Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 142 L (2014–2015)

Lov om fastsettelse av referanserenter og lov om endringer i finanslovgivningen mv.

Til innholdsfortegnelse

12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

12.1 Til lov om referanserenter

Til § 1 Lovens formål og virkeområde

Bestemmelsen er ny sammenlignet med Finanstilsynets utkast. Finanstilsynet la opp til at nye lovregler om fastsettelse av referanserenter kunne tas inn i finansieringsvirksomhetsloven. Etter Stortingets vedtak av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) skal imidlertid finansieringsvirksomhetsloven oppheves. Etter departementets vurdering vil det være mest hensiktsmessig å ta inn nye lovbestemmelser om fastsettelse av referanserenter i en egen ny lov, fremfor i den nye finansforetaksloven.

Første ledd angir at formålet med loven er å bidra til at allment brukte referanserenter fastsettes på en forsvarlig og pålitelig måte, slik at det legges til rette for velfungerende markeder og finansiell stabilitet. Finansiell stabilitet er definert i finansforetaksloven § 1-1.

Annet ledd første punktum fastsetter at loven gjelder for virksomhet i Norge, med mindre noe annet er bestemt. Annet punktum fastsetter at loven ikke skal gjelde for Norges Banks virksomhet. I den grad Norges Bank fastsetter referanserenter som faller inn under den nye lovens definisjon, vil hensynene som ligger til grunn for den nye loven være ivaretatt gjennom sentralbankloven med tilhørende regelverk.

Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 2.6 ovenfor.

Til § 2 Definisjoner

Bestemmelsen er ny sammenlignet med Finanstilsynets utkast.

Første ledd angir tre vilkår som alle må være oppfylt for at en rente skal anses som en allment brukt referanserente for lovens formål. Etter bokstav a må renten fastsettes jevnlig på grunnlag av markedspriser eller anslag på priser fremskaffet av finansforetak. Sistnevnte vil bl.a. omfatte renteanslagene som utarbeides og leveres av panelbankene i dagens norske Nibor-fastsettelse. Etter bokstav b må renten gjøres offentlig tilgjengelig. Etter bokstav c må renten brukes for å bestemme betalinger i eller verdien av finansielle instrumenter eller finansielle avtaler.

Annet ledd definerer administrator av fastsettelse av allment brukte referanserenter som den som forestår fastsettelse av en allment brukt referanserente.

Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 2.6 ovenfor.

Til § 3 Tillatelse til å fastsette allment brukte referanserenter

Bestemmelsen svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast til finansieringsvirksomhetsloven ny § 4d-1 første ledd. Bestemmelsen oppstiller krav om at fastsettelse av allment brukte referanserenter skal organiseres forsvarlig, og at administratoren og organiseringen av fastsettelse av allment brukte referanserenter skal godkjennes av Finansdepartementet.

Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 2.6 ovenfor.

Til § 4 Forskriftshjemler

Bestemmelsen gir Finansdepartementet hjemmel til å i forskrift fastsette unntak fra loven og nærmere regler om virksomhet som er regulert i loven. Bestemmelsen er basert på Finanstilsynets utkast til finansieringsvirksomhetsloven ny § 4d-1 tredje ledd, men rekkevidden av hjemlene er presisert sammenlignet med Finanstilsynets utkast. Etter bokstav a kan departementet fastsette nærmere regler om hvilke renter som skal anses som allment brukte referanserenter i henhold til loven § 2 første ledd. Etter bokstav b kan det fastsettes krav til organisering og interne rutiner for styring, overvåking, kontroll, dokumentasjon og klageprosess hos administratoren, mens bokstav c hjemler krav til administratorens innhenting og bruk av grunnlagsdata og beregning, fastsettelse og offentliggjøring av referanserenter. Departementet kan etter bokstav d fastsette krav til organisering og interne rutiner for styring, overvåking, kontroll og dokumentasjon av bidrag til fastsettelse av referanserenter fra foretak under tilsyn fra Finanstilsynet. Nærmere regler om krav til organisering og interne rutiner vil bl.a. kunne omfatte krav til rutiner for håndtering av interessekonflikter hos finansforetak som leverer bidrag til fastsettelse av referanserenter. Departementets hjemmel for å fastsette utfyllende regler er ikke begrenset til de forhold som er nevnt i bokstav a til d. Departementets hjemmel er utformet slik at den kan benyttes til å gi utfyllende nasjonale krav i tråd med lovreglene og for å gjennomføre eventuelle fremtidige forpliktelser som følge av EU/EØS-regler på dette området.

Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i kapittel 2.6 ovenfor.

Til § 5 Tilsyn og sanksjoner

Første ledd svarer i hovedsak til Finanstilsynets utkast til finansieringsvirksomhetsloven ny § 4d-1 annet ledd. Bestemmelsen angir at Finanstilsynet skal føre tilsyn med fastsettelse av allment brukte referanserenter.

Annet ledd angir at dersom Finanstilsynet finner at fastsettelsen ikke organiseres eller innrettes i samsvar med godkjennelse eller bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Finanstilsynet etter bestemmelsen gi pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet. Det vises til nærmere omtale av paragrafen i kapittel 2.6 ovenfor.

Det presiseres videre at pålegg om mulkt etter tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav b.

Til § 6 Straff

Paragrafen er utformet slik at den rammer enhver som forsettlig eller uaktsomt bryter loven eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven. Foretak vil også kunne straffes for overtredelser, jf. straffeloven 1902 § 48 a.

12.2 Til endringen i tinglysingsloven

Til § 12b

Endringen i tredje ledd annet punktum dreier seg kun om oppretting av en inkurie og innebærer ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.1.

12.3 Til endringene i eiendomsmeglingsloven 1938

Departementet foreslår at eiendomsmeglingsloven 1938 formelt oppheves. Gjenstående bestemmelser har ikke lenger noen aktualitet og opphevelsen av reglene innebærer derfor ingen realitetsendringer. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.2.

12.4 Til endringene i finanstilsynsloven

Til § 6

Henvisningen til straffeloven 1902 §§ 147 a og 147 b endres til straffeloven 2005 kapittel 18. Bakgrunnen for endringen er at straffeloven 2005 trer i kraft 1. oktober 2015. Endringene i lovforslaget relaterer seg til slik bestemmelsen vil lyde etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven, jf. § 23-3, 1. januar 2016.

Til § 9

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor i kapittel 6.

Bestemmelsen viderefører hovedprinsippene for utlikning av Finanstilsynets utgifter om at Finanstilsynets utgifter skal utliknes på de institusjoner som etter § 1 er under tilsyn, og at utgiftene skal fordeles på institusjonene etter omfanget av tilsynsarbeidet, jf. første ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende bestemmelse om fordeling av utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av bestemmelsene i betalingssystemloven.

Tredje ledd regulerer fordeling av utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de alminnelige bestemmelsene om verdipapirhandel og innebærer at også utstedere av omsettelige verdipapirer omfattes.

Fjerde ledd er nytt, og regulerer utlikning av utgiftene forbundet med det generelle arbeidet knyttet til infrastrukturen i verdipapirmarkedet og innebærer at oppgjørssentraler, verdipapirregistre og regulerte markeder og utstedere av omsettelige verdipapirer vil omfattes av utlikningen.

Femte og sjette ledd er en videreføring av gjeldende bestemmelse om at utgifter til kontroll etter verdipapirhandelloven § 15-1 tredje ledd og utgifter til klagenemnd etter verdipapirhandelloven, samt Finanstilsynets utgifter til kontroll med prospekter etter verdipapirhandelloven skal utliknes på utstedere av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat.

