Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 129 L (2018–2019)

Endringer i folketrygdloven (krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg)

Til innholdsfortegnelse

3 Gjeldende rett og tillegg i enkelte andre land

Ved innrettingen av barnetilleggene går det et hovedskille mellom varige og kortvarige ytelser fra folketrygden ved utforming og regler for eksport, jf. tabell 3.1. Det understrekes at tabellen kun er ment å gi en oversikt, og at reglene nyanseres i omtalen under. For å gi et helhetsbilde inkluderer omtalen av gjeldende rett også omtale av barnetillegg der dette er regulert i forskrift, og ikke i lov.

Tabell 3.1 Oversikt over de ulike ytelsene med tilhørende forsørgingstillegg

Hovedytelse

Barnetillegg

Ektefelletillegg

Tilleggene er behovsprøvd

Krav at forsørget barn/ektefelle er medlem i folketrygden eller oppholder seg i Norge

Eksporteres innen EØS og/eller til land Norge har bilaterale trygdeavtaler med

Eksporteres til land utenfor EØS og land Norge har bilaterale trygdeavtaler med

Dagpenger

Ja

Nei

Nei

Ja

Unntaksvis

Nei

Arbeidsavklaringspenger

Ja

Nei

Nei

Nei

Unntaksvis

Nei

Uføretrygd

Ja

Unntaksvis

Ja

Nei

Ja

Ja

Alderspensjon (kap.19 folketrygdloven)

Ja

Ja

Ja

Nei

Ja

Ja

Kvalifiseringsstønad

Ja

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Tiltakspenger

Ja

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

3.1 Gjeldende regler

For de tilfellene som omfattes av EØS-avtalen eller Norges multi- og bilaterale trygdeavtaler gjelder særskilte regler. Disse er nærmere omtalt under kapittel 3.2.

3.1.1 Barne- og ektefelletillegg til alderspensjon og uføretrygd

En alderspensjonist som får alderspensjonen beregnet etter gamle opptjeningsregler i folketrygden (folketrygdloven kapittel 19) kan få forsørgingstillegg. Tillegget gis tidligst fra fylte 67 år. Det kan ytes barnetillegg for barn under 18 år som pensjonisten forsørger, og ektefelletillegg for ektefelle pensjonisten forsørger.

Uføre som forsørger barn under 18 år, kan få barnetillegg til uføretrygden. Etter 2015 gis det ikke ektefelletillegg til uføretrygd. Uføre som før 1. januar 2015 hadde rett til et behovsprøvd ektefelletillegg til uførepensjonen, beholder likevel tillegget ut vedtaksperioden for ektefelletillegget. Tillegget opphører senest 31. desember 2024. Dette følger av § 8 i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd.

Forsørgingstilleggene behovsprøves mot inntekt hos mottakeren av tillegget og inntekt hos ektefellen eller barnet.

Fullt barnetillegg til alderspensjon utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert forsørget barn (38 284 kroner per 1. mai 2019), se folketrygdloven § 3-25. Fullt barnetillegg til uføretrygd utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn (39 943 kroner per 1. mai 2019), se folketrygdloven § 12-15.

Fullt ektefelletillegg til alderspensjon tilsvarer 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats (47 856 kroner per 1. mai 2019), se folketrygdloven § 3-24. Hvor mye fullt ektefelletillegg til uføretrygd utgjør, bestemmes av individuelle satser.

Dersom trygdetiden som legges til grunn ved beregningen av alderspensjonen eller uføretrygden er kortere enn 40 år, avkortes tillegget tilsvarende.

Alderspensjon og uføretrygd utbetales til personer som fortsatt er medlemmer av folketrygden. Status som medlem beholdes ved midlertidig fravær som ikke har vart eller er ment å vare mer enn 12 måneder, alternativt at utenlandsoppholdet ikke utgjør mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Det følger av folketrygdloven §§ 2-2, 2-3, 2-5 og 2-8 at også personer som ikke er bosatt i Norge kan være medlemmer i folketrygden. Dette gjelder personer som er arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen uten å bo i Norge, og personer som har pliktig eller frivillig medlemskap utenfor Norge.

På nærmere vilkår kan pensjoner og uføretrygd med tilhørende tillegg også utbetales til personer som ikke lenger er medlemmer av folketrygden. Etter reglene i folketrygdloven kan personer som ikke lenger er medlemmer i folketrygden få med seg hele pensjonen eller uføretrygden dersom de har minst 20 års botid i Norge. Den som ikke er medlem og som har mindre enn 20 års botid, har rett til en ytelse fastsatt etter nærmere regler, basert på opptjening før ytelsen ble innvilget.

