Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 150 L (2016–2017)

Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for proposisjonen

2.1 Innledning

I dette kapittelet redegjør departementet for bakgrunnen for forslagene som fremmes i denne proposisjonen. Først redegjøres det for mandatet og sammensetning av utvalget. Deretter gis det en kort omtale av høringen av NOU 2015: 11 Med åpne kort – forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene.

2.2 NOU 2015: 11 Med åpne kort

Ved Kongelig resolusjon 21. juni 2013 oppnevnte Stoltenberg II regjeringen et utvalg som skulle utrede hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenestene. Utvalgets mandat og sammensetning ble endret av regjeringen Solberg 14. november 2013. Opprinnelig utvalgsleder professor dr. juris Aslak Syse trakk seg sommeren 2014, og fylkeslege Helga Arianson overtok ledervervet 11. august 2014.

Utvalgets opprinnelige mandat lød som følger:

«I. Bakgrunn
Helse- og omsorgspersonell gjør et viktig arbeid i en risikofylt bransje hvor håndtering av alvorlig sykdom, skade og død er en del av hverdagen. Noen ganger skjer det også alvorlige hendelser utover det som er påregnelig.
Når alvorlige hendelser som er upåregnelige oppstår, er det avgjørende at både pasienter, brukere og helsepersonellet som er involvert, blir ivaretatt på best mulig måte. Det er også viktig at slike hendelser brukes aktivt til læring og forbedring i den enkelte virksomhet. Helsepersonell må være trygge på at de får nødvendig støtte og oppfølging. Pasienter og pårørende må føle seg ivaretatt, sett og hørt, de må få god informasjon og oppleve at deres tilbakemeldinger blir tatt på alvor. God kommunikasjon, evne til å ivareta de involverte og gode systemer for læring og forbedring er nødvendig for å kunne håndtere alvorlige hendelser som er upåregnelige og redusere belastningen for dem som er rammet.
Det er virksomhetene selv som har ansvaret for at de helse- og omsorgstjenester som ytes er forsvarlige, og at pasienter/brukere får den hjelpen de har krav på og mulighet til å medvirke. Virksomhetene har en plikt til å ha internkontroll med at myndighetskrav etterleves.
Ulike aktører har, fra tid til annen, reist spørsmål ved om alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten følges opp av samfunnet på en hensiktsmessig måte. Disse spørsmålene berører alt fra kvalitet, etikk, kultur, læring og straff relatert blant annet til regelverk, organisering og pasientsikkerhet.
Regjeringen har allerede satt i gang flere tiltak som skal styrke den tilsynsmessige oppfølgningen av alvorlige hendelser og læring ved uønskede hendelser. Det vises bl.a. til at for spesialisthelsetjenesten har helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak fra 1. januar 2012 fått en lovfestet plikt til straks å varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige hendelser (spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a). Slike varsler følges opp av en egen undersøkelsesenhet i Helsetilsynet som kan rykke ut for å undersøke hendelsen nærmere. Samtidig ble helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenestens plikt til å melde i fra om uønskede hendelser som har eller «kunne ha ført til betydelig personskade» endret slik at meldingene skal gå til Nasjonalt kunnskapssenter istedenfor til Fylkesmannen, (spesialisthelsetjenesteloven § 3-3). Hensikten med endringen er å gi et bedre grunnlag for læring ved at meldingene i utgangspunktet ikke skal kunne føre til sanksjoner fra tilsynsmyndigheten. En tilsvarende varslingsplikt er ikke lovfestet for kommunene. Regjeringen har også nylig fremmet lovforslag for Stortinget som skal styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker og ved alvorlige upåregnelige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, jf. Prop. 100 L (2012–2013) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.).
I Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, ble det signalisert at Regjeringen vil sørge for at det blir foretatt en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. På side 73 fremgår blant annet følgende:
«Regjeringen vil (…) sørge for at det blir gjennomført en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Oppfølgning av slike hendelser rører dypere sett ved spørsmål som omhandler rettsstatlige prinsipper, moral og etikk. Utredningen skal bidra til å sikre at hele bredden i problemstillingen blir vurdert. Det er behov for en vurdering av om dagens virkemidler for å håndtere mistanke om lovbrudd eller alvorlige hendelser er effektive nok, inkludert en vurdering av problemstillinger knyttet til læring og bruk av sanksjoner. Utredningen skal helt konkret vurdere om det ved særlig alvorlige hendelser er behov for å følge opp saken utover det tilsynet som følger av dagens lovgivning, herunder om det bør opprettes en uavhengig sikkerhetskommisjon. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere hvilken rolle en slik kommisjon eventuelt skal ha som en del av et helhetlig system for å følge opp uønskede hendelser.»
