Prop. 12 S (2016–2017)

Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Til innholdsfortegnelse

4 Kompetanse og kunnskap om vold og overgrep

Regjeringens mål er at god og riktig kompetanse om vold og overgrep skal finnes i alle sektorer og tjenester. Kunnskap om og forståelse av vold skal økes i befolkningen.

Vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn er ofte gjentagende. Det er derfor viktig at vold oppdages og stoppes tidlig for å unngå langsiktige skadevirkninger. Ansatte i virksomheter som tilbyr offentlige tjenester skal gjøre en forskjell for volds- og overgrepsutsatte. De trenger derfor kompetanse om vold og overgrep, og gode rutiner for å avdekke vold og handle ved mistanke.

Vi har alle en plikt til å handle når det er grunn til å tro at noen er utsatt for vold, også enkeltpersoner. Informasjon om vold og overgrep, og om hjelpetilbudene, må derfor ut til hele befolkningen.

Oppdatert kunnskap om vold og overgrep er nødvendig for å bedre kvaliteten i tjenestene og utvikle en mer treffsikker politikk.

Utfordringer

Det kan ta mange år før voldsutsatte barn og voksne forteller om vold og overgrep, og noen gjør det aldri. Redsel, tabuer, skam, trusler, manglende bevissthet om hva vold er, eller manglende språk kan være årsaker til at volden blir tiet om. Voldsutsatte er derfor avhengig av at noen ser og tør å spørre.

En utfordring er at mange som møter voldsutsatte ikke har nødvendig kompetanse til å kjenne igjen tegn på vold, særlig når det ikke er synlige fysiske merker. Rettighetsutvalget1 påpeker at dette kan være særlig relevant for ansatte som jobber med utviklingshemmede. En del offentlig ansatte mangler den faglige tryggheten som skal til for å spørre. Det kan være spesielt vanskelig å snakke med barn om vold og overgrep. Det kan også være utfordrende å vite hva man bør gjøre ved mistanke og hvor man kan henvende seg.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastleger, legevaktleger og spesialisthelsetjenesten, er i en særskilt posisjon ved at de behandler skader og symptomer som kan være relatert til vold og overgrep. Spørsmålet om vold og overgrep blir likevel stilt for sjeldent. Dette kan føre til at behandlingen som gis ikke er den riktige og at volden fortsetter.

Boks 4.1 Ekspertgruppens erfaring: Om hvem et barn kan snakke med om vold

«En lærer, eller som de sier på Supernytt: en voksen som du stoler på.»

«En kan si fra til barnevernet eller politi.»

«Det er lurt å si fra til en lærer, politiet, ATV, barneombudet.»

«Jeg ville sagt det til mamma, kanskje, og pappa, kanskje, og kanskje jeg kunne sagt det til noen venner jeg snakket med.»

«Moren min, kanskje helsesøster på skolen, og så læreren.»

«Jeg begynte å snakke med kontaktlæreren min, midt i skoletimen. Det var ok å snakke med ham.»

«Voksne må spørre på en ordentlig måte. Ikke vente til barn forteller.»

[Barnevernet kom til skolen] «De bare sitter to voksne med armene på bordet og ventet da jeg kom opp fra klasserommet og spurte om jeg hadde bra. Jeg visste ingenting på forhånd. Det var ikke noe gøy. Jeg forsto ikke at det var fordi noen var bekymret og at de var der for å hjelpe.»

En rekke ulike tjenester og sektorer, for eksempel barnevern, barnehage, skole, familievern og helse- og omsorgstjenesten mangler kompetanse om vold og overgrep. En av årsakene kan være at tema knyttet til vold og overgrep ikke er tilstrekkelig inkludert i de relevante utdanningene.

Det er en utfordring å framskaffe tilstrekkelig og god kunnskap om vold og overgrep. Dette gjelder spesielt omfanget av vold blant urfolk og nasjonale minoriteter, i innvandrerbefolkningen, blant personer med nedsatt funksjonsevne og blant lhbti-personer. Det er metodologiske utfordringer knyttet til å forske på grupper som utgjør en liten andel av befolkningen. Nasjonale omfangsundersøkelser rettet mot hele befolkningen vil ikke gi god nok kunnskap om omfanget av vold og overgrep i ulike minoritetsgrupper. Det er også behov for kunnskap om disse gruppenes bruk av hjelpe- og behandlingstilbudene.

Det finnes i dag lite forskningsbasert kunnskap om forekomsten av vold og overgrep mot barn. For at barn under 16 år skal kunne delta i medisinsk og helsefaglig forskning, må etter dagens regler foreldrene samtykke.

NKVTS sin kartlegging av dagens behandlingstilbud2 viser at det særlig er behov for økt kompetanse knyttet til behandling av barn med problematisk eller skadelig seksuell atferd og voksne som utøver seksuell vold (se kapittel 5).

