Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 128 S (2016–2017)

Kommuneproposisjonen 2018

Til innholdsfortegnelse

1 Regjeringens politikk for kommunesektoren

1.1 Innledning

Regjeringen vil spre makt og bygge sterke lokalsamfunn i hele landet. Innbyggere og lokalsamfunn skal få større innflytelse over egen hverdag og samfunnsutvikling. Et levende lokaldemokrati gir innbyggerne en viktig rolle i å utvikle gode lokalsamfunn og velferdstjenester. Regjeringen ønsker å styrke det lokale selvstyret og gi flere oppgaver og større handlingsrom til kommunene.

Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som barnehage, skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. For å realisere regjeringens mål om et sterkere sosialt sikkerhetsnett, et kunnskapsløft og et bedre tilbud til syke og eldre, er det nødvendig å styrke de kommunale tjenestene.

Norge har gjennom en lang periode stått i en økonomisk særstilling sammenliknet med andre land. Oljenæringen har vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Fallet i oljeprisen gjør at behovet for omstilling i norsk økonomi kommer raskere enn tidligere ventet. Den demografiske utviklingen med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder gjør også at vi må være forberedt på strammere offentlige budsjetter i årene framover. Vi må finne nye løsninger, skape nye verdier og sikre velferden som er bygget opp. For å oppnå dette trenger vi et levende lokaldemokrati og kommuner som er rustet for framtiden.

For å sette kommunene i stand til å gi gode velferdstjenester, utvikle sine lokalsamfunn og løse framtidens utfordringer har regjeringen gjennomført en kommunereform.

Regjeringen har gjennomført en nødvendig kommunereform som resulterer i den største endringen i kommunestrukturen siden 1960-tallet. Reformen er basert på lokale prosesser, og nær 100 kommuner har selv blitt enige om sammenslåing.

Regjeringen foreslo i Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen at 118 kommuner blir slått sammen til 46 nye kommuner. Det foregikk fortsatt prosesser enkelte steder, og i denne proposisjonen viser departementet til utviklingen i to prosesser som det vil være viktig at Stortinget har med i sin behandling av Prop. 96 S. Etter kommunereformen vil om lag 1 av 3 nordmenn bo i en ny kommune.

Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med stort og reelt lokalt selvstyre. Dette forutsetter endringer i kommunestrukturen også framover.

I tråd med Stortingets vedtak har regjeringen lagt fram et forslag til nye og sterkere fylkeskommuner, jf. Prop. 84 S (2016–2017). Det er inngått en avtale mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på Stortinget om at Finnmark og Troms slås sammen, mens Nordland består som eget fylke. Departementet foreslår i tråd med dette at Finnmark og Troms slås sammen til en ny fylkeskommune, mens Nordland består. Dette gir en balansert fylkesstruktur med elleve fylkeskommuner.

Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte framtidens utfordringer. Mens den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens oppgavekorrigerte frie inntekter per innbygger var 0,2 prosent i forrige stortingsperiode, har den årlige veksten vært 1,2 prosent per innbygger i perioden 2013–2016. Selv om merskatteveksten i 2016 etter revidert nasjonalbudsjett innebærer en lav vekst fra 2016 til 2017, vil kommunene likevel ha et høyt inntektsnivå inn i 2017, etter flere år med sterk vekst.

Netto driftsresultat for kommunesektoren har vært gode de siste par årene, og resultatet for 2016 ligger an til å bli det beste siden 2006. I 2016 ser kommunesektoren som helhet ut til å få et netto driftsresultat på 4,2 prosent av inntekten, hvilket er betydelig høyere enn anbefalt nivå. Antall kommuner i ROBEK har over flere år ligget stabilt rundt 50. Med de gode resultatene for 2016 forventes det at antall kommuner i ROBEK vil reduseres fra 45 til om lag 30, noe som vil være det laveste nivået siden registeret ble opprettet i 2001.

