Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 120 S (2018–2019)

Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2019)

Til innholdsfortegnelse

3 Utviklingen i jordbruket

Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har fastsatt. For jordbrukere som selvstendige næringsdrivende, er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Næringen vil oppleve årlige svingninger, f.eks. i avlinger og markedsforhold, også under ellers stabile politiske rammer. Dette ble særlig tydelig i 2018, da den tørre våren og sommeren hadde store konsekvenser for avlingene. Videre er jordbruket en kapitalintensiv næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer i politikk og virkemidler. Utviklingen i jordbruket bør derfor vurderes opp mot helheten i virkemiddelbruken.

Norsk landbruk består av om lag 184 000 landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal, og/eller 25 dekar produktivt skogareal. Det var i overkant av 39 600 jordbruksbedrifter i 2018. Utviklingen for gårdsbruk med ganske like muligheter varierer som følge av at bøndene, som selvstendige næringsdrivende, og deres familier, treffer sine valg ut fra en helhetlig vurdering av hvilke muligheter landbruket gir, og hvordan den enkelte gårdbruker disponerer sin kompetanse, tid og økonomiske ressurser. Nær halvparten av jordbrukshusholdningene henter mindre enn 10 pst. av husholdningsinntekten fra næringen, inkludert ¼ som er uten næringsinntekt. Landbrukspolitikken må til enhver tid ta hensyn til kostnader og konkurransekraft, både for jordbruket og matindustrien. Alle ledd i verdikjeden er viktige for å oppnå et godt samlet resultat.

3.1 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:

  • Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag til arbeid og egenkapital.

  • Referansebruksberegninger: Beregningene er basert på driftsgranskningene fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

  • Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken.

For mer utfyllende beskrivelse vises det til disse publikasjonene.

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer effekten av strukturendringer, dvs. at produktivitetsframgang fanges opp løpende i beregningen av inntekt per årsverk. Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter der det er brukt maskiner som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylen gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendige næringsdrivende, og kan ikke ha samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. Data på foretaksnivå viser at det er betydelig variasjon rundt gjennomsnittet, også innen produksjoner og mellom bruk med likeartede forhold og forutsetninger. I tillegg kan revisjon av dataserier med grunnlag i nye data og endring av beregningsprinsipper, gjøre at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling endres mellom beregningsår.

Hovedformålet med referansebrukene er å vise utslag av endringer i jordbruksavtalesammenheng. Referansebrukene er basert på regnskap fra 2017 for bruk som deltar i Driftsgranskingene, med prisjusteringer for 2018 og 2019. I tillegg beregnes en volumutvikling, og i årets beregninger ble det gjort en gjennomgang av metoden for volumframregning på referansebrukene. Prinsippene for beregning av prisfast volumframregning er likevel uendret, men det ble gjort endringer i metoden for inflatering til basisår av verdier regnet i løpende priser. Som følge av at referansebrukene baserer seg på regnskap fra 2017, er de mindre påvirket av tørkesommeren 2018 enn resultatene i totalkalkylen.

3.1.1 Behandlingen av tørkesommeren 2018 i grunnlagsmaterialet

Tørken i 2018 påvirket mange bønders inntekt i betydelig grad, både gjennom reduserte inntekter og økte kostnader, særlig til kjøp av fôr. Kornproduksjonen ble redusert med 48 pst. fra 2017. I forhold til normalårsavlingen for 2018 var nedgangen på 43 pst. Det var også betydelig avlingssvikt for noen grønnsaker, mens andre grønnsaker, poteter og frukt og bær ble mindre påvirket økonomisk, i hovedsak som følge av vanning av arealene og økte priser. Engavlingene ble redusert med 25 pst. i forhold til avlingene i 2017, mens reduksjonen var på 29 pst. målt i forhold til normalårsavlingen for 2018. Nedbør på slutten av vekstsesongen gjorde at grovfôravlingene for vekstsesongen samlet ble klart høyere enn prognosene som lå til grunn for tilleggsforhandlingene til jordbruksavtalen i slutten av august.

I husdyrholdet medvirket risikoen for fôrmangel gjennom vinteren til bla. økt slakting av storfe. Melkekvotene for kvoteåret 2018 ble økt med 6 pst. for å unngå for lav leveranse av melk. Kvoteøkningen ga betydelig produksjonsrespons, og kan også ha gitt utsatt slakting av kyr til 2019. Totalt sett ble endringene i bruttoinntektene i husdyrholdet mindre enn for planteproduksjonene.

Avlingssvikten gjorde at forbruket av kraftfôr økte og det ble importert betydelige mengder grovfôr. Halm fra kornproduksjonen ble også tatt i bruk i fôringen i vesentlig større omfang enn på mange år. Geografisk variasjon i behov og tilgang til grovfôr, ga unormalt høye fraktkostnader for grovfôr. Det finnes ingen sikre datakilder til samlede fraktavstander og -kostnader. Basert på det man har hatt tilgjengelig av data har Budsjettnemnda gjort et usikkert anslag på disse kostnadene.

Svært dårlig plantevekst og lave avlinger ga samtidig reduserte kostnader for noen poster, som plantevernmidler, gjødsling, fôrhøsting, skurtresking, tørking og transport av korn. Mange brukte ekstra diesel og strøm til vanning, men det ble også spart en del diesel til mindre kjøring i sprøyting, gjødsling og frakt. Tørkesituasjonen ga økt arbeidsinnsats til halmberging, flytting av dyr, gjerding og økt utnytting av utmarksbeite. På noen områder ga også tørken redusert arbeidsforbruk pga. mindre fôrhøsting, gjødsling og sprøyting, Det har ikke vært mulig å framskaffe data for å beregne nettoeffekten på arbeidsforbruket samlet.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for jordbrukssektoren. Det er omsetning til og fra sektoren som måles, med sikte på å måle utviklingen i avkastningen til arbeid og egenkapital satt inn i jordbruksproduksjon. Når en bonde kjøper grovfôr fra en annen bonde, blir kostnaden for den ene til inntekt for den andre. Lave avlinger ga betydelige kostnader til kjøp av fôr for husdyrprodusenter, mens selgere av grovfôr fikk klart høyere pris for en lavere avling og inntekten ble påvirket i mindre grad. Det er derfor økt import av grovfôr og innleid transport ved internomsetningen som er den økte kostnaden for sektoren som helhet. På samme måte blir det ført økte kostnader til innkjøp av driftsmidler for fôrbehandling av halm.

Tørken i 2018 vil ikke bare påvirke regnskapsåret 2018. Blant annet vil endringer i husdyrbestanden og økt fôrkjøp påvirke regnskapet i 2019. Periodiseringen av inntekter, tilskudd og kostnader vil på flere poster i regnskapet være ulik for de to årene. Det har gitt betydelige nye utfordringer i utarbeidingen av normalisert regnskap i 2019.

I tabell 3.1 har Budsjettnemnda gitt et anslag over inntektstapet og de viktigste postene som har fått økte kostnader som følge av tørken sett i forhold til om 2018 hadde vært et normalår. Tapene fordeler seg over både 2018 og 2019, og er derfor vist samlet i tabellen.

Tabell 3.1 Anslag inntektstap og økte kostnader pga. tørken i 20181 mill. kroner

Korn, erter og oljefrø2

-1 340

Grønnsaker2

-70

Innenlandsk salg av høy2

-30

Storfe3

70

Buskapsverdi storfe

-280

Anslag inntektstap

-1 650

Anslag lagerendring grovfôr

-540

Kraftfôr drøvtyggere4

450

Importert høy og halm3

280

Frakt grovfôr3

180

Frakt korn2

-20

Fyringsolje korntørker2

-30

Vanningskostnader3

70

Fôrkonserveringsmidler, ammoniakk3

50

Plantevernmidler3

-90

Anslag økte kostnader

890

Anslag tap totalt

-3 080

1 Samlet virkning for 2018 og 2019

2 Målt i forhold til normalisert regnskap for 2018

3 Målt i forhold til Totalkalkylens budsjett for 2018

4 Regnskap 2018 i forhold til budsjett 2018 og økt kraftfôrforbruk 2019

Produksjonsinntektene er anslått å bli redusert med totalt 1 650 mill. kroner mens kostnadene er anslått å øke med 890 mill. kroner. I tillegg viser fôrregnskapet for jordbrukssektoren som Budsjettnemnda har utarbeidet, at verdien av manglende tilgang på grovfôr for å dekke opp fôrbehovet til husdyra tilsvarer om lag 540 mill. kroner. Kraftfôrprisen er lagt til grunn som alternativverdi på grovfôret, og økt kraftfôrforbruk, import av grovfôr og at det ble berget store mengder halm er hensyntatt.

Budsjettnemnda har beregnet samlet produksjonstap, kostnadsvekst og lagernedbygging til om lag 3,1 mrd. kroner jf. tabell 3.1. Som kompensasjon for tørkeskadene ved tilleggsforhandlingene i fjor ble arealtilskuddet for 2018 økt med 24 mill. kroner, mens husdyrtillegget ble økt med 285 mill. kroner. I tillegg ble satsen for grovfôr i avlingsskadeerstatningen økt til 5,40 kr/Fem1 og maksimal utbetaling økt til 1,5 mill. kroner per vekstgruppe, tilsvarende 216 mill. kroner. For skadeåret 2018 er kompensasjonen og erstatningene totalt beregnet til å bli om lag 2 400 mill. kroner.

Målt som vederlag til arbeid og egenkapital går likevel ikke inntektene fra 2017 til 2018 like mye ned i registrerte regnskaper som vist over. Det skyldes flere forhold. Tapet anslått i tabell 3.1 fordeler seg over to år, både 2018 og 2019. I tillegg er det andre poster som trekker resultatet opp. Blant annet ble avlingene av frukt, bær og en del grønnsakskulturer relativt gode, som følge av at mange produsenter benyttet vanningsanlegg. Samtidig var også prisene gode. Realrenta gikk ned med 550 mill. kroner i 2018, blant annet pga. økt prisvekst.

3.1.2 Premissgrunnlaget og rapportering

Flere resultatindikatorer er relevante for flere mål. Det må videre gjøres løpende avveininger mellom kryssende hensyn. Det er derfor nødvendig å gjøre en samlet vurdering av utviklingen i næringen. Utformingen av virkemidler og forvaltningen av dem må skje gjennom en organisering med god styring og kontroll, og der målretting og forenkling av virkemidlene er viktig.

3.2 Matsikkerhet – nasjonal matproduksjon

I Innst. 251 S (2016–2017) sier en samlet komite at:

«Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen.»

3.2.1 Produksjons- og markedsutvikling

Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket økt med 3,0 pst. ifølge normalisert regnskap. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med 2,7 pst., mens produksjonen av planteprodukter har økt med 3,7 pst.

Figur 3.1 Endring i produksjonsvolum fra 2010 til 2019, iflg. normalisert regnskap

Figur 3.1 Endring i produksjonsvolum fra 2010 til 2019, iflg. normalisert regnskap

Kilde: Budsjettnemnda

I perioden 2010 til 2013 falt produksjonen av planteprodukter med i underkant av 3,5 pst. Produksjonsnedgangen skyldtes både redusert areal og svak avlingsutvikling for korn, knyttet til dårlige værforhold. Fra 2013 til 2017 økte produksjonen med nesten 11 pst. Dette skyldtes blant annet svært gode avlingsår som påvirker avlingstrendene. Den samlede produksjonen av planteprodukter er anslått å øke med to pst. fra 2018 til 2019, jf. figur 3.1. Produksjonen av grønnsaker har den siste tiårsperioden økt med over 30 pst., mens fruktproduksjonen har økt med tre pst. Produksjonen av bær er om lag uendret. I grøntsektoren har markedsforholdene vært utfordrende både som følge av nasjonale forhold, som endringer i eierskap og organisering i omsetningskanalene, og som følge av importkonkurranse. Målprisene oppnås i varierende grad. De siste sesongene har det imidlertid vært bedring for de fleste kulturer. Samlet sett er det markedsmuligheter for økt planteproduksjon, særlig for grøntsektoren.

Produksjonen av husdyrprodukter har hatt en jevn økning fram til 2018, mens det er anslått en reduksjon fra 2018 til 2019 på i overkant av to pst. Det har særlig vært det kraftfôrbaserte husdyrholdet som har økt, i tillegg til deler av det grovfôrbaserte. Produksjonen av fjørfe har økt med i underkant av 24 pst. over de siste ti årene, mens svin har hatt en økning på i underkant av to pst. Produksjonen av kumelk har gått noe ned de siste ti årene som følge av redusert etterspørsel. Storfekjøttproduksjonen har økt med 3,5 pst. siden 2010, men er anslått å få en reduksjon på om lag tre pst. fra 2018 til 2019. Fram til 2016 var det behov for import av saue- og lammekjøtt. Etter en påfølgende periode med overskudd, nærmer det seg nå markedsbalanse på sau/lam.

3.2.2 Inntektseffekter som følge av markedssituasjonen

Det er stor variasjon i markedsbalansen mellom de ulike produksjonene. Det generelle trekket har vært økt produksjon og forbruk i årene 2013 til 2016, og reduksjon eller mindre økning fra 2016 til 2019.

Tap som følge av markedsoverskudd er i henhold til avtalen jordbrukets eget ansvar. Budsjettnemnda har tidligere beregnet inntektseffekter av ubalanse i markedet ved å beregne det samlede pristapet som følge av lavere prisuttak enn målpris. For produksjoner uten målpris brukte nemnda «planlagt gjennomsnittlig engrospris». Metoden som har blitt benyttet, hadde betydelige svakheter både for produkter med og uten målpris. Ifølge økonomisk teori kan overproduksjon defineres som tilfeller der grensekostnaden er høyere enn grenseinntekt. For å kunne beregne tap ved overproduksjon må en kunne beregne kvantum og pris ved markedsbalanse. Dette krever at en har kjennskap til etterspørsels- og tilbudselastisiteter (etterspørsels- og tilbudskurver). Nemnda har ikke funnet grunnlag for en beregning som samsvarer med definisjonen av overproduksjon, og konkluderte med at de i 2019 ikke vil fortsette med den beregningsmetoden som har blitt benyttet tidligere. Nemnda har i stedet beskrevet ulike faktorer som illustrerer situasjonen i de ulike markedene.

For korn og i grøntsektoren er det udekkede markedsmuligheter for norskprodusert vare. Det har siden tidlig på 2000-tallet vært betydelig import av storfekjøtt ut over importkvotene Norge har forpliktet seg til, og produksjonen har økt siden 2014. Fra 2016 til 2018 har forbruket på engrosnivå gått ned med 5,7 pst., og ved inngangen til 2019 var det storfekjøtt på reguleringslager. For svin var det et markedsoverskudd til og med 2014, markedsbalanse i 2015 og 2016 og overproduksjon i 2017 og 2018 som følge av den sterke produktivitetsveksten i næringen. Omsetningsrådet har godkjent å bruke omsetningsavgiftsmidler til utkjøp av inntil 4 000 avlspurker i 2019 for å redusere produksjonen av svin. For egg er det tendenser til overproduksjon. Det har også vært overskudd av sau/lam de siste tre årene, etter at det har vært underdekning i mange år, men markedet nærmer seg nå balanse. I 2015 falt etterspørselen etter kyllingkjøtt mye som følge av oppmerksomhet rundt muligheten for antibiotikaresistente bakterier i fjørfeproduksjonen, men etterspørselen har tatt seg opp de siste årene. Det har vært store endringer i organiseringen i fjørfeproduksjonen, og produksjonen styres i stor grad av kontrakter mellom produsenter og markedsaktører.

