Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 129 S (2016–2017)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er et nødvendig grunnlag for høy verdiskaping. Regjeringen vil derfor prioritere tiltak som styrker arbeidslinjen og som bidrar til et omstillingsdyktig, vekstkraftig og mangfoldig arbeidsliv. Regjeringen løser viktige oppgaver for nåtiden og trygger Norge for fremtiden. Budsjettet for 2017 er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag.

Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover. Samtidig vil næringen bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for at andre lønnsomme næringer kan overta. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til høyere arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen har brukt finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Samtidig har vi tatt hensyn til at en for ekspansiv finanspolitikk kan legge press på kronekursen og konkurranseutsatt sektor. Det er nå tegn til at nedgangen snart er bak oss og den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. I revidert budsjett legges det fortsatt til rette for omstilling og økonomisk vekst, bedre velferd, trygghet for arbeidsplasser og sikkerhet.

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I tråd med handlingsregelen har regjeringen prioritert bruken av oljepenger til investeringer i kunnskap og infrastruktur og til vekstfremmende skattelettelser.

Det vises til Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 130 LS (2016–2017) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge, ofte kalt budsjettimpulsen, er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I Saldert budsjett 2017 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 225,6 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,4 prosentenheter.

Regjeringens forslag til revisjon av 2017-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 220,9 mrd. kroner. Det er 4,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i fjor høst. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden og økte utbytteinntekter. I motsatt retning trekker lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter.

Sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2017 er anslaget for den finanspolitiske impulsen i 2016 og 2017 sett under ett redusert fra 1,4 pst. til 1,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er justert mer ned i 2016 enn i 2017. Det gjør at den finanspolitiske impulsen i 2017 nå anslås til 0,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, litt høyere enn anslått i fjor høst.

Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2017. Det er litt lavere enn forventet realavkastning av fondet på 3 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2017 anslås nå til 250,6 mrd. kroner, mot 259,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 3,8 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 4,3 mrd. kroner trekker i motsatt retning. Av dette utgjør økte utbytteinntekter 2,3 mrd. kroner. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet reduseres utgiftene med til sammen 8,3 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2016 til 2017 anslås til 2,7 pst., mot 1,8 pst. i saldert budsjett. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 4,7 pst., mot 4,2 pst. i saldert budsjett.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2017-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer som øker utgiftene med 0,1 mrd. kroner, jf. tabell 1.1. Det fremmes nå forslag som samlet reduserer utgiftene med 3,5 mrd. kroner og øker inntektene med 3,3 mrd. kroner. Da er petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og enkelte endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, holdt utenom. Medregnet oppdaterte anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. reduseres det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 4,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Tabell 1.1 Forslag om bevilgningsendringer1 fremmet etter salderingen av statsbudsjettet for 2017 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen

Mill. kroner

Endrede utgifter og inntekter fremmet siden Saldert budsjett 2017

67

Økte kostnader i barnevaksinasjonsprogrammet (Prop. 69 S)

67

+

Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen

-3 489

Mva.-kompensasjon til kommuner/fylkeskommuner og private/ideelle virksomheter

1 090

Økte utgifter mot økte inntekter under FD

622

EØS-finansieringsordningene

588

Nettoføringsordningen for statlig betalt mva.

400

Bosettingstilskudd enslige, mindreårige asylsøkere – anslagsendring

343

Kommunereformen – engangskostnader og reformstøtte

244

Nødnett

178

Poliklinisk virksomhet – anslagsendring

128

Forvaltningshonorar Eksportfinans ASA

112

Tilsagn om tilskudd til 1 300 heldøgns omsorgsplasser

108

Videreføring av norsk bidrag i Middelhavet

106

Fremskyndet bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

98

Tilskudd til Statens pensjonskasse

91

Arbeidsmarkedstiltak og oppfølging av ledige

90

Investeringslån til nytt sykehus i Drammen

70

Regionreform – engangskostnader

-75

Skatteetaten – større IT-prosjekter

-115

Opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge – anslagsendring

-132

Kontantstøtte og barnetrygd

-150

Klimasats

-156

Drift av asylmottak – anslagsendring

-252

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

-268

NMBU Campus Ås – faseforskyvning

-300

Redningshelikopteranskaffelsen

-302

Barnevernets omsorgssentre for EMA – anslagsendring

-314

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

-338

Nasjonalmuseet og STI – faseforskyvning

-550

Anslagsendringer i folketrygden ekskl. dagpenger mv.

-5 521

Andre forslag på utgiftssiden

716

Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen

3 267

Utbytte fra selskaper under NFDs forvaltning

2 289

Økte inntekter mot økte utgifter under FD

622

Skatte- og avgiftsendringer2

-133

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter

-350

Andre forslag på inntektssiden

839

Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv.

-1 998

=

Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

-4 691

1 Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og endringer som inngår i korreksjonene ved beregningen av den strukturelle budsjettbalansen, er da holdt utenom.

