Prop. 114 S (2018–2019)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Den utvidede regjeringen Solberg består av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og baserer sin politikk på Granavolden-plattformen av 17. januar 2019.

Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber og sikre flere ben å stå på. Bruken av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Det bidrar til å styrke og sikre vår fremtidige velferd.

Det går godt i norsk økonomi. Veksten er sterk, stadig flere kommer i jobb og den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år.

Regjeringen tilpasser den offentlige pengebruken til situasjonen i økonomien, i tråd med handlingsregelen. Med god utvikling i norsk økonomi har regjeringen de siste årene holdt igjen i utgiftene på statsbudsjettet, for å legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i næringslivet. Samlet sett har finanspolitikken de siste årene virket om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien. Det gjelder også for 2018 og 2019 når vi ser de to årene under ett.

Det vises til Meld. St. 2 (2018–2019) Revidert nasjonalbudsjett 2019 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 115 LS (2018–2019) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien.

I Saldert budsjett 2019 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 231,2 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2019-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 238,1 mrd. kroner. Det er 6,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Økningen i underskuddet skyldes blant annet lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter og mindre inntekter fra salg av klimakvoter enn tidligere lagt til grunn. Høyere utgifter bidrar også til å øke underskuddet sammenlignet med saldert budsjett, mens økte utbytteinntekter trekker i motsatt retning.

Med utsikter til en høyere vekst i fastlandsøkonomien enn den beregnede trendveksten og videre nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2019. Etter dette har utviklingen i statens inntekter og utgifter for både 2018 og 2019 endret bildet av de årlige vekstimpulsene fra finanspolitikken. Budsjettimpulsen anslås nå til -0,4 pst. i 2018 og 0,5 pst. i 2019. Ser vi de to årene under ett, er finanspolitikken om lag nøytral.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2019, mot 2,7 pst. i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 anslås nå til 229,2 mrd. kroner, mot 232,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Reduksjonen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet skyldes blant annet økte inntekter utenom skatter og avgifter på 2,3 mrd. kroner, hvorav økte utbytteinntekter utgjør 1,6 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er økt med 2,5 mrd. kroner. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet øker utgiftene med til sammen 1,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2018 til 2019 anslås til 2,0 pst., mot 1,4 pst. i saldert budsjett. Den nominelle utgiftsveksten anslås til 4,9 pst.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2019-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer som samlet øker utgiftene med 0,3 mrd. kroner, jf. tabell 1.1. Det fremmes nå forslag som øker utgiftene med 2,9 mrd. kroner og reduserer inntektene med 0,3 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Medregnet oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. øker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 6,8 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Tabell 1.1 Forslag om bevilgningsendringer1 fremmet etter salderingen av statsbudsjettet for 2019 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen

Mill. kroner

Endrede utgifter og inntekter utenom skatt mv. fremmet siden Saldert budsjett 2019

278

Bostøtte mv. (Prop. 54 S)

276

Endringer i departementsstrukturen mv. (Prop. 57 S)

2

+

Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen

2 928

Tilskudd til Statens pensjonskasse

932

Riksveiinvesteringer

910

Mva.-kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner

800

KNM Helge Ingstad, reservedelspakke og økt seiling med KNM Maud

652

Statens lånekasse for utdanning – stipend, rentestøtte, mv.

636

Erstatningsordningen for avlingsskade

525

Trident Juncture – utgifter i 2019 mot tilsvarende inntekter

352

Økt jernbanevedlikehold og investeringer i programområder og tiltak

351

Videreføring av byggeprosjekter – Campus Ås og UiO Livsvitenskap

330

Statsbygg – videreføring av byggeprosjekter

300

UDI – anslagsendringer, merutgifter til mottaksdrift, mv.

253

Barnevernet

250

Nedbetaling av bompengegjeld

200

Nettoordningen for statlig betalt mva.

200

Testcelle for vedlikehold av F135-motor (Rygge 1 AS)

172

PST – investeringer

162

Tiltak i nukleær sektor

162

Fullskala CO2-håndtering – undersøkelsesbrønn

150

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

134

Anslagsendringer på integreringsområdet

124

Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig

118

Mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

105

Utstyr til politiet, herunder politibiler, voldsalarmer mv.

