Prop. 117 L (2015–2016)

Endringer i domstolloven og straffeprosessloven (forhåndsinnkalling til forkynnelse av dom i straffesaker)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

6.1 Til domstolloven

Til § 159 a nytt fjerde ledd

Bestemmelsen fastslår at forkynnelse som hovedregel skal skje til tid og sted som fastsatt i forhåndsinnkalling etter § 159 b. Dersom retten i fraværssaker først beslutter å fremme hoved- eller ankeforhandling, vil antakelig saken ligge slik an at det sjelden vil være betenkelig å la ankefristen løpe med utgangspunkt i tidspunktet angitt i forhåndsinnkallingen, jf. drøftelsen over i punkt 4.5.

Det skal på den annen side ikke etableres en ordning hvor påtalemyndigheten kan binde retten til å avsi dom på et bestemt tidspunkt. Bestemmelsen åpner derfor for at retten kan fastsette et annet tidspunkt for forkynnelse av dommen, dersom den kommer til at det er forhold i saken som tilsier at dommen ikke kan avsies innen det avsatte tidsrom eller at ankefristen ikke bør løpe uten faktisk forkynnelse av dommen. Det kan for eksempel være at retten av ulike grunner ikke rekker å bli ferdig med dommen i tide, eller vurderer å fastsette en vesentlig strengere straff enn siktede hadde grunn til å forvente. En slik sikkerhetsventil vil også fungere som en rettssikkerhetsgaranti. Retten kan derfor som unntak bestemme et annet tidspunkt, eller beslutte postforkynnelse eller stevnevitneforkynnelse etter domstolloven § 159 a. Ankefristen vil i så fall ikke begynne å løpe før dommen faktisk er forkynt for siktede.

Spørsmålet kommer ikke på spissen dersom siktede møter til domstolsbehandlingen. I slike tilfeller vil retten naturligvis stå fritt til å fastsette når og hvordan dommen skal forkynnes, jf. straffeprosessloven § 42, jf. domstolloven § 159 a første ledd. Hvis retten legger tid og sted som fastsatt i forhåndsinnkallingen til grunn, må den gjenta dette overfor siktede, sammen med hvordan dommen vil bli forkynt, i tråd med hovedregelen i straffeprosessloven § 42 annet ledd første punktum.

Siden påtalemyndigheten bare er gitt kompetanse til å forhåndsfastsette tid og sted for forkynnelse av dom, må retten også i fraværssakene beslutte hvordan dommen skal forkynnes, jf. straffeprosessloven § 42 første ledd, jf. domstolloven § 159 a første ledd. Siden siktede ikke er til stede i rettsmøtet når saken tas opp til doms får ikke straffeprosessloven § 42 annet ledd anvendelse. Hvis retten legger forhåndsfastsatt tid og sted for forkynnelse av dom fra påtalemyndigheten til grunn følger imidlertid rettskraftsvirkningen av dommen av regelen i domstolloven § 159 b, jf. straffeprosessloven § 310 annet ledd, annet punktum.

Ved at retten skal foreta en selvstendig prøving av om forhåndsinnkallingen skal legges til grunn før saken tas opp til doms, riktignok med en presumsjon for dette når hoved- eller ankeforhandling først er besluttet fremmet, er det ikke behov for at selve beslutningen om forhåndsinnkalling skal kunne angripes med rettsmidler eller overprøves av retten. I utgangspunktet vil innkallingen medføre at ankefristen løper etter straffeprosessloven § 310 annet ledd, hvis ikke retten bestemmer noe annet før saken tas opp til doms.

Til § 159 b

Bestemmelsen er ny og gir kompetanse til å fastsette tid og sted for forkynnelse av dom forut for domstolsbehandlingen. Bestemmelsen angir de vilkårene som må være oppfylt for at ankefristen skal begynne å løpe selv om siktede verken møter til domstolsbehandlingen eller forkynnelsen av dommen, jf. forslaget til straffeprosessloven § 310 annet ledd annet punktum.

Første ledd gir påtalemyndigheten kompetanse til å forhåndsfastsette tid og sted for forkynnelse av dom i saker hvor påtalemyndigheten antar at det vil være behov det. Slik forhåndsinnkalling vil særlig være aktuelt i saker med unndragelsesfare, men også andre saker er omfattet av bestemmelsen. Det kan for eksempel være hensiktsmessig med forhåndsinnkalling der et lokalt samarbeid mellom domstolen og påtalemyndigheten kan lede til en mer effektiv straffesaksbehandling.

