Prop. 12 S (2016–2017)

Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Til innholdsfortegnelse

6 Rettsikkerhet i volds- og overgrepssaker

Vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn er alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Regjeringen har som mål at etterforskning av disse sakene skal prioriteres, at etterforskningskapasiteten skal styrkes, og at kvaliteten i etterforskningen skal økes. Det å leve et liv uten vold og overgrep er en grunnleggende menneskerettighet.

Den som utsettes for vold og seksuelle overgrep eller trusler om dette, har krav på bistand og beskyttelse, og en effektiv behandling i politi- og rettsvesen. Hvordan politi, påtalemyndighet og domstoler håndterer saker om vold i nære relasjoner betyr mye for tilliten fra den utsatte og fra befolkningen generelt. Politiets og rettsapparatets rolle er både å forhindre at nye overgrep skjer og å straffeforfølge overgrep som allerede har skjedd. Rask oppfølging av disse sakene av politiet og rettsapparatet har en betydelig forebyggende effekt.

Regjeringen har satt kriminalitetsfeltene vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn høyt på dagsorden. I 2015 ble det registrert 3337 politianmeldelser om mishandling i familieforhold. Dette er en økning på åtte prosent fra 2011. Samtidig er det en kraftig økning i antallet avhør som tas ved Statens barnehus. En økning i antallet anmeldelser for disse lovbruddene er positivt. Det er grunn til å anta at noe av økningen har sammenheng med økt oppmerksomhet om vold og overgrep som samfunnsproblem.

Utfordringer

I motsetning til mye av politiets arbeid, som preges av raske og resolutte løsninger, krever saker om vold og overgrep større grad av fordypning og langsiktighet.

Selv om det har vært en sterk økning av antallet anmeldelser av vold i nære relasjoner de siste årene, er det fortsatt en utfordring at mørketallene er store. En undersøkelse fra 2014 viser at kun rundt en fjerdedel av de utsatte for grov vold anmeldte forholdet til politiet.1 Økt informasjon og oppmerksomhet om vold i nære relasjoner kan bidra til å øke anmeldelsestilbøyeligheten.

Straffesaksbehandlingen må gjøres mer effektiv og kvaliteten og effektiviteten i etterforskningen må styrkes.

Barns møte med politiet i saker om vold og overgrep reiser særlige problemstillinger. Det gjelder både hvordan barnet ivaretas på en best mulig måte, samt hvordan dette kan gjøres uten å skade den videre etterforskningen. Overgrep mot barn som er relatert til bruk av internett byr på særlige utfordringer og slike overgrep avdekkes i økende grad.

Boks 6.1 Ekspertgruppens erfaring

«Det burde bli strengere og bli tatt mer på alvor å utsette barn for vold.»

«Det er viktig å få avsluttet sakene, tar så lang tid før de kommer opp i retten. Man må snakke med veldig mange forskjellige voksne, en glemmer nesten hva de har sagt.»

«Politiet burde ha gjort noe, men de hadde ikke nok bevis.»

«Det er urettferdig at det ikke skjer noe med de voksne.»

«Politiet bør høre mer på oss og ikke bare tro at det ikke er noe. Politiet tror mer på voksne enn på barn.»

Det er en utfordring at for mange tilrettelagte avhør av barn ikke tas innenfor de lovpålagte fristene, jf. straffeprosessloven § 239. Dette skyldes både kapasitetsutfordringer ved barnehusene og kapasitet/resurssutfordringer i forbindelse med fremdriften av etterforskningen. Det er også behov for å etablere felles retningslinjer for driften av barnehusene, inkludert tilbudet om medisinske undersøkelser som i dag ikke har et tilfredsstillende omfang.

Regjeringens arbeid og videre innsats

Straffesaksbehandlingens hovedmål er å bidra til redusert kriminalitet. For å oppnå dette må straffbare forhold avdekkes og oppklares slik at gjerningspersonene kan straffeforfølges og ilegges adekvate reaksjoner. Regjeringens mål for straffesakskjeden i 2016 er redusert alvorlig kriminalitet, styrket forebygging og en mer effektiv straffesaksbehandling. Hensynet til ofre og pårørende skal vektlegges i hele straffesakskjeden.

Politiet har en sentral rolle i å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Innsatsen er betydelig styrket de siste årene og politiet har fått en rekke nye virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt, samtidig som det er stort fokus på etterforskningen og iretteføringen av slike saker. Bevilgningen til Statens barnehus har økt med 103 mill. kroner i perioden 2014–2016 og en ny modell for tilrettelagte avhør er innført.

Regjeringen vil arbeide for å redusere mørketallene og for at flere skal komme til politiet med saker om vold og overgrep. Regjeringen har som mål at etterforskningen i disse sakene skal styrkes og at fornærmedes rettigheter og stilling i straffesaksapparatet skal bedres. Risikovurderingsverktøy skal tas i bruk for bedre å kunne forebygge ny vold og beskytte den utsatte. Offeromsorgen er foreslått styrket med 19 mill. kroner i 2017 og beskyttelsestiltakene skal videreutvikles og bedres. Det er voldsutøveren som i større grad skal bære byrden ved volden, og ikke den utsatte.

Tilbudet ved statens barnehus skal videreutvikles og styrkes og tilrettelagte avhør skal gjennomføres innenfor lovpålagt frist. Internettrelaterte overgrep skal i større grad avdekkes og politiets arbeid med denne formen for kriminalitet skal styrkes. Regjeringen forslår i budsjettet for 2017 å styrke Statens barnehus med 15 mill. kroner.2

Regjeringen har som mål at alle barn som avhøres ved Statens barnehus får tilbud om medisinsk undersøkelse. Det skal vurderes å utvide undersøkelsen til også å innbefatte en vurdering av psykisk helse, da skadene av vold og seksuelle overgrep kan være av både fysisk og psykisk art på både kort og lang sikt.

