Prop. 12 S (2016–2017)

Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen fremmer med dette en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn og unge.1

Samfunnets viktigste oppgave er å beskytte sine borgere. At mennesker blir utsatt for vold og overgrep angår oss alle. Vold og overgrep får først og fremst følger for den som rammes. Det er også et samfunnsproblem og et folkehelseproblem som kan medføre betydelig fysiske og psykiske problemer. Vold har store kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak, krisesentertilbud, sosialtjenester og politiressurser. Det anslås at vold i nære relasjoner koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner årlig (2010-kroner).2 Bak tallene er det enkeltpersoner og skjebner. Barn og voksne blir utsatt for store belastninger og noen blir skadet for livet. Å utsettes for vold kan begrense den enkeltes liv og muligheter til å realisere sine mål, drømmer og ambisjoner.

Arbeidet for å forebygge og bekjempe vold og overgrep må prioriteres høyt. Dette er en investering i alles fremtid.

Denne opptrappingsplanen gir en oversikt over dagens situasjon, over tiltak for å bekjempe vold og overgrep, og over hovedutfordringene knyttet til vold og overgrep. Planen inneholder både kortsiktige og langsiktige tiltak og strategier for å møte disse utfordringene.

Å bekjempe vold og overgrep er et satsingsområde for regjeringen og for samarbeidspartiene. Regjeringen har i denne stortingsperioden lagt frem tiltaksplan for å forebygge og bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) En god barndom varer livet ut. I tillegg følger regjeringen opp og konkretiserer tiltakene i handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014–2017) Et liv uten vold.

Omfattende tiltak er satt i gang i denne regjeringsperioden, blant annet:

  • Familievernet er styrket, spesielt familievernets arbeid med vold.

  • Statens barnehus, etterforskningen av vold og overgrep mot barn er styrket, og det er innført ny avhørsmodell for tilrettelagt avhør.

  • Ny straffelov er iverksatt og strafferammen for grov mishandling i nære relasjoner er økt.

  • Barnevernloven er endret og gir adgang til å pålegge hjelpetiltak i hjemmet.

  • Samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern er styrket for å gi barn i barnevernsinstitusjon bedre psykisk helsehjelp.

  • Alternativ til Vold og Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er styrket.

  • Tilskuddsordning til foreldrestøttende tiltak og tilskuddsordning til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølging av barn av foreldre som har en psykisk lidelse eller misbruker rusmidler er opprettet.

  • Utprøving av foreldreveiledningsprogrammet Nurse Family Partnership er igangsatt.

  • Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket, og rekruttering av psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er økt.

  • Arbeidet mot mobbing er trappet opp.

  • Rammeplaner for lærerutdanninger er endret for å sikre at lærere/barnehagelærere får kunnskap om vold og overgrep.

  • Det er gitt støtte til etablering av et nytt senter for voldsutsatte barn, Stine Sofie Senteret.

  • Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen om å avdekke vold er innført.

  • Foreldreveiledningsprogrammet ICDP er utviklet til nye målgrupper, blant annet foreldre som bor på krisesenter og foreldre med innvandrerbakgrunn.

  • Barnevoldsutvalget er utnevnt og skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Regjeringen har også satt i gang arbeidet med flere store reformer som vil bidra til å styrke kvaliteten i tjenestene som skal forebygge vold, og som møter voldsutsatte. Dette gjelder fremfor alt kommunereformen, nærpolitireformen og struktur- og kvalitetsreformen i barnevernet.

Det er likevel fortsatt store utfordringer på feltet. Så lenge noen utsettes for vold og overgrep, eller ikke er trygge i sine egne hjem, kan vi ikke hvile. Målet er at ingen skal utsettes for vold og overgrep. Innsatsen skal derfor videreføres og styrkes.

1.1 Bakgrunn

Stortinget har bedt regjeringen legge frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 623 fra Stortinget nedenfor.

Vedtak 623, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015).

Stortinget har i tillegg vedtatt en rekke anmodningsvedtak som følges opp i denne opptrappingsplanen. Anmodningsvedtakene refereres løpende i teksten.

1.2 Anmodningsvedtak

Det er i opptrappingsplanen omtalt anmodningsvedtak som omhandler vold i nære relasjoner eller vold og overgrep mot barn. De fremgår av tabell 1.1.

Tabell 1.1 Anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr

Stikkord

Omtalt side

2014–2015

610

Besøksforbud

76

2014–2015

612

Omvendt voldsalarm

76

2014–2015

623

Fremme forslag om en opptrappingsplan mot vold og overgrep

8

2014–2015

624

Sinnemestring

67

2014–2015

625

Kompetanse om vold i helsetjenesten

60

2014–2015

626

Bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten

33

2014–2015

627

Taushetsplikt

25

2014–2015

628

Retningslinjer for medisinske undersøkelser/ tannhelseundersøkelser ved barnehusene

79

2014–2015

629

Betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene

80

2015–2016

741

Oppfølging av barn som har begått overgrep, barn med traumer eller barn som har vært utsatt for overgrep

55

2015–2016

799

Alderstilpasset opplæring om kropp, identitet og følelser

37

2015–2016

810

Nasjonale retningslinjer for Statens barnehus

80

2015–2016

817

Individuell oppfølging og behandling av barn og unge som begår seksuelle overgrep

65

2015–2016

818

Avhør av barn og unge som er mistenkt for seksuelle overgrep

80

2015–2016

820

Hindre plassering av barn som begår seksuelle overgrep og barn som er utsatt for seksuelle overgrep på samme institusjon

66

2015–2016

944

Rettighetsinformasjon

49

1.3 Mål, innretning og avgrensning

Opptrappingsplanen skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner med særlig vekt på å bekjempe vold og overgrep som rammer barn og unge.

