Prop. 133 S (2015–2016)

Endringer i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2016 m.m.)

Til innholdsfortegnelse

4 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Dagsprotokoll av 14. mai 2016

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til jordbrukets krav i arbeidsdokument av 25. april, statens tilbud av 4. mai, jordbrukets arbeidsdokument av 6. mai, statens arbeidsdokument av 12. mai, samt de prosesser som har vært ført mellom partene.

I jordbrukets dokument av 25. april framgår følgende hovedprioriteringer:

  • Rettferdig fordeling av budsjettmidler gjennom prioritering av små og mellomstore bruk

  • Økte inntekter – reduksjon av inntektsgapet til andre grupper

  • Styrke strukturen i areal- og husdyrtilskuddene

  • Etablere et driftsvansketilskudd

  • Styrking av kornøkonomien

Jordbruksforhandlingene handler om å operasjonalisere Stortingets mål for jordbrukspolitikken.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil spesielt peke på Stortingets behandling av fjorårets jordbruksoppgjør i Innst. 385 S (2014–2015) der en samlet næringskomité legger klare føringer for framtidas landbruk:

  • 1) En samlet næringskomité ønsker:

    «et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet norsk landbruk med både store og små bruk i hele landet.» Den erkjenner at «vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetting.» Komitéen konkluderer da med at «det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet.»

For å opprettholde et landbruk i hele landet vil Jordbrukets forhandlingsutvalg understreke at budsjettmidlene må brukes mer aktivt for å styrke lønnsomheten på små og mellomstore bruk. Dette er trukket fram som en hovedprioritering i jordbrukets krav.

  • 2) En samlet næringskomité:

    «viser til at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning.»

Jordbrukets forhandlingsutvalg vil understreke at budsjettmidler som styrker inntektene for små og mellomstore bruk, er avgjørende for å nå dette landbrukspolitiske målet.

  • 3) En samlet næringskomité påpeker om jordbruket at:

    «I mange lokalsamfunn er den totale sysselsettingseffekten og verdiskapingen den står for, viktig. Det er et mål å øke norsk produksjon av mat og også øke lønnsomheten i jordbruket.»

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil understreke at en forbedring av lønnsomheten i jordbruket er en forutsetning for å kunne øke matproduksjonen.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at de enstemmige merknadene fra næringskomitéen i 2015 underbygger våre prioriteringer og at våre prioriteringer er i samsvar med Stortingets mål.

Jordbrukets krav ville gitt bøndene økte inntektsmuligheter på 20.800 kroner pr. årsverk.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag konstaterer at inntektsforskjellene mellom store og små bruk, regnet pr. årsverk, har økt betydelig i løpet av de to siste åra. Dette går klart fram av referansebruksberegningene. Hovedprioriteringen for et samlet jordbruk under årets forhandlinger har vært å prioritere små og mellomstore bruk innenfor alle produksjoner for å redusere disse inntektsforskjellene.

I statens tilbud av 4. mai var det lagt opp til at disse forskjellene skulle øke.

Budsjettmidler er avgjørende for å finansiere virkemidler som kan bidra til økt utnyttelse av norske arealressurser og dermed danne grunnlaget for økt matproduksjon. Jordbruket krevde 577 mill. kroner i økte budsjettbevilninger mens staten i sitt tilbud reduserte bevilgningene med 70 mill. kroner. Realverdien av budsjettmidlene går dermed ned og har blitt redusert med over 700 mill. kroner de tre siste årene.

I sluttsonderinger mellom statens forhandlingsleder og jordbruket ble det framsatt et tilbud med en ramme på 340 mill. kroner.

Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser ikke at en ramme på 340 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å kunne oppnå jordbrukets hovedprioriteringer og spesielt ikke prioriteringen av små og mellomstore bruk innenfor alle produksjoner. På denne bakgrunn velger forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag å bryte forhandlingene.

Til forsiden