2 I tillegg reduseres skatteinntektene til kommunesektoren med 162 mill. kroner, slik at forslagene til skatte- og avgiftsendringer ifm. RNB 2017 samlet medfører reduserte inntekter for det offentlige i 2017 på 295 mill. kroner bokført.

Kilde: Finansdepartementet

Med utgangspunkt i regnskapstall for 2016 og forventet vekst i kommunale vare- og tjenestekjøp og investeringer anslås det at utgiftene til momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner vil øke. Det er også forventet økte utgifter til momskompensasjon til private og ideelle virksomheter.

Utgiftene til EØS-finansieringsordningene øker som følge av raskere fremdrift og gjennomføring av flere prosjekter enn tidligere anslått.

Oppdaterte prognoser på innvandrings- og integreringsområdet innebærer at utgiftene til det særskilte tilskuddet som utbetales ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger anslås å øke.

Basert på regjeringens forslag til nasjonale vedtak om kommunesammenslåinger, foreslås det å øke bevilgningen til engangskostnader og reformstøtte ved kommunesammenslåinger.

Utgiftene til Nødnett øker som følge av økt omfang av tilleggskjøp fra brukerne, samt faseforskyvning av utgifter i prosjektet.

Bevilgningen til poliklinisk virksomhet foreslås økt, som følge særlig av høyere kostnader til laboratorievirksomhet enn forventet i saldert budsjett.

Det foreslås å øke bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Bevilgningen skal dekke første års utbetaling av tilskudd til ytterligere 1 300 heldøgns omsorgsplasser, og innebærer økte tilsagn på totalt 2,2 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å videreføre det norske bidraget til Frontex-operasjonen Triton ut 2017.

Regjeringen foreslår at enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse i påvente av dokumentert identitet, bosettes etter førstegangs vedtak om opphold. Dette medfører at flere enslige mindreårige bosettes i 2017, og at utgiftene til bosetting øker.

For å trappe opp innsatsen mot arbeidsledighet ytterligere foreslår regjeringen å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser, styrke oppfølgingen av langtidsledige og utvide regjeringens ungdomsinnsats for arbeidssøkere under 30 år.

Det foreslås å gi investeringslån til nytt sykehus i Drammen. Prosjektet har en samlet låneramme på om lag 8,5 mrd. kroner og skal utbetales i perioden 2017–2024.

Basert på regjeringens forslag til nasjonale vedtak om fylkessammenslåinger, foreslås det å redusere bevilgningen til dekning av engangskostnader ved fylkessammenslåinger.

Endret periodisering av utgifter og redusert usikkerhet ved IT-prosjektene SOFUS, SAFIR og Modernisering av folkeregisteret gir reduserte utgifter til Skatteetaten i 2017. De samlede kostnadsrammene for prosjektene vil forbli uendret.

Det foreslås en reduksjon av bevilgningen til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge som følge av oppdaterte anslag for antall elever som utløser tilskudd.

Det foreslås å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen Klimasats under Miljødirektoratet da det ventes at tilskuddene kommer til utbetaling først i senere år. Reduksjonen motsvares av en tilsvarende tilsagnsfullmakt. Omfanget av prosjekter som kan få støtte vil derfor ikke reduseres.

Prognosen for ankomster av asylsøkere i 2017 er nedjustert. Dette medfører reduserte utgifter til drift av asylmottak.

I forbindelse med innføringen av forenklet pensjonspremie ble posten som omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden redusert med beregnet arbeidsgiveravgift for kunder som ble premiebetalende i 2017. Anslaget i saldert budsjett var for høyt, og bevilgningen foreslås nedjustert slik at posten kun inneholder beregnet arbeidsgiveravgift for statlige virksomheter som ikke inngår i den forenklede pensjonspremieordningen.

På grunn av faseforskyvning i byggingen av NMBU Campus Ås foreslås utgiftene redusert. Videre foreslås utgiftene redusert på grunn av faseforskyvning av byggeprosjektene Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI) og nytt Nasjonalmuseum.

Bevilgningen til redningshelikopteranskaffelsen foreslås redusert blant annet som følge av utsatt mottak av ett helikopter.

Bevilgningen til omsorgssentrene for enslige, mindreårige asylsøkere foreslås redusert fordi det anslås at det vil bo færre barn i sentrene i 2017 enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett. Dette henger sammen med at flere ble bosatt i 2016 enn forutsatt, og at prognosene for asylankomster er satt ned.

Forslag om økt bevilgning til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon skyldes at den norske kronen har styrket seg mot euroen samt redusert kontingentanslag.

Reduserte utgifter under folketrygden skyldes i hovedsak lavere vekst i grunnbeløpet enn tidligere anslått som følge av lavere anslått lønnsvekst i 2016 og 2017 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Færre mottakere av alderspensjon, uføretrygd og overgangsstønad, samt lavere utgifter til sykepenger 2016 enn lagt til grunn i saldert budsjett bidrar også til reduksjonen.

