4 Endringer i verdipapirfondlovens regler om utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfond (teknikker for porteføljeforvaltning)
4.1 Bakgrunn for lovforslaget
Da utkast til ny verdipapirfondlov ble sendt på høring 30. juni 2010 med høringsfrist 1. oktober 2010, hadde flere av høringsinstansene merknader til reglene om utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfond. Flere av høringsinstansene mente at reglene ikke var innrettet i tråd med hvordan lånemarkedet for finansielle instrumenter fungerer i praksis.
Ved vedtakelsen av verdipapirfondloven 25. november 2011 nr. 44 og forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven (heretter omtalt som verdipapirfondforskriften) ble de tidligere reglene om utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfond i hovedsak videreført. Grensen for adgangen til å låne ut et verdipapirfonds eiendeler gjennom samme verdipapirforetak ble imidlertid økt fra 5 til 10 prosent av verdipapirfondets eiendeler, jf. verdipapirfondforskriften 6-18.
I brev 22. februar 2012 ba departementet Finanstilsynet om å vurdere behovet for endringer i henholdsvis reglene om forvaltningsselskapers bruk av kredittderivater i forvaltningen av verdipapirfond og reglene om utlån av verdipapirfondets midler, herunder krav til sikkerhetsstillelse.
Ved brev 2. september 2013 oversendte Finanstilsynet et høringsnotat datert samme dag til departementet. I høringsnotatet foreslo Finanstilsynet å oppheve verdipapirfondloven § 6-11, som regulerer adgangen til å låne ut finansielle instrumenter fra et verdipapirfond. Finanstilsynet foreslo også en endring i verdipapirfondloven § 6-10, slik at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet skal kunne stille fondets midler som sikkerhet for kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Videre foreslo Finanstilsynet at det fastsettes regler i verdipapirfondforskriften om blant annet utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfond og gjenkjøpsavtaler.
4.2 Høring
Ved brev 10. februar 2014 sendte departementet Finanstilsynets høringsnotat 2. september 2013 på høring. Høringsfristen var 10. mai 2014. Høringsnotatet og høringsbrevet ble sendt følgende instanser:
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Banklovkommisjonen
Datatilsynet
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Norges Handelshøyskole
Skattedirektoratet
Statens Pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Den Norske Advokatforening
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Handelshøyskolen BI
Hovedorganisasjonen Virke
Landsorganisasjonen i Norge
Nasdaq OMX Oslo ASA
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)
Norges Juristforbund
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Venturekapitalforening
Norske Finansanalytikeres Forening
NOS Clearing ASA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Oslo Clearing ASA
Pensjonskasseforeningen
Sparebankforeningen i Norge
Unio
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
Finans Norge, Norges Bank, Verdipapirfondenes forening og Statistisk sentralbyrå har kommet med merknader til forslagene.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Skattedirektoratet har uttalt at de ikke har merknader til forslagene.
4.3 Gjeldende rett
Regelverket for verdipapirfond og forvaltning av fondets midler skal blant annet bidra til å redusere forskjellige risiki for andelseierne.
Ifølge verdipapirfondloven § 6-10 første ledd første punktum kan forvaltningsselskapet ikke stille verdipapirfondets midler som sikkerhet. § 6-10 annet ledd inneholder enkelte unntak fra første ledd, og det er blant annet fastsatt at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet kan stille fondets midler som sikkerhet for oppfyllelse av derivatkontrakter.
Verdipapirfondloven § 6-11 regulerer forvaltningsselskapets adgang til å låne ut finansielle instrumenter på vegne av verdipapirfondet. Forvaltningsselskapet kan på vegne av verdipapirfondet låne ut fondets finansielle instrumenter, men utlån kan bare skje gjennom medvirkning av verdipapirforetak eller sentral motpart. Nærmere regler er gitt i verdipapirfondforskriften § 6-18. Det følger av verdipapirfondforskriften § 6-18 annet ledd at utlånsavtaler bare kan inngås med verdipapirforetak eller sentral motpart som motpart. Videre er det blant annet fastsatt at forvaltningsselskapet ikke kan låne ut mer enn 10 prosent av fondets eiendeler gjennom samme verdipapirforetak, jf. bestemmelsens syvende ledd.
