3 Forebygge vold og overgrep

Regjeringens mål er at forebygging av vold skal prioriteres og styrkes, og at alle relevante sektorer skal bidra og synliggjøres som helsefremmende arenaer.

Vold er et betydelig samfunnsproblem og et folkehelseproblem. Omfanget av vold og overgrep tydeliggjør behovet for ytterligere satsing på det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Med forebyggende arbeid menes alt arbeid som kan redusere sannsynligheten for at vold og overgrep skjer, og arbeid for å stoppe pågående vold. God forebygging kan redusere behovet for mer inngripende tiltak og spare enkeltindivider og samfunnet for store kostnader, både menneskelige og økonomiske. Dette krever tidlig innsats og langsiktig arbeid.

Det er behov for forebyggende innsats rettet mot befolkningen generelt, og tiltak rettet mot individer eller grupper som lever under en kjent økt risiko for å bli utsatt for vold.

Utfordringer

Årsakene til vold og overgrep er flerfoldige og sammensatte (se vedlegget). Mange faktorer samvirker. Årsakene til vold er knyttet til både strukturelle, situasjonelle og individuelle forhold, og til samspillet mellom disse. Manglende likestilling mellom kvinner og menn, fattigdom, rus, psykiske lidelser, traumer og tidligere voldsopplevelser, er faktorer som i stor grad kan knyttes til økt risiko for vold og overgrep. Det er nødvendig med et langsiktig likestillingspolitisk, helsefremmende og forebyggende arbeid, som reduserer slike risikofaktorer. Det komplekse årsaksbildet gjør det utfordrende å være treffsikker nok i det voldsforebyggende arbeidet.

Ulike former for vold vil kreve ulike forebyggingsstrategier. Forebygging av fysisk avstraffelse av barn vil, for eksempel, kreve andre tiltak enn forebygging av partnervold. Det er derfor behov for mer målrettet innsats.

Det er en utfordring å komme inn tidlig nok når ingen tjeneste har som primæroppgave å forebygge vold og overgrep. Tjenestene har ikke nødvendigvis tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å drive godt forebyggende arbeid rettet mot de mest sårbare gruppene. Resultatene av forebyggende arbeid vil ofte være vanskelige å måle på kort sikt. Det kan føre til at forebygging blir nedprioritert.

Regjeringens arbeid og videre innsats

Forebygging av vold og overgrep er et prioritert område for regjeringen. Arbeidet må ses i sammenheng med regjeringens langsiktige mål om å utjevne sosiale ulikheter, bekjempe fattigdom og rusavhengighet. Det må også sees i sammenheng med målet om et samfunn som fremmer likestilling, inkludering og god helse i hele befolkningen. En egen likestillingsmelding ble lagt frem i oktober 2015, der ett av regjeringens fem innsatsområder er vold og overgrep. Satsingen på de familienære tjenestene som helsestasjons- og skolehelsetjenesten og familieverntjenesten er helt sentralt i regjeringens arbeid mot vold og overgrep. Trygge familier gir trygge barn. Når familien svikter, har barn og unge krav på rett hjelp til rett tid. Foreldre som trenger det skal få riktig og god hjelp gjennom foreldrestøttende tiltak.

Som ledd i det forebyggende arbeidet har regjeringen opprettet nye tilskuddsordninger til foreldrestøttende tiltak i kommunene, og til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler. Utprøving av det anerkjente foreldreveiledningsprogrammet Nurse Family Partnership er også igangsatt.

Regjeringen har siden 2014 avsatt 7 mill. kroner årlig til en tiltakspakke for forebygging av vold i nære relasjoner. Flere tiltak omtalt i denne planen inngår i dette arbeidet.

Gjennom opptrappingsplanen vil regjeringen styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet ytterligere. Det forebyggende arbeidet skal trappes opp på sentrale arenaer – i familien, i skolen, i barnehagen, i helse- og omsorgstjenester, i justissektoren, i frivillig sektor, i lokalsamfunnet og på internett. Regjeringen vil sikre et nasjonalt likeverdig tilbud om foreldrestøtte.

Vold og overgrep kan bli begått av ansatte i ulike tjenester. Regjeringen ser det som svært viktig at tjenestene selv gjør det de kan for å forhindre dette. Regjeringen vil sørge for revidering og nyutgivelse av Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn. Målgruppen for denne veilederen er primært barnevernsinstitusjoner, barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Andre virksomheter kan også ha nytte av den.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å styrke tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak i kommunene med 7 mill. kroner. Videre er 50 mill. kroner av økningen i kommunenes frie inntekter begrunnet med en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidet mot mobbing foreslås styrket med 35 mill. kroner. Et annet voldsforebyggende tiltak er dialoggrupper mot vold i asylmottak og det foreslås 10,9 mill. kroner til formålet. Regjeringen foreslår også 1 mill. kroner til å videreføre arbeidet med å utvikle digitalt informasjonsmateriell om vold og overgrep til bruk i barnehage og skole. I tillegg vil regjeringen videreføre den årlige tiltakspakken for å forebygge vold i nære relasjoner på 7 mill. kroner ut over handlingsplanperioden. Regjeringen vil også ta i bruk rettslige virkemidler som lovfesting av forebyggende arbeid og pedagogiske virkemidler for å øke kunnskapen i ulike tjenester om vold og overgrep (se kapittel 4).