6.1 Styrking av fornærmedes rettigheter

Det finnes flere verktøy for å sikre fornærmedes rettigheter i saker om vold i nære relasjoner. Rettshjelpsordningen sikrer juridisk bistand til personer som ikke har økonomiske midler til å dekke behovet for rettshjelp som er av stor betydning for den enkelte og dens velferd. Bistandsadvokaten skal vareta fornærmede og etterlattes interesser i forbindelse etterforskning og hovedforhandling, og gi slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

6.1.1 Offeromsorgskontor i regi av politiet

Den som utsettes for vold og overgrep har rett på hjelp som dekker alle behov og aspekter ved saken. God offeromsorg bidrar til at voldsofre og deres pårørende ivaretas og får hjelp til å komme seg videre etter voldshandlingen.

Regjeringen skal etablere offeromsorgskontorer, lokalisert hos politiet i alle landets tolv politidistrikter. Disse skal etableres etter mønster fra Støttesenteret for fornærmede i Trondheim. Satsingen innebærer at det etableres offeromsorgskontor lokalisert hos politiet i samarbeid med kommunene. Dagens Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre overføres til politiet. Etablering av de nye offeromsorgskontorer vil ytterligere styrke fornærmedes stilling gjennom straffesakskjeden og bidra til at voldsofre og deres pårørende ivaretas og får hjelp til å komme seg videre etter voldshandlingen.

6.2 Høyere anmeldestilbøyelighet

Mørketallene antas å være høye for vold i nære relasjoner, vold og seksuelle overgrep mot barn og seksuallovbrudd generelt. Dette er kriminalitet som utgjør en stor belastning for den utsatte, og som bidrar til generell utrygghet i samfunnet. Befolkningens tillit til politiet avhenger av at disse sakene blir håndtert raskt og på en god måte.

De senere årene er det registrert en økning i antallet anmeldte saker. Noe av økningen kan skyldes den økte oppmerksomheten disse alvorlige lovbruddene har hatt i denne perioden, blant annet i media og via informasjonskampanjer (se omtale under kapittel 4). Flere aktører har økt innsatsen for å avdekke flere saker, og politiet har blitt mer deltakende i tverretatlig samarbeid. I tillegg har trolig økt kunnskap og oppmerksomhet om avvergingsplikten bidratt til større oppmerksomhet rundt feltet. En økning i anmeldelsestallene er således en ønsket utvikling, og sannsynligvis ikke et uttrykk for en reell økning i antallet voldslovbrudd.

6.3 Politiets arbeid og organisering

Politiets innsats mot vold og overgrep er betydelig styrket de senere årene. Det knyttes stor oppmerksomhet til etterforskningen og behandlingen av denne type saker, og politiet har en rekke virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt.

Familievolds- og seksuelle overgrepskoordinatorer har en viktig rolle. Koordinatorene skal ha en oversikt over politidistriktets samlede innsats innen dette feltet. Flere distrikter har også egne team med en distriktsovergripende funksjon når det gjelder etterforskning av familievold og saker om vold og seksuelle overgrep mot barn.

Riksadvokaten har pålagt politidistriktene å melde alle saker som gjelder alvorlig vold mot små barn til Kripos. Kripos bistår de politidistrikter som anmoder om bistand i saker hvor det er mistanke om vold mot små barn. I øvrige saker der det er mistanke om vold mot barn, etterforskes sakene av stedlig politi.

6.3.1 Nærpolitireformen

Det gjennomføres en stor reform av norsk politi3, der regjeringens mål er å skape en handlekraftig og moderne politiorganisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politidistriktene har blitt færre og større (fra 27 til 12 distrikter) og politiets tilstedeværelse lokalt styrkes. Dette vil på sikt bidra til å etablere mer slagkraftige enheter med spisset kompetanse om blant annet vold og overgrep.

Nærpolitireformen innebærer også at alle kommuner får en fast politikontakt. Politikontakten skal sikre at det forebyggende arbeidet gis prioritet og kontinuerlig oppfølging. Blant oppgavene er å yte bistand i politirådsarbeidet i den enkelte kommune, samt ivareta funksjonen som et kontaktpunkt for det forebyggende arbeidet.

I Justis- og beredskapsdepartementets oppdragsbrev til Politidirektoratet om gjennomføring av nærpolitireformen og intern organisering av de nye politidistriktene (26/15), er det presisert at det skal være egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innenfor økonomisk kriminalitet, menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikter. Dette er i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 61 LS (2014–2015) om nærpolitireformen, der regjeringen bes om å sikre at det er egne og sterke fagmiljøer på disse områdene.

Politidirektoratet skal i 2017 iverksette et prøveprosjekt for styrket samhandling mellom politi og lokalsamfunn (kommune, frivillige organisasjoner og næringsliv) i minst ett politidistrikt. Prosjektet er en del av gjennomføringen av nærpolitireformen.4

Det skal videre, som ledd i oppfølgingen av nærpolitireformen, i løpet av 2016, gjennomføres en påtaleanalyse med formål å videreutvikle påtalemyndigheten gjennom styrking av kvaliteten i straffesaksarbeidet. Analysen skal blant annet vurdere om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse. Dette arbeidet vil bidra til en styrking av kvaliteten også i saker om vold og overgrep.