3.2.3 Økt selvforsyningsgrad/hjemmemarkedsandel

Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert i Norge, og er ett av flere mål på hvilken markedsandel den norske matsektoren har i det norske matmarkedet. Selvforsyningsgraden for varer produsert i jordbruket påvirkes av de naturgitte produksjonsforholdene, været, ulike kvalitetskrav, priser, landbrukspolitiske virkemidler og internasjonale handelsavtaler. Dette er ekstra tydelig etter tørken sommeren 2018. Det tas ikke hensyn til eksport, eller til muligheten til å legge om produksjonen til produkter med høyere energigrad dersom situasjonen skulle kreve det. Selvforsyningsgraden er derfor ikke et godt mål på mulighetene for å dekke matvarebehovet med innenlands produksjon. Selvforsyningsevnen forteller hva som kan gjøres i en krisesituasjon for å sikre befolkningen forsyning, med energi og andre næringsstoffer for et fullverdig kosthold. Det inkluderer omlegging av forbruk i retning energirike plantevekster, korn, poteter og grønnsaker, og dreining av produksjonen i den retningen. For å vurdere selvforsyningsevne må det imidlertid defineres hva slags krise det er snakk om.

Selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter økte mye fra 1970 til 1990 som følge av økt norsk matkornproduksjon. Samtidig avtok sjømatens andel av energiinntaket. Derfor har selvforsyningsgraden inkl. sjømat variert rundt 50 pst. i flere tiår. Etter flere år med reduksjon i selvforsyningsgraden fra 2008, økte den med 2 prosentpoeng, fra 47 til 49 pst., fra 2014 til 2017. Dette skyldes i stor grad at kornavlingene har vært gode, og at mye av kornet holdt matkornkvalitet. Budsjettnemnda har ikke lagt fram noen beregning av selvforsyningsgraden for 2018. Som følge av den ekstreme tørken sommeren 2018, som gikk hardest ut over kornproduksjonen, vil selvforsyningsgraden for 2018 ikke være sammenlignbar med et normalår.

For husdyrprodukter er selvforsyningsgraden i Norge gjennomgående høy, mens den er klart lavere for planteprodukter. Naturgitte forhold gjør at selvforsyningsgraden er lav for energirike plantevekster og høy for husdyrprodukter med større proteininnhold. Selvforsyningsgraden for protein er om lag 70 pst.

Figur 3.2 Selvforsyningsgrad på energibasis inkl. sjømat

Figur 3.2 Selvforsyningsgrad på energibasis inkl. sjømat

Kilde: Budsjettnemnda

Selvforsyningsgraden sier ikke noe om opprinnelsen til innsatsvarene i produksjonen. Mange av jordbrukets produksjonsmidler importeres. Etter flere år med reduksjon, har den totale andelen norske råvarer i kraftfôret økt med 14 prosentpoeng i perioden 2014–2017. Dette skyldes i stor grad de gode kornavlingene og økt kornareal, men også økt oppmerksomhet rundt bruken av norsk råvare i kraftfôret de siste årene. Selvforsyningsgraden justert for import av fôr var i 2017 42 pst. og har økt med 5 prosentpoeng siden 2014.

Tilgangen på norsk korn til kraftfôr avhenger av værforholdene. Krav til energi- og proteininnhold i kraftfôret gjør at andelen karbohydrater reduseres. Norskprodusert andel av karbohydratene i kraftfôret økte fra 61 pst. i 2014 til 80 pst. i 2016 og gikk ned til 73 pst. i 2018, jf. tabell 3.2. Reduksjonen i 2018 skyldes at tørkesommeren 2018 ga reduserte kornavlinger. Norskandelen karbohydrater avhenger også av videre fôrutvikling og bruk av andre råvarer. Norskandelen for karbohydrater påvirkes av hvilke proteinkilder som benyttes. De siste årene er bruken av soya redusert og erstattet med proteinråvarer som har et høyere karbohydratinnhold, som for eksempel rapspellets. Det gir mindre rom for norsk fôrkorn. Andelen norskprodusert hvete i kraftfôret er økende. Økende produksjon av hvete kan bidra til å heve norskprodusert andel i kraftfôret.

Norskandelen av fett og protein i kraftfôret har gått mye ned de siste årene, spesielt som følge av forbudet mot bruk av animalsk protein (kjøttbeinmel og fiskemel) i dyrefôr fra henholdsvis 2003 og 2010. Dersom det importerte proteinet i kraftfôret skulle blitt erstattet av norskprodusert protein fra jordbruket, ville det gått på bekostning av kornproduksjonen, siden proteinrike vekster vil konkurrere med kornproduksjonen om de mest produktive arealene. I kraftfôret brukes fett fra råvarer som erter og oljefrø. Norskprodusert råvare holder god kvalitet, men bruken er likevel begrenset fordi egenskapene til fettet i disse råvarene ikke fullt ut kan erstatte importert vare. Andelen norskprodusert fettråvare har økt med 7 prosentpoeng fra 2014 til 2018.

Tabell 3.2 Norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent

1997

2000

2005

2010

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Karbohydrater

77

82

89

77

65

61

73

80

78

73

Fett

100

87

62

50

46

45

49

57

56

52

Protein

49

37

16

17

8

6

5

6

5

4

Totalt

73

75

76

65

50

46

55

58

60

50

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.2.4 Dyr på utmarksbeite

Ved omleggingen av forvaltningen av produksjonstilskuddene med søknad om tilskudd etter beitesesongen har tallgrunnlaget endret seg noe slik at sammenligninger mellom år i denne perioden er usikker. Andelen sau/lam som oppfyller vilkår for tilskudd på utmarksbeite har ligget stabilt på 83–85 pst. de seneste årene til tross for en økning i satsene per dyr. For storfe har økte tilskuddssatser gitt en viss økning i andelen dyr på beite, og ligger i 2018 på ca. 30 pst.

3.3 Landbruk over hele landet

I behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) i Innst. 251 S (2016–2017) uttalte en samlet næringskomité at:

«(…) Komiteen viser til at norske bønder over tid har hatt høyere produktivitetsutvikling enn de fleste andre næringer i Norge. For å nå målene for jordbrukspolitikken må norske bønder fortsette å utnytte gårdens ressursgrunnlag på en effektiv måte.»

Produktivitetsutviklingen i jordbruket skyldes blant annet økt avling og ytelse per produsert enhet, og redusert arbeidsinnsats som følge av teknologiske forbedringer og strukturendringer. Når markedet i hovedsak er avgrenset til innenlands forbruk som vokser lite, betyr det at samlet sysselsetting går ned. I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer, heter det i Innst. 177 S (2015–2016) bl.a. at:

«Komiteen er enig med regjeringen som i meldingen understreker at «ein langsiktig landbrukspolitikk som bidreg til å oppretthalde eit landbruk over heile landet er avgjerande for utvikling av nye næringar i landbruket, (…)»»

I Innst. 251 S (2016–2017) vises det til at måloppnåelsen for landbruk over hele landet belyses gjennom følgende parametere:

  • Sikre bruk av jord- og beiteressursene.

  • Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting.

  • Et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsdeling.

  • Sikre rekrutteringen.

3.3.1 Arealutvikling og -fordeling

I perioden 1979–1999 økte det registrerte jordbruksarealet med 8,2 pst. I perioden 1999–2018 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruksareal på ca. 5 pst., jf. tabell 3.3. Registrert totalareal var på sitt høyeste i 1998.

Fra 2005 har nytt digitalt kartgrunnlag vært tatt i bruk som kontrollgrunnlag ved søknad om produksjonstilskudd. Overgangen er nå fullført. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at innføringen av det nye kartverket i perioden 2005–2013 ga en reduksjon i arealet på ca. 3,3 pst. Effekten av nytt kartverk kan både skyldes mer nøyaktige målinger, og at endringer som har skjedd over tid først fanges opp når nytt kartverk tas i bruk. Arealnedgangen utenom nytt kartverk har vært på ca. 1,4 pst. i samme periode. Arealavgangen er redusert fra 60 000 daa per år i perioden med digitalisering til om lag 10 000 daa per år etter 2013. Siden 2010 har nesten 150 000 daa areal blitt godkjent til nydyrking. Både i 2016 og 2017 ble over 21 500 daa areal godkjent til nydyrking. Budsjettnemnda har ikke publisert tall for nydyrking i 2018.

Hvert år omdisponeres noe jordbruksareal til andre formål, til for eksempel boligområder og samferdselsprosjekter. I 2004 ble det satt et nasjonalt mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord skulle reduseres til under 6 000 daa. Dette målet ble nådd i 2013. I 2016 fastsatte Stortinget i Innst. 56 S (2015–2016) et nytt jordvernmål på under 4 000 daa per år innen 2020. I 2017 ble det omdisponert 4 025 daa dyrket jord, og foreløpige tall for 2018 er om lag på samme nivå.

Tabell 3.3 Utviklingen i jordbruksareal, 1000 daa

1989

1999

2014

2016

2017

2018

Endring 99–18

Endring 14–18

Korn og oljevekster

3 530

3 346

2 879

2 892

2 889

2 825

-16 %

-1,9 %

Åker og hage

4 403

3 996

3 326

3 332

3 318

3 270

-18 %

-1,7 %

Fulldyrket eng og beite

4 443

4 876

4 785

4 750

4 727

4 791

-2 %

0,1 %

Sum fulldyrket jord

8 846

8 871

8 111

8 082

8 045

8 061

-9 %

-0,6 %

Annen eng og beite

1 096

1 513

1 757

1 755

1 806

1 803

19 %

2,6 %

Jordbr.areal i drift i alt

9 942

10 384

9 868

9 837

9 851

9 864

-5 %

0,0 %

Areal daa/innbygger

2,35

2,34

1,93

1,90

1,90

1,86

-21 %

-3,6 %

Kilde: Budsjettnemnda

Reduksjonen i jordbruksareal i drift fra 1999 til 2018 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agder-fylkene og i Nord-Norge. I perioden 2010–2018 ble arealet av åpen åker på Østlandet redusert med i underkant av 90 000 daa, mens arealet av eng og beite har økt med om lag 89 000 daa. Dette skyldes delvis økt hold av storfe og sau. En del steder bidrar det også til å redusere avrenning til vassdrag gjennom økt grasdekke mellom dyrka mark og vassdrag.

På landsbasis har andelen fulldyrket areal hatt en reduksjon på tre pst. i perioden 2010 til 2018, mens andelen eng og beite har økt med én pst. i samme periode. Kornarealet har gått ned med 8 pst. siden 2010. BFJ prognoserer uendret kornareal fra 2018 til 2019.

3.3.2 Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

Den geografiske fordelingen av produksjonen er viktig for samlet produksjonsvolum og landbruk over hele landet. Figur 3.3 viser endringer i produsert mengde fordelt på produksjon og landsdel for perioden 2014–2018.

Figur 3.3 Endring i produsert mengde i landsdelene, 2014–2018

Figur 3.3 Endring i produsert mengde i landsdelene, 2014–2018

Produksjonen av kumelk har gått noe ned på Østlandet, i Agder/Telemark, Vestlandet og Nord-Norge, mens det har vært en økning i Rogaland og Trøndelag. Sau- og storfekjøtt har hatt produksjonsøkning i hele landet. Åkerarealet har gått ned i flere landsdeler men hatt en økning i Nord-Norge, målt i prosent fra et lavt nivå.

Produksjonen av fjørfekjøtt har hatt en sterk økning de siste ti årene, til tross for reduksjonen i 2015 og 2016. I dag produseres det i hovedsak fjørfekjøtt på Østlandet, i Trøndelag og i Rogaland. Produksjonsøkningen fra 2017 til 2018 kom i Trøndelag. I Trøndelag har eggproduksjonen økt betydelig de siste årene, mens den har vært relativt stabil i resten av landet. Veksten i grønnsaker på friland har kommet på Østlandet. Veksten i svinekjøttproduksjonen har i størst grad kommet i Rogaland.

For perioden 2010–2018 er arbeidsforbruket redusert med 2,1 pst. årlig. Nedgangen har vært størst i Nord-Norge, med en årlig nedgang på 3,0 pst., mens Rogaland har hatt den laveste reduksjonen i arbeidsforbruk, med 1,6 pst. per år de siste åtte årene.

3.3.3 Rekruttering og næringsutvikling

En rekke virkemidler over jordbruksavtalen skal bidra til næringsutvikling, kunnskapsutvikling, kompetanseheving og rekruttering i landbruket. Virkemidlene er hovedsakelig finansiert innenfor Landbrukets utviklingsfond (LUF).

Økt verdiskaping er et av hovedmålene for landbruks- og matpolitikken, og flere av virkemidlene over LUF skal bidra til lønnsom utnyttelse av gårdens samlede ressurser. For ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge er målsettingene om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljø sentrale. Investerings- og bedriftsutviklingsmidler kan bidra til moderniseringer i driftsapparatet, økt effektivisering og utvikling av andre landbruksbaserte næringer i landbruket. Det er særlig viktig for unge bønder som skal ta over drifta at det er mulighet for å fornye og modernisere. Denne typen risikoavlastende ordninger er derfor også av betydning for rekrutteringen til landbruket.

Regjeringens politikk for utvikling av andre landbruksbaserte næringer framgår av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Målet er å stimulere til ytterligere vekst og utvikling innen disse næringene og medvirke til at landbruksgründere skal kunne utnytte det totale ressursgrunnlaget i inn- og utmark på landbrukseiendommen uten unødige hindre. Det er fortsatt et vekstpotensial i markedet for lokalmat og -drikke, kanskje særlig i reiselivskanalen. I 2018 var omsetningen av lokalmat i dagligvarehandelen nær 5 mrd. kroner. Siden 2010 har salg av lokalmat- og drikke fra dagligvarehandelen mer enn doblet seg, men tallene har flatet noe ut de siste to årene. I tillegg kommer salget av lokalmat på Bondens marked, matfestivaler, spesialforretninger, hoteller og restauranter over hele landet. Reiselivet generelt opplever gode tider, men det er fortsatt mange utfordringer knyttet til å ta ut potensialet i det landbruksbaserte reiselivet. Markedet for bærekraftige reisemål og opplevelser er i vekst, og de landbruksbaserte bedriftene har mulighet for å tilby et mangfold av opplevelser knyttet til landbruk, natur og kultur, herunder mat- og måltidsopplevelser, jakt og fiske i utmarka, og kulturarv og kulturminner knytta til kulturlandskapet. Regjeringens strategi «Opplevingar for ein kvar smak»(2017) følges opp gjennom arbeidet med Matnasjonen Norge, bygging av mat- og reiselivsregioner med tydelig identitet, og gjennom bedriftsrettede virkemidler for etablerere, vekstbedrifter og nettverk i ulike virkemiddelordninger hos Innovasjon Norge. Inn på tunet-tilbyderne har de siste årene organisert seg gjennom regionale samvirker som blant annet vil arbeide med økt markedsføring og profesjonalisering av salg overfor kjøpergruppene. Godkjenningsordningen for Inn på tunet er viktig for kvalitetssikringen av gården som arena for velferdstjenester, og er et vilkår for å få støtte fra Innovasjon Norge. Innsatsen over Landbrukets utviklingsfond gjennom bl.a. Matmerk og Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, skal bidra til å stimulere til og understøtte en fortsatt positiv utvikling.

