Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 121 S (2014-2015)

Kommuneproposisjonen 2016

Til innholdsfortegnelse

4 Skjønnsfordelingen i 2014 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnsmidler

4.1 Skjønnsfordelingen 2014

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. Dette gjelder kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. I behandlingen av revidert statsbudsjettet for 2014 fikk departementet tilslutning til å fordele en samlet skjønnsramme på 2 653 mill. kroner. Av denne rammen gikk 2 141 mill. kroner til kommunene, og 512 mill. kroner til fylkeskommunene.

Departementet fordelte selv skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, og fastsatte fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene. Fylkesmannen fordeler disse fylkesrammene videre ut til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene.

Kommunene

Av rammen på 2 141 mill. kroner utgjorde basisrammen 1 004 mill. kroner. Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen, uten andre føringer enn retningslinjene for skjønnstildeling gitt av departementet.

I 2014 ble 100 mill. kroner av skjønnsrammen fordelt til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Departementet fastsatte den fylkesvise fordelingen, og fylkesmannen fordelte midlene på enkeltkommuner etter retningslinjer fra departementet.

Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) endret, og mange kommuner fikk tilbake samme nivå på satsen for arbeidsgiveravgift som de hadde før omleggingen av ordningen i 2004. For disse kommunene falt derfor kompensasjonen for økning i satsen, som de mottok i perioden 2004 til 2006, bort. Da enkelte kommuner ikke eller kun delvis fikk gjeninnført redusert sats for arbeidsgiveravgift, ble en andel av kompensasjonen videreført i skjønnsrammen. I 2014 ble 395 mill. kroner av skjønnsrammen begrunnet med økt sats for DAA. Det skjedde en ny endring av ordningen med DAA med virkning fra 1. juli 2014, da fikk 31 kommuner lavere sats på arbeidsgiveravgiften.

I 2014 ble 396,6 mill. kroner av skjønnsrammen til kommunene fordelt direkte av departementet til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 2011. Denne fordelingen vil ligge fast fram til neste revisjon av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene.

I 2014 ble det til sammen utbetalt om lag 165 mill. kroner i kompensasjon til naturskaderammede kommuner. Lærdal kommune ble tildelt til sammen 16 mill. kroner i skjønnsmidler etter brannen i 2014. 4,9 mill. var knyttet til brannlukkingen og den akutte håndteringen av krisesituasjonen. 6,1 mill. var knyttet til opprydding og reparasjon av kommunal infrastruktur og 3 mill. ble gitt som leder- og kompetansestøtte. I tillegg ble Lærdal tildelt 2 mill. kroner i skjønnsmidler til kommunale omstillingstiltak, som en del av en samlet tildeling av omstillingsmidler på til sammen 5 mill. kroner, hvorav resten ble gitt via fylkeskommunens omstillingsmidler. Kommuner som ble rammet av flom på Vestlandet høsten 2014 fikk som en første utbetaling 86 mill. kroner i desember. Mer informasjon om utbetaling av midler er publisert på www.regjeringen.no/kmd.

Departementet kan også dele ut skjønnsmidler til andre særlige forhold som ikke i tilstrekkelig grad kompenseres i inntektssystemet. Ørland kommune fikk i 2014 8 mill. kroner i forbindelse med etableringen av ny kampflybase.

Det ble i 2014 satt av 132 mill. kroner til utviklings- og utredningsprosjekter (prosjektskjønn). Bevilgningsbehovet til dette formålet viste seg å bli mindre enn antatt, og det ble derfor omdisponert om lag 20,4 mill. kroner fra prosjektskjønnet til reservepotten for uforutsette hendelser i desember 2014. I avsnitt 3 følger en nærmere omtale av prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet.

Tabell 4.1 Fylkesvis fordeling av skjønnsrammen til kommunene og fylkeskommunene i 2014 (i mill. kroner).

