Prop. 11 S (2016–2017)

Varig flomvern i Opovassdraget mv.

Til innholdsfortegnelse

1 Varig flomvern i Opovassdraget

1.1 Innledning

1.1.1 Bakgrunn

Opovassdraget i Odda kommune i Hordaland er utsatt for skadeflommer i nedre del. Høy vannstand i Sandvinvatnet går utover dyrket mark, bolighus og driftsbygninger i sørenden av vannet. Stor vannføring i Opo gjennom tettstedet Odda er en risiko for bolighus, broer og veier. I oktober 2014 medførte en stor flom betydelige skader i disse områdene.

Stortinget har i anmodningsvedtak av 18.12.2015, jf. Innst. 9 S (2015–2016), bedt regjeringen om å legge frem sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling i nedre del av vassdraget vurderes.

Sunnhordland Kraftlag (SKL) har i samarbeid med Odda kommune utarbeidet en forstudie av en mulig kombinert utbygging av vannkraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget. Tiltaket vil redusere flomtoppene i vassdraget og bidra til økt produksjon av fornybar energi.

Opovassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I (1973). Det kan ikke åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk med over 1 MW installert effekt med mindre Stortinget gir samtykke.

1.1.2 Flom og sikringstiltak i Opo

Det er stor risiko for skadeflom i nedre del av Opovassdraget. Høy vannstand i Sandvinvatnet går utover dyrket mark, bolighus og driftsbygninger i sørenden av vannet. Stor vannføring i Opo gjennom tettstedet Odda er en risiko for bolighus, broer og veier.

28. –29. oktober 2014 førte en stor flom til betydelige skader sentralt i Odda og rundt Sandvinvatnet. Flommen hadde en maksimal vannføring (kulminasjonsvannføring) på 770 m3/s, til sammenligning er middelvannføringen i vassdraget 37 m3/s. Flommen var noe større enn en 200-års-flom. Med 200-års flom forstås en flom som har et statistisk gjentaksintervall på 200 år.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har etter flommen i oktober 2014 igangsatt tiltak langs elvestrekningen gjennom tettstedet Odda. I henhold til nye klimaframskrivninger og ventede endringer i flommer mot år 2100 anbefaler NVE at det regnes et klimapåslag på 40 prosent i Opovassdraget. Flomsikringstiltakene som er igangsatt er dimensjonert for å sikre mot en 200-års-flom med klimapåslag på 40 prosent. Flomsikringstiltakene vil ikke begrense flomvannstanden oppstrøms i Sandvinvatnet.

NVE har sammen med Odda kommune lyst ut et mulighetsstudium for å identifisere ulike flomforebyggende tiltak for Opovassdraget. Oppdraget er tildelt Multiconsult. Studiet, som skal være ferdigstilt innen 1. desember 2016, skal se på mulige flomforebyggende tiltak og vurdere samfunnsnytten og konsekvenser for miljø mv.

1.1.3 Kombinert vannkraftverk og flomtunnel

Odda kommune og SKL etablerte høsten 2015 en samarbeidsavtale med sikte på å finne et felles forslag til flomsikring av Sandvinvatnet og Opo gjennom Odda.

SKL har utarbeidet en forstudie av en mulig kombinert utbygging av vannkraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget. Tiltaket vil redusere flomtoppene i vassdraget og bidra til økt produksjon av fornybar energi. Odda kommune, som har rettigheter til store deler av fallet, vil overføre disse til SKL ved en realisering av anlegget. Flomsikringen skal finansieres av inntektene fra kraftverket.

Det er planlagt inntak i Sandvinvatnet og utløp i Sørfjorden. Vannveien i fjell vil være kombinert flomtunnel og vannvei til kraftstasjon. Det er vurdert en flomtunnel med en maksimal kapasitet på 500 m3/s eller 1000 m3/s. Kraftverket, som vil være et fjellanlegg, er planlagt med maksimal slukeevne på 75 m3/s, som tilsvarer om lag 200 prosent av middelvannføringen, og installert effekt på 60 MW. Kraftverket vil ha en årlig produksjon mellom 165 GWh og 185 GWh, avhengig av størrelsen på slippet av minstevannføring. Det er lagt til grunn et dempingsmagasin på 0,9 m i Sandvinvatnet.

Byggekostnadene for de ulike alternativene er av SKL estimert til å strekke seg fra om lag 600 til 800 millioner kroner. Av dette utgjør flomtunnelen med tilhørende anlegg, om lag 200 til 400 millioner kroner, avhengig av om det etableres flomtunnel med kapasitet på 500 m3/s eller 1000 m3/s.

1.1.4 Verneplan for vassdrag

Opovassdraget (Opo m/Låtefoss) ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I (1973). Stortinget har vedtatt fire verneplaner for vassdrag i årene 1973 til 1993, og suppleringer i 2005 og 2009. Disse omtales samlet som Verneplan for vassdrag, og omfatter 389 vassdrag eller vassdragsavsnitt som til sammen utgjør et representativt utsnitt av norsk vassdragsnatur. Verneplanen er en bindende instruks fra Stortinget til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til vannkraft i disse vassdragene. Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre typer inngrep. Det kan ikke åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk med over 1 MW installert effekt i vernede vassdrag med mindre Stortinget gir samtykke.

Verneverdiene i Opovassdraget er i begrenset grad beskrevet i St.prp. nr. 4 (1972–73), Om verneplan for vassdrag. Vassdragets urørthet og verdi som del av et variert landskap er fremhevet som verneverdier.

Verdiene i vassdraget er beskrevet nærmere i VVV-rapport 1999-1, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning, NVE og Fylkesmannen i Hordaland. Noen av de beskrevne verdiene er tilknyttet Sandvinvatnet eller Odda, men de største verdiene er lenger opp i vassdraget.