3.3.3.1 Investering og bedriftsutvikling (IBU-midler)

De fylkesvise IBU-midlene har et todelt formål. De skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. Fylkesvise rammer for IBU-midlene bestemmes av en fordelingsnøkkel. Ut over nasjonale føringer, legger partnerskapene i fylkene bestående av fylkesmannen, fylkeskommunen, faglagene i landbruket og Innovasjon Norge regionale føringer for bruken av midlene.

Det er stor pågang etter investeringsvirkemidler. De fleste søknadene gjelder midler til effektivisering av produksjonen. I 2018 innvilget Innovasjon Norge IBU-tilskudd til 1 091 prosjekter. Avslagsprosenten var på 9 pst. Samlet tilsagnssum for tilskudd var i underkant av 644 mill. kroner, en økning på 6 pst. Om lag 84 pst. av tilskuddene ble gitt til investeringer innen tradisjonelt landbruk, en nedgang på 2 prosentpoeng.

Investeringsstøtten kan utgjøre inntil 35 pst. av kostnadsrammen for prosjektet, avgrenset til 2 mill. kroner per prosjekt med unntak for Troms og Finnmark der det ikke er et kronetak på tilskuddet. Gjennomsnittlig tilskuddsbeløp innen tradisjonelt landbruk var på 643 000 kroner i 2018, en økning på ca. 80 000 kroner fra 2017. Oppgangen skyldes delvis at gjennomsnittlig kostnadsoverslag for prosjekter innen tradisjonelt landbruk har økt noe i 2018. Fylkesvis fordeling av midlene via fordelingsnøkkel og ulik pågang etter investeringsstøtte gir variasjoner regionalt i støtteutmåling og totalt innvilget beløp. Finnmark, Troms, Hordaland og Agder var fylkene med høyest gjennomsnittlig tilskuddsandel per prosjekt til tradisjonelt landbruk jf. figur 3.4.

Figur 3.4 Innvilget investeringstilskudd 2018 og gjennomsnittlig tilskuddsandel av investering per fylke

Figur 3.4 Innvilget investeringstilskudd 2018 og gjennomsnittlig tilskuddsandel av investering per fylke

Kilde: Innovasjon Norge

Nærmere om investeringer innen tradisjonelt landbruk

Investeringsstøtte til jord- og hagebruk skal tilpasses de nasjonale markedsforholdene. Figur 3.5 gir en oversikt over fylkesvis fordeling av IBU-tilskudd til ulike produksjoner innen tradisjonelt landbruk i 2018.

Figur 3.5 Andel IBU-tilskudd til tradisjonelt landbruk fordelt på ulike produksjoner i 2018, mill. kroner

Figur 3.5 Andel IBU-tilskudd til tradisjonelt landbruk fordelt på ulike produksjoner i 2018, mill. kroner

1 Kategorien annet gjelder bl.a. prosjekter som omfatter flere typer produksjoner, eller prosjekter innen andre husdyrproduksjoner enn de som er nevnt i de øvrige kategoriene.

Kilde: Innovasjon Norge

I tillegg til IBU-tilskudd bevilget over jordbruksavtalen ble det i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet 2018 bevilget 75 mill. kroner som en engangsbevilgning til investeringsstøtte i landbruket over kapittel 1149, post 75. Bevilgningen ligger utenfor jordbruksavtalen, men det ble lagt til grunn samme regelverk for disse midlene som for IBU-midlene. Stortinget la til grunn at støtte skulle innrettes slik at den gikk til produksjoner med markedsmuligheter i det norske markedet. Frukt- og grøntnæringen, kornproduksjon og storfeproduksjon ble særskilt prioritert. I det videre gis det derfor en samlet omtale av bevilgningene gitt til de ulike produksjonene innen tradisjonelt landbruk. Tabell 3.4 gir en oversikt over samlet fordeling av tilskudd til investeringer innen tradisjonelt landbruk 2017–2018 inklusive Tilskudd til investeringsstøtte over kapittel 1149.

Tabell 3.4 Investeringstilskudd tradisjonelt jordbruk 2017–2018, mill. kroner

Hovedproduksjon

Innvilget 2017

Innvilget 2018 IBU

Innvilget 2018 kap. 1149, post 75

Samlet 2018

Melkeproduksjon (ku)

237,1

282,4

15,9

298,3

Melkeproduksjon (geit)

2,4

6,6

6,6

Storfekjøtt

151,1

102,6

30,9

133,5

Sauehold

37,5

40,8

40,8

Smågrisproduksjon

0,6

2

2

Slaktegris

1,2

0,8

0,8

Kombinert svinehold

2,5

3

3

Eggproduksjon

6,9

15,9

15,9

Slaktekylling

0,4

1,1

1,1

Andre husdyr

9,8

10,9

10,9

Korn

12,4

24,6

8,2

32,8

Grønnsaker

11,1

6,8

8

14,8

Frukt og bær

23,1

20,9

5,3

26,2

Annen planteproduksjon

5,8

1,2

6,3

7,5

Totalt

501,9

519,6

74,6

594,2

Kilde: Innovasjon Norge

Bevilgninger til planteproduksjon

Bevilgningene til planteproduksjon økte med 30 pst sammenlignet med 2017. Totalt ble det bevilget 75 mill. kroner fordelt på 294 prosjekter. Støtte til utbygging av korntørker har økt med 62 pst. med bakgrunn i økt oppmerksomhet og prioritering av investeringer innen kornproduksjon.

Bevilgninger til grôvforbasert husdyrhold

I overkant av 83 pst. av alle tilskudd innen tradisjonelt landbruk gikk likevel til investeringer innen grovfôrbasert husdyrhold. Innovasjon Norge fører en restriktiv linje for investeringsstøtte til svineproduksjon, konsumeggproduksjon og kyllingproduksjon pga. markedssituasjonen. Tilskudd til prosjekter som gjelder konsumeggproduksjon dreier seg om økologisk produksjon der Innovasjon Norge har åpnet opp for kapasitetsutvidelse der det er leveringsavtaler.

Tilskudd til investeringsprosjekt innen melkeproduksjon har økt i 2018 både i antall prosjekter (økning på 30 prosjekter) og i bevilgning (økning på i overkant av 61 mill. kroner). Gjennomsnittlig støtteandel var på 19 pst. i 2018, en økning på 1 prosentpoeng fra 2017. Gjennomsnittlig buskap før utbygging innen melkeproduksjon er noe redusert fra 33 årskyr i 2017 til 31 årskyr i 2018. Planlagt buskap er redusert fra 42 til 39 årskyr. Innovasjon Norge forklarer reduksjonen med høye priser på kjøp eller leie av melkekvoter og tilgang til arealressurser tilpasset brukene. Økning i buskap gir bedre grunnlag for å ta i bruk ny og effektiv teknologi som bl.a. automatiserte melkings- og fôringsanlegg.

52 pst. av IBU-tilsagnene innen tradisjonelt landbruk er registrert med miljøeffekt. Dette er en nedgang på 6 prosentpoeng fra 2017. Med miljøeffekt menes f.eks. at prosjektet fører til mindre utslipp av klimagasser, reduserte utslipp til vann, energieffektivisering og bedre utnytting av avfall, restråstoff og biologiske ressurser. 5 pst. av midlene gikk til investeringer innen økologisk produksjon.

Nærmere om investeringstilskudd innen andre landbruksbaserte næringer

Det ble bevilget nærmere 102 mill. kroner i IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer i 2018. Dette er en økning fra 2017 på ca. 15 mill. kroner, og trenden med at en stadig mindre del av tilskuddene går til andre landbruksbaserte næringer har stoppet opp i 2018. Sett i forhold til den totale bevilgningen av IBU-midler i 2018 er andelen fremdeles lav. For etablering av bedrifter i landbruket utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, er det en klar politisk målsetting at midlene skal bidra til økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser. Innovasjon Norges rapport om bruk av IBU-midler i 2018 anslår en gjennomsnittlig forventet sysselsettingseffekt på 454 årsverk for tilsagn gitt til prosjekt innen tiltaksgruppene etablerertilskudd, bedriftsutvikling og investeringer i andre landbruksbaserte næringer. Figur 3.6 gir en oversikt over fordelingen av tilskudd i 2018 til andre næringer i tilknytning til landbruket fordelt på bransjer. Fordelingen tar utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering. Tilskudd til jordbruk og tilknyttede tjenester er redusert med 12 prosentpoeng fra 2017. Tilskudd til aktivitetstilbud, Inn på tunet, skogbruk, utmark, innlandsfisk og tilknyttede næringer har økt noe fra 2017, ellers er endringene marginale.

Figur 3.6 Andel IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer fordelt på bransjer (2018)1). Prosent

Figur 3.6 Andel IBU-tilskudd til andre landbruksbaserte næringer fordelt på bransjer (2018)1). Prosent

1 Tilskudd til Inn på tunet inngår i grupperingen undervisning, helse og sosialtjenester.

Kilde: Innovasjon Norge

Risikolån

Fra og med 2006 ble det åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise IBU-midlene. I 2018 ble det innvilget 25 risikolån med en samlet bevilgning på 23,5 mill. kroner til tradisjonelt landbruk (melk- og storfeproduksjon) og i underkant av 1 mill. kroner til andre landbruksbaserte næringer. Risikolånene har en langt tydeligere distriktsprofil enn ordinære investeringstilskudd til tradisjonelt jordbruk. Gjennomgangen av risikolåneordningen fra 2017 viser at 79 pst. av alle risikolån gitt i perioden 2006–2016 er gitt innenfor sone 3 i det distriktspolitiske virkeområdet. I disse områdene med lavt pantegrunnlag vil en slik toppfinansiering i begrenset grad være mulig i det private markedet. I 2018 ble tapsfondavsetningen flyttet fra Innovasjon Norge og er nå balanseført direkte i LUF. I tillegg ble tapsfondavsetningen redusert med 20 mill. kroner. De frigjorte midlene ble lagt på rammen for investeringstilskudd i fylkene. Ved årsskiftet var tapsfondavsetningen 38,5 mill. kroner.

3.3.3.2 Fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler

Landbruksnæringen er kjennetegnet av små foretak, som hver for seg har begrenset kapasitet til å drive utviklingsarbeid og kunnskapsutvikling som kommer felleskapet til gode. De fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidlene, forvaltet av fylkesmannen, skal ivareta dette. Målgruppen er organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorgan innen landbruk. Innsatsen kan dreie seg om mobiliseringstiltak og FoU-prosjekter for å stimulere til innovasjon og styrking av produksjonsmiljø regionalt, eller tiltak som kan stimulere til annen landbruksbasert næringsutvikling. Fra 1. januar 2019 overtok Landbruksdirektoratet det nasjonale forvaltningsansvaret for utrednings- og tilretteleggingsmidlene (UT-midler). Direktoratet har foretatt en gjennomgang av fylkesmannens rapportering for 2018 på bruken av midlene.

I 2018 ble det innvilget i overkant av 58 mill. kroner fordelt på 472 prosjekter. Midlene innrettes i tråd med de regionale næringsprogrammene og det regionale partnerskapet er godt involvert i prioriteringen av bruken av midlene. Midlene ble fordelt på ulike områder i landbruket. Figur 3.7 viser fylkesmannens prioritering av midlene fordelt på ulike innsatsområder.

Figur 3.7 Andel tilskudd fordelt på innsatsområder 2018, kr

Figur 3.7 Andel tilskudd fordelt på innsatsområder 2018, kr

Kilde: Landbruksdirektoratet

I 2018 var 2 mill. kroner av midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak øremerket arktisk landbruk i de tre nordligste fylkene. Fylkesmannen i Troms koordinerer forvaltningen av midlene. Fylkesmennene har i dialog med faglagene i landsdelen valgt å tildele midlene til større landsdelsdekkende prosjekter innenfor satsingsområdene mat og reiseliv; potet, grønt og bær, tang og tare, og grasbasert melk- og kjøttproduksjon. Prioriteringene er gjort med utgangspunkt i at dette er vurdert som områder der det er muligheter for økt verdiskaping basert på særegne kvaliteter og muligheter i det arktiske landbruket, og bygger videre på erfaringene fra tidligere satsing på arktisk landbruk.

3.3.3.3 Fylkesvise midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket

I 2018 ble fylkeskommunene tildelt tilsammen 27 mill. kroner til arbeid med rekruttering og kompetanseheving på landbruks- og matområdet for 2019. Av disse ble 14 mill. kroner satt av til ulike etterutdanningstiltak (RK-midlene), og 13 mill. kroner satt av til nasjonal modell for voksenagronomopplæring (voksenagronomen), herunder 2 mill. kroner til utvikling av felles digitale løsninger til bruk i undervisningen.

Fylkeskommunene melder om stor etterspørsel etter kompetansetiltak og etter- og videreutdanningstiltak, både for utøvere som allerede er etablert i næringen, og for utøvere som er på vei inn i næringen. Det etterspørres både løpende etterutdanningstiltak og formell videreutdanning.

RK-midlene ble fordelt etter samme fordelingsnøkkel som for IBU-midlene. Målet for ordningen er å bidra til rekruttering og kompetanseheving av næringsutøvere for å ivareta og øke verdiskapingen i landbruket. Ordningen skal tilpasses regionale utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanseheving innen tradisjonelt landbruk og andre landbrukstilknyttede næringer. I 2017 ble det satt av 14 mill. kroner til etterutdannings- og rekrutteringstiltak for 2018. Fylkeskommunene rapporterer om god samhandling med andre offentlige instanser, spesielt fylkesmennenes landbruksavdelinger, Innovasjon Norge, landbruksnæringens egne organisasjoner og andre lokale aktører når det gjelder bruk av RK-midlene. For 2018 har midlene i all hovedsak blitt brukt til ulike etterutdanningstiltak for næringsutøvere og til målrettete tiltak knyttet til landbruksutdanning som rekrutteringstiltak overfor ungdomsskoleelever, eller bidrag til utvikling av fagskoletilbud. I noen få tilfeller har en liten andel av RK-midlene også blitt brukt til delfinansiering av voksenagronomtilbudet.

Noen fylkeskommuner gir tilskudd til likestillingstiltak over ordningen, for eksempel kvinnekonferanser og egne fagsamlinger for kvinner innen ulike produksjoner i jordbruket.

3.3.3.4 Nasjonal modell for voksenagronomen

I 2017 ble partene enige om å etablere en nasjonal modell for voksenagronomen gjeldene fra skoleåret 2018/2019. Det ble satt av 11 mill. kroner til etablering og drift av voksenagronomen i fylkeskommunal regi, i tillegg til 2 mill. kroner til utvikling av felles digitale løsninger til bruk i undervisningen. Høsten 2018 hadde 13 av 17 fylkeskommuner etablert et voksenagronomtilbud. Fylkeskommunene rapporterer om stor interesse for tilbudet, og flere fylkeskommuner ønsker å utvide tilbudet. Oppland fylkeskommune fikk i oppdrag, i samarbeid med Vestfold fylkeskommune, å utvikle felles digitale løsninger til bruk i voksenagronomopplæringen. Prosjektet har bestått i utprøving av tekniske løsninger, utvikling av fagstoff og opplæring av lærere. I skoleåret 2018/2019 deltar tre skoler i en pilot.

