Prop. 135 L (2018–2019)

Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.)

Til innholdsfortegnelse

4 Åpenhet om ledelsens lønn og annen godtgjørelse

4.1 Innledning

I endringsdirektivets fortale punkt 28 pekes det på at medlemmene av selskapsledelsen bidrar til selskapets langsiktige suksess. Videre vises det til at godtgjørelse til medlemmene av selskapsledelsen (heretter «ledende personer») er et nøkkelinstrument for å harmonisere selskapets interesser med de ledende personers interesser. Grunnet ledelsens viktige rolle søker endringsdirektivet å regulere enkelte spørsmål knyttet til lønnspolitikk. Hovedformålet med reguleringen er å gi aksjeeierne mulighet til å påvirke rammene for lønn og annen godtgjørelse, slik at det skapes en lønnskultur som fremmer selskapets langsiktige interesser. For å sikre aksjeeiernes reelle innflytelse, stiller endringsdirektivet opp virkemidler som åpenhet, stemmerettigheter og offentlighet. Reguleringen gjelder bare selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked.

Endringsdirektivet artikkel 9a stiller krav om at selskapet skal utarbeide en lønnspolitikk for ledende personer. Etter artikkel 9b skal selskapet også utarbeide en lønnsrapport som gir en samlet oversikt over avlønningene til disse. Artiklene har bestemmelser om innholdet i lønnspolitikken og lønnsrapporten, aksjeeiernes rett til å stemme over lønnspolitikken og lønnsrapporten, og om offentliggjøring av disse.

I punkt 28 i fortalen til endringsdirektivet legges det vekt på at form på, og struktur for, godtgjørelsen til ledende personer i første omgang ligger innenfor kompetanseområdet til selskapet og selskapsorganene. EØS-statene har ulike syn på hvordan eierstyring og selskapsledelse bør finne sted. Det er for eksempel variasjoner i statenes syn på hvilke selskapsorganer som bør fastsette lønnspolitikken for ledende personer. Ifølge fortalen er det viktig at forskjellene respekteres. Etter fortalen er det også viktig at selskapenes lønnspolitikk er fastsatt på en passende måte av kompetente organer i selskapene, og at aksjeeierne har mulighet til å uttrykke sine synspunkter på politikken.

Selskapene skal ifølge endringsdirektivet også utarbeide en lønnsrapport som redegjør for hvordan lønnspolitikken er anvendt. Formålet er å øke åpenheten i selskapene, tydeliggjøre ansvaret til ledende personer og å gi aksjeeierne økt innsyn i vederlag til ledende personer. Redegjørelsen i rapporten skal gi aksjeeierne mulighet til å vurdere godtgjørelsen. Aksjeeierne skal kunne uttrykke synspunkter på formen og nivået på godtgjørelsen til ledende personer, samt forholdet mellom de enkelte ledende personers godtgjørelse og prestasjon.

Ifølge punkt 33 i fortalen skal rapporten blant annet bidra til å håndtere situasjoner der en lønnsfastsettelse til en leder ikke er berettiget utfra den individuelle prestasjonen og selskapsresultater. Etter endringsdirektivet skal også lønnsrapporten offentliggjøres. Dette er ifølge fortalen nødvendig for at også potensielle investorer og andre interessenter har mulighet til å vurdere nivået på godtgjørelsen, i hvilken grad denne godtgjørelsen er knyttet til selskapets resultater og hvordan selskapet gjennomfører sin lønnspolitikk i praksis. Det er ikke mulig å oppnå disse målene ved å publisere anonyme betalingsrapporter.

Norge er forpliktet til å gjennomføre endringsdirektivet artikkel 9a om lønnspolitikk og artikkel 9b om lønnsrapport. Departementet foreslår å endre dagens bestemmelse i allmennaksjeloven § 6-16 a og å innføre en ny bestemmelse om lønnsrapport i § 6-16 b. Bestemmelsene gjennomfører endringsdirektivet artikkel 9a om lønnspolitikk og artikkel 9b om lønnsrapport. Bestemmelsene foreslås kun å gjelde allmennaksjeselskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked. Departementet foreslår at plikten og saksbehandlingsreglene til å fastsette retningslinjer og lønnsrapport inntas i loven, og at innholdskravene hovedsakelig reguleres i forskrift. Departementet foreslår at dagens krav til lønnspolitikk for unoterte allmennaksjeselskaper oppheves.

4.2 Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

4.2.1 Gjeldende rett

Det følger av allmennaksjeloven § 6-16 a første ledd første punktum at styret i et allmennaksjeselskap skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende personer. Det kan vedtektsfestes at erklæringen skal utarbeides av et annet organ, jf. første ledd annet punktum. Bestemmelsene gjelder for alle allmennaksjeselskaper, og er ikke begrenset til selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked eller tilsvarende marked (noterte selskaper). Det er ikke tilsvarende bestemmelser i aksjeloven.

Reglene om lederlønnsfastsettelse har sin bakgrunn i EUs rekommandasjon 14. desember 2004 (2004/913/EF) om å fremme en egnet ordning for godtgjørelse for medlemmer av ledelsen i noterte selskaper, som igjen har sin bakgrunn i EUs Action Plan for modernisering av selskapsretten (2003).

Det fremkommer ikke av § 6-16 a hvilke roller som ligger i angivelsen «andre ledende ansatte». Begrepet «ledende ansatte» er imidlertid det samme som er benyttet i bestemmelsene i regnskapsloven § 7-31b om ytelser til ledende personer, og er ment å gjelde tilsvarende. Det fremgår av Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) side 107 at det vil gi aksjeeierfelleskapet større innsyn og innflytelse, og offentligheten et mer fullstendig bilde dersom også den øvrige ledelsen i selskapet omfattes av kravet til godtgjørelseserklæring. Bestemmelsen ble derfor utformet slik at den gjelder en videre krets enn daglig leder.

Godtgjørelse til styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer omfattes ikke av § 6-16 a. Dette er i Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) på side 107 begrunnet med at generalforsamlingen fastsetter vederlaget til medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen, jf. §§ 6-10 og 6-38 tredje ledd. Det ble pekt på at det derfor ikke er tilsvarende behov for regler som sikrer aksjeeierinnflytelse og innsyn.

Det følger av § 6-16 a første ledd tredje punktum at erklæringen skal omfatte lønn og godtgjørelser i form av naturalytelser, bonuser, tildeling av aksjer, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor samme konsern. Erklæringen skal også omfatte pensjonsordninger, etterlønnsordninger og alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.

Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i første ledd for det kommende regnskapsåret, jf. annet ledd første punktum. Retningslinjene bør angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Ordlyden utdyper ikke hva som utgjør slike hovedprinsipper. Bestemmelsen er på dette punktet en ordensforskrift. I utgangspunktet vil det først og fremst omfatte forhold knyttet til den ikke-variable delen av godtgjørelsen, det vil si basislønnen. Andre deler av godtgjørelsen omfattes av regelen i annet ledd tredje punktum, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) side 170.

Retningslinjene skal angi om det kan ytes godtgjørelse i tillegg til basislønn, både for det tilfellet at det skal være adgang til å yte slik godtgjørelse, og for det tilfellet at det ikke er adgang til dette, jf. annet ledd tredje punktum. Eventuelle rammer eller betingelser for godtgjørelsen skal angis, og gjelder det ikke slike, skal det fremgå.

Retningslinjene er veiledende for styret, men det kan fastsettes i vedtektene at de skal være bindende, jf. annet ledd femte punktum. For aksje- og aksjeverdibaserte ordninger som nevnt i første ledd tredje punktum nr. 3, er hovedregelen motsatt, jf. annet ledd fjerde punktum. For slike ordninger er retningslinjene bindende for styret, hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene.

At retningslinjene er veiledende for styret, innebærer at styret har kompetanse og myndighet til å fravike dem. Dersom styret fraviker retningslinjene i en avtale, skal det gis en begrunnelse for dette i styreprotokollen, jf. annet ledd sjette punktum.

Styrets erklæring skal også inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført i det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er gjennomført, jf. § 6-16 a tredje ledd. I erklæringen skal det gis en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr. 1 til 6 som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret, jf. fjerde ledd.

Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse skal behandles på ordinær generalforsamling, jf. § 5-6 tredje ledd. Generalforsamlingen skal holde en rådgivende avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Retningslinjer for aksje- og aksjeverdibaserte ordninger skal godkjennes av generalforsamlingen.

I allmennaksjeloven stilles det ikke krav til offentliggjøring av styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer. Etter regnskapsloven § 7-31b tiende ledd skal imidlertid allmennaksjeselskaper opplyse om innholdet i erklæringen i noter til årsregnskapet. Erklæringen kan også tas inn i rapporten om godtgjørelse til ledende personer som skal inngå i årsberetningen, jf. regnskapsloven § 7-31b ellevte ledd. Både årsregnskapet og årsberetningen er offentlige etter regnskapsloven § 8-1. Enhver kan kreve innsyn i dem hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.

4.2.2 Endringsdirektivets krav

Krav til å utarbeide lønnspolitikk (artikkel 9a nr. 1)

Etter artikkel 9a skal alle selskaper som er omfattet av direktivet utarbeide en lønnspolitikk for ledende personer. Aksjeeierne har rett til å stemme over denne på generalforsamlingen. I endringsdirektivet artikkel 2 bokstav i er «ledende personer» definert som:

  • i) ethvert medlem av selskapets administrasjon, ledelse og tilsynsorganer,

  • ii) i tilfeller hvor de ikke er medlemmer av organ som nevnt i nr. i), administrerende direktør, og viseadministrerende direktør (dersom denne stillingen finnes i selskapet),

  • iii) der en medlemsstat fastsetter det, andre personer som utfører oppgaver som svarer til de som er nevnt i nr. i) og ii).

Innholdet i lønnspolitikken (artikkel 9a nr. 6)

Det følger av artikkel 9a nr. 6 at lønnspolitikken skal bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. Lønnspolitikken skal også forklare hvordan den bidrar til dette. Lønnspolitikken skal være tydelig og forståelig. Den skal beskrive de forskjellige bestanddelene for fast og variabel godtgjørelse som kan tildeles ledende personer, herunder alle bonuser og andre goder, uansett form. Lønnspolitikken skal også angi bestanddelenes forholdsmessige andel og omfatte en forklaring på hvordan de ansattes lønn og ansettelsesvilkår er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av lønnspolitikken.