Regjeringen vil fortsatt sørge for en stabil, forutsigbar og solid kommuneøkonomi, og legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner i 2018. Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner, hvorav 300 mill. kroner er begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner er begrunnet med tiltak for barn, unge og familier. Dette underbygger regjeringens prioriterte satsinger innenfor arbeid med psykisk helse, rus og opptrappingsplanen mot vold og overgrep og vil ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet.

Regjeringen sørger for å sikre en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten ved at 100 mill. kroner av fylkeskommunenes frie inntekter gis en særskilt fordeling til ferjefylkene. Dette vil også være med på å legge til rette for investeringer i mer miljøvennlig teknologi.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut mer av effektiviseringspotensialet i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten.

1.2 Utfordringer i kommunesektoren

Selv om kommunereformen resulterer i mange nye og større kommuner vil det fortsatt være mange små og sårbare kommuner etter 2020. Flere kommuner vil ha utfordringer knyttet til samfunns- og næringsutvikling, og mange vil ha uhensiktsmessige grenser. Mange kommuner vil ha utfordringer med å levere tjenester med god kvalitet. Samtidig vil utfordringsbildet variere fra kommune til kommune. Noen kommuner opplever fraflytting og merker i større grad effektene av en aldrende befolkning. I takt med at tjenestene stadig har blitt mer komplekse, kan det være utfordrende å rekruttere og beholde arbeidstakere med etterspurt kompetanse. Andre kommuner har utfordringer knyttet til rask befolkningsvekst, som gir stort behov for utbygging av infrastruktur og offentlige tjenester. Kommunegrenser som skjærer gjennom tettsteder og integrerte arbeidsmarkeder kan også gjøre det utfordrende å planlegge for boligutbygging, næringsutvikling og en god utbygging av kollektivtrafikk.

Endringer i kommunestrukturen fører med seg endrede rammebetingelser for lokaldemokratiet. Dette gjelder innbyggernes mulighet og interesse for deltakelse, både i og mellom valg, valgordningen og rammevilkår for de politiske partiene og lokalpolitikerne. Derfor er det viktig at utvikling av lokaldemokratiet får stor oppmerksomhet i forbindelse med kommunereformen. Reformen er blant annet en god anledning til å utvikle samspillet mellom kommunen og innbyggerne for styrket innbyggerinvolvering.

De siste par tiårene har befolkningsutviklingen i Norge vært forholdsvis gunstig for offentlige finanser, men utviklingen er i ferd med å snu. Etter å ha falt jevnt siden tidlig på 1990-tallet, begynte antall eldre (67 år og over) å øke, målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Denne utviklingen vil fortsette framover og medføre klart høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester. Økningen i antall eldre forventes å tilta kraftig allerede fra 2020. Også antallet barn og unge vil øke, selv om veksten ikke vil være like sterk.

Den demografiske utviklingen gjør at det i dag koster om lag 2 ½ mrd. kroner ekstra i året å opprettholde standarden og dekningsgraden i tjenestetilbudet fra det ene året til det neste. Ti år fram i tid vil det koste kommunesektoren om lag 5 mrd. kroner i året å opprettholde det samme tjenestetilbudet innen blant annet barnehage, skole og eldreomsorg. Det samlede handlingsrommet i statsbudsjettet i årene framover er usikkert, men det vil være mindre enn i årene vi har bak oss.

Dersom det kommunale tjenestetilbudet skal kunne styrkes i årene framover, i takt med demografiske endringer, må kommunene fornye, forenkle og forbedre sine tjenester. Det er mulig å ta ut et større effektiviseringspotensial i sektoren. Analyser fra Senter for økonomisk forsking anslår potensialet til 12 prosent for kommunene samlet innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg, dersom alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenlignbare kommuner. For kommunesektoren vil effektive tjenester, god økonomistyring og planlegging være helt sentralt for å utnytte ressursene til beste for innbyggerne.