3.3.3.5 Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL)

Midlene skal bidra til kompetanseutvikling for yrkesutøvere innen primærlandbruket eller tilleggsnæringer til primærlandbruket. Kurstilbud som gjøres tilgjengelig i hele eller aktuelle deler av landet, og som har potensial til å bli et tilbud til en stor del av produsentene innen den aktuelle produksjonen, blir prioritert. Av 2018-bevilgningen ble 2 mill. kroner av KIL-midlene øremerket til et digitaliseringsprosjekt knyttet til voksenagronom, jf. kap. 3.3.3.4. Av bevilgningen for 2018 var dermed 4 mill. kr tilgjengelig for utlysning. I 2018 ble det mottatt 24 søknader om tilskudd fra KIL. Matmerk ga tilsagn om 4,25 mill. kroner fordelt på 12 prosjekter, samt inntil 1 mill. kroner til kursvirksomhet for avløsere. Eksempler på prosjekter som har fått tilskudd er:

  • Dyrevelferd i norsk svineproduksjon (Animalia)

  • Dyrevelferd ved håndtering av fjørfe (Animalia)

  • Integrert plantevern i skog (Skogbrukets kursinstitutt)

  • Solenergi i landbruket (Det Kongelige Selskap for Norges Vel)

  • Introduksjon til klimaarbeidet i landbruket (Norges Bondelag)

3.3.3.6 Forsøk med mentorordning i landbruket

Norsk Landbruksrådgiving har siden 2017 hatt ansvar for et forsøk med en lavterskel mentorordning i landbruket, i samarbeid med faglagene regionalt og Innovasjon Norge. Forsøket har pågått i regionene Trøndelag, Innlandet, Agder og Sogn og Fjordane. Det ble avsatt til sammen 2 mill. kroner til ordningen over LUF. Målgruppen for ordningen er unge/nye bønder som har inngått en avtale med en erfaren bonde (mentor) om råd og veiledning i en oppstarts- eller utviklingsfase. Til sammen 85 unge /nye bønder og 82 mentorer har deltatt i ordningen så langt. I jordbruksoppgjøret 2018 ble ordningen forlenget til ut 2019, og det ble besluttet at forsøket skulle evalueres til jordbruksoppgjøret 2019. Forsøket er evaluert av Østlandsforskning. I evalueringen blir det vist til at ordningen kan utfylle utdanningstilbudene og rådgivningstilbudene i landbruket ved å tilby skreddersydd kompetanse og bl.a. stimulere til nettverksbygging. Dersom ordningen skal videreføres, anbefaler Østlandsforskning at den bør gjøres nasjonal. De mener videre ordningen fortsatt bør være et lavterskeltilbud, men at det bør settes noe strengere krav for utvelgelse av deltakere sammenlignet med forsøksordningen, samt at ordningen må gis et tydeligere mål og en klarere definert målgruppe og kobles mot andre utviklingstiltak i landbruket.

3.3.3.7 Forskning

Formålet med forskningsmidlene over jordbruksavtalen er å utvikle ny kunnskap til landbruks- og matsektoren. Prioriteringene skal støtte opp under de landbruks- og matpolitiske målene, og være i tråd med prioriterte innsatsområder fastsatt i årlige jordbruksoppgjør. Midlene disponeres i første rekke til forsknings- og innovasjonsprosjekter etter utlysning. Det settes også av noe midler til utredninger. Forskningsmidlene forvaltes av et styre bestående av avtalepartene.

I 2017 ble det satt av 55 mill. kroner til forskningsmidler over jordbruksavtalen for 2018. Avtalestyret lyste ut midlene med følgende prioriterte temaer:

  • økt bærekraftig matproduksjon basert på norske ressurser i hele landet

  • økt utnyttelse av biomasse

  • reduserte klimagassutslipp og klimatilpasset produksjon

  • ny teknologi

  • mattrygghet

  • helse og samfunn

Av i alt 41 forskerprosjektsøknader ble 12 innvilget. Dette er prosjekter som gjennomføres av forskningsmiljø, men som har medvirkning og delfinansiering fra næringslivet. Tema for innvilgede prosjekter spenner bredt; fra klimatilpasning, reduserte klimagassutslipp, dyrevelferd, plantehelse, og mattrygghet til bioøkonomi, teknologiutvikling og samfunnsøkonomi. Antall søknader og vitenskapelig kvalitet synes å ha økt, noe som medfører at styret i større grad må avslå prosjekter av høy kvalitet.

Avtalestyret innvilget også 9 av 32 søknader til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Disse prosjektene eies av bedriftene, men gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljø. Flere av satsingene er innenfor grøntnæringen, herunder plantehelse og presisjonsgjødsling. Fire prosjekter retter seg mot produksjon av svin og storfe og ett mot digitalisering innen melkeproduksjon.

I jordbruksoppgjøret 2018 ble avtalepartene enige om at følgende tema skulle utredes til jordbruksoppgjøret 2019:

  1. Økonomiske og miljømessige gevinster med presisjonsjordbruk

  2. Muligheter for økt binding av karbon i jord

  3. Hvordan tilbudet fra ulike husdyrproduksjoner varierer med endringer i priser og tilskudd, herunder ulik vekting av produksavhengige og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.

Seks prosjekter ble innvilget, to på hvert tema:

  1. Utredningene om presisjonsjordbruk viser at presisjonsgjødsling gir store miljøgevinster på eng, og at det er et økonomisk potensiale for presisjonsjordbruk, særlig innen grønt og hagebruk. Norske bønder er interesserte i presisjonslandbruk, men mange vet for lite for å komme i gang.

  2. Utredningene om binding av karbon i jord viser til at det er ulike metoder som er aktuelle for at norske bønder kan bidra til å økte karbonbinding i jorda. Her trengs det imidlertid mer forskning. Det vises også til at det er behov for mer kunnskap i landbruksutdanningene om temaene jordbiologi, jordkarbon og bruk av dekkvekster.

  3. To studier har tatt for seg sammenhengen mellom tilskudd, pris og produksjonsvolum. Studiene viser at lønnsomheten i de ulike produksjoner påvirker produksjonsvolumene. På kort sikt kan tilskuddenes utforming spille større rolle enn tilskuddenes nivå. Det vil si at volumrelaterte tilskudd har sterkere effekt på kort sikt enn mer produksjonsnøytrale tilskudd. På lengre sikt vil det samlede nivået på tilskuddene påvirke lønnsomheten, og dermed produksjonen. I hvor stor grad produksjonen styres av tilskudd, vil også avhengig av hvor stor andel av inntektene som kommer fra tilskudd og hvor mye som kommer fra markedet. Derfor vil f.eks. saueproduksjonen påvirkes mer av tilskudd enn produksjon med svin. På samme måte vil produksjonen av ammekyr påvirkes mer av tilskudd enn produksjonen av melkekyr. Sammenhenger innenfor husdyrproduksjonene er kompleks, da mye av volumendringene skjer gjennom bestandstilpasning. Det kan føre til at en reduksjon i bestanden som svar på endret virkemiddelbruk på kort sikt kan gi økt produksjon, og at effekter av endringer blir mindre entydige og strekker seg over lengre tid.

Det ble også lyst ut ordinære midler til utredninger og forprosjekter. Av 42 søknader ble sju finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen.

Årlig overføring fra Forskningsrådets miljøprogram til forskningsprosjekter innen området miljø og jordbruk ble videreført for 2018–2020. Bevilgningen skal bidra til økt bærekraft og redusert miljøbelastning fra norsk matproduksjon. Det ble også bevilget 2 mill. kroner til svensk-norsk samarbeid om hesteforskning. For 2016–2019 er det innvilget et årlig rammetilskudd på 2 mill. kroner til Graminors arbeid med planteforedling.

3.3.3.8 Stiftelsen Matmerk

Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon og styrke omdømmet til norske matprodukter hos norske forbrukere. Dette skjer gjennom arbeid med kvalitetssikring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og norsk opprinnelse overfor forbrukere, matprodusenter og marked. Matmerk administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, har ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat, samt godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet, og enkelte andre prosjekter.

KSL skal være et styrings- og kvalitetssystem for den enkelte bonde og dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndighetene hvorledes produksjonen foregår på norske gårdsbruk. Forskrift om miljøplan ble avviklet fra 2015 og formålet med miljøplanen ble videreført gjennom KSL. Matmerk har i 2018 videreført et større utviklingsarbeid både for datasystemet som ligger til grunn for KSL og øvrige digitale løsninger (STEM 2020). Parallelt med dette arbeidet har Matmerk i 2018 levert 4 205 revisjoner, gjennomført av 60 revisorer. Disse resulterte i totalt 12 934 forbedringspunkter til bøndene. En større andel av disse avvikene gjelder jordprøver og gjødslingsplan, dokumentasjon vedrørende bruk av plantevernmidler og avfallshåndtering. En større rekrutteringsprosess av nye revisorer er gjennomført, og 14 nye revisorer vil være operative med virkning fra 1.7.2019.

Stiftelsen har samarbeidsavtaler med Mattilsynet regionalt og nasjonalt, Landbruksdirektoratet, Nortura/KLF samt Animalia. Ny samarbeidsavtale med Arbeidstilsynet ble signert tidlig i 2018.

I 2018 var det 31 nye Inn på tunet-tilbydere og ved utgangen av 2018 var det totalt 400 godkjente Inn på tunet-tilbydere. Nasjonal håndbok for dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens er sendt ut til alle landets kommuner samt digitalisert og gjort tilgjengelig på nasjonal nettside for IPT.

Nyt Norge er et viktig virkemiddel i konkurransestrategien for norsk matproduksjon. Matmerk arbeider med å øke antall produkter og merkebrukere. Ved utgangen av 2018 var 87 bedrifter og 3830 produkter godkjent for Nyt Norge-merket, en netto vekst på 250 produkter siden 2017. Kjennskapen til merket hos forbruker er høy, og forbrukernes holdning til merket er positiv.

Ved utgangen av 2018 er totalt 29 produkter godkjent under ordningen Beskyttede Betegnelser. Målselvnepe var det eneste nye produktet i 2018. Det har i 2018 vært en økning på 34 produkter til 534 som er godkjent for bruk av Spesialitetsmerket. Målingen av lokalmatomsetning i dagligvarehandelen i 2018 har blitt gjennomført i samarbeid med Nielsen Norge. Årets omsetningsvekst var på 2,2 pst., mens den totale veksten i dagligvarehandelen var på 2,6 pst. Arbeidet med gjennomføre en måling av omsetning av lokalmat i HORECA-sektor for 2019, ble påbegynt i 2018.

Lokalmat.no, som kobler sammen tilbydere av lokalmat og innkjøpere i dagligvare- og restaurantmarkedet, har hatt en god utvikling og ved utgangen av 2018 var det 540 bedrifter med til sammen 1 980 produkter registrert i databasen. Fra 1. april 2018 er det kun kvalitetssikrede produsenter med gyldig egenrevisjon som vises i portalen. 270 innkjøpere har registrert seg som brukere. Matmerk tilbyr også markedstjenester til lokalmatprodusenter. Dette er et lavterskeltilbud med bedriftsbesøk og kurs innenfor økonomi og markedsforståelse. Matmerk drifter også nettsiden Økologisk.no, som gir forbrukerne generisk informasjon om økologisk matproduksjon og økologiske produkter.

3.3.3.9 Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping

Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping (Utviklingsprogrammet) favner bredt både i innretning og målgruppe og skal bidra til å skape økt vekst og verdiskaping innen lokalmat og drikke, reiseliv, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske, høstbart vilt og annen ny næringsvirksomhet basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Det skal stimulere til økt lønnsomhet og konkurranseevne med utgangspunkt i tre hovedinnsatsområder: finansiering (vekst og forpliktende samarbeid), kompetanse og omdømmearbeid. Programmet har en partssammensatt styringsgruppe ledet av LMD der begge faglagene, Hanen, fylkesmannen og fylkeskommunen er representert. Styringsgruppen foretar strategiske veivalg og fordeler midler til de ulike arbeidsområdene i programmet.

Kundeeffektundersøkelsene til Innovasjon Norge viser at Utviklingsprogrammet i betydelig grad er utløsende for realisering av prosjektene som støttes. Hele 96 pst. av respondentene angir at støtten fra Innovasjon Norge i stor eller i noen grad har vært avgjørende for å realisere prosjektet i det hele tatt. Undersøkelsene viser også at virkemidlene i programmet bidrar til økt innovasjon i bedriftene som får støtte.

De siste årene har antall vekstsaker økt betydelig hvert år, men kan nå se ut til å ha stabilisert seg på et totalt tilskuddsnivå på 20–25 mill. kroner per år. Gründere innenfor programmets målgruppe er også faset inn til de generelle virkemidlene i Innovasjon Norge.

I en evaluering fra 2016, gjort av Oxford Research, kom det fram at vekstsatsingen i hovedtrekk er godt tilpasset behovet til brukerne. Ordningen er videre i stor grad avgjørende for realisering av vekstprosessen, og bidrar til bedre overlevelsesevne, vekst og forbedret lønnsomhet for bedriftene. Som følge av evalueringen får alle bedrifter som mottar vekststøtte tilbud om mentortjeneste.

De siste årene har det også være stor etterspørsel etter tilskudd til bedriftsnettverk og denne ser nå ut til å ha stabilisert seg på 8–10 mill. kroner per år. I 2018 ble det innvilget 6,9 mill. kroner fordelt på 22 saker. Tilskuddene til bedriftsnettverk fordeler seg over hele landet, med flest saker i Trøndelag, Nordland, Rogaland og Innlandet. Det er færrest saker i Oslo, Akershus og Møre og Romsdal.

Det tilbys et bredt spekter av matfaglige kompetanseaktiviteter gjennom de fem kompetansenettverkene i programmet. Totalt gjennomførte kompetansenettverkene 151 bedriftsbesøk gjennom besøksordninger og 58 kurs i 2018. Blant besøksordningene er det flest knyttet til kjøtt (45) og reiseliv/servering/menyutvikling (25). Blant kursene er det flest for kjøtt (15) og melkeforedling (7). Videre oppfølgingsprosjekt og mentorordning blir ivaretatt gjennom øvrige tjenester i Innovasjon Norge.

Omdømmesatsingen er en integrert del av innsatsen gjennom Utviklingsprogrammet. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge og brukes særlig til å synliggjøre og profilere norske råvarer og matkultur nasjonalt og internasjonalt, med sikte på å styrke omdømmet og øke kjennskapen til norsk mat og landbruk. I tillegg skal midlene stimulere til ny næringsutvikling i skjæringspunktet mellom mat- og reiseliv, og økt kompetanse hos deltakerne i de ulike omdømmeaktivitetene.

Matstreif og deltagelsen på Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to viktigste omdømmeprosjektene i programmet, og begge scorer også høyt som kompetansearenaer. Utover disse satsingene har det blitt bevilget støtte til omdømme- og utviklingsarbeid til 10 regionale matfestivaler, samt til Bondens marked, Det norske måltid og Bocuse d'Or Norge. World Cheese Awards ble arrangert i Bergen i november 2018 og prosjektet fikk støtte fra omdømmemidlene både i 2017 og 2018.

