Prop. 114 S (2018–2019)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019

Til innholdsfortegnelse

2 Forslag under det enkelte departement

2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen i saldert budsjett er ikke tilstrekkelig til å dekke alle planlagte aktiviteter for kongefamilien i 2019. Merbehovet har blant annet sammenheng med at utgiftene til statsbesøket i Kina i 2018 ble større enn forventet. Deler av utgiftene til dette statsbesøket ble utbetalt i 2019.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Post 70 Pliktige bidrag

Posten omfatter pliktige bidrag til organisasjoner Norge er medlem i. Kontingentene utbetales i utenlandsk valuta.

Utbetalingene anslås å bli lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette skyldes i hovedsak at Norges andel av pliktige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner i 2019 er nedjustert fra 0,849 pst. til 0,754 pst., som resultat av forhandlinger i desember 2018.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres

Nye prognoser fra EØS-midlenes sekretariat i Brussel (Financial Mechanism Office) viser et redusert utbetalingsbehov under EØS-finansieringsordningene i 2019 på 630 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig forsinket fremdrift i rammeavtaleforhandlingene med Ungarn, og at utvikling av programmene i Polen går saktere enn forventet. Det er spesielt forhandlingene og samarbeidet innen sivilt samfunn som er krevende.

Polen og Ungarn er henholdsvis største og tredje største mottaker av EØS-midler. Utenriksdepartementet legger til grunn at 2025 vil være siste utbetalingsår for ordningene for perioden 2014–2021. I og med at det totale avtalebeløpet for ordningene er gitt, og bevilgningene er lave i begynnelsen av perioden, vil bevilgningsbehovet øke betraktelig frem mot 2025 og sannsynligvis nå en topp i 2021.

Det er stor usikkerhet om bevilgningsbehovet til EØS-finansieringsordningene, blant annet som følge av valutakurssvingninger og usikker fremdrift i programmene. For å ta høyde for usikkerheten innenfor budsjettåret foreslår regjeringen en fullmakt til å overskride bevilgningene til EØS-finansieringsordningene med inntil 200 mill. kroner, dersom det er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser i henhold til inngåtte avtaler, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen på kap. 117, post 77 foreslås redusert med 250 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 117, post 78 foreslås redusert med 380 mill. kroner.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73

Utgifter til drift av Norsk internasjonalt pressesenter (NIPS) er i Saldert budsjett 2019 bevilget på kap. 118, post 74. Ettersom midlene er driftsutgifter foreslås bevilgningen flyttet til en driftspost.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 118, post 74.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 21, jf. omtale ovenfor.

Programområde 3 Internasjonal bistand

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 10,3 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Post 70 Utvekslingsordninger, kan overføres

Det er overført ubrukte bevilgninger fra 2018 på posten som følge av noe redusert aktivitet i en overgangsperiode ved flyttingen av Norecs kontor fra Oslo til Førde.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 57 mill. kroner for å dekke inn utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres

Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på 0,5 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Post 73 FN og globale utfordringer, kan overføres

Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på 8,8 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Post 70 Menneskerettigheter, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke økte forpliktelser knyttet til Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 24 mill. kroner for å dekke økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Post 75 Afrika, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet. Det er rom for en mindre reduksjon på posten grunnet overførte midler fra 2018. Det vises også til forslaget om økt innsats mot barne- og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, jf. omtale under kap. 164, post 70.

Post 77 Latin-Amerika, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,5 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Post 70 Utdanning, kan overføres

Utbetalingen til Internasjonal Finance Facility for Education (IFFEd) i 2019 blir mindre enn tidligere antatt. Midlene foreslås omdisponert til å dekke økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 41 mill. kroner

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2 mill. kroner for å finansiere forberedelsene til et faglig samarbeidsprogram i Kunnskapsbanken om matsikkerhet og klimatilpasset landbruk. Det foreslås en tilsvarende reduksjon på kap. 162, post 71, jf. omtale der.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Post 70 Næringsutvikling og handel, kan overføres

I Saldert budsjett 2019 er det bevilget 75 mill. kroner på posten til en ny tilskuddsordning for prosjektutvikling og risikoavlastning forvaltet av Norfund. Ordningen skal bidra til at Norfund kan bruke midler til å utvikle og investere i prosjekter i de mest krevende markedene, spesielt i sårbare stater og MUL-land der det er liten eller ingen tilgang på slik risikokapital. Norfund vil bruke midlene til å investere i prosjektutvikling som er lovende, gjennom å yte lån som senere kan konverteres til egenkapital dersom prosjektet kan modnes og gjøres investeringsklart. Ordningen skal også brukes til risikoreduserende tiltak for å få andre mer kommersielle investorer med i investeringer.

Det foreslås at midler til ordningen skal tilføres selskapet som egenkapital. Ordningen innebærer betydelig høyere risiko enn i Norfunds øvrige investeringer. Det er forventet at flere av prosjektene som vil bli finansiert ikke vil gi finansiell avkastning. Intensjonen med ordningen er at Norfund kan ta større risiko enn ved selskapets regulære investeringer. Det foreslås derfor at hele beløpet budsjetteres på kap. 162, post 75 Norfund – tapsavsetting.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 75 mill. kroner.

Post 71 Matsikkerhet og landbruk, kan overføres

Stortinget har anmodet regjeringen om å legge til rette for at matsikkerhet og landbruk blir en satsing i Kunnskapsbanken. Norad er bedt om å kartlegge norske institusjoner i samarbeid med relevante departementer og utarbeide et utkast til et faglig samarbeidsprogram i Kunnskapsbanken. På denne bakgrunn foreslås det å flytte 2 mill. kroner fra posten til tiltak under kap. 161, post 72.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 11 mill. kroner for også å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet, blant annet merbehov knyttet til Svalbard globale frøhvelv, jf. omtale under kap. 163, post 45 nedenfor.

Post 75 Norfund – tapsavsetting

Bevilgningen på posten foreslås økt med 75 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 162, post 70, jf. omtale der.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Av utgiftene til utbedring av Svalbard globale frøhvelv er 65 pst. klassifisert som offisiell utviklingshjelp (ODA). Prosjektets utgifter ligger innenfor den opprinnelige kostnadsrammen på 206,2 mill. kroner, men Utenriksdepartementets andel av utgiftene kan ikke dekkes innenfor gjeldende bevilgning på posten.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 22,8 mill. kroner.

Kap. 164 Likestilling

Post 70 Likestilling, kan overføres

Det foreslås økt innsats i arbeidet mot skadelige skikker gjennom FNs fellesprogram mot barne- og tvangsekteskap og FNs fellesprogram mot kjønnslemlestelse. Den høyeste forekomsten av barneekteskap finnes i Afrika sør for Sahara. FNs fellesfonds program mot barneekteskap omfatter tolv land hvorav åtte er i Afrika. Kjønnslemlestelse er også mest utbredt i Afrika, særlig i vest, øst og i nord-øst. Alle fokuslandene i tredje fase i FNs fellesfond mot kjønnslemlestelse er i Afrika.

I tillegg foreslås økt støtte til FNs befolkningsfonds (UNFPAs) arbeid rettet mot kjønnsselektering/guttepreferanse.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 44 mill. kroner.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Post 72 Andre tilskudd (FN), kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,5 mill. kroner for å dekke inn økte utgifter til andre formål over bistandsbudsjettet.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Etter OEDCs regelverk kan visse utgifter knyttet til flyktningers opphold i Norge og reintegrering i hjemlandet klassifiseres som offisiell bistand (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. Basert på oppdaterte anslag anslås de ODA-godkjente flyktningutgiftene i 2019 å bli 112,3 mill. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2019.

Det vises for øvrig til budsjettforslagene under Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet som administrerer disse tiltakene i Norge.

Økte utgifter foreslås i denne proposisjonen dekket inn ved omdisponeringer innenfor bistandsbudsjettet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 112,3 mill. kroner.

Andre saker

Omdisponering av øremerkede midler til Norske leger mot atomvåpen (NLA)

I behandlingen av statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 7 S (2018–2019) ble bevilgningen på kap. 118, post 72 økt med 6 mill. kroner. Midlene ble øremerket til organisasjonene Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), Norges Fredsråd (NFR) og Norske leger mot atomvåpen (NLA). NLA har signalisert at tilskudd utbetalt i 2018 vil dekke deler av deres planlagte aktiviteter i 2019.

I 2019 er det på samme post etablert en søkbar tilskuddsordning der fredsorganisasjoner og andre aktører innen nedrustning kan søke om tilskudd. Dette er en ordning der også NLA kan søke om tilskuddsmidler uavhengig av øremerking.

For å bidra til at de beste tiltakene for nedrustning skal få tilskudd, foreslås det å fjerne øremerking av 2 mill. kroner til NLA i 2019. Det foreslås at dette beløpet benyttes til den generelle tilskuddsordningen på posten.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 74 (2018–2019)

Det vises til anmodningsvedtak nr. 74 (2018–2019) av 3. desember 2018:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for utvikling-programmet i Norads kunnskapsbank, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019.»

Skatt for utvikling er et program som på forespørsel tilbyr bidrag for å styrke nasjonal ressursmobilisering i utviklingsland. Den overordnede hensikten er å øke offentlige inntekter. Bakgrunnen er erkjennelsen i Agenda 2030 og FN-prosessen for finansering for utvikling at alle land er avhengig av effektive skattesystemer for å kunne mobilisere nasjonale ressurser for å nå bærekraftsmålene. Per i dag utgjør særavgifter en beskjeden offentlig inntektskilde i de fleste utviklingsland. Det er imidlertid økende interesse for temaet i den globale diskusjonen om skatterelatert utviklingspolitikk. Mulighetene effektive særavgifter gir både når det gjelder inntektsgenerering og ønskede atferdsendringer, tilsier at flere utviklingsland over tid vil ønske assistanse på dette området.

Assistanse for effektive særavgifter kan i prinsippet allerede gis som en del av eksisterende samarbeidsavtaler innenfor Norges skatterelaterte utviklingspolitikk. I Norge er ansvaret for innkreving av særavgifter lagt til Skatteetaten, som har en avtale med Norad om kapasitetsbygging og rådgivning i utviklingsland. Avtaler med OECD, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og FN vil også bli vurdert benyttet for dette formålet. Norge arbeider i disse dager med en avtale med FN for å støtte arbeidet til FNs skattekomité. Komiteen har en egen underkomité for miljø- og klimarelaterte avgifter som gir råd til utviklingsland i utforming av deres avgiftspolitikk.

Som med annen norsk skatterelatert bistand er det avgjørende at eventuell norsk innsats er etterspørselsdrevet. Det gjelder uavhengig av hvilke partnerskap og kanaler som brukes for å fremme bedre skatte- og avgiftssystemer. Det er uklart hvor stor etterspørselen fra utviklingsland innen særavgiftsområdet er. Ifølge en forskningsrapport fra Universitetet i Sussex (2017) utgjør potensialet for økte offentlige inntekter ved bruk av utvalgte særavgifter omlag 1–2 pst. av BNP i mange utviklingsland. Norge vil søke å bidra til at potensialet forbundet med effektive særavgifter blir bedre belyst.

I de fleste utviklingsland brukes avgifter ved tildeling av rettigheter/lisenser/kvoter for bruk av naturressurser som i Norge ikke klassifiseres som særavgifter. Dette er allerede et eget arbeidsfelt i noen norske kunnskapsprogramsatsinger, som for eksempel i Olje for Utvikling. Det anses som mulig å videreutvikle norsk innsats langs dette sporet også i Norges kunnskapsprogrammer i skogindustrisektoren, fiskerisektoren, energisektoren og landbrukssektoren.

Det er i dag ingen begrensninger for inkludering av rådgivning for effektive særavgifter i Norges skatterelaterte bistandsinnsats eller andre kapasitetsbyggingsprogram. Det er imidlertid sjelden at Norge mottar forespørsel fra utviklingsland om bidrag på dette området. Norge har begrenset erfaring med slik rådgiving, men det antas at Norges erfaringer på dette området vil kunne bli etterspurt etterhvert som Norges innsats for skatterelatert bistand øker. Hvis Norge skulle få forespørsel om bidrag på dette området vil det på vanlig måte bli foretatt en faglig vurdering av behovene definert i forespørselen og eventuelt sammenfall med tilgjengelig norsk ekspertise.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 80 (2018–2019)

Det vises til anmodningsvedtak nr. 80 (2018–2019) av 3. desember 2018:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for, og komme tilbake med en vurdering av, en garantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og redegjøre for dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Utenriksdepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket og vil utrede behovet for, samt ulike modeller for en eventuell garantiordning for fornybar energi i utviklingsland. En vurdering av eksisterende virkemidler vil også inngå. Arbeidet er noe på etterskudd fordi avklaringer rundt prosess har tatt tid. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen foreligger.

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Det vises til fullmakt fra Stortinget i Saldert budsjett til at Utenriksdepartementet gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 for utbetalinger av tilskudd til fond forvaltet av en rekke utviklingsbanker. Det er behov for tilsvarende unntak for Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), slik at tilskudd kan utbetales i henhold til regelverket for det enkelte fond, jf. forslag til romertallsvedtak.

Øremerkede tilskudd til FN – finansiering av FNs stedlige koordinatorsystem

FNs medlemsland har bestemt (res. 72/279) at det skal opprettes en stilling som uavhengig stedlig koordinator i alle programland og at administreringen av systemet skal overføres fra FNs utviklingsprogram (UNDP) til en uavhengig enhet i FN-sekretariatet. Systemet skal blant annet finansieres ved en koordineringsavgift på 1 pst. av sterkt øremerkede bidrag til utviklingsrettede aktiviteter. Det foreslås at opptil 1 pst. av Norges sterkt øremerkede tilskudd til FN kan brukes til å finansiere FNs stedlige koordinatorsystem.

2.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte 0,9 mill. kroner fra kap. 290, post 01 til kap. 200, post 01 til koordineringsarbeidet i Kunnskapsdepartementet knyttet til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det foreslåtte beløpet tilsvarer én stilling fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Se omtale under kap. 290, post 01.

Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kunnskapsdepartementet deltar i OECD-programmet Indicators of Education Systems (INES). Ved en feil ble ikke Kunnskapsdepartementets bidrag til OECD for INES Working party (WP) og INES Network on Labour Market, Economic and Social Outcomes (LSO) utbetalt i 2018. Dette medførte et mindreforbruk på 1,5 mill. kroner i 2018. 5 pst. av dette er overført til 2019. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner for å unngå overforbruk på posten i 2019.

Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Post 70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Nye læreplaner er på høring og vil tre i kraft fra skoleåret 2020–2021. Fagfornyelsen har som mål at elevene skal lære mer og lære bedre. For å lykkes må også praksis endres og læremidler fornyes. Det foreslås å øke tilskuddet til utvikling av læremidler som det ikke er kommersielt grunnlag for med 20 mill. kroner til totalt 89 mill. kroner i 2019. Se også omtale av andre forslag knyttet til fagfornyelsen under kap. 226, post 21 og kap. 560, post 50.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Det foreslås å øke bevilgningen med 17,2 mill. kroner da det er flere elever som utløser tilskudd sammenlignet med forutsetningene som lå til grunn for Saldert budsjett 2019.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Det foreslås å øke bevilgningen med 3,1 mill. kroner til innkjøp av undervisningsutstyr i forbindelse med nye Agder fengsel.

Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019 å opprettholde driften av Arendal fengsel avd. Kleivgrend i 2019, jf. Innst. 6 S (2018–2019). Det foreslås å øke bevilgningen til opplæring i kriminalomsorgen med 0,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 430, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,8 mill. kroner.

Post 74 Prosjekttilskudd

Stortinget bevilget i statsbudsjettet for 2018 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing, jf. Innst. 12 S (2017–2018). Midlene foreslås overført til Sametinget som har større nærhet til organisasjonene og lettere kan realisere bevilgningens formål. Det foreslås å redusere posten med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 560, post 50.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,2 mill. kroner. Endringen skyldes flere elever som utløser tilskudd til opphold av barn og unge som søker opphold i Norge, jf. omtale under kap. 225, post 64.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Digitale læremidler

Fagfornyelsen med nye læreplaner vil kreve endret praksis og nye læremidler, for å oppnå målet om at elevene skal lære bedre. Et ledd i dette er nye og mer tilpassede digitale læremidler. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til innkjøp av digitale læremidler med 20 mill. kroner, slik at det totalt settes av 68 mill. kroner til formålet i 2019.

I 2017, 2018 og 2019 er det bevilget midler til et seksårig forsøk med gratis barnehage og skolefritidsordning (SFO) for barn som står utenfor barnehage og SFO. Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å fordele midlene og etablere et forskningsprosjekt. Redusert betaling og gratis kjernetid i barnehagen og kommunale ordninger med gratis SFO har gjort det utfordrende å utforme et forskningsprosjekt som gjør det mulig å vurdere virkningene av forskningsmidlene isolert sett. I 2019 foreslås det derfor å omdisponere om lag 24 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten fra forskningsprosjektet til utvikling av nye, innovative digitale læremidler til fagfornyelsen. Mens forskningsprosjektet har vært forsøkt utformet, har midlene i 2017 og 2018 blitt brukt til gratis barnehage i kommuner med mange barn fra familier med lav inntekt og/eller barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Regjeringen legger høsten 2019 frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Skolefritidsordningen vil få en sentral plass i denne meldingen.

Samlet foreslås bevilgningen til tilskuddsordninger i Den teknologiske skolesekken økt med 44 mill. kroner, til totalt 134 mill. kroner i 2019. Samtlige tilskudd lyses ut av Utdanningsdirektoratet. Se også omtale av andre forslag knyttet til fagfornyelsen under kap. 220, post 70 og kap. 560, post 50.

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

I forbindelse med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, som legges frem høsten 2019, skal det settes i gang pilotprosjekter som skal gi kunnskap og erfaring om hvordan det spesialpedagogiske systemet og allmennpedagogiske tilbudet kan forbedres. Målet er å gi flere elever rask og god hjelp i form av tilrettelagt spesialpedagogisk opplegg. Det foreslås å omdisponere 5 mill. kroner fra Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped), kap. 230, post 01. I tillegg prioriteres det 10 mill. kroner innenfor bevilgningen på posten, slik at det totalt settes av 15 mill. kroner til tiltak knyttet til stortingsmeldingen i 2019.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 25 mill. kroner.

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere skal bidra til en bedre start på yrkeslivet som lærere og at flere velger å bli i yrket. For at navnet på posten bedre skal gjenspeile hva midlene går til, foreslås det å endre postnavnet fra «Mentorordning for nye lærere» til «Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere». Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddet på om lag samme nivå i 2020 som i 2019.

Post 71 Tilskudd til vitensentre

Kunnskapsdepartementet vil inkludere Atlanterhavsparken og Vitensenter Nordland i Vitensenterprogrammet fra høsten 2019. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til vitensenterordningen med 6,7 mill. kroner. Vitensentrene skal bidra til å øke rekrutteringen til og øke kunnskapsnivået om real- og teknologifag. Atlanterhavsparken i Ålesund og Vitensenter Nordland i Mo i Rana har søkt om å bli regionale vitensentre i det nasjonale Vitensenterprogrammet. De to sentrene vil dekke regioner hvor det i dag ikke er vitensentre. Forskningsrådet har behandlet søknadene og har anbefalt at de to sentrene inkluderes i programmet. Styret i Vitensenterprogrammet bestemmer den endelige fordelingen av midlene.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen til Den tysk-norske skolen i Oslo med 3 mill. kroner. Skolen inngår i utdanningssamarbeidet mellom Tyskland og Norge som del av regjeringens Tyskland-strategi og skal bidra til å fremme samarbeid innen kultur, språk og næringsliv mellom landene. Skolen har utfordringer med å inngå leiekontrakt for nye lokaler innenfor de gjeldende økonomiske rammene.

Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Post 01 Driftsutgifter

Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap

I forbindelse med stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som legges frem høsten 2019, foreslås det å omdisponere 5 mill. kroner fra posten til kap. 226, post 21. Se også omtale under kap. 226, post 21.

Lokaler til Skådalen skole

Skådalen skole for døvblindfødte er i lokaler som ikke er tilfredsstillende for skoledrift. En langsiktig løsning for videre skoletilbud for elevene ved Skådalen har vært vurdert siden 2010. Etter vurderinger av flere alternativer har Kunnskapsdepartementet startet forhandlinger med Oslo kommune om leie av lokaler ved Vetland skole fra høsten 2019. Det vil være en løsning som legger til rette for et godt og trygt skoletilbud til elevene og for å bevare og videreutvikle fagmiljøet på skolen. Skoleåret 2019–2020 blir et overgangsår med gradvis tilvenning for elevene til nye lokaler. Skoledriften på Skådalen-området avvikles sommeren 2020. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner i 2019 til dekning av merutgifter i overgangsåret, herunder til tilpasning av lokaler.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3 mill. kroner.

Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Det foreslås å utvide ordningen med gratis kjernetid til barn i asylmottak slik at den også inkluderer ettåringer. Barnehage er et viktig tilbud for å gi barn en tidlig og god start på språklæring og sosialt samvær, samtidig som det gir foreldre anledning til å delta på kurs og opplæring. Det foreslås å omdisponere 3,2 mill. kroner fra posten til kap. 490, post 60. Se også omtale under kap. 490, post 60.

Kap. 241 Felles tiltak for fagskolesektoren

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12,6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 241, post 70. Bakgrunnen er at de to postene slås sammen til én post. Dette har ingen konsekvenser for prosjektene som finansieres over postene.

Post 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 21

Det foreslås å samle bevilgningene på kap. 241, post 21. Følgelig foreslås bevilgningen avviklet og satt til null. Det innebærer redusert bevilgning på 12,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 241, post 21. Dette har ingen konsekvenser for prosjektene som finansieres over posten.

Kap. 251 (Nytt) 22. juli-senteret

Post 01 (Ny) Driftsutgifter

22. juli-senteret har siden oppstarten vært organisert som en del av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Regjeringen har besluttet at 22. juli-senteret skal organiseres som en egen virksomhet underlagt Kunnskapsdepartementet fra 1. juli 2019. Dette skal gi senteret rom for å utvikle rollen som et læringssenter som skal balansere minne og kunnskap om 22. juli 2011. Det foreslås en bevilgning på 0,7 mill. kroner i 2019. Driften for øvrig vil i 2019 bli finansiert på kap. 510, post 23.

Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å redusere bevilgningene på posten med 13,8 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på vedtatt budsjett fra EU-kommisjonen og valutakursjusteringer.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Svalbard folkehøgskole har blitt godkjent for oppstart fra høsten 2019. I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget 7,1 mill. kroner til den nye folkehøyskolen. Svalbard folkehøgskole har søkt om et ulovfestet ekstratilskudd fordi det er dyrere å drive en folkehøyskole på Svalbard enn på fastlandet. Skolen er godkjent for oppstart høsten 2019. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner i ekstratilskudd for høsten 2019.

Kap. 256 Kompetanse Norge

Post 01 Driftsutgifter

Sekretariatet for Norsk fagskoleråd er fra 1. januar 2019 flyttet fra Kompetanse Norge til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). I en overgangsfase første halvår 2019 har Diku fått bistand fra Kompetanse Norge til arbeidet. Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 280, post 50.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

I Saldert budsjett 2019 er det bevilget 10 mill. kroner over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett til karrieresentrene i fylkene for å forebygge ungdomsledighet. Formålet er mer tilgjengelig og målrettet karriereveiledning. Kunnskapsdepartementet utvikler en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste med forventet oppstart i 2020. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter. Midlene skal benyttes til utvikling, planlegging og etter hvert drift av den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 290, post 01 til arbeidet mot negativ sosial kontroll. Begrunnelsen for reduksjonen er et mindreforbruk på posten. Midlene skal brukes til ordningen med minoritetsrådgivere og ambulerende team.

Det foreslås øke bevilgningen til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud med 20 mill. kroner innenfor posten som en del av Kompetansereformen – Lære hele livet. Det tas sikte på en ny utlysing av tilskudd tidlig høst 2019. I tillegg til disse utviklingsmidlene foreslås 10 mill. kroner til nye videreutdanningstilbud som universiteter og høyskoler kan søke om gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), jf. omtale under kap. 280, post 50.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 6,9 mill. kroner.

Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS)

Stortinget har i 2019 bevilget 15 mill. kroner på kap. 260, post 50 til arbeid med strukturtiltak i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst. 12 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2018–2019). Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 260, post 50 med 6 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen til Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning på kap. 280, post 51. For å støtte sammenslåinger i den private delen av universitets- og høyskolesektoren, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260, post 50 med 9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260, post 70.

Pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Stortinget bevilget i 2019 10 mill. kroner til en pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene på kap. 260, post 50. Kunnskapsdepartementet vil gi Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) i oppgave å utarbeide denne pilotordningen. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 260, post 50 med 10 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 280, post 50, jf. omtale under kap. 280, post 50.

100 nye studieplasser

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 260, post 50 med 24,4 mill. kroner i 2019 til etablering av 100 nye studieplasser. Herav er 20 mill. kroner øremerket til å utvikle studietilbudene i 2019 og 2020. I tillegg kommer utgifter til utdanningsstøtte på kap. 2410 og inntekter på kap. 5617. Midlene til studieplasser vil bli tildelt i kategori D og trappes opp over fire år. For tildeling av eventuelle studieplassmidler som ikke rettes inn mot bestemte fagområder, legger Kunnskapsdepartementet vekt på at universiteter og høyskoler har ansvar for å tilpasse studietilbudene sine til nasjonale, regionale og lokale kompetansebehov.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,6 mill. kroner.

Post 70 Private høyskoler

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 260, post 70 med 9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260, post 50, for flytting av SAKS-midler, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 298,5 mill. kroner fordi det blir gitt tilskudd til færre hybelenheter i 2019 enn det Stortinget har bevilget midler til. Stortinget vedtok å bevilge midler til 3 400 studentboliger i 2019 budsjettet, jf. Innst. 12 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2018–2019). I forbindelse med utlysning av tilskudd for 2019 kom det inn søknader om tilskudd til kun 1 448 nye hybelenheter som alle fikk tilsagn. Ettersom det er gitt tilskudd til under halvparten av det som Stortinget bevilget midler til, er forventede utbetalinger i 2019 om lag 300 mill. kroner lavere enn gjeldende bevilgning på posten. Det er også behov for å redusere tilsagnsfullmakten med 317,6 mill. kroner til 995,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 280 Felles enheter

Post 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 280, post 50 med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260, post 50, i forbindelse med at Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) får ansvar for å utarbeide en pilotordning for kommunal praksis i helse- og sosialfagutdanningene, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Kompetansereformen – Lære hele livet

Regjeringen har satt i gang kompetansereformen Lære hele livet. Reformen har tiltak for å gjøre videreutdanningstilbudene mer fleksible og tilgjengelige for arbeidslivet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 280, post 50 med 10 mill. kroner til en pilot i Diku. Piloten innebærer at Diku lyser ut midler som universiteter og høyskoler kan søke om for å tilby og drifte fleksible og relevante videreutdanninger. Det foreslås i tillegg 20 mill. kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud gjennom Kompetanse Norge, jf. omtale under kap. 258, post 21.

Midler for sekretariatet for Nasjonalt fagskoleråd

Sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt fagskoleråd ble flyttet fra Kompetanse Norge til Diku 1. januar 2019. I en overgangsfase første halvår har Kompetanse Norge bistått i sekretariatsarbeidet. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 256, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 20,5 mill. kroner.

Post 51 Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS)

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 280, post 51 med 6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260, post 50, for flytting av SAKS-midler, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Konsepter for infrastruktur for registre, data, analyse og kunnskaps- og statistikkpublisering

Unit har fått i oppdrag å utrede konsepter for fremtidig infrastruktur for registre, data, analyse og kunnskaps- og statistikkpublisering. Med oppdraget fulgte et budsjett på 4 mill. kroner. Grunnet økt ressursbehov foreslås det å øke bevilgningen på kap. 280, post 51 med 3,5 mill. kroner for å dekke kostnadene, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285, post 55. Se også omtale under kap. 285, post 55.

Nasjonalt Vitenarkiv

Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt Vitenarkiv med 10,4 mill. kroner mot en reduksjon på 10 mill. kroner på kap. 285, post 55 og 0,4 mill. kroner på kap. 287, post 21. Nasjonalt Vitenarkiv er et arkiv for deponering av vitenskapelige artikler og forskningsdata.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 19,9 mill. kroner.

Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Flyttekostnader Lånekassen

Det foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 2410, post 01 for å dekke flyttekostnader til Lånekassen. Begrunnelsen for reduksjonen er et mindreforbruk på posten. Se også omtale under kap. 2410, post 01.

Digitalisering av havrelaterte utdanninger

Det foreslås en engangsbevilgning på 15 mill. kroner til mer digitalisering i havrelaterte utdanninger. Dette skal bidra til utdanninger som i større grad kan gjøre arbeidslivet i stand til å møte omstillingsbehov og utnytte muligheter i havnæringene som følger av økt digitalisering.

Rekruttering til lærerutdanningen

Det foreslås en engangsbevilgning på 10 mill. kroner for å motivere til flere dyktige søkere til lærerutdanningen, særlig til grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn. Det er viktig å motivere flere menn og personer med innvandrerbakgrunn til utdanningen og yrket.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 55 Virksomhetskostnader

Flyttekostnader Lånekassen

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 285, post 55 med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 2410, post 01 for å dekke flyttekostnader til Lånekassen. Se også omtale under kap. 2410, post 01.

Konseptutredning av infrastruktur for registre, data, analyse og kunnskaps- og statistikkpublisering og Nasjonalt vitenarkiv

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 13,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 280, post 51. 3,5 mill. kroner skal gå til konseptutredning av infrastruktur og 10 mill. kroner skal gå til utvikling av Nasjonalt Vitenarkiv. Se også omtale under kap. 280, post 51.

Rammeoverføring fra Barne- og familiedepartementet

Barne- og familiedepartementet skal sette i gang et strategiarbeid om utsatte barn og unge (BarnUnge21) og Forskningsrådet skal være sekretariat for arbeidet. Dette medfører økte virksomhetskostnader for Forskningsrådet på anslagsvis 2 mill. kroner i 2019 og 0,9 mill. kroner i 2020. Det foreslås på bakgrunn av dette å overføre 0,5 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementets kap. 846, post 50 og 1,5 mill. kroner fra kap. 854, post 55 til Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55 i 2019.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 21,5 mill. kroner.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Nasjonalt Vitenarkiv

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 280, post 51. Begrunnelsen for reduksjonen er et mindreforbruk på posten. Midlene skal gå til utvikling av Nasjonalt Vitenarkiv, et arkiv for deponering av vitenskapelige artikler og forskningsdata. Se også omtale under kap. 280, post 51.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Norge er gjennom sin deltakelse i en rekke ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner forpliktet til å betale kontingent. Kap. 288, post 72 dekker norsk deltakelse i:

  • Den europeiske organisasjon for kjerneforskning (CERN)

  • Det europeiske molekylærbiologiske laboratorium (EMBL)

  • European Molecular Biology Conference (EMBC)

  • European Synchrotron Radiation Facility (ESRF)

  • International Agency for Research on Cancer (IARC)

Kunnskapsdepartementet har mottatt endelig informasjon om kontingentene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene for 2019. Budsjettene for de fleste organisasjonene var ikke fastsatt da Prop. 1 S ble lagt frem, men ble først vedtatt før årsskiftet. Basert på de mottatte kontingentkravene for 2019 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 13,6 mill. kroner.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 134,1 mill. kroner. Endringen skyldes oppdatert kontingentanslag basert på vedtatt budsjett fra EU-kommisjonen og valutakursjusteringer.

Post 75 UNESCO-kontingent

UNESCO, FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, har som hovedoppgave å medvirke til fred og trygghet ved å fremme internasjonalt samarbeid på fagområdene til organisasjonen. Tilskuddet er en forutsetning for norsk medlemskap og deltakelse i UNESCO. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,1 mill. kroner, som følge av oppdatert kontingentanslag. Se også omtale under kap. 3288, post 04.

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

I tråd med tidligere praksis (refusjon av ODA-godkjente utgifter) er det budsjettert med en refusjon på 25 pst. av UNESCO-kontingenten. Som følge av oppdatert kontingentanslag foreslås det å redusere refusjonen med 0,6 mill. kroner. Se også omtale under kap. 288, post 75.

Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen til ordningen med minoritetsrådgivere og ambulerende team, med 3,8 mill. kroner, hvorav 3,1 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 258, post 21 og 0,6 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 291, post 62. Regjeringen utvidet ordningen med 13 minoritetsrådgivere i forbindelse med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018). Det foreslås en ytterligere utvidelse med 11 minoritetsrådgivere i 2019. I tillegg foreslås det ytterligere to stillinger i det ambulerende teamet. Forslaget innebærer også et behov for to administrative stillinger i IMDi. Endringene som foreslås innebærer at det totalt vil være 49 minoritetsrådgivere. Ved å utvide ordningen med minoritetsrådgivere og ambulerende team vil flere minoritetselever få tilgang til råd og hjelp om utfordringer med negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,9 mill. kroner grunnet overføring av én stilling fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet til koordineringsarbeidet med negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,9 mill. kroner.

Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 291, post 62 for å sikre korrekt postbruk. I Saldert budsjett 2019 er det bevilget 8 mill. kroner til forsøk med økonomiske insentiver i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap på kap. 291, post 62. For at forsøket skal kunne gjennomføres etter intensjonen, og slik det er beskrevet i Prop. 1 S (2018–2019), må midlene omdisponeres til kap. 291, post 21.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 291, post 21 med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 291, post 73 for å sikre korrekt postbruk, jf. omtale under kap. 291, post 73.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 7,6 mill. kroner.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen på posten hovedsakelig som følge av en økning i tilskudd for flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker sammenlignet med det som lå til grunn i Saldert budsjett 2019. Bevilgningsbehovet øker også som følge av økt bosettingsbehov i 2019, hovedsakelig av overføringsflyktninger, som fører til en økning av år 1-tilskudd. I motsatt retning trekker en lavere prognose for bosatte familiegjenforente flyktninger enn tidligere antatt.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 85,6 mill. kroner.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten hovedsakelig som følge av en økning i prognosen for bosatte enslige mindreårige i 2019 som antas å utløse lav sats i 2019 sammenlignet med det som lå til grunn i Saldert budsjett 2019.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,4 mill. kroner.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Det er forventet et mindreforbruk på 0,6 mill. kroner i 2019 knyttet til tilskuddsordning for kvalifisering av beboere på integreringsmottak. Det foreslås å omdisponere midlene til styrking av arbeidet med negativ sosial kontroll jf. omtale under kap. 290, post 01.

Videre foreslås det å redusere kap. 291, post 62 med 8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 291, post 21.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 8,6 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

I Prop. 21 S (2018–2019) ble det varslet at regjeringen vil foreslå å overføre tilskuddet til Human Rights Service i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 til Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås å flytte 1,3 mill. kroner fra kap. 291, post 71 til Justis- og beredskapsdepartementets kap. 400, post 70.

Post 73 Tilskudd

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 291, post 73 med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 291, post 21 for å sikre korrekt postbruk. Midlene foreslås øremerket til Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region vest (RVTS Vest) som har ansvar for to av tiltakene i handlingsplan Retten til å bestemme over eget liv (2017–2020) rettet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Det foreslås å øke bevilgningen på posten hovedsakelig som følge av en økning i utbetaling av persontilskudd for år 1 for de som kom inn i målgruppen i 2018 sammenlignet med det som lå til grunn for Saldert budsjett 2019.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 18,7 mill. kroner.

Kap. 3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten hovedsakelig som følge av en økning i asylankomster i 2018 som har ført til større utbetaling av tilskudd for 4. kvartal 2018 i 2019 enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,8 mill. kroner.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Lånekassen skal i løpet av 2019 og 2020 inn i nye lokaler på fire ulike steder. For å dekke deler av flyttekostnadene foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner mot at kap. 281, post 01 og kap. 285, post 55 reduseres med 10 mill. kroner hver.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Behovet for avsetning til utdanningsstipend er økt med 66,7 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av endret prognose for hvor stor andel av tildelte omgjøringslån som faktisk blir omgjort til stipend. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner som følge av forslag om å etablere 100 nye studieplasser, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 68,2 mill. kroner.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

En betydelig økning i anslaget for antall mottakere av flyktningstipend øker bevilgningsbehovet med 307,5 mill. kroner. Anslaget for mottakere av stipender til personer med nedsatt funksjonsevne er også økt en god del, og trekker bevilgningsbehovet opp med 104,3 mill. kroner. Nye anslag for mottakere av forsørgerstipend øker bevilgningsbehovet med 51,8 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten reduserer bevilgningsbehovet med 28,1 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 435,4 mill. kroner.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Nye anslag for skolepengestipendordningene for studenter og elever i utlandet gir grunnlag for å redusere bevilgningen med 32,7 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten øker bevilgningsbehovet med 3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 29,7 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Økt anslag for mengden ikke-rentebærende lån øker bevilgningsbehovet med 25,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 35 000 kroner som følge av forslag om å etablere 100 nye studieplasser, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 25,5 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Økt anslag for antall personer som får slettet gjeld på grunn av uførhet, kombinert med økt gjennomsnittsgjeld i denne gruppen, øker bevilgningsbehovet med 105,8 mill. kroner. Videre gir nye anslag for sletting av renter behov for å øke bevilgningen med 16,3 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten øker bevilgningsbehovet med 13 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 135,1 mill. kroner.

Post 74 Tap på utlån

Anslaget for lån som blir permanent overført til Statens innkrevingssentral er økt med 25 mill. kroner. Samtidig er anslaget for lån som avskrives etter gjeldsordningsloven redusert tilsvarende. For øvrig er det kun mindre justeringer i bevilgningsbehovet.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,3 mill. kroner.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Anslaget for nye utlån er redusert med 125 mill. kroner. Samtidig er anslaget for ubetalte renter mv. økt med 113,5 mill. kroner. Som følge av forslag om å etablere 100 nye studieplasser, jf. omtale under kap. 260, post 50, øker bevilgningsbehovet med 5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 6,5 mill. kroner.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner. Endringen skyldes at det er flere kvotestudenter fra utviklingsland som flytter tilbake til hjemlandet og bosetter seg der varig. Disse får ettergitt utdanningslånet sitt. Nivået på ettergivelsen baserer seg på regnskapstall for 2018.

Post 29 Termingebyr

En større andel av låntakerne enn tidligere anslått bruker avtalegiro. Derfor foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 6,7 mill. kroner.

Post 89 Purregebyrer

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner som følge av at flere låntakere enn tidligere anslått mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 253,8 mill. kroner. Den viktigste årsaken er økt anslag for avskrivninger av lån og renter.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 48,1 mill. kroner på grunn av endret prognose for hvor stor andel av tildelte omgjøringslån som faktisk blir omgjort til stipend.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Anslagsendringer for påløpte og innbetalte renter reduserer bevilgningsbehovet med 151,8 mill. kroner. Samtidig trekker anslagsendringer for opptjente, ikke-betalte renter bevilgningsbehovet opp med 120,5 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på posten øker bevilgningsbehovet med 25,5 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 35 000 kroner som følge av forslag om å etablere 100 nye studieplasser, jf. omtale under kap. 260, post 50.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 5,7 mill. kroner.

Andre saker

Kunnskapssenter for utdanning

Kunnskapsdepartementet har avgjort at Kunnskapssenter for utdanning skal flyttes ut av Norges forskningsråd til Universitetet i Stavanger. Kunnskapsdepartementet tar sikte på at senteret vil starte opp i den nye vertsinstitusjonen høsten 2019. Pengene som er bevilget til senteret, blir etter dette tildelt Universitetet i Stavanger. Deler av de resterende midlene ved Kunnskapssenteret i Norges forskningsråd vil overføres til Universitetet i Stavanger. Resterende midler vil benyttes i forskningsrådets program for utdanningsforskning, FINNUT.

Oppstartskostnader friskoler

I Innst. 12 S (2018–2019) heter det:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til problemstillingen vedrørende friskolenes mulighet til å finansiere oppstartskostnader med statstilskudd. Flertallet ønsker at friskolene må kunne benytte statstilskuddet til å dekke flere typer relevante kostnader knyttet til oppstart, innenfor de definerte rammer og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering og eventuelt tiltak som sikrer friskolene denne muligheten.»

Kunnskapsdepartementet har vurdert om regelverket bør endres slik at friskolene gis adgang til å dekke flere typer oppstartskostnader med statstilskuddet. For vid adgang til å finansiere kostnader som oppstår før skolen starter opp med fremtidig statstilskudd vil innebære at det blir mindre til den løpende driften av skolen. Kunnskapsdepartementet vil foreslå forskriftsendringer som åpner for at nye friskoler og skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kap. 4 kan bruke statstilskuddet for juli måned til å dekke oppstartskostnader som er pådratt fra og med januar i det kalenderåret skolen starter opp eller fra tidspunktet for godkjenning hvis det kommer senere. I tillegg vil skolene fortsatt etter en konkret vurdering kunne bruke fremtidig statstilskudd til å dekke enkelte oppstartskostnader til varige driftsmidler med lav verdiforringelse i månedene før oppstart. Skolene vil også som i dag kunne bruke innskuddskapitalen til oppstartskostnader etter at den har fått godkjenning. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende forslaget til forskriftsendringer på høring høsten 2019 med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2020.