100

Tilsagn om tilskudd til 900 heldøgns omsorgsplasser

78

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

60

Tilskudd til bredbåndsutbygging

50

Enova

50

Helseforetakene – radiologi/laboratorievirksomhet

-109

EUs romprogrammer

-125

Klimasats

-132

Skredsikring av riksveier

-180

Tilskudd til utleieboliger

-252

Kontantstøtte og barnetrygd

-273

Tilskudd til bygging av studentboliger

-298

OPS-prosjekter på vei

-430

Redningshelikopteranskaffelsen

-457

Planlegging av Ringeriksbanen

-511

EØS-finansieringsordningene

-630

Anslagsendringer i folketrygden ekskl. dagpenger mv.

-2 554

Andre forslag på utgiftssiden

724

-

Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen

-257

Utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

1 362

Økte inntekter mot økte utgifter under FD

667

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter

112

Inntekter under folketrygden

-157

Salg av klimakvoter

-2 565

Andre forslag på inntektssiden

323

-

Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv.2

-3 347

=

Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

6 810

1 Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av den strukturelle budsjettbalansen, er da holdt utenom.

2 Medregnet virkningen av endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv. fremmet i Prop. 51 S (2018–2019) og forslag til avgiftsendringer ifb. RNB 2019, jf. omtale i kapittel 2 og Prop. 115 LS (2018–2019).

Kilde: Finansdepartementet

Tilskuddet til Statens pensjonskasse foreslås økt. Økningen skyldes både lavere premieinntekter enn ventet og økte utgifter dels til sluttoppgjør og dels på grunn av flere alderspensjonister enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Det foreslås å øke bevilgningen til riksveiinvesteringer. Økningen gjelder blant annet innfrielse av bompengeselskapets forpliktelser på strekningen E134 Dagslett – Linnes og planlegging og grunnerverv i prosjektet E18 Lysaker – Ramstadsletta.

Kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner øker som følge av høyere utgifter i kommunesektoren enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre øker også utgiftene under nettoordningen for statlig betalt mva.

KNM Helge Ingstad kolliderte 8. november 2018 med et tankskip utenfor Bergen. Det foreslås å øke bevilgningene til Sjøforsvaret for å dekke utgifter til sikring, heving og transport av skipet. Videre foreslås det å gjenanskaffe reservedelspakken, som må anses tapt i forliset. For å kompensere for en del av det operative tapet som forliset innebærer, foreslår regjeringen videre å seile KNM Maud med dobbel besetning.

Utgiftene til utdanningsstøtte øker primært som følge av økt antall mottakere av flyktningstipend og stipend til personer med nedsatt funksjonsevne, samt høyere avskrivning av studiegjeld blant uføre.

Som følge av ekstrem varme og tørke sommeren 2018 kom det inn svært mange søknader om erstatninger for avlingsskader. Noen av søknadene blir først behandlet i 2019. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til avlingsskadeerstatninger.

Utgiftene under Forsvarsdepartementet øker mot tilsvarende inntekter, i hovedsak som følge av øvelsen Trident Juncture i 2018.

For jernbanen foreslås det å øke bevilgningene til vedlikehold og mindre investeringstiltak. Tiltakene legger til rette for økt kapasitet og bedre punktlighet.

Det er økt behov for midler til videreføring av byggeprosjekter utenfor husleieordningen. Dette gjelder i hovedsak nybygg for Campus Ås (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet), og nytt Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.

Fremdriften i ordinære og brukerfinansierte byggeprosjekter innenfor statens husleieordning tilsier også økt bevilgningsbehov i 2019. Dette gjelder blant annet prosjektene nytt nasjonalmuseum og sikker teknisk infrastruktur i nytt regjeringskvartal.

Det foreslås å øke bevilgningene til Utlendingsdirektoratet (UDI), i hovedsak som følge av økte utgifter til drift av asylmottak. Økningen skyldes blant annet at behovet for mottaksplasser har økt og at de forventede utgiftene per beboer i mottak er høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen til det statlige barnevernet foreslås økt. Årsaken er hovedsakelig at flere barn har behov for mer ressurskrevende tiltak og at behovet for akuttiltak har økt.

Det foreslås midler til en ekstraordinær nedbetaling av bompengegjeld. Forslaget gjelder utvalgte fylkesveiprosjekter.

Det foreslås et tilskudd til å oppkapitalisere Rygge 1 AS, som skal etablere en testcelle for flymotorene til de nye kampflyene på Rygge flystasjon.

Det foreslås økte midler til PST for en investering for økt tilgang på informasjon for å avdekke og forhindre spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner mot Norge. Investeringen støtter også opp om PSTs arbeid mot terror.

Nedstenging av reaktorene i Halden og på Kjeller fører til bortfall av inntekter til Institutt for energiteknikk (IFE) samtidig som utgiftene til sikringstiltak øker. Det foreslås derfor å øke driftstilskuddet til IFE.