SKL har i forstudien gitt følgende foreløpige vurderinger av hensynet til verneverdier:

«Tiltaksområdet er sterkt avgrensa og utgjer kun ein liten del av det verna vassdraget, ved utløp mot sjø. Naturfaglege verneverdiar (nasjonalparkane, naturreservatet og landskapsvernområdet) ligg oppstraums og skilt frå tiltaksområdet, og vert ikkje råka. Tiltaket kan etablerast utan å kome i konflikt med kulturminneinteressene i området.»

1.2 NVEs vurdering

Olje- og energidepartementet har bedt NVE vurdere om SKLs prosjekt har så stor samfunnsnytte at det bør kunne åpnes for konsesjonsbehandling i et vernet vassdrag. NVE ble samtidig bedt om å se dette i sammenheng med andre aktuelle flomsikringstiltak i vassdraget. NVEs vurdering som ble oversendt departementet 21. juli 2016 har følgende konklusjon:

«…
Etter en samlet vurdering finner NVE at de positive sidene ved prosjektet til SKL trolig er såpass samfunnsnyttige at vi ikke fraråder at det åpnes for konsesjonsbehandling. Prosjektet gir potensielt en høy grad av flomsikring kombinert med en ikke ubetydelig kraftproduksjon. Samtidig synes verneverdiene som lå til grunn for vernet å bli relativt lite påvirket, ettersom aktuell utbyggingsstrekning mellom Sandvinvatnet og fjorden er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Det må likevel påpekes at en kraftutbygging slik den er skissert vil gi elvestrekningen en totalt endret karakter, både med hensyn til vannføringsvariasjon og som landskapselement i Odda sentrum.
Vi vil poengtere at lønnsomheten i prosjektet er usikker, ikke minst fordi det vil være utfordrende å få realisert prosjektet innen dagens frist for elsertifikatordningen. Etter NVEs mening er konsesjonsbehandling den eneste måten å kartlegge den reelle samfunnsnytten, konfliktene og kostnadene på, og slik sett den eneste muligheten til å vurdere om prosjektet realistisk sett er gjennomførbart.
På bakgrunn av dette anbefaler NVE at det åpnes for konsesjonsbehandling av kombinert kraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget.»

1.3 Departementets vurdering

I Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – energipolitikken mot 2030 heter det:

«Regjeringen legger til grunn at det er viktig å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen. Verneplan for vassdrag ligger i hovedsak fast. Mange av de vernede vassdragene er samtidig nasjonale laksevassdrag.
I særskilte tilfeller med vesentlig samfunnsnytte, for eksempel i form av vesentlig flom- og/eller skreddempende effekt, og akseptable miljøkonsekvenser, bør det kunne åpnes for konsesjonsbehandling av vannkraftverk i vernede vassdrag. I slike tilfeller kan det være aktuelt for regjeringen å komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om å åpne for konsesjonsbehandling.»

I Innst. 401 S (2015–2016) uttaler en enstemmig energi- og miljøkomite:

«Komiteen mener det er viktig å ivareta og bruke naturens egen flomdempende kapasitet. Komiteen mener konsesjonsbehandling for kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig».

SKLs prosjekt vil gi god flomsikring rundt Sandvinvatnet og øke flomsikringen gjennom tettstedet Odda. Opo gjennom Odda er allerede sikret eller planlagt sikret mot en fremtidig 200-års-flom, så flomsikringen vil særlig gjelde Sandvinvatnet, men vil også gi økt sikkerhet ved de aller største flommene i Odda. Videre vil kraftverket bidra med en årlig produksjon mellom anslagsvis 165 og 185 GWh.

Etter departementets oppfatning ser ikke SKLs prosjekt ut til å gå utover de vesentligste verneverdiene i Opovassdraget. Det er heller ikke opplysninger om konflikt med andre interesser som tilsier at det er klart at tiltaket vil ha uakseptable negative konsekvenser, men tiltaket kan eksempelvis ha negative konsekvenser for laks- og sjøørret og elvas verdi som landskapselement som følge av redusert vannføring. Hensynet til verneverdiene og andre allmenne interesser er forhold som må vurderes nærmere i en eventuell konsesjonsbehandling.

Det er usikkerhet knyttet til prosjektets økonomi og hvorvidt bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan kombineres med tilstrekkelig slipp av vannføring i vassdraget. I følge SKL vil det være avgjørende for lønnsomheten at kraftverket blir del av elsertifikatordningen. NVE mener at SKLs anslag for kraftverkets kraftproduksjon på dette stadiet er rimelig, men samtidig usikkert.

NVE og Odda kommunes mulighetsstudie for flomdempingstiltak i Opovassdraget skal være ferdigstilt først innen 1. desember 2016. Det er derfor for tidlig å sammenligne SKLs prosjekt med eventuelle andre aktuelle flomsikringstiltak, både når det gjelder flomsikringsevne, kostnad, og samlet samfunnsnytte, utover de sikringstiltak som allerede er igangsatt. Mulighetsstudiet vil imidlertid være ferdigstilt for å kunne inngå i en eventuell konsesjonsbehandling.

Departementet mener at SKLs prosjekt vil ha betydelige fordeler som flomsikringsprosjekt for Sandvinvatnet og gi økt sikkerhet ved de aller største flommene gjennom tettbebyggelsen i Odda. Kraftverket vil også bidra med betydelig ny fornybar energi. Hvorvidt tiltaket vil ha akseptable konsekvenser for verneverdier og andre interesser må utredes og vurderes nærmere gjennom en konsesjonsbehandling. Departementet tilrår at det åpnes for konsesjonsbehandling av kombinert kraftverk og flomtunnel i nedre del av Opovassdraget.