Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 150 L (2016–2017)

Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

I kapittel 6 foreslår departementet at det lovfestes at pasienter, brukere og pårørende skal tilbys møter etter alvorlige hendelser. I NOU-en uttaler utvalget at det forutsettes at det allerede gjennomføres slike møter i mange tilfeller. Det legges derfor til grunn at forslaget kan gjennomføres innenfor gjeldende ressursrammer ved enkelte omdisponeringer. Departementet deler denne oppfatningen, og mener forslaget kan ivaretas innenfor gjeldende budsjettrammer.

Innføring av stengning overfor virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten antas ikke å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for tilsynsmyndighetene.

Når det gjelder forslaget om å senke terskelen for å ilegge de administrative reaksjonene tilbakekall og begrensning uttaler utvalget at sakene uansett vil være til behandling som tilsynssak, og en del av de aktuelle tilfellene vil være saker hvor det også med dagens praksis ville bli fattet vedtak om administrativ reaksjon, men hvor det etter utvalgets forslag vil velges begrensning eller autorisasjonstap i stedet for advarsel. Utvalget legger derfor til grunn at det vil være lite merarbeid for førsteinstansen, men at det må påregnes noen flere klager. Utvalget mener likevel det vil være tale om et lite antall saker og at det ikke vil ha nevneverdige konsekvenser for tilsynsmyndigheten. Departementet deler denne oppfatningen, og mener at forslaget vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for tilsynsmyndighetene.

Utvalget påpeker at for det helsepersonellet som ilegges en strengere reaksjon, vil forslaget ha vesentlig betydning, herunder at det vil kunne medføre bortfall av inntekt fordi vedkommende ikke kan fortsette å utøve yrke. Dette gjelder i første rekke ved tilbakekall av autorisasjon. Begrensning av autorisasjon innebærer derimot en mulighet til å fortsette å utøve yrket på nærmere fastsatte vilkår. Utvalget presiserer at noen slike forutsetninger vil kunne medføre økte kostnader, for eksempel etterutdanning. Slike kostnader dekkes vanligvis av arbeidsgiver.

Utvidelse av varselsordningen vil medføre merkostnader for staten, og iverksettelsestidspunktet må tilpasses til når det er budsjettmessig handlingsrom for det. Før dette må kostnadene for kommunene utredes og saken vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.

Lovendringene i helsepersonelloven §§ 40 og 62 a medfører ikke administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Lovendringen er imidlertid knyttet til at det etableres en nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet. Den nasjonale ordningen anslås å medføre investeringskostnader på:

  • maksimalt 7,7 mill. kroner, dersom papirmaterialet blir konvertert til elektronisk form, som blant annet inkluderer om lag 3 mill. kroner til IT-utrustning og programvare, eller

  • 0,2 mill. kroner, dersom papirmaterialet blir oppbevart i papirform.

Videre vurderes årlige drifts- og vedlikeholdskostnader til

  • om lag 1,2 mill. kroner der materialet er konvertert til elektronisk form, og

  • om lag 2 mill. kroner der journalene oppbevares i papirform.

Det antas økonomiske besparelser som følge av at oppgaven med oppbevaring og forvaltning av journalene legges til en offentlig instans, i stedet for 18 fylkesmannsembeter.

Hvilket beløp som skal overføres til Helse- og omsorgsdepartementet, tilsvarende de kostnadene fylkesmennene har ved å forvalte dagens ordning, avgjøres etter dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For øvrig dekkes utgifter som følge av forslaget innenfor Helse- og omsorgsdepartementet gjeldende budsjettrammer.

Til toppen
Til dokumentets forside