Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 116 L (2016–2017)

Lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold

Til innholdsfortegnelse

5 Forbud mot opptak og bruk av informasjon om bunnforhold

5.1 Gjeldende rett

Av midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon § 3 følger det et forbud mot opptak, mangfoldiggjøring og offentliggjøring av dybdedata uten tillatelse fra Kongen. Det er inntatt et unntak fra forbudet for de tilfeller informasjonen er nødvendig for sikker navigering i den alminnelige seilingsleden. Brudd på bestemmelsen kan straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år.

Forbudet er formulert som et generelt forbud. Forbudet er imidlertid praktisert i nær sammenheng med sikkerhetsloven, slik at det i utgangspunktet er dybdedata som er, eller ved opptak vil bli, sikkerhetsgradert som omfattes av forbudet. Det er vurdert slik at høyoppløselig dybdedata må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner, jf. sikkerhetsloven § 11. Dagens regelverk setter dermed primært begrensninger på den alminnelige tilgangen til høyoppløselige dybdedata for kystnære sjøområder.

Forbudet rammer informasjon om bunnforhold innenfor territorialfarvannet. Informasjon utenfor territorialfarvann omfattes ikke. Det er dessuten primært rådata med detaljerte opplysninger som rammes, ikke avledede produkter. Dette forutsetter imidlertid at avledede produkter fra rådata ikke inneholder samme grad av detaljert og beskyttelsesverdig informasjon som rådata.

Informasjon om bunnforhold graderes i dag etter hvilke skadefølger det antas kompromittering av denne informasjonen vil kunne gi. Fra territorialgrensen og inn til norskekysten er dybdedata med tettere oppløsning enn 50 meter mellom punktene gradert KONFIDENSIELT eller høyere etter sikkerhetsloven. Kartverket har ikke anledning til å utlevere så detaljerte data uten godkjennelse fra Forsvaret. At midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon fastsetter et forbud mot opptak av høyoppløselig dybdedata som etter sikkerhetsloven blir ansett som sikkerhetsgradert, medfører at sikkerhetslovens regulering også gjelder for private aktører.

Det er gjennomført omfattende kartlegging av norsk farvann av Statens kartverk og Forsvaret/Forsvarets forskningsinstitutt. Høyoppløselig dybdedata har blitt overført og lagret i HYBAS (Hydrografisk database, som er den sentrale databasen for hydrografisk informasjon, særlig dybdedata) som forvaltes av Statens kartverk. Det er primært denne informasjonen, som er kvalitetssikret, det særlig er nødvendig å kontrollere tilgangen til.

For å få tilgang til ovennevnte dybdedata, må det inngis en formell søknad. Normal prosedyre er at private rettssubjekter som har behov for slike data inngir søknad til Kartverket, som igjen søker Forsvaret v/Forsvarets Operative Hovedkontor om frigivelse/avgradering på deres vegne. Forsvaret har fastsatt egne retningslinjer for henvendelser om avgradering og utlevering av dybdedata, som følger reglene for avgradering i sikkerhetsloven med forskrifter. Som hovedregel gir Forsvaret samtykke til frigivelse dersom dataene er begrenset til mindre sjøområder, ikke er innenfor forbudsområder fastsatt i forskrift 30. august 2010 om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret, ikke på annen måte anses særlig sensitiv, og som skal brukes til samfunnsviktige formål eller næringsutvikling. Forsvaret setter vilkår i forbindelse med et samtykke til utlevering. At det eventuelt er frigitt datasett tilknyttet et område, innebærer at data med tilsvarende oppløsning også anses som frigitt. Frigivelsen omfatter imidlertid ikke et eventuelt annet datasett med bedre kvalitet og oppløsning.

Aktører som faller innenfor sikkerhetsloven, vil kunne motta sikkerhetsgradert data dersom de tilfredsstiller sikkerhetslovens krav om behandling av slik informasjon. I slike tilfeller kan informasjonen utleveres, uten at det er nødvendig med søknad om avgradering.

Det sentrale poenget med forbudet og tilhørende forvaltningsregime er at det er et behov og ønske om å ha kontroll på hvem som har sikkerhetsgradert informasjon og at denne behandles på riktig måte, for slik å unngå at sensitiv informasjon kommer på avveie.

Hva som faller innenfor unntaket om tilgang til høyoppløslig dybdedata som følge av sikker navigering, bestemmes ut i fra hvilket behov Statens kartverk mener foreligger, herunder tilknyttet hvilken oppløsning, og hva som er nødvendig for å utgi hovedkart, havnekart og elektronisk sjøkart. I tillegg vil unntaket måtte ta hensyn til Forsvarets navigasjonsplan.

Forbudet rammer i dag også kartlegging av rikets havner.

5.2 Praksis i andre land

Finland og Sverige er landene med bunnforhold og topografi mest sammenlignbar med Norge, uten at de er nødvendigvis er tilsvarende.

I Finland er det et forbud mot kartlegging av sjøbunnen uten tillatelse fra Forsvaret. Det er Marinekommandoen i Finland som behandler søknader om kartlegging av finsk sjøterritorium.

Av den finske territorialövervakningslagen av 18. august 2000 fremgår følgende: «På Finlands territorialvatten får utredninger som gäller formen eller sammensättningen av eller strukturen hos havbottnen eller dess inre inte utan tillstånd företas med hjälp av geologiske eller geofysiska undersökninger, inte heller får havsbottnens topgrafiska former mätas og registreras systematiskt

Sverige har nylig vedtatt lag (2016:319) om skydd för geografisk information, som inneholder et forbud mot sjømåling. Loven inneholder regulering som langt på vei tilsvarer forbudet i departementets forslag. Den svenske loven er en videreføring av forbudet som fremgikk i lag om skydd för landskapsinformation. I loven defineres sjømåling som registrering av et sett av geografisk informasjon i et visst sjøområde eller en viss strekning av et sjøområde.

I loven forbys sjømålinger, med unntak av opptak av informasjon om innsjøer, vassdrag og kanaler. I tillegg er det gjort unntak for måling av havner for den som er ansvarlig for havnen og det som kalles mindre sjømålinger. Eksempler på mindre sjømålinger er ifølge svenske lovforarbeider (Prop. 2015/16:63) opptak uten kommersielt formål som gjøres fra fritidsbåter for posisjonering eller opptak som fysisk person gjør for personlig bruk eller til nærmeste familie- og vennekrets. Videre vil opptak ved bruk av alminnelig utstyr på fiskebåter som gjennomføres for å navigere eller for fiskeleting falle innenfor unntaket. Motsetningsvis vil opptak av kommersiell, omfattende og/eller systematisk karakter falle innenfor forbudet. Det er dermed behov for tillatelse for eksempelvis å gjøre opptak med spesialutstyr som i hovedsak brukes i kommersiell næringsvirksomhet, eller hvor hensikten er å spre informasjon til en større krets.