Kommuner Kap. 571, post 64

Fylkeskommuner Kap. 572, post 64

Østfold

63,4

8,0

Akershus

66,9

0,0

Oslo

6,3

0,0

Hedmark

99,2

17,2

Oppland

79,2

64,0

Buskerud

49,1

7,9

Vestfold

39,4

21,6

Telemark

52,2

14,3

Aust-Agder

33,1

8,1

Vest-Agder

45,5

9,1

Rogaland

76,9

15,9

Hordaland

137,5

41,4

Sogn og Fjordane

77,9

28,2

Møre og Romsdal

109,3

13,1

Sør-Trøndelag

135,8

33,3

Nord-Trøndelag

64,2

15,4

Nordland

149,8

48,4

Troms

136,9

23,1

Finnmark

76,4

43,0

Sum fylkesvis fordeling

1 499,0

412,0

Skjønnsmidler til prosjekter og fordeling gjennom året

242,0

100,0

Skjønnsmidler gitt som kompensasjon for endringer i inntektssystemet

396,6

Fylkeskommunene

Den samlede skjønnsrammen for fylkeskommunene utgjorde 512 mill. kroner i 2014. Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats på differensiert arbeidsgiveravgift (DAA). Den utgjorde om lag 70,5 mill. kroner i 2014.

I 2014 ble det satt av 100 mill. kroner til en egen reservepott for fylkeskommunene, og om lag 5 mill. kroner ble utbetalt til naturskaderammede fylkeskommuner i 2014. I tillegg ble det utbetalt om lag 31,6 mill kroner til fylkeskommunene grunnet feil i kriteriedata 2014 og 22,8 mill. kroner til Troms fylkeskommune til Bjarkøyforbindelsen. Mer informasjon om utbetaling av skjønnsmidler er tilgjengelig på www.regjeringen.no/kmd.

Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fylkesmennene har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammene som er fastsatt av departementet. Det enkelte embete fordeler en andel av sin fylkesramme i statsbudsjettet, men har anledning til å holde igjen en pott til fordeling gjennom året. I 2014 satte fylkesmennene av om lag 376 mill. kroner til dette formålet. Det er stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte skjønnsmidler til kommuner oppført i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året, herunder fornyingsprosjekter som er omtalt under avsnitt 2.

4.2 Fylkesmannens bruk av prosjektskjønn til omstilling og fornying i kommunene

Fylkesmennene skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid, og bidra til å skape en kultur for omstilling i kommunene. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og fornying må sees i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Fylkesmennene kan finansiere kommunale fornyingsprosjekter gjennom tildeling av skjønnsmidler. For å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene har departementet gitt retningslinjer for skjønnstildeling, men fylkesmannen har myndighet til å tilpasse skjønnsfordelingen til lokale forhold i hvert enkelt fylke. Fylkesmannen kan finansiere prosjekter i enkeltkommuner eller interkommunale samarbeid. Fylkesmannen blir spesielt oppfordret til å støtte prosjekter som stimulerer til utvikling av kvalitet i tjenestene, effektiv ressursbruk og bedre økonomistyring.

I 2014 fordelte fylkesmennene 182,6 mill. kroner på til sammen 590 omstillings- og fornyingsprosjekter. Det betyr at hvert prosjekt i snitt fikk om lag 309 500 kroner i støtte. Til sammenligning støttet embetene samlet sett 588 prosjekter med drøye 163 mill. kroner i 2013.

Antall fornyingsprosjekter per fylkesmannsembete varierte betydelig i 2014. Dette har en naturlig sammenheng med antall kommuner i fylket, men det er også stor variasjon mellom fylkene i størrelsen på skjønnsrammen, og hvor stor del av skjønnsrammen som settes av til fornyingsprosjekter. Figur 4.1 viser fordelingen av antall prosjekter i 2013 og 2014. Totalt fikk embetene 990 søknader i 2014. Nordland fordeler klart mest skjønnsmidler til fornyingsprosjekter, 32,8 mill. kroner på 103 prosjekter. Embetene med færrest prosjekter var Telemark med 5 og Oslo og Akershus som fordelte ett prosjekt til Oslo og 8 i Akershus. Dette var første gangen Oslo fikk prosjektskjønnsmidler og de fikk 6,3 mill. kroner til sitt prosjekt. Embetene som fordelte minst midler til prosjekter er Aust-Agder med 3,6 mill. kroner og Vestfold med 3,9 mill. kroner. Embetene fordeler fornyingsmidlene etter søknader fra kommunene, og de fleste embetene har en åpen prosess om hvilke kriterier som vektlegges ved fordelingen.

