Prop. 138 L (2015–2016)

Endringer i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

2.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Ved behandlingen av innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen (Innst. 203 S (2015–2016)) om representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ketil Kjenseth, Pål Farstad og Terje Breivik om bedre trafikksikkerhet for syklende, gjorde Stortinget 15. mars 2016 følgende vedtak:

Vedtak nr. 530:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjer for avvikling av sykkelritt, med det formål å fremme forslag som bedrer trafikksikkerheten for deltakere i ritt, publikum og øvrige trafikanter langs traseen.

Vedtak nr. 531:

Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2016, i samarbeid med sykkelorganisasjonene, sørge for et regelverk som gir arrangører av sykkelritt muligheten til å benytte mobile vakter til å bistå i trafikkreguleringen i gjennomføringen av sykkelritt. Beslutningsmyndighet til å tillate bruk av slike vakter skal ligge hos den enkelte politimester. Bruk av mobile vakter forutsetter at tilstrekkelig opplæring er gjennomført.

Vedtak nr. 532:

Stortinget ber regjeringen sørge for midlertidige bestemmelser som sikrer muligheten til å gjennomføre planlagte sykkelritt i 2016 og lik praksis i politidistriktene.

Bakgrunnen for vedtak nr. 530 fremgår av transport- og kommunikasjonskomiteens merknader i Innst. 203 S (2015–2016), side 3, første spalte:

«…
Komiteen merker seg innspillene fra Norges Cykleforbund og Norges idrettsforbund som stiller seg svært negativ til rundskrivet av 28. februar 2016 som er sendt ut av Politidirektoratet, om at Oslo politidistrikts vurdering av bruk av mobile vakter i sykkelritt skal legges til grunn også ved de andre politidistriktene. Komiteen viser til at Norsk Cycleforbund og Idrettsforbundet mener konsekvensene av en slik tolkning vil virke direkte ødeleggende for aktiviteten for mer enn 400 sykkelritt årlig.
Komiteen mener at man må finne praktiske løsninger på de utfordringene som finnes, uten å måtte omgå norsk lov og forskrift, og uten å legge beslag på langt flere enn de motorsykler som politiet rår over. Komiteen mener at alle mobile vakter som skal kunne bistå politiet med trafikksikkerhet i forbindelse med gjennomføring av sykkelritt, skal ha gjennomgått en tilstrekkelig opplæring.
Komiteen viser til de gode erfaringene fra bl.a. Søndre Buskerud politidistrikt, hvor arrangører og politiet i samarbeid, og gjennom flere års erfaring, har opparbeidet seg kunnskap om hvordan man sikrer gode og trafikksikre sykkelritt, både for deltakere, publikum og øvrige trafikanter.
…»

Rundskrivet det vises til i innstillingen, er et brev sendt til politimesterne og sjefen for Utrykningspolitiet hvor Politidirektoratet, under henvisning til at det de siste årene hadde skjedd flere ulykker som kunne knyttes til bruk av private mobile vakter under avvikling av sykkelritt, fant det riktig å minne om direktoratets tidligere brev av 30. januar 2014. Direktoratet pekte der bl.a. på at trafikkreglene og skiltreglene, herunder fartsreglene, gjelder alle deltagerne i sykkelritt, med mindre politiet regulerer trafikken i medhold av vegtrafikkloven § 9. Det ble også påpekt at vakter som arrangører plikter å stille med ikke har selvstendig trafikkreguleringsmyndighet, og derfor bare kan brukes til informasjon og veiledning overfor publikum.

Bakgrunnen for komiteforslaget tiltrådt i vedtak nr. 531 fremgår av komiteens merknader i innstillingen (også på side 3, første spalte):

«…
Komiteen har merket seg at dagens praksis med gjennomføring av nødvendige trafikksikkerhetstiltak for avvikling av sykkelritt påføre arrangørene til dels svært store kostnader noe avhengig av hvilket politidistrikt man befinner seg innenfor. Komiteen er derfor av den oppfatning at det er behov for en gjennomgang av dagens praksis som kan ivareta trafikksikkerheten for deltakere i ritt, samt de andre trafikkerende i løypa på en betryggende måte, men som samtidig kan åpne opp for en delegering av den utøvende myndighet under forutsetning av at de som påtar seg denne oppgaven er kvalifisert for oppdraget.
…»

Komiteforslaget som Stortinget tiltrådte i vedtak nr. 532 er begrunnet i innstillingen på side 3, annen spalte:

«…
Komiteen viser til brev fra Norges idrettsforbund til samferdselsministeren av 2. mars 2016, hvor Norges idrettsforbund mener konsekvensene av rundskrivet fra Politidirektoratet om bruk av mobile vakter vil umuliggjøre gjennomføringen av mer enn 400 sykkelritt årlig. Komiteen er enig i at dette vil ramme sykkelsporten generelt, og barn og unge utøveres muligheter til å delta i sykkelritt. Komiteen mener derfor regjeringen må sørge for midlertidige bestemmelser som sikrer gjennomføringen av sykkelritt, inntil nytt regelverk er på plass.
…»

Sykkelsporten har hatt stor utvikling i Norge de siste tiårene. Tall innhentet fra Norges Cykleforbund (NCF) viser at de arrangerte nærmere 900 sykkelritt i 2015, hvorav ca. 500 på landeveg. Det totale antallet utstedte lisenser er mer enn tidoblet fra 1980 til 2015.