Når selskapet tildeler variabel lønn i form av bonus, vederlag mv., skal lønnspolitikken inneholde tydelige, uttømmende og fullverdige kriterier for slik godtgjørelse. Lønnspolitikken skal angi både de finansielle og ikke-finansielle resultatkriteriene. Dette omfatter eventuelle kriterier knyttet til virksomhetens samfunnsansvar, og en forklaring på hvordan de bidrar til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. Lønnspolitikken skal også angi hvilke metoder som skal anvendes for å fastslå om resultatkriteriene er oppfylt, angi eventuelle karensperioder og om selskapet kan kreve tilbake den variable lønnen.

Når selskapet tildeler aksjebasert lønn og godtgjørelse, skal lønnspolitikken angi opptjeningsperioder og eventuelle bindingsperioder for aksjer etter utløpet av opptjeningsperioden. Lønnspolitikken skal også angi lengden på kontrakter eller ordninger med ledende personer, gjeldende oppsigelsestid, de viktigste elementene i tilleggspensjonsordningen eller ordninger for tidlig pensjonering, samt oppsigelsesvilkår og betalinger i tilknytning til oppsigelsen. Den skal også forklare hvordan den aksjebaserte avlønningen bidrar til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.

Lønnspolitikken skal dessuten beskrive beslutningsprosessen som praktiseres ved fastsettelse og revisjon av lønnen. Herunder faller tiltak for å unngå interessekonflikter eller håndtere rollen til lønnsutvalget eller andre berørte utvalg. Ved endringer i lønnspolitikken skal vesentlige endringer, hvordan det er tatt hensyn til aksjeeiernes avstemning, syn på lønnspolitikken og rapportene siden forrige avstemning, beskrives.

Aksjeeiernes rett til å stemme over lønnspolitikken (artikkel 9a nr.1 til 3 og 5)

Aksjeeierne har etter artikkel 9a nr. 1 rett til å stemme over retningslinjene for lønnspolitikken. Utgangspunktet er at slik avstemning er bindende, jf. artikkel 9a nr. 2 første avsnitt. Selskapene er forpliktet til å avlønne ledende personer i overensstemmelse med lønnspolitikken som aksjeeierne har vedtatt på generalforsamlingen.

Artikkel 9a nr. 1 annet og tredje avsnitt regulerer tilfeller der generalforsamlingen ikke godkjenner styrets forslag til endringer i retningslinjene for lønnspolitikk. I slike tilfeller kan selskapet fortsette å betale vederlag til ledende personer etter selskapets alminnelige lønnspraksis eller gjeldende godkjente lønnspolitikk. Selskapet ved et kompetent organ plikter imidlertid å fremlegge revidert forslag til retningslinjer på neste generalforsamling.

Artikkel 9a nr. 3 åpner for at medlemsstatene kan fastsette at avstemningen om lønnspolitikken på generalforsamlingen skal være veiledende. I så fall kan godtgjørelse til ledende personer bare ytes i samsvar med en lønnspolitikk som har vært gjenstand for avstemning på generalforsamlingen. Dersom generalforsamlingen forkaster forslaget, skal selskapet legge frem et nytt forslag til avstemning på neste generalforsamling.

Det fremgår av artikkel 9a nr. 5 at lønnspolitikken skal forelegges generalforsamlingen til avstemning ved enhver vesentlig endring. Hvis det ikke gjøres endringer, skal retningslinjene uansett forelegges generalforsamlingen minst hvert fjerde år.

Adgang til å fravike lønnspolitikken (artikkel 9a nr. 4)

Endringsdirektivet artikkel 9a nr. 4 åpner for at nasjonal lovgivning under «særlige omstendigheter» kan tillate at selskaper midlertidig fraviker lønnspolitikken. Forutsetningene er at lønnspolitikken angir de prosessuelle betingelsene for dette, og hvilke elementer i lønnspolitikken det er mulig å fravike. Særlige omstendigheter omfatter kun situasjoner hvor fravikelse fra lønnspolitikken er nødvendig for å tjene selskapets langsiktige interesser og økonomiske bæreevne som helhet, eller for å sikre selskapets levedyktighet.

Offentliggjøring av lønnspolitikken (artikkel 9a nr. 7)

Artikkel 9a nr. 7 stiller krav om offentliggjøring av retningslinjene for lønnspolitikken, sammen med datoen for og resultatet av, avstemningen. Etter generalforsamlingens behandling skal retningslinjene uten opphold offentliggjøres på selskapets nettside. Retningslinjene skal være gratis og offentlig tilgjengelig, minst så lenge de gjelder.

4.2.3 Begrepsbruk

Det finnes visse forskjeller i allmennaksjelovens og endringsdirektivets begrepsbruk. En forskjell er at dokumentet som skal utarbeides og behandles på generalforsamlingen etter allmennaksjeloven §§ 6-16 a og 5-6 tredje ledd kalles «erklæring», mens endringsdirektivet bruker «policy». Etter departementets syn har begrepsbruken ikke vesentlig betydning for gjennomføring av endringsdirektivets regler. I den svenske aktiebolagslagen benyttes begrepet «riktlinjer», og i den svenske utredningen om gjennomføring av endringsdirektivet er det foreslått å videreføre dette begrepet.

Departementet mener begrepet «retningslinjer» best beskriver dokumentet som skal utarbeides, og foreslår at dette begrepet benyttes.

4.2.4 Personkrets

4.2.4.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet påpekte departementet forskjellen mellom endringsdirektivets krav og nåværende regler i allmennaksjeloven om godtgjørelse til styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer. I endringsdirektivet omfattes medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen av definisjonen av selskapets ledelse, jf. artikkel 2 bokstav i, mens allmennaksjeloven § 6-16 a ikke gjelder godtgjørelse til disse. Godtgjørelsen til medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen omfattes ikke av reglene i § 6-16 a. Deres godtgjørelse fastsettes direkte av generalforsamlingen, jf. §§ 6-10 og 6-38 tredje ledd.

Departementet foreslo i høringsnotatet at retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse skulle gjelde for daglig leder, andre ledende personer og ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Forslaget tilsvarer det svenske utvalgets forslag.1

I den svenske utredningen ble det vist til at reglene i den svenske aktiebolagslagen om at styrets godtgjørelse fastsettes på generalforsamlingen, ga aksjeeierne større innflytelse over godtgjørelsen til ledelsen enn det minimumskravene i endringsdirektivet ville gjort. Det svenske utvalget pekte på at en endring av reglene ville innebære at aksjeeierne fikk mindre innflytelse over lønnspolitikken enn i dag, og foreslo derfor å videreføre gjeldende regler. Utvalget foreslo imidlertid at styremedlemmer som er ansatt og mottar lønn fra selskaper, skulle omfattes av lønnspolitikken og rapporten.

Departementets høringsnotat la vekt på ikke å endre reglene om generalforsamlingens fastsettelse av godtgjørelsen til medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen i vesentlig grad. Departementet ønsket å opprettholde innflytelsen aksjeeierne i noterte selskaper har over ledende personers godtgjørelse etter nåværende regler.

For medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen som er ansatt i og mottar lønn fra selskapet, har aksjeeierne i dag ikke tilsvarende innflytelse over deres samlede godtgjørelse fra selskapet. I tilfeller der styremedlemmet eller medlemmet av bedriftsforsamlingen er en ledende ansatt, vil vedkommende være omfattet av retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen og dermed underlagt aksjeeiernes kontroll. Utfordringen oppstår der vedkommende ansatte styre- eller bedriftsforsamlingsmedlem ikke er en ledende person. For å hindre omgåelse av regelverket la departementet i høringsnotatet vekt på behovet for å sikre aksjeeierne innsyn i vedkommendes faktisk samlede godtgjørelse.

I høringsnotatet foreslo derfor departementet at personkretsen for retningslinjene også skulle omfatte de av styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer som er ansatt i selskapet.

4.2.4.2 Høringsinstansenes syn

Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Den norske Revisorforening (Revisorforeningen) har uttalt seg om hvilken personkrets retningslinjene om lederlønnsfastsettelse bør omfatte.

Advokatforeningen støtter departementets forslag om at reglene om retningslinjer og rapport skal gjelde for ledende personer slik dette er definert i nåværende lovgivning, og i tillegg for styremedlemmer som er ansatt i selskapet. Advokatforeningen peker på at det innebærer at reglene vil omfatte en videre personkrets for norske selskaper enn for andre selskaper i EØS. Advokatforeningen støtter at «retningslinjene og rapporten ikke skal gjelde for styremedlemmer som ikke er ansatt i selskapet, varamedlemmer og observatører». Godtgjørelsen til disse vil fortsatt fastsettes av generalforsamlingen eller eventuelt bedriftsforsamlingen.

NHO og Revisorforeningen støtter ikke forslaget om at ansatte som er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen skal være omfattet av retningslinjene. De mener at dagens personkrets bør videreføres.

NHO viser til at det sjeldent er vanskelig for et selskap å avgjøre hvem som er ledende ansatte, da dette er en vurdering som selskapene er vant til å gjøre.

Når det gjelder ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, viser NHO til at det er vanskelig å se hva slags omgåelse det kan være tale om. NHO uttaler at:

«Skulle et selskap ønske å omgå reglene, måtte det være ved å la en ansatt som i realiteten er ledende bli styremedlem i egenskap av ansatt, i stedet for å inngå blant dem loven definerer som ledende ansatte. Da må vedkommende bli valgt av generalforsamlingen, noe vi oppfatter som svært uvanlig. Det vil også avvike fra anbefalingene om eierstyring og selskapsledelse punkt 8 om at ledende ansatte ikke bør være medlem av styret. Avvik vil i sin tur føre til at selskapet må redegjøre nærmere for avviket, jf. anbefalingen punkt 1. Både valget i generalforsamlingen og redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse vil gjøre at det er full åpenhet rundt valget av vedkommende ansatte som styremedlem, som innebærer at noen omgåelse ikke er nærliggende.»