Utfasing av kortkurs i folkehøyskoler

Kunnskapsdepartementet viser til anmodningsvedtak nr. 62 (2017–2018) av 4. desember 2017, ifb. Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2018:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs der grunnbevilgningen i så fall økes tilsvarende.»

I behandlingen av statsbudsjettet for 2019 hadde flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad, jf. Innst. 12 S (2018–2019):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til folkehøgskoleloven, der det slås fast at «Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning». Folkehøgskolene er spredt over hele landet og har stor betydning som aktivitets-, kultur- og kurssentre i mange lokalsamfunn. Flertallet mener de forskriftsfestede kortkursene bidrar til at folkehøgskolene kan drive allmenndanning og folkeopplysning i et bredt perspektiv. Flertallet mener videre at kortkursene kan spille en viktig rolle i å forhindre utenforskap og fremme aktivitet. Flertallet viser til at Folkehøgskolerådet har tatt initiativ til en regelgjennomgang med tanke på å lande en fremtidsrettet modell for finansiering av kortkurs. Flertallet støtter dette initiativet.»

Folkehøgskolerådet har spilt inn et forslag til Kunnskapsdepartementet om at benevningene kortkurs og langkurs fjernes fra lov og forskrift, og erstattes med benevningen kurs. Folkehøgskolerådet foreslår videre at alle kurs skal ha en nedre grense på 20 dager. Dette vil innebære at flertallet av dagens kortkurs ikke vil være støtteberettiget, men det vil samtidig kunne åpne for at det etableres nye typer kurs av kortere varighet enn dagens langkurs. Folkehøgskolerådet foreslår også at det etableres en ordning for kurs for spesielle målgrupper som finansieres på tilnærmet samme måte som dagens kortkurs.

Kunnskapsdepartementet har vurdert Folkehøgskolerådets innspill, men ikke tatt det til følge. Kunnskapsdepartementet mener bevilgningene til folkehøyskolene bør konsentreres til kjernevirksomheten, som er langkurs (årskurs) hvor elevene bor på internat. Innenfor dagens lovverk er det ordninger som tilgodeser elever med funksjonsnedsettelser, ved at de teller dobbelt ved beregning av tilskudd.

Kunnskapsdepartementet tar derfor sikte på å fase ut tilskudd til kortkurs fra 1. januar 2021. Grunnbevilgningen til folkehøyskolene vil økes tilsvarende.

De to pensjonistfolkehøyskolene, Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole, vil fortsatt kunne holde tilskuddsberettigede kortkurs, med unntak av reisekurs utenfor Norden.

Folkehøyskolene vil fortsatt kunne avholde kortkurs, men ikke finansiert med statstilskudd.

Kunnskapsdepartementet vil ha dialog med Folkehøgskolerådet om hvordan tilskuddet til kortkurs skal fases ut.

Bemanningsnorm og pedagognorm i barnehage

Kunnskapsdepartementet viser til anmodningsvedtak nr. 806 (2017–2018) av 31. mai 2018:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.»

Kunnskapsdepartementet viser videre til anmodningsvedtak nr. 69 av 3. desember 2018, jf. Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjett for 2019:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen.»

Forskning på barns utvikling og kvalitet i barnehage viser at bemanningstetthet og kompetansen hos de ansatte i barnehagene er viktige faktorer for kvalitet. Nok trygge voksne er viktige for at barna trives og har gode barnehagedager. Det er også viktig for at de skal få mulighet til å utvikle seg uavhengig av bakgrunn og forutsetninger.

Bemanningsnormen krever at barnehagene har en grunnbemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og minimum én ansatt per seks barn over tre år. Normen ble innført 1. august 2018, og barnehagene har frem til 1. august 2019 til å innfri kravet. Dersom barnehagen ikke innfrir kravet innen 1. august 2019, må barnehageeier søke om dispensasjon.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at bemanningstettheten har økt fra 6,0 barn per ansatt i 2017 til 5,8 barn per ansatt i 2018. 75 pst. av barnehagene oppfyller kravet til bemanning i 2018, mot 56 pst. i 2017.

I forbindelse med budsjettforliket om revidert budsjett 2018 og Statsbudsjettet 2019 har Stortinget bevilget midler til et midlertidig tilskudd til bemanningsnormen i barnehagen. Tilskuddet skal gjelde fra 2018 og ut 2020 og går til små barnehager i kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen, og fordeles til både kommunale og private barnehager. I 2018 ble det bevilget 100 mill. kroner til tilskuddet, og i 2019 er bevilgningen økt til 262,8 mill. kroner.

1. august 2018 ble også pedagognormen i barnehagen skjerpet. Pedagognormen krever at barnehagene har minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år, og minimum én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det er en skjerping fra tidligere regulering, da kravet var henholdsvis ni og 18 barn per pedagogisk leder. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet for inntil ett år av gangen.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 53 pst. av barnehagene oppfyller den skjerpede pedagognormen uten dispensasjon i 2018, en økning fra 24 pst. i 2017. Andelen pedagogiske ledere på dispensasjon har økt fra 4,9 pst. i 2017 til 10,2 pst. i 2018.

Siden 2017 har det blitt flere årsverk til pedagogiske ledere, mens det har blitt færre årsverk til annen grunnbemanning. Økningen i årsverk til pedagogiske ledere har bedret bemannings- og pedagogtettheten. I 2018 oppfylte 40 pst. av barnehagene både bemanningsnormen og pedagognormen uten bruk av dispensasjon, mens 12 pst. av barnehagene ikke oppfylte noen av normene uten bruk av dispensasjon.

Kunnskapsdepartementet vil fortsette å følge med på pedagogtetthet og voksentettheten i barnehagen basert på offentlig tilgjengelig statistikk. Videre vil Kunnskapsdepartementet benytte eksisterende rapporterings- og informasjonskanaler i innføringsperioden for å følge med på hvordan barnehager tilpasser seg normene. Barnehagene har fortsatt en plikt til å påse at bemanningen er tilstrekkelig til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Å oppfylle normene fritar således ikke barnehagene og kommunene fra å vurdere behov for annen støtte eller dimensjonering av tilbudet. Normene skal legge til rette for et stabilt og forutsigbart minimumsnivå av barnehagelærere og ansatte i grunnbemanningen, og bidra til at alle barn et trygt og likeverdig tilbud, uavhengig av hvilken barnehage barnet går i. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i 2020 med oppdatert informasjon om hvordan innføringen av normene har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.

2.3 Kulturdepartementet

Kap. 300 Kulturdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter i Kulturdepartementet. Etter endringer i departementsstrukturen som bl.a. innebærer at Kulturdepartementet har overtatt ansvaret for likestillings- og diskrimineringsområdet, vil det påløpe ekstra utgifter i 2019. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 1,3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjoner på kap. 325, post 21 og kap. 352, post 21, jf. omtale nedenfor.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

I regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 Et samfunn for alle er kultur og fritid trukket frem som et særskilt innsatsområde. Ett av målene i strategien er å tilrettelegge for et mer tilgjengelig kultur- og fritidstilbud gjennom forenkling og digitalisering. Som et ledd i oppfølgingen av dette ønsker regjeringen å bidra til utvikling av digitale ledsagerbevis for personer med nedsatt funksjonsevne. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til dette formålet.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Bevilgningen på posten skal kompensere for kostnader som idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av slike anleggsinvesteringer. En bred utbygging av anlegg bidrar til idrettsaktivitet over hele landet.

I Saldert budsjett 2019 er det bevilget 189,4 mill. kroner til ordningen. Lotteri- og stiftelsestilsynet har i 2019 mottatt 537 søknader om kompensasjon. Samlet søknadsbeløp er 294 mill. kroner, 10 mill. kroner lavere enn søknadsbeløpet i 2018. Godkjent søknadsbeløp vil først være klart når tilsynet har sluttført søknadsbehandlingen før sommeren.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 105 mill. kroner. Med denne økningen vil alle godkjente søknader kunne innvilges fullt ut i 2019.

Kap. 325 Allmenne kulturformål

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter midler til forskning, utredning og statistikk samt spesielle driftsutgifter på Kulturdepartementets ansvarsområde. Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 300, post 01, jf. omtale ovenfor.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 100 000 kroner, mot tilsvarende økning på post 73, jf. omtale nedenfor.

Post 73 Språkorganisasjoner

Bevilgningen på posten foreslås økt med 100 000 kroner for å dekke utgifter til et tilskudd som skulle vært utbetalt i 2018, men som ved en feil først er utbetalt i 2019.

Kap. 328 Museum og visuell kunst

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Bevilgningen på posten gjelder driftstilskudd til museene i det nasjonale museumsnettverket.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til et engangstilskudd til Vest-Agder-museet i 2019, slik at veteranskipet D/S Hestmanden kan settes i operativ stand til markeringen av frigjøringsjubileet i 2020. Skipet, som ble bygd i Bergen i 1911, er et minnesmerke over norske krigsseileres innsats i to verdenskriger.

Videre foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner for å dekke ekstraordinære kostnader for Nasjonalmuseet i forbindelse med flyttingen av samlingene og oppbyggingen av utstillinger i nybygget på Vestbanen. Museumsbygningen, som har et samlet areal på 54 600 kvm, vil bli Nordens største kunstmuseum og ha om lag 90 utstillingsrom.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 15 mill. kroner.

Kap. 334 Filmformål m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke driftsutgifter ved Norsk filminstitutt samt mindre utredningsmidler på området. Bevilgningen foreslås økt for å dekke utgifter til prosjektene «Spill ut i verden» og «Utviklingsprogrammet for kvinnelige filmskapere». Kostnadene ved disse prosjektene skal etter sin art belastes filminstituttets driftspost, og ikke Filmfondet. Bevilgningen på posten foreslås med bakgrunn i dette økt med 1,6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 50.

Post 50 Filmfondet

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,6 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 334, post 01, jf. omtale ovenfor.

Kap. 352 Nedsatt funksjonsevne

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,3 mill. kroner for å dekke økte driftskostnader i Kulturdepartementet etter overtakelsen av likestillings- og diskrimineringsområdet, jf. omtale ovenfor under kap. 300, post 01.

Andre saker

Ny finansiering av NRK – avvikling av NRKs lisensavdeling

I Meld. St. 17 (2018–2019) Mangfald og armlengds avstand legger regjeringen opp til at kringkastingsavgiften avvikles fra 1. januar 2020 og at NRK fra samme tidspunkt skal finansieres over statsbudsjettet. Med finansiering over statsbudsjettet vil NRKs kostnader til innkreving av lisens falle bort, og disse skal derfor trekkes fra NRKs økonomiske ramme.

NRKs samlede kostnader til innkreving av lisensavgift var 138 mill. kroner i 2018. Ved utgangen av 2018 var det om lag 106 ansatte ved NRKs lisensavdeling i Mo i Rana. Lisensavdelingen nedlegges ved overgangen til ny finansieringsordning for NRK, og dermed bortfaller 106 arbeidsplasser. Det tilsvarer 0,8 prosent av alle sysselsatte i Rana kommune. Regjeringen legger opp til at deler av innsparingen ved å legge ned lisensavdelingen brukes til å utvide virksomheten ved Nasjonalbiblioteket.

Regjeringen legger opp til at det skal opprettes 70 nye arbeidsplasser ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. NRK har gitt jobbgaranti til ansatte ved lisensavdelingen frem til 31. mars 2020. Det tas sikte på at Nasjonalbiblioteket kan tilsette 50 personer fra 1. januar og resterende 20 personer i løpet av første kvartal 2020.

Utvidelsen av virksomheten ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana innebærer at mer kulturarvmateriale vil kunne bli digitalisert, slik at det blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertiden.

Innsparingene som oppnås ved avviklingen av lisensordningen for NRK skal for øvrig anvendes til å lette omstillingene i mediestøtteordningen i en overgangsperiode. Regjeringen har varslet en omlegging av produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier i favør av små, lokale aviser. En slik omfordeling skal skje gradvis, slik at de som får redusert tilskudd får tid til å omstille seg. Det vil derfor være behov for å øke mediestøtten i en overgangsperiode. Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2020.

2.4 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter

Lønnsendringer for dommere i Høyesterett var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2019 ble lagt frem, og det er ikke tatt høyde for dette i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2018 og er beregnet til 1,6 mill. kroner, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med dette beløpet.

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Overføring av årsverk

I forbindelse med at saksbehandlerkapasitet fra Justis- og beredskapsdepartementet er stilt til disposisjon for Hovedredningssentralen i Sør-Norge, overføres lønnskostnadene. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 455, post 01.

Høygradert kommunikasjonsløsning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner til gjenstående arbeid med høygradert kommunikasjonsløsning i departementene, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 451, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 400, post 01 med 0,4 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

Det er behov for økt kompetanse om viktige opprinnelses- og transittland for migrasjon og retur. Opplæring kan enten gis ved at norske tjenestepersoner reiser til aktuelle land eller regioner eller at representanter fra aktuelle land inviteres til Norge. Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til slik opplæring, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 490, post 72.

Post 70 Overføringer til private

Regjeringen har besluttet at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til Human Rights Service (HRS) skal overføres fra Kunnskapsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 400, post 70 med 1,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 291, post 71 under Kunnskapsdepartementet.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 02 (Ny) Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tiltak som bidrar til velordnet migrasjon, herunder retursamarbeid og oppbygging av migrasjonsforvaltningen i opprinnelses- og transittland, kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA).

På bakgrunn av foreslått bevilgningsendring på kap. 490, post 72 og kap. 400, post 23 til opplæring av representanter fra aktuelle land, foreslås kap. 3400, post 02 bevilget med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 3490, post 08.

Kap. 410 Domstolene

Post 01 Driftsutgifter

Lønnsendringer for dommere i tingrettene og lagmannsrettene var ikke fastsatt da budsjettforslaget for 2019 ble lagt frem, og det er ikke tatt høyde for dette i saldert budsjett. Endringene har virkning fra 1. oktober 2018 og er beregnet til å utgjøre 29,6 mill. kroner, medregnet arbeidsgiveravgift, ferielønnstillegg og fremtidige pensjonsforpliktelser. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med dette beløpet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, eksempelvis kunngjøringsutgifter, registrering mv. under offentlig bobehandling og nødvendig forkynnelse. Sideutgifter ved tvangsforretninger mv. til namsmannsmyndigheten og tingrettene har steget i 2018. Bevilgningen foreslås derfor økt med 10 mill. kroner.

Post 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

Kostnadene ved å kreve inn sideutgifter i jordskiftedomstolene og domstolene ble redusert i 2018. Prognosene for 2019 er basert på en svak nedgang og at nåsituasjonen stabiliserer seg. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,9 mill. kroner.

Kap. 3410 Domstolene

Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolene

Jordskiftedomstolene har hjemmel til å kreve inn sideutgifter i visse saker. Når grensene for verneområder skal fastsettes og merkes, krever ofte Fylkesmannen grensegangssak for jordskiftedomstolene. Sideutgiftene skal bl.a. dekke det tekniske arbeidet i disse sakene. Utgiftene føres i egne saksregnskap. Videre balanseres utgifter og inntekter når saken avsluttes, selv om dette kan gå over flere år. Anslaget baserer seg på lineær fremskrivning av inntektene, og bevilgningen på posten avviker derfor fra utgiftene på kap. 410, post 22. Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

Post 01 Driftsutgifter

I Saldert budsjett 2019 ble innsparingen for nedleggelsen av Arendal fengsel, avdeling Kleivgrend foreslått benyttet til å dekke utgifter for partnerne i forvaltningssamarbeidet til utvidelsen av Arendal fengsel, avdeling Evje. Ettersom avdeling Kleivgrend er besluttet videreført i 2019, foreslås bevilgningen på posten redusert med 1 mill. kroner mot en økning på 0,3 mill. kroner under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 762, post 61, og en økning på 0,7 mill. kroner under Kunnskapsdepartementets kap. 225, post 68.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Innkjøp av utstyr

Bevilgningen til politiet har økt de siste årene. Reformarbeid legger likevel beslag på en betydelig del av ressursene i politiet, også i 2019. Dette gjør det utfordrende for politiet å prioritere utstyrsanskaffelser. Blant behovene som er identifisert er en tilfredsstillende bilpark, som særlig er viktig som følge av utrulling av IKT-løsninger med mer politiarbeid på stedet og krav om responstid. Videre har politiet behov for utskifting av mobile voldsalarmer. Eksisterende voldsalarmer benytter 3G-nettet, som Telenor har opplyst at vil slås av i 2020. Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til utstyrsanskaffelser i politiet.

Gevinstrealisering av nærpolitireformen

Etter at nærpolitireformen ble vedtatt i 2015, har politi- og lensmannsetaten omstilt seg kraftig. Reformen er i hovedsak iverksatt som planlagt. I Saldert budsjett 2019 er utgiftene redusert med 51 mill. kroner grunnet gevinster fra reformen. En fornyet gjennomgang av muligheten for å realisere gevinstene av reformen viser at det er for tidlig å redusere politiets budsjett. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at gevinstuttaket for nærpolitireformen utsettes for 2019. Det vil gi politidistriktene større økonomisk handlingsrom og bedret evne til å håndtere driftsoppgaver mens man står i reform. Justis- og beredskapsdepartementet vil i stortingsmelding om kapasitet og kompetansebehovet i politiet komme med en nærmere vurdering av nærpolitireformen. Bevilgningen foreslås økt med 51 mill. kroner.

Økt tildeling ISF

Inntekter fra EUs Indre sikkerhetsfond er forventet å øke i 2019, jf. omtale under kap. 3440, post 08. Inntektene skal benyttes til å implementere prosjekter innenfor grense- og visumarbeidet. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 5,9 mill. kroner.

Flytting av oppgaver i justissektoren

Det er flyttet oppgaver fra politiet til Den høyere påtalemyndighet med virkning fra 1. januar 2019. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 445, post 01.

Opphør av driftsavtale mellom Skatteetaten og Politidirektoratet

Fra og med 2019 mottar politietaten økonomitjenester fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) i stedet for fra Skatteetaten (tidligere Statens innkrevingssentral), og en driftsavtale avsluttes. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 10,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på Finansdepartementets kap. 1618, post 01.

Prøveordning med forenklet transfer ved Oslo lufthavn

I 2015 ble det etablert en prøveordning med forenklet transfer som innebærer at det er opprettet et eget tollpunkt for reisende som ankommer Oslo lufthavn fra utlandet og skal videre med innenriksfly. Avinor har til og med 2018 dekket utgifter til politiet som en del av ordningen. Bevilgningene på kap. 440, post 01 og kap. 3440, post 02 ble økt med 17,7 mill. kroner i 2015. Bevilgningene er siden den gang videreført og tilsvarer 19,4 mill. kroner i budsjettet for 2019. Prøveperioden ble avsluttet i 2018, og ordningen er midlertidig videreført i 2019. Omfang og Avinors finansiering av politiets merutgifter som følge av ordningen i 2019 skal avklares nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til ev. justeringer i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2019.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 440, post 01 med 19,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av inntektsbevilgningen på kap. 3440, post 02, jf. også omtale under kap. 3440, post 02.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 146,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker politi- og lensmannsetatens sideutgifter i forbindelse med asylsaker, herunder utgifter til uttransportering i asylsaker og andre utlendingssaker. Lave asylankomster medfører at prognosen for antall returer ligger under måltallet for 2019, jf. omtale under kap. 440, post 25. Dette tilsier et lavere forbruk på posten. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 25,9 mill. kroner.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling i 2019 foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,8 mill. kroner.

Post 25 Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten dekker de variable utgiftene til retur av asylsøkere med avslag, bort- og utviste og personer som uttransporteres til et annet europeisk land med bakgrunn i Dublin-samarbeidet. For saldert budsjett er det lagt til grunn et måltall for retur av personer uten lovlig opphold på 6 000. Foreløpige prognoser tilsier at det vil gjennomføres om lag 5 000 returer i 2019. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 25,4 mill. kroner.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten

Post 02 Refusjoner mv.

Det vises til omtale under kap. 440, post 01 vedrørende prøveordningen med forenklet transfer ved Oslo lufthavn. I Saldert budsjett 2019 er det budsjettert med inntekter fra Avinor tilsvarende 19,4 mill. kroner til å finansiere politiets utgifter til ordningen.

Omfang og finansiering av politiets utgifter skal avklares nærmere. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3440, post 02 med 19,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 440, post 01. Regjeringen vil komme tilbake til ev. justeringer i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2019.

Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Bevilgningen på posten gjelder gebyr i forbindelse med søknad om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. Oppdaterte prognoser tilsier at gebyrinntektene ved utlendingssaker blir noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 14,8 mill. kroner.

Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond

Posten dekker inntektene fra EUs indre sikkerhetsfond. I Saldert budsjett 2019 ble det bevilget 21,3 mill. kroner. Inntektene er forventet å øke til 26 mill. kroner i 2019. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 4,7 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 440, post 01. Inntektene vil samsvare med utgiftene over fondsperioden, men ikke nødvendigvis i det enkelte år.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 01 Driftsutgifter

Informasjon i det digitale rom

Det foreslås økte midler til PST for en investering for økt tilgang på informasjon for å avdekke og forhindre spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner mot Norge. Investeringen støtter også opp om PSTs arbeid mot terror. Merutgiftene for nødvendige tiltak er beregnet til 162 mill. kroner i 2019. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med dette beløpet.

Nytt sammenstilling- og analysesystem PST

I Saldert budsjett 2017 og 2018 er det bevilget til sammen 141 mill. kroner til nytt analysesystem i PST. Investeringen fordeles over flere år, men pga. tidsforskyvning i arbeidet med analysesystemet er det behov for økte investeringer i 2019 sammenlignet med det som er lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Samlet kostnad for systemet er uendret. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 172 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med flytting av oppgaver fra politiet til Den høyere påtalemyndighet med virkning fra 1. januar 2019 foreslås det å øke bevilgningen med 1,3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 440, post 01.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 456, post 1

Høygradert kommunikasjonsløsning

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner til gjenstående arbeid med høygradert kommunikasjonsløsning i departementene, mot en tilsvarende økning på kap. 400, post 01.

Produktregelverket for elektromedisinsk utstyr

Forvaltningsansvaret for produktregelverket for elektromedisinsk utstyr foreslås overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet med virkning fra 8. mars 2019. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 1,1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 746, post 01.

Etablering av fagskole for brann- og redningspersonell

Det arbeides med å etablere ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune i Nordland. På bakgrunn av at kostnader til gjennomføring av forprosjekt for ny infrastruktur ved Norges brannskole først påløper i 2019, ble bevilgningen nedjustert med 13,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2018-budsjettet, jf. Prop. 28 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 13,3 mill. kroner.

Stikkord

Det foreslås at kap. 451, post 01 gis stikkordet «kan nyttes under kap 456, post 01» og at kap. 456, post 01 gis stikkordet «kan nyttes under kap. 451, post 01». Begge kapitlene forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Stikkordet legger til rette for fleksibilitet mellom de to bevilgningene for å ivareta helhetlig styring og effektiv ressursbruk.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451, post 01 med 11,5 mill. kroner.

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Sivil klareringsmyndighet (SKM) hadde et mindreforbruk i 2018 som følge av at enkelte IKT-investeringer ble forskjøvet. Disse kostnadene vil påløpe i 2019, og det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 1,4 mill. kroner.

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker blant annet vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet for dagens Sea King-redningshelikopterflåte, som skal bidra til å opprettholde drift og beredskap frem til de nye redningshelikoptrene er satt i drift. Forsvarsdepartementet har ansvar for vedlikeholdet. På bakgrunn av at enkelte kostnader til vedlikehold av motorer og komponenter først påløper i 2019, ble bevilgningen under posten nedjustert med 45 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2018-budsjettet, jf. Prop. 28 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 45 mill. kroner. Bevilgningsøkningen innebærer at inntektene under Forsvarsdepartementets kap. 4791, post 01 økes tilsvarende.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det er inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King-maskiner. Helikoptrene er under produksjon, og de første maskinene er levert til Norge. Hangarer og basebygg bygges til planlagt tid og kostnad, og det meste av logistikk og treningsløsninger er på plass. Leverandøren har derimot utfordringer med utvikling og godkjenning av de nye redningshelikoptrene, med påfølgende konsekvenser for Forsvarets innføringsprogram. Det har ført til forsinkelser. Tidspunktet for å sette første base i drift er fremdeles til vurdering.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med til sammen 456,8 mill. kroner, i hovedsak som følge av forskyvning av utgifter til senere år.

Kap. 455 Redningstjenesten

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at saksbehandlingskapasitet i Justis- og beredskapsdepartementet er stilt til disposisjon for Hovedredningssentralen i Sør-Norge, overføres lønnskostnadene. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 400, post 01.

Kap. 456 Nød- og beredskapskommunikasjon

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 451, post 1

Nød- og beredskapskommunikasjon

Forskyvninger i arbeidet med konseptvalgutredning for en fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon og kontrollromstilknytning for andre brukere av Nødnett, resulterte i et mindreforbruk på posten i 2018. Disse utgiftene påløper i 2019, og det foreslås derfor å øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 8,9 mill. kroner til utbedring av Nødnett samt til utredninger av en fremtidig løsning for beredskapskommunikasjon, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 456, post 21.

Stikkord

Det foreslås at kap. 456, post 01 Driftsutgifter får stikkordet «kan nyttes under kap. 451, post 01», jf. omtale under kap. 451, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 456, post 01 med 15,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett

Det foreslås å omdisponere henholdsvis 8,9 og 8,0 mill. kroner fra posten til tiltak på kap. 456, postene 01 og 45, jf. omtale under disse postene. Videre foreslås det at bevilgningen reduseres med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av inntektene under kap. 3456, post 01, jf. omtale under denne posten.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 456, post 21 med 18,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Utbedringer Nødnett

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,0 mill. kroner til sikkerhets-, deknings- og robusthetstiltak i Nødnett, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 456, post 21.

Tilleggskjøp for brukere av Nødnett

DSB er kontraktspart for Motorola og Frequentis. Dette innebærer at investeringer brukeretatene har behov for, går via DSB. Disse investeringene refunderes i sin helhet av brukerne over kap. 3456, post 04. Etatene har meldt inn budsjettbehov for 2019 på 104,6 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 95 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3456, post 04.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 456, post 45 med 103 mill. kroner.

Kap. 3456 Nød- og beredskapskommunikasjon

Post 01 Abonnementsinntekter

Betaling for Sivilforsvaret og Norges brannskoles abonnementsutgifter i Nødnett foreslås håndtert som en intern transaksjon i DSB på kap. 451, post 01, uten inntektsføring under kap. 3456, post 01, for å unngå oppblåsing av inntektene og utgiftene på statsbudsjettet. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 456, post 21.

Post 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås at bevilgningen økes med 95 mill. kroner, jf. omtale under kap. 456, post 45.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Post 01 Driftsutgifter

Spesialenheten for politisaker har en krevende ressurssituasjon i forbindelse med ny ankebehandling av en stor sak. Restansene og saksbehandlingstiden har økt de siste årene. Det er behov for å øke kapasiteten. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,4 mill. kroner.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Utgiftene på posten har gått ned de siste årene. Antall behandlede straffesaker ble redusert med 4 pst. fra 2016 til 2017. I 2018 er antall behandlede straffesaker 7 pst. lavere sammenlignet med 2017. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet er det sannsynlig at nedgangen skyldes redusert produksjon av straffesaker i politiet. Det forventes at denne utviklingen fortsetter i 2019. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 97,7 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner basert på antall produserte Norsk Lovtidend-sider, og en prisstigning per side produsert i 2018.

Kap. 469 Vergemålsordningen

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker driftsutgifter til fylkesmannsembetene og Statens sivilrettsforvaltning, som lønn og andre administrative utgifter. I tillegg skal bevilgningen dekke investeringer, nødvendig konsulentbistand, utstyr og prosjektkostnader.

Som følge av den såkalte Tolga-saken, der det ble avdekket at enkelte har fått opprettet vergemål mot sin vilje, arbeides det med å gjennomgå vergemål som er opprettet mot vergehavers vilje, slik at dette ev. kan tilpasses eller oppheves. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10,2 mill. kroner til oppfølging av tiltakene.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Basert på oppdatert prognose og tilhørende regnskapstall, foreslås det å redusere bevilgningen med 3,0 mill. kroner.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Det er iverksatt tiltak for å bygge ned restansene ved Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), som etatsstyres av Statens sivilrettsforvaltning. Tiltakene vil gi høyere saksproduksjon og dermed økte utbetalinger av voldsoffererstatning i 2019. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Kap. 475 Bobehandling

Post 01 Driftsutgifter

Utgiftene på posten har steget siden 2015 som følge av økning i tvangsavviklinger, konkursbehandlinger og øvrige konkurssaker. Det forventes at denne utviklingen fortsetter. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 23,4 mill. kroner.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Beredskap

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 480, post 50 med 6 mill. kroner i 2019 for å bedre Sysselmannens beredskapsevne. Den økte bevilgningen skal gå til å forlenge seilingssesongen for Sysselmannens skip M/S «Polarsyssel» fra ni til ti måneder i 2019. Midlene plasseres på svalbardbudsjettet kap. 0006 Sysselmannens transporttjeneste, post 01 Driftsutgifter.

Stikkord

Regjeringen foreslår at svalbardbudsjettets kap. 0007, post 30 Skred- og bustadtiltak får stikkordet «kan overføres». Midlene forvaltes av NVE. Det er vanskelig å predikere nøyaktig tidspunkt for betaling av utgifter til bygging av skredtiltak fra år til år. Stikkordet medfører at det vil bli enklere å disponere midlene ut ifra oppståtte behov.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til drift av Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI har reforhandlet avtaler med International Organization for Migration (IOM) om assistert retur. Videre er behovet for barnefaglig kompetanse i asylkjeden redusert som følge av dagens lave antall asylsøknader og få beboere i asylmottak. På bakgrunn av disse tiltakene foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 12,5 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til kap. 490, post 21, for å dekke deler av det økte bevilgningsbehovet til mottaksdrift.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Bevilgningen på posten gjelder statens utgifter til drift av asylmottak.

Økte kostnader til mottaksdrift

Behovet for mottaksplasser er økt sammenlignet med Saldert budsjett 2019, blant annet som følge av at det var flere beboere i mottak ved inngangen til året enn tidligere lagt til grunn. Videre ble det ikke i saldert budsjett tatt høyde for at enkelte overføringsflyktninger skal plasseres i mottak i påvente av bosetting. Det økte belegget ved inngangen til året er en følge av at det ankom flere asylsøkere i 2018 enn forventet og at UDI fattet færre asylvedtak i 2018 enn planlagt. Samlet sett er likevel antallet mottaksbeboere lavt. Mottakskapasiteten er fremdeles under nedbygging, og det gjennomføres tiltak for å redusere utgiftene til mottaksdrift.

De forventede utgiftene per mottaksbeboer er høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak at mottaksplasser til beboere med særskilte behov, samt transittmottaksplasser som er nødvendige for å håndtere mottakslogistikken, utgjør en større andel av den totale mottakskapasiteten når mottakskapasiteten er så lav som i dag. Disse mottaksplassene er dyrere enn ordinære plasser, og bidrar dermed til å øke gjennomsnittsprisen per beboer.

Utgiftene per beboer øker også som følge av at kapasitetsutnyttelsen i mottakene er noe lavere enn forutsatt i saldert budsjett. Dette skyldes blant annet at det i perioder med nedbygging av mottakskapasitet er behov for mer ledig kapasitet enn normalt grunnet oppsigelsestid på kontraktene. Videre er det behov for noe ledig kapasitet i mottak for asylsøkere i ankomstfasen (transittmottak) for å kunne håndtere forventede dagsvariasjoner i antall asylsøkere. Samlet er derfor utgiftene til mottaksdrift høyere enn det prognosen for antall beboere skulle tilsi.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 189,9 mill. kroner.

Elektroniske betalingskort til utbetaling av stønader til beboere i mottak

Det er bevilget midler på posten til anskaffelse av elektroniske betalingskort med begrenset mulighet for kontantuttak til beboere i asylmottak. Betalingskortene var planlagt implementert i løpet av 2018, men det lar seg ikke gjennomføre å lage en ordning som forhindrer at asylsøkere kan tilegne seg kontanter, siden de finner løsninger for å få ut kontanter likevel. Selv om det er ønskelig å unngå at asylsøkerne får kontantutbetaling, er dagens system for elektroniske betalingskort lite egnet til å oppnå dette formålet. De aller fleste mottak utbetaler stønader til elektroniske betalingskort disponert av beboerne, men disse kan ikke sperres for kontantuttak. Videre er det et mindre behov for en slik løsning som følge av få asylsøkere i mottak og kort botid i mottak. På bakgrunn av at ordningen ikke oppnår ønsket effekt og er forholdsvis kostbar, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,2 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 490, post 21 med 184,7 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Bevilgningen på posten dekker tolkning og oversettelse i kommunikasjonen mellom søker og UDI i første instans.

På bakgrunn av at UDI i 2019 planlegger å behandle restanser fra tidligere år vil asylintervjuene i en del av asylsakene allerede være gjennomført. Dette medfører reduserte utgifter til tolk og oversettelse i forbindelse med asylintervju. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunale utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av asylmottak i kommunen.

Økt behov for mottaksplasser

Behovet for mottaksplasser er økt sammenlignet med Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig høyere prognose for antall beboere i mottak og noe lavere kapasitetsutnyttelse av eksisterende plasser, jf. omtale under 490, post 21. Dette fører til at utgifter til vertskommunetilskuddet er høyere enn forventet antall beboere i asylmottak skulle tilsi. Bevilgningen foreslås derfor økt med 42,2 mill. kroner.

Gratis kjernetid for ett-åringer i asylmottak

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med gratis kjernetid til barn i asylmottak, slik at den også inkluderer ettåringer, jf. omtale under kap. 231, post 21 under Kunnskapsdepartementet. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 3,2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 231, post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 45,4 mill. kroner.

Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til økonomiske ytelser til beboere i asylmottak og andre nødvendige ytelser. Flere beboere i mottak medfører at utgiftene til stønader øker, jf. omtale under kap. 490, post 21. På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med 27,7 mill. kroner

Post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning

Færre assisterte returer

Formålet med bevilgningen er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse og øvrige personer uten lovlig opphold i Norge, returnerer til hjemlandet samt legge til rette for at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt. Det anslås et lavere antall assisterte returer enn lagt til grunn for Saldert budsjett 2019. Færre returer medfører et mindreforbruk til reise og stønader for enkeltpersoner som returnerer assistert til hjemlandet. Videre er det gjort endringer i stønadsprogrammer for assistert retur som medfører lavere utbetalinger til assisterte returer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 8,1 mill. kroner. Deler av midlene foreslås omdisponert til kap. 490, post 21, for å dekke deler av det økte bevilgningsbehovet til mottaksdrift.

Kompetanseheving på retur

Over posten gis det tilskudd til prosjekter som støtter opp om dialog og forhandlinger med viktige opphavs- og transittland. Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,0 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 400, post 23, jf. omtale under denne posten.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 9,1 mill. kroner.

Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60

Formålet med bevilgningen er å finansiere støtte til UNHCR og eventuelt andre organisasjoners arbeid med overføring av flyktninger.

Bevilgningen på posten har variert med størrelsen på den norske kvoten for overføringsflyktninger. I Saldert budsjett 2019 ble ikke bevilgningen tilstrekkelig tilpasset kvoten på 3 000 plasser. For å opprettholde støtten til UNHCRs arbeid i tråd med tidligere års støtte og tilpasse støtten til årets kvotestørrelse, foreslås det å øke bevilgningen med 9,1 mill. kroner.

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Bevilgningen gjelder reiseutgifter for overføringsflyktninger og flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Det anslås at det vil ankomme flere overføringsflyktninger inneværende år enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes forsinket ankomst av flyktninger fra kvoten for 2018, og at flere fra årets kvote på 3 000 forventes å ankomme inneværende år. Videre anslås kostnadene ved uttak av overføringsflyktninger fra Libya å bli høyere enn tidligere forventet, blant annet fordi endret dollarkurs medfører økte utgifter per reise. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 9,1 mill. kroner.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktninger skal vende tilbake til hjemlandet og utgifter til at personer med avslag på asylsøknad skal kunne returnere, kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA). Forslaget til redusert bevilgning til assistert retur under kap. 490, post 72, og lavere andel returer til ODA-godkjente land, medfører reduserte inntekter under kap. 3490, post 01. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner.

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som ODA. På bakgrunn av økt bevilgning over kap. 490, post 75, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10,4 mill. kroner.

Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som ODA. Forslagene om bevilgningsøkning under kap. 490, postene 21, 60 og 70, medfører økte inntekter under kap. 3490, post 04. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 101,2 mill. kroner.

Post 05 Refusjonsinntekter

Posten består av refusjon fra andre virksomheters bruk av IKT-systemet DUF, samt andre mindre refusjoner. Bruken av UDIs IKT-løsninger er lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019, noe som medfører reduserte refusjoner til UDI. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 1,9 mill. kroner.

Post 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Utgifter til gjenbosetting av flyktninger asylsøkerprosessen kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som ODA. På bakgrunn av forslag om å øke bevilgningen under kap. 490, post 73, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 9,1 mill. kroner.

Post 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Innenlandske utgifter knyttet til tolk, oversettelse og informasjon i tilknytning til asylsøkerprosessen kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som ODA. På bakgrunn av forslaget om å redusere bevilgningen på kap. 490, post 22 samt en forventning om at en lavere andel av utgiftene vil gjelde personer fra ODA-land, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,7 mill. kroner.

Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til reintegrering i hjemlandet eller tredjeland av tilbakevendte flyktninger og personer uten innvilget opphold i Norge, samt tiltak som bidrar til velordnet migrasjon, herunder retursamarbeid og oppbygging av migrasjonsforvaltningen i opprinnelses- og transittland, kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som ODA.

På bakgrunn av reduserte utgifter over kap. 490, post 72 som følge av færre assisterte returer og endringer i stønadsprogrammer, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 14,8 mill. kroner. Videre foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 3400, post 02, jf. forslag om flytting av midler fra kap. 490, post 72, til kap. 400, post 01.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 15,8 mill. kroner.

Kap. 491 Utlendingsnemnda

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av Utlendingsnemnda (UNE).

Redusert behov for barnefaglig kompetanse i asylkjeden

Behovet for barnefaglig kompetanse i asylkjeden er redusert som følge av dagens lave antall asylsøknader. Videre er det redusert behov for bevilgning inneværende år som følge av overførte midler fra 2018. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til kap. 490, post 21, for å dekke deler av det økte bevilgningsbehovet til mottaksdrift.

Teknisk ompostering

I saldert budsjett er det bevilget midler til saksomkostninger for klager i henhold til forvaltningslovens § 36 og UNEs utbetalinger i forbindelse med tvungent verneting. Det foreslås at disse utgiftene heller føres på kap. 491, post 21. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 4,0 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 491, post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 491, post 01. Det vises til omtale under nevnte post.

Andre saker

Oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger om politiets og Forsvarets objektsikring

Det vises til Andre saker under Forsvarsdepartementet for omtale av regjeringens arbeid med oppfølgingen av Riksrevisjonens vurderinger av politiets og Forsvarets objektsikring.

2.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn, husleie og andre faste driftsutgifter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I forbindelse med overføring av enkelte statistikkoppgaver innenfor det forvaltningspolitiske og IT-politiske området fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), foreslås det at bevilgningen reduseres med 930 000 kroner mot tilsvarende økning under kap. 540, post 01, jf. omtale under kap. 540, post 01.

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Posten inneholder bevilgning til husleie for ledig areal i regjeringsbygg 5 (R5) og leie for ødelagte bygg i regjeringskvartalet.

For å dekke merutgiftene ved flyttingen av 22. juli-senteret foreslås det å redusere bevilgningen med 2,8 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 510, post 45, jf. omtale under kap. 510, post 45.

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 23 22. juli-senteret

Posten inneholder bevilgning til drift av 22. juli-senteret.

Det foreslås at ansvaret for driften av 22. juli-senteret overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kunnskapsdepartementet fra 1. juli 2019. Dette gjelder ansvaret for ansatte, daglig drift og faglige aktiviteter. Senteret opprettes som en egen virksomhet. Ansvaret for lokalene og sikringen av lokalene vil fortsatt ligge i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon skal fortsatt levere tjenester innen renhold, vakt og digitale tjenester.

For å dekke lønn for ny direktør for senteret i 2019 foreslås det å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 251, post 01. Kunnskapsdepartementet vil få belastningsfullmakt på kap. 510, post 23 for å dekke øvrige utgifter i 2. halvår i 2019.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten inneholder bevilgning til investeringer, vedlikehold og utskifting av utstyr.

