Neste kapittel

Forrige kapittel

4 Avsender- og transportøransvaret

4.1 Gjeldende rett

Vegtrafikkloven § 23 Ansvar for kjøretøyets stand m.m. første ledd krever at føreren skal forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og lastet før og under kjøringen. Etter annet ledd plikter eieren av kjøretøyet, eller den som på eierens vegne har rådighet over det, å sørge for at kjøretøyet ikke brukes om det ikke er i forsvarlig stand.

Vegtrafikkloven § 10 Trafikkontroll m.m. pålegger føreren av kjøretøy straks å stanse for kontroll når det kreves av politiet eller kontrollpersonell fra regionvegkontoret. Føreren plikter også å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen og straks etterkomme påbud gitt med hjemmel i loven. Et eksempel på et slikt påbud er avlessing av konstatert overlastet gods, jf. bruksforskriften § 1-8 Plikter ved trafikkontroll. Retningslinjer for gjennomføring av kontrollen er gitt i kapittel 8 i «Instruks for trafikkontroll i Statens vegvesen» (heretter «trafikkontrollinstruksen»).

De alminnelige bestemmelsene om tillatte vekter og dimensjoner for bruk av kjøretøy på offentlig veg i Norge er gitt i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy (heretter «bruksforskriften») kapittel 5. Bruksforskriften er gitt med hjemmel i blant annet vegtrafikkloven § 13 annet ledd, der det fremgår at «Departementet gir nærmere bestemmelser om bruk, og om … vekt, mål … m.m. for de forskjellige grupper av kjøretøyer, og om last og antall personer kjøretøyet kan føre». Særskilte bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for den enkelte vegstrekning følger av veglister for riksveger og for fylkes- og kommunale veger for hvert fylke.

Overlast foreligger om kjøretøyets aktuelle aksel-, akselkombinasjonslast- eller totalvekt er større enn det kjøretøyet er registrert for, større enn det som er tillatt for kjøretøyet på den aktuelle strekningen, større enn det som er tillatt ved spesiell kunngjøring eller skilt (for eksempel i teleløsningen), større enn angitt i totalvektstabell eller i dispensasjon. Formålet med vektbestemmelsene er å beskytte veginfrastrukturen, særlig bruene, og å ivareta hensynet til trafikksikkerheten og like konkurranseforhold.

Overtredelse av vekt- og dimensjonsbestemmelsene reguleres gjennom vegtrafikkloven § 31 Alminnelige straffebestemmelser, § 36 Forbud mot bruk av kjøretøy, inndragning av kjennemerke og vognkort og pålegg om hvile, § 36 a Gebyr for overlasting, forskrift 17. desember 1971 nr. 1 om gebyr for overlasting (heretter «overlastforskriften») og forskrift 18. desember 1987 nr. 1101 om gebyrsatser for overlasting med kjøretøy på offentlig veg (heretter «gebyrsatsforskriften»).

Overtredelse av bestemmelser om tillatte vekter sanksjoneres normalt med overlastgebyr med hjemmel i vegtrafikkloven § 36 a:

«§ 36 a. Gebyr for overlasting.

Kongen kan bestemme at eier av kjøretøy som har vært brukt til vesentlig overtredelse av bestemmelser om tillatt aksellast eller boggilast eller summer av disse, skal til statskassen svare overbelastningsgebyr beregnet i forhold til overbelastningens størrelse etter nærmere regler fastsatt av Kongen. For gjentakstilfelle kan gis regler om forhøyd gebyr.

Når kjøretøy påtreffes med overlast som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller regionvegkontoret ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr og omkostninger er betalt eller sikkerhet for betaling er stilt. Forvaring og bruksforbud kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning. § 31 a fjerde ledd gjelder tilsvarende for gebyr for overlasting.

Er en tilhenger brukt til overtredelse av bestemmelser som nevnt i første ledd, er eieren av trekkvognen ansvarlig for gebyret selv om han ikke er eier av tilhengeren. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg også hos eieren av trekkvognen, jfr. § 38, annet ledd. Bestemmelsene i annet ledds første punktum kan også gjøres gjeldende for trekkvognen, og den hefter til sikkerhet etter bestemmelsene i § 38, første ledd.

Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, derunder om veiingen, om plikt til å kjøre til anvist veiested, om ilegging og inndriving av gebyr, om betalings- og klagefrist, om klagebehandlingen, om adgang til ettergivelse av gebyr i særlige tilfeller og om inndragning av kjennemerker og dokumenter i tilfelle som nevnt i annet ledd.»