Regjeringens arbeid og videre innsats

Regjeringen har styrket flere sentre som er etablert for å øke kunnskap og kompetanse om vold og overgrep (se boks 4.2). I løpet av regjeringsperioden er det iverksatt en rekke kompetansehevingstiltak om vold og overgrep innenfor ulike sektorer og tjenester. Rammeplaner for ulike lærerutdanninger, inkludert barnehagelærerutdanningen, har blitt endret for å sikre at lærere får kunnskap om temaet. Regjeringen har også satt i gang flere brede informasjonskampanjer for å øke kunnskapen om vold og overgrep i befolkningen. En bred satsing på forskning er også satt i gang. Dette arbeidet videreføres og styrkes.

Boks 4.2 Nasjonale og regionale kompetansemiljø

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. NKVTS ble opprettet 1. januar 2004.

De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal sørge for veiledning og kunnskap- og kompetansespredning til ulike tjenester og instanser. Ressurssentrene skal bidra til kvalitativt bedre og mer helhetlige tilbud. De skal også utvikle hensiktsmessige samarbeidsmodeller på tvers av profesjoner, samfunnssektorer og forvaltningsnivåer. RVTS-ene ble fra og med 2014 styrket for å gi økt veiledning og kompetansehevingstilbud til helse- og omsorgstjenesten for deres arbeid med vold i nære relasjoner. Sentrene spiller en viktig rolle i å samle fagmiljøene, og å initiere og fremme nettverkssamarbeid mellom relevante aktører i sin region.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har helt siden starten i 2006 drevet kompetansehevingstiltak, forskning og fagutvikling innen fagfeltet overgrepsmottak. Senteret har hatt en viktig oppgave overfor landets legevakter i å formidle kunnskap om overgrep.

En rekke andre forsknings- og kompetansemiljøer bidrar med kunnskapsutvikling og -formidling. Dette gjelder for eksempel Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Forskningsstiftelsen Fafo, Institutt for samfunnsforskning (ISF), samt universiteter og høgskoler, inkludert Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Også helsefaglige forsknings- og kompetansemiljøer bidrar. Dette gjelder først og fremst Folkehelseinstituttet, regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP/RKBU) og Atferdssenteret.

Regjeringen vil styrke kompetansen om vold og overgrep i det offentlige hjelpeapparatet. Målet er god og riktig kompetanse om vold og overgrep i alle sektorer og tjenester. Vold må avdekkes oftere og tidligere og kvaliteten på hjelpetjenestene må øke. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 å sette av 5 mill. kroner til å øke kompetansen i helsetjenesten om vold mot barn, og 4 mill. kroner til å øke kompetansen om vold i familievernet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et samfunn der voldutsatte ikke skal føle ansvar for den volden de har vært utsatt for. Å bryte ned tabuer rundt vold, og særlig seksuelle overgrep, vil kunne bidra til å redusere den skylden og skammen mange voldsutsatte opplever. Regjeringen skal gi bedre informasjon til befolkningen om hva vold er, og om voldens skadevirkninger. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen 2 mill. kroner til informasjonstiltak om vold og overgrep som kan bidra til å øke kunnskapen om vold i befolkningen. Midlene vil også kunne gå til informasjonstiltak rettet mot grupper som enten kan være særlig risikoutsatte, eller møter særlige hindringer når de skal oppsøke hjelpeapparatet.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å bedre statistikkgrunnlaget, styrke forskningen på vold og overgrep, og bidra til at tiltak for å bekjempe vold blir evaluert. Forskningen skal i større grad enn tidligere få frem barns egne erfaringer. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 å sette av 4 mill. kroner til å finansiere Norges deltakelse i en internasjonal undersøkelse om barn og unges internettbruk (EU Kids online) og 5 mill. kroner til HELSEVEL-programmet gjennom Norges forskningsråd for å følge opp forskningsbehov identifisert i denne opptrappingsplanen. Regjeringen vil i tillegg videreføre nåværende forskningsprogram om vold i nære relasjoner utover femårsperioden (2014–2019).

4.1 Heve kompetansen i tjenestene

Det er et gjennomgående behov for mer forskningsbasert kunnskap og kompetanse om vold i alle sektorer. Forebygging, avdekking, oppfølging og etterforskning av vold forutsetter at blant annet politiet, helse- og sosialarbeidere, lærere og andre yrkesutøvere som møter utsatte og utøvere er faglig oppdaterte. Relevante tjenesteutøvere bør få kompetanse om vold og overgrep, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, både i grunnutdanningene og ved etter- og videreutdanning. At studenter i relevante fag- og profesjonsutdanninger får formell kompetanse om vold og overgrep er avgjørende for å øke bevisstheten og løfte feltet. Egne kompetansetiltak innenfor de enkelte tjenestene er også nødvendige, i kombinasjon med kompetanseheving i koordinering og samhandling på tvers av sektorer.

Regjeringen vil sette i gang et arbeid med en tverrsektoriell kompetansestrategi for å tegne et bilde av hvilken kompetanse som behøves i arbeidet, hvordan kompetansen skal økes hos hvilke aktører, og hvordan kompetansen skal formidles og kvalitetssikres. Dette innebærer en gjennomgang av eksisterende retningslinjer og veiledere for hjelpeapparatet. Dette vil sees i sammenheng med Kompetanseløft 2020 der ulike tiltak vil øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene om vold og voldsutsatte.