Henvisningen til reglene i domstolloven § 159 a annet og tredje ledd begrenser påtalemyndighetens kompetanse til disse tilfellene, slik at det ikke kan forhåndsbestemmes tid og sted for postforkynnelse eller stevnevitneforkynnelse. Fremgangsmåten for forkynnelse av dommen følger fortsatt av domstolloven § 159 a annet og tredje ledd. Fremgangsmåten for forkynnelsen av forhåndsinnkallingen følger derimot av paragrafen her.

Påtalemyndigheten gis videre bare kompetanse til på forhånd å fastsette tid og sted for forkynnelse av dom. Det er naturlig at retten fortsatt skal beslutte forkynnelsesformen. Etter straffeprosessloven § 43 beslutter retten om dommen skal avsies ved opplesning (annet ledd) eller ved underskrivning (tredje ledd), og etter domstolloven § 159 a første ledd skal retten sørge for at dommen blir forkynt. Skal dommen avsies ved opplesning kan retten fortsatt etter domstolloven § 159 a annet ledd beslutte at forkynnelsen skal skje samtidig med domsavsigelsen (domsforkynnelse), og skal dommen avsies ved underskrivning kan retten etter domstolloven § 159 a tredje ledd beslutte fremmøteforkynnelse.

Påtalemyndighetens forhåndsinnkalling binder ikke retten endelig til tid og sted for forkynnelse av dom, jf. kommentaren til § 159 a nytt fjerde ledd over. Hvis siktede møter skal retten enten bekrefte forhåndsinnkallingen eller beslutte et annet tidspunkt eller sted. Hvis siktede ikke møter skal det forhåndsfastsatte tidspunktet og stedet som hovedregel legges til grunn. Retten kan likevel unntaksvis bestemme et annet tidspunkt eller sted, eller beslutte postforkynnelse eller stevnevitneforkynnelse. Ankefristen vil i så fall ikke begynne å løpe før dommen faktisk er forkynt for siktede.

Annet ledd omhandler hovedforhandlinger. Forhåndsinnkalling til forkynnelse av dom skal etter annet ledd, første punktum forkynnes sammen med tiltalebeslutningen og bevisoppgaven. Formålet er å gi siktede oversikt over hva saken gjelder og hvilke bevis som skal føres i hovedforhandlingen. Det er tilstrekkelig at det benyttes en kopi av en tidligere forkynt tiltalebeslutning etter straffeprosessloven § 263. Det er således ikke et vilkår at forkynnelsen etter straffeprosessloven § 263 skal skje samtidig. Er tiltalebeslutningen ikke tidligere forkynt vil siktede etter nevnte bestemmelse også få underretningen om hvem som er forsvarer samtidig med innkallingen til forkynnelse av dommen. Det vil imidlertid i utgangspunktet ikke bli oppnevnt offentlig forsvarer i mange av sakene, noe som typisk vil gjelde der forelegg trer i stedet for tiltalebeslutning og saker etter vegtrafikkloven, jf. straffeprosessloven § 96 annet ledd.

Innkalling til hovedforhandling skal etter annet ledd annet punktum forkynnes samtidig. Det er retten som berammer hovedforhandling. Retten stiller allerede i dag flere steder forhåndsavsatte tidspunkter for hovedforhandling til disposisjon for påtalemyndigheten. På den måten kan påtalemyndigheten sørge for forkynnelse av innkalling til hovedforhandling før en siktet løslates. En slik løsning legger også til rette for at påtalemyndigheten kan ha en dialog med siktede om hvilke tidspunkt som passer best, noe som kan øke muligheten for at siktede møter.

Påtalemyndigheten må i disse tilfellene foreta en konkret vurdering av hvilket tidspunkt som er best egnet for hovedforhandling, sett i lys av at det også skal fastsettes tidspunkt for forkynnelse av dom. Det må være relativt kort tid til både hovedforhandlingen og forkynnelsen av dommen hvis virkningen skal være at dommen kan bli rettskraftig selv om siktede verken møter til hovedforhandlingen eller forkynnelsen av dommen. Det vises til redegjørelsen i punkt 4.5 om tidsaspektet og de øvrige forutsetninger som må være tilstede for at ordningen skal kunne benyttes. Det antas imidlertid at retten i de fleste sakene vil oversende en innkalling til hovedforhandlingen for en bestemt siktet med et avsatt tidspunkt på vanlig måte. Påtalemyndigheten må i så fall med dette utgangspunktet foreta en konkret vurdering av om saken også er egnet for forhåndsinnkalling til forkynnelse av dom.

Saken må domstolsbehandles på det tidspunktet som er fastsatt i stevningen for at man skal oppnå den tilsiktede virkningen. Retten vil fortsatt kunne omberamme en sak der det er benyttet forhåndsinnkalling til forkynnelse av dom, men da må innkallingen til hovedforhandlingen og forkynnelse av dommen forkynnes på nytt etter reglene i § 159 b, for at ankefristen skal løpe ved uteblivelse.