3.1 Forebyggende og helsefremmende arbeid

For å få ned antall nye tilfeller av vold må risikoen reduseres for hele befolkningen. Flere forhold kan bidra til å forebygge vold mot barn og unge, som gode oppvekstvilkår, sosial inkludering, trygghet, god helse, og et godt psykososialt miljø.

Med helsefremmende arbeid menes tiltak som iverksettes for å fremme livskvalitet, fysisk og psykisk helse. Eksempelvis kan det handle om intervensjoner som øker graden av positiv atferd, mestring og evne til å takle belastninger i livet. Mestring forutsetter at de ressursene mennesker har til rådighet er tilstrekkelige i møtet med hverdagslivets krav. Barn og unges hverdag preges av voksenpersonene de har rundt seg, og gode oppvekstsvilkår fordrer at disse voksenpersonene mestrer sin egen hverdag. Betingelsene for å være en voksen som bidrar til en god oppvekst for barn og unge kan handle om å være inkludert og tilknyttet arbeidslivet, ha trygg økonomi og sosiale nettverk.

Holdninger og kunnskap om vold kan spille en viktig rolle for å redusere forekomsten. Det er behov for bedre oversikt over vold og overgrep som en folkehelseutfordring på kommune- og fylkesnivå. Indikatorer for vold og overgrep skal utarbeides og vil danne et bedre grunnlag for å iverksette forebyggende tiltak i kommunene og i fylkene. Regjeringen vil avklare hvordan Folkehelseinstituttet kan ivareta temaet vold og overgrep. Regjeringen vil også tydeliggjøre ansvaret de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har for å bistå kommunal sektor i å forebygge vold og overgrep.

Regjeringen har fremmet flere meldinger og planer som bidrar til det forebyggende og helsefremmende arbeidet mot vold og overgrep:

• Barn som lever i fattigdom – regjeringens strategi (2015–2017)

• Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)

• Meld. St. 24 (2015–2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter

• Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

• Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn

• Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016–2021

• Meld. St. 19 (2014–2015) Mestring og muligheter (folkehelsemeldingen)

• Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste

• Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan for rusfeltet

• Prop. 1 S (2016–2017) Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Regjeringen vil videre styrke arbeidet med forebygging på arenaer der kvinner og menn, barn og unge, er i hverdagen: for eksempel i familien, på helsestasjonen, i barnehagen, skolen, i asylmottak og i organiserte fritidsaktiviteter.

3.2 Forebygging i helse- og omsorgstjenesten

3.2.1 Svangerskaps- og barselomsorgen i kommunen

Om lag fire prosent av alle gravide i Norge har vært utsatt for fysisk vold i svangerskapet.1 Dette kan få alvorlige konsekvenser, både for den gravide og det ufødte barnet.

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold (2014) anbefaler at helsepersonell åpner opp for temaet vold i nære relasjoner så tidlig som mulig i svangerskapet som del av etablert god klinisk praksis. Målet er at kvinner utsatt for vold skal få mulighet til å snakke om dette og gis forsvarlig og nødvendig oppfølging. Det blir viktig å følge med på at retningslinjene om å spørre om vold følges. Helsekort for gravide er revidert slik at spørsmål om vold nå inngår. Elektronisk helsekort utredes og vold og seksuelle overgrep skal tematiseres i det.

Det er behov for kompetanseheving om temaet vold og overgrep for helsepersonell som jobber med gravide (fastleger og jordmødre), se kapittel 4. Fokus på vold og overgrep er også sentralt etter fødsel. Regjeringen har hatt på høring lovforslag om krav til kommunen om å ha jordmor, helsesøster og fysioterapeut knyttet til seg. Kommunene er tildelt midler til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Filleristing av spedbarn

Filleristing av spedbarn (tidligere kalt shaken baby syndrom, i dag kalt Abusive Head Trauma, AHT), er den mest alvorlige formen for fysisk barnemishandling av barn under ett år. Forekomsten angis globalt til ca. 2-2,5 barn pr. 10 000. En tredjedel av barna dør, mens en tredjedel overlever med alvorlige skader og kan bli pleietrengende for resten av livet. En tredjedel overlever uten bestående skader.

Årsaken til volden kan være slitne og frustrerte pårørende som etter lengre tids stress og problemer mister fatningen og utøver fysisk vold mot sitt barn. Undersøkelser i USA har vist at man kan redusere risikoen for fysiske overgrep mot spedbarn ved å informere foreldre i tidlig spedbarns alder, om farene ved å riste barnet.

Regjeringen vil sikre at jordmødre ved alle fødeavdelinger informerer foreldre om risikoen ved å riste et spedbarn. Visning av videofilmen fra Stine Sofies stiftelse Din fantastiske baby, kan styrke effekten av informasjonen. Informasjon til foreldre om risikoen ved å riste spedbarn bør journalføres. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil også bidra med informasjon til nybakte foreldre om risikoen ved risting av spedbarn.