NHO skriver videre at regler om retningslinjer ikke medfører innsyn i den samlede godtgjørelsen, fordi retningslinjene kun inneholder kriterier for fremtidig fastsettelse. Det er ifølge NHO ikke vanlig at de ansattevalgte i disse organene mottar annen godtgjørelse enn det de får som arbeidstakere, med tillegg av et fastsatt honorar for styre- eller bedriftsforsamlingsverv. Slik NHO forstår forslaget vil retningslinjene for godtgjørelse til ansattevalgte medlemmer i styret og bedriftsforsamlingen i realiteten innebære at selskapenes generelle lønnspolitikk langt på vei må tas inn i retningslinjene. Sett hen til formålet med reglene, mener NHO at dette er unødvendig.

Dersom departementet konkluderer med å foreslå at ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen skal være omfattet av regelen, må det ifølge NHO presiseres i motivene at det er godtgjørelse i egenskap av slike verv det er tale om.

Revisorforeningen støtter ikke å inkludere ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen i bestemmelsene om retningslinjer og rapportering av lederlønn. Foreningen viser til at det ikke er noe reelt behov for en slik regel for å hindre omgåelse av kravene til behandling av lederlønn. Lønn og godtgjørelse til ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen følger av arbeidskontrakter som ikke har sammenheng med lederposisjoner. Verken selskapet eller aksjeeierne kan påvirke hvem som blir valgt.

4.2.4.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse skal omfatte daglig leder og andre ledende personer. Det foreslås å utvide kretsen til også å omfatte godtgjørelse for verv til ansattevalgte styre- og bedriftsforsamlingsmedlemmer.

Forslaget innebærer at norsk lovgivning vil omfatte en videre personkrets enn endringsdirektivets krav. Det er åpning i artikkel 2 bokstav i, punkt iii for at medlemsstatene kan fastsette en videre personkrets enn den kretsen endringsdirektivet angir. Selskapene kan dessuten vedtektsfeste at retningslinjene skal omfatte en bredere personkrets enn det som følger av reglene i allmennaksjeloven.

I den svenske lovproposisjonen er det foreslått å begrense personkretsen til styremedlemmer som er ansatt i selskapet, direktører og visedirektører. Retningslinjene skal ikke gjelde styremedlemmer hvis lønn og godtgjørelse er besluttet på generalforsamlingen. Forslaget er i tråd med direktivets minimumskrav. Den svenske lovproposisjonen vektlegger å minske selskapenes administrative byrder. Det trekkes også frem at mer omfattende redegjørelsesplikt for selskapene kan innebære en konkurranseulempe for svenske selskaper.

Høringsinstansene hadde ikke innvendinger mot å beholde dagens vilkår om andre ledende personer, og departementet foreslår å beholde dette. Hvem som er ledende personer er ment å omfatte samme personkrets som i regnskapsloven § 7-31b om ytelser til ledende personer. Dersom den øvrige ledelsen i selskapet også omfattes av kravet til godtgjørelseserklæring, vil aksjeeierfellesskapet få mer innsyn og innflytelse, og offentligheten få et mer fullstendig bilde, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) side 107. Nåværende allmennaksjelov § 6-16 a ble derfor utformet slik at den gjelder en videre krets enn daglig leder. Formålet med endringsdirektivet er å gi aksjeeierne økt innflytelse i selskapet, og har tilsvarende formål som reglene i regnskapsloven § 7-31b. Departementet vektlegger, i likhet med NHO, at selskapene er vant til å vurdere hvem som er ledende personer etter kravene i regnskapsloven. Det vises til høringsnotatet punkt 9.2.3.2.

Det er visse forskjeller i hvordan nåværende allmennaksjelov § 6-16 a, regnskapsloven § 7-31b og endringsdirektivet omtaler den øverste ledelsen i selskapet. I allmennaksjeloven brukes «ledende ansatte», mens regnskapsloven bruker «ledende personer». Endringsdirektivet bruker «director». Med utvidelsen av personkretsen som foreslås, er det etter departementets syn mest hensiktsmessig å endre allmennaksjelovens begrepsbruk fra «ledende ansatte» til «ledende personer». Dette vil dessuten gi like begreper i allmennaksjeloven og regnskapsloven. I og med at nåværende § 6-16 a bygger på regnskapsloven § 7-31b, gir det etter departementets syn god sammenheng mellom paragrafene å bruke det samme begrepet.

En viktig forskjell mellom endringsdirektivets minimumskrav og dagens allmennaksjelov § 6-16 a, er godtgjørelser til styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer. Etter endringsdirektivet artikkel 2 bokstav i er styrets og bedriftsforsamlingens medlemmer omfattet av definisjonen av hvem som er medlemmer av selskapets ledelse. Nåværende § 6-16 a omfatter derimot ikke godtgjørelse til disse. Begrunnelsen er at godtgjørelsen til disse fastsettes direkte av generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven §§ 6-10 og 6-38 tredje ledd. Dermed bestemmer aksjeeierne godtgjørelsen til styret og bedriftsforsamlingen.

Flere høringsinstanser mener det ikke er hensiktsmessig at den ordinære lønnen som ytes til ansatte som er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, skal omfattes av retningslinjene. Det pekes på at direktivet kun krever at godtgjørelse som mottas i kraft av å være medlem av et selskapsorgan inntas. Departementet støtter dette. Departementet mener risikoen for omgåelse er liten for ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Forslaget omfatter derfor ikke ansattevalgtes godtgjørelse i egenskap av å være ansatt.

Allmennaksjeloven har ingen særregler om godtgjørelse for styre- og bedriftsforsamlingsmedlemmer som er valgt av og blant de ansatte. Godtgjørelsen skal fastsettes av generalforsamlingen eller bedriftsforsamlingen. Selskapene kan ikke fastsette i vedtektene eller beslutte på generalforsamlingen at fastsettelse av godtgjørelse for ansattevalgte medlemmer skal overlates til et annet organ enn general- eller bedriftsforsamlingen. På den måten unngås at selskapene prøver å omgå reglene om lønnspolitikk. Tilsvarende som for øvrige medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen, skal aksjeeierne ha innsyn i, og innflytelse over, godtgjørelsen som ansattevalgte medlemmer mottar for styre- og bedriftsforsamlingsverv.

Lønn og annen godtgjørelse som ansattevalgte medlemmer av styret eller bedriftsforsamlingen mottar som ansatt i selskapet, omfattes ikke av retningslinjene. Det er kun godtgjørelse som de ansattevalgte medlemmene mottar for styre- eller bedriftsforsamlingsverv som skal tas inn i retningslinjene for lederlønn.

4.2.5 Lønn og annen godtgjørelse

I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre dagens regler om hvilke ytelser som omfattes av lønnspolitikken generalforsamlingen fastsetter rammene for. Ytelsene er lønn og annen godtgjørelse i form av naturalytelser, bonuser, tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller andre selskaper innenfor samme konsern, pensjonsordninger eller etterlønnsordninger. Ytelsene listes opp i allmennaksjeloven § 6-16 a første ledd. Første ledd omfatter også alle former for variable elementer i godtgjørelsen eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen. Departementet vurderte at § 6-16 a oppfylte endringsdirektivets krav om former for godtgjørelse som omfattes.

Av høringsinstansene er det bare NHO som har kommentert hvilke godtgjørelser som skal omfattes av retningslinjene. NHO pekte på at dagens regler om blant annet «naturalytelser» og «særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen», er opplysninger som selskapene skal gi. Det kan omfatte naturalytelser og kostnadsdekninger som er normalt for ledere, og som har liten økonomisk betydning for selskapene. For eksempel omfattes bruk av mobilabonnement, aviser og bilordninger. NHO mener at slike lave kostnader neppe er av betydning for generalforsamlingens behandling. I tillegg gjør rapportering av slike kostnader erklæringene etter dagens § 6-16 a unødvendig omfattende. NHO mener det bør avgrenses mot slike detaljer i lovteksten eller proposisjonsteksten.

Departementet foreslår å regulere hvilke ytelser som omfattes av retningslinjene i forskrift. Innspillene vil vurderes i det påfølgende forskriftsarbeidet.

4.2.6 Innholdskrav

Det oppstilles innholdskrav til retningslinjene i endringsdirektivet artikkel 9a nr. 6, i likhet med allmennaksjeloven § 6-16 a annet ledd. Formålet med bestemmelsene er å gi aksjeeierne økt mulighet til å påvirke fastsettelsen av lederlønninger. Blant annet skal retningslinjene kunne gi aksjeeierne et bilde av hvilke økonomiske forpliktelser retningslinjene innebærer for selskapet, og dermed hvordan forpliktelsene kan påvirke selskapets langsiktige interesser.

Departementet foreslo i høringsnotatet en bestemmelse om krav til innholdet i retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen i tråd med minstekravene i endringsdirektivet artikkel 9a nr. 6.

Av høringsinstansene er det NHO og Revisorforeningen som har kommentert hvilke godtgjørelser som skal omfattes av retningslinjene. NHO peker på at det må foretas flere avgrensninger og presiseringer av ordlyden, blant annet forklaring av «relative andeler» og «utsettelsesperioder». Revisorforeningen viser også til at «relative andeler» bør klargjøres i motivene.

Direktivkravene er detaljerte og stiller ytterligere krav enn hva som fremgår av dagens allmennaksjelov § 6-16 a. Det gjelder blant annet krav om at retningslinjene skal beskrive beslutningsprosessen for retningslinjene, og dels hvilke handlinger som skal gjennomføres for å unngå eller håndtere interessekonflikter.

Departementet foreslår å regulere kravene til retningslinjenes innhold i forskrift, og vil vurdere innspillene i det påfølgende forskriftsarbeidet.

4.2.7 Aksjeeiernes rett til å stemme over retningslinjene

4.2.7.1 Forslaget i høringsnotatet

Generalforsamlingen har etter artikkel 9a nr. 1 og 2 rett til å stemme over lønnspolitikken for ledende personer. Allmennaksjeloven har lignende regler om generalforsamlingens rett til avstemning over styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Etter allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd skal styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter § 6-16 a behandles på ordinær generalforsamling, dermed er det krav om årlig behandling. Artikkel 9a nr. 1 oppstiller krav om at lønnspolitikken skal behandles på generalforsamling, uten å spesifisere om det siktes til ordinær eller ekstraordinær generalforsamling.

