Prop. 135 L (2018–2019)

Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

8.1 Endringer i aksjeloven

Til § 3-8

Bestemmelsen gjelder for avtaler av et visst omfang mellom selskapet og bestemte avtaleparter.

I første ledd første punktum stilles det krav om at styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder. Kravet til styregodkjenning etter bestemmelsen gjelder bare for avtaler der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Oppdeling av en avtale i flere mindre avtaler for å unngå behandling etter § 3-8, vil kunne rammes av alminnelige omgåelsesbetraktninger.

Det følger av forslaget til første ledd annet punktum nr. 1 at bestemmelsene i paragrafen gjelder tilsvarende for avtaler mellom selskapet og «en nærstående til» en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder. Kretsen av «nærstående» følger av § 1-5 første ledd. Etter annet punktum nr. 2 gjelder § 3-8 også avtaler mellom selskapet og «en som handler etter avtale med» en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder.

Det foreslås å oppheve alternativet «noen som opptrer i forståelse med» en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder i nåværende § 3-8 fjerde ledd. Bruk av for eksempel stråmenn for å unngå behandling etter § 3-8, vil kunne rammes av alminnelige omgåelsesbetraktninger.

I annet ledd foreslås at terskelverdien for selskapets ytelse kan bygge på annet enn årsregnskapet. Etter første punktum kan terskelverdien bygge på en mellombalanse etter § 8-2 a første ledd som er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Henvisningen til § 8-2 a første ledd betyr blant annet at mellombalansen må være utarbeidet og revidert etter reglene i regnskapsloven og godkjent av generalforsamlingen. I tillegg kan balansedagen ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen styret treffer vedtak om å godkjenne avtalen. Kravet om at mellombalansen skal være revidert gjelder ikke for selskaper som har fravalgt revisjon av årsregnskapet etter § 7-6. Selskapet kan ikke bygge på en mellombalanse før den er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.

Annet ledd annet punktum regulerer terskelverdien der selskapet verken har fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse. Terskelverdien er da 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som selskapet har utstedt. Dette omfatter aksjeinnskudd ved stiftelsen og senere kapitalforhøyelser. Selskap som har fastsatt årsregnskap eller mellombalanse, kan ikke anvende terskelverdien i annet punktum.

Etter tredje ledd skal det utarbeides en redegjørelse for og erklæring om avtalen. Første punktum viderefører nåværende § 3-8 annet ledd første punktum om at styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter § 2-6 første og annet ledd. Det innebærer blant annet at redegjørelsen skal være bekreftet av revisor. Kravet til revisorbekreftelse gjelder også for aksjeselskaper som fravalgt revisjon av årsregnskapet etter § 7-6.

Det foreslås i tredje ledd annet punktum at styret også skal avgi en separat erklæring om avtalen. Erklæringen skal omtale tre forhold. Det første er at avtalen er i selskapets interesse. Det vises til punkt 6.5.2.1 om hva som inngår i selskapets interesse. Erklæringen skal for det andre angi at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte, og verdien av det vederlaget selskapet skal motta. Dette viderefører nåværende § 3-8 annet ledd annet punktum. For det tredje skal erklæringen angi at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Styret må blant annet vurdere hvilken betydning selskapets forpliktelser etter avtalen vil ha for egenkapitalen og likviditeten. Vurderingen av hva som er forsvarlig egenkapital og likviditet skal skje ut fra forholdene i selskapet, herunder fasen selskapet er i. Forsvarlighetsvurderingen skal ta utgangspunkt i forholdene på vurderingstidspunktet. Styret skal også hensynta forventet fremtidig utvikling.

I tredje ledd tredje punktum fastsettes hvem som har plikt til å signere redegjørelsen og erklæringen. Hovedregelen er at samtlige styremedlemmer skal signere dokumentene. Det inkluderer styremedlemmer som er uenig i redegjørelsen eller erklæringen, eller som har stemt mot avtalen. Redegjørelsen og erklæringen skal også signeres av varamedlem som har deltatt i behandlingen. Plikten til å signere gjelder ikke for styremedlemmer som har vært inhabile etter § 6-27 ved styrets behandling av saken. Ordinære styremedlemmer med langvarig fravær kan unnlate å signere i de tilfellene der fraværet har medført at vedkommende styremedlem ikke har hatt mulighet til å opprettholde kunnskap om selskapets virksomhet, for eksempel ved sykdom. Unntaket gjelder ikke for fravær hvor styremedlemmet har mulighet til å holde seg orientert, for eksempel på grunn av ferie eller andre arbeidsoppgaver. Det følger av tredje ledd fjerde punktum at dersom en som skal signere har innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen. Den som signerer en redegjørelse eller en erklæring uten forbehold, kan etter omstendighetene pådra seg erstatnings- eller straffansvar for de opplysningene som er gitt.

Styret kan bestemme at erklæringen skal tas inn i samme dokument som redegjørelsen, men styremedlemmene plikter uansett å datere og signere redegjørelsen og erklæringen særskilt.

Etter fjerde ledd skal redegjørelsen og erklæringen uten opphold etter at dokumentene er utarbeidet, sendes til samtlige aksjeeiere med kjent adresse. Ansvaret for utsending tilligger styret. Formålet er at aksjeeierne skal få informasjon om avtalen. Aksjeeierne kan eventuelt kreve at styremedlemmer gir mer informasjon om avtalen på generalforsamlingen etter § 5-15. Styremedlemmer kan etter omstendighetene pådra seg erstatnings- eller straffansvar for de opplysningene som er gitt.

Redegjørelsen og erklæringen skal etter fjerde ledd også uten opphold etter at dokumentene er utarbeidet, sendes til Foretaksregisteret. Det er styret som har ansvaret for å sørge for at dette blir gjort. Formålet er å sikre notoritet om dokumentene. I likhet med det som gjelder i dag vil Foretaksregisteret publisere en opplysning om at registeret har mottatt en redegjørelse for inngåelse av avtale etter § 3-8. Den som ønsker innsyn i redegjørelsen eller erklæringen kan fremme en begjæring om innsyn til Brønnøysundregistrene, som deretter behandler den etter reglene i offentleglova. Taushetsbelagte opplysninger i redegjørelsen eller erklæringen skal unntas offentlighet, med mindre selskapet, avtalemotparten og eventuelt andre som kan oppheve taushetsplikten samtykker til at opplysningene gis ut, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 1. Inneholder redegjørelsen eller erklæringen taushetsbelagte opplysninger, plikter Brønnøysundregistrene å forelegge innsynskravet for berørte parter i tråd med reglene i offentleglova § 13 tredje ledd.

Femte ledd angir rettsvirkningene av overtredelse av § 3-8. Første punktum regulerer spørsmålet om når overtredelse medfører at en avtale er ugyldig, mens annet punktum gir regler om tilbakeføring av partenes ytelse mv. der avtalen er ugyldig.

Det er bare overtredelse av kravet om styregodkjenning av avtalen som kan medføre at en avtale er ugyldig etter femte ledd første punktum. Overtredelse av kravet til redegjørelse og erklæring i tredje ledd, og kravet i fjerde ledd om at dokumentene skal sendes til samtlige aksjeeiere og til Foretaksregisteret, har ikke slik rettsvirkning etter bestemmelsen. Vilkåret for at selskapet kan fri seg fra avtalen er at «selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen». Ugyldighet er dermed betinget av at medkontrahenten har vært i ond tro med hensyn til manglende styregodkjenning av avtalen. Det påhviler selskapet å godtgjøre medkontrahentens onde tro. Det er tilstrekkelig at selskapet sannsynliggjør at medkontrahenten ikke har vært i aktsom god tro.

Momenter i god tro-vurderingen vil blant annet være medkontrahentens tilknytning til selskapet, og om medkontrahenten har hatt noen undersøkelsesplikt eller ikke. Medkontrahenter med en særlig nær tilknytning til selskapet, slik som daglig leder, må normalt antas ikke å være i god tro med hensyn til manglende styregodkjenning av avtalen. Når det gjelder medkontrahentens undersøkelsesplikt, er det i Rt. 2005 side 268 i avsnitt 39 uttalt om aksjeloven § 6-33 (om overskridelse av myndighet):

«Aksjeloven bygger på den forutsetning at medkontrahenter i alminnelighet ikke skal ha noen undersøkelsesplikt, og at vedkommende skal kunne legge til grunn at forholdet innad er i orden såfremt det ikke foreligger noen særlig grunn til mistanke. Det er bare i sistnevnte tilfelle at medkontrahenten kan ha plikt til å foreta nærmere undersøkelser, jf. M. Aarbakke m.fl. Aksjeloven og allmennaksjeloven, 2004, side 562.»