For 2019 er det bevilget 8 mill. kroner for å dekke utgifter til å flytte 22. juli-senteret fra H-blokka til Teatergata 10. Arbeidet hittil har vist at det er utfordringer med bl.a. VVS. Det er også behov for utskifting av elektrisk utstyr.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 2,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 500, post 23, jf. omtale under kap. 500, post 23.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgning til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget har vedtatt å starte opp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 330 mill. kroner til 2 110,4 mill. kroner i 2019. Dette skyldes i hovedsak økt likviditetsbehov for nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet og nytt Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten inneholder bevilgning der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjekter.

Prosjektering av brukerutstyr for nytt regjeringskvartal

Midler til prosjektering av brukerutstyr for nytt regjeringskvartal inngår i forprosjektet som er bevilget på kap. 2445, post 30 i 2019. Midler til brukerutstyr bevilges normalt på kap. 530, post 45. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 22 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 2445, post 30, jf. omtale under kap. 2445, post 30.

NMBU Campus Ås og UiO Livsvitenskap

Det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i 2019 til brukerutstyr for nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet og nytt Livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo, som følge av fremskyndet fremdrift.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 62 mill. kroner til 625 mill. kroner.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 01 Driftsutgifter

Posten inneholder bevilgning til drift og forvaltning av eiendommer utenfor husleieordningen.

Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for statens eiendommer på Røros 1. juli 2018. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble bevilgningen på posten økt med 2,2 mill. kroner til kartlegging og utarbeidelse av forvaltningsplan og administrative forvaltningskostnader. Arbeidene er forsinket og vil i hovedsak pågå i 2019.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner til 22,1 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Posten inneholder bevilgning til prosjektering av ordinære byggeprosjekter frem til fullført forprosjekt.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 22 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 530, post 45, jf. omtale under kap. 530, post 45.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Kostnadsramme for energiløsning for nytt regjeringskvartal

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble det lagt til grunn at energiløsningen i nytt regjeringskvartal skal baseres på bruk av sjøvann, jf. Prop. 85 S (2017–2018). I statsbudsjettet for 2019 er det bevilget 15 mill. kroner på kap. 2445, post 30 til å fullføre et revidert forprosjekt. Det er også bevilget 55 mill. kroner på kap. 2445, post 31 til mulig oppstart av arbeidene med energiløsningen i andre halvår 2019. Videre varslet regjeringen at forslag til kostnadsramme ble planlagt fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.

Det reviderte forprosjektet er eksternt kvalitetssikret (KS2). I tråd med anbefalingen fra kvalitetssikrer foreslås en kostnadsramme på 1,4 mrd. kroner (P85), jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgning til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget har vedtatt å starte opp.

Det foreslås å øke bevilgningen med 200 mill. kroner til 2 437,5 mill. kroner i 2019. Dette skyldes økt likviditetsbehov for Nytt nasjonalmuseum og Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgning til videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i 2019 til 813 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak høy etterspørsel og god fremdrift på store prosjekter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I 2018 ble det bevilget 12 mill. kroner på kap. 2445, post 45 til sikkerhetstiltak i regjeringsbygg 5 (R5). Bevilgningen ble overført til 2019 fordi tiltaket av praktiske årsaker måtte koordineres med sikringstiltakene som pågår i regjeringsbygg 6 (R6). R5 vil med stor sannsynlighet bli benyttet til departementsvirksomhet i mer enn ti år fremover.

Det foreslås derfor at 3 mill. kroner benyttes til sikring av kantinearealene i R5 og at 9 mill. kroner benyttes til videre planlegging av sikringstiltak. Omprioriteringen av midlene gjør det mulig å foreta en mer helhetlig vurdering av sikringsbehovet i R5.

Kap. 540 Direktorat for forvaltning og IKT

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Fra 1. januar 2019 er enkelte statistikkoppgaver innenfor det forvaltningspolitiske og IT-politiske området overført fra departementet, herunder ansvaret for å ivareta Norges bidrag til OECDs Governance at a Glance og oppfølging av tilskudd til IKT-statistikk til Statistisk sentralbyrå (SSB). Formålet er å styrke den samlede kunnskapsfunksjonen i Difi og rendyrke departementets rolle som utvikler og iverksetter av regjeringens politikk på området.

Det foreslås at ressurser tilsvarende én stilling overføres fra departementet. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 930 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 500, post 01, jf. omtale under kap. 500, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til Difis utviklingsoppgaver og IT-prosjekter mv.

Som ledd i at Difi har overtatt enkelte statistikkoppgaver innenfor det forvaltningspolitiske og IT-politiske området fra departementet, vil Difi få ansvaret for oppfølging av tilskudd til IKT-statistikk til Statistisk sentralbyrå. Bevilgningen foreslås derfor økt med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 541, post 22, jf. omtale under kap. 541, post 22.

Kap. 541 IT-politikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT-politikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT-politikken. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 540, post 21, jf. omtale under kap. 540, post 21.

Post 70 Forvaltningsutvikling og samordning av IT-politikken, kan nyttes under post 22

Navngitt tilskuddsmottaker – OGP-rådet

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet bevilget Stortinget 350 000 kroner til rådet som oppnevnes av regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP-råd). Rådet skal blant annet bistå i arbeidet med Norges fjerde OGP handlingsplan som trer i kraft 1. juli 2019 og skal vare i to år. Etter planen skulle mottaker av tilskuddet framgå i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, etter at regjeringen hadde opprettet et nytt OGP-råd. Det er ennå ikke opprettet et nytt OGP-råd. Regjeringen tar derfor sikte på å omtale navngitt mottaker ifb. ny saldering av statsbudsjettet for 2019.

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker driftsutgifter for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Forenklet fiberutbygging

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet vedtok Stortinget en økning av bevilgningen til Nkom på 15,7 mill. kroner til forenklet fiberutbygging, som blant annet inkluderte midler til implementering av lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon (bredbåndsutbyggingsloven).

I økningen inngår 7,7 mill. kroner til syv årsverk i Nkom. Det har tatt noe lengre tid enn planlagt å ferdigstille bredbåndsutbyggingsloven. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 3,9 mill. kroner, som tilsvarer halvårseffekten av de syv årsverkene.

Nkom er finansiert av sektoravgifter. Det foreslås derfor en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 5570, post 70, jf. omtale under kap. 5570, post 70.

Omdisponering til post 45

Det foreslås å omdisponere 6 mill. kroner til post 45, jf. omtale under post 45.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 9,9 mill. kroner til 214,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen dekker blant annet måleutstyr til tilsynsvirksomhet på frekvensområdet og videreutvikling av Nkoms IT-løsninger og IT-utstyr.

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner til anskaffelse (utvikling og etablering) av IT-system til sentral informasjonstjeneste mot tilsvarende reduksjon under post 01, jf. omtale under post 01.

Post 71 Bredbåndsutbygging, kan overføres

Bevilgningen dekker tilskudd til bredbåndsutbygging. Det er bevilget 199,8 mill. kroner i 2019.

Det foreslås bevilget 50 mill. kroner til en ekstraordinær økning til tilskudd til bredbåndsutbygging i 2019. Økningen skal bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke foreligger annet tilbud om, eller planer om utbygging av, tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nkom er finansiert av sektoravgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 3,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 543, post 01, jf. omtale under kap. 543, post 01.

Kap. 560 Samiske formål

Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Forvaltningsområdet for samisk språk, Røros kommune

Røros kommune ble fra 1. juli 2018 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble bevilgningen økt med 2 mill. kroner for å legge til rette for tospråklig forvaltning i Røros kommune og Trøndelag fylkeskommune. På grunn av en feil ble ikke tilleggsbevilgningen i 2018 utbetalt. Det foreslås derfor at 2 mill. kroner bevilges på nytt i 2019.

Samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing

Stortinget bevilget i 2018-budsjettet 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing. I 2018 ble midlene tildelt Utdanningsdirektoratet. Midlene foreslås overført til Sametinget som har større nærhet til organisasjonene og lettere kan realisere bevilgningens formål. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Kunnskapsdepartementets kap. 225, post 74.

Samiske læremidler

I forbindelse med fagfornyelsen og nye læreplaner i grunnopplæringen er det behov for nye samiske læremidler. Regjeringen foreslår derfor å øke tilskuddet til Sametinget med 10 mill. kroner til nyutvikling av samiske læremidler. Se også omtale knyttet til fagfornyelsen under kap. 220, post 70 og kap. 226, post 21 under Kunnskapsdepartementet.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 13 mill. kroner til 510,1 mill. kroner.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom, kan overføres

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etablering, drift og aktiviteter tilknyttet Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom. Kirkens Bymisjon er driver av senteret, i tett samarbeid med norske rom.

Romano Kher åpnet i midlertidige lokaler 1. mars 2018. Kirkens Bymisjon har hatt utfordringer med å finne permanente lokaler til senteret. Høsten 2018 ble oppgaven med å finne permanente lokaler gitt til Statsbygg, i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Fordi permanente lokaler ikke er på plass, har ikke Kirkens Bymisjon fått gjort investeringer som planlagt.

For å ivareta en forutsigbar drift av senteret vil regjeringen legge til rette for at midler til investeringer er disponible når Statsbygg finner egnede lokaler. Det foreslås derfor at stikkordet «kan overføres» tilføyes posten i 2019, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 25

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie.

Ordningen med at Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet opphørte i 2017. Bevilgningene for 2015 og 2016 hadde da vært holdt tilbake. Samtidig vedtok Stortinget at overført beløp kunne benyttes i to år utover 2017, jf. Prop. 129 S og Innst. 401 S (2016–2017).

Stortinget sluttet seg i 2017 til at det i dialog med romanifolket/taterne skulle utvikles en ny modell for forvaltning av den kollektive oppreisningen. Det har tatt tid å komme frem til den mest hensiktsmessige løsningen for forvaltningen, som har medført store overføringer på posten.

Forvaltningen av den kollektive oppreisningen er overført til Kulturrådet fra og med 2019. For at ubrukt bevilgning fra tidligere år skal gå til det tiltenkte formålet foreslås det at Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 fra 2019 til 2020, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Et treårig forsøk med statlig finansiering av kommunale omsorgstjenester startet opp 1. mai 2016. Forsøket er finansiert ved at deltakerkommunene fikk et trekk i rammetilskuddet på til sammen 1 078,6 mill. kroner som er overført til kap. 761, post 65 under Helse- og omsorgsdepartementet.

I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet ble det varslet at forsøket utvides og forlenges til og med 2022. Fra 1. mai 2019 er forsøket videreført kun med den ene av de to modellene som har blitt forsøkt til nå. Det foreslås at midlene til de to kommunene som har deltatt i modellen som er avsluttet, Selbu og Spydeberg, for perioden fra 1. mai 2019 til 1. januar 2020, overføres fra budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet til rammetilskuddet. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 142,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 761, post 65. Se omtale under kap. 761, post 65.

Kompensasjon for endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Med virkning fra 1. januar 2018 ble det gjennomført endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, jf. Prop. 74 L (2016–2017). I lovproposisjonen fremkommer følgende: «Arbeids- og sosialdepartementet og KS er enige om å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger har betydning for kommunenes utgifter til økonomisk stønad. Det legges til grunn at eventuelle større merutgifter for kommunene skal kompenseres.»

Ved nærmere analyser av de foreløpige KOSTRA-tallene for 2018, anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at endringen i unntaksbestemmelsen fra maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger har medført en økning i den samlede utbetalingen av økonomisk sosialhjelp i 2018 på om lag 90 mill. kroner og at dette gjelder om lag 1 900 personer. Det foreligger per i dag ikke datagrunnlag for å kunne vurdere om disse merutbetalingene vil ha et annet nivå i 2019 enn i 2018.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 90 mill. kroner for å kompensere kommunene for anslåtte merutgifter til økonomisk sosialhjelp i 2019 som følge av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 232,4 mill. kroner til 131 751,7 mill. kroner.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Ansvaret for den delen av riksveinettet som ble omklassifisert til fylkesvei, ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. Utgiftene til felles (sams) veiadministrasjon for riks- og fylkesveier skulle bli værende i Statens vegvesen, jf. St.prp. nr. 68 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010.

For investeringsoppgaver på fylkesveinettet skal Statens vegvesen stille nødvendige ressurser til disposisjon. Den enkelte fylkeskommune dekker alle kostnader i tilknytning til disse oppgavene. Det er fastsatt en kalkulatorisk timepris som fylkeskommunene skal betale.

Fra 2017 betaler den enkelte statlige virksomhet pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Virksomhetene ble kompensert for dette i statsbudsjettet for 2017. Kompensasjonen til Statens vegvesen omfattet arbeid vegvesenet utfører for fylkeskommunene. Samtidig ble pensjonskostnader inkludert i lønns- og personalkostnadene i den kalkulatoriske timeprisen fra 2017. Kompensasjonen til Statens vegvesen ble dermed for høy, mens fylkeskommunenes kompensasjon ble for lav.

Fylkeskommunene mottok kompensasjon for pensjonspremie for både 2017 og 2018 ved nysalderingen av statsbudsjettet 2018, jf. Prop. 20 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For å kompensere fylkeskommunene for betalt pensjonspremie i 2019 foreslås det å øke bevilgningen med 56 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1320 Statens vegvesen, post 01 Driftsutgifter under Samferdselsdepartementet.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Nye anslag

I saldert budsjett for 2019 er det lagt til grunn at i gjennomsnitt 89 200 mottakere ville motta i gjennomsnitt 31 600 kroner i bostøtte per husstand. Nytt anslag innebærer at gjennomsnittlig 85 000 husstander får en gjennomsnittlig utbetalt bostøtte på om lag 31 800 kroner. Det reduserer bevilgningsbehovet med 115 mill. kroner. Hovedårsaken er forventet økt realinntekt. I motsatt retning trekker en økning på 25 mill. kroner som følge av oppdatert anslag på etterbetalinger av bostøtte.

Bedre boforhold for barn

Regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander for å bidra til å redusere barnefattigdom. Det er fastsatt grenser for hvor høye boutgifter som blir tatt med i beregningen av bostøtten. Det foreslås at disse boutgiftstakene for årlige boutgifter for husstander med to eller flere personer økes med 11 050 kroner fra 1. juli 2019. Om lag 20 000 eksisterende mottakere vil da få i gjennomsnitt om lag 7 500 kroner mer i årlig bostøtte. Det anslås også at om lag 1 100 husstander, 900 av disse med barn, kan komme til som nye bostøttemottakere. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen med 66 mill. kroner.

Overgangsordning for uføre

Ved en større omlegging av bostøtteregelverket i 2009, ble det innført en overgangsordning som skulle hindre at daværende mottakere fikk lavere bostøtte som følge av de nye reglene. Overgangsordningen gjelder i dag bare unge uføre. Om lag 230 av de om lag 5 000 unge uføre som mottar bostøtte er omfattet av ordningen. Ordningen opphører dersom mottakerne får for høy inntekt én enkelt måned. I juni 2018 falt flere av mottakerne ut på grunn av etterbetaling i forbindelse med den årlige reguleringen av trygdens grunnbeløp (G). Regjeringen vil justere regelverket slik at etterbetaling i forbindelse med framtidige reguleringer av G ikke reduserer bostøtten til unge uføre som er i overgangsordningen. Det anslås at dette vil øke bevilgningsbehovet med 1,2 mill. kroner i 2019.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 22,8 mill. kroner til 3 079,8 mill. kroner

Post 75 Etablering og tilpasning av bolig

Det er to tilskuddsordninger på posten: tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen.

Regjeringen foreslår å øke tilskudd til etablering med 117,5 mill. kroner i 2019. Dette skal bidra til å hjelpe flere barnefamilier fra leie til eie av bolig. Det vil bidra til at flere fattige familier får mer stabile boforhold, samtidig som flere utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte. Økningen vil kunne gi rom for at om lag 450 vanskeligstilte husstander vil bli etablert i egen eid bolig. Barnefamilier skal prioriteres.

Tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2020, jf. Meld. St. 14 (2014–2020) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Den ettårige økningen i 2019 påvirker ikke beløpet som skal innlemmes.

Det foreslås å øke bevilgningen med 117,5 mill. kroner til 599,1 mill. kroner.

Post 76 Utleieboliger, kan overføres

Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger har vært fallende de siste årene. Det skyldes trolig at kommunene har investert i et høyt antall boliger de siste årene og at det skal bosettes færre flyktninger fremover. Ny forskrift for tilskudd til utleieboliger trådte i kraft 1. januar 2018. Endringene innebar blant annet standardisering av tilskuddsutmålingen og lengre nedskrivingsperiode. Dette kan også ha bidratt til å redusere etterspørselen etter tilskuddet. I tillegg har Oslo kommune ikke søkt om tilskudd i en periode.

Husbanken anslår at de samlet vil gi tilsagn for om lag 500 mill. kroner i 2019. Dette innebærer et mindreforbruk av tilsagnsrammen på om lag 358 mill. kroner. Siden om lag 45 pst. av tilsagnene utbetales i tilsagnsåret, reduseres bevilgningsbehovet med 160 mill. kroner i 2019. Mindreforbruk av tilsagnsrammen fra tidligere år reduserer bevilgningsbehovet med ytterligere 92,2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen med 252,2 mill. kroner til 458,3 mill. kroner. Det foreslås samtidig at tilsagnsfullmakten nedjusteres med 218,2 mill. kroner til 388,6 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Selv om det er lavere etterspørsel etter tilskudd til utleieboliger, er det fortsatt boligsosiale utfordringer. Parallelt foreslås det derfor å øke bevilgningene til tilskudd til etablering og til bostøtte, jf. omtale under post 70 og 75.

Kap. 595 Statens kartverk

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

Posten dekker Kartverkets utgifter til lønn, pensjon, husleie, IKT-utgifter og andre faste utgifter. Tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører bevilges under post 21. Etter omlegging av tilknytningsform fra forvaltningsbedrift til ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan fra 1. januar 2017, har det vist seg at en noe større del av bevilgningene til drift enn tidligere forutsatt er knyttet til tidsavgrensede prosjekter. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner mot en tilsvarende økning under post 21, jf. omtale under post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

Posten skal i hovedsak dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører.

Nasjonal digital høydemodell

I 2016 ble det igangsatt et arbeid med en nasjonal høydemodell som skal gi hele landet bedre høydedata. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2022. Grunnet gode værforhold ble det skannet vesentlig mer areal i 2018 enn planlagt. For å kunne gjøre data tilgjengelig fortløpende ble bevilgningen økt med 16 mill. kroner i nysalderingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 20 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tilsvarende beløp vil forfalle ved leveranse av dataene i 2019. Det foreslås å øke bevilgningen med 16 mill. kroner i 2019. Bevilgningsøkningen i 2018 og 2019 på til sammen 32 mill. kroner vil medføre en tilsvarende reduksjon av bevilgningen senere år.

Posisjonstjenesten CPOS

CPOS er et supplement til satellittposisjonstjenester som Kartverket tilbyr, der brukerne kan få posisjonsdata med centimeternøyaktighet. Utgiftene er dekket av inntekter fra brukerne. Bruken av tjenesten øker. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 9,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 3595, post 02, jf. omtale under kap. 3595, post 02.

IKT-sikkerhet m.m.

Kartverket har behov for å heve kvaliteten på flere av tjenestene som tilbys innbyggerne og å forbedre IKT-sikkerheten. Arbeidet en del av et større prosjekt som skal gjøre Kartverket bedre rustet til å sikre viktige data mot avanserte trusler. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 15,3 mill. kroner.

Flytting til post 21

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under post 01, jf. omtale under post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 140,5 mill. kroner til 358,4 mill. kroner.

Kap. 3595 Statens kartverk

Post 02 Salg og abonnement m.m.

Som følge av økt bruk av posisjonstjenesten CPOS foreslås det å øke bevilgningen med 9,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 595, post 21, jf. omtale under kap. 595, post 21.

Kap. 2412 Husbanken

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker lønn, husleie og andre faste driftsutgifter for Husbanken. Regjeringen foreslår å opprette en tilskuddsordning til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Det vises til nærmere omtale under kap. 761, post 63 under Helse- og omsorgsdepartementet. Tilskuddsordningen skal forvaltes av Husbanken. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner. Midlene skal dekke kostnader til utvikling av søknads- og saksbehandlingssystem og til forvaltning av ordningen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten benyttes til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i Husbanken, blant annet på IKT-området.

I statsbudsjettet for 2019 ble det vedtatt at minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skal økes med 4 000 kroner fra 1. september 2019. Det ble samtidig vedtatt at bostøtteregelverket skal tilpasses slik at denne økningen ikke medfører redusert bostøtte for de berørte pensjonistene. Tilpasninger til regelendringen innebærer økte IKT-utgifter i Husbanken. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til 40,8 mill. kroner.

Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av lån fra Husbanken og beregnede opptjente, ikke betalte renter fra kundene.

I saldert budsjett for 2019 er Husbankens låneramme 16 mrd. kroner. Lånerammen fordeles på startlån, grunnlån og lån til barnehager. Husbanken forventer nå å gi tilsagn til startlån for om lag 10 mrd. kroner i 2019, mot 8 mrd. kroner som lå til grunn for saldert budsjett. Siden startlån hovedsakelig utbetales i tilsagnsåret mens tilsagn om grunnlån og barnehagelån erfaringsvis utbetales over fem år, øker det bevilgningsbehovet med 1,4 mrd. kroner i 2019. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 410 mill. kroner til 15 740 mill. kroner.

Andre saker

Lokalene til Nidaros Pilegrimsgård

Det vises til anmodningsvedtak nr. 1108 (2016–2017) av 21. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere overføring av eiendommen som i dag er i bruk av Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til andre aktører.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at departementet ville innlede forhandlinger med Trondheim kommune om mulig overdragelse av bygningen som Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård leier fra staten. Videre ble det informert om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget når forhandlingene med Trondheim kommune er avsluttet. Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Ulike løsninger har vært drøftet mellom departementet, Trondheim kommune og Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård. Det har ikke vært mulig å komme frem til en løsning med endring av eierskapet til den aktuelle eiendommen. Det ble i desember 2018 inngått en leieavtale mellom Statsbygg og Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård for leie av bygget som Nidaros Pilegrimsgård benytter til sin virksomhet. Avtalen innebærer at stiftelsen er sikret langsiktig disposisjonsrett over lokalene.

Departementet anser med dette vedtaket som oppfylt.

Kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner

Det vises til anmodningsvedtak nr. 81 (2018–2019) av 3. desember 2018:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 2 S (2018–2019).

Fra 2019 er produksjonsutstyr og -installasjoner fritatt for eiendomsskatt med en overgangsperiode på 7 år. Kommunene er i statsbudsjettet for 2019 kompensert for endringen med 71 mill. kroner over skjønnstilskuddet. Bakgrunnen er at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet 2018 vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av at man fjerner adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kroner. (…)»

Som følge av at lovendringen fases inn over 7 år, tilsvarer kompensasjonen i 2019 1/7 av maksimal kompensasjon på 500 mill. kroner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har via fylkesmennene innhentet rapporter fra kommunene om det samlede eiendomsskattegrunnlaget for henholdsvis 2018 og 2019 for de eiendommene som ble berørt av lovendringen. På bakgrunn av kommunenes retaksering anslår departementet at kommunenes samlede inntektsbortfall som følge av lovendringen vil være om lag 730 mill. kroner årlig.

Regjeringen legger til grunn at samlet kompensasjon skal trappes opp til om lag 500 mill. kroner nominelt i løpet av 7 år. Stortingets budsjettvedtak for 2019 er i tråd med dette. Dette gir kommunene en rimelig kompensasjon for inntektsbortfallet, samt god tid til å tilpasse seg endringene. Ordningen utformes slik at kommunene mottar full kompensasjon over en viss egenandel per innbygger som er lik for alle berørte kommuner. Dette innebærer at de kommunene som har det største inntektsbortfallet prioriteres og vil få relativt høy kompensasjonsgrad.

Kompensasjonen for 2019 vil bli utbetalt etter at Stortinget har behandlet Revidert nasjonalbudsjett.

Departementet anser med dette vedtaket som oppfylt.

Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift

Det vises til anmodningsvedtak nr. 351 (2017–2018) av 18. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 16 S (2017–2018).

Departementet forstår anmodningsvedtak nr. 642 og 644 slik at Stortinget ønsker å skjerpe kravet til energiforsyning i byggteknisk forskrift. Forslag til endring i byggteknisk forskrift har vært på offentlig høring. I høringen ble det foreslått å følge opp anmodningsvedtakene gjennom å skjerpe dagens krav til energifleksible varmesystemer. Konkret ble det foreslått å forskriftsfeste at bygninger over 1 000 m2 oppvarmet bruksareal skal ha energifleksible varmesystem som dekker minimum 80 pst. av normert netto varmebehov. Forslaget innebærer at det i større grad legges til rette for energifleksible oppvarmingsløsninger.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for energieffektive bygg med hensiktsmessige løsninger for energiforsyning. Det er flere pågående prosesser som vil ha betydning for energikrav i bygg. Stortinget ga i klimaforliket i 2012 føringer om at energikravene skal skjerpes til nesten nullenerginivå i 2020. I EU pågår det prosesser med bygningsenergidirektivene og energieffektiviseringsdirektivet. Prosessene påvirker hverandre og kan innebære endringer i bygningsregelverket. Regjeringen ønsker å se helhetlig på energikrav i forbindelse med disse prosessene. Dette vil gi bedre grunnlag for en mest mulig hensiktsmessig innretning på energikravene. Regjeringen foreslår derfor at anmodningsvedtaket ikke følges opp.

Fjernvarmeanlegg i nye bygninger

Det vises til anmodningsvedtak nr. 642 (2015–2016) av 10. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen innføre en bestemmelse slik at der hvor kommuner har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven §27–5, kan kommunene vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og Innst. 248 S (2015–2016).

Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 351 av 18. desember 2017 om krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift.

Energiforsyning i store bygg

Det vises til anmodningsvedtak nr. 644 (2015–2016) av 10. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over arealgrensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byggeforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og Innst. 248 S (2015–2016).

Det vises til omtale under anmodningsvedtak nr. 351 av 18. desember 2017 om krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift.

2.6 Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 36,7 mill. kroner. Departementets utgifter til EU-kontingenter er betydelig lavere enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 11 681,8 mill. kroner.

Midler til EESSI

EESSI-prosjektet ble etablert i 2016 og har som formål å sørge for at Norge innfrir EUs krav om at alle EU-/EØS-land skal kunne utveksle trygdeopplysninger elektronisk innen 2019. EUs sentrale prosjekt er noe forsinket. Dette har medført forsinkelser i medlemslandenes prosjekter. Som følge av forsinkelsen må prosjektet forlenges for å kunne implementere EESSI-løsningen fullt ut innen 2019. Forlengelsen vil gi en merkostnad som er anslått til 14 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner for å dekke merkostnader i etaten som følge av forsinkelser i det sentrale EU-prosjektet.

Midler til saksbehandling – endringer i AAP regelverk

Regelverket for arbeidsavklaringspenger ble endret fra 1. januar 2018. Endringen medførte blant annet økt saksmengde for Arbeids- og velferdsetaten og problemer med å avklare den videre retten til arbeidsavklaringspenger eller til andre ytelser for en del mottakere av arbeidsavklaringspenger. Videre har færre enn tidligere fått forlenget sin stønadsperiode. Dette har ført til flere klager. Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk effektiviseringstiltak, men den sterke økningen i saksmengde har likevel ført til økt behov for å øke etatens kapasitet til klagesaksbehandling i 2019.

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner for å øke etatens kapasitet til avklaring av videre rett til ytelse for mottakere av arbeidsavklaringspenger og klagesaksbehandling.

Nasjonal digital karriereveiledningstjeneste – Rammeoverføring til Kunnskapsdepartementet

Under kap. 605, post 01 er det bevilget 10 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten til tiltak som forebygger ungdomsledighet gjennom karrieresentrene i fylkene. Formålet er å bidra til mer tilgjengelig og målrettet karriereveiledning ved bruk av e-læringsplattformer og digitale verktøy til unge. Det foreslås at midlene overføres til Kunnskapsdepartementet for å støtte utviklingen av en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste med forventet oppstart i 2020.

Det foreslås å sette ned bevilgningen med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 258, post 21.

Administrasjonsvederlag

Bevilgningen på kap. 605, post 01 foreslås økt med 1,1 mill. kroner som følge av høyere administrasjonsvederlag til Arbeids- og velferdsetaten, jf. omtale under kap. 3605, post 01.

Veterankontakt Oslo/Akershus

Det er besluttet at forsøksordningen med veterankontakt for Oslo/Akershus, som ble opprettet som en del av oppfølgingsplanen av Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», skal videreføres som et prøveprosjekt for to år. Det er lagt til grunn at kostnaden til prosjektet dekkes innenfor driftsrammen. Forsøksordningen vil bli evaluert.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 20,1 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Bevilgningen på posten er 9,3 mill. kroner. På grunn av økte årsverkssatser og forsinkelser i fakturering fra 2018, foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Bevilgningen på posten er 27,6 mill. kroner. Det anslås nå at inntektene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes i hovedsak redusert antall nye bidragssaker, da flere inngår private avtaler og ikke har innkreving gjennom NAV Innkreving. En forventet økning i inntekten som følge av økt gebyrsats har ikke funnet sted.

Bevilgningen foreslås redusert med 2,3 mill. kroner.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 17,5 mill. kroner. Posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert anslag foreslås det å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner. Det foreslås at Arbeids- og sosialdepartementet får fullmakt til å regulere pensjoner fra statskassen på samme måte som for statspensjonister, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Bevilgningen til Statens pensjonskasse er nettobudsjettert og anslås på bakgrunn av differansen mellom utgifter og inntekter. Tilskuddet til Statens pensjonskasse på kap. 612 foreslås økt med 932 mill. kroner til 3 497 mill. kroner. Utgiftene til pensjon mv. inkludert administrasjonskostnader anslås til om lag 27,5 mrd. kroner, mens inntekter fra premiebetalende virksomheter, medlemsinnskudd mv. anslås til om lag 24 mrd. kroner.

Inntektene nedjusteres med 493 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak at anslaget for premieinntekter er redusert.

Utgiftene oppjusteres med til sammen 439 mill. kroner. Dette skyldes blant annet utbetalinger til sluttoppgjør som følge av at flere virksomheter har meldt seg ut av Statens pensjonskasse. Dette gjelder Avinor AS, Avinor Flysikring AS, Svalbard lufthavn AS, Entur AS og Norske Tog AS. Videre skyldes økningen i hovedsak at anslaget for utbetalte alderspensjoner er økt. Anslagsendringene gjennomgått over gir følgende utslag:

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 4 253 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 717 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er -1 849 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 200 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 161 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 24 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner som følge av at premiegrunnlaget er lavere enn tidligere lagt til grunn.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Boliglånsordningen for statsansatte og andre medlemmer av Statens pensjonskasse administreres av Statens pensjonskasse. Anslagene for boliglånsordningen er usikre og påvirkes av flere faktorer som blant annet utviklingen i boligmarkedet, forholdet mellom rentenivået i boliglånsordningen og i markedet generelt og lånebeløp per låntaker.

Både anslaget for nye boliglån (kap. 614) og anslaget for innfrielser og avdrag (kap. 3614) øker sammenlignet med anslaget i Saldert budsjett 2019. Anslagsendringen er basert på erfaringstall for søknadsinngangen i 2018 og tall hittil i 2019.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er 27 mill. kroner. Posten gjelder utgifter til administrasjon av boliglånsordningen. Anslaget på posten er basert på samme volumforutsetninger som for post 90 Utlån.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån enn tidligere forutsatt.

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 5 900 mill. kroner. Posten omfatter utbetaling av nye lån samt beregnede opptjente renter ved utgangen av året. Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 200 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for antall utbetalte nye lån per uke i 2019 er økt fra 77 til 125 og at anslaget for gjennomsnittlig utbetalt beløp er økt med 85 000 kroner til 1 550 000 kroner.

Økningen må sees i sammenheng med at flere banker har varslet at de vil sette opp renten etter at Norges Bank besluttet å heve styringsrenten med 0,25 prosentenheter 21. mars 2019. Til sammenligning er første mulighet for ev. renteendring for boliglån i SPK 1. juli 2019. Videre ble lånerammen økt fra 1,7 til 2 mill. kroner per låntaker i forbindelse med lønnsoppgjøret for staten i 2018. Beregnede opptjente renter ved utgangen av 2019 er anslått til om lag 62 mill. kroner. Til sammenligning var anslaget i saldert budsjett 57 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 4 200 mill. kroner.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 01 Gebyrinntekter, lån

Bevilgningen på posten er 23 mill. kroner og gjelder innbetaling av gebyrer for låntakere i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Bevilgningen på posten er 10 900 mill. kroner og omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året.

Forventet gjennomsnittlig innfridd beløp er økt med 25 000 kroner til 960 000 kroner. Forventede løpende avdrag er økt med 375 mill. kroner til 2 370 mill. kroner. Ekstraordinære avdrag er videreført med 600 mill. kroner. I motsatt retning er anslaget for antall innfrielser per måned redusert med 30 til 700. Basert på faktisk opptjente renter pr. 31.12.2018 utgjør tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til 2019 om lag 54 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 200 mill. kroner.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Bevilgningen på posten er 963 mill. kroner og gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Innbetalingen av renter anslås å øke med 85 mill. kroner. Økningen skyldes at gjennomsnittlig utlånsportefølje i 2019 er forventet å bli høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Tilsvarende som i Saldert budsjett 2019 er det budsjettert med en effektiv rente eksklusive gebyrer på 2,5 pst.

Bevilgningen foreslås økt med 85 mill. kroner.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Kap. 2470, post 24 foreslås videreført med -17,4 mill. kroner. Det foreslås følgende justeringer på underpostene:

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på underposten er 452,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,4 mill. kroner mot økning av underpost 24.3 Avskrivninger.

Post 24.3 Avskrivninger

Bevilgningen på underposten er 127,1 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner som følge av høyere avskrivningsgrunnlag enn tidligere lagt til grunn. Økningen motsvares av tilsvarende reduksjon av post 24.2 Driftsutgifter og post 24.4 Renter av statens kapital.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Bevilgningen på underposten er 0,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner for 2019 mot økning av underpost 24.3 Avskrivninger.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Regjeringen foreslår å omdisponere 15 mill. kroner fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid (VTA), jf. omtale under kap. 634, post 77.

Fra og med 4. februar 2019 ble rett til tiltakspenger for deltakere i Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstjenester i egen regi gjeninnført. Det anslås at det beregningstekniske tiltaksnivået blir om lag 800 plasser lavere som en følge av denne regelendringen.

Beregningsteknisk tilsvarer regjeringens forslag et samlet tiltaksnivå under kap. 634, post 01 og kap. 634, post 76 på om lag 58 500 plasser.

I tillegg innebærer forslaget et redusert behov for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2020 på 2,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

For å sikre at flere brukere får tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA), foreslår regjeringen om lag 300 flere VTA-plasser i andre halvår 2019, eller om lag 150 plasser på årsbasis.

Forslaget innebærer et økt bevilgningsbehov på 15 mill. kroner, som foreslås dekket inn gjennom en omdisponering fra kap. 634, post 76, jf. omtale over.

I tillegg innebærer forslaget et økt behov for tilsagnsfullmakt til regnskapsmessig etterslep med utbetaling i 2020 på 3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 660 Krigspensjon

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 59 mill. kroner. Det er gjort mindre justeringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 159 mill. kroner. Det er gjort mindre justeringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten er 37 mill. kroner. Bevilgningen på posten omfatter tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonsloven § 15, samt tilskudd som i henhold til statsgarantien skal dekke trygdens underskudd dersom det ikke er tilstrekkelig med midler i reguleringsfondet.

Anslag for tilskudd etter lovens § 15 er økt med 2 mill. kroner som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere er økt. Det forventes at trygden vil gå med overskudd i 2019.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen er 2 490 mill. kroner. Anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere er justert ned.

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 345 mill. kroner. Anslaget på posten nedjusteres hovedsakelig som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

I 2018 var de samlede utbetalingene til dagpenger 10 960 mill. kroner. I saldert budsjett for 2019 er dagpengebevilgningen 10 253 mill. kroner.

Den registrerte arbeidsledigheten har avtatt så langt i år, og det legges til grunn at det vil bli færre dagpengemottakere enn forutsatt i Saldert budsjett 2019.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 1 053 mill. kroner.

Kap. 5705 Refusjon av dagpenger

Post 70 Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Bevilgningen er 26 mill. kroner.

Med utgangspunkt i utviklingen det siste året foreslås det at bevilgningen reduseres med 13 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge

Bevilgningen er 0,8 mill. kroner.

Med utgangspunkt i forventet utvikling fremover foreslås det at bevilgningen reduseres med 0,5 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning

I 2018 var utbetalingene gjennom ordningen 794 mill. kroner. I saldert budsjett for 2019 er bevilgningen 890 mill. kroner.

Med utgangspunkt i at utbetalingene i 2018 ble lavere enn anslått og forventet utvikling i 2019 foreslås det at bevilgningen reduseres med 45 mill. kroner.

Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Post 70 Dividende

I 2018 utgjorde innbetalt dividende totalt 186 mill. kroner. I saldert budsjett for 2019 er bevilgningen 230 mill. kroner.

Med utgangspunkt i at inntektene i 2018 ble lavere enn anslått og forventet utvikling i 2019 foreslås det at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner.

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen i 2019 er 1 940 mill. kroner. Grunnet en sterkere nedgang i antall mottakere av overgangsstønad enn forventet i 2018 nedjusteres anslaget for 2019.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 230 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Bevilgningen i 2019 er 170 mill. kroner.

På bakgrunn av en lavere gjennomsnittlig ytelse enn forventet i 2018, som nå legges til grunn også i 2019, foreslås bevilgningen redusert med 23 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen i 2019 er 91,7 mill. kroner. I 2018 ble det foretatt en ompostering fra post 72 til post 73 under kap. 2620. Effekten av denne omposteringen har vært svakere enn lagt til grunn, og utgiftene har ikke økt like mye som anslått under post 73.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 19,7 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Bevilgningen på posten er 704,2 mill. kroner. Utgiftene i 2018 ble høyere enn forventet, noe som gir et høyere inngangsnivå i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Anslag for nedgang i saksvolumet fra 2018 er justert fra 4 pst. i saldert budsjett, til 3,5 pst. Volumet blir bestemt av antall barn i saker med forskudd, av det beløp som kan utbetales per barn og av hvor mye av tilstått forskudd som kommer til utbetaling.

Bevilgningen foreslås økt med 15,8 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 37 190 mill. kroner.

Det trygdefinansierte sykefraværet ble redusert med 3,6 pst. fra 2017 til 2018, mot en antatt reduksjon på 4 pst. i Saldert budsjett 2019. Et noe høyere inngangsnivå fra 2018 medfører høyere utgifter på posten enn tidligere anslått. Anslaget for forventet sysselsettingsvekst er oppjustert fra 1,3 pst. i Saldert budsjett 2019 til 1,4 pst., noe som også trekker i retning høyere utgifter på posten. Tilsvarende som i Saldert budsjett 2019 forventes det nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i 2019. Anslaget for veksten i sykepengegrunnlaget er nedjustert fra 3,25 pst. til 3,2 pst. Samlet innebærer disse endringene en økning i anslaget for utgiftene på posten.

Bevilgningen foreslås økt med 110 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 480 mill. kroner.

Utgiftene til sykepenger for selvstendige i 2018 endte noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019 som følge av sterkere nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet enn anslått. Basert på regnskapstall forventes nå en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet for selvstendige på 6 pst. i 2019, mot en antatt nullvekst i Saldert budsjett 2019. Anslaget for veksten i sykepengegrunnlaget er nedjustert fra 3,25 pst. i Saldert budsjett 2019 til 3,2 pst. Alle disse endringene trekker i retning av lavere utgifter på posten. I motsatt retning trekker en oppjustering av forventet sysselsettingsvekst fra 1,3 pst. i Saldert budsjett 2019 til 1,4 pst. Samlet sett innebærer disse endringene en reduksjon i anslaget for utgiftene på posten.

Det foreslås å øke kompensasjonsgraden for sykepenger til selvstendig næringsdrivende fra 75 pst. til 80 pst. med virkning fra 1. oktober 2019. Dette anslås å ville gi en merutgift på 10 mill. kroner på posten i 2019. Helårseffekten anslås til 40 mill. kroner i 2020. Forslaget vil også gi mindreinntekter under folketrygden, jf. omtale under kap. 5700, post 71.

Bevilgningen foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 000 mill. kroner

Utgiftene i 2018 ble om lag 84 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Det må ses i lys av at regnskapstall og opplysninger fra forvaltningen indikerer at det vil ta noe lengre tid enn tidligere lagt til grunn før effekten av ny pleiepengeordning inntreffer. Tiltakseffekten for 2018 av ny pleiepengeordning er derfor nedjustert, samtidig som tiltakseffekten for 2019 nå er noe oppjustert sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Samlet innebærer disse endringene en reduksjon i utgiftsanslaget for 2019 på om lag 60 mill. kroner.

