Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 142 L (2014–2015)

Lov om fastsettelse av referanserenter og lov om endringer i finanslovgivningen mv.

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til regulering av fastsettelse av referanserenter vil på nåværende tidspunkt i praksis omfatte ett rammeverk — Nibor. Forslaget innebærer at et offentligrettslig rammeverk for referanserenter vil sikre et klart rettslig grunnlag for offentlig inngripen dersom dagens praktisering ikke fungerer tilfredsstillende. Det legges til grunn at forslaget, gitt at det ikke etableres flere referanserenter, ikke vil medføre vesentlig økt ressursbehov hos Finanstilsynet.

Forslaget til endring i verdipapirhandelloven om hjemmel til å fastlegge utfyllende tekniske regler om tillegg til prospekt i forskrift, forventes ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for det offentlige eller de prospektpliktige.

Endringen i verdipapirfondloven § 6-7, som åpner for at verdipapirfond kan anvende ulike investeringsalternativer samtidig overfor samme utsteder innenfor 35 prosent av fondets eiendeler, gjør det mulig for UCITS-fond etablert i Norge å kombinere investeringer i obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av selskap i samme konsern som fondets depotmottaker. Obligasjoner med fortrinnsrett anses å ha relativt lav kredittrisiko, slik at endringen vil gi fondene noe mer fleksibilitet, uten at det åpner for høy kredittrisiko. Endringene i § 6-10 og § 6-11 om utlån av finansielle instrumenter og sikkerhetsstillelse legger til rette for at utlånsvirksomheten fra norske verdipapirfond kan økes, noe som igjen kan øke fondenes avkastning. Endringene får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Forslaget om endring av finanstilsynsloven § 9 om utlikningen av Finanstilsynets utgifter forventes å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Behovet for å bruke ressurser hos myndighetene til å forvalte den endrede bestemmelsen i finanstilsynsloven vil være svært begrenset. Departementet viser til at forslaget vil kreve noe ressursbruk i forbindelse med utarbeidelse av ev. utfyllende forskriftsbestemmelser. Lovforslaget legger opp til et enklere regelverk, som vil kunne legge til rette for en enklere forvaltning. Endringen vil medføre større forutberegnelighet hva gjelder utlikning av tilsynsutgifter for institusjonene under tilsyn.

Opprettingen av inkurier i tinglysingsloven, eiendomsmeglingsloven, finansforetaksloven, forsikringsvirksomhetsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven, verdipapirhandelloven og lov om individuell pensjonsordning har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Til toppen
Til dokumentets forside