Antallet asylsøkere til Norge økte kraftig i 2015, men gikk betydelig ned i 2016. Krig og konflikter i Europas nærområder og det vedvarende politiske og økonomiske utviklingsgapet i verden tilsier at det kan komme flere store asylankomster til Norge. Bosetting av flyktninger medfører at kommunene må skaffe boliger og sørge for et godt velferdstilbud og god integrering.

1.3 Levende lokaldemokrati

For å ruste kommunene til å håndtere framtidens utfordringer har regjeringen gjennomført en kommunereform. Regjeringen har også fulgt opp Stortingets vedtak om å gjennomføre en regionreform parallelt med kommunereformen. Kommunereformen resulterer i mange kommunesammenslåinger. De nye kommunene vil ha bedre forutsetninger for å gi gode tjenester til innbyggerne og til å sørge for en god utvikling i kommunen.

Kommunene har i dag ansvar for et omfattende tjenestetilbud og kompliserte forvaltningsoppgaver. Det kreves betydelig kompetanse og kapasitet for å kunne planlegge og utvikle store oppgaver som skole, barnehage og eldreomsorg, i tillegg til å ivareta spesialiserte oppgaver som psykiske helsetjenester og barnevern.

Større kommuner kan redusere omfanget av interkommunalt samarbeid slik at kommunene kan løse flere oppgaver selv. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene og dermed økt lokalt selvstyre. På flere tjeneste- og politikkområder kan det bli en større nærhet mellom innbyggere og beslutningstakere.

Det er et viktig prinsipp at beslutningene fattes så nær dem det gjelder som mulig. Ved å overføre flere oppgaver vil kommunene få mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor lagt fram en lovproposisjon med forslag til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen.

Økonomisk solide kommuner som har god kontroll på økonomien og kompetanse på økonomistyring er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større budsjett og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør at kommunene bedre kan håndtere uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. Bærekraftige og økonomisk solide kommuner vil også kunne legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor de økonomiske rammene, samt ha større evne til å påta seg og løse frivillige oppgaver.

En kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte vil gjøre den politiske styringen bedre og øke mulighetene for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Dette vil også gjøre lokalpolitikken mer attraktiv og meningsfull for politikerne.

Kommuner med god kapasitet og kompetanse vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål. Behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

Et viktig mål med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har invitert kommunene som skal slå seg sammen til et prosjekt for å utvikle lokaldemokratiet. Innbyggernes tillit til de lokaldemokratiske institusjonene og måten de fungerer på må hele tiden fornyes og utvikles. De lokale folkevalgte har ansvar for politisk organisering og arbeidsformer samt å involvere innbyggerne. Når en ny kommune skal bygges er dette en god anledning for kommunene til å gjøre opp status for lokaldemokratiet. Hva fungerer bra? Hva fungerer mindre bra? Hvilket lokaldemokrati vil man ha? Prosjektet vil ta opp hvordan lokalpolitikerne kan utvikle organisering og arbeidsformer i politiske organer og hvordan en kan utvikle samspillet med innbyggerne.

Kommunereformen vil gi større og sterkere kommuner alle de stedene hvor det blir kommunesammenslåinger, men det vil fortsatt være utfordringer som følge av kommunestrukturen mange steder i landet.