Så lenge mottakeren har rett til hovedytelsen (alderspensjonen eller uføretrygden), har det ingen betydning for utbetaling av forsørgingstillegget hvor barna eller ektefellen oppholder seg eller om disse selv er medlemmer av folketrygden. Vilkåret om at mottakeren forsørger aktuelle barn eller ektefelle må imidlertid være oppfylt.

3.1.2 Barnetillegg til korttidsytelsene

For de kortvarige ytelsene fra folketrygden gis det ikke et behovsprøvd barnetillegg, men et standarisert kronetillegg for hvert barn. Dersom hovedytelsen avkortes mot samtidig arbeidsinntekt, avkortes tillegget tilsvarende.

Dagpenger

Barnetillegg til mottakere av dagpenger utgjør 17 kroner per dag for hvert barn fem dager i uken, se forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet § 7-1. Uredusert barnetillegg for ett barn for ett år er 4 420 kroner.

Det er et vilkår at den som forsørger barnet er medlem av folketrygden og oppholder seg i Norge. Det kan imidlertid etter folketrygdloven i visse situasjoner gjøres unntak fra kravet til opphold i Norge, for eksempel ved jobbintervju i utlandet.

For å ha rett til barnetillegg er det et vilkår at barnet selv er medlem i trygden, alternativt at det oppholder seg i Norge, områder som er likestilt med Norge etter folketrygdloven § 5-2 andre ledd bokstav b, eller i utlandet når også forsørgeren oppholder seg utenfor Norge, men er pliktig medlem etter folketrygdloven § 2-5.

Arbeidsavklaringspenger

Til en mottaker av arbeidsavklaringspenger som forsørger barn gis det et barnetillegg for hvert barn fem dager i uken. Tillegget utgjør 27 kroner per dag, se folketrygdloven § 11-20 tredje ledd og forskrift 13. desember 2017 nr. 2100 om arbeidsavklaringspenger § 8. Uredusert barnetillegg for ett barn for ett år er 7 020 kroner.

I tiden på arbeidsavklaringspenger skal medlemmet være i aktivitet og få oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Som hovedregel stilles det krav om opphold i Norge for å gjennomføre aktiviteten.

Det er to unntak fra hovedregelen: Arbeidsavklaringspenger og barnetillegg kan gis under utenlandsopphold dersom personen får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet, i samsvar med aktivitetsplanen. Arbeidsavklaringspengene kan dessuten utbetales under et opphold i utlandet i inntil fire uker per kalenderår. Det er en forutsetning at oppholdet er forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og ikke hindrer Arbeids- og velferdsetatens oppfølging og kontroll. Dette følger av folketrygdloven § 11-3 andre og tredje ledd.

Kvalifiseringsstønad og tiltakspenger

Det følger av lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 35 fjerde ledd og forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad § 3 at programdeltakere som forsørger barn får et barnetillegg utmålt på tilsvarende måte som barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, dvs. 27 kroner per barn. Barnetillegg for ett barn for ett år er 7 020 kroner. Det er et vilkår for rett til kvalifiseringsstønad at mottakeren oppholder seg i riket, se sosialtjenesteloven § 2.

Det følger av tiltakspengeforskriften § 3 at det gis et barnetillegg til tiltakspengene for hvert barn under 16 år som tiltaksdeltakeren forsørger. Barnetillegget er 45 kroner per dag. Barnetillegg for ett barn for ett år er 11 700 kroner. Arbeidsmarkedstiltak gjennomføres normalt ikke utenfor Norge. Tiltakspenger kan gis til personer med lovlig opphold i Norge, men det er ikke et krav om medlemskap i folketrygden.

3.2 Trygdeavtaler

Norge har inngått ulike bi- og multilaterale folkerettslige avtaler på trygdeområdet. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger (EØS-trygdeforordningen), Nordisk konvensjon om trygd og bilaterale trygdeavtaler innebærer en utvidet eksportadgang utover det som følger av Norges nasjonale trygdelovgivning for de persongruppene som kan påberope seg dem.