Det foreslås å åpne for skjønnsmessig gradering av pleiepenger fra 1. juli 2019, slik at det skal tas hensyn til foreldre som ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt selv om barnet er under tilsyn av andre (for eksempel på grunn av nattevåk eller konstant beredskap). Dette anslås å ville gi en merutgift på 6,5 mill. kroner i 2019 som følge av at flere foreldre vil få ugraderte pleiepenger. Helårseffekten anslås til 13 mill. kroner i 2020.

Bevilgningen foreslås redusert med 53,5 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2 080 mill. kroner. Høyere utgifter til sykepenger for arbeidstakere i 2018 enn antatt i Saldert budsjett 2019, jf. omtale under post 70, samt økt anslag for feriepengeandel i 2019, medfører høyere utgifter på posten enn anslått i Saldert budsjett 2019.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 31 670 mill. kroner.

I 2018 var det i gjennomsnitt om lag 132 700 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 blir om lag 118 100, en reduksjon på 9 100 mottakere sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2019 reduseres med 4 600 som følge av økt overgang til uføretrygd, og med 4 900 som følge av økt overgang til andre tilstander. I motsatt retning øker anslaget for antall mottakere isolert sett noe som følge av økt tilgang. Utgiftsanslaget nedjusteres som følge av økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd og økt overgang til andre tilstander med henholdsvis 1 145 og 1 220 mill. kroner. Økt tilgang og andre mindre endringer bidrar isolert sett til en liten økning av anslaget på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 240 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 229,6 mill. kroner.

Anslaget for endring i antall mottakere i 2019 er redusert fra -3,9 pst., som lå til grunn for Saldert budsjett 2019, til -18,6 pst. Også i 2018 ble reduksjonen i antall mottakere større enn antatt i Saldert budsjett 2019.

Bevilgningen foreslås redusert med 47,6 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Bevilgningen på posten er 425 mill. kroner.

Anslaget for volumvekst i 2019 er redusert fra 1,0 pst., som lå til grunn for budsjettanslaget i Saldert budsjett 2019, til -5,6 pst.

Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Uføretrygd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 92 950 mill. kroner.

I 2018 var det i gjennomsnitt om lag 332 500 mottakere av uføretrygd. Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 blir om lag 346 300. Det er en økning på om lag 5 400 mottakere sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig høyere overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd enn tidligere lagt til grunn. Høyere anslag for antall mottakere øker utgiftsanslaget med om lag 1 270 mill. kroner. Videre ble utgiftene i 2018 høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Sammen med enkelte andre mindre endringer bidrar dette til en ytterligere økning av anslaget for utgiftene på posten.

Bevilgningen foreslås økt med 1 540 mill. kroner.

Post 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 86 mill. kroner.

Regnskapsutviklingen i 2018 og utviklingen så langt i 2019 tilsier lavere utgifter enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019.

Bevilgningen foreslås redusert med 16 mill. kroner.

Post 76 Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 41 mill. kroner.

Posten dekker utgifter til uførepensjon for yrkesskader inntruffet før 1971, og utgiftene for denne posten faller marginalt fra år til år. De siste prognosene tilsier at utgiftene ser ut til å bli 1 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 761,6 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019.

Bevilgningen foreslås redusert med 21,6 mill. kroner.

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 514,7 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019.

Bevilgningen foreslås økt med 25,3 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Bevilgningen på posten er 130 mill. kroner for 2019. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2018 ble lavere enn ventet og en forventet volumnedgang på 2 pst. i 2019 istedenfor nullvekst.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Bevilgningen på posten er 846,9 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2018 ble lavere enn ventet og at anslått volumvekst for 2019 er redusert fra 20 til 10 pst. I tillegg anslås utgiftene som følge av at personer med tidvis utagerende adferd fra 2019 kan få innvilget tilrettelagt bil å bli lavere enn lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 111,9 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 3 369,6 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019.

Bevilgningen foreslås redusert med 29,6 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Bevilgningen på posten er 1 637,3 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2018 ble lavere enn ventet og at anslått volumvekst for 2019 er redusert fra 4 til 1 pst.

Bevilgningen foreslås redusert med 67,3 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

Bevilgningen på posten er 737,7 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Dette skyldes hovedsakelig at utgiftene i 2018 ble lavere enn ventet og at anslått volumvekst for 2019 er redusert fra 4 til 2 pst.

Bevilgningen foreslås redusert med 27,7 mill. kroner.

Post 79 Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Bevilgningen på posten er 50,5 mill. kroner. Utgiftene til aktivitetshjelpemidler har vært økende siden ordningen ble innført fra 1. juli 2014. Siden bevilgningen er rammestyrt, er det åpnet for at det kan gis avslag hvis bevilgningen er brukt opp selv om vilkårene for å få tildelt aktivitetshjelpemidler er oppfylt. Regjeringen foreslår en engangsøkning i bevilgningen i 2019. Dette innebærer at flere personer som oppfyller vilkårene for ordningen vil få tildelt aktivitetshjelpemidler. Det vil bli igangsatt en evaluering av ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år i 2019. Et av formålene med evalueringen vil være å se på hvordan ordningen kan innrettes slik at flest mulig i målgruppen skal kunne motta aktivitetshjelpemidler.

Bevilgingen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom

Bevilgningen til alderspensjon er samlet på 232 178 mill. kroner. Anslagene for utgiftene er samlet sett nedjustert med 138 mill. kroner. Dette skyldes nedjustering både av anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere. Lavere anslag for gjennomsnittlig ytelse gir en reduksjon på til sammen 101 mill. kroner, i all hovedsak som følge av lavere anslått vekst i grunnbeløpet. Lavere anslag for gjennomsnittlig antall mottakere gir en reduksjon på 37 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 75 740 mill. kroner. Anslaget på posten nedjusteres som følge av redusert anslag for gjennomsnittlig ytelse og antall mottakere.

Bevilgningen foreslås redusert med 170 mill. kroner.

Post 72 Inntektspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 2 730 mill. kroner. Det er gjort justeringer i anslagene både for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 6 158 mill. kroner. Posten dekker flere ulike tillegg. Anslag for særtillegg og minstenivåtillegg justeres opp som følge av endrede prognoser for 2019. Det er også gjort enkelte mindre justeringer av anslagene for de øvrige komponentene som inngår i denne posten.

Bevilgningen foreslås økt med 22 mill. kroner.

Kap. 2680 Etterlatte

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 805 mill. kroner. Anslaget på posten oppjusteres hovedsakelig som følge av økt anslag for gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 85 mill. kroner. Det er gjort mindre justeringer i anslagene for gjennomsnittlig ytelse og gjennomsnittlig antall mottakere.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Kap. 2686 Stønad ved gravferd

Post 70 Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning

Bevilgningen er 196 mill. kroner. Anslaget på posten justeres opp, hovedsakelig som følge av at anslag for gjennomsnittlig antall mottakere er økt.

Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Bevilgningen er 8 mill. kroner. Refusjonsgraden er usikker, men forventes å øke fremover.

På bakgrunn av dette, og forventninger om en noe mindre nedgang i volum i 2019 enn lagt til grunn i saldert budsjett, foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Bevilgningen på posten er 940 mill. kroner.

En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskade blir finansiert av arbeidsgivere ved en refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen etter lov av 16. juni 1989 nr. 65. Refusjonen skjer gjennom en fastsatt prosentsats av de faktiske erstatningsutbetalinger fra forsikringsgiverne.

På bakgrunn av forventede innbetalinger av refusjoner anslås det at inntektene på posten i 2019 vil utgjøre 774,5 mill. kroner. Dette utgjør en reduksjon på 165,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 165,5 mill. kroner.

Post 86 Innkreving feilutbetalinger

Bevilgningen på posten er 1 150 mill. kroner i 2019. Det forventes en økning i inntekter som i vesentlig grad skyldes forsinkelser i fakturering av etteroppgjør for uføre for 2018, som overføres til NAV Innkreving høsten 2019. Det regnskapsføres også inntekter fra Helfo under posten. Det vises til noe usikkerhet i anslaget på grunn av varierende antall feilutbetalingssaker gjennom året.

Bevilgningen foreslås økt med 55 mill. kroner.

Post 87 Diverse inntekter

Bevilgningen på posten er 27 mill. kroner i 2019. Det inntektsføres bl.a. inntekter fra straffegebyr fra Aa-register, renter og avdrag attføringslån og refusjon av tolketjenester på stønadsområdet. Inntektsanslaget reduseres med 7,8 mill. kroner pga. ny regnskapspraksis for bokføring av refusjoner av helsetjenester i utlandet ved Helfo fra og med februar 2019. Endringen medfører at Helfo ikke lenger har behov for å benytte kap. 5701, post 87.

Bevilgningen foreslås redusert med 7,8 mill. kroner.

Post 88 Hjelpemiddelsentraler, m.m.

Bevilgningen på posten er 63 mill. kroner.

Post 88 omfatter inntekter fra salg av brukte biler, og gjeldsoppgjør på bilområdet, i tillegg til salg av hjelpemidler, gjeldsoppgjør for næringslån, og innbetaling av dagbøter. For 2019 er anslaget endret på grunn av høyere innbetalinger de siste månedene.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

2.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,9 mill. kroner i forbindelse med at finansieringen av IKT-tjenester fra Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon endres fra brukerfinansiering til bevilgningsfinansiering, jf. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019).

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 12,4 mill. kroner, hvorav 6,4 mill. kroner flyttes fra kap. 762, post 21. Midlene er knyttet til EPJ-løftet som ble etablert for å sørge for kvalitetsheving av fastlegers og privatpraktiserende spesialisters EPJ-systemer (elektronisk pasientjournal). Et formål med EPJ-løftet er å bidra til effektiv og smidig implementering av løsninger i EPJ for disse gruppene. Samlet avsetning og konkrete prosjekter i EPJ-løftet fastsettes i protokoll til de årlige tarifforhandlingene mellom staten ved Helse- og omsorgsdepartementet, Legeforeningen og fysioterapiorganisasjonene.

Kap. 704 Helsearkivet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende forslag om økning i inntekter over nytt kap. 3704, post 02. Forslagene om bevilgningsendringer er knyttet til avlevering av arkivmateriell. Det foreslås også en merinntektsfullmakt mellom postene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3704 (Nytt) Helsearkivet

Post 02 (Ny) Diverse inntekter

Det foreslås å opprette nytt kap. 3704, post 02 til føring av inntekter knyttet til avlevering av arkivmateriell. Kap. 3704, post 02 foreslås bevilget med 3 mill. kroner mot tilsvarende forslag om økning i bevilgning på kap. 704, post 21.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019). Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra posten til kap. 765, post 21 for å styrke arbeidet med psykisk helse, vold og rus.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 12,2 mill. kroner til innkjøp av koppevaksine til etablering av et nasjonalt beredskapslager. Politiets sikkerhetstjeneste, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Folkehelseinstituttet og Forvarets forskningsinstitutt har levert en oppdatert vurdering av kopper ved bruk i bioterrorisme, i tillegg til en ny vurdering av beredskapsnivået mot kopper. Det anbefales at Norge etablerer lager av flere typer koppevaksine til bruk i forskjellige situasjoner og målgrupper. Det vises for øvrig til omtale under kap. 745, post 01.

Kap. 714 Folkehelse

Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen foreslås redusert med 2,6 mill. kroner for å prioritere andre tiltak.

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Som det fremgår av Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 11 S (2018–2019) er 3 mill. kroner i tilskudd til Mental Helse Ungdom (MHU) videreført til drift av Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge (POFU). Formålet med POFU er at elever skal bli bedre i stand til å ivareta egen psykisk helse og vite hva de skal gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker. Det er også et mål at lærerne skal bli mer bevisst på elevenes psykiske helse og lære hvordan de kan se og oppdage signaler på at elever har det vanskelig. Gjennom POFU får også psykologistudentene kunnskap om og erfaring med ungdoms psykiske helse og sosiale hverdag, og forebyggende arbeid i skolen. MHU har i 2018 fungert som vertsorganisasjon for POFU, men siden dette ikke lenger er aktuelt for 2019 foreslås det at 3 mill. kroner til ovennevnte formål inngår i tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» i 2019.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Det foreslås å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 761, post 73. Midlene ble bevilget gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019) til etablering av et hospice i Malvik. Det vises til omtale på kap. 761, post 73.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 647 mill. kroner knyttet til økt pensjonskostnad, jf. omtale under kap. 732, post 86.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 227 mill. kroner knyttet til økt pensjonskostnad, jf. omtale under kap. 732, post 86.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 172 mill. kroner knyttet til økt pensjonskostnad, jf. omtale under kap. 732, post 86.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 154 mill. kroner knyttet til økt pensjonskostnad, jf. omtale under kap. 732, post 86.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Aldersgrense for egenandelsfritak

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) ble det bevilget 2,5 mill. kroner på kap. 732, post 77 i forbindelse med endret aldersgrense for egenandelsfritak for pasientbehandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og psykiatriske ungdomsteam. Disse midlene skal tilføres sektoren gjennom ISF-refusjonen og er derfor plassert på feil post. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 77.

Aktivitetsutvikling ISF 2018

I Saldert budsjett 2018 ble det budsjettert med en aktivitetsvekst på 1,6 pst. i sykehusene fra 2017 til 2018, med utgangspunkt i anslag for 2017 basert på aktivitetstall per første tertial. Endelig aktivitet i 2017 ble lavere enn forutsatt. Dette innebærer at Saldert budsjett 2018 ga rom for en aktivitetsvekst i sykehusene fra 2017 til 2018 på 1,9 pst.

Det vises til Prop. 25 S (2018–2019) og Innst. 114 S (2018–2019) hvor bevilgningen for 2018 ble økt med samlet 76,8 mill. kroner. Beløpet knytter seg til en økning på 162,9 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for aktivitet i 2018 og en reduksjon på 86,1 mill. kroner iht. endelig avregning for 2017.

Oppdaterte analyser for hele årsaktiviteten i 2018 tilsier at det samlet er utbetalt om lag 262 mill. kroner for mye i 2018, utover det som ble lagt til grunn i Prop. 25 S (2018–2019). Analysene for 2018 tilsier at reell aktivitetsvekst i 2018 er om lag 1,6 pst. Dette er om lag 0,3 prosentpoeng lavere aktivitetsvekst enn det Saldert budsjett 2018 ga rom for.

Tallene over inkluderer poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Aktiviteten i 2018 innenfor poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling alene ble 2,7 pst. større enn forutsatt i Saldert budsjett 2018, som la til grunn en aktivitetsvekst tilsvarende 1,6 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2018 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2019, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2018 vil på vanlig måte bli motregnet mot a-kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2019.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Aktivitetsutvikling

I Saldert budsjett 2018 var det lagt til rette for en vekst i laboratorie- og radiologisk aktivitet på om lag 6,8 pst. fra 2017 til 2018. Endelige tall for 2018 viser at utbetalingene ble 2 877 mill. kroner, eller 8 pst., lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2018. Dette skyldes både lavere utbetalinger til laboratorievirksomhet enn det som var lagt til grunn og at utgiftsanslaget som lå til grunn for Saldert budsjett 2018 var noe høyt.

I Saldert budsjett 2019 ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 2,9 pst. fra 2018 til 2019. Prognosen for 2019, basert på oppdaterte aktivitetstall per februar 2019, indikerer at utbetalingene vil bli om lag 109 mill. kroner lavere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 109 mill. kroner.

Aldersgrense for egenandelsfritak

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 76. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 76.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 111,5 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

I Prop. 1 S (2018–2019) ble det lagt til grunn en pensjonskostnad på 11 800 mill. kroner. Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene gir et nytt anslag for pensjonskostnaden for 2019 på 13 000 mill. kroner, noe som er 1 200 mill. kroner høyere enn tidligere forutsatt. Dette forklares hovedsakelig ved tre forhold: endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnaden, mindre pensjonsmidler enn forutsatt grunnet uventet svak avkastning i finansmarkedet høsten 2018 og noe økende bestand. Basisbevilgningen til de regionale helseforetakene foreslås samlet økt med 1 200 mill. kroner som følge av dette, jf. kap. 732, postene 72–75. Tilførselen av driftskreditt til de regionale helseforetakene foreslås dermed redusert med 1 200 mill. kroner.

I 2018 vedtok Stortinget nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon. Gitt Stortingets behandling av endringer i lov om Statens pensjonskasse i 2019, vil det kunne bli endringer i beregningene av offentlig tjenestepensjonsytelser med virkning fra 1.1.2020. Regnskapsmessig vil virkningene av dette trolig måtte hensyntas i regnskapene for de statlige helseforetakene i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner. I Prop. 1 S (2018–2019) ble det lagt til grunn at forslag om avvikling av meldeordningen knyttet til spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 skulle tre i kraft fra 1. januar 2019 og bevilgningen til Helsedirektoratet ble redusert med utgangspunkt i helårseffekt. Avviklingen vil nå få en halvårseffekt. Forslaget finansieres gjennom en tilsvarende reduksjon av Helsetilsynets bevilgning på kap. 748, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner for å utvikle nye pakkeforløp som skal bidra til helhetlige, kunnskapsbaserte og standardiserte pasientforløp og til at pasienter får rett behandling til rett tid. Arbeidet med pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse og arbeidet med likeverdig og effektiv utredning av ADHD etter «Namsos-modellen» skal prioriteres.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 23 mill. kroner til sluttoppgjør i forbindelse med overføring av ansatte fra Direktoratet for e-helse til Norsk Helsenett SF. Ved fratreden og overgang til ny stilling i annen statlig virksomhet utbetales sluttoppgjør. Dette innebærer at arbeidstaker som fratrer skal ha utbetalt de feriepenger som er opptjent i stillingen. Direktoratet for e-helse må derfor utbetale sluttoppgjør i 2019 for de ansatte som slutter i direktoratet.

Regjeringen tar sikte på å etablere ny tjenesteleverandør på e-helseområdet med utgangspunkt i Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020. Regjeringen legger opp til at Direktoratet for e-helses rolle som fagorgan, premissgiver og pådriver på e-helseområdet tydeliggjøres. Dette skal bidra til en mer helhetlig og forutsigbar digitalisering av helse- og omsorgssektoren.

Oppgaver knyttet til de eksisterende nasjonale e-helseløsningene helsenorge.no, kjernejournal, e-resept og grunndata overføres til Norsk Helsenett SF. Oppgaver knyttet til nye tiltak i den nasjonale e-helseporteføljen beholdes i Direktoratet for e-helse. Som en følge av oppgaveoverføringen tydeliggjøres skillet mellom Direktoratet for e-helses rolle som forvaltningsorgan og Norsk Helsenett SFs rolle som tjenesteleverandør på e-helseområdet. Det tas sikte på å overføre 230 årsverk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner til gjennomføring av forprosjekt for helhetlig samhandling og felles kommunal journal og til kvalitetssikring (KS2). Kommunenes pasientjournalløsninger har i dag funksjonelle mangler, bl.a. innenfor samhandling og informasjonssikkerhet. En stor andel av løsningene er over ti år gamle og mange kommuner må erstatte de eksisterende løsningene i løpet av få år. Forprosjektet omhandler alle landets kommuner utenom Midt-Norge, hvor kommunene skal knytte seg til Helseplattformen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre prosess etter gjennomført KS2.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 600 000 kroner til etablering av nasjonalt beredskapslager med koppevaksine, herunder stabiliseringsstudier, transport mv. Det vises for øvrig til omtale under kap. 710, post 21.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

Post 01 Driftsutgifter

Legemiddelmangel

Statens Legemiddelverk mottar langt flere meldinger om legemiddelmangel enn tidligere. For at Legemiddelverket skal kunne håndtere den økte saksmengden knyttet til mangelsituasjoner foreslås det å øke bevilgningen til Legemiddelverket med 4 mill. kroner.

Produktregelverket elektromedisinsk utstyr

Forvaltningsansvaret for produktregelverket for elektromedisinsk utstyr ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet med virkning fra 8. mars 2019. I forbindelse med ansvarsoverføringen foreslås det å flytte 1,1 mill. kroner fra kap. 451, post 01 til Statens legemiddelverk.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5,1 mill. kroner.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 2,4 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntekter over kap. 3747, post 04, knyttet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA), tidligere Statens strålevern, arbeid med å forberede og avgi innstilling om søknader om konsesjon fra Institutt for energiteknikk (IFE) etter atomenergiloven, samt føre tilsyn med at regelverket etterleves og konsesjonsvilkårene oppfylles. Kompetansen til å fastsette konsesjonsgebyr og tilsynsavgift etter atomenergiloven § 57 er i forskrift delegert til Helse- og omsorgsdepartementet. Konsesjonsgebyret foreslås økt med 1,4 mill. kroner, til totalt 2,1 mill. kroner i 2019, som følge av økt aktivitet knyttet til konsesjon for atomanlegget i Halden. Videre foreslås tilsynsavgiften økt med 950 000 kroner knyttet til intensivert tilsyn ved IFEs atomanlegg og avfallslagre.

I tillegg foreslås å flytte 2,9 mill. kroner fra kap. 747, post 21 knyttet til at bevilgninger til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) arbeid med tilsyn av IFEs anlegg er plassert på feil post.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 2,6 mill. kroner knyttet til realistisk budsjettering av utgifter gitt inntektskrav knyttet til ekstern finansiert virksomhet. Videre foreslås bevilgningen redusert med 2,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i inntekter over kap. 3747, post 02 knyttet til at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet over tid har hatt nedgang i eksternt finansierte oppdrag. I tillegg foreslås å flytte 2,9 mill. kroner til kap. 747, post 01, jf. omtale der.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 3,2 mill. kroner.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 02 Diverse inntekter

Det foreslås å redusere kap. 3747, post 02, med 2,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i utgiftene under kap. 747, post 21.

Post 04 Gebyrinntekter

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) forbereder og avgir innstilling om søknader om konsesjon fra Institutt for energiteknikk (IFE) etter atomenergiloven, samt fører tilsyn med at atomenergiloven etterleves og konsesjonsvilkårene oppfylles. Kompetansen til å fastsette konsesjonsgebyr og tilsynsavgift etter atomenergiloven § 57 er i forskrift delegert til Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet for posten foreslås endret, blant annet som følge av at Norsk nukleær dekommisjonering (NND) vil overta ansvar og konsesjon for IFEs atomanlegg, til at bevilgningen er knyttet til inntekter fra gebyr for behandling av søknad om konsesjon etter atomenergiloven og tilsynsavgift i forbindelse med oppføring og drift av atomanlegg. Bevilgningen foreslås økt med 2,4 mill. kroner mot tilsvarende økning i utgiftene under kap. 747, post 01.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 5,5 mill. kroner knyttet til halvårseffekt av avvikling av meldeordningen for spesialisthelsetjenesten. Det vises for øvrig til omtale under kap. 740, post 21.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 61 Vertskommuner

Bevilgningen foreslås økt med 24 mill. kroner. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere gjennomføres hvert år frem til alle beboere er falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Uttrekket var for høyt i 2016 og 2017, noe som ble delvis rettet opp i Prop. 1 S for 2019. Nye beregninger viser at vertskommunene, som følge av for høyt uttrekk i 2016 og 2017, har fått 26,9 mill. kroner for lite i tilskudd for perioden 2016–2019. Samtidig har Hå kommune fått 2,9 mill. kroner for mye utbetalt for perioden 2016–2019. Det foreslås at 26,9 mill. kroner tilbakeføres de kommunene som har fått for lite utbetalt, samtidig som Hå kommune får 2,9 mill. kroner mindre utbetalt i 2019 enn tidligere anslått.

Post 62 Dagaktivitetstilbud, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner som følge av overført mindreforbruk i 2018. Det vil fortsatt være disponibelt beløp på posten slik at det kan legges til rette for etablering av 450 nye plasser i 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

Post 63 Investeringstilskudd – rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

Tilskudd til lokalkjøkken

Bevilgningen foreslås økt med 625 000 kroner til opprettelse av et investeringstilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken fra 1. oktober 2019. Det foreslås en tilsagnsramme på 12,5 mill. kroner, jf. romertallsvedtak. Bevilgningen på 625 000 kroner er knyttet til første års utbetaling i 2019. Tilskuddet skal forvaltes av Husbanken. Det foreslås at driftsbevilgningen til Husbanken over kap. 2412, post 01 økes med 2 mill. kroner til å dekke utviklings- og driftskostnader. For at Husbanken skal få tid til å klargjøre søknads- og saksbehandlingsløsningen innføres ordningen fra 1. oktober 2019.

Opprettelsen av et tilskudd til lokalt produksjonskjøkken er en del av kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet (2019–2023). Ordningen gjelder tilskudd til etablering eller gjenetablering av lokale kjøkkenløsninger med eget produksjonskjøkken i eksisterende sykehjem og omsorgsboliger for personer med heldøgns tjenestetilbud. Målet er å gjøre mat og måltider til en bedre opplevelse og styrke det ernæringsmessige tilbudet ved å bringe matlaging tettere på beboerne i sykehjem og omsorgsboliger. For å skape nærhet mellom matlagingen og beboerne er det ønskelig at kjøkkenløsningen utformes slik at produksjonen av mat er åpen med minst en vegg ut mot fellesareal/spiseplass.

Maksimal godkjent anleggskostnad per heldøgns bruker vil utgjøre 5 pst. av maksimal anleggskostnad for en sykehjemsplass, jf. investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser. Tilskuddet følger samme regelverk som investeringsordningen for sykehjem med dekning av inntil 55 pst. av godkjent anleggskostnad.

Tabell 2.1 Foreslåtte maksimale anleggskostnader og tilskuddssatser per person 2019 i 1000 kr.

Pressområde-kommuner

Andre kommuner

Maksimalt godkjent anleggskostnad, 5 pst. av godkjent anleggskostnad for sykehjem

190

166

Tilskuddssats 55 pst. av godkjent anleggskostnad

105

91

Det legges til grunn samme utbetalingsprofil for tilskudd til lokalkjøkken som for tilskudd til heldøgns omsorgsplasser, slik at 5 pst. av tilsagnsramme kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år.

Ytterligere 900 heldøgns omsorgsplasser

På grunn av stor søknadsinngang til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser foreslås bevilgningen økt med 39,2 mill. kroner i 2019. Dette innebærer at det kan gis tilsagn om tilskudd til rehabilitering/modernisering og utskiftning av ytterligere 450 plasser.

Dette innebærer en økning av tilsagnsrammen i 2019 på 783,8 mill. kroner. Total tilsagnsramme for 2019 blir da 2 090,1 mill. kroner, tilsvarende 1 200 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsfullmakten foreslås økt til 8 753,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Det foreslås i tillegg å øke tilskuddet til 450 heldøgns omsorgsplasser til netto tilvekst, jf. omtale under kap. 761, post 69. Samlet foreslås det å øke bevilgningen til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med 78,4 mill. kroner og tilsagnsrammen med 1 567,6 mill. kroner til tilskudd til ytterliggere 900 heldøgns omsorgsplasser i 2019. Samlet tilsagnsramme økes til 4 180,1 mill. kroner i 2019, svarende til 2 400 heldøgns omsorgsplasser.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 39,8 mill. kroner.

Samlet tilsagnsramme blir 8 765,6 mill. kroner.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

Et forsøk med statlig finansiering av kommunale omsorgstjenester startet opp 1. mai 2016. I forsøket er omsorgstjenestene finansiert etter to ulike modeller. Fire kommuner deltar i modell A hvor det benyttes en statlig finansieringsmodell og statlige tildelingskriterier. To kommuner deltok i modell B hvor midlene ble gitt som et øremerket rundsumtilskudd. Forsøket er i hovedsak finansiert ved at deltakerkommunene har fått et trekk i rammetilskuddet (kap. 571, post 60) tilsvarende kommunenes netto utgifter til omsorgstjenester. Helsedirektoratet administrerer forsøket.

I Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019) ble det varslet at forsøket utvides og forlenges ut 2022. Fra 1. mai 2019 er forsøket videreført kun med modell A. Selbu og Spydeberg kommuner som har deltatt i modell B, vil starte en prosess med overgang til modell A. Selbu kommune vil som følge av dette rammefinansieres fra 1.5.2019 til 1.1.2020. Spydeberg kommune vil rammefinansieres fra 1.5.2019 og frem til eventuell deltakelse i forsøket for den sammenslåtte kommunen Indre Østfold. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 142,39 mill. kroner. Beløpet overføres til kap. 575, post 60.

I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 5,6 mill. kroner som følge av nye prognoser fra Helsedirektoratet som indikerer merutgifter for forsøk med statlig finansiering i 2019. Det forventede merforbruket antas å ha sammenheng med økt aktivitet i forsøkskommunene, justeringen for demografisk vekst i forhold til uttrekket og antatt lavere enhetspriser enn de nasjonale prisene.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 136,8 mill. kroner.

Post 69 Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres

På grunn av stor søknadsinngang til investeringstilskuddet i 2019, foreslås bevilgningen økt med 39,2 mill. kroner i 2019, slik at det kan gis tilsagn om tilskudd til netto tilvekst av ytterligere 450 heldøgns omsorgsplasser.

Dette innebærer en økning av tilsagnsrammen i 2019 på 783,8 mill. kroner. Total tilsagnsramme for 2019 blir etter dette på 2 090,1 mill. kroner, svarende til 1 200 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsfullmakten foreslås økt til 1 985,6 mill. kroner.

Det foreslås i tillegg å øke tilskuddet til 450 heldøgns omsorgsplasser til rehabilitering, jf. omtale under kap. 761, post 63. Samlet foreslås det å øke bevilgningen til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser med 78,4 mill. kroner og tilsagnsrammen med 1 567,6 mill. kroner til tilskudd til ytterliggere 900 heldøgns omsorgsplasser i 2019. Samlet tilsagnsramme øker til 4 180,1 mill. kroner i 2019, svarende til 2 400 heldøgns omsorgsplasser.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Det foreslås å øke bevilgningen med 30 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 732, post 70. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 (2018–2019), ble det bevilget 30 mill. kroner til etablering av et hospice i Malvik i 2019. Midlene er et øremerket tilskudd som tildeles Lukasstiftelsen. Tilskuddet skal finansiere hospicetjenester som tilbys kommunene og enkeltpasienter som selv oppsøker tilbudet. Tilskuddet skal forvaltes av Helsedirektoratet.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Bevilgningen foreslås redusert med 6,4 mill. kroner knyttet til EPJ-løftet, mot en tilsvarende økning på kap. 701, post 21.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Bevilgningen foreslås økt med 283 000 kroner knyttet til videre drift av Arendal fengsel, avd. Kleivgrend mot en tilsvarende reduksjon under kriminalomsorgen på kap. 430, post 01.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Styrking av arbeidet med psykisk helse, vold og rus

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 709, post 01. I Saldert budsjett 2019 ble det flyttet 4 mill. kroner fra kap. 765, post 21 til kap. 709, post 01. Midlene ble flyttet for å styrke pasient- og brukerombudene med en koordinerende funksjon, en oppgave som kan løses med 2 mill. kroner. Det foreslås å flytte tilbake 2 mill. kroner til kap. 765, post 21 for å styrke arbeidet med psykisk helse, vold og rus.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Bevilgningen foreslås økt med 3,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 765, post 75. Som følge av at NORCE blir ny eier for NKVTS fra 1. juli kommer EØS- regelverket til anvendelse og konkrete oppdrag tildeles gjennom en anskaffelse etter konkurranse. Helsedirektoratet får i oppdrag å bruke midlene til å foreta en anskaffelse av en rammeavtale om rådgivning til nasjonale myndigheter innenfor temaene vold og traumatisk stress inkl. radikalisering og voldelig ekstremisme og psykososial oppfølging ved katastrofer (beredskap). Det vises for øvrig til omtale under kap. 745, post 75.

Mestringsportal

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til utvikling av internettassistert behandling for personer med lettere til moderate psykiske lidelser. Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse arbeider med å utvikle Mestringsportalen, en portal som skal tilby veiledet selvhjelp eller internettbasert oppfølging og behandling fra primærhelsetjenesten. Prosjektet er nå i en pilotfase i Bærum kommune. Med utviklingen av Mestringsportalen vil lavterskeltilbudet i kommunene styrkes, og portalen skal bidra til å gi god og effektiv behandling og oppfølging av mennesker med lettere til moderate psykiske lidelser i primærhelsetjenesten. Det kan medføre kortere ventetid for personer som strever med angst, depresjon og søvnvansker, samt frigjøre kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen økt med 10,6 mill. kroner.

Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 21. Midlene trekkes ut av grunnbevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Det vises for øvrig til omtale under kap. 745, post 21.

Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Post 79 Tilskudd, kan nyttes under post 21

I Innst. 11 S (2017–2018) økte Stortinget tilskuddet til Blå Kors Kompasset med 5,7 mill. kroner over kap. 781, post 79. Bevilgningen på kap. 781, post 79 tar høyde for at tilskuddet på 5,7 mill. kroner kan videreføres i 2019. Ved en feil er denne økningen ikke tatt inn i omtalen av tilskuddet i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 71 Psykologhjelp

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 72 Tannbehandling

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 118,3 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 26 mill. kroner.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Apotekavanse

Det vises til Innst. 11 S (2018–2019) fra helse- og omsorgskomiteen hvor det fremgår følgende:

«Flertallet viser til kuttet i apotekavansene på reseptlegemidler fra budsjettforliket slik at staten samlet sett sparer 41,5 mill. kroner i 2019, hvor av 27 mill. kroner på kap. 2751 post 70 og 14,5 mill. kroner på kap. 732 postene 72–75. Et kutt i apotekenes avanse vil kunne svekke apotekenes muligheter til å gi råd til pasienter om riktig legemiddelbruk. For at den negative effekten for apotekenes kundeveiledning skal reduseres i 2019, ber flertallet departementet om å oppjustere pakningstillegget for A-/B-produkter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, samtidig med en justering i avansen for legemidler med godkjenningsfritak. Virkningene av disse justeringene, som vil få halvårseffekt i 2019, forutsettes å være budsjettnøytrale for staten.»

Som en oppfølging av merknaden foreslås det følgende endringer for hhv. pakningstillegg for A-/B-produkter og avanse for legemidler med godkjenningsfritak:

  • Avansetillegget for A/B-pakninger økes fra 15 kroner til 19 kroner per pakning.

  • For uregistrerte legemidler reduseres prosenttillegget fra 25 pst. til 15 pst. og kronetillegget økes fra 35 kroner til 75 kroner per pakning.

Disse endringene vil være budsjettnøytrale for staten i 2019. For apotekene vil endringene bety merinntekter (ekskl. mva.) på 18,5 mill. kroner i 2019 og 36 mill. kroner i 2020.

Anslagsendring

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli noe høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 79,2 mill. kroner.

Post 71 Legeerklæringer

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Avanse inkontinensprodukter

Det vises til helse- og omsorgskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2019:

«Flertallet viser til regjeringens forslag under kap. 2751 post 72 til redusert avanse for inkontinensprodukter mv. Forslagene skal samlet gi en innsparing for folketrygden på 36,2 mill. kroner. Flertallet ber regjeringen vurdere om de gjennomførte kuttene påvirker pasientenes tilgang til riktige produkter og tjenestetilbudet pasientene får hos apotek og bandasjist, og vurdere behov for eventuelle alternative tiltak i revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Det er så langt ingenting som tyder på at endringen vil få konsekvens for brukernes tilgang til medisinsk nødvendige produkter og tjenestetilbud fra apotek og bandasjist. Etter Helfos vurdering er det ikke behov for å vurdere andre alternative tiltak med bakgrunn i utviklingen på området etter gjennomføringen av tiltakene.

Anslagsendring

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli noe lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 32,1 mill. kroner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 70 Egenandelstak 1

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 44,2 mill. kroner.

Post 71 Egenandelstak 2

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 19 mill. kroner.

Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 16 mill. kroner.

Post 70 Allmennlegehjelp

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 124,6 mill. kroner.

Post 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner.

Post 72 Jordmorhjelp

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner.

Post 73 Kiropraktorbehandling

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 75 Logopedisk og ortoptisk behandling

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner.

Kap. 2756 Andre helsetjenester

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 90 mill. kroner.

Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås redusert med 4,9 mill. kroner.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Regnskap for 2018 og utgiftsutviklingen hittil i 2019 tilsier at inntektene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Bevilgningen foreslås økt med 12 mill. kroner.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Bevilgningen foreslås økt med 87,1 mill. kroner. Statens andel i 2019 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2018, før ekstraordinære poster. I 2018 ble overskuddsandelen 65,2 mill. kroner. Dette er 24 mill. kroner høyere enn budsjettert. Forskjellen skyldes endret årsresultat som følge av reduserte personalkostnader grunnet lavere regnskapsført pensjonskostnad enn budsjettert.

Statens andel i 2018 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2017 før ekstraordinære poster. Overskuddsandelen ble i 2017 63,5 mill. kroner. Ved en feil ble statens overskuddsandel ikke innbetalt i 2018, men først i januar 2019.

Post 86 Utbytte

Bevilgningen foreslås økt med 3 000 kroner. Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2017 og 2018. Utbyttet er fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner årlig. Ved en feil ble ikke utbyttet innbetalt i 2018, men først i januar 2019.

Andre saker

Overføring av legemidler til regionale helseforetak

Finansieringsansvaret for en rekke legemidler er overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i perioden 2006–2019. Overføringene omfatter legemidler der det er klart at både initiering, evaluering og avslutning av pasientens legemiddelbehandling gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten. Stortinget har sluttet seg til forslagene i Prioriteringsmeldingen, herunder målsetningen om at finansieringsansvaret følger behandlingsansvaret, og at flere legemidler flyttes fra blåreseptordningen til de regionale helseforetakene. Det er fastsatt endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften. Gjennom endringene presiseres det at legemidler, der spesialisthelsetjenesten styrer behandlingen eller det trengs utstyr eller personale som finnes i spesialisthelsetjenesten, ikke skal dekkes av folketrygden. Forskriftsendringene trådte i kraft 1. januar 2018. Det foreslås, i tråd med denne avgrensningen av folketrygdens finansieringsansvar, å overføre finansieringsansvaret for flere legemiddelgrupper til de regionale helseforetakene i årene fremover. Dette varsles nå, slik at de regionale helseforetakene får tilstrekkelig tid til å forberede seg til aktuelle overføringer i årene 2020–2022. Det kan være aktuelt å overføre finansieringsansvaret for legemidler til intravenøs behandling av infeksjoner og ved parenteral ernæring, legemidler som brukes ved komplikasjoner ved nyresvikt, tromboseprofylakse ved kirurgi og transplantasjonsmedisin. I tillegg kan opprydding i terapiområder som ALS, jernoverskudd og immunglobuliner være aktuelt. En nærmere konkretisering av legemidler og beløp som skal overføres vil fremgå av budsjettfremleggene det enkelte år.

Endring i helseforetakenes lånebetingelser

I tråd med Granavolden-plattformen endrer regjeringen lånebetingelsene til helseforetakene ved å åpne for at avdragstiden økes fra 25 til 35 år. Avdragstiden kan likevel ikke være lengre enn levetiden for investeringen. Endringen vil gjelde for alle prosjekter som ikke er ferdigstilt. I tillegg åpnes det for at helseforetakene kan velge mellom serielån og annuitetslån. Endringene vil kunne lette den likviditetsmessige belastningen for helseforetakene de første årene etter at prosjektene er ferdigstilt. De nye lånebetingelsene vil kunne legges til grunn i arbeidet med de økonomiske langtidsplanene som de regionale helseforetakene behandler i juni 2019. De nye lånebetingelsene har ingen budsjetteffekt i 2019.

Helseplattformen

Helseplattformen skal innføre ny, felles pasientjournal (PAS/EPJ) ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Journalen skal følge pasienten i alle møter med helsetjenesten. Det er første gang det etableres en felles løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge utprøvingsregion for det nasjonale målbildet «Én innbygger – én journal». Helseplattformen skal bidra til økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019 som et heleid datterselskap av Helse Midt-Norge RHF. Det er lagt til rette for flere eiere etter hvert som kommunene i regionen beslutter å ta journalløsningen i bruk. Selskapet skal være kontraktspart for Epic på vegne av helsetjenesten og ha ansvaret for det felles innføringsprosjektet.

Helseplattformen og Epic Systems Corporation inngikk 20. mars 2019 kontrakt om levering av en felles løsning for pasientjournal til hele helsetjenesten i Midt-Norge.

Kontraktsverdien for anskaffelsen er på 1,2 mrd. kroner, og omfatter lisenser, tjenestekjøp og 10 års vedlikehold. Innføringsprosjektet startet opp 1. april 2019. Nøkkelpersonell rekrutteres i sykehus og kommuner for å delta i arbeidet med oppsett av løsningen.