Selv om § 6-33 regulerer et annet forhold enn § 3-8 femte ledd, bør liknende synspunkter også legges til grunn for § 3-8 femte ledd.

Femte ledd annet punktum viderefører nåværende § 3-8 tredje ledd om tilbakeføring av partenes ytelse der avtalen ikke er bindende for selskapet.

Sjette ledd gjør unntak fra saksbehandlingsreglene i § 3-8 for bestemte typer avtaler. Bestemmelsen viderefører i all hovedsak unntakene i nåværende § 3-8 første ledd annet punktum, men det er gjort endringer i enkelte av unntakene. I tillegg foreslås et nytt unntak i sjette ledd nr. 8. Rekkefølgen på unntakene er endret sammenlignet med nåværende § 3-8 første ledd annet punktum.

Nr. 1 endrer unntaket i nåværende nr. 4. Bestemmelsen oppstiller to vilkår for å unnta avtalen. Vilkåret om at avtalen «inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet» foreslås videreført. I tillegg foreslås et vilkår om at avtalen «er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper». Dette skal erstatte nåværende vilkår om at avtalen inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler. Begrepet «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper» brukes også i § 3-9 første ledd om transaksjoner mellom selskap i samme konsern, og i § 8-10 første ledd om kreditt og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet mv. I NOU 1996: 3 side 192 står det om bestemmelsen i § 3-9 første ledd:

«I dette ligger et krav om at det skal være likevekt i kontraktsforholdet når det gjelder partenes ytelse og vilkår ellers. Det som fremstår som en forretningsmessig transaksjon mellom konsernselskaper, skal ikke innebære en ensidig overføring fra ett selskap til et annet som ikke er forretningsmessig begrunnet.»

I Prop. 111 L (2012–2013) side 116 er det lagt til grunn at liknende synspunkter også bør legges til grunn for § 8-10. Departementet mener det samme bør gjelde for § 3-8.

Nr. 2 tilsvarer unntaket i nåværende nr. 5, med den endring at beløpsterskelen økes til 100 000 kroner. Nåværende krav om at avtalen må være godkjent av styret, foreslås ikke videreført.

Nr. 3 viderefører unntaket i nåværende nr. 1 for avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf. § 2-6, og § 10-2.

Nr. 4 viderefører unntaket i nåværende nr. 2 for avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6-10.

Nr. 5 viderefører unntaket i nåværende nr. 3 for avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering. Ordlyden foreslås imidlertid endret for å tilpasse den til begrepsbruken i verdipapirhandelloven.

Nr. 6 viderefører unntaket i nåværende nr. 6 for avtale som omfattes av § 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet.

Nr. 7 viderefører unntaket i nåværende nr. 7 for avtale inngått i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av § 8-10.

I nr. 8 foreslås et nytt unntak for avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20. Det inkluderer avtaler om konsernintern støtte etter finansforetaksloven § 20-8.

I nytt syvende ledd foreslås å gi departementet hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om innsending av redegjørelser og erklæringer om nærståendeavtaler til Foretaksregisteret. I tillegg kan det gis regler om offentliggjøring av opplysninger i redegjørelser og erklæringer som Foretaksregisteret har mottatt. Det kan også fastsettes gebyr for å registrere redegjørelsen og erklæringen i Foretaksregisteret. Tilsvarende gjelder gebyr for innsyn i dokumentene eller opplysninger i disse.

Til § 8-10

Paragrafen gjelder selskapets adgang til å yte finansiell bistand i forbindelse med tredjepersons erverv av aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Det foreslås blant annet å utvide adgangen til å yte finansiell bistand der erverver inngår i konsern med selskapet eller ervervet etablerer et konsern eller en foretaksgruppe, dersom erverver er hjemmehørende i en EØS-stat. Videre foreslås å utvide kravene til styrets arbeid forut for vedtak om slik bistand, krav om å sende opplysninger til Foretaksregisteret og å innskrenke adgangen til å gjøre unntak ved forskrift eller enkeltvedtak. Det foreslås også språklige og strukturelle endringer.

Første ledd viderefører nåværende første ledd første punktum.

I nytt annet ledd første og annet punktum foreslås å videreføre at beregningen etter første ledd kan bygge på en mellombalanse. Tredje punktum viderefører krav om registrering og kunngjøring av mellombalansen i Regnskapsregisteret før bistanden kan ytes. Kravet ble vedtatt ved endringslov 14. desember 2018 nr. 95, men er ikke trådt i kraft. Endringen i annet ledd er utelukkende språklig begrunnet.

Nytt tredje ledd viderefører nåværende første ledd tredje og fjerde punktum. Etter første punktum gjelder vilkåret om vanlige forretningsvilkår og prinsipper ved selskapets ytelse. Det foreslås å ta bort det særskilte kravet om å stille sikkerhet. Hvorvidt det må stilles sikkerhet eller ikke, avhenger av om dette er nødvendig for at vilkåret om vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper er oppfylt. Se nærmere om vilkåret i punkt 6.5.3.4. I annet punktum videreføres kravet om at bistand bare kan ytes til erverv av aksjer som er fullt innbetalt.

I nytt fjerde leddførste punktum foreslås et konsernunntak fra den finansielle begrensningen i første ledd. Forslaget innebærer en generell utvidelse av adgangen til å gi selskapsfinansiert bistand til tredjepersoners aksjeerverv. Erverver må oppfylle to vilkår for at unntaket skal komme til anvendelse. For det første må erverver være hjemmehørende i en EØS-stat. Ved vurdering av om erverver er hjemmehørende i en EØS-stat, foretas vurderingen etter hjemstatens regler. Videre må erverver inngå i samme konsern som selskapet, eller det må dannes et konsern ved ervervet. Konsern er definert i aksjeloven § 1-3. Etter annet punktum likestilles foretaksgruppe med konsern. Med foretaksgruppe menes en juridisk person som ved ervervet får slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 over selskapet. Det foreslås ikke tilsvarende unntak i allmennaksjeloven. Se nærmere om dette i punkt 6.3.5.

Som følge av forslaget til nytt annet, tredje og fjerde ledd, forskyves de øvrige leddene.

Etter femte ledd skal generalforsamlingen godkjenne styrets vedtak om finansiell bistand etter første og nytt fjerde ledd med samme flertall som for vedtektsendring før bistanden ytes.

Nytt sjette ledd regulerer krav til styrets behandling forut for vedtak om finansiell bistand til aksjeerverv. Første punktum viderefører vilkåret om kredittvurdering i nåværende annet ledd første punktum. Vilkåret om kredittvurdering gjelder også ved anvendelse av konsernunntaket. Første punktum viderefører også krav om redegjørelse. I annet punktum foreslås å klargjøre og utvide kravene til redegjørelsens innhold. Nummeringen foreslås endret. Nr. 4 endres ved at selve vurderingen av selskapets interesse i å gjennomføre disposisjonen skal fremgå av redegjørelsen. Dette er kjernen i vurderingen som skal foretas ved finansiell bistand til tredjepersons aksjeerverv. Det er ikke tilstrekkelig å kun innta konklusjonen. Dette er en utvidelse av dagens krav. Se nærmere i punkt 6.5.2.1 om dette. Nr. 5 foreslås endret slik at vurderingen knyttes til konsekvensen for selskapets egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.

I sjette ledd tredje punktum foreslås inntatt krav til en erklæring om den finansielle bistanden. Erklæringen skal omtale at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Se nærmere om erklæringen i punkt 6.5.2.1.

I nytt syvende ledd første punktum foreslås å innta krav om at styret skal signere redegjørelsen og erklæringen. Alle styremedlemmer skal signere både redegjørelsen og erklæringen. Dette gjelder også varamedlemmer som deltar i behandlingen. Signeringskravet gjelder ikke styremedlemmer som var inhabile etter § 6-27 ved styrets behandling. I nytt syvende ledd annet punktum foreslås at styremedlemmer og eventuelt varamedlemmer med innvendinger mot redegjørelsen og/eller erklæringen gir påtegning om dette. Forholdene styremedlemmet har innvendinger mot skal angis i redegjørelsen. Se mer om signeringskravet i punkt 6.5.2.3. Styret kan bestemme at erklæringen skal tas inn i samme dokument som redegjørelsen, men styremedlemmene plikter uansett å datere og signere redegjørelsen og erklæringen særskilt.

Nytt syvende ledd tredje punktum viderefører nåværende fjerde ledd om at redegjørelsen skal vedlegges innkalling til generalforsamling. Det foreslås også at erklæringen skal vedlegges generalforsamlingsinnkallingen.