Tredje ledd omhandler ankeforhandlinger. Forhåndsinnkalling til forkynnelse av dom i ankesaken skal forkynnes sammen med tiltalebeslutningen, bevisoppgave, tidligere instansers dommer og påtalemyndighetens eventuelle anke eller motanke. Det vil gi siktede samlet oversikt over hva saken gjelder, om det er hele eller bare deler av dommen som angripes, hvilke feil påtalemyndigheten grunner anken på, hvilke bevis som er tenkt ført i ankeforhandlingen og den endringen som påtalemyndigheten vil ha.

Forhåndsinnkallingen til forkynnelse av dommen skal forkynnes samtidig med innkallingen til ankeforhandling. Det vises til merknaden til annet ledd som gjelder tilsvarende for ankeforhandling i de tilfeller siktede skal innkalles. Siktede vil imidlertid ikke bli innkalt i alle saker hvor ankeforhandling fremmes, jf. straffeprosessloven kapittel 23 og redegjørelsen ovenfor under punkt 4.1 om gjeldende rett. Det skal likevel være mulig å forhåndsinnkalle siktede til forkynnelse av dom med den følge at ankefristen begynner å løpe selv om siktede ikke møter. Det legges i så fall til grunn at forhåndsinnkallingen skjer etter at saken er besluttet fremmet for ankebehandling. I disse sakene er siktedes tilstedeværelse i ankeforhandlingen i utgangspunktet ikke funnet nødvendig. Det anses derfor kurant at disse sakene omfattes av ordningen, som også ellers er rettet inn mot fraværssaker.

Etter fjerde ledd kan forkynnelse av forhåndsinnkalling etter annet og tredje ledd skje sammen med forelegg som trer i stedet for tiltalebeslutning, jf. straffeprosessloven § 268. I disse sakene må det ved fastsettelsen av tidspunkt for domstolsbehandling og forkynnelse av dom påses at det ikke legges unødig press på siktede til å vedta forelegget, selv om det nødvendigvis må gis informasjon om at domstolsbehandling – og dermed forkynnelse av dom – faller bort dersom forelegget vedtas. Det kan settes av tilstrekkelig tid frem til domstolsbehandlingen til at rettens avsatte ressurser kan omdisponeres dersom forelegget likevel vedtas.

Femte ledd fastslår at forhåndsinnkallingen og øvrige dokumenter skal forkynnes for siktede personlig. Siktede skal gis de opplysninger som fremgår av bestemmelsen. For øvrig skal innkallingen forkynnes etter reglene for stevnevitneforkynnelse så langt de passer. Det betyr blant annet at reglene i domstolloven §§ 168-171 (forkynning for andre enn siktede) ikke får anvendelse, mens reglene for forkynnelse for en motvillig siktet etter domstolloven § 174 annet ledd får anvendelse. Det skal fremgå av bevitnelsen etter domstolloven § 177 at opplysningene, herunder om konsekvensene av å utebli fra domstolsbehandling og forkynnelse av dom, er gitt. I fraværssaker vil retten, i tilfeller hvor innkallingen til hovedforhandlingen og forkynnelsen av dom har skjedd ved stevnevitne, bli forelagt bevitnelsen. Det antas at forkynnelse av forhåndsinnkalling normalt vil forestås av en polititjenestemann mens siktede sitter pågrepet, selv om reglene for stevnevitneforkynnelse får anvendelse.

Vilkåret om at siktede skal gjøres kjent med at han plikter å møte etter innkalling til domstolsbehandling og forkynnelse av dom, og kan pågripes om han ikke møter, relaterer seg til bestemmelsen i straffeprosessloven § 42 annet ledd, jf. også forslaget til endring av straffeprosessloven § 88. Siktede skal i tillegg opplyses om regelen i straffeprosessloven § 310 annet ledd annet punktum om at ankefristen begynner å løpe fra det varslede forkynnelsestidspunktet selv om siktede ikke møter.

6.2 Til straffeprosessloven

Til § 88

Endringen gir bestemmelsen tilsvarende anvendelse når siktede uteblir fra forkynnelse av dom på tidspunkt som er forhåndsfastsatt av påtalemyndigheten etter domstolloven § 159 b. Det innebærer at retten kan beslutte pågripelse av en siktet som ikke møter. Ved uteblivelse fra fremmøteforkynnelse kan beslutningen også treffes av påtalemyndigheten.

Til § 310

Endringen gjør at regelen om at ankefristen løper fra det fastsatte forkynnelsestidspunktet selv om siktede ikke møter også får anvendelse når siktede av påtalemyndigheten er forhåndsinnkalt til forkynnelse av dom.