Regjeringen vil i oppfølgingen av implementeringen av nærpolitireformen påse at det etableres egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innenfor vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidisktrikter.

6.3.2 Etterforskningsløft

Over tid har det pågått en utvikling der etterforskning i noen grad synes å ha blitt skadelidende i konkurranse med politiets øvrige gjøremål. Politiet skal sørge for den nødvendige balanse mellom etterforskning og påtalearbeid og øvrige politimessige oppgaver. Regjeringen forutsetter at straffesaksbehandlingen gis den nødvendige oppmerksomhet og er godt forankret i politidistriktets ledelse. Betydningen av å sørge for aktiv og god politifaglig og påtalefaglig ledelse i det løpende straffesaksarbeidet understrekes.

En nasjonal handlingsplan er utarbeidet for å løfte etterforskingsfeltet. En effektiv straffesakskjede med god kvalitet og fremdrift i alle ledd er en nødvendig forutsetning for å oppnå best mulig forebyggende effekt, økt rettsikkerhet for de involverte og en bedre kriminalitetsbekjempelse. Straffesaksbehandling skal være målrettet og effektiv. Den skal være av høy kvalitet og ivareta rettsikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder selvsagt også for saker om vold og overgrep, som i tillegg er prioriterte saker.

6.3.3 Kvalitetsundersøkelse

På oppdrag fra Riksadvokaten foretar Statsadvokatene jevnlig inspeksjoner av politiets straffesaksbehandling for å sikre at kvaliteten på arbeidet er tilfredsstillende. For å nå hovedmålet om redusert kriminalitet er kvaliteten på straffesaksarbeidet avgjørende. I 2016 gjennomfører statsadvokatene særskilte undersøkelser av etterforskingen i saker om voldtekt og mishandling i nære relasjoner i alle landets politidistrikter. Kvalitetsundersøkelsen gjennomføres etter en nærmere fastlagt prosedyre med en sjekkliste på over 100 punkter. Resultatene fra undersøkelsen skal gi grunnlag for sammenligning og erfaringslæring mellom politidistriktene. Det skal også gis veiledning og kompetansehevende tiltak der undersøkelsen viser at det er behov for det.

Politiets arbeid med seksuelle overgrep ble evaluert i 2015. Evalueringen inneholdt 16 forslag til tiltak for å bedre kvaliteten i etterforskningen av denne type saker. Samtlige tiltak ligger nå til oppfølging i Politidirektoratet.

6.3.4 Gjennomgang av saker

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet foretar Statistisk sentralbyrå en analyse fra anmeldelse til eventuell dom i familievoldssaker og saker om vold og seksuelle overgrep mot barn. Samtidig evaluerer Politihøgskolen bruken av straffeloven 1902 § 219 om mishandling i familieforhold. Disse analyseprosjektene vil gi oss grunnleggende informasjon om hvordan disse sakene håndteres av politi- og påtalemyndighet, avklare potensiale for forbedring av saksbehandlingen og vil gi grunnlag for eventuelle endringer i håndteringen av sakene.

6.4 Arbeid mot internettrelaterte overgrep

Arbeidet mot internettrelaterte overgrep er en utfordring for politiet. Det omfatter både seksuelle overgrep mot barn som spres via internettsider eller fildelingstjenester, samt saker hvor barn og unge eksponerer seg selv på internett og hvor eksponeringen kan knyttes til utpressing/trusler. Politiet, ved Kripos, har styrket sin kapasitet til åpen og skjult tilstedeværelse på internett, og har oppgradert sin tipsløsning. Innsatsen mot personer som laster ned eller deler overgrepsmateriale av barn på fildelingsnettverk er også forsterket.

Boks 6.2 Blokkering av overgrepsmateriale på internett

Norsk politi har siden 2004 samarbeidet med norske internettleverandører for å forebygge distribusjon av overgrepsmateriale med barn på nettsider. Tiltaket er ikke lovregulert men inngås som frivillig avtale mellom internettleverandører og Kripos. Kripos lokaliserer, sikrer og sporer domener som distribuerer overgrepsmateriale som er straffbart etter norsk lov, og deler nettadressene med internettleverandørene. Internettleverandørene viser en «stoppside» med informasjon fra politiet i stedet for overgrepsmaterialet. I 2015–2016 er antall treff per døgn på stoppsiden mellom 3 000–5 000; en betydelig reduksjon fra 2009 (15 000–18 000 per døgn). Antallet av nye domener som blir lagt til i listen som deles med internettleverandørene har gjennom denne perioden vært stabilt.

Nedgangen i antall visninger av stoppsiden indikerer at bruken av nettsider har gått ned, men det betyr ikke at interessen for overgrepsmateriale er redusert. Brukerne har i stedet beveget seg over på andre internettjenester. Det antas imidlertid at den betydelig økte polititilstedeværelsen på internett (jf. stoppsiden) har økt opplevelsen av risiko for å bli avslørt blant de som søker etter overgrepsmateriale. Dette arbeidet genererer ikke anmeldelser/saker, men er et rent forebyggende tiltak som gir betydelig signaleffekt med relativt liten innsats.

Norge er en betydelig bidragsyter til det internasjonale arbeidet relatert til denne metodikken. INTERPOL leder arbeidet mot global distribusjon av overgrepsmateriale på nettsider og det produseres en liste, lik den norske, som er tilgjengelig uten vederlag for internettleverandører i alle INTERPOLs medlemsland. Ideen med en stoppside er videreført i arbeidet INTERPOL utfører.