3.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er de helsefremmende og forebyggende tjenestene og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er fremdeles slik at de aller fleste barn i Norge fullfører helsekontroller ved helsestasjonene i kommunene etter programmet til helsemyndighetene. Tjenesten har i likhet med andre som arbeider for barn mulighet for å oppdage barn og unge som er direkte utsatt for vold og overgrep eller lever med dette.

Det er særlig viktig at helsestasjon- og skolehelsetjenesten har gode rutiner for å følge opp foresatte og barn som ikke møter til avtaler. Pasient og brukerrettighetsloven § 6-1 fastslår at barn har rett til helsekontroll, og at foresatte plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.

Helsestasjons- og skolehelsetjenestes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold

Det vises til lovforslag om å tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold som har vært på høring (se kapittel 2). Arbeidet med å revidere forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil starte i løpet av høsten 2016. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens ansvar for å forebygge, avdekke vold og overgrep vil inngå i forskriften.

For første gang skal det utvikles en nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Denne vil blant annet ta opp hvordan tjenesten bør følge opp familier som ikke møter til konsultasjoner for sitt barn. Dersom barnet gjentatte ganger ikke møter til helsekonsultasjoner, kan det i noen tilfeller gi grunn til bekymring. Helsedirektoratet vil i retningslinjen gi veiledning om hvordan tjenestene bør gå frem i slike saker. Helsedirektoratet tar sikte på at retningslinjen lanseres i løpet av 2016.

Regjeringens satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Kommunenes frie inntekter er i budsjettene for årene 2014, 2015 og 2016, styrket med totalt 668 mill. kroner begrunnet i satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen en ytterligere økning i kommunerammen på 50 mill. kroner, til sammen utgjør rammetilskuddet 734,4 mill. kroner i 2017-kroner. I 2016 ble det i tillegg øremerket 100 mill. kroner til utvikling av i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilskuddet foreslås videreført med 101,3 mill. kroner. Det foreslås også å videreføre 29,2 mill. kroner gjennom tilskuddsordningen til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer.

Helsedirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå for å få bedre oversikt over årsverk i henholdsvis helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag å utrede mulige løsninger for, og virkninger av, en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten, også sett i sammenheng med helsestasjonstjenesten, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 626 fra Stortinget nedenfor. Helsedirektoratet har i samarbeid med landets fylkesmenn kartlagt årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kommunene, herunder helsestasjon for ungdom. Målet med kartleggingen har vært å innhente informasjon om personellsituasjonen i de ulike deltjenestene. Det er et mål at årsverksrapportering skal inngå i rapporteringen til KOSTRA fra 2017.

Vedtak nr. 626, 8. juni 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede en bindende minimumsnorm i skolehelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:54 S (2014–2015), jf. Innst. 315 S (2014–2015).

3.2.3 Forebygge vold og overgrep mot eldre

Mange overgrep mot eldre utføres av personer som står dem nær. Forebyggende hjemmebesøk er en anledning til å avdekke disse overgrepene.2 Regjeringen vil legge forholdene til rette for at kommunene i større grad enn i dag foretar forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Helse- og omsorgsdepartementet har våren 2016 gitt ut et rundskriv som beskriver hvordan kommunene kan bruke forebyggende hjemmebesøk som del av sitt tjenestetilbud til eldre. Helsedirektoratet arbeider med å utarbeide veiledningsmateriell for forebyggende hjemmebesøk, som skal være ferdig ved utgangen av 2016. Tiltaket skal sees i sammenheng med andre forebyggende tiltak og gir en anledning til å både forebygge og avdekke overgrep mot eldre.

Det er også iverksatt flere satsinger for økt kompetanse og bedre ledelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Se omtale i kapittel 2 og 4.

«Vern for eldre» er en nasjonal kontakttelefon til hjelp for eldre som står i fare for, eller er utsatt for, overgrep. Både eldre selv, pårørende eller andre som har mistanke om overgrep mot eldre kan ringe for å få råd, veiledning og hjelp. Krisesentrene er også et viktig tilbud til denne gruppen.

3.3 Forebygging i familien

Kjærlighet, omsorg og materiell trygghet er kjerneverdier i familiene. Godt foreldreskap med trygge familierelasjoner er den viktigste rammen rundt barn og unges oppvekst. Der hvor familien svikter, har barn og unge krav på rett hjelp til rett tid. Foreldre som trenger det, skal få relevant hjelp gjennom foreldrestøttende tiltak og tilgjengelig rådgiving. Forebyggende arbeid og tidlig innsats overfor særlige sårbare familier kan være nødvendig. Regjeringen vil støtte opp om familien, og styrke omsorgen for barn

3.3.1 Foreldrestøttende tiltak

Myndighetene har over lang tid satset på å utvikle gode og kunnskapsbaserte tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldre. Opptrappingsplanen legger opp til en økt satsing på slike foreldrestøttende tiltak, og regjeringen vil fremme den første nasjonale strategien for foreldrestøttende arbeid.