Endringsdirektivet stiller ikke krav om årlig behandling i generalforsamlingen, slik det gjøres i nåværende § 6-16 a. Det følger av artikkel 9a nr. 5 at selskapene må forelegge lønnspolitikken for generalforsamlingen til avstemning ved enhver vesentlig endring, og minst hvert fjerde år. Siden endringsdirektivet er et minimumsdirektiv, kan medlemsstatene fastsette krav om hyppigere behandling enn hvert fjerde år.

I høringsnotatet la departementet vekt på at aksjeeierne gis mulighet til å foreta en fornyet vurdering av retningslinjene ved fastsettelse av nye retningslinjer for lederlønn eller ved vesentlige endringer. Dette gjelder uavhengig av den alminnelige plikten til å legge frem retningslinjene for generalforsamlingen minst hvert fjerde år. I tilfeller hvor styret vurderer at gjeldende retningslinjer bør videreføres, mente departementet at det var unødvendig med en foreleggelse oftere enn hvert fjerde år. Videre ville en årlig foreleggelse være en unødvendig administrativ byrde for selskapene.

Departementet la også vekt på allmennaksjeloven § 5-11, som gir aksjeeiere rett til å få saker behandlet på generalforsamling, og § 5-7 som pålegger styret å innkalle til ekstraordinær generalforsamling dersom aksjeeiere som representerer minst en tyvendedel av aksjekapitalen krever det for å få behandlet et bestemt emne. Dermed er det anledning til å få behandlet retningslinjene på generalforsamlingen oftere enn hvert fjerde år. Krav om årlig behandling av retningslinjene på den ordinære generalforsamlingen kan også fastsettes i vedtektene. Departementet mente også at styret, som forvalter av selskapet, løpende bør vurdere endringer i retningslinjene på bakgrunn av drøftelser og innspill fra aksjeeierne.

Departementet foreslo derfor at retningslinjene skal forelegges generalforsamlingen ved vesentlige endringer, og minst hvert fjerde år.

Departementet ba om høringsinstansenes synspunkter på om det fortsatt bør stilles krav om at retningslinjene skal behandles og avgjøres på den årlige ordinære generalforsamlingen, eller om reglene heller bør legges på nivå med minimumskravene i endringsdirektivet.

4.2.7.2 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen, NHO og Wikborg Rein Advokatfirma AS (Wikborg Rein) har uttalt seg om aksjeeiernes rett til å stemme over retningslinjene.

NHO er enige i at det er tilstrekkelig at direktivets minimumskrav fremgår av allmennaksjeloven.

Advokatforeningen og Wikborg Rein støtter departementets forslag om at retningslinjene for selskapets lønnspolitikk skal forelegges generalforsamlingen ved vesentlige endringer og minst hvert fjerde år.

4.2.7.3 Departementets vurdering

Som det fremkommer ovenfor i punkt 4.2.2, har aksjeeierne etter artikkel 9a nr. 1 og 2 rett til å stemme over lønnspolitikken for ledende personer på generalforsamlingen. Artikkel 9a nr. 5 stiller krav om at lønnspolitikken skal forelegges generalforsamlingen for avstemning ved enhver vesentlig endring og under alle omstendigheter minst hvert fjerde år. Etter endringsdirektivet kan lønnspolitikken forelegges både på ordinær og ekstraordinær generalforsamling. Allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd gir regler om at styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter § 6-16 a behandles på ordinær generalforsamling.

Implementeringen av endringsdirektivet skal sikre aksjeeierne en reell mulighet til å påvirke lønnspolitikken. Denne muligheten sikres etter departementets syn gjennom at endringsdirektivet oppstiller et minimumskrav om at aksjeeierne skal ta stilling til nye eller vesentlig endrede retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen. Etter departementets syn er det tjenlig å utarbeide retningslinjer som skal gjelde over tid. Dette gir aksjeeierne mulighet til å vurdere selskapets langsiktige interesser, herunder hvordan den økonomiske bæreevnen til selskapet vil utvikle seg. Samtidig vil foreleggelse for generalforsamlingen hvert fjerde år isolert sett innebære at aksjeeiernes mulighet til å påvirke retningslinjene, begrenses. Det kan ses på som en innskrenkning av aksjeeiernes rettigheter. Departementet mener imidlertid at aksjeeierrettighetene er tilstrekkelig ivaretatt gjennom at lønnsrapporten uavhengig av retningslinjene skal behandles årlig. I tillegg kan aksjeeierne kreve retningslinjene behandlet på generalforsamlingen oftere enn hvert fjerde år, jf. §§ 5-7 og 5-11. Krav om hyppigere behandling av retningslinjene enn hvert fjerde år kan også fastsettes i vedtektene. Hensynet til aksjeeiernes medbestemmelsesrett er etter departementets syn derfor ivaretatt.

Sverige og Danmark har foreslått å behandle retningslinjene på generalforsamlingen minst hvert fjerde år. Deres vurderinger er i tråd med hensynene departementet har trukket frem.

For å sikre en forsvarlig forvaltning av selskapet, bør styret legge til rette for en tett dialog med aksjeeierne om det bør gjøres eventuelle endringer i retningslinjene. Slike drøftelser kan være mer arbeids- og kostnadseffektive, ved at styret får innspill og merknader fra aksjeeiere fremfor å ta stilling til innspill på generalforsamling etter §§ 5-7 og 5-11.

Hvis styret vurderer at gjeldende retningslinjer bør videreføres, kan departementet ikke se at det er nødvendig at styret formelt forelegger retningslinjene for avstemning oftere enn hvert fjerde år. Dette må ses i sammenheng med aksjeeiernes nevnte muligheter til å kreve hyppigere behandling. En slik plikt vil etter departementets syn være en uforholdsmessig administrativ byrde.

Etter departementets syn er avstemningen av særlig betydning for aksjeeiernes mulighet til å uttrykke seg ovenfor selskapet og dets forvaltning. Innkallingsfristen bør derfor være lang nok til at aksjeeierne har tid til å områ seg og forberede seg til deltakelse i generalforsamlingen, og foreslår at denne settes til tre uker. Det innebærer at fristen for innkalling til generalforsamling om godkjenning av retningslinjene tilsvarer fristen etter allmennaksjeloven § 5-11 b om særregler for innkalling til generalforsamling for noterte allmennaksjeselskaper, jf. § 5-6 nytt sjette ledd. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å fravike særregelen i § 5-11 b.

Departementet foreslår at retningslinjene inntas som ett av dokumentene som skal oversendes aksjeeierne senest én uke før generalforsamling i allmennaksjeloven § 5-6 nytt sjette ledd. Oversendelsen må ses i sammenheng med forskrift 6. juni 2009 nr. 983 om selskapets opplysningsplikt før og etter generalforsamlingen i visse allmennaksjeselskaper. I § 3 første ledd bokstav c gis det bestemmelser om hvilke dokumenter som skal offentliggjøres på selskapets nettside senest 21 dager før generalforsamlingen. Dokumentene skal holdes tilgjengelig på nettsiden frem til generalforsamlingen har funnet sted. Dokumentene tilsvarer de dokumenter som skal sendes aksjeeierne etter § 5-6, inkludert lønnsrapporten og eventuelt forslag til retningslinjer. Departementet mener at dette doble kravet til offentliggjøring og utsending av retningslinjer og lønnsrapport gir aksjeeierne tilstrekkelig mulighet til å sette seg inn i dokumentene. Selskapene må derfor både oversende dokumentene syv dager før generalforsamlingen, og legge ut dokumentene på selskapets nettsider 21 dager før.

Departementet foreslår derfor at retningslinjene skal forelegges generalforsamlingen ved vesentlige endringer, og minst hvert fjerde år. Frist for å sende innkalling er tre uker. Forslag til retningslinjer skal sendes til aksjeeiere senest syv dager før generalforsamling, og offentliggjøres på selskapets nettsider 21 dager før.

4.2.8 Generalforsamlingens behandling av retningslinjene

4.2.8.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo at retningslinjene om lederlønnsfastsettelse skal godkjennes av generalforsamlingen.

Hovedregelen i endringsdirektivet er at avstemningen over retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen skal være bindende, jf. artikkel 9a nr. 2. Artikkel 9a nr. 3 åpner imidlertid for at medlemstatene kan fastsette at avstemningen skal være rådgivende. Der generalforsamlingens avstemning er bindende, må selskapet avlønne ledende personer i samsvar med de retningslinjer som aksjeeierne har godkjent på generalforsamlingen, jf. artikkel 9a nr. 2 første avsnitt. Er generalforsamlingens avstemning rådgivende, kan selskapet bare avlønne ledende personer i samsvar med retningslinjer som har vært gjenstand for en slik avstemning på generalforsamlingen, jf. artikkel 9a nr. 3. Departementet forsto dette slik at artikkel 9a innebærer at vedtatte retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen er bindende for styret, uavhengig av om generalforsamlingen må godkjenne retningslinjene eller om avstemningen over dem er rådgivende.

I høringsnotatet som lå til grunn for allmennaksjeloven § 6-16 a ble det foreslått at generalforsamlingen måtte godkjenne retningslinjene. I Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) ble det med bakgrunn i innspill i høringsrunden konkludert med at avstemningen skulle være rådgivende, med unntak for aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger. I proposisjonen side 100 til 101 står det:

«At generalforsamlingens avstemning over retningslinjene i utgangspunktet bare er rådgivende, vil innebære at det formelt blir opp til styret om det vil fastholde retningslinjer som er i strid med synet til aksjonærflertallet. Generalforsamlingens rolle ville formelt bli sterkere om man tilla den en formell godkjennelseskompetanse, slik det ble foreslått i høringsnotatet. Departementet er imidlertid enig med de høringsinstansene som har påpekt at dette ikke er nødvendig med henblikk på aksjonærinnflytelsen, fordi det uansett skal mye til før et styre vil gå imot resultatet av en rådgivende avstemning. Det vesentlige for å legge til rette for økt aksjonærinnflytelse er at styrets erklæring legges frem for generalforsamlingen, slik at generalforsamlingen gis anledning til å drøfte retningslinjenes innhold. Det er også vesentlig at det holdes avstemning over retningslinjene, slik at det blir tydelig for styret om retningslinjene har aksjonærflertallets støtte eller ikke. På den annen side er departementet etter høringen kommet til at et lovfestet krav om godkjennelse fra generalforsamlingen vil kunne ha noen uheldige sider med hensyn til rollefordelingen mellom selskapsorganene.»