Bygdeturismekampanjen skal bidra til å øke kjennskapen og kunnskapen om Norge som feriemål for norske turister gjennom økt kunnskap om mulighetene og mangfoldet i tilbudene innenfor bygdeturismen. For 2019 endres konseptet rundt kampanjen og man går fra en mer tradisjonell annonsering til markedsføring av opplevelser på digitale flater.

Aktive ferier vokser raskt, og Norge har i lengre tid jobbet for å styrke produkter og internasjonal kjennskap til dette. En undersøkelse gjennomført av Adventure Travel Development Index viser at Norge ligger på 5. plass internasjonalt som destinasjon for opplevelser, noe som vitner om at systematisk og strategisk arbeid over tid gir resultater. Epinions evaluering av Innovasjon Norges temasatsing viser at det har blitt flere og bedre tilrettelagte opplevelsesprodukter og antall aktivitetsturister har økt. Maten er blitt en viktigere del av turistens totalopplevelse.

NMBU gjorde i 2018 en undersøkelse av naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge som viser at det er mellom 2 000 og 3 500 bedrifter i dette segmentet. Resultatene viser at mange av bedriftene opererer i skjæringspunktet landbruk/reiseliv og at det er mange familiebedrifter. Totalt genererer bedrifter i dette segmentet en omsetning på ca. 8 mrd. kroner per år. Bransjen opplever stor optimisme, men er også en næring med små marginer. Det er stor oppstartsvilje i bransjen, men også mange som faller fra. Fiske og vandring oppgis som de viktigste aktivitetene, og mange oppgir at nasjonalparker er viktige for mange av produktene.

En ny rapport fra NINA viser at det er stort potensial i å utvikle jakt og fiske som opplevelse i Norge. Norsk institutt for naturforskning (2019) har gjort nye beregninger som indikerer at jakt og fiske sto for en samlet omsetning i Norge i jaktåret 2017–2018 på anslagsvis 5,5 mrd. kroner.

3.3.3.10 Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket

Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi (tidligere Bioenergiprogrammet) skal bidra til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og i andre sektorer, og samtidig gi mulighet for økt verdiskaping for skogeiere. Det er også et mål å skape aktivitet i hele landet. Aktivitetsnivået i 2018 var høyere enn det har vært noen gang. Det ble innvilget støtte til over 180 prosjekter, mer enn 30 flere enn i 2017. Samlet planlagt energiproduksjon for prosjektene som fikk støtte i 2018 er 39 GWh, nesten 40 pst. høyere enn i 2017. Bevilgningen i 2018 var 67 mill. kroner. I tillegg var det overførte midler fra 2017, slik at den totale rammen for programmet i 2018 var på 101 mill. kroner. Samlet ble det gitt tilsagn i 2018 på i overkant av 90 mill. kroner.

Gårdsvarmeanlegg utgjorde også i 2018 det dominerende antallet prosjekter med 107 anlegg. Dette er en økning fra 88 prosjekter i 2017. Videre ble det gitt investeringsstøtte til 15 anlegg for varmesalg. Det ble også gitt støtte til to anlegg i veksthus. Støtte til nye pilotprosjekt for biogass og følgeforskning ble finansiert over Klima- og miljødepartementets budsjett, med en ramme på 20 mill. kroner for 2018. Biogassatsingen har som mål å bygge kompetanse og utvikle teknologier som er egnet for norske gårdsbruk.

Ifølge Innovasjon Norge er hoveddelen av prosjektene vurdert til å bidra med vekst på bedriftsnivå. Programmet har gitt gode resultater når det gjelder målområdene vekst i bedrifter, miljø/klima, samt lokal verdiskaping. Med basis i effektundersøkelsene, er det anslått at programmet har bidratt til en årlig reduksjon av klimagassutslippene med 81 000 tonn CO2.

Det er gjort flere endringer i retningslinjene for programmet. I 2017 ble det bl.a. åpnet for at biokullanlegg for jordbruksformål og for kraft/varmeanlegg (CHP) kan støttes etter reglene for støtte til biogassanlegg. I tillegg kan solcelleanlegg gis støtte under forutsetning av at de bygges og driftes sammen med biovarme-, biogass- eller kraft/varmeanlegg. Det er gitt støtte til kompetanse- og utredningsaktiviteter innenfor de nye målområdene. Fra 2019 er målområdet for programmet utvidet til også å omfatte utviklings- og utprøvingsprosjekter innen klima, miljø og energi på gårdsnivå. Formålet skal være å teste ut ny produksjonsteknologi og nye løsninger som skal bidra til reduserte klimagassutslipp og økt konkurransekraft for landbruksnæringen.

3.3.3.11 Skogbruk

Skogbruk og trebasert industri er en viktig verdikjede i Norge. I 2018 var bruttoverdien av tømmer solgt til industrien på 4,4 mrd. kroner, en oppgang på over 20 pst. fra 2017. Omsetningen i skogindustrien var på 43 mrd. kroner. Skogbruk og trebasert industri sysselsatte i 2017 i overkant av 21 000 personer.

Stående kubikkmasse i den norske skogen er på om lag 950 mill. m3 og den årlige tilveksten er på knapt 26 mill. m3. I 2018 var tømmeravvirkningen i Norge til industriformål på 10,8 mill. m3. Det er mer enn noen gang tidligere. Det ble eksportert 3,5 mill. m3 tømmer i 2018, om lag på samme nivå som i 2017. Massevirke utgjorde 56 pst. av det eksporterte tømmeret.

Tilskuddsrammen til skogbruk over Landbrukets utviklingsfond var i 2018 på 222 mill. kroner. Av dette utgjorde ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) totalt 176 mill. kroner. Fordelingen framgår av tabell 3.5.

Av det totale beløpet til NMSK ble det bevilget 103 mill. kroner til veibygging, taubane mv. Det ble også bevilget 22 mill. kroner til skogsveier over statsbudsjettet på kapittel 1149, post 71. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det ble bygd og ferdigstilt 94 km med nye skogsbilveier og ombygd rundt 283 km eksisterende skogsbilveier i 2017.

Planteaktiviteten i Norge har økt de siste årene og den positive utviklingen har fortsatt i 2018. Mye av økningen skyldes at det hogges mer slik at foryngelsesarealet øker, men også økt vektlegging av foryngelse som en del av skognæringens sertifiseringssystem. I 2018 ble det satt ut over 40, mill. skogplanter, over 10 pst. flere enn i 2017. Tallene for 2018 viser at aktiviteten for skogkulturtiltakene markberedning og planting har økt, mens ungskogpleie gått litt ned. Arealene med markberedning, nyplanting og ungskogpleie var på henholdsvis 71 000 daa, 206 000 daa og 240 000 daa, i forhold til 2017 er det en økning på 9 000 daa for markberedning, 16 000 daa for planting og en nedgang på 29 000 daa for ungskogpleie. I henhold til Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst, konkurransedyktig skog og trenæring, skal økt aktivitet i skogbruket kombineres med økt kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Av bevilgningen til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak ble 3 mill. kroner øremerket til miljøtiltak. Det ble utbetalt i underkant av 300 000 kroner til miljøtiltak i 2018. Dette er ca. halvparten av det som ble utbetalt til miljøtiltak i 2017.

Det ble bevilget 27,5 mill. kroner til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i 2018, og det ble avsluttet og godkjent prosjekter på om lag 5 mill. daa.

Miljøregistreringene fra skogbruksplanleggingen dekker nå en stor del av den produktive skogen, og det er startet opp revisjonsprosjekter for de eldste registreringene i henhold til retningslinjer for behovsanalyser og revisjonsopplegg som er utarbeidet i samarbeid mellom Landbruksdirektoratet og PEFC2 Norge. Skogeierne har så langt satt til side nøkkelbiotoper for frivillige miljøhensyn, i hovedsak ikke-hogst, på rundt 4 pst. av det produktive arealet som er kartlagt til nå.

Skogbruk i kyststrøkene har særskilte utfordringer knyttet til bl.a. lav skogsveidekning, høy andel vanskelig terreng, eiendomsstruktur mv. Kystskogbruket omfatter kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark. Disse fylkene har betydelige skogressurser. Det er gitt midler til bl.a. fylkesovergripende prosjekter der infrastrukturtiltak som skogsbilveier og tømmerkaier er prioritert.

Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en sentral aktør når det gjelder å utvikle og gjennomføre kompetansetiltak på skog- og utmarksområdet, rettet mot veiledningsapparat og skogeiere, skogsarbeidere og entreprenører over hele landet. Skogkursserien Aktivt skogbruk er et eksempel på denne aktiviteten, og det ble gjennomført over 400 slike kurs i 2018.

Tabell 3.5 Fordeling av tilskuddsrammer skogbruk for 2014–2018, mill. kroner

2014

2015

2016

2017

2018

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

161

174

177

178

176

Veibygging, taubane o.a.

89

101

104

103

103

Skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak

72

73

73

751

70

Miljøtiltak

3

Kystskogbruket

5

2,5

3,5

4,5

4,5

Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer

25

25

20

262

27,5

Kompetansetiltak (Skogkurs og Velg Skog)

13

12,5

13,5

13,5

14

Totalt

204

214

214

222

222

1 Inkl. 5 mill. kroner av kompensasjonsmidler for økt CO2-avgift på mineralolje for 2017.

2 Inkl. 3 mill. kroner av kompensasjonsmidler for økt CO2-avgift på mineralolje for 2017.

3.3.3.12 Konfliktforebyggende tiltak jordbruk – reindrift

Det ble avsatt 1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk og reindrift i 2018. I tillegg ble det avsatt 1,45 mill. kroner til samme formål over reindriftsavtalen. Midlene forvaltes av Fylkesmannen i Trøndelag og nyttes hovedsakelig til gjerdebygging, men også til ekstraordinære tiltak for gjeting, fôring og beiteundersøkelser. Det ble i 2017 innvilget i underkant av 1,4 mill. kroner til åtte prosjekter i fylkene Finnmark, Nordland og Trøndelag. Fylkesmannen i Trøndelag vurderer ordningen som et viktig tiltak som kan bidra til å dempe til dels langvarige og større konflikter. I tillegg gir prosessen med utarbeiding av søknadene og tilhørende avtaler mellom partene, i seg selv et grunnlag for dialog og konfliktdemping. Det kom inn flere søknader om tilskudd i 2018 enn foregående år. Det er vesentlig at aktuelle fylkesmenn og kommuner gir god informasjon om ordningen.

3.4 Økt verdiskaping – inntekts- og kostnadsutviklingen

3.4.1 Inntektsutvikling

Fra 2017–2019 er bruttoinntektene i jordbruket beregnet å øke med vel 1 mrd. kroner, mens kostnadene (inkl. realrentekostnaden) er anslått å øke med om lag 2 ¼ mrd. kroner. Det innebærer at Vederlag til arbeid og egenkapital for jordbrukssektoren reduseres med 1,2 mrd. kroner fra 2017 til 2019.

Tabell 3.6 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2017 til budsjetterte tall for 2019 ifølge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Tabellen viser også resultat per utført årsverk i sektoren, og resultat inkl. verdien av jordbruksfradraget ved ligningen. Som følge av at skatten på alminnelig inntekt er redusert i perioden, har verdien av jordbruksfradraget gått ned.

Tabell 3.6 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital iflg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper

2017

2018

20191

18/17

191/18

191/17

Prosent

Prosent

Prosent

Produksjonsinntekter

34 355

34 209

33 955

-0,4 %

-0,7 %

-1,2 %

Direkte tilskudd

10 269

12 081

11 709

17,6 %

-3,1 %

14,0 %

Sum inntekter, mill. kr

44 624

46 291

45 665

3,7 %

-1,4 %

2,3 %

Driftskostnader

20 869

22 351

22 036

7,1 %

-1,4 %

5,6 %

Kapitalkostnader

8 754

8 946

9 828

2,2 %

9,9 %

12,3 %

Sum kostnader, mill. kr

29 623

31 297

31 864

5,7 %

1,8 %

7,6 %

Vederlag arbeid og egenkapital, mill. kr

15 000

14 993

13 801

0,0 %

-8,0 %

-8,0 %

Antall årsverk

46 300

45 650

45 000

-1,4 %

-1,4 %

-2,8 %

Kroner pr årsverk

324 000

328 400

306 700

1,4 %

-6,6 %

-5,3 %

Verdi jordbruksfradrag, kr pr årsverk

26 100

25 100

23 300

-10,7 %

Totalt, kr pr årsverk

350 100

353 500

330 000

1,0 %

-6,6 %

-5,7 %

1 Budsjett

Kilde: Budsjettnemnda

Årets beregninger viser en økning i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2017 til 2018 på 1,4 pst., eller 4 400 kroner per årsverk, ekskl. verdien av jordbruksfradraget. Fra 2018 til 2019 budsjetteres det med en reduksjon på 6,6 pst., tilsvarende 21 700 kroner per årsverk. Fra 2014 til 2017 økte vederlag til arbeid og egenkapital med i underkant av 17 pst. Fra 2017 til 2019 er inntektene budsjettert med en reduksjon på 5,7 pst. Det er flere årsaker til den svake inntektsutviklingen fra 2017: Svikt i markedsinntektene som følge av overproduksjon, en sterk økning i flere kostnadsposter som blant annet energi- og realrente, mineralgjødsel, kalk og innkjøpt fôr som følge av tørken sommeren 2018, fallende produktivitetsvekst, og redusert verdi av jordbruksfradraget som følge av lavere skatt på alminnelig inntekt. For oppgjørene under regjeringen Solberg (2014–2019), har vederlaget til arbeid og egenkapital økt med 10,1 pst. Lønnsveksten er i samme periode anslått til 13,7 pst.

Referansebrukene

Referansebrukene er basert på NIBIOs driftsgranskinger, som gir data på foretaksnivå. Beregningsprinsippene er forskjellige fra Totalkalkylen på noen områder, bl.a. føres avskrivningene etter historisk kostnad, og lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I Totalkalkylen inflasjonsjusteres kapitalsaldoen før beregning av kapitalslit og lånt kapital godtgjøres med normalisert realrente. Dette gir ulik utvikling i kapitalkostnadene mellom enkeltår. I tillegg føres inntekter i Totalkalkylen på produksjonsåret, blant annet føres etterbetaling fra samvirkene på produksjonsåret. I referansebrukene føres etterbetalinger på utbetalingsåret. Tabell 3.6 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene 2017 til 2019.

Referansebruksberegningene for perioden 2017 til 2019 viser positiv inntektsutvikling for referansebrukene med potet og korn, frukt og bær samt de mindre melkebrukene (både ku og geit). For de mindre melkebrukene skyldes dette særlig tilskuddet til små og mellomstore melkebruk som det ble enighet om i jordbruksoppgjøret 2018. De mellomstore og store melkebrukene får redusert inntekt som følge av redusert melkepris og sterk kostnadsvekst per årsverk, blant annet utgifter til fôr og energi. Brukene med sau/lam og fjørfeslakt faller tilbake i inntekt som følge av stor overproduksjon og lave produsentpriser. For kornbrukene er den kraftige økningen i kostnader, blant annet på energi og smøremidler, leasing og mineralgjødsel, bakgrunnen for den negative inntektsutviklingen, i tillegg til at hele prisøkningen fra fjorårets jordbruksoppgjør er inntektsført i 2018.

