Prop. 118 S (2014-2015)

Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet (Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – eiendommer og gruvedrift)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) driver kullgruvevirksomhet på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Om lag 95 pst. av produksjonen eksporteres. Gruvevirksomheten foregår i Svea og Lunckefjell, som er lokalisert 50 km syd for Longyearbyen. I tillegg har SNSG noe produksjon i Gruve 7 ved Longyearbyen. Om lag 35 pst. av kullet fra Gruve 7 leveres til det lokale energiverket. SNSK arbeider også med å utvikle selskapets eiendommer på Svalbard og utnytte kompetansen som ligger i konsernet. Konsernet har i dag om lag 270 ansatte. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Selskapet har et ressursgrunnlag som gir muligheter til kulldrift på Svalbard i lang tid. SNSK-konsernet eier betydelige grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard.

I Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, fremgår det at målet med statens eierskap i SNSK er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier 99,94 pst. av aksjene i SNSK. Øvrige aksjer eies av private.

Som følge av en betydelig reduksjon i kullprisen de siste årene kombinert med store urealiserte tap på valutasikringsavtaler, har SNSG kommet i en svært krevende situasjon. Samtidig er markedsutsiktene for kull dårlige. Selskapet kan ikke drives videre uten å tilføres likviditet. Styret i SNSK la på denne bakgrunnen frem et forslag til en tiltaksplan for departementet 16.1.2015. I tiltaksplanen ble departementet som eier anmodet om å gi lån til konsernet på 450 mill. kroner, inkludert 50 mill. kroner til utvikling av ny virksomhet.

Departementet legger med dette frem forslag om å styrke likviditeten i SNSG med 500 mill. kroner. Det foreslås at 295 mill. kroner tilføres gjennom at staten kjøper grunneiendommer og infrastruktur som i dag eies av SNSK-konsernet, og at 205 mill. kroner tilføres ved at det bevilges et ansvarlig lån fra staten til SNSK. Alle midlene stilles til disposisjon for drift i SNSG.

SNSK gis som en del av forslaget anledning til, på visse vilkår, å forvalte grunneiendommer og infrastruktur som staten kjøper fra selskapet. Lånet fra staten til SNSK vil bli gitt til markedsvilkår, og slik at SNSKs betjening av lånet tilsvarer, og avhenger av, SNSGs renter og avdrag til SNSK.

Forslaget innebærer at staten får direkte eierskap til grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard som i dag eies av SNSK-konsernet, samtidig som det legges til rette for videre drift i SNSG.

Likviditetstilførselen legger i første omgang grunnlaget for kullvirksomhet i et begrenset omfang i 2015 og 2016, men med mulighet for drift ut over 2016. Sistnevnte vil bl.a. avhenge av hvorvidt markedsforholdene utvikler seg positivt, hvorvidt selskapet lykkes med kostnadsreduksjoner og ny finansiering. Dersom markedsforholdene ikke bedrer seg, er det stor risiko for at kullvirksomheten i SNSG innen utgangen av 2016 må avvikles.

Dersom Stortinget slutter seg til forslaget, vil departementet inngå avtale med SNSK, SNSG og selskapets bankforbindelse DNB om vilkårene for tilførsel av totalt 500 mill. kroner fra SNSK til SNSG.

Fremtidsutsiktene for kullvirksomhet på Svalbard er usikre. Regjeringen vil vurdere hvordan staten kan bidra til omstilling for svalbardssamfunnet, og vil komme tilbake til dette bl.a. i en egen stortingsmelding om Svalbard.

Det er departementets vurdering at det er hensiktsmessig for staten å innløse øvrige aksjeeiere i SNSK, som eier 0,06 pst. av aksjene. Dette kan gi staten som eier mer fleksibilitet ved håndtering av den videre utviklingen av SNSK-konsernet. Departementet foreslår derfor at Stortinget gir fullmakt til å utløse minoritetsaksjonærene ved å fremsette et tilbud om innløsning i tråd med aksjerettslige prinsipper.