Departementet var enig i at et krav om godkjennelse fra generalforsamlingen også ved implementering av endringsdirektivet kunne være uheldig med hensyn til rollefordelingen mellom generalforsamlingen og styret. I tillegg så departementet at hensynet til at styret burde beholde nødvendig handlingsrom og fleksibilitet til å ivareta selskapets interesser, tilsa at avstemningen burde være rådgivende.

Departementet vurderte likevel at formålet til endringsdirektivet, å øke aksjeeiernes innflytelse knyttet til lederlønnsfastsettelsen, ble best ivaretatt om generalforsamlingen måtte godkjenne retningslinjene.

I høringsnotatet la departementet også vekt på at endringsdirektivet artikkel 9a nr. 2 og 3 innebar at retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen i realiteten ble bindende for styret, uavhengig av om generalforsamlingen måtte godkjenne retningslinjene eller om avstemningen over dem var rådgivende. Etter departementets syn var det lite hensiktsmessig med et system hvor styret var bundet av retningslinjer som bare har vært til rådgivende avstemning i generalforsamling, og at dette kunne gi grunnlag for misforståelser.

Departementet mente også at det ville gi et enklere system om generalforsamlingen godkjenner samtlige retningslinjer, fremfor å videreføre et tosporet system for avstemninger hvor noen av retningslinjene må godkjennes av generalforsamlingen mens andre skal forelegges generalforsamlingen til rådgivende avstemning.

Krav om at generalforsamlingen skal godkjenne retningslinjene med bindende virkning var foreslått både i Sverige og i Danmark.

Departementet foreslo på denne bakgrunn at retningslinjene måtte godkjennes av generalforsamlingen.

4.2.8.2 Høringsinstansenes syn

Wikborg Rein, NHO og Advokatforeningen har uttalt seg om generalforsamlingens avstemning over lønnspolitikken skal være bindende eller rådgivende for styret.

Wikborg Rein støtter ikke departementets forslag om at retningslinjene skal godkjennes av generalforsamlingen. Wikborg Reins erfaring er at dagens tosporede system der deler av retningslinjene legges frem for generalforsamlingen til rådgivende uttalelse, mens de delene som gjelder den aksje- og aksjeverdibaserte ordningen skal legges frem til godkjenning, ikke oppleves som byrdefullt for selskapene eller gir grunnlag for misforståelser.

Advokatforeningen støtter ikke departementets forslag om at retningslinjene skal godkjennes av generalforsamlingen. Advokatforeningen legger vekt på uttalelser om uheldig rollefordeling mellom selskapsorganene i Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) side 100 til 101. De mener at det vil svekke styrets posisjon som ansvarlig for forvaltningen av selskapet om det legges opp til en bindende avstemning i generalforsamlingen.

Advokatforeningen mener departementet må belyse betydningen av å kunne gi generalforsamlingens vedtak veiledende virkning, samtidig som direktivet legger opp til at styret uansett er bundet av retningslinjene som er vedtatt i generalforsamling.

NHO mener at styret må følge retningslinjer generalforsamlingen vedtar.

4.2.8.3 Departementets vurdering

Departementet er kommet til at retningslinjene skal godkjennes av generalforsamlingen.

Endringsdirektivet artikkel 9a nr. 2 og 3 åpner for at medlemsstatene selv kan velge om generalforsamlingen skal godkjenne retningslinjene med bindende virkning for styret, jf. også fortalen punkt 29. Høringsinstansene som omtaler problemstillingen, er uenige i at avstemningen skal være bindende for styret.

Endringsdirektivet legger opp til at «ledende personer» er av stor betydning for selskapets langsiktige interesser. Lønn og annen godtgjørelse er ifølge fortalen punkt 28 viktige virkemidler for å harmonisere de ledende personers interesser og selskapets interesser opp mot hverandre. I tillegg er det viktig at aksjeeierne har mulighet til å uttrykke seg om lønnspolitikken. I avsnitt 29 heter det at aksjeeiernes reelle innflytelse skal sikres gjennom en avstemning. Etter artikkel 9a nr. 2 skal hovedregelen ved implementering av regelverket være at avstemningen skal være bindende.

Både Sverige og Danmark har foreslått å gi generalforsamlingens godkjenning bindende virkning. I den svenske proposisjonen vurderes endringsdirektivet opp mot gjeldende rett. I Regeringens proposition 2018/19:56 side 71 står det:

«Vidare anges i direktivet att omröstningen om riktlinjerna på bolagsstämman är bindande den nya artikel 9a.2). Direktivet ger dock en möjlighet för en medlemsstat att i stället föreskriva att stämmobehandlingen ska vara rådgivande (den nya artikel 9a.3). Gällande rätt innebär att årsstämmans beslut om riktlinjer för ersättning till ledande befattningshavare i princip är bindande för styrelsen. Den nuvarande ordningen uppfyller således ändringsdirektivets krav i denna del. Det rör sig om ett etablerat system inom svensk bolagsrätt och det saknas skäl att ersätta det med en rådgivande stämmobehandling. Den nuvarande ordningen bör därför inte ändras.»

Det svenske lovforslaget legger opp til at generalforsamlingens godkjenning skal være bindende fordi en rådgivende avstemning ville medført en lemping av selskapets plikter.

I Danmark ble det lagt vekt på at det allerede eksisterte lignede bestemmelser om generalforsamlingens bindende vedtak overfor styret. Om forslaget står det i Lovforslag nr. L 157 på side 23:

«Erhvervsministeriet har vurderet, at afstemningen om vederlagspolitikken bør gøres bindende. De nuværende regler om generalforsamlingens godkendelse af retningslinjer for noterede aktieselskabers incitamentsaflønning er ligeledes bindende.
Dersom afstemningen gøres bindende, indeholder direktivet bestemmelser om, hvordan selskabet skal agere, såfremt aktionærerne på generalforsamlingen ikke godkender den fremlagte vederlagspolitik.»

Verken det svenske eller det danske lovforslaget drøfter om godkjenning fra generalforsamling medfører en uheldig rollefordeling mellom selskapsorganene. De tar heller ikke opp betydningen av at artikkel 9a nr. 2 og 3 må forstås slik at styret uansett må følge de retningslinjer som generalforsamlingen har stemt over.

Rollefordelingen mellom styret og generalforsamlingen i forbindelse med implementering av EU-regelverk har vært vurdert tidligere. I Ot.prp. nr. 55 (2005–2006) side 100 til 101 om ny allmennaksjelov § 5-6 tredje ledd, kom departementet til at aksjeeieres innflytelse over lederlønnspolitikken var tilstrekkelig ivaretatt. Dette selv om generalforsamlingens vedtak ikke var bindende. Det vises for øvrig til sitatet fra proposisjonen inntatt i punkt 4.2.8.1. Bakgrunnen for bestemmelsen i allmennaksjeloven § 5-6 gir ikke veiledning om den ene løsningen skal velges fremfor den andre. I endringsdirektivet er det imidlertid klart lagt til grunn at hovedregelen skal være at retningslinjene skal vedtas av aksjeeierne med bindende virkning for styret.

Videre er det verdt å merke seg at styret er pålagt å utarbeide nye retningslinjer hvis flertallet ikke er enige med den foreslåtte lønnspolitikken. Det gjelder både ved veiledende og bindende virkning, jf. artikkel 9 a nr. 2 annet og tredje ledd og nr. 3 annet og tredje punktum. Da det legges til grunn at retningslinjene bare trenger alminnelig flertall for å bli godkjent i generalforsamling, virker det kunstig å si at et negativt vedtak på generalforsamlingen ikke de facto er en nektelse av retningslinjene slik de fremstår på avstemningstidspunktet. Manglende flertall på generalforsamlingen medfører med andre ord at styret på nytt må fremlegge retningslinjer, på samme måte som de må hvis generalforsamlingens godkjenning er nødvendig.

Etter departementets syn vil det kunne medføre en uavklart rettsstilling om det ikke kreves godkjenning fra generalforsamling, men styret likevel bare kan gi godtgjøring etter retningslinjer som er forelagt og akseptert av generalforsamlingen. En regel som på den ene side gir styret full frihet, men som på den annen side fratar styret kompetansen til ikke å følge generalforsamlingens vedtak, er uheldig. Departementet mener et slikt skille vil gi en uhensiktsmessig bestemmelse. Departementet ser derfor at implementeringen av endringsdirektivet artikkel 9a best gjennomføres ved å kreve godkjenning fra generalforsamlingen.

Som følge av de nye bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 5-6 tredje ledd og 6-16 a femte ledd, vil aksjeeierne ha stor innflytelse ved fastsettelse av lønnspolitikken. Det er etter departementets syn i tråd med endringsdirektivets formål om å sikre selskapenes langsiktige interesser og økonomiske bæreevne gjennom å styrke aksjeeierrettighetene.

4.2.9 Adgang til å fravike retningslinjene

Endringsdirektivet artikkel 9a nr. 4 åpner for at medlemsstatene kan tillate at særlige omstendigheter gjør at selskapene midlertidig kan fravike sine retningslinjer.

Av høringsinstansene er det Advokatforeningen og NHO som har kommentert adgangen til å fravike retningslinjene.

Advokatforeningen peker på at adgangen til å fravike retningslinjene kan føre til at selskapene utarbeider så vide retningslinjer at formålet bak hovedregelen i artikkel 9a nr. 1 og 2 uthules. Videre mener de at en unntaksregel vil gi statens retningslinjer for lederlønn mindre betydning.

NHO støtter departementets forslag om at selskapene skal gis adgang til å fravike retningslinjene.