Nasjonal strategi for foreldrestøttende tiltak

Staten har et særlig ansvar for å gi kvalitetssikret informasjon og støtte til foreldre som har behov for det. En nasjonal strategi for foreldrestøttende arbeid skal beskrive de grepene som er nødvendig for å møte utfordringene. Gjennomføring av strategien vil:

• sikre et nasjonalt likeverdig tilbud om foreldrestøtte

• sikre at tiltakene og programmene som brukes har et solid kunnskapsgrunnlag

• fremme godt samarbeid og god koordinering mellom ulike instanser som retter seg mot foreldre, fra graviditet til barnet fyller 18 år

Strategien skal gi kommunene informasjon om hvilke tilbud som finnes og som kommunene bør tilby sine innbyggere. Roller og ansvar skal tydeliggjøres, og samarbeidsmodeller skal prøves ut. Barne- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, skal utvikle og gjennomføre strategien i samarbeid med relevante aktører på velferdsområdet.

Foreldreveiledning på nett

For å gjøre foreldreveiledning lettere tilgjengelig for befolkningen, vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2016 lansere en digital veileder for foreldre som ønsker å bedre samspillet med barna sine. Veilederen bygger på ICDP (International Child Development Programme, se boks 3.3). Arbeidet med å gi flere målgrupper anledning til å utvikle et godt foreldreskap med hjelp av ICDP og andre foreldreveiledningsprogrammer blir i tillegg videreført.

Tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak

En tilskuddsordning til foreldrestøttende tiltak ble etablert i 2014. Målet er å stimulere flere kommuner til å ta i bruk foreldreveiledning og andre foreldrestøttende tiltak, slik at barn og foreldre får tidlig hjelp. Regjeringen forslår å styrke tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak med 7 mill. kroner i budsjettet for 2017. Informasjon om tilskuddsordningen skal særlig markedsføres overfor kommuner som bosetter nyankomne flyktninger.

3.3.2 Familier som trenger ekstra støtte

Flere tiltak og ordninger er satt i gang for å sikre at barn med foreldre som for eksempel er psykisk syke eller bruker rusmidler får oppfølging. Slike ordninger, ved å bedre barns oppvekstvilkår, vil ha en forebyggende effekt og kan bidra til å redusere sannsynligheten for vold og overgrep. Tilskuddsordningen Utvikling av Modeller for identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke og barn av foreldre som misbruker rusmidler, opplæringsprogrammet Tidlig Inn, programmet Nurse Familiy Partnership (se boks 3.2) og Helsedirektoratets tilskuddsordning Bedre Tverrfaglig Innsats, er eksempler på dette.

3.3.3 Barnevernets forebyggende arbeid

Både kommunene som sådan og barneverntjenesten har et forebyggende ansvar. Kommunen skal følge nøye med de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer, jf. barnevernloven § 3-1 første ledd. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale- og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn målrettede tiltak, jf. barnevernloven § 3-1 annet ledd. Barnevernlovutvalget3, har vurdert hvordan barnevernets forebyggende ansvar kan presiseres i utkast til ny barnevernlov.

Barnevernets hjelpetiltak er et viktig virkemiddel for å forebygge varige problemer, eller videre problemutvikling, i familier med høy risiko for omsorgssvikt. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, jf. barnevernloven § 4-4 annet ledd. Formålet er å bidra til positive endringer hos barnet eller i familien. Tiltak kan øke foreldrekompetansen, kompensere for mangler i omsorgen eller avlaste foreldre. Veiledningstiltak rettet mot foreldre er også vanlig.

Det er viktig at barnevernet er godt kjent blant barn, ungdom og familier. Flere barnevernstjenester jobber aktivt med å informere om sin virksomhet i skoler, barnehager og andre arenaer hvor de treffer barn og unge.

Minoritetsperspektivet i barnevernet

Det er en generell målsetting at tjenestene skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. En stor andel av barnevernets brukere har minoritetsbakgrunn, dette reflekteres ikke i tilstrekkelig grad blant de ansatte. For å øke rekrutteringen av minoriteter til barnevernutdanningene, har det vært satt i gang flere prøveprosjekter, blant andre ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv tilbys ved Universitetet i Tromsø og ved høgskolene i Lillehammer, Telemark, Oslo og Akershus. I tillegg har enkelte grunnutdanninger et særskilt minoritetsperspektiv.

Mentorordningen Positive rollemodeller gir studenter ved barnevern- og sosialfagutdanningene muligheten til direkte møter, og bidrar til kompetanseheving gjennom at studentene er mentorer for et barn med minoritetsbakgrunn gjennom et skoleår. I tillegg til at studentene får møte representanter fra ulike minoritetsgrupper, gir ordningen barna kunnskap om hva disse utdanningene dreier seg om, og kan på den måten bidra til fremtidig rekruttering til disse utdanningene.

Undersøkelser viser at lhbti-ungdommer er overrepresenterte når det gjelder bruk av barneverntjenester.4 Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk inkluderer en rekke kompetansehevende tiltak i barnevernssektoren.