I nytt åttende leddførste punktum foreslås et nytt krav om at redegjørelsen og erklæringen skal sendes Foretaksregisteret. Styret er ansvarlig for at innsending foretas. Dokumentene skal sendes til Foretaksregisteret uten opphold etter at styret har fattet vedtak om å yte finansiell bistand. Dersom generalforsamlingsbehandlingen skjer uten opphold etter styrets behandling, kan innsending skje etter generalforsamlingen. Selskapet har ikke anledning til å yte bistanden før innsendingen er foretatt. Når det gjelder muligheten for innsyn i redegjørelsen og erklæringen, vises det til merknadene til § 3-8 fjerde ledd. I åttende ledd annet punktum foreslås det at innsideinformasjon etter verdipapirhandelloven § 3-2 ikke skal sendes til Foretaksregisteret. Se nærmere om dette i punkt 6.4.5.

Nytt niende ledd angir disposisjoner som faller utenfor paragrafens anvendelsesområde. Listen er ikke uttømmende, og skal ikke tolkes antitetisk. Fusjon etter reglene i kapittel 13 vil i enkelte tilfeller ikke være omfattet av paragrafen. Momenter ved vurderingen er blant annet formålet med fusjonen og de økonomiske konsekvensene for selskapene av fusjonen. Tilsvarende gjelder fisjon-fusjon. Se nærmere om dette i punkt 6.5.3.2.

I nytt tiende leddførste punktum foreslås å innsnevre den generelle adgangen til å gjøre unntak ved forskrift og enkeltvedtak. Det foreslås å begrense adgangen til tilfeller der ervervet skjer av eller for ansatte i selskapet. Det foreslås å oppheve adgangen til å gjøre unntak fra § 8-7. Det foreslås at departementet gis kompetanse til å fastsette forskrift og treffe enkeltvedtak. I nytt annet punktum foreslås at departementet gis tilsvarende kompetanse for aksjeerverv av eller for ansatte i samme konsern eller foretaksgruppe. Med foretaksgruppe menes en juridisk person med bestemmende innflytelse over selskapet som nevnt i § 8-7 tredje ledd nr. 3. Se nærmere om dette i punkt 6.5.6.

I nytt ellevte ledd foreslås inntatt en forskriftshjemmel som gir departementet adgang til å gi utfyllende bestemmelser om informasjonen som skal innsendes og publiseres etter åttende ledd. Dette gjelder blant annet innsendingsmåte, hvilken informasjon og dokumenter som skal sendes inn, hvilken informasjon som skal offentliggjøres, samt gebyrer for innsending og innsyn.

8.2 Endringer i allmennaksjeloven

Til § 2-10 a

Paragrafen regulerer såkalt etterstiftelse, og gjennomfører direktiv (EU) 2017/1132 artikkel 52 (tidligere annet selskapsrettsdirektiv artikkel 11). Den foreslås inntatt som følge av forslagene til endringer i §§ 3-8 flg. for gjennomføring av endringsdirektiv (EU) 2017/828 til aksjonærrettighetsdirektivet. § 2-10 a skal hindre omgåelser av de strengere reglene om vurdering og kontroll av eiendeler som skytes inn som aksjekapital eller overtas på annen måte ved stiftelsen.

I første ledd er det foreslått at generalforsamlingen skal godkjenne avtaler om erverv av eiendeler fra en aksjeeier eller stifter som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet etter reglene i § 2-4, jf. § 2-6. Begrepet «aksjeeier» omfatter både den som har vært eier av aksjer i selskapet fra stiftelsen, og den som senere har ervervet aksjer i selskapet.

Kravet om at generalforsamlingen skal godkjenne avtalen gjelder bare der ervervet skjer etter stiftelsen og innen to år etter selskapet er registrert i Foretaksregisteret, jf. første ledd nr. 1. I tillegg må selskapets ytelse overstige terskelverdien i nr. 2, det vil si der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som selskapet har utstedt på tidspunktet for ervervet.

Annet ledd utvider anvendelsesområdet for første ledd til også å gjelde erverv fra nærstående til en aksjeeier eller en stifter, og noen som handler etter avtale med en aksjeeier eller en stifter.

Etter tredje ledd første punktum skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i § 2-6 første og annet ledd. Det innebærer blant annet at revisor skal utarbeide redegjørelsen. Kravene til styrets erklæring om avtalen i annet punktum og til signering av redegjørelsen og erklæringen i tredje og fjerde punktum tilsvarer forslaget til aksjeloven § 3-8 tredje ledd annet, tredje og fjerde punktum. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Det følger av fjerde ledd at redegjørelsen og erklæringen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Dokumentene skal også uten opphold sendes til Foretaksregisteret. Det er styret som har ansvaret for at dette blir gjort.

Femte ledd angir rettsvirkningene av overtredelse av § 3-8. Første punktum regulerer spørsmålet om når overtredelse medfører at en avtale er ugyldig, mens annet punktum gir regler om tilbakeføring av partenes ytelse mv. der avtalen er ugyldig. Bestemmelsene tilsvarer forslaget til aksjeloven § 3-8 femte ledd, likevel slik at det etter allmennaksjeloven § 2-10 a er generalforsamlingen som skal godkjenne avtalen. Det vises til merknadene til aksjeloven § 3-8 femte ledd.

Sjette ledd gjør unntak fra saksbehandlingsreglene i § 2-10 a for tre typer avtaler. Unntakene gjennomfører direktiv (EU) 2017/1132 artikkel 52 nr. 2 som lyder:

«Paragraph 1 shall not apply to acquisitions effected in the normal course of the company's business, to acquisitions effected at the instance or under the supervision of an administrative or judicial authority, or to stock exchange acquisitions.»

Forslaget til sjette ledd nr. 1 gjør unntak for avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Nr. 2 unntar avtaler om overdragelse av omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd til pris i henhold til kursnotering på regulert marked. I nr. 3 foreslås det unntak for avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20. Unntakene tilsvarer forslagene til aksjeloven § 3-8 sjette ledd nr. 1, nr. 5 og nr. 8. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Forskriftshjemmelen i syvende ledd tilsvarer forslaget til aksjeloven § 3-8 syvende ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 3-8

Paragrafen viderefører nåværende § 3-8 om avtaler av et visst omfang mellom selskapet og bestemte avtaleparter. Det foreslås at paragrafen bare skal gjelde for unoterte allmennaksjeselskaper. Paragrafoverskriften foreslås endret i tråd med dette. For noterte allmennaksjeselskaper skal §§ 3-10 til 3-19 gjelde.

Første ledd angir virkeområdet. Etter første punktum gjelder bestemmelsene bare for unoterte allmennaksjeselskaper. Det vil si selskaper som ikke har aksjer tatt opp til handel på en regulert markedsplass. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd. Etter annet punktum kan departementet i forskrift fastsette at bestemmelsene ikke skal gjelde for selskaper med aksjer tatt opp til handel på tilsvarende marked utenfor EØS eller på andre typer handelsplasser. Med «tilsvarende marked» siktes det til markedsplass som oppfyller de vesentligste kravene som stilles til regulert marked. Dette gjelder i alle tilfeller markedsplasser som står på listen som likeverdige markeder etter MiFID II og EMIR. For øvrig kan departementet i forskrift angi nærmere hvilke markedsplasser som skal anses som tilsvarende marked. Forskriftshjemmelen er ikke begrenset til markedsplasser utenfor EØS, men kan også omfatte andre typer handelsplasser i EØS, for eksempel multilaterale handelsfasiliteter.

Annet til åttende ledd tilsvarer i all hovedsak forslaget til aksjeloven § 3-8 første til syvende ledd. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene. Nedenfor kommenteres derfor bare enkelte endringsforslag.

I fjerde leddførste punktum foreslås at styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i aksjeloven § 2-6 første og annet ledd. Dermed vil det ikke lenger være krav om at én eller flere revisorer skal utarbeide redegjørelsen i unoterte allmennaksjeselskaper. Det vil være tilstrekkelig at revisor bekrefter redegjørelsen.

Syvende ledd tilsvarer i all hovedsak unntakene i forslaget til aksjeloven § 3-8 sjette ledd. I nr. 3 er det også foreslått unntak for avtale inngått i samsvar med reglene i ny § 2-10 a, det vil si unntak for avtale om etterfølgende erverv av eiendeler fra stifter mv.

I nåværende § 3-8 første ledd annet punktum nr. 2 er det unntak for avtale som nevnt i § 6-10 og § 6-16 a. I punkt 4.4.3 er det foreslått at kravet til retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen i § 6-16 a bare skal gjelde for noterte allmennaksjeselskaper. Som en konsekvens av dette forslaget er det nødvendig å ta ut henvisningen til § 6-16 a i § 3-8. Det foreslås at nr. 4 får samme ordlyd som forslaget til aksjeloven § 3-8 sjette ledd nr. 4. Dermed skal unntaket gjelde for avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i § 6-10.