«II. Behov for bred utredning
Flere ulike aktører/instanser vil kunne bli involvert når en alvorlig hendelse oppstår i helse- og omsorgstjenesten. Dette kan være helse- og omsorgspersonell, helseforetak, regionale helseforetak, kommuner, fylkesmenn, Statens helsetilsyn, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Statens helsepersonellnemnd, pasient- og brukerombud, Norsk Pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og politiet. De ulike instansene har forskjellig ansvar, oppgaver og myndighet, og på noen områder er det gråsoner når det gjelder ansvarsområder og roller.
Helsepersonell skal yte forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for at helse- og omsorgspersonell kan utføre sitt arbeid på en måte som sikrer gode og trygge tjenester. Virksomhetene har et lovpålagt ansvar for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift. I praksis betyr dette at ved uønskede hendelser må virksomhetene selv undersøke hva som gikk galt og sette i verk tiltak for å forhindre at lignende skjer igjen. Hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient skal helseinstitusjonene melde til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som skal støtte opp under helsetjenestens ansvar for å analysere, lære av og forebygge uønskede hendelser. Pasienter, brukere og pårørende sitter ofte med konkret kunnskap om hendelsen. Det er derfor nødvendig at virksomhetene kommuniserer og involverer pasienter/brukere og eventuelt pårørende i denne prosessen. Ved alvorlige hendelser vil undersøkelser og tiltak fra andre aktører, som for eksempel tilsyn og politi, komme i tillegg til de undersøkelser virksomheten selv plikter å gjennomføre. Også for disse aktørene er det viktig å involvere pasienter, brukere og pårørende for å styrke tilsyn og læring.
Tilsynet skal klarlegge de faktiske forhold og ansvarsforholdene omkring dette så langt som det er nødvendig for å kunne vurdere hvorvidt helse- og omsorgslovgivningen er brutt. Dersom virksomheten utøves på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller brukere og er i strid med loven, kan Statens helsetilsyn gi virksomheten pålegg om å rette på forholdene. Helseforetak kan, i motsetning til kommuner, i tillegg ilegges tvangsmulkt dersom pålegg ikke etterkommes. Helsepersonell som har opptrådt uforsvarlig og i strid med helsepersonelloven, kan gis administrative reaksjoner som bl.a. advarsel, tilbakekall eller suspensjon av autorisasjon. I svært alvorlige saker kan Statens helsetilsyn anbefale politiet å ta ut tiltale mot helsepersonell og/eller virksomheter for brudd på helselovgivningen. I tillegg skal tilsynet gi råd når politiet vurderer om det skal iverksettes etterforskning ved melding om unaturlig dødsfall.
Det kan stilles spørsmål ved i hvilken grad sanksjoner bør benyttes mot virksomheter og helsepersonell. Redsel for sanksjoner kan føre til at helsepersonell vegrer seg for å utsette pasienter for prosedyrer med høy risiko, selv om gevinsten ved en vellykket prosedyre er antatt å være høy. Sverige har for eksempel nylig fått et regelverk som i større grad bygger på et systemperspektiv, ved at virksomhetens ansvar tydeliggjøres og utvides. Samtidig er administrative reaksjoner mot enkelt helsepersonell nedtonet.
Befolkningen er gjennomgående tilfredse med helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor viktig at den allmenne tillit ikke svekkes med hensyn til hvordan helse- og omsorgstjenesten og tilsynsmyndighetene håndterer mistanke om lovbrudd og alvorlige hendelser. Dette gjelder spørsmål om hva som fremmer tjenestens læring av uønskede hendelser for å forebygge liknende hendelser, men også problemstillinger som berører tilsyn og straff, helsepersonells rettsikkerhet som arbeidstakere og hvordan pasienter og pårørende blir ivaretatt. Fra enkelte hold er det også reist spørsmål om det bør etableres en egen uavhengig kommisjon for helse- og omsorgstjenesten utover dagens tilsynsmyndighet og som kan gå dypere inn i å kartlegge årsakene til alvorlige hendelser.
Det overordnede målet er å sørge for best mulig pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Etter departementets vurdering er det nødvendig å sikre at:
  • Flest mulig av de alvorlige og uønskede hendelsene blir kjent og håndtert. I dag er det for eksempel lite kunnskap om alvorlige hendelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

