Prop. 12 S (2016–2017)

Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Til innholdsfortegnelse

1 Definisjoner, omfang, risikofaktorer og konsekvenser

Opptrappingsplanen bygger på oppdatert kunnskap om hva vold er, hvem som utfører og rammes av vold og i hvilket omfang, i tillegg til voldens konsekvenser. Samtidig er det viktig å presisere at det fremdeles mangler kunnskap om vold. En ambisjon i planen er å få frem ny kunnskap om vold og overgrep (se spesielt kapittel 4).

Vedlegget redegjør for definisjoner av vold og avgrensning av begrepet i opptrappingsplanen, voldens omfang, risikofaktorer og konsekvenser.1

1.1 Hva er vold?

1.1.1 WHOs voldsbegrep

Den kanskje mest overordnede definisjonen av vold er definisjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO):

«[Vold er] tilsiktet bruk av fysisk kraft eller makt, faktisk eller ved hjelp av trusler, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller mot en gruppe eller et samfunn, som enten resulterer i eller har stor sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykologisk skade, feilutvikling eller deprivasjon».2

Denne definisjonen inkluderer ulike former for mellommenneskelig vold – et begrep som inkluderer både vold mellom personer som ikke kjenner hverandre, for eksempel et overfall på gaten, samt vold i nære relasjoner. Definisjonen dekker flere typer handlinger, både fysiske handlinger, trusler og manglende omsorg.3 I tillegg nevenes en rekke konsekvenser av handlingene: fysisk skade og død, i tillegg til psykisk skade og deprivasjon. I opptrappingsplanen legges WHOs voldsbegrep til grunn, innsnevret til vold i nære relasjoner, i tillegg til vold mot barn, enten begått av familiemedlemmer, bekjente, eller fremmede gjerningspersoner. Planen har således en ytre avgrensning og omfatter ikke alle former for vold, og eksempelvis ikke kollektiv vold (slik som krigføring) og selvpåført vold (selvmord, selvskading, o.l.).

Som illustrert i figur 1.1, har WHO også laget en overordnet voldsmodell der det skilles mellom ulike relasjoner volden kan begås i (partnervold, vold mot barn, vold mot eldre), og ulike voldshandlinger – fysiske, seksuelle, psykologiske, i tillegg til omsorgssvikt. Nedenfor går vi nærmere inn på ulike voldsrelasjoner som opptrappingsplanen adresserer – nærmere bestemt vold i nære relasjoner, vold mot barn og vold mot eldre. I tillegg redegjøres det for ulike voldshandlinger.

1.1.2 Vold i nære relasjoner, vold mot barn og vold mot eldre

Vold i nære relasjoner

Figur 1.1 WHOs voldsmodell

Figur 1.1 WHOs voldsmodell

Boks 1.1 Straffelovens definisjon av mishandling i nære relasjoner

§ 282. Mishandling i nære relasjoner

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler

  • a) sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,

  • b) sin nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,

  • c) sin slektning i rett oppstigende linje,

  • d) noen i sin hustand, eller

  • e) noen i sin omsorg.

§ 283. Grov mishandling i nære relasjoner

Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig

  • a) dens varighet,

  • b) om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller

  • c) om den er begått mot en forsvarsløs person.

En vanlig måte å skille ulike voldstyper fra hverandre er å skille på vold begått i ulike typer relasjoner. Vold i nære relasjoner defineres gjerne som vold mot nåværende eller tidligere partner, i likekjønnede og ulikekjønnede parforhold, og uavhengig av etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Samlivspartnere inkluderer i denne sammenhengen ikke bare gifte eller samboende, men også kjærester. Det gjelder også vold mot søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt vold mot adoptiv-, foster- og steforhold. Kategorien kan også omfatte vold i langvarige omsorgs- og pleierelasjoner og nære vennskapsbånd.4 Se for øvrig hvordan den nye norske straffeloven, som trådte i kraft 1. oktober 2015, definerer mishandling i nære relasjoner, i boks 1.1.

Vold mot barn og unge

Det er i opptrappingsplanen et sterkt fokus på vold mot barn. Barn blir i denne sammenheng forstått som individer fra fødsel til fylte 18 år, i henhold til norsk lovgivning og FNs barnekonvensjon.5 Alle former for fysisk eller psykisk mishandling, seksuelt misbruk eller omsorgssvikt som fører til faktisk eller potensiell skade på barns helse, overlevelse, utvikling eller verdighet, benevnes av WHO under begrepet barnemishandling.6

Vold mot foreldre og vold mot eldre

Vold mellom foreldre og barn kan også gå andre veien. Voksne barn kan utsette sine foreldre for vold. Dette kan være eldre, og ofte pleietrengende, foreldre.7 Det kan også være voksne barn som utsetter relativt unge foreldre for vold og trusler. Også barnebarn eller andre nærstående kan utsette eldre slektninger for vold. Eldre kan også utsettes for vold av ansatte på pleieinstitusjoner (se kapittel 5 i opptrappingsplanen).

Vold mot eldre kan ses på som enkelthandlinger eller gjentatte handlinger som skjer i en relasjon der det er etablert en forventning eller tillit, som fører til skade, uro eller ubehag hos en eldre person.8 Vold mot eldre kan både innebære aktive handlinger eller fravær av handling, som å ikke gi tilstrekkelig omsorg. Det kan være snakk om bevisste handlinger, men også mer uaktsom neglisjering av behov. Eldrevold kan inkludere ulike former for voldshandlinger (som nærmere beskrevet nedenfor), dvs. fysiske, psykiske, seksuelle og omsorgssvikt.

1.1.3 Former for voldshandlinger

Det finnes ulike former for voldshandlinger. WHOs definisjon lister opp fire hovedgrupper av vold: fysisk, seksuell og psykisk vold, samt omsorgssvikt. Nedenfor gjennomgås WHOs hovedgrupper for vold.

