13 Annet som er tatt opp i høringen

Departementet har merket seg at Barneombudet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, UDI, Ullensaker kommune, NOAS, Redd Barna og Unio har tatt opp spørsmål knyttet til bruk av sikkerhetsavdeling og sikkerhetscelle overfor mindreårige. Flere høringsinstanser etterlyser tydeliggjøring av regelverket som gjelder for disse situasjonen. Flere av høringsinstansene viser særlig til en konkret enkeltsak hvor en mindreårig utlending ble plassert på sikkerhetscelle i 2016, og til Barneombudets brev av 19. januar 2017 til departementet hvor denne saken tas opp. Departementet har besvart Barneombudet i brev av 17. mars 2017.

Regelverket knyttet til bruk av sikkerhetsavdeling og sikkerhetscelle overfor mindreårige var ikke et tema i høringsnotatet. Departementet finner det likevel hensiktsmessig å gi en generell redegjørelse for regelverket.

Innsettelse i sikkerhetsavdeling, sikkerhetscelle eller utelukkelse fra fellesskap er regulert i utlendingsloven § 107 femte og sjette ledd, forskrift om Politiets utlendingsinternat (utlendingsinternatforskriften) og hovedinstruks for Politiets utlendingsinternat.

Utlendingsloven og utlendingsinternatforskriften inneholder ikke egne regler om innsettelse på sikkerhetsavdelingen eller sikkerhetscelle, utelukkelse fra fellesskap eller bruk av maktmidler overfor mindreårige. Det følger imidlertid av utlendingsinternatforskriften § 3 tredje ledd at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle beslutninger og handlinger som berører barn som oppholder seg på internatet. Dette gjelder også ved bruk av tvangsmidler og maktmidler. Bestemmelsen er i samsvar med Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1.

Utlendingsloven § 107 femte og sjette ledd lyder slik:

Når det er strengt nødvendig for å opprettholde ro, orden eller sikkerhet, eller sikre iverksetting etter § 90, og andre mindre inngripende tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelig, kan politiet

1. bruke makt og godkjente maktmidler, jf. politiloven § 6 fjerde ledd,

2. plassere utlendingen i særlig sikret avdeling eller sikkerhetscelle, eller

3. utelukke utlendingen helt eller delvis fra fellesskapet på internatet.

Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av iverksetting og opprettholdelse av tiltak etter dette leddet bokstav b og c.

Tiltak etter fjerde og femte ledd kan ikke brukes når det vil være et uforholdsmessig inngrep. Slike tiltak skal brukes med varsomhet. Politiet skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

Innsettelse på sikkerhetsavdeling eller sikkerhetscelle, utelukkelse fra fellesskap, eller bruk av makt må være strengt nødvendig, og kan ikke brukes når det vil være et uforholdsmessig inngrep. Politiet skal fortløpende vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.

En nærmere regulering er gitt i utlendingsinternatforskriften § 10:

Utlending kan utelukkes fra fellesskap eller plasseres i særlig sikret avdeling eller i sikkerhetscelle når det er strengt nødvendig av hensyn til ro, orden eller sikkerhet, eller for å sikre iverksetting etter utlendingsloven § 90, når

1. utlendingen kan innebære fare for sin egen eller andres sikkerhet,

2. det er fare for rømning fra internatet,

3. det er fare for skade på eiendom,

4. utlendingen antas å være smittefarlig eller er diagnostisert med smittsom sykdom,

5. utlendingen etter skriftlig erklæring selv ønsker det av sikkerhetsmessige grunner som anses fyldestgjørende.

Utelukkelse fra fellesskap kan også besluttes for å hindre at utlendingen påvirker miljøet på internatet på en særlig negativ måte.

Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes og tas i betraktning ved vurdering av iverksettelsen og opprettholdelsen av tiltaket.

I hovedinstruks for politiets utlendingsinternat punkt 17.2 er det presisert at bruk av sikkerhetscelle kun skal skje i forebyggende sammenheng, for å beskytte den innsatte selv eller medinnsatte og ansatte, og bare over svært kort tid. Plassering i sikkerhetscelle er et alvorlig inngrep overfor den innsatte og anses som en siste utvei.

