Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 120 S (2018–2019)

Endringer i statsbudsjettet 2019 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2019)

Til innholdsfortegnelse

6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Mål og rammer for oppgjøret

Kapittel 1–5 gjennomgår premissgrunnlaget for forhandlinger om ny jordbruksavtale. I kapittel 2 gjengis jordbrukskapitlet i Granavolden-plattformen og noen sentrale deler av Næringskomiteens beskrivelse av mål og rammer for jordbrukspolitikken. Hovedavtalen sier at jordbruksavtalens formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift.

Hovedmålene i jordbrukspolitikken

Gjeldende mål for jordbrukspolitikken er gjengitt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2019, jf. figur 6.1.

Figur 6.1 Målene for landbruks- og matpolitikken

Figur 6.1 Målene for landbruks- og matpolitikken

I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen baserer hovedlinjene i landbrukspolitikken på forståelsen som de fire partiene har stilt seg bak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Regjeringen baserer sin landbrukspolitikk på en klar forståelse av at bønder er selvstendig næringsdrivende.

Bruken av virkemidlene må baseres på en prioritering mellom målene og at måloppnåelsen skal skje effektivt. Målkonflikter innebærer at økt måloppnåelse på ett område vil kunne gi lavere måloppnåelse på et annet, både på kort og lengre sikt. Det har i flere år ligget til grunn at hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være økt matproduksjon på norske ressurser. Nå ser vi at flere år med god inntektsvekst og produksjonsøkning er avløst av et stagnerende, og delvis fallende marked. Forbruksveksten stagnerer særlig for grasbaserte produkter, som er meget viktig i norsk jordbruk. Hovedutfordringen nå er derfor ikke økt produksjon, men å tilpasse produksjonen til etterspørselen og prioritere produksjoner med markedsmuligheter på hjemmemarkedet, både til mat og fôr. Produksjonen i 2018 ble lav, spesielt for korn, grovfôr og noen planteprodukter, men det skyldtes en ekstraordinær tørkesituasjon. Stor innsats fra næringen selv, godt samarbeid med myndighetene, en god avlingsskadeordning, og en rekke tiltak for å styrke tilgangen til fôr, bidro til at en unngikk omfattende utslakting som kunne gått ut over produksjonsevnen i flere år.

Utviklingen i etterspørselen utfordrer også målet om landbruk over hele landet. Bruk av gras- og beitearealene er avgjørende for jordbruksproduksjon mange steder. Fortsatt fall i etterspørselen vil gjøre det krevende å opprettholde arealbruken. Reduksjon i melkeproduksjonen som følge av avvikling av eksportsubsidier fra 1. juli 2020 forsterker problemet ytterligere. En fortsatt styrking av virkemidlene for den geografiske arbeidsdelingen og økt produktivitet i husdyrholdet, vil ha stor betydning for oppnåelsen av målet om landbruk over hele landet.

Markedsutviklingen gir også utfordringer med å øke verdiskapingen. Det er krevende å øke verdiskapingen i et stagnerende og delvis fallende marked. Budsjettnemndas tall viser svakere vekst i produktiviteten enn på lenge. Det skyldes både svakere utvikling i bruttoproduktet og lavere reduksjon i arbeidsforbruket. Den ekstreme tørken i 2018 har også betydning for tallene. Tilpasning av produksjonskapasiteten vil bli et hovedspørsmål de nærmeste årene. Samtidig må driftsapparatet fornyes, det blir viktig å ta i bruk ny teknologi og mer presisjonsjordbruk. God plantehelse og avlingsframgang, god dyrevelferd og avlsframgang, og lav bruk av antibiotika må fortsatt bidra til produktivitetsvekst og til lavere klimagassutslipp per produsert enhet. God produktivitetsutvikling er en forutsetning for inntektsmålet.

Produksjonen skal være bærekraftig, slik at produksjonsevnen opprettholdes over tid, forurensingen og utslipp av klimagasser skal reduseres, og opptak av klimagasser skal økes, samtidig som jordbruket ivaretar kulturlandskapsverdiene. Jordbrukets utslipp av klimagasser er noe redusert siden 1990. Det gjelder også metan, noe som innebærer at jordbruket ikke har bidratt til økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren i perioden. Etter at underdekningen med storfe- og sauekjøtt på hjemmemarkedet er redusert over noen år, synker igjen dyretallene. Fortsetter forbruksutviklingen for kjøtt- og melkeprodukter, vil utslippene av metan fra husdyrholdet falle ytterligere, og derfor ikke bidra til økt oppvarming. Det pågår særskilte klimaforhandlinger mellom regjeringen og jordbruket. Arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget og videreføre og forsterke klimaprofilen fra oppgjøret i 2018 fortsetter. Samtidig må arbeidet med å redusere forurensing, ivareta kulturlandskapet og øvrige miljøspørsmål videreføres.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Matsektorens konkurransekraft er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel. Tilstrekkelig konkurransekraft er fundamentet for et omfattende norsk jordbruk og for måloppnåelsen på alle områder.