Fysisk vold

Fysisk vold er «… enhver form for fysisk makt som gjennom at den smerter, skader, skremmer og krenker, påvirker et annet menneske til å slutte å gjøre noe det vil eller gjøre noe mot sin vilje.»9

Fysisk vold betegner altså enhver fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Eksempler på slik vold kan være slag med flat hånd, knyttet neve eller gjenstand, fastholding, lugging, klyping, dytting, risting, sparking, bruk av våpen, brenning/skålding, kvelertak, forgiftning eller angrep med ulike gjenstander.

Et debattert aspekt internasjonalt når man definerer fysisk vold mot barn, er situasjoner hvor fysisk makt blir brukt i oppdragerøyemed, såkalt fysisk avstraffelse. Dette er «en hvilken som helst type straff der fysisk makt brukes og har som hensikt å påføre noen form for smerte eller ubehag, uansett hvor mildt».10 I Norge er bruk av fysisk avstraffelse som en del av barneoppdragelsen forbudt, og er derfor inkludert i en definisjon av vold mot barn.11 Andre land, som for eksempel USA, har ikke like strengt lovverk når det gjelder dette og vil derfor ekskludere fysisk avstraffelse fra offisielle definisjoner av fysisk vold mot barn.12

Seksuell vold

En annen voldstype som adresseres i opptrappingsplanen, er seksuell vold. Med seksuell vold menes:

«Alle handlinger rettet inn mot en annen persons seksualitet, som gjennom at de smerter, skader, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil».13

Begrepet seksuell vold har gjerne blitt definert forskjellig både blant forskere og klinikere, men betegnelsen seksuelle overgrep er «et overordnet begrep som dekker alle former for seksuelle krenkelser».14 Dette inkluder fullbyrdet voldtekt, herunder vaginalt, oralt eller analt samleie, men også andre seksuelle handlinger som for eksempel beføling av kjønnsorganer og bryster.15

All seksuell omgang mellom barn og voksne regnes som overgrep, selv om tvang ikke var involvert.16 Dette inkluderer også seksuelt krenkende eller upassende atferd, som for eksempel blotting, verbale seksuelle antydninger eller det å oppfordre et barn til seksualisert atferd.17

Aakvaag et al. understreker også at seksuelle overgrep kan skje mellom jevnaldrende barn, eller begås av barn som er yngre enn offeret, dersom den seksuelle omgangen påtvinges barnet.18 En norsk undersøkelse fant at omtrent halvparten av voldtektene kvinner hadde opplevd før fylte 18 år, var begått av venner, kjærester eller andre barn de kjente.19

Psykisk vold

En tredje voldstype, som det kan være vanskeligere å få øye på, men som like fullt er alvorlig, er psykisk vold. Psykisk vold kan defineres som:

«Alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysiske i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel.»20

Psykisk vold kan deles inn i følgende undergrupper: direkte trussel om vold dersom den som utsettes ikke retter seg etter voldsutøverens ønsker, indirekte trussel som formidler voldelige konsekvenser, ydmykende atferd der en person krenkes psykisk, kontroll over andres liv med bruk av makt eller trussel, utagerende sjalusi for å skremme eller kontrollere andre, indirekte eller direkte isolering for å innskrenke en persons handlingsrom eller livsrom og emosjonell vold for å gjøre at en person føler seg mindre betydningsfull.21 Psykisk vold kan også inkludere kontrollerende atferd som å kontrollere partnerens økonomi eller pengebruk, tilgang til penger eller andre verdier.22

Når psykisk vold rammer barn har det ofte å gjøre med «at en voksen person systematisk og over lengre tid behandler barnet på en bevisst nedverdigende måte gjennom atferd eller omtale og/eller forårsaker annen følelsesmessig lidelse for barnet».23 Dette inkluderer handlinger som får barnet til å føle seg uønsket, verdiløst eller utilstrekkelig, eksempelvis å ydmyke, terrorisere, isolere eller nedverdige barnet.24

Noen forskere vil også definere det å være vitne til vold i hjemmet som psykisk vold mot barn.25 Å oppleve foreldres vold mot hverandre, eller mot andre barn i familien, vil oppleves som veldig skremmende og truende for barn. Fordi barn opplever denne volden (ser og hører den, merker konsekvensene av den, blir redd, skremt og truet av den, og aktivt foretar seg ting for å unngå eller avhjelpe situasjonen), er det ikke er riktig å si at de er passive vitner til volden, men også er selvstendige ofre for volden.26

Omsorgssvikt

Også omsorgssvikt inngår i WHOs overordnede voldsdefinisjon. Når man regner omsorgssvikt som vold, så er det fordi at barn eller andre pleietrengende er i en situasjon der de er helt avhengig av andre for å leve.27 Dette innebærer at også fravær av handling (dvs. fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt) inngår i WHOs voldsbegrep.28

Omsorgssvikt betegner en tilstand der grunnleggende behov ikke blir møtt, og brukes oftest om barn og pleietrengende voksne, som er helt avhengig av foreldre eller andre omsorgspersoner for å overleve, vokse og/eller trives. Omsorgssvikt kan være både fysisk og psykisk. Fysisk omsorgssvikt dreier seg om at foresatt eller omsorgsgiver ikke garanterer for de fysiske behovene et barn har som for eksempel knyttet til mat, helse, klær, hygiene eller søvn.29 Psykisk eller emosjonell omsorgssvikt dreier seg om at et barn ikke får den psykiske omsorgen det har behov for, eksempelvis kjærlighet, oppmerksomhet og stimulering.30 De samme begrepene kan brukes i relasjoner som for eksempel mellom pleietrengende eldre og deres voksne barn, barnebarn eller andre nære slektninger. Omsorgssvikt mot eldre betegnes som vedvarende neglisjering av behov for hjelp til nødvendige daglige aktiviteter, og kan forekomme både i og utenfor institusjoner.31

Andre former for vold

Det finnes også andre former for vold som ikke fremgår direkte av WHOs overordnede voldsmodell.