Det er regjeringen, eller den regjeringen har delegert slik myndighet til, som kan gi tillatelse. Slik tillatelse skal gis dersom det ikke antas at sjømålingen kan føre til skade for Sveriges totalforsvar. Avgjørelsen beror på en konkret helhetsvurdering, hvor sentrale momenter er hvilke sikkerhetsrutiner aktørene har og hvor opptak skal finne sted. Det kan stilles vilkår i forbindelse med tillatelsen. Ved høy beredskap eller når regjeringen beslutter at hensyn til Sveriges forsvarsberedskap gjør det nødvendig, skal unntak fra kravet om tillatelse ikke lenger gjelde.

Brudd på forbudet er sanksjonert med bøter eller fengsel inntil 1 år.

Forbudet har tilsynelatende ingen kobling mot tilsvarende lovverk som den norske sikkerhetsloven. Det foretas dermed helt frittstående vurderinger om det ut i fra Sveriges totalforsvar kan gis tillatelser.

5.3 Tilgrensende regelverk og internasjonale forpliktelser

Midlertidig lov om beskyttelse av geografisk informasjon § 3 har også en side mot sikkerhetsloven. Dybdedata/informasjon om bunnforhold vil utgjøre sikkerhetsgradert informasjon, og vil dermed være underlagt sikkerhetslovens regulering om informasjonssikkerhet. Som nevnt i punkt 5.1, er dybdedata med tettere oppløsning enn 50 meter mellom punktene fra territorialgrensen og inn til norskekysten gradert KONFIDENSIELT eller høyere. Videre vil det etter sikkerhetsloven § 18 a fastsettes forbudsområder hvor det ikke er tillatt å ferdes eller utøve aktivitet. Det er i dag gjennom forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret fastsatt flere forbudsområder i sjøen. Om området det ønskes informasjon om er knyttet til slike forbudsområder, er av betydning i vurderingen om det skal bli gitt tillatelse til opptak eller gis tilgang til informasjon. Det vises for øvrig til punkt 4.4, som har betydning også for dette forbudet.

Tilgang til informasjonen om bunnforhold som er lagret i HYBAS, reguleres av offentleglova og sikkerhetsloven, og ikke direkte av gjeldende lov. Slik tilgang er og vil sannsynligvis bli det som har størst betydning for samfunnet for øvrig. Da sikkerhetsgradert informasjon er taushetsbelagt etter sikkerhetsloven § 12, vil den være unntatt innsyn etter offentleglova § 13. Det samme gjelder i utgangspunktet de som etter lovforslagets § 5 vil underlegges taushetsplikt. Departementet er imidlertid i lovforslaget gitt mulighet til likevel å utlevere informasjonen, med de begrensninger som fremgår i forslagets § 5. For tilgang til annen informasjon enn det som er sikkerhetsgradert eller på annen måte taushetsbelagt, må Statens kartverk vurdere offentleglovas øvrige bestemmelser.

I tillegg har lovforslaget en side mot regelverk for miljø og miljøinformasjon. Blant disse er naturmangfoldlovens bestemmelse om kunnskapsgrunnlaget (§ 8) hvor det framgår at «[o]ffentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.» Dybdedata og batymetri inngår i slik kunnskap om havbunnen. Når det gjelder miljøinformasjonsloven har denne til formål «å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon», herunder faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet, slik som informasjon om havbunnen. Angivelsen her er ikke nødvendigvis uttømmende.

Gjennom IMO (International Maritime Organisation – FNs organ for regulering av internasjonal sjøfart) og SOLAS-konvensjon (Safety of Life at Sea), har Norge påtatt seg å stille krav om å ha Voyage Data Recorder (VDR) om bord på skip. VDR samler inn og lagrer informasjon under skipets seilas, hvor også bunnforhold kan samles inn og lagres. Primærhensikten med systemet et at den skal kunne brukes ved forlis eller havari, men vil i prinsippet kunne utnyttes til andre formål. Da det i dag foreligger et unntak for informasjon for sikker navigering, har vår internasjonale forpliktelse ikke blitt tolket til å være i strid med forbudet. Brukt på tiltenkt vis og etter sitt formål, vil VDR trolig ikke kunne omfattes av forbudet.

5.4 Behovet for videreføring av reguleringen

Forbudet mot opptak av informasjon om bunnforhold har sin bakgrunn i å beskytte rikets selvstendighet og sikkerhet. Departementet mener høyoppløselige informasjon om bunnforhold for større områder av norsk territorialfarvann fortsatt må beskyttes. Skade ved kompromittering av informasjon om bunnforhold kan ikke gjenopprettes. En omfattende frigivelse av sensitiv og per i dag gradert informasjon vil innebære at Forsvaret ikke lenger vil ha et fortrinn ved en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt. Samtidig vil det løpe en større risiko for at fremmede makter vil få tilgang til og anledning til å bruke informasjonen i strid med norske interesser.

Høyoppløselig dybdedata og terrengmodeller er av stor betydning for maritime operasjoner og taktisk navigering generelt, men spesielt for å operere ubåter. Den samme informasjonen er avgjørende for en effektiv anti-ubåt krigføring og minekrig. At Forsvaret alene har slike detaljkunnskaper om de nære kystfarvann og bunnforhold er en styrkemultiplikator som kan gi avgjørende fordeler overfor en potensiell militær motstander i en eventuell konflikt eller krisesituasjon.

Med en høyoppløselig terrengmodell av havbunnen vil dessuten en fremmed ubåt med moderne navigasjonssystem kunne operere neddykket med stor navigasjonspresisjon i norsk territorialfarvann over lang tid uten å bli oppdaget. Beskyttelse av og kontroll med informasjon om bunnforhold vil derfor etter departementets syn i betydelig grad redusere risiko for navigering av fremmede makters ubåter langs kysten. Hensynet til norsk suverenitetshevdelse, rikets sikkerhet, og planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i en sikkerhetspolitisk krisesituasjon, forutsetter dermed at beskyttelsen av høyoppløselige dybdedata videreføres. Fagmiljøene i Forsvaret og NSM mener bestemt at det fortsatt er behov for å opprettholde et straffesanksjonert forbud mot opptak av slik informasjon.

Bestemmelsen utgjør også en nødvendig hjemmel for å regulere de nærmere vilkårene for blant annet tillatelse til opptak av informasjon om bunnforhold i forskrift. Det er også naturlig å knytte forvaltningsregimet opp mot vurderinger av når informasjonen kan avgraderes og offentliggjøres etter sikkerhetsloven.