Fylkesmennenes vurderinger av kommunestrukturen i fylkene viser at behovet for endringer i kommunestrukturen vil være stort også i årene framover. Flere kommuner vil fortsatt ha små og sårbare fagmiljøer som særlig vil ha utfordringer i å løse spesialiserte oppgaver. Befolkningsutviklingen med stadig flere eldre og færre i yrkesaktiv alder vil kunne redusere kommunenes inntekter og gir større utfordringer med å skaffe tilstrekkelig og god kompetanse. Flere kommuner vil ha utfordringer med å sikre innbyggerne likeverdige tjenester på lengre sikt. Kommunesammenslåing er fortsatt regjeringens hovedstrategi for å styrke kommunesektoren. Departementet vil i kommuneproposisjonen for 2019 legge fram forslag til hvordan det skal jobbes videre med endringer i kommunestrukturen.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak om å videreføre tre forvaltningsnivå, foreslo regjeringen i Meld. St. 22 (2015–2016) at landets 19 fylkeskommuner skal reduseres til om lag ti. Stortingsflertallet støtter dette og ønsker en regionreform parallelt med kommunereformen, jf. Innst. 377 S (2015–2016). Regjeringen har lagt fram en proposisjon med forslag om en ny inndeling av det regionale folkevalgte nivået og nye oppgaver og større ansvar til de nye fylkeskommunene. I tillegg foreslår departementet nå sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. Dette gir en fylkesstruktur med elleve fylkeskommuner.

Regionreformen skal gi en positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet. Regionreformen skal legge til rette for en samordnet oppgaveløsning, og for samordning av sektorer og prioriteringer i regionene. Reformen skal gi en enklere og tydeligere ansvarsdeling. Regionreformen skal også bidra til å styrke demokratiet på regionalt nivå. For å utvikle levedyktige og attraktive steder, er det viktig å se bosetting, arealutvikling, kommunikasjon og regional utvikling i sammenheng. Her kan det regionale folkevalgte nivået spille en viktig rolle. Fylkeskommunene skal iverksette egen politikk, men også nasjonal politikk i en regional kontekst. Rollen som samfunnsutvikler blir utøvd i samspill med staten og kommunene. Denne rollen blir styrket gjennom regionreformen.

Inntektssystemet skal sikre at innbyggere i ulike kommuner får likeverdige tjenester. Derfor er det viktig at inntektene til kommunesektoren er beregnet på grunnlag av oppdatert informasjon om befolkningssammensetningen, bosettingsmønsteret og levekår i kommunene. Regjeringen la i 2014 fram et nytt og oppdatert inntektssystem for fylkeskommunene. Kostnadsnøklene for fylkeskommunene hadde da ikke blitt oppdatert siden 1997, og tallmaterialet de bygget på stammet delvis fra tidlig på 1990-tallet. I 2016 la regjeringen fram et nytt inntektssystem for kommunene. Kostnadsnøklene ble oppdatert, hindringer for kommunesammenslåinger i inntektssystemet ble fjernet og de regionalpolitiske tilskuddene ble tettere knyttet opp mot den øvrige distriktspolitikken.

Regjeringen har fulgt opp en satsing på vekstkommuner i perioden. I 2013 var veksttilskuddet på om lag 60 mill. kroner. Veksttilskuddet har blitt styrket og utvidet til å gjelde flere kommuner. I 2017 er veksttilskuddet på 422 mill. kroner. Etter gjennomgangen av inntektssystemet for kommunene i 2016 jobber departementet med en rekke oppfølgingssaker for stadig å forbedre inntektssystemet.

Rammestyring er prinsippet for statens styring av kommunesektoren. Detaljert styring gjennom lovverk eller øremerking bør bare benyttes når det er nødvendig for å sikre nasjonale hensyn. Regjeringen ønsker å gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak med sikte på å redusere den statlige detaljstyringen av kommunene, i tråd med omtalen i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Difis kartlegginger fra 2015 og 2016 viser at det statlige tilsynet med kommunene utvikler seg i riktig retning, og at omfanget av det statlige tilsynet ikke har økt de siste ti årene. Det er et mål at det statlige tilsynet med kommunesektoren skal være koordinert og effektivt, og departementet legger til grunn at omfanget av tilsyn med kommunene ikke skal øke. Regjeringen vil styrke fylkesmannens samordning og legge til rette for nasjonal samordning av tilsyn med kommunesektoren. Videre er det viktig å videreutvikle tilsynsmetoder som legger til rette for læring og utnytte synergiene mellom den kommunale egenkontrollen og statlig tilsyn.