Digital vold

Som vektlagt i opptrappingsplanen (bl.a. kap 3 og kap 6), har mye av volden en digital dimensjon. Dette kan gjelde enten voldshandlingen er fysisk, psykisk eller seksuell (jf. WHOs voldstyper diskutert ovenfor).

Nettovergrep og digital vold kan blant annet handle om:

  • trakasserende og stygge meldinger postet på nett

  • trusler eller tvang via meldinger om spredning av bilder og filmer

  • overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier

  • å bli eksponert for et seksualisert språk eller å få tilsendt bilder og filmer med et seksualisert eller voldelig innhold

  • å bli presset til å gjøre seksuelle handlinger foran et webkamera, som posering, stripping, beføling og samleielignende handlinger

  • bytte og salg av seksuelle tjenester.32

Materiell vold

Begrepet materiell vold betegner en egen form for fysisk vold som rettes mot materielle ting og ikke en annens kropp. Denne formen for vold kan opptre med annen fysisk vold eller i forbindelse med ulike typer psykisk vold. Ved materiell vold kan den som utøver slå, sparke, kaste, ødelegge eller knuse for eksempel inventar, klær eller gjenstander, ofte ting som den voldsutsatte er spesielt glad i. Denne voldsformen kan virke særlig skremmende dersom den som bruker materiell vold også tidligere har brukt fysisk vold. Det å ødelegge gjenstander den andre har et forhold til kan virke spesielt skremmende gjennom det symbolske i en slik handling.33

Mobbing

Opptrappingsplanen adresserer også mobbing (se kapittel 3). Mobbing kan defineres som «fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen».34 Mobbing kan innebære ulike former for vold: psykisk eller fysisk vold, seksuell trakassering, eller en kombinasjon av disse35, i tillegg til andre handlinger. Det er dermed et klart overlapp mellom voldsbegrepet og mobbebegrepet.

Digital mobbing

Digital mobbing er en variant av mobbing, som har visse særtrekk utover tradisjonell, ansikt-til-ansikt mobbing.36 Noen ganger er den digitale mobbingen blandet sammen med ansikt-til-ansikt-mobbing, mens andre ganger vil den hovedsakelig foregå på sosiale medier. Digital mobbing kan skje på mange arenaer, for eksempel gjennom telefonsamtaler eller SMS, e-post, chattetjenester eller egne nettsider som er opprettet med den hensikt å såre.37 Den digitale mobbingen kan bestå av spredning av bilder og videoer, kommentarer og lignende på sosiale nettsteder, blogger, dataspill, eller virtuelle miljøer.38 Djupedalsutvalget fremhever visse unike trekke ved digital mobbing, sammenlignet med ansikt-til-ansikt-mobbing. Det er, for det første, vanskeligere å slippe unna den digitale mobbingen – det finnes ikke hjemmesteder og bilder og tekst kan tas frem gang på gang.39 For det annet er anonymitet er også vanlig ved digital mobbing – at den eller de som utfører mobbingen ikke alltid har en kjent identitet. Et tredje aspekt som trekkes frem, er den «uendelige offentligheten» av tilskuere, som ofte går utover den kjente sosiale kretsen.40

1.2 Omfanget av vold

Vold mellom partnere og partnerdrap

Omfanget av vold og overgrep i Norge er fremdeles betydelig. Mellom 75 000 og 150 000 mennesker utsettes årlig for vold i en nær relasjon i Norge.41 I perioden 1990–2014 ble 867 personer drept i Norge.42 Av disse var 206 (24 prosent) registrert som partnerdrap.43

Det antas imidlertid å være store mørketall når det gjelder mishandling i familieforhold. Mange voldsutsatte anmelder ikke overgrepene og oppsøker ikke hjelpeapparatet. Det anslås at 25 prosent av vold i familieforhold ble anmeldt til politiet.44 Politiet mottok totalt 3 075 anmeldelser etter bestemmelsen i straffeloven om mishandling i familieforhold i 2014.45 Dette er drøyt tre ganger flere anmeldelser enn i 2007.

Vold mot barn og unge

NOVA gav i 2016 ut en rapport om omfanget av vold og overgrep mot barn og unge og hvordan omfanget av ulike voldsformer har utviklet seg over tid, se boks 1.2.46 Voldsformene rapporten belyser, er fysisk vold fra foreldre, vold mellom foreldre (vitneerfaringer) og seksuell vold i og utenfor familien. Deltakerne i studien er 18–19 år.

Boks 1.2 Omfanget av vold mot barn og unge (NOVA)

  • I alt har 21 prosent av ungdommene opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. Andelen som har opplevd grov vold fra minst en forelder (slag med knyttneve, gjenstand, fått juling), er betydelig lavere: 6 prosent.

  • I alt oppga 8 prosent av ungdommene at de hadde sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for fysisk partnervold minst en gang. Andelen som hadde sett eller hørt grov vold, er lavere: 4 prosent.

  • I alt oppga 23 prosent at de hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten. Jenter er betydelig mer utsatt enn gutter.

  • Basert på et sett av spørsmål som dekker den juridiske definisjonen av voldtekt, kan så mange som en av ti jenter være utsatt. Tilsvarende tall for gutter er 2 prosent.

Utviklingstrekk: reduksjon i mild vold – stabilitet i grov vold

  • I 2015 rapporterte 21 prosent at de hadde opplevd fysisk vold fra en forelder. Tilsvarende tall i 2007 var 25 prosent.

  • Reduksjonen i fysisk vold fra foreldre har skjedd for den milde volden (lugging, klyping, dytting og slag med flat hånd), og særlig i mild vold fra mor.

  • Det er stabilitet i den grove volden. Dette gjelder konkrete, grove voldelige handlinger som slag med knyttneve eller gjenstand, og vold som har medført smerter dagen etter, skader eller behov for legehjelp.