Figur 4.1 Antall prosjekter per fylke, 2013–2014.

Figur 4.1 Antall prosjekter per fylke, 2013–2014.

Det er et stort mangfold blant prosjektene både i omfang, tema, metode og involverte parter. Noen prosjekter omfatter utvalgte sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Mange av prosjektene er samarbeidsprosjekter som skal gi bedre løsninger innen for eksempel barnevern, helse og omsorg, nettverk, kompetanseutveksling mellom kommuner og arealplanlegging.

Det arbeides for tiden med en ny integrert søknads- og rapporteringsdatabase som vil være klar for prosjektskjønn 2016.

4.3 Utviklings- og fornyingsprosjekter finansiert gjennom departementets prosjektskjønnsmidler

4.3.1 Valg og lokaldemokrati

EVA, valgadministrativt datasystem

Det valgadministrative systemet EVA ble i 2013 innført og tatt i bruk av alle landets kommuner og fylkeskommuner. Systemet vil bli benyttet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015. EVA består av to deler. Hoveddelen er et valgadministrativt system, og den andre delen gir mulighet til å skanne stemmesedler. Forsøk med stemmegivning over internett skal ikke videreføres, og denne delen av EVA er ikke lenger i bruk. I 2014 ble EVA forbedret og videreutviklet basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra brukerne. EVA har fått et mer brukevennlig design, deler av funksjonaliteten er forenklet, samt at skanningsløsningen er gjort mer robust slik at alle kommuner som ønsker å skanne ved kommunestyre- og fylkestingsvalget vil kunne ta denne delen av EVA i bruk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtok også ansvaret for valgresultatsrapportering og prognosemodell fra SSB. Arbeidet med å få denne løsningen inn som en del av de elektroniske løsningene for gjennomføring av valg startet opp i 2014. Samlet ble det i 2014 brukt 46,5 mill. kroner på disse prosjektene over prosjektskjønnet.

Lokaldemokratidatabase

KS inviterte i 2014 landets kommuner til å gjennomføre en undersøkelse om demokratiet i egen kommune. Undersøkelsene ble gjennomført som en spørreundersøkelse til et tilfeldig utvalg av innbyggerne i de kommunene som deltok i undersøkelsen og til kommunens kommunestyrerepresentanter. Til sammen 43 kommuner deltok i undersøkelsen i 2014. Data fra undersøkelsen legges inn i en database som tilrettelegges for nettpublisering. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringdepartementet og KS. KS fikk i 2014 bevilget 1 950 000 kroner til prosjektet.

Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år, utgifter til seminar

Det vil ved kommunestyrevalget i 2015 gjennomføres forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år i 20 kommuner. Det ble i november 2014 arrangert et seminar for kommunene som deltar i forsøket. Samlet ble det i 2014 brukt 185 552 kroner på seminaret.

4.3.2 Kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk

Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren

Prosjektet «Åpenhet, integritet og antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren» har vært et fellesprosjekt mellom KS og Transparency International Norge (TI). Målet med prosjektet har vært å bidra til bevisstgjøring av aktørene i sektoren, og utvikling og formidling av verktøy og metoder som kan redusere risikoen for korrupsjon og avvikssituasjoner i kommunene. Det er laget en egen antikorrupsjonshåndbok spesielt for kommunesektoren, som gir råd og verktøy for kommunenes eget arbeid med korrupsjonsforebygging.

Departementet utbetalte 495 000 kroner til prosjektet i 2011, 650 000 kroner i 2012, 1,3 mill. kroner i 2013 og 785 000 kroner i 2014. Prosjektet ble avsluttet i 2014.