Styret i Helse Midt-Norge RHF har fastsatt en styringsramme (P50) på 2,86 mrd. kroner for anskaffelse og innføring av journalløsningen for spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge RHF legger til grunn en øvre ramme (P85) på i underkant av 3,4 mrd. kroner inklusive risikoavsetning for spesialisthelsetjenesten. Det vil være styret for Helse Midt-Norge RHF som må godkjenne eventuell anvendelse av risikoavsetningen fra P50 opptil P85. Den vedtatte økonomiske rammen i Helse Midt-Norge RHF forutsetter en fordeling på 70/30 mellom Helse Midt-Norge og kommunene.

I statsbudsjettet for 2019 ble det foreslått en låneramme tilsvarende 70 pst. av forventet investeringskostnad for spesialisthelsetjenestens del av prosjektet, med en bevilgning på 465 mill. kroner i 2019. I tillegg ble det etablert en tilskuddsordning tilsvarende 100 pst. av den faste investeringskostnaden for kommunene og fastlegene, med en bevilgning på 110 mill. kroner i 2019. Dette er et tilskudd som skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen.

Det vil være nødvendig å komme tilbake til Stortinget med endelig låne- og tilskuddsramme.

2.8 Barne- og familiedepartementet

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 190,9 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes hovedsakelig at det anslås færre etterbetalinger og færre mottakere av kontantstøtte enn i Saldert budsjett 2019.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 82 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes hovedsakelig at det anslås færre mottakere av barnetrygd enn i Saldert budsjett 2019.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 og post 71

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 846, post 21 med 0,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 865, post 70 for å sikre korrekt postbruk. Midlene skal brukes til Fagutvalg for Influencer Markedsføring. Se nærmere omtale under kap. 865, post 70.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på kap. 846, post 21 med 5,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 846, post 61. Midlene skal brukes til utredning av og pilotprosjekt med fritidskort. Se nærmere omtale under post 61.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 846, post 21 med 5,4 mill. kroner. Posten foreslås tilføyd stikkordene «kan overføres» og «kan nyttes under post 61», som følge av usikkerhet knyttet til utredningen av fritidskort. Stikkordet «kan nyttes under post 50» utgår.

Post 50 Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21

Det er avsatt midler til et strategiarbeid om utsatte barn og unge (BarnUnge21) på posten. Forskningsrådet vil være sekretariat for strategiarbeidet. Dette medfører økte virksomhetskostnader for Forskningsrådet. Forskningsrådets virksomhetskostnader budsjetteres på Kunnskapsdepartementets kap. 285, post 55. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 846, post 50 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 285, post 55.

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71

Regjeringen vil starte arbeidet med utredning av og pilotprosjekt knyttet til en fritidskortordning som kan benyttes til å dekke utgifter til barns fritidsaktiviteter. I Saldert budsjett 2019 er det avsatt 10 mill. kroner på posten til en pilot til dekking av utgifter til fritidsaktiviteter for barn som ikke har mulighet til å betale. Midlene foreslås nå benyttet til utredning og pilotprosjekt knyttet til en fritidskortordning. Målet med en fritidskortordning vil være at flere barn og unge deltar i faste organiserte fritidsaktiviteter.

Det skal identifiseres og utvikles fritidskortmodeller som har potensial for overføring til andre kommuner og som kan vurderes skalert opp til en nasjonal ordning. Tekniske løsninger skal vurderes i denne prosessen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vil få ansvaret for utviklingsprosjektet.

Vadsø og Arendal er valgt til å delta i utviklingsprosjektet. Disse to kommunene vil også få tildelt midler i 2019 som skal legges inn i fritidskortordninger for å dekke barns utgifter til faste organiserte fritidsaktiviteter. Bufdir vil i tillegg lyse ut midler for å rekruttere flere deltakerkommuner eller -bydeler til utviklingsprosjektet. Disse kommunene vil ikke få tildelt midler til å legge inn i fritidskortordninger i 2019, men til å delta i arbeidet med utvikling av fritidskortordninger. Ved utvelgelsen vil det legges vekt på at kommunene/bydelene skal ha ulikt innbyggertall, ligge i ulike landsdeler og ha ulik andel barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. I tillegg vil det legges vekt på å både ha kommuner som har erfaring med slike ordninger og kommuner som ikke har det. Kommunene bør også ha ulik grad av erfaring med samarbeid med frivillig sektor eller med andre relevante aktører.

Behovet for midler til utviklingsprosjektet i Bufdir og kommunene anslås på usikkert grunnlag til hhv. 5,5 og 4,5 mill. kroner. For å sikre korrekt postbruk foreslås det å flytte 5,5 mill. kroner fra kap. 846, post 61 til 846, post 21.

I tillegg foreslås posten økt med 1 mill. kroner til Kirkens Bymisjon Vestfold for å opprette et fritidshus. Fritidshusene tilbyr ulike fritidstilbud, fysisk aktivitet og aktiviteter i skolens ferier. De er møtesteder for alle, men familier med lav inntekt har særlig nytte av et slikt tilbud.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 846, post 21 med 4,5 mill. kroner.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner til et prøveprosjekt med hurtigbosetting av enslige, mindreårige asylsøkere, mot tilsvarende reduksjon på kap. 856, post 01. Se nærmere omtale under denne posten. Endringen gjennomføres for å sikre korrekt postbruk. Av samme grunn flyttes 0,5 mill. kroner til evaluering fra kap. 854, post 71, jf. nærmere omtale under denne posten.

For å øke tilskuddet til Landsforeningen for barnevernsbarn flyttes 0,6 mill. kroner til kap. 854, post 71, jf. nærmere omtale under denne posten.

Det foreslås til sammen å øke bevilgningen på kap. 854, post 21, med 14,9 mill. kroner.

Post 50 Forskning og utvikling

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 854, post 50 med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 285, post 55. Midlene gjelder virksomhetskostnader for Norges forskningsråd knyttet til strategiarbeid. Se nærmere omtale av saken under kap. 846, post 50.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21

Det ble varslet i Prop. 1 S (2018–2019) at Barne- og familiedepartementet ville sette i gang en evaluering av tilskuddsordningene på posten i løpet av 2019. For å sikre korrekt postbruk for anskaffelsen, foreslås det å flytte 0,5 mill. kroner til kap. 854, post 21.

I Saldert budsjett 2019 er det øremerket et tilskudd på 3,9 mill. kroner til Landsforeningen for barnevernsbarn, jf. Innst. 14 S (2018–2019). Det foreslås å øke tilskuddet til drift til Landsforeningen for barnevernsbarn med 0,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 854, post 21.

Det foreslås også å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til et tilskudd til KS. Midlene skal gå til DigiBarnevern, delprosjekt nasjonal plan for bekymringsmelding. Forslaget innebærer at en større del av ansvaret for nasjonal portal for bekymringsmelding overføres fra Bufdir til KS. KS vil ha ansvaret for teknologisk utvikling, mens Bufdir har det faglig normerende ansvaret for prosessflyt og språkkomponenter. KS vil få utgifter til å utvikle portalkomponenter og tillegg til KS sin digitale plattform for samhandling (KS FIKS). Forslaget vil bety en besparelse og forenkling for kommunene.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen på kap. 854, post 71, med 4,1 mill. kroner.

Kap. 855 Statlig forvalting av barnevernet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Bevilgningen på kap. 855 i Saldert budsjett 2019 er basert på at antall barn med behov for spesialiserte tiltak holdes på 2017-nivå. Gjennom 2018 oppstod imidlertid en økning i behovet for spesialtilpassede tiltak i både statlige og private institusjoner. Utviklingen har vedvart inn i 2019 og har også gjort det nødvendig å kjøpe flere enkeltplasser fra private leverandører. Merbehovet i 2019 skyldes dermed hovedsakelig at flere barn har behov for mer ressurskrevende tiltak og at behovet for akuttiltak har økt.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke kap. 855, post 01 med 260 mill. kroner, jf. også omtale under post 60.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

Det foreslås å øke bevilgningen med 54 mill. kroner, jf. nærmere omtale under post 01.

Post 60 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak, kan nyttes under post 1

Det foreslås å redusere bevilgningen med 64 mill. kroner, jf. nærmere omtale under post 01. Hovedårsaken til mindrebehovet er at fosterhjem levert av private aktører brukes mindre, og at det er satt i gang og gjennomført flere tiltak for å redusere prisen på disse fosterhjemmene.

Kap. 3855 Statlig forvalting av barnevernet

Post 60 Kommunale egenandeler

Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner grunnet økt bruk av institusjonstiltak, jf. nærmere omtale under kap. 855, post 01.

Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

Post 01 Driftsutgifter

Det er bevilget 15 mill. kroner på posten til et prøveprosjekt med hurtigbosetting av enslige, mindreårige asylsøkere, jf. Innst. 14 S (2018–2019). Prøveprosjektet skal være etter modell fra Nederland. Bufdir vil lyse ut et oppdrag om dette. For å sikre korrekt postbruk, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 856, post 01, med 15 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 854, post 21.

Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 865, post 70 for å sikre korrekt postbruk. Se nærmere omtale under post 70.

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

I 2018 tok blant annet det daværende Barne- og likestillingsdepartementet initiativ til å få utarbeidet etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier. Medietilsynet og Forbrukertilsynet fikk i oppdrag å utarbeide en skisse til etiske retningslinjer. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Annonsørforeningen (ANFO), som representerer bransjen, arbeider nå med å ferdigstille retningslinjene. Retningslinjene er planlagt håndhevet av et faglig utvalg. Barne- og familiedepartementet foreslår i 2019 å gi tilskudd til MBL og ANFO til oppstart og drift av Fagutvalg for Influencer Markedsføring.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner for å sikre korrekt postbruk ved utbetaling av tilskudd til MBL og ANFO i 2019, jf. tilsvarende nedjusteringer under kap. 865, post 21 og kap. 846, post 21.

Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser

Post 61 (Ny) Tilskudd til fredete og verneverdige kirkebygg, kan overføres

Det foreslås et tilskudd til kommunene på 20 mill. kroner til istandsetting og brannsikring av middelalderkirker i stein. Det er 158 slike kirker i Norge. De eldre kirkebyggene er blant de viktigste kulturminnene i landet og mange har en svært dårlig vedlikeholdstilstand. En større andel av disse kirkene har ikke automatisk slukkeanlegg eller annen tilfredsstillende brannsikring.

Beslutning om hvilke kirker og sikringstiltak som kan motta støtte i 2019, vil være begrunnet i en faglig vurdering av vedlikeholdsbehov og behov for brannsikring. Kirkebygg som er svært utsatt og som fordrer at det settes i gang tiltak raskt, skal prioriteres. Disse vurderingene vil gjøres i dialog med antikvariske myndigheter og kirkelige organer. Prosjektene som får støtte gjennom disse midlene må godkjennes av Riksantikvaren og det må foreligge en finansieringsplan fra kommunen. Av tidsmessige grunner kan det derfor bli krevende å få gjennomført alle utbetalingene i 2019. Posten foreslås derfor tilføyd stikkordet «kan overføres».

Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 694 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak at det anslås færre fødsler og lavere utbetaling per person enn i Saldert budsjett 2019.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 67 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det anslås færre mottakere av engangsstønad enn i Saldert budsjett 2019.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det ble utbetalt mindre i foreldrepenger i 2018 enn anslått i Saldert budsjett 2019.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 7 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det anslås færre mottakere av foreldrepenger ved adopsjon og lavere lønnsvekst enn i Saldert budsjett 2019.

Andre saker

Oversikt over tros- og livssynsamfunn som har benyttet seg av kurstilbud og forstanderveileder

Det vises til anmodningsvedtak nr. 612 (2016–2017) av 25. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at ulike trossamfunn involveres i opplæring/informasjon om vold og overgrep.»

Vedtaket ble utkvittert i Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet. I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) ba imidlertid familie- og kulturkomiteen om at regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 kom tilbake med en oversikt over hvilke trossamfunn som har benyttet seg av støttede kurstilbud om vold og overgrep, og om hvordan den reviderte Forstanderveilederen er mottatt og forankret i de ulike trossamfunnene, jf. Innst. 14 S (2018–2019).

Kurstilbud

Kulturdepartementet har gitt støtte til ulike kurstilbud som skal bidra til at religiøse ledere har nødvendig informasjon og kompetanse for å virke i det norske samfunnet, herunder også om vold og overgrep.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) har fått tilskudd fra Kulturdepartementet til kurs i lokale tros- og livssynsdialoggrupper m.m. Kursene bygger på guiden «Å leve med tro og livssyn i Norge – En guide for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere». I perioden september 2017 til juni 2018 ble det holdt kurs og seminarer (om lag 250 deltakere) for følgende tros- og livssynssamfunn: Den norske kirke, Frikirken, Ahmadiyya Muslim Jamaat, Muslimsk Union Agder, Muslimsk Union Ungdom, Human-Etisk Forbund, Kvekerne, Den katolske kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Den norske sotozen buddhistorden, Baha’i-samfunnet, Thailandske buddhistforening, Det Islamske Felleskapet Bosnia og Hercegovina, Buddhistforbundet, Islamsk Kultursenter, Kristensamfunnet, Afghansk kulturforening, Muslim Society, Mevlana, Metodistkirken, Det jødiske samfunn, Vietnamesisk buddhist- og kulturell forening, Alnor moské og Kirkens bymisjon.

I perioden oktober 2018 til januar 2019 ble det holdt kurs og seminarer (om lag 330 deltakere) for arabiske muslimer i Tromsø, somaliske muslimer i Tromsø, pakistanske muslimer i Oslo, eritreiske katolikker Bergen og vietnamesiske katolikker Bergen.

I tillegg har STL i begge periodene avholdt kurs i sine lokale dialoggrupper som består av tros- og livssynsamfunn som er virksomme på stedet.

Forstanderveileder

Forstanderveilederen ble høsten 2018 oppdatert med informasjon om negativ sosial kontroll, radikalisering og voldelig ekstremisme, samt oppdatert informasjon om avvergingsplikten, mishandling i nære relasjoner og kjønnslemlestelse. Veilederen ble sendt ut i november 2018. Departementet og fylkesmannsembetene har derfor foreløpig kun et begrenset erfaringsgrunnlag når det gjelder mottakelse og forankring. Fylkesmannsembetene bruker forstanderveilederen i sitt arbeid med godkjenning av forstandere.

2.9 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Inndekning for Konkurransetilsynets innsats i dagligvaremarkedet

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 911, post 01, jf. omtale der.

Inndekning for saksbehandlingskapasitet i Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap 912, post 01, jf. omtale der.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 900, post 21 med 6 mill. kroner.

Post 22 Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 929, post 51

Utgifter til pågående utredninger innen det nukleære området blir høyere enn tidligere lagt til grunn. Fremdrift i dette arbeidet kan være viktig for samlede utgifter på sikt. Det foreslås å øke bevilgningen med 27,9 mill. kroner.

Det er behov for å inngå kontrakter i 2019 for utredninger knyttet til behandling av norsk brensel med utbetaling i 2020. Det foreslås derfor en bestillingsfullmakt på 27 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 911, post 01, jf. omtale der.

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår at det etableres et register over reelle rettighetshavere i Brønnøysundregistrene. Formålet med registeret er å innhente, registrere, lagre og gi innsyn i opplysninger om reelle rettighetshavere. Registeret vil blant annet bidra til økt åpenhet om aksjeeiere, jf. anmodningsvedtak nr. 496 (2013–2014), og ivareta de krav som stilles gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

I henhold til utarbeidet tiltaksplan for Løkken er det bygd et nøytraliseringsanlegg for å sikre at kravene fra Miljødirektoratet oppfylles. Staten har ikke en egnet tomt for plassering av dette renseanlegget. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er derfor nødt til å feste eller kjøpe tomt til dette formålet. Det foreligger en festeavtale med Salvesen & Thams Eiendom AS med klausul om at DMF kan kjøpe tomten som omfattes av festeavtalen.

Det er økonomisk gunstig og hensiktsmessig for staten å kjøpe ut tomten fremfor å feste den. Kjøpesummen anslås til om lag 0,5 mill. kroner, som dekkes innenfor bevilgningen på kap. 906, post 31.

Det foreslås en fullmakt til å kjøpe angitte tomt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i ordningen er noe høyere i 2019 enn forutsatt i saldert budsjett. Det har særlig vært en oppgang i antall sjøfolk i tilskuddsmodellen for NIS konstruksjonsskip. I øvrige modeller har antallet sjøfolk holdt seg relativt stabilt. I tillegg har lønnsnivået blant de sysselsatte omfattet av ordningen økt. Samtidig anslås det en større reduksjon som følge av at utbetalingstidspunktet for femte termin er flyttet fra desember 2019 til januar 2020. Samlet anslås utgiftene til ordningen å øke med 10 mill. kroner. I tillegg påløper 26,7 mill. kroner til etterutbetaling av tilskudd for 2018. Økningen skyldes omgjøring av vedtak om avslag på søknad om tilskudd.

Det foreslås å øke bevilgningen med 36,7 mill. kroner.

Kap. 911 Konkurransetilsynet

Post 01 Driftsutgifter

Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er utfordrende, med konsentrerte markeder på detaljist- og leverandørleddet og omfattende etableringshindre. Regjeringen er i gang med å utrede konkurransefremmende tiltak i dagligvarebransjen, blant annet som ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 767 i Dok. 8:170 S (2017–2018), Innst. 292 S (2017–2018). I den forbindelse vil regjeringen øke innsatsen med å håndheve konkurranseloven i dagligvarebransjen. Tiltaket ble varslet i Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett.

Det foreslås å øke kapasiteten i Konkurransetilsynet med 6–7 årsverk. I et langsiktig perspektiv gir dette mulighet til å etablere en stabil kjerne av medarbeidere som vil konsentrere seg om dagligvaremarkedet. Økt synlighet og tettere kontakt med markedsaktørene vil få prioritet. Tilsynet vil få kapasitet til raskere oppfølging av tips og klager, og vil kunne behandle flere saker enn i dag. Økt kapasitet vil også gjøre det mulig å gjennomføre flere utredninger av mulige konkurranseproblemer. Det vil gi bedre grunnlag for å vurdere aktuelle tiltak i markedet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på 5 mill. kroner på kap. 900, post 21 og 1,5 mill. kroner på kap. 900, post 75.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Post 01 Driftsutgifter

Saksbehandlingstid i Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA)

Saksbehandlingstiden i KOFA utgjør nå omtrent ett år. For å få ned saksbehandlingstiden er det behov for en midlertidig økning i Klagenemndssekretariatets kapasitet. Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 900, post 21.

KOFA-konferansen

Det forventes økte utgifter og tilsvarende økte refusjoner på 0,2 mill. kroner knyttet til å arrangere KOFA-konferansen i 2019, jf. tilsvarende økning på kap. 3912, post 02.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 912, post 01 med 1,2 mill. kroner.

Post 22 Konkurranseklagenemnda

Det er til dels store svingninger i saksmengden til Konkurranseklagenemnda fra år til år. I 2019 har Konkurranseklagenemnda en historisk stor klagesak i Telenor-saken, flere omfattende innsynsbegjæringer og saksomkostningskrav etter forvaltningsloven § 36. Til sammenligning hadde nemnda kun én stor sak i 2018. Nemnda har en lovpålagt plikt til å behandle klager som kommer inn. Det er satt en frist på seks måneder i konkurranseloven for Konkurranseklagenemnda behandling av klagesakene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,8 mill. kroner.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,75 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 3917, post 01, jf. omtale der.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen.

Det er behov for økt bevilgning som følge av økte utgifter til overvåking av fisket. Videre er det nye forvaltningsbehov innen bærekraftig forvaltning, blant annet tiltak mot marin forsøpling, bedre utnyttelse av innsamlede data for forvaltningsformål og utprøving av mer effektiv fangstteknologi.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 917, post 22 med 19,8 mill. kroner. Dette motsvares delvis av en reduksjon på 7 mill. kroner under kap. 919, post 76 og en økning av inntektene på kap. 5574, post 74.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 01 Refusjoner og diverse inntekter

Inntektene gjelder i hovedsak refusjoner fra andre statsetater og inntekter knyttet til registrering av pant i akvakulturregisteret m.m.

I 2019 er inntektene anslått til 5,85 mill. kroner. Av dette er 5,75 mill. kroner refusjoner for viderefakturerte kostnader til husleie fra Havforskningsinstituttet. Inntektene fra akvakulturregisteret og andre refusjoner er uforutsigbare og svinger fra år til år.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5,75 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 917, post 01.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Bevilgningen omfatter kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag fra oppdrettstillatelser som utbetales gjennom Havbruksfondet og fra grønne oppdrettstillatelser fra 2013.

Grønne tillatelser

I 2013 ble det utlyst tildeling av 45 grønne oppdrettstillatelser. Vedtak om utbetaling for kommunenes andel av inntektene gjøres etter hvert som tillatelsene er lokalisert. I 2018 ble det utbetalt 32,1 mill. kroner mindre til kommunene enn anslått. Det gjenstår å utbetale 93,6 mill. kroner. Nærings- og fiskeridepartementet forventer at alle gjenstående tillatelser lokaliseres og utbetales i løpet av 2019.

Havbruksfondet

Fiskeridirektoratet skal utbetale midler fra Havbruksfondet i oktober hvert år i henhold til nærmere fastsatte retningslinjer. Basert på innbetalinger til fondet i 2018 ligger det an til at det skal utbetales om lag 458,5 mill. kroner fra havbruksfondet i 2019. Dette er 7 mill. kroner lavere enn tidligere anslått.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 919, post 60 økt med 25,1 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. omtale under kap. 5574, post 74.

Som inndekning for deler av forslaget om økt bevilgning på kap. 917, post 22 foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 919, post 76 med 7 mill. kroner. Grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2018 vil ikke omdisponeringen føre til reduksjon i planlagt aktivitetsnivå.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 7 mill. kroner.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Kontingent til den europeiske romorganisasjonen ESA betales i euro. Oppdaterte valutaanslag innebærer et økt bevilgningsbehov.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Utbetalinger til internasjonal romvirksomhet gjøres i euro og amerikanske dollar. Oppdaterte valutaanslag innebærer et økt bevilgningsbehov.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner.

Post 73 EUs romprogrammer

Kontingenten for norsk deltakelse i EUs romprogrammene utbetales i euro. Oppdaterte anslag fra EFTA og for valutakurs viser et lavere bevilgningsbehov.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 124,6 mill. kroner.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner, mot tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 926, post 01, jf. omtale der.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. omtale under kap. 5574, post 74.

Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften er anslått å øke med 24 mill. kroner i 2019 grunnet høyere anslag på verdien av førstehåndsomsetningen av villfisk.

Det foreslås å øke bevilgingen på kap. 923, post 22 med 20 mill. kroner.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Posten dekker de årlige medlemskontingentene i euro for norsk deltakelse i EU-programmer under Nærings- og fiskeridepartementets område. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2019 var ikke EFTAs budsjett for 2019 kjent. Utkast til budsjett for 2019 viser at bevilgningen kan reduseres. Grunnen er at Norge tidligere har betalt for høy kontingent for EUs delprogram for entreprenørskap og innovasjon, som lå under EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Dette programmet ble avsluttet i 2013.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 9,9 mill. kroner.

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Post 01 Driftsutgifter

Utgiftene til det planlagte toktet til Antarktis med forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» er anslått å bli høyere enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 926, post 01 med 4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 923, post 01.

Kap. 929 Institutt for energiteknikk

Post 22 Sikring av atomanlegg, kan overføres

Bevilgningen skal dekke sikringstiltak ved Institutt for energiteknikk (IFE) sine atomanlegg. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjennomførte et fellestilsyn med IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller i 2018 som avdekket en rekke avvik. IFE arbeider med å følge opp sikringspåleggene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Post 51 Tilskudd til atomforskning, kan overføres, kan nyttes under kap. 900, post 22

Styret i Institutt for energiteknikk (IFE) besluttet 25. april 2019 å stenge Kjellerreaktoren permanent. Selv om både Haldenreaktoren og Kjellerreaktoren er stengt, er driftsregimene i stor grad knyttet opp mot de eksisterende konsesjonene med de krav til sikkerhet og bemanning dette medfører. Nedstengingen innebærer imidlertid bortfall av oppdragsinntekter. Oppfølging av kontroll og tilsyn med IFEs nukleære aktiviteter har også ført til økte kostnader. Underskuddet i IFEs nukleære sektor ligger på denne bakgrunn an til å bli større enn tidligere antatt. Det foreslås derfor en økning av driftstilskuddet til IFE.

Det foreslås å øke bevilgningen med 114 mill. kroner.

Kap. 935 Patentstyret

Post 01 Driftsutgifter

Patentstyret mottar tilskudd fra Utenriksdepartementet for bistandsarbeid i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 935, post 01 med 4,5 mill. kroner mot tilsvarende økte inntekter på kap. 3935, ny post 04.

Kap. 3935 Patentstyret

Post 04 (Ny) Ymse inntekter

Det foreslås å opprette en ny post for budsjettering av tilskudd fra Utenriksdepartementet og andre refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utviklingsland som Patentstyret utfører.

Det foreslås å bevilge 4,5 mill. kroner på kap. 3935, ny post 04 mot en tilsvarende økning under kap. 935, post 01. I tillegg foreslås en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 51 (Ny) Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

I Saldert budsjett 2018 ble det bevilget 43 mill. kroner i egenkapital til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Tilsvarende beløp ble bevilget som tapsavsetning. Tapsavsetningen ble ikke overført til fondskontoen i Norges Bank i 2018, og midlene foreslås derfor bevilget på nytt i 2019.

Det foreslås en bevilgning på 43 mill. kroner på kap. 950, ny post 51.

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Det vises til omtale i Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2018–2019) under kap. 950, post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS. I 2019 ble det bevilget 400 mill. kroner i egenkapital til selskapet, hvorav 140 mill. kroner som risikokapital og 260 mill. kroner som øvrig kapitalinnskudd. I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår det at regjeringen vil foreslå opptrapping av bevilgningene til selskapet i lys av virksomheten og investeringsmulighetene selskapet har. Regjeringen foreslår å øke investeringskapitalen i selskapet med ytterligere 100 mill. kroner i 2019. Av dette foreslås 35 mill. kroner bevilget som risikokapital på post 52 og 65 mill. kroner som øvrig kapitalinnskudd på post 90. Dette er i tråd med tidligere budsjettering av kapitaltilførsel til selskapet. De bevilgede midlene vil bli plassert på en fondskonto i Norges Bank og tilføres selskapet ved behov. Regjeringens forslag innebærer at det bevilges til sammen 500 mill. kroner i kapitalinnskudd til selskapet i 2019.

Det foreslås å øke bevilgningen med 35 mill. kroner.

Post 71 (Ny) Tilskudd til avskriving av egenkapital Electronic Chart Centre AS

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (1998–99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999 ble det bevilget 20 mill. kroner til overkursfond i Electronic Chart Centre AS, som del av en egenkapitaltilførsel til selskapet. Fondsmidlene ble aktivert i statens kapitalregnskap og har siden stått uendret. Fondet er nå i sin helhet nedskrevet i selskapets regnskap og bør også avskrives i kapitalregnskapet.

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner som tilskudd til avskriving av overkursfond i Electronic Chart Centre AS i kapitalregnskapet på kap. 950, ny post 71, jf. også omtale under kap. 3950, ny post 91.

Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS

Det vises til omtale under post 52. Det foreslås å øke bevilgningen med 65 mill. kroner.

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 91 (Ny) Avskriving av egenkapital Electronic Chart Centre AS

Det vises til omtale under kap. 950, post 71. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner på kap. 3950, ny post 91 til avskriving i statens kapitalregnskap.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Prosjekter under miljøteknologiordningen går over flere år. Vanligvis tar det tre til fire år fra et prosjekt får støtte, til prosjektet er fullført og siste andel av tilskudd kan utbetales. Som følge av forskyvninger i utbetalingstidspunkt har en vesentlig del av bevilgningen i tidligere år blitt overført til etterfølgende år. Som det fremgår av bevilgningsreglementet, skal utgifter tas med i budsjettet for det året de antas å bli utbetalt. For å redusere overføring av ubrukt bevilgning under ordningen fra 2018 til 2019, ble bevilgningen for 2018 redusert med 200 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av 2018-budsjettet. Samtidig ble ordningens tilsagnsfullmakt økt med 200 mill. kroner, jf. omtale og forslag i Prop. 24 S (2018–2019).

Etter en vurdering av forventede utbetalinger og tilsagn i 2019 foreslås det at tilsagnsfullmakten for ordningen økes med 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 80 (Ny) Næringstiltak på Svalbard

Ved behandlingen av Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet ble det vedtatt en tilsagnsfullmakt på 8,2 mill. kroner for å dekke gitte tilsagn til næringstiltak på Svalbard. Tilsagnsfullmakten skulle dekke de innvilgede tilsagnene som ville komme til utbetaling i 2018 eller 2019. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 vedtok Stortinget en bevilgning på 6,4 mill. kroner til å dekke innvilgede tilsagn som var antatt å komme til utbetaling i 2018. Ved utgangen av 2018 var det utbetalt 4,4 mill. kroner, og det gjenstod et utbetalingsansvar på 3,2 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 3,2 mill. kroner på kap. 2421, ny post 80, for å dekke gitte tilsagn under ordningen.

Post 95 Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond

Såkornfondene som ble opprettet i perioden 2006–2008, er nå i en fase der investeringene skal realiseres, og det nærmer seg avslutning av fondene. Såkornfondene opprettet i denne perioden eies av private investorer og har fått lån fra staten. Det foreslås at Nærings- og fiskeridepartementet gir Innovasjon Norge fullmakt til å inngå avtaler med eierne av fondene om tiltak som skal bidra til kostnadseffektiv drift av såkornfondene i en avsluttende fase og bedre fondenes muligheter til å betale tilbake lån og renter til staten, jf. forslag til romertallsvedtak. Ved behandlingen av Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet ga Stortinget fullmakt til å inngå avtale om bytte av forvalter og godkjenne endret sammensetning av teamet, og godkjenne endringer i lokalisering. Dette er eksempler på tiltak som kan bedre mulighetene til å betale tilbake lån og renter til staten.

Innovasjon Norge må sørge for at eventuelle tiltak er i overensstemmelse med ESA-notifiseringen av fondene. Videre må Innovasjon Norge dokumentere og rapportere på bruk av fullmakten i de årlige rapporteringene for såkornfond til departementet.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom

Stortinget har tidligere gitt Nærings- og fiskeridepartementet fullmakt til å selge eiendom i Raudsand i Nesset kommune og ved Løkken Verk i Meldal kommune. Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene mottatt flere forespørsler om kjøp av hjemfalt gruveeiendom som staten eier.

På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt for salg av gruveeiendommer som ikke er aktive, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 86 (Ny) Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Etter §§ 66 og 67 i mineralloven kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ilegge henholdsvis tvangsmulkt og overtredelsesgebyr til den som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Disse inntektene føres i dag på statsbudsjettets kap. 5309 Tilfeldige inntekter. Det foreslås å bevilge inntektene på kap. 3906, ny post 86.

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 02 Refusjoner og andre inntekter

Det forventes en økning i refusjon av utgifter i forbindelse med KOFA-konferansen.

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 912, post 01.

Post 87 Overtredelsesgebyr

På bakgrunn av allerede fakturerte gebyr for overtredelser og forventning om ytterligere innbetaling foreslås det å øke bevilgningen med 4,1 mill. kroner.

Kap. 3940 (Nytt) Internasjonaliseringstiltak

Post 70 (Ny) Tilbakeføring fra Baltiske investeringsprogram

Det baltiske investeringsprogrammet (BIP) ble opprettet i 1992 av de nordiske finans- og økonomiministrene (MR-finans) for å støtte små og mellomstore bedrifter i Estland, Latvia og Litauen. I 1998 ble det vedtatt en utfasing av BIP fra 1999. Etter hvert som midler til utlån og egenkapitalinvesteringer blir frigjort, skal disse tilbakeføres til de nordiske landene, jf. Prop. 29 S (2008–2009). Finansdepartementet hadde ansvaret for gjennomføring av BIP, mens daværende Nærings- og handelsdepartementet hadde budsjettansvar for programmet.

Som del av BIP ble det underskrevet en avtale mellom MR-finans og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) om et såkalt baltisk spesialfond for investeringer. I henhold til reglene for fondet skal EBRD tilbakebetale midler til bidragsytere etter hvert som midler frigjøres.

Det foreslås en bevilgning på 6,7 mill. kroner.

Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Under Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning skal midler som ikke er bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfond for lån eller garantier ved utgangen av året tilbakeføres. Tilsvarende skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn ble gitt tilbakeføres. I 2019 vil det bli tilbakeført 21,9 mill. kroner. 5,5 mill. kroner er midler bevilget for 2018 som ikke var bundet opp, i hovedsak udisponerte midler til ordningen for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart. 16,4 mill. kroner gjelder tilsagn fra 2015 som ikke er kommet til utbetaling, i hovedsak etablerertilskudd.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,9 mill. kroner.

Post 85 (Ny) Tilbakeføring av avskrevne lån fra såkornkapitalfond

Innovasjon Norge har mottatt om lag 0,6 mill. kroner i innbetalinger på avskrevne lån fra såkornfond som tidligere er oppgjort.

Det foreslås en bevilgning på 0,6 mill. kroner.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfond skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke-rentebærende konto i Norges Bank. Det er lagt opp til at midlene tilbakeføres til statskassen året etter at de er tilbakebetalt til Innovasjon Norge. I 2018 ble det tilbakebetalt 18,2 mill. kroner til Innovasjon Norge.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,2 mill. kroner.

Kap. 5329 Eksportkredittordningen

Post 71 (Ny) Tilbakeføring av tilskudd fra Eksportkreditt Norge AS

Eksportkreditt Norges formål er å forvalte statens eksportkredittordning, som er den statlige ordningen for finanstjenester til kjøp av kapitalvarer og tjenester, i hovedsak ved eksport. Driften av selskapet finansieres gjennom et tilskudd. Det foreslås å tilbakeføre ubenyttet tilskudd fra selskapet til statskassen, hovedsakelig fra perioden 2012–2014, som var selskapets første driftsår. Tilbakeføringen vil for selskapet fremstå som et utbytte.

Det foreslås en bevilgning på 22 mill. kroner.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

Post 74 Fiskeriforskningsavgift

Fiskeriforskningsavgiften tilsvarer 1,35 pst. av førstehåndsomsetningen for villfisk. Inntektene motsvares av utgifter under kap. 917, post 22, kap. 919, post 76, og kap. 923, post 22.

Nye anslag for verdien av førstehåndsomsetningen i 2019 gir grunnlag for å øke forventede inntekter med 24 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 24 mill. kroner, mot tilsvarende økte utgifter på kap. 917, post 22 og kap. 923, post 22.

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres ved innlån fra statskassen hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. Netto rentemargin ble budsjettert til 20 mill. kroner i 2019. Det faktiske beløpet ble 24,5 mill. kroner og kommer til utbetaling i 2019.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Det er krav om at egenkapitalandelen for lavrisikolåneordningen skal være på 10,5 pst. Alt overskytende overskudd skal tilbakeføres til staten. Overskuddet for 2018 ble budsjettert til 125 mill. kroner. Innovasjon Norges årsregnskap for 2018 viser at det faktiske overskuddet ble 152,7 mill. kroner. Differansen skyldes i hovedsak et bedre resultat som følge av bedre rentemargin og lavere tap enn budsjettert.

Det foreslås å øke bevilgningen med 27,7 mill. kroner.

Post 88 (Ny) Tilbakeføring av utbytte fra såkornkapitalfond

Innovasjon Norge har mottatt ekstraordinært utbytte på 3 mill. kroner fra et av såkornfondene hvor staten bidrar gjennom egenkapital. Det ekstraordinære utbyttet er utbetalt til Innovasjon Norge etter realisering av porteføljeselskaper i fondet.

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner.

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Post 85 Utbytte

Basert på opplysninger fra selskapene anslås det at de samlede utbytteinntektene i 2019 blir 22 997,6 mill. kroner, mot 21 635,5 mill. kroner lagt til grunn i Saldert budsjett 2019, jf. tabell 2.2. Utbyttene fra de børsnoterte selskapene anslås å bli 13 200,8 mill. kroner. Det anslås at de største utbyttene vil komme fra Telenor ASA (6 670,2 mill. kroner), DNB ASA (4 500,2 mill. kroner) og Norsk Hydro ASA (886,1 mill. kroner). Utbyttene fra de unoterte selskapene anslås til å bli til sammen 9 796,8 mill. kroner. Det anslås at de største utbyttene vil komme fra Statkraft SF (8 444,0 mill. kroner) og Argentum Fondsinvesteringer AS (1 000,0 mill. kroner).

Det foreslås at bevilgningen økes med 1 362,1 mill. kroner.

Tabell 2.2 Utbytteanslag

Mill. kroner

Saldert budsjett 2019

Revidert budsjett 2019

Endring

Børsnoterte selskaper:

DNB ASA

3 931,9

4 500,2

568,3

Entra ASA

251,7

276,2

24,5

Kongsberg Gruppen ASA

225,0

225,0

0,0

Norsk Hydro ASA

1 240,5

886,1

-354,4

Telenor ASA

6 563,1

6 670,2

107,1

Yara International ASA

643,1

643,1

0,0

Unoterte selskaper:

Ambita AS

2,8

4,0

1,2

Argentum Fondsinvesteringer AS

1 000,0

1 000,0

0,0

Baneservice AS

13,6

13,6

0,0

Electronic Chart Centre AS

1,5

0,9

-0,6

Flytoget AS

95,0

95,0

0,0

Mesta AS

15,0

15,0

0,0

Nammo AS

50,0

50,0

0,0

Posten Norge AS

194,0

124,0

-70,0

SIVA SF

50,0

50,0

0,0

Statkraft SF

7 358,0

8 444,0

1 086,0

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS

0,3

0,3

0,0

Sum

21 635,5

22 997,6

1 362,1

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak

Romstrategi

Det vises til anmodningsvedtak nr. 92 (2016–2017) av 29. november 2016:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder. 1. Klima og miljø 2. Teknologioverføring 3. Samfunnssikkerhet 4. Forskning og utdanning.»

Vedtaket ble fattet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Innst. 8 S (2017–2018) viser næringskomiteen til at de legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. I Innst. 275 S (2017–2018) står det at komiteen har merket seg at det fra representanter fra regjeringspartiene er varslet at strategien vil bli lagt frem som en stortingsmelding. I Prop. 1 S (2018–2019) og Meld. St. 12 (2018–2019) varslet Regjeringen at strategien vil legges frem for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Det ligger nå an til at strategien vil legges frem som en melding til Stortinget i andre halvår 2019.

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Det vises til anmodningsvedtak nr. 767 (2017–2018) av 28. mai 2018:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble fattet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Nærings- og fiskeridepartementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynet leverte i oktober 2018 flere foreløpige utredninger. Disse utredningene omfattet blant annet:

  • Overordnet analyse av konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren.

  • Kartlegging av innkjøpspriser fra to leverandører. Utvalget omfattet om lag 700 merkevarer som stod for 8 pst. av den totale dagligvareomsetningen.

  • Kartlegging av grossistavtalen mellom Bunnpris og NorgesGruppen.

Arbeidet med anmodningsvedtaket fortsetter i 2019. Kartleggingen av innkjøpspriser er utvidet. Det legges opp til at kartleggingen avsluttes i juni 2019. Dersom undersøkelsen viser store forskjeller må dette vurderes videre. Blant annet må det vurderes om eksisterende konkurranselovgivning er tilstrekkelig, eller om det er behov for et forbud mot prisdiskriminering.

Regjeringen har også foreslått å bevilge midler til Konkurransetilsynet for bedre håndheving av konkurranseloven i dagligvarebransjen, jf. omtale under kap. 911, post 01. Den økte kapasiteten vil gjøre det mulig å gjennomføre flere utredninger av mulige konkurranseproblemer. Det vil gi bedre grunnlag for å vurdere aktuelle tiltak i markedet.

Videre vil regjeringen utarbeide en stortingsmelding om dagligvaremarkedet som legges frem våren 2020. Stortingsmeldingen vil gjøre det mulig for regjeringen å gi en helhetlig fremstilling av utfordringene i markedet og vurderinger av mulige tiltak for å bedre konkurransesituasjonen.

Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Det vises til anmodningsvedtak nr. 151 (2017–2018) av 11. desember 2017:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 64 S (2017–2018), jf. Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 bevilget Stortinget et ansvarlig lån på 20 mill. kroner til Andøya Space Center. Lånet skulle finansiere en mulighetsstudie med mål om å avklare om prosjekt for etablering av en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya kan gjennomføres på kommersielt grunnlag og uten subsidier fra staten.

I Innst. 8 S (2018–2019) ber Stortinget regjeringen rapportere om status for utredningen og prosjektet senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.

Andøya Space Center AS leverte 20. februar 2019 en henvendelse om tilførsel av ny egenkapital på opptil 1 300 mill. kroner for etablering av oppskytningsbase for bæreraketter for små satellitter gjennom datterselskapet Andøya Spaceport. Målsettingen til Andøya Spaceport er på kommersielt grunnlag å kunne skyte opp bæreraketter med små satellitter fra Andøya innen utgangen av 2020. Mulighetsstudien, som er finansiert av det ansvarlige lånet Andøya Space Center fikk i 2018, ble levert til Nærings- og fiskeridepartementet 8. mars 2019 og er en del av underlaget for kapitalhenvendelsen fra selskapet.