  • Nivået på barn og unges vitneerfaringer – det å se eller høre fysisk vold mellom foreldre – har holdt seg stabilt mellom de to undersøkelsestidspunktene.

  • I 2007 hadde 7 prosent opplevd partnervold mot mor. I 2015 var tilsvarende tall 8 prosent.

  • Det er en svak tendens til nedgang i omfanget av seksuelle krenkelser fra 2007 til 2015. I 2007 oppga 27 prosent at de var blitt utsatt for minst én form for seksuell krenkelse. I 2015 oppga 23 prosent det samme.

  • Overordnet konkluderer NOVA med at bildet er preget av stabilitet.

Mobbing og digital mobbing

Å måle omfanget av mobbing heves ofte å være krevende fordi mobbing er en subjektiv opplevelse som kan variere fra person til person.47 Det er i dag vanlig å vise til Elevundersøkelsen for å si noe om omfanget av mobbing på nasjonalt nivå. I 2014 oppga 3,9 prosent av elevene at de mobbet to til tre ganger i måneden eller mer.48

Når det gjelder digital mobbing, så har nasjonale målinger vist at mellom 3 til 4,9 prosent hadde opplevd å bli digitalt mobbet i løpet av den siste måneden.49 Mellom 1,4 til 4,1 prosent hadde digitalt mobbet andre i løpet av den siste måneden. EU Kids Online, som er gjennomført både internasjonalt og nasjonalt, viser at forekomst av digital mobbing er høyere i de skandinaviske landene enn gjennomsnittet i Europa. Undersøkelsen fant at 8 prosent av barn og unge i Norge hadde blitt digitalt mobbet i løpet av det siste året. Dette er altså høyere tall enn hva man fant i de nasjonale undersøkelsene. I Sverige hadde 11 prosent blitt digital mobbet i løpet av det siste året, mens i Danmark var det 12 prosent som hadde opplevd dette. Til sammenligning hadde i gjennomsnitt 6 prosent opplevd dette i Europa totalt.50

1.3 Risikofaktorer

Årsakene til vold og overgrep er flerfoldige og sammensatte. Både strukturelle, situasjonelle og individuelle forhold spiller inn og samvirker.

Kunnskap om risiko for vold og overgrep er nødvendig for å føre en målrettet forebyggende politikk. Oversikten nedenfor er ikke ment å være uttømmende for forskningen på feltet.

Kjønn

Som det understrekes i regjeringens Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis, er vold og overgrep i høyeste grad også en likestillingsutfordring.

Kvinner er i høyere grad enn menn utsatt for vold i nære relasjoner. Ifølge en undersøkelse fra 2014 svarer 8 prosent av kvinner og 2 prosent av menn at de har vært utsatt for alvorlig vold, grov, gjentagende og kontrollerende vold.51 For mindre alvorlig vold er kjønnsforskjellene mindre: 16 prosent av kvinner og 14 prosent av menn oppgir å ha blitt utsatt for mindre alvorlig vold fra partner.52

Også når det gjelder seksuelle overgrep blant ungdom, så ser man et tydelig kjønnsdelt mønster. En studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som kartlegger overgrepserfaringer blant jenter og gutter i alderen 16–17 år, viser at 13,3 prosent av jenter og 3,7 prosent av gutter har opplevd noen form for seksuelt overgrep i løpet av livet.53

Også når det gjelder de mest alvorlige utfallene av vold i nære relasjoner, er kvinner mer utsatt enn menn. Partnerdrap har i Norge syv ganger så høy sannsynlighet for å ramme kvinner som menn.54

Sammenligninger mellom land viser dessuten at samfunn der det er større aksept for å kontrollere og utøve vold mot kvinner, er det også høyere frekvens av vold i nære relasjoner.55 Dette tyder på at kjønnsrelaterte normer i et samfunn kan ha betydning for forekomsten av vold mot kvinner. En implikasjon av dette er at vi må fortsette å øke kunnskapen i befolkningen om voldens skadevirkninger, om rettigheter og hjelpetilbud, og påvirke holdninger fra tidlig alder (se kapittel 3 i opptrappingsplanen).

Opplevd vold i barndommen

Opplevd vold i barndommen påvirker sannsynligheten til å bli utsatt for vold senere i livet. Reviktimisering viser til en situasjon der mennesker som tidligere har opplevd vold eller overgrep, senere opplever en eller flere nye volds- eller overgrepshendelser.56 Mange studier viser at voldsutsatte barn har høyere sannsynlighet for å bli utsatt for nye voldshendelser enten i ungdomstiden eller i voksen alder.57 Dette forholdet har vist seg gjeldende både når det gjelder fysisk vold og seksuell vold. Å bli utsatt for én form for vold i tidlig alder, kan også føre til en høyere risiko for å bli utsatt for andre former for vold. For eksempel vil det å bli utsatt for seksuelt overgrep i tidlig alder, også kunne medføre høyere risiko for andre former for fysisk eller psykisk vold.58

Det er omdiskutert hvorfor det å være utsatt for vold fører til en forhøyet risiko for nye voldshendelser. Thoresen og Myhre peker på to hovedkategorier av faktorer.59 For det første finnes det miljøbetingelser som vedvarende dårlige levekår, fattigdom, ustabile familiestrukturer, svak tilknytning til arbeidslivet osv., som gir økt risiko for vold og overgrep både for barn og voksne. Har man først vokst opp i et utsatt miljø, er sannsynligheten også stor for at man vil fortsette å leve i et slikt miljø. Den andre hovedkategorien av faktorer er psykologiske reaksjoner på vold og overgrep (skyldfølelse, skam, rus, forhøyet vilje til å ta risiko), som fører til øket risiko for nye voldshendelser.