I verdipapirfondforskriften § 6-8 fremgår at det i forvaltningen av verdipapirfond kan benyttes visse teknikker og instrumenter for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. Det følger av verdipapirfondforskriften § 6-8 nr. 1 til 4 at teknikkene og instrumentene som benyttes, skal oppfylle visse kriterier. Herunder skal teknikkene og instrumentene være økonomisk hensiktsmessige for fondet, og de skal benyttes for å redusere risiko eller kostnader eller frembringe tilleggskapital eller inntekter til fondet. Videre skal risikoen som er forbundet med teknikkene og instrumentene, bli fanget opp av forvaltningsselskapets risikostyringssystem. Dessuten skal teknikkene og instrumentene være i samsvar med verdipapirfondets mål.
Det fremgår forutsetningsvis i verdipapirfondforskriften § 6-10 fjerde ledd, at utlån av finansielle instrumenter og gjenkjøpsavtaler anses som teknikker for effektiv porteføljeforvaltning etter forskriften § 6-8.
4.4 EØS-rett
I Finanstilsynets høringsnotat 2. september 2013 punkt 4.1 er EØS-retten beskrevet slik:
«Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet) inneholder ingen særskilte bestemmelser om utlån fra verdipapirfond. Heller ikke gjenkjøpsavtaler er eksplisitt regulert i direktivet. Det følger imidlertid av UCITS-direktivet art. 51(2) at det i forvaltningen av et UCITS-fond kan benyttes teknikker og instrumenter med sikte på å effektivisere forvaltningen. Bestemmelsen er en videreføring av art. 21(2) i direktiv 85/611/EØF og er gjennomført i vpff. § 6- 8. Det følger av Kommisjonsdirektiv 2010/43/EU art. 41(4) at utlån og gjenkjøpsavtaler er eksempler på teknikker for effektiv porteføljeforvaltning. Som Finanstilsynet kommer tilbake til under punkt 4.6, har EU-Kommisjonen gjennomført en høring som blant annet tar sikte på å få klarlagt hvilke transaksjoner som i dag anses å være EPF-teknikker.
Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF (omtales som «definisjonsdirektivet» og regulerer UCITS-fond nærmere) gir utfyllende regler for EPF teknikkene, blant annet om hvilke formål EPF-teknikkene kan ha.
Det anses ikke hensiktsmessig å foreta en generell gjennomgang av EØS-regelverket knyttet til EPF-teknikker i dette notatet, men noen problemstillinger blir belyst. Det er særlig to spørsmål som er av interesse ved vurdering av nye regler for EPF-teknikker, herunder utlån og gjenkjøpsavtaler. Det første spørsmålet er om EØS-retten oppstiller begrensninger med hensyn til hvor stor risikoeksponering et verdipapirfond kan ha mot én og samme motpart ved bruk av EPF-teknikker. Det andre spørsmålet er om EØS-retten stiller krav om sikkerhetsstillelse ved bruk av teknikker som utlån og gjenkjøpsavtaler, og/eller om det er krav til sikkerheten som eventuelt stilles.
European Securities and Markets Authority (ESMA) har utarbeidet retningslinjer om ETF'er og andre UCITS temaer (ESMA/2012/832EN) som omhandler EPF-teknikkene (heretter: ESMA-retningslinjene). ESMA-retningslinjene omhandler en rekke punkter som er relevante ved utformingen av reglene som vil bli foreslått for EPF-teknikkene. ESMA-retningslinjene anses sentrale og vil bli omhandlet særskilt under punkt 4.5 nedenfor.»
I Finanstilsynets høringsnotat under punkt 4.2 fremgår følgende om risikoeksponering mot én og samme motpart:
«Det følger av UCITS-direktivet art. 51(2) andre ledd at når teknikker og instrumenter innebærer bruk av derivater, skal vilkår og eksponeringsgrenser være i overensstemmelse med direktivets bestemmelser. Et verdipapirlån eller en gjenkjøpsavtale er ikke et derivat, og bestemmelsen tilsier derfor isolert sett at plasseringsbegrensninger for derivater i direktivet ikke skal komme til anvendelse på disse teknikkene for effektiv porteføljeforvaltning.