Både politiets erfaringer og forskning gir grunn til å anta at omfanget av internettrelaterte overgrep (der barn er ofre for seksuelle overgrep og hvor bilder eller filmmateriale er spredt via internettsider eller fildelingstjenester) har fått et langt større omfang enn tidligere. I Oslo politidistrikts rapport Trender i kriminaliteten 2016–2017 fremgår det at datateknologi og internett er en integrert del av en høy andel av overgrepene som etterforskes. Dette er straffbare handlinger hvor internett benyttes som verktøy og et ledd i utførelsen av den straffbare handlingen. Beslag i sakene er ofte omfattende og gjennomgang av store mengder data og chattelogger kan være avgjørende for oppklaring av saken. Nettverk som bruker og deler fremstillinger av seksuelle overgrep av barn på nettet består ofte av mange gjerningspersoner som kan befinne seg i hele landet samt utenfor landets grenser. Politiet beskriver økende utfordringer med «egenprodusert» materiale der barn eksponerer seg selv foran webcamera eller sender fra seg bilder, ofte gjennom kontakt i sosiale medier og hvor utpressing (sextortion) knyttes til dette materialet. Dette understreker behovet for tidlig forebygging og nødvendigheten av å ha kunnskap om trender i teknologiutviklingen og utvikling av brukermønstre.

Det er viktig at politiet samarbeider internasjonalt og med andre aktører for å sikre offeridentifisering og begrense spredningen av overgrepsmaterialet.

Politi og hjelpeapparat for øvrig må være i stand til å utvikle sitt arbeid i takt med utfordringene. Det er behov for å øke kunnskapen om nettbasert vold og effekten av forebyggende tiltak. Et betydelig arbeid er igangsatt for å forbedre politiets IKT-løsninger, og en digitaliseringsstrategi er under utarbeiding. Politidirektoratet og Kripos samarbeider om å utrede bedre metoder for å håndtere overgrepsmateriale, blant annet hvordan metodikk og arbeidsflyt kan utvikles, opplæringsbehov, kartlegging av behov og tekniske løsninger i distriktene og tekniske behov ved Kripos.

6.5 Risikovurdering

I norsk politi brukes i hovedsak risikovurderingsverktøyene SARA:SV (Spousal Assault Risk Assessment Guide: Short Version heretter omtalt som SARA) og til en viss grad Patriark (se boks 6.3).

SARA tas nå i bruk i samtlige politidistrikt. Alle distrikter har gjennomført opplæring i bruken av verktøyet og samtlige politidistrikter har en SARA-koordinator. Mange distrikter melder at det jobbes bra, men at de fortsatt er i en innkjøringsfase.

God ledelsesforankring og dedikerte og spesielt avsatte ressurser er viktige suksesskriterier for innføringen av SARA. God struktur på arbeidet og et godt samarbeid med andre etater/instanser bidrar også til gode resultater.

Politidirektoratet følger tett opp de politidistriktene som ikke bruker verktøyet og som ikke gjennomfører samtaler i samtlige partnervoldsaker. Det utvikles nå et tillegg til verktøyet som omhandler barns situasjon i slike saker (SARA for barn). Dette tillegget skal prøves ut i Vestfold. Det vil implementeres i en ny norsk versjon av SARA som vil tas i bruk i alle politidistrikt dersom utprøvingen viser gode resultater.

Regjeringen vil spre bruken av Patriark og be politiet vurdere om også andre verktøy bør tas i bruk.

Boks 6.3 SARA og Patriark

SARA inneholder en sjekkliste med 15 risikofaktorer for partnervold som bidrar til å identifisere de alvorligste sakene og kunne iverksette riktige tiltak, både akutte og forebyggende. Oppfølgingen av den voldsutsatte blir mer strukturert og inngir større grad av trygghet. Også voldsutøveren blir fulgt opp. Metoden vil også kunne gi bedre rutiner for det interne samarbeidet i politiet og for politiets samarbeid med andre aktører. SARA skal brukes i samtlige saker som gjelder vold i nære relasjoner i parforhold. Ved hjelp av verktøyet vurderes risikoen for framtidig vold og voldens alvorlighetsgrad. I ytterste konsekvens kan risiko for drap identifiseres.

Patriark er retningslinjer for gjennomføring av strukturerte faglige vurderinger av risiko for æresrelatert vold.

6.6 Beskyttelse

En rekke voldsutsatte opplever truende og farlig atferd fra utøver. Mange lever med vedvarende frykt, og har fortsatt behov for beskyttelsestiltak etter det pusterommet som en eventuell fengsling utgjør. Selv om den fysiske volden opphører, utsettes mange voldsutsatte for atferd som gjør livet uforutsigbart og utrygt.

Den økte innsatsen for å bekjempe vold i nære relasjoner har medført lovendringer. Disse har gitt bedre mulighet for både å straffeforfølge gjerningsmennene og beskytte den voldsutsatte. Politiet, i noen av tilfellene på grunnlag av domstolsbeslutninger, har en rekke tiltak for å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner. Disse tiltakene omfatter blant annet besøks- og kontaktforbud, mobil voldsalarm, omvendt voldsalarm og adressesperre.

6.6.1 Besøksforbud

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil begå en straffbar handling overfor en annen person, forfølge en annen person, eller på annet vis krenke en annens fred. Besøksforbudet kan nedlegges når allmenne hensyn krever det, eller når den besøksforbudet skal beskytte ber om det. Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Politiet kan også nedlegge besøksforbud i eget hjem.