Oppdatert og kultursensitiv kompetanse om lhbti-tematikk er nødvendig for å yte likeverdige tjenester til alle, uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn. Denne kunnskapen er avgjørende for at ansatte i barnevernstjenesten skal kunne møte barn som har innvandrerbakgrunn og er lhbti, og deres foresatte, på en måte som vekker tillit. Tjenesteapparatet bør også ha nødvendig kunnskap om de spesielle utfordringene som lhbti-barn med innvandrerbakgrunn kan møte på i krisesituasjoner, for eksempel ved flukt fra tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Barnevernet over landegrenser

I familier med tilhørighet til flere land, kan vold og overgrepsproblematikk foregå over landegrensene. Det er økt oppmerksomhet mot barn og ungdom som etterlates i utlandet mot sin vilje. Tematikken følges opp i kommende handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Med norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn, har Norge fått flere virkemidler for å beskytte barn i internasjonale situasjoner. Barnevernloven er endret slik at norsk barnevern har kompetanse til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse mv. når et barn har vanlig bosted i Norge, selv om barnet oppholder seg i utlandet. Dette gjelder uavhengig av hvilket land barnet befinner seg i.

3.3.4 Forebygging i familievernet

Familieverntjenesten er et gratis lavterskeltilbud til familier med samlivsproblemer og til foreldre som må møte til mekling i forbindelse med samlivsbrudd. Familieverntjenesten er statlig finansiert og regionalt organisert.

Det overordnede formålet med familievernets forebyggende arbeid er å hjelpe familier til å leve bedre sammen og forebygge samlivskonflikter. Familieverntjenestens arbeid er viktig også etter samlivsbrudd. Å hjelpe foreldre til å lage gode samarbeidsavtaler på et tidlig stadium, kan hindre at konflikter utvikler seg og skader barna. Dette kan forebygge at problemer utløser en barnevernssak.

Regjeringen jobber for at familievernet i større grad kan arbeide forebyggende i samarbeid med kommunale tjenester. Et arbeid er i gang med å vurdere hvilken rolle familievernet skal ha i det forebyggende arbeidet og hvordan dette best kan organiseres.

Regjeringen vil også utrede lovfesting av forebyggende arbeid i familieverntjenesten, jf. Meld. St. 24 (2015–2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter.

3.4 Forebygging i barnehagen

Barnehagen skal være en trygg arena for lek, utfoldelse og læring. Om lag 90 prosent av alle barn i alderen 1-5 år går i barnehage. Norske barnehager har gjennomgående god kvalitet og barnehagens rolle som universelt helsefremmende og forebyggende arena er av stor betydning.5

Gjennom den daglige kontakten med barna kan barnehagepersonalet observere og vurdere barnas omsorgs- og livssituasjon og ved behov ta nødvendige grep. Alle ansatte i barnehager har opplysningsplikt overfor barneverntjenesten (jf. § 22 i barnehageloven). I tillegg gjelder avvergingsplikten generelt for alle i samfunnet (jf. § 196 i straffeloven). Se også omtale i kapittel 2.3).

Regjeringen ser det som svært viktig å forhindre seksuelle overgrep begått av ansatte i barnehage og unngå at mulige overgripere blir ansatt i barnehage. Det stilles i dag krav til universiteter og høgskoler om å vurdere skikketheten for yrket for studenter på barnehagelærerutdanningen. I tillegg ble forskrift om politiattest i barnehager strammet inn i 2015 slik at barnehageeier får bedre informasjon om søkerens bakgrunn før eventuell ansettelse. Kravet om politiattest gjelder nå også for personer i kortvarige vikariater, og eier har i tillegg mulighet til å få oppdaterte opplysninger om personer som allerede er ansatt i barnehagen. Attest må fremlegges selv om vedkommende har vært ansatt i en annen barnehage tidligere. Kravet gjelder også for ansattgrupper som ikke arbeider direkte med barna, som kjøkken- og renholdspersonale, og vaktmestre.

Regjeringen legger til grunn at barnehageeiere i sine risikoanalyser vurderer utforming av barnehagebygg slik at risikoen for overgrep begått av ansatte reduseres, for eksempel gjennom mer åpenhet mellom rom og innsynsmuligheter til stellerom og lignende. Regjeringen vil sørge for revidering og nyutgivelse av Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn.

Det er behov for mer informasjon om hvordan barnehager arbeider med problemstillinger knyttet til vold og overgrep. Kunnskapsdepartementet sørger derfor for at det inngår spørsmål om dette i Utdanningsdirektoratets spørring til barnehage-Norge høsten 2016. Rapport vil foreligge i 2017.

Regjeringens mål er å tydeliggjøre barnehagens ansvar når det gjelder forebygging og avdekking av vold og seksuelle overgrep mot barn, jf. Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen. Regjeringen vil derfor tydeliggjøre rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver når det gjelder arbeidet mot omsorgssvikt, vold og overgrep (se kapittel 2). Rammeplanen er forskrift til barnehageloven og legger rammene for barnehagetilbudet både når det gjelder pedagogisk innhold og omsorg. Utkast til ny rammeplan skal sendes på høring høsten 2016 og ny rammeplan skal etter planen tre i kraft fra høsten 2017, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 799 fra Stortinget nedenfor.