Kapitalhenvendelsen fra Andøya Space Center behandles av departementet som en eiersak. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer nå hvorvidt henvendelsen fra selskapet med tilhørende styringsdokument og mulighetsstudien gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når saken er ferdig behandlet.

2.10 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Bevilgningen nyttes i hovedsak til større vedlikeholdstiltak og særskilte investeringer i virksomheter under Landbruks- og matdepartementet. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 1100, ny post 49, jf. omtale under.

Post 49 (Ny) Kjøp av fast eiendom

Landbruks- og matdepartementet og Opplysningsvesenets fond samarbeider om modernisering av gamle og uhensiktsmessige festekontrakter som omfatter blant annet bygningsmasse i Ullensvang og i Øystre Slidre. Partene har avtalt at Landbruks- og matdepartementet kan kjøpe tomtegrunn under bygninger som departementet eier på vegne av staten, men som står på Opplysningsvesenets fonds grunn. Det foreslås å opprette en ny post 49 med en bevilgning på 2,6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1100, post 45. Differansen mellom kjøpesum og bevilgningen på 2,6 mill. kroner dekkes av overførte midler fra 2018 på kap. 1100, post 45.

Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet har ekstraordinære utgifter i 2019 til forberedelse av flytting av hovedkontoret fra Oslo til Ås. Samtidig er omfanget av eksternfinansierte prosjekter redusert. Økt bevilgning vil gjøre det mulig for Veterinærinstituttet å opprettholde regional tilstedeværelse. Instituttet skal blant annet flytte til nye lokaler i Tromsø, hvor det vil bli oppført en ny obduksjonssal.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 30 mill. kroner.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 77 (Ny) Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Det foreslås å opprette en ny post til kompensasjon etter planlagt ny lov om forbud mot hold av pelsdyr. Kompensasjon for avvikling av pelsdyrhold vil kunne gis alle aktive produsenter per 15. januar 2018, selv om de har avviklet før lovforbudet trer i kraft.

Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å sende kompensasjonsforskrift på høring kort tid etter at Stortinget eventuelt har vedtatt lovforslaget. Forskrift vil kunne være fastsatt omkring 1. oktober 2019. Det er derfor mulig at noe kompensasjon vil kunne utbetales innen utgangen av 2019. Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner.

Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Erstatning for naturskade gjennom Statens naturskadeordning skjer etter at skaden er gjenopprettet, og der den skadelidte har tre år på seg til å gjennomføre arbeidet.

På bakgrunn av oppdaterte prognoser for utbetalinger og nye tilsagn, foreslås det at bevilgningen på posten økes med 22,4 mill. kroner, til 175 mill. kroner. Det foreslås samtidig at tilsagnsfullmakten på posten reduseres med 43,3 mill. kroner, til 64,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 71 Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning

Avlingsåret 2018 var preget av en sommer med ekstraordinær varme og tørke over store deler av Sør-Norge. Dette bidro til omfattende avlingsskader i nesten alle produksjoner. På høsten forårsaket mye nedbør i noen områder også økte avlingsskader. En rekke tiltak ble gjennomført for å sørge for nok grovfôr og hindre betydelig nedslakting. Prisene på grovfôr var høye også ved fri import, og i ekstraordinære jordbruksforhandlinger høsten 2018 ble blant annet erstatningssatsen for grovfôr økt med 50 pst.

Det ble mottatt om lag 15 000 søknader om erstatning for klimabetinget avlingssvikt innen fristen 31. oktober 2018. Om lag 75 pst. av søknadene ble ferdig behandlet og utbetalt i 2018. Blant ferdigbehandlede søknader i 2018 var gjennomsnittlig utbetaling per søknad 142 000 kroner. Totalt ble det utbetalt 1 667,4 mill. kroner i avlingsskadeerstatninger i 2018. Av dette var om lag 50 mill. kroner erstatning for skader i avlingsåret 2017.

Ved inngangen til 2019 gjenstod behandlingen av om lag 3 700 saker fra 2018. I tillegg må bevilgningen ta høyde for utbetalinger for avlingsskader som oppstår i 2019.

Det foreslås at bevilgningen økes med 525 mill. kroner, til 568 mill. kroner.

Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Utbytte fra Statskog SF for 2018 settes til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet. Årsregnskapet for 2018 viser et resultat etter skatt på 106 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 55,3 mill. kroner, til 80 mill. kroner.

Andre saker

Fullmakt til å avvikle Staur gård AS

Bakgrunn

Eiendommen Staur gård i Stange ble kjøpt av staten i 1960 for forsøksvirksomhet i regi av Statens kornforretning. Etter at Statens kornforretning ble omdannet til Statkorn Holding AS, senere Cermaq AS, ble eiendommen ført tilbake til staten. Aksjeselskapet Staur gård AS ble da opprettet for å videreføre driften av eiendommen. Staten eier 100 pst. av aksjene i selskapet, som leier hele eiendommen av Landbruks- og matdepartementet. Eiendommen er på om lag 1 000 mål. Staur gård AS leier ut om lag 200 mål til forsøksvirksomhet for korn, mens selskapet selv driver resten av jorda. Videre disponerer Norsk sau og geit (NSG) arealer til produksjon av sæd for sau, mens Tyr/Geno eier et eget bygg på punktfeste som benyttes som teststasjon for kjøttfe. Resten av eiendomsmassen disponeres av Staur gård AS. I tillegg leies tre bolighus ut til private.

Forretningsområdene til selskapet Staur gård AS er gjestegårdsvirksomhet, ordinær landbruksvirksomhet og tilrettelegging av FoU-virksomhet på eiendommen. Gjestegårdsvirksomheten ble opprinnelig opprettet for å dekke statlige behov for konferansefasiliteter. I dag dekkes dette behovet i stor grad av private tilbydere, i direkte konkurranse med Staur. Selskapet har slitt med å hevde seg i konkurransen i gjestegårdsmarkedet, og selskapet var høsten 2016 nær konkurs etter at store underskudd hadde radert ut egenkapitalen. Som følge av dette foreslo Landbruks- og matdepartementet i Prop. 19 S (2016–2017) at selskapet skulle avvikles og at eiendommen skulle selges. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, som fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om at forpliktelsene til selskapet Staur gård AS håndteres ved å skyte inn egenkapital finansiert over kap. 1100 post 45. Dersom salg av gården blir aktuelt, fremmes en egen sak om dette for Stortinget.»

Landbruks- og matdepartementet fulgte opp Stortingets anmodning gjennom å tilføre selskapet 8 mill. kroner, slik at selskapet kunne håndtere sine forpliktelser og unngå konkurs.

Status

Det har etter kapitaltilførselen blitt utredet hvordan selskapet kan utvikle en lønnsom og bærekraftig drift over tid. Styret i selskapet har vurdert å satse på gjestegårdsdriften i et fremtidig driftskonsept, og har utarbeidet skisser for mulig fremtidig utvidelse av denne aktiviteten. Utvidelse kan medføre at FoU-aktiviteten utgjør en mindre andel av selskapets samlede virksomhet.

De siste årene er det investert betydelige midler til vedlikehold av eiendommen, men det er fremdeles et stort etterslep. Videre foreligger det betydelige brannvernutfordringer på eiendommen, og lokale brannvernmyndigheter har stilt krav om utbedringer. Hovedbygningen på Staur gård er fredet etter Kulturminneloven, noe som gjør brannsikring ekstra komplisert og kostnadskrevende. Kostnadsanslag fra selskapet tilsier et behov for 20–25 mill. kroner for å gjennomføre nødvendige brannverntiltak og andre tiltak som skal kunne gjøre bygningsmassen bedre egnet til gjestegårdsdrift, herunder utbedring av kjøkkenfasiliteter. Riksantikvaren har godkjent en slik løsning i tråd med vernet.

Vurdering

Regjeringen mener at landbrukseiendommer bør eies og driftes av andre enn staten. Det er i Norge lange tradisjoner for at slike verdier hovedsakelig er i privat eie.

Staur gård AS driver virksomhet i et konkurranseutsatt marked (gjestegård/kurs og konferanse). Det er etter regjeringens oppfatning ikke en statlig oppgave å eie, drive eller legge til rette for drift av et kurs- og konferansehotell. Med selskapets fremtidige planer vil omsetningen i dette markedet kunne økes betydelig. Det vil etter regjeringens oppfatning være uheldig om staten eier et aksjeselskap som står i fare for å utkonkurrere lokale og regionale gjestegårder.

Landbruks- og matdepartementet har innhentet vurderinger av å tilføre selskapet ressurser opp mot EØS-avtalens regler for statsstøtte. Disse vurderingene viser at det kan være risiko for å bryte med statsstøtteregelverket dersom selskapet tilføres ressurser og fordeler fra staten på annet enn markedsmessige betingelser.

Det finnes mer effektive måter å understøtte forskning og utvikling i landbruket på enn via et statsaksjeselskap. Den FoU-aktiviteten som finner sted på eiendommen i dag er alene ikke en god nok begrunnelse for at staten skal eie eiendommen Staur gård og opprettholde statsaksjeselskapet Staur gård AS. Deler av FoU-aktiviteten på eiendommen vil uansett kunne videreføres selv om eiendommen selges og selskapet avvikles. Dette gjelder blant annet festeforholdet til TYR/Geno. Øvrige avtaler antas også å kunne videreføres med ny eier, eventuelt at aktiviteten flyttes til alternative lokasjoner.

Regjeringens vurdering er at annet eierskap til eiendommen enn statlig er det beste alternativet for Staur gård. Staten bør avvikle selskapet, og selge eiendommen på det åpne markedet. Regjeringen vurderer også at eiendommens karakter og historie vil bli godt ivaretatt ved fredningsforpliktelsene som følger med ved salg av eiendommen. En ny eier vil kunne ha bedre forutsetninger for å videreutvikle eiendommen enn det et statlig eierskap vil ha mulighet for, gitt de begrensninger staten har gjennom blant annet statsstøtteregelverket.

Forslag

Departementet foreslår å avvikle Staur gård AS i tråd med aksjeloven, jf. forslag til romertallsvedtak. Eiendommen Staur gård vil bli solgt i tråd med avhendingsinstruksen. For å ta høyde for salg av eiendommen, foreslås det å øke Landbruks- og matdepartementets fullmakt til salg av eiendommer til 110 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Fullmakt til å selge areal direkte til Tromsø kommune

Landbruks- og matdepartementet eier eiendommen Holt i Tromsø kommune. Eiendommen disponeres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til forskningsformål. Hele eiendommen er kategorisert som et landbruks-, natur- og friluftsområde. En mindre del av eiendommen er i dag leid ut til stiftelsen Holt 4H Læringstun, som driver med praktisk kunnskapsformidling innen arktisk land- og hagebruk, natur og friluftsliv. Tilbudet retter seg spesielt mot skoler og barnehager i byen.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at tiltakene kan fortsette, men mener at lokale tilbud av denne typen bør være kommunale. Tromsø kommune har uttrykt interesse for å kjøpe arealene der stiftelsen Holt 4H Læringstun driver sin aktivitet, for å gi stiftelsen de langsiktige rammebetingelsene de har behov for. Dette dreier seg om 30–40 daa dyrket mark, som NIBIO ikke har behov for i sin virksomhet. Det foreslås derfor at Landbruks- og matdepartementet gis fullmakt til å gjennomføre et direktesalg av nevnte arealer til Tromsø kommune basert på verditakst, jf. forslag til romertallsvedtak.

Fullmakt til NIBIO for å gjennomføre kapitalinnskudd

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) eier 6 pst. av aksjene i Sagaplant AS, et nasjonalt plantehelsesenter som fremstiller klimatilpasset, sykdomskontrollert og sortsekte plantemateriale av hagebruksvekster for norske forhold. I forbindelse med behov for låneopptak krever banken at eierne bidrar til å øke kapitalen i selskapet. Styret i Sagaplant AS har bedt eierne om å bidra med et kapitalinnskudd i form av et ansvarlig rentefritt lån i henhold til sin eierandel. For NIBIOs del utgjør dette 66 600 kroner.

Det bes om fullmakt fra Stortinget til at NIBIO kan gjøre et kapitalinnskudd i form av et ansvarlig lån på 66 600 kroner fra sin opptjente virksomhetskapital, jf. forslag til romertallsvedtak. Virksomhetskapitalen er opptjent gjennom overskudd fra markedsaktiviteter, og er ikke statlig bevilgede midler. Kapitalinnskuddet vil bidra til å ivareta tidligere investeringer og sørge for fortsatt drift. NIBIO har vurdert at eierskapet er formålstjenlig.

Bruk av tilskudd til reintelling sør for Finnmark

Formålet med bevilgningen på kap. 1142, post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark er å finansiere ulike tilpasninger og tiltak for å legge til rette for en bærekraftig reindrift i indre Finnmark. I sammenheng med reduksjon av reintallet i Finnmark har det over flere år vært behov for å gjennomføre tellinger av rein som et særskilt kontrolltiltak. Prioriteringen av Finnmark har medført at det foruten de to siste årene ikke har blitt telt rein sør for Finnmark. Ut fra en helhetsvurdering mener Landbruksdirektoratet at det er nødvendig også å få telt enkelte distrikt sør for Finnmark i 2019. Opplysningene om disse distriktenes reelle reintall er viktig for å legge til rette for en økologisk bærekraftig utnyttelse av beiteressursene. Kunnskapen om reintall er også viktig for Fylkesmannens arbeid med arealvern og behandling av søknader om tilskudd. Videre vil reintellingene gi innsikt i distriktets reindrift generelt.

Telling av rein i enkelte distrikt sør for Finnmark vil bli dekket over kap. 1142, post 71 i 2019.

2.11 Samferdselsdepartementet

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner for å etterbetale tilskudd til Norsk elbilforening og prispenger til årets trafikksikkerhetskommune 2018. Ved en feil ble tilskuddene ikke utbetalt i 2018.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 290,5 mill. kroner knyttet til følgende:

Ompostering av administrative utgifter til byggherreoppfølging

I Saldert budsjett 2019 er det innført en ny poststruktur under kap. 1320 Statens vegvesen, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Blant annet er det opprettet en ordinær driftspost, post 01 Driftsutgifter. Som følge av omleggingen er det usikkerhet knyttet til fordelingen av midlene på de nye postene 01 Driftsutgifter, 22 Drift og vedlikehold av riksveier og 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn. Det anslås nå at 250 mill. kroner av bevilgningen på post 22 Drift og vedlikehold av riksveier knyttet til administrative utgifter til byggherreoppfølging skal budsjetteres på post 01 Driftsutgifter. Det foreslås derfor å ompostere 250 mill. kroner fra post 22 til post 01. Dette påvirker ikke prioriteringene til utgiftsformålet.

Ompostering knyttet til utviklingsprosjekter

Som følge av innføringen av ny poststruktur under kap. 1320 Statens vegvesen i Saldert budsjett 2019 er det usikkerhet knyttet til fordelingen av midler på de nye postene. Statens vegvesen har et pågående program for utviklingsprosjekter for effektivisering, selvbetjeningsløsninger og digitalisering. En større andel av utgiftene knyttet til programmet bør føres på post 01 enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett. På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1320, post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn.

Digitalisering og ny teknologi

Det foreslås omdisponert 25 mill. kroner til post 01 fra kap. 1320, post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn som følge av redusert bemanningsbehov til trafikant- og kjøretøytilsyn. Den foreslåtte bevilgningsøkningen på post 01 vil bli nyttet til tiltak for økt digitalisering og bruk av ny teknologi.

Omfordeling av utgifter knyttet til inntekter

I Saldert budsjett 2019 er det budsjettert med inntekter på kap. 4320, post 01 Salgsinntekter på 220 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn at utgifter på 70 mill. kroner på kap. 1320, post 01 Driftsutgifter og 150 mill. kroner på post 22 Drift og vedlikehold av riksveier er knyttet til disse inntektene.

Som følge av innføringen av ny poststruktur under kap. 1320 Statens vegvesen i Saldert budsjett 2019 er det usikkerhet knyttet til fordelingen av midler på de nye postene. Regnskap til Statens vegvesen for de siste årene viser at en andel av utgiftene som er knyttet til inntektene på kap. 4320, post 01 også belastes postene 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn og 30 Riksveiinvesteringer, i tillegg til postene 01 og 22 som budsjettert. For post 30 gjelder dette utgifter knyttet til eksterne samarbeidsprosjekter. For post 28 gjelder dette utgifter knyttet til salg av oppslag i Autosys, kjennemerker, personlige bilskilt og bilde til førerkort.

På dette grunnlaget foreslås det å justere bevilgningene på kap. 1320, postene 01, 22, 28 og 30 slik:

  • Post 01: reduksjon på 28,5 mill. kroner

  • Post 22: reduksjon på 131,5 mill. kroner

  • Post 28: økning på 40,0 mill. kroner

  • Post 30: økning på 120,0 mill. kroner

Det foreslås ikke å endre inntektsbevilgningen på kap. 4320, post 01.

Overføring av pensjonsutgifter til Kommunal – og moderniseringsdepartementets budsjett

Fra 2017 betaler statlige virksomheter pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Virksomhetene ble kompensert for dette i statsbudsjettet for 2017. Kompensasjonen til Statens vegvesen omfatter blant annet arbeid veivesenet utfører for fylkeskommunene på fylkesveinettet. Samtidig har fylkeskommunene betalt Statens vegvesen for utgifter etaten har knyttet til fylkesveinettet gjennom en kalkulatorisk timepris. Pensjonskostnader ble inkludert i timeprisen fra 2017. Kompensasjonen til Statens vegvesen i statsbudsjettet for 2017 ble dermed for høy, mens kompensasjonen til fylkeskommunene ble for lav.

For å kompensere fylkeskommunene for betalt pensjonspremie i 2019 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 56 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Fylkeskommunene mottok kompensasjon for pensjonspremie for både 2017 og 2018 ved nysalderingen av statsbudsjettet 2018.

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Det foreslås å redusere bevilgningen med 356,5 mill. kroner knyttet til følgende:

  • økning på 25 mill. kroner til økt vedlikehold av riksveier, som foreslås omdisponert fra kap. 1320, post 28, jf. omtale under denne posten

  • reduksjon på 131,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1320, post 01 om omfordeling av utgifter knyttet til inntekter

  • reduksjon på 250 mill. kroner ved ompostering av administrative utgifter knyttet til byggherreoppfølging til kap. 1320, post 01, jf. omtale under denne posten.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 110 mill. kroner knyttet til følgende:

  • økning på 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1320, post 01 om omfordeling av utgifter knyttet til inntekter

  • reduksjon på 100 mill. kroner ved ompostering av utgifter til utviklingsprosjekter til kap. 1320, post 01, jf. omtale under denne posten

  • reduksjon på 50 mill. kroner på grunn av redusert bemanning i forbindelse med økt bruk av selvbetjeningsløsninger. Midlene foreslås omdisponert til postene 01 og 22, jf. omtaler under disse postene.

Post 29 OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

Tunnelutbedring på E39 Klett – Bårdshaug

I Saldert budsjett 2019 er det bevilget om lag 330 mill. kroner til tunnelutbedring i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften på OPS-strekningen E39 Klett – Bårdshaug i Trøndelag. Etter forhandlinger med OPS-selskapet om omfanget av tiltak og kostnader er bevilgningsbehovet i 2019 redusert med om lag 280 mill. kroner, til om lag 50 mill. kroner.

Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet

I Saldert budsjett 2019 er det bevilget 500 mill. kroner til milepælsbetaling til OPS-selskapet for prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet i Hedmark. Den samlede statlige andelen av milepælsbetalingen forventes å bli lavere enn tidligere antatt. Dette tilsier et redusert avsetningsbehov i 2019 med 150 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med til sammen 430 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til post 30 Riksveiinvesteringer, jf. omtale under denne posten.

Post 30 Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31

Bevilgningen på posten foreslås økt med til sammen 910 mill. kroner, hvorav 869,4 mill. kroner foreslås omdisponert fra andre poster, jf. omtale under kap. 1320, postene 01, 29 og 31, kap. 1352, post 72 og kap. 1360, post 72. Bevilgningsøkningen knytter seg til følgende:

E18 Lysaker – Ramstadsletta i Akershus

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet. Prosjektet ble midlertidig stanset i november/desember 2018 grunnet budsjettoverskridelser, og prosjektorganisasjonen ble lagt ned.

Det foreslås nå å øke bevilgningen med 340 mill. kroner og å gjenoppta planleggingen av prosjektet. Midlene vil gå til å dekke påløpte utgifter, videreføre grunnerverv og forberedende arbeid. Det arbeides med kvalitetssikring av forprosjektet (KS2) og et grunnlagsmateriale for en eventuell bompengeproposisjon. 160 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningsøkningen gjelder inngåtte forpliktelser og er uavhengig av om prosjektet gjenopptas.

E134 Dagslett – Linnes – innfri gjeld

Gjennom behandlingen av Prop. 146 S (2014–2015) Utbygging og finansiering av rv. 23 Dagslett – Linnes i Buskerud sluttet Stortinget seg til et opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging av prosjektet. Strekningen er nå er en del av E134. Blant annet på grunn av behov for å se prosjektet i sammenheng med utbyggingen av E134 mot Lier ble prosjektet stoppet, jf. Prop. 87 S (2017–2018) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak, kyst og post og telekommunikasjonar. Samferdselsdepartementet skulle blant annet komme tilbake til Stortinget med et forslag til håndtering av bompengeselskapets gjeld.

Bompengeselskapet for E134 Dagslett – Linnes har tatt opp et lån på om lag 250 mill. kroner til å dekke utgifter til forberedende arbeider, jf. Prop. 146 S (2014–2015). Selskapet har også inngått avtaler om rentesikring knyttet til lånet. I tillegg har selskapet hatt utgifter til drift. Samlet var selskapets forpliktelser om lag 260 mill. kroner ved utgangen av 2018. I henhold til avtalen som er inngått mellom Statens vegvesen og bompengeselskapet er staten forpliktet til å dekke dette.

Det foreslås en bevilgningsøkning på 260 mill. kroner til å dekke bompengeselskapets forpliktelser.

Andre store prosjekter

Det foreslås en bevilgningsøkning på 190 mill. kroner til andre store investeringsprosjekter under Statens vegvesen, herunder rv. 4 Roa – Gran grense. Økningen skyldes blant annet at merutgiftene i 2018 til E18 Lysaker – Ramstadsletta ble dekket gjennom en redusert avsetning til andre prosjekter, som derfor har økt behov i 2019.

Omfordeling av utgifter knyttet til inntekter

Det foreslås å øke bevilgningen med 120 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1320, post 01, jf. omtale under denne posten.

Post 31 Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30

Sluttoppgjør på E6 Indre Nordnes – Skardalen

I Saldert budsjett 2019 er det bevilget 138 mill. kroner til restarbeider og sluttoppgjør på prosjektet E6 Indre Nordnes – Skardalen. Statens vegvesen er i konflikt med entreprenør, og utbetaling av sluttoppgjør på 100 mill. kroner vil ikke skje som budsjettert. Rettssak er berammet til våren 2020. Behovet for midler til sluttoppgjør i prosjektet må dekkes i 2020 eller senere, når det foreligger endelige avklaringer.

Mindrebehov i 2019

I 2018 hadde Statens vegvesen merutgifter på posten på om lag 80 mill. kroner. Merutgiftene ble dekket inn ved tilsvarende innsparing på kap. 1320, postene 23 og 30, jf. stikkordet «kan nyttes under post 31» som var tilføyd disse postene. Merutgiftene skyldtes i hovedsak fremskynding av tiltak som i Saldert budsjett 2019 var planlagt gjennomført i 2019. Bevilgningsbehovet på posten er dermed tilsvarende lavere i 2019.

Det foreslås å redusere bevilgningen med til sammen 180 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1320, post 30, jf. omtale under denne posten.

Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Det foreslås en bevilgningsøkning på 200 mill. kroner til nedbetaling av bompengegjeld i de fylkeskommunale veiprosjektene fv. 544 Halsnøysambandet i Hordaland, fv. 17 Tverlandet – Godøystraumen i Nordland og Listerpakken i Vest-Agder. Dette skal legge til rette for at bompengeinnkrevingen i disse prosjektene kan avvikles raskere enn forutsatt. Forslaget innebærer en ekstraordinær nedbetaling i 2019, og gjelder ikke den eksisterende tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster utenfor byområdene som forvaltes av Statens vegvesen.

Opprinnelig planlagte avslutningsår for prosjektene er 2020–2025. Med bevilgningen på 200 mill. kroner er det forventet at innkrevingen for disse tre prosjektene vil kunne avvikles i 2019. Årlige innkrevingskostnader for prosjektene er på til sammen om lag 9,3 mill. kroner. Tabell 2.3 viser opprinnelig planlagt avslutningsår, effektiv lånerente og bomsatser i de enkelte prosjektene.

Tabell 2.3 Avslutningsår, lånerente og bomsatser i prosjektene som nedbetales

Prosjekt

Opprinnelig planlagte avslutningsår

Effektiv lånerente inkl. sikringer, 2018

Bomsats, takstgruppe 1. Full pris

Bomsats, takstgruppe 2. Full pris

Fv. 544 Halsnøysambandet

2025

1,88 pst.

96 kroner

264 kroner

Fv. 17 Tverlandet – Godøystraumen

2022

5,58 pst.

24 kroner

36 kroner

Listerpakken

2020

1,64 pst.

25 kroner

50 kroner

Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 109,7 mill. kroner, som følge av at deler av Norsk jernbaneskole er overført fra Jernbanedirektoratet til Bane NOR SF. Overføringen er nærmere beskrevet i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018) på side 154. Tilhørende inntektsbevilgning foreslås redusert med 96,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4352, post 01 nedenfor. Differansen mellom inntekter og utgifter på 13,5 mill. kroner har vært dekket av bevilgningene til Jernbanedirektoratet. Denne støtten foreslås videreført som tilskudd til Bane NOR SF, jf. omtale under kap. 1352, post 71 nedenfor.

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres

Fullmakt til å inngå kontrakt om trafikkpakke 2 Nord

Ved behandlingen av Prop. 85 S (2017–2018) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 fikk regjeringen fullmakt til å inngå flere kontrakter om kjøp av persontransport med tog i 2018. Fullmakten gjaldt blant annet trafikkpakke 2 Nord. Ettersom kontraktsinngåelsen for trafikkpakke 2 Nord ble utsatt til 2019, er det behov for en ny fullmakt. Jernbanedirektoratet legger nå opp til å inngå kontrakt i juni 2019, med trafikkstart i juni 2020.

Med utgangspunkt i gjeldende trafikkavtale med Vygruppen AS (tidligere NSB AS) er det anslått behov for en fullmakt på inntil 7 290 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er lagt til grunn en kontraktsperiode på 8,5 år med opsjoner om ett års forlengelse inntil to ganger.

Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74

Bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanen foreslås økt med 263,5 mill. kroner, knyttet til følgende:

  • 13,5 mill. kroner i driftstilskudd til jernbaneskolen, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1352, post 01.

  • 250 mill. kroner til økt vedlikehold, mot tilsvarende reduksjon til planlegging av jernbane under kap. 1352, post 72.

Økningen til vedlikehold legger til rette for økt forebyggende vedlikehold og utskiftning av komponenter mellom Asker og Lillestrøm. Om lag fire av fem togreiser på Østlandet påvirkes av strekningen, og tiltakene forventes å bidra til bedre punktlighet og regularitet i hele jernbanenettet.

Post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73

Det foreslås å redusere bevilgningen til planlegging av jernbane med 511 mill. kroner. Bevilgningsbehovet til fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er redusert med 625 mill. kroner, fordi arbeidet med reguleringsplan har tatt lengre tid enn tidligere antatt. I Saldert budsjett 2019 er det satt av 1 016 mill. kroner til planlegging av fellesprosjektet. Reguleringsplanen for prosjektet skulle opprinnelig fastsettes før jul i 2018. Som følge av høringsuttalelser måtte planen revideres og sendes på ny, begrenset høring. Planen forventes nå fastsatt etter sommeren 2019. Dermed kan ikke planlagte aktiviteter (bl.a. grunnerverv) som krever en vedtatt reguleringsplan, starte opp som forutsatt i saldert budsjett. Videre har prosjektet i 2019 et noe lavere behov til kjøp av ekstern bistand enn budsjettert.

Det legges derfor opp til å benytte 114 mill. kroner til å fremskynde pågående planlegging av andre prosjekter og tiltak. Resterende 511 mill. kroner foreslås omdisponert til følgende formål:

  • 250 mill. kroner til jernbanevedlikehold under kap. 1352, post 71

  • 101 mill. kroner til jernbaneinvesteringer under kap. 1352, post 73

  • 60 mill. kroner til en ny, midlertidig støtteordning for godsoverføring fra vei til jernbane under kap. 1352, post 75

  • 100 mill. kroner til riksveiinvesteringer under kap. 1320, post 30

Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74

Bevilgningen til jernbaneinvesteringer foreslås økt med 101 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i utgiftene til planlegging av jernbane under kap. 1352, post 72. Økningen legger til rette for at Bane NOR SF kan igangsette flere mindre tiltak under programområdene, blant annet etablering av togparkering (hensetning) og ombygging av Nittedal stasjon. Tiltakene legger til rette for økt kapasitet på jernbanen.

Post 75 (Ny) Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner til en ny, midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring fra vei til jernbane, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1352, post 72.

Støtteordningen foreslås innrettet mot togtransportformene kombitransport og vognlast, der konkurransen mot veitransport er sterkest. Støttebeløpet utbetales til togselskapene basert på netto tonnkilometer gods kjørt på bane. Det er en forutsetning at ordningen godkjennes av ESA før støtte kan utbetales. Ordningen skal gjelde for inntil tre år.

Kap. 4352 Jernbanedirektoratet

Post 01 Diverse inntekter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 96,2 mill. kroner, som følge av at deler av Norsk jernbaneskole er overført fra Jernbanedirektoratet til Bane NOR SF, jf. omtale under kap. 1352, post 01 ovenfor.

Posten er i Saldert budsjett 2019 benevnt som post 01 Innbetalinger til Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum. Navnet på posten foreslås endret til Diverse inntekter.

Kap. 1360 Kystverket

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen foreslås økt med 38 mill. kroner, mot en reduksjon av bevilgningen til tilskudd for godsoverføring fra vei til sjø under kap. 1360, post 72. Økningen foreslås benyttet til oppstart av farledsprosjektene gjennomseiling Hjertøysundet i Møre og Romsdal og innseiling Farsund i Agder. Prosjektene forventes å medføre 60 mill. kroner i utgifter i 2020, jf. forslag til romertallsvedtak. I tillegg vil økningen dekke enkelte mindre utbedringer, blant annet utbedring av fyr, fyrstasjoner og stormskader på molo i Steinesjøen havn i Nordland.

Redusert investeringsfullmakt

Det foreslås å redusere fullmakten til å forplikte staten for fremtidige budsjettår over kap. 1360, postene 21 og 30 fra 330 mill. kroner til 245 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Endringen skyldes følgende:

  • Det vil ikke bli inngått kontrakt for miljøtiltak for ubåtvraket U-864 ved Fedje i 2019. Dette reduserer fullmaktsbehovet med 305 mill. kroner.

  • Oppstart av prosjektene innseiling Farsund og gjennomseiling Hjertøysund øker fullmaktsbehovet med 75 mill. kroner inklusive merverdiavgift, jf. omtale på post 30 ovenfor.

  • Kontraktsinngåelsen for innseiling Bodø er blitt utsatt fra 2018 til 2019, og kostnadsanslaget er økt fra 120 mill. kroner til om lag 150 mill. kroner. På grunn av markedsusikkerhet foreslås det å ta høyde for ytterligere 15 mill. kroner i økte utgifter. 20 mill. kroner av prosjektutgiftene forventes å påløpe i 2019, slik at kontraktsinngåelsen gir et fullmaktsbehov på 145 mill. kroner.

Post 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 25,2 mill. kroner, slik at det ikke bevilges midler på posten i 2019. Bevilgningen er knyttet til prosjektet innseiling Leirpollen, som er forsinket. Planlagt oppstart for prosjektet er nå utsatt fra 2019 til 2020. Prosjektet var et kompensasjonstiltak i forbindelse med at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble innskrenket i 2014. Da endringen ble reversert i 2018, ble det likevel lagt opp til å sluttføre igangsatte investeringstiltak.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

Feil i omtale i Prop. 1 S (2018–2019)

I Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019) under omtalen av kap. 1360, post 60, står det at det kan gis inntil 50 pst. i samlet statlig tilskudd til å prosjektere fylkeskommunale og kommunale fiskerihavneanlegg som er prioritert i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Dette er ikke riktig. Det riktige er at det kan gis inntil 100 pst. tilskudd.

Post 72 Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 77,4 mill. kroner, slik at det ikke bevilges midler på posten i 2019. Utsatt oppstart av enkelte av prosjektene har medført at det vil bli lavere utbetalinger over ordningen i 2019 enn tidligere forutsatt. Alle utbetalinger i 2019 kan dekkes av overført, ubrukt bevilgning fra 2018. Bevilgningen på posten foreslås omdisponert til følgende formål:

  • 39,4 mill. kroner til riksveiinvesteringer, jf. omtale under kap. 1320, post 30

  • 38,0 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehold under Kystverket, jf. omtale under kap. 1360, post 30

Kap. 5611 Aksjer i Vygruppen AS

Kapittelnavnet foreslås endret fra Aksjer i NSB AS til Aksjer i Vygruppen AS. NSB AS endret navn til Vygruppen AS 24. april 2019.

Post 85 Utbytte

Utbyttet fra Vygruppen AS foreslås økt med 8 mill. kroner, i tråd med statens utbyttepolitikk for selskapet. Selskapets konsernresultat etter skatt for 2018 ble 16 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Gjeldende utbyttepolitikk er at halvparten av konsernets resultat etter skatt tas som utbytte.

Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

Post 85 Utbytte

Utbyttet fra Avinor AS foreslås økt med 72,4 mill. kroner, i tråd med statens utbyttepolitikk for selskapet. Selskapets konsernresultat etter skatt for 2018 ble 144,8 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Gjeldende utbyttepolitikk er at halvparten av konsernets resultat etter skatt tas som utbytte.

Andre saker

Økt fullmaktsramme til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider på riksveier

Fullmaktsrammen i 2019 for forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeid på riksvei som forfaller hvert år er 2 700 mill. kroner. Tilbudene for driftskontrakter som hittil er innkommet i 2019 indikerer at rammen i Saldert budsjett 2019 er for lav. Det foreslås å øke rammen for årlig forfall til 3 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er ikke behov for å endre fullmakten for samlet ramme for gamle og nye forpliktelser.

Mulig forlenget finansieringstilskudd på drivstoff i Tromsø

Stortinget samtykket første gang i 1990 til at det kunne kreves inn et lokalt, midlertidig finansieringstilskudd på omsetning av drivstoff for å delfinansiere hovedveiutbyggingen i Tromsø. Ordningen har senere blitt forlenget flere ganger, senest i 2016, jf. Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jernbane. Ordningen ble da forlenget til 31. juli 2019, eller til et nytt opplegg for brukerfinansiering kom i gang. På bakgrunn av dette er det vedtatt en lokal forskrift med hjemmel i veglova § 27A, jf. forskrift av 8. august 2016 nr. 1015. Forskriften oppheves i utgangspunktet fra 31. juli 2019 i tråd med Prop. 126 S (2015–2016).

Det ble vinteren 2017 fattet vedtak i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune om innkreving av bompenger for å delfinansiere tiltak i «Tenk Tromsø». En proposisjon om bompenger er likevel så langt ikke forelagt Stortinget. Av hensyn til kontinuitet i brukerbetalingen foreslår regjeringen å åpne for å videreføre dagens ordning med finansieringstilskudd frem til 31. juli 2022, jf. forslag til romertallsvedtak. En forutsetning for en eventuell videreføring er at det på samme måte som tidligere fattes kommunalt og fylkeskommunalt vedtak om dette. Dersom slikt vedtak ikke fattes, vil Samferdselsdepartementet ikke bruke fullmakten det nå bes om.

Det lokale finansieringstilskuddet er i dag 1,06 kroner (inkl. mva.) per liter drivstoff, og i 2018 ga dette et samlet nettobidrag på om lag 31 mill. kroner. Tilskuddet blir innbetalt til Tromsø veg AS, og kan indeksreguleres i samsvar med konsumprisindeksen. I samsvar med gjeldende praksis er det lagt til grunn at merverdiavgiften ved en eventuell videreføring refunderes gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.

Dersom det blir etablert annen brukerfinansiering i Tromsø, vil finansieringstilskuddet bli avviklet.

Den utvidede TT-ordningen

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 13 S (2018–2019), bevilget Stortinget 184,2 mill. kroner til den utvidede TT-ordningen over kap. 1330, post 60. Av dette gjelder 139,2 mill. kroner videreføring av tilskuddet til de fylkeskommunene som mottok tilskudd i 2018, og 45 mill. kroner nye fylkeskommuner med oppstart i 2. halvår 2019.

Regnskapet for 2018 viser et mindreforbruk i utbetalingene til fylkeskommuner som deltar i ordningen. Det er ønskelig at ordningen kan utvides innenfor tilgjengelige midler, som vil bli brukt til å tildele tilskudd til nye fylker fra 2. halvår 2019.

2.12 Klima- og miljødepartementet

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 71 Internasjonale organisasjoner

I 2018 skulle det utbetales et tilskudd på 1,8 mill. kroner til Internasjonalt arbeid mot luftforurensning (EMEP-arbeidet) som forvaltes av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU). Som følge av en teknisk feil ble tilskuddet utbetalt i 2019, og ikke i 2018 som forutsatt. Ubenyttede midler på posten i 2018 er ikke overførbare.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner.

Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Post 21 Miljøovervåking

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1420, post 85, jf. omtale der.

Kap. 1412 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt har i dag 11 værradarer i drift i Norge. Værradaren på Bømlo er fra år 2002 og må oppgraderes. En værradar er utsatt for stor slitasje, og kvaliteten på observasjonene går ned med alderen. Forventet levetid for en værradar før det blir nødvendig med såkalt midtlivsoppgradering er om lag 15 år.

Data fra Bømloradaren er viktig for blant annet sanntidsovervåking av nedbøren som kommer inn fra havet i vest mot kysten, flytrafikken på Flesland og flom- og skredvarslingen hos NVE.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 12,9 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 29,9 mill. kroner som følge av endrede anslag for utgiftene til deltakelse i internasjonale meteorologiske organisasjoner.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Felles IT-drift i miljøforvaltningen

I forbindelse med Klima- og miljødepartementets arbeid med effektivisering og samordning av de administrative tjenestene i miljøforvaltningen, er ansvaret for IT-drift hos Riksantikvaren og Norsk Polarinstitutt overført til Miljødirektoratet. Dette medførte overføring av tre stillinger fra hver av de to etatene til Miljødirektoratet med virkning fra 1. januar 2019.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på henholdsvis 2,1 mill. kroner på kap. 1429, post 01 og 2 mill. kroner på kap. 1471, post 01.

Hurtigbåtsamband

Det vises til omtale av en midlertidig støtteordning for å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband under kap. 1420, post 61. For å administrere ordningen foreslås det at Miljødirektoratets driftsbevilgning økes med 1 mill. kroner.

Oppsummering

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 1420, post 01 økes med 5,1 mill. kroner.

Post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av nasjonalparkplanen som følger av St.meld. nr. 62 (1991–92). I forbindelse med nysalderingen av 2018-budsjettet ble fullmakten på posten økt med 30,7 mill. kroner, jf. Prop. 22 S (2018–2019) og Innst. 103 S (2018–2019).

Dette har også konsekvenser for 2019-budsjettet. Siden en del av forpliktelsene antas å bli utbetalt i 2019, øker ikke fullmaktsbehovet like mye som i nysalderingen. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 18,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 61 Tilskudd til klimatiltak og klimatilpassing, kan overføres

Forskyvning i utbetaling av tilskudd

Bevilgningen på posten i 2019 er på 208,2 mill. kroner. Overføringer fra 2018 utgjør 59,8 mill. kroner. Tilskuddene betales etterskuddsvis. Erfaringsmessig går det om lag to år fra tilsagnet gis til det blir utbetalt. På bakgrunn av forventet utbetalingstakt foreslås bevilgningen på posten satt ned med 132,3 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke tilsagnsfullmakten med 170, 5 mill. kroner, til 347,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Hurtigbåtsamband

Regjeringen satser på grønn skipsfart. De seneste årene har det vært en formidabel utvikling i retning av nullutslippsferger, blant annet som resultat av at staten og fylkeskommunene har stilt miljøkrav i offentlige innkjøp. Dette har bidratt til å redusere klimagassutslippene. Regjeringen ønsker at hurtigbåtene følger etter. Hurtigbåter er i dag blant transportsegmentene som har høyest utslipp per passasjerkilometer. Samtidig er ny utslippsfri teknologi under utvikling.