Regjeringen vil evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud, jf. omtalen av anmodningsvedtak 610 fra Stortinget nedenfor.

Vedtak nr. 610, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, og forelegge resultatet for Stortinger på en egnet måte.»

Grunnlag for vedtaket framgår av Dok. 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).

6.6.2 Kontaktforbud med elektronisk kontroll

Kontaktforbud ble innført som ny straff fra 2005 og idømmes av domstolen. Et kontaktforbud kan gå ut på at den som forbudet retter seg mot, forbys å oppholde seg i bestemte områder eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Formålet med endringen er å beskytte fornærmede og andre berørte, særlig i saker som involverer vold eller seksuallovbrudd, mot alle former for uønsket oppmerksomhet fra gjerningspersonen.

Med virkning fra 1. februar 2013 har det vært mulig å dømme voldsutøvere til kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm gir politiet ytterligere et verktøy for å beskytte utsatte for vold i nære relasjoner, og er et viktig skritt i retning av å flytte belastningen fra den voldsutsatte til voldsutøveren. Elektronisk kontroll av voldsutøver kommer i tillegg til, og er ikke en erstatning for allerede eksisterende tiltak for å beskytte personer som utsettes for vold og trusler om voldsutøvelse.

Siden innføringen av ordningen har det per 1. oktober 2016 vært nedlagt påstand om elektronisk kontroll i 11 saker. Syv av disse dommene er rettskraftige. I tillegg forberedes det slike saker. Riksadvokaten har i sitt mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatene, både i 2015 og 2016, minnet om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) ved kontaktforbud ved siden av eller istedenfor annen straff, og understreket viktigheten av at dette vurderes. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å iverksette ytterligere tiltak for å informere om muligheten for å benytte omvendt voldsalarm, jf. omtalen av Stortingets anmodningsvedtak nedenfor:

Vedtak nr. 612, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med omvendt voldsalarm gjøres kjent slik at ordningen kan benyttes i større grad enn i dag.»

Grunnlaget for vedtaket fremgår av Dok. 8:74 S (2014–2015) og Innst. 284 S (2014–2015).

Politiet erfarer at ordningen med bruken av omvendt voldsalarm er svært omfattende og ressurskrevende. Politiet må, i tillegg til de rent politifaglige oppgavene, også håndtere oppgaver som ligger innenfor andre etaters ansvarsområder, som for eksempel helsesektoren og NAV. For at ordningen skal fungere optimalt kreves det et godt samarbeid og ansvarsfordeling mellom sektorene.

Justis- og beredskapsdepartementet vil iverksette en utredning og ta initiativ til å etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm. Departementet vil også utrede en utvidelse av ordningen med omvendt voldsalarm til også å omfatte straffeprosessuelt besøksforbud. Det kan også være aktuelt å vurdere bruk av omvendt voldsalarm i tilknytning til seksuallovbrudd og i stalkingsaker.

6.6.3 Kode 6

Adressesperre gradert «strengt fortrolig» i folkeregisteret, såkalt kode 6, har lenge vært ett av tiltakene politiet kan beslutte for å beskytte trusselutsatte. Dette innebærer at opplysninger om den eller de som trues blir skjermet i folkeregisteret og kun er tilgjengelig for en begrenset krets. Kripos er rådgivende organ og kontaltpunkt for lokalt politi når det gjelder adressesperre. Herfra skal metoden videreutvikles og forvaltes.

Også ved bruk av kode 6 kreves det et godt samarbeid og ansvarsfordeling mellom sektorene. Regjeringen vil bidra til at det etableres retningslinjer for politiets bruk av kode 6, inkludert samarbeid med øvrige tjenester.

6.7 Gjennomgang av partnerdrapssaker

Flere organisasjoner, herunder Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har bedt regjeringen om å etablere en kommisjon som skal gjennomgå drap på kvinner begått av samlivspartner eller ekspartner. En slik gruppe vil kunne utrede forhold som antas å ha betydning for å forebygge disse drapene. Blant annet ved å kartlegge om offentlige myndigheter kunne ha gjort mer, ved å identifisere risikofaktorer og utvikle forebyggende tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å etablere en slik gruppe. Hensikten er at erfarne fagfolk skal vurdere flere saker i sammenheng. Gjennom sitt arbeid vil gruppen opparbeide kompetanse og vil ha et større grunnlag for sammenligning og systematisk analyse, enn den enkelte tilsynsmyndighet.

En omfattende forskningsrapport om partnerdrap, bestilt av Politidirektoratet og Justisdepartementet ble ferdigstilt i desember 2015.5 Forskningen omfatter samtlige partnerdrap i Norge i perioden 1990 til 2012 og identifiserer risikofaktorer som danner grunnlag for å utvikle bedre og mer treffsikre forebyggingstiltak i politiet og i hjelpeapparatet men også tiltak som skal sørge for at det blir bedre samarbeid mellom disse tjenestene. Rapporten vil være et av flere viktige grunnlagsdokument for arbeidet i den gruppen som skal gjennomgå partnerdrapssaker.

6.8 Domstolen

Vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn kommer opp i ulike sammenhenger i domstolen. Domstolsadministrasjonen har et hovedansvar for å sikre at domstolene til enhver tid har den nødvendige kompetansen til å løse oppgavene. Domstoladministrasjonen jobber kontinuerlig med kompetanseutvikling knyttet til barn i rettsprosessen. De siste årene har det vært gjennomført seminar om vanskelige avgjørelser og bevisvurderinger knyttet til seksuelle overgrep, vært fokusert på megling i barnefordelingssaker og det har vært iverksatt kompetansehevingstiltak om utsatte barn. Det er utarbeidet materiell til bruk i kompetansehevingsarbeidet, blant annet to filmer Til barnets beste og Barnets stemme samt en veileder for behandling av foreldretvister.