Vegtrafikkloven § 36 a er en fullmakts- og sanksjonsbestemmelse, som forutsetter overtredelse av andre bestemmelser om tillatte vekter i lov eller forskrift. Bestemmelsen gjør eier av kjøretøyet ansvarlig for overlastgebyret. «Kjøretøy» kan her både være motorvogn og tilhenger, jf. definisjon av kjøretøy og motorvogn i henholdsvis vegtrafikkloven § 2 annet ledd første og annet punktum.

Bestemmelsen oppstiller krav om at vektovertredelsen må være «vesentlig» for at gebyr kan ilegges. I overlastforskriften § 1 fjerde ledd presiseres det at gebyrplikten ikke er til hinder for strafferettslige reaksjon. At det er eier av kjøretøyet som ilegges overlastgebyret innebærer at føreren av kjøretøyet ikke kan ilegges et slikt gebyr. Eventuelle sanksjoner overfor føreren må derfor skje etter den generelle straffebestemmelsen i vegtrafikkloven § 31 første ledd første punktum, der det fremgår at den som fortsettlig eller uaktsomt overtrer vegtrafikkloven eller bestemmelser i medhold av loven kan straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år om ikke forholdet går inn under et strengere straffebud.

Bakgrunnen for at bestemmelsen bare gjør eier av kjøretøyet ansvarlig for overlastgebyret, skyldes at man i sin tid anså at eier hadde best mulighet til å påvirke årsakene til overlasten. I forarbeidene er det blant annet vist til at eieren har oversikt over sjåførene, oppdragene og vilkårene for disse. I tillegg mente man at det ville være eieren som hadde størst økonomisk interesse av å balansere på lovens yttergrense, jf. Ot. Prop. nr. 80 (1969–1970) side 9.

Vegtrafikkloven § 36 a annet ledd gir også politiet eller regionvegkontoret rett til å ta kjøretøy med overlast i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det til gebyr og omkostninger er betalt eller sikkerhet for betaling er stilt.

Er en tilhenger brukt til overtredelse av bestemmelser om tillatte vekter, er også eieren av den motorvogn som trekker tilhengeren ansvarlig for overlastgebyret, selv om denne ikke er eier av tilhengeren. Det følger av § 36 a tredje ledd. At eieren av trekkvognen også er ansvarlig, må forstås dit hen at tredje ledd innfører et solidaransvar mellom eier av tilhengeren og eier av trekkvognen. Dette er ikke presisert i tidligere forarbeider, men departementet mener det følger av lovens ordlyd og oppbyggingen av bestemmelsen. En slik forståelse oppfattes også å være i tråd med formålet med bestemmelsen.

I henhold til overlastforskriften § 5 første ledd har både regionvegkontoret og politiet myndighet til å foreta vektkontroll. I overlastforskriften § 5 første ledd annet punktum framgår det at Vegdirektoratet kan gi slik myndighet til andre. I overlastforskriften § 5 annet ledd fremgår det videre at det er regionvegkontoret som har myndighet til å ilegge selve overlastgebyret. Når praktiske hensyn tilsier det, kan Vegdirektoratet overlate til det til politiet, eller andre instanser som har fått kompetanse til å foreta vektkontroll etter overlastforskriften § 5 første ledd annet punktum, å ilegge overlastgebyret. Dagens praksis, når politiet avdekker overlast, er at politiet oversender vektrapport til regionvegkontoret, som ilegger gebyr.

4.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det foreslått at § 36 a skulle lyde:

«§ 36 a Gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner

Departementet kan bestemme at den som vesentlig overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner, kan ilegges gebyr beregnet i forhold til overtredelsens størrelse etter nærmere regler fastsatt av departementet. Departementet gir ved forskrift nærmere bestemmelser om ansvar for avsender, bileier eller transportør for betaling av gebyret. For gjentakstilfelle kan gis regler om forhøyet gebyr.

Når kjøretøy påtreffes hvor det konstateres brudd på bestemmelser som medfører gebyrplikt etter første ledd, kan politiet eller regionvegkontoret ta kjøretøyet i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr og omkostninger er betalt eller sikkerhet for betaling er stilt. Forvaring og bruksforbud kan om nødvendig sikres ved bruk av mekanisk eller elektronisk innretning. § 31 a fjerde ledd gjelder tilsvarende for gebyr for overtredelse av tillatte vekter og dimensjoner.

Er en tilhenger brukt til overtredelse av bestemmelser som nevnt i første ledd, er bileier, transportør eller avsender ansvarlig for gebyret etter samme regler som i første ledd, selv om han ikke er eier av tilhengeren. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg også hos eieren av trekkvognen jf. § 38 annet ledd. Bestemmelsene i annet ledds første punktum kan også gjøres gjeldene for trekkvognen, og den hefter til sikkerhet etter bestemmelsene i § 38 første ledd.

Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf, herunder om

a) veiingen og målingen,
b) plikt til å kjøre til anvist kontrollsted,
c) ilegging og inndriving av gebyr,
d) betalings- og klagefrist,
e) klagebehandlingen,
f) adgang til ettergivelse av gebyr i særlige tilfelle og
g) inndragning av kjennemerker og dokumenter i tilfelle som nevnt i annet ledd.»

I lovbestemmelsens tittel, og i bestemmelsen for øvrig, ble det foreslått å innta passusen «vekter og dimensjoner». Om dimensjoner, se kapittel 5 om gebyr også for overtredelse på dimensjonsbestemmelsene.

I første ledd første punktum ble det foreslått at departementet «… kan bestemme at den som vesentlig overtrer eller medvirker til å overtre bestemmelser om tillatte vekter … kan ilegges gebyr beregnet i forhold til overtredelsens størrelse eller nærmere regler fastsatt av departementet». Passusen «medvirker til å overtre» ble foreslått tatt inn som følge av endringsdirektivets avsender- og transportøransvar. Henvisningen til «statskassen» ble foreslått tatt ut, samtidig som det presisert at dette ikke var ment å innebære en realitetsendring. Det ble også foreslått å erstatte formuleringene «tillatt aksellast eller boggilast eller summer av disse» med «tillatte vekter og dimensjoner».

I første ledd annet punktum ble det foreslått en hjemmel for å kunne gi nærmere bestemmelser om avsenders, bileiers eller transportørens ansvar for betaling av gebyret, jf. endringsdirektivet. Myndigheten til å gi forskrift etter denne hjemmelen, og i fjerde ledd, ble foreslått endret fra Kongen til departementet. I lovforslaget ble det vist til at gebyrsatsforskriften og overlastforskriften i dag vedtas henholdsvis av Kongen og departementet, men at det ville være mer hensiktsmessig om begge forskriftene ble vedtatt av samme instans, nærmere bestemt av departementet.

Bakgrunnen for innføringen av et avsender- og transportøransvar skyldes at eieren og føreren ikke alltid har mulighet til å påvirke vekten av containeren eller vekselflaket. I mange situasjoner er det avsender som har reell påvirkningsmulighet på vekten, og dermed også muligheten til å hindre overlast. Her fremstår det som naturlig at avsender ilegges overlastgebyret. I andre situasjoner er det transportør som har reell påvirkningsmulighet på vekten. Her fremstår det som naturlig at transportør ilegges gebyret.

I høringsforslaget ble det for øvrig vist til at bruksforskriftens formulering i § 5-1 «må ikke brukes eller tillates brukt» ikke utelukker et medvirkningsansvar, men at det vil være mer klargjørende og dekkende om ansvaret fremgår direkte av vegtrafikkloven § 36 a.

I annet ledd ble det foreslått en reformulering av første del av første punktum for å reflektere de foreslåtte endringene i første ledd.

I tredje ledd ble det foreslått at bileier, transportør eller avsender skulle være ansvarlig for ilagt gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte vekter og eller dimensjoner på tilhengeren, selv om disse ikke eier tilhengeren. Utvidelsen av gebyransvaret ble også her begrunnet med de foreslåtte endringene i første ledd, herunder transportør- og avsenderansvaret.

I fjerde ledd ble det foreslått en ny struktur i den generelle forskriftshjemmelen for å gjøre den mer pedagogisk og moderne. I punktlisten ble bokstav a) foreslått utvidet med «måling». Videre ble det foreslått å erstatte «veiested» med «kontrollsted» i bokstav b).

4.3 Høringsinstansenes syn

Kun Statens vegvesen Region øst har innspill til ny ordlyd i § 36 a. De foreslår at ordet «hvor» i annet ledd første punktum endres til «og». De foreslår også formuleringene «veiing og måling», «betalingsfrist» og «klagebehandling og klagefrist» tatt inn i henholdsvis § 36 a fjerde ledd bokstav a), d) og e).

Politidirektoratet v/Oslo politidistrikt ser en klar fordel med at både avsender og transportør kan gjøres ansvarlig for overlast. De påpeker imidlertid at problemstillingen rundt overlast er ganske kompleks. Selv om vekten av en container er kjent, kan overlast inntre på grunn av det materiell som blir brukt til å frakte containeren. Her vil egenvekt på lastebilen/vogntoget og antallet aksler ha betydning. Containervekten sier heller ikke noe om hvordan vekten er fordelt i containeren. Økt bruk av kun to-akslede trekkbiler tilsier at fordeling av last i containeren er vel som viktig som totalvekten. De er også noe usikre på om fordeling av last i containeren dekkes av uttrykket «relevant dokumentasjon» i forordningen 96/53/EF artikkel 10f punkt 1b, og ber om at dette spørsmålet avklares før ny § 36 a trer i kraft.