Departementet mener fortsatt at det er hensiktsmessig med en slik unntakshjemmel, og foreslår en bestemmelse om dette i § 6-16 a fjerde ledd.

I tråd med endringsdirektivet foreslås det at unntaksadgangen begrenses til situasjoner der fravikelse er nødvendig for å tjene selskapets langsiktige interesser og økonomisk bæreevne som helhet, eller for å sikre selskapets levedyktighet. Unntaksadgangen er dermed snever.

Forslaget åpner ikke for at styret kan fravike retningslinjene som følge av generelle mangler eller behov. Omstendigheter som har vært kjent eller som kunne ha vært forutsett før retningslinjene ble vedtatt, kan normalt heller ikke begrunne unntak fra retningslinjene. Dersom vilkårene for å fravike retningslinjene ikke er oppfylt, må styret eventuelt innkalle til generalforsamling for å behandle endringer i retningslinjene eller fatte vedtak i konkrete tilfeller. Innkallingsfristen for ekstraordinær generalforsamling er tre uker, jf. allmennaksjeloven § 5-11 b. Unntakshjemmelen vil særlig ha betydning når styret ikke kan vente med å avholde generalforsamling.

Advokatforeningen skrev i sin høringsuttalelse at en unntakshjemmel innebærer en uthuling av retningslinjenes betydning. Etter departementets vurdering vil dette også være tilfellet hvis bestemmelsen om retningslinjer var ufravikelig. Åpnes det ikke for unntak i spesielle situasjoner er det etter departementets vurdering sannsynlig at selskapene vil gi retningslinjene uforholdsmessig vide rammer, og dermed uthule formålet om at generalforsamlingen tar del i fastsettelsen av rammene for avlønning.

4.2.10 Offentliggjøring

Det følger av endringsdirektivet artikkel 9a nr. 7 at lønnspolitikken skal offentliggjøres så snart som mulig etter at den er behandlet på generalforsamlingen. Offentliggjøringen skal skje på selskapets nettside, og skal påføres datoen for og resultatet av, avstemningen. Lønnspolitikken skal være gratis og offentlig tilgjengelig minst så lenge den gjelder.

Ingen høringsinstanser har uttalt seg særskilt om offentliggjøring av retningslinjene.

Departementet foreslår å ta inn en bestemmelse om offentliggjøring av lønnspolitikken i allmennaksjeloven § 6-16 a sjette ledd.

Hensikten bak offentliggjøringen er at aksjeeiere, potensielle investorer og interessenter skal gis fullverdig informasjon om selskapets lønnspolitikk, og å sikre økt åpenhet rundt selskapet, jf. fortalen punktene 32 og 33.

Selskapet kan velge å holde tidligere utgaver av retningslinjene tilgjengelig på selskapets nettsider. Det må fremkomme tydelig hvilke som er de gjeldende retningslinjene. Å holde eldre retningslinjer tilgjengelig på selskapets nettsider er en måte for selskapet å gi en historisk oversikt over selskapets utvikling av lønnspolitikken. I tillegg gir det oversikt over aksjeeiernes syn på lønnspolitikken gjennom stemmegivningen.

Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter nåværende allmennaksjeloven § 6-16 a i noter til årsregnskapet, jf. regnskapsloven § 7-31b tiende ledd. Alternativt kan erklæringen inntas i en rapport om godtgjørelse til ledende personer, jf. regnskapsloven § 7-31b nytt trettende ledd. Plikten etter regnskapsloven skal gjelde ved siden av den nye bestemmelsen i allmennaksjeloven § 6-16 a sjette ledd.

Departementet mener at offentliggjøring av retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen på selskapets nettsider ivaretar allmennhetens tilgang til retningslinjene. Det foreslås derfor ikke ytterligere krav til å rapportere eller offentliggjøre retningslinjene.

4.3 Rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

4.3.1 Gjeldende rett

Allmennaksjeloven oppstiller ikke krav om at styret for hvert regnskapsår skal utarbeide en særskilt rapport om godtgjørelse til ledende personer. Derimot skal styret gi en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om aksjebasert godtgjørelse til ledende personer som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret, som nevnt i kapittel 4.2.1 om erklæring etter § 6-16 a. Det samme gjelder om styret har fraveket retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen.

Regnskapsloven gir regler om krav til opplysninger om ytelser til ledende personer. For «store foretak» gjelder § 7-31b om opplysninger om ytelser til ledende personer mv. Allmennaksjeselskaper omfattes av reglene for store foretak, jf. regnskapsloven § 1-5.

Etter regnskapsloven § 7-31b skal store foretak opplyse om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende personer, de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomitéen og andre valgte selskapsorganer, med unntak av bedriftsforsamlingen, i noter til årsregnskapet. Som et alternativ åpner regnskapsloven § 7-31b ellevte ledd for at noteopplysninger om ytelser til ledende personer etter § 7-31b i stedet kan gis i en lederlønnsrapport som inngår i selskapets årsberetning. Både årsregnskapet og årsberetningen er offentlige, jf. regnskapsloven § 8-1. Enhver kan kreve innsyn i dem hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. I tillegg følger det av § 5-6 første ledd at årsregnskapet og årsberetningen skal behandles på den ordinære generalforsamlingen.

4.3.2 Endringsdirektivets krav

Krav til å utarbeide lønnsrapport (artikkel 9b nr. 1 første ledd)

Endringsdirektivet artikkel 9b nr. 1 stiller krav om at selskapet skal utarbeide en tydelig og tilgjengelig lønnsrapport. Lønnsrapporten skal gi en samlet oversikt over vederlag som ledende personer er tildelt i løpet av, eller har innestående fra siste regnskapsår. Dette omfatter ordinær og variabel lønn, naturalytelser og andre goder, uavhengig av type. Bestemmelsen omfatter vederlag til både nåværende og tidligere ledende personer.

Innholdet i rapporten (artikkel 9b nr. 1 annet ledd)

Rapporten skal inneholde opplysninger om lønnen til hver enkelt ledende person. Dette omfatter:

  • 1. Den samlede lønnen fordelt på bestanddeler, den faste og variable lønnens forholdsmessige andel, en forklaring på hvordan den samlede lønnen er i overensstemmelse med selskapets vedtatte lønnspolitikk, inkludert hvordan lønnen bidrar til selskapets langsiktige resultater, og opplysninger om hvordan resultatkriteriene er anvendt.

  • 2. Årlige endringer i lønnen, i virksomhetens resultater, og i andre ansattes gjennomsnittslønn. Gjennomsnittslønnen skal regnes ut med grunnlag i selskapets årsverk, ekskludert ledelsens godtgjørelse. Opplysningene skal minst omfatte de siste fem årene, og være oppstilt på en måte som gjør det mulig å sammenligne.

  • 3. Enhver form for lønn fra virksomheter i samme konsern, jf. definisjonen av konsern i direktiv 2013/34 artikkel 2 nr. 11.

  • 4. Antallet aksjer og aksjeopsjoner som er tildelte eller tilbudte, samt de viktigste betingelsene for å kunne utnytte disse rettighetene. Det inkluderer blant annet kurs og dato for utnyttelse, og eventuelle endringer av disse.

  • 5. Opplysninger om bruken av mulighet til å kreve tilbake variabel lønn.

  • 6. Opplysninger om eventuelle prosedyreavvik for gjennomføring av lønnspolitikken, jf. artikkel 9a nr. 4, herunder en beskrivelse av hvilke særlige omstendigheter som tilsier fravikelse og en angivelse av de konkrete elementer som er fraveket.

Behandling av personopplysninger (artikkel 9b nr. 2 og 3)

Selskaper skal sørge for at visse personopplysninger om ledende personer ikke nevnes i lønnsrapporten. Dette omfatter:

  • Personopplysninger som omfattes av EUs personvernforordning 2016/679 artikkel 9 nr. 1. Dette omfatter opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religiøs eller filosofisk overbevisning, og fagforeningsmedlemskap. I tillegg omfattes behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger, eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering.

  • Opplysninger som gjelder den familiemessige situasjonen til den enkelte ledende personen.

Selskapene skal behandle personopplysninger om ledende personer som er tatt med i lønnsrapporten for å øke åpenheten om ledelsens avlønning, øke ansvarliggjørelsen av ledelsen og forbedre aksjeeiernes innsikt i avlønningen av ledende personer.

Artikkel 9b nr. 3 tredje ledd åpner for at medlemsstatene i lov kan fastsette at personopplysningene knyttet til lederlønningene kan benyttes til andre formål.

Aksjeeiernes rett til å stemme over lønnsrapporten (artikkel 9b nr. 4)

Den ordinære generalforsamlingen har rett til å avholde en veiledende avstemning om lønnsrapporten fra det siste regnskapsåret. Selskapet skal i den påfølgende lønnsrapporten forklare hvordan resultatet fra generalforsamlingens avstemning er hensyntatt.

For selskaper som faller under definisjonen av små og store selskaper i artikkel 3 nr. 2 og 3 i direktiv 2013/34/EU (konsolidert regnskapsdirektiv), åpner endringsdirektivet for at medlemstatene kan fastsette, som et alternativ til avstemning, at lønnsrapporten fra det siste regnskapsåret skal forelegges til drøftelse på den ordinære generalforsamlingen som et separat punkt på dagsordenen. Selskapet skal i den påfølgende lønnsrapporten forklare hvordan generalforsamlingens drøftelse er hensyntatt.

Offentliggjøring av lønnsrapporten (artikkel 9b nr. 5 første ledd)

Selskapene skal etter generalforsamlingen gjøre lønnsrapporten gratis og offentlig tilgjengelig i en periode på ti år. Selskapet kan velge å la lønnsrapporten være offentlig tilgjengelig i en lengre periode, forutsatt at den ikke inneholder personopplysninger om ledende personer. Det samme følger av artikkel 9b nr. 3 annet avsnitt.

Revisor skal kontrollere at selskapet har avgitt opplysninger om lønn mv. som kreves etter artikkel 9b, jf. 9b nr. 5 første avsnitt annen setning.