Syvende ledd innebærer at utgiftene til klagenemd etter revisorloven og regnskapsførerloven skal fordeles på regnskapsførere i tillegg til revisorer og revisjonsselskaper. Det presiseres at overskudd på utlikningen av regnskapsførere skal komme til fradrag ved utlikningen av revisorene, ettersom mange revisorer også har tillatelse til å drive virksomhet som autorisert regnskapsfører.

Åttende ledd viderefører bestemmelsen om at Finanstilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utliknes på institusjoner som kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger.

Niende ledd åpner for at departementet kan fastsette nærmere regler om utlikningen i forskrift. Departementet kan fastsette nærmere regler om beregningsgrunnlaget for fordeling av utgiftene innen de ulike grupper av institusjoner, jf. nr. 1. Videre kan departementet fastsette nærmere regler om hvilke institusjoner som skal anses for å være under tilsyn i budsjettåret, jf. nr. 2, og om plikt til å betale gebyr for Finanstilsynets konsesjonsbehandling, jf. nr. 3. Med hjemmel i nr. 4 kan departementet gi regler om fastsettelse av høyeste og laveste beløp som kan utliknes på hver enkelt institusjon. Det presiseres at departementets kompetanse til å fastsette kriterier for fastsettelse av laveste og høyeste beløp i utlikningen gjelder både for norske foretak og filialer av EØS-foretak.

Tiende og ellevte ledd viderefører gjeldende bestemmelser om at utliknet bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg, og at Finanstilsynets utgifter med registreringspliktige foretak etter lov om forvaltning av alternative investeringsfond skal utliknes på slike registrerte foretak.

Til § 10

Bestemmelsen endres ved at ordene «eller medvirker til dette» slettes fra bestemmelsen. Bakgrunnen for endringen er at medvirkningstillegget blir overflødig når straffeloven 2005 trer i kraft 1. oktober. Endringene i lovforslaget relaterer seg til slik paragrafen vil lyde etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven, jf. § 23-3, 1. januar 2016.

12.5 Til endringen i finansavtaleloven

Til § 9

Departementet foreslår en endring i tredje ledd, slik at bestemmelsen fastsetter at EØS-regler som svarer til forordning 248/2014 skal gjelde som norsk rett. Det vises til omtale i kapittel 9 ovenfor.

12.6 Til endringene i regnskapsførerloven

Til § 9

I bestemmelsen fjernes presiseringen om at utgifter til klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker utliknes etter finanstilsynsloven § 9. Dette vil følge av forslaget til finanstilsynsloven § 9 syvende ledd, jf. omtale av denne bestemmelsen ovenfor.

12.7 Til endringene i revisorloven

Til § 5-7

Endringen i § 5-7 dreier seg kun om oppretting av en inkurie og innebærer ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.3.

Til § 9-2a tredje ledd

I bestemmelsen fjernes presiseringen om at utgifter til klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker utliknes etter finanstilsynsloven § 9, siden dette allerede fremgår av finanstilsynsloven. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 6.5.

12.8 Til endringene i foretakspensjonsloven

Til § 2-1 tredje ledd

Foretakspensjonslovens bestemmelser i kapittel 6 om uførepensjon er vedtatt opphevet, og endringen innebærer at det henvises til tjenestepensjonsloven i stedet, slik at det fremgår at uførepensjon kan tegnes etter og reguleres av tjenestepensjonsloven.

Til § 2-2 annet ledd første punktum

Endringen i § 2-2 annet ledd første punktum dreier seg kun om oppretting av en inkurie og innebærer ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.6.

Til § 3-4 annet ledd

Endringen i § 3-4 annet ledd dreier seg kun om oppretting av en inkurie og innebærer ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.6.

Til § 8-7

Endringen i § 8-7 dreier seg kun om oppretting av en inkurie og innebærer ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.6.

12.9 Til endringene i forsikringsvirksomhetsloven

Til § 3-8

I bestemmelsen rettes begrepet «bufferfond» til «bufferavsetning». Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.10. Forslaget relaterer seg til endringene i forsikringsvirksomhetsloven slik de vil lyde etter ikraftredelsen av lov 10. april nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Endringene vil tre i kraft etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven.