Noen studier har også vist at voldsutsatthet kan føre til en forhøyet risiko for utøvelse av vold, kriminalitet og seksuell risikoatferd (se også neste avsnitt om unge med problematisk seksuell atferd).60

Hvilke mekanismer som fører til reviktimisering, og ikke minst samspillet reviktimisering og andre faktorer (som psykisk helse og risikoatferd) er komplisert, og man har fremdeles behov for mer kunnskap. En entydig politisk implikasjon fra forskningsfeltet er uansett at disse forklaringene understreker betydningen av tidlig intervensjon.61 Som vektlagt gjennom hele opptrappingsplanen, er det viktig å komme tidlig inn nok for å bryte «voldssirkelen».

Unge med problematisk seksuell atferd

Som vist til i kapittel 5 i opptrappingsplanen, så tyder nasjonale og internasjonale undersøkelser på at mellom 20 til 30 prosent av alle overgrep mot barn og unge begås av andre barn eller unge.62 Det er estimert at 50 prosent av voksne overgripere begikk sitt første overgrep i barndommen eller i tenårene. Mellom 30 og 70 prosent av unge utøvere har selv vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette er i tråd med de mekanismer beskrevet under foregående punkt, om opplevd vold i barndommen. Mange barn og unge med problematisk skadelig atferd har i tillegg vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller omsorgssvikt.63 Mange overgripere har selv traumer som de trenger å få hjelp til å bearbeide. Dette er en gruppe som opplever høy terskel for å oppsøke hjelp.

Rus og psykiske lidelser

Flere studier viser at alkoholpåvirkning er en risikofaktor for å utøve vold i nære relasjoner.64 Risikoen øker også med andre former for ruspåvirkning, for eksempel kokain.65 En viktig mekanisme nevnt i litteraturen er at visse former for rus påvirker individer kognitivt gjennom å svekke impulskontroll og dømmekraft, noe som kan lede til økt aggresjon.66 Det er likevel viktig å påpeke her som ellers, at voldshandlinger vil være et resultat av et samspill mellom flere faktorer, og sjelden rus alene. Effekten av rus på vold kan for eksempel tenkes å være sterkere i perioder med konflikt i samlivet.67

I halvparten av partnerdrapene i Norge i perioden 1990–2012 var gjerningspersonene ruspåvirket i gjerningsøyeblikket.68

Barn som lever med foreldre som har rusproblemer eller psykiske lidelser, har forhøyet risiko for å bli utsatt for vold.69 Alvorlighetsgraden har betydning for risikoen for skadevirkninger hos barna.70 En relativt høy andel barn lever med foreldre som har psykiske lidelser og/eller misbruker rusmidler. En rapport fra Folkehelseinstituttet anslår at nærmere 410 000 barn i Norge har én eller to foreldre med psykiske lidelser og at 90 000 barn hadde minst en forelder som misbrukte alkohol. Mange av foreldrene hadde relativt milde lidelser, og ikke alle disse fører til nedsatt omsorgsevne. Imidlertid hadde ca. 135 000 av barna i utvalget foreldre med alvorlig problematikk. Rapporten konkluderer med at en ganske høy forekomst av psykiske lidelser i befolkningen innebærer at et stort antall barn lever i hjem hvor foreldrene har mer eller mindre alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Disse barna har en forhøyet risiko for å oppleve alvorlige negative utfall. Det er likevel stor variasjon mellom enkeltindivider, og mange klarer seg bra, også barn med alvorlig psykisk syke foreldre.71

Konflikt i familien

Hyppigheten av uenighet og konflikter i familier og forhold er forbundet med høyere risiko for vold.72

Ustabilitet i ekteskapet og perioder der en partner vurderer å forlate forholdet, medfører en øket risiko for vold.73

Kvinner som har forlatt et forhold vil få en forhøyet risiko for å bli overvåket og bli utsatt for vold og drap.74

Forutgående partnervold er den største predikatoren for partnerdrap i Norge.75

Når det er konflikt i familien, så øker dette også sjansen for at barn blir utsatt. Barn som opplever vold, har større sannsynlighet for selv å bli utsatt for vold.76 Vold mellom foreldre øker sannsynligheten for direkte vold fra foreldre, særlig fra den forelderen som utøver partnervold, men også fra den forelderen som rammes av partnervold. Se boks 1.3 for en utdyping av denne problematikken.

I opptrappingsplanen er det et gjennomgående perspektiv å hjelpe familier som har det vanskelig før vold oppstår, og å bedre kompetansen for å oppdage og behandle vold i det familiestøtteende arbeidet – gjennom familieverntjenesten, barnevernet, foreldrestøttende tiltak m.m. (se blant annet kapitlene 3, 4 og 5 i opptrappingsplanen).

Fattigdom og arbeidsledighet

Flere internasjonale studier peker også på en sammenheng mellom sosioøkonomiske variabler og voldsbruk. Fattigdom og relatert stress øker sannsynligheten for partnervold. Selv om man finner partnervold i alle samfunnslag, forekommer vold i nære relasjoner noe hyppigere i lavere sosioøkonomiske grupper – et funn som virker robust på tvers av svært ulike land som USA, Nicaragua og India.77

I Norge har NOVA funnet en tydelig kopling mellom levekår og utsatthet for grov vold. Unge fra familier med dårlig råd har større risiko for å være utsatt enn andre unge.78 For grov seksuell vold er risikoen forhøyet for ungdom fra familier med dårlig råd. Denne risikofaktoren gir ikke utslag for mild seksuell vold, ifølge NOVAs studie.

Innvandrerbakgrunn

Kunnskap om omfang av vold i nære relasjoner i innvandrerfamilier er begrenset. Det er en utfordring å få forskningsbasert kunnskap og data om dette, da det er underrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i de omfangsundersøkelser som foreligger. Studier fra de nordiske landene indikerer at barn med innvandrerbakgrunn er noe mer utsatt for vold i hjemmet sammenlignet med andre barn.79 Resultatene bør imidlertid tolkes med varsomhet, med tanke på metodiske begrensninger ved denne type undersøkelser. Rapportering fra krisesentertilbudene 2015 viser at beboere med innvandrerbakgrunn er overrepresentert ved krisesentertilbudene. Andelen har vært høy over tid og var i 2015 på 67 prosent. Manglende nettverk i Norge kan bidra til at flere voldsutsatte med innvandrerbakgrunn oppsøker krisesentertilbudet sammenlignet med voldsutsatte uten innvandrerbakgrunn.