Da private aktører i utgangspunktet ikke er underlagt sikkerhetsloven, må et straffesanksjonert forbud rette seg særlig mot privatpersoner og selskaper som selv innhenter informasjon gjennom oppmålinger eller annen kartlegging. Det vil være lite formålstjenlig å sikkerhetsgradere og beskytte slike data etter sikkerhetsloven, som er i offentlige myndigheters besittelse, dersom enhver privatperson kan innhente og offentliggjøre de samme data selv. Det er også for private aktører risikoen for kompromittering av sensitiv informasjon er størst. Dette både fordi private aktører ikke er underlagt sikkerhetsloven, og fordi det er større sannsynlighet for at fremmede makter benytter seg av og henvender seg til private aktører fremfor offentlige instanser for å få tilgang til informasjon. Samlet sett vil manglende videreføring av forbud overfor private aktører gi et lite effektivt, inkonsekvent og uthulet regelverk.

En effektiv regulering forutsetter dessuten at opptreden i strid med forbudet er straffesanksjonert.

Departementet har også vurdert hvorvidt annen lovgivning vil kunne tilfredsstille Forsvarets behov på området, uten å finne at dette er tilfelle, se også punkt 2.1. Sikkerhetsloven § 18 a vil utelukkende gi anledning til å forby adgang til bestemte områder, og ikke gi nærmere rammer for beskyttelse av og kontroll med informasjon om bunnforhold. Det er ikke ferdsel i seg selv det er nødvendig å regulere, men opptak, innsamling, bruk, mangfoldiggjøring mv. av sensitiv informasjon om bunnforhold. Det er uhensiktsmessig å forby all ferdsel langs kysten. Videre vil dagens regulering i sikkerhetsloven som nevnt ikke uten videre ramme private aktører.

5.5 Departementets høringsutkast

5.5.1 Forbudets ordlyd og rekkevidde

I departementets høringsutkast ble det fremlagt et forslag om å endre forbudets ordlyd og eksplisitte nedslagsfelt. Det ble videre forsøkt å gjøre bestemmelsen mer språklig oppdatert og presis. Departementet ønsket å gjøre det tydelig hvilken informasjon om bunnforhold som er beskyttelsesverdig og som er ment rammet av forbudet.

Det opprinnelige forbudet ble vedtatt i lov i 1914, hvor den teknologiske muligheten til å innhente og utnytte informasjon om bunnforhold var langt mindre enn i dag. Det ble ikke tatt høyde for den teknologiske utviklingen på dette tidspunktet. Lovreguleringen har frem til i dag også brukt begrep som ikke i tilstrekkelig grad har tatt høyde for den fremtidige utviklingen. Formålet med loven er og har imidlertid alltid vært å beskytte informasjon som har nasjonal sikkerhetsverdi. Forsvaret anser også batymetri og hardhetsdata som informasjon som er beskyttet av loven. Departementet er enig i at også slik informasjon vil kunne ha skadefølger for rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale sikkerhetsinteresser, og dermed beskyttelsesverdig etter dette lovforslaget. For at forbudets ordlyd ikke skal kunne tolkes til å være avgrenset mot informasjon som batymetri og hardhetsdata, ble det foreslått å endre ordlyden fra «dybdedata» til «informasjon om bunnforhold». Departementet mottok imidlertid også innspill på at begrepet «marine geodata» kan være et egnet begrep og ba om avklaring fra høringsinstansene på hvilket begrep som ble ansett mest treffende.

I «opptak» var det ment all type innsamling av informasjonen som kunne lagres på et medium. Innsamling av informasjon som ikke lagres, vil dermed ikke være opptak etter dette lovforslagets forstand. Informasjonen må imidlertid heller ikke videreformidles til andre som kan utnytte informasjonen enten ved å lagre den eller bruke den. I «annenbruk» er det ment å omfatte all type bruk og behandling av informasjon, inkludert viderebruk av informasjonen, publisering og deling av informasjonen. Alt etter omstendighetene, kan innsamlet informasjon som ikke kan lagres, fremdeles falle innenfor vilkåret «annen bruk». Det er dermed ikke bare den som eventuelt rettstridig foretar opptak som rammes av forbudet, men også den som eventuelt bruker og sprer informasjonen. Etter departementets oppfatning, er det uten betydning om informasjonen spres ved å gjøre den tilgjengelig for enhver eller om den spres til en mindre, bestemt gruppe.

Det er i dag et eksplisitt forbud mot å kartlegge havner. Forsvaret vurderte det slik at det ikke er nødvendig å opprettholde et slikt spesifikt forbud. Departementet har dermed ikke sett et behov for å foreslå en videreføring av denne delen av forbudet. Det ble derfor foreslått at informasjon om bunnforhold ved havner, underlegges de samme restriksjoner som informasjon om bunnforhold for øvrig. Dette medfører at det kun er informasjon om dyp ved havner på mer enn 30 meter som blir omfattet av forbudet.

5.5.2 Tillatelse

Departementet foreslo å videreføre muligheten til å søke om tillatelse til å gjennomføre opptak eller bruke informasjon om bunnforhold.

Forvaltningsorgan og andre rettssubjekter som er underlagt sikkerhetsloven og innfrir krav som stilles om håndtering av sikkerhetsgradert informasjon, vil få tilgang ved legitime behov for dette. For å sikre størst mulig tilgang til informasjon, bør de forvaltningsorgan som per i dag ikke innfrir krav som stilles i sikkerhetsloven, gjennomføre de nødvendige tiltak for å innfri disse. NSM vil kunne bistå ved behov.

Det ble foreslått at eventuell tillatelse til andre aktører skulle bero på en konkret helhetsvurdering. Tilsvarende momenter som for avgradering og utlevering av sikkerhetsgradert dybdedata fra HYBAS, anses relevante i en slik vurdering. Avgradering og frigivelse av datasett beror i dag på momenter som områdets omfang, hvor sensitivt området er, om det er i eller ved et av Forsvarets fastsatte forbudsområder etter forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret, hvem som ber om slik avgradering og utlevering, og til hvilket formål informasjonen skal brukes. Det vil særlig være områdets størrelse og plassering i forhold til fastsatte forbudsområder som er av betydning i vurderingen. Informasjon om et mindre område antas ikke å ha et særlig skadepotensial. Søknad om å kunne gjøre opptak eller få utlevert informasjon om mindre geografiske områder, eksempelvis til bruk i søknad om akvakulturanlegg, bør dermed som hovedregel bli innvilget. Eventuelt kan informasjonen bli gjort tilgjengelig gjennom å gjøre den taushetsbelagt, se punkt 5.5.3. nedenfor.