Til § 3-20

I bestemmelsen rettes begrepet «bufferfond» til «bufferavsetning». Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.10. Forslaget relaterer seg til endringene i forsikringsvirksomhetsloven slik de vil lyde etter ikraftredelsen av lov 10. april nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Endringene vil tre i kraft etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven.

Til § 4-11

I bestemmelsen rettes begrepet «bufferfond» til «bufferavsetning». Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.10. Forslaget relaterer seg til endringene i forsikringsvirksomhetsloven slik de vil lyde etter ikraftredelsen av lov 10. april nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Endringene vil tre i kraft etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven.

12.10 Til endringene i eiendomsmeglingsloven

Til § 2-8

Endringen i § 2-8 første ledd fjerde punktum dreier seg kun om oppretting av en inkurie og innebærer ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.4.

Til § 6-9

Det foreslås å rette opp en inkurie i § 6-9 annet ledd. Dette medfører ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.4.

12.11 Til endringen i verdipapirhandelloven

Til § 7-15 nytt annet ledd

Det vises til omtale under kapittel 3. Departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om tillegg til prospekt i forskrift.

12.12 Til endringene i lov om individuell pensjonsordning

Til § 1-5

Ved er inkurie er henvisning til lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) angitt med korttittelen «forsikringsloven» i lov om individuell pensjonsordning § 1-5. Korttittelen «forsikringsloven» erstattes med «forsikringsvirksomhetsloven» i § 1-5.

Til § 2-8 annet ledd

I lov om individuell pensjonsordning § 2-8 annet ledd, første punktum er det ved en inkurie blitt stående en henvisning til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 7-4 etter at innholdet i tidligere § 7-4 om gjenværende pensjonskapital ved dødsfall ble flyttet til gjeldende § 7-7. Korrekt henvisning i lov om individuell pensjonsforsikring § 2-8 er dermed til innskuddspensjonsloven § 7-7.

Til § 4-1 første ledd annet punktum

Ved en inkurie er henvisning til lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) angitt med korttittelen «forsikringsloven» i lov om individuell pensjonsordning § 4-1 første ledd annet punktum. Korttittelen «forsikringsloven» erstattes med «forsikringsvirksomhetsloven» i § 4-1 første ledd annet punktum. For øvrig relaterer henvisningene seg til endringene i forsikringsvirksomhetsloven slik de vil lyde etter ikraftredelsen av lov 10. april nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Endringene vil trer i kraft etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven.

Til § 4-4 første punktum

Henvisningen til lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) i lov om individuell pensjonsordning § 4-4 første punktum er angitt med korttittelen «forsikringsloven». Riktig korttittel er «forsikringsvirksomhetsloven», og ordet «forsikringsloven» erstattes derfor med «forsikringsvirksomhetsloven» i § 4-4 første punktum. For øvrig relaterer den oppdaterte henvisningen seg til endringene i forsikringsvirksomhetsloven slik de vil lyde etter ikraftredelsen av lov 10. april nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Endringene vil tre i kraft etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven.

12.13 Til endringene i verdipapirfondloven

Til § 1-2

Det foreslås å rette opp en inkurie i § 1-2 første ledd nr. 9 underpunkt nr. 2, slik at det vises til «nr. 1» i stedet for «bokstav a». Dette medfører ingen realitetsendring. Det vises til nærmere omtale ovenfor under avsnitt 10.5.

Til § 6-7

Departementet foreslår en ny bestemmelse i femte ledd, slik at verdipapirfondet kan benytte ulike plasseringsbegrensninger samtidig overfor samme utsteder innenfor 35 prosent av fondets eiendeler. Forslaget gjennomfører EØS-regler som tilsvarer UCITS-direktivet art. 52 (5) annet ledd. Det vises til nærmere omtale ovenfor under kapittel 5.