Utviklingen har vist at stadig flere barn blir berørt av saker som behandles i domstolene. I de senere år er det vedtatt en rekke lovendringer som fremmer barneperspektivet og barns rettigheter. Et eksempel er lovendringen som trådte i kraft 2. oktober 2015 om tilrettelagte avhør, som skal styrke barns rettssikkerhet og gi et bedre vern mot vold og seksuelle overgrep. Tilrettelagte avhør tas av politiet.

Den 7. mai 2015 nedsatte regjeringen et utvalg som skal se på opprettelse av Særdomstol for barne- og familiesaker, forvaltningsdomstol for utlendingssaker og hurtigspor i de alminnelige domstolene for enkelte sakstyper innenfor straffesakskjeden. Formålet er å få utredet om nye særdomstoler kan bidra til trygging av rettssikkerheten, økt fagkompetanse, økt legitimitet og tillitt til avgjørelsene, samt mer effektiv behandling i rettsvesenet. Utredningen skal leveres i januar 2017. Regjeringen vil deretter vurdere hvordan utredningen skal følges opp.

6.9 Statens barnehus

Statens barnehus er etablert for å bedre ivareta barn og unge under 16 år, samt voksne med utviklingshemming, som er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og der saken er anmeldt til politiet. Det har vært en betydelig satsing på barnehus de siste årene, både med hensyn til kapasitet og kvalitet.

Barnehusene skal minske belastningene for den utsatte og bidra til at barna og deres omsorgspersoner blir møtt med høy barnefaglig kompetanse i trygge og skånsomme omgivelser. Her gjennomføres tilrettelagte avhør, medisinske undersøkelser, rådgivning og behandling. På barnehuset er alle involverte fagfolk samlet på ett sted, slik at barnet slipper å fortelle sin historie gjentatte ganger flere steder.

Det er etablert til sammen 10 barnehus i Norge og det 11. åpnes i Moss i november 2016. I tillegg er det igangsatt et pilotprosjekt med en underavdeling av barnehuset i Bodø, lokalisert på Helgeland. Prosjektet er etablert for å bedre tilbudet til barn som har lang reisevei for avhør, oppfølging og behandling ved barnehuset i Bodø. Prosjektet skal gjennomføres og evalueres innen en tidsramme på to år.

Barnehusene skal bygge opp kunnskap og kompetanse om overgrep mot barn på alle fagområder, og kompetansen skal utvikles i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Barnehuset i Tromsø har fra 2012 hatt et nasjonalt ansvar for samisktalende barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, og har fått tilført midler til å ansette en samiskspråklig medarbeider. Barnehuset gir samiske barn samme kvalitet på kartlegging, oppfølging og behandling som norsktalende barn.

6.9.1 Tilrettelagte avhør

Barn og andre særlig sårbare personer som skal avhøres som fornærmet eller vitne av politiet skal avhøres ved tilrettelagt avhør, etter reglene i straffeprosessloven § 239 og forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør).

Ved lovendringene, som trådte i kraft i oktober 2015, har det blitt obligatorisk å ta tilrettelagte avhør av barn under 16 år som er fornærmet eller vitne i sak som gjelder seksualforbrytelser, kjønnslemlestelser, vold i nære relasjoner, drap eller kroppsskade. De tilrettelagte avhørene skal som hovedregel tas på barnehus. I saker om andre straffbare forhold, eller der barn mellom 16 og 18 år skal avhøres som fornærmet i en incestsak, kan tilrettelagte avhør benyttes dersom hensynet til vitnet tilsier det. I disse sakene bør avhørene også tas ved barnehus. Etter lovendringene skal første avhør som hovedregel tas uten at mistenkte varsles om avhøret, jf. straffeprosessloven § 239 b. I de fleste sakene der barn eller særlig sårbare voksne blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, er gjerningspersonen noen fornærmede kjenner godt. Utsatt varsling av mistenkte innebærer at politiet blir satt bedre i stand til å gjennomføre det tilrettelagte avhøret uten fare for bevisforspillelse ved at den mistenkte ikke får anledning til å påvirke vitners forklaring. Dette bidrar til økt kvalitet på etterforskningen og iretteføringen av saken.

Videre gis barneverntjenesten rett til å følge avhørene slik at tiltak for å beskytte barna kan iverksettes raskt, jf. § 239 d. Endringene gjør det enklere for barneverntjenesten og politiet å innlede et godt samarbeid tidlig slik at de kan gi barn bedre beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep.

Boks 6.4 Tilrettelagt avhør

Et tilrettelagt avhør skal som hovedregel spilles av under hovedforhandlingen. Dette innebærer at den som avhøres slipper å møte og avgi en muntlig forklaring i retten, slik hovedregelen er. Avhøret skal gjennomføres på en slik måte at barnet eller den særlig sårbare voksne ikke lider overlast eller utsettes for ytterligere traumer, men avhøret må også ivareta mistenktes rettigheter, jf. blant annet kontradiksjonsprinsippet. Ansvaret for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner er overført fra domstolene til politiet. Avhørene ledes av en påtalejurist med utvidet påtalekompetanse og dommeren er ikke lenger til stede ved avhørene.