Tallene viser også at de mindre brukene gjennomgående har hatt en bedre inntektsutvikling enn de større brukene de siste to årene. Dette er særlig tydelig for melkebrukene. De store sauebrukene taper mer på prisfallet som følge av overproduksjon enn mindre sauebruk som følge av høyere produksjon per årsverk.

Sortert etter geografi, er det husdyrbrukene på Østlandet, Jæren og Trøndelag som får den sterkeste reduksjonen. Dette henger bla. sammen med reduksjonen i arealtilskudd til grovfôr i disse områdene de siste jordbruksoppgjørene. Melkebruket på Vestlandet har en positiv inntektsutvikling, noe som blant annet skyldes innføringen av tilskuddet til små og mellomstore melkebruk og geografisk differensiering av tilskudd.

Tabell 3.7 Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på referansebrukene, inkl. inntektsverdi av jordbruksfradraget (kroner per årsverk)

2017

2018

2019

17 til 18

18 til 19

17 til 19

1

Melk. 28 årskyr, landet

376 500

366 000

371 300

-10 500

5 300

-5 200

2

Korn. 362 daa, landet

194 900

178 700

154 100

-16 200

-24 600

-40 800

3

Sau. 171 vinterfôra, landet

164 600

152 300

136 900

-12 300

-15 400

-27 700

4

Melkegeit. 133 årsgeiter, landet

453 100

465 200

461 900

12 100

-3 300

8 800

5

Svin/korn. 49 avlssvin, landet

428 600

376 100

308 000

-52 500

-68 100

-120 600

6

Egg/planteprod. 6500 høner, landet

482 700

439 000

407 400

-43 700

-31 600

-75 300

7

127 daa potet+444 daa korn, landet

444 000

457 300

457 100

13 300

-200

13 100

8

32 ammekyr, landet

284 600

272 300

284 800

-12 300

12 500

200

9

51 daa frukt og bær, landet

384 600

406 800

449 300

22 200

42 500

64 700

10

Fjørfeslakt og planteprod., landet

476 700

482 000

463 700

5 300

-18 300

-13 000

11

Økologisk melk. 26 årskyr, landet

377 100

371 600

384 100

-5 500

12 500

7 000

12

Melk. 15 årskyr, landet

311 400

312 200

322 800

800

10 600

11 400

13

Melk. 46 årskyr, landet

412 600

391 700

374 400

-20 900

-17 300

-38 200

14

Melk. 62 årskyr, landet

492 700

467 100

445 600

-25 600

-21 500

-47 100

15

Melk. 33 årskyr, Østl. flatbygder

445 900

406 400

389 600

-39 500

-16 800

-56 300

16

Melk. 27 årskyr, Østl. andre bygder

374 600

360 600

368 700

-14 000

8 100

-5 900

17

Melk. 35 årskyr, Agder/Rogal. Jæren

358 900

327 200

309 600

-31 700

-17 600

-49 300

18

Melk. 26 årskyr, Ag./Ro. andre bygd.

364 600

352 200

362 400

-12 400

10 200

-2 200

19

Melk. 27 årskyr, Vestlandet

365 600

356 100

369 100

-9 500

13 000

3 500

20

Melk. 31 årskyr, Trøndelag

378 800

351 800

346 000

-27 000

-5 800

-32 800

21

Melk. 26 årskyr, Nord-Norge

368 100

359 600

360 800

-8 500

1 200

-7 300

22

Korn. 235 daa, Østlandet

67 400

42 500

15 300

-24 900

-27 200

-52 100

23

Korn. 777 daa, Østlandet

346 000

332 900

302 800

-13 100

-30 100

-43 200

24

331 daa korn+23 avlssvin, Trøndelag

444 100

397 700

344 300

-46 400

-53 400

-99 800

25

Sau. 136 vinterfôra, Vestlandet

139 800

131 500

127 000

-8 300

-4 500

-12 800

26

Sau. 175 vinterfôra, Nord-Norge

182 900

167 400

153 200

-15 500

-14 200

-29 700

27

Sau. 300 vinterfôra, landet

179 300

164 100

141 600

-15 200

-22 500

-37 700

Kilde: Budsjettnemnda

Lønnsveksten

Tabell 3.8 viser årslønnsveksten for alle grupper lønnsmottagere, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, t.o.m. inntektsåret 2018. Det er lagt til grunn Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for inntektsvekst i 2019 på 3,3 pst. og i 2020 på 3,5 pst.

Tabell 3.8 Lønnsvekst

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Lønnsvekst

3,7 %

4,2 %

4,0 %

3,9 %

3,1 %

2,8 %

1,8 %

2,3 %

2,8 %

3,3 %

3,5 %

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget, SSB

3.4.2 Kostnadsutvikling og investeringer

Totalkalkylen viser at den kraftige kostnadsveksten fortsetter i perioden 2017 til 2019. De siste to årene sett under ett har jordbruket, iflg. Budsjettnemnda, hatt en samlet kostnadsøkning på 7,6 pst.

Som det framgår av tabell 3.6, økte driftskostnadene med 7,1 pst. fra 2017 til 2018. Fra 2018 til 2019 ble de redusert med 1,4 pst. Endringen fra 2018 til 2019 skyldes hovedsakelig at det budsjetteres med et normalår for fôr slik at utgifter til innkjøpt fôr er redusert sammenlignet med 2018.

Kapitalkostnadene har økt med hhv. 2,2 pst. og 9,9 pst. i perioden fra 2017 til 2019 som følge av at realrentekostnaden har økt kraftig, etter å ha ligget på et relativt lavt nivå.

Målt i faste priser (volum) nådde investeringene sitt laveste nivå etter opptrappingen på 70-tallet i 2001. Investeringsvolumet målt i faste 2017-priser (inkl. leasing) økte med 9,2 pst. fra 2014 til 2019, iflg. Budsjettnemnda/SSB. Økningen er særlig knyttet til økning i bygningsinvesteringene.

3.4.3 Utvikling i sysselsetting

Jordbruket stod for 1,8 pst. av samlet sysselsetting i Norge i 2018, mot 4,1 pst. i 1999, ifølge Budsjettnemnda. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer.

Tabell 3.9 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1999. Arbeidsforbruket er basert på SSBs arbeidsforbrukstellinger. På 2000-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk 4,1 pst. Etter 2010 har den årlige nedgangen vært klart lavere. Med grunnlag i SSBs arbeidsforbruksundersøkelser, regner Budsjettnemnda med en årlig reduksjon i antall årsverk på 2,2 pst. i perioden 2010–2013. I perioden 2013–2017 går arbeidsforbruket ned med 0,9 pst. årlig. Budsjettnemnda mener dette skyldes vesentlig sterkere produksjonsvekst i denne perioden enn i den foregående perioden, særlig i arbeidskrevende produksjoner. Etter 2017 flater produksjonsveksten ut, og Budsjettnemnda har derfor anslått den årlige reduksjonen i arbeidsforbruk til 1,4 pst. i perioden 2017–2020. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er også avtagende og er nå på ca. 2 pst. per år.

Tabell 3.9 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1 000 stk. for landet, 1999–2019

År

1999

2005

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

20201

Jordbr.bedr.

70,7

53,0

43,7

43,0

42,0

41,1

40,4

39,6

39,0

38,3

Årsverk

81,6

63,5

48,1

47,7

47,2

46,8

46,3

45,7

45,0

44,4

1 Foreløpige tall

Kilde: Budsjettnemnda

3.4.4 Strukturutvikling

Antall jordbruksbedrifter er redusert med 27,7 pst., eller om lag 14 700 bedrifter, fra 2005 til 2017. Gjennomsnittlig areal per jordbruksbedrift har økt fra 195 daa i 2005 til 249 daa i 2018. Det har vært vesentlige strukturendringer i alle produksjoner. Gjennomsnittstall for antall dyr eller daa preges av at mange bedrifter har flere produksjoner, hvor noen er mer typiske tilleggsproduksjoner. Strukturutviklingen innebærer likevel generelt at bedriftene spesialiseres.

I 1999 var det 22 659 jordbruksforetak med melkeproduksjon. I 2018 var antallet redusert til 7 857. Siden 2010 har det vært en årlig reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 1 pst. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk har økt fra 13,8 i 1999 til 27,9 i 2018. I jordbruksoppgjøret 2014 ble særreglene for samdrift fjernet i kvote- og produksjonstilskuddsregelverket. I overkant av 36 pst. av melkeproduksjonsforetakene produserte på flere kvoter i 2018, og om lag 37,5 pst. av kumelkkvotene inngikk i slike foretak. Utviklingen i produksjon på flere kvoter viser at andelen kvotemengde som produseres et annet sted enn der den tilligger, økte fram til 2012 men at andelen ikke har økt vesentlig etter det. Det er i stor grad landbrukseiendommer med kvoter under 100 000 liter som bortdisponerer sin kvote, og de mellomstore og store landbrukseiendommene som produserer på flere kvoter. Gjennomsnittlig antall liter kvote som ble disponert av et melkeproduksjonsforetak i 2018 var 97 300 liter.

Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte fra 150 daa i 1999 til 271 daa i 2018. I samme periode økte gjennomsnittlig potetareal fra 15 daa til 74 daa, og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra 28 til 101 daa per foretak. Dersom man kun tar med bedrifter over 10 daa, er tallene for potet henholdsvis 56 daa og 133 daa, og for grønnsaksbedrifter 47 daa og 150. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra 42 i 1999 til 66 sauer i 2018. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600 i 1999 til 7 500 i 2018 når bedrifter med under 500 høner ikke tas med. Gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker økte fra 27 til 75 purker i samme periode.

Arealet til jordbruksbedrifter som går ut av drift, overtas i stor grad av andre jordbruksbedrifter og i hovedsak ved leie. Statistikken viser imidlertid betydelig regional variasjon. Andelen leid areal er i gjennomsnitt ca. 45 pst. og andelen har vært stabil de siste årene. I åtte av fylkene er andelen leid jord over 50 pst. Det er flest leieforhold per jordbruksbedrift i fylker som tradisjonelt sett har mindre teiger, som Telemark og Agder, samt i de tre nordligste fylkene.

3.4.5 Produktivitet

Produktivitetsveksten i jordbruket har tradisjonelt sett vært, og er fortsatt, høy. Jordbrukssektoren har hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på i gjennomsnitt 2,4 pst. hvert år de siste 10 årene. Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri (bruttoprodukt per timeverk) viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,8 pst. de siste 10 år, ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Gjennomsnittlig vekst i Fastlands-Norge var 0,8 pst, jf. figur 3.8. Total faktorproduktivitet i jordbruket har økt med 1,6 pst. per år de siste 10 årene.

Årets beregning fra Budsjettnemnda viser at produktivitetsutviklingen er lavere enn den har vært de siste årene. Dette skyldes flere forhold. Reduksjonen i arbeidsforbruket er lavere i årets beregninger enn det som har vært lagt til grunn tidligere. Volumveksten i bruttoproduktiviteten er svakere enn i tidligere beregningsår, blant annet som følge av svakere produksjonsutvikling og vekst i energiforbruket.

Figur 3.8 Utvikling i brutto arbeidsproduktivitet

Figur 3.8 Utvikling i brutto arbeidsproduktivitet

Kilde: Budsjettnemnda og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

3.4.6 Overføringene til jordbruket

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom verdensmarkedspris og norsk pris. I tillegg kommer verdien av særskilte skatte- og avgiftsordninger. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene. For Norges del er jordbruksfradraget i skatteligningen et eksempel på en skatteordning som også inkluderes i beregningene. PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den gir ikke grunnlag for en nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jordbruksproduksjonen og hvilke virkemidler som er inkludert.

Netto overføringer i faste kroner var høyest i siste halvdel av 1980-årene, og har deretter hatt en nedadgående trend. Etter 2007 har det vært en viss økning i realverdien av totaloverføringene, ifølge OECD. Norge har, sammen med Sveits, Sør-Korea, Japan og Island, den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

Figur 3.9 Utvikling i PSE-prosent for utvalgte land

Figur 3.9 Utvikling i PSE-prosent for utvalgte land

Kilde: OECD

Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har i gjennomsnitt vært i underkant av 60 de siste årene. Prosenten har variert en del fra år til år, særlig pga. svingninger i verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. Nedgangen i PSE-prosenten for Norges del i 2017 skyldes i hovedsak økende verdensmarkedspriser som reduserte skjermingsstøtten. PSE-prosenten i gjennomsnitt for OECD-land var 18 i 2017. Endringer i PSE-prosenten kan skyldes både endringer i det interne støttenivået og valutakurser. Endringer i verdensmarkedspriser vil ha særlig stor betydning. Tabell 3.10 gir en oversikt over PSE for Norge og sammenlignbare land.

Tabell 3.10 Gjennomsnittlig PSE for Norge og andre land

1986–88

1995–97

2015–17

2015

2016

2017

OECD-gjennomsnitt

37

30

18

18

19

18

EU

39

34

19

19

21

18

Norge

70

66

57

59

59

53

Sveits

76

65

56

59

58

51

Island

77

60

58

57

60

56

Japan

63

57

46

42

47

59

Sør-Korea

70

67

52

52

51

53

Kilde: OECD (2018), Agricultural Policy Monitoring and Evaluation 2018

OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammenlignes direkte med WTOs inndeling av internstøtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdensmarkedspriser fra 1986–1988 til å beregne «skjermingsstøtten». WTO-beregningene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermingsstøtte. Når det gjelder Norges forpliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.2.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2016 på -35 pst. I gjennomsnitt for OECD-land var CSE på -8 pst.

3.5 Bærekraftig utvikling – miljø og klima

3.5.1 Miljø og klima

I dette kapitlet rapporteres det på målsettingen om bærekraftig landbruk. Det vises for øvrig til rapportene Jordbruk og miljø 2018 utgitt av SSB og Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer 2018 utgitt av Landbruksdirektoratet, samt nettbasert miljø- og klimastatistikk fra Landbruksdirektoratet, miljøstatus.no, vann-nett.no og SSB.

Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk mangfold. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30 år siden. Målretting i utvikling av miljøvirkemidlene har stått sentralt.

Jordbrukets kulturlandskap er preget av både elementer fra historisk bruk og moderne drift. I innmark og utmark finnes en mosaikk av åker og eng, beitemark, tun, gjerder og andre typer natur- og kulturminneelementer. Jordbrukets kulturlandskap og kulturarv er et viktig fellesgode for samfunnet og har betydning for tilhørighet, tradisjon og verdiskaping. Ulike naturgitte forhold har gitt stor variasjon i produksjonsmåter og ressursutnyttelse i ulike deler av landet, med forskjellig særpregede kulturlandskap. Kulturlandskapet er i stadig endring.

For mye næringssalter er blant de tre største påvirkningene på våre vassdrag og kystområder. De viktigste kildene til dette er arealavrenning fra jordbruk, separate avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller rensekravene og restutslipp fra kommunale avløpsanlegg. Nye overvåkningsdata viser at omfanget av eutrofi er mer omfattende enn tidligere antatt og at omlag 250 innsjøer som er eutrofipåvirket og 600 vannforekomster i elver (av ca. 20 000) ikke når miljømålene for fosfor. Det er fortsatt kunnskapsmangler for miljømål i vannforekomster under marin grense (leirvassdrag) og disse er ikke med i statistikken.

