myndigheten skal kunne avtale eller pålegge prisen for enhetsporto dersom det blir nødvendig.

Brukere av posttjenester som sender et større volum vil kunne nyte godt av eventuelle prisreduksjoner som konkurransen kan gi i markedet. Et eventuelt krav om enhetsporto for massesendinger ville ført til at leveringspliktig tilbyder ikke kan konkurrere om de mest lønnsomme kundene. Dette ville igjen bety at leveringspliktig tilbyder ville sitte igjen med ansvaret for distribusjon av de ulønnsomme postsendingene, noe som vil kunne føre til høyere enhetsporto eller økt behov for statlig støtte.

1.4 Tilrettelegging for konkurranse

Lovforslaget opphever Postens monopol og innfører en lett tilgangsregulering for å legge til rette for konkurranse. Det foreslås at leveringspliktig tilbyder etter rimelig anmodning skal formidle postsendinger til adressat på vegne av annen tilbyder på ikke-diskriminerende vilkår. Det foreslås at postnummersystemet skal forvaltes av myndigheten som en fellesressurs slik at tilbydere får lik tilgang til postnummer. Det foreslås videre at leveringspliktig tilbyder skal gi tilgang til adresseendringer, slik at alle tilbydere har samme informasjon om oppdaterte adresser og kan redusere antall feilsendinger. I tillegg foreslås en begrenset adgang til å pålegge tilgang for tilbyder til avlåste postkasseanlegg når avtale med postkasseeier ikke kommer i stand på annen måte. Tillatelse til å kreve tilgang kan trekkes tilbake dersom slik tillatelse misbrukes. Departementet foreslår ikke at det skal gis tilgang til leveringspliktig tilbyders distribusjonsnett.

1.5 Utleveringspostkasse

Lovforslaget gjeninnfører en plikt for postmottakere til å ha en postkasse. Denne plikten ble opphevet da gjeldende postlov trådte i kraft. Det har i praksis vist seg at det er behov for en slik plikt. Reguleringen av utleveringspostkasse foreslås flyttet fra konsesjon til lov- og forskriftsnivå. Det foreslås å videreføre regler om at leveringspliktig tilbyder kan anmode eier av postkasse om flytte denne til et sted som er egnet for utlevering av post. Videre foreslås det gitt hjemmel til å gi regler om plassering av utleveringspostkasse i forskrift. Det foreslås også regler om avstandskrav for plassering av postkasse, ulike avstandskrav for tettbygd og spredtbygd strøk, og unntak fra avstandskravene. Departementet tar sikte på å fastsette et tak på hvor mange faste helårlige boliger eller næringseiendommer som kan falle inn under unntaksreglene for å hindre at det oppstår usikkerhet om anvendelsen av unntaksbestemmelsene. Taket vil bli fastsatt til 3500, dvs. 0,15 prosent av det totale antall husholdninger i Norge. I tillegg foreslås det en forskriftshjemmel for å fastsette særlige regler for levering til bevegelseshemmede.

1.6 Styrking av forbrukervernet

Departementet foreslår å styrke forbrukervernet gjennom innføring av en brukerklagenemnd på postområdet. Brukerklagenemnda skal behandle klager på tilbyder fra forbrukere og små bedrifter. Det legges opp til at Brukerklagenemnda skal ha en forenklet saksbehandling og gi rådgivende uttalelser. Klager vedrørende utleveringspostkasse, avsenders råderett, erstatning for tap, skade og forsinkelse, ansvarsbegrensing og videreformidling av postsending med mer skal kunne behandles av Brukerklagenemnda.

Klagene som bringes inn for Brukerklagenemnda skal som hovedregel allerede ha vært behandlet gjennom tilbyders egen klageordning. Departementet foreslår at alle tilbydere skal ha en klageordning for egne brukere, hvor klager fra brukerne blir behandlet i første instans. Klageordningen skal være enkel å bruke, og sikre klager en rettferdig og rask avgjørelse.

Til forsiden