Planen har følgende overordnede mål:

  • Ansvaret for å forebygge og bekjempe vold og overgrep skal være fastsatt, tydelig og lederforankret på alle forvaltningsnivåer

  • Forebygging av vold og overgrep skal prioriteres og styrkes

  • Alle relevante sektorer skal synliggjøres som helsefremmende arenaer

  • God og riktig kompetanse om vold og overgrep skal finnes i alle sektorer og tjenester

  • Vold og overgrep skal oppdages tidlig, og voldsutsatte skal få individuelt tilpasset oppfølging og behandling

  • Voldsutøvere og overgripere skal få hjelp for å forebygge nye overgrep

  • Etterforskning av saker om vold og overgrep skal prioriteres, kapasiteten skal styrkes og kvaliteten skal økes

  • Voldsutsatte skal gis bedre beskyttelse

  • Arbeidet mot vold og overgrep skal samordnes på tvers av tjenester og sektorer

  • Arbeidet mot vold og overgrep skal være kunnskapsbasert, og effekter av tiltak skal evalueres

  • Kunnskap om og forståelse av vold og overgrep skal økes i befolkningen

  • Brukermedvirkning og barns deltakelse skal ivaretas i utvikling av politikk og tjenester

Vold og overgrep forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer. Tiltakene i opptrappingsplanen gjelder derfor for alle grupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Noen grupper er mer utsatt enn andre. Målet er å tilpasse arbeid mot vold og overgrep til mangfoldet i befolkningen, og situasjonen og forutsetningene til hver enkelt. Forebyggende arbeid skal rettes mot befolkningen generelt, men også mot personer som lever under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold. Se omtale i vedlegget.

Det kan være forskjellige og sammensatte behov for bistand og beskyttelse, både ut i fra livssituasjon og bakgrunn. Enkelte grupper kan møte hindringer når de skal oppsøke hjelp. Språkbarrierer og manglende kultursensitivitet i hjelpeapparatet vil kunne gjøre det vanskeligere å få tilgang til hjelp eller behandling for både samer, nasjonale minoriteter og innvandrere. Ansatte i tjenester som treffer barn og voksne som har vært utsatt for vold og overgrep bør reflektere mangfoldet i befolkningen. Sametinget understreker at det bør være ansatte med samisk bakgrunn i skolen, helsetjenestene og i barnevernet. Manglende universell utforming kan gjøre kontakten med hjelpetjenester vanskeligere. Fordommer og diskriminering kan ramme lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (lhbti) når de bruker offentlige tjenester.

Andre handlingsplaner med betydning for arbeidet

Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også vold i nære relasjoner. For å sikre at utsatte personer møter et hjelpeapparat som har kompetanse på alle former for vold vil regjeringen videreutvikle arbeidet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i en ny handlingsplan. Regjeringen vil høsten 2016 fremme en egen handlingsplan mot menneskehandel og legge frem en strategi mot hatefulle ytringer. Disse temaene blir derfor i liten grad omtalt i denne planen.

1.4 Innsatsen i 2017

Vold og overgrep er komplekse utfordringer som må møtes i fellesskap av staten, kommunal og frivillig sektor. Innsatsen vil kreve økte statlige bevilgninger, men det er også behov for å tydeliggjøre arbeidet mot vold og overgrep i gjeldende lover, retningslinjer og styringsverktøy.

I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen følgende tverrdepartementale satsing:

  • 6,5 mill. kroner til bedre behandlingstilbud til overgripere

  • 5 mill. kroner til økt kompetanse i helsetjenesten om vold mot barn

  • 5,5 mill. kroner til å utrede forløp for voldsutsatte og forløp for voldsutøvere

  • 5 mill. kroner til HELSEVEL-programmet for å følge opp forskning i opptrappingsplanen

  • 4 mill. kroner til økt kompetanse i familieverntjenesten om vold

  • 7 mill. kroner til styrking av tilskudd til kommunene til foreldrestøttende tiltak

  • 5 mill. kroner til styrking av tilskudd til Stine Sofie Senteret

  • 19 mill. kroner til styrking av offeromsorgen

  • 15 mill. kroner til styrking av Statens barnehus mv.

  • 10,9 mill. kroner til dialoggrupper mot vold i asylmottak

  • 35 mill. kroner til økt innsats mot mobbing

  • 4 mill. kroner til deltakelse i en internasjonal undersøkelse om barn og unges internettbruk (EU Kids online)

  • 3 mill. kroner til informasjon til befolkningen om vold og overgrep og til følgeevaluering av planen

  • 1 mill. kroner til utvikling av digitalt informasjonsmateriell om vold og overgrep til bruk i barnehager og skole

  • 50 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2017 er begrunnet med denne opptrappingsplan, og økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjonene

Samlet gir dette en satsing på 176 mill. kroner i 2017. I tillegg til dette, innebærer regjeringens forslag en videreføring av satsingen fra 2016 som gjelder bekjempelse av vold og overgrep. Regjeringen vil foreslå å trappe opp bevilgningene ytterligere i planperioden i tråd med de langsiktige mål og tiltak som følger av opptrappingsplanen.

1.5 Vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn

Vold i nære relasjoner defineres gjerne som vold mot nåværende eller tidligere partner. Det er også vold mot søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, adoptiv-, foster- og steforhold. Kategorien kan også omfatte vold i langvarige omsorgs- og pleierelasjoner og nære vennskapsbånd. Vold i nære relasjoner er ikke et ensartet fenomen. Det kan være ulike former for vold, for eksempel fysisk vold, psykisk vold eller materiell vold. Årsaken til voldsutøvelse varierer, og volden kan finne sted i ulike nære relasjoner.