Ansvar for å utarbeide lønnsrapporten mv. (artikkel 9b nr. 5 annet ledd)

Selskapets ledelse har, innenfor rammene av nasjonal rett, ansvar for at lønnsrapporten utarbeides og offentliggjøres. Medlemsstatene skal sikre at relevante lover og administrative bestemmelser om ansvar gis anvendelse for selskapets ledelse ved mislighold av forpliktelsene.

Kommisjonens retningslinjer (artikkel 9b nr. 6)

Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for å gi selskapene en felles og konsekvent standard å følge når de skal oppgi informasjon i lønnsrapporten.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

NHO og Advokatforeningen har uttalt seg om selskapenes plikt til å utarbeide lønnsrapport.

NHO peker på at bedriftshemmeligheter, sensitiv informasjon om aksjeeiere mv. må holdes utenfor lønnsrapporten. De viser til endringsdirektivets fortale punkt 45. NHO peker også på at «[f]or avtaler med ledende ansatte som allerede er inngått, kan det ikke være et krav at det blir rapportert om dem […], siden avtalen er inngått etter de retningslinjene som er vedtatt etter de gjeldende reglene.»

Advokatforeningen mener at grunnlaget for gjennomsnittslønnen som skal tas inn i lønnsrapporten som sammenligningsgrunnlag for lederlønningene, bør presiseres. De peker særlig på konsernforhold med utenlandske datterselskap, hvor lønnsnivået vil være betydelig lavere og dermed gir et feilaktig sammenligningsgrunnlag. Advokatforeningen viser også til at detaljkravene til artikkel 9b bør tas inn i forskrift, ikke lov slik det er foreslått i høringsnotatet.

4.3.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår å gjennomføre kravene i artikkel 9b i ny § 6-16 b i allmennaksjeloven. Lønnsrapportens innholdskrav foreslås nærmere regulert i forskrift.

4.3.4.1 Utarbeidelse av lønnsrapporten

Lønnsrapporten skal gi en samlet oversikt over vederlag som ledende personer er tildelt eller har til gode i løpet av siste regnskapsår. Dette omfatter både ordinær og variabel lønn, naturalytelser og annen godtgjørelse, uavhengig av type. Bestemmelsen omfatter vederlag til både nåværende og tidligere ledende personer. Lønnsrapporten skal utarbeides årlig.

Ansvar for å utarbeide lønnsrapport

Endringsdirektivet artikkel 9b fastsetter ikke hvilket selskapsorgan som har ansvaret for at lønnsrapporten utarbeides. Etter departementets syn bør styret som overordnet selskapsorgan pålegges denne plikten, jf. allmennaksjeloven § 6-12. Styret er ansvarlig for utarbeidelse av lønnspolitikken, og lønnsrapporten inngår som en naturlig del av denne arbeidsprosessen.

Hvordan lønnsrapporten skal utarbeides, må vurderes opp mot eksisterende bestemmelser om selskapets opplysningsplikt om lønn og godtgjørelse. Et eksempel er at enkelte av lønnsopplysninger som skal inngå i lønnsrapporten etter endringsdirektivet, i dag oppgis i fotnoter til årsregnskapet, alternativt i en rapport som inngår i årsberetningen, jf. regnskapsloven § 7-31b. Som nevnt i punkt 4.3.1 gir allmennaksjeloven og regnskapsloven bestemmelser om innsynsrett i disse opplysningene.

I høringsnotatet ble det vurdert å gjennomføre artikkel 9b gjennom å utvide notekravene i regnskapsloven § 7-31b om lønn til ledende personer. Departementet har kommet til at dette ikke er en hensiktsmessig løsning, og heller ikke tilstrekkelig til å gjennomføre endringsdirektivet artikkel 9b. Endringsdirektivet pålegger blant annet selskapene å utforme en særskilt rapport som skal være tydelig og lett tilgjengelig. Videre skal generalforsamlingen ta stilling til lønnsrapporten, og den skal være tilgjengelig på selskapets nettsted etter avstemning. Departementet har også lagt vekt på hvor lønnsopplysningene befinner seg etter nåværende regulering. Lønnsopplysningene fremgår av notene til årsregnskapet. Notene utgjør kun en liten del av opplysningene som skal fremgå av årsregnskapet, og lønnsopplysningene er ikke nødvendigvis lett tilgjengelig. Reglene i regnskapsloven § 7-31b er nasjonale regler, de gjennomfører ikke internasjonale regnskapsstandarder. Det kan innebære at utenlandske aksjeeiere, kreditorer eller interessenter ikke finner relevante opplysninger grunnet manglende forståelse av det norske regnskapssystemet.

Lønnsrapportens innhold kan også fremkomme på annen måte, for eksempel i årsrapporten eller årsberetningen. Endringsdirektivets fortale punkt 32 annet punktum åpner for at medlemsstatene i tillegg til å pålegge offentliggjøring på selskapets nettsider, også kan kreve at rapporten blir offentliggjort på annen måte. Dermed kan for eksempel offentliggjøring av årsrapport med noter etter regnskapsloven § 7-31b omfattes.

Departementet ønsker at selskapene ikke pålegges dobbeltarbeid ved at de samme lønnsopplysningene må rapporteres både i noter til årsregnskapet, og i lønnsrapporten. Derfor foreslås at selskapene kan velge å innta noteopplysningene etter regnskapsloven § 7-31b i lønnsrapporten som skal utarbeides etter allmennaksjeloven § 6-16 b, istedenfor å innta opplysningene som note til årsregnskap. Det vises til forslag om nytt trettende ledd i regnskapsloven § 7-31b.

Hvem som skal omfattes av lønnsrapporten

Departementet foreslår at personkretsen for lønnsrapporten er den samme som omfattes av reglene for retningslinjer i § 6-16 a. Formålet bak regelen i endringsdirektivet 9b er blant annet at aksjeeierne skal ha mulighet til gjennom lønnsrapporten å kontrollere at styret har fastsatt lønn i overensstemmelse med retningslinjene. Det gir også bedre sammenheng med reglene som foreslås inntatt i §§ 6-16 a og 6-16 b.

Det vises til vurderingene i punkt 4.2.4 av hvem som er «ledende personer».

En særlig problemstilling vedrørende offentliggjøringen av lønnsrapporten, er behandlingen av personopplysninger som fremkommer i rapporten. I høringsnotatet påpekte departementet at offentliggjøring av lønnsrapporten prinsipielt betød et inngrep i den personlige integriteten. Dette inngrepet medfører at personkretsen som omfattes av § 6-16 b, ikke må være større enn nødvendig.

Innhold

Etter høringsrunden har departementet kommet til at det er mer tjenlig å regulere lønnsrapportens innhold i forskrift, jf. ny § 6-16 b sjette ledd. I denne sammenheng vil det bli sett hen til de høringsuttalelser som er kommet inn angående lønnsrapportens innhold.

NHO skriver i sitt høringssvar at allerede inngåtte avtaler med ledende personer ikke bør inngå i lønnsrapporten.

Departementet deler ikke denne vurderingen. Lønnsrapportens formål er å gi aksjeeierne innsikt i lederlønningene i det enkelte regnskapsår. Hvis avtaler inngått før implementeringen av endringsdirektivets bestemmelser skal falle utenfor allmennaksjeloven § 6-16 b, vil ikke lønnsrapporten gi fullstendig innsyn i lønnspolitikken slik endringsdirektivet krever etter artikkel 9b nr. 1. Formålsrealiseringen vil dermed svekkes. Videre oppstiller ikke endringsdirektivet et skjæringstidspunkt for hvilke lønnsavtaler som skal omfattes. Etter departementets syn taler dette for at kravet etter bestemmelsen i artikkel 9b nr. 1 er at alle gjeldende lønnsavtaler i noterte allmennaksjeselskaper skal omfattes, uavhengig av når avtalen ble inngått.

4.3.4.2 Generalforsamlingens behandling

Aksjeeiernes interesse i å kunne påvirke selskapets lønnspolitikk kan ivaretas gjennom behandling av lønnsrapporten, på samme måte som for retningslinjene etter artikkel 9a. Lønnsrapporten er et uttrykk for styrets oppfyllelse av de vedtatte retningslinjene det siste året. Rapporten skal behandles av generalforsamlingen, jf. artikkel 9b nr. 4. Departementet foreslår å ta inn bestemmelsen om generalforsamlingens behandling av rapporten i allmennaksjeloven § 5-6 nytt fjerde ledd.

Til forskjell fra lønnspolitikken, skal avstemningen om lønnsrapporten være rådgivende, jf. artikkel 9b nr. 4. Det er med andre ord ikke åpnet for at medlemsstatene selv skal velge mellom en bindende eller rådgivende avstemning, som etter artikkel 9 a nr. 2 og 3. Siden endringsdirektivet er et minimumsdirektiv, vil Norge likevel oppfylle sine forpliktelser etter direktivet ved å innføre strengere avstemningskrav enn det som følger av artikkel 9b nr. 4.

Etter departementets syn er aksjeeiernes mulighet til å ytre seg om lønnspolitikken tilstrekkelig ivaretatt gjennom de bindende stemmereglene i forslag til ny § 6-16 a i allmennaksjeloven. Lønnsrapporten er en sammenfatning av selskapets fullbyrdelse av lønnspolitikken innenfor rammene generalforsamlingen har trukket opp. Hensynene som gjør seg gjeldende for godkjenning av retningslinjene, har ikke samme relevans ved godkjenning av lønnsrapporten.

Ved avstemning i små og mellomstore bedrifter som definert i artikkel 3 nr. 2 og 3 i direktiv 2013/34/EU (konsolidert regnskapsdirektiv), foreslår ikke departementet å fastsette særregler om drøftelse av lønnsrapporten i generalforsamling istedenfor avstemning. Det er det adgang til etter endringsdirektivet artikkel 9b nr. 4 annet ledd.

Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig med en rådgivende avstemning over lønnsrapporten. Resultatet av en avstemning er for eksempel lettere å dokumentere enn en drøftelse i generalforsamling. Endringsdirektivet skal sikre aksjeeierne mulighet til å påvirke lønnsdannelsen i selskapet ved at lønnsrapporten forelegges generalforsamlingen. En rådgivende avstemning eller en drøftelse om lønnsrapporten på generalforsamlingen oppfyller i all hovedsak samme funksjon, og artikkelens formål.