Tilrettelagt avhør skal gjennomføres innen én uke i de akutte sakene, to uker i de andre mest alvorlige sakene og tre uker i de resterende sakene, jf. straffeprosessloven § 239 e. For å forhindre at fristen går på bekostning av kvaliteten på avhøret, kan fristen forlenges med én uke i de sakene der politiet, før fristen gikk ut, har foretatt tidkrevende etterforskingsskritt eller forberedelser som var nødvendige av hensyn til vitnet eller avhørets kvalitet.

Nærmere om ventetid for gjennomføring av tilrettelagte avhør

Politiet har over tid hatt manglende måloppnåelse for gjennomføring av tilrettelagte avhør. Interne analyser viser at problemstillingen er sammensatt og at manglende måloppnåelse blant annet skyldes kapasitetsutfordringer både ved barnehusene og hos avhørere i politiet, samt interne rutiner og prosesser. Fortsatt stor volumøkning og enkeltstående, store saker er en utfordring for det enkelte politidistrikt og barnehusene.

Politidirektoratet har utarbeidet en plan som skal sikre at ventetiden på tilrettelagte avhør av barn og andre særlig sårbare grupper blir gjennomført i henhold til frist. Et analyse av organiseringen av og kapasiteten til politidistriktene er satt i gang. Videre skal verktøy for oppfølging og rapportering knyttet til tilrettelagte avhør utbedres, og politidistrikter som avviker fra prognoser følges opp månedlig. Det nye barnehuset som skal etableres i Moss vil bidra til å øke den generelle kapasiteten og redusere ventetiden ved barnehusene i Oslo og på Hamar.

6.9.2 Medisinske undersøkelser på barnehus

De medisinske undersøkelsene som gjennomføres ved Statens barnehus har to hovedformål. 1) På den ene siden har undersøkelsen en rettslig side der formålet er å undersøke barnet for tegn på vold og overgrep, beskrive og dokumentere eventuelle skader med tanke på en framtidig rettssak, samt å vurdere om skaden passer med et beskrevet hendelsesforløp. En slik undersøkelse omtales som en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, og rekvireres av politiet. 2) På den andre siden har undersøkelsen en viktig medisinsk og psykososial betydning gjennom å utrede symptomer, påvise sykdom og behandle sykdom og skader. En slik medisinsk undersøkelse vil kunne trygge barnet og foresatte på at barnet ikke er fysisk skadet selv om det har vært utsatt for vold og overgrep. Videre vil en tidlig medisinsk undersøkelse bidra til en raskere kartlegging av symptomer, utredning, behandling og veiledning til foresatte. Dette kan hindre ytterligere skade, påkjenning, lidelse eller fall i psykisk helsetilstand.

Ettersom det er barneleger som utfører kliniske rettsmedisinske undersøkelser i barnehusene, blir det også gjort en total medisinsk vurdering av barnets symptomer ved samme undersøkelse.

Før etableringen av Statens barnehus, ble alle kliniske rettsmedisinske undersøkelser foretatt på sykehus, mens de i dag primært skal foretas på barnehus.

I 2014 ble det foretatt kliniske rettsmedisinske undersøkelse av kun 17,5 prosent av alle barn som ble avhørt i barnehusene og det er store variasjoner mellom de ulike barnehusene. For at målsettingen med barnehusene skal oppfylles, er det viktig å få opp tallet på medisinske undersøkelser som foretas på barnehus og som ivaretar både det rettslige og medisinske formålet med undersøkelsen.

Som hovedregel skal de medisinske undersøkelsene gjennomføres ved Statens barnehus. I noen tilfeller vil imidlertid undersøkelsen gjennomføres på sykehus. Noen barn kommer akutt inn til sykehus og får medisinsk behandling der. I andre tilfeller oppdages overgrep i forbindelse med annen helseundersøkelse. Videre har barnehusene begrenset åpningstid. Medisinske undersøkelser i akuttsaker må derfor ofte gjennomføres på sykehus.

De regionale helseforetakene fikk i 2016 i oppdrag å ansette sosialpediatere i alle barneavdelinger, og at overgrepsutsatte barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse på barnehuset. Sosialpediater i helseforetakets barneavdeling skal være med å dekke helsetjenesten i barnehusene.

I henhold til straffeprosessloven § 239 d gis barneverntjenesten rett til å følge avhørene av barn på barnehus. I straffeprosessloven § 239 d andre ledd bokstav e, kan tilrettelagt avhør følges av andre dersom avhørsleder mener dette er hensiktsmessig. I medhold av denne bestemmelsen kan det besluttes at helsepersonell følger avhøret. Behovet for oppfølging kan variere, både i akuttfasen og på lengre sikt, og det må gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Det er behov for et tett samarbeid mellom barnehus, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, barnevern, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Barnehusene har en koordineringsoppgave før, under og etter avhør og det er viktig at det tverrfaglige perspektivet ivaretas i alle fasene. Formålet med barnehusene er ikke å overta andres lovpålagte oppgaver, men å være et supplement til disse. Det gjelder enten de allerede har påstartet behandling eller ikke.

Stortinget har bedt regjeringen utarbeide retningslinjer for tannhelseundersøkelser ved barnehusene, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 628 fra Stortinget nedenfor. Undersøkelser utført av tannlege eller tannpleier kan avdekke symptomer på vold, overgrep eller betydelig omsorgssvikt i munn-, ansikts- og halsområdet. Retningslinjer for tannhelseundersøkelser ved barnehusene inngår i Helsedirektoratets arbeid med retningslinjer om tannhelsetjenester til barn og unge (TannBarn). Utkast til retningslinjer har vært på høring, og planlegges ferdigstilt høsten 2016.