Vedtak nr. 799, 7. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn får alderstilpasset opplæring om kropp, identitet og følelser gjerne i samarbeid med helsestasjonen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2015–2016) og Innst. 348 S (2015–2016).

3.5 Forebygging på skolen

Skolen er barn og unges arbeidssted og skal i likhet med barnehagen være en arena som fremmer god helse. Formålsparagrafen i opplæringsloven gir grunnlaget for skolens arbeid med å fremme trivsel, inkludering og et godt læringsmiljø. Omtale av vold, seksualitet og seksuell grensesetting ligger i dag inne i flere av kompetansemålene i læreplanene og lærerne skal undervise i dette temaet på lik linje med andre temaer. Videre, i fornyelsen av skolefagene, skal noen prioriterte temaer vektlegges, blant annet folkehelse og livsmestring.

Landsforeningen for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) lager, på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, et forslag til et pedagogisk opplegg om livsmestring for barn og unge som kan brukes i skolen. Opplegget skal involvere temaer som psykisk helse, vold, overgrep, seksualitet, mobbing, kroppspress mv. Departementene vil vurdere å følge opp forslaget.

Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan være sårbare for å bli utsatt for mobbing, diskriminering og vold i barnehagen eller på skolen.6 For å sikre et godt læringsmiljø for alle barn og forebygge og bekjempe krenkelser, har regjeringen inkludert flere relevante tiltak i Trygghet, mangfold, åpenhet – regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017–2020). Blant annet skal det utvikles en kompetansepakke for å styrke barnehager og skolers evne til å forebygge og håndtere mobbing, og læringsressurser rettet inn mot lærerutdanningen om gruppebaserte fordommer.

Arbeidet mot mobbing i skole og barnehage

Å bli mobbet utgjør en betydelig risiko for helseplager, både mens mobbingen pågår og senere i livet. Mobbing er gjerne definert som gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte faller inn under samme definisjon. Mobbing kan også inneholde fysisk, psykisk eller psykologisk vold.

NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, gjennomgikk hele tiltaksapparatet knyttet til psykososialt skolemiljø. Utredningen har et omfattende kunnskapsgrunnlag og foreslår en lang rekke tiltak.

Barnehagen var ikke en del av utredningens mandat. Regjeringen mener likevel at holdninger som fører til mobbing kan utvikle seg allerede fra barnehagealder. Det ble derfor tidlig bestemt at innsats i barnehagen skulle være en viktig del av regjeringens oppfølging av utredningen.

Regjeringen presenterte i april 2016 sin oppfølging av utredningen og foreslo en rekke konkrete tiltak som berører både skole og barnehage. De tre hovedsatsingene er disse:

• Styrke kompetansen i skole og barnehager, og hos deres eiere, til å forebygge og håndtere mobbing

• Bedre støtte og veiledning til mobbeofre og deres familier, herunder opprettelse av den nye nettsiden nullmobbing.no som inneholder grundig informasjon om hvordan mobbesaker kan fremmes

• Et bedre og mer effektivt regelverk mot mobbing

Det er regjeringens målsetting at slike tiltak vil redusere omfanget av mobbing, ikke minst i grupper som sliter med høyere mobbetall enn gjennomsnittet.

Nytt regelverket mot mobbing

Regjeringen har i 2016 sendt på høring et lovforslag der det vil være en tydelig nulltoleranse mot alle former for mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser. Herunder kan nevnes følgende lovforslag:

• Aktivitetsplikt. En klar aktivitetsplikt for alle som jobber i skolen til å avdekke og håndtere mobbing og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktiviteten skal skje raskt. En skjerpet aktivitetsplikt gjelder dersom en ansatt er den som mobber eleven.

• Styrket mulighet til å få skolen overprøvd. Hvis skolen svikter kan elever og foreldre enkelt melde saken til fylkesmannen. Fylkesmannen skal raskt ta stilling til saken og følge opp til problemet er løst.

• Dagbøter til de som ikke følger opp. Dagbøter kan ilegges kommuner som ikke følger fylkesmannens vedtak. Dette vil virke preventivt og tvinge fram aktivitet i de tilfellene det er nødvendig.

Kompetansepakke mot mobbing

Regjeringen legger vekt på at arbeidet for å styrke kompetansen til å forebygge og håndtere mobbing skal være kompensatorisk og differensiert. Det innebærer at ekstern bistand skal være best mulig tilpasset den lokale situasjonen.

• Utdanningsdirektoratet har laget en konkret kompetansepakke som sikrer at skolene som har de høyeste mobbetallene skal få hjelp først, og de skal få mer bistand enn andre.

• Et eget kapittel i kompetansepakken som Utdanningsdirektoratet nå også får ansvaret for å gjennomføre, handler om kompetansetiltak i de samiske miljøene, herunder følgeforskning.