NOVAs omfangsundersøkelse fra 2016 finner at andelene som er utsatt for vold fra foreldre er høyere blant unge med foreldre med bakgrunn fra vestlige og ikke-vestlige land enn blant unge med foreldre med bakgrunn fra Norge eller Norden. Mønstret er likt for vold fra både mor og far.80

Den samiske befolkningen

En studie fra 2015 viser større forekomst av vold og seksuelle overgrep i den samiske befolkingen enn hos den øvrige befolkningen i samme geografiske område.81 45 prosent av samene som har svart på undersøkelsen oppga at de har vært utsatt for vold og overgrep mot 29,6 prosent av de øvrige deltakerne. Studien sier ikke noe om hvem som har utøvd vold og seksuelle overgrep. Det kan ikke på grunnlag av studien slås fast at samer utøver mer vold enn andre.

Funksjonsnedsettelser

Personer med funksjonsnedsettelser kan være mer utsatt for vold enn resten av befolkningen.82 En rekke forhold som bl.a. isolert livssituasjon og avhengighet av hjelp og støtte fra andre personer, øker risikoen for å bli utsatt for fysisk og psykisk vold. Personer med funksjonsnedsettelser kan være mer utsatt for overgrep fra ansatte i helse- og omsorgssektoren. Barn med kroniske sykdommer eller andre funksjonshindringer ser ut til å ha økt risiko for å bli utsatt for vold fra foreldrene.83

En studie fra 2011 – som analyserer resultatene fra 17 nyere studier om sammenhengen mellom funksjonsnedsettelser og voldsutsatthet – finner at barn med funksjonsnedsettelser har en høyere risiko for å bli utsatt for alle typer vold enn barn uten funksjonsnedsettelser. Barn med nedsatt kognitiv funksjonsevne er mest utsatt når det gjelder fysisk vold, psykisk vold og seksuell vold.84 Ifølge denne studien har barn med funksjonsnedsettelser hele fire ganger høyere sannsynlighet for å bli utsatt for vold enn barn uten funksjonsnedsettelser, noe som innebærer at barn med funksjonsnedsettelser bør anses som en høyrisikogruppe der det er viktig å identifisere vold.85 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har understreket at det ikke videre er gitt at vi kan overføre internasjonale tall til norske forhold, men det er heller ingen grunn til å undervurdere betydningen av et slikt estimat.86

Flere forhold kan føre til økt risiko for overgrep og omsorgssvikt mot barn og unge med funksjonsnedsettelser. Risikofaktorene knytter seg blant annet til foreldrenes omsorgsbyrde og stressreaksjoner. Foreldrenes praktiske og økonomiske utfordringer, opplevelse av maktesløshet i møte med hjelpeapparatet og hjelpeløshet i samhandlingen med barnet, øker risikoen for voldsutøvelse. Økt spenning mellom foreldrene og depresjon som følge av situasjonen, påvirker også. Andre risikofaktorer er forhold i omgivelsene, som at mange omsorgspersoner foruten foreldrene er i tett kontakt med barna, sosial og fysisk isolasjon, og kommunikasjons- og formidlingsvansker.87

LHBTI

I en representativ undersøkelse om seksuell orientering fra 2013, kom det frem at andelen som har blitt utsatt for vold eller voldstrusler var høyest blant bifile kvinner, også når det gjaldt uro knyttet til partnervold. Ukjente personer utgjorde den største gruppen av overgripere.88 Tidligere studier viser at lhb-personer kan være mer utsatt for vold og voldstrusler enn befolkningen generelt, spesielt unge lesbiske kvinner og unge homofile eller bifile menn.89 Det foreligger ingen representative undersøkelser som inkluderer data om forekomst av vold og overgrep mot transpersoner eller interkjønnpersoner i Norge. I en kvalitativ studie om lhbt-personer med innvandrerbakgrunn, kommer det frem at ekstrem sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og vold i nære relasjoner er blant utfordringene flere i gruppen kan møte på.90

Boks 1.3 Risikofaktorer – Vold og overgrep blant barn og unge, 2007–2015 (NOVA)

  • NOVA finner en tydelig kobling mellom levekår og utsatthet for grov vold. Unge fra lavinntektfamilier og unge som har foreldre med alkoholproblemer, har større risiko for å være utsatt enn andre unge. Det samme gjelder unge med foreldre med ikke-vestlig bakgrunn, kontrollert for familieøkonomi og foreldres alkoholproblemer. Familiefaktorene slår i mindre grad ut for mild vold fra foreldre. Mild vold fra foreldre er med andre ord mer tilfeldig fordelt enn grov vold når vi ser på disse faktorene.

  • Vitneerfaringer knyttet til grov fysisk partnervold er assosiert med de samme familiefaktorene som slo ut for grov fysisk vold fra foreldre, men med litt ulik profil når mor og far er utsatt. For vold mot mor innebærer både innvandrerbakgrunn, dårlig familieøkonomi og høy beruselsesfrekvens forhøyet risiko for utsatthet. For vold mot far er det særlig beruselsesfrekvens som gir forhøyet risiko, mens innvandrerbakgrunn ikke har betydning. Familiefaktorene gir også utslag for mild fysisk partnervold og for psykisk partnervold, men ikke med samme styrke som for den grove fysiske partnervolden.