Etikkportalen

Kommunene må ha tillit i befolkningen. Verdier som åpenhet, rolleklarhet og planmessig innsats for å hindre misligheter og uetiske forhold er helt avgjørende. Staten kan legge til rette for etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet gjennom hensiktsmessig regelverk, men det viktigste arbeidet for å opprettholde og styrke tilliten til kommunene må finne sted i den enkelte kommune. Kommunene må ha en bevisst og klar holdning til disse utfordringene, og de må ivareta egenkontrollen på en god måte. God egenkontroll i kommunene er avgjørende for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene.

Departementet etablerte www.etikkportalen.no i 2010 i samarbeid med KS. Departementet har hvert år siden gitt KS tilskudd for å drifte portalen. På portalen får kommunene tilgang til informasjon og erfaringer som kan understøtte det lokale arbeidet med å holde en høy etisk standard i kommunal virksomhet. Denne støtten dekker også utgifter til det tilknyttede registeret over rapporter fra forvaltningsrevisjoner i kommunesektoren. Registeret er et verktøy for kunnskapsspredning, og et sted hvor blant annet kontrollutvalgene og revisjonsenhetene kan hente gode ideer. Registeret kan også bidra til bedre samspill mellom statlig tilsyn og den kommunale egenkontrollen.

Departementet har gitt økonomisk støtte til etikkportalen med 250 000 kroner i 2014.

Pilotprosjekt – utvidet samarbeid om tilsyn og kontroll

Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS, Fylkesmannen i Vest-Agder og KS Agder satte i 2013 i gang et pilotprosjekt om samordnet tilsyn og egenkontroll på utdanningsområdet. Prosjektet skal utarbeide forslag til hvordan økt læring, faglig veiledning og forbedring av utdanningstjenestene kan realiseres i forbindelse med fylkesmannens tilsyn og den kommunale egenkontrollen. Prosjektet skal videre utarbeide forslag til samhandlingsrutiner mellom fylkesmannens tilsyn og den kommunale egenkontrollen på utdanningsområdet. Det tas sikte på at prosjektet skal vare til 2016. Departementet har gitt KS Agder tilskudd til prosjektet på 715 000 kroner i 2014.

Følgeevaluering av bruk av vertskommune med folkevalgte nemnder i Værnesregionen

I perioden 2013–2015 gjennomføres det en følgeevaluering av et vertskommunesamarbeid med folkevalgte nemnder etter kommuneloven kap. 5A inngått mellom fem kommuner i Nord-Trøndelag. Samarbeidet omfatter områdene barnevern, legevakt og helse og omsorg. Evalueringen utføres av en ekstern evaluator, og skal bidra til kunnskap om hvordan en større og sentralisert styringsmodell fungerer. Erfaringer og resultater skal meddeles i etterkant til andre kommuner/regionsamarbeid, regionale og sentrale myndigheter. Evalueringen har en kostnadsramme på 2 580 000 kroner. Anslått bevilgningsbehov i perioden fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er til sammen 390 000 kroner. Departementet har i 2014 utbetalt tilskudd til evalueringen på 130 000 kroner.

4.3.3 Fornyingstiltak og erfaringsspredning

Sammen om en bedre kommune

Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med KS, LO Kommune, YS Kommune, UNIO og Akademikerne om utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune. Programmet støtter lokale prosjekter som jobber innenfor temaene sykefravær/nærvær, heltid/deltid, kompetanse/rekruttering og omdømme. Programmet startet opp høsten 2011 og vil gå ut 2015.

I 2014 var 102 kommuner med i programmet, omtrent likt fordelt på to puljer. Disse mottok til sammen i underkant av 30 mill. kroner i tilskudd. I tillegg er det brukt ca. 6 mill. kroner til gjennomføring av programaktivitet med blant annet nettverkssamlinger, tre ulike temaverksted, prosjektledersamlinger, bidrag fra kompetansemiljø og formidlingsarbeid.