Både voksne og barn rammes av vold i nære relasjoner. Både menn og kvinner kan være voldsutøver og voldsutsatt, men det er i hovedsak kvinner som utsettes for den gjentagende og kontrollerende partnervolden. Eldre utsettes også for vold i nære relasjoner, både fra partner og fra barn og barnebarn. Barn kan utsettes for vold og overgrep fra sine nærmeste eller oppleve at en av omsorgspersonene utsettes for vold. Sannsynligheten for at barn blir utsatt for vold fra en eller begge omsorgspersoner er høyere i familier der det forekommer vold mellom de voksne.3 Barn og unge utsettes også for vold og overgrep fra andre tillitspersoner enn egne familiemedlemmer, og fra personer de ikke kjenner, blant annet via internett.

Vold i nære relasjoner medfører noen særlige utfordringer. De som er berørt av volden er betydningsfulle i hverandres liv. De har felles historie og er ofte avhengige av hverandre. Et særtrekk ved vold i nære relasjoner er den tette sammenvevingen mellom vold og kjærlighet. Når volden pågår over tid, lever den voldsutsatte og barna med en konstant trussel om vold. Volden er ikke isolerte hendelser. Frykten for hva som kan skje blir en sentral del av den virkeligheten den voldsutsatte og barna lever i. Man kan si at den voldsutsatte og barna lever i volden.

Skam og skyldfølelse er et vesentlig hinder for at voldsutsatte forteller om vold, og en årsak til at mange barn bærer på vonde hemmeligheter. De snakker kanskje heller med en venn, enn med en voksen som kan stoppe volden.

Risikofaktorer

Årsakene til vold og overgrep er flerfoldige og sammensatte (se også nærmere omtale i vedlegget). Både strukturelle, situasjonelle og individuelle forhold spiller inn og samvirker.

Vold i nære relasjoner rammer kvinner i større grad enn menn. Det å være utsatt for vold i barndommen øker risikoen for senere voldshendelser. Familier der det finnes rusproblemer og psykiske problemer er særlig utsatt, i tillegg til at svak økonomi også kan være en risikofaktor. Personer fra noen minoritetsmiljøer og personer med funksjonsnedsettelser4 kan være særlig utsatt. Dette er ikke et entydig bilde, og voldshendelser vil som oftest utløses av et samspill mellom mange faktorer.

Omfang av vold

Nyere omfangsstudier viser at vold rammer en stor del av befolkningen. Mellom 75 000 og 150 000 mennesker utsettes årlig for vold i en nær relasjon i Norge.5 I perioden 1990–2014 ble 867 personer drept i Norge.6 Av disse var 24 prosent registrert som partnerdrap.7

Boks 1.1 Utøvere av seksuelle overgrep mot barn

Kripos sin gjennomgang av rettskraftige dommer i straffesaker som gjelder seksuell omgang med barn under 14 år1 viser at mange overgripere er unge gutter eller menn: over halvparten av de domfelte er mellom 15 og 24 år. Det aller fleste er født i Norge (89 prosent) og / eller har norsk statsborgerskap (82 prosent). I de aller fleste tilfellene er overgriperen enten en bekjent av barnet eller et familiemedlem. I mange saker brukes internett som verktøy, både for å komme i kontakt med barn, og for å utføre overgrep.

1 Kripos (2016)

Blant unge som deltok i UNGVold undersøkelsen i 20158 svarer 21 prosent at de har opplevd fysisk vold fra en forelder i løpet av oppveksten. 23 prosent hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse. Dette gjaldt spesielt jenter. Omfangsundersøkelsen utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 20149 viser at i underkant av 10 prosent kvinner og 1 prosent menn rapporterer å ha opplevd voldtekt.10 8,2 prosent kvinner og 1,9 prosent menn rapporterer å ha vært utsatt for alvorlig vold fra partner.

Konsekvenser

I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene volden kan medføre, er det klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Både de helsemessige konsekvensene, og omfanget av vold i nære relasjoner, tilsier at dette er et alvorlig folkehelseproblem. I tillegg til de helsemessige konsekvensene, har vold og overgrep store sosiale konsekvenser, blant annet når det gjelder deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Boks 1.2 Definisjoner

Vold er tilsiktet bruk av fysisk kraft eller makt, faktisk eller ved hjelp av trusler, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller mot en gruppe eller et samfunn, som enten resulterer i eller har stor sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykologisk skade, feilutvikling eller deprivasjon (WHO).

En slik voldsdefinisjon rommer ulike former for voldshandlinger. Eksempler på slike voldshandlinger er1:

Fysisk vold inkluderer et vidt spekter av handlinger fra det å holde, dytte, riste eller klype, via bruk av slag, spark eller våpen og til drap. Alvorlig vold gir høy risiko for fysisk skade, mens den andre volden som ikke gir slik risiko betegnes som moderat.

Psykologisk vold: alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysiske i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel.

Seksuell vold kan dreie seg om alt fra trakassering og krenkelser, til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger, inkludert å bli utsatt for voldtekt og seksuell tortur.

Økonomisk vold kan komme til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha rådighet over sin egen økonomi. Vedkommende nektes adgang til sin egen og en eventuell felles bankkonto, eller forhindres i å ha en inntekt.

Materiell vold er handlinger rettet mot ting eller gjenstander. Det kan innebære å slå inn dører, vegger eller vinduer, kaste og rasere inventar, knuse eller ødelegge gjenstander eller rive i stykker klær.

