Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 129 L (2018–2019)

Endringer i folketrygdloven (krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg)

Til innholdsfortegnelse

8 Unntak fra vilkår om opphold i Norge

8.1 Høringsnotatet

Det er i høringsnotatet foreslått tre unntak fra vilkår om opphold og bosted i Norge for forsørgede barn og ektefelle, og vilkår om at mottakere av alderspensjon eller uføretrygd må være bosatt i Norge, for rett til forsørgingstillegg.

Forsørgede barn eller ektefelle – utenlandsopphold av kortere varighet

Departementet foreslo i høringsnotatet at når forsørgede barn eller ektefelle er bosatt i Norge, skal utenlandsopphold på inntil tre måneder i løpet av en tolvmånedersperiode ikke medføre stans. Dette vil innebære at innstrammingene ikke vil berøre for eksempel barnefamilier som reiser på ferie eller familiebesøk i utlandet, når oppholdene samlet sett ikke utgjør mer enn tre måneder i løpet av en tolvmånedersperiode.

I høringsnotatet understreket departementet at ønsket om å gi økonomiske insentiver for å unngå at foreldre sender barn til utlandet mot sin vilje, taler for at retten til barnetillegg bortfaller ved fravær av kort varighet, men at reglene likevel bør åpne for kortere opphold utenfor Norge. Også av administrative hensyn bør ikke ethvert utenlandsopphold innebære tap av retten til tilleggene.

Departementet viste til at et forslag om at utenlandsopphold på inntil tre måneder ikke skal medføre at retten til tilleggene opphører vil kunne balansere de ulike hensynene. Dette vil også i hovedsak samsvare med lengden på utenlandsopphold uten at opplæringsplikten bortfaller og med dagens regler for barnetrygd.

Unntak for pliktige medlemmer ved bosetting utenfor Norge

Departementet foreslo videre i høringsnotatet at personer som er bosatt i utlandet og som likevel er pliktige medlemmer av trygden etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5, beholder retten til forsørgingstilleggene under utenlandsoppholdet.

Departementet pekte på at gruppen er klart avgrenset, og gjelder personer hvor tilknytningen til Norge er av slik art at man har funnet grunnlag for pliktig medlemskap i folketrygden også ved utenlandsopphold.

Hvem som har pliktig medlemskap ved opphold utenfor Norge følger av folketrygdloven § 2-5 første ledd. Barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med et pliktig medlem etter bokstav a til e, er i hovedsak også pliktige medlemmer i folketrygden. Også ektefelle som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med et pliktig medlem, er på nærmere vilkår pliktig medlem i folketrygden.

Følgende personer er pliktige medlemmer i folketrygden ved utenlandsopphold (ved vilkår om norsk statsborgerskap er EØS-borgere likestilt med norske statsborgere):

  • Norske statsborgere som er arbeidstaker i den norske stats tjeneste eller er ansatt hos en arbeidstaker i den norske stats tjeneste.

  • Personer som er i forsvarets tjeneste i utlandet eller i NATOs sivile krigstidsorganer.

  • Personer som er utsendt av den norske stat som fredskorpsdeltaker eller ekspert i et utviklingsland.

  • Norske statsborgere som er arbeidstakere på norskregistrerte skip eller i norsk sivilt luftfartsselskap.

  • Norske statsborgere som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse

Særlig unntak for barnetillegg til arbeidsavklaringspenger

I tillegg foreslo departementet i høringsnotatet et særlig unntak når barnetillegg til arbeidsavklaringspenger gis til en mottaker som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet, i samsvar med aktivitetsplanen. Unntaket ble begrunnet med at Arbeids- og velferdsetaten i disse sakene har vurdert at et utenlandsopphold vil kunne bedre mottakerens mulighet til å komme i arbeid.

8.2 Høringsuttalelsene

Bergen kommune er enig i at ytelsene kun skal falle bort etter opphold utover tre måneder, da dette på en god måte balanserer forebyggingsaspektet opp mot fleksibilitet i familielivet. Arbeids- og velferdsdirektoratet anser forslaget om et særlig unntak for mottakere av arbeidsavklaringspenger med barnetillegg som får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet som positivt. Direktoratet hadde også enkelte merknader til hvordan unntaksbestemmelsen skal tolkes. Forsvarsdepartementet la til grunn at personer i Forsvarets tjeneste i utlandet ikke rammes av de foreslåtte innstramningene.

8.3 Departementets vurderinger og forslag

De høringsinstansene som har uttalt seg spesifikt om forslagene til unntak, støtter disse. Departementet viser for øvrig til vurderingene som er gjort i høringsnotatet.

På bakgrunn av dette foreslår departementet unntak for ektefeller eller barn som er pliktige medlemmer ved bosetting i utlandet og mottakere av alderspensjon eller uføretrygd som er pliktige medlemmer ved bosetting i utlandet, samt mottakere av arbeidsavklaringspenger som får behandling og tiltak i utlandet i tråd med aktivitetsplanen sin.

Departementet foreslår videre unntak fra vilkår om opphold i Norge for ektefelle og barn ved kortvarig opphold i utlandet. For å klargjøre hva som menes med tre måneder, foreslår departementet at unntaket knyttes til antall dager, nærmere bestemt 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode. Det vises i denne sammenheng til at arbeidsavklaringspenger og dagpenger gis per dag, og utbetales etterskuddsvis hver 14. dag. Det er også presisert i lovteksten at perioden på 90 dager ikke trenger å være sammenhengende opphold i utlandet.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 3-24 første ledd, § 3-25 første ledd, § 4-12 andre ledd, § 11-20 femte ledd og § 12-15 første ledd.

Til toppen
Til dokumentets forside