Grunnutdanningene

Flere profesjonsutdanninger inkluderer emner relatert til vold og overgrep, og gir på den måten en grunnleggende kompetanse om vold og overgrep og hvordan det kan avdekkes. En undersøkelse3 viser at selv om studenter i dag får mer kunnskap om vold og seksuelle overgrep enn for 10 år siden, opplever blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og barnehagelærere at kunnskapen ikke er tilstrekkelig.

Flere profesjonsutdanninger inkluderer nå emner relatert til vold og overgrep, og skal gi en grunnleggende kompetanse om vold og overgrep og hvordan det kan avdekkes. Dette gjelder lærerutdanningene (inkludert barnehagelærerutdanningen) der endringene i rammeplanene trådte i kraft 1. august 2016. Rammeplaner for de nye grunnskolelærerutdanningene trer i kraft høsten 2017. Kunnskapsdepartementet skal på et senere tidspunkt følge opp med en undersøkelse om lærerstudentene har fått god kunnskap om disse emnene. I politiutdanningen er vold i nære relasjoner ett av veldig få saksområder som knyttes til konkrete øvelser og arbeidskrav i siste studieår. Videre har vold og overgrep også blitt mer vektlagt i utdanningene som kvalifiserer til arbeid i barnevernet.

En rekke helse- og velferdsutdanninger ligger etter, på tross av anbefalinger om at undervisning om rus og vold skal inngå i alle utdanningene.4 I løpet av grunnstudiet bør alle utdanningsgrupper i helse-, omsorgs- og sosialsektoren, inkludert leger, tannleger og psykologer, tilegne seg den grunnleggende kompetansen om vold og overgrep og hvordan det kan avdekkes. Regjeringen skal lage et nytt system for styring av læringsutbytte i de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene. Innholdet i utdanningene skal i større grad enn i dag utvikles og oppdateres regelmessig i tråd med tjenestenes behov.

I dette nye styringssystemet planlegges en felles, overordnet rammeplan for alle de 19 grunnutdanningene. Dette vil være en rammeplan som blant annet skal fastsette felles formål og det som skal være felles innhold for alle grunnutdanningene. I arbeidet med denne vil Universitets- og høgskolerådets rapport Felles innhold i de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene følges opp. Denne rapporten foreslår blant annet at kompetanse om sosiale og atferdsmessige risikofaktorer slik som tegn på omsorgssvikt, vold, overgrep, og rusmisbruk bør inn. Når forslag til rammeplan foreligger, blir denne sendt på vanlig høring

Etter- og videreutdanning

Det finnes en rekke etter- og videreutdanningstilbud om vold og seksuelle overgrep ved norske høgskoler og universiteter. En kartlegging5 viser både at studietilbudene er geografisk ulikt fordelt i landet, og at studenttilfanget varierer. Hvorvidt ansatte i tjenestene får mulighet til å delta i etter- og videreutdanning, er i tillegg ofte avhengig av lederes holdninger og støtte. Kartleggingen viser at gode og tilgjengelige etter- og videreutdanninger er et viktig virkemiddel, men at systematisk opplæring knyttet til arbeidsplassen og arbeidshverdagen er også essensielt for en bred kompetanseheving i relevante tjenester.

Et videre arbeid vil settes i gang for å utrede virkemidler for systematisk og samordnet kompetanseinnsats om vold og overgrep mot barn, blant ansatte som møter barn og ungdom i hverdagen. Relevante fagmyndigheter vil samarbeide om utredningen, og fremme forslag om samordnede tiltak. Arbeidet vil ses i sammenheng med utviklingen av en nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep.

Kompetansehevingstiltak

Helse- og omsorgssektoren, politiet og domstoler, utlendingsfeltet og familievernet har de siste årene utviklet en rekke kompetansehevingstiltak. Regjeringen vil sikre tilstrekkelig kompetanse om vold og overgrep, herunder kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, i alle relevante tjenester. Regjeringen vil sikre midler til å videreføre arbeidet som er i gang. Ulike kompetansesentre (se boks 4.2) vil fortsette å spille en sentral rolle i dette arbeidet.

Familievernet

En styrking av familievernets tilbud til familier hvor det forekommer vold pågår. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 å bevilge 4 mill. kroner til å heve kompetansen om vold i familieverntjenesten og til å styrke samarbeidet mellom familieverntjenesten og Alternativ til vold (ATV). Alle landets familievernkontorer skal kunne gi et tilbud til voldsutsatte familier. Per i dag har ikke familieverntjenesten tilstrekkelig kompetanse til å gi det faglig anbefalte behandlingstilbudet.