Programmet har inngått kontrakt med kompetansemiljøer (FAFO, Agenda Kaupang og Ressurssenter for omstilling i kommunene) som bidrar med faglig bistand på temaene, samt analyse av kommunenes aktivitet for å hente ut resultater og erfaringer. Kompetansemiljøenes oppsummering av resultatene fra 2014 viser at kommunene generelt har kommet langt i sine lokale prosjekter. Fordi pulje 1 er i ferd med å avslutte en rekke tiltak, er det til sammen færre tiltak i 2014 enn i 2013. Nye tiltak er mer konkrete og målbare enn tidligere.

For kommunene som jobber med sykefravær/nærvær er resultatene for pulje 1 og pulje 2 ulike. Resultatene viser at pulje 1 hadde et lavere nærvær i 2014 enn i 2013, mens pulje 2 har et høyere nærvær i 2014 enn i 2013. Begge puljer har likevel samlet sett et høyere nærvær i 2014 enn ved prosjektets oppstart. Hovedtiltak det jobbes med er oppfølgings- og tilretteleggingstiltak for ansatte, kurs og annen opplæring for ansatte og ledere, utvikling av systemer og rutiner og samarbeid med eksterne aktører. Gjennomsnittlige PAI-tall1 for sykefravær i kommunene 4. kvartal 2013–3. kvartal 2014 var 9,8 pst. For kommunene som jobber med sykefravær som hovedtema i programmet var PAI-tallene på sykefravær for samme periode 9,2 pst. Det tas forbehold om at noen av kommunene rapporterer tall fra hele kommunen, mens andre rapporterer fra en virksomhet eller tjenesteområde.

Blant kommunene som jobber med temaet heltid/deltid har 17 av 23 rapportert målbare resultater. I pulje 1 har gjennomsnittlig stillingstørrelse økt med 9 prosentpoeng, mens i pulje 2 har tilsvarende tall økt med 6,8 prosentpoeng. Hoveddelen av tiltakene handler om utprøving av nye arbeidstidsordninger, blant annet langvakter i helgene. Helgeproblematikken er utfordrende for prosjektene. I begge puljer rapporteres det også at det er krevende å motivere ansatte til å arbeide flere ubekvemme vakter, og å skape forståelse i organisasjonen for at arbeidstid må organiseres annerledes for å oppnå målene om positive effekter både for brukere og ansatte.

Blant kommunene som jobber med kompetanse og rekruttering har seks av åtte prosjekter i pulje 1 rapportert at de helt eller delvis har nådd sine mål. I pulje 2 rapporterer mange kommuner at de fortsatt er i oppstartsfase og at det er vanskelig å oppgi konkrete resultater. Mange skal måle resultater i 2015. Flere rapporterer allikevel om færre ledige stillinger, færre ansatte med dispensasjoner og flere med formalutdanning. Mange har etablert eller påbegynt planverk og styringsverktøy for kompetanse og rekruttering.

Kommunene som deltar i omdømmeprosjektene gir uttrykk for at omdømme er vanskelig å kvantifisere og måle, men aktiviteten og presisjonen i prosjektene er økende. De tre største tiltaksgruppene er kartlegginger/undersøkelser med påfølgende strategi- eller kommunikasjonsplaner, kommunikasjonstiltak og kulturtiltak.

Bearbeidingen av årsrapportene er basert på kommunenes innsendte rapporter til departementet. Det gjennomføres ikke følgeforskning av de lokale prosjektene.

Det er en stor bredde i tiltakene som prøves ut. Departementet har engasjert kompetansemiljøene til å foreta dypdykk i 16 av kommunene for å finne ut mer om hvilke tiltak som har effekt og hva som påvirker resultatene. I første delrapport viser kompetansemiljøene blant annet til hvilke lokale forutsetninger som må være på plass for at prosjektene skal få resultater. God forankring hos politisk og administrativ ledelse og ansatte, samt bevissthet om behovet og hvorfor prosjektet er viktig hos alle parter, er blant disse. Andre delrapport skal utarbeides for de samme kommunene i 2015 og skal presenteres på avslutningskonferansen for programmet i desember 2015.