Til nytt avsnitt V

Det foreslås nye §§ 3-10 til 3-18 som inneholder saksbehandlingskrav og krav til offentliggjøring av melding om vesentlige avtaler som inngås mellom noterte allmennaksjeselskaper og tilknyttede parter til slike selskaper. Forslaget til ny § 3-19 gir regler om offentliggjøring av melding om vesentlige avtaler som er inngått mellom datterselskap til noterte selskaper og tilknyttede parter til noterte selskaper. §§ 3-10 til 3-19 gjennomfører artikkel 9c i endringsdirektiv (EU) 2017/828 til aksjonærrettighetsdirektivet.

Til § 3-10

Paragrafen regulerer virkeområdet for bestemmelsene i §§ 3-11 til 3-19.

Det følger av første punktum at §§ 3-11 til 3-18 gjelder når et selskap med aksjer tatt opp til handel på regulert marked i eller med virksomhet i EØS (notert selskap) skal inngå en vesentlig avtale med en tilknyttet part. Hva som er en «vesentlig avtale» er regulert i § 3-11, mens personkretsen som omfattes av begrepet «tilknyttet part» er angitt i § 3-12. Det vises til merknadene til disse paragrafene.

Etter annet punktum kan departementet fastsette forskriftshjemmel som utvider kretsen av selskaper som omfattes av bestemmelsene. Det vises til merknadene til § 3-8.

Tredje punktum fastsetter at § 3-19 gjelder når et datterselskap til et selskap som nevnt i første punktum inngår avtale med en tilknyttet part til morselskapet.

Til § 3-11

Paragrafen angir hva som menes med «vesentlig avtale». Etter endringsdirektiv (EU) 2017/828 til aksjonærrettighetsdirektivet artikkel 9c nr. 1 skal dette baseres på en eller flere kvantitative størrelser.

Det foreslås i første ledd at en avtale er vesentlig der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Dette er samme terskel som foreslås i aksjeloven § 3-8 og i allmennaksjeloven § 3-8.

I annet ledd foreslås at terskelverdien for selskapets ytelse kan bygge på annet enn årsregnskapet. Etter første punktum kan terskelverdien etter første ledd bygge på en mellombalanse etter § 8-2 a første ledd som er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Henvisningen til § 8-2 a første ledd betyr blant annet at mellombalansen må være utarbeidet og revidert etter reglene i regnskapsloven og godkjent av generalforsamlingen. I tillegg kan balansedagen ikke ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen generalforsamlingen godkjenner avtalen etter § 3-13. Annet punktum regulerer terskelverdien der selskapet verken har fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse. I så fall er terskelen for selskapets ytelse 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som selskapet har utstedt. Det omfatter aksjeinnskudd både ved stiftelsen og ved senere kapitalforhøyelser. Har selskapet fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse, kan terskelverdien i annet punktum ikke anvendes.

Etter tredje leddførste punktum skal man ved vurdering av om en avtale er vesentlig etter første ledd, regne sammen verdien av avtaler som selskapet eller et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 tredje ledd nr. 3, har inngått med samme tilknyttet part i samme regnskapsår. Bestemmelsen skal oppfylle kravet til sammenregning i endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9c nr. 8. Formålet med bestemmelsen er å hindre omgåelse ved at det i stedet for én avtale inngås flere avtaler hvor verdien av selskapets ytelse etter den enkelte avtale holdes under terskelen i første ledd. Bestemmelsen skal også hindre omgåelse ved at avtaler legges i ulike selskaper i konsernet eller foretaksgruppen. Etter tredje ledd annet punktum skal avtale som omfattes av unntakene i § 3-16 ikke regnes med. Avtale som nevnt i § 3-16 nr. 2 skal likevel regnes med.

Overstiges terskelen i første ledd ved sammenregning av avtaler etter tredje ledd, er det bare den sist inngåtte avtalen mellom selskapet og den tilknyttede parten som må saksbehandles etter §§ 3-13 og 3-14. Hvilke avtaler som skal offentliggjøres, reguleres av § 3-15 tredje ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen i tredje ledd vil gjøre det nødvendig med rutiner i konserner og foretaksgrupper som sikrer at avtaler rapporteres til det noterte selskapet. Det hører under styret i det noterte selskapet å sørge for at slike rapporteringsrutiner etableres.

Til § 3-12

Paragrafen angir hvem som skal regnes som «tilknyttet part» til selskapet, jf. endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 2 bokstav h. Med tilknyttet part menes noen som er angitt som «nærstående part» i regnskapsloven § 7-30b eller i forskrift gitt i medhold av bestemmelsen. Utfyllende bestemmelser til regnskapsloven § 7-30b er fastsatt i forskrift 7. september 2006 nr. 1062 til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56. I forskriften § 7-30b-1 er det gitt en definisjon av nærstående parter.

Til § 3-13

Paragrafen oppstiller krav til godkjenning av vesentlige avtaler mellom selskapet og tilknyttede parter, og stemmerettsbegrensninger ved avstemning over avtalen i generalforsamlingen, jf. endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9c nr. 4.

Det foreslås i første punktum at en vesentlig avtale mellom selskapet og en tilknyttet part skal godkjennes av generalforsamlingen. Det er ikke krav om at avtalen er godkjent av generalforsamlingen før den inngås. Avtalen kan også iverksettes av styret med forbehold om generalforsamlingens godkjenning. Styremedlemmer kan etter omstendighetene pådra seg erstatningsansvar dersom det ikke tas slikt forbehold.

I annet punktum foreslås at ved avstemning over avtalen på generalforsamlingen, kan stemmerett ikke utøves for aksjer som eies av den tilknyttede parten. Ved avstemningen kan stemmerett heller ikke utøves for aksjer som eies av et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe som den tilknyttede parten.

Til § 3-14

Paragrafen oppstiller krav om utarbeidelse av en redegjørelse for avtalen og en erklæring om avtalen.

Første ledd stiller krav om redegjørelse for og erklæring om avtalen. Etter første punktum skal styret sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter § 2-6 første og annet ledd. Det betyr blant annet at revisor skal utarbeide redegjørelsen. Det følger av annet punktum at styret i tillegg til redegjørelsen skal avgi en separat erklæring om avtalen. I tredje og fjerde punktum foreslås regler om signering av redegjørelsen og erklæringen. Annet til fjerde punktum tilsvarer forslaget til aksjeloven § 3-8 tredje ledd annet, tredje og fjerde punktum. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Etter annet ledd skal redegjørelsen og erklæringen vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Redegjørelsen og erklæringen utgjør dermed saksgrunnlaget for generalforsamlingens behandling av avtalen. Ved tilgjengeliggjøring av dokumentene for aksjeeierne gjelder blant annet reglene i allmennaksjeloven § 5-11 b. Redegjørelsen og erklæringen skal også uten opphold sendes til Foretaksregisteret. Kravet er her det samme som i forslaget til aksjeloven § 3-8 fjerde ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Forskriftshjemmelen i tredje ledd tilsvarer forslaget til aksjeloven § 3-8 syvende ledd. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 3-15

Paragrafen stiller krav om at det skal utarbeides og offentliggjøres en melding om en vesentlig avtale mellom selskapet og en tilknyttet part. Det hører under styret å sørge for at meldingen blir utarbeidet og offentliggjort. Paragrafen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9c nr. 2.

Første ledd første punktum stiller krav til meldingens innhold. Disse tilsvarer minstekravene i endringsdirektivet artikkel 9c nr. 2. Styret avgjør om meldingen skal inneholde flere opplysninger om avtalen enn de som er nevnt i første punktum. Annet punktum angir hvem som skal signere og datere meldingen. Signeringskravet tilsvarer § 3-14 første ledd tredje og fjerde punktum. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Annet ledd gir regler om offentliggjøring av meldingen. Hovedregelen er at meldingen skal offentliggjøres på selskapets nettsider uten opphold etter at avtalen er inngått, jf. første punktum. Annet punktum åpner for at selskapet kan utsette offentliggjøringen av meldingen etter reglene i verdipapirhandelloven § 5-3. Det betyr blant annet at utsatt offentliggjøring må være nødvendig for ikke å skade selskapets legitime interesser, jf. verdipapirhandelloven § 5-3 første og annet ledd. Etter tredje punktum skal meldingen forbli offentlig på nettsiden så lenge avtalen varer, men ikke kortere enn fem år. Som et alternativ til at meldingen om avtalen legges ut på selskapets nettsider, foreslås det i fjerde punktum at selskapet kan offentliggjøre meldingen i tråd med reglene i verdipapirhandelloven kapittel 5 avsnitt I.