Ytterligere reduksjon av vannforurensning (avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmidler) er derfor viktig. Samlet gjennomføring av ulike jordarbeidingstiltak, grasdekte arealer m.m. i kornområdene, har redusert erosjonsrisikoen på de dyrkede arealene. NIBIO viser til at mer nedbør og ustabile vintre har gitt økt avrenning som kan kamuflere effekten av iverksatte tiltak. Effektene nedstrøms er også påvirket av andre forhold, som spredt avløp fra husholdningskloakk og værforhold, Første planperiode med vannforvaltningsplaner har gitt oss verdifull erfaring som vil være nyttig i det videre arbeid med å nå miljømål for vann i Norge. Det gjenstår fortsatt utfordringer for å tette gapet mellom dagens tilstand og miljømålene som er satt etter vannforskriften.

All matproduksjon starter med fotosyntesen. I utgangspunktet er derfor alt jordbruk basert på opptak av CO2. Jordbruksaktiviteter og særlig husdyrhold er biologiske prosesser som også er opphav til utslipp og opptak av klimagasser, hovedsakelig i form av metan (CH4) og lystgass (N2O).

Jordbrukets utslipp har blitt redusert med 4,2 pst. fra 1990 til 2017. Det har i samme periode vært en økning i de totale nasjonale utslippene på 3 pst. Bokførte tall for utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren i Norge var på 4,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2017, og utgjorde 8,5 pst. av de totale norske utslippene i 2017. Klimagassutslippene fra jordbrukssektoren blir beregnet med metodikk anbefalt av FNs klimapanel (IPCC). Utslipp av lystgass kommer i hovedsak fra spredning av mineral- og husdyrgjødsel. Utslippene avhenger blant annet av hvordan jorda bearbeides og hva som dyrkes, noe som gir utslippstall med stor usikkerhet. Utslipp av metan kommer i hovedsak fra dyrenes fordøyelse, og fra lagring av husdyrgjødsel. For metan har utslippstallene mindre variasjon enn for utslippstall for lystgass.

Færre storfe, grunnet økt effektivitet i melkeproduksjonen, og redusert bruk av gjødsel er hovedårsakene til nedgangen i utslipp fra jordbruket siden 1990. I følge GENO har avlsarbeid bidratt til at klimagassutslippene fra melkekyr er redusert med 10 pst. per produserte enhet fra 1980 til i dag. Fra 1990 viser regnskapet at utslippene av metan fra jordbruket er redusert med rundt 1,8 pst., med noe variasjon mellom årene, jf. figur 3.10.

Figur 3.10 Utslipp av metan fra jordbruk. Tonn metan

Figur 3.10 Utslipp av metan fra jordbruk. Tonn metan

Kilde: SSB

Til tross for økt produksjon har endringer i jordbruket bidratt til at utslipp fra energiforbruk i jordbruket er redusert med 30 pst. siden 1990, herunder 15 pst. fra bruk av traktorer og annen redskap.

Ammoniakk (NH3) har forsurende effekt, og i tillegg er ammoniakk kilde til utslipp av klimagassen lystgass (N2O). Utslipp av ammoniakk kan også medføre overgjødsling av vann og vassdrag, fordi det fører til økt avrenning av nitrater. Ammoniakk bidrar også til dannelsen av små helseskadelige partikler i atmosfæren.

Utslipp av ammoniakk fra jordbruket kommer fra to hovedkilder, husdyrgjødsel og bruk av mineralgjødsel. Utslippene fra jordbruket har de siste årene utgjort litt over 90 pst. av de totale ammoniakkutslippene til luft i Norge. Utslippene av ammoniakk fra jordbrukssektoren har vært relativt stabile siden 1990. Utslippene økte med 0,6 pst. i 2017, men ligger 3,1 pst. under nivået i 1990. Tidligere utslippsregnskap viste at Norge overholdt utslippsforpliktelsene for ammoniakk i 2010 og de første årene etterpå. De senere årene er metodikken i utslippsregnskapet oppdatert. Dette har ført til betydelige oppjusteringer av utslippstallene.

Norge er i Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å holde de årlige utslippene av ammoniakk til luft på maksimalt 23 000 tonn fra 2010. Forpliktelsen er også innlemmet i EØS-avtalen (Direktivet om nasjonale utslippstak for forurensninger til luft). Ved revisjon av Gøteborgprotokollen i 2012 påtok Norge seg å redusere de årlige utslippene fra 2020 med 8 pst. sammenlignet med utslippene i 2005. Denne forpliktelsen gjelder fra 2020. Dette tilsvarer et maksimalt årlig utslipp på 31 400 tonn (SSB des. 2018). For 2017 var utslippene 33 400 tonn, dvs. 10 400 tonn over forpliktelsen som gjelder fra 2010 og 2 000 tonn over den nye forpliktelsen som gjelder fra 2020. Mens de samlede utslippene ble redusert med 2,2 pst. fra 2005 til 2017, økte utslippene fra jordbruket i samme periode med 1,9 pst.

Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket – statusrapportering

Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp fra jordbruket skal gi råd om hvordan man kan forbedre metodikken for jordbruket i utslippsregnskapet. Utvalget har avgitt følgende statusrapport for sitt arbeid: «Utvalget går gjennom utslippene fra jordbruk og jordbruksrelaterte utslipp fra arealbrukssektoren, sammenstiller jordbruksrelaterte utslipp fra jordbruk, arealbruk, transport og energibruk, og presenterer gjennomførte forbedringsprosjekter. Utvalget har mottatt fire oppdragsrapporter som omhandler utslippsfaktor for enterisk metan fra sau (to oppdrag), direkte og indirekte lystgassutslipp fra dyrket mark, og kartfesting av produksjonstilskudd. Det gjenstående oppdraget handler om beregning av utslipp av enterisk metan fra storfe. Utvalget skal levere sluttrapport innen 1. juli 2019.

Avlsprosjektet «Avl for klimavennlig storfe»

Det ble i jordbruksavtalen for 2017 avsatt 15,5 mill. kroner til et 4-årig avlsprosjekt i regi av GENO, der GENO og samarbeidspartnere bidrar med en tilsvarende sum. Midlene skal bidra til å utrede mulighetene for å inkludere lavere metangassutslipp i avlsarbeidet på NRF mjølkekyr, samtidig som det tas hensyn til andre egenskaper som produksjon, fruktbarhet, helse og økt fôreffektivitet. I januar 2019 ble det installert 2 metangassmålere av typen GreenFeed for registrering, innsamling og lagring av metanutslippsdata på individnivå ved Mære landbruksskole i Trøndelag og Senter for husdyrforsøk ved NMBU på Ås. Resultatene så langt virker lovende med tanke på videre oppskalering og resultater av prosjektet. Prosjektet har vært aktivt kommunisert utad og har fått mye positiv medieoppmerksomhet. I løpet av 2019 vil det, dersom teknologien og data som innsamles verifiseres, vurderes å utvide med metangassmålere i 12–15 nye besetninger.

Genetiske ressurser – Bevaringsverdige husdyrraser

Hovedkriteriene for å definere en bevaringsverdig rase går fram av Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016–2019. Fra og med 2016 er tilskudd til bevaringsverdige husdyr på nasjonalt og regionalt nivå slått sammen til en ordning slik at den omfatter også bevaringsverdige småfe og hest i tillegg til bevaringsverdige storferaser. Figur 3.11 viser utviklingen i antall avlshunndyr for storfe fra 2012–2018 og tabell 3.11 viser utviklingen i antall rasegodkjente småfe i 2015 og 2018. For 2018 viser tallene en økning i de fleste bevaringsverdige husdyrrasene innen storfe, sau, hest og geit.

Figur 3.11 Utviklingen i antall avlshunndyr, storfe, 2012–2018, Kuregisteret

Figur 3.11 Utviklingen i antall avlshunndyr, storfe, 2012–2018, Kuregisteret

Kilde: Norsk genressurssenter

Tabell 3.11 Antall rasegodkjente søyer/geiter med lamming/kjeing i 2015 og 2018

Rase

Rasegodkjente søyer/geiter med lamming/kjeing i 2015

Rasegodkjente søyer/geiter med lamming/kjeing i 2018

Dala

555

728

Rygja

1 869

2 143

Steigar

87

271

Gammalnorsk spælsau

4 678

15 784

Grå trønder

938

1 795

Fuglestadbroket

388

645

Kilde: Norsk genressurssenter

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler

Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler gjelder for perioden 2016–2020. Planen fastsetter mål og tiltak for å redusere risiko for helse og miljø ved bruk av plantevernmidler, og for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For 2018 var det avsatt 9 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen. Referansegruppen har gitt overordnede føringer for hvilke tiltak som skulle prioriteres i 2018. Landbruksdirektoratet mottok 29 søknader med et samlet søknadsbeløp på vel 30 mill. kroner. Det ble tildelt midler til 19 prosjekter for 2018 som blant annet omhandler tema som integrert plantevern, informasjon om bærekraftig bruk av plantevernmidler og utstyr og kunnskap om bruk og effekter av plantevernmidler under norske forhold.

3.5.1.1 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført i 2005 for å stimulere til økt miljøinnsats i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Hvert fylke har et eget miljøprogram som dekker en rekke miljøtemaer. RMP omfatter en sentral del av de mest målrettede miljøtiltakene og miljøvirkemidlene over jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av naturmangfold, kulturminner og kulturmiljøer i kulturlandskapet og å redusere forurensing til vann og luft. Det er fastsatt en nasjonal meny av tiltak som fylkene kan velge fra, basert på sine miljøutfordringer.

I 2018 ble det gjennomført tiltak på 20 260 foretak for 490 mill. kroner innenfor de regionale miljøprogrammene. Figur 3.12 viser den totale fordelingen av tiltak per hovedområde. De største tiltaksområdene var avrenning til vassdrag og kyst (36 pst.) og kulturlandskap (30 pst.).

Figur 3.12 RMP-midler fordelt på hovedområder i 2018

Figur 3.12 RMP-midler fordelt på hovedområder i 2018

Kilde: Landbruksdirektoratet

Oppslutningen om tiltaket som er spesielt innrettet mot å redusere utslipp til luft, «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel», har økt betydelig de siste årene, og alle fylker har implementert tiltaket i Regionalt miljøprogram fra 2019. Tiltaket bidrar til mindre utslipp av ammoniakk, mindre avrenning av næringsstoff til vann og gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsel. 13 pst. av midlene gikk til dette formålet i 2018, og tiltaket ble gjennomført på 1 296 000 dekar, som er en økning på over 400 000 dekar fra 2017, se figur 3.13. Værforhold og muligheter for høstkorndyrking har betydning for oppslutning om tiltaket «Ingen jordarbeiding om høsten». På landsbasis er arealer i stubb redusert fra 55 pst. i 2011 til 31–35 pst. i 2016–2018. Grunnet tørkesituasjonen i 2018, ble større kornarealer enn normalt sådd høsten 2018, noe som har påvirket areal i stubb for 2018. Øvrige arealtiltak som bidrar til redusert avrenning økte i oppslutning 2018 i forhold til i 2017. Spesielt tilskudd til direktesådd høstkorn, som økte fra 4 000 dekar til 69 000 dekar, men også tiltakene grasdekt vannvei, vegetasjonssoner langs vassdrag og ugjødsla randsone i eng økte i tiltaksareal.

Figur 3.13 Areal med innvilget tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Dekar

Figur 3.13 Areal med innvilget tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Dekar

Kilde: Landbruksdirektoratet

Det er stor variasjon i prioriteringer av tiltak mellom de ulike fylkene, jf. figur 3.14. Fylker med stor andel korndyrking bruker en betydelig andel av midlene til tiltak for å redusere erosjon og næringsstoffavrenning til vann og vassdrag, mens de øvrige fylkene særlig vektlegger tiltak som hindrer gjengroing og ivaretar verdifulle kulturlandskap og naturtyper. Den ulike prioriteringen av tiltak mellom fylker er i tråd med intensjonen for ordningen. Det kommer også klart fram av figuren at tiltaket «Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel» begynner å få en tydelig oppslutning i enkelte fylker, og da særlig i fylker med mye husdyr.

Figur 3.14 Fylkesvis fordeling av miljøtema i RMP i 2018

Figur 3.14 Fylkesvis fordeling av miljøtema i RMP i 2018

Kilde: Landbruksdirektoratet

3.5.1.2 Miljøvirkemidler i Landbrukets utviklingsfond

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet med Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet, samt redusere forurensingen fra jordbruket. Ordningen skal gi mer målrettet innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger.

Ordningen forvaltes av kommunene og totalt ble det i 2018 innvilget 140,1 mill. kroner til 2 640 prosjekter. Grunnet den ekstraordinære tørkesituasjonen i 2018, der saksbehandlere i kommunene har måttet prioritere søknader om avlingssvikt, er en større andel midler enn normalt udisponert ved årsskiftet. Om lag 59 pst. av midlene ble i 2018 innvilget til tiltak for å fremme verdier i kulturlandskap, kulturmiljøer og biologisk mangfold, mens 39 pst. av midlene gikk til tiltak for å redusere forurensing til vann, jf. figur 3.15.

Figur 3.15 SMIL-midler fordelt på hovedområder i 2018. Prosent

Figur 3.15 SMIL-midler fordelt på hovedområder i 2018. Prosent

Kilde: Landbruksdirektoratet

En stadig større andel av midlene går til utbedring av hydrotekniske tiltak og andre tiltak for redusert forurensning. Dette kan forklares med behov for tilpasning til et endret klima og oppfølging av vannforvaltningsplaner. Det er de siste årene øremerket midler til utbedring av hydrotekniske anlegg i planeringsområdene, dvs. i kornområdene rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Dette har gitt en betydelig økning i oppslutningen, både i antall anlegg oppgradert og innvilget tilskudd. Bygging av fangdammer og våtmarker er økologiske rensetiltak for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer. Siden 1994 har over 1 000 fangdammer blitt etablert med støtte fra SMIL-ordningen. Det er bevilget 2,5 mill. kroner til fangdammer de to siste årene.

Verneverdige bygninger og gammel kulturmark er de største postene når det gjelder bevaring av kulturlandskap, mens hydrotekniske anlegg er den viktigste gruppen av tiltak innen forurensning. Tilskudd til restaurering og skjøtsel av kystlynghei, slåttemark og slåttemyr bidrar til ivaretakelse av disse utvalgte naturtypene i kulturlandskapet. Kulturlandskapstiltak gjennomføres ofte i samarbeid og med samfinansiering fra natur- og kulturminnemyndighetene.

Drenering

Godt drenert jord gir bedre utnyttelse av næringsstoffer, reduserer faren for jordpakking og reduserer faren for lystgassutslipp. God drenering bedrer også muligheten for produksjon og innhøsting i perioder med ekstremvær.