Figur 6.2 viser utviklingen i verdien av jordbrukets markedsinntekter (ekskl. pristilskudd) ved salg av plante- og husdyrprodukter i nominelle kroner, iflg. BFJs normaliserte regnskap. Fra 2006 til 2016 økte markedsinntektene med 4,6 pst. per år. Fra 2016 til 2019 reduseres markedsinntektene med 0,1 pst. per år. Forskjellen utgjør et bidrag til inntektsdannelsen på 1,4 mrd. kroner per år. Kombinasjonen av fallende markedsinntekter og økte bevilgninger over statsbudsjettet har ført til at markedsinntektenes andel av inntektene har falt fra 69,1 pst. i 2016 til 67,4 pst. i 2019. Erstatningsutbetalingene etter tørken i 2018 er ikke tatt med blant tilskuddene. Det er en del av regjeringens inntektsmål at inntekter for bonden i størst mulig grad skal hentes fra markedet. Utviklingen har de siste årene gått i motsatt retning. Denne utviklingen må snus.

Figur 6.2 Utvikling i jordbrukets markedsinntekter fra salg av plante- og husdyrprodukter, nominelle kroner.

Figur 6.2 Utvikling i jordbrukets markedsinntekter fra salg av plante- og husdyrprodukter, nominelle kroner.

Inntekt er primært et virkemiddel for å nå de overordnede målene. En for sterk prioritering av inntektsmuligheter har ført til oppbygging av overkapasitet og overproduksjon i flere produksjoner. Det bidrar til dårligere inntekter, økte kostnader, lavere verdiskaping og svekket konkurransekraft. Lite effektiv bruk av ressurser svekker både grunnlaget for landbruk over hele landet og annen måloppnåelse i landbrukspolitikken.

Styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen

Den geografiske produksjonsfordelingen har betydning for måloppnåelsen i landbrukspolitikken. I Granavolden-plattformen heter det at:

«Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»

Disse føringene er lagt til grunn for oppgjøret. Det er mange elementer i virkemiddelutformingen som har betydning for produksjonsfordelingen, bl.a. bedre inntektsmuligheter for planteproduksjon til mat i kornområdene, distrikts- og strukturdifferensiering i direkte tilskudd og fraktordningene. Avtalen styrker virkemidlene for den geografiske produksjonsfordelingen. Det er sentralt å unngå ytterligere overgang fra korn til gras i kornområdene.

Strukturpolitikken

Stortinget har ved flere anledninger pekt på viktigheten av å legge til rette for en variert bruksstruktur, og betydningen av det for å utnytte arealene over hele landet. Granavolden-plattformen omtaler strukturpolitikken både i sammenheng med inntektsmålet og i omtalen av å sikre produksjonsgrunnlaget over hele landet:

«Bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet. Dagens tilskuddsprofil innebærer en nedtrapping i husdyrtilskuddene ved økt driftsomfang, og det er naturlig at denne nedtrappingen holdes på dagens nivå for å bidra til at produksjon utover et visst driftsomfang baseres på markedsinntektene.»

Over flere år bidro økende priser og fallende renter og energikostnader til større inntektsvekst, målt per årsverk, for større enn for mindre bruk. Disse brukene har både vesentlig høyere produksjon og gjeld per årsverk, blant annet fordi det er investert i ny teknologi som også bidrar til å redusere arbeidsforbruket. Høyere kostnader per årsverk skyldes også at større bruk oftest har hovedinvesteringen nærmere i tid, til et høyre prisnivå og dermed høyere rentekostnader. Nå har disse trendene snudd. Energiprisene øker, renta øker og produktprisene øker ikke, eller faller. Årets grunnlagsmateriale viser at fra 2017 til 2019 økte inntekten per årsverk for mindre melkebruk, mens de falt for større, jf. figur 6.3. Det endrer rammebetingelsene for utforming av strukturvirkemidlene.

Figur 6.3 Endring i inntekt i kroner per årsverk fra 2017 til 2019 for referansebruk med melkeproduksjon, inndelt etter størrelse.