I tredje ledd foreslås en særregel for de tilfeller der plikten til å utarbeide og offentliggjøre en melding etter første og annet ledd skyldes at avtaler er regnet sammen etter § 3-11 tredje ledd. I et slikt tilfelle skal meldingen gi opplysninger om samtlige avtaler som omfattes av sammenregningen, jf. første punktum. Kravet gjelder imidlertid likevel ikke avtaler som det tidligere er offentliggjort melding om, jf. annet punktum. Dermed er det tilstrekkelig å offentliggjøre melding om avtalen én gang.

Til § 3-16

Paragrafen oppstiller unntak fra kravet til generalforsamlingsgodkjenning i § 3-13, kravet til redegjørelse for og erklæring om avtalen mv. i § 3-14 og kravet til offentliggjøring av melding om avtalen i § 3-15 for bestemte typer avtaler.

Unntaket i § 3-16 nr. 1 foreslås med grunnlag i endringsdirektivet artikkel 9c nr. 5, som unntar avtaler som inngås på markedsvilkår som ledd i selskapets vanlige virksomhet. Beløpsterskelen på 250 000 kroner i § 3-16 nr. 2 foreslås med grunnlag i endringsdirektivet artikkel 9c nr. 1. Avtaler under terskelen vurderes ikke å være vesentlige. Unntakene i § 3-16 nr. 3 til 10 foreslås med grunnlag i endringsdirektivet artikkel 9c nr. 6.

§ 3-16 tilsvarer i all hovedsak unntakene i nåværende allmennaksjeloven § 3-8 første ledd annet punktum. I tillegg foreslås enkelte nye unntak. Rekkefølgen på unntakene er endret.

I nr. 1 foreslås unntak for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Nr. 1 tilsvarer forslaget til aksjeloven § 3-8 sjette ledd nr. 1. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

I nr. 2 foreslås unntak for avtale der selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør mindre enn 250 000 kroner.

Nr. 3 viderefører unntaket i nåværende nr. 1 for avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf. § 2-6, og § 10-2. I nr. 3 foreslås også unntak for avtale inngått i samsvar med reglene i ny § 2-10 a om etterfølgende erverv av eiendeler fra stifter mv.

Nr. 4 viderefører unntaket i nåværende nr. 2 for avtale om lønn og godtgjørelse som nevnt i § 6-10 og § 6-16 a.

Nr. 5 viderefører unntaket i nåværende nr. 3 for avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering. Ordlyden foreslås endret for å tilpasse den til begrepsbruken i verdipapirhandelloven.

Nr. 6 viderefører unntaket i nåværende nr. 5 for avtale som omfattes av § 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet.

Nr. 7 viderefører unntaket i nåværende nr. 6 for avtale inngått i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av § 8-10.

I nr. 8 og nr. 9 foreslås det unntak for avtaler inngått mellom selskapet og dets datterselskaper, jf. endringsdirektivet artikkel 9c nr. 6 bokstav a.

Nr. 8 gjør unntak for avtale inngått mellom selskapet og dets heleide datterselskap. Selskapet må eie samtlige aksjer i datterselskapet for at unntaket skal komme til anvendelse. Det er ikke tilstrekkelig at selskapet bare eier de aksjer det knytter seg stemmerett til. Eierskapet må også være direkte. Eier selskapet datterselskapet indirekte gjennom et mellomliggende holdingselskap, gjelder ikke unntaket.

I nr. 9 gjøres det unntak for avtale inngått mellom selskapet og et deleid datterselskap, dersom ingen av selskapets tilknyttede parter har en interesse i datterselskapet. Med «tilknyttede parter» menes personkretsen angitt i § 3-12. Med «interesse» siktes det typisk til eierskap. Også andre økonomiske interesser kan omfattes, herunder særskilte avtaleforhold mellom datterselskapet og den tilknyttede parten.

I nr. 10 foreslås unntak for avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter finansforetaksloven kapittel 20, jf. endringsdirektivet artikkel 9c nr. 6 bokstav d. Det inkluderer avtaler om konsernintern støtte etter finansforetaksloven § 20-8.

Til § 3-17

Paragrafen omhandler krav om periodisk vurdering av avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet mv., og som dermed er unntatt etter § 3-16 nr. 1, jf. endringsdirektivet artikkel 9c nr. 5 annet punktum. Formålet er at selskaper med jevne mellomrom skal vurdere om avtaler fortsatt oppfyller vilkårene i § 3-16 nr. 1.

Styret skal sørge for at det i årsrapporten og halvårsrapporten som skal utarbeides etter verdipapirhandelloven §§ 5-5 og 5-6, opplyses om en avtale som falt under unntaket i § 3-16 nr. 1 ved inngåelse av avtalen, ikke lenger oppfyller vilkårene for unntak. Det er kun avtaler som faller inn under virkeområdet for kapittel V som omfattes. Det vil si avtaler som overstiger terskelen for vesentlig avtale som nevnt i § 3-11, og som er inngått med en tilknyttet part som nevnt i § 3-12. Det er særlig spørsmålet om avtalene fortsatt oppfyller vilkåret om «selskapets vanlige virksomhet» i § 3-16 nr. 1 som styret skal vurdere.

Dersom styret kommer til at en avtale ikke lenger oppfyller vilkårene for unntak i § 3-16 nr. 1, skal det gis opplysninger om det i årsrapporten eller halvårsrapporten. § 3-17 innebærer ikke at avtalen da må saksbehandles eller offentliggjøres etter reglene i §§ 3-13 til 3-15. Avtalen skal imidlertid tas med i sammenregningen etter § 3-11 tredje ledd dersom det senere inngås avtaler med den tilknyttede parten.

Overtredelse av § 3-17 medfører ikke at avtalen er ugyldig. Overtredelse kan imidlertid medføre erstatnings- og straffansvar for styremedlemmer etter kapittel 17 og 19.

Til § 3-18

Paragrafen regulerer rettsvirkningene av overtredelse. Første ledd regulerer spørsmålet om når overtredelse medfører at en avtale er ugyldig, mens annet ledd gir regler om tilbakeføring av partenes ytelse mv. der avtalen er ugyldig etter første ledd. Paragrafen tilsvarer forslaget til § 2-10 a femte ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 3-19

Paragrafen stiller krav til offentliggjøring av melding om vesentlige avtaler som inngås mellom et datterselskap til et notert allmennaksjeselskap og en tilknyttet part til morselskapet. Paragrafen stiller bare krav om at morselskapet skal utarbeide og offentliggjøre en melding om avtalen mellom datterselskapet og den tilknyttede parten. Paragrafen regulerer ikke datterselskapets behandling av avtalen.

Kravene i § 3-19 gjør det nødvendig med rutiner som sikrer at styret i datterselskapet rapporterer til morselskapet om avtaler som inngås mellom datterselskapet og morselskapets tilknyttede parter. Det hører under styret i morselskapet å sørge for at slike rapporteringsrutiner etableres.

Første ledd angir paragrafens anvendelsesområde. Etter annet punktum kan departementet fastsette i forskrift at paragrafen skal gjelde en større krets selskaper. Se nærmere om forskriftshjemmel i merknad til § 3-8.

Annet ledd definerer hva som er en vesentlig avtale etter § 3-19. Etter første punktum er en avtale vesentlig der datterselskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i morselskapets sist godkjente årsregnskap. Etter annet punktum kan terskelverdien bygge på en mellombalanse som morselskapet har utarbeidet etter reglene i allmennaksjeloven § 8-2 a første ledd. I tillegg må mellombalansen være registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Har morselskapet verken fastsatt et årsregnskap eller utarbeidet en mellombalanse, er terskelen 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som morselskapet har utstedt, jf. tredje punktum. For øvrig vises det merknadene til § 3-11 annet ledd.

Etter tredje ledd første punktum skal man ved vurdering av om avtale er vesentlig etter annet ledd regne sammen avtaler som datterselskapet eller et annet foretak i samme konsern eller foretaksgruppe, jf. § 8-7 tredje ledd nr. 3, har inngått med samme tilknyttet part i samme regnskapsår. Bestemmelsen bygger på kravet til sammenregning i endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9c nr. 8. Etter annet punktum skal avtale som omfattes av unntakene i § 3-16 ikke regnes med. Avtale som nevnt i § 3-16 nr. 2 skal likevel regnes med.

Formålet med tredje ledd er å hindre omgåelse ved at det i stedet for én avtale inngås flere avtaler, hvor verdien av selskapets ytelse etter den enkelte avtale holdes under terskelen i annet ledd, eller ved at man søker å oppnå det samme ved å legge avtalene i ulike selskaper.