Barnevernet

Å gjenkjenne traumatiserte barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep er krevende og kommunene etterspør mer kompetanse på dette området. Ansatte i barnevernet har fått tilbud om kompetansehevende tiltak om samtale med barn. Økt oppmerksomhet og økt kompetanse gir grunnlag for at flere saker blir oppdaget og tas tak i. Bekymringsmeldinger som omhandler vold i familien og familiekonflikter utgjør en stor del av nye saker til barnevernet.6 Saker som omhandler vold og seksuelle overgrep er likevel blant områdene hvor barnevernsledere mener det er størst behov for kompetanseheving i tjenesten.7 Det foreligger i dag mindre dokumentasjon på hva kompetansebehovene består i, men sett i lys av generell kunnskap om kompetanseutfordringer i barnevernet, peker det på behov for økt kunnskap om:

  1. Metodisk kompetanse innenfor analyse og utredning, herunder også kompetanse i å foreta barnevernfaglige vurderinger av alvorlighetsgraden i saker som omhandler vold.8

  2. Kompetanse i samtale med barn. Dette omfatter blant annet metoder for å gjennomføre samtaler i praksis og fange opp det barn forsøker å formidle.

  3. Kompetanse om virkemidler og tiltak overfor familier i saker som omhandler vold. Det er behov for mer kompetanse innenfor hjemmebaserte tiltak og metoder for endringsarbeid i familien. Økt kompetanse om og tilgang til egnede tiltak kan redusere omfanget av akuttiltak i denne type saker.

  4. Flerkulturell kompetanse, herunder utrednings- og tiltaksarbeid rettet mot minoritetsfamilier og innvandrere.

  5. Kompetanse om og utvikling av gode samarbeidsrutiner med politi og barnehus.

Det skal, som del av kvalitets- og strukturreformen i barnevernet, utvikles en kvalitets- og kompetanseplan for det kommunale barnevernet. Arbeidet vil blant annet omfatte opplæringstiltak rettet mot tjenestene innenfor områder hvor kommunene uttrykker behov for mer kompetanse. Tiltak i 2017 skal særlig bidra til økt kompetanse om analyser og vurderinger i undersøkelsesarbeid som grunnlag for beslutninger og tiltaksvalg, og kunnskapsbasert tiltaksutvikling rettet mot spesifikke målgrupper. Tiltakene vil ha særlig relevans for det kommunale barnevernets arbeid med krevende barnevernssaker, blant annet saker som omhandler vold. Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til å styrke kvaliteten og kompetansen i det kommunale barnevernet i budsjettet for 2017.

Politiet

Justis- og beredskapsdepartementet viderefører sitt arbeid med å styrke kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjoner i politiet. Det innebærer blant annet samlinger for familievoldskoordinatorene, fagsamlinger for politiet og påtalemyndigheter og opplæring i risikovurderingsverktøyet SARA:SV (se omtale i kapittel 6).

Politidirektoratet vil få oppdrag å gjennomgå kompetansen i alle relevante funksjoner i politiet når det gjelder vold og overgrep. Arbeidet skal sees i sammenheng med den nasjonale kompetansestrategien om vold og overgrep.

Domstolene

Som et ledd i arbeidet med å sikre rettsikkerheten for barn og unge, er det behov for å ytterligere styrke domstolenes kompetanse om vold og overgrep mot barn og unge. Det er de siste årene gjennomført flere seminarer og utarbeidet filmer og annet materiell til bruk i kompetansehevingsarbeidet i domstolene. Det er spesielt fokus på kompetanseheving knyttet til samtaler med barn. Dette arbeidet vil fortsette. Det legges opp til at advokater og sakkyndige deltar på kompetansetiltakene sammen med dommerne.

Barnehager

I 2015 utgjorde barnehagelærere 36 prosent av de ansatte i grunnbemanningen (pedagogiske ledere og assistenter). Assistentene utgjør en sammensatt gruppe, der 30 prosent har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Av de øvrige assistentene har noen pedagogisk utdanning, men de fleste har ingen formell utdanning for å arbeide med barn. Regjeringen ser at det er behov for at alle som jobber i barnehage får mer kompetanse om barn som er utsatt for vold og overgrep, slik at barnehagen kan bli bedre i stand til å avdekke slike forhold og hjelpe barn i vanskelige situasjoner.

Mange fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget jobber i barnehage. Regjeringen skal vurdere om læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget bør revideres for å få inn mer kunnskap om vold og overgrep.

Barn med særskilte behov er ett av fire tematiske satsingsområder i den nåværende kompetansestrategien for alle ansattgrupper i barnehagen, jf. Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020. Kompetansestrategien skal etter planen revideres i 2017, og Kunnskapsdepartementet vil sørge for at kunnskap om vold og overgrep blir omfattet slik at personalets kompetanse blir styrket på dette området. Dette vil henge sammen med den omfattende revideringen av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver som er under arbeid. Ny rammeplan skal etter planen tre i kraft fra høsten 2017.

Grunn- og videregående skole

Skolens rolle i forebygging av vold og seksuelle overgrep er styrket de senere år. Mål for elevenes kunnskap om vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner, er fra 2013 tydeliggjort i kompetansemål på flere skoletrinn. Alle lærere skal kunne undervise i temaet, og kompetansen er styrket gjennom blant annet endringer i rammeplanene for lærerutdanningene. De utfordringene som er avdekket i etter- og videreutdanningstilbudet om vold og seksuelle overgrep, vil følges opp. Se også omtale av 0–24 samarbeidet i kapittel 2 og arbeidet mot mobbing i kapittel 3.