  • Årsakene til hendelsene klarlegges i en slik grad at det gir grunnlag for læring, sikre kvalitet, forebygge nye hendelser og at involvertes behov for informasjon imøtekommes.

  • Pasienter, brukere og pårørende involveres aktivt, og deres kunnskap brukes for å sikre læring.

  • Hensynet til læring og reaksjoner mot virksomhet og involvert personell skal balanseres på en god måte sett hen til målet om trygge og sikre tjenester.

  • De ulike tiltakene skjer gjennom prosesser som ivaretar pasienter, brukere, pårørende, helsepersonell og virksomheter på en god måte.

På denne bakgrunn er det behov for å vurdere om dagens virkemidler for å håndtere alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd er hensiktsmessige. Dypere sett rører dette også ved spørsmål som omhandler rettsgarantiprinsipper, etikk og kultur.»
«III. Mandat for offentlig utvalg
Utvalget skal foreta en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd som kan få konsekvenser for pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.
  • 1. Utvalget skal redegjøre for faglige og rettslige sider av hvordan samfunnet i dag følger opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd som kan få konsekvenser for pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Videre skal det redegjøres for organisering, ansvarsområder, virkemidler og praksis ved håndtering av slike hendelser.

  • 2. På bakgrunn av utvalgets utredning av overnevnte, skal det foreslås eventuelle endringer i regelverk, organisering og praksis som kan bidra til å fremme pasient- og brukersikkerhet i tjenesten og ivareta interesser og rettsikkerheten til pasienter, brukere, pårørende, virksomheter og personell.

Følgende forhold skal særlig gjennomgås:
  • a. Vurdere om de gjeldende rettslige virkemidlene for å følge opp og håndtere alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten egner seg for å ivareta pasient- og brukersikkerhet, rettssikkerhet og tilliten til helse- og omsorgstjenesten. Tilsvarende skal det foretas en vurdering med hensyn til pårørende, herunder når pårørende er barn eller person med utviklingshemming.

  • b. Vurdere vektleggingen og balansen mellom hensynene til pasienters, brukeres og pårørendes interesser i et pasient- og brukersikkerhets- og tillitsperspektiv og helse- og omsorgspersonells behov for integritet og rettssikkerhetsgarantier for sin yrkesutøvelse.

  • c. Vurdere om balansen mellom tiltak som skal fremme åpenhet og læring på den ene side og bruk av sanksjoner mot helsepersonell og virksomheter på den annen side er egnet for å ivareta pasient- og brukersikkerheten og tillitten til helse- og omsorgstjenesten.

  • d. Vurdere hvordan kommunikasjon mellom de ulike aktører kan bedres for å styrke pasient- og brukersikkerhet og tillit, herunder kommunikasjon med personer med annet morsmål/annen kulturell bakgrunn.

  • e. Vurdere de ulike sanksjonstypene, herunder hva som er formålet med sanksjoner, individualpreventive og allmennpreventive hensyn, forholdet til straff (herunder foretaksstraff), læring og forholdet mellom individ og system.

  • f. Vurdere om de ulike eksisterende instansenes/aktørenes ansvar, uavhengighet, funksjon og oppgaver ved alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten er hensiktsmessig i et pasientsikkerhets- og tillitsperspektiv.

  • g. Vurdere utvalgte andre lands erfaringer med å følge opp og håndtere alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd.

  • 2. Dersom utvalget kommer til at regelverket bør endres, skal det foreslå konkrete lovendringer. Betydningen/konsekvensene som eventuelle lovendringer kan ha for annet regelverk skal vurderes og beskrives.

  • 3. Dersom utvalget kommer til at det bør foretas endringer i eksisterende organisering og administrative strukturer, skal det foreslå konkrete forslag til endringer.