Etter fjerde ledd skal styret i morselskapet utarbeide en melding om avtalen. Første punktum stiller krav til innholdet i meldingen. Disse tilsvarer minstekravene i endringsdirektivet artikkel 9c nr. 2. Styret i morselskapet avgjør om meldingen skal inneholde flere opplysninger om avtalen enn minstekravene i første punktum. Annet og tredje punktum fastsetter krav til signering av meldingen. Signeringskravet tilsvarer § 3-14 første ledd tredje og fjerde punktum. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Femte ledd gir regler om offentliggjøring av meldingen om avtalen. Hovedregelen er at meldingen skal offentliggjøres på morselskapets nettsider uten opphold etter at avtalen er inngått, jf. første punktum. Annet punktum åpner for at morselskapet kan utsette offentliggjøringen av meldingen i henhold til reglene i verdipapirhandelloven § 5-3. Det betyr blant at utsatt offentliggjøring må være nødvendig for ikke å skade morselskapets legitime interesser, jf. verdipapirhandelloven § 5-3 første og annet ledd. Etter tredje punktum skal meldingen forbli offentlig på morselskapets nettsider så lenge avtalen varer, men ikke kortere enn fem år. Som et alternativ til at meldingen legges ut på morselskapets nettsider, foreslås det i fjerde punktum at morselskapet kan offentliggjøre meldingen etter reglene i verdipapirhandelloven kapittel 5 avsnitt I.

I sjette ledd foreslås en særregel for tilfeller der plikten til å utarbeide og offentliggjøre melding etter fjerde og femte ledd skyldes at avtaler er regnet sammen etter tredje ledd. I et slikt tilfelle skal meldingen gi opplysninger om samtlige avtaler som omfattes av sammenregningen, jf. første punktum. Kravet gjelder ikke avtaler som det tidligere er offentliggjort melding om, jf. annet punktum. Det er tilstrekkelig å offentliggjøre melding om avtalen én gang.

Etter syvende ledd gjelder ikke kravet om utarbeidelse og offentliggjøring av melding for avtaler som omfattes av § 3-16 som datterselskapet inngår.

Til § 5-6

Forslagene til endringer i paragrafen innebærer krav om generalforsamlingsbehandling av retningslinjer og lønnsrapport etter §§ 6-16 a og 6-16 b. Endringene er en konsekvens av gjennomføring av endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9a og 9b.

Tredje ledd fastsetter at generalforsamlingen i noterte allmennaksjeselskaper skal behandle og stemme over retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter § 6-16 a. Retningslinjene skal godkjennes av generalforsamlingen, og binder styrets kompetanse ved fastsettelse av lederlønn. Det vises til punkt 4.2.7 flg.

Etter fjerde ledd første punktum skal den ordinære generalforsamlingen i noterte allmennaksjeselskaper behandle lønnsrapporten fra styret. Generalforsamlingen skal holde en rådgivende avstemning over rapporten, jf. annet punktum. Dette innebærer at styret ikke er forpliktet til å gjøre endringer i rapporten som er forelagt for og stemt over i generalforsamling. Styret skal ta hensyn til avstemningen i påfølgende års lønnsrapport, se merknad til § 6-16 b tredje ledd.

Nåværende fjerde ledd er flyttet til nytt femte ledd.

Nåværende femte ledd er flyttet til nytt sjette ledd. Bestemmelsen lister opp dokumentene aksjeeiere skal motta før ordinær generalforsamling. Forslag til retningslinjer om lederlønn og lønnsrapport er tilføyd som følge av endringer i § 6-16 a og forslag til ny § 6-16 b. Noterte selskaper har dessuten plikt til å offentliggjøre de dokumenter som skal legges frem på generalforsamling på sin nettside senest 21 dager før dagen for generalforsamling, jf. forskrift 6. juli 2009 nr. 983 om selskapets opplysningsplikt før og etter generalforsamlingen i visse allmennaksjeselskaper § 3 første ledd bokstav c. Utsendingsplikten etter § 5-6 sjette ledd kommer i tillegg til publiseringsplikten etter forskriften § 3 første ledd bokstav c.

Til § 6-16 a

Paragrafen oppstiller krav for noterte allmennaksjeselskaper om å utarbeide retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende personer. Godtgjørelse som ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen mottar for sine verv, skal omfattes av retningslinjene. Alminnelig lønn og godtgjørelse som ansatt i selskapet, omfattes ikke. Paragrafen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9a.

I første ledd angis hvilke selskaper som er forpliktet til å utforme retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse. Bestemmelsene gjelder for selskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked i eller med virksomhet i EØS. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd. Bestemmelsens anvendelsesområde innsnevres til bare å gjelde noterte allmennaksjeselskaper. Etter annet punktum kan departementet fastsette i forskrift at bestemmelsene skal gjelde en større krets selskaper. Se nærmere om forskriftshjemmel i merknad til § 3-8.

Annet leddførste punktum angir at styret skal utarbeide retningslinjene. Personkretsen som inngår i «andre ledende personer» tilsvarer personkretsen i regnskapsloven § 7-31b. Foruten daglig leder er andre personer i høyere stillinger omfattet, for eksempel økonomidirektør, personalsjef og andre som inngår i ledergruppen. Det kan etter annet punktum fastsettes i vedtektene at retningslinjene skal utarbeides av et annet selskapsorgan enn styret.

Etter tredje ledd skal retningslinjene være tydelige og forståelige, og bidra til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne. Formålet er å gjøre det mulig for aksjeeierne å ta stilling til retningslinjene, og derved øke deres innflytelse på lønnspolitikken i selskapet. For å realisere formålet, må retningslinjene gi et fullstendig bilde av de ytelsene selskapet vil gi til ledelsen.

Etter fjerde ledd kan styret under «særlige omstendigheter» midlertidig fravike retningslinjene. Med særlige omstendigheter menes situasjoner der unntak fra retningslinjene er nødvendig for å tjene selskapets langsiktige interesse og økonomiske bæreevne eller for å sikre selskapets levedyktighet. Selskapet skal angi formålet med å fravike retningslinjene. Omstendigheter som var kjent før retningslinjene ble fastsatt, kan normalt ikke begrunne unntak. Bestemmelsen er en snever unntaksregel.

Femteledd regulerer generalforsamlingens behandling av retningslinjene. Første punktum stiller krav om at retningslinjene skal behandles av generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal også behandle retningslinjene ved vesentlige endringer og minst hvert fjerde år. Formålet er at retningslinjene holdes ved like og at aksjeeierne har en reell mulighet til å påvirke utviklingen av retningslinjene. Fristen for når aksjeeierne skal ha mottatt forslag til retningslinjer før generalforsamling følger av § 5-6.

Generalforsamlingen skal ta stilling til retningslinjene. Avstemningen er bindende. Ved videreføring av gjeldende retningslinjer, trenger ikke styret gi nærmere forklaring av forslag til retningslinjer. Dersom styret foreslår vesentlige endringer i retningslinjene, skal styret redegjøre for og forklare endringene. Forslaget til endringer kan forelegges aksjeeierne ved både ordinær og ekstraordinær generalforsamling. Når det gjelder hva som omfattes av «vesentlige endringer», må det i det enkelte tilfelle foretas en samlet vurdering av selskapets retningslinjer sett i sammenheng med selskapets virksomhet, økonomi, retningslinjenes nye innhold og endringenes påvirkning på selskapet som helhet. Endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9a nr. 5 legger opp til at «every material change» skal forelegges generalforsamlingen. Departementet legger til grunn at endringer som vil påvirke aksjeeiernes syn på retningslinjenes utforming eller innhold er å anse som «material change». Dette inkluderer utvidelse av lønnsrammene eller endringer i kriteriene for tildeling av variable ytelser etter artikkel 9a nr. 6 tredje ledd. Rettelser av skrivefeil og lignende redaksjonelle endringer vil ikke omfattes av bestemmelsen. Nærmere regler om endringer i retningslinjene kan gis i forskrift etter syvende ledd.

Hvis generalforsamlingen ikke godkjenner retningslinjene, kan styret bare vedta å utbetale ytelser til ledende personer i tråd med de sist vedtatte retningslinjene, jf. femte ledd annet punktum. Om selskapet ikke har retningslinjer, er styret bundet av selskapets lønnspraksis. Tredje punktum pålegger styret å fremlegge forslag til retningslinjer senest ved neste generalforsamling hvis generalforsamlingen ikke godkjenner forslaget. Med det menes neste ordinære generalforsamling. Styret kan likevel innkalle til ekstraordinær generalforsamling etter § 5-7 for å behandle nye retningslinjer. Dette gir styret frihet til å bestemme hvor lang tid det skal gå uten oppdaterte retningslinjer. Samtidig oppstilles det en absolutt frist for når nytt forslag skal behandles av generalforsamlingen. Det sikrer at aksjeeierne får reell mulighet til å påvirke retningslinjene.