Landsorganisasjonen i Norge viser til at de flere ganger har påpekt behov for å innføre et medvirkningsansvar for overlast, da det er kjent at sjåfører har blitt «lurt» på vekt ved henting av ferdig lastede containere. De støtter derfor endringsforslaget.

Norges Lastebileier-Forbund er svært positive til forslaget om å gjøre transportør og avsender ansvarlig for overlastgebyret. De etterlyser imidlertid fortgang i arbeidet med tilhørende forskrift som følge av den betydelige oppjusteringen av gebyrsatsene fra 1. september 2016. De mener gebyrsatsene vil innebære store byrder for eierne, om ikke andre også blir konfrontert og må ta ansvar.

Statens vegvesen Region øst ser utfordringer med å gjøre avsender og transportør ansvarlige. De mener forslaget vil føre til ytterligere ressursbruk for kontrollørene. De viser også til at de stadig opplever feil og mangler i fraktpapirene som føreren får tildelt, og at det ikke alltid er lett for føreren å kontrollere papirene fordi trallen / containeren ofte er plombert. De mener det derfor bør stilles krav til fraktpapirene.

Statens vegvesen Region nord peker på at det må foreligge klare og detaljerte retningslinjer om forslaget vedtas, slik at det ikke er tvil om hvem som har ansvaret.

4.4 Departementets vurderinger

Departementet konstaterer at høringsinstansene i all hovedsak er positive til forslaget.

Politidirektoratet v/Oslo politidistrikt, Statens vegvesen Region øst og Statens vegvesen Region nord har alle innspill som knytter seg til den praktiske gjennomføringen av avsender- og transportøransvaret. Departementet mener disse innspillene er viktige, men at de må løses i overlastforskriften og eller i reviderte retningslinjer om vektkontroll. Departementet mener imidlertid at det i utgangspunktet ikke fremstår som naturlig at avsender blir ansvarlig for overlast, når det er brukt et kjøretøy som ikke er tilstrekkelig dimensjonert for den aktuelle containeren/vekselflaket og den angitt vekten i transportdokumentet stemmer med faktisk vekt.

Departementet slutter seg til Oslo politidistrikts kommentar knyttet til fordeling av last i containeren. Endringsdirektivets formulering «relevant» dokumentasjon er vag, men også et forhold som må vurderes nærmere i forbindelse med endring av overlastforskriften.

Departementet har etter en nærmere vurdering funnet grunn til ikke å videreføre forslaget om å erstatte «eier av kjøretøy» med «bileier» i forslag til ny § 36 a første ledd annet punktum. Departementet mener at «bileier» vil introdusere nok et pliktsubjekt i vegtrafikkloven, i tillegg til «eier av kjøretøy» og «eier av motorvogn». Begrepet «bileier» vil også innsnevre virkeområdet av § 36 a første ledd fordi tilhenger omfattes av definisjonen «kjøretøy», jf. definisjonen av kjøretøy og motorvogn i vegtrafikkloven § 2 annet ledd første og annet punktum. Departementet foreslår derfor å opprettholde formuleringen «eier av kjøretøyet». Departementet viser til at § 36 a annet ledd også inneholder begrepet «kjøretøy», uten at dette er foreslått endret.

Departementet mener også at formuleringen av medvirkningsansvaret i første ledd bør justeres slik at det stilles det samme krav om vesentlighet til medvirkningen som til overtredelsen.

Departementet foreslår derfor å formulere ny § 36 a første ledd slik: «Eier av kjøretøy, transportør eller avsender som vesentlig overtrer eller medvirker til å vesentlig overtre bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner kan ilegges gebyr». Formuleringen vil tydeliggjøre hvem som kan ilegges gebyr, hvem som kan ilegges gebyr for medvirkning og stille det samme krav til vesentlighet for overtredelse og for medvirkning til overtredelse. Formuleringen vil også fjerne mulig tolkningstvil om fører kan ilegges gebyr for overtredelse og medvirkning til overtredelse. Med ny formulering vil det klart gå frem at en person, i egenskap av å være fører, ikke kan ilegges gebyr for overlast. Eventuelle reaksjoner overfor fører må eventuelt følge av andre bestemmelser i vegtrafikkloven eller forskrifter til denne.