Utbyttet fra selskaper under NFD øker. Hovedsakelig skyldes det økning av utbyttet fra Statkraft knyttet til en omlegging av utbyttemodellen.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet var på 259,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Nå anslås underskuddet til 250,6 mrd. kroner. Da inngår de samlede endringene i budsjettet så langt i år, nye anslag for skatter og avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning mv., og forslag om endrede bevilgninger i denne proposisjonen.

Statsbudsjettets stilling fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner. Mill. kroner

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

RNB 2017

1.

Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 162 481

1 180 571

1 223 510

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

152 594

163 771

206 171

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 009 888

1 016 800

1 017 339

B Statsbudsjettets utgifter i alt

1 246 091

1 301 806

1 294 968

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

27 815

25 500

27 000

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 218 276

1 276 306

1 267 968

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-208 388

-259 506

-250 629

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

212 516

259 506

250 629

=

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

4 127

0

0

2.

Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

124 779

138 271

179 171

Overført til statsbudsjettet

212 516

259 506

250 629

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

196 629

207 500

203 900

=

Overskudd i Statens pensjonsfond

108 892

86 265

132 442

3.

Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Samlet overskudd

113 020

86 265

132 442

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Mill. kroner

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

RNB 2017

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegning mv.

143 916

106 157

104 835

– Tilbakebetalinger

106 327

111 210

107 573

– Statsbudsjettets overskudd

4 127

0

0

= Netto finansieringsbehov

33 462

-5 054

-2 739

+ Gjeldsavdrag

14 778

63 207

50 959

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

48 240

58 153

48 220

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 179,2 mrd. kroner, som er 40,9 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Økningen i kontantstrømmen skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter fra petroleumsvirksomhet er økt med 26,4 mrd. kroner. Videre er inntektene fra SDØE økt med netto 14,5 mrd. kroner.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for det oljekorrigerte underskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2017 til -71,5 mrd. kroner. Samlede rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås å utgjøre 203,9 mrd. kroner i 2017, hvorav 196,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Samlet sett forventes dermed Statens pensjonsfond å få et overskudd på 132,4 mrd. kroner i 2017.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 8 045 mrd. kroner ved utgangen av 2017. Av dette er 7 820 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland.

En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foreslått i forbindelse med nysalderingen.

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte underskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statsbudsjettets lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov for 2017 anslås nå til 48,2 mrd. kroner, jf. tabell 1.3. Reduksjonen i finansieringsbehovet skyldes hovedsakelig lavere gjeldsavdrag enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre er blant annet både utlån og tilbakebetalinger under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse redusert.

Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet i tabell 1.3, men som ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd, for eksempel infrastrukturfondet. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

1.4 Anmodningsvedtak

Tabell 1.4 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2015–2016

571

Strategi for helårsarbeidsplasser i fiskeindustrien

114

2015–2016

574

Opptrappingsplan for bestands- og ressursforskning

114

2015–2016

575

Strategi for økt rekruttering til fiskerinæringen

114

2015–2016

576

Strategi for bruk av restråstoff

114

2015–2016

614

Andeler kvinner og menn i ledergrupper for statlig eide selskaper

115

2015–2016

770

Økonomiske ordninger for tap eller belastninger i ulvesonen

125

2015–2016

771

Ordning for midler til kommuner med ynglinger i ulvesonen

125

2015–2016

753

NOU om fosterhjemsomsorgen

96

2015–2016

885

Prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion

157

2016–2017

23

Eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser

155

2016–2017

108, pkt. 24

Bevilgninger og fullmakter for rask fremdrift i CCS-prosjektet

155

2016–2017

108, pkt. 42

Budsjetteringsmodell for Sametinget

66

2016–2017

108, pkt. 45

Tilskudd til egenorganisert aktivitet

35

2016–2017

108, pkt. 57

Plan for langsiktige investeringer i landbruket

118

2016–2017

108, pkt. 58

Etablering av et toppindustrisenter

98

2016–2017

111

Slukking av FM-nettet

33

2016–2017

155

Ordning under GIEK for fornybarinvesteringer i utviklingsland

113

2016–2017

232

Produksjonstilskudd til bydelsaviser

33

2016–2017

273

Utbygging av fengselsplasser basert på modulbygg 2015

47

2016–2017

274

Finansiering av nytt fengsel i Agder i 2017

48

2016–2017

275

Etablering av soningsplasser for kvinner ved Arendal fengsel

48

2016–2017

290

Tilførsel av kapital til Staur Gård AS

118

2016–2017

308

Skattefradrag for sluttvederlag

79

2016–2017

321

Vurdering av hvordan leirskole kan sikres gjennom læreplanen

16

2016–2017

370

1 pst. av BNI til bistand

13

2016–2017

452

Endringer i fisket etter kongekrabbe

115

2016–2017

519

Utstedelse av våpenkort og pass

49

2016–2017

520

Kompetanse og politikraft i den nye strukturen i politiet

50

Til toppen
Til dokumentets forside