Når generalforsamlingen har godkjent retningslinjene, skal disse etter sjetteledd offentliggjøres på selskapets nettside. Det hører under styret å sørge for at retningslinjene offentliggjøres. Retningslinjene skal dateres og angi resultatet av avstemningen i generalforsamlingen. Offentliggjøringen skal skje «uten opphold» etter avstemningen. Styret må ha saklig grunn til å vente med offentliggjøringen.

Syvende ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om hvilket innhold styret skal ta med i retningslinjene.

Til § 6-16 b

Paragrafen gjelder noterte allmennaksjeselskapers plikt til å utarbeide rapport om lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende personer. Godtgjørelse som ansattevalgte medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen mottar for sine verv, skal omfattes av rapporten. Alminnelig lønn og godtgjørelse som ansatt i selskapet, skal ikke omfattes. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 9b.

I første ledd angis hvilke selskaper som er forpliktet til å utforme rapport om lønn og annen godtgjørelse. Plikten gjelder for selskaper med aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven i § 2-7 fjerde ledd.

Annet ledd første punktum pålegger styret å utarbeide lønnsrapport for foregående regnskapsår. Rapporten skal inneholde en oversikt over all lønn og godtgjørelse som ledende personer har fått utbetalt eller har til gode, jf. § 6-16 a. Nærmere krav til rapportens innhold vil gis i forskrift med hjemmel i sjette ledd. Etter annet punktum skal generalforsamlingen stemme over lønnsrapporten. Avstemningen er rådgivende. Styret trenger ikke utarbeide ny lønnsrapport om generalforsamlingen stemmer ned rapporten. Regelen i annet punktum må ses i sammenheng med tredje ledd.

Styret skal etter tredje ledd ta hensyn til generalforsamlingens rådgivende avstemning over forrige års lønnsrapport i den etterfølgende lønnsrapporten. Styret plikter å forklare hvordan de har hensyntatt generalforsamlingens synspunkter i den etterfølgende rapporten. Dette gir generalforsamlingen informasjon om hvordan styret oppfyller generalforsamlingens tidligere vedtak, og vil også gi potensielle investorer og interessenter informasjon om hvordan selskapets generalforsamling tar stilling til de årlige lønnsrapportene.

Etter fjerde ledd skal revisor gjennomføre en kontroll av styrets lønnsrapport før behandling i generalforsamling. Kontrollen skal sikre at styrets opplysninger i lønnsrapporten samsvarer med lønnsinformasjonen som fremgår i årsregnskapet og eventuelle års- og revisjonsberetninger. Revisor skal også kontrollere at rapporten tilfredsstiller kravene til innhold etter § 6-16 b eller forskrift gitt i medhold av bestemmelsen. Styret må sørge for at revisor har godkjent rapporten før denne sendes til aksjeeierne i tråd med fristen etter § 5-6 sjette ledd. Styremedlemmer kan etter omstendighetene pådra seg erstatnings- eller straffansvar etter kapittel 17 og 19 dersom rapporten er mangelfull etter § 6-16 b. Se nærmere om dette i punkt 4.3.4.4.

Femte ledd gir tidsfrister for offentliggjøring av lønnsrapporten. Ansvaret for offentliggjøringen faller inn under styrets forvaltningsansvar etter § 6-12 første ledd. Etter femte ledd første punktum skal offentliggjøringen av lønnsrapporten skje «uten opphold» på selskapets nettside. Fristen i femte ledd tilsvarer fristen etter § 6-16 a sjette ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om innholdet i lønnsrapporten.

Til § 8-10

Endringene som foreslås inntatt i allmennaksjeloven er i hovedsak lik forslaget til endringer i aksjeloven § 8-10. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

8.3 Endringer i finansforetaksloven

Til § 15-6

Bestemmelsene om lønn til ledende personer som foreslås i allmennaksjeloven §§ 6-16 a og 6-16 b, gjelder tilsvarende for finansforetak som nevnt i finansforetaksloven § 15-6. På grunnlag av dette oppdateres henvisningene til allmennaksjelovens regler om lønnspolitikk og lønnsrapport. Det foretas i tillegg en språklig justering.

Til kapittel 13 ny del IV

Det foreslås et nytt delkapittel IV i kapittel 13 om investeringsstrategi og utøvelse av aktivt eierskap i livsforsikrings- og pensjonsforetak.

Kapittel 13 ny del IV pålegger livsforsikringsforetak og pensjonsforetak å utforme retningslinjer for aktivt aksjeeierskap, og offentliggjøre hovedelementer i sin investeringsstrategi og i avtalen med forvalter. Reglene gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3g og 3h til aksjonærrettighetsdirektivet.

Til § 13-22

Det foreslås en ny paragraf om at livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal offentliggjøre retningslinjer for utøvelsen av aktivt eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Formålet med bestemmelsen er å øke investorenes engasjement i selskapene det investeres i. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3g til aksjonærrettighetsdirektivet. Se nærmere om dette i punkt 3.2.3.

Første ledd pålegger livsforsikringsforetak og pensjonsforetak å ha retningslinjer for aktivt eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EØS, eller en forklaring på hvorfor de ikke har slike retningslinjer. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd. Bestemmelsen gjennomfører «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at livsforsikringsforetak og pensjonsforetak kan avstå fra å utforme retningslinjer så lenge de avgir en tydelig og velbegrunnet forklaring.

I annet ledd første punktum er det foreslått at retningslinjene, eller forklaring på hvorfor foretaket ikke har retningslinjer, skal være kostnadsfritt og offentlig tilgjengelig på foretakets nettside. Etter annet punktum må informasjonen være tilgjengelig på en annen nettside, dersom foretaket ikke har egen nettside. Nettsiden må være enkelt tilgjengelig og ha tilknytning til foretaket. For et pensjonsforetak er arbeidsgivers nettsted et naturlig sted å publisere informasjonen.

I tredje ledd foreslås det at foretakene årlig skal offentliggjøre en redegjørelse for hvordan retningslinjene for aktivt aksjeeierskap er gjennomført. Foretakene står fritt til å velge tidspunkt for når redegjørelsen skal offentliggjøres. For at det skal være tale om en årlig redegjørelse, bør tidspunktet være omtrent det samme fra år til år.

I fjerde ledd er det foreslått at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om kravet til retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.

Til § 13-23

Det foreslås en ny paragraf om at livsforsikringsforetak og pensjonsforetak skal offentliggjøre en redegjørelse om deres investeringsstrategi. Formålet er at investorer skal foreta mer langsiktige investeringer. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3h nr. 1 til aksjonærrettighetsdirektivet.

I første ledd foreslås at pensjonsforetak og livsforsikringsforetak skal offentliggjøre en redegjørelse om hovedelementene i deres investeringsstrategi. Kravene gjelder bare for investeringer i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EØS. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd. Formålet med bestemmelsen er at foretakene skal utforme langsiktige investeringsstrategier. Foretaket trenger kun å redegjøre for de viktigste elementene i investeringsstrategien. Det er ikke krav om at redegjørelsen skal omtale den enkelte investering.

I annet ledd foreslås at pensjonsforetak og livsforsikringsforetak som investerer i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS, og som har utkontraktert forvaltning, skal offentliggjøre hovedelementer fra forvalteravtalen. Kun forvalteravtaler om investering i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS, og som foretas av kapitalforvaltere (det vil si verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond og forvaltningsselskap for verdifond) på vegne av livsforsikrings- og pensjonsforetaket, omfattes. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektivet artikkel 3h nr. 2.

I tredje leddførste punktum foreslås at informasjon etter første og annet ledd skal offentliggjøres og være kostnadsfritt tilgjengelig på foretakets nettside. Etter annet punktum skal foretak som ikke har egen nettside offentliggjøre informasjonen på en annen nettside som er lett tilgjengelig for investorene. Nettsiden må ha tilknytning til foretaket. For eksempel er nettsiden til arbeidsgiver et naturlig sted å publisere informasjonen for en pensjonskasse. Etter tredje punktum skal informasjonen oppdateres når det skjer vesentlige endringer. For eksempel er det ikke nødvendig å oppdatere informasjonen ved mindre justeringer etter avtale med forvalteren.

I fjerde ledd foreslås at livsforsikringsforetak kan innta informasjonen i solvensrapporten som skal offentliggjøres minst én gang i året etter finansforetaksloven § 14-12.

I femte ledd foreslås at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om offentliggjøring av investeringsstrategier og avtaler med forvaltere.

8.4 Endringer i lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Til § 4-1 a

Det foreslås en ny paragraf som stiller krav om at forvaltere av alternative investeringsfond skal informere livsforsikrings- og pensjonsforetakene om investeringer som de foretar på vegne av foretakene. Formålet med bestemmelsen er å bidra til økt åpenhet om investeringene og å bidra til langsiktige investeringer. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3i til aksjonærrettighetsdirektivet.