Det foreslås å bevilge 24 mill. kroner til en midlertidig øremerket satsing innenfor Klimasatsordningen, for å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Oppsummering

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 1420, post 61 reduseres med 108,3 mill. kroner.

Post 63 Returordning for kasserte fritidsbåter

Utbetalinger til kommuner og interkommunale selskap for behandling av kasserte fritidsbåter ble i 2018 lavere enn antatt. En årsak til dette er at tilskudd til kommunale selskap, som er egne rettssubjekt, må utbetales fra kap. 1420, post 75. Siden ordningen var ny i 2018 er erfaringstallene usikre. Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 75 Utbetaling for vrakpant og tilskudd til kjøretøy og fritidsbåter, overslagsbevilgning

Basert på erfaringstall fra 2018 for de nye vrakpantordningene for kasserte fritidsbåter og nye kjøretøygrupper, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1420, post 75 med 86 mill. kroner.

Post 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

I 2019 er det bevilget 77,5 mill. kroner til utbetalinger under refusjonsordningen for avgift på hydrofluorkarbon (HFK) og perfluorkarbon (PFK). Formålet med refusjonsordningen er å samle inn og destruere så mye gass som mulig, slik at denne ikke slippes ut i miljøet. Refusjonssatsen følger avgiftssatsen for HFK/PFK. Som følge av oppdaterte anslag foreslås bevilgningen økt med 22,5 mill. kroner.

Mengden spillolje som det ble utbetalt refusjon for i 2018 var litt høyere enn tidligere år, totalt 63,2 mill. kroner. Basert på utgiftene i 2018, foreslås det å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1420, post 76 med 26,5 mill. kroner.

Post 85 Naturinformasjonssentre, kan overføres

Hedmark er det eneste fylket som har alle de fem rovviltartene ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Regjeringen foreslår å etablere et rovdyrsenter i fylket som vil kunne formidle objektiv kunnskap om rovviltartene. Senteret foreslås etablert av lokale interessenter.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1410, post 21.

Kap. 1428 Reduserte klimagassutslipp, energiomlegging, energi- og klimateknologi

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner. Disse midlene skal prioriteres til tiltak for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, herunder støtte til lav- og nullutslippsteknologi innen næringstransport. Med den foreslåtte økningen, vil Klima- og miljødepartementet inngå en tilleggsavtale med Enova om forvaltningen av til sammen 545 mill. kroner i 2019. Dette er midler som ikke er særskilt regulert i gjeldende styringsavtale med foretaket.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,1 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1420, post 01, jf. omtale der.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som oppfølging av kunnskapsløftet er tilgjengeliggjøring og formidling av digitalisert materiale en prioritert oppgave. Dette arbeidet blir utgiftsført på post 21. Det foreslås å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1429, post 22.

Post 22 Bevaringsoppgaver, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner, jf. omtale ovenfor.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1420, post 01, jf. omtale der.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen med 0,2 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1473, post 70, jf. omtale der.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1473, post 70, jf. omtale der.

Kap. 1473 Kings Bay AS

Post 70 Tilskudd

Som et av tiltakene i Svalbardmeldingen ble ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Kings Bay AS overført til Klima- og miljødepartementet. Bakgrunnen for overføringen var behovet for å se driften av forskningsstasjonen mer i sammenheng med utviklingen og tilretteleggingen for klima- og miljøforskningen i Ny-Ålesund.

Kings Bay AS har utfordringer med bygningsmassen. Det er behov for oppgraderinger av bygninger og investeringer i infrastruktur.

Det foreslås øke bevilgningen med 2 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1471, postene 01 og 21.

Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

Det er i 2019 bevilget 200 mill. kroner til et arbeid med økt datatilgang og åpenhet for å stoppe avskoging. Midlene skal brukes til å investere i infrastruktur for å gi offentlig tilgjengelig data om skogen, og i tillegg bedre skoglandenes kunnskap og kapasitet til å bruke data. Videre skal det gis støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i landene. Satsingen er tidsavgrenset til tre år, og har dermed en samlet kostnad på 600 mill. kroner. En stor del vil bli brukt til innkjøp av høyoppløselige satellittbilder.

Satellittbilder med høy oppløsning er i dag kun tilgjengelig fra kommersielle leverandører, til kommersielle priser og med lisenser som begrenser bruk og deling av bildene. Slike bilder blir derfor mindre brukt enn det som er hensiktsmessig for å gi et godt datagrunnlag for å identifisere og måle endringer i skogen. Høyoppløselige bilder er viktig for å kalibrere bilder med lavere oppløsning, og for å fange opp små endringer i skogen. I tillegg kan høyoppløselige bilder være nyttig i forbindelse med arbeidet med skogkriminalitet, og for å skape transparens i forsyningskjeder til landbruksprodukter som soya og palmeolje.

Klima- og miljødepartementet vil gjennomføre en anskaffelse av høyoppløselige satellittbilder i tropiske skogland. Verdien av anskaffelsen begrenses oppad til 450 mill. kroner, og dekkes på kap. 1482, post 73. Det foreslås en bestillingsfullmakt på 450 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Post 01 Salgsinntekter

Auksjonering av kvoter er et sentralt element i EU ETS, og fra 2013 skal salg av klimakvoter skje på en felleseuropeisk auksjonsplattform. Prosessen med å knytte seg til auksjonsplattformen har tatt svært lang tid, men avtalene med EU er nå endelig signert, og trådte i kraft 13. mars. Forsinkelsene har medført at det for perioden 2013–2018 er akkumulert totalt 41,4 millioner usolgte kvoter. I saldert budsjett var det forutsatt at hele det oppsamlede volumet skulle selges i 2019. Kommisjonen har nå kommet til at volumet vil bli spredd over auksjonene i 2019 og 2020. Det må ses i lys av at EU-kommisjonen nå legger til grunn at salget av Norges kvoter først vil komme i gang i juni 2019, mye senere enn antatt i saldert budsjett. Kommisjonen ønsker å unngå at salget av det akkumulerte auksjonsvolumet påvirker prisen i markedet. I tillegg til deler av volumet for perioden 2013–2018, skal også kvotemengden for 2019 selges i år. Basert på kvoteprisen i markedet våren 2019 er inntektene fra salg av klimakvoter i 2019 anslått til 4,6 mrd. kroner. Kvoteprisen har økt mye det siste året, men prisene kan svinge sterkt i dette markedet og anslaget er derfor usikkert. Det tas også forbehold om ytterligere forsinkelser i auksjonsoppstarten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,6 mrd. kroner, fra 7,2 mrd. kroner til 4,6 mrd. kroner.

Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 72 Fiskeravgifter

En refusjon på 1 mill. kroner fra Statens fiskefond ble ved en feil innbetalt for sent til å bli registrert i regnskapet for 2018. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Andre saker

Omdisponering av gjenstående midler til biogasspilotordningen til Innovasjon Norges Bioøkonomiordning

Ordningen for biogasspilot gjennom Innovasjon Norge er i 2019 videreført uten nye bevilgninger. Det ble i Prop. 1 S (2018–2019) for Klima- og miljødepartementet varslet at departementet i 2019 vil ta stilling til om ordningen skal videreføres.

Regjeringen la høsten 2014 frem en nasjonal, tverrsektoriell biogass-strategi.

I perioden 2015–2018 ble det bevilget totalt 70 mill. kroner til pilotordningen for biogass gjennom Innovasjon Norge. Som følge av lav etterspørsel ble 28 mill. kroner overført til Klima- og energifondet. Av de resterende 42 mill. kroner har Innovasjon Norge gitt tilsagn om 20,6 mill. kroner til ulike prosjekter. Av de resterende 21,5 mill. kroner har Innovasjon Norge igjen 9,5 mill. kroner i disponible midler og 12 mill. kroner er bevilget på kap. 1400, post 76 i 2019.

Ordningen ble evaluert av Vista Analyse høsten 2018. Vista Analyse konkluderte med at andre eksisterende tilskuddsordninger kan dekke de samme behovene. Klima- og miljødepartementet legger opp til at de ubrukte midlene fra biogassordningen overføres til bioøkonomiordningen under Innovasjon Norge, med føring om prioritering av biogass.

Vederlagsfri overdragelse av Hove steinkirke

Hove steinkirke foreslås overdratt vederlagsfritt fra staten ved Riksantikvaren til Fortidsminneforeningen i forbindelse med deres 175-årsjubileum i 2019. Fortidsminneforeningen har forvaltet kirken i 40 år, og har god kompetanse til å ta vare på kirken og de kulturminneverdiene den representerer. Foreningen forvalter allerede 7 stavkirker og mer enn 40 historiske bygninger, herunder middelalderbygninger. Kirken er fra ca. 1170, automatisk fredet og den eldste steinbygningen i Sogn. Kirken var en gave til staten i 1901 fra sorenskriver Blix, som hadde arvet den fra sin bror arkitekt Peter Blix. En vederlagsfri overdragelse av Hove steinkirke til Fortidsminneforeningen betinger Stortingets samtykke, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilskudd til utviklingsformål

Stortinget har i 2019 gitt Klima- og miljødepartementet fullmakt til å gi unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger ved at tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året for flere organisasjoner, herunder FNs klima- og skogprogram. Det foreslås at fullmakten utvides til å også omfatte FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget skyldes at UNODC, som andre FN-organisasjoner, har særskilte krav til å ha dekning på konto for lønnsutgifter minst ett år frem i tid for å kunne ansette i faste stillinger.

2.13 Finansdepartementet

Kap. 21 Statsrådet

Post 01 Driftsutgifter

I statsråd 22. januar 2019 ble det gjort endringer blant regjeringens medlemmer og øvrig politisk ledelse i departementene. Endringene fører til at flere politikere lønnes over kap. 21. Endringene gir også en del engangsutgifter til fratredelsesytelser og godtgjørelse under karantene for avgåtte politikere, og til installering og demontering av sikkerhetsutstyr.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å omdisponere 5 mill. kroner til å etablere særskilte områder for sikker kommunikasjon for Tolldirektoratet, i forbindelse med rehabilitering av lokaler. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1610, post 45.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 6,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på følgende kapitler:

  • 1,5 mill. kroner til kap. 1610 Tolletaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, til å etablere særskilte områder for sikker kommunikasjon i forbindelse med rehabilitering av lokaler for Tolldirektoratet.

  • 1,4 mill. kroner til kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter, til dekning av lønnsutgifter i et felles forenklingsprosjekt med departementet.

  • 1,0 mill. kroner til kap. 1618 Skatteetaten, post 70 Tilskudd, til styrking av det skattejuridiske miljøet ved Universitetet i Oslo.

  • 2,4 mill. kroner til kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 01 Driftsutgifter, til dekning av større økning i betalingen til EU-kommisjonens statistikkprogram enn forutsatt i saldert budsjett.

Det vises til nærmere omtale under den respektive utgiftspost.

Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring

Post 01 Driftsutgifter

Det forventes en økning i utgifter og inntekter for Direktoratet for økonomistyring som følge av opptak av nye kunder, sammenslåinger og endringer i tjenesteavtaler for kunder. Bevilgningen på posten foreslås økt med 50 mill. kroner mot tilsvarende økning i inntektsbevilgningen på kap. 4605, post 01.

Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring

Post 01 Økonomitjenester

Inntektene på kap. 4605, post 01, gjelder i hovedsak viderefakturering av utgifter til andre virksomheter (kunder). Bevilgningen på posten foreslås økt med 50 mill. kroner, jf. omtale av tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1605, post 01.

Kap. 1610 Tolletaten

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Lokaler for sikker kommunikasjon – Tolldirektoratet

Tollbugata 1 i Oslo ble frem til 2018 disponert av Tollregion Oslo og Akershus, som har fått nye lokaler på Helsfyr i Oslo. Eiendommen rehabiliteres nå av utleier for å kunne tas i bruk av Tolldirektoratet sent i 2019. Det er behov for å etablere særskilte områder for sikker kommunikasjon. Bevilgningen på posten foreslås økt med 6,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1600, postene 01 og 21, jf. omtale ovenfor.

Automatisk registrering av kjøretøynummer

Tolletaten og Statens vegvesen samarbeider om en felles løsning for ANPR (automatisk registrering av kjøretøynummer). Det er nå inngått avtale om levering av en ny sentral prosesseringsløsning for ANPR.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning i inntektsbevilgningen på kap. 4610 Tolletaten, post 04 Diverse refusjoner. Beløpet utgjør Statens vegvesens andel av kostnadene.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12,2 mill. kroner.

Kap. 4610 Tolletaten

Post 04 Diverse refusjoner

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,7 mill. kroner som følge av refusjon fra Statens vegvesen for felles løsning for ANPR, jf. omtale under kap. 1610 Tolletaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ovenfor.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 01 Driftsutgifter

Felles forenklingsprosjekt

I forbindelse med et felles forenklingsprosjekt er personellressurser utlånt fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 1,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1600, post 21.

Ny leverandør av IKT-tjenester

Etter en ny avtale med Skatteetaten skal en leverandør av IKT-tjenester som en del av disse også levere PC-er, mobiltelefoner og utstyr til publikumsløsninger ved skattekontorene. Slikt utstyr ble tidligere anskaffet direkte fra utstyrsleverandør og belastet post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 45.

Tvangsmulkt i a-ordningen

Utgiftene til behandling av klager på ilagt tvangsmulkt i a-ordningen dekkes i dag over post 01. Utgiftene, som anslås til 3,8 mill. kroner, foreslås i stedet dekket over post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen, for bedre å synliggjøre de samlede kostnadene ved ordningen. Det foreslås å redusere bevilgningen på post 01 med 3,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 23.

Tilskudd til skatteforskning

Det er ønskelig at Skatteetaten skal kunne inngå avtale om tilskudd til skatteforskning ved Universitetet i Bergen. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 0,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på post 70 Tilskudd.

Levering av tjenester fra Skatteetaten til Politi- og lensmannsetaten

Leveringen av tjenester fra Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral til politi- og lensmannsetatens økonomisystem er under avvikling. Det foreslås derfor å redusere bevilgingen på posten med 10,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter under Justis- og beredskapsdepartementet.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 6,3 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

SIRIUS er et prosjekt for utvikling av en ny digitalisert skattemelding. Prosjektet ble igangsatt i 2018, og for 2019 er det avsatt 176,1 mill. kroner. Det har vist seg mer krevende enn forutsatt å få tak i eksterne ressurser med relevant kompetanse. Noen leveranser i prosjektet må derfor forskyves til 2020 og 2021. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 58 mill. kroner. Forskyvningen påvirker ikke kostnadsrammen eller anslåtte gevinster og nytte.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på post 01, jf. omtale ovenfor.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 7 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 01, jf. omtale ovenfor.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner for at Skatteetaten skal kunne inngå avtale om tilskudd til skatteforskning ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Utgiftsøkningen foreslås dekket gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1600, post 21 med 1,0 mill. kroner og kap. 1618, post 01 med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under nevnte poster.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Inntektene på posten anslås nå lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Virkningen av satsøkninger i 2018 ble lavere enn forutsatt, og det utliknes også færre straffekrav. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Det anslås om lag samme utlikning i 2019 som i 2018. På bakgrunn av regnskapstall for 2018 anslås inntektene på posten nå lavere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2019. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 37,6 mill. kroner.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Post 01 Driftsutgifter

Statistisk sentralbyrås betaling for deltakelse i EU-kommisjonens statistikkprogram har økt mer fra 2018 til 2019 enn lagt til grunn til for gjeldende bevilgning. Det skyldes en større økning i programmets budsjettramme og ekstrakostnader til fageksperter hos Eurostat (EUs statistikkontor). Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1600, post 21.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 85 Tvangsmulkt

Statistisk sentralbyrå kan med hjemmel i statistikkloven ilegge tvangsmulkt ved brudd på opplysningsplikten. I 2018 gikk antallet tvangsmulkter ned. Bedre kjennskap til brukergrensesnitt i Altinn og klarere informasjon fra etaten medvirket trolig til nedgangen. På bakgrunn av regnskapet for 2018 og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

Saldert budsjett på posten er 24,6 mrd. kroner. I 2018 var utgiftene på posten 24,4 mrd. kroner, og det økte utgiftsnivået i kommunesektoren i 2018 ser ut til å videreføres i 2019. Basert på regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen på posten med 800 mill. kroner.

Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Med virkning fra 1. januar 2015 ble det innført en ordning med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan. Nettoføringsordningen innebærer at forvaltningsorganene som er inkludert i ordningen, ikke belastes merverdiavgift for utgifter på postene 01–49 i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift på et sentralt kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet (kap. 1633, post 01). På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 200 mill. kroner.

Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Etter at budsjettforslaget for 2019 ble utarbeidet i 2018 kjøpte Norges Bank tilbake en del statsobligasjoner med forfall i 2019. Banken har også redusert statens egenbeholdning av obligasjoner. Begge forhold reduserer utgiftene til innløsning i 2019. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 12 414 mill. kroner.

Reduksjonen av statens egenbeholding av obligasjoner påvirker også inntektene på kap. 5341, post 98, jf. omtalen nedenfor.

Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Det vises til omtale under kap. 1651, post 98, om reduksjon av egenbeholdningen av statsobligasjoner. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 4 000 mill. kroner.

Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Post 85 Overføring

Det er i Saldert budsjett 2019 anslått 12 000 mill. kroner i overføring fra Norges Bank. Den faktiske overføringen fastsatt av Norges Banks representantskap i årsregnskapet for 2018 er 14 798,3 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 2 798,3 mill. kroner.

Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5491, post 30 økt med 3,5 mill. kroner.

Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Det vises til forslag om innføring av merverdiavgiftsfritak for elektroniske bøker og tidsskrifter. Se omtale i Prop. 115 LS (2018–2019) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 2.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 18 mill. kroner.

Kap. 5526 Avgift på alkohol

Post 70 Avgift på alkohol

Det vises til forslag om lettelse i alkoholavgiften for småbryggerier. Se omtale i Prop. 115 LS (2018–2019) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 4.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 0,5 mill. kroner.

Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.

Post 71 Engangsavgift

Det vises til forslag om å fjerne engangsavgiften for kjøretøy over 20 år og redusere engangsavgiften for motorsykler. Se omtale i Prop. 115 LS (2018–2019) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punktene 3.2 og 3.3.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 14 mill. kroner.

Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Avgift på elektrisk kraft

Det vises til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2019 om at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasentre ikke skal omfattes av redusert elavgift. Saken er klar for høring om kort tid. Se omtale i Prop. 115 LS (2018–2019) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 5.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 10 mill. kroner.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

På denne posten inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). På bakgrunn av endringer på disse underpostene foreslås bevilgningen på kap. 5603, post 80 redusert med 0,1 mill. kroner.

Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

I Saldert budsjett 2019 er det ført opp 112,7 mill. kroner i utbytte fra Den nordiske investeringsbank, basert på at det vil bli mottatt samme utbytte i 2019 som i 2018. Banken har nå vedtatt et lavere utbytte enn lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 28,9 mill. kroner. Utbyttet fastsettes i euro, og kursendring frem til utbetaling kan gi avvik.

Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

Post 71 Trygdeavgift

Bevilgningen på posten er 150 681 mill. kroner.

Det foreslås å øke kompensasjonsgraden for sykepenger til selvstendig næringsdrivende fra 75 pst. til 80 pst. med virkning fra 1. oktober 2019. Dette anslås å ville gi mindreinntekter på 5 mill. kroner på posten i 2019. Helårseffekten anslås til 20 mill. kroner i 2020. Det vises også til omtale under kap. 2650 Sykepenger, post 71 Sykepenger for selvstendige.

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Andre saker

Kap. 41 Stortinget – merinntektsfullmakt og nettoposteringsfullmakt

Etter innspill fra Stortingets administrasjon foreslås det en merinntektsfullmakt for kap. 41 Stortinget, post 01 Driftsutgifter, og kap. 3041 Stortinget, post 01 Salgsinntekter. Forslaget gjelder i det vesentlige Stortingets spisesteder, hvor merinntekter henger sammen med merutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det etter innspill fra Stortingets administrasjon en nettoposteringsfullmakt for kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten gjelder refusjoner fra Oslo kommune og andre aktører i henhold til avtalte utgiftsfordelinger i forbindelse med bygge- og sikringsprosjekter. Det ble gitt tilsvarende fullmakt ved budsjettrevisjonen våren 2018. Det er behov for fullmakten også i 2019, men ved en feil kom den ikke med i Prop. 1 S (2018–2019) eller Saldert budsjett 2019.

Kap. 1618 Skatteetaten – nettoposteringsfullmakt for post 22 Større IT-prosjekter

Skatteetaten utvikler løsninger i samarbeid med andre offentlige institusjoner om enkelte IT-prosjekter. På bakgrunn av dette er behov for en nettoposteringsfullmakt for kap. 1618, post 22 Større IT-prosjekter, jf. forslag til romertallsvedtak. Nettopostering av refusjoner fra andre offentlige institusjoner vil gi det mest korrekte uttrykk for etatens egen ressursbruk. Skatteetaten har i dag slike fullmakter for postene 01 og 45.

2.14 Forsvarsdepartementet

Innledning

I hovedsak er endringene som presenteres nedenfor forslag til omdisponeringer innenfor Forsvarets budsjettrammer, bruk av merinntekter og endringer av teknisk karakter. Stortinget har gitt Forsvarsdepartementet en generell merinntektsfullmakt som gir vid adgang til å benytte merinntekter til å overskride utgiftsbevilgninger.

I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 652,1 mill. kroner til utgifter til sikring, heving og transport av KNM Helge Ingstad etter ulykken, gjenanskaffelse av reservedelpakke som gikk tapt i forliset og økt seiling med KNM Maud. Økningen foreslås delvis finansiert av reduserte utgifter under kap. 1700, post 21 (48,8 mill. kroner) og omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet (117,0 mill. kroner).

Videre foreslår regjeringen å bevilge 172 mill. kroner til oppkapitalisering av Rygge 1 AS for etablering av testcelle for vedlikehold av F135-motor.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 14,4 mill. kroner som følge av tilsvarende økte inntekter fra brukerbetaling til Nasjonalt BEGRENSET nett, jf. kap. 4700, post 01.

Det er inngått en samhandlingsavtale mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben om fordeling av driftsutgifter ved Forsvarsdepartementets eiendommer. Det foreslås å øke bevilgningen med 11,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01.

Det er et behov for å øke bevilgningen på posten til nødstrøm i Myntgata 1 i Oslo. Dette vil sikre strømforsyningen til flere utpekte skjermingsverdige objekter. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45.

I samsvar med regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste, skal det etableres et felles monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Det foreslås å øke bevilgningen med 4,0 mill. kroner til etablering av dette monumentet, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1700, post 71.

Det behov for å oppgradere adgangskontroll, alarm- og TV-overvåkingsanlegg mv. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 2,0 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45.

Midler til permisjonsreiser i Forsvaret har tidligere vært bevilget sentralt på kap. 1720, post 01. Fra 1. januar 2019 er ordningen endret slik at utgifter til reiser skal betales av den enkelte avdeling. Bevilgningen foreslås derfor økt med 0,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 39,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Posten gjelder utbetaling av kompensasjon for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Basert på regnskap og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 48,8 mill. kroner. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1732, post 01 til sikring, heving og transport av fregatten KNM Helge Ingstad.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 4,0 mill. kroner i forbindelse med etablering av et felles monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, mot en tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1700, post 01.

Post 74 (Ny) Overføring til aksjeselskap

Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway AS) er i ferd med å etablere et motordepot for de nye kampflyene på Rygge flystasjon. Hoveddelen av investeringen på til sammen om lag 1,1 mrd. kroner finansieres med selskapets egne midler. Motordepotet etableres gjennom tre datterselskaper i AIM, hvorav Rygge 1 AS har ansvaret for å etablere en testcelle for flymotorene.

AIM Norway AS er besluttet solgt til Kongsberg Defence & Aerospace AS, jf. Prop. 61 S (2018–2019). Som en del av nedsalget er det lagt til grunn at staten skal beholde eierskapet i Rygge 1 AS. For å kunne etablere testcellen, er det behov for en oppkapitalisering av Rygge 1 AS med 172,0 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på posten til et slikt tilskudd.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 14,4 mill. kroner som følge av økte inntekter fra brukerbetaling for Nasjonalt BEGRENSET nett, jf. tilsvarende utgiftsøkning på kap. 1700, post 01.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 100,0 mill. kroner til dekning av merbehov for produksjon av hangarer på Ørland flystasjon til de nye kampflyene F-35. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1761, post 47.

Kap. 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Økte utgifter som følge av tilsvarende økte inntekter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 375,7 mill. kroner som følge av en tilsvarende økning av inntektene, jf. omtale under kap. 4720, post 01. Det gjelder utgifter i 2019 til øvelsen Trident Juncture 2018 (351,9 mill. kroner), leveranse og vedlikehold av lisenser til andre etater i forsvarssektoren (16,0 mill. kroner), inntekter fra forpleining og forlegning ved Forsvarets messer, kvarter og boliger (4,8 mill. kroner) og refusjoner i forbindelse med prosjektoffiser til prosjekt P1274 Utvikling av Forsvarets spesialstyrker mot 2030 (3,0 mill. kroner).

Omdisponeringer fra andre poster og disponering av økte inntekter

Bevilgningen foreslås økt til ulike formål som motsvares av økte inntekter og omdisponeringer fra andre poster, jf. tabell 2.4.

Tabell 2.4 Omdisponeringer

Beskrivelse

Beløp

Jf. tilsvarende reduksjon/økte inntekter på

Merbehov til kjøp av reservedeler og drivstoff

119,6

Kap. 1732, post 01 (61,0) Kap. 1734, post 01 (3,0) Kap. 1760, post 45 (55,6)

Øvelsen Cold Response 2020

85,5

Kap. 4720, post 01 (65,5) Kap. 1733, post 01 (20,0)

Maritime patruljefly

63,0

Kap. 4720, post 01

Økt seiling i nasjonale farvann

20,0

Kap. 1733, post 01

Anskaffelse av 84 mm øvingsgranater

17,1

Kap. 1733, post 01

20 spesialkontainere til ammunisjon i forbindelse med beredskap for NATOs hurtige reaksjonsstyrke

16,0

Kap. 1733, post 01

Økte valutautgifter

13,2

Kap. 4720, post 01

Anskaffelse av proviant, ammunisjon og reservedeler til forsyningsberedskapen

16,4

Kap. 1732, post 01 (0,4) Kap. 1733, post 01 (15,9)

Rustningskontroll i forbindelse med Wien-dokumentet

1,3

Kap. 4720, post 01

Forsvarets bistand til Ridderrennet på Beitostølen

0,2

Kap. 4720, post 01

Sum

352,3

Fordeling av midler fra felleskapasiteter

Det er videre foretatt en endring i timeprisen på FLOs verksteder, slik at pensjonsutgifter nå er hensyntatt. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 40,2 mill. kroner, jf. tilsvarende økning vist i tabell 2.5.

Fellesøvelser i Forsvaret bevilges på kap. 1720, post 01, i saldert budsjett, for senere omfordeling i Revidert nasjonalbudsjett i henhold til deltakelse fra de ulike avdelingene. Årsaken til dette er at det ved fremleggelse av budsjettet ikke er klart i hvilket omfang forsvarsgrenene skal delta på disse øvelsene. Bevilgningen foreslås redusert med 174,3 mill. kroner mot en økning på andre kapitler vist i tabell 2.5.

Midler til pendler- og rettighetsreiser har tidligere vært bevilget sentralt i Forsvaret. Fra 1. januar 2019 er det gjennomført en endring i ordningen, hvor utgifter til reisene skal betales av den enkelte avdeling. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 41,3 mill. kroner mot en økning vist i tabell 2.5.

Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 16,3 mill. kroner knyttet til ny beregningsmodell i Forsvaret for personlig bekledning og utrustning. Den nye beregningsmodellen medfører både økninger og reduksjoner i bevilgninger på Forsvarets kapitler som er gjengitt i tabell 2.5.

Tabell 2.5 Felleskapasiteter

Kap.

Post

Beskrivelse

Timeprisen på FLOs verksteder

Fellesøvelser i Forsvaret

Pendler- og rettighetsreiser

Beregningsmodell for personlig bekledning og utrustning

1731

01

Hæren

2,3

101,0

14,7

2,0

1732

01

Sjøforsvaret

23,8

18,3

4,9

0,4

1733

01

Luftforsvaret

0,5

26,0

8,4

-18,6

1734

01

Heimevernet

2,6

29,0

1,2

1735

21

Etterretningstjenesten

0,6

-0,7

1760

45

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

6,6

1,5

1790

01

Kystvakten

2,3

8,1

1791

01

Redningshelikoptertjenesten

0,1

3,4

-0,9

1792

01

Norske styrker i utlandet

1,9

Sum

40,2

174,3

41,3

-16,3

Andre endringer

Bevilgningen foreslås redusert med 106,5 mill. kroner knyttet til at deler av sensoravdelingen skal overføres fra Cyberforsvaret til Luftforsvaret. Bevilgningen på kap. 1733, post 01, økes tilsvarende.

Alliert treningssenter er lokalisert på Garnisonen i Porsanger, Banak og Åsegarden. Treningssenteret er overført fra Forsvarets operative hovedkvarter til Hæren. Det foreslås å redusere bevilgningen med 44,4 mill. kroner knyttet til lønn og EBA-drift. Samtidig foreslås en tilsvarende økning på kap. 1731, post 01.

Det pågår en omstilling mellom Forsvarsmateriells IKT-kapasiteter og Cyberforsvaret. I fase 1 av omstillingen flyttes en seksjon fra Forsvarsmateriells IKT-kapasiteter til Cyberforsvaret. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 19,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 01.

Bevilgningen på posten er videre foreslått økt med 16,0 mill. kroner som følge av merinntekter på kap. 4720, post 01.

Bevilgningen er videre foreslått redusert med 57,0 mill. kroner til delvis dekning av merbehov knyttet til hendelsen i forbindelse med KNM Helge Ingstad. Kap. 1732, post 01, foreslås derfor økt tilsvarende.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 5,0 mill. kroner knyttet til forberedelser av sikringstiltak av eksisterende kai og etablering av flytebrygge for mottak og ivaretakelse av nye fartøyer til Marinejegerkommandoen, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1732, post 01.

Forsvaret overtok i 2017 batterifabrikken i Horten. Formålet til batterifabrikken er å produsere batterier til ubåtene i ULA-klassen. I 2019 skal eiendomsmassen på batterifabrikken overføres fra Sjøforsvaret til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og det foreslås derfor å øke bevilgningen med 7,8 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende reduksjon på kap. 1732, post 01.

Det er foretatt en endring i timeprisen på Hærens verksteder slik at pensjonsutgifter nå er inkludert. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 2,2 mill. kroner med en tilsvarende reduksjon på kap. 1731, post 01.

Kundeansvaret for forvaltningssystemene Krypto og HF-radiosystem er overført fra Luftforsvaret til Cyberforsvaret. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 6,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1733, post 01. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 5,1 mill. kroner knyttet til utsatt oppbygging av styrkereserver og at bevilgningen reduseres tilsvarende på kap. 1760, post 45.

Det er en økning av elever til grunnleggende offisersutdanning av flygere og navigatører på Forsvarets høgskole. Det foreslås å øke bevilgningen med 3,0 mill. kroner, samtidig som bevilgningen på kap. 1733, post 01, reduseres tilsvarende.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner knyttet til tilbakeføring av operativ EBA på Værnes, med en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1791, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner til arbeidet med FoU-prosjektet «Sjømakt 2040: Geopolitisk utvikling og det maritime domenet» på Forsvarets høgskole, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1732, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 2,1 mill. kroner knyttet til finansiering av inngått avtale mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvaret i forbindelse med sikkerhetsgodkjenning og brukerstedsgodkjenning av informasjonssystemer i Forsvaret. Bevilgningen på kap. 1760, post 45, foreslås redusert tilsvarende.

Forsvarsbygg belaster den enkelte kunde for utgifter knyttet til forvaltning av bolig og kvarter. Det er overført bolig og kvarter fra Luftforsvaret til Forsvarets operative hovedkvarter, og det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,7 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende på kap. 1733, post 01.

Tjenesteleveranser innenfor personell- og lønnsområdet skal heretter utføres av Forsvaret for Forsvarsmateriell. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 1,7 mill. kroner, samtidig som kap. 1760, post 01, reduseres tilsvarende.

Videre foreslås det at bevilgningen økes med 1,1 mill. kroner knyttet til at en ernæringsfysiolog er overført fra Forsvarsmateriell til Forsvarets sanitet. Bevilgningen på kap. 1760, post 01, foreslås redusert tilsvarende.

Bevilgningen foreslås økt med 1,0 mill. kroner knyttet til øvelse Crisis Management Exercise, som er NATOs krisehåndteringsøvelse på politisk og strategisk nivå. Bevilgningene foreslås tilsvarende redusert på kap. 1733, post 01 (0,6 mill. kroner), og på kap. 1791, post 01 (0,4 mill. kroner).

Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner knyttet til at Forsvarets personell- og vernepliktsenter overtar ansvar for vakthold og sikring i eget bygg i Harstad. Bevilgningen på kap. 1732, post 01, foreslås redusert tilsvarende.

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner som følge av økt leveranse av vernepliktige mannskaper til Heimevernet. Bevilgningen på kap. 1734, post 01, foreslås redusert tilsvarende.

Luftforsvarets andel av kundeansvaret for TDL Network Design System skal overføres til Cyberforsvaret. Cyberforsvaret vil derved ivareta kundeansvaret for hele løsningen. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 1733, post 01.

Videre foreslås bevilgningen økt med 0,2 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1733, post 01.

Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben har opprettet en samhandlingsavtale knyttet til fordeling av driftsutgifter for Forsvarsdepartementets eiendommer. Bevilgningen foreslås redusert med 11,5 mill. kroner basert på denne samhandlingsavtalen, og midler foreslås omdisponert til kap. 1700, post 01, jf. omtale under kap. 1700, post 01.

Forsvarets kommunikasjonsenhet skal omorganiseres i 2019. Hensikten med omorganiseringen er å etablere en mer robust, effektiv og koordinert kommunikasjonsvirksomhet, samtidig som Forsvaret opprettholder kompetanse og gjennomføringsevne som virker i fred, krise og krig. Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,8 mill. kroner. Reduksjonen motsvares av tilsvarende økninger på kap. 1732, post 01 (1,7 mill. kroner), kap. 1733, post 01 (1,7 mill. kroner), og kap. 1734, post 01 (0,4 mill. kroner).

Midler til permisjonsreiser i Forsvaret har tidligere vært bevilget sentralt i Forsvaret på kap. 1720. Fra 1. januar 2019 er det foretatt en endring i ordningen hvor utgifter til permisjonsreiser skal betales av den enkelte avdeling. Det foreslås å redusere bevilgningene med 1,8 mill. kroner. Samtidig foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1700, post 01 (0,4 mill. kroner), og kap. 1760, post 01 (1,4 mill. kroner).

Premie til yrkesskadeforsikring for Forsvarsmateriell er tidligere blitt betalt av Forsvaret. Siden Forsvarsmateriell er utskilt som egen etat foreslås utgiften belastet Forsvarsmateriell på kap. 1760, post 01. Forsvarsdepartementet foreslår derfor at 1,7 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås videre redusert med 1,5 mill. kroner knyttet til Hærens deltakelse i samarbeidet Joint Deployable Exploitation and Analysis Laboratory. Reduksjonen motsvares av en tilsvarende økning på kap. 1731, post 01.

Hjemmel til en PhD-stipendiat er overført fra Forsvarets høgskole til Etterretningstjenestens våpenskole. Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner, samtidig som kap. 1735, post 21, økes tilsvarende.

Det er gjennomført overføringer av EBA i Forsvaret, hvor en messe på Setermoen er overført fra FLO til Hæren. Bevilgningen foreslås redusert med 0,1 mill. kroner, mot en tilsvarende økning i bevilgningen på 1731, post 01.

Det foreslås at bestillingsfullmakten på posten økes med 655 mill. kroner, fra 1 517 mill. kroner til 2 172 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen skyldes i hovedsak at fullmakten i saldert budsjett ikke ble endret i tråd med gitte bevilgninger.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1720, post 01 økt med 338,9 mill. kroner.

Kap. 4720 Felleskapasiteter i Forsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Bevilgningen foreslås økt med 375,7 mill. kroner, jf. tilsvarende økning på kap. 1720, post 01.

Bevilgningen foreslås videre økt med 333,0 mill. kroner for inntekter fra Trident Juncture 2018 for transport, leiebiler, overnatting, mat, drift av camp, drift av mottakshavn og drivstoff fra øvende nasjoner. Forsvarets utgifter ble utbetalt i 2018 gjennom omprioriteringer fra andre områder i Forsvaret, mens inntektene først kommer i 2019. Det foreslås at inntektene i 2019 nyttes på prioriterte områder i Forsvaret, jf. tilsvarende økning på kap. 1720, post 01 (159,1 mill. kroner), kap. 1731, post 01 (16,0 mill. kroner), kap. 1732, post 01 (40,4 mill. kroner), kap. 1733, post 01 (95,8 mill. kroner), kap. 1735, post 21 (18,5 mill. kroner), og kap. 1790, post 01 (3,2 mill. kroner).

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret foreslås bevilgningen på posten redusert med 2,9 mill. kroner, jf. tilsvarende justeringer på andre poster som følge av mer korrekt budsjettering.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 705,8 mill. kroner.

Kap. 1731 Hæren

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 101,0 mill. kroner for Hærens deltakelse på fellesøvelser, jf. tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1720, post 01.

Fra 1. januar 2019 ble Garnisonsavdelingen ved Garnisonen i Porsanger overført fra Heimevernet til Hæren. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 56,8 mill. kroner, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1734, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 44,4 mill. kroner som følge av at alliert treningssenter er overført til Hæren, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 16,0 mill. kroner for grunnleggende offisersutdanning i Hæren som dekkes gjennom økte inntekter på kap. 4720, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen med 15,0 mill. kroner til vedlikehold av stormpanservogn CV9030 som følge av høy belastning gjennom høyt aktivitetsnivå. Det foreslås en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 1733, post 01.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 1,1 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1733, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 14,0 mill. kroner for å dekke merbehov til kjøp av reservedeler og drivstoff i Luftforsvaret. Reduksjonen motsvares av en tilsvarende økning på kap. 1733, post 01.

Det er gjennomført overføringer av EBA i Forsvaret, hvor FLOs messe på Setermoen samt noe EBA i Luftforsvaret er overført til Hæren. Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner, med en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på 1720, post 01 (0,1 mill. kroner), og kap. 1733, post 01 (0,1 mill. kroner).

Det er foretatt en endring i timeprisen på Hærens verksteder slik at pensjonsutgifter nå er hensyntatt. Dette gir høyere timepris for kundene, og det foreslås at bevilgningen reduseres med 4,1 mill. kroner, jf. tilsvarende økning på andre kapitler. Reduksjonene motsvares av tilsvarende økninger i henhold til tabell 2.6.

Tabell 2.6 Endring av timeprisen på Hærens verksteder

Kap.

Post

Beskrivelse

Beløp

1720

01

Felleskapasiteter i Forsvaret

2,2

1733

01

Luftforsvaret

0,5

1734

01

Heimevernet

0,6

1760

01

Forsvarsmateriell

0,2

1792

01

Norske stryker i utlandet

0,7

Sum

4,1

Forsvarets kommunikasjonsenhet skal omorganiseres i 2019, og det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner. Reduksjonen motsvares av tilsvarende økning på kap. 1734, post 01.

Det er gjennomført overføringer av EBA i Forsvaret, hvor FLOs messe på Setermoen samt noe EBA i Luftforsvaret er overført til Hæren. Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner, med en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på 1720, post 01 (0,1 mill. kroner), og kap. 1733, post 01 (0,1 mill. kroner).

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20,4 mill. kroner, jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1731, post 01 økt med 234,2 mill. kroner.

Kap. 4731 Hæren

Post 01 Driftsinntekter

Alliert treningssenter er lokalisert på Garnisonen i Porsanger, Banak og Åsegarden. Treningssenteret er overført fra Forsvarets operative hovedkvarter til Hæren. Det foreslås å øke bevilgningen med 5,8 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 4720, post 01.

Fra 1. januar 2019 ble Garnisonsavdelingen ved Garnisonen i Porsanger overført fra Heimevernet til Hæren. Det foreslås å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner, samtidig som bevilgningen på kap. 4734, post 01, reduseres tilsvarende.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,3 mill. kroner.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Post 01 Driftsutgifter

I etterkant av hendelsen med KNM Helge Ingstad 8. november 2018 har det blitt gjennomført sikring, heving og transport av skipet. Operasjonen var kompleks og ressurskrevende. Reservedelspakken knyttet til Standing NATO Maritime Group var ombord i KNM Helge Ingstad da hendelsen inntraff, og den må i hovedsak anses som tapt. Reservedelene må gjenanskaffes, da de skal benyttes som fremskutt lager til fartøyer som deltar i NATOs stående marinestyrke allerede inneværende år. For å kompensere for en del av det operative tapet som forliset innebærer, foreslår regjeringen også at KNM Maud får dobbel besetning. For å nå dette målet, må Sjøforsvaret starte personelloppbyggingen allerede i 2019. Til sammen foreslår regjeringen å bevilge 652,1 mill. kroner som følge av hendelsen med KNM Helge Ingstad. Økningen finansieres delvis av reduserte utgifter under kap. 1700, post 21 (48,8 mill. kroner) og kap. 1720, post 01 (57,0 mill. kroner) og omdisponeringer på samme post (60,0 mill. kroner).