Mobbing er definert i elevundersøkelsen som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing.2

Mange voldsformer har i dag en digital dimensjon. Nettovergrep og digital vold kan handle om3:

  • trakasserende og grove meldinger postet på nett

  • trusler eller tvang via meldinger om spredning av bilder og filmer

  • overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier

  • å bli eksponert for et seksualisert språk eller å få tilsendt bilder og filmer med et seksualisert eller voldelig innhold

  • å bli presset til å gjøre seksuelle handlinger foran et webkamera, som posering, stripping, beføling og samleielignende handlinger

  • bytte og salg av seksuelle tjenester

1 Eksemplene er hentet fra Meld. St. 15 (2012–2013).

2 Elevundersøkelsen.

3 Fra dinutvei.no

1.6 Utfordringer i arbeidet mot vold og overgrep

Utfordringene i arbeidet mot vold og overgrep er store og krever kontinuerlig innsats på mange områder og fra en rekke aktører.

Ansvaret må tydeliggjøres og samarbeid må styrkes

Offentlige virksomheter har et særskilt ansvar for å beskytte befolkningen, forebygge og straffeforfølge voldshendelser, og følge opp voldsutsatte. Ansvaret er forankret i lovverket, og i statlige styringsdokumenter og bevilgninger. Mye tyder likevel på at ansvaret må tydeliggjøres i lovverk og styringsdokumenter.

Voldsutsatte har ofte behov for hjelp fra flere instanser. For å sikre et helhetlig tilbud må tjenestene samordnes bedre. For den enkelte som søker hjelp er et godt og operativt samarbeid mellom de ulike hjelpetjenestene avgjørende. Dette er utfordrende å få til i praksis, både i kommunal sektor og i statlig sektor. Praktiseringen av taushetsplikt kan også skape samarbeidsutfordringer.

Vold må forebygges bedre

En grunnleggende oppgave er å forhindre at vold og overgrep finner sted, enten det er i hjemmet, i barnehagen, på skolen eller på arbeidsplassen, i fritidsaktiviteter, eller tilknyttet bruk av internett og sosiale medier. Det er en utfordring å komme inn tidlig nok, og det er mange som ikke nås. Det er derfor nødvendig med et langsiktig helsefremmende og forebyggende arbeid, rettet både mot hele befolkningen, og særlig utsatte grupper. Selv om årsakene til vold er delvis kjente, kan det være vanskelig å målrette innsatsen slik at alle de som trenger det, får tilbud om hjelp. Videre kan det være vanskelig å se resultatene av forebygging på kort sikt. Gevinsten fremkommer i tillegg ofte i en annen sektor enn der kostnadene påløper.

Vold må avdekkes tidligere

Mange som har vært utsatt for vold eller overgrep snakker aldri med noen om det de har opplevd. Det er vanskelig for både barn og voksne å fortelle om vold og overgrep. Det gjelder særlig når voldsutøveren er en som står dem nær, eller når det er et sterkt avhengighetsforhold mellom utsatt og utøver. Ofte vegrer voksne seg for å spørre barn om vold og overgrep. I flere saker viser det seg at mange har hatt en mistanke, men ikke gjort noe.

Mange ansatte i barnehager, skoler, helse- og omsorgstjenester, barnevern, politi, asylmottak, mv. har ikke tilstrekkelig kompetanse i å avdekke vold, handle ved mistanke, og snakke med barn om vanskelige temaer.

For å sikre at vold og overgrep avdekkes, må tabuer brytes og kunnskapen økes i hele befolkningen. Informasjon om ulike typer vold, om skadevirkninger, om utbredelse, men også om hvor man kan anmelde og få hjelp, må rettes mot hele befolkningen.

Voldsutsatte må få bedre hjelp og behandling

Det finnes ulike hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutsatte, men det kan være vanskelig å finne frem til disse. Ikke alle tilbudene er godt nok kjent eller tilrettelagt for barn eller personer med særlige utfordringer, for eksempel personer med rus eller psykiske problemer, personer med funksjonsnedsettelse, eldre og pleietrengende.

Når det gjelder behandlingstilbudet til voldsutsatte er det utfordringer knyttet til kapasitet, ressurser og manglende samarbeidsrutiner. Det finnes få spesialiserte tilbud. Tilbudet om traumebehandling i psykisk helsevern for barn og unge bør utvides. Det er også behov både for mer kunnskap om hvordan tjenestetilbudet til voldsutsatte best kan organiseres, og om hvilken hjelp som virker for hvem, for å forbedre eksisterende tjenestetilbud.

Politiet har fortsatt en rekke utfordringer i sitt arbeid med saker om vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. Mange unnlater å anmelde og mørketallene antas å være høye. Det er behov for å forsterke etterforskningen av disse sakene og styrke omsorgen for ofrene. For lang ventetid for gjennomføring av tilrettelagte avhør ved barnehusene er fortsatt en utfordring. Det samme gjelder tilbudet om medisinske undersøkelser ved barnehus, både fordi for få barn får dette tilbudet, og fordi betalingspraksisen er ulik. Barn har krav på rask, riktig og omsorgsfull behandling, og barnehusene er etablert for dette formålet.

Behandlingstilbudet til voldsutøvere og overgripere må bedres

Det finnes ulike generelle behandlingstilbud til voldsutøvere og overgripere, men få spesialiserte tilbud. Dagens generelle behandlingstilbud rapporterer både om mangelfull kompetanse, kapasitet og ressurser.

En hovedutfordring ser ut til å være manglende kompetanse om behandling av barn med problematisk eller skadelig seksuell atferd, og voksne som utøver seksuell vold.