Det foreslås midler for å opprettholde fremdriften i fullskalaprosjektet for karbonfangst, transport og -lagring. Bevilgningen skal dekke statens andel av kostnadene til en undersøkelsesbrønn for et CO2-lager.

Utgiftene til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon økes som følge av oppdatert kontingentanslag basert på vedtatt budsjett fra EU-kommisjonen, samt valutakursjusteringer.

Utgiftene på integreringsområdet øker. Den største utgiftsøkningen er knyttet til integreringstilskuddet, og skyldes hovedsakelig oppjusterte anslag for bosatte overføringsflyktninger og utbetalinger av tilskudd for flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker.

Det foreslås å øke tilskuddet til etablering i bolig. Økningen skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig.

Det foreslås mer midler til merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg. Med økningen legges det til rette for at alle godkjente søknader vil kunne innvilges fullt ut i 2019.

Politiet har behov for investeringer i blant annet politibiler og mobile voldsalarmer. Reformarbeid legger beslag på en betydelig del av politiets ressurser, og kan gjøre det utfordrende å prioritere slike investeringer. Det foreslås å øke politiets bevilgning til utstyrsanskaffelser.

Det foreslås å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningen skal dekke første års utbetaling av tilskudd til ytterligere 900 heldøgns omsorgsplasser og innebærer økte tilsagn på om lag 1,6 mrd. kroner i 2019. Bevilgningen og tilsagnsrammen fordeles likt mellom tilskudd til rehabilitering og tilskudd til netto tilvekst.

Det foreslås en ny, midlertidig støtteordning for godsoverføring fra vei til jernbane, under forutsetning av at ordningen godkjennes av ESA. Ordningen skal gjelde for inntil tre år.

Tilskuddet til bredbåndutbygging foreslås økt for å gi flere husstander og virksomheter tilbud om bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.

Det foreslås å øke bevilgningen til Enova. Midlene skal prioriteres til tiltak for å redusere utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, herunder støtte til nullutslippsteknologi innen næringstransport.

Det foreslås å redusere bevilgningen til laboratorie- og radiologiske undersøkelser på bakgrunn av oppdaterte anslag for utbetalinger i 2019. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at regnskap for 2018 ble lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019.

Det foreslås lavere utgifter til EUs romprogrammer som følge av oppdaterte anslag for programmene.

Basert på forventet utbetalingstakt foreslås det å redusere bevilgningen til Klimasats. Tilskuddene betales etterskuddsvis, og erfaringsmessig går det om lag to år fra det gis tilsagn til tilskudd blir utbetalt.

Det foreslås å redusere bevilgningen til skredsikring av riksveier. Reduksjonen skyldes at sluttoppgjør på E6 Indre Nordnes – Skardalen ikke forventes utbetalt i 2019 og at enkelte 2019-tiltak ble gjennomført i 2018.

Det foreslås å redusere tilskuddet til utleieboliger som følge av lavere etterspørsel etter tilskuddet og mindreforbruk av tilsagnsrammen for tidligere år.

Utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte anslås redusert sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Utgiftsreduksjonen skyldes hovedsakelig lavere anslag for antall mottakere av de to støtteordningene samt mindre omfang av etterbetaling av kontantstøtte enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen til bygging av studentboliger foreslås redusert som følge av at det ifb. utlysningen av nye tilskudd i 2019 kom inn færre søknader enn det Stortinget bevilget midler til i Saldert budsjett 2019.

Det foreslås å redusere bevilgningen til OPS-prosjekter på vei. Forslaget skyldes redusert utgiftsbehov til rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet i Hedmark og tunnelutbedringstiltak på E39 Klett – Bårdshaug i Trøndelag.

Bevilgningen til redningshelikopteranskaffelsen foreslås redusert, i hovedsak fordi forsinkelser hos leverandør medfører en forskyvning av utgifter til senere år.

Planleggingen av fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 har tatt lengre tid enn antatt, slik at bevilgningsbehovet til videre planlegging er redusert i 2019. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til planlegging av jernbaneinvesteringer.