Vedtak nr. 628 (2014–2015), 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser / tannhelseundersøkelser ved barnehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

6.9.3 Videreutvikling av tilbudet ved statens barnehus

Retningslinjer for barnehusene

En arbeidsgruppe under ledelse av Politidirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale retningslinjer for barnehusene. Målsettingen er å sikre enhetlig behandling og lik kvalitet i hele landet. Retningslinjene skal være forankret i en felles forståelse av hva et barnehus skal være, hvilke målgrupper som omfattes og hvilke tilbud som må være på plass, herunder fastsette kompetansekrav for fagstillinger på barnehus. Arbeidsgruppens rapport skal ferdigstilles innen 1. november 2016, jf. anmodningsvedtak 810.

Vedtak nr. 810, 3. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for Statens barnehus innen 1. november 2016.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:62 S (2015–2016), jf. Innst. 259 S (2015–2016).

Medisinske undersøkelser

Helsedirektoratet og Politidirektoratet utredet i 2015 ansvarsforholdet rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon i volds- og overgrepssaker, også mot barn. Direktoratene har utredet økonomiske og administrative konsekvenser av å lovfeste en plikt for helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten til å sørge for at nødvendig sporsikring og skadedokumentasjon tilbys personer utsatt for vold av et visst omfang og seksuelle overgrep. Behovet for en veileder/retningslinje for medisinske undersøkelser ved barnehusene vil bli vurdert, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 628.

Det iverksettes et arbeid høsten 2016 for å gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 629 fra Stortinget nedenfor.

Vedtak nr. 629, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

Avhør av barn med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd

Flere barnehus har kompetanse på og erfaring med avhør og oppfølging av unge overgripere. Særlig gjelder dette barnehusene i Trondheim, Oslo og Tromsø. Disse barnehusene har tilrettelagt for oppfølgingen av utøver, offer og omsorgsperson gjennom et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Avhør av unge overgripere inngår som en naturlig del av dette.

Det er behov for å utrede om og hvordan og eventuelt med hvilke ressursmessige konsekvenser unge overgripere kan avhøres på barnehus, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 818 fra Stortinget nedenfor. En slik utredning må også se nærmere på hvorvidt det skal være et obligatorisk krav om at samtlige avhør skal gjennomføres ved barnehus, eller om det skal foretas en differensiering, for eksempel knyttet til hvilke straffebud som mistenkes overtrådt. Barnehusets rolle i videre oppfølging av unge overgripere må også vurderes.

Vedtak nr. 818, 8. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:55 S (2015–2016) og Innst. 349 S (2015–2016).

Dagens kapasitetssituasjon ved de fleste barnehusene er krevende, og en tilførsel av nye oppgaver vil kreve ytterligere ressurser. Ressursbehov skal utredes før en eventuell endring besluttes.

Styrking av kapasitet og kompetanse

For å sikre at avhør blir tatt innenfor fastsatt frist og at barn og pårørende får en god oppfølging, er det behov for å styrke kapasiteten ved barnehusene ytterligere. Samtidig er det behov for å styrke kapasiteten i politiets etterforskning slik at saker ikke blir liggende. Det er også behov for kompetanseheving i form av fagdager. For eksempel er kompetansebehovet stort når det gjelder avhør av utviklingshemmede og nettrelaterte overgrep samt kompetanseheving innen etterforskning av grov vold mot de aller minste barna. Regjeringen foreslår å avsette 15 mill. kroner til styrking av kapasiteten ved barnehusene, til styrking av etterforskningskapasiteten ved volds- og overgrepssaker mot barn samt til kompetanseheving.

6.10 Tap av foreldreansvar

Barne- og likestillingsdepartementet utreder en lovendring med sikte på å endre foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlige overgrep mot egne barn/stebarn.

Når en forelder straffedømmes for alvorlig vold eller overgrep, er det sjelden til barnets beste å ha kontakt med denne forelderen. Beskyttelsen av barnet ivaretas i dag av den andre forelderen som må hindre kontakt og reise egen sak om foreldreansvar mv. Barnevernet kan iverksette tiltak etter barnevernloven. I noen tilfeller har ikke den andre forelderen vilje eller evne til å reise sak om tap av foreldreansvar, og det kan også skje at saken ikke fanges opp av barnevernet.

Departementet ser på endringer i barneloven for å få til en enklere behandling av spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær i slike tilfeller. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer om det bør innføres en lovfestet plikt for domstoler til å vurdere kontaktforbud i slike saker.

Boks 6.5 Regjeringen vil:

  • Opprette offeromsorgskontor i tilknytning til politiet i landets 12 politidistrikt.

  • Sørge for at det etableres egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innen vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikter.

  • Evaluere prøveprosjektet SARA for barn med tanke på å spre verktøyet til alle politidistrikter.

  • Evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.

  • Etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm.

  • Etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.

  • Nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker.

  • Styrke kapasitet og kompetanse ved Statens barnehus og ved etterforskning av vold og overgrepssaker mot barn.

  • Utarbeide nasjonale retningslinjer for Statens barnehus.

  • Utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved Statens barnehus.

  • Gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.

  • Utrede om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.

  • Utrede en lovendring med sikte på endring av foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlige overgrep mot egne barn/stebarn.

Fotnoter

1.

Thoresen og Hjemdal (2014).

2.

Regnet i forhold til saldert budsjett 2016.

3.

Prop. 61 LS (2014–2015).

4.

Ibid.

5.

Vatnar (2015).

Til dokumentets forside