I første leddførste punktum foreslås at forvalteren årlig skal opplyse om investeringene de forvalter på vegne av livsforsikringsforetakene og pensjonsforetakene. Det gjelder bare investeringer i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS. Regulert marked er definert i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd. Etter annet punktum kan opplysningene gis i årsrapporten etter § 4-1.

Det foreslås i annet ledd at forvalteren ikke er forpliktet til å gi opplysninger etter første ledd dersom opplysningene allerede er tilgjengelig for foretakene.

I tredje ledd foreslås det at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av informasjon som nevnt i første ledd.

Til § 4-7

Det foreslås en ny paragraf om at forvalter for alternative investeringsfond skal offentliggjøre retningslinjer for utøvelsen av aktivt eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Formålet med bestemmelsen er å øke investorenes engasjement i selskapene det investeres i. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3g til aksjonærrettighetsdirektivet, se kapittel 4.

Første ledd pålegger forvaltere å ha retningslinjer for eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, eller en forklaring på hvorfor de ikke har slike retningslinjer. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd.

Bestemmelsen gjennomfører «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at forvalteren kan avstå fra å utforme retningslinjer så lenge de avgir en tydelig og velbegrunnet forklaring. I annet ledd første punktum er det foreslått at retningslinjene, eller forklaring på hvorfor forvalteren ikke har retningslinjer, skal være offentlig og kostnadsfritt tilgjengelig på forvalterens nettside. Etter annet punktum skal forvalter som ikke har en egen nettside, offentliggjøre informasjonen på en annen nettside. Nettsiden må være enkelt å få tilgang til og ha en tilknytning til foretaket.

I tredje ledd foreslås at forvalteren årlig skal offentliggjøre en redegjørelse for hvordan retningslinjene for aktivt aksjeeierskap er gjennomført. Det er ikke regulert når en slik redegjørelse skal foreligge. Forvalteren står dermed fritt til å velge tidspunkt for utforming og offentliggjøring av redegjørelsen. For at det skal være tale om en årlig redegjørelse, bør tidspunktet være omtrent det samme fra år til år.

I fjerde ledd er det foreslått at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om kravet til retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.

8.5 Endringer i regnskapsloven

Til § 7-31b

Paragrafen gir store foretak plikt til å opplyse om ytelser til «ledende personer».

Etter tiende ledd skal selskapene opplyse om innholdet i retningslinjene om fastsettelse av godtgjørelse til ledende personer etter allmennaksjeloven § 6-16 a. Endringene er en konsekvens av forslagene til endringer i allmennaksjeloven § 6-16 a.

Nytt trettende ledd gir noterte allmennaksjeselskaper adgang til å ta inn noteopplysninger om ytelser til ledende personer etter regnskapsloven § 7-31b i lønnsrapporten etter allmennaksjeloven § 6-16 b. Det samme gjelder opplysninger etter regnskapsloven § 7-32 første ledd. Henvisningen til § 7-32 første ledd innebærer at det bare er opplysninger om lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder eller styreleder som kan tas inn i lønnsrapporten etter allmennaksjeloven § 6-16 b. Andre opplysninger etter § 7-32 må tas inn i noter til årsregnskapet. For nærmere omtale vises det til punkt 4.3.4.1.

8.6 Endringer i verdipapirfondloven

Til § 8-1a

Det foreslås en ny paragraf som stiller krav om at forvaltningsselskapet som definert i verdipapirfondloven § 1-2, skal informere livsforsikrings- og pensjonsforetakene om investeringer som de foretar på vegne av foretakene. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3i til aksjonærrettighetsdirektivet. Formålet med bestemmelsen er å bidra til økt åpenhet om investeringene, og langsiktige investeringer.

Det foreslås i første leddførste punktum at forvaltningsselskapet årlig skal opplyse om investeringene de forvalter på vegne av livsforsikringsforetakene og pensjonsforetakene. Det gjelder bare investeringer i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd. Opplysningene kan etter annet punktum tas inn i årsrapporten for verdipapirfondet de forvalter, jf. verdipapirfondloven § 8-1.

Det foreslås i annet ledd at forvaltningsselskapet ikke er forpliktet til å gi opplysninger etter første ledd dersom opplysningene allerede er tilgjengelige for foretakene.

I tredje ledd foreslås at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av informasjon etter første ledd.

Til § 8-8

Det foreslås en ny paragraf om at forvaltningsselskaper skal offentliggjøre retningslinjer for utøvelsen av aktivt eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Formålet med bestemmelsen er å øke investorenes engasjement i selskapene det investeres i. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3g til aksjonærrettighetsdirektivet. Se punkt 3.5 for nærmere omtale.

Første ledd pålegger forvaltningsselskaper å ha retningslinjer for eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, eller en forklaring på hvorfor de ikke har slike retningslinjer. Med regulert marked siktes det til definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-7 fjerde ledd.

Paragrafen gjennomfører «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at forvaltningsselskapet kan avstå fra å utforme retningslinjer så lenge de avgir en tydelig og velbegrunnet forklaring.

I annet ledd første punktum er det foreslått at retningslinjene, eller forklaring på hvorfor forvaltningsselskapet ikke har retningslinjer, skal være kostnadsfritt tilgjengelig på selskapets nettside. Dersom forvaltningsselskapet ikke har egen nettside, må informasjonen være tilgjengelig på en annen nettside som det er enkelt å få tilgang til og som har tilknytning til foretaket.

I tredje ledd foreslås det at forvaltningsselskaper årlig skal offentliggjøre en redegjørelse for hvordan retningslinjene for aktivt aksjeeierskap er gjennomført. Selskapene står fritt til å velge tidspunkt for utforming og offentliggjøring av redegjørelsen. For at det skal være tale om en årlig redegjørelse, bør tidspunktet være omtrent det samme fra år til år.

I fjerde ledd foreslås at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om kravet til retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.

8.7 Endringer i verdipapirhandelloven

Til § 9-16 a

Det foreslås en ny paragraf om at verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning, skal offentliggjøre retningslinjer for utøvelsen av aktivt eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Formålet med bestemmelsen er å øke investorenes engasjement i selskapene det investeres i. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3g til aksjonærrettighetsdirektivet. Se punkt 3.5 for nærmere omtale.

Etter første ledd skal verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning, ha retningslinjer for eierskap i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller driver virksomhet i EØS, eller en forklaring på hvorfor de ikke har slike retningslinjer. Bestemmelsen gjennomfører «følg eller forklar»-prinsippet. Det vil si at verdipapirforetaket kan avstå fra å utforme retningslinjer så lenge det avgir en tydelig og velbegrunnet forklaring. Det stilles imidlertid ikke krav til aktiv utøvelse av aksjeeierrettighetene.

I annet ledd foreslås at retningslinjene, eller forklaring på hvorfor verdipapirforetaket ikke har retningslinjer, skal være kostnadsfritt tilgjengelig på foretakets nettside. Dersom foretaket ikke har egen nettside, må informasjonen være tilgjengelig på en annen nettside som det er enkelt å få tilgang til og som har tilknytning til foretaket.

I tredje ledd foreslås at verdipapirforetaket årlig skal offentliggjøre en redegjørelse for hvordan retningslinjene for aktivt aksjeeierskap er gjennomført. Det er ikke regulert når en slik redegjørelse skal foreligge. Foretaket står fritt til å velge tidspunkt for utformingen og offentliggjøringen av redegjørelsen. For at det skal være tale om en årlig redegjørelse, bør tidspunktet være omtrent det samme fra år til år.

I fjerde ledd foreslås at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om kravet til retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.

Til § 10-10 a

Det foreslås en ny paragraf om at verdipapirforetak som yter porteføljeforvaltning skal informere livsforsikrings- og pensjonsforetakene om investeringer som de foretar på vegne av foretakene. Formålet er økt åpenhet om investeringene, og å bidra til langsiktige investeringer. Bestemmelsen gjennomfører endringsdirektiv (EU) 2017/828 artikkel 3i til aksjonærrettighetsdirektivet.

Det foreslås i første ledd første punktum at verdipapirforetaket årlig skal opplyse om investeringene de forvalter på vegne av livsforsikringsforetakene og pensjonsforetakene. Det gjelder bare investeringer i aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked som ligger i eller har virksomhet i EØS. Det foreslås i annet punktum at opplysningene kan tas med i rapportene om periodisk informasjon til kunden etter § 10-17 annet ledd.

Det foreslås i annet ledd at verdipapirforetaket ikke er forpliktet til å gi opplysninger etter første ledd dersom opplysningene allerede er tilgjengelig for foretakene.

I tredje ledd foreslås at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler om innhold, utarbeidelse og offentliggjøring av informasjonen som nevnt i første ledd.

Til forsiden