Som resultat av et tidligere samarbeid mellom Statens vegvesen, Politidirektoratet og sykkelorganisasjonene ble det i 2011 etablert en egen forskrift om sykkelritt.

Bl.a. på bakgrunnen av sykkelsportens utvikling, og fordi det var enighet om behovet for revisjon av gjeldende regelverk om sykkelritt på veg, ble Vegdirektoratet bedt om å nedsette en ny arbeidsgruppe som skulle gjennomgå regelverket og fremme forslag til nødvendige endringer. Arbeidsgruppen skulle ha deltakere fra Politidirektoratet og relevante sykkelorganisasjoner, herunder NCF. Dette arbeidet ble imidlertid ikke startet før våren 2016. Som følge av Stortingets vedtak er deler av arbeidet nå forsert betydelig, gjennom foreliggende fremlegg til lovendring og parallelt arbeid med ny forskrift om sykkelritt.

2.2 Behov for lovendring

Det fremgår av sakens bakgrunn at det er særlig den manglende adgangen til å bruke private vakter (mobile og stasjonære) til trafikkregulering som har vært anført som utfordrende for rittarrangørene. En slik bruk av private vakter forutsetter at disse gis myndighet til å regulere trafikken, noe gjeldende vegtrafikklov ikke åpner for, jf. redegjørelsen i pkt. 3.1 nedenfor. Vegtrafikkloven gir heller ikke adgang til, slik Stortinget implisitt ber om i vedtak nr. 532, å fastsette midlertidige bestemmelser til et slikt formål. Det er derfor nødvendig å endre loven for å åpne for slik myndighetstildeling.

Mobile vakter forutsettes av arrangørene å utføre vaktoppdrag ved flere kryss underveis i sykkelrittet. De må da forflytte seg raskt for å kunne være i forkant av rittet, og kan også måtte passere rittdeltakerne gjentatte ganger. Dette vil regelmessig innebære kjøring i strid med trafikk-, skilt- og fartsreglene. Som redegjort for i pkt. 3.1 gjelder i utgangspunktet disse reglene i dag fullt ut for vakter ved sykkelritt. Skal slik rettsstridig kjøring gjøres lovlig må det derfor innføres hjemmel i vegtrafikkloven for å dispensere fra trafikk-, skilt- og fartsreglene. Politiet kan riktignok, i medhold av vegtrafikkloven § 9 første ledd, fravike disse reglene som ledd i trafikkreguleringen. Det fremstår likevel som hensiktsmessig at spørsmålet om unntak fra reglene vurderes og avgjøres av den instans som tar stilling til søknaden om sykkelritt.

Når først vegtrafikkloven må endres for å følge opp vedtak nr. 532, er det hensiktsmessig samtidig å foreta endringene som er påkrevet som følge av vedtakene nr. 530 og 531. Det fremstår som lite ønskelig å endre loven for ett særskilt område flere ganger samme år.

Særlig vedtak nr. 531 gjør en lovendring påkrevet. Skal det sikres at mobile vakter har tilstrekkelig opplæring som forutsatt i vedtaket, må det etableres et forskriftsverk med bl.a. krav om kompetanse og kompetansebevis for vaktene, regulering av slik kompetansegivende virksomhet og fastsettelse av gebyr for utstedelse av kompetansebevis. Innføring av slike nye og relativt tyngende plikter krever i alminnelighet klar lovhjemmel, noe som ikke foreligger i dag.

Det er i tillegg hensiktsmessig og ønskelig å etablere klare lovhjemler for å kunne regulere alle ulike sider ved sykkelritt på veg. Gjeldende forskrift om sykkelritt er fastsatt med hjemmel i vegtrafikkloven § 4, som særlig omhandler trafikkreglene. Ettersom det er behov for også å fastsette bestemmelser om sykkelritt utover dette temaet, slik som søknads- og klageprosedyrer, er det hensiktsmessig å legge til rette for det ved å innta uttrykkelige hjemler i loven.

2.3 Høringen

Stortingets vedtak ga ikke rom for den tidsbruk som normalt går med til alminnelig høring. Høringsmøte ble derfor valgt som løsning for å innhente synspunkter og uttalelser til forslaget.

Vegdirektoratet avholdt høringsmøte 9. mai 2016 om forslag til endring i vegtrafikkloven (ny § 7 b om sykkelritt på veg). I tillegg til egen invitasjon til særlig relevante aktører og instanser, ble informasjon om møtet publisert både på Samferdselsdepartementets og Statens vegvesens hjemmesider og i pressemeldinger.

Følgende instanser ble særskilt invitert:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Politidirektoratet

  • Fylkeskommunene

  • Norges Cykleforbund

  • Norges idrettsforbund

  • Syklistenes Landsforening

  • Trygg Trafikk

Følgende høringsinstanser deltok:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Politidirektoratet

  • Oslo politidistrikt

  • Statens vegvesen Region sør

  • Statens vegvesen Region øst

  • Øst politidistrikt

  • Norges Cykleforbund

  • Norges Triatlonforbund

  • Norsk Sykkelrittforening

Vegdirektoratet og departementet mottok under og etter høringsmøtet uttalelse fra 9 høringsinstanser som alle hadde realitetsmerknader til forslaget:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Politidirektoratet

  • Oslo politidistrikt

  • Sør-Øst politidistrikt

  • Øst politidistrikt

  • Utrykningspolitiet

  • Statens vegvesen Region sør

  • Norges Cykleforbund

  • Norsk Sykkelrittforening

Til toppen
Til dokumentets forside