1.7 Internasjonale forpliktelser

Norge har gjennom tilslutning til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og gjennom deltakelse i FN, Europarådet, Nordisk ministerråd og andre internasjonale organer, forpliktet seg til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn. Norge deltar aktivt i utviklingen av arbeidet, og har mål om å være et foregangsland på dette området. Norge har sluttet seg til flere FN-konvensjoner som har betydning for arbeidet mot vold og seksuelle overgrep. De mest sentrale er barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.

Norge har sluttet seg til arbeidet med FNs bærekraftsmål, som består av 17 mål og 169 delmål. Arbeidet for å bekjempe vold og seksuelle overgrep er nedfelt i flere delmål. Særlig viktig er delmål 5.2 Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner, både i offentlig og privatsfære, herunder menneskehandel, seksuell og annen form for utnytting og delmål 16.2 Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn. Bærekraftsmålene er ikke juridisk bindende, men medlemslandene har forpliktet seg til å rapportere om nasjonal oppfølging av målene. Norge har, som et av de første land, rapportert til FN om nasjonal oppfølging i juli 2016.

Boks 1.3 FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 19 – Forebyggelse av misbruk

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.

2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, videre henvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

Norge deltar aktivt i Europarådets arbeid for å bekjempe vold mot kvinner, og vold og seksuelle overgrep mot barn, og har blant annet bidratt i arbeidet med å utvikle standarder og strategier. Arbeidet med å legge til rette for ratifisering av Konvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) er i sluttfasen. Det pågår også et arbeid med å ratifisere Konvensjonen om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen).

Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd (NMR) i 2017. NMR er det formelle nordiske regjeringssamarbeidet og omfatter Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland. Arbeidet mot vold vil være en av hovedprioriteringene på likestillingsområdet i formannskapsåret.

Gjennom EØS-midlene, bidrar Norge, Island og Liechtenstein til å bekjempe og forebygge av vold mot kvinner i Sentral- og Sør-Europa.

Norge vil fortsatt delta i en rekke andre internasjonale samarbeidsfora. Norge er representert i Expert Group for Cooperation on Children at Risk (EGCC) under Østersjørådet. Norge deltar i internasjonalt samarbeid mot overgrepsmateriale på internett – Global Alliance against Child Sexual Abuse Online (USA og EU) og WePROTECT (UK) og innenfor rammene av Interpol. Norge deltar videre i Verdens helseorganisasjonens (WHO) arbeid mot vold.

1.8 Medvirkning og barns deltagelse

Regjeringens mål er å ivareta brukermedvirkning og barns deltakelse i utvikling av politikk og tjenester. Brukernes behov skal settes i sentrum og barn skal få si sin mening og bli hørt. Brukernes synspunkter skal legges vekt på, uansett alder.

Regjeringen vil fortsette å fremme barn og unges deltagelse og påvirkningsmuligheter i alle deler av arbeidet mot vold og overgrep. Dette er særlig viktig for barn og unge som er omfattet av tjenester innenfor barnevernet, familieverntjenesten, helse- og omsorgstjenesten og rettssystemet, herunder barnehusene. Barnehage og skole er viktige arenaer der barn og unge har rett til medvirkning, for eksempel i saker som gjelder leke-, omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen og skolemiljøet i grunnopplæringen.

Boks 1.4 FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 12 – Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Helse- og omsorgssektoren

Pasientene og brukerne har en lovfestet rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere pasienten og brukeren, jf. pasient- og brukerrettighetsloven. Individuell plan er et viktig verktøy for å sikre brukermedvirkning. Det samme gjelder brukerundersøkelser fordi de kan bidra til å sikre at hjelpe- og behandlingstilbudet er tilpasset brukernes behov og ønske.

Regjeringen har sendt på høring forslag om å styrke barn og unges rettsstilling når de mottar helse og omsorgstjenester. Forslaget innebærer blant annet at barns rett til å motta informasjon og bli hørt skal fremgå direkte av loven. Videre skal det innføres en snever adgang i pasient- og brukerrettighetsloven til ikke å informere foreldrene eller andre med foreldreansvaret, også når pasienten eller brukeren er under 12 år. Det skal fremgå direkte av loven at barn under 16 år i spesielle begrensede tilfeller har selvstendig samtykkekompetanse. Bestemmelsen om barns rett til å bli hørt når andre samtykker på vegne av dem, skal også justeres.

Barnevernet

Etter barnevernloven har barn rett til å bli hørt i saker som berører dem. Det er viktig å ha en særlig oppmerksomhet på barn med nedsatt funksjonsevne. Det kan oppnevnes talspersoner for å sikre at barn blir hørt i saker som behandles av fylkesnemnda.11 Forskrift til barnevernloven om medvirkning og tillitsperson (2014) har som mål om å styrke barn og unges medvirkning og innflytelse i barnevernet. Medvirkning fra barn og unge skal få frem barnets perspektiv og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Medvirkning skal styrke barnets posisjon og gi bedre rettssikkerhet for barnet.

Familievernet

Familieverntjenesten skal sikre at barns rett til å bli hørt blir ivaretatt i forbindelse med samlivsbrudd, konflikter og mekling. Dette innebærer både å snakke med barnet selv og med foreldrene om barnets rett til medvirkning. Regjeringen vil arbeide for at flere barn får tilbud om samtale ved mekling.

Frivillige organisasjoner

Mange frivillige organisasjoner arbeider forebyggende med vold og overgrep og tilbyr hjelp til ulike grupper i befolkningen. Regjeringen legger til rette for dialog med frivilligheten, og har etablert et eget forum for samarbeid mellom frivillige organisasjoner og nasjonale myndigheter. Vold og seksuelle overgrep er blant temaene som tas opp på regjeringens dialogmøter med barne- og ungdomsorganisasjonene. Det er også et tema som er løftet på den årlige nasjonale integreringskonferansen der lokale innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og andre relevante aktører diskuterer saker de er opptatt av med sentrale politikere.