Det er hovedsakelig opptak ved bruk av avansert utstyr for å gjennomføre systematisk kartlegging av norskekysten det er behov for å kontrollere og beskytte mot. Forsvaret bør dermed også kunne vektlegge blant annet om søknaden bærer preg av å være til privat eller kommersiell bruk, om tiltaket fremstår som å være ledd i systematisk kartlegging, hvilket utsyr som skal brukes, hvilken kvalitet og oppløsning datasettene vil få, hvilke skadefølger informasjonen kan gi, om intensjonen er å spre informasjonen, og i så tilfelle til hvem og i hvilket omfang.

5.5.3 Taushetsbelagt informasjon

For å åpne opp for at det i større grad kan anses som sikkerhetsmessig forsvarlig å gi tillatelse til opptak eller avgradere informasjon om bunnforhold, foreslo departementet å innføre en mulighet til å underlegge informasjon taushetsplikt. I så tilfelle vil det å ha en viss kontroll over informasjonen, kunne gi Forsvaret i tvilstilfeller et forsvarlig grunnlag for å gi tillatelse eller avgradere informasjon.

Det ble i tillegg foreslått at det kan settes enkelte andre begrensninger for bruken av informasjonen. Slike begrensninger kan eksempelvis knytte seg til hva informasjonen skal brukes til, hvem som kan behandle informasjonen, hvordan den skal behandles og hva som skal gjøres med informasjonen etter endt bruk.

5.5.4 Formålsbaserte unntak

I dag er det gjort unntak fra forbudet mot opptak, mangfoldiggjøring og offentliggjøring av informasjon som er nødvendig for å ivareta sikker navigasjon. I tillegg vurderte departementet et generelt unntak for informasjon innhentet til bruk i fiskeleting. Departementet mottok også innspill på at informasjon som skal brukes i offentlige søknader burde være unntatt forbudet, eller i det minste måtte avgraderes dersom det søkes om det. Sistnevnte forslag skyldes at det i søknader om akvakulturtillatelse kreves at det legges ved dybdedata med en oppløsning på minst 10 meter x 10 meter.

Departementet har vurdert både å videreføre dagens unntak for opptak og offentliggjøring av informasjon som skal brukes i anledning sikker navigering og å innta andre formålsbaserte og generelle unntak i loven. En fornyet sikkerhetsvurdering fra Forsvaret tilknyttet informasjon om bunnforhold vil imidlertid føre til at informasjon som er nødvendig for slike formål uansett, i hvert fall i stor grad, vil falle utenfor forbudet. Departementet mener dermed at behovet for å videreføre dagens unntak for sikker navigasjon ikke gjør seg sterkt gjeldende, og at det heller ikke er et fremtredende behov for å innta de øvrige foreslåtte formålsbaserte unntakene. Departementet mener uansett at slike formålsbaserte unntak er problematisk sett opp mot sikkerhetslovens bestemmelser. Informasjonen omfattes av forbudet fordi den kan være skadelig for rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser dersom den blir kjent for uvedkommende. Samfunnsmessige eller kommersielle forhold – altså et ønske eller behov for informasjon for optimal utnyttelse av havressursene – er dermed ikke et relevant og vektig hensyn; at informasjonen skal brukes til gode og legitime formål endrer ikke at det kan være skadelig dersom fremmede makter får tilgang til den. Departementet har dermed ikke anledning etter sikkerhetsloven til å unnlate å definere informasjon som sikkerhetsgradert og potensielt skadelig for nasjonale sikkerhetsinteresser basert på at informasjonen skal brukes til samfunnsnyttige formål.

Departementet foreslo dermed at dagens unntak ikke videreføres og det heller ikke tas inn andre generelle og formålsbaserte unntak.

Departementet mener at det vil være en bedre løsning å finne unntak basert på eksempelvis informasjonens kvalitet eller utstyret som brukes. I tillegg er det som nevnt foreslått å innføre muligheten til å avgradere informasjon for så å taushetsbelegge informasjonen. Dette vil gjøre at mer informasjon kan bli gjort tilgjengelig uten at det må innføres formålsbaserte unntak.

5.5.5 Forholdet til Statens kartverk og annet regelverk

Departementet ble gjort kjent med at forslaget kunne få betydning for Statens kartverks oppgave om å kartlegge norskekysten. Videre at forslaget kunne få betydning for vår internasjonale forpliktelse etter IMOs konvensjon SOLAS om å ha Voyage Data Recorder (VDR) om bord på skip. VDR samler inn og lagrer informasjon under skipets seilas, hvor også bunnforhold kan samles inn og lagres. Primærhensikten med systemet et at den skal kunne brukes ved forlis eller havari, men vil i prinsippet kunne utnyttes til andre formål. Det er dessuten vist til at det er en betydelig utvikling og satsning innenfor autonome fartøy, som bruker slik informasjon i sin navigasjon. Høringsinstansene ble derfor gjort kjent med forholdet og det ble bedt om høringsinnspill om dette.

I høringsnotatet ble det presisert at departementets forslag om ikke å videreføre unntaket for sikker navigering ikke er ment som en innstramming av forbudet, og vil i praksis heller ikke bli det. Informasjonen vil i stor grad falle utenfor det foreslåtte forbudet, og det er laget rom for å fastsette et forvaltningsregime som er tilpasset eventuelle lovkrav, internasjonale forpliktelser og særlige samfunnsbehov. For at forslaget ikke skulle få betydning for Statens kartverks oppgaver ble det i lovforslaget tatt inn at departementet ikke alene hadde forskriftshjemmel, men at også Kongen kunne gi tillatelse til å gjøre opptak eller bruke informasjon om bunnforhold. Videre ville departementet undersøke nærmere innholdet i kravet om VDR og tilpasse forvaltningsregimet deretter. Det ble dessuten uttalt at departementet under utarbeidelsen av forvaltningsregimet vil følge opp eventuelle utfordringer lovforslaget kan skape for teknologisk utvikling, i dialog med de berørte departementene.