Figur 6.3 Endring i inntekt i kroner per årsverk fra 2017 til 2019 for referansebruk med melkeproduksjon, inndelt etter størrelse.

I forhandlinger på Stortinget i 2014 ble det gjennomført en del strukturtiltak. Disse elementene har ligget fast de påfølgende årene, samtidig som partene, ved fordeling av budsjettmidler i betydelig grad har prioritert små og mellomstore bruk. Det bidrar til å utnytte ressursene i hele landet. Årets avtale prioriterer små og mellomstore bruk, uten å gjeninnføre tak og ny strukturdifferensiering til ulempe for foretak som har investert og tilpasset seg rammene fra 2014, men i avtalen er maksimal utbetaling av husdyrtilskudd satt til 530 000 kroner per foretak. Det er særlig krevende å forvalte avtrappende satser i arealtilskuddene, fordi det finnes en rekke ulike former for driftssamarbeid og muligheter for å leie entreprenører. Hele hensikten med strukturprofilen er å kompensere mindre bruk for reelle skalaulemper. Man skal ikke ha stordriftsfordeler i praksis, men likevel høste tilskudd som om man var flere små enheter.

Inntekt – mål og virkemiddel

I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil:

«Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsutviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet.»

De siste 25 årene har inntektsmålet vært et mål om relativ inntektsutvikling, og måling av inntektsutviklingen har vært gjort på Totalkalkylen for jordbruket, normalisert regnskap. Totalkalkylen er ikke er egnet til å måle inntektsnivå. Om måling av inntekt i jordbruket skriver et flertall på Stortinget:

«Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, erkjenner at det er vanskelig å måle inntekt for selvstendig næringsdrivende og sammenligne dette med lønnsmottakere. Flertallet viser til at Totalkalkylen utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket er egnet til å beskrive inntektsutvikling, og i mindre grad egnet til å måle inntektsnivå.»

Regjeringspartienes formulering om inntekt fra Granavolden inneholder flere elementer som må avveies. Formuleringen peker både på fordelingshensyn mellom produksjoner og typer bruk og på hensynet til heltidsbrukene. Videre understrekes forutsetninger om bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning, produktivitetsutvikling og at målet er at inntektene i størst mulig grad skal hentes fra markedet. Avtalen legger til rette for en nivåheving ut over lik prosentvis vekst som lønnsmottagerne tilsvarende 400 mill. kroner, gitt en forbedring av markedsbalansen tilsvarende 195 mill. kroner.

En ansvarlig jordbrukspolitikk må ta hensyn til den effekten inntektspolitikken har for insentivene til produksjon og for markedet, ikke minst av hensyn til næringen selv. Et marked i balanse er en forutsetning for å kunne legge til rette for videre inntektsvekst over tid. I jordbruksmeldingen ble det slått fast at også inntektsmålet i større grad enn tidligere må kunne avveies mot andre hensyn. Stortinget sluttet seg til denne føringen. De siste årene har økt produksjon, stagnerende etterspørsel og svekket markedsbalanse gitt svikt i markedsinntektene. Kompensasjon gjennom økte tilskudd har bidratt til å forverre situasjonen, og at en avtakende del av inntektene hentes i markedet. Situasjonen i markedene for de ulike sektorene må få stor betydning for fordelingen av rammen for oppgjøret.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) la fram omforent grunnlagsmateriale for forhandlingene den 12. april. Det er store bevegelser i tallene, både sammenlignet med i fjor, og fra år til år i årets beregninger. Den ekstraordinære tørkesommeren ga jordbruket store inntektstap og økte kostnader. Dette påvirket mange poster i regnskapet, både for 2018 og 2019. BFJ anslår at jordbruket tapte over 3 milliarder kroner på tørken. Samtidig ble det utbetalt kompensasjoner på om lag 2,4 milliarder kroner. BFJ understreker at årets inntektstall er mer usikre enn normalt, og at det er større grunn enn vanlig til å vurdere inntektene over flere år.

SSB har publisert nye tall for utviklingen i energibruk og arbeidsforbruk. Disse viser en betydelig svakere nedgang i arbeidsforbruket siden 2013 enn forutsatt i tidligere beregninger. Sammen med tørken i 2018, bidrar dette til klart lavere anslag på produktivitetsveksten enn på mange år. De siste 10 årene har jordbrukssektoren hatt en vekst i bruttoprodukt per timeverk på 2,4 pst. per år. Gjennomsnittet for fastlandsøkonomien er 0,8 pst.