Departementet har i sin behandling av innsigelsessaker lagt økt vekt på hensynet til lokalt selvstyre. Departementet har i et flertall av sakene avgjort innsigelsene helt eller delvis i samsvar med kommunens vedtak. Kommunal- og moderniseringsministeren har bedt fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter om å være aktive tidlig i planprosessene, at det kun skal fremmes innsigelser der det er nasjonale eller viktige regionale interesser, og at det skal legges mer vekt på det lokale selvstyret. Terskelen for innsigelser er dermed hevet, noe som har ført til at man oftere finner løsninger lokalt.

For å sikre raskere prosesser og redusere konflikter, vil regjeringen støtte opp om fylkesmennenes ansvar for samordning av statlige innsigelser. Ordningen med at fylkesmannen samordner, og om nødvendig stopper, de statlige innsigelsene er videreført i perioden og utvidet til å omfatte 12 fylkesmenn.

Regjeringen har denne våren fremmet to lovforslag for Stortinget som vil bidra til å styrke det lokale selvstyret. For det første foreslår regjeringen at kommunene som offentlig organ skal kunne reise sak mot staten samt at statlige klageorganer skal legge større vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det kommunale frie skjønnet. Videre foreslår regjeringen å samle medvirkningsordningene for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom i en ny bestemmelse i kommuneloven med tilhørende forskrifter. Departementet har også oppsummert høringen av NOU 2016: 4 Ny kommunelov, og vil framover utarbeide en lovproposisjon med forslag til ny kommunelov.

Internasjonale avtaler, og da særlig EØS-avtalen, påvirker norske kommuners rammebetingelser og det lokale selvstyret. Det pågår for tiden flere viktige prosesser for å avklare problemstillinger hvor EØS-retten griper inn og stiller krav til kommunesektoren og dens organisering. Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som vurderer om det generelle skattefritaket for bl.a. kommuner og fylkeskommuner, samt det forhold at nevnte organer ikke kan gå konkurs, er i strid med EØS-avtalen når de utfører økonomisk aktivitet. Problemstillingene reiser en rekke krevende problemstillinger av bl.a. juridisk og økonomisk karakter og utfordrer det kommunale selvstyret og den kommunale organisasjonsfriheten. Regjeringen er opptatt av å støtte opp om det lokale handlingsrommet og å finne helhetlige løsninger for kommunesektoren.

1.4 Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor

Regjeringen har satt i gang et bredt og målrettet arbeid med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Innbyggerne skal møte en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning som er opptatt av resultater og gjennomføring.

Regjeringen har satset på digitalisering i offentlig sektor. Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når offentlig forvaltning kommuniserer med innbyggere og næringsliv. Det er etablert et felles register for stat og kommuner med innbyggernes digitale kontaktinformasjon, som er obligatorisk for alle forvaltningsorganer. Post fra forvaltningen skal sendes digitalt til en sikker postkasse som innbyggerne velger selv. Også viktig post, som ikke kan sendes på e-post, kan nå sendes digitalt fra offentlig sektor til innbyggerne. Stadig flere kommuner inngår avtaler om å koble seg på løsningen. Per 21. april 2017 har 284 kommuner koblet seg på sikker digital postkasse, og om lag 1 578 600 innbyggere har valgt en digital postkasse.

Offentlig sektor har mye å hente på ytterligere digitalisering av arbeidsprosesser og virksomhetsutvikling gjennom digitalisering. Regjeringen vil at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for å utvikle helhetlige digitale løsninger som ikke bare staten, men også kommunesektoren, kan benytte.