5.5.6 Forskrift – forvaltning og håndheving

I utkast til lovforslag ble det lagt opp til at departementet skulle gi utfyllende bestemmelser om forbudene i forskrift. Dette kunne eksempelvis være å klargjøre hvilken informasjon om bunnforhold som rammes av forbudet, konkrete bestemmelser om unntak fra forbudet, søknad om og innvilgelse av tillatelser, overordnede saksbehandlingsregler, håndheving av forbudene og eventuelle andre administrative bestemmelser. De endelige rammene for det foreslåtte forbudet vil dermed utledes av kommende forskrifter og forvaltningsregime. Bakgrunnen for forslaget er for det første å unngå for tekniske bestemmelser i lovs form. For det andre vil regelverket bli mer dynamisk ved at den enklere vil kunne justeres i henhold til teknologisk utvikling og behovet for beskyttelse. Dersom det angis konkret hvilken informasjon som omfattes av forbudet i lov, må eventuelle endringer også vedtas av Stortinget. Det vil dermed være svært tidkrevende å gjøre slike endringer. Da det ikke er aktuelt eller mulig å gjøre graderingen av informasjonen mer omfattende etter at den er gjort tilgjengelig, vil eventuelle endringer alltid føre til at mindre informasjon er omfattet av forbudet.

Det er lagt opp til at forvaltningsregimet vil utvikles og fastsettes i samråd med de øvrige berørte departementene. Departementet vil dessuten legge opp til at forvaltningsregimet blir evaluert senest to år etter ikrafttredelse.

Statens kartverk vil forvalte deler av regelverket. Dette innebærer at saksbehandling av søknad om tilgang til informasjon i HYBAS både vil bli raskere, enklere og mer effektiv. Å gi Statens kartverk et større formelt saksbehandlingsansvar, skal etter det opplyste ikke gi negative administrative eller økonomiske konsekvenser. Tvert imot kan forslaget føre til enklere og mindre ressurskrevende saksbehandling. For brukerne vil denne ordningen medføre en enklere, mer effektiv og forutsigbar saksbehandling. Departementet vil i tillegg be Forsvaret om å utarbeide saksbehandlingsrutiner, veiledninger og andre eventuelle tiltak som er nødvendig for gi et så effektivt forvaltningsregime som mulig, og som departementet i samråd med berørte departementer finner nødvendig og hensiktsmessig.

Håndheving av forbudet er sentralt. Det er viktig at det ikke føles som en unødvendig byrde å opptre i henhold til regelverket. Videre er det viktig at det å følge lovverket ikke gir en konkurransevridende ulempe. Brudd på regelverket må avdekkes og føre til reelle konsekvenser. Departementet vil i den videre prosessen med utarbeidelse av et forskrifts- og forvaltningsregime se nærmere på hvordan det kan legges til rette for en mer effektiv håndhevelse av loven.

5.6 Høringsinstansenes syn

Samferdselsdepartementet legger til grunn at forbudet ikke rammer ordinær bruk av sensorer som gir data om bunnforhold til navigasjonsformål. Samferdselsdepartementet mener slik informasjon ikke vil kunne være skadelig for rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, og dermed er unntatt forbudet. Det bes om at det slås eksplisitt fast at så er tilfelle. Det vises også til at Kystverket er avhengig av å dele informasjon om bunnforhold i avgrensede områder med ikke-statlige aktører, som er en informasjonsdeling det legges til grunn ikke rammes av forbudet.

Fiskeridirektoratet uttaler at de ikke kan se at de innspill som har kommet fra dem og Havforskningsinstituttet i forbindelse med lovarbeidet forut for høringsrunden har blitt tatt hensyn til. Det vises til at flertallet av de etatene og direktoratene som gav innspill til departementet ønsket så god tilgang til informasjon som mulig, hvor det også ble lagt frem forslag til en graderingsmatrise som sikret dem dette. Departementet har imidlertid ikke lagt matrisen til grunn i lovarbeidet. Fiskeridirektoratet mener at forslaget i realiteten er en videreføring av dagens praksis, som ikke tar høyde for Stortingets og regjeringens ambisjon om utnyttelse av havet som ressurs. Fiskeridirektoratet uttaler at de har forståelse for departementets frykt for å miste informasjonsoverlegenhet, men viser til at «militære behov» må veies opp mot andre parters behov. Fiskeridirektoratet gjør gjeldende at kystnære farvann underlegges uakseptable begrensninger. De mener også at gradering av informasjonen har så stor betydning at den bør fastsettes i lov, ikke forskrift.

Havforskningsinstituttet synes forslaget er et skritt i riktig retning, men mener det fremdeles er utfordringer knyttet til dyp på mer enn 30 meter. Manglende tilgang til denne informasjonen vil gjøre at kommunal- og fylkeskommunal planlegging vil bli skadelidende, samtidig som det er kritisk for deres egen aktivitet å få tilgang. Havforskningsinstituttet behøver imidlertid ikke å publisere informasjonen. Det oppfordres til å innføre lignende unntak som svensk rett, hvor mindre sjømålinger faller utenfor forbudet. De mener videre at begrepet «informasjon om bunnforhold» bør brukes, men presiserer likevel at begrepet omfatter mer enn den type informasjon departementet viser til i sitt høringsnotat. Flere av disse antas ikke å være sikkerhetsmessig relevant, slik som eksempelvis bentisk flora og fauna. Av den grunn bør heller de begrep Forsvaret selv viser til, batymetri, hardhetsdata og dybdedata, brukes.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er generelt sett positiv til forslaget og mener at forslaget vil gjøre det lettere å bistå kommuner og andre samfunnsaktører. NVE har hatt utfordringer med forbudet og gradering av bunndata utenfor kyst-sperrelinje, som gjør farekartlegging og prosjektering av sikringstiltak vanskelig. Det ville være foretrukket å fastslå i lov at informasjon på dyp mindre enn 30 meter fritt kan opptas og gjøres tilgjengelig, men det vises til at dette også kan presiseres i forskrift. For øvrig er NVE enig i matrisen som de sivile instansene har utarbeidet og som ble gjengitt i høringsnotatets punkt 3.4. NVE er også positiv til at Kartverket skal få større forvaltningsansvar.

Vestlandsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune ber om lavere graderingsnivå på informasjonen.

Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal viser til at det er en fordel med og behov for tilgang til så høyoppløselig informasjon som mulig for å sikre en helhetlig planlegging og forvaltning i fylkeskommuner og kommuner. Videre mener Sogn og Fjordane fylkeskommune at det må åpnes opp for at frigitt informasjon kan oppgraderes til bedre oppløsning og kvalitet, som vil øke kvaliteten på arbeidet og kunnskap. Det vises til at fylkeskommunen bør kunne bli sikkerhetsklarert, slik at de kan håndtere sikkerhetsgradert informasjon. Sogn og Fjordane fylkeskommune mener også at det er graderingsmatrisen fra de sivile deltakerne i arbeidsgruppen som bør legges til grunn ved fastsettelsen av hvilken informasjon som skal være gradert og på hvilket graderingsnivå.