Innovasjon i kommunesektoren

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) fikk i 2014 tilsagn om 2,5 mill. kroner til å utvikle Difi til å være et kompetansemiljø for innovasjon i kommunesektoren. Av dette er vel 2,3 mill. kroner benyttet og utbetalt. Direktoratet ser også dette arbeidet opp mot innovasjon i statlig sektor. Difi har lagt vekt på å skaffe seg innsikt i hva som er kommunenes behov for støtte. En hovedaktivitet har vært å bygge opp nettverk og fysiske og digitale møteplasser hvor forvaltningen, og særlig kommunene, kan utvikle kompetanse om innovasjon. Difi har etablert egne veiledningssider på difi.no som bygges ut med faglig stoff om innovasjon. Difis rolle som kompetansemiljø er også videreført i 2015.

Innovasjonsstudium på høyskolene i Lillehammer og Gjøvik

Det ble i 2014 gitt 1,5 mill. kroner som engangsstøtte til et innovasjonsstudium for kommunalt ansatte ved høyskolene på Lillehammer og Gjøvik. Studiet har som siktemål å bidra til utvikling og spredning av kunnskap om innovasjonsprosesser i kommunesektoren, ved å gi de omtrent 30 studentene kunnskap om hvordan man planlegger og gjennomfører et innovasjonsprosjekt. Studiet har i pilotkullet hatt ni deltakende kommuner: Kongsvinger, Lillehammer, Bærum, Bjugn, Sarpsborg, Sørum, Våler, Østre Toten og Eidsberg. Høgskolen på Lillehammer melder i sin rapportering om at studentenes evalueringer er positive. Høyskolen er nå i gang med et nytt ordinært kull med oppstart i januar 2015, finansiert med studieavgift på 40 000 kroner per student.

Innovasjonspris

For å synliggjøre de gode ideene og å stimulere til innovasjon i kommunesektoren, ble det sommeren 2014 delt ut en innovasjonspris. Prisen skulle gå til en kommune (ev. flere) som hadde vist stor evne til nytenkning og til å sette innovative ideer ut i livet. Etter en søknadsrunde mottok departementet over 40 søknader. Arendal kommune mottok prisen på 500 000 kroner fra statssekretær Paul Chaffey på Arendalskonferansen i juni 2014. Juryen trakk i sin begrunnelse fram at Arendal har satset på innovasjon som en integrert del av kommunens oppgaveløsning. Kommunen har også et bevisst forhold til alle eksterne samarbeidspartnere. Det ble også trukket fram at Arendal har satset på formidlingsarenaer og møteplasser for innovasjon, herunder Arendalskonferansen. Totalt ble det bevilget vel 530 000 kroner til formålet. Innovasjonsprisen vil også i 2015 bli delt ut på Arendalskonferansen.

Samordning av IKT i kommunesektoren – støtte til KommIT

KS fikk i 2014 støtte på 10 mill. kroner til utviklingsprosjekter i regi av KommIT. KommIT er et program for IKT-samordning i kommunesektoren eid av KS. Kommuner og fylkeskommuner bidrar også i finansieringen av programmet. Programmet skal gå ut 2015, og skal i siste fase evalueres for å finne egnet organisasjons- og finansieringsform fra 2016.

KommIT har i 2014 blant annet arbeidet med utvikling av sertifiseringskurs for felles kommunal IKT-arkitektur, utvikling av standard for informasjonsutveksling for Noark5-standard, videreutvikling av IKT-kostnads- og modenhetsanalyse, samt prosjekter for å legge til rette for digitalisering av byggesaksbehandling. KommIT arbeider også med å utvikle kurs og læringsarenaer som skal bidra til å øke den digitale kompetansen i kommunesektoren. Sammen med KS har KommIT vært kommunesektorens representanter i nasjonale prosesser innen IKT, blant annet gjennom deltakelse i samarbeidsrådet SKATE (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning).