Departementet vil utrede en modell for uttrekk av kommunerammen for å finansiere IKT-prosjekter hvor utviklingskostnadene primært tilfaller staten, mens gevinstene i stor grad vil havne i kommunene. Finansieringsmodellen skal bidra til bedre gjennomføringsevne for IKT-prosjekter i offentlig sektor, samt bidra til å styrke samhandlingen på tvers av kommune og stat. Ordningen skal forankres i konsultasjonsordningen mellom staten og KS. Arbeidet vil bli presentert i statsbudsjettet for 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2017 satt av 25 mill. kroner over prosjektskjønnet på kap. 571, post 64 til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter som er initiert og styrt av kommunene selv. For 2018 tar departementet sikte på å sette av 100 mill. kroner. Totalt legges det dermed opp til å tildele 125 mill. kroner til formålet. Departementet vil ha dialog med KS om innretningen på ordningen, og det vil være en forutsetning for støtten fra KMD at også kommunesektoren bidrar med egne midler.

Bruk av digitale kanaler er også viktig for lokaldemokratiet. Siden 2008 har tallet på kommuner som bruker SMS-kommunikasjon fordoblet seg hvert fjerde år, slik at nesten 70 prosent av kommunene nå bruker dette. Det er også økende bruk av nærradio-/lokal-TV-/internettsendinger fra kommunestyremøter. Departementet har dessuten lansert en ny versjon av minsak.no tilpasset mobiltelefon som gjør det mulig å fremme innbyggerforslag til kommunene og fylkeskommunene digitalt.

Regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ og slippe flere til også innen velferdstjenestene. Departementet lanserte høsten 2015 et inspirasjonshefte om hvordan kommunene og frivillige organisasjoner kan samarbeide bedre. Heftet inneholder blant annet veiledning for kommunene om framgangsmåten for å inngå samarbeidsavtaler med frivillige foreninger og lag, i tillegg til mange gode eksempler fra kommuner som har gode erfaringer med samarbeid på områder som beredskapsarbeid, leksehjelp og arbeid mot barnefattigdom.

Departementet har også lansert et inspirasjonshefte om hvordan offentlig sektor kan dra nytte av sosiale entreprenører i sin oppgaveløsning. Det er behov for mer kunnskap i kommunene om mulighetene og innovasjonskraften som ligger i sosialt entreprenørskap. Departementet har i heftet løftet fram gode eksempler på samarbeid til inspirasjon for kommunene.

Regjeringen vil legge til rette for at brukerne av kommunale tjenester kan få økt valgfrihet og dermed større innflytelse over egne liv. Departementet har derfor fått laget veilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting. Formålet med veilederen er å gjøre det lettere for kommuner som vurderer å innføre brukervalg i sine tjenester. Veilederen viser muligheter for brukervalg innenfor egen organisasjon og gir råd om hvordan innføring av valg av tjenesteyter kan gjennomføres.

Å fjerne tidstyver er en del av regjeringens arbeid med å skape en mer effektiv offentlig sektor. Tidstyver stjeler unødvendig tid og ressurser i forvaltningen, hos innbyggere og i næringslivet. Tidstyver kan være utdatert regelverk, unødvendig rapportering eller tungvinte prosedyrer. I 2014 og 2015 ble statlige virksomheter bedt om å jakte på og å fjerne tidstyver, og fikk i oppdrag å forenkle og forbedre sine arbeidsprosesser og å melde inn tidstyver som andre forårsaker. Mange gode forenklings- og forbedringstiltak er satt i gang på grunnlag av disse innspillene.

Staten har samarbeidet med kommunesektoren om å lage en ny nettbasert verktøykasse for kommunale tidstyvjakt, som ble lansert høsten 2016. Verktøykassa skal inspirere, motivere og hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å fange tidstyver i egen virksomhet ved hjelp av enkle grep. I tillegg kan kommunene bruke verktøyet til å melde inn statlige tidstyver, dvs. tidstyver som oppleves av kommunene som et resultat av statlige regler eller krav. Departementet har etablert et samarbeid med KS om å følge opp disse innspillene.

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. I statsforvaltningen har regjeringen derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reform) med virkning fra og med 2015. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. I statsbudsjettet for 2017 er overføringen satt til 0,8 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Regjeringen ønsker også å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.

Til toppen
Til dokumentets forside