Innsettelse på sikkerhetsavdelingen innebærer at utlendingen plasseres i celler som er adskilt fra de vanlige avdelingene. Dette kan skje med begrenset fellesskap («trinn 1») eller med utelukkelse fra fellesskap («trinn 2»). Innsettelse i sikkerhetscelle innebærer at utlendingen plasseres i en celle uten møbler, men med madrass («trinn 3»). Det er tilgang til toalett på cellene. Det vil være døgnkontinuerlig vakthold og tilsyn gjennomføres etter gjeldende bestemmelser.

Utelukkelse fra fellesskap eller innsettelse i sikkerhetsavdeling eller sikkerhetscelle er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Politidirektoratet er klageinstans, jf. utlendingsinternatforskriften § 11. Vedtaksmalen inneholder opplysninger om adgangen til å påklage vedtaket.

Departementet bemerker at vedtaksmalen for bruk av restriksjoner ved Politiets utlendingsinternat ble revidert i august 2016. I henhold til malen skal det fremgå at utlendingen er mindreårig og at hensynet til barnets beste er vurdert. Dette sikrer etterrettelighet og etterprøvbarhet av vedtakene. Vedtaket treffes av avdelingsleder for Transittavdelingen eller den han eller hun bemyndiger. Det følger også av malen at jourhavende jurist i Politiets utlendingsenhet skal underrettes straks ved innsettelse av mindreårig i sikkerhetsavdeling eller sikkerhetscelle for vurdering av om vedtaket skal opprettholdes. Sett hen til at behovet for slike tiltak kan oppstå både brått og uventet, mener departementet at dette fremstår som en hensiktsmessig regulering.

Politiets utlendingsenhet har opplyst at i perioden 2014 til 2016 foreligger det fire tilfeller hvor mindreårige fikk vedtak om å bli utelukket fra fellesskapet og satt på sikkerhetsavdelingen på Politiets utlendingsinternat på Trandum. I ett av disse tilfellene ble den mindreårige plassert på sikkerhetscelle i en periode. I samme periode ble det uttransportert 1704 mindreårige. Dette viser at det er svært sjelden behov for å innplassere mindreårige på en sikkerhetsavdeling. Departementet mener likevel at det er viktig at politiet har adgang til å benytte slike type tiltak overfor mindreårige i saker hvor det anses strengt nødvendig og hvor mindre inngripende tiltak har vært forsøkt eller er åpenbart utilstrekkelige. Politiet vil alltid foreta en konkret vurdering av behovet for et så inngripende tiltak, og hensynet til barnets beste skal alltid inngå som et grunnleggende hensyn i vurderingen.

I Ot.prp. nr. 28 (2006–2007) s. 14 mente departementet at det ikke var hensiktsmessig å gi en egen regulering om at barn som hovedregel ikke skal kunne overføres til sikkerhetsavdeling. Departementet fastholder vurderingen. Det kan uansett ikke være tvil om at terskelen for å bruke slike tiltak overfor barn er, og alltid skal være, svært høy.

For øvrig vises det til at Sivilombudsmannen i brev av 20. februar 2017 har anbefalt at internatet sørger for en stedlig tilstedeværelse av psykolog eller psykiater, noe Politiets utlendingsenhet følger opp og utreder mulighet for. Alle innsatte skal dessuten ha en helsesamtale med sykepleier før de forlater internatet. Helsepersonellet har kamera tilgjengelig, og skal i henhold til gjeldende rutine dokumentere og journalføre eventuelle tegn på skader.

Noen høringsinstanser etterlyser også en gjennomgang av reglene for bruk av makt overfor barn eller overfor foreldre i påsyn av barn under en tvangsretur. Heller ikke dette var et tema i høringsnotatet. Det er ikke tvilsomt at politiet har adgang til bruk av makt overfor barn og overfor voksne i påsyn av barn under en tvangsretur, jf. politiloven § 6 (alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres), jf. politiinstruksen §§ 3-1 (alminnelige regler om politiinngrep) og 3-2 (politiets bruk av makt), og utlendingsloven § 90 (iverksetting av vedtak), jf. utlendingsforskriften § 17-15 (uttransportering). I disse bestemmelsene er det gitt generelle regler om hvordan polititjenesten skal utføres, herunder hvilke krav som stilles til politiets bruk av makt. Bestemmelsene må tolkes i lys av plikten til å ivareta hensynet til barnets beste, jf. Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1.