OLEX AS har presisert at det er deres kunder som foretar opptak, hvor noen deler data med andre, mens andre ikke gjør det. OLEX AS mener at det er uheldig at innholdet i forskrift ikke er kjent. Det vises til at det er viktig at det ikke lages forskrift som kriminaliserer deres kunder.

NIVA, NTNU AMOS, SINTEF Ocean AS og Akvaplan-niva har i felles høringsuttalelse vist til at det er et stort samfunnsmessig behov for tilgang til informasjon, hvor også private forskningsinstitutter og andre som ikke er underlagt sikkerhetsloven bør få tilgang. Det foreslås derfor at det kun settes begrensninger på bestemte, utvalgte områder.

Sjømat Norge viser til at det er krav om dybdedata med en oppløsning på 10 meter x 10 meter ved etableringen av lokaliteter for havbruksnæringen, og at havbruksnæringen dermed er avhengig av å få tilgang til denne informasjonen. Videre er Sjømat Norge innforstått med at det tidvis kan være konflikt mellom sikkerhetsbehov og behov som sivile samfunn har, og de er dermed positive til at det for slike tilfeller er mulighet for å søke om tillatelse til opptak av data eller frigivelse av data. Sjømat Norge foreslår også at «informasjon om bunnforhold» i den foreslåtte bestemmelsen, endres til «marine geodata».

Miljødirektoratet er positive til departementets forslag om å åpne opp for å avgradere og gjøre informasjon om bunnforhold taushetsbelagt, men savner en nærmere angivelse av hvor store områder dette er aktuelt for. Videre mener Miljødirektoratet at forbudet og forvaltningsregimet skaper utfordringer for tilgang til vesentlig kunnskap for miljøforvaltningen og andre etater og institusjoner som det samarbeides med, som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlig miljø- og ressursforvaltning i kystsonen. I tillegg er det behov for tilgang til detaljert bunndata for å ivareta deres ansvar om å stille krav til beredskap mot akutt forurensning. En stor utfordring med lovforslaget vil være at det stenger tilgang/innsyn til nødvendig informasjon for etater, institusjoner og enkeltpersoner som ikke har autorisert sikkerhetsorganisasjon. Miljødirektoratet viser også til at forbudet vil komme i konflikt med regjeringens mål om å videreføre arbeidet med et økologisk grunnkart, jf. Meld. St. 14 (2015–2016), ved at tilgang til informasjon vanskeliggjøres og at detaljert informasjon ikke kan publiseres i et åpent nettbasert økologisk grunnkart. Den nødvendige kartleggingen i dette arbeidet bør gjøres av flere enn de sikkerhetsautoriserte statlige institusjonene og helst av ikke-statlige institusjoner som er viktige aktører i arbeidet. Forbudet kan gi en uheldig virkning for miljøforvaltningen og svekke tilgang til og kvalitetssikring av kystkartleggingsdata. Forbudet kan også få betydning for Miljødirektoratet og fylkesmannens pågående arbeid med opprydding i forurenset sjøbunn.

Klima- og miljødepartementet (KLD) viser i sin høringsuttalelse til viktigheten av kunnskapsbasert miljøforvaltning og behovet for tilgang til detaljert data for å ivareta de krav som stilles i grunnloven § 112 og i miljøinformasjonsloven, og for å ivareta forventningene i regjeringen og Stortinget. Informasjon om bunnforhold er sentralt i KLDs arbeid. KLD arbeider også med et inndelings- og beskrivningssystem kalt Natur i Norge (NiN), hvor forbudet kan få betydning. I likhet med Miljødirektoratet, er KLD bekymret for at forbudet vil ramme den private instituttsektoren til fordel for statlige forskningsinstitusjoner. KLD viser også til at kulturminneforvaltningen har behov for dybdedata.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har ingen merknad til lovforslaget, men forutsetter at det videre arbeidet med å utvikle forskrifter og forvaltningsregime ikke medfører uhensiktsmessige hindringer for skipsfart, kartleggingsprogram som MAREANO og næringsvirksomhet som fiskeri, akvakultur og mineralutvinning på sjøbunnen. Videre forutsettes det at NFD involveres i arbeidet med å utvikle forvaltningsregimet.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er positiv til at departementet ønsker å begrense rekkevidden av lovforbudet, legge til rette for informasjonsdeling og forslaget om å forenkle og legge til rette for mer forutsigbar saksbehandling. NGU hevder at departementet i all hovedsak har lagt Forsvarets vurdering og behov til grunn og vist til at departementet har lagt opp til at sivile behov må underordnes Forsvarets behov. Offentlige og private aktørers behov er ikke nevnt eller drøftet i særlig grad, herunder de potensielle skadevirkninger som manglende eller utilstrekkelig tilgang på data kan medføre for samfunnet. NGU ber om at departementet revurderer graderingsmatrisen. Videre viser NGU til at det å inkludere hardhetsdata i forbudet er en skjerpelse av eksisterende forbud. NGU er bekymret for at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av loven og politiske forventninger om en vekst i marine næringer er for lite hensyntatt. Ved siden av MAREANO-prosjektet, finnes det også et nytt prosjekt om marin kartlegging i kystsonen (MAGIN), som er avhengig av god tilgang til relativt detaljert data om bunnforhold. Det uttales at høringsnotatet generelt sett ikke berører de samfunnsøkonomiske konsekvensene av den foreslåtte loven.

Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og NGU påpeker også at Sverige, som departementet særlig viser til i høringsnotatet, ikke er sammenlignbart med tanke på topografi og mulighetene for å utnytte ressursene langs kysten.

Kartverket er positive til å få et større ansvar for forvaltningen av regelverket, og at det er viktig at det utarbeides gode saksbehandlingsrutiner. Kartverket mener departementets presisering om at det er datasett som er avgradert, ikke all informasjon om et konkret område, er en innstramming av forbudet. Det er sentralt for særlig akvakulturanlegg å foreta jevnlige målinger i det samme området, noe som vil bli vanskeliggjort dersom det må søkes på nytt hver gang. Det stilles også spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget til å underlegge taushetsplikt for allerede frigitt informasjon. Kartverket mener også at det bør inntas en plikt til å innlevere innhentet informasjon til Kartverket. Kartverket mener også at begrepet «informasjon om bunnforhold» bør brukes fremfor «marine geodata». Det bør imidlertid presiseres at det er detaljert informasjon som rammes av forbudet, slik at bruk av alminnelig ekkolodd faller utenfor. Det påpekes også at tittelen til forslagets § 4 bør inneholde ordet «opptak» i tillegg til «bruk av informasjon».