Boks 1.5 Forandringsfabrikken

I 2016 har Forandringsfabrikken mottatt midler til prosjektet Rett og sikkert for oss. Rundt 30 ungdommer i alderen 12–17 år som har opplevd vold i nære relasjoner, deler sine tanker og gir råd om hva som bidrar til trygghet og sikkerhet, etter å ha fortalt om vold eller overgrep. Resultatene skal presenteres for nasjonale myndigheter, studenter og fagfolk, i relevante utdanninger, og på fagdager og konferanser. Målet med arbeidet er å bidra til at flest mulig barn og unge som opplever vold og overgrep får hjelp. Prosjektet skal også bidra til bedre samarbeid og samordning mellom tjenestene.

1.9 Om arbeidet med opptrappingsplanen

Planen er utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med de respektive fagdirektoratene. Sametinget har vært involvert i arbeidet og gitt innspill til planen.

I arbeidet har det vært viktig for regjeringen å få innspill fra flere instanser og berørte parter. Det har vært møter både med frivillig sektor og med fageksperter. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene ble invitert til å gi innspill under regjeringens årlige kontaktkonferanse. Regjeringen har mottatt en rekke forslag til tiltak og løsninger.

Ekspertgruppe med barn

Regjeringen ba Barneombudet om bistand for å få frem barns egne stemmer i planen. I samarbeid med Alternativ til Vold (ATV) opprettet Barneombudet en ekspertgruppe der barn som har opplevd vold i familien fikk anledning til å bidra med synspunkter og erfaringer. De var svært opptatt av at alle voldsutsatte barn bør få oppfølging og hjelp. De mente at også foreldrene bør få oppfølging slik at de kan fungere som omsorgspersoner. De ga dessuten innspill på hvordan voksne kan oppdage og stoppe vold, og hvordan voldsutsatte barn bør følges opp. Barna la stor vekt på at voksne ikke kan forvente at barn uoppfordret forteller om vold, og at de voksne derfor må spørre. De ønsket også at voksne skulle få vite at det ikke er lov å utsette barn for vold, verken psykisk eller fysisk, og at barn selv må få informasjon om at de ikke skal utsettes for vold.

Boks 1.6 Ekspertgruppens erfaring: Hvordan er det er å bli utsatt for vold?

«Det er trist og man blir sur.»

«Man blir veldig redd og vil helst gjemme seg og bli distrahert.»

«Det er ille.»

«Det var ikke akkurat gøy, jeg ble veldig usikker på meg selv.»

«Det er vondt å bli kalt for stygge ting.»

«Lurer til slutt på om man er dum og gjør alt feil.»

1.10 Sammendrag

Kapittel 1 Innledning

Kapitlet redegjør for bakgrunn, mål, innretning og avgrensning av opptrappingsplanen. Det gis en oversikt over regjeringens tverrdepartementale satsing i budsjettet for 2017. Kapitlet oppsummerer kunnskap om hva vold er, og det redegjøres for sentrale utfordringer i arbeidet mot vold og overgrep. Videre omtales internasjonale forpliktelser og behovet for å ivareta brukermedvirkning og barns deltakelse i utvikling av politikk og tjenester. Til slutt vises det til arbeidet med planen og innspillene fra en ekspertgruppe med barn.

Kapittel 2 Ansvar, samordning og samarbeid

Kapitlet viser til at virksomheter som tilbyr offentlige tjenester har et særskilt ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold, og behandle voldsutsatte. Dette gjelder både statlig og kommunal sektor. Videre viser kapitlet til at et godt samarbeid mellom og innenfor kommunale og statlige tjenester er avgjørende for at voldsutsatte skal bli godt ivaretatt. Kommunale handlingsplaner kan være effektive verktøy i denne sammenhengen. Kapitelet understreker videre viktigheten av at den enkelt etat kjenner regelverket når det gjelder taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

Regjeringen vil:

  • Gjennomgå etablerte strukturer og systemer for å vurdere hvordan disse bedre kan ivareta arbeidet mot vold og overgrep.

  • Sørge for at vold og overgrep tas inn i de relevante underliggende etaters samfunnsoppdrag.

  • I forbindelse med struktur- og kvalitetsreformen i barnevernet, fremme en lovproposisjon der forventningene til kommunenes forebyggende arbeid klargjøres.

  • Tydeliggjøre rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver når det gjelder arbeidet mot omsorgssvikt, vold og overgrep.

  • Utrede endringer i krisesenterloven med sikte på å klargjøre kommunenes ansvar for å forebygge vold og overgrep.

  • Tydeliggjøre i spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesteloven ansvaret de regionale helseforetakene, kommunene og fylkeskommunene, herunder ledelsen, har for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester.

  • Bidra til at kommuner utarbeider kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

  • Vurdere behovet for å utvide bestemmelsen om avvergingsplikt.

  • Sørge for at RVTS-ene i større grad bidrar til lokalt og regionalt samarbeid og samordning av voldsarbeidet.

  • Bidra til systematisk samarbeid mellom relevante tjenester, for eksempel konsultasjonsteam.

  • Prøve ut en modell for håndtering av vold og overgrep mot sårbare voksne – TryggEst.

  • Styrke samarbeidet mellom politi og barnevern.

  • Styrke samarbeidet mellom familieverntjenesten og helsestasjonene.

  • Klargjøre og forenkle bestemmelsen om opplysningsplikt til barnevernet.

  • Vurdere hvordan temaer knyttet til vold kan inkluderes i 0–24-samarbeidet.