Ifølge Normalisert regnskap økte produksjonen med 4,5 pst. fra 2010 til 2017. Fra 2017 til 2019 er det prognosert en reduksjon i produksjonen på 1,5 pst. Etter at jordbruksarealet falt i mange år, har totalarealet vært nokså stabilt fra 2014. Det registreres fortsatt en reduksjon i kornarealet, mens engarealet øker om lag tilsvarende. Engarealet er redusert på Østlandet i perioden 2014 til 2018. BFJ prognoserer nå reduksjon i både sauetallet og antall storfe.

Inntektsutviklingen

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over flere år. Ved behandlingen av jordbruksmeldingen slo næringskomiteen fast at verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen fortsatt skal legges til den beregnede inntekten før skatt.

Fra 2017 til 2019 budsjetteres jordbrukets gjennomsnittlige Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk (inkl. verdien av jordbruksfradraget) å bli redusert med 5,7 pst. For perioden 2014 til 2019 regner BFJ med en inntektsvekst i jordbruket på vel 10 pst. Veksten for lønnsmottagerne anslås til 13,7 pst. Fjorårets jordbruksavtale skulle legge til rette for en inntektsvekst for jordbruket på 20 pst. i perioden, forutsatt at markedsbalansen ble forbedret tilsvarende 250 mill. kroner. Markedsbalansen er jordbrukets ansvar, og denne forutsetningen er ikke oppfylt.

Figur 6.4 viser inntektsutviklingen i jordbruket og for andre grupper. De viktigste årsakene til at kurven for jordbruket beveger seg forskjellig fra forutsetningene i fjor er effektene av tørken, hvor endrede inntekter (inkl. utbetaling av erstatninger) og kostnader fordeler seg ulikt på regnskapsårene 2018 og 2019, samt at renteøkningen kom senere enn SSB prognoserte i fjor. I tillegg senkes kurven i år av SSBs nye undersøkelser om energi- og arbeidsforbruk. Beregningsteknisk får også inntektskurven for jordbruket en svekket utvikling fordi verdien av jordbruksfradraget er lagt til, slik Stortinget har forutsatt. Fra 2014 til 2019 er skatten på alminnelig inntekt redusert fra 28 til 22 pst. Verdien av å ha et særskilt fradrag blir da, relativt sett, mindre.

Figur 6.4 Inntektsutvikling for jordbruket og årslønn for andre grupper. 2014=100.

Figur 6.4 Inntektsutvikling for jordbruket og årslønn for andre grupper. 2014=100.

Kilde: BFJ, DTBU og SSB

6.3 Rammen

Ved vurdering av rammen, har avtalepartene tatt utgangspunkt i anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf. tabell 6.1. For de makroøkonomiske størrelsene er i stor grad SSBs prognoser lagt til grunn. Fra 2018 til 2019, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 3,3 pst, med grunnlag i lønnsoppgjørene så langt. For 2020 har partene benyttet 3,5 pst., som SSB anslo i mars. En prognose om uendret produksjonsvolum fra 2019 til 2020 kan være optimistisk, med bakgrunn i utviklingen de siste årene og det ekstraordinære behovet for å redusere melkeproduksjonen. Å ta mer eksplisitt hensyn til det, vil imidlertid også påvirke mange poster på kostnadssiden, og arbeidsforbruket i jordbruket. Uendret produksjonsvolum er derfor lagt til grunn. Det gir følgende anslag:

  • Uendret produksjonsvolum fra 2019 til 2020.

  • Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto markedsinntekter.

  • Reduksjon i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,4 pst.

  • Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 1,7 pst.

  • Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i generell prisvekst på 1,7 pst., og renteøkning på 0,4 prosentpoeng.

  • Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 63,7 mrd. kroner.

  • 1,4 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

  • 3,5 pst. lønnsøkning for lønnsmottagerne.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon i jordbruket og prisøkning i sektorer uten målpris på bare 160 mill. kroner. I fjorårets avtale var partene enige om at bedre markedstilpasning hadde et inntektspotensial på 250 mill. kroner. Overproduksjon gir fortsatt betydelige inntektstap, men det ligger til rette for bedre markedsbalanse i 2020. Avtalen er basert på en forbedring av markedsbalansen tilsvarende 195 mill. kroner.

Prognosert kostnadsvekst er om lag 890 mill. kroner. Reduksjon i arbeidsforbruket i jordbruket og lønnsvekst på 3,5 pst., bidrar teknisk i rammeoppbyggingen med et finansieringsbehov på 305 mill. kroner. Inntektsverdien av jordbruksfradraget er inkludert i grunnlaget for denne beregningen. Det har en viss betydning når inntektsutviklingen måles i prosent.