Norges Fiskarlag er positiv til at departementet reviderer loven, og at informasjon på dyp grunnere enn 30 meter blir fritt tilgjengelig. Norges Fiskarlag påpeker imidlertid at informasjon om bunnforhold er svært viktig for fiskere, også på dyp som er dypere enn 30 meter. Det konstateres at departementet foreslår at opptak ved bruk av alminnelig utstyr på fiskebåt faller innenfor unntaket, og at dette er en forutsetning for framtidsrettet norsk fiskenæring. Det forutsettes i den anledning at alle ekkolodd/sonarer og kartplottere omfattes. Fiskarlaget oppfordrer også departementet til å vurdere reguleringen som finnes i andre NATO-land, hvor de ikke er kjent med at tilsvarende forbud finnes andre steder enn Norge og Sverige. Norges Fiskarlag foreslår at begrepet «marine geodata» brukes i stedet for «informasjon om bunnforhold», eventuelt begrepet «sjøbunnsdata».

NRK mener forbudet er problematisk sett opp mot ytringsfriheten og EMK artikkel 10, og savner en avveining av lovforslaget opp mot ytringsfriheten og medienes rolle i samfunnet. Dersom forbudet innføres, mener NRK at det må gjøres unntak for journalistisk virksomhet.

E-tjenesten mener at departementet ikke har gitt riktig angivelse av gjeldende rett i høringsnotatet når det hevdes at det kun er rådata som rammes av det eksisterende forbudet. De data som i dag er i HYBAS er kvalitetssikrede modelldata som etter en omfattende prosess har gått fra rådata til avledet data som rammes av sikkerhetslovens bestemmelser. Det presiseres derfor at det i etterfølgende forskrift er viktig at det tas høyde for at også avledede produkter kan ha en slik kvalitet/oppløsning at de kan være til skade for rikets selvstendighet, sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende. E-tjenesten mener også at det i fremtidig forskriftsarbeid må unngås å legge objektsikringstanker til grunn, slik enkelte sivile ønsker, ved at det kun er enkelte områder som skjermes, mens resterende er fritt tilgjengelig for opptak. Bakgrunnen for forbudet er ikke å skjerme konkrete installasjoner eller områder, men verne informasjonsoverlegenhet langs hele kysten. Et slikt regime vil dermed ikke innfri nasjonale sikkerhetsbehov. E-tjenesten gjør også gjeldende at det bør være unntaksbestemmelser hvor det også er anledning til å skjerme informasjon om bunnforhold på dybder under 30 meter dersom spesielle beskyttelsesbehov skulle oppstå.

Kystverket er meget positive til oppmykningen regelverket sammen med forskrift og forvaltningsregime vil innebære. Kystverket har videre forståelse for behovet for sikkerhetsgradering av informasjon, til tross for at Kystverket også vil ha behov for denne type informasjon. Forskrift med utfyllende bestemmelser vil dermed bli viktig.

Generaladvokaten har gitt kommentar tilknyttet muligheten til å avgradere og underlegge taushetsplikt, hvor det påpekes at sikkerhetsgradering og taushetsplikt har forskjellige begrunnelser og hensyn som skal ivaretas. Det bør fremgå direkte i lovteksten at det i utgangspunktet er Forsvaret som skal beslutte om noe skal avgraderes.

HV påpeker at kunnskap om kaiers kapasitet kan være sensitiv informasjon, da særlig NATO-kaier, som departementet bør vurdere om man vil opprettholde forbud mot opptak og bruk av.

5.7 Departementets vurderinger

Departementet vil innledningsvis presisere at lovforslaget ikke innebærer at det innføres et nytt forbud mot opptak og bruk av informasjon om bunnforhold. Forbudet gjelder allerede i dag, og var gjeldende i havneloven 10. juli 1894 § 59 og videreført i lov om forsvarshemmeligheter fra 1914.

Mange høringsinstanser er positive til forslaget om å myke opp gjeldende forbud. Enkelte høringsinstanser fra gruppen nevnt i punkt 2.3. mener imidlertid at departementet ikke har hensyntatt deres innspill i den forutgående prosessen, og at det utelukkende er Forsvarets vurderinger og behov som er lagt til grunn i lovforslaget. Departementet anerkjenner at det er en rekke samfunnsnyttige og kommersielle formål som har behov for så mye tilgang som mulig, med så god kvalitet som mulig. Departementet vil i den forbindelse vise til at forslaget innebærer en betydelig oppmykning av det helt generelt formulerte forbudet som gjelder i dag, nettopp for å forsøke å imøtekomme disse behovene i så stor grad som mulig. For det første er det lagt til grunn at det i utgangspunktet kun vil være informasjon om bunnforhold dypere enn 30 meter som vil omfattes av forbudet. For det andre er det foreslått en mulighet til å kunne avgradere informasjon, for deretter å kunne utlevere denne som taushetsbelagt informasjon.

Samtidig mener departementet at det er helt nødvendig å opprettholde et forbud mot å oppta og bruke informasjon om bunnforhold som vurderes å være av betydning for rikets selvstendighet og sikkerhet. Dersom slik informasjon kommer på avveie, vil skaden være uopprettelig. Forsvaret har som en av sine hovedoppgaver å beskytte norske interesser mot fremmede makter. Det foreslåtte forbudet, herunder graderingsmatrisen i høringsnotatet, representerer slik departementet vurderer det et minimumskrav for at Forsvaret skal kunne ivareta denne oppgaven. Videre presiseres det at lovforslaget ikke skal ivareta Forsvarets egne behov, men ivareta nasjonale sikkerhetsbehov.

Den forutgående prosessen som ledet frem til høringsnotatet, vil også være et nyttig bidrag ved utarbeidelse av et forskrifts- og forvaltningsregime tilknyttet lovbestemmelsen. Departementet vil, så langt det er sikkerhetsmessig forsvarlig, tilpasse regelverket slik at de ønsker og behov som er gjort gjeldende, blir hensyntatt og ivaretatt.

Flere høringsinstanser finner det problematisk at forbudet, sett i sammenheng med begrensninger i sikkerhetsloven, kan medføre at blant annet private, ikke-statlige forskningsinstitusjoner eller andre aktører med sentrale bidrag til samfunnsnyttig utnyttelse av informasjon om bunnforhold, ikke vil kunne gjøre opptak eller få tilgang til informasjonen. Som nevnt eksisterer forbudet allerede i dag, og departementet legger da også til grunn at disse begrensningene hensyntas i dag. Departementet vil dessuten presisere at det også for private aktører er mulig å kunne motta sikkerhetsgradert informasjon, gitt at de innfrir kravene som stilles for dette etter sikkerhetsloven. NSM vil kunne bistå med å få iverksatt nødvendige tiltak.