I Kommisjonsdirektiv 2007/16/EF art. 11 er det med eksplisitt henvisning til UCITS-direktivet art. 51(2) (tidligere art. 21(2)) gitt utfyllende regler om de teknikker som kan benyttes. Det kreves at de ulike teknikkene må kunne benyttes på en kostnadseffektiv måte, og at risikoen forbundet med teknikkene blir hensiktsmessig fanget opp av risikostyringssystemet for verdipapirfondet, jf. art. 11 (1) (a) og (c). Videre skal bruk av den aktuelle teknikken ha ett av følgende formål, jf. art. 11(1)(b):
(i) Reduksjon av risiko
(ii) Reduksjon av kostnader
(iii) Frembringelse av tilleggskapital eller inntekter til verdipapirfondet med et risikonivå som er i overensstemmelse med risikoprofilen til verdipapirfondet og risikospredningsreglene fastsatt i artikkel 52 i UCITS-direktivet (tidl. Art. 22).
Bestemmelsen er gjennomført i vpff. § 6-8, jf. punkt 3.4.1. I ovennevnte punkt (iii) henvises det til artikkel 52 i UCITS-direktivet. Artikkel 52 oppstiller begrensninger for et verdipapirfonds motpartsrisiko i OTC-derivater. Motpartsrisikoen skal etter art. 52 (1) annet ledd være begrenset til 10 prosent eller 5 prosent av fondets eiendeler, avhengig av om motparten er en kredittinstitusjon eller ikke. Finanstilsynet oppfatter ikke henvisningen til art. 52 slik at det skal gjelde tilsvarende grenser for motpartsrisiko ved bruk av teknikkene som ved OTC-derivater. Finanstilsynet kan med andre ord ikke se at UCITS-direktivet fastsetter særskilte spredningsregler for EPF-teknikker.
Basert på direktivets ordlyd synes problemstillingen heller å være hvorvidt motpartsrisikoen ved bruk av disse teknikkene skal tas med i beregningen av motpartsrisiko ved OTC-derivater.
I ESMA-retningslinjene omhandles bl.a. teknikker for effektiv porteføljeforvaltning og sikkerhetsstillelse i sammenheng med teknikkene. Ifølge punkt 41 i disse retningslinjene skal motpartsrisiko som følge av bruk av teknikker for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning kombineres med motpartsrisiko knyttet til OTC-derivater når motpartsrisiko etter art. 52 beregnes. Retningslinjene blir nærmere omtalt i punkt 4.5.
De nevnte direktivbestemmelsene gir etter sin ordlyd ikke et klart svar på om motpartsrisikoen ved utlån eller andre teknikker for effektiv porteføljeforvaltning skal tas med i beregningen av tillatt motpartsrisiko for OTC-derivater. Finanstilsynet mener imidlertid at UCITS-direktivet art. 52 bør forstås i samsvar med det ESMAs retningslinjer gir uttrykk for, nemlig at motpartsrisikoen ved bruk av teknikkene skal kombineres med motpartsrisikoen knyttet til OTC-derivater. En slik regel bidrar til at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering basert på en samlet vurdering av eksponering mot motparter, hensyntatt sikkerheter.
I den grad fondet mottar sikkerhet ved bruk av EPF-teknikker, er spørsmålet om motpartsrisikoen ved slike teknikker skal tas med i beregningen av motpartsrisiko ved OTC-derivater av mindre betydning. Av Kommisjonsdirektivet art. 43 (3) følger det at medlemsstater kan tillate forvaltningsselskapet å redusere fondets motpartsrisiko ved OTC-handlede derivater dersom fondet mottar sikkerhet. Dersom fondet mottar full sikkerhet, vil motpartsrisikoen derfor ikke komme over de grensene som er fastsatt for OTC-derivater. Direktivbestemmelsen er gjennomført i vpff. § 6-14 tredje ledd som gir adgang til å hensynta sikkerhetstillelse ved beregning av netto motpartseksponering dersom sikkerheten er tilstrekkelig likvid. Videre legger også ESMAs retningslinjer opp til at åpen motpartsrisiko kan reduseres ved bruk av sikkerhetsstillelse.»