Ramme for den inngåtte avtalen er på 1 240 mill. kroner, jf. tabell 6.1. Med prognosene gitt i tabellen legger det til rette for en netto inntektsøkning fra 2019 før oppgjør, til 2020 på 6 ¼ pst. Blant annet som følge av reduksjon i antallet sau og storfe, prognoseres innsparinger i forhold til gjeldende budsjett. Det gir rom for å øke tilskuddssatsene mer enn det som følger av bevilgningsøkning, jf. utslagene på referansebrukene.

Tabell 6.1 Tekniske anslag og økonomisk ramme. mill. kroner og pst.

Grunnlag

Volum

Pris

Sum

Mill. kr

Mill. kr

1. Økt produksjonsvolum

33 955

0,00 %

0

2. Prisøkning på varer uten målpris

13 790

1,2 %

160

3. Bedret markedsbalanse

195

4. Driftskostnader

22 036

-0,40 %

1,7 %

285

5. Kapitalslit og leasing

8 974

240

6. Normalisert realrentekostnad

854

365

7. Arbeidsforbruk

14 851

-1,4 %

3,5 %

305

A. Sum, forutsatt lik prosentvis vekst som andre grupper

840

B. Nivåheving ut over lik prosentvekst

400

SUM, ramme, mill. kroner

1 240

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.2. Den 16. mai mottok landbruks- og matministeren brev fra finansministeren hvor det ble varslet at regjeringen vil foreslå en økning av jordbruksfradraget i budsjettet for 2020. Utvidelsen skal skje ved å øke det generelle fradraget (beløpsgrensen for inntekt som gir fullt fradrag) innenfor en provenyramme på 90 mill. kroner, jf. vedlegg 2). Utvidelsen vil ha en inntektsvirkning før skatt på 150 mill. kroner, og partene har lagt det til grunn som en av rammebetingelsene for avtalen og finansiering av rammen. Målprisene økes fra 1. juli 2019 med en årsvirkning på 249 mill. kroner. Fra 2018 er det om lag 49 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 økes med 720 mill. kroner i 2020. Med prognosene i tabell 6.1 vil verdien av jordbruksfradraget øke med 72 mill. kroner.

Tabell 6.2 Finansiering av rammen. mill. kroner

Ramme

1 240

Netto endring i målpriser fra 01.07.19

249

Endret bevilgning på kap. 1150

720

Overførte midler fra 2018

49

Utvidet jordbruksfradrag

150

Endret verdi av jordbruksfradraget

72

Disponeringer i 2019

På kapittel 1150 er det overført vel 49 mill. kroner fra 2018. I 2019 er det prognosert et underforbruk på 91 mill. kroner på overførbare poster. Dvs. at vel 140 mill. kroner er disponible for kalenderåret 2019. I avtalen disponeres 47,8 mill. kroner til pristilskudd fra 1. juli (post 73), 60,4 mill. kroner tilføres Landbrukets utviklingsfond, og det bevilges 5 mill. kroner til Graminor for oppbygging av frukt- og bærsenter på Njøs. Forslag til disponering av midler ut av fondet, framgår av kapittel 7.

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Endringer i målprisene er vist i tabell 6.3. Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 249 mill. kroner.

Tabell 6.3 Målprisendringer fra 1. juli 2019.

Produkt

Mill. l/kg/kr

Målpris, kr/l/kg

Endring, kr/l/kg

Endring, mill. kr

Melk, ku og geit

1 513,0

5,44

0,03

45,4

Gris

137,8

32,43

0,0

Poteter

214,3

4,94

0,25

53,6

Grønnsaker og frukt

3 335,1

3,7 %

122,6

Norsk matkorn

195,6

3,36

0,14

27,4

Sum målprisendringer

249,0

Dersom økningen i målprisene realiseres, vil målprisøkningene gi grunnlag for en vekst i konsumprisindeksen for mat på 0,15 prosentpoeng. Kostnaden for en gjennomsnittshusholdning vil bli under 100 kroner.

Næringsmiddelindustrien

Avtalepartene legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Økning i internasjonale priser gjør at ordningens formål, iflg. prognosene, kan nås med en reduksjon i bevilgningen på 2,3 mill. kroner. Målprisene for matkorn økes med 14 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn og tilskudd til matkorn økes, slik at råvareprisen på matkorn holdes uendret.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, økes med 720 mill. kroner, jf. fordelingsskjemaet i vedlegg 1. Bevilgningsendringene inkluderer både endringene som følger av avtalen og justeringer som følge av endret behov ved gjeldende satser.

