2 EFTAs frihandelsforhandlinger med Indonesia

2.1 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA og Indonesia ble påbegynt i januar 2011 og ble avsluttet i november 2018. Det ble avholdt 16 forhandlingsrunder og en rekke møter på både ekspert- og forhandlingsledernivå, samt politiske møter. Sveits opptrådte som talsperson for EFTA.

Nærings- og fiskeridepartementet har ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og Norge har hatt talspersonansvar for forhandlingene om landbruksvarer og gruppen for veterinære og plantesanitære bestemmelser. Norge ledet også forhandlingene om kapitlet om tjenester i den avsluttende fasen. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer fra andre departementer og direktorater som har bidratt i arbeidet. Delegasjonsmedlemmer fra andre departementer og etater har bidratt særskilt i gjennomføringen av forhandlingene på følgende områder:

• Bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål, administrativt samarbeid og handelsfasilitering: Finansdepartementet ved Tolldirektoratet

• Kapitlet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet

• Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet

• Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet

• Kapitlet om immaterialrettigheter: Justis- og beredskapsdepartementet og Patentstyret

• Bestemmelsene om handel og bærekraftig utvikling: Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet

Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til hver enkelt forhandlingsrunde. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner, EFTAs konsultative komité og EFTAs parlamentariske komité.

2.2 Norges handel med Indonesia

Varehandelen mellom Norge og Indonesia var i 2018 3 016 millioner kroner, hvorav importen utgjorde i overkant av 1 424 millioner kroner og eksporten om lag 1 591 millioner kroner. Norges viktigste eksportvarer til Indonesia er mineraloljer, sjømat, kraftmaskiner og apparater, elektriske maskiner og apparater og kjemiske produkter. De viktigste importvarene fra Indonesia er fottøy, klær og tilbehør til klær, telekommunikasjonsapparater, tømmer, trelast, diverse ferdige varer og elektriske maskiner og apparater.

Statens pensjonsfond utland har investert 16 milliarder kroner i 64 selskaper på børs og 23 milliarder kroner i rentepapirer. Tendensen er fortsatt økning i pensjonsfondets investeringer i Indonesia.

2.3 Bilaterale relasjoner mellom Norge og Indonesia

Det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Indonesia er omfattende. Bærebjelkene er partnerskapet innen klima og skog, energisamarbeid, hav- og fiskerisamarbeid, næringsliv, menneskerettigheter og multilateralt samarbeid. En hovedutfordring er at naturressursforvaltningen til lands og til havs må gjøres mer bærekraftig. Dette gjelder ikke minst forvaltning av regnskog og torvmyr, som gjennom mange år har måttet vike til fordel for blant annet palmeolje.

Bilateral bistand er i hovedsak knyttet til klima og skog, og det har siden inngåelse av samarbeidet i 2010 blitt utbetalt 780 millioner kroner, eller rundt 13 prosent av totalrammen på 6 milliarder kroner. Minst 80 prosent av bidraget er reservert til betaling for verifiserte utslippsreduksjoner. I 2019 bekreftet Indonesia at klimagassutslipp fra avskoging gikk ned i 2017. Dette betyr at Norge for første gang siden regnskogsamarbeidet med Indonesia startet i 2010 vil betale landet for reduserte klimagassutslipp fra avskoging. Til sammen vil Norge betale for nesten 5 millioner tonn CO₂ for 2017.

Ikke-bærekraftig bruk av havets ressurser, herunder stor tilførsel av avfall og plast til havet, er et stort problem. Norge samarbeider med Indonesia for å bekjempe marin forsøpling, både nasjonalt og i multilaterale fora, som FNs miljøforsamling. Norge støtter også flere menneskerettighetsprosjekter i Indonesia.

2.4 Menneskerettighetssituasjonen i Indonesia

Siden overgangen til demokrati etter 1998 har det alt i alt vært store framskritt for menneskerettighetene i Indonesia. Generelt respekteres sivile og politiske rettigheter, og menneskerettighetsorganisasjoner og pressen får generelt det rommet de behøver for å rette søkelyset mot menneskerettighetsbrudd. Indonesia har tradisjonelt vært en pådriver for menneskerettighetsarbeidet i ASEAN. Myndighetene vedgår at det er utfordringer, som det også jobbes med. Bekymringer finnes likevel når det gjelder blant annet dødsstraff og religiøse og seksuelle minoriteters rettigheter. Det eksisterer også innskrenkinger i pressefrihet og forsamlingsfrihet i Papua-provinsene.

Det indonesiske underhuset har i senere år presentert og vedtatt lovforslag som utfordrer grunnleggende menneskerettigheter, særlig lovutkastet til ny straffelov og vedtatt lov for folkevalgte forsamlinger (MD3). Lovforslagene viser et tydelig ønske om å begrense mulighetsrommet for å kritisere myndigheter og folkevalgte, og et ønske om kriminalisering av seksuelt samkvem utenfor ekteskap og mellom personer av samme kjønn. Homofili forbys ikke eksplisitt. Blasfemiparagrafen er foreslått beholdt i nåværende form, mens omfanget av forbrytelser med dødsdom er foreslått redusert. Lovforslaget til ny straffelov er kraftig forsinket grunnet sterk kritikk, og det er usikkert om hele eller kun deler av dette vil bli vedtatt.

2.5 Den økonomiske og politiske utviklingen i Indonesia

Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land med 264 millioner innbyggere. Det er verdens tredje største demokrati og verdens 16. største økonomi. Landet er svært mangfoldig, både religiøst, etnisk og språklig. Indonesia har meget store økonomiske og sosiale forskjeller mellom den store og relativt velstående middelklassen og den fattige delen av befolkningen. Årlig økonomisk vekst har i flere år ligget på drøyt 5 prosent. Den uformelle økonomien har et betydelig omfang og bidrar til at skatteprovenyen utgjør kun 11 prosent av Indonesias brutto nasjonalprodukt. Andelen fattige er 9,8 prosent. Landet har store naturressurser og henter betydelige inntekter fra palmeoljeproduksjon, gruvedrift, tekstilindustrien, landbruk, fiskerisektoren og turistnæringen. Fintech og digital økonomi er en sektor i rivende utvikling. Korrupsjon er et vedvarende og alvorlig problem, og omfanget er av den grad at også utenlandske investorer kan bli rammet.

Siden president Haji Mohamed Suhartos fall i 1998 har demokratiet slått rot i Indonesia. Den demokratiske utviklingen forventes å fortsette. Landet har verdens største muslimske befolkning. Enkelte konservative islamske grupperinger utfordrer den demokratiske styringsmodellen og allmenne menneskerettigheter. Landet gjennomførte valg 17. april 2019, der president Joko Widodo ble gjenvalgt. Hans regjering er en koalisjon av sekulære og islamske partier, hvor presidentens parti er det største. Religion er en viktig faktor i innenrikspolitikken og spilte en rolle også i valgkampen. Politiske fanesaker for opposisjonen preges til dels av dette.