Til § 6-10

Det foreslås en endring i annet ledd, slik at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet kan stille fondets midler som sikkerhet for oppfyllelse av kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Det vises til nærmere omtale ovenfor under kapittel 5.

Til § 6-11

Gjeldende § 6-11, som regulerer forvaltningsselskapets adgang til å låne ut verdipapirfondets finansielle instrumenter, foreslås opphevet og erstattet av en forskriftshjemmel, slik at departementet får en klar hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning. Forskriftshjemmelen vil blant annet kunne benyttes til å gi regler om hvem som kan være motpart ved bruk av slike teknikker, sette grenser for hvor stor risikoeksponering fondet kan ha mot samme motpart, hvordan risikoeksponeringen skal beregnes og hvilke finansielle instrumenter som kan benyttes ved bruk av teknikkene. Videre kan det med hjemmel i bestemmelsen gis regler i forskrift om blant annet hvor stor andel av fondets eiendeler som kan benyttes ved bruk av teknikkene og om hvordan inntektene som oppnås skal anvendes. Det vises til nærmere omtale ovenfor under kapittel 4.

12.14 Til endringene i tjenestepensjonsloven

Til § 8-7 annet ledd første punktum

Bestemmelsen angir et tak for samlet utbetaling av uførepensjon fra flere pensjonsordninger. Endringen presiserer at det er den samlede uførepensjonen fra foretakets pensjonsordning og eventuelle andre pensjonsordninger som skal legges til grunn ved anvendelsen av bestemmelsen. Forslaget relaterer seg til endringene inntatt ved lov 22. mai 2015 nr. 31, som enda ikke er trådt i kraft.

Til § 8-11 tredje punktum første ledd

Forslaget relaterer seg til endringene inntatt ved lov 22. mai 2015 nr. 31, som enda ikke er trådt i kraft.

Endringen innebærer at det presiseres at begrensningen i § 8-10 første ledd annet punktum (oppregulering i et år skal ikke overstige en prosentvis regulering i samsvar med endringen i G) ikke vil gjelde for opptjent rett til uførepensjon som er sikret i pensjonsbevis. Dette er en følge av at fra 1. januar 2016 vil forsikringsvirksomhetsloven § 3-16 også omfatte pensjonsbevis.

12.15 Til endringene i finansforetaksloven

Til § 2-1

Det foretas en språklig presisering av forskriftshjemmelen i femte ledd. Endringen har ikke materiell betydning.

Til § 2-3

Det åpnes for at også kredittforetak kan yte betalingstjenester, jf. omtalen nedenfor til § 2-8.

Til § 2-4

Det åpnes for at også kredittforetak kan utstede elektroniske penger, jf. omtalen nedenfor til § 2-8.

Til § 2-8

Finanstilsynet har i brev til Finansdepartementet 12. desember 2014 vist til at ordlyden i finansforetaksloven § 2-3, § 2-4 og § 2-8 ikke tar høyde for at konsesjon som kredittforetak kan gi adgang til å yte betalingstjenester. Finanstilsynet legger til grunn at dette er en utilsiktet konsekvens av at kredittforetak skilles ut som en egen konsesjonstype og dermed må bero på en inkurie. Tilsynet viser herunder til at betalingstjenester også kan utføres av utenlandsk kredittinstitusjon, betalingsforetak og e-pengeforetak som etter denne loven har adgang til å drive slik virksomhet her i riket, jf. annet ledd. Dette innebærer at kredittforetak fra andre EØS-land kan drive slik virksomhet i medhold av sin hjemstatskonsesjon etter reglene i finansforetaksloven kapittel 5. Betalingstjenestedirektivet og e-pengedirektivet forutsetter at kredittinstitusjoner skal kunne yte betalingstjenester, og kredittforetak er omfattet av definisjonen av kredittinstitusjoner.