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i avtalen for 2020, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, som vist i tabell 6.1 og 6.2. Tabell 6.4 viser en meget tydelig prioritering av korn, poteter og frukt. Grønnsaksproduksjon er ikke representert i referansebrukene. Samtidig er det lagt vekt på at produksjonsstimulansen i produksjoner med overproduksjonsproblemer ikke øker. Videre er utviklingen fra regnskapsåret 2017 vist fordi inntekter varierer over tid. I produksjoner med overproduksjon vil bedre markedsbalanse kunne gi bedre inntektsutvikling enn vist i tabell 6.4. De økonomiske resultatene for melkeproduksjon i 2020 i tabellen vil påvirkes av opplegg for nedskalering av melkeproduksjonen som skal utarbeides høsten 2019.

Tabell 6.4 Beregnet kvantumsfast helårsvirkning på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, inkl. anslåtte kostnadsendringer til 2020, utviding av jordbruksfradraget og endret verdi av eksisterende jordbruksfradrag. kroner per årsverk1.

2017

2018

2019

2020

2020–2019

2020–2017

Årsverk

A

B

C

D

D-C

D-A

1

Melk. 28 årskyr, landet

1,98

376 500

366 000

371 300

392 900

21 600

16 400

2

Korn. 362 daa, landet

0,40

194 900

178 700

154 100

210 500

56 400

15 600

3

Sau. 171 vinterfôra, landet

1,20

164 600

152 300

136 900

168 100

31 200

3 500

4

Melkegeit. 133 årsgeiter, landet

1,61

453 100

465 200

461 900

486 100

24 200

33 000

5

Svin/korn. 49 avlssvin, landet

1,65

428 600

376 100

308 000

306 900

-1 100

-121 700

6

Egg/planteprod. 6 500 høner, landet

1,32

482 700

439 000

407 400

409 100

1 700

-73 600

7

127 daa potet+444 daa korn, landet

1,58

444 000

457 300

457 100

504 200

47 100

60 200

8

32 ammekyr, landet

1,26

284 600

272 300

284 800

306 600

21 800

22 000

9

51 daa frukt og bær, landet

1,80

384 600

406 800

449 300

487 900

38 600

103 300

10

Fjørfeslakt og planteprod., landet

1,03

476 700

482 000

463 700

480 800

17 100

4 100

11

Økologisk melk. 26 årskyr, landet

1,94

377 100

371 600

384 100

410 600

26 500

33 500

12

Melk. 15 årskyr, landet

1,70

311 400

312 200

322 800

346 500

23 700

35 100

13

Melk. 46 årskyr, landet

2,31

412 600

391 700

374 400

391 700

17 300

-20 900

14

Melk. 62 årskyr, landet

2,67

492 700

467 100

445 600

460 700

15 100

-32 000

15

Melk. 33 årskyr, Østl. flatbygder

1,98

445 900

406 400

389 600

406 000

16 400

-39 900

16

Melk. 27 årskyr, Østl. andre bygder

1,95

374 600

360 600

368 700

388 100

19 400

13 500

17

Melk. 35 årskyr, Agder/Rogal. Jæren

1,89

358 900

327 200

309 600

325 800

16 200

-33 100

18

Melk. 26 årskyr, Ag./Ro.andre bygd.

1,83

364 600

352 200

362 400

382 800

20 400

18 200

19

Melk. 27 årskyr, Vestlandet

1,99

365 600

356 100

369 100

392 800

23 700

27 200

20

Melk. 31 årskyr, Trøndelag

2,05

378 800

351 800

346 000

359 700

13 700

-19 100

21

Melk. 26 årskyr, Nord-Norge

2,05

368 100

359 600

360 800

381 300

20 500

13 200

22

Korn. 235 daa, Østlandet

0,31

67 400

42 500

15 300

73 700

58 400

6 300

23

Korn. 777 daa, Østlandet

0,72

346 000

332 900

302 800

365 700

62 900

19 700

24

331 daa korn+23 avlssvin, Trøndelag

0,81

444 100

397 700

344 300

363 800

19 500

-80 300

25

Sau. 136 vinterfôra, Vestlandet

1,12

139 800

131 500

127 000

148 200

21 200

8 400

26

Sau. 175 vinterfôra, Nord-Norge

1,24

182 900

167 400

153 200

186 100

32 900

3 200

27

Sau. 300 vinterfôra, landet

1,71

179 300

164 100

141 600

165 300

23 700

-14 000

1 Beregnet med anslag om økning i generelt jordbruksfradrag til 90 000 kroner. De økonomiske resultatene for melkeproduksjonen i 2020 vil bli påvirket av opplegg for nedskalering av melkeproduksjonen som skal utarbeides høsten 2019.