Det er foretatt en endring i timeprisen på FLOs verksteder slik at pensjonsutgifter nå er hensyntatt. Bevilgningen foreslås økt med 23,8 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1720, post 01.

Det foreslås videre å øke bevilgningen med 18,3 mill. kroner knyttet til deltakelse på fellesøvelser mot tilsvarende reduserte utgifter under kap. 1720, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 40,4 mill. kroner til følgende tiltak i tabell 2.7, jf. tilsvarende økte inntekter på kap. 3720, post 01.

Tabell 2.7 Økte behov på posten med inndekking

Beskrivelse

Beløp

Økte valutautgifter

16,5

Økte drivstoffutgifter

10,7

Offisersutdanning

7,2

Økt vakthold på Evenes flystasjon

4,8

Landingsplass på Haakonsvern orlogsstasjon til bruk for helikopteroperasjoner

1,3

Sum

40,4

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner til interneffektiviseringer gjennomført i Forsvaret mot tilsvarende reduksjon under kap. 1733, post 01.

Bevilgningen foreslås redusert med 61,0 mill. kroner for å dekke merbehov til kjøp av reservedeler og drivstoff mot tilsvarende økte utgifter under kap. 1720, post 01.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 5,0 mill. kroner grunnet forberedelser av sikringstiltak av eksisterende kai og etablering av flytebrygge for mottak samt ivaretakelse av nye fartøyer til Marinejegerkommandoen. Reduksjonen motsvares av en tilsvarende økning på kap. 1720, post 01.

Husleie og forsyningsutgifter for flyoperative flater på Haakonsvern foreslås overført fra Luftforsvaret til Sjøforsvaret. Dette medfører økte utgifter på 0,2 mill. kroner på posten, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1733, post 01.

Det er overført en spesialist innenfor rekruttforvaltning fra Sjøforsvaret til Luftforsvaret. Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1733, post 01.

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 4,2 mill. kroner, jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01.

Det foreslås at bestillingsfullmakten på posten økes med 170 mill. kroner, fra 910 mill. kroner til 1 080 mill. kroner. Økningen skyldes at leieavtalen for KNM Magnus Lagabøte er overført fra Kystvakten til Sjøforsvaret.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1732, post 01 økt med 604,3 mill. kroner.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås økt med 106,5 mill. kroner ettersom deler av sensoravdelingen skal overføres fra Cyberforsvaret til Luftforsvaret, jf. omtale på kap. 1720, post 01. Bevilgningen foreslås videre økt med 96,3 mill. kroner til inndekking for økte utgifter til operativ testing og evaluering av kystvakt- og fregatthelikoptrene NH90, jf. tilsvarende utgiftsreduksjon på kap. 1790, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 95,8 mill. kroner til følgende tiltak i tabell 2.8, jf. tilsvarende økte inntekter på kap. 4720, post 01.

Tabell 2.8 Økte behov på posten, jf. økte inntekter

Beskrivelse

Beløp

Økte valutautgifter

51,3

Økte drivstoffutgifter

39,7

Offisersutdanning

4,8

Sum

95,8

Det foreslås å øke bevilgningen med 26,0 mill. kroner til deltakelse på fellesøvelser, jf. omtale under kap. 1720, post 01. Bevilgningen foreslås økt med 14,0 mill. kroner for å dekke et merbehov ved kjøp av reservedeler og drivstoff. Reduksjonen motsvares av en tilsvarende reduksjon på kap. 1731, post 01.

Som følge av effektivisering innenfor vedlikehold foreslås effektiviseringsgevinstene fordelt på de kapitler der effektiviseringstiltakene har hatt effekt. Bevilgningen på posten foreslås økt 1,2 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen økes med 6,0 mill. kroner til underveisavgift til Avinor Flysikring AS, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 45.

Som følge av redusert behov på posten foreslås det å omdisponere 104,0 mill. kroner til andre formål under Forsvaret.

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 18,8 mill. kroner, jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01, kap. 1731, post 01 og kap. 1732, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1733, post 01 økt med 223,0 mill. kroner.

Kap. 1734 Heimevernet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 29,0 mill. kroner knyttet til deltakelse på fellesøvelser, jf. omtale under kap. 1720, post 01. Videre foreslås bevilgningen økt med 15,0 mill. kroner som følge av en tilsvarende økning av inntekter, jf. omtale under kap. 4734, post 01.

Fra 1. januar 2019 ble Garnisonsavdelingen ved Garnisonen i Porsanger overført fra Heimevernet til Hæren. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 56,8 mill. kroner, samtidig som bevilgningen på kap. 1731, post 01, foreslås økt tilsvarende.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,0 mill. kroner for å dekke merbehov til kjøp av reservedeler og drivstoff, jf. omtale under kap. 1720, post 01. Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,6 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1733, post 01.

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5,6 mill. kroner, jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 10,8 mill. kroner.

Kap. 4734 Heimevernet

Post 01 Driftsinntekter

Inntekter i forbindelse med refusjon for støtte til US Marine Corps Rotational Force – Europe på Værnes har økt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 15,0 mill. kroner.

Som følge av at Garnisonsavdelingen ved Garnisonen i Porsanger er overført fra Heimevernet til Hæren foreslås bevilgningen redusert med 1,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 4731, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 13,5 mill. kroner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 18,5 mill. kroner til prioriterte oppdrag (13,8 mill. kroner) og korrigering av årsverk på Etterretningstjenestens våpenskole (4,7 mill. kroner). Bevilgningsøkningen dekkes av merinntekter på kap. 4720, post 01.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til interneffektiviseringer gjennomført i Forsvaret, jf. omtale under kap. 1733, post 01.

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 17,8 mill. kroner.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Forsvarsmateriells bevilgning for innkjøp av verkstedtjenester er i dag fordelt mellom postene 01 og 45 på kap. 1760. For å imøtekomme målet om å ha en samlet oversikt over utgiftene til de enkelte investeringsprosjektene, foreslås bevilgningen på posten redusert med 43,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 1760, post 45.

Videre pågår det en omstilling mellom Forsvarsmateriells IKT-kapasiteter og Cyberforsvaret. I fase 1 av omstillingen flyttes en seksjon fra Forsvarsmateriells IKT-kapasiteter til Cyberforsvaret. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 19,7 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 1720, post 01 foreslås økt tilsvarende.

Bevilgningen foreslås økt med 1,8 mill. kroner til komponentutskifting på forsvarssektorens EBA mot tilsvarende reduksjon under kap. 1760, post 45.

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner, jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01 og kap. 1731, post 01.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1760, post 01 redusert med 61,4 mill. kroner.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

Det har oppstått et mindrebehov på posten knyttet til forsinket godkjenning i NATO på flere prosjekt som medfører at utbetalinger først påløper i 2020. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 26,2 mill. kroner som foreslås omdisponert til kap. 1760, post 45.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45

Bevilgningen på posten foreslås økt med 43,9 mill. kroner til å samle bevilgningene til innkjøp av verkstedtjenester, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 01. Videre foreslås posten økt med 34,5 mill. kroner som følge av økte inntekter, jf. omtale under kap. 4760, post 45 og 28,5 mill. kroner til økt materiellbehov mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 1760, post 44 (26,2 mill. kroner), og kap. 1760, post 48 (2,3 mill. kroner).

Videre er foreslås posten økt med 6,6 mill. kroner som følge av endring i timeprisen på FLOs verksteder slik at pensjonsutgifter nå er hensyntatt, jf. tilsvarende reduksjon under kap. 1720, post 01.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 73,4 mill. kroner som er omdisponert til andre formål, jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1700, post 01, kap. 1720, post 01, kap. 1733, post 01 og kap. 1760, post 01.

Det foreslås å øke bestillingsfullmakten på posten med 50 mill. kroner, fra 65 000 mill. kroner til 65 050 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen skyldes behov for å inngå forpliktelser om mulige fremtidige utbetalinger for oppgjør av prisjusteringsmekanismer iht. vilkår i avtalen for salg av statens aksjer i AIM Norway AS til Kongsberg Defence & Aerospace AS, jf. nærmere omtale i Prop. 61 S (2018–2019).

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 33,4 mill. kroner.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 150,6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av inntektene på kap. 4760, post 48. Videre foreslås bevilgningen redusert med 2,3 mill. kroner knyttet til et behov for midler til Forsvarsmateriells totale materiellportefølje mot en tilsvarende økning under kap. 1760, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 152,9 mill. kroner.

Kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsinntekter

Det pågår en omstilling mellom Forsvarsmateriells IKT-kapasiteter og Cyberforsvaret. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 2,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 4720, post 01.

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter

Det foreslås bevilget 21,0 mill. kroner grunnet en økning av inntekter fra brukerbetaling for Nasjonalt BEGRENSET nett. I forbindelse med inntekter fra konvensjonalbøter etter brudd av kontraktbestemmelser, foreslås det bevilget 13,5 mill. kroner mot tilsvarende økte utgifter.

Samlet foreslås posten bevilget med 34,5 mill. kroner.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

I forbindelse med reduserte refusjoner i 2019 på grunn av forsinket godkjenning i NATO av ulike prosjekt foreslås bevilgningen til fellesfinansiert andel redusert med 150,6 mill. kroner, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1760, post 48.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Post 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.1710, post 47

Bevilgningen foreslås økt med 100,0 mill. kroner som følge av behov for økt bevilgning til produksjon av hangarer på Ørland flystasjon til de nye kampflyene F-35, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1710, post 47.

Kap. 1790 Kystvakten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 96,3 mill. kroner knyttet til inndekking for økte utgifter til operativ testing og evaluering av kystvakt- og fregatthelikoptrene NH90 i Luftforsvaret. Bevilgningen på kap. 1733, post 01 foreslås økt tilsvarende.

Videre foreslås bevilgningen økt med 3,2 mill. kroner til forventet økte drivstoffutgifter i 2019, jf. økte inntekter på kap. 4720, post 01.

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å øke bevilgningen på posten med 11,9 mill. kroner, jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01.

Det foreslås at bestillingsfullmakten på posten reduseres med 170 mill. kroner, fra 2 080 mill. kroner til 1 910 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen skyldes at leieavtalen for KNM Magnus Lagabøte er overført fra Kystvakten til Sjøforsvaret.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1790, post 01 redusert med 81,2 mill. kroner.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 45,0 mill. kroner som følge av en tilsvarende økning av inntektskravet under kap. 4791, post 01.

Som følge av endret ansvarsfordeling internt i Forsvaret og mindre omdisponeringer foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner jf. tilsvarende justeringer og omtale på kap. 1720, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 44,6 mill. kroner.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet for dagens Sea King-redningshelikopterflåte skal bidra til å opprettholde drift og beredskap frem til de nye helikoptrene er satt i drift. Enkelte kostnader til vedlikehold av motorer og komponenter er forskjøvet fra 2018 til 2019, jf. omtale under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454, post 01. Det foreslås derfor å øke inntektskravet på posten med 45,0 mill. kroner med en tilsvarende økning på utgiftsposten kap. 1791, post 01.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen med 2,6 mill. kroner som følge av en endring i timeprisen på FLOs og Hærens verksteder, slik at pensjonsutgifter nå er hensyntatt, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1720, post 01 og kap. 1731, post 01.

Andre saker

Oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger om politiets og Forsvarets objektsikring

Stortingets behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av objektsikring

Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsatte i Innst. 88 S (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring at regjeringen følger opp Riksrevisjonens fire anbefalinger, og at Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 får seg forelagt en helhetlig plan for oppfølging, herunder tidsplan for gjennomføring og forventede kostnader.

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet:

  • Sørger for forpliktende fremdriftsplan og finansiering, slik at permanent grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret blir etablert i tråd med Stortingets forutsetninger

  • Iverksetter nødvendige midlertidige tiltak for skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret i samsvar med sikkerhetsloven, frem til permanent grunnsikring er etablert

  • Sikrer felles forståelse av objektsikringsinstruksen mellom departementene

  • Avklarer og sørger for at politiet og Heimevernet har nødvendig kapasitet, hver for seg og sammen, til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

De delene av Riksrevisjonens undersøkelse som gjaldt forebyggende grunnsikring tok utgangspunkt i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, som trådte i kraft 1. januar 2001, og objektsikkerhetsforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011. Regelverket vektla i stor grad fysisk sikring av utpekte objekter. Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) med tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. januar 2019 og legger større vekt på helhetlig sikring av skjermingsverdige verdier sett i forhold til nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende nasjonale funksjoner. Regelverket stiller krav om at den enkelte virksomhet, basert på en risikovurdering, skal etablere et forsvarlig sikkerhetsnivå for beskyttelse av informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur. Identifiserte sårbarheter tilsier at det i større grad må fokuseres på utfordringene med digitalisering og de menneskelige aspektene ved det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Det er ikke konkrete og absolutte krav til fysiske sikringstiltak, men funksjonelle krav der sikringen tilpasses de ulike sektorenes og virksomhetenes særegenheter. De fysiske aspektene ved sikring må sidestilles med logiske og menneskelige aspekter for å få en mer helhetlig, robust, treffsikker og kostnadseffektiv grunnsikring.

Regjeringen vil fortsatt prioritere å få på plass den fysiske grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret. Arbeidet vil tilpasses kravene i den nye sikkerhetsloven. Nedenfor følger en felles omtale av politiets og Forsvarets oppfølging av anbefalingene.

Forpliktende fremdriftsplan og finansiering

Det foreligger forpliktende fremdriftsplaner med finansiering for å sørge for at den permanente grunnsikringen i både politiet og Forsvaret tilfredsstiller kravene i sikkerhetsloven.

Politidirektoratets plan, som går over fem år og også inkluderer sikring av samtlige operasjonssentraler, er kostnadsberegnet til 300 mill. kroner og skal sørge for at de skjermingsverdige objektene er forskriftsmessig sikret innen utgangen av 2020. Politidirektoratet har etablert et særskilt prosjekt som skal sørge for gjennomføringen av planen og som følges tett opp av Justis- og beredskapsdepartementet gjennom etatsstyringen av direktoratet. Det er bevilget 171 mill. kroner til objektsikring i politiet i 2019, hvor 142 mill. kroner er knyttet til planen og 29 mill. kroner til redundanstiltak. Videre er budsjettet til PST økt med 17,5 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til bevilgninger knyttet til datasentre på 148,2 mill. kroner og nytt beredskapssenter med 865,3 mill. kroner, som til sammen vil sikre seks av politiets skjermingsverdige objekter.

Forsvarsdepartementets investeringsprogram for sikring av skjermingsverdige objekter har en økonomisk ramme på 450 mill. kroner, og siste utbetaling er planlagt i 2025. I programmet gjennomføres investeringsprosjekter som omfatter den fysiske sikringen av objektene, som barrierer, deteksjon og verifikasjon. Reaksjonstiltak omtales, men inngår ikke som en del av investeringsprosjektene. Programmet er per utgangen av mars 2019 inndelt i om lag 40 prosjekter på ulike steder i landet. Prosjektene igangsettes av Forsvarsdepartementet innenfor fullmakt gitt av Stortinget.

Planlegging og gjennomføring av prosjektene i investeringsprogrammet er svært tid-, kompetanse- og ressurskrevende. Regjeringen informerte i Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet om at det var igangsatt et arbeid for å se på muligheten for en forsering av programmet. Regjeringen har tilrettelagt for en økonomisk forsering ved at det er satt av om lag 180 mill. kroner i 2019. Etter å ha innhentet ny informasjon fra Forsvarsbygg, vurderer Forsvarsdepartementet at siste prosjekt kan overleveres innen utgangen av 2023. Dette vil være mulig fordi kapasiteten på prosjektering økes og prosjektlederkapasiteten styrkes. Videre er det igangsatt tiltak for tettere samhandling mellom de involverte aktørene, optimalisering av prosjektstruktur og anskaffelsesstrategi på tvers av prosjektene. Av rammen på 450 mill. kroner har Forsvarsdepartementet ved utgangen av mars 2019 sendt gjennomføringsoppdrag for prosjekter med en samlet styringsramme på om lag 120 mill. kroner. Investeringsprogrammet består av prosjekter i ulike faser. Det er derfor betydelig usikkerhet knyttet til behov, løsninger og marked, og dermed kostnad og tidspunkt for ferdigstillelse. Det er likevel per i dag ansett at fysiske sikringstiltak på gjeldende liste over skjermingsverdige objekter kan gjennomføres innenfor den nye tidsplanen og avsatt ramme.

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om status og fremdrift i programmet for sikring av skjermingsverdige objekter, første gang i departementenes Prop. 1 S (2019–2020).

Midlertidige tiltak frem til permanent grunnsikring er etablert

Politidirektoratet har inkludert midlertidige tiltak i sin helhetlige plan for etablering av den permanente grunnsikringen. Planen vil medføre sikring av allerede utpekte objekter per 2018 etter sikkerhetsloven av 1998, i tillegg til å sikre politiets operasjonssentraler.

Forsvaret har allerede iverksatt, og vil fortsette å iverksette, midlertidige tiltak på objektene som er vurdert som mindre/ikke tilfredsstillende sikret. Dette gjøres gjennom bruk av lokale vaktstyrker, tilpassing og innskjerping av lokale rutiner samt mindre fysiske tiltak. Med de midlertidige tiltakene vil 58 pst. av objektene som ikke har tilfredsstillende sikring, ha kompenserende tiltak på plass. Dette er tiltak i påvente av planlagte større fysiske sikringstiltak. Av de resterende objektene vil 38 pst. enten fases ut i nær fremtid eller avklassifiseres basert på oppdaterte risikovurderinger. Det vil ikke bli prioritert ressurser til disse objektene. For de resterende 4 pst. av objektene er det foreløpig vurdert at kostnadene ved midlertidige tiltak ikke står i et rimelig forhold til effekten som oppnås. Forsvaret vil for objektene som allerede er utpekt gjennomgå sikringsrisikoanalysene opp mot den nye sikkerhetsloven i løpet av 2019. Formålet er å få oppdatert sikringsstatus vurdert opp mot de nye sikringskravene. Dette vil kunne medføre justeringer i både de midlertidige tiltakene og fremdriftsplanen for de permanente tiltakene.

Felles forståelse av objektsikringsinstruksen

I høringene om objektsikring på Stortinget høsten 2018 opplyste politidirektøren og forsvarssjefen at det ikke var ulik forståelse av objektsikringsinstruksen i de to etatene. Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid påpekt behov for noen endringer i instruksen. Forsvarsdepartementet har i 2018 og 2019 ledet en gjennomgang av instruksen for å avdekke eventuelle uklarheter samt utarbeide forslag til endret instruks. Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet, Forsvarsstaben og Forsvarets operative hovedkvarter har også deltatt i arbeidet. Andre særlig berørte aktører har kommet med innspill. Det er ikke avdekket behov for å gjøre substansielle endringer i instruksen siden det vurderes at politiets og Forsvarets ansvarsdeling innen objektsikring må ligge fast. Det er likevel blitt foreslått en rekke mindre justeringer for at instruksen skal bli tydeligere, mer presis og for å ivareta etatenes erfaringer siden den kom i 2012. En av endringene som vurderes er at det blir reflektert tydeligere i instruksen at trussel er førende for vurdering av og iverksetting av objektsikring. Forsvarsdepartementet gjennomfører en høringsrunde våren 2019, og det tas deretter sikte på at regjeringen fastsetter en endret instruks ved kongelig resolusjon.

Politiets og Heimevernets kapasitet

Politidirektoratet har gjennomført et arbeid for å avklare, analysere og fastsette ambisjonsnivået for politiets objektsikring ved bruk av sikringsstyrker. Basert på de listeførte objektene er det for de enkelte politidistrikter gjennomført analyser av styrkebehovet i ulike scenarioer på kriseskalaen. Heimevernsdistriktene har deltatt i arbeidet for å avklare mulighetene for bistand og samarbeid. Analysen viser at det er særlig ved en situasjon i øvre del av kriseskalaen, som krever langvarig og omfattende objektsikring med permanente sikringsstyrker ved objektene, at det ikke vil bli tilstrekkelige ressurser til også å utføre alle andre oppgaver som ligger til etaten. I en slik situasjon må det gjøres prioriteringer for å sikre at de antatt viktigste oppgavene blir ivaretatt. Analysearbeidet har hatt god nytteverdi for planlegging, disponeringer og prioriteringer i distriktene. Heimevernets medvirkning har gitt forventningsavklaringer, bevisstgjøring og bedret samarbeid mellom de to etatene.

Forsvaret har høsten 2018 kvalitetssikret sin vurdering av styrkebehovet til militær sikring av utpekte nøkkelobjekter mot væpnet angrep og bistand til sikring av politiets forhåndsplanlagte objekter mot angrep av kriminell karakter. Forsvarsstaben har rapportert at det er tilstrekkelig heimevernsstyrker til sikring av både nøkkelobjektene og politiets forhåndsplanlagte objekter samtidig. Dersom Heimevernet samtidig må løse oppgaver innenfor rammen av øvrige militære oppdrag, som omfatter langt mer enn objektsikring, vil det naturlig nok gå ut over kapasiteten til objektsikring. Den aktuelle trusselsituasjonen setter premissene for hvordan objektsikringsoppdrag løses. Det er derfor gjort en generisk grunnberegning av styrkebehovet, med forbehold om den usikkerhet som ligger i ulike situasjonsbestemte forutsetninger. Forsvarets kapasitet til objektsikring vil kunne økes ut over Heimevernets styrker ved å benytte også andre av Forsvarets avdelinger til objektsikring.

I 2019 er Heimevernet styrket med 61 mill. kroner for å øke både andelen av områdestrukturen som øves årlig og lengden på den årlige øvingen for hele områdestrukturen, noe som også vil bidra til bedre evne til objektsikring. Videre er Heimevernet styrket i 2019 med om lag 25 mill. kroner, blant annet for å ivareta en områdestruktur på 37 000 soldater og økt årlig kurs- og treningsaktivitet for befal og soldater. I 2019 investerer regjeringen i moderne bekledning og utrustning til Heimevernet samt materiell til objektsikring og vakthold i kystsonen for 119 mill. kroner. Flere investeringsprosjekter leverer materiell til Heimevernet, noe som ventes å særlig avhjelpe Riksrevisjonens påpekte mangler. Det anskaffes i 2019–2020 blant annet om lag 360 feltvogner til Heimevernet, som vil gi økt mobilitet. Heimevernet tilføres ytterligere nye håndvåpen av typen HK-416 til erstatning for de resterende AG-3. Det mangeårige etterslepet på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger ble i hovedsak tatt inn i løpet av 2018.

Konsept for mottak av alliert forsterkningsstyrker

I Prop. 16 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Forsvarsdepartementet ble det informert om at Forsvarsdepartementet ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte med mer informasjon om basestruktur for mottak av allierte stryker. Nedenfor følger informasjon om et konsept som er utarbeidet av Forsvaret og oversendt Forsvarsdepartementet. Regjeringen har besluttet at hovedinnretningen av konseptet skal legges til grunn, men at konkrete løsninger og ambisjonsnivå for Norges evne til alliert mottak skal vurderes som en del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren.

Allierte forsterkninger er en forutsetning for forsvaret av Norge og må forberedes i fredstid. Gjeldende langtidsplan innebærer at det «skal legges bedre til rette for mottak av allierte forsterkninger, bilateralt og flernasjonalt samarbeid skal styrkes og den militære tilstedeværelsen for øvings- og treningsaktiviteten skal økes». Forsvaret fikk derfor i oppdrag å utarbeide et oppdatert konsept for mottak av allierte forsterkninger i krise og krig. Siden gjeldende langtidsplan ble vedtatt i 2016, har det vært en ytterligere tilspissing i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Arbeidet har tatt tid fordi det er tette forbindelser til nylige oppdateringer av NATOs og nære alliertes forsterkingsplaner for Europa og Norge.

Konseptet fra Forsvaret beskriver hvordan de allierte styrkene skal mottas og understøttes fra norsk side, der både Forsvarets egne og ressurser fra totalforsvaret inngår. Konseptet for alliert mottak gir et fleksibelt rammeverk som identifiserer mulige mottaksområder for allierte forsterkningsstyrker i ulike deler av Norge.

I konseptet legges det særskilt vekt på forsterkning av Nord-Norge, hvor det er mest tidskritisk med luftstyrker og der både Andøya og Bodø identifiseres som mottaksområder for allierte fly. Andøya er i konseptet definert som en sivil flyplass med høy militær verdi og Bodø er definert som en sivil flyplass med middels høy militær verdi. Det legges derfor opp til at Forsvaret fortsatt bør ha tilgang på noe infrastruktur, drift og vedlikehold i tilknytning til disse stedene. Viktigheten av å se forsterkning i sammenheng med alliert nærvær i Norge i fredstid, spesielt i nord, fremheves.

Regjeringen anser at hovedinnretningen i konseptet samsvarer godt med den sikkerhetspolitiske utviklingen. Hovedinnretningen vil derfor legges til grunn i det videre arbeidet med å styrke Norges evne til mottak av allierte forsterkninger. Det er identifisert et økende behov for og evne i NATO og hos nære allierte til å prioritere nærvær og forsterkning av Norge. Dette kommer tydelig til uttrykk i alliansens og nære alliertes vektlegging av avskrekking og forsvar av alliansens territorium, den reviderte kommandostrukturen, reaksjonsstyrkeinitiativer og oppdaterte planverk. Økt alliert fokus på Norges nærområder er nødvendig for Norges sikkerhet og noe det er arbeidet aktivt med over tid. Samtidig er det viktig med et bevisst forhold til at økt alliert nærvær i Norge skal være i tråd med den norske basepolitikken og kombineres med beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland.

Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker. Dette skal søkes kombinert med offentlig virksomhet, flyplassdrift og annen kommersiell næringsvirksomhet på en hensiktsmessig måte. Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle aktører. På Andøya har Forsvarsdepartementet ikke identifisert noen konflikter mellom Forsvarets behov og sivil næringsvirksomhet. Videre vil regjeringen fortsatt prioritere Forsvarets evne til å samvirke med allierte landstyrker i indre Troms.

Konseptet fra Forsvaret tar høyde for at volumet og hastigheten i den allierte forsterkningen som vil kunne ankomme Norge er voksende. Det tar også høyde for vedtatte strukturendringer i inneværende og tidligere langtidsplaner. Konseptet vil samtidig være skalerbart ressursmessig langs fire faktorer: infrastruktur, organisasjon, forsyninger og tjenester. Regjeringen legger opp til å vurdere konkrete løsninger og ambisjonsnivå for Norges mottaksevne, inkludert merkostnader ved militære behov på sivile lufthavner, som en del av arbeidet med neste langtidsplan for forsvarssektoren.

Status for innfasingen av våpensystemet F-35

Leveransene av kampflyene går som planlagt. I mai ankommer det tre nye F-35 kampfly til Ørland, slik at det vil være 12 fly stasjonert i Norge. Forsvaret er i rute til å nå første operative evne (IOC) med F-35 innen utgangen av 2019. Innfasing av F-35 og utfasing av F-16 er utfordrende for Forsvaret, men både nødvendig personell, materiell og infrastruktur forventes å være på plass til IOC. Den globale logistikkløsningen for F-35 er fortsatt under utvikling med hovedvekt på vedlikehold, distribusjonsløsning og reservedeler. Logistikkløsningen understøtter driften av norske F-35.

Kampflyprogrammets usikkerhetsanalyse fra 2018 viser at forventet kostnad for anskaffelse av kampfly med tilleggsutstyr ligger over prisjustert styringsramme, men innenfor prisjustert kostnadsramme, jf. Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019). Kostnadsrammen og styringsrammen for anskaffelsen ligger fast. Hvorvidt anskaffelsen vil kunne holdes innenfor styringsrammen, vil avhenge av effekten av kostnadsreduserende tiltak, utfallet av fremtidige forhandlinger, og ikke minst utviklingen av valutakursen de neste seks årene.

Regjeringen fremmer bevilgningsbehovet for anskaffelsen i de årlige budsjettproposisjonene.

2.15 Olje- og energidepartementet

Kap. 1840 CO2-håndtering

Post 72 Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under post 70

Equinor, Shell og Total samarbeider om forprosjektering av transport og lagring av CO2. Partnerskapet har besluttet å endre lagerlokasjon fra Smeaheia-området til et område sør for Troll i Johansen-formasjonen. Endringen skyldes at Smeaheia-området nå vurderes som uegnet til lagerlokasjon for dette prosjektet. Selskapene har samtidig anmodet staten om å bidra til finansiering av en undersøkelsesbrønn. Brønnen vil gi mer informasjon om hvor egnet det planlagte reservoaret er, og om kapasiteten i det. En brønn vil redusere risikoen og dermed gi et bedre underlag for partnernes investeringsbeslutning og regjeringens og Stortingets behandling. Brønnen kan senere brukes som en injeksjonsbrønn for CO2.

Lageraktørene og staten har forhandlet om kostnadsdekning for undersøkelsesbrønnen med tilhørende fjerningskostnader. Partene har blitt enige om at staten dekker 75 pst. og lageraktørene 25 pst., med forbehold om Stortingets samtykke. Statens andel er begrenset oppad til totalt 345 mill. kroner.

Lageraktørene har anslått de samlede kostnadene for undersøkelsesbrønnen til 435 mill. kroner, fordelt med om lag 200 mill. kroner i 2019 og 235 mill. kroner i 2020. Selve boringen planlegges gjennomført i slutten av 2019. Statens andel av utgiftene utgjør henholdsvis 150 og 175 mill. kroner for 2019 og 2020. Statens andel av eventuelle fjerningskostnader (anslått til 100 mill. kroner) er dermed anslått til 20 mill. kroner og vil eventuelt kunne påløpe senere.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 150 mill. kroner. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 195 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Bevilgningen på kap. 2440, post 30 Investeringer foreslås økt med 2 000 mill. kroner, til 29 000 mill. kroner. Økningen har sammenheng med oppdaterte investeringsanslag for alle felt. De største endringene er knyttet til Johan Sverdrup og Martin Linge.

Tabell 2.9 Endring av bevilgninger under kap. 2440 og 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner)

Kap/post/underpost

Gjeldende bevilgning 2019

Forslag til ny bevilgning for 2019

Endring

Kap. 2440

30

Investeringer

27 000

29 000

2 000

Sum kap. 2440

27 000

29 000

2 000

Kap. 5440

24.1

Driftsinntekter

163 500

159 200

-4 300

24.2

Driftsutgifter

-28 500

-27 400

1 100

24.3

Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 100

-2 100

-

24.4

Avskrivninger

-22 100

-20 200

1 900

24.5

Renter av statens kapital

-2 900

-2 900

-

24

Driftsresultat

107 900

106 600

-1 300

30

Avskrivninger

22 100

20 200

-1 900

80

Renter av statens kapital

2 900

2 900

-

Sum kap. 5440

132 900

129 700

-3 200

Kontantstrøm til SDØE:

Innbetalinger

163 500

159 200

-4 300

Utbetalinger

57 600

58 500

900

Netto kontantstrøm fra SDØE

105 900

100 700

-5 200

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er redusert med 4 300 mill. kroner, til 159 200 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak lavere oljeprisforutsetninger og et lavere anslag for produserte oljevolumer. Nedgangen motvirkes delvis av høyere gassinntekter som følge av økte gassprisforutsetninger. Anslagene baserer seg på en oljepris for 2019 på 558,7 kroner per fat, sammenlignet med 583 kroner per fat i Saldert budsjett 2019.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er redusert med 1 100 mill. kroner, til 27 400 mill. kroner. Nedgangen skyldes lavere kostnader for kjøp av gass for videresalg på grunn av lavere volum. Dette motvirkes delvis av økte tariff- og produksjonskostnader.

Anslaget på kap. 5440, underpost 24.4 Avskrivninger er redusert med 1 900 mill. kroner, til 20 200 mill. kroner. Reduksjonen skyldes lavere anslag for salg av gass og olje.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat er redusert med 1 300 mill. kroner, fra 107 900 mill. kroner til 106 600 mill. kroner.

Som følge av ovennevnte endringer foreslås netto kontantstrøm fra SDØE redusert med 5 200 mill. kroner. Det foreslås samlet å redusere bevilgningen på kap. 5440, post 24 med 1 300 mill. kroner og bevilgningen på kap. 5440, post 30 med 1 900 mill. kroner.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Post 02 (Ny) Ymse inntekter

Det ble bevilget 1,3 mill. kroner på posten i 2018 fordi Petoro AS skulle tilbakeføre ubenyttede bevilgninger fra to avsluttede rettstvister, jf. Prop. 18 S (2018–2019). Midlene ble først innbetalt i januar 2019.

Det foreslås å bevilge 1,3 mill. kroner på posten.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Post 01 Salg av utstyr mv.

Det er bevilget 0,1 mill. kroner i inntekter fra salg av utstyr mv. i 2019. Inntektene anslås nå til om lag 1,5 mill. kroner, i hovedsak fordi planlagte salg i 2018 ble utsatt til 2019.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner.

Kap. 5680 Statnett SF

Post 85 Utbytte

Konsernets overskudd etter skatt for 2018, justert for endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt, utgjør 1 934 mill. kroner. For regnskapsåret 2018 er utbyttet fastsatt til 25 prosent av konsernets justerte årsresultat.

Det foreslås å øke bevilgningen med 41 mill. kroner, til 484 mill. kroner.

Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA

Post 85 Utbytte

Equinor ASA betaler kvartalsvise utbytter. Styret vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og for året totalt) vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse med fremleggelsen av selskapets kvartalsresultater.

Utbyttet for tredje og fjerde kvartal 2018 og første og andre kvartal 2019 blir utbetalt i 2019. For tredje kvartal 2018 har Equinor utbetalt utbytte på 0,23 dollar per aksje. For fjerde kvartal 2018 har styret i Equinor foreslått et utbytte på 0,26 dollar per aksje. For budsjettformål legges det til grunn at et tilsvarende utbytte som for fjerde kvartal utbetales for første og andre kvartal 2019. Anslaget er usikkert.

Det foreslås å øke bevilgningen med 2 850 mill. kroner.

Andre saker

Anmodningsvedtak om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala CO2-håndtering

Det vises til anmodningsvedtak nr. 1007 (2017–2018) av 15. juni 2018:

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO2-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO2

Første del av anmodningsvedtaket er fulgt opp, jf. Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2018–2019).

I Prop. 85 S (2017–2018) redegjorde regjeringen for status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge. Norcem og Fortum Oslo Varme gjennomfører nå forprosjektering av CO2-fangst ved sine anlegg. Equinor, Shell og Total gjennomfører forprosjektering av CO2-transport og lager. Når forprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringen vurdere om et demonstrasjonsprosjekt bør realiseres.

FNs klimapanels rapport om effekten av 1,5 graders temperaturøkning viser at CO2-håndtering vil være ett av mange tiltak som er nødvendig for å nå Parisavtalens temperaturmål. Alternativet er en dramatisk og rask reduksjon av utslipp som innebærer en betydelig omlegging av industri, energisystemer og forbruksmønstre. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Den nåværende prosjektplanen for fullskalaprosjektet tilsier at investeringsbeslutning kan fattes i 2020. Fremdriftsplanen er kvalitetssikret av ekstern kvalitetssikrer. Ekstern kvalitetssikrer mener at en fremdriftsplan som tar sikte på investeringsbeslutning i 2020 synes å være godt planlagt. Ekstern kvalitetssikrer mener at det er betydelig risiko i fremdriftsplanen. Det er likevel kvalitetssikrers oppfatning at planen vil kunne følges, og peker på at det er en fordel at alle aktører er seg risikoen bevisst, og at det arbeides med risikoreduserende tiltak. Regjeringen tar derfor fortsatt sikte på at investeringsbeslutning kan fattes i 2020/2021. Ved investeringsbeslutning vil blant annet følgende forhold være viktige, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018):

  • Informasjon fra forprosjekteringsfasen, herunder kostnadsutvikling, risiko, læringseffektene opp mot ressursbruk og om et CO2-håndteringsprosjekt i Norge vil være et effektivt bidrag i den samlede globale klimainnsatsen.

  • Det økonomiske handlingsrommet som gjør det krevende å finansiere prosjektet uten betydelig finansiering fra andre kilder.

  • At tilsvarende ressursbruk til andre klimatiltak kan gi mye større utslippsreduksjoner.

For at fangst og lagring av CO2 skal utvikles til å bli et klimatiltak som monner, er demonstrasjon neste steg for å oppnå ytterligere læring og kostnadsreduksjoner.

Regjeringen er opptatt av at det nå gjøres et så godt arbeid som mulig i de pågående prosessene i fullskalaprosjektet, slik at Stortinget kan forelegges et grundig beslutningsunderlag.

Finansiering av fangst, transport og lagring av CO2

En sentral del av det pågående arbeidet i fullskalaprosjektet er forhandlinger med Fortum Oslo Varme, Norcem og Equinor, støttet av partnerne Shell og Total, om støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet. Det forhandles her om hvordan den statlige støtten i fullskalaprosjektet kan utformes ved en positiv investeringsbeslutning. Sentrale forhandlingspunkter er blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO2-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene.

Olje- og energidepartementet forhandler på vegne av staten med alle industriaktørene. Disse forhandlingene pågår, og det kan derfor ikke gis en grundigere orientering om innholdet i forhandlingene uten at en risikerer å svekke statens forhandlingsposisjon og industriens behov for avtalekonfidensialitet. Informasjon og opplysninger fra forhandlingene kan også gi konkurransevridning mellom aktørene eller være å anse som forretningshemmeligheter der Olje- og energidepartementet har taushetsplikt.

Utfallet av forhandlingene vil være et vesentlig bidrag til å utvikle finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO2. Dette gjelder spesielt for transport- og lagerdelen av prosjektet. CO2-lageret planlegges med betydelig kapasitet utover det som er nødvendig for det norske demonstrasjonsprosjektet. Det betyr at dersom prosjektet realiseres vil andre industriaktører kunne fange og lagre sin CO2 uten selv å investere i utviklingen av et nytt CO2-lager. Equinor, og partnerne Shell og Total, vil kunne transportere og lagre industriaktørers CO2 mot betaling. Dersom prosjektet realiseres vil dette bidra til å redusere det som inntil nå har vært en av de største barrierene for fangst og lagring av CO2 i Europa. Et tilgjengelig CO2-lager vil kunne utløse nye fangstprosjekter. Hvilke vilkår som kan stilles til lagring av andre industriaktørers CO2 og hvordan dette kan reguleres er blant temaene som staten nå forhandler med lagerprosjektet om.

Zero og Multiconsult har våren 2019 lagt frem to rapporter som skisserer mulige finansieringsmodeller for fangst og lagring av CO2. Rapporten til Multiconsult er gjort på oppdrag fra NHO, LO, Norsk Industri, Norsk Olje og Gass, Fellesforbundet og Industri Energi. Regjeringen har mottatt deres innspill og vil vurdere disse rapportene i det videre arbeidet.

Selskapene som gjennomfører forprosjektering av transport og lager av CO2 har bedt staten om å bidra til finansiering av en undersøkelsesbrønn. Brønnen vil gi mer informasjon om hvor egnet det planlagte reservoaret er, og om kapasiteten i det. Regjeringen ønsker et best mulig beslutningsgrunnlag ved investeringsbeslutning, og har i samråd med selskapene kommet frem til en kostnadsdeling for å gjennomføre boringen.

Regjeringen vil på bakgrunn av fremforhandlede hovedprinsipper for eventuell støtte til investering og drift i fullskalaprosjektet ha et bedre grunnlag for å gi en oppdatert redegjørelse for Stortinget om aktuelle finansieringsmodeller. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med en oppdatert orientering om arbeidet med finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO2 når forhandlingsresultatet foreligger.

Endring av vilkår for Johan Sverdrup gassrørledning

Olje- og energidepartementet vil endre vilkår i tillatelse til anlegg og drift for Johan Sverdrup gassrørledning, slik at Equinor fortsetter som operatør for rørledningen også etter driftsstart. Det ble i tillatelsen stilt vilkår om at Gassco skulle overta som operatør ved driftsstart, jf. omtale i Prop. 114 S (2014–2015). Bakgrunnen for endringen av vilkåret er at det ikke vil være tredjepartsbruk av rørledningen fra driftsstart. Olje- og energidepartementet vil fortsatt ha mulighet til å overføre operatørskapet for rørledningen til Gassco i fremtiden hvis departementet ser dette som hensiktsmessig.

Til forsiden