Utlendingsfeltet

UDI viderefører arbeidet med å heve kompetansen i asylmottak ved å gi opplæring til mottaksledere, mottaksansatte samt beboere i mottak, for å avdekke og forebygge vold. UDI, i samarbeid med Bufdir, vurderer å lage en veileder og et kompetansehevingsprogram for å sikre en trygg hverdag for alle beboere, inkludert lhbti-personer. Asylmottak og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere skal bli bedre rustet til å forhindre overgrep og forstå utfordringene som lhbti-personer kan stå overfor.

Videre tar Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sikte på at kunnskap om vold og overgrep blir integrert i kompetansehevingsprogrammet for programrådgivere i introduksjonsprogrammet.

Helse- og omsorgssektoren

Ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene skal ha kompetanse i avdekking, avverging og håndtering av vold og overgrep. Det jobbes målrettet med kompetanseheving i helse- og omsorgssektoren. Som oppfølging av stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste, har regjeringen laget Kompetanseløft 2020, en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Planen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til en faglig sterk tjeneste, og sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning. I planen inngår blant annet tiltak som å innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene, styrking og videreutvikling av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, tilskudd til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Gjennom Kompetanseløftet 2020 kan kommunene få økonomisk støtte til ansatte som tar grunn-, videre – og etterutdanning. En vesentlig andel av midlene går til å kvalifisere ufaglærte til helsefagarbeidere. Økt formell kompetanse gir økt mulighet og evne til å avdekke og forebygge vold og overgrep. Som del av kompetanseløftet gis det også midler til tiltak for økt kompetanse om etikk og etisk refleksjon. Målet er å bli mer bevisst egne holdninger, verdier og tanker, samt lære seg å identifisere de etiske utfordringene og dilemmaene man møter i egen arbeidshverdag, blant annet knyttet til vold og overgrep. Det er også etablert egne utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke. Formålet med disse er å stimulere til kunnskapsbasert praksis i kommunene. Økt kunnskap og økt åpenhet kan bidra til å forebygge vold og overgrep og gi en faglig trygghet i arbeidssituasjonen. Helsearbeiderfaget utdanner mange som jobber innenfor eldreomsorg. Regjeringen skal vurdere om læreplanen for helsearbeiderfaget bør revideres for å få inn mer kunnskap om vold og overgrep.

Det er utviklet håndbøker for helsepersonell og opplæringsprogram for kommunalt ansatte som arbeider med personer med utviklingshemming. Barne- ungdoms og familiedirektoratet skal i 2017 publisere rutiner, retningslinjer og en veileder for å avdekke og håndtere omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser, herunder barn og unge med utviklingshemming.

Nklm ferdigstiller nå et e-læringskurs for fastleger. Kurset er meritterende og vil først og fremst gi kompetanse i å avdekke vold og overgrep i møte med pasientene. Selv om kurset først og fremst er for fastleger, vil også annet helsepersonell kunne bruke kurset og dra nytte av det. Kurs i akuttmedisin og håndtering av vold og overgrep er obligatoriske for å kunne jobbe i legevakt.

Regjeringen vil i 2017 styrke RVTS-ene for å øke kompetanse om vold og overgrep i kommunenes helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen foreslår 5 mill. kroner til økt kompetanse i helsetjenesten om vold og overgrep i budsjettet for 2017.

Det er behov for å øke kunnskapen hos helsepersonell om hvordan sikring av spor ved overgrep kan bli bedre. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å foreslå hvordan dette kan gjøres, herunder vurdere en sertifisering av helsepersonell som skal utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse og akkreditering av enhetene der undersøkelsene skal foregå.

God ledelse er avgjørende for utvikling av gode tjenester og skape en kultur for å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep. Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten hadde oppstart høsten 2015, og omfatter den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er stor søknad til utdanningen og tilbakemeldinger fra ledere i det første kullet er at den gir metoder og verktøy som lederne tar i bruk i eget arbeid.

Lære å samtale med barn – et behov i alle sektorer

Det er behov for økt kunnskap om hvordan snakke med barn om vold og seksuelle overgrep, særlig blant voksne som har daglig kontakt med barn og unge gjennom jobb eller fritidsaktiviteter. Fylkesmennene har i perioden 2014–2016 organisert kurs om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep, for ansatte i barnehager, barnevern, skoler og helsetjenesten. Regjeringen vil videreutvikle dette tilbudet til et nasjonalt opplæringsprogram, som er modulbasert og tilpasset ulike yrkesgrupper. RVTS-ene vil få i oppdrag å samarbeide om å utvikle opplegget og eventuelt lage lokale tilpasninger.