Hjelp og støtte til mobbeofre og deres familier

Regjeringen skal gjøre det enklere for mobbeofre og deres familier å få informasjon om hvordan de kan nå fram med sakene sine:

• Det er etablert en ny portal på Internett, Nullmobbing.no, som skal gjøre det enklere for barn, unge og foreldre å finne informasjon om tiltak mot mobbing.

• Styrket Barneombud. Styrking av Barneombudet, slik at de kan støtte barn og unge i saker som er spesielt vanskelige, være en «vaktbikkje» overfor kommunene og styrke innsatsen for læringsmiljøet i barnehagene.

• Ny telefon- og chattjeneste. Lavterskeltilbud for barn og unge som strever i mobbesaker og trenger noen voksne å snakke med.

Andre tiltak

Regjeringen har også etablert et mer forpliktende partnerskap, Partnerskap mot mobbing, enn det tidligere Manifest mot mobbing. Partnerskapet omfatter nå organisasjonene som organiserer både skole- og barnehageeiere, ansatte i skole og barnehage, foreldre og elever. Regjeringen vil videreføre støtten til arbeidet som utføres gjennom lokale beredskapsteam mot mobbing og viderefører også støtten til mobbeprogrammene.

Tiltakene ovenfor er universelle, og er ikke målrettet mot ulike identitetsbaserte krenkelser. Alle elever har de samme rettighetene og skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser.

Kunnskap om ulikhet, sårbarhet og inkludering må ligge til grunn for skolenes arbeid med det psykososiale miljøet. Elevene skal lære å se konsekvenser av sine egne valg, utsagn og handlinger. Alle skoler skal ha konkrete planer for hvordan både mobbing og dårlig adferd skal forebygges, og gode rutiner for hvordan slike saker skal håndteres.

Regjeringen foreslår 35 mill. kroner til økt innsats mot mobbing i budsjettet for 2017.

3.6 Forebygging i asylmottak og ved bosetting i kommunene

Asylmottak skal være trygge oppholdssteder for alle beboere. Dialoggrupper mot vold er et viktig tiltak for å styrke det voldsforebyggingsarbeidet. Formålet med dialoggruppene er å redusere vold i og utenfor mottak. Dialoggruppene kan i tillegg bidra positivt inn i integreringsarbeidet, i den forstand at beboerne får lære om de ulike rollene de skal fylle i det norske dagliglivet, som samfunnsborger, partner og forelder. Dialoggruppene vil være en viktig del av arbeidet med å sørge for at beboere i mottak får grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet og norske verdier, herunder å sikre opplæring og veiledning for å forebygge vold og trakassering. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 å videreføre 10,9 mill. kroner til tiltaket om dialoggrupper som ble satt av Revidert nasjonalbudsjett for 2016. Bevilgningene skal benyttes til kursing av mottaksansatte, samt mottaksansattes gjennomføring av dialoggrupper med beboere.

Asylsøkere i mottak skal også få opplæring i temaene vold i nære relasjoner, vold og overgrep mot barn og unge, og seksuell helse, som en del av 50 timer kultur- og samfunnskunnskapsopplæring.

Utlendingsdirektoratet (UDI) er i ferd med å utvikle flere verktøy i arbeidet med å avdekke vold og seksuelle overgrep. Standardspørsmål blir inkludert i malen for asylintervju for å identifisere søkere som har særskilte behov, blant annet som følge av vold i nære relasjoner. Retningslinjer og tiltakskort skal også gjøre saksbehandlere bedre i stand til å identifisere og følge opp søkere med særskilte behov, blant annet som følge av vold i nære relasjoner. Slike retningslinjer og tiltakskort er også utviklet for ansatte i asylmottakene.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet samarbeider med kommuner ved bosetting av flyktninger. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvar for å bosette enslige mindreårige asylsøkere (under 15 år) fra omsorgssentre. Dersom vold og overgrep avdekkes blir dette videreformidlet til bosettingskommunen, slik at den kan sikre god og riktig oppfølging.

UDI har også i 2016 fått en øremerket bevilgning på 48,5 mill. kroner for å styrke den barnefaglige kompetansen på mottak for enslige mindreårige. Denne støtten vil videreføres. Mottakene skal også sørge for at lhbti-personer får en tilpasset boløsning, så langt det er mulig, for å ivareta beboernes trygghet og sikkerhet. Temaer knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk ivaretas i introduksjonsprogrammet for flyktninger.7

3.7 Forebygging innen justissektoren

Vold og overgrep er alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Kriminalitetsforebygging krever innsats på tvers av samfunnssektorer. For å styrke det tverrdepartementale arbeidet på feltet er det opprettet et departementsutvalg for kriminalitetsforebygging. Det er viktig å sikre at den kriminalitetsforebyggende innsatsen er målrettet, kunnskapsstyrt og systematisk.