Klarspråk i kommunesektoren – støtte til pilotprosjekt

KS fikk i 2014 tilsagn om 950 000 kroner til et pilotprosjekt for klarspråk i kommunesektoren. Av dette ble vel 395 000 kr benyttet og utbetalt. Formålet med prosjektet er å bedre innholdet i den skriftlige kommunikasjonen med innbyggere og næringsliv. Pilotprosjektet skal samle erfaringer og resultater fra kommunalt klarspråkarbeid. Prosjektet skal videre legge grunnlaget for å gi anbefalinger til et hovedprosjekt for klarspråk som skal være tilgjengelig for hele kommunesektoren. Pilotprosjektet avsluttes våren 2015.

Nynorskprisen

Radøy kommune ble i desember 2014 tildelt nynorskprisen. Radøy fikk prisen for sitt brede arbeid med å vedlikeholde og styrke nynorsk språk. Prisen var på 100 000 kroner.

Fra klimaplan til klimahandling – på vei mot nullutslippskommunen

Miljøstiftelsen ZERO har i 2014 fått støtte til prosjektet Fra klimaplan til klimahandling – på vei mot nullutslippskommunen. Seks kommuner og to fylkeskommuner har vært tilknyttet prosjektet i 2014. Målet med prosjektet har vært å få de tilknyttede kommunene og fylkeskommunene til å gjennomføre målrettede klimatiltak i sine organisasjoner. ZERO har i prosjektåret blant annet gitt veiledning og klimarådgivning, organisert seminarer og nettverksmøter, samt drevet klimarettet informasjonsspredning opp mot deltakerkommunene. Departementet har utbetalt 1 011 000 kroner til prosjektet i 2014.

Prosjekter om kommunestruktur

Fram til Stortinget sommeren 2014 ga sin tilslutning til regjeringens forslag til kommunereform, ga departementet støtte til utredning av konsekvenser av kommunesammenslåing etter søknader fra kommunene.

Ofoten regionråd fikk på vegne av kommunene Ballangen, Evenes, Narvik og Tysfjord 490 000 kroner til et prosjekt om kommunestruktur. Utredningen ble gjennomført av Telemarksforskning, og er tilgjengelig på deres hjemmeside.

Vesterålen regionråd fikk på vegne av kommunene Sortland, Hadsel, Andøy, Øksnes, Bø og Lødingen 550 000 kroner til utredning av kommunestruktur. Utredningen ble gjennomført av BDO AS, og er tilgjengelig på regionrådets hjemmeside.

Helgeland regionråd fikk på vegne av kommunene Alstahaug, Dønna, Leirfjord og Vefsn 377 500 kroner til å avslutte sitt toårige prosjekt om kommunestruktur. Det ble utarbeidet en rapport av Telemarksforskning, som er tilgjengelig på deres hjemmeside.

Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme startet våren 2014 sitt arbeid med kommunereformen, og fikk 600 000 kroner i støtte. Holmestrand, Hof og Re fikk 550 000 kroner til interne utredninger som er tilgjengelig på kommunenes hjemmesider.

Træna kommune, i samarbeid med Fedje, Hasvik, Kvitsøy, Leka, Røst, Smøla, Solund, Utsira og Værøy, ønsket å gjennomføre et utredningsprosjekt for å se nærmere på øykommuners utfordringer i kommunereformen. Departementet støttet arbeidet med 800 000 kroner. Det ble utarbeidet en utredning av Bygdeforskning, som er tilgjengelig på deres hjemmeside.

Bjugn og Ørland kommuner utredet i 2013 spørsmålet om kommunesammenslåing. Kommunene involverte innbyggerne med en rådgivende lokal folkeavstemning, og fikk 187 345 kroner til dette arbeidet. Det var flertall for sammenslåing i Ørland, og flertall mot sammenslåing i Bjugn. Prosessen ble avsluttet etter folkeavstemningen.

Fotnoter

1.

Tall fra personaladministrativt informasjonssystem.

Til dokumentets forside