  • 4. Utvalget skal utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag i samsvar med Utredningsinstruksen kapittel 2. Minst ett av utvalgets forslag skal baseres på uendret ressursbruk.

  • 5. Utvalget skal i løpet av arbeidsperioden avholde minst ett høringsmøte hvor de ulike aktører og brukergrupper er bredt representert.

  • 6. Det bør være et siktemål at utvalget kan komme frem til forslag som kan samle bredest mulig oppslutning.

  • 7. Utvalget skal legge frem en NOU innen to år etter oppnevnelsen i Statsråd. Dersom det oppstår tvil om mandatets innhold og omfang, eller dersom utviklingen i arbeidet skulle tilsi det, kan utvalget ta opp med Helse- og omsorgsdepartementet en presisering og justering av mandatet.»

Regjeringen Solberg besluttet 14. november 2013 å utvide utvalgets mandat:

«1. Bakgrunn
Det vises til mandat 21. juni 2013 som gir utvalget i oppdrag å vurdere hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Bedre pasient- og brukersikkerhet er et sentralt mål for regjeringen. Regjeringsplattformen slår bl.a. fast at det skal etableres en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser. Regjeringen ønsker med dette å presisere og å utvide mandatet til utvalget.
2. Mandat – innhold
Mandatet 21. juni 2013 er relativt generelt og vidt utformet. Punktene nedenfor kan derfor dels anses som presiseringer og dels som utvidelse av det eksisterende mandatet. Regjeringen er særlig opptatt av at følgende utredes nærmere:
2.1. Undersøkelseskommisjon
I gjeldende mandat fremgår det ikke eksplisitt at utvalget skal vurdere om det kan være hensiktsmessig med en uavhengig undersøkelses kommisjon, men problemstillingen fremgår indirekte. Regjeringsplattformen slår som nevnt fast at regjeringen vil etablere en uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser. Det er derfor ønskelig at utvalget i tillegg til å vurdere om en undersøkelseskommisjon er hensiktsmessig, også utreder og foreslår det juridiske og organisatoriske grunnlaget for opprettelse av en slik kommisjon. Utredningen bør også omfatte en beskrivelse av undersøkelseskommisjonens plass med hensyntaken til eksisterende instanser/aktører som for eksempel Statens helsetilsyn, fylkesmennene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, politi, helseforetak, kommuner, helsepersonell, pasienter, brukere og pårørende. Formålet med undersøkelseskommisjonen skal først og fremst være å undersøke alvorlige hendelser og ulykker hvor utredningen antas å ha betydning for forebyggelse av ulykker i helsesektoren. Kommisjonen skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kommisjonen avgjør selv omfanget av de undersøkelser som skal foretas, herunder vurdere undersøkelsens forventede sikkerhetsmessige verdi med hensyn til nødvendige ressurser.
2.2. Politiet og helsefaglig kompetanse
Ved noen hendelser i helse- og omsorgstjenesten skal politiet involveres. Dette gjelder for eksempel ved unaturlig dødsfall. Unaturlig dødsfall kan være alt fra død som inntrer plutselig og uventet, men hvor ingen kan klandres for dette, til død med kjent årsak som selvmord, drap og ulykker, jf. helsepersonelloven § 36 og forskrift 21. desember 2000 nr. 1378 om leges melding til politiet om unaturlig dødsfall. Legen plikter alltid å varsle politiet ved unaturlig dødsfall. På bakgrunn av varselet om unaturlig dødsfall må politiet vurdere om det er grunnlag for å iverksette etterforskning av hendelsen. Politiet har i dag ikke selv helsefaglig kompetanse som kan gi råd om etterforskning er nødvendig. I praksis henvender derfor politiet seg til fylkesmannen for medisinskfaglig råd i slike spørsmål. Det er ønskelig at utvalget vurderer om politiet bør ha egen eller uavhengig helsefaglig kompetanse i saker hvor de etterforsker alvorlige hendelser eller mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.
2.3. Utvidelse av melde- og varslingsplikten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten?
Etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 plikter helseinstitusjoner straks å sende melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om «betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen» og «hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade.» Videre pålegger spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks å varsle Statens helsetilsyn om «alvorlige hendelser». Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Hovedformålet bak bestemmelsene er å bedre pasient- og brukersikkerheten. Bestemmelsene gjelder imidlertid bare for spesialisthelsetjenesten og det finnes ingen tilsvarende bestemmelser for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er ønskelig at utvalget utreder om melde- og varslingsplikten etter henholdsvis spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og § 3-3a også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
3. Justering av tidsplan
I mandat 21. juni 2013 fikk utvalget i oppgave å legge frem en NOU innen to år etter oppnevnelsen. På grunn av det merarbeid de ovennevnte presiseringer av mandatet vil innebære settes ny frist for fremlegging av en NOU til 1. september 2015.»