I punkt 4.3 i høringsnotatet har Finanstilsynet omtalt hvorvidt EØS-retten krever at det stilles sikkerhet overfor verdipapirfondet ved bruk av teknikker for effektiv porteføljeforvaltning:
«Finanstilsynet kan ikke se at UCITS-direktivet eller utfyllende rettsakter stiller krav til sikkerhetsstillelse ved bruk av EPF-teknikker. Flere bestemmelser forutsetter at sikkerhetsstillelse er aktuelt ved bruk av teknikkene. Det følger forutsetningsvis av Kommisjonsdirektiv 2010/43/EU art. 41(4) at sikkerhetsstillelse kan benyttes for å frembringe tilleggskapital eller eksponering mot markedsrisiko. Videre fremgår av ESMAs retningslinjer at motpartsrisiko som oppstår ved bruk av teknikker for effektiv porteføljeforvaltning, inkludert utlån av finansielle instrumenter og gjenkjøpsavtaler, kan reduseres ved bruk av sikkerheter som oppfyller nærmere vilkår, jf. kap. XII i ESMA-retningslinjene.»
Avslutningsvis under Finanstilsynets redegjørelse for EØS-retten i høringsnotatet punkt 4.4. fremgår følgende:
«EØS-retten inneholder ikke eksplisitte regler om hvor stor del av et verdipapirfonds eiendeler som kan lånes ut. Finanstilsynet oppfatter EØS-retten slik at nasjonale regler vil kunne stille opp grenser for hvor stor del av fondets portefølje som totalt kan lånes ut. Retningslinjene fra ESMA inneholder særlige regler som skal sikre andelseiernes interesser og som kommer til anvendelse dersom fondet, som følge av omfattende bruk av EPF-teknikker eller OTC-derivathandel, har mottatt sikkerheter tilsvarende 30 prosent eller mer av fondets verdi.
EØS-retten begrenser ikke kretsen for hvem som kan være motpart til UCITS-fond ved verdipapirutlån eller i en gjenkjøpsavtale. UCITS-direktivet inneholder heller ikke regler om hva som skal gjelde med hensyn til oppsigelse av slike avtaler. Direktivet forutsetter at andelseiere skal få innløst sine andeler. Kravene til fondets risikostyring omfatter også styring av motpartsrisiko og likviditetsrisiko ved verdipapirutlån og gjenkjøpsavtaler.»
I høringsnotatet punkt 4.6 fremgår følgende om EU-kommisjonens høring i 2012 vedrørende regulering av UCITS-fond:
«EU-Kommisjonen har gjennomført en høring som ble avsluttet i midten av oktober 2012 om en fremtidig regulering for UCITS-fond (IP/12/853). Ett av temaene i denne høringen har vært UCITS-fonds bruk av teknikker for effektivisering av porteføljeforvaltningen. Kommisjonen har uttalt at høringen bygger på og supplerer ESMAs retningslinjer om ETF'er og andre UCITS temaer. Høringen tar sikte på å klarlegge en del generelle problemstillinger ved bruk av teknikkene herunder hva som er gjeldende markedspraksis med hensyn til motparter, volumer og om det er alminnelig praksis å fastsette grenser for hvor stor andel av fondets eiendeler som kan benyttes for teknikkene. Videre legger høringen opp til å klarlegge hva som er gjeldende markedspraksis og hvorvidt man ser behov for å fastsette nærmere vilkår vedrørende sikkerhetsstillelse i sammenheng med teknikkene.»
Departementet viser til at UCITS V (direktiv 2014/91/EU) ble vedtatt i EU 23. juli 2014. UCITS V inneholder ikke regler om bruk av teknikker for effektiv porteføljeforvaltning. Det er heller ikke fastsatt noe annet EU-regelverk som er relevant for teknikker for porteføljeforvaltning basert på høringen fra EU-kommisjonen som omtalt i forrige avsnitt.