4.2 Bedre informasjon til befolkningen

Befolkningens holdninger til, og kunnskap om vold og overgrep kan på sikt påvirke i hvilken grad det forekommer vold og overgrep, både i nære relasjoner, på skoler, arbeidsplasser og i samfunnet generelt. At det snakkes om vold og overgrep i offentlige rom kan bidra til at voldsutsatte i større grad søker hjelp. Det vil også kunne bidra til at vitner varsler om vold, og at profesjonsutøvere får en større bevissthet om fenomenet. Grupper som har en høyere risiko for å bli utsatt for vold, eller opplever særlige hindringer for å søke hjelp trenger målrettet og tilrettelagt informasjon. Flere informasjonstiltak er iverksatt de siste årene (se boks 4.3) for å øke bevisstheten om vold, både hos utsatte, pårørende og befolkningen generelt. Regjeringen foreslår at innsatsen trappes opp i 2017, og foreslår 2 mill. kroner til informasjon til befolkningen om vold og overgrep. Informasjonen skal i større grad være tilgjengelig for alle, og oversatt til flere relevante språk. Dette gjelder også informasjon om hjelpe- og behandlingstilbudene.

Foreldre

En viktig målgruppe for informasjon er mødre og fedre som utsetter barna sine for psykisk vold, og vold som brukes i oppdragerøyemed. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal utvikle god og forståelig informasjon til foreldre om voldens skadevirkninger som skal være tilgjengelig på nett, blant annet på bufdir.no. En kort brosjyre som henviser videre til informasjon på nettet vil bli delt ut via helsestasjoner, skoler, barnehager og barneverntjenester. I utarbeidelsen av en nasjonal strategi for foreldrestøttende tiltak (se kapittel 3) vil regjeringen vurdere hvordan skadevirkninger av vold kan være et eget tema i ulike foreldreveiledningskurs.

Rettighetsinformasjon

Det er viktig at familiegjenforente eller deres barn som utsettes for mishandling i ekteskapet ikke føler seg tvunget til å bli i forholdet av frykt for å miste oppholdstillatelsen, jf. mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven (§ 53 første ledd bokstav b). UDI gir kunnskap om rettigheter etter utlendingsloven, både til voldsutsatte som nylig har kommet til Norge og til aktører som bistår dem. UDIs nettside om vold informerer om regelverk, rettigheter, hjelpeinstanser og vilkår for oppholdstillatelse til voldsutsatte. I 2016 og 2017 skal UDI distribuere materiell og gjennomføre opplæringstiltak i utlendingsforvaltningen og andre relevante instanser som møter og bistår voldsutsatte. UDI har også tatt initiativ til at informasjon om mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven inkluderes i andre instansers informasjonsplattformer.

Det videre arbeidet med rettighetsinformasjon til kvinner med innvandrer- og fluktbakgrunn er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 944 fra Stortinget nedenfor.

Vedtak nr. 944, 16. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med rettighetsinformasjon til dem som får innvilget oppholdstillatelse i regi av aktuelle kvinneorganisasjoner/sivilt samfunn i hele landet i tråd med Likestillingsutvalgets forslag (NOU 2012: 15).»

Vedtaket ble truffet i behandling av Dokument 8:74 S (2015–2016) og Innst. 414 S (2015–2016).

Boks 4.3 Informasjonstiltak og kampanjer

Helsenorge.no

Helsenorge.no er en felles inngangsportal til offentlige helsetjenester på nett med kvalitetssikret helseinformasjon, blant annet om vold og overgrep. Her kan enkeltpersoner melde ifra om overgrep og vold, og få informasjon om hvor de kan oppsøke hjelp.

Dinutvei.no

Dinutvei.no ble lansert i februar 2016 med utsatte, pårørende, utøvere og hjelpeapparatet som målgruppe. Hovedmålsettingen med portalen er å gjøre informasjon om rettigheter og hjelpetiltak lett tilgjengelig. Sentralt innhold og tekster i portalen oversettes til 13 ulike språk.

Ung.no

Ung.no er det offentliges informasjonskanal rettet mot ungdom (13–20 år) med kvalitetssikret og pålitelig informasjon om det ungdom er opptatt av, blant annet om vold i nære relasjoner. Ung.no gjennomførte i 2015 kampanjen #ikkegreit med mål om å formidle informasjon om krenkelser, vold og overgrep i nære relasjoner.

Hvorlite.no

Kampanjen Hvor lite skal du finne deg i? er rettet mot voldsutsatte og publikum generelt og skaper økt oppmerksomhet omkring vold i nære relasjoner. Den synliggjør politiets rolle på dette feltet og skal bidra til en økning i antall anmeldelser. Kampanjen har fått stor oppmerksomhet, særlig blant unge.

Kjernekar

Politiets kampanje Kjernekar formidler fakta om festrelaterte voldtekter og pekere til viktige adresser for den som har vært utsatt for voldtekt. Kampanjen tar i bruk animasjonsfilm, plakater, kinoreklame og klistermerker for taxi-næringen. Kampanjen har pågått i tilknytning til russetid, festivalsesong og studiestart.

Uke 6

Uke 6 er en årlig kampanje som tilbyr gratis seksualitetsundervisningsmateriell til arbeid med relevante kompetansemål for 1.-10. trinn i skolen. Formålet med kampanjen er å fremme trivsel, bekjempe mobbing, diskriminering og krenkelser og bidra til handlingskompetanse i seksuelle situasjoner.