Kapittel 3 Forebygge vold og overgrep

Kapitlet beskriver hvordan vold og overgrep kan forebygges bedre, både ved å styrke det brede forebyggende og helsefremmende arbeidet, og ved tiltak som tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer. Forebyggingstiltak vil finne sted på flere arenaer: i familien, i barnehagen, på skolen eller på internett. Det er også behov for tiltak som retter seg mot personer eller grupper som lever under forhold som øker risikoen for å bli utsatt for vold.

Regjeringen vil:

  • Videreføre årlig tiltakspakke for å forebygge vold i nære relasjoner.

  • Utarbeide indikatorer for vold og overgrep slik at kommunene kan følge med på utviklingen og iverksette forebyggende tiltak.

  • Avklare hvordan Folkehelseinstituttet kan ivareta temaet vold og overgrep.

  • Tydeliggjøre RVTS-enes ansvar for å bistå kommunal sektor i å forebygge vold og overgrep.

  • Sikre at jordmødre ved alle fødeavdelinger informerer foreldre om risikoen ved å riste et spedbarn.

  • Revidere forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste med tydeliggjøring av ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep.

  • Styrke satsingen på helsestasjon- og skolehelsetjeneste.

  • Utvikle en nasjonal strategi for foreldrestøttende tiltak.

  • Styrke tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak.

  • Utvide programmet Nurse Family Partnership dersom evalueringen viser gode resultater.

  • Utrede en lovfesting av familieverntjenestens forebyggende arbeid.

  • Revidere Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn .

  • Utvikle digitalt informasjonsmateriell om vold og overgrep til bruk i barnehage og skole.

  • Styrke innsatsen mot mobbing og digitale krenkelser.

  • Gjennomføre dialoggrupper mot vold i asylmottak.

  • Gjennomføre opplæring for beboere i mottak om temaene vold i nære relasjoner, vold og overgrep mot barn og unge, og seksuell helse.

  • Styrke den barnefaglige kompetansen i mottak.

  • Sørge for informasjon om nettrelaterte overgrep, samt opprette nettressurs med egne webkurs for foreldre, barn og profesjonelle aktører.

  • Gjøre barnehagene og skolene bedre i stand til å informere barn og foreldre om nettvett og hvordan å avverge internettrelaterte overgrep.

  • Styrke tematikken om internettrelaterte overgrep i foreldrestøttende tiltak.

  • Utrede hvordan krav til politiattest kan omfatte yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.

Kapittel 4 Kompetanse og kunnskap om vold og overgrep

Kapitlet understreker behovet for å øke kompetansen om vold og overgrep innenfor ulike sektorer og tjenester. En sentral strategi i dette arbeidet er å innarbeide kunnskap om vold og overgrep i relevante profesjons- og fagutdanninger. Videre satses det på kompetansehevingstiltak for ansatte innenfor familievernet, barnevernet, politiet, domstolene, barnehager, grunn- og videregående skole, helse- og omsorgssektoren og i asylmottak. Informasjonstiltak skal iverksettes for å øke kunnskapen om vold og overgrep i befolkningen og bryte ned tabuer.Videre skal arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap og forskning om vold og overgrep styrkes.

Regjeringen vil:

  • Utvikle en felles nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep.

  • Fremme forslag om en felles rammeplan for de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene der kunnskap om vold og overgrep er blant temaene som skal inngå.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i familievernet.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i barnevernet.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i politiet og domstolene.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i barnehager og i skoler.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep blant ansatte i asylmottak samt ansatte i kommunene som arbeider med integrering og kvalifisering av flyktninger og innvandrere.

  • Styrke kompetansen om vold og overgrep i helse- og omsorgstjenesten.

  • Utvikle et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene i å samtale med barn og unge om vold og overgrep.

  • Gi bedre informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt og til særskilte grupper.

  • Utrede videre forskningsbehov, og utarbeide en plan for mer forskning på vold i nære relasjoner generelt, og vold og overgrep mot barn, eldre og sårbare grupper spesielt.

  • Videreføre forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner utover den nåværende femårsperioden (2014–2019).

  • Styrke forskning på vold og overgrep gjennom Forskningsrådets HELSEVEL program.

  • Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder.

  • Bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i befolkningen med innvandrerbakgrunn.

  • Gjennomføre en ny omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner som en del av forskningsprogrammet om vold i nære relasjoner.

  • Vurdere regulering av barns mulighet til å delta i forskning om sensitive temaer.

  • Øke kunnskapen om norske barns internettbruk ved å delta i internasjonal datainnsamling om risiko og trygghet for barn på internett (EU-Kids Online undersøkelsen 2017), og sørge for forskning og analyser av tematikken ved hjelp av relevante FoU-miljøer.

  • Legge til rette for at ny forskningsbasert kunnskap om barns internettbruk benyttes i relevant politikkutvikling.

  • Videreføre arbeidet med å bedre statistikkgrunnlaget på volds- og overgrepsfeltet.

Kapittel 5 Individuelt tilpasset hjelpe- og behandlingstilbud

Kapitlet omhandler hjelpe- og behandlingstilbudene som skal sikre at voldsutsatte får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Voldsutøvere og overgripere skal også få hjelp slik at nye overgrep kan forebygges. I løpet av regjeringsperioden er hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutsatte blitt styrket. Dette gjelder blant annet familievernet, krisesentertilbudet for utsatte grupper og tiltak for voldsutsatte barn. Helsesektoren har fått tilført betydelige midler gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, og øremerkede midler til særskilte satsinger, herunder rekruttering av psykologer i kommunene, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, økt traumebehandling i spesialisthelsetjenesten og kompetansehevende tiltak. Tilbudet til voldsutøvere er også styrket, spesielt ved økt bevilgning til Alternativ til vold. Dette er satsinger som videreføres. Det skal i tillegg iverksettes tiltak for å styrke kompetansen i helsetjenesten om vold og overgrep og tiltak for å styrke behandlingstilbudet til overgripere.