Innenfor EØS (og Sveits) eksporteres uføretrygd og pensjoner, inkludert forsørgingstillegg, gjensidig mellom landene, uavhengig av eksportreglene i nasjonal lovgivning. Dersom mottakeren, og eventuelt forsørgede barn og ektefelle, oppholder seg i andre EØS-land, likestilles dette med opphold i Norge. Det samme gjelder for eksport til land Norge har bilaterale trygdeavtaler med. Arbeidsløse som mottar norske dagpenger, kan på visse vilkår beholde disse inntil tre måneder ved arbeidssøking i andre EØS-land. Det er på visse vilkår også adgang til å eksportere arbeidsavklaringspenger, inkludert barnetillegget, innenfor EØS. Forslagene i proposisjonen vil dermed i hovedsak få effekt dersom mottaker eller forsørget barn og ektefelle oppholder seg i land utenfor EØS (inkludert Sveits) eller andre avtaleland.

Som nevnt kan mottakere av alderspensjon og uføretrygd på visse vilkår eksportere ytelsene – og forsørgingstilleggene – også utenfor EØS og land Norge har bilaterale trygdeavtaler med. I disse sakene vil de nasjonale reglene i folketrygdloven gjelde fullt ut. Forslagene i proposisjonen vil komme til anvendelse for disse tilfellene.

Ytelsene kvalifiseringsstønad og tiltakspenger er ikke omfattet av EØS-trygdeforordningen eller de bilaterale avtalene. Dette innebærer at de norske nasjonale reglene vil gjelde fullt ut, uavhengig av i hvilket land barna oppholder seg.

3.3 FNs barnekonvensjon

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989, og ratifisert av Norge 8. januar 1991. 1. oktober 2003 ble barnekonvensjonen inkorporert i norsk lov. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov med forrang foran annen norsk lovgivning, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3.

Etter barnekonvensjonen artikkel 3 skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette hensynet må også ivaretas når departementet vurderer innstramminger i trygdeytelser som kan påvirke økonomien til barnefamilier.

Ansvaret for oppfyllelsen av forpliktelsene overfor barnet er delt mellom foreldrene og staten, jf. artikkel 27 nr. 2 og 3. Foreldrene har, etter sine evner og økonomiske forhold, det primære ansvaret for å sikre sine barn en tilfredsstillende levestandard, mens staten har et subsidiært ansvar for å virkeliggjøre en slik levestandard. Lovgivningen i Norge bygger på en lignende modell som konvensjonen: Foreldrenes grunnleggende ansvar for barnets omsorg følger av barneloven §§ 30 og 66, mens det offentlige på sin side støtter opp om foreldrenes ansvar gjennom en rekke ordninger.

Norge oppfyller sine forpliktelser gjennom ordninger som kompenserer for foreldrenes inntektsbortfall og som tar utgangspunkt i barnas behov, blant annet bidragsforskott, barnetrygd, kontantstøtte, ytelser til enslige forsørgere og foreldrepenger.

3.4 Forsørgingstillegg i enkelte andre land

Informasjonen om landenes forsørgingstillegg er hentet fra MISSOC, som er et nettverk under EU for utveksling av informasjon om EØS-landenes trygdeordninger. Alle EØS-landene og Sveits deltar i dette nettverket. Det er undersøkt om de aktuelle landene har forsørgingstillegg til alderspensjon, uføretrygd og dagpenger. Det finnes ikke informasjon i MISSOCs database om land som gir forsørgingstillegg til ytelser som kan sammenlignes med de andre korttidsytelsene. Informasjonen som er innhentet gjelder per 1. januar 2018.

Det er undersøkt ordninger i landene Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Østerrike. Hovedfunnet er at de landene som gjennomgangen omfatter ikke gir forsørgingstillegg, hverken for ektefelle eller barn.

I Danmark kan det imidlertid gis tillegg til familieytelser for personer som har folkepensjon (minstepensjon) eller dansk uføretrygd. I Finland gis det et tillegg til folkepensjonen (minstepensjon) for barn under 16 år. Dette tillegget utbetales også til pensjonister som ikke mottar folkepensjon fordi de øvrige pensjonene er så høye at folkepensjonen ikke kommer til utbetaling. Til dagpenger gis det et daglig tillegg for barn under 18 år. Departementet har vært i kontakt med Folkpensionsanstalten i Finland og Beskjeftigelsesministeriet i Danmark, med spørsmål om de finske barnetilleggene til minstepensjon og dagpenger og de danske tilleggene til familieytelser kan eksporteres utenfor EØS. Disse har bekreftet at ytelsene ikke eksporteres utenfor EØS.

Til toppen
Til dokumentets forside