Hvilke metoder som eventuelt skal falle utenfor forbudet, eksempelvis opptak ved bruk av fiskeutstyr, sensorer som gir informasjon om bunnforhold til navigasjonsformål og sikker navigasjon eller kartlegging ved bruk av multistråle, vil måtte klarlegges ytterligere i den videre prosessen med utarbeidelse av et forskrifts- og forvaltningsregime. Departementet forstår det slik at utstyr brukt i fiskeleting og til sikker navigasjon ikke vil oppta eller bruke informasjon som faller innenfor angitt sikkerhetsgradering. Brukt på ordinær måte, vil opptak og bruk av informasjon gjennom slikt utstyr derfor falle utenfor forbudet. På generelt grunnlag vil imidlertid departementet presisere at den teknologiske utviklingen, og eventuelt endret bruk av metoder og verktøy, vil kunne få betydning for vurderingen av hvilke verktøy og metoder som til enhver tid faller innenfor og utenfor forbudet.

Departementet anser det nødvendig å tilpasse ordlyden i forbudet slik at informasjon gradert BEGRENSET etter sikkerhetsloven § 11 ikke anses å falle utenfor lovreguleringen, slik som redegjort for ovenfor i punkt 4.8.

Departementet er enig i E-tjenestens innspill om at også avledede produkter, og ikke bare rådata, etter forholdene vil kunne falle inn under forbudet. Det avgjørende er om informasjonen er av en slik kvalitet at det i noen grad vil kunne medføre skadefølger for rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Videre er departementet enig med E-tjenesten og HV om at det tidvis også kan være behov for å skjerme informasjon av bunnforhold på 30 meters dyp og grunnere, særlig dersom det er militære installasjoner på bunnen eller ved NATO-kaier hvor det også av hensyn til våre allierte kan være behov for å innføre sikkerhetstiltak. Dette vil i så tilfelle løses i eller i medhold av forskrift.

Flere høringsinstanser har vist til at forbudet vil kunne oppfattes som å være i strid med/sette begrensninger på regjeringens uttalte mål om økt bruk av og satsing på havressursene. En underliggende forutsetning er imidlertid at tiltak som iverksettes ikke skal gå på bekostning av rikets sikkerhet og at de også er i henhold til norsk lov. Forholdet til havbruksnæringen vil kunne adresseres ytterligere i forskriftsarbeidet og forvaltningsregimet.

Kartverket har i sin høringsuttalelse hevdet at høringsutkastets presisering om at det er det konkrete datasett som er avgradert, ikke all informasjon om området, er en innstramming av forbudet. Departementet er ikke enig i dette. Det klare utgangspunktet er at det er de konkrete datasettene som kan anses som frigitt, ikke områdene i seg selv. I motsatt fall vil dette innebære at det i all fremtid kan gjennomføres opptak og bruke informasjon uavhengig av kvaliteten, også til tross for at kvaliteten det i utgangspunktet er søkt om tilgang til er av lavere kvalitet. Dette kan også resultere i at Forsvaret må være mer tilbakeholden med å avgradere informasjon av en viss kvalitet. Departementet utelukker imidlertid ikke at det ved søknad om tilgang med påfølgende avgradering kan gjøres unntak hvor det likevel aksepteres at all nåværende og fremtidig informasjon kan anses som avgradert/ugradert. Dette gjelder særlig for mindre områder og for informasjon som underlegges taushetsplikt.

Departementet har også mottatt ulike innspill tilknyttet forslaget om å kunne avgradere og underlegge informasjon taushetsplikt. Forslaget er rettet mot informasjon som allerede er innhentet og lagret i HYBAS. Hvilken informasjon som vil kunne avgraderes og underlegges taushetsplikt, vil måtte bero på en konkret vurdering ut i fra blant annet områdets omfang og dyp, kvalitet og oppløsning, og hvor området faktisk er. Det er ikke mulig å angi på forhånd hvilke områder dette er aktuelt for, slik noen høringsinstanser ønsker. Departementet er også oppmerksom på at taushetsplikt og gradering av informasjon er tuftet på ulike hensyn og regler. Departementet anser imidlertid at et slikt tiltak vil være egnet til å gi bedre tilgang til informasjon. Dette gjelder for de tilfeller hvor Forsvaret etter en konkret vurdering anser at informasjonen er av sikkerhetsmessig betydning, men at ovennevnte vurderingsmomenter, sammenholdt med muligheten for å underlegge informasjonen taushetsplikt, gir tilstrekkelig beskyttelse. Det presiseres at lovforslaget gir egen hjemmel til å fastsette taushetsplikt og at dette ikke er en henvisning til sikkerhetsloven § 12.

Departementet etterspurte i høringsnotatet innspill på om et annet begrep enn «informasjon om bunnforhold» burde brukes, eksempelvis «marine geodata». Høringsinstansene synes å være delt i spørsmålet, uten klar overvekt til fordel for et av begrepene. Det er også foreslått at begrepet «sjøbunndata» kan brukes, eller at man faktisk bruker begrepene «batymetri og hardhetsdata». Etter en nærmere vurdering, er departementet av den oppfatning at begrepet «informasjon om bunnforhold» bør beholdes. Avgjørende for departementets syn er at dette begrepet språklig sett gir en god, lettfattelig og dekkende beskrivelse av hva forbudet tar sikte på å regulere. En nærmere bekrivelse av innholdet i begrepet er gitt i de særlige merknadene til lovforslagets § 4, og kan bli ytterligere utdypet i forskrift.

For at spørsmålet om kompetanse til å fastsette føringer for Statens kartverk ikke skulle komme på spissen og for at forslaget ikke skulle få betydning for Statens kartverks tildelte oppgaver, foreslo departementet i høringsutkastet at det eksplisitt skulle fremgå at Kongen kunne fastsette forskrifter og gi tillatelser, jf. punkt 5.5.5. ovenfor. Kongen vil imidlertid alltid kunne fastsette forskrifter og gi eventuell unntak eller tillatelser. Etter nærmere vurdering, har departementet dermed ikke funnet det nødvendig eller hensiktsmessig å fastsette særskilt at Kongen har slik kompetanse.

Kartverket har i sin høringsuttalelse foreslått en innleveringsplikt i lovforslaget. Etter departementets vurdering vil en generell innleveringsplikt kunne falle utenfor den foreslåtte lovens formål og virkeområde. En slik plikt vil eventuelt trolig måtte hjemles i annet regelverk, og bør dessuten undergis en grundig vurdering av hvilke konsekvenser plikten vil få for berørte aktører. En innleveringsplikt kan imidlertid ha betydning for håndheving av forbudet. Forholdet vil vurderes nærmere i arbeidet med å fastsette forskrift.

Til toppen
Til dokumentets forside