Det forventes lavere utbetalinger under EØS-finansieringsordningene. Dette skyldes at forhandlingene med Ungarn og utviklingen i programmene i Polen går saktere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Utgiftene under folketrygden foreslås redusert, blant annet som følge av lavere utgifter til arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger reduseres som følge av færre antall mottakere enn tidligere lagt til grunn. Færre mottakere av arbeidsavklaringspenger blir delvis motvirket av flere mottakere av uføretrygd. Utgiftene til foreldrepenger reduseres hovedsakelig som følge av at anslagene for antall mottakere, omfanget av etterbetalinger og gjennomsnittlig ytelse per mottaker er satt vesentlig ned. Videre er anslagene for overgangsstønad, hjelpemidler og helsetjenester også nedjustert.

Utbyttene fra selskaper som forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet øker som følge av oppdatert informasjon fra selskapene. Det anslås at de største utbyttene vil komme fra Statkraft, Telenor og DNB.

ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge øker, i hovedsak som følge av økte utgifter til asylmottak. Som følge av økning på utgiftssiden, økes også refusjonene av ODA-godkjente flyktningutgifter.

Inntektene under folketrygden foreslås nedjustert, hovedsakelig som følge av lavere refusjonsinnbetalinger for yrkesskader.

Inntektene fra auksjon av klimakvoter foreslås redusert som følge av at deler av salget blir forskjøvet. EU-kommisjonen har nå kommet til at Norges beholdning av usolgte kvoter skal spres over auksjoner i både 2019 og 2020. I saldert budsjett var det forutsatt at hele det oppsamlede volumet skulle selges i 2019.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var 232,5 mrd. kroner i Saldert budsjett 2019. Nå anslås underskuddet til 229,2 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner.

Mill. kroner

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

RNB 2019

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 350 591

1 432 228

1 416 109

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

273 513

312 822

291 872

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 077 078

1 119 406

1 124 237

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 318 145

1 378 900

1 382 471

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

22 555

27 000

29 000

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 295 590

1 351 900

1 353 471

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

32 446

53 328

33 638

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

250 959

285 822

262 872

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-218 513

-232 494

-229 234

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

225 514

232 494

229 234

=

Statsbudsjettets overskudd

7 001

0

0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

25 445

53 328

33 638

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

224 999

225 700

229 400

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

257 445

279 028

263 038

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Mill. kroner

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

RNB2019

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegning mv.

102 839

112 955

118 623

- Tilbakebetalinger

202 858

112 316

108 846

- Statsbudsjettets overskudd

7 001

0

0

= Netto finansieringsbehov

-107 021

639

9 777

+ Gjeldsavdrag

43 899

76 515

64 101

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

-63 122

77 154

73 878

Kilde: Finansdepartementet

Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond består av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samt rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2019 forventes å bli 262,9 mrd. kroner, som er 23 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2019. Av reduksjonen skyldes 20,6 mrd. kroner lavere anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsvirksomhet. Videre er anslaget for netto inntekter fra SDØE redusert med 5,2 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økt utbytte fra Equinor med knapt 2,9 mrd. kroner. Fratrukket overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, innebærer dette at nettoavsetningen til Statens pensjonsfond utland anslås til 33,6 mrd. kroner. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 229,4 mrd. kroner i 2019, hvorav 221,1 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås dermed til 263 mrd. kroner i 2019.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 9 553 mrd. kroner ved utgangen av 2019. Av dette er 9 300 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland.

En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foreslått i forbindelse med nysalderingen.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2019 anslås nå til 73,9 mrd. kroner, jf. tabell 1.3. Endringene fra saldert budsjett gjelder blant annet økte utlån under Husbanken og i boliglånsordningen i SPK. I motsatt retning trekker blant annet lavere avdrag på statsgjeld i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet i tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet i tabell 1.3, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

1.4 Anmodningsvedtak

Tabell 1.4 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2013–2014

496

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

72

2015–2016

642

Fjernvarmeanlegg i nye bygninger

48

2015–2016

644

Energiforsyning i store bygg

48

2016–2017

92

Norsk romstrategi

78

2016–2017

1108

Lokalene til Nidaros Pilegrimsråd

47

2016–2017

612

Tros- og livssynsamfunn som har benyttet seg av kurstilbud og forstanderveileder

70

2017–2018

62

Utfasing av kortkurs i folkehøyskoler

27

2017–2018

151

Andøya Space Center

80

2017–2018

351

Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift

48

2017–2018

767

Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet

79

2017–2018

806

Bemanningsnorm og pedagognorm i barnehage

27

2017–2018

1007

Aktuelle finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO2

113

2018–2019

69

Erfaringer med bemanningsnormen i barnehagen

27

2018–2019

74

Rådgivning for effektive særavgifter

16

2018–2019

80

Vurdering av en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland

17

2018–2019

81

Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner

47

Til forsiden