Nullmobbing.no

Nettportalen nullmobbing.no ble lansert i 2016 og gir informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og om hvilke rettigheter elever har, og hvordan man kan si fra om mobbing.

Ikke alle hemmeligheter skal holdes

Kripos gjennomførte i august/september 2016 en kampanje på sosiale medier for å be barn om å fortelle om seksuelle overgrep de eller vennene deres utsettes for. Kripos ønsker særlig å nå barn mellom 10 og 14 år, men også voksne i barns omgivelser. Målet er at overgrep skal stanses og at barn som er utsatt skal få hjelp så fort som mulig.

4.3 Styrke forskning om vold og overgrep

Det er utviklet ny kunnskap om vold og overgrep som ledd i oppfølgingen av ulike handlingsplaner.

Regjeringen har satt av 50 mill. kroner i perioden 2014–2019 til et forskningsprogram om vold i nære relasjoner. Programmet gjennomføres av NKVTS og NOVA. I tillegg er NKVTS tildelt 2 mill. kroner årlig til forskning om helsemessige konsekvenser av vold i nære relasjoner. Forskningen ved NOVA og NKVTS skal sammen bidra til en helhetlig kunnskapsutvikling om vold i nære relasjoner i norsk sammenheng.

NKVTS mottar et basistilskudd på 43,6 mill. kroner i 2016, som skal bidra til forskning om vold og traumer. NKVTS skal også initiere forskning om vold og overgrep i familier med innvandrerbakgrunn, vold og overgrep mot lhbti-personer og vold og overgrep mot personer med funksjonsnedsettelser, herunder personer med utviklingshemming. NKVTS forsker også på behandling av saker med volds- og overgrepsproblematikk etter barneloven. Andre kunnskapsmiljøer bidrar også til viktig kompetanseutvikling (se boks 4.2).

Det er likevel behov for ytterligere kunnskap og forskning om vold og overgrep. Regjeringen vil derfor videreføre forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner for en ny periode, og trappe opp forskningsinnsatsen etter 2019. Opptrappingen skal bygge på en plan for videre forskning på vold i nære relasjoner generelt og vold og overgrep mot barn, eldre og andre sårbare grupper. Regjeringen foreslår også i budsjettet for 2017 å bevilge 5 mill. kroner til Forskningsrådets HELSEVEL-program for å følge opp forskningsbehov identifisert i denne opptrappingsplanen. Programmet skal bidra til gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester.

Regjeringen vil videre bidra til mer kunnskap om vold og overgrep mot urfolk, nasjonale minoriteter, familier med innvandrerbakgrunn, lhbti-personer eller personer med nedsatt funksjonsevne. NKVTS gjennomfører et forskningsprosjekt om vold i samiske samfunn som skal danne grunnlag for politikkutvikling på dette området.

Omfangsundersøkelser

I 2013/2014 gjennomførte NKVTS en omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og voldtekt i Norge. Regjeringen legger opp til at denne studien følges opp rundt hvert femte år, neste gang i 2019/2020.

Det har vært en særlig utfordring å få kunnskap om barns voldserfaringer. Regjeringen vil vurdere regulering av barns mulighet til å delta i forskning om sensitive temaer. Dette kan være forskning på barn og unges erfaringer med vold og overgrep. Helseforskningsloven åpner for forskrift om at barn mellom 12 og 16 år, for spesielle typer forskningsprosjekter, selv kan samtykke til forskning på helseopplysninger. Slik forskning vil gi mer presis kunnskap om omfanget av vold og overgrep mot barn, risikofaktorer og barns erfaringer med hjelpetilbudet. Dette er viktig kunnskap for å utvikle mer treffsikre tiltak.

EU kids online

Barn og unges internettbruk er et aktuelt tema. Regjeringen foreslår å sette av 4 mill. kroner i budsjettet for 2017 til å finansiere Norges deltakelse i den internasjonale datainnsamlingen om risiko og trygghet for barn på internett (EU Kids online 2017). Den kartlegger barn og unges internettbruk, trygghet, risiko og muligheter. Undersøkelsen bygger på EU Kids Online undersøkelsen fra 2010 som var støttet av Safer internet programmet ved EU-kommisjonen. Innsiktene fra analysene har internasjonalt vært sentrale i utforming av politiske tiltak og lovverk samt som kunnskapsgrunnlag for både offentlige og private aktører i utviklingen av hjelpetilbud og tjenester. Regjeringen vil sørge for forskning på og analyser av tematikken. Regjeringen vil videre legge til rette for at ny forskningsbasert kunnskap om barns internettbruk benyttes i relevant politikkutvikling. Departementsutvalget for kriminalitetsforebygging foreslås som et egnet forum for å ivareta dette.

