5 Anmodningsvedtak nr. 854 (2015–2016) om seksårskrav for familieetablering
5.1 Bakgrunn
I Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv. (Innstramninger II) foreslo departementet å innføre et 24-årskrav for familieetablering, med det formål å bekjempe tvangsekteskap. Forslaget fikk tilslutning av et flertall i Stortinget og trådte i kraft 1. januar 2017. Under behandlingen av proposisjonen fremmet et annet stortingsflertall følgende anmodningsvedtak, nr. 854 (2015–2016):
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring om seks års krav til arbeid eller utdanning i Norge før familieetablering kan finne sted.»
I Innst. 391 L (2015–2016) utdypes anmodningsvedtaket slik:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser det som mer formålstjenlig [enn et 24-årskrav] å innføre et seksårskrav til arbeid eller utdanning før familieetablering kan finne sted, der man begynner å telle ved 18 år. Det betyr med andre ord at søkeren må ha fylt 24 år. Disse medlemmer mener det er mer målrettet å stille krav til arbeid eller utdanning i Norge ved å utvide dagens fireårsregel, både fordi det vil være mer målrettet for å bekjempe tvangsekteskap og av hensynet til integreringen som sådan.»
5.2 Gjeldende rett
Utlendingsloven § 41 a, som trådte i kraft 1. januar 2017, fastslår at begge ektefeller må ha fylt 24 år dersom det skal gis oppholdstillatelse for å få familieetablering i Norge. Vilkåret skal i utgangspunktet gjelde generelt, dvs. også for referansepersoner som er norske borgere, men det kan gjøres unntak dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.
Utlendingsloven § 40 a fastslår at referansepersonen må kunne vise til fire års arbeid eller utdanning i Norge før ektefellen kan få oppholdstillatelse ved familieetablering. Bestemmelsen omfatter referansepersoner som har fått beskyttelse eller har kommet til Norge som overføringsflyktning, har fått kollektiv beskyttelse, oppholdstillatelse på humanitært grunnlag eller har kommet til Norge gjennom familieinnvandringsregelverket, samt personer som har fått permanent oppholdstillatelse med bakgrunn i ett av disse grunnlagene. Kravet gjelder ikke dersom referansepersonen er norsk eller nordisk borger, eller har kommet til Norge som arbeidsinnvandrer. Kravet må oppfylles gjennom arbeid eller utdanning på heltid, eller ved en kombinasjon av arbeid og utdanning. Vilkåret om heltidsbeskjeftigelse er absolutt, og arbeidet må dessuten være inntektsgivende. Kravet kan oppfylles ved arbeid og utdanning før fylte 18 år. Det er mulig å gjøre unntak fra kravet dersom særlige grunner tilsier det, bl.a. pga. hensynet til familiens enhet, jf. tredje ledd. Her vil muligheten for å kunne utøve familieliv i et annet land være relevant, herunder om det er fare for forfølgelse.
Etter dagens regelverk stilles det i tillegg krav om sikret underhold i saker om familieinnvandring, jf. utlendingsloven § 58 og utlendingsforskriften §§ 10-8 til 10-11. Underholdskravet skal sikre at personer som henter familiemedlemmer til Norge kan forsørge disse.
5.3 Departementets vurdering
Departementet mener at dersom et seksårskrav innføres ved en ren utvidelse av dagens fireårskrav med to år, uten en samtidig utvidelse av personkretsen, vil dette ikke være et egnet tiltak for å bekjempe tvangsekteskap, hvilket var bakgrunnen for anmodningsvedtaket. Dersom utvidelsen skal kunne begrunnes i å forhindre tvangsekteskap, må bestemmelsen utvides til også å omfatte norske borgere. Dette vil imidlertid innebære en betydelig innstramning; alle som ønsker å etablere seg i Norge med en tredjelandsborger – inkludert nordmenn – må ha studert eller arbeidet heltid i minst seks år etter fylte 18 år. En slik løsning vil dessuten føre til at 24-årskravet blir overflødig, da seksårskravet uansett tidligst kan oppfylles ved fylte 24 år.
Regjeringen ønsker ikke å reversere det nylig innførte 24-årskravet, som trådte i kraft 1. januar 2017, for i stedet å innføre et krav til seks års arbeid og utdanning. Departementet mener videre at en slik endring vil ha begrenset effekt hvis hensynet er å bekjempe tvangsekteskap. Gjeldende 24-årskrav sørger for at referansepersonen er eldre, mer moden og har en mer selvstendig posisjon, og i kombinasjon med underholdskravet vil vedkommende måtte ha vært i lønnet arbeid en stund før søknad om familieetablering kan innvilges.
I tillegg er dagens 24-årskrav enklere å praktisere enn et seksårskrav, som vil by på omfattende og krevende vurderinger for utlendingsmyndighetene i den enkelte sak. Utlendingsdirektoratet opplyser at de bruker mye ressurser på å vurdere dagens fireårskrav i de sakene der dette vilkåret er relevant, og at kravet er innrettet slik at det bare i begrenset grad lar seg gjøre å automatisere innhenting av relevante opplysninger eller sikre effektiv saksbehandling på annen måte. Å utvide fireårskravet vil innebære ytterligere administrative kostnader og begrense effektiviteten i saksbehandlingen. Forslaget vil videre føre til at et komplisert regelverk ytterligere kompliseres, og de administrative kostnadene antas å være betydelige.
På denne bakgrunn fremmer departementet ikke et lovforslag om innføring av et krav til seks års arbeid eller utdanning i Norge før familieetablering kan finne sted.