I jordbruksoppgjøret 2018 ble det avsatt 58 mill. kroner til ordningen. Det ble bestemt å doble tilskuddssatsen for drenering, fra 1 000 kr til 2 000 kr per dekar med virkning fra 1.7.2017. Søknadsstatistikken for siste halvdel av 2017 og 2018 viser at satsøkningen har resultert i betydelig større interesse for tiltaket og utløste mange nye søknader. Det var 3 091 som søkte om tilskudd til drenering i 2018, og det ble innvilget tilskudd for 103 mill. kroner, noe som potensielt betyr drenering av drøyt 50 000 dekar. Det var 120 mill. kroner ubenyttet på ordningen ved årsskiftet 2018–2019. Tallgrunnlaget fra 2018 viser at gjennomføringsgraden er større enn tidligere. Om lag 74 pst. av tilskuddet går til systematisk grøfting/drenering, tilskudd til enkeltgrøfter og avskjæringsgrøfter utgjør ca. 21 pst., og omgraving ca. fem pst. Det anslås at ca. 300 000 dekar jordbruksareal er drenert siden ordningen ble innført i 2013.

Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg trådte i kraft 1.1.2015. Ved å bruke husdyrgjødsel og matavfall til biogassproduksjon, bidrar man til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket, samtidig som det produseres klimavennlig biogass som kan komme til erstatning for fossile drivstoff. For budsjettårene 2013–2019 er det avsatt til sammen 12 mill. kroner til ordningen.

Ved søknadsomgangen i januar 2019 søkte 36 foretak om et beløp på til sammen 4,2 mill. kroner. 30 av søkerne har levert husdyrgjødsel til Greve Biogassanlegg i Vestfold og én søker har levert til Romerike Biogassanlegg, som er et nytt anlegg i tilskuddssammenheng. Resterende fire søkere har brukt husdyrgjødsel i eget anlegg. Det er foreløpig få biogassanlegg som tar imot husdyrgjødsel, og det er en av de største hindringene for at ordningen ikke har større omfang. Økning i utbetaling fra 2018 til 2019 kan i hovedsak tilskrives økt sats.

Evaluering

I jordbruksoppgjøret 2018 ble det vedtatt å evaluere pilotordningen for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Østfoldforskning fikk i oppdrag å gjennomføre evalueringsprosjektet. Foretak som har søkt om tilskudd gjennom pilotordningen har økt fra to foretak i 2013 til 35 i 2017. Mengde gjødsel som utnyttes til biogassproduksjon har økt fra 3 000 til 71 000 tonn i perioden 2014 til 2017. Økningen skyldes at Greve biogassanlegg startet med å ta imot husdyrgjødsel i perioden. Antall gårdsanlegg som har søkt tilskudd har variert fra 2–4 i perioden.

Rapporten konkluderer med at den nåværende innretningen av pilotordningen synes å være god med tanke på måloppnåelsen om å øke mengden husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Samtidig understrekes det at utvikling av verdikjeder for sentralisert biogassproduksjon tar lang tid og derfor er evalueringsperioden trolig for kort til å kunne si noe om i hvilken grad den nåværende støtteordningen er en effektiv måte å øke mengden gjødsel til biogassproduksjon.

Tilskudd til tiltak i beiteområder og organisert beitebruk

Tilskudd til felles investeringer til tiltak i beiteområder og driftstilskudd til organiserte beitelag har som mål å fremme bruk av beiteressursene i utmarka, vedlikehold av kulturlandskap og redusere tap av dyr. Støtte til investeringer kan ses i sammenheng med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader over Klima- og miljødepartementet sitt budsjett, der dette er relevant. Det var avsatt 13 mill. kroner hvorav 10 mill. kroner til investeringer i beiteområder i 2018 og 3 mill. kroner øremerket til bekjempelse av skrantesjuke (CWD). Det ble i tillegg utbetalt 25,4 mill. kroner fra RMP til 750 godkjente beitelag som omfattet om lag 3/4 av totalt antall sau og 1/3 av totalt antall storfe som ble sluppet på utmarksbeite.

Klima- og miljøprogrammet

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens målsettinger på klima- og miljøområdet gjennom utredninger og informasjonstiltak som raskt kan formidles til landbruket. Høsten 2018 ble den totale rammen for 2019 på 20 mill. kroner fordelt med 7 mill. kroner til fylkesvise tiltak og 13 mill. kroner til sentrale tiltak. I tillegg var det 6 mill. kroner i overførte midler fra tidligere år. Det ble innvilget støtte til 24 prosjekter innen fagområdene klimatilpasning, klimagassutslipp/karbonbinding, forurensing og naturmangfold/kulturminner. Eksempler på nasjonale prosjekter som fikk innvilget støtte for 2019 er: Klimatilpassede vanningsstrategier for viktige jordbruksvekster, Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for husdyrgjødsel til biogassanlegg, Gode leveområder for pollinatorer i kulturlandskapet, Har miljøtiltakene i landbruket effekt på den økologiske tilstanden i vannforekomstene og Redusert avrenning av næringsstoff fra veksthus.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble etablert i 2009 med midler over jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets (KLD) budsjett. I behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet ba Stortinget om at ordningen skulle utvides innen 2020. Dette arbeidet er godt i gang. I 2018 ble 9 nye områder utpekt slik at det samlede antallet i 2018 ble 41 områder. Til sammen var det satt av vel 30 mill. kroner til ordningen i 2018, med 11 mill. kroner over jordbruksavtalen.

De utpekte områdene representerer variasjoner av kulturlandskap i jordbruket med store verdier knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer over hele landet. Aktiv landbruksproduksjon er viktig for gjennomføring av satsingen. Ordningen er evaluert og anses som vellykket med god måloppnåelse.

Midlene til verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk Fjordlandskap over jordbruksavtalen er økt til 5,5 mill. kroner i 2018. Det er bevilget 3 mill. kroner over KLDs budsjett til samfinansiering med jordbruksavtalemidlene til skjøtsel i disse verdensarvområdene. I begge verdensarvområdene har midlene vært viktige for grunneiere og drivere, for å sikre at arealer holdes i hevd og blir skjøttet. I tillegg bidrar KLD med betydelige midler til Verdensarvområdene som blant annet omfatter informasjonsarbeid og tilretteleggingstiltak for å ivareta forpliktelsene gjennom Verdensarvkonvensjonen.

Ordningene Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvsatsingen er slått sammen til en ordning. Figur 3.16 viser fordelingen av midler til utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2018, inkl. midlene over KLDs budsjett.

Figur 3.16 Fordeling av midler til Utvalgte kulturlandskap i 2018. Prosent

Figur 3.16 Fordeling av midler til Utvalgte kulturlandskap i 2018. Prosent

Kilde: Landbruksdirektoratet

Tilskudd til utsiktsrydding

I Jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt å etablere ordningen Tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det ble satt av 20 mill. kroner til ordningen for 2016 og 8 mill. kroner for 2017 og 2018. Grunnet ubenyttede midler på ordningen ble det ikke avsatt midler for 2019. Formålet med ordningen er å bidra til utsikt og fremme verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. Det er videre et formål å gi klimagevinster ved å bruke rydningsvirke til bioenergiformål. I 2018 fortsatte den økte oppslutningen om ordningen, spesielt i Sogn og Fjordane. Total tilsagnssum var 11,2 mill. kroner i 2018. Det er innvilget midler til totalt 230 prosjekter i perioden 2016–2018. Av de innvilgede prosjektene er om lag halvparten av tilskuddsmottakerne også søkere av produksjonstilskudd i jordbruket. Øvrige tilskuddsmottakere er bygdelag, entreprenører, bygdeservice, Statens vegvesen, turlag med flere.

3.5.2 Økologisk jordbruk

Ny nasjonal strategi for økologisk jordbruk ble lagt fram av Regjeringen 25. mai 2018, som vedlegg til Prop. 94 S (2017–2018). Strategien ble behandlet i Stortinget 11. juni 2018. Mål for økologisk jordbruk er å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Strategien har tre innsatsområder: Kunnskap og kompetanse, legge til rette for økologisk produksjon og utvikling av en effektiv verdikjede. Oppfølgingen av strategien er i gang.

3.5.2.1 Markedsutvikling

Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen med 8 pst. fra 2017 til 2018. Veksten var sterk for meieriprodukter, brød og bakervarer og barnemat, mens omsetningen av frukt, bær, nøtter og drikkevarer gikk ned. Grønnsaker var fortsatt varegruppen med størst omsetning målt i verdi. Omsetningsstatistikken skiller ikke mellom norskproduserte og importerte varer, men ettersom det de siste årene har vært en vekst i omsetningen, uten en tilsvarende økning i norsk produksjon, er det grunn til å tro at mye av omsetningsveksten dekkes av importert vare. Tabell 3.12 viser andel økologiske varer av total omsetning i 2018, og endring fra 2017, for et utvalg varer.

Totalt ble det omsatt økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen for 2,8 mrd. kroner i 2018, tilsvarende 2 pst. av totalmarkedet. Det er beregnet at omsetningen gjennom andre salgskanaler enn dagligvarehandelen, dvs. storhusholdninger, spesialbutikker, Bondens marked, bakerier og andelslandbruk, økte med ca. 1 pst. i 2018 til totalt 498 mill. kroner. Veksten kom først og fremst i storhusholdning og bakerier.

Tabell 3.12 Omsetning av økologiske varer i dagligvarehandelen i 2018, endring fra 2017, og andel økologisk av total omsetning per produktgruppe

Økologiske varer

Omsetn. i mill. kroner i 2018

Endring 2017 til 2018

Andel økologisk i 2018

Grønnsaker og poteter

560

0,5 %

4,2 %

Meieriprodukter

402

11,2 %

2,1 %

Kornprodukter og bakervarer

326

16,5 %

2,1 %

Barnemat

306

10,6 %

37,4 %

Frukt, bær og nøtter

232

-3,9 %

2,2 %

Egg

211

13,6 %

9,5 %

Kjøtt

109

11,8 %

0,5 %

Totalt matvarer i dagligvarehandelen

2 816

8,0 %

2,0 %

Kilde: Nielsen

3.5.2.2 Areal – og produksjonsutvikling

Figur 3.17 viser utvikling i økologisk drevet areal og areal under omlegging (karensareal) samt antall driftsenheter med økologisk drift for perioden 2000–2018. 417 977 daa jordbruksareal ble drevet økologisk i 2018, tilsvarende om lag 4,2 pst. av det totale jordbruksarealet (medregnet karensareal er andelen 4,7 pst.). Dette er en liten nedgang sammenliknet med 2017. Arealet til eng og beite, korn og oljevekster samt poteter stod for nedgangen i det økologiske arealet, mens arealet til grønnsaker, frukt og til fôrerter økte i 2018. Produksjonen av økologisk korn er forventet å gå kraftig ned for kornåret 2018–2019 på grunn av tørken sommeren 2018. Den totale produksjonen av økologisk korn er forventet å havne på under halvparten av forrige kornår, og særlig produksjonen av økologisk havre og bygg ser ut til å bli uvanlig lav.

I 2018 var det en sterk økning i karensarealer, på 39,6 pst., men fra et lavt nivå. Dersom trenden med en sterk økning i karensareal fortsetter framover, vil dette over tid bidra til en økning av det totale økologisk drevne arealet. I perioden 2009 til 2015 var det en nedgang i antall driftsenheter med økologisk drift. Andelen foretak med økologisk produksjon har holdt seg relativt stabil på 5 pst. de siste tre årene.

Figur 3.17 Utvikling i økologisk areal og karensareal samt økologiske driftsenheter, 2000–2018

Figur 3.17 Utvikling i økologisk areal og karensareal samt økologiske driftsenheter, 2000–2018

Kilde: Debio

Andel sau og lam i økologisk driftsform utgjorde 4,0 pst. i 2018, noe som var en liten nedgang, mens andelen økologiske storfe holdt seg relativt stabil på 3,5 pst. Fra 2017 til 2018 var det en særlig stor vekst i antall økologisk slaktekylling. Antall økologiske verpehøns økte også, mens det var en nedgang i bestanden av økologiske gris. Den økologiske produksjonen av egg økte med hele 12,5 pst. i 2018. Produksjonen av kjøtt (storfe, svin, sau/lam, og geit) gikk ned med 1,6 pst., mens produksjonen av fjørfekjøtt økte med 28 pst. Produksjonen av økologisk melk var på samme nivå som for 2017.

Tabell 3.13 viser andel økologisk areal av totalt jordbruksareal for noen land i Europa.

Tabell 3.13 Økologisk areal (inkl. karens) og andel av totalt jordbruksareal i 2017

Land

Hektar

Andel økologisk

Danmark

226 307

12,3 %

Finland

259 451

8,9 %

Frankrike

1 744 420

6,3 %

Tyskland

1 373 157

8,2 %

Norge1

47 042

4,7 %

Sverige

578 845

18,8 %

Storbritannia

497 742

2,9 %

1 Tallene for Norge avviker noe fra det som presenteres lenger oppe i teksten ettersom grunnlaget kan avvike.

Kilde: FiBL – IFOAM-rapport: World of Organic Agriculture – Statistics and Emerging Trends 2019 og Landbruksdirektoratet

3.5.2.3 Utviklingsmidler

Det ble satt av 31 mill. kroner for 2018 til utviklingsprosjekter innen økologisk landbruk for å fremme produksjon og omsetning. Av dette skulle ca. 1 mill. kroner brukes til frukt- og grøntprosjekter. De øvrige midlene ble delt mellom foregangsfylkene og utviklingsprosjekter. Midlene til utviklingsprosjekter går til prosjekter i hele verdikjeden og skal styrke privat og offentlig forbruk, primærproduksjon, foredling og distribusjon. I 2018 var blant annet støtte til informasjonstiltak rettet mot forbrukere prioritert.

Foregangsfylkene skal stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres i Norge, og jobber innenfor temaområdene jordkultur, frukt og bær, grønnsaker, melk og storfekjøtt, korn og forbruk/storhusholdning. Foregangsfylkene har hatt en viktig rolle som formidlere av kunnskap og erfaring, særlig mot produsentmiljøene. 2018 var det siste prosjektåret for foregangsfylkene. I tillegg ble det satt av 2 mill. kroner til generisk markedsføring over bevilgningen til Matmerk til informasjonsarbeid om økologiske produksjonsformer og produkter.

3.5.3 Andre politikkområder

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving i landbruket i hele landet. NLR bidrar til å bringe aktuell forskning ut til produsentene, og er en sentral aktør når det gjelder å øke kompetansen i næringen og legge grunnlaget for god agronomi og effektiv produksjon. Organisasjonen består av 10 regioner og et sentralledd. Det ble satt av 88,5 mill. kroner til Norsk Landbruksrådgiving i 2018. Midlene gikk til blant annet drift og utvikling av rådgivingsaktiviteten, byggeteknisk planlegging, HMS-rådgiving, maskinteknisk rådgiving og rådgiving om økologisk produksjon. Med utgangspunkt i markedsmulighetene på frukt og grønt ble rådgivingen styrket på dette området. Innen byggeteknisk rådgiving tilbys det rådgiving innen kategoriene planlegging av driftsbygninger, søknad om byggetillatelse og prosjektadministrasjon/ byggeledelse. HMS-rådgivingen skal bidra til å forebygge ulykker og yrkeslidelser. Innen økologisk produksjon tilbys det rådgiving før, under og etter omlegging til økologisk drift. NLR arrangerer også kurs, samlinger og fagdager med ulike tema innen ulike fagområder de har ansvaret for, og samarbeider med relevante fagmiljø og aktører.

Fotnoter

1.

Fôrenheter melkeproduksjon.

2.

Pan European Forest Certification.

Til toppen
Til dokumentets forside