6.5 Andre hovedpunkter

I fordelingen er det særlig lagt vekt på å prioritere inntektsmuligheter i produksjoner med markedsmuligheter, å styrke grunnlaget for små og mellomstore bruk, og samtidig ta hensyn til at større bruk får størst inntektsreduksjon med svak prisutvikling på produktene og kostnads- og renteøkning. Videre er det prioritert å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, å styrke miljø- og klimaarbeidet, kompetanse, forskning og utvikling og velferdsordningene i jordbruket.

Tiltak for innovasjon og vekst i grøntsektoren

Det vil, som følge av avtalen, bli satt i verk en rekke tiltak for innovasjon og vekst i grøntsektoren. Partene er enige om at det skal etableres en særskilt satsing på grøntsektoren med mål om å øke norskandelen, og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Satsingen består av to elementer:

  1. Forsterking av virkemidler fra FoU og rekruttering til produktutvikling og omsetning:

    • 65 mill. kroner øremerkes investeringer i grøntsektoren over investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU.

    • 9 mill. kroner av IBU-ordningen øremerkes til produsenter som ønsker å etablere småskalaproduksjon av grønnsaker, frukt og bær.

    • Forsterket FoU-innsats. 10 mill. kroner av forskningsmidlene over jordbruksavtalen øremerkes forskning innenfor grøntsektoren.

    • Finansiering av prosjektet Presisjonsjordbruk ut i praksis (PRESIS) med 4 mill. kroner per år i 5 år.

    • Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket styrkes med 10 mill. kroner til 87 mill. kroner og grøntsektoren prioriteres.

    • Opplysningskontoret for frukt og grønt styrkes med 4 mill. kroner.

    • Graminors frukt- og bærsenter på Njøs tilføres 5 mill. kroner i 2019.

    • Norsk Landbruksrådgiving vil ha en nøkkelrolle knyttet til rådgiving og kompetanseheving innen frukt- og grøntproduksjon.

  2. Det skal etableres et rådgivende utvalg bestående av aktørene i verdikjeden, avtalepartene og virkemiddelapparatet. Utvalget skal innen 15. mars 2020 legge fram en langsiktig plan for styrket innovasjon, vekst og økt norskandel for grøntproduksjoner.

Nedskalering av melkeproduksjonen

Som følge av WTO-avtalen fra Nairobi 2015 må Norge avvikle eksportsubsidiene innen 2021. Det innebærer at melkeproduksjonen må reduseres. Partene er enige om at det er behov for et best mulig faktagrunnlag for nedskaleringen, og vil gjennomføre en prosess høsten 2019 for å utarbeide et opplegg for hvordan det skal gjennomføres.

Partene er enige om at nedskaleringen vil bli gjennomført ved bruk av forholdstallet på disponibel kvote og oppkjøp av melkekvoter med finansiering over omsetningsavgiften for melk. Det skal legges vekt på at produksjonsregionenes andel av grunnkvote videreføres om lag på dagens nivå. Et samlet opplegg skal være etablert senest 1. oktober 2019. Gjeldende ordning for kjøp og salg av melkekvoter suspenderes når inneværende periode utløper 1. august 2019.

Partene er enige om den fordelingen som framgår av fordelingsskjemaet (vedlegg 1) og referansebruksberegningene gjengitt i protokollen. De økonomiske resultatene for melkeproduksjon i 2020 i tabellen vil påvirkes av nedskaleringen. Den økonomiske effekten vil være midlertidig, og det er usikkerhet knyttet til hvor stort volum som må ut av produksjon. Den inngåtte avtalen gir derfor ikke grunnlag for å tallfeste effektene.

Omsetningsavgift

For å bygge opp likviditeten i Omsetningsrådets fond for melk og for å legge til rette for at melk kan kjøpes opp i omsetningsrunden i 2020, bør det vurderes å øke omsetningsavgiften for melk fra 1. juli 2019.

Planteprodukter

For å bidra til økt produksjon og økt selvforsyningsgrad på områder hvor det er markedsmuligheter, gjøres følgende hovedendringer:

  • Målprisen på matkorn økes med 14 øre per kg.