4.5 Høringsutkastet
Finanstilsynet mener det er lite hensiktsmessig å opprettholde særskilte norske regler om utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfond. Finanstilsynet har foreslått å oppheve verdipapirfondloven § 6-11, som regulerer adgangen til å låne ut finansielle instrumenter fra verdipapirfond. Finanstilsynet har videre foreslått en endring i verdipapirfondloven § 6-10 annet ledd, slik at forvaltningsselskapet på vegne av verdipapirfondet skal kunne stille fondets midler som sikkerhet for kontrakter som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning. De norske reglene om utlån av finansielle instrumenter bør ifølge Finanstilsynet erstattes med nye regler om teknikk for effektiv porteføljeforvaltning i verdipapirfondforskriften, i samsvar med retningslinjer fra ESMA for ulikt nasjonalt regelverk.
Når det gjelder det nærmere innholdet i forskriftsutkastet, har Finanstilsynet blant annet foreslått regler om hvem som skal kunne være motparter i avtaler som inngås for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning, og regler som skal begrense risikoeksponeringen mot samme motpart.
Finanstilsynet har opplyst at utlånsvirksomheten fra norske verdipapirfond er liten, og at dette ifølge representanter fra næringen skyldes at gjeldende regler om utlån på noen sentrale områder ikke er tilpasset gjeldende praksis i utlånsmarkedene og det som følger av standardiserte utlånsavtaler. Finanstilsynet mener reglene bør endres, «slik at utlån i praksis kan innebære en effektivisering av porteføljeforvaltningen i tråd med formålet for slike teknikker. Utlån av finansielle instrumenter vil kunne være positivt sett fra andelseiernes side fordi det kan bidra til å øke avkastningen. Utlån kan derfor være i andelseiernes interesser, forutsatt at utlånet organiseres på en betryggende måte og er i samsvar med fondets risikoprofil», jf. høringsnotat 2. september 2013 punkt 6.1. I høringsnotatet har Finanstilsynet videre uttalt:
«… Næringen viser til at utfordringen med gjeldende regelverk er kravet om at motparten ved utlån av finansielle instrumenter skal være et verdipapirforetak som skal ha oppgjørsansvar for utlånet uten mulighet for å benytte verdipapirene for egen regning. I tillegg fremheves fra aktørene at regelverket for utlån bygger på at det er en for liten andel av verdipapirfondets midler som kan lånes ut til ett og samme verdipapirforetak, og at utlån dermed ikke blir regningssvarende. De synspunkter og innspill som er fremholdt av bransjerepresentantene under utarbeidingen av endringsforslaget, er i hovedsak samsvarende med de synspunkter som ble påberopt i høringsrunden.
Det foreliggende forslag til endring av reglene for utlån, er ment å ivareta behovet for at norske verdipapirfond skal kunne låne ut finansielle instrumenter i samsvar med vanlig utlånspraksis. Finanstilsynet finner videre behov for å foreta tilpasninger i regelverket for å sikre at reglene for utlån er i samsvar med kravene i UCITS-regelverket, slik disse fortolkes av ESMA. Etter Finanstilsynets oppfatning gir ESMAs retningslinjer uttrykk for en hensiktsmessig risikobasert regulering av utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfond. Et grunnleggende premiss for utarbeidelsen av forslaget er at nye regler ivaretar andelseierenes interesser på en god måte.
Gjeldende regelverk for utlån består av generelle bestemmelser for bruk av teknikker for effektiv porteføljeforvaltning i vpff. § 6-8, samt en særskilt bestemmelse for utlån i vpfl. § 6-11 og vpff. § 6- 18. Finanstilsynet mener dette gir en noe uoversiktlig regulering. Finanstilsynet mener regelverket for utlån bør forankres i den generelle bestemmelsen om bruk av teknikker i § 6-8. Denne bestemmelsen bør reflektere at utlån og bruk av gjenkjøpsavtaler anses som teknikker for effektivisering av porteføljeforvaltning. Finanstilsynet mener det er hensiktsmessig at det i størst mulig grad gjelder like regler for utlån og gjenkjøpsavtaler, i likhet med EØS-regelverket. Etter det Finanstilsynet forstår har bruken av utlån og gjenkjøpsavtaler langt på vei samme formål og risikobilde. Finanstilsynet kan ikke se at det er hensyn som taler for en ulik regulering. Derfor foreslås at nye regler for bruk av teknikker også skal komme til anvendelse for gjenkjøpsavtaler.