Bestemmelsen justeres i tråd med dette slik at det åpnes for at kredittforetak kan få tillatelse til å yte betalingstjenester og utstede e-penger. Plasseringen i annet ledd innebærer at tjenestene ikke vil være en automatisk del av konsesjonen, men må være angitt i konsesjonsvedtaket. Det vises til nærmere omtale av konsesjonssystemet i Prop. 125 L (2013–2014) kapittel 5.1.

Til § 5-3

Det rettes opp en henvisningsfeil i første ledd bokstav d.

Til § 5-4

I annet ledd angis hvilke bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven som skal gjelde tilsvarende for filial av forsikringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat. Her er det ved en inkurie vist til forsikringsvirksomhetsloven § 3-24 og § 3-25. Riktig henvisning skal være § 3-23 og § 3-24.

Til § 6-1

Det rettes opp en henvisningsfeil i sjette ledd.

Til § 8-20

I annet ledd annet punktum presiseres det at kompetansekravet til medlemmet av revisjonsutvalget er at medlemmet skal ha enten regnskaps- eller revisjonskompetanse. Dette er i tråd med revisjonsdirektivet artikkel 39 nr. 1, som krever at minst ett medlem av revisjonskomiteen har kompetanse innen «regnskap og/eller revisjon». En kandidat med revisjonserfaring har regnskapserfaring, mens en kandidat med regnskapserfaring ikke nødvendigvis har revisjonserfaring. Det har ikke vært tilsiktet å utelukke personer som bare har regnskapskompetanse fra å være medlem av revisjonsutvalget.

Til § 9-2

Det presiseres i annet ledd at unntakene gjelder for de ansatte som er omfattet av forbudet i første ledd, ikke for ansatte generelt. Dette er også i tråd med oppbyggingen av § 9-3.

Til § 11-15

Det gjøres en språklig endring i første ledd som konsekvens av at reglene om offentlig administrasjon nå er gjort gjeldende for kredittforetak, jf. finansforetaksloven § 21-7 første ledd.

Til § 12-20

I annet ledd foreslås et nytt tredje punktum om at departementet kan gi nærmere regler i forskrift om innholdet og godkjenningen av vedtekter i finansstiftelser, samt gjøre unntak fra kravet til godkjenning for nærmere angitte typer vedtektsendringer. For vedtekter i finansforetak er det gitt er slik forskriftshjemmmel i lovens § 7-10 annet ledd. Forslaget innebærer at adgangen til å gi nærmere regler om vedtekter og til å gjøre unntak fra kravet til godkjenning for nærmere angitte typer vedtekstendringer, skal gjelde for finansstiftelser på samme måte som for finansforetak.

Til § 14-9

I annet ledd er begrepet basiskapital definert som «differansen mellom verdien av eiendeler og forsikringsforpliktelser med tillegg av ansvarlig lånekapital». Definisjonen skal gjennomføre definisjonen av «basic own funds» i Solvens II-direktivet art. 88. Begrepet «forsikringsforpliktelser» er imidlertid for snevert i forhold til ordlyden i art. 88, som bruker begrepet «liabilities», dvs. forpliktelser. Et forsikringsselskap kan ha forpliktelser utover forsikringsforpliktelser, som skatt, pensjonsforpliktelser mv., og slike forpliktelser skal også komme til fradrag ved beregningen av basiskapitalen. Begrepet «forsikringsforpliktelser» foreslås derfor rettet til «forpliktelser» i definisjonen av basiskapital.

Til § 16-10

Paragrafen gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om plikt for finansforetak om å lenke til prisopplysninger i nettbaserte prisportaler, som for eksempel Finansportalen. Forskriften skal blant annet omfatte hvordan lenken skal utformes. Forslaget er nærmere omtalt i kapittel 7.

Til § 17-13

I annet ledd erstatter begrepet «kapitalkrav» begrepet «kapitaldekningskrav». Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.

Til § 18-1

Henvisningen til § 17-6 første ledd bokstav c korrigeres til § 17-6 annet ledd bokstav c.