Regjeringen vil:

  • Utarbeide faglige anbefalinger om kvalitet og innhold i krisesentertilbudet, inkludert tilbudet til barn.

  • Videreutvikle krisesentertilbudet for utsatte grupper.

  • Vurdere hvordan samarbeidet mellom helse- og omsorgstjenesten og krisesentrene fungerer og kan bedres.

  • Evaluere sentrene mot incest og seksuelle overgrep.

  • Fortsette å støtte Stine Sofie Senteret.

  • Utarbeide et kunnskapsgrunnlag for behandling, og utrede forløp for voldsutsatte og for voldsutøvere.

  • Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ved blant annet krav til at kommunen må ha psykolog, lege, jordmor, helsesøster og fysioterapeut knyttet til seg.

  • Styrke de kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psykologkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.

  • Legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud.

  • Vurdere effekten av integrert rus- og voldsbehandling, samt brukernes synspunkter på arbeid med volds- og traumeerfaringer i rusbehandling.

  • Styrke behandlingstilbudet for mennesker med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Dette inkluderer også mennesker med traumeerfaringer.

  • Utvikle verktøy for kartlegging av voldsrisiko.

  • Sikre at volds- og overgrepserfaringer inngår i arbeidet med Pakkeforløp psykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behandling.

  • Sørge for at barn og unge ved barnevernsinstitusjoner som sliter med traumer, blir oppdaget og får nødvendig helsehjelp.

  • Bedre behandlingstilbudet til unge overgripere og videreføre arbeidet med å spre gode behandlingsmetoder.

  • Vurdere å etablere et nasjonalt klinisk nettverk for behandling av barn og unge med seksuelle atferdsproblemer.

  • Videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep.

  • Styrke familievernets tilbud til familier der det forekommer vold og familievernets samarbeid med ATV.

  • Bidra til at flere kommunale tjenester og statlige etater etablerer bestillingssystemer og rutiner som kan øke bruk av kvalifisert tolk i tjenesteytingen.

Kapittel 6 Rettssikkerhet i volds- og overgrepssaker

Kapitlet omhandler tiltak innenfor justissektoren. Innsatsen er betydelig styrket de senere årene. Det knyttes stor oppmerksomhet til etterforskningen og iretteføring av saker om vold og overgrep, og politiet har fått flere virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt. Nærpolitireformen som nå implementeres, vil bidra til mer slagkraftige enheter med spisset kompetanse om vold og overgrep. Det skal etableres offeromsorgskontorer i alle landets 12 politidistrikt. Kapitlet viser den økte satsingen på Statens barnehus, men påpeker samtidig utfordringene som gjenstår blant annet med hensyn til ventetid på tilrettelagte avhør og medisinske undersøkelser.

Regjeringen vil:

  • Opprette offeromsorgskontor i tilknytning til politiet i landets 12 politidistrikt.

  • Sørge for at det etableres egne fagmiljøer for kriminalitetsbekjempelse innen vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i alle politidistrikter.

  • Evaluere prøveprosjektet SARA for barn med tanke på å spre verktøyet til alle politidistrikter.

  • Evaluere besøksforbudet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.

  • Etablere retningslinjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester ved bruk av omvendt voldsalarm.

  • Etablere retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt fortrolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige tjenester.

  • Nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker.

  • Styrke kapasitet og kompetanse ved Statens barnehus og ved etterforskning av vold og overgrepssaker mot barn.

  • Utarbeide nasjonale retningslinjer for Statens barnehus.

  • Utarbeide retningslinjer for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved Statens barnehus.

  • Gjennomgå betalingspraksisen for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet mellom barnehusene.

  • Utrede om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for seksuelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens barnehus.

  • Utrede en lovendring med sikte på endring av foreldreretten og samværsretten til barn der far/stefar eller mor/stemor har blitt dømt for alvorlige overgrep mot egne barn/stebarn.

Kapittel 7 Budsjettmessige konsekvenser av opptrappingsplanen og resultatoppfølging

Kapitlet omtaler de budsjettmessige konsekvensene av opptrappingsplanen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 en tverrdepartemental satsing på tilsammen 176 mill. kroner. Innsatsen mot vold og overgrep skal trappes opp ytterligere i planperioden. Barne- og likstillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil følge utviklingen når det gjelder arbeidet mot vold og overgrep nøye, og rapportere årlig på status på tiltakene. Planen er femårig og skal følgeevalueres.

Fotnoter

1.

I denne planen blir vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn i hovedsak omtalt i kortform som vold og overgrep.

2.

Rasmussen et al. (2012).

3.

Mossige og Stefansen (2016).

4.

NOU 2016: 17 På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemminger viser til at det er indikasjoner på at utviklingshemmede er mer utsatt for seksuelt misbruk, voldtekt og andre seksuelle overgrep enn andre.

5.

Rasmussen et al. (2012).

6.

Vatnar (2015).

7.

Statistikk fra Kripos omfatter ikke kjærester eller tidligere kjærester. Disse registreres som venner/bekjente i statistikken. Legemsbeskadigelse med døden til følge registreres ikke heller ikke som drap i statistikken. Tallet på partnerdrap vil derfor kunne være høyere enn denne statistikken viser.

8.

Mossige og Stefansen (2016).

9.

Thoresen og Hjemdal (2014).

10.

Definert ut fra straffelovens § 192.

11.

Fylkesnemndene er domstolsliknende statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven. Fylkesnemndene er partsnøytrale og uavhengige.
Til toppen
Til dokumentets forside