  • Økt prisnedskriving til korn og økt matkorntilskudd gjør at råvareprisen til mel holdes uendret.

  • Bevilgningen til arealtilskuddet til korn økes med 40 mill. kroner.

  • Målprisene på fôrkorn økes med 12 øre per kg og prisnedskrivingstilskuddet økes, slik at råvarer til kraftfôr blir 2 øre dyrere per kg.

  • Tilskuddet til lagring av såkorn økes med 6,3 mill. kroner.

  • Målprisene på grønnsaker økes med 3,7 pst. og poteter med 25 øre per kg.

  • Bevilgningen til distriktstilskuddene til frukt og grønt økes med 19,3 mill. kroner.

Styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen

  • Grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen styrkes, som forutsatt i Granavolden-plattformen, gjennom tilpasninger på en rekke områder. Økonomien i korn, poteter og grøntsektoren styrkes vesentlig. Styrkingen gjøres særlig for arealer som er best egnet til slik produksjon.

  • Tilskuddene til det grasbaserte husdyrholdet differensieres ytterligere for å målrettes bedre mot områder med produksjonsutfordringer og driftsvansker.

  • Satsene i beitetilskuddene økes tilsvarende 104 mill. kroner.

  • Arealtilskudd til grovfôr økes med 44 mill. kroner fra sone 5a, og med større økning fra sone 5b Vestlandet, til og med sone 7.

Husdyrhold

  • Målprisen på melk økes med 3 øre per liter og distriktstilskuddene til melk økes med 30,7 mill. kroner i sone D til J.

  • Driftstilskuddet til melkeproduksjon økes med 9 500 kroner i sone 1, 3 og 4 og med 14 500 kroner i sone 2, og 5–7.

  • Driftstilskudd til ammekyr økes noe mindre enn til melkekyr i sone 5 til 7.

  • Satsene i husdyrtilskuddene økes med om lag 180 mill. kroner, og beløpstaket reduseres med 30 000 kroner til 530 000 kroner per foretak.

  • I tilskudd til sau justeres nedre satsintervall fra 125 til 150 dyr.

  • Råvarer til kraftfôr blir 2 øre dyrere, etter økning i målpriser på korn, økt prisnedskrivingstilskudd og økning i frakttilskudd til kraftfôr med 15 mill. kroner.

  • Tilskudd til innfrakt av slakt økes med 10 mill. kroner, bl.a. som følge av endringer i bestemmelsene om kjøre- og hviletid.

  • Tilskuddsgrunnlaget for veterinærers reiser utvides, og bevilgningen økes med 5 mill. kroner.

Miljø og klima

Miljø- og klimainnsatsen skal styrkes gjennom oppgjøret innenfor en økt bevilgningsramme på 236 mill. kroner, inkl. økningen i areal- og kulturlandskapstilskudd. Satsøkninger for enkeltbruk er større enn bevilgningsøkningen, pga. innsparinger.

  • Miljøtiltakene over Landbrukets utviklingsfond økes med 43 mill. kroner.

  • Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 35 mill. kroner.

  • Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling økes med 10 mill. kroner.

  • SMIL-ordningen styrkes med 12 mill. kroner.

  • Dreneringsordningen økes med 10 mill. kroner.

  • Investeringsstøtte til organisert beitebruk økes med 5 mill. kroner.

  • Bevilgningen til skogbruk økes med 15 mill. kroner. Av samlet bevilgning videreføres en avsetning på 8 mill. kroner til miljøtiltak i skog.

  • Det bevilges 8 mill. kroner til Klimasmart landbruk.

  • Tilskudd til biogassordningen økes med 2 mill. kroner.

  • Ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket økes med 4,5 mill. kroner.

  • Satsøkninger til økologisk landbruk og avsetningen til utviklingstiltak økes tilsvarende om lag 10 mill. kroner.

  • Det avsettes 2 mill. kroner i 2019 og 2020 til å bedre grunneier- og jaktorganiseringen for mer effektivt uttak av villsvin.

Kompetanse, rekruttering og velferd

  • Bevilgningen til forskning og utvikling økes med 17 mill. kroner.

  • Bevilgningen til Norsk landbruksrådgivning økes med 4,5 mill. kroner. Flere av ordningene som skal bidra til økt kompetanse styrkes.

  • Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 6 pst, og taket per foretak heves med 4 700 kroner. Videre styrkes ordningen for avløsning ved sykdom og landbruksvikarordningen.

Til toppen
Til dokumentets forside