Departementets forslag til nytt § 36 a første ledd innebærer at tidligere forslag til nytt annet punktum ikke videreføres. Forskriftskompetansen i dagens § 36 a første ledd første og annet punktum foreslås således flyttet til fjerde ledd. Departementet mener dette også vil gjøre § 36 a første ledd mer leservennlig.

Departementet foreslår også en språklig justering av forslag til nytt § 36 a annet og tredje ledd.

I annet ledd første punktum foreslår departementet å endre første del av setningen i forslaget fra «Når kjøretøy påtreffes hvor det konstateres brudd på bestemmelser som medfører gebyrplikt etter første ledd…» til «Ved overtredelse som medfører gebyrplikt etter første ledd…».

I tredje ledd første punktum foreslår departementet å endre passusen i forslaget fra «…overtredelse av bestemmelser som nevnt i første ledd … etter samme regler som i første ledd, selv om han ikke er eier av tilhengeren» til «…overtredelse som medfører gebyrplikt etter første ledd … selv om denne ikke er eier av tilhengeren». Departementet foreslår videre i tredje ledd første punktum formuleringen «eier av den motorvogn som trekker tilhengeren» istedenfor formuleringen «bileier». Departementet viser her til samme begrunnelsen som ovenfor i avsnitt 4 om bruk av «eier av kjøretøy» fremfor «bileier».

Departementet foreslår videre å erstatte begrepet «eieren av trekkvognen» i tredje ledd annet og tredje punktum med henholdsvis «eieren av motorvognen» og «motorvogneieren». Departementet oppfatter disse begrepene som mer presise enn «eieren av trekkvognen». Departementet viser til at «trekkvogn» normalt brukes om en kort lastebil som trekker tilhengertypen semitrailer, og til at «tilhenger» i tredje ledd første punktum også kan være en påhengsvogn eller en slepvogn. Departementet kan ikke se at det ut ifra forarbeidene har vært meningen at «tilhenger» skulle begrenses til tilhengertypen semitrailer.

Departementet har ikke funnet grunn til å utvide gebyransvaret i tredje ledd til også å omfatte «transportør» og «avsender». Det innebærer at dagens regime opprettholdes, det vil si at eieren av trekkvognen, nå omtalt som «eieren av motorvognen som trekker tilhengeren», er solidarisk ansvarlig for gebyret, selv om denne ikke eier tilhengeren. Eier og transportør av tilhengeren, og avsender av container på tilhengeren, kan imidlertid bli ansvarlig for gebyr etter første ledd.

Departementet støtter for øvrig Statens vegvesen Region østs kommentar til ordlyden i § 36 a fjerde ledd bokstav a), d) og e). Departementet har imidlertid, som nevnt ovenfor, funnet det hensiktsmessig å flytte forskriftskompetansen i første ledd til fjerde ledd. Det innebærer at all forskriftskompetanse nå samles i fjerde ledd.

I § 36 fjerde ledd bokstav a) foreslår departementet følgende ordlyd: «Veiing, måling og relevant dokumentasjon fra avsender og kontrollmyndighetenes tilgang til slik dokumentasjon». Departementet mener en slik formulering er nødvendig for et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for endringsdirektivets krav om at medlemsstatene skal fastsette regler med krav om at avsender skal utstede et dokument som angir en containers vekt til den som transporterer containeren og at transportøren skal gi kontrollmyndighetene tilgang til all relevant dokumentasjon fra avsenderen. Departementet mener det er bedre å tydeliggjøre dette kravet i selve ordlyden, enn at det skal måtte følge forutsetningsvis av formuleringen «veiing og måling». Departementet mener også at en slik presisering vil kunne komplementere vegtrafikkloven § 10 Trafikkontroll m.m., der det fremgår at føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen.

I fjerde ledd bokstav c) foreslår departementet formuleringen «gebyrsatser, herunder høyere satser ved gjentakelse». Bokstav c) erstatter dagens forskriftskompetanse i § 36 a første ledd annet og tredje punktum.

I fjerde ledd bokstav d) foreslår departementet å samle forskriftskompetansen for regler om «ileggelse, betalingsfrist og inndriving av gebyr».

I fjerde ledd bokstav e) foreslår departementet formuleringen «klagebehandling og klagefrist».

Departementet mener de ovenfor nevnte endringer ikke er å anse som så vesentlige at de krever en ny alminnelig høring. Hva gjelder forslag til ny § 36 a fjerde ledd bokstav a) om en hjemmel til å stille krav til dokumentasjon viser departementet særlig til at regler om slik dokumentasjon også har inngått som del av Vegdirektoratets høring av forslag til endring av overlastforskriften.