I løpet av 2016/2017 skal det utarbeides en kunnskapsstatus på det kriminalitetsforebyggende feltet. Det er et mål å synliggjøre den samlede innsatsen i ulike sektorer og som direkte eller indirekte har en kriminalitetsforebyggende effekt. I samarbeid med berørte direktorater skal Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging utforme Veiviser for kriminalitetsforebyggende arbeid. Målet med veiviseren er å gi aktører som arbeider direkte eller indirekte med kriminalitetsforebygging, en oversikt over relevante ressurser og slik «vise vei».

Politiråd og SLT-samarbeid

Samarbeid mellom aktører i lokalsamfunnet er grunnleggende i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Regjeringen ønsker å stimulere til økt samarbeid mellom politi, kommuner og øvrige relevante statlige og frivillige aktører for å sikre bedre forebygging. Dette er blant annet gjort gjennom etablering av politiråd i nær samtlige av landets kommuner. Det er også flere gode eksempler på kommuner som har gått sammen og dannet interkommunale politiråd. Overgrep mot barn og unge er et tema som er nærliggende for politiråd og SLT-samarbeidet (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak) å ta opp.

Omtrent halvparten av kommunene med et politiråd har også et SLT-samarbeid som er avgrenset til forebygging blant barn og unge.

3.8 Forebygging av nettrelaterte overgrep

Opplæring i trygg bruk av digitale medier slik at barn og unge skal få hjelp til å ta fornuftige valg i den digitale hverdagen, er sentralt i forebygging av nettrelaterte overgrep og krenkelser. Barn og unge må lære å gjenkjenne krenkelser og forstå hvilke konsekvenser dette har. De viktigste støttespillerne er foreldre, barnehager, skoler, helsevesen, fritidsledere, barnevernet og andre tjenester som møter barn og unge til daglig. Frivillig sektor har også en helt sentral rolle i det forebyggende arbeidet mot digitale krenkelser på nett.

En rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private aktører er også aktive i å informere både barn og voksne om trygg nettbruk, og informasjon om hvordan melde fra om vold, overgrep og krenkelser. For barnehager og skoler er Senter for IKT i utdanningen en relevant aktør når det gjelder kompetanse om blant annet informasjonssikkerhet og personvern.

Regjeringen vil sørge for nettbasert informasjon om internettrelaterte overgrep. Det skal også opprettes egne webkurs for foreldre, barn og profesjonelle. Dette vil ses i sammenheng med Medietilsynets Trygg Bruk Senter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utvikler informasjon om nettvett for å gjøre barn og unge med kognitive vansker i stand til å beskytte seg mot overgrep og forhindre at de begår overgrep. Regjeringen vil styrke tematikken om internettrelaterte overgrep i eksisterende foreldrestøttende tiltak,

Barnehagene og skolene er arenaer der barn og foreldre kan få informasjon om nettvett og hvordan å avverge internettrelaterte overgrep. Informasjonen skal tilpasses barnas alder og modenhetsnivå.

3.9 Forebygging i regi av frivillig sektor

Frivillig sektor har en viktig rolle i å forebygge vold og seksuelle overgrep. Frivillige aktører kan bidra til å øke kunnskapen om vold og overgrep i befolkningen generelt og blant barn og unge spesielt. Et eksempel på dette er Rød Knapp kampanjen der 8 organisasjoner (Norske Kvinners Sanitetsforening, Den norske kirke, Islamsk råd, Virke, Krisesentersekretariatet, Reform – Ressurssenter for menn og JURK – Juridisk rådgivning for kvinner) samarbeider for å øke oppmerksomheten om vold mot kvinner. Samtidig har de en mulighet for å fange opp barn og ungdom som utsettes for vold og overgrep. Regjeringen viderefører flere tilskuddsordninger som støtter frivillig sektors arbeid for å forebygge vold og overgrep (se tabell 3.1).

Vold og overgrep blant unge i organiserte fritidsaktiviteter

På tross av en forbyggende rolle, har vold og seksuelle overgrep også blitt begått i organisasjoner og under organiserte fritidsaktiviteter, både av voksne og av andre barn og unge. Regjeringen vil støtte organisasjonenes forebyggende arbeid. Hensikten er å bidra til økt bevissthet om risiko for vold og overgrep mot barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter, og til at organisasjonene får gode rutiner både for å forebygge vold, og for å håndtere overgrep som avdekkes. Regjeringen vil også utrede hvordan krav til politiattest kan omfatte yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.

Ungdom og Fritid – Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus organiserer mer enn 600 fritidstiltak for barn og unge. I følge organisasjonen mangler mange ungdomsklubber ansatte med kompetanse om vold og overgrep og om samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet. Dette er også arenaer hvor det utvikles vennskapsrelasjoner mellom deltakerne og tillitsrelasjoner mellom ledere og deltakere. Dermed er det også en arena hvor det kan begås seksuelle overgrep mot barn og unge. Klubbene brukes dessuten ofte av ungdom som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter og som kan være i særlig risiko. Fritidsklubber er derfor en viktig forebyggende arena.

Regjeringen vil bidra til å øke kunnskapen om vold og overgrep i kommunale fritidsklubber og i barne- og ungdomsorganisasjoner.