  • For grov seksuell vold er risikoen forhøyet for ungdom fra lavinntektfamilier og der foreldrene hyppig er beruset. Disse risikofaktorene gir ikke utslag for mild seksuell vold. Innvandrerbakgrunn hos foreldrene har verken betydning for utsatthet for grov eller mild seksuell vold.1

1 Mossige og Stefansen (2016).

1.4 Konsekvenser av vold – for individ og samfunn

Kostnader for helse, arbeid og personlig frihet

Vold er et angrep på verdier som personlig integritet, frihet og like muligheter. Vold svekker et menneskes mulighet til å leve ut sine drømmer og ambisjoner. Vold kan føre til at individer blir uføretrygdet, får utsatt sin utdannelse, og kommer senere inn i arbeidslivet.91

Det å bli utsatt for vold eller overgrep i barne- og ungdomsalder kan resultere i forstyrrelser i emosjonell, kognitiv og/eller atferdsmessig utvikling.92 Videre er voldsutsatthet i ung alder forbundet med økt risiko for en rekke psykiske og somatiske sykdommer og plager93, inkludert posttraumatiske stressreaksjoner94, depresjon95, angst og dissosiasjon96, atferdsvansker97 spiseforstyrrelser98 og søvnproblemer.99 Det er vist at det kan være ytterligere risiko for å utvikle vansker dersom barnet eller ungdommen har opplevd vold og overgrep over tid, i nære relasjoner, og i forbindelse med sin omsorgssituasjon.100

Vold mot eldre kan også ha spesielt alvorlige konsekvenser fordi eldre er fysisk svakere og mer sårbare enn yngre voksne. Selv en relativt mindre voldshandling kan forårsake en permanent og mer alvorlig skade. Noen undersøkelser viser at eldre personer som er utsatt for vold og mishandling, i større grad lider av depresjon og andre psykiske skader sammenlignet med eldre personer som ikke er utsatt for vold.101

Samfunnsøkonomiske kostnader

Vold i nære relasjoner og vold mot barn har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Ifølge en internasjonal studie er de økonomiske kostnadene av vold og overgrep mot barn (målt i verdens andel av BNP) større enn kostnadene av krig, borgerkrig og terrorisme til sammen. Dette skyldes primært at utbredelsen av problemet er så stort.102 Det som måles i slike sammenhenger er kortsiktige og langsiktige medisinske utgifter, produktivitetsfall senere i livet, velferdsutgifter, spesialutdannelse og kriminalomsorg/rettsvesen.103 I tillegg til å forringe den enkeltes muligheter til forfølge sine mål, fører vold mot barn til en betydelig reduksjon av den totale velferden i samfunnet. Det er anslått at samfunnskostnaden i Norge for vold i nære relasjoner rent økonomisk ligger på mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig.104

Konsekvenser av mobbing og digital mobbing

Flere studier har vist at «tradisjonell» mobbing – det vil si mobbing uten et digitalt element – kan føre til problemer som depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), suicidalitet, ensomhet og/eller angst.105

Wang, Nansel og Iannotti har studert forekomsten av depresjon i sammenheng med ulike typer mobbing, deriblant digital mobbing.106 De fant at det for digital mobbing var større variasjoner i negativ påvirkning basert på om man er offer, utøver eller både offer/utøver, enn ved tradisjonell mobbing. De sammenlignet så personer involvert i digital mobbing med de som ikke var involvert i mobbing i det hele tatt. Her fant de at både mobbere, ofre og mobberoffer, hadde høyere prevalens av depresjon enn de som ikke ble mobbet. De fant videre høyere prevalens av depresjon blant ofrene enn blant utøverne ved digital mobbing. Denne ulikheten ble ikke funnet ved tradisjonell mobbing.107

Schneider, O’Donnel, Stueve og Coulter (2012) studerte sammenhengen mellom forekomst av tradisjonell og digital mobbing og hvilke negative psykologiske påvirkninger dette hadde for ungdom.108 De fant at ofre for både tradisjonell og digital mobbing var mest utsatt for psykiske problemer, etterfulgt av ofre for kun digital mobbing, og tilslutt ofre for kun tradisjonell mobbing. Videre var det høyest risiko for suicidforsøk blant de som ble både tradisjonelt og digitalt mobbet, etterfulgt av de som kun ble digitalt mobbet, og tilslutt de som kun ble tradisjonelt mobbet. Menesini (2012) fant at forekomst av både aggresjon og kriminell atferd var høyere ved digital mobbing enn ved tradisjonell mobbing.109

Noen studier peker også på at de som blir utsatt for både digital og tradisjonell mobbing hadde mye lavere grad av selvtillit og høyere grad av ensomhet, enn ofre av kun digital eller tradisjonell mobbing.110 Å være offer for digital mobbing involverte også større grad av angst enn ved kun tradisjonell mobbing. Det er samtidig funnet en sammenheng mellom digital mobbing og psykosomatiske helseproblemer på lik måte som ved tradisjonell mobbing.111

Som vist ovenfor har vold og overgrep alvorlige konsekvenser – for individets helse, arbeid og personlige frihet. Vold er et betydelig samfunnsproblem og et folkehelseproblem – og opptrappingsplanen er et bidrag for å redusere både forekomsten av og avhjelpe konsekvensene av vold og overgrep.

Fotnoter

1.

Dette er en overordnet oversikt der behandlingen av disse svært komplekse teamene – som i realiteten berører ulike forskningsfelt – vil være noe overflatisk. Leseren henvises derfor til de løpende referansene i teksten for å lære mer om vold og overgrep. Takk til forskere ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) for kommentarer til et tidlig utkast av dette vedlegget. Deler av teksten om former for voldshandlinger, vold i nære relasjoner og vold mot eldre (på s. 84–87), er hentet i sin helhet fra Holt et al. (2016) og Askeland et al. (kommer 2016), med NKVTS' tillatelse.

2.

Krug et al. (2002), s. 1084, oversettelse i Akseland et al. (kommer 2016).

3.

Krug et al. (2002).

4.

Myhre, Thoresen, og Hjemdal (2015).

5.

Se for eksempel Myhre et al. (2015).