Finanstilsynet har kommet til at de nye regler for utlån bør gjelde for både UCITS-fond og nasjonale fond, herunder spesialfond.»
4.6 Høringsinstansenes syn
Finans Norge støtter forslaget og mener det representerer en konstruktiv løsning på de praktiske og prinsipielle spørsmålene som utlån fra verdipapirfond reiser. Finans Norge har videre blant annet uttalt:
«Finansbransjen har lenge vært lite fornøyd med de norske reglene for utlån av finansielle instrumenter fra verdipapirfond. Dels har det vært for trange rammer for slik utlånsvirksomhet. Dels har bransjen ment at reglene har vært lite hensiktsmessige. Det har heller ikke vært et regelverk som oppfyller internasjonale behov og standarder.
På denne bakgrunn vurderer Finans Norge det som meget positivt at myndighetene foreslår et nytt regime for regulering av denne aktiviteten – et regelverk som er tilpasset EØS-regler for såkalt effektiv porteføljeforvaltning (EPF-teknikk). Risikoen man tar ved utlån av instrumenter fra porteføljen behandles på samme måte som andre tilsvarende finansielle risikoer, sees i sammenheng med øvrig finansiell risiko og vurderes på et samlet grunnlag. Det er allerede i dag en bestemmelse i verdipapirforskriften (op. cit., skal være verdipapirfondforskriften) som omhandler EPF-teknikker. Forslaget bygger på denne. Etter vårt skjønn er dette en meget konstruktiv lovgivningsteknikk.»
Norges Bank er positiv til forslaget og mener at det ivaretar andelseiernes interesser på en betryggende måte, samtidig som det gir mulighet for bedre avkastning på verdipapirfonds portefølje.
Statistisk sentralbyrå støtter de foreslåtte lovendringene. De mer utfyllende uttalelsene fra Statistisk sentralbyrå gjelder forslagene til endringer i verdipapirfondforskriften, og gjengis ikke her.
Verdipapirfondenes forening støtter forslaget og har uttalt:
«Helt siden det i 2003 ble åpnet for at verdipapirfond kan låne ut verdipapirer har regelverket hatt en utforming som blant annet har vært til hinder for at norske fondsforvaltningsselskaper har kunnet inngå standardiserte utlånsavtaler i det internasjonale markedet. De mange restriksjonene i det særnorske regelverket har medført at utlån så langt kun har blitt gjennomført i meget beskjeden grad, og da primært knyttet til utlån av norske aksjer via Oslo Clearing. Verdipapirfondenes forening har over mange år derfor anmodet norske myndigheter om å endre regelverket. Vi er tilfreds med at dette nå endelig blir gjort.
Etter vår oppfatning har Finanstilsynet utarbeidet et forslag som godt tilpasset bransjens behov og som representerer et langt mer hensiktsmessig regime for regulering av utlån. Vi mener det er en stor styrke at den særnorske reguleringen fjernes og i stedet bygger den på relevante EØS-regler for effektiv porteføljeforvaltning, herunder at risikoen ved utlån behandles på samme måte som andre tilsvarende risikoer og vurderes samlet. Det viktigste for oss er at med den foreslåtte nye reguleringen av utlån av verdipapirer, så vil også norske fondsforvaltningsselskaper framover kunne inngå standardiserte utlånsavtaler i det internasjonale markedet».
4.7 Departementets vurdering
Departementet deler Finanstilsynets vurdering av og begrunnelse for forslagene til lovendringer. Departementet foreslår imidlertid at det i tillegg til forslagene til lovendringer i høringsnotatet gis en ny forskriftshjemmel i verdipapirfondloven § 6-11, slik at departementet får en klar hjemmel til å gi nærmere regler i forskrift om bruk av teknikker for porteføljeforvaltning.
Etter departementets vurdering vil de foreslåtte endringene gi forvalterne større frihet med hensyn til hvordan midlene skal forvaltes, samtidig som andelseiernes interesser ivaretas på en betryggende måte.