Etter anmodning fra utvalget høsten 2014, ble fristen forlenget til 1. november 2015. Utvalget overleverte sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet 2. november 2015.

2.3 Nærmere om høringen

Helse- og omsorgsdepartementet sendte NOU 2015: 11 Med åpne kort på høring 11.11.2015 med høringsfrist 01.03.2016.

NOU 2015: 11 ble sendt på høring til følgende instanser:

  • Departementene

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

  • Folkehelseinstitutt

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Helsedirektoratet

  • Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

  • Innovasjon Norge

  • Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard

  • Landets helseforetak

  • Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse)

  • Landets pasient- og brukerombud

  • Landets private sykehus

  • Landets regionale helseforetak

  • Landets universiteter

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet

  • Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

  • Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

  • Norges forskningsråd

  • Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

  • Pasientskadenemda

  • Personvernnemda

  • Politidirektoratet

  • Regionsentrene for barn og unges psykisk helse

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Senter for medisinsk etikk, SME

  • Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

  • Statens Helsepersonellnemnd

  • Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Landets fylkeskommuner

  • Fylkesrådet for funksjonshemmede

  • Landets kommuner

  • Helse- og sosialombudet i Oslo

  • PRO-Sentret

  • Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem

  • Blå Kors Norge

  • Borgestadklinikken

  • Fagrådet innen Rusfeltet i Norge

  • Forbundet mot rusgift

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • JURK

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa

  • Kreftforeningen

  • Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke

  • Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

  • Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

  • LAR Nett Norge

  • Mental Helse Norge

  • NA, Anonyme Narkomane

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Nettverket for private helsevirksomheter

  • Norsk Cøliakiforening

  • Norsk Epilepsiforbund

  • Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)

  • Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus

  • PRO-LAR – Nasjonalt forbund for folk i LAR

  • Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

  • Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO)

  • Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)

  • Rådet for psykisk helse

  • SINTEF Helse

  • Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

  • Veiledningssenteret for pårørende til stoffmisbrukere og innsatte

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • DELTA

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Den Norske Legeforening

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen FO

  • Finans Norge

  • Helsetjenestens Lederforbund

  • KS- kommunesektorens organisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Norsk Fysioterapeutforbund

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • PARAT

  • PARAT Helse

  • Pensjonistforbundet

  • Unio

  • Virke

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

  • Yngre legers forening

Følgende høringsinstanser har hatt kommentarer i høringen:

  • Arbeids- og sosialdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Akershus Universitetssykehus

  • Akershus universitetssykehus, Brukerutvalget

  • Arbeidstilsynet

  • Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

  • Finnmarkssykehuset HF

  • Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

  • Fylkesmannen i Buskerud

  • Fylkesmannen i Hordaland

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Fylkesmannen i Telemark

  • Fylkesmannen i Vestfold

  • Fylkesmannen i Østfold

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Nord-Trøndelag HF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Helsedirektoratet

  • Kripos

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

  • Oslo politidistrikt

  • Oslo universitetssykehus HF

  • Oslo universitetssykehus HF, Brukerutvalget

  • Politidirektoratet

  • Riksadvokaten

  • St. Olavs Hospital HF

  • Statens helsepersonellnemnd

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Sykehus i Vestfold HF

  • Sørlandet sykehus HF

  • Universitetet i Stavanger, Institutt for Helsefag

  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF

  • Asker kommune

  • Bergen kommune

  • Drammen kommune

  • Fredrikstad kommune

  • Hå kommune

  • Kristiansand kommune

  • Oslo kommune, byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

  • Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus

  • Stavanger kommune

  • Tromsø Kommune, Byrådsavdelingen for Helse og omsorg

  • Trondheim kommune

  • Ål, Flå, Nes, Gol, Hol og Hemsedal kommune

  • Etterlatte etter selvmord i psykisk helsevern

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Kreftforeningen

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI)

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

  • Norsk Pasientforening

  • Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus

  • Advokatforeningen

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjon (FO)

  • KS- kommunesektorens organisasjon

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Optikerforbund

  • Norsk psykologforening

  • Pensjonistforbundet

Departementet har også mottatt noen innspill fra enkeltpersoner og en underskriftskampanje med krav om bedre ivaretakelse av rettssikkerheten til den enkelte som rammes av alvorlige hendelser og ved mistanke til lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.