Dataregistrering

Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider med sikte på å etablere et mulig nasjonalt register over drap og vold med dødelig utgang. Hensikten med ordningen er en systematisk og kontinuerlig innhenting av data for å kunne utvikle forebyggende tiltak.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå ledet arbeidet med å utvikle et eget KOSTRA-skjema for kommunenes krisesentertilbud og arbeid mot vold i nære relasjoner. Sammenlignet med den tidligere rapporteringen vil det nye skjemaet også avdekke hvorvidt kommunene prioriterer arbeidet politisk og ressursmessig, samt hvordan arbeidet er organisert. Rapporteringen vil gjennomføres årlig, og vil bidra til økt kunnskap og bedre styringsinformasjon.

Boks 4.4 Eksempler på kunnskapsoppsummeringer og følgeevalueringer

  • Kunnskapsstatus tidlig innsats med særlig vekt på foreldrestøttene tiltak (gjennomføres av FAFO)

  • En oppdatert kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring (NTNU 2016)

  • Evaluering av tilbudet ved sentrene mot incest og seksuelle overgrep, samt av den landsdekkende telefontjenesten (gjennomføres av NOVA)

  • Kommunale helse- og omsorgstjenesters arbeid med vold i nære relasjoner (NKVTS rapport 8/2016)

  • Effektstudie av ICDP/Program for foreldreveiledning (gjennomføres av Folkehelseinstituttet)

  • Følgeevaluering av programmet Nurse Family Partnership (gjennomføres av AFI)

  • Følgeevaluering av pilotprosjektet Prosjekt November i Grorud bydel/Stovner politistasjon (gjennomføres av NOVA)

Boks 4.5 Regjeringen vil:

  • Utvikle en felles nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep.

  • Fremme forslag om en felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene der kunnskap om vold og overgrep er blant temaene som skal inngå.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i familievernet.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i barnevernet.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i politiet og domstolene.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i barnehager og i skoler.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i asylmottak samt ansatte i kommunene som arbeider med integrering og kvalifisering av flyktninger og innvandrere.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i helse- og omsorgstjenesten.

  • Utvikle et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene i å samtale med barn og unge om vold og overgrep.

  • Gi bedre informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt og til særskilte grupper.

  • Utrede videre forskningsbehov, og utarbeide en plan for mer forskning på vold i nære relasjoner generelt, og vold og overgrep mot barn, eldre og sårbare grupper spesielt.

  • Videreføre forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner utover den nåværende femårsperioden (2014–2019).

  • Styrke forskning på vold og overgrep gjennom Forskningsrådets HELSEVEL program.

  • Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder.

  • Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i befolkningen med innvandrerbakgrunn.

  • Gjennomføre en ny omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner som en del av forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner.

  • Vurdere regulering av barns mulighet til å delta i forskning om sensitive temaer.

  • Øke kunnskapen om norske barns internettbruk ved å delta i internasjonal datainnsamling om risiko og trygghet for barn på internett (EU-Kids Online undersøkelsen 2017), og sørge for forskning og analyser av tematikken ved hjelp av relevante FoU-miljøer.

  • Legge til rette for at ny forskningsbasert kunnskap om barns internettbruk benyttes i relevant politikkutvikling.

  • Videreføre arbeidet med å bedre statistikkgrunnlaget på volds- og overgrepsfeltet.

Følgeforskning og kunnskapsoppsummeringer

Kunnskapsoppsummeringer og evaluering av tiltak mot vold er et viktig grunnlag for videre utvikling av politikk og tiltak. Tjenester rettet mot befolkningen må kjennetegnes av høy kvalitet og tilpasses brukernes behov. Regjeringen vil legge til rette for følgeforskning og effektstudier av ulike tjenester og tiltak.

Dette innebærer at tilskuddsordninger, som er et viktig virkemiddel for å forebygge vold, i større grad blir evaluert. En forskningsbasert gjennomgang vil kunne bidra til endringer i flere tilskuddsregelverk for å sikre en mer treffsikker tilskuddsforvaltning. I tillegg vil en evaluering være et godt utgangspunkt for å utarbeide veiledere til søkerne, noe som vil bidra til at flere aktører kan gjennomføre effektive tiltak til beste for befolkningen.

Regjeringen vil gjennomføre en studie av virkningene av forebyggende tiltak i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Hensikten med studien er å identifisere forebyggende tiltak som gir god effekt og som egner seg for videre spredning. Dette kan være tiltak innenfor en rekke sektorer og tiltak i regi av frivillige organisasjoner, både i Norge, Norden og andre land der man har gjennomført forebyggende tiltak som antas å ha god effekt.

Fotnoter

1.

NOU 2016: 17.

2.

Holt et al. (2016).

3.

Øverlien og Moen (2016).

4.

Universitets- og høgskolerådet (2015).

5.

Bufdir (2016).

6.

Meldinger om familiekonflikter og vold lå til grunn for om lag 44 prosent av undersøkelsessakene som ble startet i 2014.

7.

Nordlandsforskning (2015).

8.

Rapporten Barn, vold og traumer (Øverlien et al. 2016) peker blant annet på at nulltolleransen for vold mot barn kan begrense rommet barnevernet har for å finne løsninger i samarbeid med familien, samt nyansere familiens situasjon og endringsmuligheter, men også begrense familiens åpenhet om voldshendelser.

Til dokumentets forside