6.

Krug et al. (2002), s. 60.

7.

Jonassen og Sandmoe (2012).

8.

Krug et al. (2002), s. 126, egen oversettelse.

9.

Isdal (2000), s. 43.

10.

Aakvaag et al.(2016), s. 270.

11.

Borgen et al. (2011).

12.

Aakvaag et al. (2016).

13.

Isdal (2000), s. 45.

14.

Myhre, Thoresen og Hjemdal (2015), s. 28.

15.

Borgen et al. (2011); Øverlien (2012).

16.

Aakvaag et al. (2016); Øverlien (2012).

17.

Borgen et al. (2011); Øverlien (2012).

18.

Aakvaag et al. (2016).

19.

Thoresen og Hjemdal (2014).

20.

Isdal (2000), s. 49.

21.

Ibid.

22.

Askeland et al. (kommer 2016).

23.

Øverlien (2012), s. 22.

24.

Gilbert et al. (2009).

25.

Gilbert et al. (2009); Øverlien (2012).

26.

Øverlien (2012).

27.

Askeland et al. (kommer 2016).

28.

Thoresen og Hjemdal (2014), s. 31.

29.

Øverlien (2012).

30.

Ibid.

31.

Manthorpe et al. (2007).

32.

https://dinutvei.no/om-vold/244-ulike-former-for-vold.

33.

Isdal (2000).

34.

Olweus og Roland (1983), Smith (2005) og Sullivan (2010); referert i NOU 2015:2, s. 32.

35.

Aakvaag et al. (2016), s. 277.

36.

NOU 2015:2, s 81.

37.

Øverlien og Hellevik (2013), s. 5.

38.

Ibid.

39.

NOU 2015:2, s 81.

40.

Ibid., s. 84.

41.

Rasmussen et al. (2012).

42.

Vatnar (2016).

43.

Statistikk fra Kripos omfatter ikke kjærester eller tidligere kjærester. Disse registreres som venner/bekjente i statistikken. Legemsbeskadigelse med døden til følge registreres ikke heller ikke som drap i statistikken. Tallet på partnerdrap vil derfor kunne være høyere enn denne statistikken viser.

44.

Thoresen og Hjemdal (2014).

45.

Ved lov 21. desember 2005 nr. 131 ble det vedtatt en egen bestemmelse om mishandling i familieforhold ved en endring av straffeloven 1902 § 219.

46.

Mossige og Stefansen (2016).

47.

NOU 2015:2, s. 72.

48.

Wendelborg (2015); referert i NOU 2015:2, s. 72.

49.

Øverlien og Hellevik 2013, s. 5.

50.

Livingstone et al. (2011).

51.

Thoresen og Hjemdal (2014).

52.

Ibid.

53.

Thoresen og Hjemdal (2015).

54.

Vatnar (2016), s. 26.

55.

Jewkes (2002).

56.

Pratchett og Yehuda (2011); referert i Thoresen og Myhre (2016), s. 154.

57.

Trickett et al. (2011); referert i Thoresen og Myhre (2016), s. 154.

58.

Ibid.

59.

Thoresen og Myhre (2016), s. 155.

60.

Kruse (2011), Whitfield et al. (2003), Mossige og Stefansen (2007) og Smith et al. (2006).

61.

Thoresen og Myhre (2016), s. 157.

62.

Grønnerød et al. (2015).

63.

Ingnes og Kleive (2011).

64.

Foran et al. (2008).

65.

Referert i Krug et al. (2002), s. 158–159.

66.

Barnett og Fagan 1993, Steele og Josephs 1990; referert i Foran et al. (2008), s. 1223.

67.

Ibid.

68.

Vatnar (2016).

69.

Finkelhor et al. (2007).

70.

Torvik og Rognmo (2011).

71.

Torvik og Rognmo (2011).

72.

Jewkes, Rachel (2002), s. 1425.

73.

Ibid., s. 1425. Se også Brownridge (2006).

74.

Ibid.

75.

Vatnar (2016).

76.

Mossige og Stefansen (2016).

77.

Jewkes (2002), s. 1424.

78.

Mossige og Stefansen (2016).

79.

Sommerfeldt et al. (2014).

80.

Mossige og Stefansen (2016), s. 48.

81.

Eriksen et al. (2015).

82.

Olsvik (2010).

83.

Kruse og Bergman (2014).

84.

Jones et. al. (2011), s. 904–905.

85.

Ibid., s. 906.

86.

Bufdir (2003).

87.

Gundersen, Farstad og Solberg (2011).

88.

Anderssen og Malterud (2013).

89.

Moseng (2007). Se også Hegna, Kristiansen og Moseng (1999).

90.

Elgvin et al. (2013).

91.

Fearon og Hoeffler (2014).

92.

Whitfield et al. (2003); Krug et al. (2002).

93.

Anda et al. (2010); Ford et al. (2010).

94.

Smith et al. (2006).

95.

Danielson et al. (2005); Whitfield et al. (2003); Mossige og Stefansen (2007).

96.

Mossige og Stefansen (2007).

97.

Kendall-Tackett et al. (1993); Margolin og Gordis (2000); Mossige og Stefansen (2007).

98.

Mossige og Stefansen (2007).

99.

Steine et al. (2012).

100.

Alisic et al. (2014); Annerbäck et al. (2012); Cook et al. (2005).

101.

Krug et al. (2002).

102.

Fearon og Hoeffler (2014).

103.

Målet er fra Fang et al. (2012); referert i Hoeffler og Fearon (2014).

104.

Rasmussen et al. (2012).

105.

Hawker og Boulton (2000), Idsoe et al. (2012); referert i Øverlien (2013).

106.

Wang, Nansel og Iannotti (2011).

107.

Ibid.

108.

Schneider et al. (2012).

109.

Menesini (2012).

110.

Brighi et al. (2012).

111.

Beckman et al. (2012).

Til dokumentets forside