Forslag til en ny nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet, med nødvendige lov- og forskriftsendringer, ble sendt på høring 21. september 2016 med høringsfrist 19. desember s.å. til følgende høringsinstanser:

  • ADHD Norge

  • Akademikerne

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem

  • Autismeforeningen i Norge

  • Actis

  • Barneombudet

  • Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet

  • Bedriftsforbundet

  • Bipolarforeningen

  • Datatilsynet

  • Delta

  • De fylkeskommunale eldrerådene

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Departementene

  • De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

  • Direktoratet for e-helse

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen FO

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Frelsesarmeen

  • Helsedirektoratet

  • Helse- og sosialombudet i Oslo

  • Helsetjenestens Lederforbund

  • Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Hvite Ørn – interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse

  • Innovasjon Norge

  • Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi

  • JURK

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa

  • Kirkens bymisjon

  • Kreftforeningen

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

  • Landets fylkeskommuner

  • Landets fylkesmenn

  • Landets helseforetak

  • Landets høgskoler (m/helsefaglig utdanning)

  • Landets kommuner

  • Landets pasient- og brukerombud

  • Landets private sykehus

  • Landets regionale helseforetak

  • Landets universiteter

  • Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • LAR Nett Norge

  • Likestillings- og diskrimineringsnemnda

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Mental Helse Norge

  • Mental Helse Ungdom

  • MIRA-senteret

  • NAPHA

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

  • Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

  • Nettverket for private helsevirksomheter

  • Norges forskningsråd

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges Tannteknikerforbund

  • Norsk Ergoterapeutforbund

  • Norsk forbund for utviklingshemmede

  • Norsk forening for psykisk helsearbeid

  • Norsk Fysioterapeutforbund

  • Norsk Helse- og velferdsforum

  • Norsk Kiropraktorforening

  • Norsk Lymfødemforening

  • Norsk Manuellterapeutforening

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

  • Norsk psykiatrisk forening

  • Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk sykehus og helsetjenesteforening (NSH)

  • Norsk sykepleierforbund

  • Norsk Tannpleierforening

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Norsk Tourette Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Opus Systemer AS

  • Organisasjonen Voksne for Barn

  • Parat

  • Parat Helse

  • Pensjonistforbund

  • Personvernnemnda

  • Praksiseierforeningen

  • Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening

  • Pårørendealliansen

  • Regjeringsadvokaten

  • Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

  • Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)

  • Riksarkivet

  • Riksrevisjonen

  • ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser)

  • Rådet for psykisk helse

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO

  • Sametinget

  • Senter for medisinsk etikk

  • SINTEF Helse

  • Spiseforstyrrelsesforeningen

  • Skattedirektoratet

  • Spilleavhengige i Norge

  • Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens pensjonskasse

  • Statens seniorråd

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Stiftelsen Fransiskushjelpen

  • Stiftelsen iOmsorg

  • Unio

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utdanningsforbundet

  • Virke (info@virke.no)

  • We Shall Overcome

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Det kom inn 37 høringssvar, 17 av disse var uten merknader. Høringsinstanser med merknader er:

  • Kulturdepartementet

  • Helsetilsynet

  • HELFO

  • Riksarkivaren

  • Den rettsmedisinske kommisjon

  • Fylkesmannen i Buskerud

  • Fylkesmannen i Hordaland

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus

  • Fylkesmennenes Fagutvalg for sak/arkiv

  • Sogn og Fjordane fylkeskommune

  • Kommunelegen i Sandøy

  • Oslo kommune

  • Helse Nord-Trøndelag

  • Apotekforeningen

  • Den norske tannlegeforening

  • Norsk arkivråd

  • Norsk pasientskadeerstatning

  • Norsk psykologforening

  • Kreftforeningen

  • KS

Til toppen
Til dokumentets forside