All den tid lønnsrapporten uansett skal utarbeides og forelegges generalforsamlingen, ser ikke departementet store praktiske eller prinsipielle forskjeller mellom en rådgivende avstemning og en drøftelse. På denne bakgrunn foreslår ikke departementet særregler for små og mellomstore noterte selskaper.

Departementet foreslår at generalforsamlingens avstemning skal være rådgivende for alle noterte selskaper. Siden lønnsrapporten utarbeides årlig, foreslår departementet å behandle lønnsrapporten på ordinær generalforsamling, jf. endringer i allmennaksjeloven § 5-6 fjerde og nytt sjette ledd.

4.3.4.3 Offentliggjøring

Etter endringsdirektivet artikkel 9b nr. 5 skal selskapene holde lønnsrapporten kostnadsfritt og offentlig tilgjengelig på selskapets nettside, og i en periode på ti år. Departementet foreslår å innta bestemmelser om dette i nytt femte ledd i allmennaksjeloven § 6-16 b.

NHO pekte i sitt høringsinnspill på at krav om offentliggjøring av lønnsrapporten kan være skadelig for selskapets, aksjeeieres eller eventuelle begunstigedes interesser. Departementet deler dette synspunktet, og viser til at selskapet ikke er pålagt å offentliggjøre slike opplysninger etter punkt 45 i direktivets fortale. Nærmere regler om rapportens innhold vil fastsettes i forskrift, se punkt 4.3.4.1 og forslag til § 6-16 b sjette ledd.

Videre kan det være nødvendig å inkludere ledende personers personopplysninger i lønnsrapporten. I tråd med norsk og EØS-rettslig personvernlovgivning har selskapene plikt å til enhver tid sikre personvernet for den eller de som nevnes i lønnsrapporten. Endringsdirektivet gir også regler om at lønnsrapporten bare kan ligge ute i mer enn ti år dersom personopplysninger tas ut av lønnsrapporten, jf. artikkel 9b nr. 5 første ledd. Departementet foreslår å innta en regel om dette i allmennaksjeloven § 6-16 b femte ledd tredje punktum.

4.3.4.4 Sanksjoner

Artikkel 9b nr. 5 annet ledd pålegger medlemsstatene å gjøre nødvendige endringer i sanksjonsmulighetene i relevant lovgivning og administrative bestemmelser, slik at eventuelle brudd på artikkel 9b omfattes.

Etter endringsdirektivet er de ansvarlige selskapsorganene gitt et kollektivt ansvar for å sikre at lønnsrapporten utarbeides og offentliggjøres. I tillegg skal medlemsstatene sikre at det finnes tilstrekkelige sanksjonsmuligheter i nasjonal rett for å kunne sanksjonere selskapenes brudd på endringsdirektivets bestemmelser, jf. artikkel 14b.

Styret har ansvaret for at selskapet oppfyller forpliktelsene etter artikkel 9b, og som ansvarlig forvaltningsorgan etter § 6-12 har styret også ansvaret for å offentliggjøre rapporten.

Styremedlemmers og ledende personers alminnelige erstatningsansvar og straffansvar reguleres i allmennaksjeloven kapittel 17 og 19. Disse bestemmelsene dekker etter departementets syn nødvendige sanksjonsregler for brudd på de nye reglene i § 6-16 b. Det er derfor ikke nødvendig å fastsette ytterligere ansvarsbestemmelser.

4.4 Lønnspolitikk for unoterte allmennaksjeselskap

4.4.1 Høringsnotatet

I høringsnotatet la departementet frem flere alternativer til hvilke regler som skal gjelde for unoterte allmennaksjeselskaper. Alternativene som ble lagt frem var:

  • i) At forslaget til allmennaksjeloven nye §§ 6a-5 og 6a-6, og som gjennomfører endringsdirektivet artikkel 9a og 9b, skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper.

  • ii) At unoterte allmennaksjeselskaper fortsatt skal være underlagt en bestemmelse som tilsvarer nåværende § 6-16 a om retningslinjer for lederlønnsfastsettelse.

  • iii) At unoterte allmennaksjeselskaper skal være underlagt forenklede krav til retningslinjer for lederlønnsfastsettelse.

  • iv) At unoterte allmennaksjeselskaper ikke skal være underlagt krav til retningslinjer for lederlønnsfastsettelse.

Departementet konkluderte ikke i høringsnotatet, men trakk frem relevante hensyn. Det ble pekt på at det er sentralt at aksjeeierne skal ha mulighet til å påvirke lederlønningene i selskapet, og samtidig at næringsaktører ikke blir pålagt større byrder enn nødvendig.

4.4.2 Høringsinstansenes syn

Landsorganisasjonen i Norge (LO) ser positivt på at alle allmennaksjeselskaper skal utarbeide mer utførlige lønnsrapporter. Dette kan bidra til økt åpenhet om selskapet og tydeliggjøre ansvaret til ledende personer. LO mener imidlertid at de nye reglene også burde gjelde for større aksjeselskaper. LO mener at målsettingen må være å skape en lønnskultur som ikke bare fremmer selskapets langsiktige interesser, men som også søker å skape en rettferdig fordeling mellom ansatte og ledelsen.

Revisorforeningen mener at kravet om retningslinjer for lederlønninger kun bør gjelde noterte allmennaksjeselskaper. Etter Revisorforeningens syn er aksjeeiernes informasjonsbehov godt dekket av opplysningskravene i regnskapsloven.

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er i tvil om forslaget, og antar at de fleste allmennaksjeselskaper uansett er noterte selskaper. Hvis det er tilfellet, stiller JD spørsmål ved om det er tilstrekkelige grunner til å oppheve reglene i nåværende § 6-16 a for de unoterte allmennaksjeselskapene. JD bemerker at hensynet til et oversiktlig og tilgjengelig regelverk kan tilsi en felles regulering for samtlige allmennaksjeselskaper.

4.4.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at reglene om retningslinjer og rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer bare skal gjelde for noterte allmennaksjeselskaper. Departementet legger særlig vekt på å redusere næringsaktørenes økonomiske og administrative byrder, og hensynet til et klarere regelverk.

Endringsdirektivet, jf. artikkel 1 nr. 1 første punktum, gjelder kun allmennaksjeselskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i, eller som driver virksomhet innenfor EØS. Departementet mener det ikke er ønskelig å forskjellsbehandle selskaper basert på hvilken markedsplass aksjene er notert på. Departementet foreslår derfor at reglene etter §§ 6-16 a og 6-16 b skal gjelde uavhengig av hvor det norske allmennaksjeselskapet har notert aksjene.

Endringsdirektivet artiklene 9a og 9b tar sikte på å regulere selskaper med variert og spredt aksjeeierskap. Når bestemmelsene er beregnet på selskaper som har adgang til å innhente kapital fra allmennheten gjennom emisjon, taler dette for at det oppstilles ulike regler i aksjeloven og allmennaksjeloven, og for noterte og unoterte allmennaksjeselskaper.

Aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper har som oftest færre aksjeeiere enn noterte allmennaksjeselskaper. Omfattende krav til utforming av retningslinjer og rapport om lønn og godtgjørelse til ledelsen vil innebære en ikke ubetydelig ressursbruk. Hensynet endringsdirektivets regler er ment å ivareta, slår i mindre grad inn for selskaper med færre eiere og der eierstrukturen er mindre spredt. Etter departementets vurdering har aksjeeierne tilstrekkelig informasjon om lederlønn gjennom opplysninger som oppgis etter regnskapsloven.

Generalforsamlingen kan som selskapets øverste organ instruere styret både i enkeltsaker og på et overordnet plan. Aksjeeiere kan dermed gjennom generalforsamlingen kreve utarbeidet lederlønnspolitikk, selv om selskapet ikke omfattes av allmennaksjeloven § 6-16 a. Generalforsamlingen står også fritt til å endre selskapets vedtekter. Det kan for eksempel fastsettes at styret jevnlig skal utarbeide og oppdatere retningslinjer som nevnt i allmennaksjeloven § 6-16 a. Departementets forslag om at §§ 6-16 a og 6-16 b bare skal gjelde noterte allmennaksjeselskaper, er med andre ord ikke til hinder for at andre selskaper fastsetter lignende plikter for styret. Selskapet viser da overfor kreditorer, medkontrahenter og andre interessenter at selskapet ønsker en forsvarlig lønnspolitikk som underbygger selskapets interesser. Departementet antar at disse selskapene kan få et konkurransefortrinn.

Departementet ser ikke behov for å pålegge flere enn nødvendig den rapporteringsbyrden som følger av ny § 6-16 b. Å pålegge byrder for næringsaktører uten tilstrekkelig gevinst er ikke i tråd med regjeringens ønske om å forenkle rammebetingelsene for næringslivet. For selskaper med få aksjeeiere legger departementet til grunn at det i de fleste tilfellene er lettere å komme til enighet om prosedyrer og retningslinjer som er tilpasset selskapets behov. Departementet vektlegger at selskapene skal ha denne friheten.

Etter departementets vurdering innebærer ikke nødvendigvis ulike regler for noterte og unoterte selskaper at regelverket blir mindre oversiktlig og tilgjengelig. Det er i dag flere regler som kun gjelder for noterte allmennaksjeselskaper. I lovforslaget fremgår det av paragrafoverskriftene og paragrafene selv at pliktene kun gjelder for noterte selskaper.

Det bør også være en viss sammenheng og konsekvent praksis ved gjennomføring av regelverk fra EU. Advokatforeningen peker på at det virker kompliserende med ulike regler som gjennomfører EU-regelverk. Dagens regler om retningslinjer for lederlønninger i allmennaksjeloven § 6-16 a bygger på EUs rekommandasjon om prinsipper for lederlønnsfastsettelse for børsnoterte selskaper. Etter departementets vurdering vil det skape et klarere regelverk om reglene om lederlønnsfastsettelse kun gjelder for noterte selskaper, og at dagens krav til unoterte allmennaksjeselskaper fjernes.

Fotnoter

1.

https://www.regeringen.se/49c738/contentassets/538a3c8b8b2745f5afe15d2e52a6c07a/ds-2018-15.pdf

Til forsiden