Til § 18-2

I § 18-2 første ledd første punktum og tredje ledd annet punktum erstatter begrepet «kapitalkrav» begrepet «kapitaldekningskrav». Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.

I første ledd bokstav b erstattes uttrykket «direkte eller indirekte [...] eierandel som gir 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen» med «deltakerinteresser». Begrepet «deltakerinteresser» tilsvarer begrepet «kapitalinteresse», som er benyttet i gjeldende bestemmelse om konsolidering i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-9, jf. definisjonen av «kapitalinteresse» i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav h). Begrepet tilsvarer definisjonen av kapitalinteresse i direktiv 2002/87/EF om konglomerater, jf. art. 2 nr. 11 med videre henvisninger. Begrepet «deltakerinteresser» er definert i finansforetaksloven § 18-3 annet ledd tredje punktum. Ettersom begrepet «deltakerinteresser» første gang benyttes i § 18-2, foreslås at definisjonen flyttes fra § 18-3 til paragrafen her som nytt annet punktum i første ledd bokstav b.

I gjeldende konsolideringsbestemmelse i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-9 stilles det også krav om konsolidering når finansinstitusjonen er underlagt felles ledelse med et annet foretak. Dette kravet følger av EØS-regler som svarer til regler i direktiv 2002/87/EF om konglomerater og Solvens II-direktivet del III (tidligere forsikringsgruppedirektivet). Kravet til konsolidering ved felles ledelse er ved en inkurie ikke kommet med i første ledd bokstav b i paragrafen her. Det presiseres derfor i bestemmelsen at reglene om konsolidering skal anvendes når foretaket har felles ledelse med et annet foretak.

Til § 18-3

I annet ledd foreslås definisjonen av «deltakerinteresser» tatt ut og erstattet med en henvisning til § 18-2 første ledd bokstav b, der definisjonen foreslås tatt inn. Det vises til nærmere omtale under merknaden til § 18-2.

Til § 18-5

Det rettes opp en skrivefeil og en henvisningsfeil i paragrafen.

Til § 21-9

I bestemmelsen erstattes begrepet «kapitaldekningskrav» med «krav til ansvarlig kapital». Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.

Til § 21-11

I bestemmelsen erstattes begrepene «kapitaldekningskravene» og «kapitaldekning» med «kravene til ansvarlig kapital» og «ansvarlig kapital». Det vises til nærmere omtale i kapittel 8.

Til § 22-1

Bestemmelsen endres ved at ordene «eller medvirker til dette» slettes fra bestemmelsen. Bakgrunnen for endringen er at medvirkningstillegget blir overflødig når straffeloven 2005 trer i kraft 1. oktober.

Til § 22-2

§ 22-2 tredje ledd første punktum endres slik at «reglene» endres til «regler», for å tydeliggjøre at når bestemmelsen gir anvisning på at eierandeler ervervet i strid med regler om eierkontroll umiddelbart skal tvangsselges, så omfatter dette også for eksempel eierandeler ervervet i strid med andre regler om eierkontroll av eiere i finansforetak og konsesjonsvilkår som skal ivareta tilsvarende hensyn.

Til § 23-2

Paragrafens tredje ledd gir en overgangsregel for forsikringsselskaper som har fått konsesjon til å drive virksomhet før finansforetaksloven trer i kraft. Det følger av bestemmelsen at disse selskapene inntil videre skal oppfylle kravene til solvensmarginkapital. Denne bestemmelsen vil imidlertid ikke bli aktuell, ettersom finansforetaksloven trer i kraft 1. januar 2016, og forsikringsselskapene skal følge de nye kapitalkravene etter Solvens II-regelverket fra samme tidspunkt. Gjeldende krav til solvensmarginkapital vil da bli erstattet av krav til solvenskapital og minstekapital. Det foreslås derfor at overgangsbestemmelsen i tredje ledd oppheves.

Til toppen
Til dokumentets forside